Sjøørreten i Østfold/Oslofjord...Oppsummering • Strandnotundersøkelse fra Flødevigen (1919...

Sjøørreten i Østfold/Oslofjord

Leif R. Karlsen

fiskeforvalter i Østfold

Sjøørret seminarBekkhus, Sarpsborg 23.2.2012

Sjøørretens ulike stadier

Parr Smolt

Gjellfisk

En-sjø vinter

Fler-sjø vinter

Gytefisk(hunn)

Gytefisk (hann)

Vinterstøing

Sjøørretbekker i Østfold

Fordelingen mellom store og små sjøørretbestander

på Skagerrakkysten (N=205)

182

150

200

An

tall

23

0

50

100

Liten Stor

An

tall

< 500 gytefisk

> 500 gytefisk

Mange bekker små !Reierbekken på Jeløy

Saltnesbekken Svalerødbekken

Hva kan virke begrensende på sjøørretbestanden i en bekk

• Vannkvalitet• Gyteområder• Oppvekstområder/skjul• Oppvekstområder/skjul• Sikker vannføring• Vannhastighet• Næringstilbud• Vanntemperatur• Naturlige fiender

Kategorier for sjøørretbekkene i ØstfoldN=56

7 413 42111

Tapt bestandTruet bestandSårbar bestandModerat/lite påvirket bestandUkjent status

De vanligste påvirkningsfaktorene på

sjøørretbestandene i Østfold (N = 37)

5 % 7 %31 %

57 %

31 %Vassdragsregulering

Forsuring

Jordbruksforurensning

Annen forurensning

Trusler mot sjøørreten• Kulverter (rør under veg/jernbane)• Demninger• Bekkelukking• Kanalisering/bekkerensk• Generell forurensing• Generell forurensing• Landbruksforurensing• Fjerning av kantvegetasjon• Jordbruksvanning• Endring i nedbørsfelt• Fysiske inngrep i sjøområder (mudring/dumping)• Ulovlig fiske• Sykdom/parasitter• Uttørking sommerstid

Kloakkutslipp i Slevikbekken

Utslipp av diesel/parafin (Hjelmungbekken)

Kulverter og rør

Andre trusler

SnauhogstErosjon

(Gj. snitt 3900 kg/år)

4375

3883

5064

4695

4000

5000

6000

Elvefangst av sjøørret i Oslofjord/Skagerrak

(Østfold-Vest-Agder)Gjennomsnittsfangst pr. år 3617 kgGjennomsnittsfangst pr. år 3617 kgGjennomsnittsfangst pr. år 3617 kgGjennomsnittsfangst pr. år 3617 kg3883

30653171

3058

2430

2804

0

1000

2000

3000

4000

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

Kg

1224

1452

13691400

1600

Fangst av sjøørret med faststående redskap i Skagerrak/Oslofjord

1045

1224

901 900

800

638595

860

1047

828

923

835 853790

381 358

433466

0

200

400

600

800

1000

1200

Kg

Fangst av sjøørret på faststående redskap i sjøen og på sportsfiskeredskap i elvene i Østfold

607080

01020304050

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

KgKgKgKg SjøElv

Antatt fangst av sjøørret på sportsfiskeredskap i sjøen i Østfold

??Hvis vi antar at antall aktive sportsfiskere er ca.300- 500, og at

hver fisker tar opp gjennomsnittlig 4 kg sjøørret pr år

=ca. 1,2 ca. 1,2 ca. 1,2 ca. 1,2 ---- 2,0 tonn sjøørret pr. år2,0 tonn sjøørret pr. år2,0 tonn sjøørret pr. år2,0 tonn sjøørret pr. år

Antatt fangst av sjøørret pr. år i elv og sjø i Skagerrak/Oslofjord

• Fangst i elv ca. 3,5 tonn/år• Fangst i sjø med faststående redskap 1-5 tonn/år• Fangst i sjø med faststående redskap 1-5 tonn/år• Fangst i sjø ved sportsfiske ca. 3-12 tonn/år• Ulovlig fiske med garn 10-20 tonn/år

• Totalt ca 20-40 tonn sjøørret/år

Sjøørretens bruk av ferskvann

� Gyter ofte i små bekker� gj. snittlig vannføring 0,04 m3/sek. (40 l/sek.)

� Kort gytevandring og opphold i ferskvann under opphold i ferskvann under gytetida

� Småfisken vandrer forholdsvis raskt ut i saltvann (smolt)

Størrelse ved kjønnsmodning for anadrom ørret

Hanner Hunner

Bror Jonsson m. fl. 2001

Sjøørret på 7,0 kg (90 cm), tatt på stang 20.5.2007 Østfold

Strandnotfiske 1919-

Høstundersøkelsen130 stasjoner

Torvefjorden (1) -

Hvaler (15)

God pekepinn på

utviklingen i utviklingen i

sjøørretbestanden

1920 1940 1960 1980 2000

14

16

18

Sjø

tem

pe

ratu

r

Gode tider for sjøørretfiske.

1.0

1.2

Ørr

et p

er

tre

kk

1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010

0.0

0.2

0.4

0.6

0.8

1.0

Ørr

et p

er

tre

kk

Hvor stor er ørreten i strandnotfisket ?

800

1000

1919 – 2010

0 10 20 30 40 50 60

0200

400

600

An

tall fis

k

Lengde, cm

Fødevalg hos sjøørret

Sild/brisling

Børstemark

Strandreke

InsekterIsopoder (tanglus) Amfipoder (tanglopper)

Tangkutling

Variasjon i beiting• Full fart om våren• Pause om sommeren• Full fart om høsten igjen• Full fart om høsten igjen• På det jevne om vinteren

Variasjon i beiting• Stor sjøørret beiter mer pelagisk på større byttedyr

– Sild/brisling– Børstemark på seinvinteren– Ofte i ytre skjærgård– Ofte i ytre skjærgård

• Mindre fisk holder seg mer på grunna– Beiter tangkutling, ulike krepsdyr og insekter

Oppsummering• Strandnotundersøkelse fra Flødevigen (1919 – )

indikerer at det er bra med ørret i sjøen• Oslofjorden/Skagerrak har mange lokale stammer

av sjøørret som ofte bruker svært små bekker til gyting og tidlig vekstav sjøørret som ofte bruker svært små bekker til gyting og tidlig vekst

• Fjordene og skjærgården er et stort spiskammer som sikrer raskt vekst fram mot kjønnsmodning!

• Mangler kunnskap om:– Kilder til dødelighet i sjøen?– Hvor store områder bruker fisken i sjøen?– Sjøfangst, sportsfiske?