Hedmarkfylkeskommune el

PowerPoint-presentasjon

Elin Lundstad@elinl, klimaforskerVret i 2050

Meteorologisk institutt

Bente Wahl: Vret for desember om 34 rhttp://www.yr.no/artikkel/her-melder-hun-vaeret-for-2050-1.12018463

Publisert 2.11.2014

2

Meteorologisk institutt13.10.2015Bunntekst3

Meteorologisk instituttKamilla

Nyheter som dette leser om til stadighet om i media. Det blir varmere og vtere. Det er ingen nyhet.

Det eneste nye var mten vi presenterte innholdet p. Vi gjorde klima om til konkret vr.

3

1. Vi gjorde det fjerne nrt4

Det nasjonalromantiske

Meteorologisk instituttKamilla:Mange har spurt om vi har en suksessoppskrift, og hvordan vi klarte f s mye respons. Vi har ikke noe fasitsvar, men vi har prvd samle fire grunner til hvorfor vi tror det funket.

Global oppvarming er noe vi hrer om ofte. Vi vet at det blir bde varmere og vtere men hva betyr det EGENTLIG? Hva betyr det for deg og din hverdag? Vi tenkte at for n fram med klima m vi vre litt annerledes - vi m g s nrt p som vi overhodet kan.

Vi gjorde noe vi egentlig ikke skulle gjre. Vi gjorde klima om til vr og gjorde det store og globale noe lokalt. Vi gjorde klimamter og menn i dress om til helt konkrete konsekvenser for Norge. Vi snakker om det nasjonalromantiske, det nordmenn alltid har vrt opptatt av: Ski og sn, jul og vinter. Sn er viktig for nordmenns identitet og dette vekker flelser og klimaendringene truer det nasjonalromantiske.

4

2. Meteorologene har godt omdmme Det troverdige

Meteorologisk instituttKamilla:

Vi valgte bruke Bente av flere grunner.

For det frste viser underskelser at meteorologene har hy troverdighet hos den norske befolkningen, og Meteorologisk institutt har et godt omdmme, og da er det ogs stor sjanse for at folk lytter til BenteVi valgte ogs bruke Bente og ikke en ukjent klimaforsker. Det er ikke veldig ofte meteorologene er ute og uttaler seg om klimaendringer, men nr de frst gjr det ser vi at det har strre slagkraft enn en ukjent klimaforsker. Hun fremsto ikke som ekspert p tema og kom heller ikke med pekefingeren.I tillegg er hun en kjendis. De som ser vrmeldingen p NRK kjenner hun igjen fra den, s vi s verdien av bruke en profilert person med hy troverdighet i filmen vr.

Reidun: Hadde hpt endelig f min storhetstid som klimaforsker og snakke om mitt fag., men nei.

Vi jobbet mye med manus s det skulle vre konkret og folkelig, men ikke belrende. Vi mtte ha faglig tyngde for det vi sa. Det var viktig at detaljene var realistiske, s vi var pne om at alt innholdet kunne etterprves av alle som nsket det. Derfor ble videoen til i et tett samarbeid mellom kommunikasjonsrdgivere, NRK, klimaforskere og meteorologer.

Vi ville heller ikke bruke mest mulig ekstreme scenarier, men det som er realistisk for 2050. I vrt framtidsbilde kommer ekstremvret Stig p besk med orkan styrke og 200 millimeter nedbr. Dette er ikke usannsynlige nedbrsmenger i 2050, faktisk er dagens rekord 30 millimeter hyere. Vi sjokkerte, men hadde faglig grunnlag. Temperaturene vi bruker i vrmeldingen har ogs klimaforskerne hjulpet oss estimere basert p realistiske klimaframskrivninger.

6

Det at Meteorologisk institutt har vrt s klare p at dette vil skje hyppigere, tror jeg har vrt en stor oppvkning for folk, sier Bellona-leder Frederic Hauge.


Vi trengte ikke kommentere eller forsvare vrmeldingen selv, fordi det var veldig mange andre ute og synset om den, bde politikere og andre. Den fikk masse respons, og bde Bellona-lederen og flere politikere, blant annet Trine Skei Grande kommenterte den. 6

3. En kjent setting blir til noe uventet

Overraskelsen

Meteorologisk instituttKamilla:Meteorologisk institutt har levert vrmelding til NRK siden 1958, og nr folk ser Bente p vrmeldingen vet de hva de fr: Nettopp en vrmelding.

rikke ved det tradisjonelle vekker tydeligvis flelser, oppmerksomhet og nysgjerrighet. Vi brukte tradisjonelle og gjenkjennelige rammer, en meteorolog foran kartet, til gjre noe uventet som folk ikke forventet. En vrmelding for 2050 gjorde nok at mange klikket seg inn for se.

7

stlandet fr garantert snfri bakke til jul.

Dette blir et heftig uvr, s hold deg inne

Skitrekkene er stengtbde i sr og i nord.En fin mulighet klippe plenen til jul


Sprket til Bente var ogs helt nytt. Dette var noe vi hadde jobbet grundig med. Alt mtte ha en faglig sttte, samtidig mtte vi vre s direkte som mulig. Vi tok oss noen kunstneriske friheter og snakker om skitrekk som er nedlagt og stengt - dette er ikke usannsynlig i 2050.

Vi brukte ikke det tradisjonelle vrsprket som man kjenner fra vrmeldingen.Bente snakker om konsekvensene av klimaendringene og trakk det ned til den norske hverdagen. Hun sier at du kan klippe plenen til jul, handle julegave i t-skjorte. Det er egentlig det klimaframskrivningene sier, bare p en litt annen mte. Dette gjorde vi helt bevisst for treffe folket.

4. Oktoberflommen friskt i minne

Foto Hans O. Torgersen Aftenposten NTB scanpix Timingen


Planen var slippe videoen samtidig som FNs klimapanel slapp sammendraget av de siste tre rapportene for ha en nyhetsknagg hekte det p.

Like fr ble det mye vr p Vestlandet. Oktoberflommen gjorde store materielle skader og mange mistet hjemmene sine i deleggelsene. vre s tett p vret, s presenterer vi en vrmelding som sier at dette blir det enda mer av, det har nok gjort at flere har delt den og engasjert seg.

Og Reidun, nedbr vet vi jo at det blir mer av i framtiden?


Utover kvelden begynte aktiviteten ta seg opp p Twitter. Mange takket oss og NRK for gjre klimakrisen mer forstelig.

Rundt 23 p kvelden var meteorologisk institutt det som var mest twitret om i Norge.


Vrmeldingen skapte ogs stor politisk debatt, srlig p Twitter og i media hvor mange politikere ble intervjuet om vrmeldingen. Den falt ikke i god jord hos alle, men det var heller ikke mlet vrt. Vi ville sette klimaendringer p dagsorden og skape debatt.

12


Sammen videoen slapp vi en kronikk, som ble skrevet at klimaforskere ved MET. Her forklarte de hvordan vi har kommet frem til dataene og tallene vi brukte i vrmeldingen.

Denne kronikken fikk over 800 kommentarer, og som dere ser p kakediagrammet stod noen for av kommentarene. Det vi ogs s var at selvsagt falt ikke vrmeldingen eller kronikken i god jord hos alle politikere heller.

Mlet vrt var sette klima p dagsorden og skape debatt, og det klarte vi.

12

Hva er forskjellen p vr og klima?


13

Forskjell mellom klima og vrVret forandrer seg hele tidenKlimaLangtidstrenden i vretMinst 30 rs perspektivhttps://www.youtube.com/watch?v=XXzEUEpkRBc14

Meteorologisk instituttKlimaet er vrforholdene over lengre tid beskrevet ved hjelp av statistikk.

Grunnlaget for den statistiske informasjonen, klimainformasjonen, er observasjoner av vret over en s lang periode at enkeltvise ekstreme vrsituasjoner ikke vesentlig pvirker resultatene. 14

Hva er det som driver klimaendringane? naturen, menneskene - eller bde og?


15


Svante Arrhenius (18591927)Sammenheng: CO2 og temperatur

Meteorologisk instituttoppdaget drivhuseffekten r 1896, dvs. karbondioksidens evne til stenge inne varmestrling. Slik forklarte han sin teori om endringen mellom istider og varme perioder beroende p endringer i atmosfrens karbondioksidgehalt.17

Drivhuseffekten (1896)

Uten drivhus-effekt: -18 grader

Med drivhus-effekt: +15 grader


18

Astronomiske klimapdriv:E - Jordbanen sin form (~100.000 r)T - Jordaksen sin vinkel (~41.000 r) P - Presesjon (~23.000/19.000 r) Nr p ret jorda er nrast solaIPCC, 2007Milankovitch-teorien/-syklusarMilutin Milankovich (1879-1958)serbisk geofysikar og sivilingenir

Meteorologisk institutt19

09.06.2016Bunntekst20

Meteorologisk instituttDette er en animasjon som viser hvordan CO2 og temperatur avhenger av hverandre og hvordan de har variert historisk og er beregnet variere framover i forhold til tidligereFrst, temperaturen fra 800000 r bak i tid fram til moderne tid, basert p iskjernedataTemperaturen har vrt styrt av mengden innstrling fr sola. Istider med ca 100000 rs syklus er styrt av variasjoner i banen jorda har rundt sola (eliptisk - rund)Endringene har vrt langsomme20


Meteorologisk instituttCO2-konsentrasjonen i atmosfren har fulgt mye samme mnsteret, er ogs fra iskjernedataForsterkende effekt i begge retninger, bde havets rolle med mer opptak av CO2 nr kaldt, og mindre nr varmt, og drivhuseffekten21


Meteorologisk instituttCO2 fram til r 2014, rask endring, mye hyere enn siste 800000 r22


Meteorologisk instituttTemperatur s langt har endret seg noeTidsaksen ser sammentrykt ut fordi viser i forhold til historiske periode

23


Meteorologisk instituttHyeste scenariet fra IPCC sin siste hovedrapport, RCP8.6, gr til vel 900 ppm, forutsetter fortsettelse p dagens utvikling24


Meteorologisk instituttRCP2.6 som vi m flge hvis vi skal holde oss under 2 graders global oppvarming

25


Meteorologisk instituttTemperaturscenarier inkluderer et usikkerhetsrom. Ca 4.5 graders kning er sammenlignet med referanseperioden 1951-1980.26


Meteorologisk instituttFortsatt litt kn, s stabiliserer seg under to grader27



28

29

Meteorologisk instituttReidunAt det er en sammenheng mellom CO2 og temperatur, kan vi se fra data som gr 800000 r tilbake i tid. Disse kommer fra iskjerneboringer i Antarktis. Temperaturen har alltid variert naturlig, den har vrt styrt av variasjoner i innstrling fra sola som flge av variasjoner i jorda sin bane rundt sola. Istidene feks, som opptrer ca hvert 100000 r har blitt styrt av hvordan jorda sin bane rundt sola har variert mellom vre rund og elliptisk. CO2 og temperatur samvarierer og vekselvirker p hverandre, og det gr i begge retninger. Nr det er varmt i lufta, vil CO2-konsentrasjonen ogs ke fordi havet ikke klarer holde p like mye CO2 og slippe det ut i lufta. Og nr det frst er mye CO2 i lufta, s vil det pga drivhuseffekten bli enda varmere, helt til endringer i banen rundt sola tvinger temperaturene ned igjen. Disse naturlige endringene skjer over svrt lang tid. Det som er spesielt n er at det p kort tid har blitt sluppet ut veldig mye CO2 i lufta. Under den fr-industrielle perioden var CO2-konsentrasjonen aldri over 300 ppm, mens idag er den 400 ppm. Dette er alts den hyeste verdien p minst 800000 r. Og da venter vi at temperaturen vil komme etter.

29

Temperaturen ker

Figur fra: energiogklima.no/klimavakten

Meteorologisk instituttTemperaturen kerTemperaturen p jorda ker stadig, og fr 1880 til i dag har den kt med omtrent ein heil grad. Gjennomsnittet for r 2015 er det hgaste som har vore mlt, og l 0.9 grader over gjennomsnittet for hele 1900-talletVi ser ogs at temperaturen har varierert fra r til r. Det skyldes naturlige svingninger, som for eksempel vulkanutbrudd som oftast har ein nedkjlande effekt p den globale temperaturen, og fenomenet El Nino som opptrer med ujevne mellomrom kvart 2. til kvart 7. r og har ein forsterkande effekt, mens det motsatte fenomenet La Nina har ein avkjlande effekt.Feks i 1991 hadde me eit kraftig vulkanutbrudd ved Pinatubo som frte til nokre kjlige r, og i 1998 hadde me ein kraftig El Nino episode, mens det I ein periode no har vore La Nino, fr me fekk ein kraftig El Nino igjen no I 2015/2016P grunn av dei naturlige svingningane, er det viktig ikke se p enkeltr nr man skal finne ut kva som er utviklingaKlima er gjennomsnittsvret over lengre tid og man trenger minst en 30-rsperiode for kunne konkludere med at vi har en klimaendringOg me ser tydelig at sjlv om det varierer fr r til r, s gr temperaturen oppover, me har ein stigande trendS at det blei s varmt I 2015 som det blei skyldes bde El Nino og den stigende trenden av global oppvarming som vi har observertDet er ikke mulig si nyaktig hvor stor del av oppvarmingen som skyldes menneskelig aktivitet kvart r, men p bakgrunn av modellberegninger slr FNs klimapanel fast at klimagassutslippene fra msk aktivitet svrt sannsynlig er hovedrsaken til oppvarmingen fra 1950 og fram til i dag (Klima i Norge 2100)30

Norsk klimaservicesenter09.06.201631

Ny portal: https://klimaservicesenter.no

Meteorologisk instituttKlima i Norge-rapportenDet har nylig kommet ut en rapport, Klima i Norge 2100, som handler om klimautviklingen hittil i Norge og hvordan den vil bli fremoverDet er Norsk klimaservicesenter som har hatt ansvaret for lage denne rapporten (p oppdrag fra Miljdirektoratet)Norsk klimaservicesenter er et samarbeid mellom tre institusjoner: Meteorologisk Institutt, UniResearch og NVEI tillegg er det andre som har vrt med og bidratt til resultatene i denne rapporten, som Kartverket og BjerknessenteretMen fr jeg gr inn p resultatene, tenkte jeg at jeg skulle si litt om hvordan man beregner framtidige klimaendringer, globalt og for Norge31

09.06.201632


Menneskeskapte CO2-utslipp

Meteorologisk instituttCO2 scenarieneKlima i Norge 2100 bygger p den siste rapporten fra FNs klimapanel, som opererer med utslippsscenarioer.Her ser vi hvordan utslippene av klimagasser har kt hittil, fra 1960 og utover, mlt i gigatonn karbon per rFra FNs klimapanel har vi et hyt scenario som sier at vi fortsetter ke utslippene omtrent i samme takt som vi har gjort hittil, vi har et middels scenario som ender opp p omtrent samme verdiene som vi hadde i 1960, og s har vi et lavt scenario som gr ned i null og litt under nullDisse scenariene ble laget i 2006, og hvis vi ser p hva som har skjedd etter dette, ser vi at vi flger den rd linjen ganske nyaktigNr me skal beregna korleis klimaet endrer seg i framtida, s m me ta med desse scenariene33

Fysiske ligninger

Numerisk modell

Resultat

Superdatamaskin

Klimamodellering

Meteorologisk instituttKlimamodelleringNr man skal beregne slike framtidsverdier, bruker man klimamodellerEn klimamodell er et dataprogram som bruker avanserte matematiske likninger basert p velkjente fysiske og kjemiske lover om hvordan vsker og luftmasser beveger segModellen gir en beskrivelse av samspillet mellom hav, bakke og atmosfre. Her er ogs karbonkretslpet og atmosfrekjemi beskrevet. Den beskriver skyer, vannets kretslp, havstrmmer, og naturlige fenomen som NAO, ENSO, havis, og stormbaner. Nr man skal simulere hvordan klimaet endrer seg, tar man med alle mulige ytre faktorer som frer til endringer i jordas klima, som vulkanutslipp, solaktivitet og utslipp av klimagasser og partiklerS deler man jorda inn i et 3-dimensjonalt rutenett og gjr beregninger fra et tidspunkt til et annet for hver enkelt boksDette blir gjort ved hjelp av superdatamaskinerModerne superdatamaskiner kan gjre 14 billioner utregninger per sekundMen fordi klimamodellene er store og kompliserte med s mange prosesser inkludert, tar det lang tid p regne ut resultateneOg s fr man et resultat for for eksempel temperaturen i framtidenModellene har blitt mer og mer komplekse over tid, med beskrivelser av flere og flere prosesser og med mindre og mindre ruter Men opplsningen er likevel fortsatt for grov til at man kan ha nytte av resultatene for norske forholdEn rute kan vre typisk 100 km bred, og dette er for grovt til kunne si mye om de lokale klimaendringene i NorgeLokale variasjonar i klima i Norge er srleg pverka av topografien som fjell og fjordarEks: Dei lokale klimatiske variasjonane kan vere store; i luftlinje mellom Haukeland i Masfjorden og Viveli i Eidfjord er det kun 100 km men den normale rsnedbren er p hvesvis 3537mm og 840 mm. Ein enorm skilnad over ein relativt kort geografisk avstand.

34

Meteorologisk instituttNedskalering

09.06.201636

Meteorologisk institutt36Globale modeller.Vil vite hvordan det blri hjemme hos meg! Dynamikken og fysikken modeller, med input og lokal nedskalering. Tar med statistikk, det typiske vret.

Vi kan ikke vite nyaktig hvordan klimaendringene blir i fremtiden37Fordi:Klimamodellene er ikke perfekteSpredning i modellresultateneVi har ogs naturlige variasjonerF.eks. vulkanutbrudd, El Nio/La NiaVi vet ikke hvordan verden vil oppfre seg i framtiden Hvilket utslippsscenario kommer vi til flge?

+ 2 C+ 3 C+ 4 C

Meteorologisk instituttUsikkerhet 1Nr det gjelder klimaendringene i framtida, s blir vi sikrere og sikrere, og vi har aldri hatt s godt datagrunnlag og s mye kunnskap som vi har nMen vi kan ikke vite nyaktig hvordan klimaet vil endre seg i framtidenDen ene grunnen til det er at klimamodellene ikke er 100% perfekte, selv om de er blitt veldig gode. For ta hensyn til det, s inkluderer vi i rapporten beregninger fra mange forskjellige modellkjringer. Vi fr da et spenn av mulige fremtidsendringer for hvert scenario, som vist i eksemplet for temperatur her, der den mest sannsynlige verdien er middelverdien (gitt som svart strek).Den andre grunnen er naturlige variasjoner som vulkanutbrudd eller El Nino, slike hendelser vil fre til en kning og reduksjon i den globale temperaturen i perioder, og vi vet ikke p forhnd akkurat hvilke r dette vil skje. Men dette gjelder p kort sikt!Det som antakelig er den strste usikkerheten p lengre sikt er utslippsscenariene, at vi ikke vet nyaktig hvordan menneskene kommer til oppfre oss framover. Kanskje vil vi slippe ut enda mer CO2 enn det scenariene viser? (FNs klimapanel opererer ikke med noe worst case-scenario)

Den globale temperaturen stiger

Figur: Helge Drange

Meteorologisk instituttReidunOg temperaturen stiger. Globalt har den kt med omtrent en grad siden mlingene startet. 2014 og 2015 var rekordvarme, og temperaturen i 2016 ligger an til gjre et kjempehopp, noe som bde skyldes Stillehavsfenomenet El Nino, som er et naturlig fenomen, og den underliggende trenden av global oppvarming. Det er normalt at temperaturen varierer fra r til r p grunn av naturlige variasjoner som El Nino, vulkanutbrudd osv. Men dersom vi kun hadde naturlige variasjoner, s skulle temperaturen variert opp og ned, uten stige over tid. Den stigende trenden etter 1950 kan vi ikke forklare med noe annet enn menneskeskapte klimaendringer. 38

Heteblger i Europa tok liv39

Meteorologisk instituttReidunUnder heteblgen i sentral-Europa sommeren 2003, omkom 72000 mennesker. Da ble det mlt over 40 grader i Frankrike og 47 grader i Spania. Sommeren 2010 var det en tilsvarende heteblge i Russland som frte til at nesten 56000 mennesker omkom. Nr det gjelder heteblgen i sentral-Europa, var det flere rsaker til at det ble s mange ddsfall. Det var ekstreme temperaturer i mange land i to uker. Samtidig steg strmprisene blant annet fordi elvene var trket inn s atomkraftverkene mtte stanses. Mange eldre ble ogs funnet dde med aircondition-maskinen sltt av trolig fordi de ville spare strm. Mange fikk ikke informasjon, fordi det var midt i ferien. I dag ville vi trolig klart f ut hjelp til flere. Vi m forvente flere slike heteblger i framtiden. 39

Noen steder kan det bli ulevelig

40

Meteorologisk instituttReidunI noen steder av verden, som Nord-Afrika og Midtsten, kan det bli s varmt at det blir ulevelig. Her kan gjennomsnittstemperaturen i sommermnedene bli over 35 grader i r 2100. Nr gjennomsnittet over tre mneder er s hyt, da er nattetemperaturene ogs veldig hge og det vil vre helt ekstreme temperaturer midt p dagen. Allerede innen noen f tir kan det vre umulig leve i disse omrdene. I dag bor det flere hundre millioner mennesker her, som vil bli klimaflyktninger.

40

Endring i matvareproduksjon 2050

41

RCP8.5

Meteorologisk instituttReidunKlimaendringer vil ogs fre til endringer i matvareproduksjonen. Noen steder vil det bli bedre vilkr, som der det er grnt, andre steder drligere (rdt).Brasil, Australia og deler av Nord-Afrika er land hvor vilkrene for matvareproduksjon kan bli betydelig drligere. Norden og deler av Asia vil kunne mtte produsere mer mat enn de gjr i dag. Men totalt er det beregnet at det blir drligere vilkr for matvareproduksjon globalt.

41

42Klima i Norge

Utskifting av bakgrunnsbilde:

Hyreklikk p lysbildet og velg Formater bakgrunnUnder Fyll, velg Bilde eller tekstur og deretter FilVelg nsket bakgrunnsbilde og klikk pneAvslutt med velge Lukk

Meteorologisk institutthttp://www.nrk.no/norge/nytt-nettverktoy-viser-hvordan-klimaendringer-vil-sla-ut-hos-deg-1.1206250542

Noen resultater mer sikre enn andreRomlig skala:

Tidsskala:

rSesongDgnTime

Variabler:

Meteorologisk instituttUsikkerhet 2Og s er noen resultater mer sikre enn andreVi kan tenke oss en akse med det sikreste lengst til venstre og det mindre sikre til hyreUnder et gitt utslippsscenario s er konsentrasjonen av klimagasser i atmosfren relativt sikkertKlimagassene pvirker ogs direkte temperaturen, s av klimavariablene er temperaturen den sikresteS blir det gradvis litt mindre sikkert. Temperaturen er sikrere enn nedbren, som er sikrere enn sn og is, som er sikrere enn flomforhold og havniv og det aller mest usikre av klimavariablene er vind og blger.Det er ogs forskjell p om man ser p et strre eller lite omrdeDe globale resultatene er sikrere enn de nasjonale, som er sikrere enn regionresultater, som er sikrere enn helt lokale resultaterP tidskala er det det samme, hvis man midler over lang tid, s fr man mer robuste resultaterNr vi beregner klimaendringene bruker vi alltid en gjennomsnittsperiode p for eksempel 30 rmen rsverdiene innenfor en slik gjennomsnittsperiode er sikrere enn sesongverdier, som er sikrere enn dgnverdier, som er sikrere enn timesverdierS av klimavariablene s er det temperaturkningen som er mest sikker, og hvis man ser for eksempel p gjennomsnittlige sesongendringer over 30 r s er de ogs ganske robuste43

44

RCP2.6

ObservasjonerMediumHytLavt

Norge: det blir varmere4,5 grader2,7 grader1,6 grader

Meteorologisk instituttNorge: varmereMan beregner at rstemperaturen blir ca 4.5 grader hyere mot slutten av rhundret, dersom den globale utviklingen fortsetter som i dagDenne figuren viser den rlige utviklingen av rstemperaturen, som avvik fra referanseperioden 1971-2000Temperaturobservasjonene fra 1900 til 2014 er vist som svart kurve, og utviklingen som er beregnet fram mot r 2100 med de to utslippsscenariene RCP4.5 og RCP8.5, er vist i bltt og rdtDet er gjort 10 simuleringer med regionale klimamodeller for hvert globale klimautslippsscenarie og spredningen av disse er vist som skravert omrde, mens medianen er vist som bl og rd linjeBoksene helt til hyre viser gjennomsnittet av 30-rsperioden 2071-2100 (ogs som avvik fra referanseperioden), og den svarte streken er medianenDet figuren viser er at:Temperaturen s langt har kt med omtrent 1 gradMedianen for det hyeste utslippsscenariet viser at rstemperaturen i Norge blir ca 4.5 grader hyere, med et spenn p ca 3.3 til 6.4 graderRCP4.5: betydelig lavere, med median p 2.7 grader(RCP2.6: 1.5 grader)Det blir alts varmere, og denne figuren viser resultater for de tre utslippsscenariene hy, middel og lav, for ulike sesonger og for hele retFor hele ret, med det hyeste scenarioet, dvs hvis utslippene fortsetter som i dag, s er den mest sannsynlige verdien at vi fr en kning p 4.5 grader nr vi sammenligner 30-rsperioden mot slutten av rhundret med den vi har i dag (1971-2000).Vi ser ogs at modellene gir en spredning fra 3.3 til 6.4 graderNr vi ser p sesongforskjeller, s vil oppvarmingen vre strst om vinteren og minst om sommerenDet er ogs regionale forskjeller, oppvarmingen vil vre strst i Nord-Norge med opptil 6 grader, minst p Vestlandet med ca 4 graderMen som vi ogs ser, dersom vi slipper ut mindre klimagasser, s vil oppvarmingen ogs bli konsekvent mindreUansett utslippsscenario s vil temperaturen ke, og det vil komme klimaendringer som man m tilpasse seg til!

Middeltemperatur i Norge 1900 2015


45

46

ObservasjonerMediumHyt

Norge: det blir vtere18 %8 %

Meteorologisk instituttVtereDet andre hovedfunnet er at man beregner at rsnedbren blir ca 18 % hyere mot slutten av rhundret, dersom den globale utviklingen fortsetter som i dag (dvs for RCP8.5)Figuren viser tilsvarende som for temperatur, at:nedbren har kt fra 1900 til 2014 med mer enn 18 %det beregnes en fortsatt kning, som for RCP4.5 vil bli ca 8 % hyere (spenn fra ca 3-14 %),mens for RCP8.5 vil det alts bli rundt 18 % hyere, med et spenn fra 7 til 23 % av nedbrsmengden i referanseperioden(RCP8.5: strst kning vinter og hst, minst om vren, men stor spredning og ikke samsvar mellom modeller og scenarier nr det gjelder hvilken rstid man vil f strst kning)En viktig konsekvens av temperaturkningen er at det blir vtereFor det hyeste utslippsscenariet beregnes en kning i rsnedbren p ca 18 % mot slutten av rhundret, med et spenn fra 7 til 23 %Her viser kartet rsnedbren for gjennomsnittsperioden 1971-2000De forskjellige grafene viser avviket i prosent fra denne referanseperioden i ulike regioner for 2031-60 og 2071-2100 for det hyeste og det midlere scenarietDe strste relative forandringene i rsnedbren er beregnet for nordlige deler av landet og de minste for SrlandetMens ser man p absolutte endringer i mm, s er det Vestlandet og Midt-Norge som fr den strste nedbrskningen

Observert nedbr i Norge 1900 - 2015


47

Vtere der det er vtest fra fr

Meteorologisk instituttReidunOg de viser at nr det gjelder hvor mye rsnedbr som er beregnet fram mot slutten av rhundret, s vil det komme mest i de omrdene som er vtest fra fr, langs kysten p Vestlandet og midt-Norge. Men det vil ogs komme mer regn i resten av landet, og fordi man ikke er s vandt til s store mengder der, vil det ogs kunne skape utfordringer.

Meteorologisk instituttReidunEt eksempel p konsekvenser av store nedbrhendelser er denne oversvmmelsen av Kristiansand sykehus i november 2014 som frte til store skader p grunn av de ekstreme nedbrsmengdene.

Korttidsnedbren ker mest

Meteorologisk instituttReidunOg det er korttidsnedbren som har kt mest, dvs det som kommer p kortere tidsrom enn et dgn. I Oslo har strste timesnedbren i lpet av et r kt med ca. 60% p 50 r, her ser vi rekorden i 2014. Vi ser p kartet her at der det er rde prikker har vi hatt en kning i slike hendelser og der det er bl prikker har vi hatt en nedgang, og det er srlig i Sr-Norge og stlandet der det har vrt den klareste kningen siden 1968 og frem til 2014.Og det er slike intense nedbrshendelser p kort tid som skaper noen av de strste problemene som overvann og oversvmmelser i byer og de strste skadene p bygninger, veier og togbane.

Rekordregn i Oslo juni 2014

Meteorologisk instituttReidunI 2014 ble det satt ny rekord for strste timesnedbren som kommer p et r i Oslo. Da kom det s mye regn at diagrammet til yr ble sprengt.

Notodden 2011 (Foto: Janicke Simonsen)

Meteorologisk institutt med pflgende skader bl.a. p vei og jernbaneKrafigste 3-timers nedbren (200-rsverdi) beregnet ke med opp mot 40 %52

150.000 bor i flom- og skredutsatte omrder

53

Dette kartet fra Norges vassdrags- og energidirektorat viser fareomrder for skred (lilla), flom (bltt) og risikoomrder for kvikkleireskred (rde firkanter).

Meteorologisk instituttDen rasanda elva54

http://www.nrk.no/hordaland/hoyr-gryttens-dikt-om-da-flaumen-raka-odda-1.12119046


Vekstsesongen blir lengre

Meteorologisk instituttReidunBedre forhold for matvareproduksjon i Norge skyldes hovedsaklig at hyere temperaturer gir kning i vekstsesongen. Fram mot slutten av rhundret, vil vekstsesongen ke med 1 - 3 mnd avhengig av scenarie og sted. S et varmere klima skaper ogs noen nye muligheter for oss. Men det er ikke bare fordeler med dette. I sr-Norge vil den kte temperaturen fre til kt fare for sommertrke og skogbrannfare. Og nr nedbren kommer, s gjr den det i mye strre mengder enn tidligere. Dette kan fre til at landbruksomrder blir oversvmt.kt vekstsesong vil ogs kunne fre til at vi fr nye parasitter og insekter. Soppangrep og plantesykdommer kan ogs fort endre seg i et endret klima. Utbredelsen av fltt er feks ventet ke i stort omfang i srlige deler av landet. Globalt vil malaria-parasitten kunne spre seg til nye omrder. Verdens helseorganisasjon anslr at mellom 2030 og 2050 s vil klimaendringer fre til ca 250000 fleire ddsfall per r, p grunn av underernring, malaria, diare og heteslag.

men gir det bedre vilkr for landbruk?56

Foto: Arild Andersen/Bioforsk

Foto: Einar Egeland

Foto: Jafar Razzaghian/ Bioforsk

Foto: G. Volker/Wikipedia

Meteorologisk instituttLandbruk, konsekvenserMen om vekstsesongen ker om hsten og det kommer massevis av nedbr s bonden ikke vger seg utp med traktoren sin, s er det ikke sikkert han blir s glad likevel!Klimaendringene vil dessuten virke inn p dette med fremmedarter og balansen mellom arter, og soppangrep og plantesykdommer kan ogs fort endre seg i et endret klimaS ja, det kan vre muligheter ved en lengre vekstsesong, men vi vil ogs f noen nye utfordringer, og forskning er ndvendig for finne ut mer om hvordan vi kan benytte oss av mulighetene

kt risiko for sommertrke(srlig i sr- og srst-Norge)

Meteorologisk instituttSommertrkeIncreased possibility of summer drought because ofSmall changes in summer precipitation, but increased evaporationmore concentrated rainfallsIncreased possibility of forest fires57

Snsesongen blir kortereEndringer fra 1971-2000 til 2071-2100

MIDDELSHYT- 4 5 mneder

- 2 3 mneder

- 1 2 mneder

- 6 mneder

Meteorologisk instituttSnsesongAt vekstsesongen blir lengre, betyr ogs at snsesongen blir kortere, som en flge av kte temperaturer framoverSnsesongen vil starte senere og avslutte tidligere, og mot slutten av rhundret vil det bli store forskjeller i forhold til i dagFiguren viser tidsperiode med sn p bakkenMen i framtida som i dag vil du fremdeles ha store r til r-variasjoner, s du kan ha flotte vinterdager der alle vil ut i skogen og g p ski, men trenden er at du vil f frre sndager og ogs flere av de dagene med skifre bare for de spesielt interesserteI enkelte hyfjellsomrder regner vi derimot med at det blir mer sn, i alle fall noen tir framoverDette fordi vi regner med mer nedbr, og denne vil falle som sn i de omrdene der det fremdeles vil vre kaldt nok til detMen generelt blir det alts mindre sn og is, isbreene blir ogs mykje mindre og tynnare58

Skisesongen blir kortere 59

Langrennslype i stmarka, januar 2005 Foto: Hans Olav Hygen


Mer vann i elvene om vinteren mindre vann i elvene om sommerenVinterSommer

Meteorologisk instituttVann i elvenekning pga snsmelting, mest om vinteren, litt om sommeren hyest oppe. Mindre om sommeren60

Flommnsteret blir endret09.06.2016Bunntekst

Meteorologisk instituttEndra flommnsterTidligere p vren, flommer andre steder enn der det er vanlig61

Flommene blir strre her og mindre der Endringer fra 1971-2000 til 2071-2100

Foto: Ingjerd Haddeland

MIDDELSHYT

Meteorologisk instituttFlomendringerDette er et flomkart som viser forventede endringer i store flommer i Norge (200-rsflommen)Disse avhenger av hvor du er i landetRegnflommene blir strre og kommer oftereSnsmelteflommene blir frre og mindreI omrder som i dag er dominert av regnflommer, s vet vi at flommene blir strre pga kt nedbrMens hvis en gr til Finnmark, s er flommene der ofte forbundet med snsmelting, og med mindre sn blir det mindre snsmelteflommer62

Foto: Ingjerd HaddelandEndringer i klima og hydrologi vil pvirke skredfaren:

Mer ekstremnedbr i bratt terreng kt fare for flom-, jord-, og steinskred Hyere temperatur redusert faren for trrsnskred, kt faren for vtsnskred og srpeskredMer flom i sm elver og bekker kt erosjon kt fare for kvikkleireskred

kt aktsomhet

kt skredfare

Meteorologisk instituttkt skredfareForutsatt at det blir flere store nedbrhendelser i brattlendt terreng, vil faren for jordskred ke.Skredfaren er sterkt knyttet til lokale terrengforhold, men vret er en viktig utlsningsfaktorI bratt terreng vil klimautviklingen srlig kunne gi kt hyppighet av skred som er knyttet til kraftig nedbrDet gjelder frst og fremst jordskred, flomskred og srpeskred og i noen grad steinsprangNr det gjelder snskred, vil spesielt faren for vtsnskred bli strre med kende temperaturerMer ekstremnedbr i bratt terreng kt fare for flom-, jord-, og steinskredHyere temperatur redusert faren for trrsnskred, kt faren for vtsnskred og srpeskredMer flom i sm elver og bekker kt erosjon kt fare for kvikkleireskred63

Havnivet stiger64

Ved hye utslippm/100 rHavnivendringVarmere klima Smelting av is p landVarmeutvidelse av havet

Global havnivstigning

Meteorologisk instituttHvorfor stiger havet?Nr verden blir varmere skjer to ting: 1) Havet utvider seg og blir dermed hyere, og 2) Is p land smelter mer enn fr og vann og ogs is renner ut i havet.Stigningen fordeler seg ulikt i verden, p.g.a. mange effekter: ulik oppvaming, endring i havstrmmer, endring i tyngdefeltet nr masse flytter p seg.I snitt globalt forventes havnivet stige med mellom 30 cm til bortimot 1 meter til slutten av rhundret, viss fortsetter dagens utvikling. (Eventuelle overraskelser fra Antarktis er ikke tatt med her.)

Meteorologisk instituttVi er sikre p en stigning mellom en halv og en meter, sier professor Helge Drange som leder Bjerknessenteret.

75 cm kning = 2,37 m stormflo65

Konsekvenser av havnivstigningen66

Tidevann

1 rs200 rs20 rs1000 rsKaikanten p Bryggen

Hyppighet050100150200250 300-50-100350Hyere stormfloniverOftere oversvmmelserI dag:Innen 2100:KARTNULLKartverket.no/sehavnivaAnimasjon: Jan Even ie Nilsen

Meteorologisk instituttHva blir konsekvensene av havnivstigning?Ta for eksempel Bryggen i Bergen Kaikanten her ligger p omtrent en meter og 30 cm over havet. Og her ser vi ned p det vanlige havnivet, der tidevannet gr opp og ned.Observasjonene viser ogs at vi har hyere havniv enn det vanlige tidevannet. Og de viser hvor mye og hvor ofte vret gir hyere havniver.Hvis vi forenkler denne kurven, s kan vi beregne hyppigheten av ekstreme niver. Disse ekstreme nivene kalles gjerne returverdier.En 200-rs returverdi for eksempel er det nivet som i gjennomsnitt vil opptre hvert 200ende r, basert p dagens statistikk.De ekstreme nivene fr vi under stormflo, og grunnen til at vi fr stormfloer er at lavtrykk gjr at havet stiger, og vind, som jo ogs er en del av stormene, trykker vann inn i fjorden.Disse verdiene har Kartverket god kontroll p, og du finner dem p Kartverkets side sehavniva.no. Denne stormflostatistikken regner vi som gitt, vi kjenner frekvens og hyde p stormflohendelser i dag.I Bergen opplever man stormfloer som gr over kaikanten. Sist i 2007, hvor vi hadde det som kalles en 20-rs stormflo.Hva s med framtiden?Vi har ikke grunnlag for beregne endringer i stormaktiviteten eller stormfloaktiviteten.Men om havet stiger, med en halv meter som er den mest sannsynlige verdien for Bergen, s lftes alle niveneHovedkonklusjonen blir da at de nivene vi beregner og planlegger for i dag vil vre hyere i framtiden.Men ogs svakere stormfloniver som opptrer ganske hyppig vil kunne medfre oversvmmelser.I Bergen kan oversvmmelse bli en rlig foreteelse fr midten av rhundret. Utslippsendringer kan bare forsinke dette med et tir eller to.HOVEDPOENG: Hyere stormfloniver + oftere oversvmmelser

Kan bli ubehagelig varmt ogs i Norge

67

Meteorologisk instituttReidunI Europa er det Tyrkia og Hellas som vil f det varmest. I Norge beregnes det ikke s hye temperaturer om sommeren, og dette kartet ser jo ikke s ille ut for vr del, berre opp til 20 grader i snitt. Men dette er gjennomsnittsverdien over tre mneder, der nattetemperaturene er tatt med, de aller varmeste dagene vi kommer til f vil vre mye hyere. I kortere perioder kan det bli ubehagelig varmt ogs i deler av Norge om sommeren. Det vil vre ekstra viktig ta vare p de eldre og de som sliter med helseproblemer i varmen. I tillegg til den direkte effekten av varmen, vil kte temperaturer ogs fre til mer pollen og astma-problemer i Norge. 67

kt rtefare68

2021-20501961-1990

Meteorologisk instituttReidunEt fuktigere og mildere klima gir ogs kt rtefare, som vil vre negativt bde for helse og konomi. I dag har mer enn 600.000 norske hus hy risiko for fukt og vannskader. Dette tallet vil ke betydelig, etterhvert som det fuktige vestlandsklimaet trolig blir mer dagligdags ogs i resten av landet. Til venstre er rtefaren for gjennomsnittsperioden 1961-1990, til hyre for perioden 2021-2050, der ser at rdt omrde for hy rtefare har blitt mye strre. I r 2100 vil hele 2,4 millioner av dagens bygninger kunne ligge i klassen "hy". Det er alts viktig fremover bygge hus og bygninger som tler st ute! 68

Vannkvaliteten kan bli drligere

Meteorologisk instituttReidun Ekstremnedbr kan ogs fre til drligere vannkvalitet. Nr det kommer mye nedbr er det strre risiko for at drikkevannskilder blir forurenset av lekkasjer fra avlp eller av avrenning fra omrder med husdyrdrift.Et eksempel p dette er episoden i Bergen hsten 2004, der parasitten Giardia havnet i drikkevannet og frte til at minst 2500 mennesker ble syke, og som det str her var det ogs mange som opplevde magesmerter i lang tid etter at de ble rammet.MET samarbeider n med Folkehelseinstituttet om et prosjekt for kartlegge sammenhenger mellom kraftige nedbrhendelser og sykdomsutbrudd for f mer kunnskap om hvordan vannkvaliteten i Norge vil endre seg med klimaendringene.

Blir det mer ekstremvr og vind?

Meteorologisk instituttEkstremvr og vindBlir det varmere, vtere, villere?Varmere og vtere helt klart, men villere er mer usikkertVi ser ingen klare signaler nr det gjelder vind, modellene er ikke gode p vind og det er ogs begrenset med observasjoner sammenligne medRisikoen knyttet til vind vil kunne endre seg, men vi vet per dags dato ikke hvordan (dette jobbes det med, og vi vil ha mer kunnskap senere)Fr vi flere ekstremvr av typen som fr navn?Ja, fordi vi fr mer styrtregn, mer flom, flere oversvmmelser pga regn og stigende havniv/stormfloMen ikke sikkert vi fr kraftigere/flere stormer

Oppsummert: klimaendringer i Norge

Foto: Erling Briksdal Foto: Hans Olav HygenFoto: Anette Karlsen/NTB scanpixFoto: Ludvig LorentzenHelge Mikalsen/NTB scanpix

Meteorologisk instituttOppsummertunder en fortsatt kning av menneskeskapte utslipp av klimagasser, s vil Norge bli varmere, vi vil f mer nedbr, mer intens nedbr, mindre sn, isbreene vil bli mindre, vi vil f et endret flommnster, mindre smeltevannsflommer, men strre og flere regnflommer, og havnivet vil keFor klimatilpasning s er det kt nedbr, spesielt at det blir mer intens nedbr og de konsekvensene det fr for flom og overvann, samt havniv, som vil vre de strste utfordringene71

Klima i Hedmark




73

Meteorologisk instituttFylkestabell74HedmarkRCP8.52031-20602071-2100Elementr / rstidMiddelMedianLavHyMiddelMedianLavHyMiddeltemperaturr 2.32.21.23.44.44.43.15.9MiddeltemperaturVinter (DJF)2.72.70.45.05.25.13.07.7MiddeltemperaturVr (MAM)2.22.20.73.94.54.42.76.4MiddeltemperaturSommer (JJA)1.81.70.73.23.73.52.35.4MiddeltemperaturHst (SON)2.32.30.83.74.44.52.76.1Nedbrsum r 10101918Nedbrsum Vinter (DJF)13122725Nedbrsum Vr (MAM)15122725Nedbrsum Sommer (JJA)861311Nedbrsum Hst (SON)861312Kraftig nedbr (intensitet)r 111071721191634Kraftig nedbr (intensitet)Vinter (DJF)141562131292045Kraftig nedbr (intensitet)Vr (MAM)141472028272038Kraftig nedbr (intensitet)Sommer (JJA)12123212120835Kraftig nedbr (intensitet)Hst (SON)121232122221229Kraftig nedbr (hyppighet)r 43372875917566158Kraftig nedbr (hyppighet)Vinter (DJF)909531139225220134337Kraftig nedbr (hyppighet)Vr (MAM)6461369213413994178Kraftig nedbr (hyppighet)Sommer (JJA)46441783918136172Kraftig nedbr (hyppighet)Hst (SON)5651119511612152167HedmarkRCP4.52031-20602071-2100Elementr / rstidMiddelMedianLavHyMiddelMedianLavHyMiddeltemperaturr 1.71.70.72.72.52.51.43.6MiddeltemperaturVinter (DJF)2.02.00.04.03.02.91.05.3MiddeltemperaturVr (MAM)1.81.80.13.72.72.60.84.5MiddeltemperaturSommer (JJA)1.41.40.22.72.22.10.93.6MiddeltemperaturHst (SON)1.81.90.33.32.62.61.14.0Nedbrsum r 781010Nedbrsum Vinter (DJF)881412Nedbrsum Vr (MAM)12121514Nedbrsum Sommer (JJA)6556Nedbrsum Hst (SON)5498Kraftig nedbr (intensitet)r 874171210722Kraftig nedbr (intensitet)Vinter (DJF)14141231819529Kraftig nedbr (intensitet)Vr (MAM)12106191717626Kraftig nedbr (intensitet)Sommer (JJA)972201113219Kraftig nedbr (intensitet)Hst (SON)661131515429Kraftig nedbr (hyppighet)r 3128135948392789Kraftig nedbr (hyppighet)Vinter (DJF)51531210411912925194Kraftig nedbr (hyppighet)Vr (MAM)565620103767923116Kraftig nedbr (hyppighet)Sommer (JJA)413461034550681Kraftig nedbr (hyppighet)Hst (SON)2816375717216141

kt middeltemperatur: 2.2 C mot 2050 (RCP8.5)kt middeltemperatur: 4.4 C mot 2100 kt nedbr: 10 % mot 2050kt nedbr: 19 % mot 2100kning av kraftig nedbr: 10 % (intensitet) og 37 % (hyppighet) mot 2050 kning av kraftig nedbr: 19 % (intensitet) og 75 % (hyppighet) mot 2100

kt middeltemperatur: 1.7 C mot 2050 (RCP4.5)kt middeltemperatur: 2.3 C mot 2100 kt nedbr: 8 % mot 2050kt nedbr: 10 % mot 2100kning av kraftig nedbr: 7 % (intensitet) og 29 % (hyppighet) mot 2050 kning av kraftig nedbr: 10 % (intensitet) og 29 % (hyppighet) mot 2100


75


76


77

Meteorologisk instituttMen et viktig forbehold!

Foto: Danfung Dennis/Bloomberg NewsFoto: Jarle Vines Foto: ShutterstockFoto: ColourboxMindre utslipp gir mindre klimaendringer og mindre behov for tilpasning

Meteorologisk instituttForbeholdHvor store endringene blir er kritisk avhengige av hvor store klimagassutslippene blirMindre utslipp gir mindre klimaendringer og mindre behov for klimatilpasning78

Det finnes et valg

RCP2.6RCP8.5

Fig. SPM.8


RCP8.5

Fig. SPM.8RCP2.6Det finnes et valg

Meteorologisk instituttTakk for [email protected] @elinl, klimaforsker




81

Environment

Hedmarkfylkeskommune el