Upload
others
View
0
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Sjøørreten i Østfold/Oslofjord
Leif R. Karlsen
fiskeforvalter i Østfold
Sjøørret seminarBekkhus, Sarpsborg 23.2.2012
Sjøørretens ulike stadier
Parr Smolt
Gjellfisk
En-sjø vinter
Fler-sjø vinter
Gytefisk(hunn)
Gytefisk (hann)
Vinterstøing
Sjøørretbekker i Østfold
Fordelingen mellom store og små sjøørretbestander
på Skagerrakkysten (N=205)
182
150
200
An
tall
23
0
50
100
Liten Stor
An
tall
< 500 gytefisk
> 500 gytefisk
Mange bekker små !Reierbekken på Jeløy
Saltnesbekken Svalerødbekken
Hva kan virke begrensende på sjøørretbestanden i en bekk
• Vannkvalitet• Gyteområder• Oppvekstområder/skjul• Oppvekstområder/skjul• Sikker vannføring• Vannhastighet• Næringstilbud• Vanntemperatur• Naturlige fiender
Kategorier for sjøørretbekkene i ØstfoldN=56
7 413 42111
Tapt bestandTruet bestandSårbar bestandModerat/lite påvirket bestandUkjent status
De vanligste påvirkningsfaktorene på
sjøørretbestandene i Østfold (N = 37)
5 % 7 %31 %
57 %
31 %Vassdragsregulering
Forsuring
Jordbruksforurensning
Annen forurensning
Trusler mot sjøørreten• Kulverter (rør under veg/jernbane)• Demninger• Bekkelukking• Kanalisering/bekkerensk• Generell forurensing• Generell forurensing• Landbruksforurensing• Fjerning av kantvegetasjon• Jordbruksvanning• Endring i nedbørsfelt• Fysiske inngrep i sjøområder (mudring/dumping)• Ulovlig fiske• Sykdom/parasitter• Uttørking sommerstid
Kloakkutslipp i Slevikbekken
Utslipp av diesel/parafin (Hjelmungbekken)
Kulverter og rør
Andre trusler
SnauhogstErosjon
(Gj. snitt 3900 kg/år)
4375
3883
5064
4695
4000
5000
6000
Elvefangst av sjøørret i Oslofjord/Skagerrak
(Østfold-Vest-Agder)Gjennomsnittsfangst pr. år 3617 kgGjennomsnittsfangst pr. år 3617 kgGjennomsnittsfangst pr. år 3617 kgGjennomsnittsfangst pr. år 3617 kg3883
30653171
3058
2430
2804
0
1000
2000
3000
4000
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Kg
1224
1452
13691400
1600
Fangst av sjøørret med faststående redskap i Skagerrak/Oslofjord
1045
1224
901 900
800
638595
860
1047
828
923
835 853790
381 358
433466
0
200
400
600
800
1000
1200
Kg
Fangst av sjøørret på faststående redskap i sjøen og på sportsfiskeredskap i elvene i Østfold
607080
01020304050
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
KgKgKgKg SjøElv
Antatt fangst av sjøørret på sportsfiskeredskap i sjøen i Østfold
??Hvis vi antar at antall aktive sportsfiskere er ca.300- 500, og at
hver fisker tar opp gjennomsnittlig 4 kg sjøørret pr år
=ca. 1,2 ca. 1,2 ca. 1,2 ca. 1,2 ---- 2,0 tonn sjøørret pr. år2,0 tonn sjøørret pr. år2,0 tonn sjøørret pr. år2,0 tonn sjøørret pr. år
Antatt fangst av sjøørret pr. år i elv og sjø i Skagerrak/Oslofjord
• Fangst i elv ca. 3,5 tonn/år• Fangst i sjø med faststående redskap 1-5 tonn/år• Fangst i sjø med faststående redskap 1-5 tonn/år• Fangst i sjø ved sportsfiske ca. 3-12 tonn/år• Ulovlig fiske med garn 10-20 tonn/år
• Totalt ca 20-40 tonn sjøørret/år
Sjøørretens bruk av ferskvann
� Gyter ofte i små bekker� gj. snittlig vannføring 0,04 m3/sek. (40 l/sek.)
� Kort gytevandring og opphold i ferskvann under opphold i ferskvann under gytetida
� Småfisken vandrer forholdsvis raskt ut i saltvann (smolt)
Størrelse ved kjønnsmodning for anadrom ørret
Hanner Hunner
Bror Jonsson m. fl. 2001
Sjøørret på 7,0 kg (90 cm), tatt på stang 20.5.2007 Østfold
Strandnotfiske 1919-
Høstundersøkelsen130 stasjoner
Torvefjorden (1) -
Hvaler (15)
God pekepinn på
utviklingen i utviklingen i
sjøørretbestanden
1920 1940 1960 1980 2000
14
16
18
Sjø
tem
pe
ratu
r
Gode tider for sjøørretfiske.
1.0
1.2
Ørr
et p
er
tre
kk
1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010
0.0
0.2
0.4
0.6
0.8
1.0
Ørr
et p
er
tre
kk
Hvor stor er ørreten i strandnotfisket ?
800
1000
1919 – 2010
0 10 20 30 40 50 60
0200
400
600
An
tall fis
k
Lengde, cm
Fødevalg hos sjøørret
Sild/brisling
Børstemark
Strandreke
InsekterIsopoder (tanglus) Amfipoder (tanglopper)
Tangkutling
Variasjon i beiting• Full fart om våren• Pause om sommeren• Full fart om høsten igjen• Full fart om høsten igjen• På det jevne om vinteren
Variasjon i beiting• Stor sjøørret beiter mer pelagisk på større byttedyr
– Sild/brisling– Børstemark på seinvinteren– Ofte i ytre skjærgård– Ofte i ytre skjærgård
• Mindre fisk holder seg mer på grunna– Beiter tangkutling, ulike krepsdyr og insekter
Oppsummering• Strandnotundersøkelse fra Flødevigen (1919 – )
indikerer at det er bra med ørret i sjøen• Oslofjorden/Skagerrak har mange lokale stammer
av sjøørret som ofte bruker svært små bekker til gyting og tidlig vekstav sjøørret som ofte bruker svært små bekker til gyting og tidlig vekst
• Fjordene og skjærgården er et stort spiskammer som sikrer raskt vekst fram mot kjønnsmodning!
• Mangler kunnskap om:– Kilder til dødelighet i sjøen?– Hvor store områder bruker fisken i sjøen?– Sjøfangst, sportsfiske?