View
65
Download
5
Category
Preview:
Citation preview
UTVIKLING AV (SAM)ARBEIDSFORMER FOR BEDRE INTEGRERINGHVORDAN KAN FORSKNING BLI NYTTIG FOR PRAKSISFELTET?
Fagdag Trondheim kommune, 23. oktober 2013
Berit Berg, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU
Innvandrerbefolkningen
På landsbasis 710.000
Antallet innvandrere er tidoblet på 40 år
220 ulike nasjonaliteter
Om lag 175.000 under 20 år
Om lag 175.000 har flyktningbakgrunn
Om lag 125.000 er etterkommere
Innvandringsårsaker
Arbeidsinnvandring
Familieinnvandring
Asylsøkere
Etnisk mangfold
Språklig variasjon
Kulturell variasjon
Religiøs variasjon
Erfaringsmessig variasjon
Varierende kunnskap om det norske samfunnet
Likeverdige offentlige tjenester
Tjenestene skal være like gode for alle brukere
Det skal være like god tilgang til tjenestene for alle brukere
Det skal være resultatlikhet for alle brukere
www.imdi.no/no/Dialog-og-mangfold/Likeverdige-offentlige-tjenester
4
Helhetsperspektivet
Alle livsområder
Hele livsløpet
Tidsfaktorens betydning
Forskning og forskerroller
Utvikle kunnskap
Dokumentere/avdekke ulike forhold
Sette dagsorden
Skape innsikt og forståelse
Oppdage sammenhenger
Være pådriver
Skape læring
Skape (og dokumentere) god praksis
Skape forandring
Mottaksliv
Venting
Isolasjon
Passivitet
Trangboddhet
Mangel på
innflytelse
Tap av status
7
Dialogbasert forskning
Praksisforskning
Handlingsrettet forskning
Aksjonsforskning
Forskning som samhandling
Forskning som en læringsprosess
Forsøks- og utviklingsarbeid
Forskning som springer ut av praksis – og som leverer tilbake til praksis.
Innvandrerbefolkningen
På landsbasis 710.000
Antallet innvandrere er tidoblet på 40 år
220 ulike nasjonaliteter
Om lag 175.000 under 20 år
Om lag 175.000 har flyktningbakgrunn
Om lag 125.000 er etterkommere
Innvandringsårsaker
Arbeidsinnvandring
Familieinnvandring
Asylsøkere
Etnisk mangfold
Språklig variasjon
Kulturell variasjon
Religiøs variasjon
Erfaringsmessig variasjon
Varierende kunnskap om det norske samfunnet
Likeverdige offentlige tjenester
Tjenestene skal være like gode for alle brukere
Det skal være like god tilgang til tjenestene for alle brukere
Det skal være resultatlikhet for alle brukere
www.imdi.no/no/Dialog-og-mangfold/Likeverdige-offentlige-tjenester
11
Eksempler på forskingsprosjekter
Kvinneliv i eksil
Enslige mindreårige
Innvandring, barnevern
Innvandring og funksjonshemming
Asylsøker – i velferdsstatens venterom
Levekår og psykisk helse
Barn og unge
Bosetting og integrering
Introduksjonsordning og norskopplæring
Bolig og boligløsninger
Innvandring og funksjonshemming
Lite kunnskap
Det observerbare – det vanskelig observerbare
Kulturelle forskjeller, men også kulturforklaringer på problemer som kan ha andre årsaker
Overrapportering?
Underrapportering
Mangelfull kunnskap i tjenesteapparatet
Mangelfull kunnskap blant foreldre – skam, tabuer
14
Siktemål med prosjektene
1. Øke kunnskapen om utfordringer knyttet til minoritetsspråklige barn med funksjonshemming og deres familier
2. Utvikle samhandlingsstrategier i møte mellom tjenesteapparatet og denne brukergruppa
Hovedproblem: Hva er hva?
Språkproblemer?
Kulturforskjeller?
Normale reaksjoner på en unormal situasjon?
Omsorgssvikt?
Sykdom eller funksjonshemming?
Familiene
Intervjuer med 50 familier
Barna er i alderen 2-12 år
De har ulike funksjonsnedsettelser – fysiske, psykiske og sammensatte og uavklarte
Mange har, ved siden av kroniske somatiske diagnoser, sammensatte lærevansker
Familiene kommer bl a fra fra Irak, Iran, Tyrkia, Libanon, Palestina, Afghanistan, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam, Eritrea, Somalia, Bosnia og Romania
Familiene er bosatt i 10 forskjellige kommuner/bydeler
Hovedinntrykk
De fleste utfordringene er de samme som for majoritetsfamilier, men forsterkes av minoritetsbakgrunn
Det handler mer om ”våre” forestillinger om dem enn om ”deres” annerledeshet
Familiene forteller om: Mangel på informasjon Lang vei fram til bekreftelse av hjelpebehov Et fragmentert hjelpeapparat som ikke samarbeider Store utfordringer knyttet til overgangen barnehage –
skole
Spesielle utfordringer
Språkproblemer (og lite bruk av tolk)
Informasjonsproblemer
Liten kunnskap om utdannings- og velferdssystem Mangel på sosial nettverk og rollemodeller Flyktningrelaterte problemer
Uavklart migrasjonsstatus
Samhandlingsproblemer- Ansatte snakker om kulturforskjeller- Foreldre opplever mistillit og kommunikasjonsproblemer- Minoritetsungdom opplever diskriminering
19
Vi ser i tillegg
Flere segregerte tiltak for minoritetsbarn enn for andre barn med nedsatt funksjonsevne
Kommunikasjonsproblemer blir forstått som kulturforskjeller eller religiøse (vrang)forestillinger
Stor usikkerhet blant fagpersoner om
Hva er hva?
Hvilke rettigheter har de?
Hvordan skape god kommunikasjon på tvers av språk?
Flyktningrelaterte utfordringer
Respektfull nysgjerrighet
Å lytte til historiene
Å vise forståelse for eksilprosessen
Tidsfaktoren – fortid, nåtid, framtid
Å informere om vårt gjennom å spørre om deres
Samordning, samhandling, samarbeid
Situasjoner kjennetegnet av mye usikkerhet krever ydmykhet – ikke skråsikkerhet
Brukermedvirkning forutsetter informasjon - både om tilstand, rettigheter, ordninger og velferdssystem
Vi må informere om «vårt» gjennom å spørre om «deres»
Sammensatte utfordringer krever tverrfaglige tilnærminger
Barrierer mot samhandling
Knapphet på ressurser
Prioriteringsproblemer
Et fragmentert tjenesteapparat
Uhensiktsmessig organisering
Manglende ansvarsavklaring
Kompetansemessige utfordringer
«Språket er nøkkelen som kan åpne alle dører»
Språk må forstås kontekstuelt
Hverdagsspråk og fagspråk er forskjellig
Språklige ferdigheter i en presset situasjon er noe annet enn i en avslappet setting
Språkforståelse handler om flere ting:
Ordforråd og språkforståelse
Kommunikative ferdigheter
Informasjon om det samfunnet språket skal brukes i
Manglende felles språk forutsette bruk av tolk
Bruk av tolk handler om
Retten til å forstå – og bli forstått
Makt og avmakt
Kvalitet og pålitelighet
Presisjon og nyanser
Selv om du snakker godt «hverdagsnorsk», kan det være behov for tolk når budskapet er vanskelige tilgjengelig og du befinner deg i en sårbar situasjon.
24
Taus kunnskap
Dubravka Ugresic (2003): Bare det som fins i albumet fins i virkeligheten
Milan Kundera (1991): Latterens og glemselens bok
Jonathan Schwartz (1998): In Defence of Homesicknes
Amy Tan (1989): Lykke og glede
Fortellingene
Taus kunnskap
Hemmelighetene
skammen
tabuene
krenkelsene
Vitnesbyrdet
Avsløringen
Minner
Minner
Erfaringer
Fortellinger
Samtaler
Refleksjon
Eksilprosessen
Tar ulike former og avsluttes på ulike måter, men
vil uansett ha noen fellestrekk. Den påvirkes av…
individuelle forutsetninger og ytre betingelser
situasjonen i eksil og i hjemlandet
din egen innstilling og omgivelsenes vilje og evne til å gi deg innpass og muligheter
Og – den påvirkes av tidsfakoren
Moktar Paki Pudenik, 2009
Berit Berg, professor
Institutt for sosialt arbeid og
helsevitenskap, NTNU
berit.berg@svt.ntnu.no
Prosjektoversikt og
rapportbestilling:
NTNU Samfunnsforskning,
Mangfold og inkludering
www.samforsk.no
Recommended