Alvorlig fedme hos barn/ungdom: Hva kan gjøres og hvem ... av sykelig fedme - mer... · å bidra...

15.03.2009

1

Forebygging av sykelig fedme - mer enn høyde- og vektmålinger

Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst –

seksjon for barn og unge

Martin Handeland

seksjonsoverlege

www.siv.no/sso

Innhold

• Bakgrunn

– Definisjoner

– Fedmeepidemien

– Hva er sykelig fedme?

– Hva menes med forebygging?

• Helsesøsters rolle

– Helsefremmende arbeid på strukturelt nivå

– Overvekt eller fedme?

– Forebygging på individnivå

– Koordinatorfunksjonen

– Henvisning?

• Oppsummering

Definisjoner

• Overvekt (= høyere vekt i fht. standard)

– Vekt i fht. høyde (f.eks. KMI = kg/m2)

• Fedme (= økt kroppsfett i fht. standard)

– Fettmengde i kroppen

• Vanskelig å måle

• Varierende relasjon til helserisiko

Flegal et al. Health Educ. Res. 2006;21 (6): 755

KMI

• Voksne

– Definert grenseverdi for helserisiko

• Barn

– Ukjent grenseverdi for helserisiko

– Statistisk definisjon

Flegal et al. Health Educ. Res. 2006;21 (6): 755

KMI – barn/unge

• Screening

• Befolkningsovervåkning

• Ikke fysiologisk status

• Passerer iso-KMI 25 se nærmere på risikofaktorer

– Familieanamnese

– Blodtrykk

– Biokjemi

– KMI-økning

– Vektbekymring

Flegal et al. Health Educ. Res. 2006;21 (6): 755

Prevalence - Europe

15.03.2009

2

Freedman DS et al. J Pediatr 2007;150:12-17

Risk factors:triglycerides

LDL- cholesterolHDL-cholesterol

fasting insulin

systolic blood pressure diastolic blood pressure

Psykososial funksjon - fedme

• Høyere forekomst av ADHD

Cortese S et al. Critical Reviews in Food Science and Nutrition. 2008;48 (6):524

• Livskvalitet som hos barn med kreft

Schwimmer, J. B. et al. JAMA 2003;289 (14):1813-9

• Kronisk sykdom uten effektiv behandling

Zametkin A. J. et al. J.Am.Acad.Child Adolesc.Psychiatry 2004;43(2):134-150

Prognose (tracking)

Fedme i

skolealder

Fedme i

ungdomsalder

50 % fedme i

voksen alder

60-70 % fedme

i voksen alder

NEJM 1997;337:869-73

Copyright ©2008 American Academy of Pediatrics

Lagstrom, H. et al. Pediatrics 2008;122:e876-e883

BMI of girls (upper) and boys (lower) who where normal weight () or overweight () at the age of 13

USA

• 4 % av ungdommer ekstremt fete (KMI > 99 prosentil)

Freedman DS et al. J Pediatr 2007;150:12-17

15.03.2009

3

Baker JL et al. NEJM 2007;23(357):2329-37

Type 2-diabetes

Aterosklerose

Hypertoni

Dyslipidemi

Kreft

Leversteatose

Gallestein

Hormonforstyrrelser

Artrose

Lumbago

Søvnapné

Dyspné

Refluks

Brokk

Stressin-

kontinens

Årebrokk

Mors subitaPsykologiskADHDSosialtHjertesviktAstmaSubfertilitetØdem

Metabolsk sykdom Vektrelatert sykdom

Alvorlig

fedme

ww

w.tid

sskrifte

t.no/ju

liussona

ppe

ndik

s

Alvorlig

fedme

ww

w.tid

sskrifte

t.no/ju

liussona

ppe

ndik

s

Når blir overvekt/fedme sykelig?

Overvekt (KMI ≥ iso-KMI 25) med to eller flere av følgende

tilleggsfaktorer:

– Insulinresistens

– Redusert glukosetoleranse

– Type 2-diabetes

– Hypertensjon

Når blir overvekt/fedme sykelig?

Fedme (KMI ≥ iso-KMI 30) med én eller flere av følgende tilleggsfaktorer:

– Familiær disposisjon (første- eller andregradsslektning)

• fedme

• hjerte- og karsykdom med debut < 55 år (menn) eller < 65 år (kvinner)

• type 2-diabetes

• bekreftet lipidforstyrrelse

• hypertensjon

– Insulinresistens

– Redusert glukosetoleranse

– Type 2-diabetes

– Hypertensjon

– Hyperlipidemi

– Andre kliniske/biokjemiske tegn på utvikling av følgesykdommer

– Svært rask økning i vekt

– Alvorlig bekymring for vektutviklingen

– Alvorlige psykososiale belastninger

15.03.2009

4

Når blir overvekt/fedme sykelig?

• KMI ≥ iso-KMI 35

Helsefremmende vs. forebyggende

Helsefremmende arbeid

Tiltak som skal bedre forutsetningene for god helse og ta sikte

på å fremme trivsel, velvære og muligheter til å mestre de

utfordringer og belastninger mennesker utsettes for i dagliglivet.

Forebyggende arbeid

Tiltak som rettes mot å redusere sykdom eller skader, og/eller

risikofaktorer som bidrar til sykdom, skader eller for tidlig død

Kommunehelsetjenesteloven

§ 1-1. Formål

Formålet med forskriften er gjennom helsestasjons- og

skolehelsetjenesten å:

a) fremme psykisk og fysisk helse,

b) fremme gode sosiale og miljømessige forhold,

c) forebygge sykdommer og skader.

FOR 2003-04-03 nr 450:

Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og

skolehelsetjenesten

Kommunehelsetjenesteloven

Merknad til § 1-1. Formål :

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal i et tverrfaglig

samarbeid bidra til å skape et godt oppvekstmiljø for barn og

ungdom gjennom tiltak for å styrke foreldrenes mestring av

foreldrerollen, fremme barns og ungdoms lærings- og

utviklingsmiljø og bidra til å legge til rette for godt psykososialt

og fysisk arbeidsmiljø i skolen. Tjenesten skal også bistå gravide

som går til kontroll i tilknytning til helsestasjon under

svangerskapet og i barseltiden. Videre er formålet med tjenesten

å bidra til en mer helsefremmende livsstil i målgruppene.

FOR 2003-04-03 nr 450:

Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og

skolehelsetjenesten

Helsesøster - mer enn et

sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om

helsesøstertjenesten. NSF 2009.

Teoretisk grunnlag

Kompetanse

Målgruppe

Tverrfaglighet

Utfordringer

Familiedynamikk

Skole Fritidsaktiviteter

Skolevei

Kroppsøving

Venner

Relasjoner

Selvfølelse

Mestring

Motivasjon til endring?

Skjermtid

15.03.2009

5

1945 2008

Fedmedisponerende miljø

(obesogenic environment)

Nevertheless, these results signify that achieving major shifts in

population weights – as proposed in recent public health targets

- will require at least as much emphasis on creating healthier

external environments and teaching vulnerable persons to adopt

life-long prudent habits as on encouraging parents to modify

home settings.

Am J Clin Nutr 2008;87:398–404

Grunnlag:Helse i plan

Helse i kommuneplanlegging

– Folkehelsekoordinator

– Bydels-/kommuneoverlege

Nasjonale strategier

• .....sammen om psykisk helse. Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse. (I-1088)

• Sammen for fysisk aktivitet. Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005 – 2009.

• Oppskrift for et sunnere kosthold. Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011).

• Nasjonal strategi for å redusere sosiale helseforskjeller. St.meld. nr. 20 (2006-2007).

• Barnas framtid. Nasjonal strategi for barn og unges miljø og helse 2007-2016

Lokale, strukturelle tiltak

• Gang- og sykkelveier

• Lokalisering av skoler i fht. butikker

• Brusautomater på skolene

• Trafikkforhold ved skoler

• Aktive skolebarn

• Gåbuss

• Lavterskel, konkurransefritt aktivitetstilbud

• Kosthold i barnehager, SFO, skole

• Aktivitet i barnehager, SFO, skole

• Inaktivitet i barnehager, SFO, skole

• Veiledning i svangerskap

• Foreldrekurs i førskolealder

• Kurs om kosthold og aktivitet for lærere

• Etc.

15.03.2009

6

• v

Sandefjords blad

30.08.2008

http://www.frisklivssentralen.no/plussmat.pdf

15.03.2009

7

Sande kommune - Vestfold

Landsgruppen av helsesøstre NSF

Overvekt eller fedme?

http://www.fhi.no/barnevekst

Alvorlig

fedme

ww

w.tid

sskrifte

t.no/ju

liussona

ppe

ndik

s

Forebygging – generelle anbefalinger

• Consume ≥ 5 servings of fruits and vegetables every day

• Minimize sugar-sweetened beverages

• Decrease television viewing to ≤ 2 hours per day

• Be physically active ≥ 1 hour each day

• Prepare more meals at home

• Eat at the table as a family at least 5 or 6 times per week

• Consume a healthy breakfast every day

• Involve the whole family in lifestyle changes

• Allow the child to self-regulate meals and avoid overly restrictive feeding behaviors

• Help families tailor behavior recommendations to their cultural values

Pediatrics 2007; 120 Suppl 4: 164-92

Når individuell forebygging og oppfølging?

• KMI ≥ iso-KMI 25

• Undersøkelsen tyder på (begynnende) fedme

• Målrettet

15.03.2009

8

Hvordan individuell forebygging?

• Kartlegging- og veiledningssamtale med foreldrene:

– Familie

– Barnehage/skole

– Risikofaktorer

• Ny oppfølging etter 6 måneder

• Tilbakemelding til barnehage/skole: Generelt behov for fokus på aktivitet/kosthold.

• Ev. bekymringsmelding ved gjentatte uteblivelser.

• Utredning hos fastlege ved høy familiær risiko

Individuell forebygging - ungdom

1. Informer om at dietter kan virke mot sin hensikt. Oppmuntre til regelmessig spising og fysisk aktivitet.

2. Ikke bruk utilfredshet med egen kropp som endringsmotivasjon. Oppmuntre til å ta

ansvar for egen kropp gjennom sunt kosthold, aktivitet og positive tanker.

3. Oppmuntre familien til regelmessige, hyggelige familiemåltider.

4. Oppmuntre familien til å unngå vektsamtaler. Fokuser i stedet på å hjelpe

tenåringen til å oppnå en for dem akseptabel vekt.

5. Regn med at ungdommen har opplevd å bli stigmatisert pga. overvekten, og ta

det opp som tema med vedkommende og familien.

Neumark-Sztainer D. J Adolesc Health. 2009 Mar;44(3):206-13

Motivasjon til endring i levevaner

”It’s very difficult to force people to do lifestyle-changes,

and if we try to do this, they will probably never come

back…”

J Am Diet Assoc. 2006 Dec;106(12):2024-33

www.siv.no/sso

Endringsfokusert rådgivning (motivational interviewing)

Atferdsterapi

Epstein LH. JAMA 1990;264(19):2519-23

Epstein LH. Health Psychol 2007;26(4):381-91.

Barn og foreldre

Barn

Kontroll

Familieterapi

Flodmark C-F. Pediatrics 1993;91:880-4.

15.03.2009

9

Kunnskapsoppsummering

6 – 12 mndr. Behandling

• Familiebasert atferdsbehandling for endring av levevaner ga

bedre effekt enn standard behandling eller selvhjelp ved overvekt hos barn og ungdom.

• Ikke holdepunkt for at en metode ga bedre effekt enn andre metoder.

• Medikamenter resulterte i ytterligere overvektsreduksjon hos

ungdom, men ga en del ubehagelige bivirkninger.

Cochrane Database Syst Rev 2009; nr. 1: CD001872

Utrednings- og behandlingsansvar

• Fastlege

• Spesialisthelsetjenesten

Forebyggings- og behandlingsmål

Familiedynamikk

Skole Fritidsaktiviteter

Skolevei

Kroppsøving

Venner

Relasjoner

Selvfølelse

Mestring

Motivasjon til endring

Skjermtid

Alvorlig

fedme

ww

w.tid

sskrifte

t.no/ju

liussona

ppe

ndik

s

iso-KMI 30

XX

X

X

39 kg/125 cm 78 kg/180 cm

95 kg/160 cm

78 kg/180 cm

Samarbeid for å nå målene

• Barnehagestyrer

• Barnevern

• Fastlege

• Fysioterapeut

• Helsesøster

• Kontaktlærer

• Kroppsøvingslærer

• PPT

• Psykolog

• Rektor

• Sosiallærer

• Etc.

www.mentalhealthprofessionalsinc.com

Helsesøsters ansvar

• Helsefremmende og forebyggende arbeid

• Oppfølging av høyde og vekt

• Metodisk samtale m.t.p. endring av levevaner

• Initiere samarbeid og utnevne koordinator

• Ev. være koordinator

15.03.2009

10

Koordinator

• Involvere øvrige faggrupper

• Innkalle til ansvarsgruppe

• Koordinere oppfølgingen av brukeren/familien

Henvisning?

fastlege spesialist

KMI ≥ iso-KMI 25Ved høy familiær risiko

≥ 2 tilleggsfaktorer

KMI ≥ iso-KMI 30Alltid ≥ 1 tilleggsfaktor

KMI ≥ iso-KMI 35Alltid Alltid

Oppsummering

• Måling av høyde/vekt og beregning av KMI:

– Individuell og generell helseovervåkning

• Fedme gir risiko for nåværende og fremtidig sykdom

• Forebygging av fedme reduserer risiko for sykdom

• Metodisk samtale kan gi endring i levevaner

• Helsesøster besitter en unik kompetanse og må ha en sentral rolle