Dr Tor Jensen

01

Effekter og erfaring med sjødeponering

Det er mye vi ikke vet, men sannelig – mye vi vet også !

1

© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.

Stor variasjon i undersøkelsesomfang og karakter

2

© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.

Hvert deponi er unikt

Unike:Ressurser

Resipienter (fysisk)

Avganger

Avgangssystemer

3

Gruveavgangmiljøpåvirkning

Vannkvalitet

Partikkel-spredning

Bløtbunns-fauna

Kjemikalier Hardbunns-fauna

Vannl. organismer

Undersøkelsestyper:•Ekkoloddregistering•Sedimentprøvetaking•Vannkvalitet (temp, oks)•Turbiditet•ROV•Strømmålinger•Kjemi•Bløtbunn•Hardbunn

© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.

Erfaring fra Titania og Hustadmarmor

4

© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.

Referanser – Titania (overvåking 1981 – 2007) Spredning av slam i sjøen ved deponering av avgang fra Titania A/S i Dyngadypet.1981. Mijløplan

Marine overvåkingsundersøkelser i Jøssingfjord - Dyngaområdet 1983. Miljøplan.

Marine overvåkingsundersøkelser i Jøssingfjord - Dyngaområdet 1984 og 1985. Miljøplan.

Marine overvåkingsundersøkelser i Jøssingfjord - Dyngaområdet 1984 og 1985. Datarapport. Miljøplan.

Marine overvåkingsundersøkelser i Jøssingfjord - Dyngaområdet 1984. Fotovedlegg. Miljøplan.

Supplement til marine overvåkingsundersøkelser i Jøssingfjord - Dyngaområdet 1984 og 1985. Miljøplan.

Marine overvåkingsundersøkelser i Jøssingfjord - Dyngaområdet 1985. Fotovedlegg. Miljøplan.

Marine overvåkingsundersøkelser i Jøssingfjord - Dyngaområdet 1985 og 1986. Miljøplan.

Marine overvåkingsundersøkelser i Jøssingfjord - Dyngaområdet 1986/1987. P86-069. Miljøplan.

Marine overvåkingsundersøkelser i Jøssingfjord - Dynga området 1989. P88-051. Miljøplan.

Marine overvåkingsundersøkelser i Jøssingfjord- Dyngaområdet 1990. P89-109. Veritas Miljøplan.

Marine overvåkingsundersøkelser i Jøssingfjord - Dyngaområdet 1991. DNV

Marine overvåkingsundersøkelser i Jøssingfjord - Dyngaområdet 1992. DNV

Sedimentundersøkelser utenfor Jøssingfjorden 1985 - Kartlegging av influensområdet til Titania A/S's utslipp av gruveavgang. NIVA.

Olsgard, F. og J.R. Hasle, 1993. Impact of waste from titanium mining on benthic fauna. J. Exp. Mar. Biol. Ecol., 172: 185-213.

Olsgard, F., 1993. Do toxic algal blooms affect subtidal soft-bottom communities? Mar. Ecol. Prog. Ser. Vol.102: 269-286.

Marine overvåkingsundersøkelser i Jøssingfjord - Dyngaområdet 1995. DNV

Miljøundersøkelse 2003. DNV

Miljøundersøkelse 2007. DNV

5

© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.

Referanser – Hustadmarmor (overvåking 1988 – 2011) Utslipp av kalkavgang, spredning og påvirkning av Frænfjorden. 1988. Miljøplan

Resipientundersøkelse i Frænfjorden 1993. DNV

Resipientundersøkelse i Frænfjorden 1994/1995. DNV

Utslipp til Frænfjorden. Oppdaterte spredningsberegninger og miljømessige vurderinger. 1996. DNV

En vurdering av alternative utslippssteder 1997. DNV

Resipientundersøkelse i Frænfjorden 1997. DNV

Resipientundersøkelse i Frænfjorden 1998. DNV

Vannkvalitet og dybdemålinger i Frænfjorden 1998-1999. DNV

Resipientundersøkelse i Frænfjorden 1999. DNV

Miljøovervåking av sedimenter. 2000. DNV

Miljøundersøkelse i Frænfjorden 2002-2003. DNV

Miljøundersøkelse i Frænfjorden. 2004. DNV

Miljøundersøkelse i Frænfjorden. 2005. DNV

Miljøundersøkelse i Frænfjorden. 2006. DNV

Miljøundersøkelse i Frænfjorden. 2007. DNV

Miljøundersøkelse i Frænfjorden. 2008. DNV

Miljøundersøkelse i Frænfjorden. 2009. DNV

Kartlegging av sjødeponi i Frænfjorden ved bruk av sedimentprofil kamera (SPI). NIVA 2009

6

© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.

Deponi + randsone = influensområdet

7

Deponi er et avgrenset område som er avsatt for avsetning av gruveavgang. Deponiet er avgrenset i utstrekning og dybde

Randsone er området utenfor deponigrensen som mottar partikler spredt med vannstrømmer

Områder utenfor randsonen hvor påvirkning av partikkelspredning er under grensen for negative økologiske konsekvenser, og som ikke vil forårsake brukerkonflikter

© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.

Feedback MonitoringStyringsparameter: TurbiditetAkseptegrense: 10 FTU (målt ved deponigrensen)

Turbiditet

> 10 FTU< 10 FTU Utvidet overvåking

GenereltLokalt

Sjekk utslippsarrangementa) uhell – finn årsak og rett oppb) feil – finn årsak og rett oppc) sammensetning – finn årsak og rett opp

< 10 FTU > 10 FTU

Varsle myndigheterUtrede konsekvenser

Ressursgruppen

Akseptable kons. Uakseptable kons.

Endre akseptgrensen Tiltak

8

Forventer effekter i deponiet

EIAPredicts Impact

Control Panel:From EIA defines

acceptable and unacceptableimpacts

Control Panel:Identifies criteria to monitor

acceptable impacts(quantitative with statistical limits)

Control Panel agrees actionif

discharge criteria are exceeded

© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.

Vannkvalitet: oksygen nivå

9

0

0,5

1

1,5

2

2,5

3

3,5

4

4,5

5

5,5

6

6,5

7

7,5

8

8,5

9

9,5

10

ml/

l

S10

S27

Meget God

God

Mindre God

Dårlig

Meget Dårlig

© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.

Vannkvalitet - spredning av partikler

10

0 10 20 30

Turbiditet (FTU)

60

40

20

0

Dyp

(m

)

Stasjoner

S-27

S-29

SB-15

SB17

16. MAI 2011

0 10 20 30

Turbiditet (FTU)

60

40

20

0

Dy

p (

m)

Stasjoner

S-27

SB-15

SB17

7. OKTOBER 2011

0 10 20 30

Turbiditet (FTU)

60

40

20

0

Dy

p (

m)Stasjoner

S-27

S-29

SB-15

SB17

1. JANUAR 2012

SB-17

0

5

10

15

20

25

30

apr juni aug okt jan.10

FT

U

© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.

Spredning av partikler

11

© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.

Dybde endringer

20111968

12

© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.

Dybdeprofiler

13

© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.

Dybdereduksjonen mellom 2008-2011

14

© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.

Sedimenter

15

© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.

Gjennomsnitt innhold av TiO2

16

0

2

4

6

8

10

12

14

1983 1984 1984 1985 1986 1987 1988 1993 1995 2003 2007

År

% T

iO2

Jøss.fj. Dynga Knubedal Ytre område

© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.

Bløtbunnssamfunn

17

0

1

2

3

4

5

6

7

1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1995 2003 2007

Sh

an

no

n-W

ien

er in

dek

s

61 58 55 53 29 26 19 3

I

II

III

IV

VJøssingfjorden

Dyngafjorden

Knubedal

Ytre området

© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.

Bløtbunnssamfunn

18

Sammenheng mellom mengde avgang og bløtbunnssamfunn

© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.

Kasseforsøk - oppsett

19

Til kasseforsøkene har flere sedimenttyper blitt benyttet.

naturlig sediment fra fjorden

avgang (=avgang til fjorden)

pågang (dvs. knust kalkstein, men som ikke er viderebehandlet)

en blanding av avgang og pågang (for å få en ca. 50% blanding)

I tillegg har det blitt gjennomført kasseforsøk med en grov og fin fraksjon av avgangen.

© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.

Antall arter og individer

20

Antall arter

2006 2007 20080

20

40

60

80

100

120

Pågang

Kontroll

Antall individer

2006 2007 20080

500

1000

1500

2000

Pågang

Kontroll

© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.

Fordeling av faunagrupper

21

2006 2007 2008

Varia

Polychaeta

Crustacea

Mollusca

Echinodermata

Varia

Polychaeta

Crustacea

Mollusca

Echinodermata

Varia 5,0%

Polychaeta36,0%

Crustacea9,0%

Mollusca42,0%

Echinodermata8,0%

Varia

Polychaeta

CrustaceaMollusca

Echinodermata

Varia

Polychaeta

Crustacea

Mollusca

Echinodermata

Varia 5,0%

Polychaeta36,6%

Crustacea6,9%

Mollusca39,6%

Echinodermata11,9%

Påg

ang

Kon

trol

l

© Det Norske Veritas AS. All rights reserved. 22

© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.

Indikatorarter konklusjon

Artene som viser en gradient med høyest andel individer på stasjonene hvor avgangseksponeringen er størst representerer gruppene muslinger (Parvicardium spp og Corbula gibba) og krepsdyr (Eudorella spp og Diastylis lucifera). Det er høy korrelasjon mellom andelen av disse artene og diversitetsindeksen H’.

Artene som viser en gradient med lavest andel individer på stasjonene hvor avgangseksponeringen er størst representerer gruppene børstemark (Chaetozone setosa complex, Pectinaria spp og Prionospio spp) og pigghuder ved Amphiura filiformis. Det er svake korrelasjoner mellom børstemark/pigghuder og antall arter, antall individer og de ulike indeksen.

Det kan tyde på at kombinasjonen av den relative andelen av artene Diastylis lucifera, Eudorella spp. Parvicardium spp., og Corbula gibba er sensitiv for mindre endringer enn hva både multivariate teknikker og univariate indekser kan avdekke.

For fremtidige bløtbunnsundersøkelser i Frænfjordene anbefales det å benytte kombinasjonen av indekser med vekt på H’, multivariate analyser, samt vurdere den relative andelen av Diastylis lucifera, Eudorella spp., Parvicardium spp og Corbula gibba.

23

© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.

Gruntvann (Frænfjorden)

Ingen store endringer i artssamennsetning og kondisjon sammenliknet med 2000 og 2008.

Felles for alle stasjonene var liten (ingen) nedslamming av den øvre sublittorale sonen.

Sukkertare (rødlisteart), forekom i relativt høye tettheter på de fleste stasjoner. Generelt lavere forekomst i 2011 sammenliknet med 2008.

Ålegras (Zostera marina) ble funnet i relativt store mengder på stasjon G7 i 2011, noe som kan tyde på gunstige levevilkår for denne arten på denne stasjonen.

Ingenting registrering endring av nedre voksegrense

24

© Det Norske Veritas AS. All rights reserved.

De 5 viktigste ”take away” fra 25 års overvåking

1. Hvert deponi er unikt – med ulike ressurser og resipient

2. Effekter er å forvente inne i deponiet og vil varierer også der – fokuser overvåkingen mot overgangssonen

3. Effekter først og fremst på bunnfauna – strandsonen lite påvirket

4. Re-etablering av sunne bløtbunnssamfunn 3-10 år

5. Spredning av partikler er ikke ensbetydende med effekter

25