Psykiatritjenesten i Årstad13. september, 2011.

Traumatisering og dissossiering. Forståelse i møte med den traumatiserte

Øyvind Nygaard Ringdal, psykolog, RVTS Vest, fagteam selvmordsforebygging

Photo: madamepsychosis

Plutselig, uventet, overveldende, ukontrollerbar hendelse uten tid til mental forberedelse og som innebærer en ekstraordinær psykisk påkjenningfor den som utsettes hendelsen

Traume, gresk; sår

ICD/DSM:”Kort - eller lang langvarig stressende situasjon som

representerer en

hendelse utover vanlig erfaring ; f.eks. av usedvanlig

truende eller katastrofisk art, eller en trussel mot

fysisk eller psykologisk integritet ift. en selv eller andre (vitne)”

Om traumer; forståelse og behandling.

L. Terr (1991):

• ”Type 1 traume”: Enkelthendelse; f.eks. død, voldsepisode, ulykke

• ”Type 2 traume”: En serie gjentatte traumatiske hendelser; f.eks. seksuelle overgrep , mishandling, familievold, krig

� Typiske (hoved)-reaksjoner i hendelsen� Fight� Flight� Freeze

� ”the body keeps the score”� parasympatisk ”shutdown”, ofte her alvorligst dissosiasjon skjer.

Opossum Society of the United States

Fot: Sibille Jatzco, 1988

Komponenter

• Komponenter, ofte isolerte fra hverandre:• Sanselig råmateriale; det kan være bilder fra en hendelse, lukter, smaker, lyder (sirene, smell, blod, røyk, parfyme etc.).

• Fysiologiske/somatiske; spesielle smerter, økt puls, knute i magen eller generelt «spenthet» etc.

� Kognitive: bærer ofte preget av å være absolutte, negative Eks. Jeg er hjelpeløs, jeg er ikke noe verdt..

� Psyk./emosj.: følelsen som dominerer; skyld, skam, frykt etc.� Disse komponentene er typisk ikke bevisst integret.

� Ikke ferdige/ikke del av episodisk minne, historie.

Traumatiske minner, oppbygning

� Begynnelsen el.første tr.minne kan sees på som grunnsteinen/fundamentet i et nevrologisk nettverk

� Senere hendelser «assosierer seg på»� Nettverket styrkes da og nye opplevelser med mer eller mindre lign.innhold som det første blir en del av nettverket.

� Kronisk traumatisering, altså gjentagende eksponering for traumer kan føre til

Strukturell dissossiering av personligheten

� Onno van der Hart har hentet og lagt til endel påJanets tidl.”Bomb shellshock” Teorisering.

Vanlig personlighet

� dissosiering er forsvarsmekanismen mot hjelpeløsheten og det overveldende negative.

� Utsatt for traume; typisk enkelt traume. Primær dissosiering av personligheten

Aparently Normal Personality

EmotionalPersonality

Ofte resultat av gjentagende/kronisk traumatisering:

� Sekundær dissosiering

EP1

Ep3

EP2

ANP

� Tertiær dissossiering

EP2

Ep3

EP1ANP1

ANP2

EP4

EP5

EP6

Tidligere, Multippel personlighetNå, Dissosiativ identitets-forstyrrelse .

ANP`ene er uavhengige ofte uten bevisst kunnskap om hverandre. De kan likevel utfylle hverandre, ta seg av domener eller tidsepoker av livet.

EP

� Typisk fastlåst i traumer. Der de oppstod, gitt at en del traumer ofte kan skje i tidl.alder, bærer de ofte preg av å være barnslige, ihvertfallemosjonelt.� Komponentene i traumer er ofte som sagt skremmende bilder, sterke/overveldende kroppssensasjoner og opplevelse av hjelpeløshet.

� Resultatet blir ofte at oppmerksomheten blir innsnevret mot disse traumekomponentene. Individet kan da lett bli «dratt inn i» og absorbert i original traumetematikk.

� Individet har dårlig innsikt i hva som skjer. Bildet er da ofte også kaotisk.

� Resultatet kan bli mange tilsynelatende uforståelige angster, dels rettet mot ytre triggere, men også innover.� Fobi mot EP/deler av egen personlighet.

EMDR-hvorfor interessant?

� Tilbyr behandling og integrering. Utg. pkt. er i «kjernehendelsene».

� Fremgangsmåte.� Start med hypnotisk fokus på kroppssensajoner forbundet med noe ubehagelig i dag.

� En lar så «kroppens minne», ukomplett og ikke integrert, være det som styrer letingen etter tidl. traumer/vanskelige hendelser.

� Man kan da finne ytterligere nøkkelepisoder i personens liv knyttet til traumeproblematikk

• Disse inngår i et nettverk, relevant i traume-historie. Prosessen legger til grunn individets kapasitet til å id meningsbærende materiale.

• Stimulering - øyebevegelser, auditive stimuli og tapping = reprosessering; fokus er på hele hendelsen. Terapeuts innblanding er minimal.

Hva skjer i reprosessering?

• «Fri assosiering på speed»• Reprosessering er en type eksponering• Repr. styrer bevissthetsfokus lignende det som skjer i hypnose. Materiale som før var lite tilgjengelig dukker opp.

• Behandling/prosessering har dyp respekt for klientens egen prosess, en tror på liten styring i denne prosessen - løsninger kommer innenfra klienten selv

Likhetstrekk med REM og hukommelsesprosesser

• f(x)`s:• Bearbeide, lage nye assosiasjoner, reformulere

dagens og tidl. hendelser.• Mye tyder på at dette er helt nødv. (søvnstudier

med avbrutt REM) for å på en god måte forstå og integrere erfaringer i vår verdensmodell

• En observerer øyebevegelser når mennesker henter frem minner med mange elementer

Resultatet av vellykket EMDR

• Man starter med fundamentet og reprosesserer. Nye koblinger og assosiasjoner skjer, av mer adaptiv art - typisk skjer det spontant og fra klienten.

• Nettverket kollapser• Minnenettverk/strukturer som var fastlåste blir

bevegelige, dynamiske - de bearbeides og integreres

• God vitenskapelig effekt

Fordeler:

• Svært raskt. En sesjon varer typisk 45-90 min, men den kan også være kortere

• Tilsynelatende mindre aggressiv enn feks. eksponering. Reprosessering gir «instant relief»

• Permanente resultater• Løsningene er klient - drevet. Denne «eier»

prosessen og finner selv løsningene