PRESENTASJON AV WEB 2.0 VERKTØYET PREZIEn del av serien: Oss lærere og IKT-muligheter

Laget av Stine Marlen HenriksenUniversitetslektor ved Nord universitetVåren 2016

INNHOLD1. Hva er Web 2.0?

• Skal undervisningen tilpasses digitale verktøy eller omvendt?

2. Hva brukes Prezi til?

3. Hvordan brukes Prezi, sånn i praksis? • Kjernefunksjoner illustreres med bilder og tekst

4. Hvilken pedagogisk bruk ligger i Prezi?

5. Eksempler på undervisningsopplegg som Prezi er en del av

6. Utfordringer • Personvern, kompetanse og terskelen for å ta i bruk digitale verktøy

7. Kilder

HVA ER WEB 2.0? World Wide Web utvikler seg. Det kommer stadig nye sider, med nye muligheter og tjenester. Begrepet Web 2.0 slo an på en konferanse i 2004 fordi det satte ord på utviklingen, og mange mener vi nå er på andre stadie, nemlig Web 2.0.

Web 1.0: Enveiskommunikasjon hvor de «profesjonelle» deler sitt Webadministratorer var de eneste som kunne legge ut innhold på nettsider Vi, «amatørene», var passive mottakere av informasjon

Web 2.0: Alle kan dele sitt uten å ha spesiell teknisk kompetanse Vi alle kan bidra med innhold Eksempler er YouTube (våre egne videoer), kommentarfelt på nettaviser, blogg, SlideShare (våre

egne Power Pointer m.m.) og Facebook (våre bilder, meninger, videoer)

WEB 2.0De muligheter (programmer og verktøy) vi har gjennom Web 2.0 gir to store hopp fremover:

Vi bygger kunnskap sammen I stadiet Web 1.0 snakket vi om «informasjonssamfunnet», og at all informasjon var tilgjengelig I stadiet Web 2.0 bruker vi den tilgjengelig informasjon til å bygge kunnskap, men da sammen Eksempler er samskrivingsverktøy, wikier (du lager din egen «Wikipedia»), og Diigo (du samler,

organiserer og deler dine bokmerker fra det store internettet)

Vi lagrer i skyen Vi er mindre avhengig av en enkelt harddisk/datamaskin, fordi alt er tilgjengelig i skyene så lenge

man har et eller annet apparat (smarttelefon, nettbrett, PC) koblet til internett Eksempler på «lagringssteder» i skyene er Google Drive, DropBox, og Jottacloud

Det medfører noen radikale endringer og konsekvenser i det sosialt liv: Paradigmeskift?

WEB 2.0Om det skjer et paradigmeskift er et spørsmål som kun kan besvares i ettertid, samtidig vet vi at oppfinnelsen av skriftspråk og bøker (informasjonsskapning og -lagring) skapte flere endringer i tenkemåte hos flere individer, og derfor også på samfunnsnivå.

Et viktig spørsmål er «klarer vi å tenke nytt», og i denne konteksten blir spørsmålet:Klarer vi å tenke nytt om undervisning og læring?

Denne presentasjonen forsøker å gjøre nettopp dette, ved enkelt og greit forklare bruk, plassere Prezi inn i en pedagogisk kontekst og argumentere for verdi, for både lærere og studenter. Et spørsmål som ofte trekkes inn er:

Skal undervisningen tilpasses digitale verktøy, eller omvendt?

Det blir utfordringer uansett. Det blir feil at digitale verktøy skal brukes for enhver pris, og det blir feil å presse gamle opplegg, som tilpasset helt andre verktøy, inn i nye digitale verktøy.

WEB 2.0Vi kan verken starte med digitale verktøy eller gamle opplegg;

Vi må tilbake til utgangspunkt!

Utgangspunkt for enhver undervisning: Hva er ønsket læringsutbytte? Hva er læringsmålene? Hva er studentenes utgangspunkt og nivå? Hvilke pedagogiske rammefaktorer må tas hensyn til? Hvilken pedagogikk legger vi til grunn?

Og så; Hvilke pedagogiske muligheter gjennom digitale verktøy samsvarer og passer med dette?

HVA BRUKES PREZI TIL?Prezi er et nettsted, www.prezi.com, hvor vi lager prezi-presentasjoner direkte på siden. Dette er noen kjennetegn ved Prezi:

Presentasjonene er prosessorientert fordi vi kan zoome ut og inn på deler av presentasjonen, altså veksle mellom å se på helheten og delene

i motsetning til Power Point som kun kan vises lineært (fra start til slutt) I Prezi kan man illustrere poengene sine med tekst, bilde eller video Man kan kjapt gå tilbake i presentasjonen, for eksempel kan man gå tilbake til første

ramme («side») uten å måtte vise eller gå gjennom ramme 2 og 3 først Er flott for komplekse teorier eller prosesser hvor lineær presentasjon blir for svakt

PREZI Prezi er et nettbasert program, som betyr at man ikke laster ned noe på egen data. Det

man produserer lagres på www.prezi.com, i «skyene» og er derfor tilgjengelig uten en spesiell PC, men på enhver PC koblet til internett (Web 2.0 kjennetegn)

Man kan velge å betale, men gratisversjonen fungerer helt fint Man må logge seg inn og lage seg en konto (for å lagre presentasjonene)

Dette vises i denne presentasjonen

HVORDAN BRUKES PREZI, SÅNN I PRAKSIS?

Gå til: www.prezi.comFor å lage ny konto, trykk «Get Started»

PREZI I PRAKSIS

For å lage en gratis konto, trykk «Continue Free»

Vær obs på at gratisversjonen krever at preziene du lager skal

være tilgjengelig for andre

Se under utfordringer om det å ha tilgjengelig prezier for andre.

PREZI I PRAKSISJeg har valgt gratisversjonen og fyller her inn min personalia. Jeg bruker mitt ekte navn,

og e-post (som må bekreftes).

Tips: ha samme passord på lignende tjenester, men ikke lik banktjenestene

dine!

Igjen blir vi minnet på at det vi lager vil

være tilgjengelig for andre –

vi kommer tilbake til dette

PREZI I PRAKSISHer kan du gå steg for seg

gjennom det å lage egen prezi

Her trykker du for å

starte en ny prezi

Her trykker du «shared with me» for å se

prezier andre har delt med deg

Her ser je

g alle preziene

jeg har laget eller endret

på

Slik jeg startsiden min ut

PREZI I PRAKSIS

Når vi lager en prezi har vi mange ferdige maler å velge

mellom. Så her gjelder det å velge

pedagogisk riktig.

Her har jeg søkt på «road» og får opp treff som «Discovery»

og «Treasure Hunt»

«Journey»-malen skal vi ta som eksempel i neste slide

PREZI I PRAKSISDenne prezien er laget av noen

andre, men sendt over til meg ved bruk av link. Jeg oppdaterte den og brukte den på «Åpen dag» for å vise videregående elever «veien» til å bli

vernepleier.

Her kan jeg velge om jeg vil se

prezien eller endre den.

PREZI I PRAKSISSlik ser lerretet (the canvas) ut når vi begynner arbeidet –

enten prezien er ny eller vi endrer som her

Her har du rekke-følgen på når du

zoomer in og ut av

rammene

Her setter du inn

en ny ramme

med tekst eller

bilde

Og er endrer du den

Slik ser «veien» ut og du kan velge å zoom in og ut av de ulike rammene

Rammen vi starter med

Rammen vi avslutter med

«Hjem»-knappen tar deg alltid

med til dette

bildet og du får

oversikt over stien

Alt lagres automatisk – stole på

dette!

Her velger du zooming du ønsker på de

ulike rammene

Ferdig?

Presenter

her

PREZI I PRAKSISHer har jeg trykt på den første

rammen – jeg vil endre

den

Da får jeg opp flere alternativer. Jeg kan blant

annet bytte rammetypen ([]), velge farge og favorisere (gjør

det enklere å finne rammetypen på nytt) og jeg

kan slette hele rammen

For å endre tekst og bilde (rammens innhold) må jeg

velge «Zoom to Frame»

Jeg kan også zoom manuelt, men det

enkleste er å trykke «Zoom to Frame»

Legg merke til den blå tykke rammen som dukker opp når jeg trykker – den er viktig for å kunne endre

Hele den må være synlig i bildet ditt

PREZI I PRAKSISFørst viser jeg studentene hele stien, så zoom jeg inn på de ulike delene, her er

første ramme i «veien» til å bli vernepleier

Den blå rammen er nå rundt «Studieplan» og jeg kan endre om jeg vil

Den trenger ikke være der utenfor endringsmodus

Tips: Når du skal endre tekst ha alltid hele den blå rammen (tynn blå strek) synlig i bildet ditt. Er den utenfor den grå tykke rammen må den

justeres ned

Her har jeg trykt på «Studieplan» og den blå rammen blir tydeligere og jeg kan velge å

«endre tekst» eller slette den

PREZI I PRAKSISJeg har endret ferdig,

og vil dele prezien min - dette er bilde av høyre hjørne

Husk: alt lagres automatisk på prezi.com og du må bare logge deg inn for å få tilgang

(et kjennetegn på Web 2.0)

Denne bruker jeg

sjelden

«Share remotely» brukes om du vil presentere prezien for noen i et annet rom,

bygg eller fylke – altså noen som ikke er fysisk tilstede og det skjer i sanntid

Jeg velger

presenter om

prezien skal

presenteres her og

nå, eller om jeg vil

se hvordan den

ser ut for andre «Share prezi» er den vanligste

presentasjonsformen, enten du

presenterer den i sanntid til fysisk

tilstedeværende personer eller sender

den på mail

PREZI I PRAKSISHer har jeg valgt å dele prezien gjennom en link

Vi ser at denne prezien er «hidden», som betyr

at prezien ikke er søkbar men kun

tilgjengelig om man har denne spesielle linken. Det er fordi

eieren betaler, altså ikke har

gratisversjonen.

Les mer om dette i utfordringer

Her kan jeg sende prezien direkte på mail, og eieren er merket med en krone, vi andre har redigert

Kun eieren, altså den som

opprettet prezien først og

lagde den, kan endre

prezien fra «skjult» til

«åpen»

PREZI I PRAKSISSlik ser det ut når vi trykker på linken

Legg merke til at jeg ikke er logget inn (er i

en ny nettleser). Slik ser derfor prezien ut for alle andre – om de har linken

Her kan andre se prezien, gå den steg for steg (ramme for

ramme) og presentere den, eller dele den

med andre for eksempel på

Facebook.

Dette kan du også gjøre – presentere den enkelt ved å ha linken

uten å måtte logge deg på «fremmed» PC

For å kommentere eller endre på prezien – må man logge seg på

PREZI I PRAKSISSlik ser e-posten ut når noen deler en prezi med deg, for

eksempel studenter

Prezi sender e-post

direkte til din e-post

adresse med beskjed om

hvem som har delt en

prezi med deg

Og e-posten inneholder en

direkte link!

(linken fungerer selv om

bildet er litt ustabilt her)

HVILKEN PEDAGOGISK BRUK LIGGER I PREZI?

Vi begynner med kort repetisjon av de tre dominerendelæringsteoriene, samtidig som det fremheves at de tre ikke nødvendigvis er adskilt i praksis. Det er å kombinere dem for optimal læring.

Behaviorismen Fokuserer på det objektive og observerbare i læringen, i motsetning til kognitivismen mener

behaviorismen at kun observerbar adferd er viktig Fokuserer på hvordan atferd kan styres og kontrolleres via stimuli, herunder klassisk betinging og

operant betinging Læring er endring i adferd som kommer av positive eller negative forsterkning og positiv eller

negativ straff

PEDAGOGIKKKognitivismen

Forsøker å se bak menneskelig atferd – å forklare læring basert på mentale aktiviteter Læring krever at individet er aktivt, fordi det er han eller hun som organiserer og strukturerer

kunnskaper og ferdighetene Vår hukommelse må være aktiv for å lære, og i motsetning til behaviorismen hvor læringen

kontrolleres av omgivelsene, tenker man i et kognitivistisk syn at individet selv kontrollerer læringen

Dette innebærer hvordan informasjon mottas, organiseres, lagres og hentes tilbake Kunnskap er noe som må læres, og ny kunnskap kan føre til endring i adferd

PEDAGOGIKKKonstruktivismen

Læring er en prosess hvor den lærende aktivt konstruerer og bygger nye ideer, konsepter og begreper

Dette skjer basert på nåværende kunnskap og på kunnskap som han eller hun har lært tidligere og på egne erfaringer

Kognitiv konstruktivisme: Handler om indre, høyere mentale prosesser, hvor læring er en aktiv prosess der det vi sanser kombineres med eksisterende kunnskap og ideer til ny kunnskap. Innkommende informasjon kan endres på grunnlag av lagret informasjon som allerede er prosessert, og allerede prosessert informasjon kan endres som et resultat av ny informasjon.

Sosial konstruktivisme: Her ser tas det hensyn til den sosial konteksten den lærende befinner seg i. Vi ser på læringen som en interaksjon med omgivelsene og hvordan kultur, språk og grupper av mennesker interagerer.

PEDAGOGIKK OG PREZIÅ lære seg det tekniske er ikke det som tar tid og energi. Det som tar tid og energi er å være faglig oppdatert, og skape læringsprosesser som er forankret i god pedagogikk, studentenes nivå og lokale faglige læringsmål. Dette har ikke forandret seg. Det som har forandret seg er

mulighetene for å realisere målene våre.

Jeg tenker at Prezi-presentasjoner først og fremst fremhever kognitivistisk og konstruktivistisk læringsteori. Muligens også behaviorismen, men da på generelt grunnlag (lik alle presentasjonsformer). Her er noen argumenter:

Kognitivismen Bevisste valg som studenten selv må ta: valg av mal, medier (tekst, bilde eller video) og ikke minst

rekkefølgen; zoome inn eller ut, når skal man vise helheten, hvilke den er logisk å se på først Dette tvinger studentene til å strukturere og organisere informasjon etter egen logikk (mental struktur), samtidig

som han eller hun må tenke på hvordan presentasjonen oppfattes av andre Disse valgene krever at studenten kjenner lærestoffet godt

PEDAGOGIKK OG PREZIKonstruktivismen Informasjonen må ikke presenteres hierarkisk eller lineært, og legger slik opp til utforsking på egen hånd, og

arbeide med tidligere ervervet kunnskap; hvor passer den «gamle» kunnskapen inn? Den prosessuelle dimensjonen og de mange mulighetene (bilde, tekst, video, maler, zoom inn og ut, helhet

og del) i Prezi krever refleksjon Over mulige fremstillingsmåter, sammenhenger i og mellom material Over prioriteringer i forhold til hva er helhet, hva er del og til syvende og siste må noe presenteres før noe annet

Prezi kan lages som et gruppeprosjekt, og vil da fremheve et sosiokulturelt perspektiv, som ligger i den sosial konstruktivistiske læringsteorien

Studentene må dele egne refleksjoner, finne egen logikk i fremstilling og meddele dette til de andre gruppemedlemmene

De må også ta hensyn til gruppemedlemmenes ønsker og drøfte seg frem til «løsninger» Alt med utgangspunkt i det faglige

Å lære seg et IKT-verktøy gir kunnskap som lett kan overføres til andre IKT-verktøy Overføringsverdien er høy fordi funksjoner ligner på hverandre, og kan man kjenne igjen en funksjon, så gjenkjenner

man lett andre. Etter hvert blir også design logisk, fordi de fleste ønsker høy brukervennlighet og da blir designet ofte likt (så lenge funksjonene tillater likhet)

PEDAGOGIKK OG PREZIBehaviorismen Studenten får direkte respons ved fremføring, og det blir opp til læreren å sikre at tilbakemeldingen er

konstruktiv, reell og helst positiv vinklet Å gi slik tilbakemelding kan være en prøvelse for oss alle, og denne evnen må trenes opp

Å mestre et nytt verktøy er positiv stimuli og kan motivere til å forsøke ut mer som er nytt, både i profesjonelt liv og privatlivet

Å mestre et IKT-verktøy vil ofte føre til mer positiv holdning til IKT generelt

EKSEMPLER PÅ UNDERVISNINGSOPPLEGG

Selv har jeg laget prezi på temaer som lovgivningsprosess og forvaltning. For eksempel i Forvaltning, fremhevet prezi forholdene mellom sentraladministrasjonen og desentralisert administrasjon på flere måter: 1) kjennetrekk ved de tre nivåene kunne bli satt i flere helhetlige kontekster, 2) sentrale lover ble symbolisert med lovboken og plassert i forhold til nivå (forvaltningslov, kommuneloven m.m.), og 3) politisk ledelse (symbolisert med av politiske organisasjoners symboler) og faglig stab (symbolisert med en pensumbok) skilles tydelig fra hverandre på alle nivåer.

Tallene er mest til for min hjelp, å huske veien, men også for studentene når de ser prezien på egenhånd.

Ettersom prezi er et prosessorientert presentasjonsverktøy, som fokuserer på helhet-del kontekster, er det et stort mangfold av temaer hvor prezi kan brukes.

EKSEMPLER PÅ UNDERVISNINGSOPPLEGG

Prezi er tradisjonelt et presentasjonsverktøy for lærere, men forrige slide med pedagogiske argumenter viser at studentene har mye mer læring av å lage prezier selv: Prioritere tekst, bilde, videoer, velge mal, og tilpasse det nye materialet gammel kunnskap og

tidligere mental struktur og mye mer. Det krever meget god faglig kunnskap, og kan lett omgjøres til gruppeoppgave som fremhever det

sosiokulturelle læringssynet Medstudentvurdering er også en mulighet, hvor studentene vurderer hverandre

De kan også lage vurderingskriteriene selv Får innsikt i hva det vil si å vurdere, og det kreves godt kjennskap i fagmaterialet ettersom vurdering

automatisk innebærer en gradering av denne kunnskapen Motiverende å prøve seg som «lærer», å vurdere andre, og en fin øvelse i å gi konstruktiv kritikk (begrunnelse

for vurdering)

UTFORDRINGER Som nevnt tidligere er det ikke det tekniske som tar tid eller er mest utfordrende. De største utfordringene synes å være personvern, arbeidsmengde og det at noen lærere er redde for å «åpne opp klasserommene sine» og/eller vegrer seg for å ta i bruk IKT og Web 2.0-tjenester.

Personvern: Prezien din er tilgjengelig for alle Det at andre kan se (og vurdere arbeidet ditt) har en sterk psykologisk effekt på både lærere og studenter

(her er vi inne på behaviorismen og stimuli som endringsfaktor!). Det å ha et publikum kan være en sterk motivasjon for å gjøre et godt arbeid (til og med mer motiverende enn

karakter), men det kan også være skummelt fordi man vet at andre kan dømme og ytre sine meninger om det man har gjort

I faglige kontekster skjer dette svært sjelden, kanskje for sjelden fordi konstruktiv kritikk (som forventes i et profesjonelt miljø) har vi alle godt av

Man kan betale for å gjøre prezien utilgjengelig for alle andre (skjult link som ikke er søkbar) At prezien din er tilgjengelig betyr at du deler med andre, og det er dette som er ønskelig; at alle bidrar til

fellesskapet og sammen bygger vi opp kunnskap. Det er lov å gjenbruke det andre har laget og det anbefales!

UTFORDRINGER Personvern: Personlig informasjon Aldri legg ut sensitiv informasjon (kontonummer og lignende) og ikke ha samme passord som på

banktjenester, offentlige innloggingssider som altinn og så videre Da er du ganske sikker på at ingen har interesse for prezikontoen din og sikker på at det ikke er store

konsekvenser av for eksempel hacking På grunn av utviklingen av Web 2.0 blir sikkerhet prioritert

Nettsteder er avhengig av at personer tørr og våger å ta i bruk tjenestene deres Jeg er ikke så sikker på at navn eller e-post er personlig informasjon lenger. Kanskje er vi kommet til

det punktet hvor vi må revurdere hva vi legger i personlig informasjon? Har man for eksempel Facebook, ser jeg ikke noe problem med å ha en prezikonto Det er nå vanlig, og det kreves flere steder, at man oppgir ekte navn. Det ser ut til at vi beveger oss ut av

tiden hvor kallenavn og anonymitet var vanlig Nå skal vi være «ekte» og stå for det vi skriver og legger ut, enten det er personlig blogg eller faglig innhold

UTFORDRINGERArbeidsmengde og timeressurser Opplæring tar tid, men til gjengjeld er dette engangstilfelle; alt må læres en gang uansett

Så lenge man vedlikeholder kompetansen selvfølgelig (som med alt annet her i verden) Som nevnt tidligere så blir det enklere å lære seg nye IKT-verktøy når man noen andre fra før, på grunn av høy

overføringsverdi Arbeidsmengden i det lange løp minsker faktisk for lærerne

Gjenbruk av kompetanse Gjenbruk av produkter (prezier, videoer m.m.) Å se over en prezi tar ofte kortere tid enn å lese lengre tekster

Og så lenge vi forankrer i god pedagogikk så går ikke dette utover læringen til studentene

Å lage flere produkter innenfor samme tema, oppfordrer til variasjon og tilpasset opplæring, for eksempel kan studentene velge om de vil se en prezi eller en video om et tema og slik velge den formen som passer dem best

UTFORDRINGER Lærere er redde for å åpne opp «klasserommene» sine På et punkt henger dette sammen med personvern; at preziene våre er tilgjengelig, og viktige spørsmål

blir:

Er vi redde for at noen skal «oppdage» hvordan vi legger opp undervisning?Er svaret ja, tror jeg vi har all grunn til å være bekymret. Da har vi en lang vei å gå i å kvalitetssikre arbeidet som gjøres på de ulike utdanningsinstitusjonene.

Er vi redde for at noen skal kritisere og trekke kompetansen vår i tvil? Er svaret ja, tror jeg vi må revurdere hva lærerrollen innebærer. At en lærer kan alt, er ufeilbar og en ubestridt «mester», er tradisjonelle ideer som ikke lenger (om de noen gang var) er oppnåelig. Informasjonssamfunnet gjør det umulig for enhver å kunne alt eller ha oversikt over alt. Lærerrollen er nok i en endring, og vi snakker om kompetanse på høyere nivå; som veiledere med kompetanse til å kvalitetssikre blant annet det internett har å tilby av informasjon.

For eksempel begynner bruk av YouTube (og selv Wikipedia!) å bli legitimt, men bruken krever kompetanse og veiledning fra lærere til å skille mellom «dårlig» og «nyttig» informasjon.

UTFORDRINGERLærere vegrer seg for å ta i bruk IKT-verktøy og Web 2.0 tjenester Det finnes flere årsaker til at lærere vegrer seg for å ta i bruk IKT-verktøy

Manglende kompetanse: til å se muligheter, fordeler og pedagogisk bruk Holdning uten pedagogisk eller faglig begrunnelse: ser kun ulemper og har på forhånd bestemt seg for vegring Manglende motivasjon: det blir ikke tilrettelagt for lærere med nok tid og ressurser, det er ensomt å drive IKT og

kanskje måtte «jobbe mot strømmen», IKT blir krevd og lærernes meninger blir ikke hørt

Løsninger? Stikkord er: Kompetanse, mestring, selvtillit, trygghet på egen rolle og fagkompetanse Lærerteam som støtter og motiverer hverandre med faglig og pedagogisk fokus

For fag og studentene er det som driver lærerne!

Tilrettelegging og frihet til å øke sin kompetanse etter hva som er behov og ikke minst hva som er meningsfullt for hver den enkelte lærer – jo mer man vet jo mer forutsigbart bli det og jo enklere bli det å komme i gang!

Man må gi og ta, og være villig til å lære og endre seg, og ikke minst se det faglige utviklingspotensialet

KILDERKursene IKT i læring 1, 2 og 3 i regi av NTNU (tidligere HiST).

MOOC står for (Massiv Open Online Courses).

Link: http://aitel.hist.no/fag/iktlmooc/index.php

KILDERAnne Fox svarer blant annet på spørsmålet «hvordan Web 2.0-tjenester påvirker læreren?» i intervjuer med Svend Horgen.

Linker: https://youtu.be/1bQ9WvB3zWo https://youtu.be/kyTDLRLRSTI https://youtu.be/ckKbZeUIAdA

This work is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0

International License.

This link for more information: http://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/

Laget av Stine Marlen Henriksen, våren 2016