Embed Size (px)
Citation preview
Dag Slettemeås
Delingsøkonomienforbrukervinkling og forbrukerrettigheter
SL-seminarSkattelovavdelingen – Finansdepartementet
Thon Hotel Åsgardstrand
9. juni 2016
Dag SlettemeåsForsker, SIFO
Dag Slettemeås
2010 2011 2012 2013 2014 2015 28.01.2016Delingsøkonomi 3 11 10 12 80 647 737Uber 2 621 1406 733Nabobil 120 71Gomore 4 32 101 7Airbnb 7 22 132 157 495 1351 534Couchsurfing 17 44 115 45 152 99 10
Dag Slettemeås
UTVIKLING & BEGREPER
Dag Slettemeås
Drivere bak delingsøkonomien• Samfunnsmessige faktorer:
• Nedgangstider – økt arbeidsløshet, redusert kjøpekraft, kreative løsninger• Bærekraft – miljø, press på ressurser, overforbruk• Urbanisering – presset kapasitet i store byer, miljø, sosial fragmentering
• Teknologiutvikling:• Internett - «delingskultur» fra 90-/2000-tallet• Smartmobil (med apper/gps) – lokasjon• Ebay/Amazon – ratinger• Paypal – transaksjoner• Facebook – fjernet anonymiteten, større nettverk
• Deling/C2C:• 1995 – eBay/Craigslist (gjenbruk og rubrikkannonser)• 1999 – Zipcar/Couchsurfing (bilkollektiv og gratis overnatting)• 2008/2009 – Airbnb og Uber• 2010 – ‘sharing economy’ og ‘collaborative consumption’
– Begrepet popularisert av toneangivende forfattere (eks Botsman/Rogers)
Dag Slettemeås
Dag Slettemeås
Paraplybegrep for (u)like systemer• Circular Economy:
• Effektiv bruk av ressurser - utnytte kapasiteten og verdien i eksisterende produkter
• Collaborative Consumption: • Internett gjenskaper tradisjonell markedsatferd – leie, låne, bytte, dele, gave
• Collaborative Economy: • Matche ‘needs’ med ‘haves’ basert på uutnyttede ting/kapasitet - unngå
mellomledd• Gig Economy:
• Faste jobber byttes ut med med småjobber utført av uavhengige arbeidere • Access Economy:
• Systemer der man kjøper tilgang heller enn å eie• On-Demand Economy:
• Kjøpere og selgere av en tjeneste matches umiddelbart etter behov • Peer Economy:
• Kobler sammen kjøpere og selgere der byttet skjer direkte mellom personene• Sharing Economy:
• Systemer for deling av underutnyttede eiendeler/tjenester, gratis eller mot betaling – direkte mellom individer eller organisasjoner/kollektiver
• Mesh economy, weconomy, reputation economy, trust economy, hybrid economy….
Dag Slettemeås
Men hvor mange økonomier kan vi ha?• Ulike perspektiver på sammenfallende fenomener
• Fokus på:• fordelen (f.eks tilgang)• atferden (f.eks deling)• forretningsmodellen (f.eks leie)• markedsstrukturen (f.eks peer-to-peer).• relasjonen mellom aktører: hierarkisk, distribuert• ressurser: nye ting, brukte ting, tjenester, rom, tid• transaksjonsform: betaling, byttehandel, gave, bitcoin?• ideologi: kapitalisme/egennytte – altruisme/kollektiv tanke
Dag Slettemeås
Noen kjerneelementer i delingsøkonomi?
• Deling av ledige ressurser/overskuddskapasitet• Relativt likestilte aktører (minus evt. plattformen)• Flere omsetningsmåter - leie, bytte, låne, gi bort, selge• Bruk av digitale platformer for formidling• Gir mulighet for:
– Lav terskel for deltakelse (synliggjøre/aktivere tilbud)– God matching av tilbud og behov– Reduserer (fordyrende) mellomledd– Reduserer transaksjonskostnader generelt– Skala – lokale og globale markedsmuligheter– Tillitsmekanismer – fremmede samhandler (ID, evaluering)– Åpent, gjennomsiktig, sporbart – lar seg regulere/overvåke
Dag Slettemeås
Omfang av delingsøkonomi?
• Tusenvis av plattformer:• Global sharing economy directory: - 7 900 delingstjenester globalt• PWC (2016): - 275 delingstjenester i 9 store EU-land• Hamari et al (2015): utvalg - 254 tjenester • Alle typer tjenester – ting, tid, rom, tjenester, penger • Fra globale/kommersielle til hyperlokale/idealistiske
• Sharing economy - samlebegrep for entreprenører?• Collaborative consumption - samlebegrep for aktivister?
• Kun «tilgang» og ikke «salg» (bruktsalg?) • Inkluderes P2P/C2C – B2C – B2B – C2B – C2B2C, etc?• Crowdfunding inkludert?• Mattjenester? (utelukket av EC cons. pga sektorregulering)• Repair cafes og tool libraries? (ikke-digitale)
Dag Slettemeås
Plattformer og aktiviteter
Dele/bytteaktivitet Antall plattformerUtleie (tilgang) 131
Utlån (tilgang) 60
Bytte 59
Donasjon 59
Bruktkjøp 51
• Mapping av 254 tjenester for deling/ felles forbruk
• 76 hadde overlappende kategorier• Base: collaborative-consumption.org• Kilde: Hamari et al. 2015
Dag Slettemeås
FORBRUKERASPEKTER VED DELINGSØKONOMI
Dag Slettemeås
Forbrukerperspektiver• Fordeler for forbrukere (FR, BEUC):
• Maktforskyvning i forbrukernes favør• Utvidet marked; flere valg og større mangfold• Opplevelser og spenning ved nye tjenester• Reduserer transaksjonskostnader (for alle)• Lavere terskel for markedsadgang (spesielt tilbyder)• Bedre utnyttelse av ressurser, følelse av å bidra til ressursbesparelse• Større «selvstendighet» - selvregulering og tillit til andre• «Disruptivt» for enkelte sektorer – ses som positivt (konk., fornying)
• Utfordringer for forbrukere – krever derfor:• Åpenhet om forretningsmodell og kontaktmuligheter• Tydelig ansvar og vilkår for tjenester• Identitetsverifisering av brukere• Håndtering av personopplysninger og datasikkerhet• Ryddig tvisteløsning og godtgjørelsesordninger ved feil• Sikre åpenhet/objektivitet ved selvreguleringsmekanismer (ratinger,
brukerevalueringer)• Portabilitet – mulighet for å bytte plattformtilbyder – ta med egne data og
evalueringer (hindre «lock-in»)
Dag Slettemeås
Forbrukerregulering• Forbrukerlovgiving gjelder IKKE i P2P eller C2C transaksjoner (FR)
• Derfor viktig for forbruker å vite hvem man handler med• Rettighetene er sterke i møte med «næringsdrivende»• Forbruker – i utgangspunktet kunde hos plattform + tilbyder• Plattform – kan være formidler av kontakt eller tilbyder av tjeneste• Mange plattformer – tilleggstjenester:
– forsikring, garanti, juridisk hjelp, tvisteløsning, betalingsformidling, prissetting av tjeneste, eksklusjonskriterier ved brudd på normer/regler (uhøflighet/diskriminering, et)
• Europ. Comm. – beskyttelse av brukere• EC forbruker- og markedsføringslov – beskytter «svakere» part – her
forbruker• Kompliseres i delingsøkonomi ved jevnbyrdig, flersidig aktørrelasjoner • B2B, C2B, B2C, C2C• Klart skille mellom «næringsdrivende» og «forbruker»• Men i del.øk. – «næringsdrivende» avhenger av flere forhold
– Frekvens i tilbyderrollen – sporadisk eller regulært– Profittsøkende – indikasjon på næringsdrivende (ikke bytte, time banks, etc)
Dag Slettemeås
Forbrukerregulering
• Ulike lovverk:• Markedsføringsloven (korrekte opplysninger om tjenesten)• Ehandelsloven (for informasjonssamfunnstjenester)• Personopplysningsloven (innhenting og forvaltning av persondata)• Ekomloven (ansvar for datasikkerhet for bruker)• Alminnelig avtalerett• Sektorlovgiving• C2C – kun alminnelig avtalerett + konkret avtale regulerer forholdet.
• Men…• Hvordan sikre forbrukervern ved P2P?• Kun kjøp med penger som er regulert? (bytte og bitcoin)• Moms på varer og tjenester basert på forbruk, overskudd, gjenbruk?• Hvor viktig blir «selv-regulering» i markedet vs. sentralisert regulering?
Dag Slettemeås
Delingsaktører – ny forbrukerrolle?
• Prosumeren – den aktive/produktive forbrukeren?• Delingsøkonomi sterkt knyttet til tanken om økt verdiskaping rundt
«forbruk» heller enn rundt «ny produksjon». • Tofflers (1980-tallet) «prosumeren» - en «produserende» eller
«profesjonell» forbruker som deltar aktivt verdiskapningen, nå med egne eiendeler/kunnskap.
• Både produserer og konsumerer «delte» ressurser?• BEUC – ser på prosumer som tilbyder (P eller C)
• Peers/deltakere – utvidet rolle?• Peers-rollen går utover tilbyder/forbruker • Peers forholder seg til begge sider av relasjonen. Mange tilbydere er også
forbrukere – på samme plattform• Utvikler sosiale normer, føler delt ansvar, bygger tillit gjennom ulike
mekanismer
Dag Slettemeås
Husholdet som ressurs?
• Husholdet blir et «ressurskammer» som kan konverteres til tjenester – blir en sentral «forbruks- og produksjonsenhet»
• Rolleendring – “prosument” – produserende/profesjonell forbruker som deltar aktivt verdiskapningen, nå med egne eiendeler/kunnskap
• Mer tid- og ressurskrevende å administrere – tillegg til økt “selvbetjening” – økt hjemmebasert “byråkratisering”
• Enkeltpersoners omdømme/«sosiale innflytelse» får betydelig vekt/verdi• Økt “blottlegging” av individ og hushold – gjennom brukerevalueringer og
synliggjøring av gjenstander
Dag Slettemeås
HAR VI HØRT OM DELINGSØKONOMI?
Dag Slettemeås
Befolkningsundersøkelse
Survey med forbrukerfokus:• Landsdekkende undersøkelse om
delingsøkonomi• Utført av Norstat• 1500 respondenter• November/desember 2015• Utviklet av SIFO, i samarbeid med
BLD, FO, FR• Tema: deling, gjenbruk, kunnskap,
erfaringer og holdninger til delingstjenester
Dag Slettemeås
Nordmenn aktive i delingstjenester?
88% Hørt om konkrete delingstjeneste(r)
45% Hørt om begrepet «delingsøkonomi»
16% Registrert som medlem i delingstjeneste(r)
10,5%
5,5 %
«Passive» medlemmer
«Aktive» brukere
Revidert 17.02.16
Dag Slettemeås
Har vi hørt om «delingsøkonomi»?
Info:• De siste årene har begrepet «delingsøkonomi» blitt brukt om produkter og tjenester som
formidles via internett der forbrukere kan komme i kontakt med hverandre og dele ting, tid, kunnskap eller arbeidskraft. Forbrukere kan utnytte hverandres ressurser på en bedre måte ved å dele, låne/låne bort, eller å leie av/leie bort istedenfor å kjøpe nytt og eie ting selv. Før dette, har du hørt om begrepet «delingsøkonomi»?
TOTALT Mann Kvinne 18-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70-79 år0
20
40
60
80
100
45
53
38
29
37
45
5358
65
Hørt om «delingsøkonomi»
Pro
sent
Dag Slettemeås
Har vi hørt om delingstjenester?
NB! Prosentandelene i kolonnene skal ikke summeres
Dag Slettemeås
TOTA
LTMan
n
Kvinne
18-2
9 år
30-3
9 år
40-49
år
50-59
år
60-69
år
70-79
år0
20
40
60
80
100
76 76 7789
80 8273
63 61
Finn småjobber
Har vi hørt om delingstjenester?
TOTA
LTMan
n
Kvinne
18-29
år
30-3
9 år
40-49
år
50-5
9 år
60-69
år
70-79
år0
20
40
60
80
100
42 4439
58 57
4432
23 24
Airbnb
TOTA
LTMan
n
Kvinne
18-2
9 år
30-39
år
40-49
år
50-5
9 år
60-6
9 år
70-79
år0
20
40
60
80
100
4152
31
5449
4033 32 29
Uber/Uber Pop
TOTA
LTMan
n
Kvinne
18-29
år
30-39
år
40-49
år
50-59
år
60-6
9 år
70-7
9 år0
20
40
60
80
100
31 32 31
1622
3037
46 44
Nabobil
Dag Slettemeås
BRUK AV DELINGS-TJENESTER
Dag Slettemeås
Dag Slettemeås
Få problemer, men noen har opplevd:
- Dårlig tjeneste- Betalingsproblemer- Ubehag med andre personer
Dag Slettemeås
PASSIVE OG IKKE-BRUKERE
Dag Slettemeås
«Passive» medlemmer av delingstjenester
Dag Slettemeås
Ikke-medlemmer av delingstjenester
Dag Slettemeås
Ikke-medlemmer av delingstjenester
Dag Slettemeås
HOLDNINGER TIL DELINGSØKONOMIEN
Dag Slettemeås
vil komme i tillegg til annen produksjon og kjøp/salg av nye produkter, og dermed ikke være ressursbesparende.
vil være ressursbesparende og bidra til bedre miljø
vil bidra til økt sosial omgang og tillit i samfunnet fordi fremmede kommer i kontakt med hverandre
vil være økonomisk lønnsomt for forbrukere
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
13
67
54
68
Jeg tror delingstjenester...(enig/helt enig)
Prosent
Økonomi, tillit og miljø
Dag Slettemeås
Makt og personvern
vil utfordre forbrukernes personvern fordi brukerdata i større grad samles inn og spres på internett
vil gjøre internasjonale teknologiselskaper mektigere fordi de kontrollerer delingstjenestene
vil gi mer makt og innflytelse til forbrukere i markedet
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
39
21
35
Jeg tror delingstjenester...(enig/helt enig)
Prosent
Dag Slettemeås
vil endre markeder på en grunnleggende måte
vil utfordre myndigheters muligheter til å regulere markeder fordi forbrukere samhandler seg imellom
vil endre hvordan vi som forbrukere forholder oss til kjøp og salg
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
32
41
50
Jeg tror delingstjenester...(enig/helt enig)
Prosent
Marked og regulering
Dag Slettemeås
Marked og regulering
vil føre til et løsarbeidersamfunn fordi disse tjenestene ikke reguleres på samme måte som andre bedrifter
vil føre til at vanlige bedrifter utkonkurreres fordi delingstjenestene i liten grad reguleres eller skattlegges
vil endre markeder på en grunnleggende måte
vil utfordre myndigheters muligheter til å regulere markeder fordi forbrukere samhandler seg imellom
vil endre hvordan vi som forbrukere forholder oss til kjøp og salg
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
31
31
32
41
50
Jeg tror delingstjenester...(enig/helt enig)
Prosent
Dag Slettemeås
MULIGHETER &UTFORDRINGER
Dag Slettemeås
Muligheter ved delingsøkonomien?• Optimal utnyttelse av ressurser:
• Alle ressurser i samfunnet «synliggjøres» og «markedsgjøres»• Kan bygges nye tjenester og opplevelser rundt dette• Kan respondere på udekket behov i markedet skape helt nye nisjer +
kreative tjenester/ opplevelser + samhandlingskonstellasjoner
• Verdiskaping rundt forbruk:• Større grad av verdiskaping basert på forbruket vårt (ting og praksiser)• Deling som “kollektiv ressurbruk” – heller enn en spesifikk handling
• Deling som kompass:• «Alle» kan nyttiggjøre seg «delingskulturen»• På tvers av offentlig/kommersiell/privat sektor• Ikke nødvendigvis hovedtjeneste – men «delingsprinsippet» integrert del av
tjenester – og livsstiler
• Organiserte krefter samordnes om delingsprinsippet:• Delingsselskaper, nasjonale satsinger (England), delingsbyer (Seoul,
Amsterdam), grasrotorganisasjoner (Sharable, QuiShare), forbrukeres/forretningers praksiser
• Krever bevisstgjøring og markedsføring
Dag Slettemeås
Muligheter gir delingsøkonomien?
• Tradisjonell virksomhet – utfordres eller komplementeres?• Delingstjenester kan supplere (og utfordre) tradisjonelle tjenester• Delingsøkonomi som «buffer-økonomi» i dårlige tider• Delingsøkonomi utvider markedet (flere tilbyr, flere etterspør)• Delingstjenester kan tilby støttetjenester til off./priv. – og vice versa• Utsatte næringer – kan lære av delingsselskaper
• Norske forutsetninger:• Teknologikompetent og høyt utdannet befolkning – kan konverteres både
til bruk og innovasjon• Lav arbeidsledighet (foreløpig) – mindre desperasjon/press på forhastet
reguleringsendring• Høyt forbruk – men gode på resirkulering/gjenvinning • Høy tillit til hverandre og til myndigheter – «smører» delingsrelasjoner• Men liker å eie…
Dag Slettemeås
Utfordring: begrepet• Kritikk av begrepet:
• Lansert av teknologibransjen for å gi inntrykk av noe nytt og endrende• Samling av vidt forskjellige/selskaper modeller – begrepet utvannes• Idealistisk fundament utnyttes til markedsføring og politisk «goodwill»• Mange kaller tjenestene sine delingstjenester for å «ri på bølgen»
• Kritikk av fenomenet:• Folk bryr seg ikke nok – vil eie heller enn å leie • Mange registrerte medlemmer – de fleste bruker det ikke• Opptatt av pris og egennytte – mindre sosialt/miljø?
• De fleste tidlige start-ups borte – oppkjøp gir business as ususal (zipcar kjøpt av Avis)
• Utfordring fra netthandelen – Amazon, eBay – billige varer, enkel distribusjon.
Dag Slettemeås
Utfordring: plattformene
• Profittorienterte plattformer?• Kooptert idé om bærekraftig sosial endring?• «Race to the bottom?
– utnytting og utbytting av brukere• «Sharewashing»?
– risiko overføres til brukere + feil forutsetninger• «Winner takes it all»?
– Kritisk masse – nettverkseffekter – monopolisering (heller enn distribuert makt og fordeling)
• Uklar regulering, misbruk av konkurransefortrinn?
• Plattformers rolle:• Arbeidsgivere? (Fullt ansvar for arbeidstakere/brukere)• Markedsplass? (Overordnet ansvar – lager kjøreregler for samhandling)• Matchmakers? (Smører relasjoner –effektivt bindeledd i markedet)• Forretningsmodell? (Kun en tjeneste som selges)
Dag Slettemeås
Utfordring: lover og regulering• Manglende kompetanse og utfordret sektorregulering
• Små entreprenører og brukere av tjenester mangler relevant kompetanse ift. lovverk og reguleringer –
• Grenser og roller viskes ut (tilbyder, selger, kjøper, leietaker, forbruker, formidler, etc.) – utfordrer sektorbasert regulering
• Likestilte aktører vanskeligere å regulere (p2p)
• Regulering:• Nasjonale delingsaktører ønsker regulering• Forenkling av løsninger/fortolkninger heller enn omfattende
omregulering/lovendring• Implementering av reguleringsinfo/-løsninger «in-app», som kan tilbys
norske delings-entreprenører• Delingstjenester lette å «overvåke» for myndigheter:
– profiler, transaksjoner, evaluering – digitalt og sporbart– Men personvernhensyn – derfor heller ikke «overivrig»
overvåking
Dag Slettemeås
Selvregulering?
• Hvilken rolle skal selvreguleringsmekanismer ha?
• 64% i USA mener selvregulering er viktigere enn myndighetsregulering i delingsøkonomien
• Tillitsmekanismer– Medlemsbasering, ID, brukerevalueringer, rating etc.– For mye makt til plattformene – definerer mekanismene?– Portabilitet? (persondata og evalueringer)
• Hvor viktig blir selvregulering?– Vil det erstatte mye av eksisterende regulering?– Vil det være en buffer i en overgangs-/prøve-feile fase?– Vil det gi falsk trygghet for brukere?
