Vedlikeholdshåndbok - banenor.no · Drift defineres som: Sentral og desentral teknisk administrativ støtte, banestrømforsyning, sambandsleie, planlegging, drift av bygninger og

HÅNDBOK FOR VEDLIKEHOLD

Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 1 av 62 Dokument-ID: STY-601058 Rev.: 000

Godkjent av: BERG, ODD Gyldig fra: 01.07.2011

Utskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

Vedlikeholdshåndbok





INNHOLDSFORTEGNELSE

1. INNLEDNING 5

2. DEFINISJONER 6

3. VEDLIKEHOLDSMÅLSETTING- OG STRATEGI 8

4. HOVEDPROSESSER 13

4.1 LANGTIDSPLANLEGGING 14

4.2 OPERATIV PLANLEGGING 15

4.3 GJENNOMFØRING 16

5. VEDLIKEHOLDSSTYRING 18

5.1 DAGLIG STYRING OG GJENNOMFØRING AV FOREBYGGENDE VEDLIKEHOLD, KORREKTIVT VEDLIKEHOLD OG OPERATIVE TILTAK 18

5.1.1 Sikkerhetstenkning i daglig styring og oppfølging 19

5.2 KONTINUERLIG FORBEDRING 21

5.2.1 Sentral RAMS-gruppe 22

5.2.2 Lokalt RAMS arbeid 22

5.3 PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING AV FORNYELSE 22

5.4 HÅNDTERING AV UØNSKEDE HENDELSER 23

6. ROLLER I VEDLIKEHOLDET 24

6.1 BANEDIREKTØR 24

6.2 ASSISTERENDE BANEDIREKTØR 24

6.3 VEDLIKEHOLDSDIREKTØR 24

6.4 EIER AV INFRASTRUKTUR 24

7. SENTRALE KONSEPTER OG INSTRUKSER 26

7.1 RCM KONSEPTET 26

7.1.1 Generisk RCM-analyse 26

7.1.2 Lokal tilpasning og versjonsstyring av RCM analyser 27





7.1.3 Ivaretakelse av RAMS-krav ved overlevering fra byggefase til driftsfase 27

7.2 DAGLIG STYRING AV FOREBYGGENDE OG KORREKTIVT VEDLIKEHOLD 27

7.2.1 Forebyggende vedlikehold (FVK og FVP) 27

7.2.2 Korrektivt vedlikehold (AKV og UKV) 28

7.2.3 Linjevisitasjon 28

7.2.4 Kontrollaktiviteter for signal etter sporarbeid 28

7.2.5 Håndtering av JRV-rele ved feil eller revisjon 28

7.3 MÅLEVOGNKJØRING 28

7.3.1 Sporgeometri og kontaktledning 28

7.3.2 Ultralyd 29

7.3.3 Frittromsprofil 29

7.4 OPERATIV KONTROLL AV SIKKERHETSKRITISKE FORHOLD 30

7.4.1 Tiltak ved mistanke om – eller avdekket sikkerhetsfeil i signalanlegg 30

7.4.2 Tiltak ved mistanke om sikkerhetsfeil i over-/ underbygning 30

7.4.3 Risikobasert inspeksjon av underbygningen 30

7.4.4 Tiltak ved ugunstige værforhold 30

7.4.5 Kontroll med etterslep 31

7.5 KONTINUERLIG FORBEDRING 31

8. VERKTØY FOR BESLUTNINGSSTØTTE 32

8.1 PRIORITERING AV FORNYELSESPROSJEKTER (PRIFO) 32

8.2 BANEDATA 33

8.3 OPTIMALISERING AV FV-INTERVALLER (OPTI RCM) 33

8.4 OPTIMALISERING AV INTERVALLER FOR ULTRALYDMÅLINGER (OPTI UL) 33

8.5 DOKUMENTASJON AV RCM-ANALYSER (MANIFER) 34

8.6 BEREGNING AV PRODUKTIVITET (PRODIME) 34

8.7 PLANLEGGING AV KONTROLLAKTIVITETER (MaxPlan) 35





8.8 PROSJEKTDATABASE (PDB) 35

9. KRAV TIL VEDLIKEHOLDSDOKUMENTASJON 36

9.1 OVERORDNET VEDLIKEHOLDSSTRATEGI MED FREMTIDSBILDE 36

9.2 10-ÅRS VEDLIKEHOLDSPLAN 36

9.3 FORNYELSESPROSJEKTER 36

9.3.1 Strategiske fornyelsesprosjekter 36

9.3.2 Mindre fornyelser 37

9.4 STREKNINGSVISE/AVDELINGSVISE FORNYELSESPLANER 37

9.5 PRODUKSJONSRAPPORT 38

9.5.1 Produktnøkkeltall 38

9.5.2 Produksjonsnøkkeltall 38

9.5.3 Kvalitetsnøkkeltall 39

9.6 RAPPORTERING AV SIKKERHETSKRITISKE FORHOLD VEDLIKEHOLD (DOP-UT) 39

VEDLEGG 1: TERMINOLOGI 40

VEDLEGG 2: BUDSJETTBEGREPER OG AKTIVITETER 48

VEDLEGG 3: ENDRINGSLOGG 62

Revisjonsoversikt 62





1. INNLEDNING

Vedlikeholdshåndboken inngår som en del av Jernbaneverkets styringssystem. Her beskrives Jernbaneverkets vedlikeholdsstyring samt hvordan vedlikeholdsfunksjonen skal ivareta krav til sikkerhet, punktlighet, og et økonomisk optimalt vedlikehold.

Håndboken er primært et styrende dokument for Eier av infrastruktur1 i Bane.

Styrende dokumenter, instrukser og administrative verktøy vil aldri kunne erstatte et godt faglig skjønn. Det er derfor viktig at alle som arbeider med vedlikehold bidrar til at Jernbaneverket hele tiden finner den rette balansen mellom bruk av på den ene siden systemer, regler og instrukser, og på den andre siden utøvelse av godt faglig skjønn basert på god faglig kompetanse, riktige holdninger og god motivasjon.

God kompetanse på alle nivåer i organisasjonen vil være av avgjørende betydning for at Jernbaneverket skal nå sine strategiske hovedmål.

1 Med Eier av infrastruktur menes de som er ansvarlig for Jernbaneverkets tekniske anlegg. Dette omfatter de 10 baneområdene, Bane Energi og Bane Nett. Assisterende banedirektører samordner underliggende baneområder.





2. DEFINISJONER

Jernbaneverket har følgende 3 budsjettkategorier/budsjettbegreper innen infrastruktur:

Drift Vedlikehold Investering

Jernbaneverket deler vedlikeholdet inn i ”Forebyggende vedlikehold” og ”Korrektivt vedlikehold” som er i henhold til NS-EN 13306 samt ”Fornyelse”.

Drift defineres som: Sentral og desentral teknisk administrativ støtte, banestrømforsyning, sambandsleie, planlegging, drift av bygninger og publikumsområder, snørydding og trafikkstyring.

Vedlikehold defineres som: ”En kombinasjon av alle tekniske og administrative aktiviteter, inkludert ledelsesaktiviteter som har til hensikt å opprettholde eller gjenvinne en tilstand som gjør en enhet i stand til å utføre en krevd funksjon”.

Jernbaneverkets modell for vedlikehold er vist i Figur 2 1

Figur 2.1 Jernbaneverkets modell for vedlikehold

Med ”Fornyelse” mener vi: Utskifting av anlegg hvor det ikke lenger er økonomisk eller mulig å opprettholde en krevd funksjon ved hjelp av ”Forebyggende- eller Korrektivt vedlikehold”, eller utbedring av større komponenter for å unngå akselerert degradering.

Med ”Strategisk fornyelse” mener vi: Store strekningsvise/ systemmessige fornyelser som medfører en forbedring av tilstanden i retning av ”God infrastruktur”. Budsjettmidler til strategisk fornyelse





tildeles per prosjekt ut fra en landsdekkende prioritering.

Med ”Mindre fornyelser” mener vi: Fornyelsesaktiviteter som gjennomføres for å ivareta sikkerheten samt oppnå en kontrollert degradering. Budsjettmidler til mindre fornyelser tildeles som en ramme til enhetene.

Med ”Forebyggende vedlikehold” mener vi: Vedlikehold som utføres etter forutbestemte intervaller eller i følge forutbestemte kriterier, og som har til hensikt å forlenge levetider og redusere sannsynligheten for svikt eller funksjonsnedsetting (degradering). Hovedregelen er at ”Forebyggende vedlikehold” utføres på komponenter som har betydning for sikkerhet, punktlighet, verdisikring, komfort og miljø.

Med ”Korrektivt vedlikehold” mener vi: Vedlikehold som utføres etter at feil er oppdaget og som har til hensikt å bringe en enhet tilbake i en tilstand som gjør det mulig å utføre en krevd funksjon.

I forbindelse med drift og vedlikehold av Jernbaneverkets infrastruktur er det et krav at budsjettansvarlige skal bruke konkrete aktiviteter beskrevet i vedlegg 2 i budsjetterings- og oppfølgingssammenheng (kroner og mengder).

Aktivitetene danner grunnlag for å analysere produksjonsnøkkeltall og ”God praksis”.

For detaljert beskrivelse av aktiviteter under de enkelte budsjettkategorier, se vedlegg 2.

Investering defineres som: Bygging av nye banestrekninger eller anlegg, samt tiltak i eksisterende infrastruktur for å heve standarden, og der den utløsende årsak er økte funksjonskrav.





3. VEDLIKEHOLDSMÅLSETTING- OG STRATEGI

Vedlikeholdsmålsetting

Vedlikeholdet av Jernbaneverkets infrastruktur skal være kostnadseffektivt og sørge for optimal utnyttelse av infrastrukturen med ivaretakelse av personsikkerhet, materielle verdier og miljø ved å:

Opprettholde funksjonskrav Heve kvaliteten i anleggene med tanke på feilfrekvenser og sporkvalitet for å oppnå

reduserte avvikskostnader Arbeide for optimal levetid på anleggene

Vedlikeholdsstrategi

Vedlikeholdsstrategien i Jernbaneverket skal bidra til å oppnå langsiktige mål for infrastrukturens utvikling samt sørge for enhetlig tenkning og bevisstgjøring av hvilken funksjon vedlikeholdet skal ha.

Viktige elementer i Jernbaneverkets vedlikeholdsstrategi er:

Langsiktig og helhetlig planlegging Kompetanse og samhandling Minimering av gjennomføringskostnadene

Langsiktig og helhetlig planlegging

Med de lange levetider som komponenter i jernbaneinfrastruktur har, er det et krav at Eier av infrastruktur har langsiktighet i all planlegging og tenkning rundt vedlikeholdet.

Målet er å oppnå ”God infrastruktur”. Med det mener vi pålitelige anlegg som ikke gir store tidstap med forsinkelser, som gir lave vedlikeholdskostnader og lite behov for korrektivt vedlikehold.





Måltall for ”God infrastruktur” karakteriseres ved følgende:

Trasé/overbygning

Sporkvalitetstall Vindskjevheter Sporutvidelser Skinnebrudd Solslyng Plaskepartier

Tallene for trase/overbygning skal relateres til høstkjøringen.

Underbygning

Elektro

Kl Signalanlegg Energiforsyningsanlegg

1) For Oslo-S må krav til feilfrekvens avveies i forhold til kompleksiteten i signalanlegget.

Påvirkning på toggangen

Tidstap pga. planlagte arbeider og ikke-planlagte saktekjøringer

> 90 for baneprioritet 1 – 4 < 0,1 per mil per år (2 meter og 9 meter) < 0,1 per mil per år < 0,1 per mil per år = 0 < 1,0 per mil per år

= 0 avsporinger pga ras og utglidning per år

< 0,2 feil med driftsforstyrrelse per mil per år < 2 feil med driftsforstyrrelse per mil per år 1) < 4 feil per omformerstasjon per år

< 1 min per 10 mil

Målene for ”God infrastruktur” er en grunnforutsetning for å oppnå langsiktige mål for oppetid med hensyn til punktlighet som skyldes infrastrukturen. Det langsiktige målet for oppetid er satt til 99,3%.

Ut i fra målsettingene for ”God infrastruktur” er det et krav at den enkelte infrastruktur- forvalter skal utarbeide Vedlikeholdsstrategier med beskrivelse av hvordan og når målene skal nås.

Ut i fra strekningsvise vedlikeholdsstrategier er det et krav at den enkelte Eier av infrastruktur skal utarbeide Fremtidsbilde som beskriver forventet tilstand om 10 år. Dette fremtidsbildet representerer målsettingen for 10 års Vedlikeholdsplan.

Vedlikeholdet skal differensieres i forhold til infrastrukturens funksjonskrav. Grunnlaget for de enkelte funksjonskrav vil være kapasitet, hastighet, aksellast, sportype (hovedspor, sidespor, skiftespor) og type trafikk (gods- eller persontog).

Planlegging av de enkelte vedlikeholdstiltak innebærer at:

Alle større vedlikeholdstiltak skal prioriteres med utgangspunkt i nytte/kost Store vedlikeholdsprosjekter skal planlegges godt med tanke på sportilgang og økonomi





For mindre tiltak vektlegges fleksibilitet i forhold til sportilgang

Forebyggende vedlikehold i Jernbaneverket skal optimaliseres ved hjelp av pålitelighetsstyrt vedlikehold (RCM). Dette innebærer at:

Alle ”Vedlikeholdskritiske funksjoner” (VKF-er) skal følges opp gjennom forebyggende vedlikehold

Alle andre funksjoner kan ivaretas ved korrektivt vedlikehold, dvs. etter funksjonssvikt Forebyggende vedlikehold innrettes slik at anleggsdelenes levealder optimaliseres. For

anlegg som ikke har høy teknologiavhengighet vil optimal levealder som regel bety maksimal levealder

En funksjon er vedlikeholdskritisk ut i fra risiko for svikt i forhold til:

Sikkerhet Punktlighet Verdisikring Komfort Miljø

Uforutsett korrektivt vedlikehold er å betrakte som avvik.

Uforutsett korrektivt vedlikehold skal kontinuerlig søkes redusert slik at hyppigheten av avvik reduseres.

Vedlikeholdet skal være reviderbart og planlegges og utføres slik at man har kontroll med sikkerhetskritiske funksjoner (SKF-er), enkeltfeil, barrierer og etterslep.

Minimering av gjennomføringskostnadene

Generelt har man størst påvirkning på gjennomføringskostnadene i planleggingsfasen.

Viktige aktiviteter innenfor henholdsvis forebyggende vedlikehold (FV), korrektivt vedlikehold (KV) og fornyelse (FO) for å minimere kostnadene er:





RAMS (Reliability, Availability, Maintenance, Safety): Pålitelighet, Tilgjengelighet, Vedlikehold, Sikkerhet

Kompetanse og samhandling

Jernbaneverkets kunnskapssyn bygger på at kompetanse består av både såkalt ”tauskunnskap” og ferdigheter tilegnet gjennom praktisk arbeid, samt teoretisk kunnskap som kan settes ord på eller artikuleres.

Viktig kompetanse er ofte erfaringsbasert, innbakt i noe vi gjør, og bygger på en kunnskap vi ikke klarer å uttrykke. Høy vedlikeholdsevne fordrer både teoretiske kunnskaper og erfaringsbasert





kunnskap, både individuelt og kollektivt.

Teoretisk kunnskap er ikke en tilstrekkelig forutsetning for å beherske et fagområde. Den praktiske kunnskapen må alltid være der.

Kompetanse på vedlikehold og vedlikeholdsevne er to sider av samme sak og innebærer hva vi ”som organisasjon får til”

I Jernbaneverket er det ulike praksisfellesskap. Med praksisfellesskap menes den virkelighetsforståelse og kompetanse som oppstår mellom personer i en gruppe som har felles interesse og erfaring fra en viss type oppgaver.

Viktige arbeidsprosesser går ofte på tvers av ulike praksisfellesskap. For å sikre at vi som organisasjon tar gode beslutninger er det viktig å sørge for at riktig kompetanse blir gjort tilgjengelig og anvendt i viktige (kritiske) prosesser. Det er derfor lagt opp til at visse typer personell samhandler, for eksempel i forbindelse med RAMS-arbeid og ved utarbeidelse av vedlikeholdsplaner.

Vi må akseptere at vi som mennesker gjør feil, men vi må sikre at Jernbaneverket som organisasjon fanger opp sikkerhetskritiske feil. Vi må derfor ha mekanismer som fanger opp menneskelige feilhandlinger

og vurderinger.





4. HOVEDPROSESSER

Prosessen Drifte og vedlikeholde infrastruktur er ’en av Jernbaneverkets fire hovedprosesser. Denne har nær knytning til følgende ledelses- og hovedprosesser:

Ledelsesprosess Strategi og Ledelsesprosess VPL/Budsjett Hovedprosessene Kapasitetsfordeling og Operativ trafikkstyring

Fig.4.1 gir en oversikt over hovedaktiviteter innenfor hovedprosessen for Drift og vedlikehold av infrastruktur samt hvordan grensesnittet mellom ledelsesprosessene Strategi og VPL/Budsjett og hovedprosessene Kapasitetsfordeling og Operativ trafikkstyring ivaretas.

Figur 4.1 Hovedaktiviteter innenfor hver av delprosessene samt grensesnitt-aktiviteter

Prosessen for Drift og vedlikehold av infrastruktur består av følgende 3 delprosesser:

Langtidsplanlegging Operativ planlegging Gjennomføring





4.1 LANGTIDSPLANLEGGING

Viktige forutsetninger for at Banedivisjonen skal lykkes med sine overordnede beslutningsprosesser i forbindelse med langtidsplanlegging er:

ledelsesfokus- og involvering av kunnskap i organisasjonen slik at man tar mest mulig riktige beslutninger, også på tvers av ansvarsområder

synliggjøring av funksjoner og ansvar i forbindelse med viktige beslutninger føringer for hvordan beslutningsprosesser for fordeling av drift- og vedlikeholdsmidler skal

gjennomføres.

Hovedaktivitetene innenfor langtidsplanlegging er:

Oppdatere ”Strekningsvise vedlikeholdsstrategier” med ”Fremtidsbilde”. En ”Strekningsvis vedlikeholdsstrategi” er en helhetsvurdering av strategiske fornyelser og mindre fornyelser for å oppnå ”God infrastruktur”, samt beskrivelse av nødvendig forebyggende vedlikehold (FV) og forventet utvikling av korrektivt vedlikehold (KV)

”Fremtidsbilde” angir forventet kvalitet i forhold til ”God infrastruktur” (se kapittel 4) ved slutten av 10-årsperioden.

”Strekningsvise vedlikeholdsstrategier” og ”Fremtidsbilde” skal sammenholdes med strekningsvise utviklingsplaner fra Ledelsesprosess Strategi.

Utarbeide ”Strekningsvise/avdelingsvise vedlikeholdsplaner”. Med avdelinger menes landsdekkende enheter (Bane Energi og Bane Nett).

En ”Strekningsvis vedlikeholdsplan” er en teknisk beskrivelse av langsiktig vedlikehold for de enkelte anleggsdeler inklusive vurdering av alternative løsninger.

Rullere ”10-års vedlikeholdsplan”. En ”10-års vedlikeholdsplan” er en sammenstilling av strategiske fornyelser og mindre fornyelser for å oppnå ”God infrastruktur”, beskrivelse av nødvendig forebyggende vedlikehold (FV) som skal gjennomføres i 10-års-perioden og forventet utvikling av korrektivt vedlikehold (KV).

10-års vedlikeholdsplan er grunnlag for ønske om sportilgang for kommende år til hovedprosess for Kapasitetsfordeling.





Anbudsprosess og gjennomføring forutsettes tilpasset prosjektets omfang.

For krav til vedlikeholdsdokumentasjon, se kapittel 9. For beskrivelse av PriFo, se kapittel 8.1 samt brukermanual for PriFo.

4.2 OPERATIV PLANLEGGING

Figur 4-3 viser overordnet prosess for fordeling, bestilling og gjennomføring av drift, forebyggende- og korrektivt vedlikehold.

Figur 4-2 Overordnet beslutningsprosess for oppdatering av strekningsvise/avdelingsvise vedlikeholdsstrategier og årlig rullering av 10-års vedlikeholdsplaner





Hovedaktiviteter innenfor del prosess operativ planlegging er:

Planlegge interne og eksterne oppgaver. (Arbeidsplaner) Grunnlaget for utarbeidelse av arbeidsplaner vil være ruteplaner fra hovedprosess Kapasitetsfordeling.

Risikoanalyse og samordne ressurser og kapasitetsutnyttelse. Avtaleinngåelse

4.3 GJENNOMFØRING

Hovedaktiviteter innenfor delprosess gjennomføring er:

Gjennomføre planleggbare aktiviteter. Prosjektere og gjennomføre vedlikeholdsprosjekter.

Prosjektere i henhold til teknisk regelverk, kontrahere, utføre prosjektledelse, gjennomføre ferdigbefaringer, utarbeide sluttdokumentasjon og rapportere.

Gjennomføre forebyggende vedlikehold.

Forebyggende vedlikehold (FVK) gjennomføres med basis i generiske RCM-analyser og lokale tilpasninger. Utsatt korrektivt vedlikehold (UKV) meldes inn til Eier av infrastruktur og godkjennes før utførelse. Arbeidsordrer for FVK og UKV administreres med støtte i BaneData.

Gjennomføre ikke-planleggbare aktiviteter.

Figur 4-3 Fordeling, bestilling og gjennomføring av drift, forebyggende- og korrektivt vedlikehold





Avviksbehandling og kontroll med etterslep.

Omfatter akutt korrektivt vedlikehold (AKV) som håndteres via infrastruktureiernes beredskapsordning for feilretting. Innmelding av sikkerhetsfeil eller mistanke om dette håndteres av infrastruktureier. Kontroll med etterslep i forhold til planer.

Håndtere ”Operative tiltak”.

Innebærer at man har rutiner for å iverksette operative tiltak der det er påkrevd og at man til enhver tid har en samlet oversikt over alle sikkerhetskritiske forhold og gjeldende operative tiltak.

Sportildeling i forbindelse med gjennomføring av planlagte aktiviteter og akutte behov samt avvikshåndtering ved feil er viktige aktiviteter mot hovedprosess Operativ trafikkstyring.

Rapportere og dokumentere Evaluere og vurdere resultat





5. VEDLIKEHOLDSSTYRING

Modell for vedlikeholdsstyring (Figur 5-1) har til hensikt å anskueliggjøre hvordan Jernbaneverket skal ha kontroll med vedlikeholdet.

Styringsmodellen består av følgende fire styringssløyfer:

1. Daglig styring og gjennomføring av forebyggende vedlikehold, korrektivt vedlikehold og operative tiltak. 2. Kontinuerlig forbedring 3. Planlegging og gjennomføring av fornyelse 4. Håndtering av uønskede hendelser

5.1 DAGLIG STYRING OG GJENNOMFØRING AV FOREBYGGENDE VEDLIKEHOLD, KORREKTIVT VEDLIKEHOLD OG OPERATIVE TILTAK

Daglig styring og gjennomføring av forebyggende vedlikehold, korrektivt vedlikehold og operative tiltak foregår i regi av den enkelte Eier av infrastruktur og håndteres med støtte av BaneData som er

Figur 5 1 Styringsmodell for vedlikeholdsstyring





beskrevet i kapittel 8.2 og som består av følgende aktiviteter relatert til fasene planlegging, gjennomføring, rapportering og avvikshåndtering.

Planlegging av ”Forebyggende vedlikehold kontroller” (FVK), ”Utsatt korrektivt vedlikehold” (UKV), (beskrivelse / sammensetting av aktiviteter, tidsplan og organisering av gjennomføring) og ”Operative tiltak”. Forebyggende vedlikehold planlegges og styres ved hjelp av BaneData som genererer arbeidsordrer i henhold til RCM. Instrukser for ”Forebyggende vedlikehold” og ”Korrektivt vedlikehold” finnes i vedlegg 3.

Gjennomføring av ”Forebyggende vedlikehold” og ”Korrektivt vedlikehold” i henhold til arbeidsordrer og arbeidsbeskrivelser i BaneData samt iverksetting av eventuelle ”Operative tiltak”.

Rapportering av kontroller med registrering av eventuelle avdekte avvik (AKV/UKV) og rapportering av eventuell utført feilretting. Alt utført arbeid skal rapporteres i BaneData og sluttrapporter (dokumentasjon av utført arbeide og rapportering) skal godkjennes av Eier av infrastruktur.

Avvik rapporteres og følges opp med støtte i BaneData. Avdekte feil skal rapporteres som en arbeidsanmodning i BaneData og Eier av infrastruktur skal vurdere om arbeidsanmodningen skal utføres. Dersom sikkerhet ikke er berørt, vurderer Eier av infrastruktur om avviket er vesentlig eller ikke. Dersom avviket ikke er vesentlig, blir anmodningen utsatt for å innarbeides i senere planer. Ellers blir anmodningen inkludert i planer for gjennomføring av forebyggende vedlikehold. Dersom avviket involverer sikkerhetsproblematikk, skal den videre behandling gjennomføres i henhold til instruks for korrektivt vedlikehold.

Dersom sikkerhetsavviket ikke kan rettes umiddelbart, skal det vurderes om det er mulig å utføre en midlertidig utbedring. Er heller ikke dette mulig skal det iverksettes operative tiltak som er nødvendig for å ivareta sikkerheten.

Midlertidig utbedring skal dokumenteres i BaneData (AKV). Samtidig skal det opprettes en arbeidsordre for det korrektive vedlikeholdsarbeidet som gjenstår (UKV). Denne skal innarbeides i planer med tanke på permanent utbedring.

5.1.1 Sikkerhetstenkning i daglig styring og oppfølging

Sikkerhetstenkningen i daglig styring og oppfølging av vedlikeholdet er basert på kontroll med sikkerhetskritiske funksjoner (SKF-er). Sikkerhetskritiske funksjoner er funksjoner som hvis de feiler gir økning i sikkerhetsrisiko.

Jernbaneverket har valg å klassifisere sikkerhetskritiske funksjoner innen vedlikeholdet i kategoriene Teknisk sikkerhet og Operativ sikkerhet.

Sikkerhetskritiske funksjoner relatert til Teknisk sikkerhet er identifisert gjennom generiske RCM-analyser og ivaretas gjennom tilhørende H-merkede generiske arbeidsrutiner.

En generisk arbeidsrutine er H-merket dersom aktuell feilmode har risikonivå 3 eller 4 jfr. instruks for generisk RCM-analyse.





I tillegg til gjennomføring av kontroller basert på generiske arbeidsrutiner gjennomføres også linjevisitasjoner. Beskrivelse av rutiner for linjevisitasjon er gitt i instruks for linjevisitasjon.

Sikkerhetskritiske funksjoner relatert til operativ sikkerhet ivaretas gjennom instrukser og iverksetting av operative tiltak. Operative tiltak har som mål å bringe sikkerhetskritiske forhold under kontroll.

Klassifiseringen av sikkerhetskritiske funksjoner i kategoriene teknisk sikkerhet og operativ sikkerhet er vist i fig.5.2.

Figur 5.2Sikkerhetskritiske funksjoner vedlikehold





5.2 KONTINUERLIG FORBEDRING

Styringssløyfen for kontinuerlig forbedring omfatter alt forbedringsarbeid innen vedlikeholdet og er av overgripende og langsiktig karakter. Mange av disse forbedringstiltakene vil støtte seg på BaneData og øvrige beslutningsstøtteverktøy beskrevet i kapittel 8. Styringssløyfen for kontinuerlig forbedring består av følgende aktiviteter relatert til fasene planlegging, gjennomføring, rapportering og avvikshåndtering:

Planlegging av forbedringer: o Forebyggende vedlikehold:

Intervalloptimalisering RAMS analyser og rotårsakanalyser – innspill til teknisk regelverk Lokale tilpasninger Verktøy og instrukser

o Fornyelse: Beste praksis – differensierte produksjonsmetoder- og

gjennomføring Beste praksis – tekniske løsninger – innspill til teknisk regelverk Degraderingsforløp og samspilleffekter Verktøy og instrukser

Gjennomføring (implementering) av forbedringer: o Forebyggende vedlikehold:

Oppdatere og implementere endringer Forbedre beslutningsstøtteverktøy

o Fornyelse: Oppdatere og implementere endringer Forbedre beslutningsstøtteverktøy

Rapportering av: o Forebyggende vedlikehold:

Etterslep og avvik RAMS data Beste praksis Tidsforbruk

o Fornyelse: Etterslep Produktnøkkeltall Kvalitetsnøkkeltall Produksjonsnøkkeltall

Avvikshåndtering omfatter: o Forebyggende vedlikehold:

Endring i FVK- opplegg Håndtering av etterslep Operative tiltak

o Fornyelse: Håndtering av etterslep





5.2.1 Sentral RAMS-gruppe

Det overordnede arbeidet med kontinuerlig forbedring av vedlikeholdet er organisert rundt sentrale RAMS-grupper per fag bestående av representanter fra Eier av infrastruktur samt ansvarlige for teknisk regelverk og fagpersoner fra det teknisk støtteapparat. Ansvar for ledelse og gjennomføring av sentralt RAMS-arbeid er vedlikeholdsdirektøren.

Sentrale RAMS-grupper vil også være et viktig forum for å behandle forslag til oppdatering og forbedring av teknisk regelverk vedlikehold, samt formidling av god praksis.

5.2.2 Lokalt RAMS arbeid

En viktig del av arbeidet med kontinuerlig forbedring av det forebyggende vedlikeholdet er justering av vedlikeholdsopplegget (intervaller og type vedlikehold basert på lokalkunnskap og tekniske vurderinger). I tillegg kommer planlegging og hensiktsmessig organisering av jobber med mer. Det er den enkelte Eier av infrastruktur som har ansvar for at det gjennomføres lokalt RAMS-arbeid. Sentrale personer i det lokale RAMS-arbeidet vil være ledere på faglig nivå, vedlikeholdspersonell og fagpersoner i det tekniske støtteapparatet.

5.3 PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING AV FORNYELSE

Styringssløyfen for planlegging og gjennomføring av fornyelse omfatter de større vedlikeholdsaktivitetene som organiseres som prosjekter. Det mest sentrale beslutningsstøtteverktøyet for disse aktivitetene er PriFo (Prioritering av Fornyelse) som er beskrevet i kapittel 8.1. Styringssløyfen for planlegging og gjennomføring av fornyelse består av følgende aktiviteter relatert til fasene planlegging, gjennomføring, rapportering og avvikshåndtering:

Planlegging: o Oppdatere banevise vedlikeholdsstrategier med fremtidsbilde o Utarbeide/rullere strekningsvise fornyelsesplaner o Gjennomføre n/k analyser og rullere 10 års fornyelsesplaner2 o Planlegge behov for sportilgang o Innarbeide i virksomhetsplan (VPL)

Gjennomføring omfatter: o Prosjektere o Kontrahere i henhold til forsyningsprosessen o Gjennomføre og følge opp prosjekter o Ferdigbefaring o Sluttdokumentasjon

Rapportering av: o Kostnader fremdrift

2 Enkelte kapasitetsutvidelser eller standardhevinger er ikke økonomisk realiserbare uten at de ses i sammenheng med fornyelser. Disse fornyelsene må også inngå i planleggingen.





o HMS o Avvik o Produktnøkkeltall o Kvalitetsnøkkeltall o Produksjonsnøkkeltall

Avvikshåndtering: o Kostnader, fremdrift, HMS

5.4 HÅNDTERING AV UØNSKEDE HENDELSER

Håndtering av uønskede hendelser skal behandles i henhold til prosess for avvikshåndtering. Se prosess Styre og kontrollere virksomheten.

Dersom teknisk utstyr er medvirkende skal det også utarbeides en tilstandsrapport knyttet til aktuelt utstyr i BaneData.





6. ROLLER I VEDLIKEHOLDET

6.1 BANEDIREKTØR

Banedirektøren skal involvere lokale Eiere av infrastruktur og drive prosessen med å utvikle strekningsvise/avdelingsvise vedlikeholdsstrategier med fremtidsbilde inklusive rullering av 10-års vedlikeholdsplaner.

6.2 ASSISTERENDE BANEDIREKTØR

Assisterende banedirektør skal på vegne av banedirektør påse at prosessene for langtidsplanlegging og operativ planlegging utføres i underliggende enheter.

Assisterende banedirektør skal følge opp underliggende enheter i gjennomføringen av vedlikeholdet med tilhørende aktiviteter.

6.3 VEDLIKEHOLDSDIREKTØR

Vedlikeholdsdirektøren skal utarbeide og følge opp retningslinjer og krav til hvordan Eier av infrastruktur skal ivareta sin vedlikeholdsplanlegging og styring, samt bidra til at fagmiljøer og enkeltpersoner opparbeider og vedlikeholder nødvendig kompetanse.

Vedlikeholdsdirektøren skal overfor banedirektør sammenstille og utarbeide en landsdekkende rullerende 10-års vedlikeholdsplan samt foreslå årlig fordeling av budsjett til vedlikehold, herunder fordeling av sentralt prioriterte aktiviteter innen fornyelse og forebyggende vedlikehold.

Vedlikeholdsdirektøren skal i samarbeide med Eier av infrastruktur koordinere større tiltak for å ivareta Jernbaneverkets stordriftsfordeler.

Vedlikeholdsdirektøren skal lede sentrale RAMS-grupper, gjennomføre RAMS-analyser og godkjenne endringer av sikkerhetsmerket forebyggende vedlikehold, samt vedlikeholde og utvikle beslutningsstøtteverktøy og administrative verktøy (BaneData) for styring og planlegging av vedlikeholdet.

6.4 EIER AV INFRASTRUKTUR

Eier av infrastruktur (banesjefer, leder Bane-Nett og leder Bane Energi) skal involvere sine medarbeidere og drive prosessen med å utvikle strekningsvise vedlikeholdsstrategier inklusive rullering av 10-års vedlikeholdsplaner.

Eier av infrastruktur skal sørge for at det drives et systematisk RAMS-arbeid innenfor eget ansvarsområde. Eier av infrastruktur skal også legge til rette for et godt samarbeide med sentrale RAMS-grupper.

Eier av infrastruktur skal kjenne sine anlegg godt (lokalkunnskap, kunnskap om tilstand, risiko, håndtering av avvik, nødvendig beredskap) med hensyn til oversikt og best mulig prioritering av tilgjengelige ressurser for å oppnå langsiktige mål for tilstand.





Eier av infrastruktur skal sørge for at nødvendig informasjon på anlegg innen eget ansvarsområde er korrekt og oppdatert i BaneData.





7. SENTRALE KONSEPTER OG INSTRUKSER

Dette kapittelet gir en kort beskrivelse av sentrale konsepter og instrukser i vedlikeholdet av Jernbaneverkets infrastruktur.

7.1 RCM KONSEPTET

RCM - Reliability Centred Maintenance (Pålitelighetsstyrt Vedlikehold) er den metoden Jernbaneverket benytter for å optimalisere det forebyggende vedlikeholdet (FVK) og er beskrevet i egen instruks.

RCM-konseptet skal bidra til en mest mulig riktig balanse mellom forebyggende og korrektivt vedlikehold gitt omkostninger/nytteverdi i forhold til følgende konsekvensparametere:

Sikkerhet Punktlighet Verdisikring Komfort Miljø

RCM-konseptet utgjør et viktig element i Jernbaneverkets sikkerhetsstyring ved at man gjennom analyser dokumenterer risiko ved feil, og hvordan sikkerhetskritiske feil ivaretas gjennom det forebyggende vedlikeholdet.

I tillegg er RCM-konseptet en viktig forutsetning i arbeidet med kontinuerlig forbedring av det forebyggende vedlikeholdet.

7.1.1 Generisk RCM-analyse

Jernbaneverket har valgt en generisk tilnærming ved gjennomføring av RCM-analysene. Resultatet av analysene benevnes som “generisk referanse” og danner grunnlag for et kontrollregime som beskriver hvordan og hvor ofte utstyr og komponenter skal vedlikeholdes.

Etter hvert som vi vinner ny innsikt gjennom driftserfaring, lokale tilpasninger og RAMS-analyser vurderes dette mht. revidering/oppdatering av de generelle føringene for forebyggende vedlikeholdet for hele infrastrukturen.

Hovedinnholdet i den generiske referansen er:

Relevante feilmoder (funksjonsfeil på utstyrsnivå) Risikovurdering av feilmoder med tanke på sikkerhet, punktlighet osv. Angivelse av relevante pålitelighetstall (RAMS-parametere), f eks midlere tid til feil,

feilutviklingshastigheter, aldringsparametere med mer Forhold som kan påvirke aktuelle RAMS-parametere Forebyggende vedlikeholdsaktiviteter (forslag), både type og intervall





7.1.2 Lokal tilpasning og versjonsstyring av RCM analyser

Den generiske referansen er utgangspunkt for alt forebyggende vedlikehold (FVK) av infrastrukturen.

Et optimalt forebyggende vedlikehold krever differensierte strategier med tilpasning til lokale forhold og er beskrevet i egen instruks.

De viktigste justeringene som skjer i lokale tilpasninger er med tanke på punktlighetskrav og gruppering av arbeidsordrer. I prinsippet skal imidlertid også andre lokale variasjoner identifiseres, analyseres og dokumenteres. Hoved- trinnene i en lokal tilpasning er:

Identifisere aktuelle strekninger/komponenter med tilhørende grunnlagsdata Identifisere viktige faktorer som påvirker RAMS parametrene, og ut fra en vurdering av

tilstand til disse faktorene, justeres RAMS parametrene. Justere type vedlikehold og intervaller basert på tilpassede verdier.

Instruksen beskriver også styring av dokumentasjon for å ha kontroll med hvilke RCM analyser (RCM-referanse: Generisk og lokalt) som ligger til grunn for gjeldende vedlikeholdsplaner.

7.1.3 Ivaretakelse av RAMS-krav ved overlevering fra byggefase til driftsfase

Instruksen skal sikre at leverandører i forbindelse med vedlikeholdsprosjekter/ fornyelse eller ved bygging av ny infrastruktur oppdaterer BaneData i henhold til krav, utarbeider farelogg for driftsfasen, samt dokumenterer at anbefalt forebyggende vedlikehold for nytt utstyr er hensiktsmessig.

7.2 DAGLIG STYRING AV FOREBYGGENDE OG KORREKTIVT VEDLIKEHOLD

7.2.1 Forebyggende vedlikehold (FVK og FVP)

Forebyggende vedlikehold planlegges og styres ved hjelp av BaneData. Vi skiller mellom 2 typer forebyggende vedlikehold:

Kontroller iht. generiske arbeidsrutiner (FVK) Forebyggende vedlikeholdsprosjekter (FVP)

Gjennomføring av FVK og FVP er beskrevet i egne instrukser.





7.2.2 Korrektivt vedlikehold (AKV og UKV)

Korrektivt vedlikehold rapporteres og følges opp med støtte i BaneData. Vi skiller mellom 2 typer korrektivt vedlikehold:

Akutt korrektivt vedlikehold (AKV)

Ved mistanke om sikkerhetskritiske forhold skal dette håndteres i henhold til instrukser beskrevet i kapittel 7.4

Utsatt korrektivt vedlikehold (UKV)

Gjennomføring av AKV og UKV er beskrevet i egne instrukser.

FVK, AKV, UKV og FVP følges opp med støtte i BaneData. Forebyggende vedlikeholdsprosjekter (FVP) som utføres i regi av Drift følges også opp med støtte i ProsjektDatabasen. Øvrige prosjekter følges opp av den enkelte prosjektleder.

7.2.3 Linjevisitasjon

Instruks for linjevisitasjon beskriver ordinær visitasjon og ekstravisitasjon for alle baner. Linjevisitasjon følges opp med støtte i BaneData.

7.2.4 Kontrollaktiviteter for signal etter sporarbeid

En betydelig andel av feil som oppstår på signalanleggene oppstår i forbindelse med/ etter sporarbeid. Instruksen skal sikre at det blir gjennomført nødvendige kontrollaktiviteter for å avdekke eventuelle skader.

7.2.5 Håndtering av JRV-rele ved feil eller revisjon

Instruksen beskriver forsvarlig håndtering (uttak fra anlegg, dokumentasjon og forsendelse) av sporfeltreleer ved revisjon, eller som følge av sikkerhetsfeil.

7.3 MÅLEVOGNKJØRING

7.3.1 Sporgeometri og kontaktledning

Målevognkjøring er en svært viktig metode for å skaffe informasjon om tilstanden til sporet og





kontaktledningen. Målevognkjøring gir informasjon om:

Vindskjevheter Sporutvidelser Pilhøydefeil / geometrifeil Høydefeil Geometrifeil i sporveksler Skinneslitasje Rifler og bølger (korte og lange) KL (Dynamiske utslag, krefter og sikksakk )

Hensikten med instruksen er å gi retningslinjer for planlegging, koordinering og gjennomføring av målevognskjøringer for sporgeometri og kontaktledning.

Resultatene skal analyseres med hensyn til nødvendige strakstiltak og utbedringer som må gjennomføres på litt lengre sikt.

Intervaller for målevognskjøringer skal være i henhold til teknisk regelverk vedlikehold.

7.3.2 Ultralyd

Målevognkjøring med ultralyd gjennomføres for å avdekke feil i skinnene som kan utvikle seg til sprekker/brudd i skinnegangen.

Hensikten med instruksen er å planlegge, koordinere og gjennomføre målevognskjøringer for ultralyd.

Resultatene skal analyseres med hensyn til nødvendige strakstiltak, og utbedringer som må gjennomføres på litt lengre sikt.

Frekvenser for målevognkjøring skal baseres på risikovurderinger.

Beslutningsstøtteverktøyet OPTI UL skal benyttes for å gjennomføre slike risikovurderinger.

Verktøyet er beskrevet i kapittel 8.4.

7.3.3 Frittromsprofil

Hensikten med kontroll av frittromsprofil er å avdekke innskrenkninger i frittromsprofilet.





Kontrollen utføres ved hjelp av måleutstyr (skanner) montert på egnet skinnebil eller annen egnet målevogn.

Kontroll av frittromsprofil skal utføres på alle banestrekninger.

Alle måledata skal kunne overføres til dataprogram Clear-load for videre bearbeiding og simulering.

7.4 OPERATIV KONTROLL AV SIKKERHETSKRITISKE FORHOLD

Eier av infrastruktur skal til enhver tid ha oversikt over sikkerhetskritiske forhold og gjeldende operative tiltak.

Med operative tiltak forstår vi i denne sammenheng midlertidige tiltak som skal sikre sikker togframføring. (For eksempel saktekjøring, hyppigere inspeksjon, stengning av anlegg osv.) Nedenfor er det beskrevet hvordan avdekte sikkerhetskritiske forhold eller mistanke om sikkerhetskritiske forhold forventes håndtert.

7.4.1 Tiltak ved mistanke om – eller avdekket sikkerhetsfeil i signalanlegg

Instruksen beskriver ansvar, veiledning for vurdering av risiko, forslag til tiltak og krav til rapportering ved rapportert sikkerhetsfeil i signalanlegg.

7.4.2 Tiltak ved mistanke om sikkerhetsfeil i over-/ underbygning

Instruksen beskriver ansvar, veiledning for vurdering av risiko, forslag til tiltak og krav til rapportering ved rapportert sikkerhetsfeil i over-/ underbygningen.

7.4.3 Risikobasert inspeksjon av underbygningen

Instruksen beskriver krav til gjennomføring av inspeksjon og vurdering av risiko ved innmeldt mistanke om farlige forhold ved underbygningen.

7.4.4 Tiltak ved ugunstige værforhold

For å kunne ha best mulig kontroll på sikkerheten ved ekstreme værsituasjoner er det utarbeidet en instruks for når spesielle tiltak (beredskap, kontrollbefaring, nedsatt hastighet eller stenging) skal iverksettes.





Erfaring viser at det er en klar sammenheng mellom ekstreme værsituasjoner og uønskede hendelser, for eksempel nedbørintensitet og utløsning av jordras.

7.4.5 Kontroll med etterslep

Styring og kontroll med nedprioriterte oppgaver og etterslep i vedlikeholdet vurderes som viktig for å ivareta sikkerheten.

Hensikten med instruksen er å synliggjøre resultatet av VPL-prosessen med tanke på hvordan sikkerheten er ivaretatt ved prioritering av knappe ressurser til vedlikeholdet.

7.5 KONTINUERLIG FORBEDRING

En grunnleggende forutsetning for å oppnå kontinuerlig forbedring er systematisk innsamling og analyse av erfaringsdata og bruk av godt faglig skjønn. De viktigste elementene i forbedringsarbeidet består i:

Rotårsaksanalyser av hyppige og /eller kritiske feiltyper for å avdekke svakheter i forebyggende vedlikehold, instrukser eller design

Kartlegge, formidle og implementere god praksis Finne optimalt tidspunkt for fornyelse eller kvalitetsheving ved økende kostnader knyttet til

svekket kvalitet Optimalisering av intervaller (Intervalloptimalisering) for forebyggende vedlikehold ved

kontinuerlig oppdatering av pålitelighetsparametere, og kostnadstall knyttet til vedlikeholdskostnader og konsekvenser ved feil. Følgende verktøy kan benyttes:

o OPTI RCM: Optimalisering av intervaller fra RCM analysen, se kap.8 o OPTI UL: Optimalisering av intervaller for ultralydmåling, se kap.8

Alle verktøyene har innebygde modeller som balanserer kostnadene for å gjennomføre forebyggende vedlikehold opp mot gevinstene i form av redusert behov for korrektivt vedlikehold, redusert punktlighetsforstyrrelse, og redusert sannsynlighet for ulykker.





8. VERKTØY FOR BESLUTNINGSSTØTTE

I dette kapittelet beskrives aktuelle verktøy for vedlikeholdsstyring og beslutningsstøtte. Bruk av verktøyene forutsetter kompetanse innen vedlikeholdsstyring og jernbanefaglig kompetanse og er ikke ment å erstatte godt faglig skjønn.

De mest aktuelle brukere av de enkelte verktøyene er angitt under beskrivelsen av hvert enkelt beslutningsstøtteverktøy.

Systemansvar for verktøyene i dette kapittelet ivaretas av vedlikeholdsdirektøren.

8.1 PRIORITERING AV FORNYELSESPROSJEKTER (PRIFO)

PriFo er et verktøy for beslutningsstøtte ved prioritering og oppfølging av strategiske fornyelsesprosjekter.

PriFo består av følgende tre moduler:

1. Innleggingsmodul: Denne modulen benyttes for å beskrive de enkelte vedlikeholds- og fornyelsesprosjekter ved en forhåndsdefinert mengde av parametere. 2. Beregningsmodul: Her beregner verktøyet nytte/kost forholdene for det foreslåtte prosjektet. Nåverdien til hvert prosjektet beregnes for følgende dimensjoner:

o Sikkerhet o Punktlighet o Drifts og vedlikeholdskostnader o Restlevetid o Prosjektkostnader

3. Oppfølgingsmodul: Denne modulen administrerer status til hvert prosjekt. De viktigste statusene til et prosjekt er:

o Utarbeidet o Avvist o Utsatt o Besluttet igangsatt o Under utførelse o Avsluttet

Primærbrukere: Eier av infrastruktur og vedlikeholdsdirektør.





8.2 BANEDATA

Vedlikeholdsmodulen i BaneData støtter planlegging og styring av forebyggende og korrektivt vedlikehold.

Bruk av BaneData forutsetter at alt utstyr og alle utstyrsdeler (objekter) er identifisert med egen kode på riktig lokasjon.

Vedlikeholdsmodulen i BaneData skiller mellom forebyggende og korrektivt vedlikehold. Den historiske informasjon er tilgjengelig på flere måter og i mange kombinasjoner.

Vedlikeholdsmodulen i BaneData støtter planleggingen av forebyggende og korrektivt vedlikehold (akutt og utsatt) og holder oversikt over når forebyggende vedlikehold (FVK) skal utføres.

Vedlikeholdsmodulen i BaneData er satt opp for å kommunisere via oppringt samband med bærbare enheter (PDA og PC), også kalt Mobilt BaneData.

Rapportgeneratoren i BaneData gir også oversikt over etterslep (Forebyggende vedlikehold som ikke er utført i henhold til plan) med mulighet for spesielt fokus på sikkerhetsrelaterte forhold

Primærbrukere: Vedlikeholdspersonell hos Eier av infrastruktur og i Drift.

8.3 OPTIMALISERING AV FV-INTERVALLER (OPTI RCM)

OPTI RCM er et generelt verktøy som benyttes for å finne optimale vedlikeholdsintervaller for forebyggende vedlikeholdsaksjoner identifisert i RCM analysene. Verktøyet henter fram grunnlagsinformasjon fra RCM analysene. Disse grunnlagsdataene er:

Vedlikeholdsaksjon Sikkerhetskonsekvens og punktlighetskonsekvens som er vurdert Midlere tid til feil uten forebyggende vedlikehold (MTBFU: Mean Time Between Failure) Feilutvikling/aldring Varighet av feil

I tillegg til disse dataene administrerer verktøyet en database over kostnader knyttet til gjennomføring av forebyggende vedlikehold, og eventuelt korrektivt vedlikehold knyttet opp mot feilmoden. Denne informasjonen er knyttet opp mot arbeidsrutinebeskrivelser i BaneData.

Primærbrukere: Vedlikeholdsdirektør og sentrale RAMS-grupper alle fag.

8.4 OPTIMALISERING AV INTERVALLER FOR ULTRALYDMÅLINGER (OPTI UL)

OPTI UL er et program for å optimalisere frekvens av ultralydkjøringer. Programmet optimaliserer





frekvensen både for ultralydtog og ultralydtralle. Disse benyttes som supplement til hverandre ut fra for eksempel konsentrasjon av feil. Ultralydtralle er et godt supplement til ultralydtoget dersom sprekkinitiering er konsentrert til kortere deler av en banestrekning. Verktøyet foretar en optimalisering hvor følgende hoveddimensjoner inngår:

Årlige kostnader ved å kjøre ultralydtog Årlige kostnader ved å kjøre ultralydtralle Årlige kostnader til planlagt feilretting (når en sprekk oppdages før den går til brudd) Årlige kostnader til ikke-planlagt feilretting (det vil si skinnebrudd oppdages f eks ved

sporfeltdeteksjon) Årlige kostnader på grunn av avsporing (en sprekk går til brudd uten at den blir oppdaget)

Primærbrukere: Vedlikeholdsdirektør

8.5 DOKUMENTASJON AV RCM-ANALYSER (MANIFER)

Manifer er et dataverktøy for dokumentasjon av RCM i Jernbaneverket. Informasjonen blir lagret i en Oracle database. Det er mulig å legge til eller fjerne datafelter dersom endring i Jernbaneverkets instrukser tilsier at dette er nødvendig.

Manifer består av følgende hoveddeler:

Modul for utstyrsdatabase Modul for funksjonsanalyse Modul for FMECA Modul for tilordning av vedlikeholdsstrategi og reservedeler Modul for rapportering av resultater.

Det er ingen datakobling mellom Manifer og BaneData. Data fra Manifer kopieres manuelt over til BaneData.

Primærbruker: Vedlikeholdsdirektør

8.6 BEREGNING AV PRODUKTIVITET (PRODIME)

PRODIME er et verktøy for beregning av produktivitet. Verktøyet benyttes for å:

Sortere og summere regnskapstall på basis av hovedbegrepene drift, korrektivt vedlikehold, forebyggende vedlikehold, fornyelse og investering

Fordele regnskapstall direkte og indirekte på banenummer Skaffe underlag for årlige produksjonsrapporter og videre analyser Beregne produktnøkkeltall (forholdstall mellom regnskapstall og anleggsmengder)

Primærbrukere: Vedlikeholdsdirektør og kontaktpersoner hos Eier av infrastruktur.





8.7 PLANLEGGING AV KONTROLLAKTIVITETER (MaxPlan)

MaxPlan er et planleggingsverktøy som på en enkel måte kommuniserer med BaneData. MaxPlan gir mulighet for å:

Se på og holde oversikt over aktive (ikke avsluttede) arbeidsordrer (kontroller) med status GODKJ, MOTTATT, OVERFØRT, PLANL, PÅGÅR, REG, STARTET, UTSATT, VENTER, VPLAN.

Simulere og planlegge forebyggende vedlikeholdsaktiviteter (kontroller) fremover i tid. Hente ut arbeidsordrer (kontroller) som er avsluttet (LUKKET og SLUTTFØRT). Generere DOP-UT rapporter.

Primærbrukere: Eier av infrastruktur, eksterne leverandører som utfører kontrolloppgaver samt vedlikeholdsdirektør.

8.8 PROSJEKTDATABASE (PDB)

ProsjektDataBasen er et verktøy for produksjonsplanlegging og oppfølging av alle aktiviteter (Drift, FVK, FVP, UKV, AKV og Fornyelse) med tanke på produserte mengder som grunnlag for avregning.

Primærbrukere: Eier av infrastruktur, eksterne leverandører av driftsoppgaver samt vedlikeholdsdirektør.





9. KRAV TIL VEDLIKEHOLDSDOKUMENTASJON

I dette kapittelet beskrives krav til utarbeidelse av vedlikeholdsstrategier samt krav til planleggingsgrunnlag og sluttrapporter for vedlikeholdsprosjekter. I tillegg beskrives også krav til rapportering av etterslep i vedlikeholdet.

9.1 OVERORDNET VEDLIKEHOLDSSTRATEGI MED FREMTIDSBILDE

Med overordnet vedlikeholdsstrategi menes en helhetsvurdering av den samlede vedlikeholdsinnsats over 10 år for å oppnå God infrastruktur.

Banedirektøren skal utarbeide overordnet vedlikeholdsstrategi som omfatter:

Strategisk fornyelse: Store strekningsvise/ systemmessige fornyelser som medfører en forbedring av tilstanden i retning av ”God infrastruktur”.

Mindre fornyelser: Fornyelsesaktiviteter som gjennomføres for å ivareta sikkerheten samt oppnå en kontrollert degradering.

FV-prosjekter for å unngå akselerert degradering Forventet utvikling av korrektivt vedlikehold

”Fremtidsbilde” skal angi forventet kvalitet på infrastrukturen - tilstand på sentrale komponenter (GSMR, omformere med mer), sporkvalitet, vindskjevheter, sporutvidelser, signalfeil, kontaktledningsfeil, forsinkelser, tidstap - ved slutten av 10-årsperioden, med andre ord: Status i forhold til "God infrastruktur", jfr.kap.3.

Grunnlaget for oppdatering av strekningsvise vedlikeholdsstrategier og fremtidsbilde vil være utviklingsplaner fra Ledelsesprosess Strategi.

9.2 10-ÅRS VEDLIKEHOLDSPLAN

En 10-års vedlikeholdsplan er en sammenstilling av alt vedlikehold som skal gjennomføres i 10-årsperioden.

Vedlikeholdsdirektøren er ansvarlig for utarbeidelse og oppdatering av 10-års vedlikeholdsplan.

9.3 FORNYELSESPROSJEKTER

9.3.1 Strategiske fornyelsesprosjekter

Med strategiske fornyelsesprosjekter menes fornyelsesprosjekter som har et samlet kostnadsoverslag på over 50 MNOK eller et årsbudsjett i et enkelt år på over 5 MNOK.





For disse prosjektene stilles følgende krav:

Eier av infrastruktur skal sørge for at:

det foretas n/k-analyse ved hjelp av PriFo. Vedlikeholdsdirektøren kan dispensere fra kravet for enkelte prosjekter. det årlig rapporteres på regnskap, utførte mengder og enhetspriser for de viktigste

produksjonsaktivitetene For prosjekter som det utarbeides hovedplaner (Investeringsprosjekter med vedlikeholdsdel) er det ikke nødvendig å utarbeide strekningsvis fornyelsesplan.

9.3.2 Mindre fornyelser

Med mindre fornyelser menes fornyelsesprosjekter som ikke faller inn under definisjonen for strategiske fornyelsesprosjekter.

For disse prosjektene gjelder følgende krav:

Eier av infrastruktur skal sørge for at:

prosjektet synliggjøres i godkjent VPL årsregnskap og utført produksjon tas med i årlige produksjonsrapport

9.4 STREKNINGSVISE/AVDELINGSVISE FORNYELSESPLANER

Eier av infrastruktur skal utarbeide strekningsvise fornyelsesplaner (dvs. Hovedplaner for fornyelse) for delstrekninger av jernbanenettet for alle strekninger hvor det skal gjennomføres fornyelsesprosjekter med et samlet kostnadsoverslag over 50 MNOK.

Planen skal utarbeides senest året før prosjektet skal startes opp, og skal danne grunnlag for årlige budsjettbehov.

En strekningsvis fornyelsesplan skal minimum inneholde følgende:

Sammendrag Forutsetninger (bakgrunn, forutsetninger for planlegging) Målsettinger (Overordnede mål og prosjektets mål) Teknisk beskrivelse av alternativer for følgende anleggsdeler: Overbygning, Underbygning, Kontaktledning, Lavspenning, Signal og Tele Konsekvenser Sammenstilling og anbefaling Videre planlegging og gjennomføring Kostnadsoverslag

Omfanget av strekningsvise/avdelingsvise fornyelsesplaner avtales med vedlikeholdsdirektør i forbindelse med godkjenning av 10-års fornyelsesplan.





9.5 PRODUKSJONSRAPPORT

Eier av infrastruktur skal utarbeide en årlig produksjonsrapport med følgende innhold:

Økonomi og effektivitet o Økonomisk resultat – Drift og Vedlikehold o Produktnøkkeltall o Produksjonsmengder og produksjonsnøkkeltall for prosjekter innen

Forebyggende vedlikehold og Fornyelse o Omtale av større Fornyelsesprosjekter o Tilstandsutvikling: Kvalitetsnøkkeltall per 31.12 o Punktlighet for året fordelt per måned o Tidstap på grunn av planlagte arbeider og ikke planlagte saktekjøringer o fordelt per uke o Forsinkelsestimer på grunn av infrastrukturen - fordelt per måned

Miljø o Oversikt over støyforhold på grunn av rifler/bølger i skinner (primært i

tettbygde områder).

Produksjonsrapportene skal sammenstilles av vedlikeholdsdirektør.

9.5.1 Produktnøkkeltall

Med produktnøkkeltall menes forholdstall mellom regnskapstall og anleggsmengder.

Det stilles følgende krav:

Produktnøkkeltall skal rapporteres i årlig produksjonsrapport Regnskapstallene baseres på samme prinsipp som benyttes for resultatmåling av

infrastruktureierne. Anleggsmengder beskrives enten som samlede anleggsmengder (hovedsporkilometer) eller

mer spesifikke størrelser som fiktive sporkilometer, elektrifisert sporlengde med videre. Indirekte kostnader (per bane/avdeling og lavere) samt direkte kostnader som ikke er

registrert med banenummer i regnskapet fordeles kalkulatorisk ved hjelp av Produktivitetsdatabasen.

9.5.2 Produksjonsnøkkeltall

Produksjonsnøkkeltall er kostnader per produsert enhet for sentrale prosesser innen fornyelse og forebyggende vedlikehold og rapporteres i årlig produksjonsrapport.





9.5.3 Kvalitetsnøkkeltall

I kvalitetsnøkkeltall inngår sporkvalitet, forholdstall mellom antall feil og anleggsmengde (feilfrekvens) og omfanget av saktekjøringer.

Det stilles følgende krav til rapportering av kvalitetsnøkkeltall:

Rapporteres 2 ganger i året: o Første rapportering: Gjeldende per 01.07 o Andre rapportering: Gjeldende per 31.12 (Inngår i produksjonsrapporten)

Kvalitetsnøkkeltallene fordeles på følgende måte: o Per bane/avdeling o Per banenummer

Anleggsmengder beskrives enten som samlede anleggsmengder (hovedsporkilometer) eller mer spesifikke størrelser som fiktive sporkilometer, elektrifisert sporlengde med videre.

Rådata for kvalitetsnøkkeltallene hentes fra BaneData.

9.6 RAPPORTERING AV SIKKERHETSKRITISKE FORHOLD VEDLIKEHOLD (DOP-UT)

Eier av infrastruktur skal utarbeide et eget dokument som viser hvordan sikkerheten er ivaretatt for:

Nedprioriterte kontrollaktiviteter kommende år per 31.12 Overskridelse av tiltaksgrenser og frister for oppfølging per 31.12 Etterslep kontrollaktiviteter per 31.21

Dokumentet skal være underskrevet av Eier av infrastruktur og legges ved virksomhetsplanen.





VEDLEGG 1: TERMINOLOGI

Dette vedlegget bygger på den europeiske standarden (Européan de Normalisation). EN 13306 innenfor driftssikkerhets- og vedlikeholdsterminologi. NS-EN 13306 som også er norsk standard, er basert på IEC 60050, kapittel 191 og definerer et utvalg sentrale begreper innen driftssikkerhet og vedlikehold.

Der det har vært nødvendig for å ivareta intensjonene i Jernbaneverkets vedlikeholdsstrategi, er det foretatt praktiske tilpasninger av definisjonene.

Vedlegget inneholder også forklaring på forkortelser og begreper som er spesifikke for Jernbaneverkets vedlikeholdsstrategi.

CEN (Comité Européen de Normalisation) har ansvar for standardiseringsarbeidet på alle fagfelt utenom elektroteknikk og telekommunikasjon. CEN har et formelt samarbeid med de internasjonale standardiseringsorganisasjonene ISO og IEC (Internasjonal standardiseringsorganisasjon).

Vedlegget er delt i følgende:

Forkortelser Generell terminologi Generell vedlikeholdsterminologi Vedlikeholdstyper- og aksjoner Generelle driftssikkerhetsbegrep Andre sentrale driftssikkerhetsbegrep

Forkortelser

FO Forkortelse for Fornyelse

FV Forkortelse for Forebyggende Vedlikehold

FVK Forkortelse for kontroller i henhold til generiske arbeidsrutiner og lokale tilpasninger

FVP Forkortelse for Forebyggende Vedlikeholdsprosjekter

KV Forkortelse for Korrektivt Vedlikehold

AKV Forkortelse for Akutt Korrektivt Vedlikehold

UKV Forkortelse for Utsatt Korrektivt Vedlikehold

FMECA Failure Mode and Criticality Analysis På norsk: Feilmode Effekt og Kritikalitets Analyse

LCC Forkortelse for Life Cycle Cost På norsk: Levetidskostnader





MTBF Mean Time Between Failure På norsk: Midlere tid mellom feil

OPTIRCM Beslutningsstøtteverktøy for å Optimalisere vedlikeholdsintervaller for forebyggende vedlikehold identifisert i RCM-analyser

OPTIUL Beslutningsstøtteverktøy for Optimalisering av intervaller for Ultralydmålinger

PriFo Beslutningsstøtteverktøy for Prioritering av Fornyelse

PRODIME Verktøy for å beregne Produktivitet

RAMS Forkortelse for Reliability, Availability, Maintainability og Safety På norsk: Pålitelighet, Tilgjengelighet, Vedlikehold, Sikkerhet

RCM Reliability Centred Maintenance På norsk: Pålitelighetsstyrt vedlikehold

Generell terminologi

Enkeltfeil Feil på enhet som kan resultere i at enheten ikke blir i stand til å utføre en krevd funksjon og som ikke kompenseres ved redundans eller prosedyrer/operative tiltak.

Etterslep Med etterslep menes forebyggende- og korrektivt vedlikehold og fornyelse som ikke utføres i henhold til plan.

Barriere En sikkerhetskritisk funksjon (SKF) som fanger opp/stopper en uønsket utvikling.

Benchmarking Sammenligningsstudie (ofte økonomisk) med det formål å finne Beste Praksis-metoder.

Generisk Med generisk menes stor grad av likhet og overførbarhet mellom komponenter og systemer med hensyn til teknisk oppbygging, virkemåte og sviktårsaker.

Generisk referanse RCM-analyser og arbeidsrutiner som er utført med utgangspunkt i standard-komponenter og standard-strekninger og som danner basis for forebyggende vedlikehold og lokale tilpasninger.

Operative. tiltak Tiltak for å bringe sikkerhetskritiske forhold under kontroll.

Rotårsaksanalyse Metodikk for å kartlegge grunnleggende og systematiske årsaker til feil.

Sikkerhetskritisk funksjon

En sikkerhetskritisk funksjon er en funksjon som hvis den feiler gir økning i sikkerhetsrisiko.

Vedlikeholdskristisk funksjon

En vedlikeholdskritisk funksjon er en funksjon som hvis den feiler gir økt risiko for sikkerhet, punktlighet, verdisikring, komfort eller miljø.





Generell vedlikeholdsterminologi

Vedlikehold En kombinasjon av alle tekniske og administrative aktiviteter, inkludert ledelsesaktiviteter, som har til hensikt å opprettholde eller gjenvinne en tilstand som gjør en enhet i stand til å utføre en krevd funksjon.

Maintenance The combination of all technical and administrative actions, including supervision actions, intended to retain an item in, or restore to, a state in which it can perform a required function.

Modifikasjon En kombinasjon av alle tekniske og administrative aktiviteter som har til hensikt å endre en enhet.

Modification The combination of all technical and administrative actions intended to change an item.

Vedlikeholds-tilpasning

En enhets evne, under gitte driftsbetingelser, til å bli vedlikeholdt slik at enheten kan utføre en krevd funksjon (opprettholde eller gjenvinne tilstand), når vedlikeholdet utføres under gitte betingelser og med bruk av gitte prosedyrer og ressurser.

Maintainability The ability of an item under given conditions of use, to be retained in, or restored to, a state in which it can perform a required function, when maintenance is performed under given conditions and using stated procedures and resources.

Note: The term “maintainability” is also used as a measure of maintainability performance.

Vedlikeholdsevne Vedlikeholdsorganisasjonens evne til å planlegge/prioritere, organisere, gjennomføre og kontrollere vedlikeholdsaktivitetene.

Maintenance ability The ability of a maintenance organization, under given conditions, to plan, organize, perform and control its maintenance tasks.

Vedlikeholdstyper- og aksjoner

Forebyggende Vedlikehold

Vedlikehold som utføres for å forlenge levetider og redusere sannsynligheten for svikt eller funksjonsnedsetting (degradering). Forebyggende vedlikehold utføres på komponenter som har betydning for sikkerhet, punktlighet, verdisikring, komfort og miljø.

Preventive maintenance

The maintenance carried out (at predetermined intervals or according to prescribed criteria and) intended to reduce the probability of failure or the degradation of the functioning of an item.





Forebyggende vedlikehold kontroller

Kontroller i henhold til generiske arbeidsrutiner og lokale tilpasninger.

Forebyggende vedlikehold prosjekter

Utsatt korrektivt vedlikehold som organiseres og gjennomføres som prosjekter.

Inspeksjon Visuell inspeksjon ved å se/iaktta og vurdere.

Kontroll Omfatter i tillegg til visuell inspeksjon også bruk av andre sanser: hørsel (for eksempel slå på hjul), ”kjenne på” (for eksempel ettertrekking av skruer/muttere).

Linjevisitasjon Det skilles mellom:

Ordinær visitasjon:

Bredspektret visuell inspeksjon for å avdekke feil og tilløp til feil på et tidligst mulig tidspunkt.

Ekstravisitasjon

Iverksettes med bakgrunn i opplysninger om store endringer i værsituasjon eller andre forhold som kan påvirke togfremføringen.

Kontrollbefaring Kontroll av underbygningen utført av spesialist (geotekniker eller geolog) ved mistanke om feil som kan gi sikkerhetsmessig konsekvens.

Risikobasert Inspeksjon

Risikobasert inspeksjon utføres på underbygningskomponenter i henhold til egen instruks ved melding av forhold som man mistenker kan utgjøre en risiko.

Korrektivt Vedlikehold

Vedlikehold som utføres etter at en feil (tilstand) er oppdaget, og som har til hensikt å bringe en enhet tilbake i en tilstand som gjør det mulig å utføre en krevd funksjon.

Corrective Maintenance

The maintenance carried out after fault recognition and intended to put a maintenance: item into a state in which it can perform a required function.

Figur V1-1 viser sammenhengen mellom de ulike typene vedlikehold i henhold til NS-EN 13306. Hvis vedlikeholdsaksjonen utføres før svikt er det en forebyggende aksjon. Hvis vedlikeholdsaksjonen utføres etter svikt er det en korrektiv aksjon. Merk at i Jernbaneverket omfatter også vedlikeholdet fornyelse. Se kapittel figur 2-1.





Vedlikehold

Forebyggendevedlikehold

Korrektivtvedlikehold

Tilstandsbasertvedlikehold

Tidsfastsatt

Før feil detekteres Etter at feil er detektert

Per iodisk,kontinuerlig eller

oppfordringPlanmessig Akutt

Utsatt (planleggbart )

Akutt korrektivt vedlikehold

Feil som må rettes umiddelbart/snarest for å opprettholde sikker togfremføring og å unngå forsinkelser.

Utsatt korrektivt vedlikehold

Vedlikehold som ikke igangsettes umiddelbart etter at en feiltilstand er identifisert.

Deferred corrective maintenance

Corrective maintenance which is not immediately initiated after a fault recognition.

Tidsfastsatt Vedlikehold

Forebyggende vedlikehold utført i overensstemmelse med en fastsatt tidsplan.

Scheduled Maintenance

The preventive maintenance carried out in accordance with an established time schedule

Tilstandsbasert vedlikehold

Aktiviteter som blir utført for å avdekke om det foreligger en indikasjon med hensyn til tilstandsendring for en enhet (det vil si, ikke i henhold til en fastsatt tidsplan).

Condition based Maintenance

The maintenance carried out, not in accordance with an established time schedule, but after reception of indication regarding the state of an item.

Fornyelse Utbedring av større komponenter for å unngå akselerert degradering, eller utskifting av anlegg hvor det ikke lenger er økonomisk eller mulig å opprettholde en krevd funksjon ved hjelp av forebyggende- eller korrektivt vedlikehold.

Planlagt korrektivt vedlikehold

Benyttes i RCM-analyser og er vedlikehold som tilordnes ikke-kritiske feilmoder. Man planlegger med andre ord å utbedre eventuelle feil etter funksjonssvikt

Figur V1-1: Sammenhengen mellom ulike vedlikeholdstyper i henhold til NS-EN 13306





Generelle driftssikkerhetsbegrep

Begrepene som er definert nedenfor, er illustrert i figur V1-2.

Krevd funksjon En enhets funksjon eller kombinasjon av funksjoner som betraktes som nødvendig for å sikre en gitt ytelse. Eksempel: En vekselmotors funksjon er å gi kraft til å legge om vekselen.

Required function A function or a combination of functions of an item which is considered necessary to provide a given service.

Feilmode En av flere mulige feiltilstander til en enhet. Feiltilstanden fører til at en gitt krevd funksjon ikke tilfredsstilles. Eksempel: En vekselmotors feilmode kan være gir ikke kraft.

Fault mode One of the possible states of a faulty item, for a given required function.

Svikt Opphør av en enhets evne til å utføre en krevd funksjon. Kommentar: Etter en svikt har enheten en feil (tilstand). Svikt er en hendelse, og er forskjellig fra “feil” som er en tilstand. Eksempel: I tidspunktet når vekselmotoren ikke kan gi kraft for å legge om vekselen, svikter den.

Failure The termination of the ability of an item to perform a required function. Note: After failure the item has a fault. “Failure” is an event, as distinguished from “fault”, which is a state.

Motor isporveksel

Gi tilstrekkelig krafttil å legge om veksel

"Slippe opp" vedekstra stor motstand

Gir for liten kraftGir ikke kraft

Brudd i aksel lagerhavariBrudd i "spinner"

SlitasjeUtmattingKorrosjon

VEDLIKEHOLDSENHET

KREVD FUNKSJON

FEILMODE

SVIKTÅRSAK

SVIKTMEKANISME

SVIKT

Figur V1-2: Illustrasjon av ulike vedlikeholdsbegrep





This concept as defined does not apply to items consisting of software only.

Feil (tilstand) En tilstand som er karakterisert ved at enheten ikke er i stand til å utføre en krevd funksjon. Hvis dette er som følge av forebyggende vedlikehold, andre planlagte aksjoner eller mangel på eksterne ressurser betraktes tilstanden ikke som en feil. Kommentar: En feil (tilstand) er ofte et resultat av en svikt på enheten, men kan også inntreffe/eksistere uten en tidligere svikt. Eksempel: Vekselmotoren er i en tilstand hvor den ikke kan gi kraft til å legge om. Den har allerede sviktet.

Fault The state of an item characterized by inability to perform a required function, excluding the inability during preventive maintenance or other planned actions, or due to lack of external resources. Note: A fault is often the result of a failure of the item itself, but may exist without prior failure

Potensiell feil Svekket tilstand som kan utvikle seg til en feil.

Sviktårsak De forhold (omstendigheter) som under konstruksjon, fabrikasjon eller ved bruk har ført til en svikt. Eksempel: Brudd i ”spinner” kan være en av sviktårsakene som gjør at vekselmotoren ikke kan gi kraft til å legge om vekselen.

Failure cause The circumstances during design, manufacture or use which have led to a failure.

Sviktmekanisme De fysiske, kjemiske eller andre prosesser som har ført til svikt. Eksempel: Sviktmekanismen som har ført til brudd i ”spinneren” kan for eksempel være utmatting eller korrosjon.

Failure mechanism The physical, chemical or other process which has led to a failure.

Andre sentrale driftssikkerhetsbegrep

Begrepene nedenfor er ofte brukt i både kvantitative beregninger og kvalitative beskrivelser.

Driftssikkerhet Et samlebegrep (term) som benyttes for å beskrive tilgjengelighet og de faktorer som påvirker denne (pålitelighet, vedlikeholdstilpasning og vedlikeholdsevne). Kommentar: Driftssikkerhet blir bare brukt som en kvalitativ (generell) beskrivelse.

Dependability The collective term used to describe the availability performance and its influencing factors: reliability performance, maintainability performance and maintenance support performance. Note: Dependability is used only for general descriptions in non-





quantitative terms

Pålitelighet En enhets evne til å utføre en krevd funksjon over en gitt tidsperiode under spesifiserte betingelser. Kommentar: Det forutsettes at enheten er i en tilstand som gjør det mulig å utføre den krevde funksjonen ved begynnelsen av tidsperioden.

Reliability The ability of an item to perform a required function under given conditions for a (performance): given time interval. Note: It is generally assumed that the item is in a state to perform a required function at the beginning of the time interval. The term “reliability” is also used as a measure of reliability performance.

Tilgjengelighet En enhets evne til å bli i en tilstand som muliggjør utførelse av en krevd funksjon, under gitte betingelser, og ved et gitt tidspunkt, eller over en spesifisert tidsperiode, forutsatt at nødvendige eksterne ressurser er tilgjengelig. Kommentar: Denne evnen er avhengig av pålitelighet, vedlikeholdstilpasning og vedlikeholdsevne. Nødvendige eksterne ressurser som ikke betraktes som vedlikeholdsressurser påvirker ikke en enhets tilgjengelighet.

Availability The ability of an item to be in a state to perform a required function under given conditions at a given instant of time or over a given time interval, assuming that the required external resources are provided. Note: This ability depends on the combined aspects of the reliability performance, the maintainability performance and the maintenance support performance. Required external resources, other than maintenance resources do not affect the availability performance of the item.

Nedetid Et tidsintervall hvor en enhet er nede.

Down time The time interval during which an item is in a down state.





VEDLEGG 2: BUDSJETTBEGREPER OG AKTIVITETER

Dette vedlegget gir detaljerte retningslinjer for budsjettering og kontering av drift, vedlikehold og investering i eksisterende infrastruktur. Se fig. V2-1

Budsjettene for drift, vedlikehold og investering er delt inn iht. kapitler og poster i statsbudsjettet. Kapittel 1350 som er utgifter består av post 23 som omfatter drift og vedlikehold, og post 30 som er investeringer i jernbanen.

Videre detaljering av figur V2-1 baserer seg på ”Jernbaneverkets modell for vedlikehold” som er beskrevet i kapittel 2 i dette dokumentet.

Det er et krav at konkrete aktiviteter som er beskrevet i dette vedlegget skal brukes i budsjetterings- og oppfølgingssammenheng (kroner og mengder). Aktivitetene danner grunnlag for å analysere produksjonsnøkkeltall og ”God praksis”.

Figur V2-1: Budsjettinndeling og budsjettdefinisjoner





LEDELSES- OG STØTTEFUNKSJONER

Drift (3xx)

Ledelses- og støttefunksjoner sentrale og regionale staber (310):

Lønn mv Diett, reiser Kontordrift (rekvisita, møbler, data utover det som dekkes av Fellestjenester ) Husdrift (husleie, renhold, strøm utover det som dekkes av Fellestjenester) Felles driftsmidler (biler)

Driftsanskaffelser 319:

Verktøy

Utredninger, planer og analyser (330)

Dette omfatter:

Sikkerhetsanalyser Tekniske analyser Fornyelsesplaner Forvaltningsplaner (kulturminner etc.)





DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV INFRASTRUKTUREN

Drift (3xx)

Banedrift (340):

Administrasjon og ledelse Bsj’s staber og øvrige medarbeidere (inkl lønn, diett, kontordrift, husdrift)

Driftsmidler (kjøretøy, maskiner, verktøy - inkl avskrivninger på driftsmidler) Erstatninger til andre (dyr, skader) Reparasjoner etter skader som forventes å medføre regress fra skadevolder. All strøm (inkl nettleie) Regionenes kostnader vedr sambandsleie, CTC, Kjøreveisrelatert telefoni, GSM-R Teknisk dokumentasjon (signaltegninger etc.)

Is- og snørydding (341)

Is- og snørydding, inkl forberedelser og etterarbeider, samt strøing og beredskap i forbindelse med snø (utover ordinær feilrettingsberedskap)

Lagerdrift (342)

Lærlinger, alle kostnader og refusjoner (343)

Drift av Kjørevegsrelatert IKT (brukes bare av BTN) (344)

GSM-R Aksessnett Terminaldrift

Driftsenhet - Arbeid for andre regioner og staber (345)

Driftsenhet - Arbeid for egen region (346)

Driftsenhet - interne aktiviteter (347)

Administrasjon og ledelse av driftsapparatet Tapstid mv.





Driftsenhet - arbeid for andre hovedenheter (Agressofirma) (348)

Kostnader og inntekter knyttet til arbeider for investeringsprosjekter inkl programpakker, og til andre arbeider for andre hovedenheter.

Driftsenhet - arbeid for eksterne (349)

Eiendomsdrift (350)

Kostnader til tekniske rom / bygninger og arealer som leies ut til fremmede (husleie, renhold, vakthold, strøm mv)

Leieinntekter

Stasjonsdrift (360)

Publikumsområder inkl plattformer Husdrift (husleie, renhold, vakthold, strøm mv) Drift av parkeringsplasser Miljøtiltak på publikumsområder






Korrektivt vedlikehold (4xx)

Beredskap (41x)

Kun spesifikke beredskapskostnader skal belastes ”Beredskap”. Utrykning og feilretting belastes ”Feilretting”.

Beredskap omfatter både planmessig beredskap og ekstra beredskap.

Feilretting (42x)

(Inkl. materialer i forbindelse med feilretting)

Akutt feilretting (421)

Dette omfatter

Nødvendige tiltak for å utbedre feil som kan påvirke togtrafikken mht sikkerhet og/eller punktlighet.

Utbedring av feil som overskrider akuttgrenser. Utbedring av feil som medfører fare for personskade eller akutt verdiforringelse.

Utsatt korrektivt vedlikehold (422)

Dette omfatter

Feil under utvikling som ikke må utbedres umiddelbart, men i løpet av inneværende sesong. Permanent utbedring av provisoriske tiltak.

Disse aktivitetene bør innarbeides i rullerende korttidsarbeidsplan. Tiltak som utsettes til neste sesong eller senere, skal budsjetteres og regnskapsføres som ”FV-prosjekter” (aktivitetsnummer 52x).

Feilretting/utbedring etter naturskader (ras mv) (423)

Tiltak etter større driftsuhell (avsporinger mv) (424)


Forebyggende vedlikehold (5xx)





(Tidsfastsatt og tilstandsbasert vedlikehold)

Mengdeenheter som skal benyttes i budsjetterings- og oppfølgingssammenheng er angitt for hver aktivitet.

Kontrollaktiviteter (51x)

Inspeksjon og kontroll (510) (anleggsmengder målt i hovedsporm)

I henhold til generiske arbeidsrutiner for de respektive fagområder

For registrering i prosjektbasen og Agresso benyttes følgende relasjonsverdier:

510101 FV-Kontroller iht. generiske arbeidsrutiner Trasé/Overb hsporm anl.mgd

510201 FV-Kontroller iht. generiske arbeidsrutiner Underb hsporm anl.mgd

510301 FV-Kontroller iht. generiske arbeidsrutiner Elkraft hsporm anl.mgd

510501 FV-Kontroller iht. generiske arbeidsrutiner Signal hsporm anl.mgd

510601 FV-Kontroller iht. generiske arbeidsrutiner Tele hsporm anl.mgd

510701 FV-Kontroller iht. generiske arbeidsrutiner Stasjoner hsporm anl.mgd

Med hsporm anl.mgd menes den samlede hovedsporlengde innenfor vedkommende baneområde.

Målevognkjøringer (511) (sporm)

I henhold til generiske arbeidsrutiner for de respektive fagområder

Veiledende norm for fordeling av kostnader vedr Roger 1000 på elektrifiserte strekninger er 35 % strømforsyning og 65 % linjen.

511111 FV-Målevognskjøring geometri spor/KL sporm

511112 FV-Målevognskjøring Ultralyd sporm

511113 FV-Målevognskjøring Profil sporm

511114 FV-Målevognskjøring GSM-R sporm

Prosjekter innen Forebyggende vedlikehold (FV-prosjekter) (52x).

FV-prosjekter skal også omfatte det utsatte korrektive vedlikeholdet (UKV) som ikke er blitt





gjennomført, jfr. merknad under aktivitetsnummer 422.

Revisjoner og utskifting av komponenter (520)

Overbygning:


Begrepsverdi Beskrivelse Mengdeenhet

520124 FV-Ballastsupplering m3

520125 FV-Ballastprofilering m

520126 FV-Skinnesliping sporm

520127 FV-Isolerte skjøter-utskifting/vedlikehold stk

520128 FV-Nøytralisering sporm

520129 FV-Skinnespyling sporm

520130 FV-Skinnesmøring sporm

520131 FV-Stikkbytte skinner sporm

520132 FV-Stikkbytte sviller stk

520133 FV-Bytte mellomlegg/flesk stk

520134 FV-Sporveksler inkl. komp.bytte stk

520135 FV-Plaskeparti pkt

520136 FV-Sporvekselsliping stk

520197 FV-Øvrige prosjekter Trasè/Overbygn.SPA RS

520198 FV-Øvrige prosjekter Trasè/Overbygning RS

Underbygning







520220 FV-Gjerding m

520221 FV-Vegetasjonstiltak/skogrydding m

520222 FV-Grøfterens m

520223 FV-Stikkrenner/rensk stk

520224 FV-Fjell-/tunnelrensk skift

520225 FV-Bruarbeid, reparasjon av mindre feil, sandblåsing og maling mindre bruer (<8m) stk

520226 FV-Snøskjermer m

520297 FV-Øvrige planmessige tiltak FV Underbygning-SPA RS

520298 FV-Øvrige planmessige tiltak FV Underbygning RS

Elkraftanlegg



520320 FV-Justering av KL-anlegg m

520321 FV-Utskifting av master stk

520322 FV-Utskifting av KL-brytere stk

520323 FV-Utskifting av øvrige KL-komponenter stk

520421 FV-Utskifting av sporvekselvarme-elementer stk spv

520422 FV-Bytte av sugetransformator stk

520423 FV-Bytte av 1000 V togvarmeanlegg stk

520497 FV-Øvrige prosjekter Elkraft SPA RS

520498 FV-Øvrige prosjekter Elkraft RS





Signalanlegg



520520 FV-Utskifting av sporfeltreleer-Ordinært stk

520521 FV-Utskift. av sporfeltreleer-Innhent etterslep stk

520522 FV-Revisjon/bytte av spv.drivmaskiner stk

520523 FV-Utskifting til rødlysmatrise,PLO stk signal

520524 FV-Utskifting til diodematrise, togsignaler stk signal

520525 FV-Utskifting av releer uten polduk stk

520597 FV-Øvrige prosjekter Signal-SPA RS

520598 FV-Øvrige prosjekter Signal RS

Teleanlegg



520620 Utskifting av komponenter - Tele hsporm

520698 FV-Øvrige prosjekter Tele RS

Eiendommer og stasjoner



520797 FV-prosjekter stasjoner-SPA RS

520798 FV-prosjekter stasjoner RS





Sporjustering (521) (inkl for- og etterarbeider)



521121 FV-Gjennomgående sporjustering spormeter

521122 FV-Arbeidsplasspakking spormeter

521123 FV-Sporvekseljustering stk

Vegetasjonstiltak (522)

Overbygning:



522136 FV-Vegetasjonstiltak/sprøyting tomter daa

522137 FV-Vegetasjonstiltak/sprøyting linje m

522138 FV-Skogrydding-SPA

522139 FV-Vegetasjonstiltak/skogrydding - Øvrig

Eiendommer og stasjoner



522738 Vedlikehold av grøntanlegg m2

Annet forebyggende vedlikehold (590)







590997 FV-Øvrig forebyggende vedlikehold-SPA RS

590998 FV-Øvrig forebyggende vedlikehold RS

590999 FV-Udisponert RS






Fornyelse (6xx)

Prosjektene blir normalt budsjettert og regnskapsført med relasjon Aktivnr=622xxx. Om ønskelig kan prosjektene deles mellom aktivnr 610, 621 og 622xxx.

Under Produksjon/gjennomføring (622xxx) nedenfor er angitt typiske prosjekter.

Prosjektering (610)

Prosjektadministrasjon / byggeledelse (621)

Produksjon / gjennomføring (622xxx)

Her inngår fornyelse / ombygging av systemer og systematisk / omfattende utskifting av komponentgrupper.

Eksempler:

Overbygning:



622100 FO-Sporbytte (samtidig skinne- og svillebytte) sporm

622101 FO-Ballastrens sporm

622102 FO-Forb ballastrens inkl nytt kabelanlegg sporm

622103 FO- Svillebytte stk

622104 FO-Skinnebytte sporm

622105 FO-Sporvekselbytte sporm

622106 FO-Svillebytte bruer stk

622107 FO-Strekningsvis utskifting av isolerte skjøter stk

622108 FO-Strekningsvis nøytralisering sporm

622197 FO-Øvrig fornyelse Overbygnings-FOS RS

622198 FO-Øvrig fornyelse Overbygning RS





Underbygning:



622201 FO-Bruer sandblåsing/maling stk

622202 FO-Fornyelse av dreneringsanlegg stk

622203 FO-Utskifting av snøoverbygg m

622204 FO-Systematisk fornyelse av gjerder m

622297 FO-Øvrig fornyelse Underbygnings-FOS RS

622298 FO-Øvrig fornyelse Underbygning RS

Elkraft-anlegg:



622301 FO-Fornyelse av KL m

622302 FO-Systematisk fornyelse av jord-/overspenningsvern stasjon

622303 FO-Systematisk fornyelse av master/utliggerskifte stk

622304 FO-Systematisk fornyelse av komponenter KL stk

622401 FO-PCB-sanering innen-/utendørs stk

622402 FO-ENØK-tiltak-SPA stk

622497 FO-Øvrig fornyelse El-kraft-SPA RS

622498 FO-Øvrig fornyelse El-kraft RS





Signal- og sikringsanlegg



622500 FO-Fornyelse av utvendige signalanlegg RS

622501 FO-Fornyelse av innv. sikringsanlegg stasjon

622502 FO-Kabelkanaler inkl signalkabler m

622503 FO-Utskifting av PLO-bomanlegg stk

622504 FO-Systematisk fornyelse av komponenter signal stk

622597 FO-Øvrig fornyelse Signal/Sikring-FOS RS

622598 FO-Øvrig fornyelse Signal/Sikring RS

Teleanlegg



622601 FO-Fornyelse av telekabler sporm

622698 FO-Øvrig fornyelse Tele RS

Eiendomsforvaltning og stasjonsdrift



622701 FO-Arealbelysning plattformer

622702 FO-Publikumsinformasjonsanlegg stk

622703 FO-Fornyelse av plattformer/-dekke stk

622797 FO-Øvrig Fornyelse Stasjoner-FOS RS





622798 FO-Øvrig fornyelse Stasjoner RS

Øvrig fornyelse



622997 FO-Øvrig fornyelse – FOS RS

622998 FO-Øvrig fornyelse RS

622999 FO-Udisponert fornyelsesmidler RS

VEDLEGG 3: ENDRINGSLOGG

Revisjonsoversikt

Rev.nr Gyldig fra Hovedendringer

000 01.07.2011 Dokument opprettet

Documents

Vedlikeholdshåndbok - banenor.no · Drift defineres som: Sentral og desentral teknisk administrativ støtte, banestrømforsyning, sambandsleie, planlegging, drift av bygninger og