Språk, kommunikasjon og sosiale relasjoner

PSY 2500

”Språket som speil for endringer i samfunnet over tid.”

Av Helén Ingrid Andreassen

Kandidatnummer: 940

1

Innledning, tolkning og avgresning av oppgaven

Språk er et mektig middel i kampen om virkelighetsforståelsen. Vi formidler våre synspunkter ved å forme og strukturere ord og setninger, når vi skriver eller snakker. En avsender kan benytte mange språklige verktøy for å forme et budskap til mottakeren. Virkemidlene, bevisst eller ubevisst brukes for at det avsenderen sier skal bli mest mulig overbevisende.. Språket er derfor aldri nøytralt. Språk er makt.

I denne oppgaven vil jeg se nærmere på språkavsenders maktbrukt for å overbevise mottakeren(e). Dette vil jeg gjøre ved å se hvordan språket ble brukt i forhold til en betent politisk sak som var i søkelyset i 2010 og 2011: Spørsmålet om oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja.

Oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja har vært svært omstridt i mange år og både oljenæring og miljøvernorganisasjoner har jobbet på hver sin kant for å få vernet eller åpnet område for oljeboring. I den pågående politiske kampen har ordbruken vært viktig. Hva er viktigst? Klima eller arbeidsplasser? Fiskerinæring eller oljenæring? Vil en konsekvensutredning bety oljeboring eller ikke? Hva betyr å ”Lytte til lokaldemokratiet”? Her er det åpenbart mange spørsmål og problemstillinger å ta fatt i.

For å kunne begrense meg velger kandidaten å se spesifikt på språkbruken til to organisasjoner med motstridende mål: OLF – Oljeindustriens landsforening og NU – Natur og Ungdom

Disse organisasjonene representerer naturlige motsetninger når jeg skal ta for meg spørsmål om oljeboring. OLF er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter knyttet til utforsking og produksjon av olje og gass på norsk kontinentalsokkel. De jobber for oljeindustriens interesser. Natur og Ungdom er en medlemsbasert miljøvernsorganisasjon. Organisasjonen består av ca. 7000 ungdommer. De er opptatt av klima og naturvern – lokalt og globalt.

For å kunne se nærmere på språkbruken hos disse to organisasjonene vil jeg se på ulike artikler på organisasjonenes respektive hjemmesider. Jeg går ut i fra at artiklene fra hjemmesidene vil gi gode eksempler på hvordan de omtaler den aktuelle saken og på den måten sier noe om virkelighetsforståelsen som ligger til grunn for de to organisasjonenes synspunkter. Jeg vil gå nærmere inn på utvelgelsen av artikler i metode-delen av denne oppgaven.

Å bare analysere tekster fra organisasjonenes hjemmesider, vil antagelig ikke gi et objektivt bilde av denne saken, men det er heller ikke det kandidaten er interessert i. Det interessante er om tekstene vi å gi et bilde av hvordan hver part prøver å definere virkeligheten ut i fra sitt synspunkt ved hjelp av språklige virkemidler.

Med disse begrensningene blir min problemstilling som følger:

2

Hvilke forskjeller i språklige virkemidler og ideologiske forutsetninger finner vi i artikler fra OLF og NU i beskrivelsen av rulleringen av forvaltningsplanen for Barentshavet?1

Teoretiske perspektiverSlik det fremgår hos Blakar (1873/2006 s. 64-93) er avsenderen i en kommunikasjonssituasjon, aktivt skapende og strukturene i forhold til (1) dette noe han snakker om, i forhold til (2) språket eller mediet, i forhold til (3) seg selv og i forhold til (4) den sosiale situasjonen som kommunikasjonshandlingen foregår innenfor. Avsenderen velger, bevisst eller ubevisst, hvilke språklige virkemidler som brukes for å formidle informasjonen han vil gi videre.

I ”Språk er makt” legger Blakar(1873/2006) naturlig stor vekt på språket som maktmiddel og at avsenderen er en aktiv formidler av informasjon. Avsenderen disponerer en rekke språklige og kommunikasjonsmessige makt- og virkemidler, som ifølge min antagelse vil bli brukt aktivt på hjemmesidene til de to organisasjonene jeg skal undersøke. Hjemmesider er tross alt et kommunikasjonsmiddel organisasjonene fult og helt disponerer uten noen krav om objektivitet.

Når en avsender forteller noe man har opplevd, til en som ikke har tatt del i denne opplevelsen går avsenderen gjennom tre faser: persepsjonsfasen, minnefasen og verbaliserings- eller innkodingsfasen. I den siste fasen foregår den mest omfattende struktureringen, det er her avsenderen velger sine virkemidler. For å forstå innkodingsfasen må man sette seg inn i avsenderens situasjon Det er denne fasen kandidaten tar utgangspunkt i gjennom denne oppgaven. Kandidaten vil forsøke å se saken fra avsenderens synspunkt og finne ut hvilke språklige virkemidler som brukes for å formidle avsenders budskap best mulig til mottakeren.

Det er i innkodingsfasen det må tas veivalg i forhold til selve formidlingen til mottakeren. Dette gjøres ved hjelp av ulike språklige virkemidler/ maktmidler avsenderen kan ta i bruk i sin strukturering av budskapet som skal formidles. Blakar (1973/2006) presenterer følgende punkter:

1. Valg av ord og uttrykk: En hendelse, opplevelse eller meningsinnhold kan uttrykkes på flere synonyme måter. Avsender fremhever visse aspekter ved fenomenet ved valg av hvilke ord som brukes for å beskrive. Midt i selve kommunikasjonshandlingen ser vi både (1) hvordan valg av ord og uttrykk er et produkt av den sosiale konteksten (hvem vi snakker med osv), og (2) hvordan disse valgene i sin tur påvirker og strukturerer den sosiale konteksten. I ideologisk og politisk debatt er valg av ord og uttrykk et uhyre viktig virkemiddel i struktureringen av den realiteten striden står om

2. Nyskaping av ord og uttrykk : Det er to hovedgrunner til at det stadig finnes opp nye ord og uttrykk; (1) Nye fenomener som trenger navn, (2) det kan være grunn til å skifte navn på eksisterende fenomener. Bak slike skifter kan det ligge

1 Etter noe tvil fra kandidatens side ble denne problemstillingen godkjent av faglærer som innenfor semesteroppgave-kriteriene.

3

politiske, økonomiske motiver med flere. I politisk debatt kan dette være spesielt viktig. Ved å feste en positiv merkelapp på et tiltak eller prosjekt, får man positive assosiasjoner knyttet til dette. Det motsatte skjedde da ordet ”monstermaster” ble knyttet til matutbygging i Hardanger.

3. Valg av grammatikalsk form: ”Per slo Ola” vs. ”Ola ble slått av Per”. ”Politiet tok demonstrantene” Vs. ”Demonstrantete ble tatt av Politiet”. Valg av grammatikalsk form avgjører hvem man fokuserer på. Dette kan brukes bevist for å legge vekt på det avsender ønsker å formidle klarest.

4. Valg av rekkefølge og sekvens: Rekkefølger i oppramsinger kan avgjøre vårt inntrykk av en sak. Førsteinntrykket kan vær avgjørende og oppbyggingen av en artikkel kan avsløre hva som er viktigst for avsenderen.

5. Supersegmentale trekk som trykk, tonefall og bruk av parenteser : Med trykk på ulike ord viser avsenderen hva som er viktig for han/henne. ”Han slo meg”, ”Han slo meg”, ” Han slo meg”. Dette kan benyttes både muntlig men også til en viss grad på skriftlig. Utheving, kursiv, understreking og parenteser kan være viktig for at avsenderen skal få kommunisert sitt budskap.

6. Valg av implisitte premisser : De implisitte premissene er det som ligger til grunn for samtalen. Ofte kan det som er sagt bare forstås om man kjenner de implisitte premissene. Ofte merker vi de implisitte premissene fordi de som er deltakende i samtalen deler de samme premissene.

Å ha kontroll over språket og hvordan det formidles gir en stor makt i forhold til mottakerens oppfattelse av budskapet. Tekstene som skal analyseres er utformet av avsendere som vil vinne kampen om virkeligheten slik de har forstått den i en betent politisk debatt. Ved hjelp av disse seks punktene vil tekstene bli gjenstand for grundig analyse for å finne frem til de virkemidler som benyttes for å overtale mottaker.

Det er ikke slik at leserne av de omtalte artiklene er passive mottakere til disse virkemidlene. Men på grunn av oppgavens omfang vil det kun fokuseres på avsenders virkemidler. Detter også mest relevant i forhold til problemstillingen.

Når det kommer til ideologiske forutsetninger, er ideologi noe vanskelig å definere. På forelesning i Psy2500 ble det formidlet at ideologibegrepet har flere betydninger: a) politisk retning b) common sense, måte å tenke på c) falske tankemønstre, som tjener de herskendes interesser

Ordet ”ideologi” kan dermed brukes på flertydige og uklare måter. Kandidaten velger å forholde seg til følgende definisjon som beskrives hos Balkar (1973/2006): ”Ideologi er et felles mentalt rammeverk av antakelser (felles for en gruppe mennesker) som organiserer og koordinerer sosiale fortolkninger og praksis, særlig knyttet til maktrelasjoner mellom grupper ”(jfr. Van Dijk, 1998).

4

Det er mange andre teorier som kunne ugjort et godt teoretisk bakteppe for denne oppgavebevarelsen, men på grunn av oppgavens omfang har jeg begrenset meg til de nevnte perspektivene og teoriene.

MetodeDenne oppgaven har en kvalitativ metode. Artiklene som er valgt stammer fra to datoer: 15.april 2010 og 11.april 2011. Disse datoene er valgt fordi avgjørende hendelser tok sted, som det er naturlig at begge organisasjonene reagerte på med artikler på sine hjemmesider. Følgende inklusjon/ eksklusjonskriterier vil ligge til grunn for utvelgelse av artikler.:

Inklusjonskriterier:

Artiklene skal ENTEN være lansert når Faglig Forum utga sin endelige rapport 15. april 2010.

ELLER: Artiklene skal være lansert på organisasjonenes hjemmeside når en endelig avgjørelse ble tatt 11.april 2011.

Artiklene skal omtale spesifikke, viktige hendelser i prosessen mot en avgjørelse om oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja.

Artiklene skal hentes fra OLF og NUs hjemmesider.

Eksklusjonskriterier:

Artikler som er fakta ark. Artikler som ikke representerer en umiddelbar reaksjon på disse to avgjørende

hendelsene.

Som resultatet av disse kriteriene endte jeg opp med fire artikler – to fra NU og to fra OLF. De første to artiklene jeg har valgt å analysere er skrevet av henholdsvis NU og OLF og handler om deres reaksjoner da Faglig Forum2 kom med en rapport 15.apil 2010, Rapporten til Faglig Forum utgjør forskningsgrunnlaget for regjeringens beslutning i forvaltningsplanen for Nordsjøen, der avgjørelsen vedrørende oljeboring tas.

Det andre tidspunktet jeg har hentet artikler fra er når selve avgjørelsen kom, 11.april 2011. Som vi vet ble det bestemt at det ikke skal bores etter olje og gass i Lofoten, Vesterålen og Senja i denne regjeringsperioden, men fortsette kunnskapsinnhentingen gjennom forvaltningsplanssystemet.

2 Den 15.april ble en rapport fra faglig forum lagt frem. Faglig Forum har hatt ansvar for oppfølging og koordinering av det samlede faglige arbeidet med økosystembasert forvaltning av Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.” Faglig forums rapport” brukes i denne oppgaven som referanse til denne rapporten. Rapporten oppsummerer de viktigste endringene i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten etter at Stortinget behandlet forvaltningsplanen i 2006, herunder endringer i miljøtilstand, aktivitet, risiko og kunnskapsbasis. http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/hav--og-vannforvaltning/forvaltningsplan-barentshavet/faglig-forum.html?id=464149

5

Empiri

Artikkel 1: ”Gleder seg til regjeringens avgjørelse”Fra Natur og Ungdoms hjemmesider, 15.april 2010.

Denne første artikkelen fra Natur og Ungdom er slår i første avsnitt etter Faglig Forums rapport, har regjeringen mer enn nok kunnskap til å si nei. Deretter beskrives det nærmere hva Faglig Forum sin rapport kommer frem til og NUs reaksjon på dette. Dette veves tett sammen, og fremstillingen er at NU har faglig belegg til å si nei til oljeboring i området. Estimatene rundt hvor mye olje- og gass som finnes i området fremstilles som mindre viktig.

NU legger vekt på at Faglig Forums rapport baserer seg på faglig gode konklusjoner. Ved å knytte NUs argumentasjon og forskningen sammen virker argumentasjonen mer troverdig og at kunnskapen støtter NUs syn er et åpenbart implisitt premiss.

At områdene er spesielt verdifulle og sårbare gjentas flere ganger, og fremheves som avgjørende for NUs syn på saken. Det vises til at området har blitt vurdert av forskere tidligere og at de tidligere også har konkludert med at områdene er sårbare. Ved å fremheve dette så tydelig skjønner vi at dette argumentet er avgjørende For NUs syn. Arbeidsplasser, næring e.l nevnes ikke, ettersom disse hensynene til miljøet sårbarhet vurderes som viktigst.

De legger bevisbyrden på oljeindustrien som ikke kan bevise at det er ufarlig å bore i disse områdene. Dermed sier de også at man ikke kan bore her, om det ikke er ufarlig. Dette forteller oss at NU skal ha svært sterke garantier dersom boring skal være greit.

Ved å si at oljeindustrien ikke skal ”få sette disse verdiene på spill” fremhever man oljeindustrien som usikker og oljeboring som en risikosport. De impliserer også at oljeindustrien ikke er så opptatt av miljøhensyn og dermed ikke vil kunne gjøre en god nok jobb for å bevare miljøet i området. At oljeindustrien i Norge ikke er opptatt av miljø er selvsagt en subjektiv mening fra Nus side, som de impliserer tydelig i artikkelen. NU impliserer også at det er et motsetningsforhold mellom deres oljeboring og å kunne ta vare på miljøet.

Ved å si at de ”gleder seg til regjeringens avgjørelse” fremstår som helt trygge på at fagkunnskapen støtter deres syn og regjeringa kommer til å være enige. Implisitt – hvis dere baserer deres avgjørelse på denne, gode rapporten, vil avgjørelsen bli et klart nei – i tråd med NUs syn.

Hele saken fremstilles som en ”gladsak”. Som tidligere nevnt knytter man forskningen til NUs syn om at man ikke skal bore etter olje – selv om det ikke står eksplisitt i saken. Dette vinkler saken positivt for NU og kan virke mobiliserende for egne medlemmer.

Artikkel 2: ”Skremmebilder for fall”Hentet fra OLFs hjemmesider, 15.april 2010

I denne artikkelen slås det tidlig fast av oljeutslipp er svært usannsynlig og at denne rapporten er en virkelighetsorientering av debatten, i OLFs favør. Tilslutt i artikkelen nevnes

6

oljeindustriens viktige rolle i Norge: Oljeindustrien har gitt oss inntekter, næring og arbeidsplasser i mange år.

Ved å si at Faglig Forum sin rapport ”slår ben under skremmebildet” impliserer man mye i forhold til debatten så langt. I avsnitt tre hevder Gro Brækken, administrerende direktør i OLF, også at dette bringer ”realisme” inn i debatten. Det kan virke som om hun mener at debatten til nå har vært preget av u-realisme og hun sier indirekte at hennes meningsmotstandere ikke baserer seg på realistiske argumenter.

I denne artikkelen legges det også vekt på at Faglig Forum har kommet med en solid rapport. Ved å knytte sine synspunkter til rapporten sier man dermed at sitt eget synspunkt er vitenskapelig basert, i likhet med den NU gjorde i sin reaksjon på rapporten. Ved hjelp av de tidligere uttalelsene om urealisme og skremmebilder, fremstiller OLF seg også som den svake parten som ikke har fått komme til i debatten. Ved hjelp av forskningsrapporten mener de at deres synspunkter endelig skal få dominere debatten.

Samtidig tilbakeviser ikke denne artikkelen hvilke miljøbekymringer som er urealistiske eller et reelt skremmebilde. En slik fremstilling gjør også at OLF kan fremstå som den fornuftige, men ignorerte stemmen i en vanskelig debatt.

Det legges vekt på at risikoen for oljeutslipp er lav, og at det kun vil være en tenkt, men svært usannsynlig utslipp som ville kunne skade fiskene i havet. Dette står i kontrast til NUs virkelighetsbeskrivelse om høy risiko for akkurat det samme. Vi ser her hvordan begge parter bruker fakta fra Faglig Forum sin rapport til sin fordel for å dreie virkelighetsbeskrivelsen i sin retning.

I artikkelen til OLF bringes også historisk god forvaltning av ressursene inn som et viktig poeng. Dette står i skarp kontrast til NU som mener oljeboring er en risikosport. Norsk petroleumsnæring fremheves som svært viktig for Norge. Hvorfor dette tas med ser vi i Gro Brækkens siste sitat på siden. Hun sier at oljeindustrien må fortsette å forvalte olje- og gassressursene til det beste for samfunnet.

I denne artikkelen er det slående å se på hva som utelates. Miljø nevnes ikke med et ord, og konsekvenser for fiskeri feies bort som usannsynlig.

Artikkel 3: ”Historisk miljøseier i Lofoten”Hentet fra Nus hjemmeside 11.april 2011

Allerede i første setning presiserer NU hvilke stor seier dette er og de fremstiller dette som en stor seier: ” […]det sies nei til en åpningsprosess for havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja”. Dette kan virke som åpenbar fakta i saken, men som vi skal se senere fremstiller OLF det lagt ifra et endelig nei for åpning for oljeboring i området.

Dette fremstilles raskt som ”en historisk seier for miljøet, og et stort nederlag for oljelobbyen”. Oljelobbyen er et ord som ikke gir positive assosiasjoner. Ved å velge dette ordet fremstiller de oljeindustrien som en mektig og sterk organisasjon som har gått på et skikkelig nederlag.

7

”En historisk seier” fremhever også viktige aspekter av NUs syn. Å si nei til boring i Lofoten, Vesterålen og Senja er noe som vil bli husket som en stor miljøseier. Det kan bli vanskeligere å omgjøre denne avgjørelsen på et senere tidspunkt – om avgjørelsen blir oppfattet på den måten.

I artikkelen skryters statsminister Jens Stoltenberg opp i skyene. Man kan tenke seg at dette er et taktisk grep. Her viser man takknemlighet og gir ros dersom regjeringen gjør som de sier. De fremhever det de er fornøyde med, ikke det de er kritiske til – noe som kan være lurt når det gjelder fremtidlige oljekamper.

Etter dette hilser NU velkommen den” videre kunnskapsinnhentingen gjennom forvaltningsplansregimet”. De hevder de tror videre kunnskapsinnhentning kan ” peke fram mot andre næringsmuligheter enn oljeboring for regionen”. Her viser de sin egen organisasjon igjen som samarbeidsvillige og takknemlige, i tillegg til en klokkeklar tro på at deres standpunkt er riktige. De forutsetter med dette at det ikke bare vil dreie seg om olje. De fremhever at kunnskapen skal hentes ”gjennom forvaltningsplansregimet” – som er det NU har kjempet for hele veien – i stedet for gjennom en konsekvensutredning. Vi ser også at de gjennom hele artikkelen legger vekt på nye næringsmuligheter.

Ola Elvevold, leder i Natur og Ungdom, sier også i et sitat at ”Mer kunnskap har gitt oss rett ved hver eneste korsvei så langt. I denne runden må vi fokusere på fornybare næringer og mulighetene ei oljefri framtid gir”. Det er et viktig taktisk grep å peke på at miljøbevegelsen har vunnet hver gang man har hatt en prosess der man skal hente inn ny kunnskap om dette området.

Etter en lang, positiv artikkel – anerkjenner også NU at alt som ble gjort i rulleringen av forvaltningsplanen ikke var slik de ønsket. Åpningen av nye felt både i Norskehavet og Barentshavet er åpenbart ikke noe de er glade for. Her kan det hende at NU peker fremover mot en ny kamp i fremtiden, hvor det vil bli mer kamp i forhold til hva en forvaltningsplan egentlig er. Rekkefølgen i denne artikkelen sier noe om hvor viktig LoVeSe (Lofoten, Vesterålen og Senja) er for NU. At de lovpriser regjeringa så mye for hva de anser som en klok avgjørelse, for å så bli noe kritiske, viser hvor viktig LoVeSe er for dem.

Med et siste spark til oljeindustrien gjør NU seg klare til å gjøre denne saken til et taktskifte der miljøbevegelsen vil ha mer innflytelse. Dette er internt mobiliserende og NU fremstår som en sterk organisasjon som er klart for kamp.

Igjen kan vi se at det er informasjon som utelates. Selv om NU har pekt på elementer de er uenige i – er det ikke fullstendig enighet i forhold til at de har vunnet i kampen om LoVeSe.

Artikkel 4: ”Viktig med fremdrift”Hentet fra OLFs hjemmesider, 11.april 2011.

OLF presiserer i denne artikkelen umiddelbart at de er skuffet over regjeringens avgjørelse., samtidig som de begynner den interessante språkbruken for å vinne virkelighetsbeskrivelsen. Allerede i første setning kaller OLF avgjørelsen for en utsettelse. Dette er en interessant forskjell til NU som mener avgjørelsen er et klart nei til boring.

8

I første avsnitt etter ingressen mener OLF at de trenger rask tilgang til nye arealer for å: ”bremse produksjonsfallet på norsk sokkel og for å sikre industriutvikling, arbeidsplasser og verdier til samfunnet.” Her ser vi hvilke hensyn som settes høyest av OLF. Dette står i kontrast til NU som la vekt på miljø og klima. Miljø er ikke nevnt i denne artikkelen.

OLF drar frem at det ”reelt sett er et flertall i Stortinget for en konsekvensutredning”. Dette er et viktig poeng. Avgjørelsen blir dermed fremstilt som udemokratisk, og kun representativ i forhold til mindretallsinteresser.

OLF er også tilsynelatende glade for mer kunnskapshenting, i likhet med NU. Begge parter tror åpenbart at kunnskapen vil gagne dem. OLF fremhever også at kunnskapen skal hentes inn av OED, (olje- og energidepartementet) og at den kan brukes i en eventuell ny Konsekvensutredning (KU)- slik at den prosessen eventuelt vil gå fortere om regjeringen vil ha en KU senere.

OLF er glade for at det uansett ble åpnet opp nye områder i Barentshavet og Norskehavet, noe de likevel ikke er helt fornøyde med da de mener at LoVeSe er de områdene som har størst og best potensiale.

Diskusjon

Språklige forskjeller/ likheterJeg har i denne oppgaven pekt på en rekke språklige virkemidler OLF og NU har brukt i sine artikler. Det er tydelige forskjeller og likheter i språklige virkemidler og ideologiske forutsetninger for tekstene. Dette skal nå gjennomgås. Kandidaten vil ikke ha plass til å gå igjennom alle virkemidler som er brukt eller å sammenligne alt som er mulig å sammenligne. Målet er å få frem de største forskjellene og likhetene, og diskutere dem knyttet det opp mot Blakars seks punkter.

Artikkel 1 og 2: Reaksjon på Faglig Forums konklusjoner

Argumentasjon: NU: ”Vi har nok kunnskap til å si nei” vs. OLF: ”Fakta slår beina under skremmebildet

Blakars punkt 1 – valg av ord og uttrykk – blir raskt aktuell i sammenligningen mellom disse artiklene. Natur og ungdom velger å si at vi har nok kunnskap til å si nei. Bruken av ordet nok er her viktig. De mener at de har kommet frem så mye alvorlig informasjon at det ikke finnes nok annen informasjon som kan ”veie opp”. NU legger bevisbyrden på oljeindustrien – og trenger garantier mot utslipp for å si ja til boring.

Deres implisitte premiss blir raskt tydelig. De har nok kunnskap til å si nei, oljeindustrien har ikke kommet med noe som beviser det motsatte. Miljøet prioriteres høyest, dermed må OLF kunne bevise at oljeboring ikke skader miljøet.

OLF hevder å ha fakta på sin side når de sier at ”fakta slår beina under skremmebildet”. Denne setningen impliserer at det OLF som har hatt rett hele veien og at fakta underbygger dette. Ved å bruke ordet ”skremmebildets” setter de motstandernes argumenter et dårlig lys.

9

Olf mener de ikke baserer seg på fakta. Nå som fakta er på bordet kan OLF få definere sannheten, ettersom faktaene (ifølge dem selv) er på deres side.

Fremstilling av miljøvernorganisasjonene

OLFs fremstilling av NU er et godt eksempel på Blakars punkt 6 ”valg av implisitte premisser”. OLF nevner ikke en miljøvernorganisasjon med ord. De referer i stedet for til dem som ”enkelte røster” og hinter indirekte til dem når de hevder at ”det er slått ben under skremmebildet”. De skriver videre som perspektiver som er utelukket fra debatten, implisitt legger de til grunn at perspektivet miljøvernorganisasjonene har lagt frem er overdrevet og langt fra faktabasert.

NU nevner naturlig nok ikke så mye om seg selv, men fremstiller seg selv i et godt lys ved å fortelle om at de delte ut tørrfisk til deltakerne på pressekonferansen.

Valg av rekkefølge og sekvens

Rekkefølgen man presenterer informasjon på er viktig i begge artikler, jf. Blakars punkt 4 om ”valg av rekkefølge og sekvens”. Vi ser tydelig hvilken type informasjon som presenteres først og tillegges mest vekt. NU legger stor vekt på natur og dyr, og nevner at ”olje og gassforekomstene kommer i annen rekke” helt tilslutt i artikkelen.

OLF nevner med en gang at faren for utslipp er liten og at Faglig Forums konklusjoner bekrefter dette. Deretter skriver de at Nord-Norge må bli hørt og hvor mye oljeindustrien har betydd for Norge frem til nå, i form av arbeidsplasser og inntekter. Miljø nevnes ikke.

Begge har en god rekkefølge i sin presentasjon. De kommer raskt til poenget, mener informasjonen bekrefter deres standpunkt og fortsetter med å begrunne dette videre ved å fremheve aspektene ved saken de selv mener er viktigst. Her ser vi likheter ift bruk av struktur, men store ulikheter ift standpunktet begge argumenterer for.

Argumentasjon: NU: ”Et utslipp kan ha store konsekvenser” vs. OLF: ”Sannsynligheten for et utslipp er lavt”

For NU er miljøet viktigst, og de prioriterer hensynet til det. Derfor er et potensielt stort utslipp en stor fare og bekymring for dem som organisasjon. De er ikke villige til å gå inn for oljeboring, der det er risiko for utslipp. At sannsynligheten for utslipp er lav, virker ikke så viktig når muligheten fortsatt er til sted. Med såpass alvorlige konsekvenser kan det ikke være noen mulighet for utslipp.

OLF legger vekt på at risikoen for oljeutslipp er lav, og at det kun vil være en tenkt, men svært usannsynlig utslipp som ville kunne skade fiskene i havet. De mener altså at risikoen er lav ift den potensielle gevinsten og at dette dermed må prioriteres høyest.

Begge parter bruker her fakta for å fremme sitt syn og ideologiske standpunkter om hva som er viktigst i saken jamfør egne verdier. Merkelig nok har begge rett, men de vinkler saken såpas i sin favør at man skulle trodd de hadde lest ulik rapport.

10

Artikkel 3 og 4: AvgjørelsenTolking av avgjørelsen

I tolkningen av avgjørelsen som ble tatt av regjeringen 11.mars var det klart ulikt ordvalg hos NU og OLF som fremhevet deres sterke reaksjoner, jf. Blakars punkt 1.

Natur og ungdom bruker ord som historisk og kaller statsminister Jens Stoltenberg for en modig statsmann og ”spretter sjampanjen” i sin artikkel. Dette fremhever hvilket skille de mener denne avgjørelsen kan utgjøre og håper dette blir en ny begynnelse for norsk oljepolitikk. NU velger å tolke dette som en stor seier, og ordvalget gjenspeiler dette.

OLF sier tydelig at de er skuffet over avgjørelsen, men de fremstiller den også som en ”utsettelse”. De mener kunnskapen som skal innhentes videre, lett kan innlemmes inn i en konsekvensutredning. OLF peker også på at kunnskapen skal hentes inn av OED. NU på sin side peker på at dette skjer gjennom forvaltningsplansregimet. Denne oppgaven skal ikke diskutere det politisk eller tekniske i dette, men det er klart at partene tolker og fremhever den informasjonen som passer deres virkelighetsbilde best. NU nevner ikke dette aspektet i det hele tatt, mens OLF mener det gjør at avgjørelsen ikke er så betydningsfull. Ordvalg og hva man velger å utelate/ ta med har stor betydning for hvordan leseren kan tolke avgjørelsen ved å lese en av disse artiklene.

Valg av rekkefølge og sekvens

Blakars punkt 6 blir igjen viktig når man ser på de to artiklene. Noe overraskende er artiklene relativt like på en del punkter. De nevner elementene i avgjørelsen på lik måte – først LoVeSe, så områdene i Barentshavet. Man skulle kanskje tro OLF ville snakke om Barentshavet og TFO først for å fremheve det som gavnet dem først. I stedet snakker de først om hvor skuffet de er over avgjørelsen ift LoVeSe. Kanskje gjør de det for å raskt presisere at dette bare er en utsettelse? Samtidig viser det hvor viktig LoVeSe er.

NU sier de klart og tydelig i ingressen at de vant, på vegne av miljøet – mens oljelobbyen gikk på et stort nederlag. De etablerer et klart og tydelig fiendebilde og legger god grunn for resten av artikkelen, som underbygger hvilken stor miljøseier dette er. Tilslutt nevnes de andre områdene i Barentshavet som skal åpnes, men artikkelen avsluttes positivt. Dette er en gladsak og en stor dag for NU, de andre områdene er mindre viktige. Sekvensen er viktig for å fremstille dette som en seier for NU.

Ideologiske forutsetningerDet er åpenbart ulike agendaer bak disse fire artiklene. De to aktørene har helt ulike mål når det gjelder denne politiske saken. Begge ønsker å påvirke opinionen og politikerne til å helle mot sin virkelighetsforståelse. Tekstene må sees i sammenheng med dette noe som er fremhevet i selve språkanalysen. De tydeligste ideologiske forskjellene:

De to organisasjonenes prioriteringer av hva som er viktigst. NU fremhever miljø og fornybar energi men OLF på sin side fremhever olje, næring og arbeidsplasser. Her er det en klar ideologisk forskjell ift hva som er viktigst for de to organisasjonene. Natur og Ungdom fronter et ideologisk rammeverk der natur kommer først. OLF er en bransjeorganisasjon for

11

en rekke bedrifter som har et helt annen ideologisk tankesett, der olje, næring og arbeidsplasser går i første rekke.

Tolkning av kunnskap. Ifølge NU har man nok kunnskap til å si nei og all kunnskap har alltid underbygd deres standpunkt. De legger bevisbyrden på oljeindustrien som må bevise at det er trygt å bore, før de får prøve seg. OLF mener det motsatte, de mener kunnskapen underbygger hvor lite farlig det er å bore etter olje i forhold til det NU påstår. Her setter NU miljø i forsetet og skal ha klarte garantier for at det ikke skal bli skader eller utslipp i naturen, imens OLF mener risikoen er bevist så liten at de kan få bore etter olje nå. Dette er klare avspeilinger ift de ulike ideologiene de to organisasjonene står for.

Konklusjon/ oppsummeringJeg har i denne oppgaven gått igjennom de viktigste språklige virkemidlene OLF og NU har brukt i sine utvalgte artikler om oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Jeg har ut i fra de språklige virkemidlene også sett kort på hvilke ideologiske forutseninger som kan ligge til grunn for disse artiklene.

Min analyse vil selvsagt ikke være omfattende nok til å gi et helhetlig bilde av språkbruken i denne politiske saken, men forhåpentligvis vil den kunne si noe om hvordan språk har preget debatten.

Det er helt åpenbare språklige forskjeller mellom de to partene, som beskrevet i empiri- og diskusjonsdelen. Med bakgrunn i Blakars seks punkter om språklige virkemidler i avsenders verbaliseringsfase ser vi at følgende virkemidler har vært mest relevante ifh min oppgave: 1. Valg av ord og uttrykk, 4. valg av rekkefølge og sekvens, 6. Valg av implisitte premisser.

Disse tre virkemidlene har klart blitt brukt for å fremme begge parters syn. Valg av ord og uttrykk har vært svært representativt for det politiske synet du forventer av de to organisasjonene. OLF og NU har brukt negativt/positive beskrivelser og trukket frem det de mener har vært mest relevant i hvert tilfelle.

De implisitte premissene har også kommet tydelig frem. Når man sammenligner artiklene er det flere ting hver av partene velger å utelate eller å fremheve for å fremme sitt syn.

Sekvensen har gitt oss et bilde av hva de syns har vært viktig å fremheve. I ingressen har vi funnet hovedpunktene, som underbygges av resten av artikkelen: førsteinntrykket av artikkelen sier mye om hva de mener og avslutningene i artiklene etterlater deg med et klart inntrykk av hva OLF og NU syns om saken.

De ideologiske forutsetningene er også tydelige. OLF fremhever hele veien hva de mener er viktigst: oljeboring, nøring og arbeidsplasser. Natur og Ungdom fremhever natur og mulighetene innen fornybar energi i nord. De bruker forskning til å underbygge sine ideologiske standpunkter, og er svært mistenkeliggjørende ovenfor hverandre. Det virker åpenbart at to organisasjoner med så ulikt verdisett ikke kan bli enige i denne saken. Deres ideologi er så langt i fra hverandre og de vektlegger så totalt forksjellige sider av saken.

12

Vi ser gjennom hele oppgaven en klar sammenheng mellom de ideologiske forutsetningene og språklige virkemidler. Begge organisasjoner bruker språket aktivt for å forme budskapet de gir til mottakerne som leser på hjemmesidene deres. Min analyse av deres språkbruk har i all tydelighet vist at politisk debatt er en kamp om virkelighetsforståelsen. Og i den kampen er språk et viktig maktmiddel.

LitteraturlisteBøker:

Blakar, Rolv Mikkel (1973/2006). ”Språk er makt” (7. Utvida og reviderte utgave 2006). Valdres trykkeri, Pax forlag. ISBN 82-530-2851-2

Internettartikler – alfabetisk ordnet:

Havforskningsinstituttet (15. 04.10). ”Faglig forums rapport 2010” Lokalisert 15. 04.10på Verdensveven: http://www.imr.no/publikasjoner/andre_publikasjoner/faglig_forums_rapport_2010/nb-no

Miljøverndepartementet ”Faglig Forum” Lokalisert 02.05.11 på Verdensveven http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/hav--og-vannforvaltning/forvaltningsplan-barentshavet/faglig-forum.html?id=464149

Natur og Ungdom (15.04.2010)”Gleder seg til regjeringens avgjørelse”. Lokalisert 14.05.11 på Verdensveven http://www.nu.no/saker/olje/oljeinord/barentshavet/art-100415gleder_seg_til_regjeringens_avgjorelse.html?org_openpsa_qbpager_net_nehmer_blog_index_page=2

Natur og Ungdom (11.03.2011)”Historisk miljøseier i Lofoten, Vesterålen og Senja”. Lokalisert 16.05.11 på Verdensveven http://www.nu.no/saker/olje/oljeinord/art-110311historisk_miljoseier_i_lofoten.html

Natur og Ungdom, ”Om Natur og Ungdom”. Lokalisert 17.05.11 på Verdensveven: http://www.nu.no/oss/

Oljeindustriens landsforening. ”Om OLF”. Lokalisert 17.05.11 på Verdensveven: http://olf.no/no/Om-OLF/

Oljeindustriens Landsforening (15.04.2010)”Skremmebilder står for fall”. Lokalisert 14.05.11 på Verdensveven http://olf.no/no/Nyhetsarkiv/Naringspolitikk/Skremmebilder-star-for-fall/

Oljeindustriens Landsforening (11.03.2011)”Viktig med fremdrift”. Lokalisert 16.05.11 på Verdensveven http://olf.no/no/Nyhetsarkiv/Naringspolitikk/Viktig-med-fremdrift/

13