View
0
Download
0
Category
Preview:
Citation preview
Universitetet i Oslo
Odontologisk Fakultet
2008
PREKLINISK ENDODONTI
INTRODUKSJON FOR STUDENTER
Avdeling for endodonti
http://www.odont.uio.no/om/iko/fagavdelinger/endodonti/index.html http://www.uio-endo.no
2008.09.18
ENDODONTICS
Endodontics: The branch of dentistry concerned with the morphology,
physiology and pathology of the human dental pulp and periapical tissues.
Its study and practice encompass the basic and clinical sciences including
the biology of the normal pulp and the etiology, diagnosis, prevention and
treatment of diseases and injuries of the pulp and associated periapical
conditions. http://www.aae.org/pressroom/endoterms.htm
SYKDOMMER I PULPA OG DET APIKALE PERIODONTIUM
Karies
Pulpitt
Apikal periodontitt
Foruten karies: Traumer Lekkasje Resorpsjoner Iatrogene skader Inngangsportal for infeksjon
2
PULPADIAGNOSER
K04a Frisk pulpa
K04.0 Pulpitt K04.00 Symptomatisk reversibel pulpitt
K04.01 Akutt irreversibel pulpitt
K04.03 Kronisk irreversibel pulpitt
K04.05 Kronisk, hyperplastisk (pulpapolypp)
K04.1 Pulpanekrose K04.10 Steril nekrose
K04.11 Pulpagangren
Vital, frisk pulpa K04.19 Rotfylt
K04.2 Pulpadegenerasjon Dentikler, lokale og diffuse forkalkninger
K04.3 Abnorm hårdvevsdannelse i pulpa K04.30 Tertiær- eller reaksjonsdentin
Kronisk pulpitt, med akuttiserende områder og mye reaksjonsdentin, under karies
3
PERIAPIKALE DIAGNOSER
K04b Friskt apikalt periodontium
K04.4 Akutt apikal periodontitt K04.5 Kronisk apikal periodontitt K04.50 Kronisk apikal periodontitt
Akutt apikal periodontitt K04.51 Kronisk lateral/interradikulær periododontitt
K04.6 Kronisk apikal periodontitt med fistel K04.7 Periapikal abscess K04.8 Radikulær cyste (rotcyste) K04.80 Apikal- og lateral-cyste
K04.81 Residualcyste
K04.82 Inflammatorisk periodontal cyste (lateral)
Kronisk apikal periodontitt
Kronisk apikal periodontitt som følge av tannslit
Kronisk apikal periodontitt er en respons på en bakterieinfeksjon av rotkanalsystemet. Histologisk er det granulasjonsvev, epitelproliferasjoner, av og til fremmedlegemer, og en fiberrik kapsel perifert. Epitelet kan utvikle seg til en cyste, med et hulrom som gjerne er i forbindelse med rotkanalen (Ricucci & Bergenholtz 2006).
4
ENDODONTISKE PROSEDYRER
Dentinbeskyttelse Teksjon: indirekte
og direkte Partiell pulpotomi Pulpotomi,
pulpa-amputasjon Pulpektomi Nekrosebehandling,
desinfeksjon Kirurgisk endodonti
Problemet er at bakterier kan trenge gjennom emalje og dentin og inn i pulpa.
Dette kurset er konsentrert om pulpektomi og nekrosebehandling (desinfeksjon)
Endodonti er: 1 Forebyggelse av apikal periodontitt: pulpateksjon, pulpaamputasjon,
pulpaekstirpasjon
2 Behandling av apikal periodontitt: nekrosebehandling
APIKAL PERIODONTITT ER FORÅRSAKET AV
ROTKANALSINFEKSJON
Endodonti blir: 1 Aseptikk som forebyggelse av rotkanalsinfeksjon
2 Desinfeksjon/antiseptikk for eliminering av en etablert rotkanalsinfeksjon
5
FORMÅL MED BEHANDLING:
Behandling av apikal periodontitt Forebyggelse av apikal periodontitt
Målet er: Fravær av apikal periodontitt
Oversikt over endodontiske prosedyrer
Underforing, dentinbehandling
Indirekte pulpaoverkapning
Direkte pulpaoverkapning
Pulpotomi, partiell og total
Pulpektomi
Rotbehandling av infisert pulpa
(nekrosebehandling)
Konservativ revisjonsbehandling
Apeksifisering, apeksogenese &
hårdvevsdannelse
Reparasjon av perforasjoner
Insisjon, drenasje
Apikal kyrettasje
Apikoektomi
Retrograd fylling
Biopsi
Hemiseksjon
Rotreseksjon
Planlagt replantasjon
Kirurgisk fjernelse av apikalt fragment
6
Behandlingsprinsipper:
1. Vitalbehandling
Feltdesinfeksjon
Komplett aseptikk
Pulpaekstirpasjon/biomekanisk instrumentering
Rotfylling
2. Desinfeksjon/nekrosebehandling
Komplett aseptikk
Biomekanisk instrumentering
Rotkanalsdesinfeksjon med medikamenter
Rotfylling
Hit skal vi til slutt:
7
Rotkanalsystemet, endodonti-termer
Apikalt periodontium: cement, ligament, ben
Foramen apikale
Apikale delta
Kanalinngang LateralkanalApikal
innsnevring
Bi- og trifurkasjoner
Kavumgulv
Pulpahorn Pulpakavum
Trepanering
TERMINOLOGI Bla og les i heftet for å bli kjent med termene!
Trepanering Kavumpreparasjon Biomekanisk instrumentering og irrigasjon Mellomseanseinnlegg Guttaperka og sealer Lateralkondensering Overskudd/underskudd
ARBEIDSØVELSER 1 Preparering, innlegg og fylling av en rett kanal i plastblokk
2 Preparering, innlegg og fylling av en bøyd kanal i plastblokk
3 Preparering, innlegg og fylling av en rett kanal i en ekstrahert tann
4 Preparering, innlegg og fylling av en ekstrahert overkjevemolar
5 Preparering, innlegg og fylling av en ekstrahert underkjevemolar
(6 Fjerning av gammel guttaperka-rotfylling)
Det er kommentarer til øvelsene bakerst i dette heftet
8
DEMONSTRASJONER 1 Kavumpreparasjon
2 Instrumentering
3 Plassering av kalsiumhydroksid og midlertidig fylling
4 Rotfylling
FORSLAG TIL TIMEPLAN: 1. ½ dag: Gjør deg kjent med instrumentene. 1&2 instrumenteres,
3 til trepanering og kavumpreparasjon;
2. 1/1 dag: 1,2&3 ferdig; 4&5 Ca(OH)2;
3. 1/1 dag: 4&5 ferdig
4. 1/1 dag: Oppsamling; gjør flere
Dokumentasjon: Alle tennene skal ha behandlingskortet, røntgenserien og den ferdige
tannen presentert. Punktene på behandlingskortet skal godkjennes av instruktør.
Røntgenbilder og journal på 1 énrotig og 1 flerrotig tann skal leveres inn.
Det følgende gjennomgår elementene i teori og øvelser i preklinisk endodonti. Den første
delen samsvarer med klinikkrutinene og beskriver fremgangsmåten ved behandling av
(ekstraherte) tenner. Lenger bak er det også anvisninger for arbeidet i plastblokker. Vi
forutsetter at du forbereder deg til hver økt ved å repetere informasjonen i dette heftet og
fra læremidlene. Dette kompendiet skal leses før forelesningene og demonstrasjonen i
endodonti, og skal brukes jevnlig under arbeidet i laboratoriet.
9
Fremgangsmåten ved rotbehandling Essensielle steg i rotbehandlingen. 1. Trepanering 2. Kavumpreparasjon 3. Kanalsøk 4. Irrigasjon og instrumentering 5. Innlegg 6. Rotfylling 7. Koronal forsegling
Rød tekst markerer sjekkpunkter for studenten, blå tekst når instruktør skal hentes.
De punktene ved systematisk endodontibehandling som dekkes i preklinikken, er markert
med rødt i gjennomgangen som følger. Grønn tekst viser viktige termer.
Undersøkelse, klinisk og røntgenologisk. Dette gjøres i klinikken og også i preklinikken. Du vurderer hvor mye av fyllinger, karies og
emalje som må fjernes. Preoperativbilde tas av tannen før behandling påbegynnes, vises
til instruktør og monteres i røntgenramme.
Preoperativbilde montert:
Du betrakter røntgenbildet og vurderer
eventuelt rotkanalsanatomien.
Diagnosen: Husk arbeidslengden i forhold til om kanalen anses infisert eller ikke.
Terapiforslag, Diagnoser av ulike former for pulpitt gir gjerne pulpektomi, mens det ved
nekrose og apikal periodontitt anvendes nekrosebehandling (desinfeksjon).
Trepanering og kavumpreparasjon Trepanering Skjer okklusalt eller palatinalt. Se illustrasjonene bak for plasseringen. Du må
danne deg et bilde av anatomien for å komme rett ned på taket i pulpakavum.
10
Kavumpreparasjon gjøres med forlengede rosenbor for turbin og vinkelstykke. Kontroller
at alt kariøst vev er fjernet, og at inngangen(e) til kanalen(e) om nødvendig er rettet opp.
Instruktør tilkalles for godkjenning av trepanering og kavumpreparasjonen.
Aseptisk behandling: irrigasjon og instrumentering Nå kan du fortsette den egentlige rotbehandlingen.
I klinikken desinfiseres arbeidsfeltet med klorheksidinsprit (0,5%/70%) i minst 1 minutt.
Til irrigasjon av kanalen bruker vi NaOCl fra medikamentskålen i en 10-ml
engangssprøyte, kanylen bøyes litt mot det sterile papiret i lokket, og det appliseres noen
dråper NaOCl i pulpakavum. NB! All instrumentering skal foregå med irrigasjonsvæske i
kanalene.
Mål lengden på tannen på preoperativbildet med millimetermål fra røntgenologisk apeks til det mest okklusale punkt. Trekk fra 10 % pluss 1 mm.
Eksempel: Tannen måles på preoperativbildet til 25 mm. Herfra trekkes først 10%, 2,5 mm. Det blir 22,5 mm. Dernest trekkes nye 1 mm fra, det blir 21,5 mm.
Lengden du nå har kommet frem til, markeres med silikonstopper på det første
instrumentet. En K-fil som så vidt binder apikalt er egnet. I klinikken er nr 15 minste
størrelse som kan følges til spissen på røntgen. Instrumentet føres inn i kanalen til angitt
lengde, med en knute eller annet stabilt punkt på kronen som referansepunkt. Du tar så et indikatorbilde. Bildet vises til instruktør og monteres i røntgenrammen som
bilde nr. 2.
Indikatorbilde montert til referansepunkt
Bildet forteller deg hvor i kanalen instrumentet (-ene) befinner seg. Om nødvendig gjøres
flere eksponeringer med ulik vinkling for at alle rotkanalene skal friprojiseres. Du bruker
dette bildet til å beregne arbeidslengden til 1-2 mm fra røntgenologisk apeks. Juster
silikonstopperne på alle filer med hjelp av endoblokken.
11
Kanalen instrumenteres så under irrigasjon
med NaOCl 1%. Følg prosedyren nedenfor:
1. Manuell instrumentering med K-fil inntil nr
3. 40/10 til SL, hakkende bevegelse
2. NiTi 40, motstand = startlengde (SL),
20 helt til arbeidslengden.
2. NiTi-fil 40 føres til motstand i kanalen. Denne lengden måles til referansepunktet, og
kalles start-lengden (SL). (Hvis SL er under 5 mm kortere enn arbeidslengden, brukes
går løst i kanalen
)
trumentering til arbeidslengden opp til riktig størrelse (apikal boks, se
rmes med Hedstrømfiler eller maskinelt med
en på instrumentet etter bruk.
analen tørkes med papirpoints. Instruktør godkjenner
bare manuell instrumentering. Du bør da finne en tann som ikke har så vid kanal.)
3. Maskinell instrumentering til SL med 40/10 (Svart) 4. Manuell instrumentering til arbeidslengden med NiTi-fil 25
5. Maskinell instrumentering til SL + 2 mm med 35/08 (Grønn6. Manuell instrumentering til arbeidslengden med NiTi-fil 30
7. Maskinell instrumentering til SL + 4 mm med 30/06 (Blå)
8. Manuell ins
figurer bakerst)
9. Ovale/båndformede kanaler må i tillegg fo
penslende bevegelser
10. Ytterligere maskinell preparering av koronale deler av kanalen ved behov. Husk å rive
av en gummiflik av stopperkrans
Unngå over- og underinstrumentering. Etter avsluttet apikal bokspreparering, irrigeres
grundig med EDTA 15% og k
kanalprepareringen.
12
Midlertidig innlegg
Kalsiumhydroksid appliseres som et midlertidig, antibakterielt medikament.
Kalsiumhydroksid-pasta gjøres relativt tørr med en steril duk/tupfer. Pulpakavum fylles med
et plastisk instrument, og rotkanalen(e) fylles med hjelp av lentulonål (NB! Husk rotasjon
med klokken! Lentulonålen føres passivt til motstand, trekkes deretter 1-2 mm tilbake før
rotasjonen starter og nålen føres sakte ut av kanalen) og pakkes med papirpoints.
Cavit-G (grå) appliseres som en propp i kanalinngangene, tykkelse ca. 2 mm. Over denne
igjen legges en IRM-fylling. Et røntgenbilde tas til kontroll av plasseringen av
kalsiumhydroksid (dette bildet legges ikke i rammen). Vær nøye med den midlertidige
fyllingen!
Rotfylling
(Arbeidsfeltet desinfiseres med 1% klorhexidinsprit) og du fjerner den provisoriske fyllingen.
Ny desinfeksjon etter at du har åpnet til pulpakavum. Kalsiumhydroksiden fjernes ved
instrumentering og irrigasjon med NaOCl. Før selve rotfyllingen skal ferdig instrumenterte
kanaler skylles flere ganger med EDTA 15-17%, og tørkes med papirpoints.
Du tilpasser en guttaperka masterpoint av samme dimensjon som siste instrument apikalt.
Klem et merke med pinsett på pointen som en ekstra kontroll på lengden og før pointen inn
i kanalen.
Guttaperkapoint med riktig lengde markert
13
Det tas så et røntgenbilde (masterpointbilde) for å kontrollere at guttaperkapointen er
plassert riktig. Bildet vises instruktøren.
Masterpointbilde montert
AH+ sealer røres (like mengder fra hver tube). Masterpointen dekkes med sealer og føres
på plass i kanalen. Fingerspreder B eller C brukes til å gjøre plass til tilleggspoints
(størrelse B eller C, samme som sprederen) som også dekkes med sealer før innførsel i
kanalen.
Det tas et kontrollrøntgenbilde, som vises instruktør før overflødig guttaperka fjernes.
Dette bildet monteres i røntgenmappen på linjen under toppraden. Justering eller
omlegging av rotfyllingen kan ennå skje.
Avslutning
Etter selve rotfyllingen fjernes guttaperka og sealer til 2 mm under kanalinngangen(e).
Guttaperka fjernes med varm stopper eventuelt etterfulgt av store rosenbor. Stopper med
litt mindre dimensjon enn kanalåpningen brukes til å fjerne guttaperka ned i åpningen.
Sealer i kavum fjernes med bomullspellet fuktet i klorhexidinsprit. Guttaperkaen pakkes
med stoppere, og provisorisk fylling (IRM) legges i kontakt med rotfyllingen.
Postoperativbilde (sluttbilde) tas og vises instruktør som umiddelbart sluttgodkjenner behandlingen. Ha med behandlingskortet.
14
Postoperativbilde montert
Ved avslutningen skal den én-
rotede og én av de flerrotede
tennene leveres sammen med
røntgenbildeseriene og
behandlingskortene.
SEKVENSEN I ARBEIDSGANGEN
??/02 MANUELL – TIL ARBEIDSLENGDE
OG APIKAL BOKS
30/06 MASKINELL
35/08 MASKINELL
30/02 MANUELL TIL ARBEIDSLENGDE
25/02 MANUELL TIL ARBEIDSLENGDE 40/10 MASKINELL 20/02 MANUELL TIL ARBEIDSLENGDE
15
Datum
Tannummer her
Instruktør signerer etter preoperativbilde og behandlingsplan
Instruktør sluttgodkjenner
Her fører du på hva du har gjort ved slutten av hver økt. Instruktør godkjenner.
Disse elementene skal godkjennes av instruktør separat
I klinikken brukes nå Salud, elektronisk pasientjournal. Dette er den gamle papirjournalen, men den inneholder de elementene som dere etter hvert må lære å føre inn i den elektroniske journalen.
Ditt navn
16
ROTKANALINSTRUMENTER
Spissen Håndtak, kode
Hedstrømsfil
Reamer
K-fil
NiTi-fil
LENGDER: 21, 25, 28, 31 mm TIL SKAFTET/MASKINFESTET
17
TAPER, SPISSING ISO STØRRELSE
1/100 mm
02 04 06 08 (%) 006 ………………140
FARGEKODENE Størrelsen øker fra lyse til mørke farger
_______________________________
ROS GRÅ LIL HVI GUL RØD BLÅ GRØ SVA HVI GUL RØD BLÅ
Størrelse/ Taper 40/10 35/08 30/06
Reduksjonsvinkelstykke med torque-kontroll
1:128 for 40000 rpm -> ca 300 rpm Torque = kraft x arm; jo større verdi,
desto større kraft før utkopling
18
Prinsippet for apikal boks:
Boksen skal være bred nok til at vev og infisert materiale
fjernes, og ende ganske butt inne i roten for å hindre at
guttaperkapointen glir utenfor rotspissen.
Aldersforandringer
Enkel rotkanalanatomi:
19
Kronepulpa og veiviser for trepanering i overkjevens fronttenner
ronepulpa og veiviser for trepanering i premolarer
Kronepulpa og veiviser for trepanering i underkjevens fronttenner
K
20
Trepanering og kanallokalisasjon
første molar i overkjeven
Trepanering og kanallokalisasjon
annen molar i overkjeven
Trepanering og kanallokalisasjon
molarer i underkjeven
21
Inspeksjon og preoperativ-røntgen. Omkretsform av inngangskaviteten
Trepanering til pulpa Utvidelse til endelig kavitetsform
Etablering av kanalinngangene sett mot det distale – og mesiale
22
Indikatorrøntgen Maskinell ned til startlengden
Røntgenbilde av masterpoints En kanal fylt med sealer
Den distale også fylt og skåret av 1-2 mm ned i kanalåpningene
23
IRM (eller Cavit) som propper Her slutter vi med IRM toppfylling i preklinikken
24
ROTKANALANATOMI – FRONTTENNER
Anatomi: 1 kanal 60%, 2->1 40%
Norm: 40; 60 hvis 2->1 kanal
Varianter: Apikal bøy i 30%
Anatomi: 1 kanal 100%
Norm: 55, ned til 35 ved krum kanal
Varianter: Apikal bøy i 50%
Anatomi: 1 kanal 100%
Norm: 60
Varianter: Apikal bøy i 60%
Anatomi: 1 kanal 80%, 2 kanaler 20%
Varianter: Apikal bøy i 30%. Kan ha bifid rot
Norm: 60
Norm: 60
Anatomi: 1 kanal 100%
Varianter: -
Juster den apikale dimensjonen etter dette skjemaet, pasientens alder og graden av
obliterasjon som vises på røntgenbildet.
25
ROTKANALANATOMI – PREMOLARER OG MOLARER
Anatomi: 2 kanaler 75%, 1 i 15%, 2->1 i 10%
Norm: B kanal 40, P kanal 45, 1 kanal 55
Varianter: Apikal bøy i 35%. Vanskelig standardisering
Anatomi: 3 kanaler 20-40%, 4 i 80-60%
Norm: MB kanal 40, DB kanal 40, P kanal 55
Varianter: Apikal bøy MB rot 80%
Anatomi: 1 kanal 90%, 2 i 10%
Norm: B kanal 40, L kanal 45, 1 kanal 60
Varianter: Apikal bøy i 50%.
Anatomi: 1 kanal 80%, 2 i 20%
Norm: B kanal 40, L kanal 45, 1 kanal 60
Varianter: Apikal bøy i 40%.
Varianter: Apikal bøy i 60%.
Norm: B kanal 40, P kanal 45, 1 kanal 55
Anatomi: 1 kanal 60%, 2 i 40%
Anatomi: 3 kanaler 80%, 2 i 15%, 4 i 5%
Norm: MB kanal 40, ML kanal 40, D kanal 55
Varianter: Apikal bøy M rot 70%. M standardisering vanskelig
Juster den apikale dimensjonen etter dette skjemaet, pasientens alder og graden av
obliterasjon som vises på røntgenbildet.
26
British Dental Journal (2004); 197, 603-613
Preparing the root canal P. Carrotte1
The balanced force technique
The balanced force technique, first described by Roane et al. is now the most widely taught technique for manipulating handfiles. It is particularly good when negotiating the curved root canal. The technique requires flexible files with non-cutting tips. The file is inserted into the canal until slight resistance is felt and then rotated 60° clockwise to engage the flutes into the dentine. If a greater movement is made, iatrogenic problems can quickly arise. Using light apical finger pressure to hold the file at exactly the same depth in the canal, the file is now rotated through 360° in an anticlockwise direction. The first 60° of this turn cuts off the dentine engaged in the flutes of the file, and the remainder of the movement picks up this dentine in the flutes of the file prior to the next cycle. The amount of apical pressure required to rotate the file anticlockwise is just sufficient to prevent it from winding out of the canal. Watching the rubber stop in relation to the tooth assists in keeping the file steady with no in or out movement.
’Balanced force’ spesielt for K-type filer
Bruk av Hedstrøm-filer
27
KOMMENTARER TIL ØVELSENE:
1 Preparering, innlegg og fylling av en rett kanal i plastblokk og
2 Preparering, innlegg og fylling av en bøyd kanal i plastblokk
Mål prepareringslengden med en K-fil nr 15, juster silikonstopperne i alle filer og reamere
med hjelp av endoblokken; skyll kavum med natriumhypokloritt (plastsprøyte med nål);
preparer kanalen (se foran om preparering, men bruk bare manuell instrumentering –
plastblokkene er lite egnet for de maskinelle); skyll til slutt med rikelig EDTA (plastsprøyte
med nål, som skal sitte løst i kanalen); tørk kanalen med papirpoints (samme størrelse og
lengde som kanalen); før inn kalsiumhydroksid; skyll ut Ca(OH)2 med NaOCl og EDTA,
rotfyll (se foran om rotfylling). Skjær av overskudd i flukt med plastblokken. Toppfylling
trengs ikke.
3 Preparering, innlegg og fylling av en rett kanal i en ekstrahert tann,
4 Preparering, innlegg og fylling av en ekstrahert overkjevemolar, og
5 Preparering, innlegg og fylling av en ekstrahert underkjevemolar
Følg instruksjonene i heftet foran
Spesielt for rette kanaler: - Hedstrømsfiler er aktuelle: Til apeks med nr 25, større filer
koronale 2/3 etter behov; NiTi-filer: føres inn med lett rotasjon med klokken hvis
motstanden er liten; "balanced force" (se foran) hvis motstanden er større
Spesielt for krumme kanaler: preparering med K-fil av stål opp til 20 (25); 25 og større: NiTi-
filer. Selv sterkt bøyde kanaler åpnes helst til 40, av og til bare til 35.
( Fjerning av gammel guttaperka-rotfylling fra rotkanal
Den øverste delen av guttaperkaen fjernes med et varmt instrument og med maskinell
40/10, 35/08, 30/06
Ved meget utett, gammel rotfylling:
- penetrasjon mellom tann og fylling med K-fil av stål
- når lengden er etablert, fjernes gammel fylling med Hedstrømfiler
Ved tett rotfylling:
- kloroform (i plastsprøyte med stålnål) på toppen av fyllingen (repeteres); NB!! Stor
nøyaktighet og forsiktighet med kloroform!!
- penetrasjon mellom tann og fylling med K-fil av stål
- fjerning av gammel fylling med Hedstrømfiler) Bidragsytere til kompendiet:
Harald Prestegaard, Unni Endal, Harald Eriksen, Markus Haapasalo, Anne Kjæreng, Johan Ulstad, Dag Ørstavik. Bilder også hentet fra Kompendium i Aarhus
28
Recommended