Embed Size (px)
Citation preview
Kommunal miljørevisjonInnlegg under NKRFs Kontrollutvalgskonferanse 2009 arrangert av
Norges KommunerevisorforbundClarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 4. februar 2009
Carlo Aall – [email protected]
Hva skal jeg snakke om?
1. Bakgrunn
2. Noen teoretiske refleksjoner omkring begrepene ”miljø” og ”revisjon”
3. Erfaringer fra prosjektet ”Kommunal miljørevisjon”
4. Noen avsluttende refleksjoner omkring det å drive miljørevisjon i norske kommuner
Meg selv…
Kommunal miljøvernleder i en kommune
Ølen kommune 1988-90
Miljøforsker ved Vestlandsforsking i Sogndal
Siden 1990
Lokalpolitisk aktiv i Leikanger kommune
Leder i kontrollutvalget siden høsten 2007
Noen teoretiske refleksjoner omkring begrepene ”miljø” og ”revisjon”
Miljø: har miljøproblematikken endret karakter?
Miljø: hvor stor er endringsbehovet?
Justering av berørte samfunn
Omstillingshorisont
Omstilling av berørte samfunn
Fra Lavutslipps- til post carbon society (-100%)
Fra Kyoto- til Lavutslipps-samfunnet (-50%)
Avvikling av berørte samfunn
Avviklingshorisont
Sårbarhet i forhold til klimaet
Sår
bar
het
i fo
rho
ld t
il kl
imap
olit
ikke
n
+ 2 graderGrønnlandsisen smelter
?
?
Revisjon (tilbake til de gamle Romerne…)
Latin ”se på noe igjen” Fra re- (igjen) og videre (se)
Praksis
Budskap fra keiseren ble brakt videre av offisielle budbærere. For å sikre at budskapene ble framført korrekt, skulle såkalte revisorer som kjente budskapets innhold like godt som budbærerne, følge med på ferden for å kontrollere at budskapet ble framført på en forsvarlig måte
• Flint, D. (1988): Philosophy and Principles of Auditing. An Introduction, Macmillan, London.
Moderne revisjon etter hvert med to hovedtilnærminger Kontrollere av lovlighet (jf bilagsrevisjon)
Vurdering av hensiktsmessighet (jf forvaltningsrevisjon)
Vurdere hensikts-messighet
Kontrollere
MiljøpåvirkningMiljøarbeidetInnretning av revisjonen
Miljørevisjon
USA 1977: Vurdere lovligheten av bedriftens virksomhet ifht påbud og fare for erstatningssøksmål Systemer for Internkontroll
Storbritannia 1990: Integrering av miljø i kvalitetssikring Standarder for miljøledelse, miljøstyring og miljørevisjon
USA 1988: Avfallsrevisjoner Standarder for beskrivelse av miljøtilstand (for eksempel i årsmeldinger)
Norge 1990: Analysere potensial for tekniske miljøforbedringer Maler for teknisk miljøanalyse
Tre illusjoner omkring moderne revisjon
Rasjonell planlegging fungerer etter oppskriften: 1) analysere status, 2) lage mål, 3) gjennomføre tiltak, 4) evaluere (og revidere) for dermed å starte på (1) igjen Virkeligheten er ikke slik. I praksis hopper man fram og tilbake mellom 1-4,
og 4 er ofte ”the missing link” som man hopper over
Styringen av samfunnet (og miljøet) kan kontrolleres bare man har gode nok styrings- og kontrollsystemer (eller revisjon) Mangel på kunnskap, tilfeldige hendelser i samfunn og natur, og sterke
interessemotsetninger i samfunnet gjør det umulig med full (ikke en gang delvis) ”kontroll”
Revisjon skal skje innenfor et absolutt skille mellom politikk og administrasjon Revisjon – og da særlig miljørevisjon – vil alltid i større eller mindre grad
innebære ”revisjon av politikk og politikere”
Erfaringer fra prosjektet ”Kommunal miljørevisjon” (1994-96)
Opplegg for utprøving av miljørevisjon
Avklare hva som skal undersøkes
Velge del av kommuneorganisasjonen
Også ta med undersøkelser av miljøpåvirkning?
Avklare revisjonsgrunnlaget
Identifisere interne (eks planer) og/eller eksterne (eks lover og retningslinjer) dokumenter
Avklare hvem/hva som er revidert part
Hvem skal intervjues?
Hvilke dokumenter skal gjennomgås?
Evt - hvilke miljøundersøkelser skal gjøres?
9 kommuner – 21 revisjonsforsøk
Eks fra Steinkjer og inneklima i skolebygg
Revisjonsgrunnlag
Mål om å lage et ”mønsterbygg” mhp inneklima og miljøvennlige byggematerialer ved omgjøring av militærleir til skole
Revisjonsaktiviteter
Måling av inneklima
Intervju av byggenemnd
Hovedfunn fra revisjonen
Målene ikke nådd
Byggenemnda valgte å se bort fra mål om inneklima og miljø for å holde kostnadene nede
Foto: Morten Stene
Eks fra Bømlo og fiskeoppdrett
Revisjonsgrunnlag Kommunedelplan fiskeoppdrett
Revisjonsaktiviteter Kartlegge lokalisering av anlegg
Intervjue kommuneplanlegger og ansatte hos fiskerisjefen
Hovedfunn fra revisjonen Flere anlegg plassert i konflikt med
plan
Fiskerisjefen overprøver kommunedelplanen ved tildeling av konsesjoner hull i lovverket
Opp som en løve……..
Bred omtale av prosjektet i media
Sluttrapport og håndbok utgitt på Kommuneforlaget
Sluttrapport sendt gratis til alle landets kommuner
MEN (så godt som) ingen kommuner som bruker systemet
Noen avsluttende refleksjoner omkring det å drive miljørevisjon i norske kommuner
Staten går foran….
Miljørevisjon del av Riksrevisjonens arbeidsområde fra slutten av 1990-tallet
Formål …. bidra til et bedre miljø… Utilstrekkelig forvaltning av miljøgodene medfører risiko for disse verdiene. Det er derfor viktig at kvaliteten
sikres gjennom revisjoner hvor forvaltningens veivalg belyses og dens praksis evalueres.
Gjennomførte miljørevisjoner Gjennomføring av OSPAR-konvensjonen (krav om reduksjon i utslipp fra kloakk, landbruk og industri) Myndighetenes kontroll med helse- og miljøfarlige kjemikalier Bygging i 100-metersbeltet Forurenset grunn og sjøbunn forårsaket av tidligere tiders virksomhet Miljørettet bistand
Pågående miljørevisjoner (per Forvaltning av fiskeressursene Forvaltning av reindrift Vern av det biologiske mangfoldet Tilpassing til ekstremvær og klimaendringer i arealplanleggingen
Hvorfor ingen miljørevisjon i kommunene?
Problem med revisjon
Revisjonsarbeid fortsatt lav status i kommunene (?)
Problem med forvaltningsrevisjon
Forvaltningsrevisjon lite prioritert i kommunene (?)
Problem med det kommunale miljøvernarbeidet
Kapasiteten (ikke nødvendigvis kompetansen) på miljøområdet mangler i kommunene
(uten miljøarbeid – lite interesse for å revidere det?)
Antall kommuner som har markert hindringene under som "viktigst"
- 20 40 60 80 100 120 140 160
Liten interesse i lokalsamfunnet for miljø- og samfunnsspørsmål
Mangel på fagkompetanse hos politikerne i kommunen
Svakt utviklet samarbeid mellom kommuneadministrasjonen og politikerne
Svak tilgang til rådgivere og andre kompetansepersoner utenforkommunesektoren
Liten interesse hos politikerne for miljø- og samfunnsspørsmål
Mangel på godt utviklede nettverk med andre kommuner
For svakt faktagrunnlag for å kunne utarbeide plan/ innarbeide temaet iplanarbeid
Andre grunner
Mangel på økonomiske ressurser til investeringer og/eller innkjøp av tjenester
Mangel på tilgang til verktøy og arbeidsformer
Mangel på fagkompetanse i kommuneadministrasjonen
Mangel på kapasitet for at ansatte i kommunene kan arbeide med spørsmålene
LK: Offensiv miljøpolitikk målet (n=79)
LK: Verktøymålet (n=71)
LK: Kompetansemålet (n=82)
GE: Planmålet (n=12)
GE: Klimamålet (n=12)
Kilde: Vestlandsforsking 2008 sin evaluering av programmet Livskraftige kommuner
