Sibirsk Yupik: angya-ghlla-ng-yug-tuq båt-AUGMENT-SKAFFE-DESIDERATIV-3SG

Sibirsk Yupik:

angya-ghlla-ng-yug-tuqbåt-AUGMENT-SKAFFE-DESIDERATIV-3SG’Han ønsker å skaffe seg en stor båt’

N- -ä- -ï- -kì- -´m- -lyì- -ï- -à

Fokus Kongr.:

Subj. 1

Presens Kongr.:

Obj. 7

Benef. 1 Verbrot:

'Spise'

Applika-tiv

Modus:

Indikativ

Kivunjo (bantu):

Näïkì´mlyìïà’Han spiser den for henne’

Vietnamesisk:

Tôi mua hai con chó’Jeg kjøper/kjøpte to hunder’

Uakseptable setninger?

Jorden har to måner

Uakseptable setninger?

Jorden har to månerBilen kolliderte i to timer

Uakseptable setninger?

Jorden har to månerBilen kolliderte i to timerSteinen sovnet

Uakseptable setninger?

Jorden har to månerBilen kolliderte i to timerSteinen sovnetFargeløse grønne ideer sover rasende

Uakseptable setninger?

Jorden har to månerBilen kolliderte i to timerSteinen sovnetFargeløse grønne ideer sover rasendePer la boken

Uakseptable setninger?

Jorden har to månerBilen kolliderte i to timerSteinen sovnetFargeløse grønne ideer sover rasendePer la bokenHan oppdaget

Uakseptable setninger?

Jorden har to månerBilen kolliderte i to timerSteinen sovnetFargeløse grønne ideer sover rasendePer la bokenHan oppdagetPer var enig om å reise

Uakseptable setninger?

Jorden har to månerBilen kolliderte i to timerSteinen sovnetFargeløse grønne ideer sover rasendePer la bokenHan oppdagetPer var enig om å reiseKari ikke har spist middag ennå

Uakseptable setninger?

Jorden har to månerBilen kolliderte i to timerSteinen sovnetFargeløse grønne ideer sover rasendePer la bokenHan oppdagetPer var enig om å reiseKari ikke har spist middag ennåBilen ble stjålne i går

Uakseptable setninger?

Jorden har to månerBilen kolliderte i to timerSteinen sovnetFargeløse grønne ideer sover rasendePer la bokenHan oppdagetPer var enig om å reiseKari ikke har spist middag ennåBilen ble stjålne i gårIdeer rasende fargeløse sover grønne

Syntaktisk flertydighet

Professoren viste studentene sine eksempler

Hvor mange syntaktisk ulike tolkninger har denne setningen?

Syntaktisk flertydighet

Professoren viste studentene sine eksempler

Hvor mange syntaktisk ulike tolkninger har denne setningen?

1

Syntaktisk flertydighet

Professoren viste studentene sine eksempler

Hvor mange syntaktisk ulike tolkninger har denne setningen?

2

Syntaktisk flertydighet

Professoren viste studentene sine eksempler

Hvor mange syntaktisk ulike tolkninger har denne setningen?

3

Syntaktisk flertydighet

Professoren viste studentene sine eksempler

Hvor mange syntaktisk ulike tolkninger har denne setningen?

4

Syntaktisk flertydighet

Professoren viste studentene sine eksempler

Hvor mange syntaktisk ulike tolkninger har denne setningen?

5

Syntaktisk flertydighet

Professoren viste studentene sine eksempler

Hvor mange syntaktisk ulike tolkninger har denne setningen?

6

Syntaktisk flertydighet

Professoren viste studentene sine eksempler

Hvor mange syntaktisk ulike tolkninger har denne setningen?

7

Syntaktisk flertydighet

Professoren viste studentene sine eksempler

Hvor mange syntaktisk ulike tolkninger har denne setningen?

8

Kari kommer inn i stuen kl. 17 og finner Jens.

Kari: Hei. Har du sett Per?Jens: Ja, han reparerer sykkelen sin i garasjen.

Kari kommer inn i stuen kl. 17 og finner Jens.

Kari: Hei. Har du sett Per?Jens: Ja, han reparerer sykkelen sin i garasjen.

Situasjonen beskrevet av Jens

Kari kommer inn i stuen kl. 17 og finner Jens.

Kari: Hei. Har du sett Per?Jens: Ja, han reparerer sykkelen sin i garasjen.

Situasjonen inndelt i sine bestanddeler

reparering

handler gjenstand sted tidredskap

Kari kommer inn i stuen kl. 17 og finner Jens.

Kari: Hei. Har du sett Per?Jens: Ja, han reparerer sykkelen sin i garasjen.

Situasjonstypen som beskrives av den setningen Jens ytret

reparering

handler gjenstand sted tid

?

Informasjonen i verb

(sag sag sag)... reparerer ...(dunk dunk)

Informasjonen i verb

(sag sag sag)... reparerer ...(dunk dunk)

reparering

Informasjonen i verb

(sag sag sag)... reparerer ...(dunk dunk)

reparering

handler gjenstand

Per liker Lise

Per liker Lise

gjenstand

liking

opplever

Per liker Lise

gjenstand

liking

opplever

Per eier en sykkel

Per liker Lise

gjenstand

liking

opplever

Per eier en sykkel

gjenstand

eiing

interessent

Per liker Lise

gjenstand

liking

opplever

Per eier en sykkel

gjenstand

eiing

interessent

Onkelen til Per gavham sykkelen til jul i fjor

Per liker Lise

gjenstand

liking

opplever

Per eier en sykkel

gjenstand

eiing

interessent

Onkelen til Per gavham sykkelen til jul i fjor

handler gjenstand

giing

interessent

Sykkelen falt

Sykkelen faltfalling

gjenstand

Sykkelen falt

Per skrek

falling

gjenstand

Sykkelen falt

Per skrek

falling

gjenstand

skriking

handler

Sykkelen falt

Per skrek

Det hagler

falling

gjenstand

skriking

handler

Sykkelen falt

Per skrek

Det hagler

falling

gjenstand

skriking

handler

hagling

Notasjon

reparere <handler, gjenstand>like <opplever, gjenstand>eie <interessent, gjenstand>gi <handler, gjenstand, interessent>falle <gjenstand>skrike <handler>hagle <>

Setningsledd og deltagere:Et situasjonspuslespill

Setningsledd og deltagere:Et situasjonspuslespill

Gutten reparerer sykkelen med en ståltråd i garasjen

Setningsledd og deltagere:Et situasjonspuslespill

Gutten reparerer sykkelen med en ståltråd i garasjen

reparering

handler gjenstand

"reparerer"

Setningsledd og deltagere:Et situasjonspuslespill

Gutten reparerer sykkelen med en ståltråd i garasjen

reparering

handler gjenstand

"reparerer"

"gutten"

Setningsledd og deltagere:Et situasjonspuslespill

Gutten reparerer sykkelen med en ståltråd i garasjen

reparering

handler gjenstand

"reparerer"

"gutten" "sykkelen"

Setningsledd og deltagere:Et situasjonspuslespill

Gutten reparerer sykkelen med en ståltråd i garasjen

reparering

handler gjenstand redskap

"reparerer"

"gutten" "sykkelen" "med en ståltråd"

Setningsledd og deltagere:Et situasjonspuslespill

Gutten reparerer sykkelen med en ståltråd i garasjen

reparering

handler gjenstand stedredskap

"reparerer"

"gutten" "sykkelen" "med en ståltråd" "i garasjen"

setning

SUBJEKT PRED OBJEKT ADVERBIAL ADVERBIAL

"gutten" "reparerer" "sykkelen" "med en ståltråd" "i garasjen"

Setningsdelene og deres funksjoner

setning

SUBJEKT PRED OBJEKT ADVERBIAL ADVERBIAL

"gutten" "reparerer" "sykkelen" "med en ståltråd" "i garasjen"

Setningsdelene og deres funksjoner

setning

SUBJEKTPRED OBJEKT ADVERBIAL ADVERBIAL

"gutten""reparerer" "sykkelen" "med en ståltråd" "i garasjen"

Rekkefølgen er uvesentlig i denne representasjonendenne er f.eks. ekvivalent:

Hvordan vet vi hva som fyller rollene i situasjonen?

Hvordan vet vi hva som fyller rollene i situasjonen?

De syntaktiske funksjonene knytter forbindelsenmellom situasjonsroller og deler av setningen:

Hvordan vet vi hva som fyller rollene i situasjonen?

De syntaktiske funksjonene knytter forbindelsenmellom situasjonsroller og deler av setningen:

•Vi vet at reparering er aktiviteten fordi vi vet at "reparerer" er PREDIKAT;

Hvordan vet vi hva som fyller rollene i situasjonen?

De syntaktiske funksjonene knytter forbindelsenmellom situasjonsroller og deler av setningen:

•Vi vet at reparering er aktiviteten fordi vi vet at "reparerer" er PREDIKAT;

•vi vet at en gutt er handleren fordi vi vet at "gutten" er SUBJEKT;

Hvordan vet vi hva som fyller rollene i situasjonen?

De syntaktiske funksjonene knytter forbindelsenmellom situasjonsroller og deler av setningen:

•Vi vet at reparering er aktiviteten fordi vi vet at "reparerer" er PREDIKAT;

•vi vet at en gutt er handleren fordi vi vet at "gutten" er SUBJEKT;

•vi vet at en sykkel er gjenstanden fordi vi vet at "sykkelen" er OBJEKT;

Hvordan vet vi hva som fyller rollene i situasjonen?

De syntaktiske funksjonene knytter forbindelsenmellom situasjonsroller og deler av setningen:

•Vi vet at reparering er aktiviteten fordi vi vet at "reparerer" er PREDIKAT;

•vi vet at en gutt er handleren fordi vi vet at "gutten" er SUBJEKT;

•vi vet at en sykkel er gjenstanden fordi vi vet at "sykkelen" er OBJEKT;

•vi vet at en ståltråd er redskapet fordi vi vet at "med en ståltråd" er et ADVERBIAL av en viss type;

Hvordan vet vi hva som fyller rollene i situasjonen?

De syntaktiske funksjonene knytter forbindelsenmellom situasjonsroller og deler av setningen:

•Vi vet at reparering er aktiviteten fordi vi vet at "reparerer" er PREDIKAT;

•vi vet at en gutt er handleren fordi vi vet at "gutten" er SUBJEKT;

•vi vet at en sykkel er gjenstanden fordi vi vet at "sykkelen" er OBJEKT;

•vi vet at en ståltråd er redskapet fordi vi vet at "med en ståltråd" er et ADVERBIAL av en viss type;

•vi vet at en garasje er stedet fordi vi vet at "i garasjen" er et ADVERBIAL av en viss annen type.

Hvordan vet vi hvordan vi skal identifiserede syntaktiske funksjonene?

Hvordan vet vi hvordan vi skal identifiserede syntaktiske funksjonene?

To spørsmål må besvares:

Hvordan vet vi hvordan vi skal identifiserede syntaktiske funksjonene?

To spørsmål må besvares:

(1) Hva er et subjekt, et objekt og et adverbial?

Hvordan vet vi hvordan vi skal identifiserede syntaktiske funksjonene?

To spørsmål må besvares:

(1) Hva er et subjekt, et objekt og et adverbial?(2) Hvordan vet vi hva som er subjekt, objekt og adverbial i

en setning?

Spørsmål (1) må besvares universelt.Spørsmål (2) må besvares for hvert enkelt språk.

(a) Per reparerer sykkelen i garasjen

Hvordan vet vi hvordan vi skal identifiserede syntaktiske funksjonene?

To spørsmål må besvares:

(1) Hva er et subjekt, et objekt og et adverbial?(2) Hvordan vet vi hva som er subjekt, objekt og adverbial i

en setning?

(a) Per reparerer sykkelen i garasjenSUBJ D.OBJ ADV

(a) Per reparerer sykkelen i garasjenSUBJ D.OBJ ADV

(b) Sykkelen har Per reparert med en ståltråd

(a) Per reparerer sykkelen i garasjenSUBJ D.OBJ ADV

(b) Sykkelen har Per reparert med en ståltrådD.OBJ SUBJ ADV

(a) Per reparerer sykkelen i garasjenSUBJ D.OBJ ADV

(b) Sykkelen har Per reparert med en ståltrådD.OBJ SUBJ ADV

(c) Per liker musikk

(a) Per reparerer sykkelen i garasjenSUBJ D.OBJ ADV

(b) Sykkelen har Per reparert med en ståltrådD.OBJ SUBJ ADV

(c) Per liker musikkSUBJ D.OBJ

(a) Per reparerer sykkelen i garasjenSUBJ D.OBJ ADV

(b) Sykkelen har Per reparert med en ståltrådD.OBJ SUBJ ADV

(c) Per liker musikkSUBJ D.OBJ

(d) Musikk behager Per

(a) Per reparerer sykkelen i garasjenSUBJ D.OBJ ADV

(b) Sykkelen har Per reparert med en ståltrådD.OBJ SUBJ ADV

(c) Per liker musikkSUBJ D.OBJ

(d) Musikk behager PerSUBJ D.OBJ

(a) Per reparerer sykkelen i garasjenSUBJ D.OBJ ADV

(b) Sykkelen har Per reparert med en ståltrådD.OBJ SUBJ ADV

(c) Per liker musikkSUBJ D.OBJ

(d) Musikk behager PerSUBJ D.OBJ

(e) Teodor gav Per en sykkel i 1989

(a) Per reparerer sykkelen i garasjenSUBJ D.OBJ ADV

(b) Sykkelen har Per reparert med en ståltrådD.OBJ SUBJ ADV

(c) Per liker musikkSUBJ D.OBJ

(d) Musikk behager PerSUBJ D.OBJ

(e) Teodor gav Per en sykkel i 1989SUBJ I.OBJ D.OBJ ADV

(a) Per reparerer sykkelen i garasjenSUBJ D.OBJ ADV

(b) Sykkelen har Per reparert med en ståltrådD.OBJ SUBJ ADV

(c) Per liker musikkSUBJ D.OBJ

(d) Musikk behager PerSUBJ D.OBJ

(e) Teodor gav Per en sykkel i 1989SUBJ I.OBJ D.OBJ ADV

(f) Per smiler

(a) Per reparerer sykkelen i garasjenSUBJ D.OBJ ADV

(b) Sykkelen har Per reparert med en ståltrådD.OBJ SUBJ ADV

(c) Per liker musikkSUBJ D.OBJ

(d) Musikk behager PerSUBJ D.OBJ

(e) Teodor gav Per en sykkel i 1989SUBJ I.OBJ D.OBJ ADV

(f) Per smilerSUBJ

(a) Per reparerer sykkelen i garasjenSUBJ D.OBJ ADV

(b) Sykkelen har Per reparert med en ståltrådD.OBJ SUBJ ADV

(c) Per liker musikkSUBJ D.OBJ

(d) Musikk behager PerSUBJ D.OBJ

(e) Teodor gav Per en sykkel i 1989SUBJ I.OBJ D.OBJ ADV

(f) Per smilerSUBJ

(g) Han eier en sykkel

(a) Per reparerer sykkelen i garasjenSUBJ D.OBJ ADV

(b) Sykkelen har Per reparert med en ståltrådD.OBJ SUBJ ADV

(c) Per liker musikkSUBJ D.OBJ

(d) Musikk behager PerSUBJ D.OBJ

(e) Teodor gav Per en sykkel i 1989SUBJ I.OBJ D.OBJ ADV

(f) Per smilerSUBJ

(g) Han eier en sykkelSUBJ D.OBJ

(a) Per reparerer sykkelen i garasjenSUBJ D.OBJ ADV

(b) Sykkelen har Per reparert med en ståltrådD.OBJ SUBJ ADV

(c) Per liker musikkSUBJ D.OBJ

(d) Musikk behager PerSUBJ D.OBJ

(e) Teodor gav Per en sykkel i 1989SUBJ I.OBJ D.OBJ ADV

(f) Per smilerSUBJ

(g) Han eier en sykkelSUBJ D.OBJ

(h) Skrev Lise et brev?

(a) Per reparerer sykkelen i garasjenSUBJ D.OBJ ADV

(b) Sykkelen har Per reparert med en ståltrådD.OBJ SUBJ ADV

(c) Per liker musikkSUBJ D.OBJ

(d) Musikk behager PerSUBJ D.OBJ

(e) Teodor gav Per en sykkel i 1989SUBJ I.OBJ D.OBJ ADV

(f) Per smilerSUBJ

(g) Han eier en sykkelSUBJ D.OBJ

(h) Skrev Lise et brev?SUBJ D.OBJ

(i) Canis mordet serpentemhund.NOM biter slange.AKK

SUBJ D.OBJHunden biter slangen

(i) Canis mordet serpentemhund.NOM biter slange.AKK

SUBJ D.OBJHunden biter slangen

(j) Serpentem mordet canisslange.AKK biter hund.NOM

D.OBJ SUBJHunden biter slangen

(i) Canis mordet serpentemhund.NOM biter slange.AKK

SUBJ D.OBJHunden biter slangen

(j) Serpentem mordet canisslange.AKK biter hund.NOM

D.OBJ SUBJHunden biter slangen

(k) Serpens mordet canemslange.NOM biter hund.AKK

SUBJ D.OBJSlangen biter hunden

(i) Canis mordet serpentemhund.NOM biter slange.AKK

SUBJ D.OBJHunden biter slangen

(j) Serpentem mordet canisslange.AKK biter hund.NOM

D.OBJ SUBJHunden biter slangen

(k) Serpens mordet canemslange.NOM biter hund.AKK

SUBJ D.OBJSlangen biter hunden

(l) Canem mordet serpenshund.AKK biter slange.NOM

D.OBJ SUBJSlangen biter hunden

(m) Paulus dat ossum caniPål.NOM gir bein.AKK hund.DAT

SUBJ D.OBJ I.OBJPål gir hunden et bein

(m) Paulus dat ossum caniPål.NOM gir bein.AKK hund.DAT

SUBJ D.OBJ I.OBJPål gir hunden et bein

(n) Paulus dat cani ossumPål.NOM gir hund.DAT bein.AKK

SUBJ I.OBJ D.OBJ Pål gir hunden et bein

(m) Paulus dat ossum caniPål.NOM gir bein.AKK hund.DAT

SUBJ D.OBJ I.OBJPål gir hunden et bein

(n) Paulus dat cani ossumPål.NOM gir hund.DAT bein.AKK

SUBJ I.OBJ D.OBJ Pål gir hunden et bein

(g) Paulus clamavit magna vocePål.NOM ropte stor.ABL røst.ABL

SUBJ ADVPål ropte med høy røst

Mer om informasjonen i verb

"reparerer"

Informasjonen i verbformen "reparerer":

Mer om informasjonen i verb

reparering

handler gjenstand

"reparerer"

Informasjonen i verbformen "reparerer":

Mer om informasjonen i verb

reparering

gjenstand

setning

PRED

"reparerer"

Informasjonen i verbformen "reparerer":

handler

Mer om informasjonen i verb

reparering

gjenstand

setning

SUBJEKT PRED OBJEKT

"reparerer"

Informasjonen i verbformen "reparerer":

handler

Mer om informasjonen i verb

reparering

gjenstand

setning

SUBJEKT PRED OBJEKT

"reparerer"

Informasjonen i verbformen "reparerer":

handler

Mer om informasjonen i verb

reparering

gjenstand

setning

SUBJEKT PRED OBJEKT

"reparerer"

Informasjonen i verbformen "reparerer":

handler

Mer om informasjonen i verb

reparering

gjenstand

setning

SUBJEKT PRED OBJEKT

"reparerer"

Informasjonen i verbformen "reparerer":Hva forandrer seg hvis vi erstatter med passivformen "repareres"?

handler

Mer om informasjonen i verb

"repareres"

Informasjonen i verbformen "repareres":

Mer om informasjonen i verb

reparering

gjenstand

"repareres"

Informasjonen i verbformen "repareres":

handler

Mer om informasjonen i verb

reparering

gjenstand

setning

PRED

"repareres"

Informasjonen i verbformen "repareres":

handler

Mer om informasjonen i verb

reparering

gjenstand

setning

SUBJEKT PRED

"repareres"

Informasjonen i verbformen "repareres":

handler

Mer om informasjonen i verb

reparering

gjenstand

setning

SUBJEKT PRED

"repareres"

Informasjonen i verbformen "repareres":

handler

Mer om informasjonen i verb

Informasjonen i verbformene ”liker” og ”behager”:

liking

gjenstand

”liker"

opplever

Mer om informasjonen i verb

Informasjonen i verbformene ”liker” og ”behager”:

liking

gjenstand

”liker"

opplever

Mer om informasjonen i verb

behaging

gjenstand

”behager"

opplever

Informasjonen i verbformene ”liker” og ”behager”:

liking

gjenstand

setning

SUBJEKT PRED OBJEKT

”liker"

opplever

Mer om informasjonen i verb

behaging

gjenstand

”behager"

opplever

Informasjonen i verbformene ”liker” og ”behager”:

liking

gjenstand

setning

SUBJEKT PRED OBJEKT

”liker"

opplever

Mer om informasjonen i verb

behaging

gjenstand

setning

SUBJEKT PRED OBJEKT

”behager"

opplever

Informasjonen i verbformene ”liker” og ”behager”:

liking

gjenstand

setning

SUBJEKT PRED OBJEKT

”liker"

opplever

Mer om informasjonen i verb

behaging

gjenstand

setning

SUBJEKT PRED OBJEKT

”behager"

opplever

Informasjonen i verbformene ”liker” og ”behager”:

liking

gjenstand

setning

SUBJEKT PRED OBJEKT

”liker"

opplever

Mer om informasjonen i verb

behaging

gjenstand

setning

SUBJEKT PRED OBJEKT

”behager"

opplever

Informasjonen i verbformene ”liker” og ”behager”:

liking

gjenstand

setning

SUBJEKT PRED OBJEKT

”liker"

opplever

Mer om informasjonen i verb

behaging

gjenstand

setning

SUBJEKT PRED OBJEKT

”behager"

opplever

Informasjonen i verbformene ”liker” og ”behager”:

liking

gjenstand

setning

SUBJEKT PRED OBJEKT

”liker"

opplever

Mer om informasjonen i verb

behaging

gjenstand

setning

SUBJEKT PRED OBJEKT

”behager"

opplever

Informasjonen i verbformene ”liker” og ”behager”:

Lenkning

En verbform inneholder informasjon om hvordan semantiske argumenterer lenket til syntaktiske funksjoner:

Lenkning

En verbform inneholder informasjon om hvordan semantiske argumenterer lenket til syntaktiske funksjoner:

"reparerer": reparere<handler, gjenstand>

SUBJ OBJ

Lenkning

En verbform inneholder informasjon om hvordan semantiske argumenterer lenket til syntaktiske funksjoner:

"reparerer": reparere<handler, gjenstand>

SUBJ OBJ

"repareres": reparere<handler, gjenstand>

SUBJ

Lenkning

En verbform inneholder informasjon om hvordan semantiske argumenterer lenket til syntaktiske funksjoner:

"reparerer": reparere<handler, gjenstand>

SUBJ OBJ

"repareres": reparere<handler, gjenstand>

SUBJ

”like": like<opplever, gjenstand>

SUBJ OBJ

Lenkning

En verbform inneholder informasjon om hvordan semantiske argumenterer lenket til syntaktiske funksjoner:

"reparerer": reparere<handler, gjenstand>

SUBJ OBJ

"repareres": reparere<handler, gjenstand>

SUBJ

”like": like<opplever, gjenstand>

SUBJ OBJ

”behage": behage<opplever, gjenstand>

OBJ SUBJ

Lenkning

Hvis vi antar et universelt hierarki av semantiske roller, og en konvensjon omat rekkefølgen på argumentene reflekterer hierarkiet, behøver vi ikke åbenevne rollene:

"reparerer": reparere<handler, gjenstand>

SUBJ OBJ

"repareres": reparere<handler, gjenstand>

SUBJ

”like": like<opplever, gjenstand>

SUBJ OBJ

”behage": behage<opplever, gjenstand>

OBJ SUBJ

Lenkning

Hvis vi antar et universelt hierarki av semantiske roller, og en konvensjon omat rekkefølgen på argumentene reflekterer hierarkiet, behøver vi ikke åbenevne rollene:

"reparerer": reparere<SUBJ, OBJ>

"repareres": reparere< , SUBJ>

”like": like< SUBJ, OBJ >

”behage": behage< OBJ, SUBJ >

Vi kan vende representasjonen 90 grader:

setning

SUBJEKTPRED OBJEKT ADVERBIAL ADVERBIAL

"gutten""reparerer" "sykkelen" "med en ståltråd" "i garasjen"

Alternativ representasjonsform:

setning

SUBJ

PRED

OBJ

ADVERBIAL

ADVERBIAL

"gutten"

"reparerer"

"sykkelen"

"med en ståltråd"

"i garasjen"

Vi inkluderer argumentstrukturen:

setning

SUBJ

PRED

OBJ

ADVERBIAL

ADVERBIAL

"gutten"

"reparere<SUBJ, OBJ>"

"sykkelen"

"med en ståltråd"

"i garasjen"

Vi innfører et krav om funksjonell unikhet,og tillater mengder som verdier:

setning

SUBJ

PRED

OBJ

ADVERBIAL

"gutten"

"sykkelen"

{"med en ståltråd", "i garasjen"}

"reparere<SUBJ, OBJ>"

Den funksjonelle strukturen kan ogsårepresenteres som en trekkstruktur:

setning

SUBJ

PRED

OBJ

ADVERBIAL

"gutten"

"sykkelen"

{"med en ståltråd", "i garasjen"}

"reparere<SUBJ, OBJ>"

Den funksjonelle strukturen kan ogsårepresenteres som en trekkstruktur:

setning

SUBJ

PRED

OBJ

ADVERBIAL

"gutten"

"sykkelen"

{"med en ståltråd", "i garasjen"}

"reparere<SUBJ, OBJ>"

Attributter

Den funksjonelle strukturen kan ogsårepresenteres som en trekkstruktur:

setning

SUBJ

PRED

OBJ

ADVERBIAL

"gutten"

"sykkelen"

{"med en ståltråd", "i garasjen"}

"reparere<SUBJ, OBJ>"

Attributter Verdier

Velformethetskrav til funksjonelle strukturer:

SUBJ

PRED

OBJ

ADVERBIAL

"gutten"

"sykkelen"

{"med en ståltråd", "i garasjen"}

"reparere<SUBJ, OBJ>"

Velformethetskrav til funksjonelle strukturer:

SUBJ

PRED

OBJ

ADVERBIAL

"gutten"

"sykkelen"

{"med en ståltråd", "i garasjen"}

"reparere<SUBJ, OBJ>"

1. Kompletthet: En f-struktur må inneholde alle grammatiske relasjonersom nevnes i PREDs subkategoriseringsramme.

SUBJ

PRED

"gutten"

"bruke<SUBJ, OBJ>"

*"Gutten bruker":

Velformethetskrav til funksjonelle strukturer:

SUBJ

PRED

OBJ

ADVERBIAL

"gutten"

"sykkelen"

{"med en ståltråd", "i garasjen"}

"reparere<SUBJ, OBJ>"

1. Kompletthet: En f-struktur må inneholde alle grammatiske relasjonersom nevnes i PREDs subkategoriseringsramme.

2. Koherens: En f-struktur kan ikke inneholde noen subkategoriserbaregrammatiske relasjoner som ikke nevnes i PREDs subkategoriseringsramme.

SUBJ

PRED

"gutten"

"sove<SUBJ>"

*"Gutten sover sykkelen":

OBJ "sykkelen"

Velformethetskrav til funksjonelle strukturer:

SUBJ

PRED

OBJ

ADVERBIAL

"gutten"

"sykkelen"

{"med en ståltråd", "i garasjen"}

"reparere<SUBJ, OBJ>"

1. Kompletthet: En f-struktur må inneholde alle grammatiske relasjonersom nevnes i PREDs subkategoriseringsramme.

2. Koherens: En f-struktur kan ikke inneholde noen subkategoriserbaregrammatiske relasjoner som ikke nevnes i PREDs subkategoriseringsramme.

3. Unikhet: Ingen grammatisk relasjon (eller noe annet attributt) kan opptremer enn én gang i en funksjonell struktur.

SUBJ

PRED

"gutten"

"bruke<SUBJ, OBJ>"

*"Gutten bruker sykkelen bilen":

OBJ "sykkelen"

OBJ "bilen"

KonstituentstrukturForenklet eksempel

S

NPNP V

reparerer

PPNgutten

NP

N

Pmed

luen

grønneNDet Adj

den sykkelenPosssin

PP

NP

N

Pi

garasjen

"Gutten med luen reparerer den grønne sykkelen sin i garasjen"

KonstituentstrukturForenklet eksempel

Argumenter for konstituentstruktur:• Felles permutasjon

S

NPNPV

reparerer

PPNgutten

NP

N

Pmed

luen

grønneNDet Adj

den sykkelenPosssin

PP

NP

N

Pi

garasjen

KonstituentstrukturForenklet eksempel

S

PronPron V

reparererhan den Adv

Argumenter for konstituentstruktur:• Felles permutasjon• Erstattbarhet med pronomen og adverb

der

FrasestrukturreglerS

NPNP V

reparerer

PPNgutten

NP

N

Pmed

luen

grønneNDet Adj

den sykkelenPosssin

PP

NP

N

Pi

garasjen

FrasestrukturreglerS

NPNP V

reparerer

PPNgutten

NP

N

Pmed

luen

grønneNDet Adj

den sykkelenPosssin

PP

NP

N

Pi

garasjen

S --> NP V NP PP

FrasestrukturreglerS

NPNP V

reparerer

PPNgutten

NP

N

Pmed

luen

grønneNDet Adj

den sykkelenPosssin

PP

NP

N

Pi

garasjen

S --> NP V NP PPPP --> P NP

FrasestrukturreglerS

NPNP V

reparerer

PPNgutten

NP

N

Pmed

luen

grønneNDet Adj

den sykkelenPosssin

PP

NP

N

Pi

garasjen

S --> NP V NP PPPP --> P NPNP --> (Det) (Adj) N (Poss) (PP)

FrasestrukturreglerS

NPNP V

reparerer

PPNgutten

NP

N

Pmed

luen

grønneNDet Adj

den sykkelenPosssin

PP

NP

N

Pi

garasjen

S --> NP V NP PPPP --> P NPNP --> (Det) (Adj) N (Poss) (PP)

Ekspandert NP-regelskjema:NP --> NNP --> Det NNP --> Det Adj N...NP --> Adj N PossNP --> Adj N Poss PPNP --> Adj N PP...NP --> N Poss...

Funksjoner annotert i treetS

NPNPV

reparerer

PPNgutten

NP

N

Pmed

luen

grønneNDet Adj

den sykkelenPosssin

PP

NP

N

Pi

garasjen

SUBJ OBJ ADJUNCT

Hvordan vet vi hvilken konstituent som er SUBJ, OBJ osv.?

Hvordan vet vi hvilken konstituent som er SUBJ, OBJ osv.?

Dette varierer mellom språk:

Engelsk:The dog bites the snakeThe snake bites the dog

Hvordan vet vi hvilken konstituent som er SUBJ, OBJ osv.?

Dette varierer mellom språk:

Engelsk:The dog bites the snakeThe snake bites the dog

Latin:Canis mordet serpentemSerpentem mordet canisCanem mordet serpensSerpens mordet canem

Hvordan vet vi hvilken konstituent som er SUBJ, OBJ osv.?

Dette varierer mellom språk:

Engelsk:The dog bites the snakeThe snake bites the dog

Latin:Canis mordet serpentemSerpentem mordet canisCanem mordet serpensSerpens mordet canem

Konfigurasjonelle vs. ikke-konfigurasjonelle språk

Funksjoner annotert i treetS

NPNPV

reparerer

PPNgutten

NP

N

Pmed

luen

grønneNDet Adj

den sykkelenPosssin

PP

NP

N

Pi

garasjen

SUBJ OBJ ADJUNCT

Funksjoner annotert i treetS

NPNPV

reparerer

PPNgutten

NP

N

Pmed

luen

grønneNDet Adj

den sykkelenPosssin

PP

NP

N

Pi

garasjen

( SUBJ)

( OBJ)

( ADJUNCT)

Funksjoner annotert i treetS

NPNPV

reparerer

PPNgutten

NP

N

Pmed

luen

grønneNDet Adj

den sykkelenPosssin

PP

NP

N

Pi

garasjen

( SUBJ)

( OBJ)

( ADJUNCT)

S --> NP V NP PPPP --> P NPNP --> (Det) (Adj) N (Poss) (PP)

Funksjoner annotert i treetS

NPNPV

reparerer

PPNgutten

NP

N

Pmed

luen

grønneNDet Adj

den sykkelenPosssin

PP

NP

N

Pi

garasjen

( SUBJ)

( OBJ)

( ADJUNCT)

S --> NP:V NP:PP:

PP --> P NPNP --> (Det) (Adj) N (Poss) (PP)

( SUBJ)

( OBJ)

( ADJUNCT)

Funksjoner annotert i treetS

NPNPV

reparerer

PPNgutten

NP

N

Pmed

luen

grønneNDet Adj

den sykkelenPosssin

PP

NP

N

Pi

garasjen

( SUBJ)

( OBJ)

( ADJUNCT)

S --> NP:V NP:PP:

PP --> P NPNP --> (Det) (Adj) N (Poss) (PP)

( SUBJ)

( OBJ)

( ADJUNCT)

SUBJ

PRED

OBJ

ADVERBIAL

"gutten med luen"

"den grønne sykkelen sin"

{"i garasjen"}

"reparere<SUBJ, OBJ>"

Funksjoner annotert i treetS

NPNPV

reparerer

PPNgutten

NP

N

Pmed

luen

grønneNDet Adj

den sykkelenPosssin

PP

NP

N

Pi

garasjen

( SUBJ)

( OBJ)

( ADJUNCT)

S --> NP:V NP:PP:

PP --> P NPNP --> (Det) (Adj) N (Poss) (PP)

( SUBJ)

( OBJ)

( ADJUNCT)

SUBJ

PRED

OBJ

ADVERBIAL

"gutten med luen"

"den grønne sykkelen sin"

{"i garasjen"}

"reparere<SUBJ, OBJ>"

Funksjoner annotert i treetS

NPNPV

reparerer

PPNgutten

NP

N

Pmed

luen

grønneNDet Adj

den sykkelenPosssin

PP

NP

N

Pi

garasjen

( SUBJ)

( OBJ)

( ADJUNCT)

S --> NP:V NP:PP:

PP --> P NPNP --> (Det) (Adj) N (Poss) (PP)

( SUBJ)

( OBJ)

( ADJUNCT)

SUBJ

PRED

OBJ

ADVERBIAL

"gutten med luen"

"den grønne sykkelen sin"

{"i garasjen"}

"reparere<SUBJ, OBJ>"

Funksjoner annotert i treetS

NPNPV

reparerer

PPNgutten

NP

N

Pmed

luen

grønneNDet Adj

den sykkelenPosssin

PP

NP

N

Pi

garasjen

( SUBJ)

( OBJ)

( ADJUNCT)

S --> NP:V NP:PP:

PP --> P NPNP --> (Det) (Adj) N (Poss) (PP)

( SUBJ)

( OBJ)

( ADJUNCT)

SUBJ

PRED

OBJ

ADVERBIAL

"gutten med luen"

"den grønne sykkelen sin"

{"i garasjen"}

"reparere<SUBJ, OBJ>"

Funksjoner annotert i treetS

NPNPV

reparerer

PPNgutten

NP

N

Pmed

luen

grønneNDet Adj

den sykkelenPosssin

PP

NP

N

Pi

garasjen

( SUBJ)

( OBJ)

( ADJUNCT)

S --> NP:V NP:PP:

PP --> P NPNP --> (Det) (Adj) N (Poss) (PP)

( SUBJ)

( OBJ)

( ADJUNCT)

SUBJ

PRED

OBJ

ADVERBIAL

"gutten med luen"

"den grønne sykkelen sin"

{"i garasjen"}

"reparere<SUBJ, OBJ>"

Identifikasjon av konstituenter og kategorier

Identifikasjon av konstituenter og kategorier

En konstituent kan ofte erstattes av ett ord med samme funksjon:

Den gamle mannen fra den lille øya kom med fergen

Identifikasjon av konstituenter og kategorier

En konstituent kan ofte erstattes av ett ord med samme funksjon:

Den gamle mannen fra den lille øya kom med fergen

Identifikasjon av konstituenter og kategorier

En konstituent kan ofte erstattes av ett ord med samme funksjon:

Han kom med fergen

Identifikasjon av konstituenter og kategorier

En konstituent kan ofte erstattes av ett ord med samme funksjon:

Han kom med fergen

Dette har sammenheng med at en konstituent gjerne tilsvarerén enkelt semantisk og funksjonell enhet.

Identifikasjon av konstituenter og kategorier

En konstituent kan ofte erstattes av ett ord med samme funksjon:

Han kom med fergen

Dette har sammenheng med at en konstituent gjerne tilsvarerén enkelt semantisk og funksjonell enhet.(Én semantisk rolle, én syntaktisk funksjon)

Identifikasjon av konstituenter og kategorier

En konstituent kan ofte erstattes av ett ord med samme funksjon:

Han kom med fergen

Dette har sammenheng med at en konstituent gjerne tilsvarerén enkelt semantisk og funksjonell enhet.(Én semantisk rolle, én syntaktisk funksjon)

Vi finner unntagelser fra dette, f.eks i latin (Vergil):

Identifikasjon av konstituenter og kategorier

En konstituent kan ofte erstattes av ett ord med samme funksjon:

Han kom med fergen

Dette har sammenheng med at en konstituent gjerne tilsvarerén enkelt semantisk og funksjonell enhet.(Én semantisk rolle, én syntaktisk funksjon)

Vi finner unntagelser fra dette, f.eks i latin (Vergil):

Ultima Cumaei venit iam carminis aetas

Identifikasjon av konstituenter og kategorier

En konstituent kan ofte erstattes av ett ord med samme funksjon:

Han kom med fergen

Dette har sammenheng med at en konstituent gjerne tilsvarerén enkelt semantisk og funksjonell enhet.(Én semantisk rolle, én syntaktisk funksjon)

Vi finner unntagelser fra dette, f.eks i latin (Vergil):

Ultima Cumaei venit iam carminis aetassiste Cumaeus’ kommer nå sangs æra

Identifikasjon av konstituenter og kategorier

En konstituent kan ofte erstattes av ett ord med samme funksjon:

Han kom med fergen

Dette har sammenheng med at en konstituent gjerne tilsvarerén enkelt semantisk og funksjonell enhet.(Én semantisk rolle, én syntaktisk funksjon)

Vi finner unntagelser fra dette, f.eks i latin (Vergil):

Ultima Cumaei venit iam carminis aetassiste Cumaeus’ kommer nå sangs æra‘Nå kommer Cumaeus’ sangs siste æra’

Identifikasjon av konstituenter og kategorier

En konstituent kan ofte erstattes av ett ord med samme funksjon:

Han kom med fergen

Dette har sammenheng med at en konstituent gjerne tilsvarerén enkelt semantisk og funksjonell enhet.(Én semantisk rolle, én syntaktisk funksjon)

Vi finner unntagelser fra dette, f.eks i latin (Vergil):

Ultima Cumaei venit iam carminis aetassiste Cumaeus’ kommer nå sangs æra‘Nå kommer Cumaeus’ sangs siste æra’

Identifikasjon av konstituenter og kategorier

En konstituent kan ofte erstattes av ett ord med samme funksjon:

Han kom med fergen

Dette har sammenheng med at en konstituent gjerne tilsvarerén enkelt semantisk og funksjonell enhet.(Én semantisk rolle, én syntaktisk funksjon)

Vi finner unntagelser fra dette, f.eks i latin (Vergil):

Ultima Cumaei venit iam carminis aetassiste Cumaeus’ kommer nå sangs æra‘Nå kommer Cumaeus’ sangs siste æra’

S

VPNP

NNPposs

NP

N

NPpossCumaeiCumaeus’

carminissangs

ultimasiste

V

Adj

aetasæra

venitkommer

Adviamnå

Mulig analyse: Diskontinuerlige konstituenter

S

VP NP

NNPposs

NP

N

CumaeiCumaeus’

carminissangs

aetasæra

Mulig analyse: Diskontinuerlige konstituenter

Vvenitkommer

Adviamnå

NPpossultimasiste

Adj

S

VP NP

NNPposs

NP

N

CumaeiCumaeus’

carminissangs

aetasæra

Mulig analyse: Diskontinuerlige konstituenter

Vvenitkommer

Adviamnå

NPposs

Vi antar ikke diskontinuerlige konstituenter i LFGs c-strukturer

ultimasiste

Adj

What is the functionaldomain of this node?

What is the functionaldomain of this node?

(VPmain)

What is the functionaldomain of this node?

-1((VPmain))

-1

The -mapping isdefined by equationsannotated to thec-structure nodes.

( SUBJ)

The -mapping isdefined by equationsannotated to thec-structure nodes.

( XCOMP)

( SUBJ)

The -mapping isdefined by equationsannotated to thec-structure nodes.

( XCOMP)

( SUBJ)

( OBJ)The -mapping isdefined by equationsannotated to thec-structure nodes.

( XCOMP)

( SUBJ)

( OBJ)The -mapping isdefined by equationsannotated to thec-structure nodes.

( XCOMP)

( SUBJ)

( OBJ)The -mapping isdefined by equationsannotated to thec-structure nodes.

( XCOMP)

( SUBJ)

( OBJ)The -mapping isdefined by equationsannotated to thec-structure nodes.

( XCOMP)

( SUBJ)

( OBJ)The -mapping isdefined by equationsannotated to thec-structure nodes.

Grammatical Functions

TOP FOC SUBJ OBJ OBJ OBL COMPL ADJUNCT

Grammatical Functions

TOP FOC SUBJ OBJ OBJ OBL COMPL ADJUNCT

a-fns

Grammatical Functions

TOP FOC SUBJ OBJ OBJ OBL COMPL ADJUNCT

non-a-fns non-a-fnsa-fns

Grammatical Functions

TOP FOC SUBJ OBJ OBJ OBL COMPL ADJUNCT

non-a-fns non-a-fnsa-fns

d-fns

Grammatical Functions

TOP FOC SUBJ OBJ OBJ OBL COMPL ADJUNCT

non-a-fns non-a-fnsa-fns

d-fns non-d-fns

Grammatical Functions

TOP FOC SUBJ OBJ OBJ OBL COMPL ADJUNCT

non-a-fns non-a-fnsa-fns

d-fns non-d-fns

XP

X'

X0

YP

ZP

X'-syntax

X0: N, V, A, P, C, I, D

Basic schema:

(Left-to-right order unspecified)

XP

X'

X0

YP

ZP

X'-syntax

X0: N, V, A, P, C, I, D

Basic schema:

(Left-to-right order unspecified)

Specifier

Head Complement

XP

X'

X0

YP

ZP

LP

L'

L0

YP

ZP

X'-syntax

X0: N, V, A, P, C, I, D L0: N, V, A, P

Basic schema: Lexical projections:

XP

X'

X0

YP

ZP

NP

N'

N0

YP

ZP

X'-syntax

X0: N, V, A, P, C, I, D L0: N, V, A, P

Basic schema:

Cæsar's

conquest of Gallia

Lexical projections:

XP

X'

X0

YP

ZP

VP

V'

V0

YP

ZP

X'-syntax

X0: N, V, A, P, C, I, D L0: N, V, A, P

Basic schema:

Cæsar

conquered Gallia

Lexical projections:

XP

X'

X0

YP

ZP

VP

V0 ZP

X'-syntax

X0: N, V, A, P, C, I, D L0: N, V, A, P

Basic schema:

conquered Gallia

Lexical projections:

XP

X'

X0

YP

ZP

AP

A0 ZP

X'-syntax

X0: N, V, A, P, C, I, D L0: N, V, A, P

Basic schema:

afraid of dogs

Lexical projections:

XP

X'

X0

YP

ZP

P'

P0 ZP

X'-syntax

X0: N, V, A, P, C, I, D L0: N, V, A, P

Basic schema:

past the border

Lexical projections:

PP

YP

three miles

XP

X'

X0

YP

ZP

PP

P0 ZP

X'-syntax

X0: N, V, A, P, C, I, D L0: N, V, A, P

Basic schema:

on the table

Lexical projections:

XP

X'

X0

YP

ZP

LP

L'

L0

YP

ZP

FP

F'

F0

YP

ZP

X'-syntax

X0: N, V, A, P, C, I, D L0: N, V, A, P F0: C, I, D

Basic schema: Functional projections:Lexical projections:

XP

X'

X0

YP

ZP

LP

L'

L0

YP

ZP

CP

C0 ZP

X'-syntax

X0: N, V, A, P, C, I, D L0: N, V, A, P F0: C, I, D

Basic schema:

that Mary left

Lexical projections: Functional projections:

XP

X'

X0

YP

ZP

LP

L'

L0

YP

ZP

IP

I'

I0

YP

ZP

X'-syntax

X0: N, V, A, P, C, I, D L0: N, V, A, P F0: C, I, D

Basic schema:

may leave John

Mary

Lexical projections: Functional projections:

XP

X'

X0

YP

ZP

LP

L'

L0

YP

ZP

DP

D0 ZP

X'-syntax

X0: N, V, A, P, C, I, D L0: N, V, A, P F0: C, I, D

Basic schema:

this theory

Lexical projections: Functional projections:

XP

X'

X0

YP

ZP

LP

L'

L0

YP

ZP

FP

F'

F0

YP

ZP

X'-syntax

X0: N, V, A, P, C, I, D L0: N, V, A, P F0: C, I, D

Adjunction:

Lexical projections: Functional projections:XP

WP

XP

X'

X0

YP

ZP

LP

L'

L0

YP

ZP

FP

F'

F0

YP

ZP

X'-syntax

X0: N, V, A, P, C, I, D L0: N, V, A, P F0: C, I, D

Basic schema: Lexical projections: Functional projections:

Lexical integrity:"Morphological complete words are leaves of the c-structure treeand each leaf corresponds to one and only one c-structure node."

XP

X'

X0

YP

ZP

LP

L'

L0

YP

ZP

FP

F'

F0

YP

ZP

X'-syntax

X0: N, V, A, P, C, I, D L0: N, V, A, P F0: C, I, D

Basic schema: Lexical projections: Functional projections:

Economy of Expression:"All syntactic phrase structure nodes are optional and are not usedunless required by independent principles (completeness, coherence,semantic expressivity)."

XP

X'

X0

YP

ZP

FP

F'

F0

YP

ZP

X'-syntax

X0: N, V, A, P, C, I, D L0: N, V, A, P F0: C, I, D

Basic schema: Example of optionality: Functional projections:

Economy of Expression:"All syntactic phrase structure nodes are optional and are not usedunless required by independent principles (completeness, coherence,semantic expressivity)."

VP

V0 NPconquered Gallia

XP

X'

X0

YP

ZP

FP

F'

F0

YP

ZP

X'-syntax

X0: N, V, A, P, C, I, D L0: N, V, A, P F0: C, I, D

Basic schema: Example of optionality: Functional projections:

Economy of Expression:"All syntactic phrase structure nodes are optional and are not usedunless required by independent principles (completeness, coherence,semantic expressivity)."

VP

NPGallia

XP

X'

X0

YP

ZP

FP

F'

F0

YP

ZP

X'-syntax

X0: N, V, A, P, C, I, D L0: N, V, A, P F0: C, I, D

Basic schema: Example of optionality: Functional projections:

Economy of Expression:"All syntactic phrase structure nodes are optional and are not usedunless required by independent principles (completeness, coherence,semantic expressivity)."

VP

NPGallia

XP

XYP

A

CB

Two kinds of 'heads'

c-structure heads(according to X' theory):

f-structure heads:

XP

YPX

A

CB

A

CB

XP

X'

X0

YP

ZP

Norwegian: a V2 language.

Norwegian: a V2 language.

Main declarative clauses:

Deltagerne ville lære syntaksHeldigvis ville deltagerne lære syntaksSyntaks ville deltagerne læreDeltagerne ville ikke lære syntaksDeltagerne lærer ikke syntaks

Norwegian: a V2 language.

Main declarative clauses:

Deltagerne ville lære syntaksHeldigvis ville deltagerne lære syntaksSyntaks ville deltagerne læreDeltagerne ville ikke lære syntaksDeltagerne lærer ikke syntaks

• There is a position before the finite verb (unlike Welsh).

Norwegian: a V2 language.

Main declarative clauses:

Deltagerne ville lære syntaksHeldigvis ville deltagerne lære syntaksSyntaks ville deltagerne læreDeltagerne ville ikke lære syntaksDeltagerne lærer ikke syntaks

• There is a position before the finite verb (unlike Welsh).• There is only one position before the finite verb: No adjunction of adverbs or topics (unlike English).

Norwegian: a V2 language.

Main declarative clauses:

Deltagerne ville lære syntaksHeldigvis ville deltagerne lære syntaksSyntaks ville deltagerne læreDeltagerne ville ikke lære syntaksDeltagerne lærer ikke syntaks

• There is a position before the finite verb (unlike Welsh).• There is only one position before the finite verb: No adjunction of adverbs or topics (unlike English).• There is a subject position after the finite verb (unlike English).

Norwegian: a V2 language.

Main declarative clauses:

Deltagerne ville lære syntaksHeldigvis ville deltagerne lære syntaksSyntaks ville deltagerne læreDeltagerne ville ikke lære syntaksDeltagerne lærer ikke syntaks

• There is a position before the finite verb (unlike Welsh).• There is only one position before the finite verb: No adjunction of adverbs or topics (unlike English).• There is a subject position after the finite verb (unlike English).• The finite verb – main or auxiliary – is always in the leftmost verbal position, before negation (unlike English).

Norwegian: a V2 language.

Main declarative clauses:

Deltagerne ville lære syntaksHeldigvis ville deltagerne lære syntaksSyntaks ville deltagerne læreDeltagerne ville ikke lære syntaksDeltagerne lærer ikke syntaks

• There is a position before the finite verb (unlike Welsh).• There is only one position before the finite verb: No adjunction of adverbs or topics (unlike English).• There is a subject position after the finite verb (unlike English).• The finite verb – main or auxiliary – is always in the leftmost verbal position, before negation (unlike English).

Subordinate clauses:

at deltagerne ikke ville lære syntaksat deltagerne ikke lærer syntaks

Norwegian: a V2 language.

Main declarative clauses:

Deltagerne ville lære syntaksHeldigvis ville deltagerne lære syntaksSyntaks ville deltagerne læreDeltagerne ville ikke lære syntaksDeltagerne lærer ikke syntaks

• There is a position before the finite verb (unlike Welsh).• There is only one position before the finite verb: No adjunction of adverbs or topics (unlike English).• There is a subject position after the finite verb (unlike English).• The finite verb – main or auxiliary – is always in the leftmost verbal position, before negation (unlike English).

Subordinate clauses:

at deltagerne ikke ville lære syntaksat deltagerne ikke lærer syntaks

• Negation and other sentence adverbs occur before the finite verb – main or auxiliary.

Norwegian: a V2 language.

Main declarative clauses:

Deltagerne ville lære syntaksHeldigvis ville deltagerne lære syntaksSyntaks ville deltagerne læreDeltagerne ville ikke lære syntaksDeltagerne lærer ikke syntaks

• There is a position before the finite verb (unlike Welsh).• There is only one position before the finite verb: No adjunction of adverbs or topics (unlike English).• There is a subject position after the finite verb (unlike English).• The finite verb – main or auxiliary – is always in the leftmost verbal position, before negation (unlike English).

Subordinate clauses:

at deltagerne ikke ville lære syntaksat deltagerne ikke lærer syntaks

• Negation and other sentence adverbs occur before the finite verb – main or auxiliary.• The subject can only occur before the finite verb.

Norwegian: a V2 language.

Main declarative clauses:

Deltagerne ville lære syntaksHeldigvis ville deltagerne lære syntaksSyntaks ville deltagerne læreDeltagerne ville ikke lære syntaksDeltagerne lærer ikke syntaks

• There is a position before the finite verb (unlike Welsh).• There is only one position before the finite verb: No adjunction of adverbs or topics (unlike English).• There is a subject position after the finite verb (unlike English).• The finite verb – main or auxiliary – is always in the leftmost verbal position, before negation (unlike English).

Subordinate clauses:

at deltagerne ikke ville lære syntaksat deltagerne ikke lærer syntaks

• Negation and other sentence adverbs occur before the finite verb – main or auxiliary.• The subject can only occur before the finite verb.• Hence the finite verb is always adjacent to its complements: subordinate clauses are not V2.

Norwegian: a V2 language.

Main declarative clauses:

Deltagerne ville lære syntaksHeldigvis ville deltagerne lære syntaksSyntaks ville deltagerne læreDeltagerne ville ikke lære syntaksDeltagerne lærer ikke syntaks

• There is a position before the finite verb (unlike Welsh).• There is only one position before the finite verb: No adjunction of adverbs or topics (unlike English).• There is a subject position after the finite verb (unlike English).• The finite verb – main or auxiliary – is always in the leftmost verbal position, before negation (unlike English).

Subordinate clauses:

at deltagerne ikke ville lære syntaksat deltagerne ikke lærer syntaks

• Negation and other sentence adverbs occur before the finite verb – main or auxiliary.• The subject can only occur before the finite verb.• Hence the finite verb is always adjacent to its complements: subordinate clauses are not V2.

Furthermore:

• Auxiliaries are fully-fledged, complement taking verbs (unlike English modals).

I’

V[fin] S

( SUBJ)

IP

ADV

( ADJUNCT)

dessverre

ville

VP

NP

N

V

NPdeltagerne

lære

syntaks

( OBJ)

ADV

( ADJUNCT)

ikke

VP

( XCOMP)

Example

I’

V[fin] S

( SUBJ)

IP

ADV

( ADJUNCT)

dessverre

ville

VP

NP

N

V

NPdeltagerne

lære

syntaks

( OBJ)

ADV

( ADJUNCT)

ikke

VP

( XCOMP)

• Finite verbs (V[fin]) as head of IP

I’

V[fin] S

( SUBJ)

IP

ADV

( ADJUNCT)

dessverre

ville

VP

NP

N

V

NPdeltagerne

lære

syntaks

( OBJ)

ADV

( ADJUNCT)

ikke

VP

( XCOMP)

• Finite verbs (V[fin]) as head of IP• S, dominating a SUBJ, as complement of IP

I’

V[fin] S

( SUBJ)

IP

ADV

( ADJUNCT)

dessverre

ville

VP

NP

N

V

NPdeltagerne

lære

syntaks

( OBJ)

ADV

( ADJUNCT)

ikke

VP

( XCOMP)

• Finite verbs (V[fin]) as head of IP• S, dominating a SUBJ, as complement of IP• Since the auxiliary is a complement-taking verb, it (extendedly) heads its own VP.

I’

V[fin] S

( SUBJ)

IP

ADV

( ADJUNCT)

dessverre

ville

VP

NP

N

V

NPdeltagerne

lære

syntaks

( OBJ)

ADV

( ADJUNCT)

ikke

VP

( XCOMP)

PRED 'ville<( SUBJ)( XCOMP)>'

SUBJ

ADJUNCT

PRED 'dessverre'

PRED 'ikke'

PRED 'deltager'1

• Finite verbs (V[fin]) as head of IP• S, dominating a SUBJ, as complement of IP• Since the auxiliary is a complement-taking verb, it (extendedly) heads its own VP.

I’

V[fin] S

( SUBJ)

IP

ADV

( ADJUNCT)

dessverre

ville

VP

NP

N

V

NPdeltagerne

lære

syntaks

( OBJ)

ADV

( ADJUNCT)

ikke

VP

( XCOMP)

PRED 'lære<( SUBJ)( OBJ)>'

XCOMP SUBJ

PRED 'ville<( SUBJ)( XCOMP)>'

OBJ

SUBJ

ADJUNCT

PRED 'dessverre'

PRED 'ikke'

PRED 'deltager'

PRED 'syntaks'

1

1

• Finite verbs (V[fin]) as head of IP• S, dominating a SUBJ, as complement of IP• Since the auxiliary is a complement-taking verb, it (extendedly) heads its own VP.• The main verb heads the embedded XCOMP.

I’

V[fin] S

( SUBJ)

IP

ADVdessverre

ville

VP

NP

N

V

NPdeltagerne

lære

syntaks

( OBJ)

ADV

( ADJUNCT)

ikke

VP

( XCOMP)

I’

V[fin] S

( SUBJ)

IP

ville

VP

NP

N

V

NPdeltagerne

lære

syntaks

( OBJ)

ADV

( ADJUNCT)

ikke

VP

( XCOMP)

( ADJUNCT)

I’

V[fin] S

( SUBJ)

IP

ADVdessverre

ville

VP

NP

N

V

NPdeltagerne

lære

syntaks

( OBJ)

ADV

( ADJUNCT)

ikke

VP

( XCOMP)

I’

V[fin] S

( SUBJ)

IP

ville

VP

NP

N

V

NPdeltagerne

lære

syntaks

( OBJ)

ADV

( ADJUNCT)

ikke

VP

( XCOMP)

• SPEC of IP can also host the subject.

( ADJUNCT)

I’

V[fin] S

( SUBJ)

IP

ADVdessverre

ville

VP

NP

N

V

NPdeltagerne

lære

syntaks

( OBJ)

ADV

( ADJUNCT)

ikke

VP

( XCOMP)

I’

V[fin] S

( SUBJ)

IP

ville

VP

NP

N

V

NPdeltagerne

lære

syntaks

( OBJ)

ADV

( ADJUNCT)

ikke

VP

( XCOMP)

• SPEC of IP can also host the subject.• Hence two rules in the same functional domain introduce subjects:

( ADJUNCT)

I’

V[fin] S

( SUBJ)

IP

ADV

( ADJUNCT)

dessverre

ville

VP

NP

N

V

NPdeltagerne

lære

syntaks

( OBJ)

ADV

( ADJUNCT)

ikke

VP

( XCOMP)

I’

V[fin] S

( SUBJ)

IP

ville

VP

NP

N

V

NPdeltagerne

lære

syntaks

( OBJ)

ADV

( ADJUNCT)

ikke

VP

( XCOMP)

• SPEC of IP can also host the subject.• Hence two rules in the same functional domain introduce subjects:

( SUBJ)

( ADJUNCT)...

IP XP I'

S XP ADV* VP'

( SUBJ)

( ADJUNCT)

I’

V[fin] S

( SUBJ)

IP

ADV

( ADJUNCT)

dessverre

ville

VP

NP

N

V

NPdeltagerne

lære

syntaks

( OBJ)

ADV

( ADJUNCT)

ikke

VP

( XCOMP)

I’

V[fin] S

( SUBJ)

IP

ville

VP

NP

N

V

NPdeltagerne

lære

syntaks

( OBJ)

ADV

( ADJUNCT)

ikke

VP

( XCOMP)

• SPEC of IP can also host the subject.• Hence two rules in the same functional domain introduce subjects:• Functional uniqueness prevents the occurrence of subjects in both positions at once.

( SUBJ)

( ADJUNCT)...

IP XP I'

S XP ADV* VP'

( SUBJ)

( ADJUNCT)

I’

V[fin] S

( SUBJ)

IP

ADVdessverre

ville

VP

NP

N

V

NPdeltagerne

lære

syntaks

( OBJ)

ADV

( ADJUNCT)

ikke

VP

( XCOMP)

( ADJUNCT)

Subordinate clausesThe differing constituent order can becaptured based on the same S subtreeas in main clauses.

I’

V[fin] S

( SUBJ)

IP

ADVdessverre

ville

VP

NP

N

V

NPdeltagerne

lære

syntaks

( OBJ)

ADV

( ADJUNCT)

ikke

VP

( XCOMP)

( ADJUNCT)

Subordinate clauses

S

( SUBJ)VPNP

deltagerne

ADV

( ADJUNCT)

ikke

CP

C

( SUBJ)

IP

ADVdessverre

atfordihvis...VP

NP

N

V

NPdeltagerne

lære

syntaks

( OBJ)

ADV

( ADJUNCT)

ikke

VP

( XCOMP)

( ADJUNCT)

Subordinate clauses

S

( SUBJ)VPNP

deltagerne

ADV

( ADJUNCT)

ikke

V[fin] Sville

I’

No IP in subordinate clauses:CP takes S as complement.

CP

C

( SUBJ)

IP

ADVdessverre

atfordihvis...VPNP

deltagerne

ADV

( ADJUNCT)

ikke

( ADJUNCT)

Subordinate clauses

S

( SUBJ)VPNP

deltagerne

ADV

( ADJUNCT)

ikke

V[fin] Sville

I’

No IP in subordinate clauses:CP takes S as complement.Consequence: There is no higherhead for the VP, and this forces theoccurrence of a dominated V head.

NP

N

V

lære

syntaks

( OBJ)

VP

( XCOMP)

CP

C

( SUBJ)

IP

ADVdessverre

atfordihvis...VP

NP

N

V

NPdeltagerne

lære

syntaks

( OBJ)

ADV

( ADJUNCT)

ikke

VP

( XCOMP)

( ADJUNCT)

Subordinate clauses

S

( SUBJ)VPNP

deltagerne

ADV

( ADJUNCT)

ikke

V[fin] Sville

I’

No IP in subordinate clauses:CP takes S as complement.Consequence: There is no higherhead for the VP, and this forces theoccurrence of a dominated V head.

NP

N

V

lære

syntaks

( OBJ)

VP

( XCOMP)V[fin]ville

S in main and subordinate clauses have similar scrambling possibilities:

Main:Dessverre vil [S deltagerne ikke [VP [VP lære syntaks]]]Dessverre vil [S ikke deltagerne [VP [VP lære syntaks]]]

Subordinate:hvis [S deltagerne ikke [VP vil [VP lære syntaks]]]hvis [S ikke deltagerne [VP vil [VP lære syntaks]]]

Main clause word order is also possible in subordinate clauses:

Kari sa at hun var ikke syk

Main clause word order is also possible in subordinate clauses:

Kari sa at hun var ikke syk

Hence CP can alternatively take IP as complement:

CP

C IP

Main clause word order is also possible in subordinate clauses:

Kari sa at hun var ikke syk

Hence CP can alternatively take IP as complement:

However, this is difficult unless the speaker can be taken to endorsethe proposition expressed by the clause:

?? Jeg tviler på at Kari var ikke sykOK Jeg tviler på at Kari ikke var syk

CP

C IP

Main clause word order is also possible in subordinate clauses:

Kari sa at hun var ikke syk

Hence CP can alternatively take IP as complement:

However, this is difficult unless the speaker can be taken to endorsethe proposition expressed by the clause:

?? Jeg tviler på at Kari var ikke sykOK Jeg tviler på at Kari ikke var syk

This emphasizes the semantic import of the IP domain:IP is the modal core of the sentence;this is where the speech act "happens".

CP

C IP

I’

V[fin] S

( SUBJ)

IP

ville

VP

NP

N

V

NPdeltagerne

lære

syntaks

( OBJ)

ADV

( ADJUNCT)

ikke

VP

( XCOMP)

The annotation on [SPEC, IP]should be replaced with something more general.

( SUBJ)

Topicalization

( TOP)( COMPFN* TERMFN)

The annotation on [SPEC, IP]should be replaced with something more general.

( SUBJ)

Topicalization

I’

V[fin] S

IP

ville

VP

NP

N

V

lære

syntaks

( OBJ)

ADV

( ADJUNCT)

ikke

VP

( XCOMP)

NPdeltagerne

COMPFN = {COMP | XCOMP}TERMFN = {SUBJ | OBJ | OBJ| ...}

( TOP)( COMPFN* TERMFN)

The annotation on [SPEC, IP]should be replaced with something more general.

is a regular expressiondefining a set of attribute strings.

( SUBJ)

Topicalization

I’

V[fin] S

IP

ville

VP

NP

N

V

lære

syntaks

( OBJ)

ADV

( ADJUNCT)

ikke

VP

( XCOMP)

NPdeltagerne

COMPFN = {COMP | XCOMP}TERMFN = {SUBJ | OBJ | OBJ| ...}

( COMPFN* TERMFN)

( TOP)( COMPFN* TERMFN)

Topicalization

I’

V[fin] S

IP

ville

VP

NP

N

V

lære

syntaks

( OBJ)

ADV

( ADJUNCT)

ikke

VP

( XCOMP)

NPdeltagerne

COMPFN = {COMP | XCOMP}TERMFN = {SUBJ | OBJ | OBJ| ...}

The annotation on [SPEC, IP]should be replaced with something more general.

is a regular expressiondefining a set of attribute strings.Let us topicalize the object as illustration.

( SUBJ)

( COMPFN* TERMFN)

( TOP)( COMPFN* TERMFN)

Topicalization

I’

V[fin] S

IP

ville

VP

V

lære

ADV

( ADJUNCT)

ikke

VP

( XCOMP)

NPsyntaks

COMPFN = {COMP | XCOMP}TERMFN = {SUBJ | OBJ | OBJ| ...}

( SUBJ)NP

deltagerne

The annotation on [SPEC, IP]should be replaced with something more general.

is a regular expressiondefining a set of attribute strings.Let us topicalize the object as illustration.

( SUBJ)

( COMPFN* TERMFN)

( TOP)( COMPFN* TERMFN)

Topicalization

I’

V[fin] S

IP

ville

VP

V

lære

ADV

( ADJUNCT)

ikke

VP

( XCOMP)

NPsyntaks

COMPFN = {COMP | XCOMP}TERMFN = {SUBJ | OBJ | OBJ| ...}

PRED 'lære<( SUBJ)( OBJ)>'

XCOMP SUBJ

PRED 'ville<( SUBJ)( XCOMP)>'

OBJ

SUBJ

ADJUNCT PRED 'ikke'

PRED 'deltager'

PRED 'syntaks'

1

1

( SUBJ)NP

deltagerne

2

2

TOP

( XCOMP OBJ)The attribute string is covered by the regular expression.

Two kinds of movement in transformational grammar:

Two kinds of movement in transformational grammar:

"A' movement" (long-distance phenomena):

Disse kakene sa Petter [at Kari mente [ - var gode]]

Two kinds of movement in transformational grammar:

"A' movement" (long-distance phenomena):

Disse kakene sa Petter [at Kari mente [ - var gode]]

"A-movement":

Rapporten skrives av sekretæren

XP

VP

V

NP

NP

Configurational analysis of passive

Two kinds of movement in transformational grammar:

"A' movement" (long-distance phenomena):

Disse kakene sa Petter [at Kari mente [ - var gode]]

"A-movement":

Rapporten skrives av sekretæren

XP

VP

V

NP

NP

Configurational analysis of passive Relational analysis of passive

active passiveR < x y > R < x y >

S O (OBL) S

Two kinds of movement in transformational grammar:

"A' movement" (long-distance phenomena):

Disse kakene sa Petter [at Kari mente [ - var gode]]

"A-movement":

Rapporten skrives av sekretæren

XP

NP VP

NP

V

( SUBJ)

( CF)

The seeming movement under passivization in Englishis simply a consequence of the configurational assignmentof GFs in that language:

CF = non-discourse argument functions

In a non-configurational language likeMalayalam there is no seeming movementunder passivization:

S

NPNP V

kutti aanaye aaraadiccuchild.NOM elephant.ACC worship.PAST

PRED 'worship<( SUBJ)( OBJ)>'

SUBJPRED 'child'CASE nom

OBJPRED 'elephant'CASE acc

In a non-configurational language likeMalayalam there is no seeming movementunder passivization:

S

NPNP V

kuttiyaal aana aaraadhikkappettuchild.INSTR elephant.NOM worship.PASS.PAST

S

NPNP V

kutti aanaye aaraadiccuchild.NOM elephant.ACC worship.PAST

PRED 'worship<( SUBJ)( OBJ)>'

SUBJPRED 'child'CASE nom

OBJPRED 'elephant'CASE acc

PRED 'worship<( OBLag)( SUBJ)>'

OBLagPRED 'child'CASE instr

SUBJPRED 'elephant'CASE nom

In a non-configurational language likeMalayalam there is no seeming movementunder passivization:

The classical LFG passive analysis:A lexical redundancy rule

A pattern in the lexicon

writes write < SUBJ OBJ >written write < OBLag/ SUBJ >

eats eat < SUBJ OBJ >eaten eat < OBLag/ SUBJ >

buys buy < SUBJ OBJ >bought buy < OBLag/ SUBJ >

...

Abstracted as a lexical rule:

OBJ � SUBJSUBJ OBLagSUBJ

Pseudo-passive in Norwegian

Pseudo-passive in Norwegian

Active:Han skar kjøtt med knivenhe cut meat with the-knife

Pseudo-passive in Norwegian

Active:Han skar kjøtt med knivenhe cut meat with the-knife

Regular passive:Kjøtt ble skåret med knivenmeat became cut with the-knife

Pseudo-passive in Norwegian

Active:Han skar kjøtt med knivenhe cut meat with the-knife

Regular passive:Kjøtt ble skåret med knivenmeat became cut with the-knife

Passive presentative:Det ble skåret kjøtt med knivenit became cut meat with the-knife

Pseudo-passive in Norwegian

Active:Han skar kjøtt med knivenhe cut meat with the-knife

Regular passive:Kjøtt ble skåret med knivenmeat became cut with the-knife

Passive presentative:Det ble skåret kjøtt med knivenit became cut meat with the-knife

Pseudo-passive:Kniven ble skåret kjøtt medthe-knife became cut meat with

Passive presentative of an intransitive verb:Det ble dansetit became danced

Passive presentative of an intransitive verb:Det ble dansetit became danced

An object has to be indefinite:*Det ble skåret kjøttet med knivenit became cut the-meat with the-knife

Passive presentative of an intransitive verb:Det ble dansetit became danced

An object has to be indefinite:*Det ble skåret kjøttet med knivenit became cut the-meat with the-knife

Topicalized prepositional OBJ is distinct from pseudo-passive:Kniven ble det skåret kjøtt medthe-knife became it cut meat with

Passive presentative of an intransitive verb:Det ble dansetit became danced

An object has to be indefinite:*Det ble skåret kjøttet med knivenit became cut the-meat with the-knife

Topicalized prepositional OBJ is distinct from pseudo-passive:Kniven ble det skåret kjøtt medthe-knife became it cut meat with

The pseudo-passive observes the defininiteness restriction:*Kniven ble skåret kjøttet medthe-knife was cut the-meat with

ApplikativerTigrinya

ApplikativerTigrinya