BMH - Bibliotek for medisin og helse

Nytt, integrert bibliotek for medisin, helse

og sosialfag i Trondheim - februar 2013 -

Kunnskapssenteret

• Siste senter ved den nye universitetsklinikken • Hovedbygg for forskning og undervisning ved St

Olavs Hospital • byggeperiode: mai 2011 - september 2013 • Bibliotek for medisin og helse i 2. og 3. etasje

12.01.11, senterkoordinator Anne Mari S. Kvam

Kunnskapssenteret vises i grått mellom Gastrosenteret og Nevrosenteret. Senteret blir oppført etter at høyblokka er ferdig revet våren i 2011. Siden anlegges også den sentrale sykehusplassen (130 x 55 meter), og Olav Kyrres gate vil krysse hele sykehusområdet

Kunnskapssenteret desember 2012

Fakta om Kunnskapssenteret

• Areal: 17 600 kvm brutto, 6. etasjer • Tre fløyer: sørfløy 6 etasjer, vestfløy 4 og

østfløy 3 etasjer. • I gårdshagen mellom fløyene et overdekket

auditorieområde • Kunnskapssenteret er forbundet med resten av

sykehuset med broer og kulverter • Bygges som passivhus

http://www.cisionwire.no/enova-sf/blant-de-forste-i-europa-med-sykehus-til-passivhusniva--kunnskapssenteret-ved-st--olavs-hospital-far-6-millioner-fra-enova71484

12.01.11, senterkoordinator Anne Mari S. Kvam

Funksjoner i Kunnskapssenteret • U-etasje: auditorier, garderober, lagerrom, tekniske rom • 1. etasje: vestibyle, hud poliklinikk, kantine, apotek,

utleieareal, auditorium, seminarrom og undervisningsarealer

• 2. etasje: bibliotek, seminarrom, poliklinikk for sammensatte lidelser

• 3. etasje: medisinsk museum, bibliotek, laboratorier og kontorer

• 4. etasje: kontorer • 5. etasje: sengeområder, skall (Ikke innredet, forberedt

for senere etablering) • 6. etasje: sengeområder og forskningskontor

Bibliotek i Kunnskapssenteret

Byggeprosjekt

Bakgrunn I

• Planlegging startet i 2003 – bibliotek for DMF og St Olavs Hospital

• Utfordring: Planlegge et bibliotek 10 år fram i tid – behov – tjenester – brukergrupper

• Resultat 2004 – funksjonsbeskrivelse – romfunksjonsprogram

• BMH initiert av Kunnskapsdepartementet i 2009

• Hensiktsmessig å slå sammen tre bibliotek som enten er lokalisert eller planlagt lokalisert på sykehusområdet (Øya): - HiST-biblioteket på Øya (Sykepleie-, bioingeniør-

og radiografutdanning) - HiST-biblioteket i Ranheimsvegen (Helse- og sosialfag - på flyttefot til Øya) - Medisinsk bibliotek (NTNU UB) • KD ber om at HiST og NTNU «må arbeide for at

biblioteket blir en felles integrert løsning og ikke to fagbibliotek plassert side om side»

Bakgrunn II

• HiST og NTNU positive: «en samling av kompetanse og ressurser i et moderne bibliotek for forskning, læring og formidling vil kunne møte brukernes behov på en god måte»

• Brukerne av det nye biblioteket blir studenter og ansatte ved HiST og NTNU, samt ansatte ved St. Olavs Hospital

• Biblioteket får navnet Bibliotek for medisin og helse (BMH) og etableres i nye lokaler i det kommende Kunnskapssenteret ved St. Olavs Hospital – 1500 kvm over to plan

• Åpner i november 2013

Bakgrunn III

12.01.11, senterkoordinator Anne Mari S. Kvam

Kunnskapssenteret, 2. etasje

Bibliotek

2. etasje sørfløy Studentarbeidsplasser, grupperom og skranke

12.01.11, senterkoordinator Anne Mari S. Kvam

Kunnskapssenteret, 3. etasje

Bibliotek

3. etasje østfløy Areal for studentarbeidsplasser og boksamling

3. etasje sørfløy Studentarbeidsplasser, grupperom og boksamling

3. etasje mot øst. Her kommer PC-arbeidsplasser

Kontorareal i øst-fløy

Kontorareal. Utsikt mot stillerom og cellekontor

Bibliotek i Kunnskapssenteret

Bibliotekutviklingsprosjekt

Lind

a Fl

uge,

BM

H-sa

mlin

g ap

ril 2

012

Et unikt samarbeidsprosjekt

• Det er ikke planlagt en organisatorisk sammenslåing av de to institusjonene, men snarere et samarbeid om det fysiske biblioteket og om tjenester og tilbud til brukerne

• Dette samarbeidsprosjektet gir en unik mulighet til å etablere et neste-generasjons bibliotek for forskning og læring

• To parallelle løp fram mot innflytting: et byggeprosjekt og et bibliotekutviklingsprosjekt

Brukerne som blikkpunkt og målestokk

• Brukergruppene spenner fra forskere og klinikere

på ulike nivåer til bachelorstudenter i blant annet ergoterapi, sykepleie og sosialt arbeid

• Utvikle tjenester som støtter brukernes arbeidsflyt. Hva vil brukerens behov være i 2014?

• Planlegging av bibliotekareal og tjenester blir i hovedsak basert på resultater fra brukerundersøkelser, den nyeste en fokusgruppeundersøkelse fra 2012

Fokusgruppeundersøkelse

• Undersøkelsen ble kjørt på to studentgrupper og to ansattgrupper fra HIST og NTNU (Medisinsk fakultet/St Olavs Hospital) april-mai 2012

• Resultatene viser signifikant forskjell mellom studenter og ansatte/forskere, men små forskjeller mellom de to institusjonene.

Hovedfunn • Studentene ønsker et tradisjonelt bibliotek med

lange åpningstider, mens ansatte/forskere sjelden besøker biblioteket

• Studentene ønsker et sted for gruppe- og individuelle studier, mens ansatte/forskere ønsker gode nettsider og et sted for formidling av institusjonenes forskning

• Begge gruppene vil ha kurs og dyktig bibliotekpersonale

Les hele rapporten

Kommunikasjons- og samarbeidsformer

Eksternt Blogg http://fik2013.blogspot.no/ Internt Wiki, Facebook-gruppe, allmøter, sosiale arrangementer, fredagskaffe, arbeidsgrupper, hospitering…

Felles poster på EAHIL 2012

http://pinterest.com/pin/149322543865962572/

Hva slags bibliotek ? Hva betyr «en felles integrert løsning»?

Sambibliotek Praksisfellesskap

Kunnskapsbasert praksis

Lærende organisasjon

Sambibliotek

• Samarbeid om det som skal foregå i det fysiske biblioteket – møte publikum i skrankene og ellers i biblioteket – lage utstillinger og arrangementer – drift av lokalene

• Utvikle ulike former for samarbeid på andre områder – kurs og undervisning – forskningsstøtte

Praksisfellesskap

• Vi har ikke felles organisatorisk tilhørighet – hva kan vi få til på tvers?

• Vi danner et praksisfellesskap!

• Et praksisfellesskap kan defineres som en

gruppe mennesker som deler interesser, problemer eller engasjement innen et område og der de utvikler sin kunnskap på dette området ved å dele erfaringer og regelmessig samhandle eller forhandle med hverandre (Wenger 2004)

Kunnskapsbasert praksis

En kunnskapsbasert praksis innebærer å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukernes ønsker og behov i en gitt situasjon

En lærende organisasjon

• Være i stand til å akseptere, tilpasse og kontinuerlig vurdere nye ideer og endringer

• Være fleksible • Jobbe systematisk med å lære og å utvikle oss • Ha fokus på holdninger og relasjoner

• Teamarbeid kan være en hensiktsmessig

arbeidsform

Hva gjenstår?

• Bibliotekprosjektet – Planlegge funksjoner i BMH – Organisasjonsutvikling

• Byggeprosjekt – Følge opp planlagte løsninger – Innkjøp av utstyr og interiør

• IKT-løsninger – Krav til løsning – Oppfølging mot IT-avdelinger og Bibsys

Planlegge oppstart i nytt bibliotek • Publikumstjeneste (skranke, epost, telefon)

• Drift av fysisk areal og utstyr • Nettsider, sosiale medier, profilering • Samlinger (oppstilling, merking, hyllekart)

• Undervisning/forskerstøtte (koordinering/samkjøring)

• IKT (og BIBSYS) • Kompetansebygging • Organisering og samarbeid • Evaluering

Referanser

Puchta C, Potter J. Focus group practice. London: Sage Publications; 2004 Rennemo Ø. Lever og lær: aksjonsbasert utvikling i resultatorienterte organisasjoner. Oslo: Universitetsforlaget; 2006 Wenger E. Praksisfællesskaber: læring, mening og identitet. København: Reitzel; 2004