NORSK HISTORIE1945 - 1972

HVORDAN GJENREISE LANDET?

FELLESPROGRAMMET

8. mai 1945 – Norge var fritt igjen etter 5 år med tysk okkupasjon.

De politiske partiene utarbeidet et felles politisk program – Fellesprogrammet.

Fabrikker, veger og jernbaner var nedslitt. Troms, Finnmark og en rekke byer var

ødelagt av tyskerne. Målet var å bygge opp landet og bygge ut

industrien.

KRAFTVERK OG APPELSINER

Regjeringen startet på ny rasjoneringen. Å rasjonere betyr at alle får kjøpe en viss

mengde av en vare uansett penger. Rasjoneringen skal sikre en rettferdig

fordeling av varene. Pengene ble brukt til å kjøpe

produksjonsutstyr fra utlandet. Hensikten var å få i gang eksportindustrien. Alle som ville kjøpe noe fra utlandet måtte

ha tillatelse fra regjeringen.

Rasjoneringen varte i mange år. Sukker, appelsiner, sko og stoffer ble

rasjonert.

MARSHALLHJELPEN

USA var rikt og mektig etter andre verdenskrig.

I 1948 fikk Norge tilbud om Marshallhjelp.

Som betingelse måtte Norge bli medlem av OEEC.

Amerikanerne ville utvikle frihandelen i Europa.

Det ville øke varebyttet mellom landene.

Regjeringen ville innføre planøkonomi. Regjeringen ville miste kontrollen over

økonomien hvis landet mottok Marshallhjelp. Næringslivet og Høyre ville at Norge skulle

motta Marshallhjelp. Marshallhjelpen ville dermed sette fart i norsk

næringsliv. Sovjet la press på landene i Øst Europa om

ikke å motta Marshallhjelp. Det førte til at Norge valgte å motta

Marshallhjelp.

BLANDINGSØKONOMI

OEEC passet på at norske reguleringer av økonomien ble avviklet.

Norsk økonomi ble knyttet nærmere europeisk økonomi.

Resultatet ble at Norge utviklet en blandingsøkonomi.

Det offentlige skulle ta seg av skole og helsevesen.

Private bedrifter skulle produsere mesteparten av varene.

INDUSTRIENS STORHETSTID.

Det var storindustrien som skapte økonomisk velstand.

Norske elver ble bygd ut i stort tempo. Det ble bygd ut industri som krevde

mye strøm. Norge ble storeksportør av aluminium,

metaller, kunstgjødsel og papir.

Industrien, jordbruket og fisket ble mekanisert.

Dermed økte produksjonen. Landet ble rikere.

FULL SYSSELSETTING OG ØKOMISK VEKST

Et viktig mål var å skape arbeid for alle. I stedet ble det mangel på arbeidskraft. Mange flyttet til byene. Industrien gikk for fullt og handelsflåten

gikk bra. I 1960 ble bilsalget frigitt.

NORGE VELGER SIDE I DEN KALDE KRIGEN.

ALDRI MER 9. APRIL

Fellesprogrammet ville ha et sterkt forsvar.

Norge kunne ikke klare seg alene i en konflikt.

Derfor var det viktig at Norge gikk inn i en forsvarsallianse.

Til å begynne med stolte Norge på at FN skulle løse problemene.

Motsetningene mellom USA og Sovjet økte.

NORDISK FORSVARSFORBUND.

Kommunistene tok makten i Tsjekkoslovakia i 1948.

I 1948 skrev Finland under en vennskapspakt med Sovjet.

Det gikk rykter om Sovjet også ville tilby en vennskapspakt med Norge.

Danmark, Sverige og Norge prøvde å danne et forsvarsforbund.

Sverige ville at forbundet skulle være nøytralt.

Dermed ble det ikke noe av det nordiske forsvarforbundet.

NATO

Storbritannia, USA, Canada og mange europeiske land dannet NATO.

Sovjet hadde felles grense med Norge. Einar Gerhardsen mente at et norsk

medlemskap i NATO ville provosere Sovjet. Sovjet advarte Norge mot å gå inn i NATO. I 1949 bestemte Stortinget at Norge skulle bli

medlem av NATO. Men det var ikke tillatt å bygge utenlandske

baser på norsk jord.

NATO styrker skulle få lov til å ha øvelser på norsk jord.

Men det var ikke lov å holde øvelser i Finnmark og Troms.

VELFERDSSTATEN

FRA GAVE TIL RETTFERDIGHET

Fellesprogrammet – produksjonen skal fordeles slik at alle får gode kår.

CA 1900 – ulykkestrygd og syketrygd. Fattigkassa – skam å få penger fra det

offentlige. Etter krigen skulle trygdesystemet

bygges ut slik at alle kunne få en rimelig levestandard dersom inntekten falt bort.

Trygd var en rettighet som alle skulle få.

TRYGGHET FRA VOGGE TIL GRAV.

I 1950-årene ble det innført flere nye trygder.

Behovsprøvd – folk med høy inntekt fikk ikke trygd.

Etter hvert ble behovsprøvingen fjernet.

1946 – 5 % av befolkningen gikk på trygd.

1970 – 15 % av befolkningen gikk på trygd.

Den største aldersgruppa var pensjonister.

FOKETRYGDEN

1968 – Folketrygden blir innført. 70 år for å bli pensjonist. 60 % av inntekten. Pensjonen ble beregnet etter hvor mye

man har tjent og hvor lenge man har arbeidet.

Utgiftene dekkes med medlemsavgift, avgifter fra arbeidsgiverne og ved tilskudd fra staten.

UTDANNING I VELFERDSSTATEN

1963. 7 årig skole, store forskjeller by og land.

Realskolen ( ungdomsskole) for å komme inn på gymnaset.

Framhaldsskole eller arbeid. De som gikk på realskolen måtte bo

hjemme og betale bøkene selv. Ikke lik utdanning for alle.

Kommunene bygde skolepalasser med spesialrom, gymsal og svømmebasseng.

Grendeskoler ble lagt ned. Alle skulle ha rett til utdanning og den

skulle være gratis. I 1969 ble niårig skole innført i Norge.

ØKONOMISK VEKST OG EF-MEDLEMSKAP

LAVERE TOLL OG MER FRIHANDEL

Utenrikshandelen økte gjennom 1950-årene.

Viktigst var handelen med Storbritannia og Nord Amerika.

Skipsfarten og eksportindustrien var avhengig av frihandel.

Norge arbeidet for lavere toll og færre handelskvoter.

Norge ønsket ikke å være med i EEC ( EU ) i 1957 da det ble dannet.

I stedet opprettet Norge og seks andre land frihandelsorganisasjonen EFTA i 1960.

EFTA arbeidet for å senke toll og handelshindringer.

Frihandelen omfattet bare industrivarer.

HARDERE KONKURRANSE.

Norske bedrifter møtte hardere konkurranse fra utenlandske bedrifter.

Men norske bedrifter kunne nå selge varer på det store EFTA – markedet.

Mange norske sko og tekstilbedrifter gikk konkurs fordi den utenlandske konkurransen ble for stor.

Norske skipsverft og møbelfabrikker klarte seg godt i konkurransen med utenlandske bedrifter.

Norske bedrifter klarte godt å tilpasse seg frihandelen.

Det skyltes billig og nok energi fra kraftverkene.

Norge solgte også mange varer til land utenom frihandelsområdene.

Utenrikshandelen var årsaken til den økonomiske veksten på 1960-tallet.

DE GYLDNE 60-ÅRENE

På 1960-tallet vokste nasjonalproduktet med 5 % hvert år.

En stor del av folks inntekter kunne nå brukes til luksus.

Fra 1960 til 1970 økte salget av biler sterkt.

Fra midten av 1960-tallet ble det populært å reise på chartertur til Syden.

Mange hadde råd til å bygge seg hytte. Forbrukersamfunnet.

VEKSTEN SKAPER PROBLEMER I 1965 ble den første borgerlige

regjeringen dannet. De forsatte med den politikken som AP

stod for. Bedrifter slo seg sammen til større

enheter. Mange mennesker flyttet fra

distriktene og inn til byer og tettsteder. Noen stilte spørsmål ved utviklingen. Mange mennesker ble uføre og

industrien ødela naturen.

Mange ungdommer begynte å studere ved høyskoler og universitet.

De stilte spørsmål ved forbrukersamfunnet.

De ble kalt for dessertgenerasjonen.

NASJONAL SELVRÅDERETT

I 1969 søkte Storbritannia om medlemskap i EU.

Fram til 1972 var det en intens debatt om medlemskap i EU i Norge.

Stortinget og organisasjonene i næringslivet ville at Norge skulle delta i internasjonal handel og samarbeid.

Hvis vi ikke var med i EU, så ville det bli lagt toll på norske varer.

EU-medlemskap var fortsatt den viktigste måten å opprettholde økonomisk vekst på.

Målet for EU var også å gjøre Europa til en forbundsstat.

Dette ble en kampssak i Norge. Tilhengerne til EU argumenterte med at

et medlemskap ville gi oss innflytelse i EU.

Motstanderne mente at et medlemskap i EU ville minske selvråderetten vår.

FOLKEAVSTEMNINGEN I 1972. Ved folkeavstemningen stemte 53,5 %

nei og 46,5% ja. Dat var stort nei flertall i Nord Norge og

på Vestlandet. Det var klart ja flertall på Østlandet. Motstanden var stor blant bøndene. De var redde for at norsk jordbruk ville

bukke under i konkurransen med utenlandske matvarer.

Fiskerne var også sterke motstandere av EU-medlemskap.

De var redde for at utenlandske fiskere skulle fiske på norske fiskebanker.

Mange industriarbeidere var også mot EU medlemskap.

Mange var også skeptiske til problemene som den økonomiske veksten medførte.