View
233
Download
5
Category
Preview:
DESCRIPTION
Â
Citation preview
Årsrapport 2013 nordomrÅdesenteret
handelshøgskolen i bodø ∞ hhb
2
Forsidebilde:Nadezda Nazarova (til venstre og Natalia Andreassen disputerte begge for doktorgraden i 2013. Her gratuleres de av rektor Pål Pedersen.
Trykk: Trykkeriet, UiN.
NordområdeseNTereT:Postadresse: Nordområdesenteret, postboks 1490, 8049 bodøbesøksadresse: Nordavind, Universitetet i Nordland, mørkvedepost: High.North.Center.For.business@uin.noTelefon: 75 51 72 00www.nordomradesenteret.nowww.highnorthdialogue.nowww.highnorthnews.no
Følg oss i sosiAle medier: Facebook: NordområdesenteretTwitter: @Nordomradene, @Arcticdialogue, @HighNorthNewslinkediN: High North Center
Årsrapport 2013 - NordområdeseNteret
«Etableringen av Nordområdesenteret i 2007 har bidratt til å samordne og videreutvikle kompetanse og samarbeid med Russland innen energi, handel, fiskeri, reiseliv og andre næringer. Regjeringen satser på å styrke Bodø som sentrum for utvikling av kunnskap om næringslivets muligheter i nordområdene, og spesielt tilknyttet samarbeid med rus-siske kompetansemiljøer og næringsliv.»
Nordområdemeldingen fra 2011, som fikk enstemmig tilslutning i Stortinget
«Norges viktigste internasjonale sak er nordområdene. Vi vil fortsette å satse på Fram-senteret og Nordområdesenteret.»
Utenriksminister Børge Brende, Tromsø, 28. oktober 2013
«Nordområdesenteret ved Universitetet i Bodø spiller en viktig rolle ved å yte bistand til bedrifter, organisasjoner og offentlige myndigheter som ønsker å ta del i den økte aktiviteten i nordområdene.»
Næringsminister Monica Mæland, Bodø, 21. februar 2014
Det er 10 år siden regjeringen Bondevik II presen-
terte den første stortingsmeldingen om nordom-
rådene. Begrepet nordområdene ble introdusert
for det norske folk. I løpet av årene som er gått, er
nordområdene blitt det begrep mange griper til når
de skal beskrive virkeligheten i nord. Da det reg-
jeringsoppnevnte nordområdeutvalget la fram sin
sluttrapport i august 2013, kunne et samlet utvalg
beskrive en del av Norge hvor det rår optimisme,
med en vekst i verdiskapingen som er større enn i
landet for øvrig og med lyse perspektiver innenfor
de fleste sektorer.
Nordområdeutvalgets rapport illustrerer situasjo-
nen og stemningen i nord nå, og utvalgets aktivitet
er også et eksempel på hvordan Nordområdesen-
teret arbeider. Spesialrådgiver Arne O. Holm ved
Nordområdesenteret var sekretær for utvalget og
dermed en aktiv bidragsyter i arbeidet for å presen-
tere en samstemmig og fullstendig beskrivelse av
situasjonen nå og utfordringene videre.
Med daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre
til stede ble Nordområdesenteret offisielt åpnet
15.mars 2007. Strategien for etablering og oppbyg-
ging av senteret har vært å samordne, tilgjengelig-
gjøre og videreutvikle Handelshøgskolen i Bodø og
Universitetets i Nordlands kompetanse og erfaringer
fra samarbeid med akademiske institusjoner, my-
ndigheter og næringsliv i Russland helt siden 1991.
Formålet er å drive kompetanseutvikling for bedrift-
er, organisasjoner og offentlige myndigheter som
Fortellinger om nordområdene
4
ønsker å ta del i den økte aktiviteten i nordområdene
i ulike næringer.
Virksomheten ved Nordområdesenteret blir sett og
satt pris på, noe som ble gjort tydelig da senteret for
2013 for første gang ble gitt en bevilgning på 10 mil-
lioner kroner på statsbudsjettet. Denne grunnbevilg-
ningen gir senteret økte muligheter til å utføre sine
oppgaver. Sammen med prosjektfinansiering og
samarbeidsavtaler med private og offentlige partnere
har Nordområdesenteret et økonomisk fundament
for en fortsatt sterk vekst til beste for utviklingen i
nordområdene.
Statsminister Jens Stoltenberg valgte å besøke Nor-
dområdesenteret da han gjestet Bodø i slutten av au-
gust 2013, som en av hans siste reiser mot nord som
statsminister. Stoltenbergs regjeringer har konse-
kvent omtalt nordområdene som sin viktigste strate-
giske satsing. Etter valget og regjeringsskiftet har vår
nye statsminister Erna Solberg ved flere anledninger
understreket at hovedtrekkene i nordområdesatsin-
gen skal føres videre – og med Nordområdesenteret
som et viktig instrument i dette arbeidet.
Internasjonalt er det stor og økende oppmerksomhet
om nordområdene, og nordområdene benevnes
ofte Arktis i internasjonal sammenheng; de to
begrepene er på mange måter synonyme geograf-
isk. Når det gjelder fenomenene som disse begre-
pene dekker, er det derimot betydelige ulikheter.
Der «Arktis» gjerne gir assosiasjoner til is, kulde
og mørke, sender «nordområdene» tankene til lys,
varme, mennesker i aktivitet, næringsliv og vekst.
Nordområdene representerer moderne samfunn, og
nettopp her ligger noe av det største potensialet for
verdiskaping. Nordområdesenteret skal også i frem-
tiden bidra til at begrepet nordområdene ytterligere
gir varme og gode assosiasjoner.
Vårt engelske navn er High North Center. Vår årlige
konferanse Arctic Dialogue skifter fra 2015 navn til
High North Dialogue, og vår nye digitale nyhetsavis
er gitt navnet High North News. Det er i nordom-
rådene – the High North – det skjer.
Gjennom denne meldingen ønsker vi å peke på
noen viktige begivenheter for Nordområdesenteret
i 2013, samtidig som vi ønsker å trekke linjene inn i
2014 og årene som kommer.
Årsrapport 2013 - NordområdeseNteret
Frode Mellemvik, direktør ved Nordområdesenteret.
Handelshøgskolen ved Universitetet i Nordland
tilbyr en rekke utdannelsesprogrammer på doktor-,
master- og bachelornivå. Nordområdesenteret bidrar
til organisering og gjennomføring av flere av disse
studiene, i hovedsak programmer med tilknytning til
nordområdene, Russland, Ukraina og Universitetets
satsingsområder innen fagområdene energiledelse
og bærekraftig bedriftsledelse.
Utdannelse
6
Handelshøgskolen i Bodø etablerte samarbeid med
Baltic State Technical University i 1991. Senere er sa-
marbeidet med Russland utviklet videre, og det om-
fatter i dag universiteter over nærmest hele landet.
MGIMO i Moskva er et eksempel på en slik insti-
tusjon. Dette universitetet betraktes som Russlands
«svar på Harvard». Samarbeidet mellom Universitetet
i Nordland og MGIMO-universitetet startet i 2004.
Da ble det første programmet for en felles Master of
Science in Energy Management etablert. Program-
met er meget populært både i Norge og Russland, og
i 2014 forventes det å ha til sammen 40 studenter.
Partnerskapet mellom de to institusjonene har
utviklet seg videre på mange felt. I 2004 ble det
norsk-russiske Institute of Energy etablert. Denne
etableringen bringer energirelatert utdanning og
forskningsaktiviteter til et nytt nivå, med utviklingen
av et Executive Master of Business Administration
Program for oljeselskapet Rosneft som ett eksempel.
Programmet startet i 2007 og pågår fremdeles. Noen
av studiemodulene holdes i Norge, i 2013 i Bodø,
Stavanger, Hammerfest og Oslo. De 20 studentene er
m ellomledere i Rosneft.
Et annen prosjekt som bidrar betydelig i samhan-
dlingen med Russland, er NAREC-samarbeidet og
prosjektet “Modern Knowledge for Energy Sector:
Development of New Study Materials for joint Nor-
wegian-Russian education programs in the field of
energy”, som har som mål å utvikle oppdatert lære-
materiell som skal brukes i felles russisk-norske mas-
ter- og bachelorprogrammer i energirelaterte felt.
Samarbeid om fem masterprogrammer med russiske
og ukrainske universiteter i 2013 kan oppsummeres
slik:
• MBA(St.Petersburg)
• ExecutiveMBAforRosneft
• ExecutiveMBA(St.Petersburg)
• MScEnergymanagement(Bodø/Moskva)
• MScSustainableManagement(Bodø,St.Peters-
burg,Murmansk,Arkhangelsk,Tavria,Kiev)
Antallet studenter i 2013:
• MasterofScienceinEnergyManagement:25
• MasterofScienceinSustainableManagement:
33
samarbeid med russland
Norske og russiske masterstudenter samlet under studieopphold i Kiev i september 2013.
Årsrapport 2013 - NordområdeseNteret
Nordområdesenteret er også ansvarlig for det inten-
sive og populære sommerkurset “Business Practice
in Norway”, som også i 2013 samlet 40 studenter en
hektisk uke i august, primært fra Russland og Ukrai-
na.
På PhD-programmene ved Handelshøgskolen i
Bodø hvor Nordområdesenteret er involvert, deltar til
sammen om lag 15 studenter.
Nordområdesenterets råd-givere Lill Hilde Kaldager og Andrey Kazakov orienterer ledere fra Rosneft som deltar på MBA-programmet som gjennomføres i samarbeid med MGIMO-universitetet i Moskva.
Karin Dahl og Marte Haugan er MSc-studenter i Energy Management som tilbrakte høstsemesteret 2013 ved MGIMO-universitetet i Moskva. – Veldig spennende, ikke minst å lære om kultur-forskjellene, sier de.
Indra Øverland er seniorforsker ved NUPI, men er også knyttet til Nordområdesenteret som professor II ved Handelshøgsko-len i Bodø. På bildet foreleser han for studenter i Moskva om skriving av masteroppgaver.
8
Det var ikke lenger bruk for Irina Yatsmirskaya
og Vladimir Khachaturyan i det ukrainske
Forsvaret. Et utdannelsessamarbeid mellom
Nordområdesenteret i Bodø og institusjoner i
Kiev ga de to overtallige offiserene en sjanse til
en ny start.
Nordområdesenteret har siden 2003 bidratt til
å omskolere 4000 ukrainske offiserer til sivile
yrker. I september ble jubileet markert med en
stor konferanse i Kiev.
Gir reSUlTaTerDet ukrainske Forsvaret er bygget kraftig ned
de seneste årene. Med gode erfaringer fra tils-
varende prosjekter i Russland fikk Nordom-
rådesenteret for ti år siden i oppdrag å lede
omskolering av overtallige offiserer i Ukraina.
Nordområdesenteret har ledet omskolerings-
prosjektet, som har ført til at tre av fire tidligere
offiserer har fått jobb etter ett år, de fleste i pri-
vat sektor. Prosjektet har vært finansiert av det
norske forsvars- og utenriksdepartementet.
Ny STarTVladimir Khachaturyan var kaptein i Luftfors-
varet da han mistet jobben. Han søkte om plass
i utdannelsesprogrammet, ble tatt opp og gjen-
nomførte. Deretter startet han en egen virksom-
het med kompetansen fra Luftforsvaret som
basis. Under jubileumskonferansen fortalte
Khachaturyan hvordan avansert overvåking fra
luften kan avsløre ting i naturen som det blotte
øye ikke kan se. Denne overvåkingen er nyttig
for landbruket.
Irina Yatsmirskaya brukte mulighetene som
programmet ga henne, til å etablere seg inn-
enfor reiselivsbransjen på Krimhalvøya. Turis-
men er allerede en viktig sektor her, og den er
ventet å vokse.
SaMarBeidJubileumskonferansen i Kiev i september 2013
ble gjennomført sammen med Nordområde-
senterets ukrainske samarbeidspartner Inter-
national Foundation of Social Adaption. Frem-
tredende representanter for høyere utdannelse,
forskning, forsvar, næringsliv og myndigheter i
de to land oppsummerte erfaringene og staket
ut kursen videre, og en stor kontingent master-
og PhD-studenter fra Bodø deltok også.
Det var en entusiastisk enighet om at prosjek-
tet har vært en suksess; ubyråkratisk, direkte og
effektivt. Dette bekreftes av en dansk evaluer-
ingsrapport som slår fast at det norsk-ukrain-
ske utdannelsessamarbeidet har vært en suk-
sess.
RingvirkningerUkraina-prosjektet har også bidratt til at Uni-
versitetet i Nordland nå samarbeider med 12
akademiske institusjoner i Ukraina. En rekke
prosjekter innenfor utdannelse og forskning på
master- og doktorgradsnivå er gjennomført, og
det er etablert et norsk-ukrainsk handelskam-
mer som skal bidra til at handelen mellom de
to landene utvikles ytterligere.
Vi merket en stor interesse for nordområdene
i Ukraina, ikke minst for produksjonen av fisk
i nord.
Utdannelsessamarbeidet er sikret finansiering
til 2014. Det var enighet om at samarbeidet må
føres videre, og ulike modeller for organisering
og finansiering blir nå vurdert. Den spente i
regionen situasjonen gir nye og krevende ut-
fordringer for samarbeidet.
Samarbeid som virkerIrina Yatsmir-skaya og Vladimir Khachaturyan er tidligere ukrain-ske offiserer som er omskolert til sivile yrker. Begge fortalte om sine erfaringer under jubileumskonfe-ransen i septem-ber 2013.
Årsrapport 2013 - NordområdeseNteret
Forskningsprogrammer og –prosjekter som ad-
ministreres og ledes fra Nordområdesenteret, er
nordområde- eller Russland-orientert. De dreier
seg i hovedsak om temaer innen energi, bærekraft-
ig bedriftsledelse, lokal og regional verdiskaping,
sikkerhetogberedskapoglogistikk/transport.Blant
svært mange prosjekter nevner vi her fire.
Budsjettreformer i Nordvest-RusslandHvordan utvikler lokale offentlige myndigheter seg
i Nordvest-Russland som et resultat av sentralreg-
jeringens reformer? Dette skal BUDRUSS finne ut av
i et prosjekt som går fra 2013 til 2015, og hvor vekten
legges på offentlig budsjetteringspraksis. Prosjektet
er finansiert av Norges Forskningsråd.
Bakgrunnen for BUDRUSS er å finne i to trender: For
det første spiller både sentrale og lokale myndigheter
en viktigere rolle i russisk økonomi. For det andre blir
offentlig sektor over store deler av verden forvandlet
i reformer som summeres i begrepet New Public
Management. Fire mål er formulert i forskningspros-
jektet:
• Tocontributetoimprovingtheknowledgere-
garding the development of local government
institutions in Russia by examining changes in
local budgeting practices from the perspectives of
Russian history as well as international compara-
tive outlook and development trends.
• ToilluminatetheroleandcultureofRussian
executive administration at the level of local
governments and its relationship to the legislative
side of local decision-making, especially their
interaction in budgeting practices.
• Tocontributetoabetterunderstandingofhow
local government structures and practices are
embedded in Russian legal system and legal cul-
ture.
• Todemonstrateimpactofchangingbudgeting
practices have on changes in local governance,
transparency and welfare production.
Prosjektet ledes av Nordområdesenteret, men
involverer også forskere ved russiske institusjoner
som MGIMO, BSTU, MSTU og NARFU. Nordområde-
senterets forskere i prosjektet er Frode Mellemvik,
Anatoli Bourmistrov, Igor Khodachek og Konstantin
Timoshenko. Forskere fra samarbeidende institus-
joner som deltar i referansegruppen, er James L.
Chan(Chicago)SalmeNäsi(Tampere),JanMour-
itsen(København)ogrusserneGeorgySukhanov,
Georgina Nevzorova, Marina Volkova, Elena Kuzn-
etcova, Sergei Vasiliev, Dmitriy Zhuvakin og Evgenii
Aleksandrov,
Sikkerhet og beredskap-Hvis vi kan lage felles møteplasser for aktørene
både fra maritim næringsvirksomhet og fra bered-
skapsaktørene gjennom disse prosjektene, har vi
allerede oppnådd en god del.
Det sier professor Odd Jarl Borch ved Handelshøg-
skolen i Bodø og avdelingsleder i Maritimt Forum
Nord, Ole M. Kolstad. De er ansvarlige for de to store
forsknings- og utviklingsprosjektene MARPART og
SARiNOR, som begge organiseres gjennom Nor-
dområdesenteret. Og begge prosjektene er delvis
finansiert av Utenriksdepartementet, og får også
betydelige bidrag fra Nordland fylkeskommune –
SARiNOR også fra næringslivet.
Positive synergieffekter-Slik jeg ser det, er det utvilsomt at vi kan bidra pos-
itivt til hverandres prosjekter, sier Odd Jarl Borch,
prosjektleder for MARPART. Dette er jo noe vi har
lang erfaring med i forbindelse med våre egne og
andre nasjonale prosjekter.
–En av grunnene til at vi samler forskere fra ni
forskjellige forskningsmiljø og fire land er nettopp
at vi skal sikre både god koordinering av forsk-
ningsinnsats og en effektiv formidling av resultater
både nasjonalt og internasjonalt. Vi kan helt klart bli
hverandres underleverandører ved at noe av dataene
som samles inn, kan brukes på forskjellige områder
og gjennom felles formidlingstiltak, blant annet i
våre egne studier. Det at NOS har ansvaret for begge
Forskning
10
prosjektene, bidrar bare til å sikre at kommunikasjo-
nen blir god hele veien.
Felles interesserMARPART har et særlig fokus på beredskaps- og
kriseledelse over landegrensene der det kreves inn-
sats fra flere lands beredskapsinstitusjoner. SARiNOR
er særlig rettet mot søk og redningsteknologi for
norske selskaper og det norske redningsapparatet.
Ole M. Kolstad legger til at det finnes områder der
prosjektene har sammenfallende interesser; for
eksempel på områder som varsling, situasjons-
forståelse, øvelser osv.
Økt næringsaktivitet-SARiNOR er først og fremst et resultat av næring-
slivets økte aktivitet, og derav følgende behov for ef-
fektiv beredskap på søk og redning i nordområdene.
Det dreier seg derfor i stor grad om ulike former for
teknologi, ressurser, måter å drive søk og redning på
i norske områder – men med et våkent øye for hva
andre nasjoner gjør og tenker, sier Kolstad.
-Også for MARPART er erfaringsinnhenting et veldig
viktig tema – og det vi må ta tak i aller først, sup-
plerer prosjektleder Borch. Jeg ser en klar utfordring
i å organisere de tverrfaglige teamene og få inn de
riktige innspillene fra brukerne.
Verden er ikke flat–De ideelle modellene for logistikk og forsyning-
sledelse blir for enkle i møte med virkeligheten,
konkluderer, Nadezda Nazarova. Hun disputerte i
oktober for PhD-graden.
TeorieneomSupplyChainManagement(SCM)og
logistikk beskriver ledere som skaper optimal flyt.
Nazarova har undersøkt hvordan disse modellene
står seg innenfor oljeindustrien i utfordrende omgiv-
elser i de russiske nordområdene. Konklusjonen er
at virkeligheten byr på mer friksjon og motstand enn
det modellenes ideelle verden forteller. Hun skriver:
• LogistikkogSCMbyggerpådenhovedtankeat
Professor Odd Jarl Borch orienterer sin prosjektgruppe om MARPART-prosjektet.
Årsrapport 2013 - NordområdeseNteret
verden er enkel: Det handler om å konstruere et
integrert system for flyt, visualisert gjennom bok-
ser og piler: Man bygger en vei, kjøper et kjøretøy,
finner de riktige partnerne og setter i gang,
sømløst. Det handler bare om én ting: Å kjøre
maskinene raskere ved hjelp av best practice.
• ModernelogistikkogSCMbaserersegpåideen
om en en flat verden, en to-dimensjonal virke-
lighet hvor infrastrukturen gir mulighetene: Plug
and play. Institusjonell teori ser verden som mer
kompleks. Man er opptatt av de enkelte aktørene
og sosial praksis.
• Ikkeplanlagtekonsekvenseravetsystemmåfor-
ventes, og de må løses gjennom ledelse: Verden
er ikke flat, men kan muligens bli gjort flatere.
Ledernes oppgave er ikke å få noe til å skje, snar-
ere å sørge for at det ikke skjer, for eksempel ved
å skape de best mulige betingelser for optimale
ytelser.
• IArktiserdekulturelleogetiskedimensjonene
spesielle. Vestlig tilnærming savner en praktisk
fleksibilitet som ofte er nødvendig i komplekse og
utfordrende situasjoner. Av og til kan det lønne
seg å løse på grepet for å gå i den ønskede ret-
ning.
Municipalities in The Arctic (MunArc)Prosjektet MunArc er et prosjekt som ser på kom-
munenes rolle ved store industrietableringer i nor-
dområdene. Prosjektet er finansiert av Fagforbundet,
og har knyttet til seg PhD-stipendiat Frode Bjørgo.
Den politiske nordområdesatsingen har fått stor
omtale i offentligheten, og har blitt en viktig ramme-
betingelse for samfunnsutvikling i Nord-Norge. Hittil
har nordområdene som ressurskammer for petro-
leum, fisk og mineraler vært det mest framtredende
aspektet ved strategien. Store prosjekter og planer in-
nen eksempelvis olje og gassvirksomhet, gruvedrift
og nye sjøruter har underbygget dette. Offentlig
sektor, og da spesielt kommunenes rolle, har på den
annen side fått mindre oppmerksomhet. Dette står i
kontrast til kommunenes faktiske betydning.
Lokale beslutninger og lokale offentlige tjenester er
utvilsomt en viktig forutsetning for at store industri-
satsinger og utbyggingsprosjekter kan realiseres.
Store industrisatsinger og utbyggingsprosjekter
representerer, når de gjennomføres, en dramatisk
endring for den enkelte kommune. Ikke bare vil
prosjektene gripe inn i kommunens arealplanleg-
ging og arealdisponering, de legger også føringer for
tjenesteproduksjon og de kan stille det kommunale
lederskapet overfor krevende forhandlingssituasjon-
er og vanskelige avveininger. I små kommuner kan
selv relativt små utbyggingsprosjekter skape store
utfordringer. Denne siden av nordområdestrategien
er lite systematisk studert.
Forskningsprosjektet Municipalities in the Arctic II
ser nærmere på hvordan vertskommuner håndterer
styringsutfordringene som oppstår ved store indus-
trietableringer. Gjennom en komparativ studie av
kommuner i Norge og Sverige skal prosjektet både
belyse utfordringene som oppstår når lokalsamfun-
net endres, og analysere i hvilken grad kommunene
klarer å respondere innovativt i møte med disse
endringene.
Nadezda Nazarova disputerte for doktor-graden høsten 2013.
12
The High North Center is a prime example of the benefits of people-to-people contact. Seven years after its official opening, this centre has become a leading institution for cooperation with universities, authorities and the private sector in Russia.The High North Center is solid evidence of how cooperation and The High North Center is solid evidence of how cooperation and knowledge are at the heart of Arctic relations.
Statssekretær ingvild Næss Stub, arctic dialogue, 19. mars 2014
Nordområdesenteret skal være et nasjonalt ledende
og internasjonalt anerkjent fagmiljø for utvikling
og formidling av kunnskap om nordområdene og
næringslivets muligheter.
Derfor er senterets medarbeidere i omfattende
kontakt med arbeids- og næringsliv, organisasjon-
er og offentlige myndigheter i inn- og utland. Våre
formidlingsaktiviteter har også den samfunnsinter-
esserte allmennhet og mediene som målgrupper.
Vår formidling og dialog skjer gjennom egne sem-
inarer og konferanser, deltakelse og bidrag i eksterne
arrangementer, kontaktmøter, publisering gjennom
notater, rapporter, bøker, debattinnlegg, kronikker og
øvrig mediekontakt.
Optimisme i nordDet regjeringsoppnevnte Nordområdeutvalget tror
på en sterk vekst i nord, men mener mange grep må
tas dersom nordområdepolitikken skal lykkes ytter-
ligere.
Nordområdene er regjeringens viktigste strategiske
satsingsområde i utenrikspolitikken. Utenriksminis-
teren etablerte i april 2010 et nordområdeutvalg for
å få råd om hvordan handlingsrommet i nord kan
utnyttes, spesielt med sikte på å bedre grunnlaget for
verdiskaping. Utvalget fikk 18 medlemmer pluss et
sekretariat lagt til Nordområdesenteret ved Universi-
tetet i Nordland.
Formidling og dialog
Årsrapport 2013 - NordområdeseNteret
t.V. Statsminister Jens Stoltenberg besøkte Nordområdesenteret i august 2013. Her orienterer spesialrådgiver Arne O. Holm om Nordområdeutvalgets rapport. Stats-ministeren slo fast at Nordområdesenteret gjør det senteret skal gjøre: Skaffer kunn-skap om nordområdene. –Vi får igjen for de pengene vi bruker her, sa Stoltenberg.
midten: Utenriksminister Børge Brende har slått fast at nordområdene er Norges viktig-ste internasjonale sak. Foto: Utenriksdepartementet
T.H. Stortingets arktiske delegasjon ledet av stortingsrepresentant Eirik Sivertsen (til høyre) får en orientering om nordområde-ne av direktør Frode Mellemvik (til venstre).
Våren 2012 ble utvalgets funksjonstid forlenget til
sommeren 2013, og midt i august ble rapporten
overlevert til utenriksministeren under et møte i
Harstad.
SamstemmighetUtvalget har dels vært opptatt av regjeringens op-
pfølging av tiltak som Nordområdemeldingen fra
2011 trekker opp, dels av ytterligere verdiskapende
tiltak. Rådene har nesten uten unntak vært gitt med
tilslutning fra et samlet utvalg med enstemmighet
på tvers av fylker og kommuner, på tvers av næring-
sinteresser, på tvers av kunnskapsinstitusjoner. Bare
i to spørsmål har utvalget vært splittet: Eventuell
åpning for olje- og gassproduksjon utenfor Lofoten
og Vesterålen og åpning av Barentshavet sørøst for
petroleumsvirksomhet.
UsikkerhetGrunntonen i rapporten er optimistisk. Utvalget viser
til at befolkningsutviklingen i nord har snudd med
økning av antallet arbeidsplasser i de tre nordligste
fylkene. Utvalget tror på fortsatt vekst, men ser også
faktorer som gir usikkerhet:
• DenøkonomiskekriseniEuropa.
• Endringeridetamerikanskeenergisystemetvil
påvirke det internasjonale energimarkedet.
• Klimaendringene.
• DengeopolitiskesituasjoneniArktisogspesielt
stormaktsrelasjonene mellom USA, Kina og Russ-
land.
• DenpolitiskeutviklingeniRussland.
14
Kompetanse som nøkkelUtvalget peker på utfordringer og foreslår tiltak in-
nenfor et bredt spekter av områder. Først og fremst
fokuseres på kunnskap og kompetanse som nøk-
kelelementer for å lykkes. Her foreslår utvalget blant
annet å styrke kunnskapsinstitusjonene i nord, å
gjøre kunnskap bedre tilgjengelig for næringslivet,
å utvikle kunnskap innenfor oljevern, beredskap og
sikkerhet og å etablere et nasjonalt knutepunkt for
maritim næringsutvikling.
For å styrke verdiskapingen foreslår utvalget fri flyt av
arbeidskraft i hele Barentsregionen, politiske tiltak for
å øke konkurransekraften for nordnorsk industri og
å få på plass klare strategier og rammebetingelser for
industriutviklingen. Utvalget tar deretter for seg tiltak
innenfor de enkelte næringer: Fiskerier, oppdrett,
petroleumsindustrien, landbasert industri, reiselivet
og romforskningsindustrien.
TransportkorridorerEt eget kapittel er også viet logistikk og infrastruktur.
Utvalget understreker at det i transportsammenheng
er nødvendig å ha et nordområdeperspektiv som
også omfatter korridorer til Nord-Sverige, Nord-Fin-
land og Nordvest-Russland. Det foreslås også en
lang rekke små og store tiltak. Svalbard og kulturens
muligheter og betydning får også egne kapitler i
sluttrapporten for Nordområdeutvalget.
Permanent innvandringMulighetene ligger i nord, og Nordområdeutvalget
avslutter arbeidet sitt i en fase hvor det ser bra ut og
hvor mangelen på kompetente mennesker som kan
løse de mange oppgavene er den fremste utfordrin-
gen. Den gode nyheten er at Nord-Norge mer enn
noen annen landsdel har forutsetninger for å lykkes
med permanent innvandring av arbeidskraft.
- Landsdelen er internasjonalt orientert med sol-
idaritet og likeverd som en viktig bærebjelke. De
integreringsproblemer som kjennetegner den nas-
jonale debatten, har liten eller ingen gyldighet for
Nord-Norge, heter det i sluttrapporten fra Nordom-
rådeutvalget.
“Kunnskap er navet”Daværende utenriksminister Espen Barth Eide me-
ner at Nordområdeutvalget til fulle har innfridd for-
ventningene. Og kunnskap skal fortsatt være navet i
nordområdesatsingen.
Barth Eide mottok sluttrapporten i Harstad 14. august.
Han roste både rapporten og arbeidsmåten som er
brukt: Møter og dialog.
- Utvalget har bidratt til å ta pulsen på utviklingen i
Nord-Norge og bringe nordnorske perspektiver inn i
den videre politikkutformingen. Samtidig har Nor-
dområdeutvaloget sett på utviklingen i et strategisk
perspektiv, sier han.
Barth Eide hadde spesielt merket seg at rappor-
ten understreker at nordområdepolitikken ikke må
forstås som distriktspolitikk, men som en politikk
med klare nasjonale og internasjonale implikasjoner
og forpliktelser.
- Dette viser at vi deler en grunnleggende felles
forståelse av utgangspunktet for politikken, og også
av de mange mulighetene og utfordringene vi står
overfor.
“et pedagogisk kunststykke”Spesialrådgiver Arne O. Holm har vært sekretær for
Nordområdeutvalget. Han ser en stolt landsdel som
får behørig nasjonal og internasjonal oppmerksom-
het.
Slik pleide det ikke være: Tidligere var vi vitne til
organiserte tiggerferder til hovedstaden. Nor-
dområdeutvalget har bidratt til det pedagogiske
kunststykket å snu nordområdepolitikken fra distrikt-
spolitikk til en nasjonal debatt.
Holm legger vekt på rapporten fra Nordområdeutval-
get som resultatet av en prosess hvor det handler
om hvordan det ser ut i nord og hvordan veien kan
gå videre - alt tenkt og formulert av mennesker med
ståsted i nord.
For kunnskapssektoren spesielt roser Arne O. Holm
regjeringens satsing på å bygge kompetanse også
om hverdagen til de menneskene som bor her, de
bedriftene og det næringsliv som skaper denne
landsdelen, de ressursene som finnes her.
- Dette forsterkes blant annet gjennom en gryende
finansiering av Nordområdesenteret som et nas-
Årsrapport 2013 - NordområdeseNteret
jonalt senter for næringsliv, økonomi og politikk, og
gjennom å legge sekretariatet for regjeringens eget
nordområdeutvalg nettopp hit.
KompetansearbeidskraftHolm mener rapporten viser at nordområdepolitik-
ken uten tvil virker, men at den fortsatt har langt å
gå. Han gir to eksempler. Det ene er den norske del-
en av nordområdene er omgitt av ressurser på alle
kanter, men at hovedkontorene i all hovedsak ligger
andre steder. Derfor skjer det meste av verdiskapin-
gen utenfor landsdelen. Det andre er det faktum at
10.000 mennesker daglig pendler ut av landsdelen
samtidig som like mange pendler inn. Landsdelen
har et stort underskudd på kompetansearbeidskraft.
- Å skape samfunn og arbeidsplasser som får de
som pendler ut til å bli, og de som pendler til å flytte
nordover, er et av våre viktigste mål, sier spesial-
rådgiver Arne O. Holm.
Dialog for nordområdeneToppolitikere og fremragende representanter for
forskning og næringsliv møter midt i mars hvert år
fremtidens ledere i nordområdene. Det skjer under
konferansen Arctic Dialogue, som i mars 2014 ble
gjennomført for åttende – og siste – gang.
Nordområdesenteret hadde under denne konfer-
ansen arktiske ressurser i et globalt perspektiv som
tematisk ramme. For belyse temaet best mulig hen-
tet vi det beste som finnes av bidragsytere internas-
jonalt, blant andre Islands president Olafur Ragnar
Grimsson, EU-ambassadør Helen Campbell, am-
bassadører fra flere andre land og statssekretær Bård
Glad Pedersen i Utenriksdepartementet.
ToppmøteYpperlige representanter for næringsliv og viten-
skap ankom også Bodø. Som ett eksempel nevner vi
gjerne professor Laurence C. Smith fra University of
California i USA, for han kan vi på mange måter kalle
vår; han er tilknyttet Nordområdsenteret som gjest-
eprofessor. Smith representerer innenfor sitt område
forskningsfronten når det gjelder kunnskap om
nordområdene. Han deltok bl.a. nylig under World
Den islandske presidenten Ólafur Ragnar Grímsson (nummer 2 fra venstre) samtaler med medarbeidere fra Nordområdesenteret under et møte i Bodø. Fra venstre seniorrådgiver Andreas Flåm, rådgiver Lill Hilde Kaldager, direktør Frode Mellemvik og spesialrådgiver Arne O. Holm.
16
Economic Forum i Davos. Blant bedriftene er Statoil,
Rosneft og DNV GL, som presenterte erfaringer og
vurderinger av mulighetene i nordområdene. I kon-
feransen ble også shipping i Arktis, risiko og miljøut-
fordringene drøftet.
rollespillDet finnes mange konferanser om nordområdene.
Særpreget ved Arctic Dialogue er muligheten kon-
feransen gir studenter til å møte det fremste av
ekspertise på nordområdene– og vice versa. Mas-
ter- og doktorgradsstudenter fra flere kontinenter
tilbrakte hele uken på campusen på Mørkved. De
deltok under selve konferansen, men var også med
på et spesielt kurs som er laget for hele uken. En av
dagene deltok de i et rollespill der de måtte gå inn
i posisjoner for Arktis råds behandling av spørsmål
som gjelder olje, energi, fisk og klima.
Arctic Dialogue samarbeidet også i år med Nordland
Musikkfestuke, som sørger for at konferansedeltak-
erne får ta del i et solid kulturelt program.
dialogÅrets konferanse skjedde samtidig som verdens
øyne var rettet mot Krimhalvøya. Ved Universitetet
i Nordland arbeider og studerer det mange russere
og ukrainere, og mange av dem er også involvert i
Arctic Dialogue. Nordområdesenteret gjennomfører
en rekke prosjekter sammen med universiteter i
både Ukraina og Russland, og vi har gode venner og
samarbeidspartnere i begge disse landene.
Til konferansen kom det ytterligere studenter fra
Ukraina og Russland, og her var offisielle represent-
anter for begge nasjoner til stede, samt journalister
fra Ukraina. Konferansen er ment å være nettopp en
dialog, hvor viktige spørsmål kan diskuteres seriøst
og fredelig.
VerdiskapingDen åttende Arctic Dialogue – og den siste! Konfer-
ansen skifter fra 2015 navn til High North Dialogue.
Slik vil navnet samsvare bedre med Nordområde-
senterets engelskspråklige navn High North Center
og vår nettavis High North News.
Nordområdesenteret ønsker gjennom dialoger å
bidra til at det utvikles kunnskap og forståelse om
mulighetene i de ulike ressursene, om interessene
hos ulike aktører og om hvordan mulighetene kan
realiseres.
Ambisjonene er at High North Dialogue om få år skal
ha økt deltakerantallet fra dagens 300 til over 500.
Det vil gjøre konferansen både mer synlig lokalt og
nasjonalt, og av enda mer innflytelse internasjonalt.
Ressursspørsmål i nordområdene er fellesnevneren
for årets konferanse. I 2015 er det sikkerhet og bered-
skap som skal fokuseres, et tema som er meget viktig
og spesielt godt egnet for å bli behandlet nettopp i
beredskapsbyen Bodø.
Professor Laurence C. Smith fra UCLA i Los Angeles er knyt-tet til Nordområdesenteret som gjesteprofessor – her fotogra-fert under Arctic Dialogue.
Årsrapport 2013 - NordområdeseNteret
En digital nyhetstjeneste om og for nordområdeneNordområdesenteret brukte 2013 til å planlegge en
nettbasert nyhetstjeneste om politikk og næringsliv i
nordområdene.
HighNorthNews(highnorthnews.no)blelansert23.
januar 2014. Ambisjonen er å være den foretrukne
norskspråklige kilde for nyheter, informasjon, analys-
er og meninger om nordområdene.
Mediene i Nord-Norge er primært lokalorientert, og
heller ikke nasjonale medier gir bred og dyp infor-
masjon hvor man ser over kommune-, fylkes- og
landegrenser. Derfor er det behov for en nettbasert
nyhetstjeneste for nordområdene.
Organisering og finansieringHigh North News gis ut av Nordområdesenteret,
som organisatorisk er en del av Handelshøgskolen
i Bodø og Universitetet i Nordland. Det er etablert
en uavhengig redaksjon med Arne O. Holm som
ansvarlig redaktør, med de forpliktelser som følger
av dette overfor juridisk og presseetisk rammeverk.
Avisen drives etter Redaktørplakaten og Vær var-
som-plakaten.
Redaksjonen består fra begynnelsen av dessuten av
to journalister.
Nordland fylkeskommune har innvilget Nordom-
rådesenteret midler til etablering nyhetstjenesten og
drift i tre år. Ambisjonen er å bli selvfinansiert i løpet
av denne perioden, for eksempel gjennom spon-
sorinntekter.
redaksjonell profilHigh North News skal gjennom løpende nyhets-
dekning,kommentarer/analyserogreportasjerbli
et nødvendig medium for dem som er opptatt av
overordnet politikk, næringsutvikling og verdiska-
ping i nordområdene. Avisen skal sette dagsorde-
Konferansen Arctic Dialogue (nå døpt om til High North Dialogue) er først og fremst for studenter som er opptatt av nordområdene.
18
nen og definere status, muligheter og utfordringer i
nordområdene.
Primær oppmerksomhet vil til å begynne med bli gitt
til «de nære nordområdene», men det er en amb-
isjon å gi den best mulige totaldekning, hvor man
også inkluderer blant andre øvrige nordatlantiske
nasjoner og Russland.
Nyhetsdekningen består dels av egenutviklede ny-
hetsartikler, dels av registreringsnotiser som lenker til
andre nettsteder.
Publiseringsspråket vil – i alle fall til å begynne med
– være norsk, men det vil kunne være «cut-and-
paste»-artikler som lenker til originalartikler på andre
språk. Det arbeides også for å kunne publisere også
på engelsk.
MålgruppeDen primære målgruppe vil være et norskspråklig
publikum som gjennom profesjon, arbeidsforhold
eller interesse er opptatt av nordområdene, typisk
politikere, næringslivsledere, ledere i høyere utdan-
nelse og forskning, forvaltning og organisasjoner.
Økt trykk i sosiale medierNordområdesenteret intensiverte i 2013 aktiviteten i
de sosiale medier.
Jevnlige oppdateringer om Nordområdesenteret
publiseres på senterets Facebookside. Du finner oss
også på Twitter og på LinkedIN. Sistnevnte plattform
vil bli benyttet til informasjon og kommunikasjon på
engelsk, og her benyttes derfor vårt engelskspråklige
navn High North Center. Både aktivitet og trafikk har
økt vesentlige i de sosiale plattformer i 2013.
High North News har egen Facebook-side og Twit-
ter-konto. Over halvparten av trafikken til High
North News kommer via avisens Facebookside fra
stasjonær pc eller mobil. Dette bekrefter kraften i de
sosiale mediene.
ArcticDialogueharogsåegenTwitter-konto(en-
gelskspråklig),somvilbliførtvidereundernyttnavn
(HighNorthDialogue).
Norsk-russisk-norsk ordbokNordområdesenterets medarbeidere er bidragsytere
i en lang rekke publikasjoner og bøker. Publiseringen
går over et vidt spektrum av temaer og innfallsvinkler
– og fra det sterkt vitenskapelige til det populære.
Her er et eksempel på det sistnevnte:
ProfessorFrodeNilssenharlagetennorsk-russisk/
russisk-norsk fiskeriordbok. Boken er laget av Nils-
sen i samarbeid med russiske Elizaveta Lukasjova.
Den nye ordboken inneholder 45.000 ord knyttet til
fiskeri, fiske og handelsterminologi. Særlig har det
voksende handelsamkvemmet med fisk mellom
landene skapet et behov for en en systematisk sam-
ling av viktige ord, både ofte brukte og mer sporadisk
benyttede.
Initiativet til dette arbeidet ble tatt av Lukasjova,
som sto bak en norsk-russisk fiskeriordbok fra 1986.
Nå var tiden for lengst moden for en oppdatering.
Arbeidet har vært et mangeårig prosjekt som har in-
volvert en samling av nye ord, og ikke minst et nitid
arbeid med å finne gode oversettelser av ord som
gir en mest mulig presis og enhetlig forståelse av
begrepet begge veier. Lukasjova er formelt sett pens-
jonist, men hun har brukt mye tid på dette arbeidet
i mange år. Nilssen startet sammen med Lukasjova
arbeidet med den nye fiskeriordboken i 2004.
Redaksjonen for High North News: Journalist Arne Finne (til venstre), ansvarlig redaktør Arne O. Holm, journalist Linda Storholm og journalist Hege Eilert-sen.
Årsrapport 2013 - NordområdeseNteret
Professor Frode Nilssen har laget norsk-russisk/russisk-norsk ordbok sammen med Galina Aralova (til venstre), her sammen med Lukasjova i forlaget Levende Språk.
Natalia Andreassen Rådgiver, PhD
Odd-Jarl Borch Professor, Economie dr.
Frode Bjørgo Stipendiat, MSc
June Borge Stipendiat, MSc
Anatoli Bourmistrov Professor, Dr. Oecon
Elena Dybtsyna Førstemanuensis, PhD
Hege Eilertsen Journalist
Arne Finne Journalist
Andreas Flåm Spesialrådgiver,MSc(permisjon)
Jakub M. Godzimirski Professor II, PhD, seniorforsker NUPI
Arne O. Holm Spesialrådgiver, ansvarlig redaktør
Olga Iermolenko Stipendiat, MSc
Fagpersonell knyttet til nordområdesenteret
20
Ragnhild Johnson PhD
Lill Hilde Kaldager Rådgiver, M.A.
Andrey Kazakov Rådgiver, MBA
Igor Khodarchek Stipendiat
Bengt Lie Hansen Professor II, partner Advokatfirmaet Selmer
Frode Mellemvik Direktør/professor,Dr.Oecon
Bård Borch Michalsen Seniorrådgiver, cand.polit
Andrei Mineev Postdoc, PhD
Nadezda Nazarova Rådgiver, PhD
Frode Nilssen Professor, DSc
Petter Nore Professor II, PhD, seniorrådgiver DU
Laurence Smith Gjesteprofessor, Dr., professor UCLA
Linda Storholm Journalist
Jan-Oddvar Sørnes Førsteamanuensis, PhD
Elena W. Rowe Professor II, PhD, seniorforsker NUPI
Antonina Tsvetkova Stipendiat, MSc
Elena Zhurova Rådgiver/stipendiat,MSC
Anatoly Zolotukhin Tilknyttet professor, Dr., forskningsdirektør Arctic Petroleum Technologies,
Gubkin University
Indra Øverland Professor II, PhD, seniorforsker NUPI
Listen er à jour per juni 2014.
andreassen, n. (2013):“SustainabilityReportinginaLargeRussianOilCorporation.ProductionSafetyIs-
sues”, PhD Dissertation, Bodø Graduate School of Business, Bodø, University of Nordland.
bjørgo, Frode: «Kommunenes rolle ved store industrietableringer i nordområdene.», Bodø: Universitetet i
Nordland 2013, UiN-rapport
hutchinson, gunn strand; sandvin, Johans tveit; bjørgo, Frode; Johansen, Per olav: «Samarbeid mel-
lom offentlige tjenester og aktivitetsbaserte, frivillige organisasjoner; en ressurs i sosialfaglig arbeid?». Tidss-
krift for ungdomsforskning 2013
bourmistrov, a. and kaarbøe, k.,(2013)“Theplanning-regimeconceptanditsapplicationtothreeexam-
plesoforganizationalbudgeting”,inKaarbøe,K;Gooderham,P.andNørreklit,H.(eds)ManaginginDynamic
Business Environments - between control and autonomy, Edward Elgar Publishing, Chapter 9, 163 – 184.
bourmistrov, a. and mellemvik, F. (2013)”AccountingforMulticulturalDialogue”inFallan,L.andK.Nyland
(eds)Perspektiverpåøkonomistyring,Fagbokforlaget,Chapter5,107–120.
antipova, t. and bourmistrov, a.(2013)“IsRussianPublicSectorAccountingintheProcessofModerniza-
tion?AnAnalysisofAccountingReformsinRussia”,FinancialAccountability&Management,29(4).
Publications, books, articles
Årsrapport 2013 - NordområdeseNteret
bourmistrov, a. and kaarbøe, k.,(2013)“Fromcomforttostretchzones:Afieldstudyoftwomultinational
companiesapplying“beyondbudgeting”ideas”.ManagementAccountingResearch,24(3),196-211,
bourmistrov, a.(2013)“EducationCooperationwithRussia–ExperiencesfromUniversityofNordland”,
Keynote speech in the parallel session, NOKUT Conference, November 7th – 8th, Oslo
irlbacher-Fox, s., J. Price and e. Wilson rowe. 2014. “Women’s Participation in Decision Making: Human
Security in the Canadian Arctic.” In: Gunhild Hoogensen Gjørv, Dawn R. Bazely, Marina Goloviznina and
Andrew J. Tanentzap,editors. Environmental and Human Security in the Arctic. Earthscan from Routledge:
London and New York, pp. 203-230.
lunden, lars Petter; Fjaertoft, daniel; overland, indra and Prachakova, alesia: ‘Gazprom vs. other Gas
Producers: Friends or Foes?’, Energy Policy, Vol. 61, pp. 663–670.
mellemvik,F. (2012)(together with badshah, i.) “Philosophical Debate to Study the Development of Federal
Government Accounting in Islamic Republic of Pakistan”, Nepalese Journal of Public Policy and Govern-
ance, Vol. XXXI, No. 2, December, 2012, pp.60-75.
mineev, a.(2013)“Trust-controlinterlinkininter-organizationalaccountingliterature:stateoftheartandopportunitiesforfutureresearch”,InBourmistrovA.,OlsonO.(eds)Accounting,ManagementControland
Institutional development. Cappelen Damm Akademisk Publisher.
mineev, andrei: ”Nord-Norge - et attraktivt arbeidsmarked i Barentsregionen?” Gjesteforedrag på Workshop
nr.2 i fm scenarioprosjekt “Perspektiver på Nordnorsk vekst: Fire framtidsbilder om næringsutviklingen i
2030”; Arrangør: Nærings- og handelsdepartementet, Tromsø 2013-04-17.
nilssen, Frode: «Fortsatt stor lakseeksport til Russland. Til tross for strenge handelsrestriksjoner kommer
Russland fortsatt til å etterspørre norsk oppdrettslaks.» Chronicle, Avisa Nordland september 2013.
nilssen, Frode:Norsk-russisk/russisk-norskfiskeriordbok.
russkij Jazik solli, P.e., e. Wilson rowe and W. Yennie lindgren. 2013.”Coming into the Cold? The
ArcticinterestsofAsianstates.”PolarGeography,36(4).DOI:10.1080/1088937X.2013.825345
Wilson rowe, e. 2013.” Russian Climate Politics: When Science Meets Policy.”
Palgrave: Basingstoke.
Wilson rowe, e. and h. blakkisrud. accepted and forthcoming 2014. “Great power, Arctic power: Russia’s
northern engagement.” Geopolitics.
Wilson rowe, e. 2013. Climate science, Russian politics and the framing of climate change. WIREs Climate
Change,4(5):457-465.DOI:10.1002/wcc.235.
Wilson rowe, e. 2013. “The future, the foreign and the public-private divide: Socio-political discourses
around Skolkovo.” Journal of Eurasian Studies.
Wilson rowe, e. 2013. A Sylvan superpower? Russian forests in international climate negotiations.” Geofo-
rum, 48: 216-224.
22
Wilson rowe, e.2013.“Arctichierarchies?Norway,statusandthe‘HighNorth.”PolarRecord.Doi:10.1017/
S003224741200054X
Wilson rowe e. and g.hønneland. 2014. “Health and Human Security: Communicable diseases in the
post-Soviet Arctic.” 2014. In: Gunhild Hoogensen Gjørv, Dawn R. Bazely, Marina Goloviznina and Andrew J.
Tanentzap, editors. Environmental and Human Security in the Arctic. Earthscan from Routledge: London
and New York, pp. 163-184.
øverland, indra: “Das Gas, der Preis und die Modernisierung: Preispolitik und Energieeffizienz in Russland”,
Osteuropa, Vol. 63, No. 7, pp. 61-74.
øverland, indra; Godzimirski, Jakub; Lunden, Lars Petter and Fjærtoft, Daniel: “Rosneft’s Offshore Partner-
ships: The Re-opening of the Russian Petroleum Frontier?”, Polar Record, Vol. 49, No. 249, pp. 140-153.
øverland, indra: “Russia’s Far East Petroleum Province in a Globalization Perspective: A Case Study of an
NOC Partnership”, Russian Studies, Gen. No. 184, No. 6, pp. 32–50.
• Anoutstandingandinternationallyrecognized
institution when it comes to developing and
communicating knowledge and value creation in
the High North.
• AholisticapproachtotheNorthandthepotential
for value creation that lies in the High North.
• ApartofBodøGraduateSchoolofBusiness,the
University of Nordland.
Our aims: • HNCshallhaveagreementsandcollaborations
with companies and institutions that see oppor-
tunities in the High North for business and value
creation, regionally, nationally and internationally.
• HNCappliesrelevantEU/NRC/Internationalpro-
grams – with success
• HNCparticipatesinrelevantnationalandinter-
national fora
• HNCisanArcticBusinessInformationCenterfor
institutions(nationallyandinternationally)that
aim at seeking information and knowledge about
the region, industry, regulatory framework and
economic growth.
• StudentswhoareinterestedintheHighNorth,
business and value creation apply to our pro-
grams in Bodø.
education, research, communication:• 5jointMasterprogramswithRussianandUkrain-
ian Universities:
• MBA(E)(St.Petersburg)
• ExecutiveMBA(St.Petersburg)
• MScEnergyManagement(BodøandMoscow)
• MScSustainableManagement(Bodø,St.Peters-
burg,Murmansk,Arkhangelsk,Tavria,Kiev)
• ExecutiveMBA:BusinessintheHighNorthRus-
sia(togetherwithNUPIandMGIMO)
• PhDPrograms
• ResearchforEnteprisesandAuthorities,e.g.
MARPART, SARINOR
• ConferencesandSeminars
• HighNorthDialogue(www.highnorthdialogue.
no)
• Publications
• HighNorthNews(www.highnorthnews.com)
high north Center for business and governance (hnC)
Årsrapport 2013 - NordområdeseNteret
HandelshøgskoleniBodø(HHB)erettavfire
fakulteter ved Universitetet i Nordland. Fra 1985 og
frem til i dag har HHB utdannet mer 6000 økonomer,
3600 siviløkonomer og 50 doktorer. HHB har i dag
nærmere 1800 studenter og 120 ansatte.
HHB har et solid utdannings og forskningsmiljø
innenfor økonomisk-administrative fag og er helt i
tet innen områdene innovasjon og entreprenørskap,
økonomistyring i offentlig sektor, transportøkonomi,
økologisk økonomi og etikk – og nordområdene!
Vår misjon er ”kunnskaps- og talentutvikling for
innovasjon og verdiskaping”, forankret i en filo-
sofi preget av kvalitet og nærhet til samfunns- og
næringsliv.
Handelshøgskolens omfattende aktivitet rettet mot
nordområdene – og spesielt Russland – var grunnen
til etableringen av et eget nordområdesenter som en
del av Handelshøgskolen. Som dekan ved HHB er det
gledelig å konstatere at Nordområdesenteret spiller
en viktig rolle både for Handelshøgskolen, Universi-
tetet og utviklingen i nord.
en viktig del av handelshøgskolen
Professor Bjørn Olsen, dekan ved Handelshøgskolen i Bodø.
nordomrÅdesenteret8049 Bodø
www.nordomradesenteret.no
handelshøgskolen i bodø ∞ hhb
Recommended