Planlegging av grønnstrukturen i Oslo - hva kan vi lære av ......- Barokken Wilhelsmhöhe, 1696 -...

Norges miljø- og biovitenskapelige universitetLevende grønne byer 1

Planlegging av grønnstrukturen i Oslo -hva kan vi lære av historien?

Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thoren

Institutt for landskapsarkitektur

Levende grønne byer – byliv, byrom og bynatur. Oslo 22 – 23 mai 2017

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2

Byens «mellomrom» som nettverkForbildene for blågrønn struktur

- Barokken Wilhelsmhöhe, 1696- Paris, park- og boulevardsystem 1852 -1871- Olmsteds parks- and parkway system,

Emarald necklace 1878- Ebenezer Howards hagebykonsept ca. 1900- Konsept for Berlin, Eberstadt, Möhringen &

Petersen 1910- Oslos park- og turveisystem 1949

3

Fra ca. 1990-tallet; den flerfunksjonelle grønnstrukturen

«Grønnstrukturen er en overordnet struktur på linje med transportsystem og bebyggelses. Grønnstrukturen er veven av store og små naturpregede områder i byen og tettstedet.»

Økologiske verdier og funksjoner:

Habitat, biodiversitet

Sosiale verdier og funksjoner: Helse og livskvalitet, lek, estetikk, pedagogikk

Teknisk funksjon: Flom, overvann, resirkulering, lokalklima

Økonomisk betydning

Fra parksystem til blågrønn infrastrukturBlå og grønne strukturer er “overalt” Basert på landskapsøkologisk tenking og Mc

Harg’s ‘Design with nature’

DN-Håndbok 6 1994 «Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder»

Norges miljø- og biovitenskapelige universitetLevende grønne byer 4

Planlegging av grønnstrukturen i Oslo Oversikt over periodene

Periode 1 -1916: Offentlige parker introduseres I Oslo

Periode 2 1916 – 1948: Parksystemtankegangen blir introdusert

Periode 3 1948 – 1970: Parksystemet videreutvikles

Periode 4 1970 – 1990: Parksystemet forfaller

Periode 5 1990 - : Den blågrønne strukturen blir introdusert

Forelesningen er basert på Thorén & Jørgensen (Jan 2013) “Planning for a green Oslo” i Lucarelli and Røe ”Green Oslo” Hardback; ISBN 978-1-4094-3896-0. Ashgate

- Ingen overordnete planer for grønt

- Offentlige parker introduseres

5

Periode 1. Fram til 1916Industrialisering og urbanisering. Byutvidelser og sterk befolkningsvekst: Ca. 50 000 innbyggere i 1850, ca. 230 000 i 1900

Oslo byleksikon

6

Resultat: Primært enkeltparkerFram til 1857, finansiert av privatpersoner og organisasjoner

1. 1804-12: Grønningen (senere Børsparken I Christiania: Etablert på privat initiativ

2. 1814: Botanisk hage

3. 1835: Den første planen for Slottsparken

4. 1837: Kroghstøtten, offentlig monument ved Akerselva, Christiania

5. 1837: Bygdøy Kongsgård –Kongens eiendom -promenadepark

6. 1857: St. Hanshaugen. Den første offentlige parken

7. 1885: Kampen park 1881: Ekebergskråningene

8. 1896: Stensparken

9. Diverse gravlunder i hele perioden

Kristiania 1916

1

23

4

5

6

7

8

99

9

7

Viktige påvirkninger og forbilder

C.C.L. Hirschfeld: ”Theorie der Gartenkunst” 1779-85

FolkeparktankegangenEnglischer Garten, München, 1789En av verdens største og eldste folkeparker 4 km

I følge Hirschfeld er parkene en nødvendighet for byens befolkning og bidrar til:

1) Fornyelse og avbrekk fra sterke inntrykk (RE-kreasjon fra byens larm)

2) Avbrekk fra byens fristelser (økonomisk og tidsmessig)

3) Et sted hvor ulike klasser kan møtes i fred og fordragelighet

4) Et sted for å dele naturens gleder

8

Argumenter for grønt i byenNatur i byen er særlig viktig spesielt “i de strøk hvor livet er haardest at leve og hvor glæden er minst”. Arkitekt Johannes Henrik Nissen 1908 Teknisk ukeblad i Jensen 1980

FOTO: OSLO BYARKIV

- Livskvalitet og helse, grønt som kompensasjon for dårlige livsbetingelser i en tett befolket byDatidens leger, noen politikere og noen utbyggere

- Estetikk:Selskabet for Christiania byes vel

- For å utvikle fysisk og mental velvære i befolkningen og for å styrke den offentlige moralen

- Som en del av nasjonsbyggingsprosessen og for å fremme byen rykteFor kongen

-Enkeltområder skulle tvinges sammen i det Hals kalte et sammenhengende parksystem

-Parksystemet nevnes som et av hovedelementene i planen

-Grønne områder integrert i byplanen

-Alle typer grønne områder inngikk

9

Periode 2. 1916 - 1948

Fra Hals, H. 1929 Fra Christiania til Stor-Oslo vedtatt1934

Parksystemtankegangen blir introdusert

Parkarealer og befolkningstetthet i ulike deler av Oslo

Parkareal per innbygger

«Moderne metoder» ble brukt for å vurdere parkbehovet

Mangel på parker og grøntarealer

10

Folkemengde og bebyggelse

Folkehelse og sosial velferd for alle:Sol, lys, luft og grøntFriluftsliv og idrett

Estetikk

11

Argumenter for grønt i byen

Torshovdalen i Fra Hals, H. 1929 Fra Christiania til Stor-Oslo

Tryvann stasjon 1938 Byhistorisk samling Oslo byarkiv

- Parksystemtankegangen Fredric Law Olmsted

- Hagebyideene til Ebenezer Howard

- Patric Geddes. Den regionale konteksten og tverrfaglige undersøkelser som grunnlag for byplaner

12

Viktige påvirkninger og forbilder

• 1916: Oslo Parkvesen ble etablert

• Oslos elver, viktig del av det grønne systemet.

• Marius Røhne Oslos første bygartner, ønsket at byens parker skulle innpasses i et radiært system (Grønne fingre)

• Akerselva var parkvesenets første prosjekt.

• Andre viktige prosjekter var Torshovdalen, Frognerparken og utvidelser i Ekebergåsen

• Debatten om markagrense starter

13Akerselva. I flg. Røhne fra “rynke til smilehull “ Byarkivet

Nils Houge i 1941 ”Oslomarka som naturpark”

Viktige hendelser og prosjekter i perioden

14

Periode3. 1948 - 1980

Parksystemet videreutvikles

Generalplan for Oslo 1950Oslo og Aker-kommunene slås sammen i 1948

Hovedfokus var på arealene i Aker

Planer for indre by var i tråd med Harald Hals plan fra 1934

Kommunesammenslåingene ga nye muligheter for en ekspansiv utvikling av grønnstrukturen

OslomarkaEt viktig spørsmål i perioden var å forbinde parksystemet i byen med Oslomarka gjennom et ’turveisystem’

Viktige planarbeider i perioden

Plan for parksystem ”En parkplan for Oslo kan ikke strengt følge det gamle kjente skjema med parkstriper og parkringer, den må bygge på landskapets naturlige drag, elver, høyderygger, skogpartier og kanskje i høyere grad på eksisterende åpne arealer.” Generalplan for Oslo 1950 s. 62

Gjessing og Johnsen 1949

Detaljerte plan for hver turveilenke

16Byarkivet

Helse og livskvalitet samt sosial rettferdig fordeling av arealgoder

= Sikre områder for friluftsliv og fysisk fostring

Landskapsestetikk

Jordvern og beskyttelse av naturområder

Fra Damefallet

Argumenter for grønt i byen

Parksystemet og turveiplanen viderefører

- Harald Hals’ parksystem

Delsentra og nabolag forbundet ved hjelp av grønne korridorer

- Nb. Funksjonalistiske planidealer kombinert med hagebyideer

- Nabolagstankegang bl.a. fra Sverige

17

Viktige påvirkninger og forbilder

18

Parksystemet forfaller

Folketallet redusert med 40 000 fra 1969 – 1983: - Boligmangel og utflytting- Dårlig bomiljø med trafikk og luftforurensing- Målrettet politikk for å tynne ut sentrum

Inntektstap for kommunen- Lavere skatteinngang- Endret statlige finansieringsopplegg overfor kommunene

Periode 4. 1970 – 1990 tallet

Oslo byplankontor 1990 i DN – håndbok nr. 6 1994

19

Noen hjertesukk ved Park- og idrettsvesenets 75-årsjubilemum 1991

Bjørg Annie Brenøe «Turveier – grønne korridorer s. 83 – 88 i jubileumsboken

Hovedmål: Å satse på befolkningsvekst og å øke boligbyggingen ved å

1) justere markagrensen

2) øke tettheten i sentrumsnære områder og langs trafikknutepunkt

3) til en viss grad bygge i store grønne områder I byggesonen

Fortettingspolitikken blir

introdusert

Oslo kommune 1984 “Prinsipper for byens utvikling” Administrasjonens forslag20

Grøntplan for Oslo vedtatt 1993:Førti år etter forrige plan (1949).

Hovedmålet å styre utviklingen av den offentlige delen av grønnstrukturen

Motvekt mot fortetting

Levende grønne byer 21

Periode 5. 1990 -

Den blågrønne strukturen blir introdusert

Biologisk mangfold, en nyvinning i planen fra 1991

22

Omfattende grønn planlegging ikke nokMotstanden mot nedbygging av grønne områder økte på 2000-tallet

23

Ga støtet til ny grøntplan for Oslo i 2010

Plan- og bygningsetaten Oslo kommune 2010 ”Grøntplan for Oslo..” Ikke vedtatt

24

Men:Grønnstruktur som arena for ulike grønne verdier og funksjoner forsvinner i overføringen til kommuneplanen.

Det er først og fremst rekreasjonshensynene som har fått gjennomslag.

Thorén og Saglie 2015 «Hvordan ivaretas hensynet til grønnstruktur og naturmangfold i den kompakte byen?» i Sandkjær Hansen et al (2015)

Økologiske prinsipper for Oslos grønnplanutkast 2009

Størrelse og avstand

Form og arealvariasjon

Biotopmangfold og alder

Luftkvalitet og lokalklimaLandskap og visuelle kvaliteter Tilbud og tilgang på rekreasjonsarealer basert på statistikk og lokalkunnskap

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Levende grønne byer 25

Et flerfunksjonelt system av ‘ Greenways’ påvirket av

26

Brundtlandkommisjonens rapport 1989 og Stortingsmelding om arealpolitikken fra MD I 1993:

• Introduserte nasjonal fortettingspolitikk for å redusere CO2-utslippene

Den flerfunksjonelle grønnstrukturen

New Public management og nyliberalisme

• Økonomi og konkurransekraft nasjonalt og internasjonalt

• Markedsføring av Oslo som ‘the blue and the green and the city in between’.

Argumentene:• De samme som i tidligere perioder• Men økt fokus på

- bevaring av naturmangfold- håndtering av flom og overvann

27

Oppsummering-Hva kan vi lære av mer enn 100 års grønn planlegging?

1. Gjennomslag for det ‘blå og det grønne’ ved å se på arealene som et system på lik linje med bebyggelsesstruktur, infrastruktur osv.

2. Det flerfunksjonelle perspektivet. Den blågrønne strukturen har mange verdier og funksjoner i en by.

3. Innpassing på en forpliktende måte i kommunens arealplan er en utfordring.

4. Krever stor grad av tverrfaglighet

5. Det er nå det starter i mange mindre byer og tettsteder rundt om i landet. Lær av Oslo. Det har tatt nesten 100 år

Plan for grønnstruktur og Byromnettverk ??