Geofag og geoprogrammetMerethe Frøyland

AtmosfærenGeofag i videregående fra 2007

- 5 timer i uka i to årProgramfag Hovedområder

Geofag x(3 timer)

Geofaglig verktøykasse

Jorda i forandring

Natur-katastrofer

Geofag 1(5 timer)

Geofaglig verktøykasse

Jorda i forandring

Natur-katastrofer

Geoforskning

Geofag 2(5 timer)

Georessurser Jorda i forandring

Klima-endringer

Geoforskning

Geofag en del av naturfagfamilien

Å arbeide geofaglig

Hydrosfæren

Lithosfæren

Større tilbud enn andre internasjonalt

Danmark har hatt flere delegasjoner og latt seg

inspirere

Mange vgs-elever velger geofag2007-2008

2008-2009

2009-2010

2010-2011

2011-2012

2012-2013

Geofag x 1118 1041 850 486 311 370

Geofag 1 368 556 855 702 818 104

Geofag 2 1 456 406 667 475 555

Sum(geo1 +geo2)

369 1012 1261 1369 1293 1601

SUM (alle) 1 487 2 053 2 111 1 855 1604 1971

Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2012-2013. Utdanningsdirektoratet, mars 2013

V2008 V2009 V2010 V2011 V2012 V2013 V20140

500

1000

1500

2000

2500

Hvor mange elever har valgt geofag? 2008 - 2014 St

uden

ts

Geofag X

Geofag 1

Geofag 2

Geofag X + Geofag 1 + Geofag 2

Geofag 1 + Geofag 2

Geofag recruite students

At upper secondary1500-2000 students each year80 of 300 possible schools

At university35 % up at UiB20 % up at UiO

Grunnpilar 1ForskningHvordan ser en god geofagundervisning ut?

Geoprogrammet – støtte for geofagHva har vi gjort og hva har vi lært?

Grunnpilar 2LærerløftTiltak for å gjøre geofaglæreren både geofaglig og geodidaktisk i stand til å undervise geofag.

Grunnpilar 3LæreressurserTiltak for å gjøre geofagundervisningen mest mulig variert og minst mulig avhengig av læreboka.

Geoprogrammet bidrar med:

• Gjennom forskning forstår vi mer og mer om hva som skal til for at eleven forstår geofag

• Vi skaffer kunnskap lag på lag som historien til skiferen og kalksteinen

Grunnpilar 1Forskning

Noen av ”lagene” En doktoravhandling•Kari Beate Remmen (2014): Reconsidering recommendations for educational fieldwork in earth science: Exploring students’ learning activities during preparation, in the field and follow-up work. PhD ved UiO. (3 aksepterte artikler i internasjonale tidsskrifter.)Seks uteksaminerte masteroppgaver1.2008: Ole-Andreas Eide-Fallet (2008): Hvordan dannes olje og gass? Alternative forestillinger hos skoleelever om dannelse og utvinning av olje og gass. UiO, 80 sider.2.2008: Kari Beate Remmen (2008): Vi dro rundt og så på steiner. Feltundervisning i geofag. Upublisert Masteroppgave, Geografisk institutt, NTNU3.2011: Karianne Mortensen (2011): Hvorfor og hvordan integrere bruk av uteundervisning i naturfag på videregående skole? UMB, 134 sider4.2012: Erik Slaattum (2012): Geografiske Informasjonssystemer i den norske skole. UiO, 70 sider. 5.2013: Mats Aanesrud (2013): Geofag i den videregående skolen. En kartlegging av fagets undervisningspraksis og status. Masteroppgave. Geografisk institutt. Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, Trondheim. 114 sider.6. 2014: Ane Krogsæter Aarre: Mellom linjer i landskapet – feltnotater som verktøy for å utvikle feltkonmpetanse i geofag. UiO, 122 sider.En masteroppgaver underveisAndre publikasjoner•2 Bacheloroppgave levert juni 2012 og juni 2014: eksamen i geofag2.og Lærebokas oppgaver ved UiO.•Frøyland, M og Remmen, K.B. red. (2013): Georøtter og feltføtter – en antologi i geodidaktikk. KIMEN•Frøyland, M. (2010): Mange erfaringer i mange rom. Abstrakt forlag•Vitenskapelige artikler underveis om bruk av hodekamera i naturfagundervisning og steinprosjekt på barnetrinn.+ mange populærvitenskapelige artikler i GEO og Naturfag

PhD-avhandling

30-35 Vitenskapelige og populære artikler

6-7 masteroppgaver

2 Bacheloroppgaver

Grunnpilar 1Forskning

Geoprogrammet bidrar med:

Grunnpilar 2Lærerløft Lærerløftet bidrar

til at lærerne endrer praksis og blir mer faglig trygge

de går gjennom en/flere metamorfoser som historien til gneisen

Kompetanseløft for lærere i GeofagEtter og videreutdanning i geofag og didaktikk

– Mer enn 90 lærere har deltatt– Sitat fra en av lærerne som har tatt eksamen i alle modulene: ”Jeg forstår

ikke hvordan det går an å undervise faget uten denne utdanningen”.– Alle lærere rapporterer at utdanningen har bidratt til endring i

undervisningen– Flere geoforskere har hatt positive møter med geofaglærerne

År 2009-2010 År 2010-2011 År 2011-2012 År 2012-2013

Geofaglig Geoprosesser Naturkatastrofer Georesurser Jorda i endring

Didaktisk Feltarbeid Bruk av drama og rollespill

Underveis vurdering

Grunnleggende ferdigheter

Studiepoeng 15 15 15 15

7 regionale geonettverk

År 2013- 2014

Nytt feltkurs basert på vår

forskning

År 2014-2015

Nytt natur-katastrofe og rollespillkurs

Grunnpilar 1Forskning

Geoprogrammet bidrar med

Grunnpilar 2Lærerløft

Grunnpilar 3Læreressurser

Gjennom varierte læreressurserbidrar vi til undervisning med større variasjon og mindre focus på læreboka

..en “spektakulær” som historien til rombeporfyren

• Lærebok er viktig, men bør ikke dominere

Karlsen, O

.G. 2007. Terra M

ater. Geofag X

, Geofag 1. A

schehoug

Grunnpilar 3: Alternativer til lærebok

Oversatt 87 geoaktiviteter

4 filmer om felt-arbeid

Produsert 120 steinsamlinger

Over 170 geofaglige læringsressurser

Utviklet 6 viten-programmer i geofag

Vi har lært..• ..hvordan inkludere

feltarbeid i geofagundervisning

• ..at våre læreressurser har blitt et alternativ til læreboka

• ..at lærerløftet har ført til en forskjell, at det geofaglige gjør lærere faglig trygge MEN det didaktiske gjør en forskjell for eleven

Nå ønsker vi å videreføre arbeidet vårt

Etablere Skolelaboratorie

i geofag

Geoprogrammet – fase 2

Grunnpilar 1Forskning

Grunnpilar 2Lærerløft

Grunnpilar 3Læreressurser