Upload
others
View
1
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
15.03.2009
1
Forebygging av sykelig fedme - mer enn høyde- og vektmålinger
Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst –
seksjon for barn og unge
Martin Handeland
seksjonsoverlege
www.siv.no/sso
Innhold
• Bakgrunn
– Definisjoner
– Fedmeepidemien
– Hva er sykelig fedme?
– Hva menes med forebygging?
• Helsesøsters rolle
– Helsefremmende arbeid på strukturelt nivå
– Overvekt eller fedme?
– Forebygging på individnivå
– Koordinatorfunksjonen
– Henvisning?
• Oppsummering
Definisjoner
• Overvekt (= høyere vekt i fht. standard)
– Vekt i fht. høyde (f.eks. KMI = kg/m2)
• Fedme (= økt kroppsfett i fht. standard)
– Fettmengde i kroppen
• Vanskelig å måle
• Varierende relasjon til helserisiko
Flegal et al. Health Educ. Res. 2006;21 (6): 755
KMI
• Voksne
– Definert grenseverdi for helserisiko
• Barn
– Ukjent grenseverdi for helserisiko
– Statistisk definisjon
Flegal et al. Health Educ. Res. 2006;21 (6): 755
KMI – barn/unge
• Screening
• Befolkningsovervåkning
• Ikke fysiologisk status
• Passerer iso-KMI 25 se nærmere på risikofaktorer
– Familieanamnese
– Blodtrykk
– Biokjemi
– KMI-økning
– Vektbekymring
Flegal et al. Health Educ. Res. 2006;21 (6): 755
Prevalence - Europe
15.03.2009
2
Freedman DS et al. J Pediatr 2007;150:12-17
Risk factors:triglycerides
LDL- cholesterolHDL-cholesterol
fasting insulin
systolic blood pressure diastolic blood pressure
Psykososial funksjon - fedme
• Høyere forekomst av ADHD
Cortese S et al. Critical Reviews in Food Science and Nutrition. 2008;48 (6):524
• Livskvalitet som hos barn med kreft
Schwimmer, J. B. et al. JAMA 2003;289 (14):1813-9
• Kronisk sykdom uten effektiv behandling
Zametkin A. J. et al. J.Am.Acad.Child Adolesc.Psychiatry 2004;43(2):134-150
Prognose (tracking)
Fedme i
skolealder
Fedme i
ungdomsalder
50 % fedme i
voksen alder
60-70 % fedme
i voksen alder
NEJM 1997;337:869-73
Copyright ©2008 American Academy of Pediatrics
Lagstrom, H. et al. Pediatrics 2008;122:e876-e883
BMI of girls (upper) and boys (lower) who where normal weight () or overweight () at the age of 13
USA
• 4 % av ungdommer ekstremt fete (KMI > 99 prosentil)
Freedman DS et al. J Pediatr 2007;150:12-17
15.03.2009
3
Baker JL et al. NEJM 2007;23(357):2329-37
Type 2-diabetes
Aterosklerose
Hypertoni
Dyslipidemi
Kreft
Leversteatose
Gallestein
Hormonforstyrrelser
Artrose
Lumbago
Søvnapné
Dyspné
Refluks
Brokk
Stressin-
kontinens
Årebrokk
Mors subitaPsykologiskADHDSosialtHjertesviktAstmaSubfertilitetØdem
Metabolsk sykdom Vektrelatert sykdom
Alvorlig
fedme
ww
w.tid
sskrifte
t.no/ju
liussona
ppe
ndik
s
Alvorlig
fedme
ww
w.tid
sskrifte
t.no/ju
liussona
ppe
ndik
s
Når blir overvekt/fedme sykelig?
Overvekt (KMI ≥ iso-KMI 25) med to eller flere av følgende
tilleggsfaktorer:
– Insulinresistens
– Redusert glukosetoleranse
– Type 2-diabetes
– Hypertensjon
Når blir overvekt/fedme sykelig?
Fedme (KMI ≥ iso-KMI 30) med én eller flere av følgende tilleggsfaktorer:
– Familiær disposisjon (første- eller andregradsslektning)
• fedme
• hjerte- og karsykdom med debut < 55 år (menn) eller < 65 år (kvinner)
• type 2-diabetes
• bekreftet lipidforstyrrelse
• hypertensjon
– Insulinresistens
– Redusert glukosetoleranse
– Type 2-diabetes
– Hypertensjon
– Hyperlipidemi
– Andre kliniske/biokjemiske tegn på utvikling av følgesykdommer
– Svært rask økning i vekt
– Alvorlig bekymring for vektutviklingen
– Alvorlige psykososiale belastninger
15.03.2009
4
Når blir overvekt/fedme sykelig?
• KMI ≥ iso-KMI 35
Helsefremmende vs. forebyggende
Helsefremmende arbeid
Tiltak som skal bedre forutsetningene for god helse og ta sikte
på å fremme trivsel, velvære og muligheter til å mestre de
utfordringer og belastninger mennesker utsettes for i dagliglivet.
Forebyggende arbeid
Tiltak som rettes mot å redusere sykdom eller skader, og/eller
risikofaktorer som bidrar til sykdom, skader eller for tidlig død
Kommunehelsetjenesteloven
§ 1-1. Formål
Formålet med forskriften er gjennom helsestasjons- og
skolehelsetjenesten å:
a) fremme psykisk og fysisk helse,
b) fremme gode sosiale og miljømessige forhold,
c) forebygge sykdommer og skader.
FOR 2003-04-03 nr 450:
Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og
skolehelsetjenesten
Kommunehelsetjenesteloven
Merknad til § 1-1. Formål :
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal i et tverrfaglig
samarbeid bidra til å skape et godt oppvekstmiljø for barn og
ungdom gjennom tiltak for å styrke foreldrenes mestring av
foreldrerollen, fremme barns og ungdoms lærings- og
utviklingsmiljø og bidra til å legge til rette for godt psykososialt
og fysisk arbeidsmiljø i skolen. Tjenesten skal også bistå gravide
som går til kontroll i tilknytning til helsestasjon under
svangerskapet og i barseltiden. Videre er formålet med tjenesten
å bidra til en mer helsefremmende livsstil i målgruppene.
FOR 2003-04-03 nr 450:
Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og
skolehelsetjenesten
Helsesøster - mer enn et
sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om
helsesøstertjenesten. NSF 2009.
Teoretisk grunnlag
Kompetanse
Målgruppe
Tverrfaglighet
Utfordringer
Familiedynamikk
Skole Fritidsaktiviteter
Skolevei
Kroppsøving
Venner
Relasjoner
Selvfølelse
Mestring
Motivasjon til endring?
Skjermtid
15.03.2009
5
1945 2008
Fedmedisponerende miljø
(obesogenic environment)
Nevertheless, these results signify that achieving major shifts in
population weights – as proposed in recent public health targets
- will require at least as much emphasis on creating healthier
external environments and teaching vulnerable persons to adopt
life-long prudent habits as on encouraging parents to modify
home settings.
Am J Clin Nutr 2008;87:398–404
Grunnlag:Helse i plan
Helse i kommuneplanlegging
– Folkehelsekoordinator
– Bydels-/kommuneoverlege
Nasjonale strategier
• .....sammen om psykisk helse. Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse. (I-1088)
• Sammen for fysisk aktivitet. Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005 – 2009.
• Oppskrift for et sunnere kosthold. Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011).
• Nasjonal strategi for å redusere sosiale helseforskjeller. St.meld. nr. 20 (2006-2007).
• Barnas framtid. Nasjonal strategi for barn og unges miljø og helse 2007-2016
Lokale, strukturelle tiltak
• Gang- og sykkelveier
• Lokalisering av skoler i fht. butikker
• Brusautomater på skolene
• Trafikkforhold ved skoler
• Aktive skolebarn
• Gåbuss
• Lavterskel, konkurransefritt aktivitetstilbud
• Kosthold i barnehager, SFO, skole
• Aktivitet i barnehager, SFO, skole
• Inaktivitet i barnehager, SFO, skole
• Veiledning i svangerskap
• Foreldrekurs i førskolealder
• Kurs om kosthold og aktivitet for lærere
• Etc.
15.03.2009
6
• v
Sandefjords blad
30.08.2008
http://www.frisklivssentralen.no/plussmat.pdf
15.03.2009
7
Sande kommune - Vestfold
Landsgruppen av helsesøstre NSF
Overvekt eller fedme?
http://www.fhi.no/barnevekst
Alvorlig
fedme
ww
w.tid
sskrifte
t.no/ju
liussona
ppe
ndik
s
Forebygging – generelle anbefalinger
• Consume ≥ 5 servings of fruits and vegetables every day
• Minimize sugar-sweetened beverages
• Decrease television viewing to ≤ 2 hours per day
• Be physically active ≥ 1 hour each day
• Prepare more meals at home
• Eat at the table as a family at least 5 or 6 times per week
• Consume a healthy breakfast every day
• Involve the whole family in lifestyle changes
• Allow the child to self-regulate meals and avoid overly restrictive feeding behaviors
• Help families tailor behavior recommendations to their cultural values
Pediatrics 2007; 120 Suppl 4: 164-92
Når individuell forebygging og oppfølging?
• KMI ≥ iso-KMI 25
• Undersøkelsen tyder på (begynnende) fedme
• Målrettet
15.03.2009
8
Hvordan individuell forebygging?
• Kartlegging- og veiledningssamtale med foreldrene:
– Familie
– Barnehage/skole
– Risikofaktorer
• Ny oppfølging etter 6 måneder
• Tilbakemelding til barnehage/skole: Generelt behov for fokus på aktivitet/kosthold.
• Ev. bekymringsmelding ved gjentatte uteblivelser.
• Utredning hos fastlege ved høy familiær risiko
Individuell forebygging - ungdom
1. Informer om at dietter kan virke mot sin hensikt. Oppmuntre til regelmessig spising og fysisk aktivitet.
2. Ikke bruk utilfredshet med egen kropp som endringsmotivasjon. Oppmuntre til å ta
ansvar for egen kropp gjennom sunt kosthold, aktivitet og positive tanker.
3. Oppmuntre familien til regelmessige, hyggelige familiemåltider.
4. Oppmuntre familien til å unngå vektsamtaler. Fokuser i stedet på å hjelpe
tenåringen til å oppnå en for dem akseptabel vekt.
5. Regn med at ungdommen har opplevd å bli stigmatisert pga. overvekten, og ta
det opp som tema med vedkommende og familien.
Neumark-Sztainer D. J Adolesc Health. 2009 Mar;44(3):206-13
Motivasjon til endring i levevaner
”It’s very difficult to force people to do lifestyle-changes,
and if we try to do this, they will probably never come
back…”
J Am Diet Assoc. 2006 Dec;106(12):2024-33
www.siv.no/sso
Endringsfokusert rådgivning (motivational interviewing)
Atferdsterapi
Epstein LH. JAMA 1990;264(19):2519-23
Epstein LH. Health Psychol 2007;26(4):381-91.
Barn og foreldre
Barn
Kontroll
Familieterapi
Flodmark C-F. Pediatrics 1993;91:880-4.
15.03.2009
9
Kunnskapsoppsummering
6 – 12 mndr. Behandling
• Familiebasert atferdsbehandling for endring av levevaner ga
bedre effekt enn standard behandling eller selvhjelp ved overvekt hos barn og ungdom.
• Ikke holdepunkt for at en metode ga bedre effekt enn andre metoder.
• Medikamenter resulterte i ytterligere overvektsreduksjon hos
ungdom, men ga en del ubehagelige bivirkninger.
Cochrane Database Syst Rev 2009; nr. 1: CD001872
Utrednings- og behandlingsansvar
• Fastlege
• Spesialisthelsetjenesten
Forebyggings- og behandlingsmål
Familiedynamikk
Skole Fritidsaktiviteter
Skolevei
Kroppsøving
Venner
Relasjoner
Selvfølelse
Mestring
Motivasjon til endring
Skjermtid
Alvorlig
fedme
ww
w.tid
sskrifte
t.no/ju
liussona
ppe
ndik
s
iso-KMI 30
XX
X
X
39 kg/125 cm 78 kg/180 cm
95 kg/160 cm
78 kg/180 cm
Samarbeid for å nå målene
• Barnehagestyrer
• Barnevern
• Fastlege
• Fysioterapeut
• Helsesøster
• Kontaktlærer
• Kroppsøvingslærer
• PPT
• Psykolog
• Rektor
• Sosiallærer
• Etc.
www.mentalhealthprofessionalsinc.com
Helsesøsters ansvar
• Helsefremmende og forebyggende arbeid
• Oppfølging av høyde og vekt
• Metodisk samtale m.t.p. endring av levevaner
• Initiere samarbeid og utnevne koordinator
• Ev. være koordinator
15.03.2009
10
Koordinator
• Involvere øvrige faggrupper
• Innkalle til ansvarsgruppe
• Koordinere oppfølgingen av brukeren/familien
Henvisning?
fastlege spesialist
KMI ≥ iso-KMI 25Ved høy familiær risiko
≥ 2 tilleggsfaktorer
KMI ≥ iso-KMI 30Alltid ≥ 1 tilleggsfaktor
KMI ≥ iso-KMI 35Alltid Alltid
Oppsummering
• Måling av høyde/vekt og beregning av KMI:
– Individuell og generell helseovervåkning
• Fedme gir risiko for nåværende og fremtidig sykdom
• Forebygging av fedme reduserer risiko for sykdom
• Metodisk samtale kan gi endring i levevaner
• Helsesøster besitter en unik kompetanse og må ha en sentral rolle