2. DET INDRE AV JORDA
6000 km fra jordas overflate til jordas sentrum.
Jorda bestr av jordskorpa, mantelen og kjernen.
Mantelen bestr av faste og seige bergarter.
Nr overflaten beveger mantelen seg i sakte strmmer.
Kjernen bestr av jern og nikkel.
3. 4. JORDSKORPA BEVEGER SEG.
Verdensdelene beveger seg sakte i forhold til hverandre.
De beveger seg 1-2 cm i ret.
Gjennom millioner av r blir dette store avstander.
Jordskorpa bestr av 10-15 plater.
Jordskorpeplatene flyter p mantelen.
Norge er en del av Eurasiaplata.
5. 6. ETT KONTINENT
Verdensdelene kalles for kontinenter.
For 200 millioner r siden var kontinentene samlet i et
superkontinent Pangea.
Dette kontinentet begynte sprekke opp i mindre kontinent.
7. 8. JORDAS INDRE KREFTER
9. FORKASTNINGER
En forkastning er nr jordskorpa sprekker og sprekken synker eller
hever seg i forhold til den andre.
Rift Valley er en stor forkastning i Afrika.
10. 11. 12. FJELLKJEDEFOLDINGER
Fjellkjedefoldinger fr vi nr to kontinentalplater presses mot
hverandre slik at havbunnen stiger hyt til vrs.
Denne prosessen tar millioner av r.
Andesfjellene, Himalaya og Alpene har blitt til p denne mten.
13. 14. JORDSKJELV
Nr to jordskorpeplater presser mot hverandre, s kan det utlse store
spenninger.
Det er jordskjelv.
Slike skjelv kan drepe mange mennesker og forrsake store
skader.
15. 16. 17. 18. VULKANER
Smeltet stein strmmer opp fra en vulkan.
Denne steinen kalles for lava.
Krateret et det hullet hvor lavaen strmmer ut av.
De aller fleste vulkanene har kjegleform.
Vi har ca. 450 aktive vulkaner i verden i dag.
Atlanterhavsryggen er en undersjisk fjellrygg med flere aktive
vulkaner.
19. 20. 21. 22. 23. BERGARTER
24. STRKNINGSBERGARTER
Eruptive bergarter er smeltet stein som har strknet.
Strkningen kan ha skjedd p jordoverflaten, i ganger som frer opp
til jordoverflaten og langt nede i jordskorpa.
25. 26. 27. AVSETNINGSBERGARTER
Sedimentre bergarter er dannet ved at grus, sand og leire er frt
med elvevann ut i havet eller innsjer.
Her har lsmassene blitt avsatt i flere lag og etter hvert kittet
sammen til bergarter.
28. 29. 30. OMDANNEDE BERGARTER
Metamorfe bergarter har opprinnelig vrt strknings eller
avsetningsbergarter.
Hyt trykk eller sterk varme har omdannet disse bergartene til andre
bergarter.
31. 32. JORDAS YTRE KREFTER
33. FORVITRING
I alle bergarter er det sprekker.
Vann som trenger ned i sprekkene vil fryse og utvide seg slik at
fjellet smuldrer opp i mindre steiner.
Steinene faller ned og danner en steinur.
Dette kalles for mekanisk forvitring.
Sterk varme p dagen og kalde netter kan ogs f fjellet til
sprekke.
34. 35. Regnvann lser opp kalkfjell.
Noen steder danner det seg store grotter.
Dette kalles for kjemisk forvitring.
36. 37. 38. VANNET
Nr det regner, lser jorda seg opp og blir frt ut i bekker og
elver.
Denne leirsuppen blir frt ut til kysten.
Det sies at Mississippi frer med seg 64 000 tonn lsmateriale i
timen.
39. 40. ELVENE GRAVER
En elv som har med seg sand og stein, sliter p terrenget langs
elven.
Elver graver ogs ut daler vdaler.
41. 42. 43. ELVA SORTERER OG LEGGER FRA SEG
Der hvor elva renner langsomt vil den legge fra seg stein, leire og
sand.
Elva sorterer det den frer med seg.
Stein og sand legger elva fra seg frst, mens leire blir med helt ut
i havet fr den synker til bunns.
44. DELTA
Det vil samle seg store mengder lsmateriale der elva renner ut i
havet eller innsjer.
Dette omrdet kalles for delta.
45. 46. VIND OG BLGER
Blger som stadig bryter p kysten, sliter p landskapet.
Sterk vind med sand vil ogs slipep landskapet.
I trre omrder vil sterk vind fre bort store mengder sand og
jord.
I Kina har vinden frt med seg store jordmengder fra Gobirkenen og
lagt den igjen p slettene i Kina.
47. 48. BREER
I kjlige omrder danner det seg lett isbreer.
Lag p lag med is legger seg p breen slik at den begynner bevege
seg.
Nr isbreen beveger seg ned en skrning, s begynner den grave.
Isbreen fungerer som et slags sandpapir.
Isbreer danner en slags udaler.
Ved enden av breen frer breelva ut store mengder stein, leire og
sand.
Dette kalles for endemorene.
49. 50. 51. ISTIDA
Under siste istid var storparten av Nord Europa dekket av en svr
isbre.
I Norden var den nesten 3000 meter tykk.
For 10 000 r siden begynte breen smelte og landet begynte heve
seg.
Noen steder har landet hevet seg 100 200 meter.
Isen la igjen store mengder morene. Derfor har Norge store mengder
morenejord.
Fra havet steg det opp store omrder med leirjord.
