Embed Size (px)
Citation preview
Øving 2 – AC – Emne 4 - Elektriske Systemer – Høsten 2017 – BAW – AUW – EKW
Sven Åge Eriksen, tlf 957 54 771, e-mail: [email protected] Side 1
Øving 2 – AC – Høsten 2017
LØSNINGSFORSLAG FRA S.Å.ERIKSEN . .
Linjer: Byggautomasjon, automasjon og elkraft.
Emne 4: Elektriske systemer Antall sider: 30
Faglærer: Sven Åge Eriksen, tlf 957 54 771 Dato utsendt: Mandag 23.10.2017
Vedlegg:
9 sider
Utdrag fra elektroteknisk
formelsamling for AC, formler
fra forelesninger og referanser.
Tid for øving:
Fra uke 43:
Til uke 48:
Mandag 23.10.2017
Søndag 26.11.2017
Hjelpemidler: Alle hjelpemidler er tillatt, men det er ikke lov å kopiere
besvarelser fra hverandre.
Klasser: 2BAW 16 -19 2AUW 16 -19
2EKW 16-19
Informasjon:
Vi har vært igjennom mesteparten av pensumet i AC løpet av
samlingene på skolen i Porsgrunn og på WEB. Øvinger
hjemme er nødvendig for å lære, forstå og huske AC-stoffet.
Legg spesielt vekt på å forstå oppgave 6 – fasekompensering.
På denne øvingen får dere bestått eller ikke bestått.
Ikke bestått gis ved mindre enn 25% riktige svar i forhold til hele øvingen.
Dere får løsningsforslag etter at alle har levert inn.
OBS: Vis utregninger!
Lykke til!
Øving 2 – AC – Emne 4 - Elektriske Systemer – Høsten 2017 – BAW – AUW – EKW
Sven Åge Eriksen, tlf 957 54 771, e-mail: [email protected] Side 2
Oppgave 1 – Klemmebrett på motorer
Figur 1: Illustrasjon av klemmebrett på en 3-fase AC-motor.
En bestemt 3-fase AC-motor er omkoblingsbar for 230 VAC / 50
Hz og 400 VAC / 50 Hz.
Denne motoren er konstruert for at spenningen over faseviklingene (se Figur 1)
skal være 230V (+/- ) under normal drift. Det er vanlig å bruke
frekvensomformer til å drive slike 3-f AC-motorer.
Øving 2 – AC – Emne 4 - Elektriske Systemer – Høsten 2017 – BAW – AUW – EKW
Sven Åge Eriksen, tlf 957 54 771, e-mail: [email protected] Side 3
a) Tegn / forklar hvordan laskene skal kobles ved 230 VAC.
Lasker kobles på klemmer U1-W2, V1-U2 og W1-V2. 3~fas 230 VAC
spenningsforsyning kobles på merkingene L1, L2 & L3. Da får vi full
fasespenning 230V på hvert viklingssett. Dette er en trekantkobling.
b) Tegn / forklar hvordan laskene skal kobles ved 400 VAC.
Lasker kobles på klemmene W2, U2 og V2 slik at dette blir et
stjernepunkt. 3~fas 400 VAC spenningsforsyning kobles på merkingene
L1, L2 og L3. Da får vi 𝟒𝟎𝟎 𝑽𝑨𝑪 / √𝟑 = 230 VAC på hver fasevikling.
Dette er en stjernekobling.
Øving 2 – AC – Emne 4 - Elektriske Systemer – Høsten 2017 – BAW – AUW – EKW
Sven Åge Eriksen, tlf 957 54 771, e-mail: [email protected] Side 4
c) Er koblingen trekant eller stjerne ved 230 VAC? Hvorfor?
Trekantkoblet for å få full fasespenning 230 V på hvert viklingssett.
d) Er koblingen trekant eller stjerne ved 400 VAC? Hvorfor?
Stjernekoblet, så får vi √𝟑 ∗ 𝟒𝟎𝟎 𝑽 = 230 V på hvert viklingssett.
e) Gir motoren ut mer effekt når den er koblet for 400 VAC og tilkoblet 400 VAC
enn når den er koblet for 230 VAC og tilkoblet 230 VAC? Begrunn svaret.
Når vi i begge alternativer har 230V på viklingssettene så vil også
strømmen gjennom hvert viklingssett bli den samme slik att effekten
blir den samme.
Hvis vi studerer ett merkeskilt så vil vi se att de oppgitte strømmer og
spenninger for stjerne/trekant også gir oss 𝑷 = 𝑼 ∗ 𝑰 ∗ √𝟑 ∗ 𝑪𝒐𝒔𝝋
som blir lik i begge tilfeller.
Figur 2: Klemmebrett på en 3-fase AC-motor. Laskene er
koblet i trekant, altså for 230 VAC .
Øving 2 – AC – Emne 4 - Elektriske Systemer – Høsten 2017 – BAW – AUW – EKW
Sven Åge Eriksen, tlf 957 54 771, e-mail: [email protected] Side 5
Oppgave 2 – Merkeskilt på motorer
a) En motor tilføres elektrisk effekt for å kunne avgi mekanisk effekt.
Hvilken effekt er alltid oppgitt på merkeskiltet til motorer?
Avgitt effekt ut på motorakselen (P2) er alltid den effekt som er oppgitt på
merkeskiltet. Det er denne effekten som driver utstyret og motoren velges
ut fra utstyret. Det er elektrosakkyndig som regner ut tilførselen, derfor er
det også oppgitt det nødvendige til å regne på forsyningen.
Figur 3: Illustrasjon og bilde av en 3-fase AC-motor.
Øving 2 – AC – Emne 4 - Elektriske Systemer – Høsten 2017 – BAW – AUW – EKW
Sven Åge Eriksen, tlf 957 54 771, e-mail: [email protected] Side 6
b) Forklar hva dataene på motormerkeskiltet i figur 4 betyr:
Figur 4: Merkeskiltet til en 3-fase AC-motor.
https://www.yumpu.com/no/document/view/18531150/illustrasjoner-kapittel-4-
nelfo/11
Motor 3~ 50Hz
Denne elektromotoren er laget for
trefaseforsyning med frekvens på 50Hz
IEC 34-6-IC01
Forteller hvilken IEC norm motoren er
bygget etter, der kan vi finne hvordan
motortype innfesting er akseldiameter
kjølemetode temperaturøkning driftsform
osv.
15kW
Avgitt effekt (P2)
2910 r/min
Omdreiningstallet ved full belastning Denne
sier oss også motoren har et polpar og 2
poler og er en asynkronmotor.
Synkront turtall(ns): ns = (60*frekvens) / (antall polpar) n
minus sakkingen er turtallet til motoren.
cos ɸ 0,88
Cos phi (fasevinkel mellom strøm
spenning)
Y 400V 27,5A
Spenning og strøm når motoren er
stjernekoblet
∆ 230V 48,7A
Spenning og strøm når motoren er
trekantkoblet
IP 34
Beskyttelsesgrad mot støv/fremedlegemer
og vann
Øving 2 – AC – Emne 4 - Elektriske Systemer – Høsten 2017 – BAW – AUW – EKW
Sven Åge Eriksen, tlf 957 54 771, e-mail: [email protected] Side 7
c) Finn tilsynelatende effekt S, reaktiv effekt Q, aktiv effekt P1, avgitt effekt
P2 og virkningsgraden η. Tegn også effekttrekanten for denne motoren.
Avgitt effekt (P2) er påstemplet merkeskiltet og er lik: 15 kW
Tilsynelatende effekt S:
𝑺 = 𝑼 ∗ 𝑰 ∗ √𝟑 = 𝟒𝟎𝟎𝑽 ∗ 𝟐𝟕, 𝟓𝑨 ∗ √𝟑 = 𝟏𝟗𝟎𝟓𝟐, 𝟓𝟓𝑽𝑨 ≈ 19 kVA
Aktiv effekt (P1):
𝑷𝟏 = 𝑼 ∗ 𝑰 ∗ √𝟑 ∗ 𝒄𝒐𝒔𝝋 = 𝟒𝟎𝟎𝑽 ∗ 𝟐𝟕, 𝟓𝑨 ∗ √𝟑 ∗ 𝟎, 𝟖𝟖 = 𝟏𝟔𝟕𝟔𝟔, 𝟐𝟓𝑾 ≈
17kW
Reaktiv effekt:
𝑺𝟐 = 𝑷𝟐+𝑸𝟐𝒇ø𝒓𝒆𝒓 𝒕𝒊𝒍→
𝑸 = √𝑺𝟐 −𝑷𝟐 = √𝟏𝟗𝟎𝟓𝟐, 𝟓𝟓𝟐 − 𝟏𝟔𝟕𝟔𝟔, 𝟐𝟓𝟐 = 𝟗𝟎𝟒𝟗, 𝟒𝟓𝑽𝑨𝒓 ≈ 9 kVAr
Virkningsgrad η:
𝜼 = 𝑷𝟐
𝑷𝟏=
𝟏𝟓𝟎𝟎𝟎 𝑾
𝟏𝟔𝟕𝟔𝟔,𝟐𝟓 𝑾= 𝟎, 𝟖𝟗𝟒𝟔𝟓 ≈ 0,89
Øving 2 – AC – Emne 4 - Elektriske Systemer – Høsten 2017 – BAW – AUW – EKW
Sven Åge Eriksen, tlf 957 54 771, e-mail: [email protected] Side 8
Effektrekanten for denne motoren:
Øving 2 – AC – Emne 4 - Elektriske Systemer – Høsten 2017 – BAW – AUW – EKW
Sven Åge Eriksen, tlf 957 54 771, e-mail: [email protected] Side 9
d) Figur 5 viser størrelsen på effektfaktoren fra tomgang til merkebelastning.
Ved hvor mange % belastning er motoren best til å gjøre om tilsynelatende
effekt S om til aktiv effekt P? Hvorfor stiger kurven?
Ved 100% er dette forholdet best, og dette skyldes at ved konstant frekvens og
spenning inn til motoren så er tapet i spolene (frekvensavhengig) konstant. Det er dette
som skaper lav cosɸ ved lav belastning. Effektforbruket øker jo med belastningen.
En kan også si det slik: Ved 100% belastning har motoren best effektfaktor.
Kurven synker med belastningen fordi den reaktive effekten Q er konstant, mens den
aktive effekten avhenger av belastningen.
Figur 5:
Størrelsen på effektfaktoren fra tomgang til merkebelastning for en bestemt motor.
Figur 6: Hvordan effektfaktoren til en motor blir påvirket av belastningen.
https://prod.trainor.no/cms/Forum/Automasjon/Cos-fee
Øving 2 – AC – Emne 4 - Elektriske Systemer – Høsten 2017 – BAW – AUW – EKW
Sven Åge Eriksen, tlf 957 54 771, e-mail: [email protected] Side 10
.
.
Oppgave 3 – Elektriske motstander:
a) Hvilke 4 grunnleggende begreper for elektrisk motstand kjenner du til?
Resistans R = U/I R ohm Ω
Reaktans (vekselstrømsmotstand) X ohm Ω
Reaktans induktiv XL ohm Ω
Reaktans kapasitiv Xc ohm Ω
Impedans Z² = R² + X² Z ohm Ω
Figur 7: Mulige tips til oppgave 3.
Øving 2 – AC – Emne 4 - Elektriske Systemer – Høsten 2017 – BAW – AUW – EKW
Sven Åge Eriksen, tlf 957 54 771, e-mail: [email protected] Side 11
Oppgave 4 – Parallell RLC-krets:
Vi har en parallell vekselstrøms krets som vist nedenfor bestående av en
kondensator med C = 220 μF, en resistans på 23 Ω og en spole uten indre
resistans med induktans L = 28 mH. Kretsen er tilkoblet en sinusspenning på 230
Vrms / 50 Hz.
Figur 8: RLC parallellkrets.
a) Regn ut kretsens impedans.
𝑿𝒄 =𝟏
𝟐𝝅𝒇𝑪=
𝟏
𝟐𝝅 ∗ 𝟓𝟎𝑯𝒛 ∗ 𝟐𝟐𝟎𝝁𝑭= 𝟏𝟒,𝟒𝟕𝜴
𝐗𝐋 = 𝟐𝛑𝐟𝐋 = 𝟐𝛑 ∗ 𝟓𝟎𝐇𝐳 ∗ 𝟐𝟖𝐦𝐇 = 𝟐𝟒
𝟓𝛑 ≈ 𝟖, 𝟖𝟎𝛀
𝟏
𝒁= √(
𝟏
𝑹)𝟐
+ (𝟏
𝐗𝐋−𝟏
𝐗𝐂)𝟐
𝒁 =𝟏
√(𝟏
𝑹)𝟐+(
𝟏
𝐗𝐋−𝐗𝐂)𝟐=
𝟏
√(𝟏
𝟐𝟑𝛀)𝟐+(
𝟏
𝟖,𝟕𝟗𝟖𝛀−
𝟏
𝟏𝟒,𝟒𝟔𝟗𝛀)𝟐= 𝟏𝟔,𝟎𝟔𝛀
Impedansen til kretsen er ≈ 16Ω
b) Regn ut hvor stor strøm kretsen trekker ved frekvensen 50 Hz.
𝑰𝒉 𝒌𝒓𝒆𝒕𝒔 =𝑼
𝒁=
𝟐𝟑𝟎𝑽
𝟏𝟔,𝟎𝟔𝟒𝟓𝛀= 𝟏𝟒, 𝟑𝟏𝟕𝟑𝑨 ≈ 14,3A
230 VAC
50 Hz
Øving 2 – AC – Emne 4 - Elektriske Systemer – Høsten 2017 – BAW – AUW – EKW
Sven Åge Eriksen, tlf 957 54 771, e-mail: [email protected] Side 12
c) Regn ut hvor stor strøm går det i hver av greinene til R, L og C.
Vi bruker Ohms lov:
𝑰𝑹 =𝑼
𝑹=𝟐𝟑𝟎𝑽
𝟐𝟑𝛀= 10A
𝑰𝑳 =𝑼
𝑿𝑳=
𝟐𝟑𝟎𝑽
𝟖,𝟕𝟗𝟖𝛀= 𝟐𝟔,𝟏𝟒𝑨 ≈ 26A
𝑰𝑪 =𝑼
𝑿𝑪=
𝟐𝟑𝟎𝑽
𝟏𝟒,𝟒𝟔𝟗𝜴= 𝟏𝟓,𝟗𝟎𝑨 ≈ 16A
d) Tegn vektordiagrammet for greinstrømmene og hovedstrømmen.
Øving 2 – AC – Emne 4 - Elektriske Systemer – Høsten 2017 – BAW – AUW – EKW
Sven Åge Eriksen, tlf 957 54 771, e-mail: [email protected] Side 13
e) Regn ut effektfaktoren cos ϕ og faseforskyvningsvinkelen ϕ til kretsen
ved frekvensen 50 Hz.
𝒄𝒐𝒔𝝋 =𝑰𝑹
𝑰𝒉=
𝟏𝟎𝑨
𝟏𝟒,𝟑𝟏𝟕𝟑𝑨 = 𝟎, 𝟔𝟗𝟖𝟓 ≈ 0,7
𝒄𝒐𝒔𝝋−𝟏(𝒄𝒐𝒔𝝋) = 𝒄𝒐𝒔𝝋−𝟏(𝟎, 𝟔𝟗𝟖𝟓) ≈ 45,69o
f) Simuler kretsen i Multisim og sjekk utregningene dine: Sett inn
amperemeter i hovedkretsen og i hver av grenkretsene. Lever inn
Multisimkretsen i filformat .ms11.
Figur 9: RLC parallellkrets simulert i Multisim.
Øving 2 – AC – Emne 4 - Elektriske Systemer – Høsten 2017 – BAW – AUW – EKW
Sven Åge Eriksen, tlf 957 54 771, e-mail: [email protected] Side 14
Oppgave 5 - Serie RLC-krets
En seriell vekselstrømkrets består av en resistans på 230 Ω, en spole og en
kondensator. Verdiene til L og C er slik at kretsen er i serieresonans ved 50 Hz.
Kretsen blir påtrykket en spenning på 230 V / 50 Hz.
Figur 10: RLC seriekrets.
a) Hvor stor er impedansen i kretsen?
Resonans i kretsen gjør at XL = XC
𝒁 = √𝑹𝟐 + (𝑿𝑳 −𝑿𝑪)𝟐 = √𝑹𝟐 + (𝟎)𝟐 = 𝑹 = 230Ω
b) Regn ut strømmen i kretsen.
𝑰 = 𝑼
𝒁=
𝟐𝟑𝟎𝑽
𝟐𝟑𝟎𝜴= 1A
c) Hvor stor er faseforskyvningen i kretsen?
Faseforskyvningsvinkelen er 0 grader.
d) Hva er kretsens effektfaktor?
Effektfaktor cosɸ = 1
e) Hvorfor bør serieresonans unngås i slike effektkretser?
I en slik krets så kan spenningen over spole/kondensator bli veldig
stor og det kan bli varmgang og overslag og komponenter kan bli
ødelagt.
230 VAC
50 Hz
Øving 2 – AC – Emne 4 - Elektriske Systemer – Høsten 2017 – BAW – AUW – EKW
Sven Åge Eriksen, tlf 957 54 771, e-mail: [email protected] Side 15
Oppgave 6 – Fasekompensering av induktiv last
En 1-fase induktiv last slik som figur 11 viser, har aktiv effekt P1 på 5 kW og
cos ϕ lik 0,7. Spenningen er på 230 Vrms / 50 Hz.
Figur 11: RL seriekrets – induktiv last.
a) Regn ut tilsynelatende effekt S.
𝑷𝟏 = 𝑺 ∗ 𝒄𝒐𝒔𝝋
𝑺 =𝑷𝟏
𝒄𝒐𝒔𝝋=
𝟓 𝒌𝑾
𝟎,𝟕= 𝟕, 𝟏𝟒𝟐𝟗 𝒌𝑽𝑨 ≈ 7,14 kVA
b) Regn ut hvor mye strøm som trekkes i tilførselskabelen.
𝑰 = 𝑷𝟏
𝑼∗𝒄𝒐𝒔𝝋=
𝟓 𝒌𝑾
𝟐𝟑𝟎𝑽∗𝟎,𝟕≈ 31,06 A
c) Regn ut den reaktive effekt QL.
𝑺𝟐 = 𝑷𝟐 + 𝑸𝟐
𝑸 = √𝑺𝟐 − 𝑷𝟐 = √(𝟓 𝒌𝑾
𝟎,𝟕)𝟐
− (𝟓 𝒌𝑾)𝟐 ≈ 5,1 kVAr
Øving 2 – AC – Emne 4 - Elektriske Systemer – Høsten 2017 – BAW – AUW – EKW
Sven Åge Eriksen, tlf 957 54 771, e-mail: [email protected] Side 16
d) Tegn effekttrekanten for kretsen.
e) Hva er faseforskyvningsvinkelen ϕ?
I oppgaven er cos ϕ oppgitt til 0,7.
Vi regner derfor ut vinkelen ϕ på denne måten:
𝝋 = 𝒄𝒐𝒔 −𝟏( 𝟎,𝟕 ) = 𝟒𝟓, 𝟓𝟕 𝒐 ≈ 45,6o
Øving 2 – AC – Emne 4 - Elektriske Systemer – Høsten 2017 – BAW – AUW – EKW
Sven Åge Eriksen, tlf 957 54 771, e-mail: [email protected] Side 17
Vi ønsker nå å fasekompensere med parallellkompensasjon for å
oppnå forbedret ny cos ϕ lik 0,90:
Figur 12: RL seriekrets som har parallellkompensasjon.
f) Regn ut ny tilsynelatende effekt S som kretsen belaster nettet etter
fasekompenseringen.
Vi husker at aktiv effekt P1 skal være uendret. Vi har dermed at:
𝑷𝟏 = 𝑺 ∗ 𝒄𝒐𝒔𝝋
𝑺 𝒏𝒚 =𝑷𝟏
𝒄𝒐𝒔𝝋=
𝟓 𝒌𝑾
𝟎,𝟗= 𝟓, 𝟓𝟓 𝒌𝑽𝑨 ≈ 5,6 kVA
g) Regn ut ny reaktiv effekt Q etter fasekompenseringen.
𝑺𝟐 = 𝑷𝟐 + 𝑸𝟐
𝑸 𝒏𝒚 = √𝑺𝟐−𝑷𝟐 = √(𝟓
𝟎,𝟗)𝟐
− 𝟓𝟐 𝒌𝑽𝑨𝒓 ≈ 2,4 kVAr
Øving 2 – AC – Emne 4 - Elektriske Systemer – Høsten 2017 – BAW – AUW – EKW
Sven Åge Eriksen, tlf 957 54 771, e-mail: [email protected] Side 18
h) Regn ut hvor mye strøm som nå trekkes i tilførselskabelen etter
fasekompenseringen.
𝑰 𝒏𝒚 = 𝑷
𝑼∗𝒄𝒐𝒔𝝋=
𝟓 𝒌𝑾
𝟐𝟑𝟎𝑽∗𝟎,𝟗 ≈ 24,15A
i) Hva er ny faseforskyvningsvinkel ϕ etter fasekompenseringen?
𝝋 = 𝒄𝒐𝒔−𝟏𝝋 = 𝒄𝒐𝒔−𝟏 (𝟎,𝟗) = 𝟐𝟓,𝟖𝟒 𝒐 ≈ 25,8o
j) Reg ut den kapasitive reaktansen QC i den nye fasekompenserte kretsen,
se figur 13 for tips.
𝑸𝒄 = 𝑸𝑳 −𝑸𝑵𝒚 = 𝟓𝟏𝟎𝟏 𝑽𝑨𝒓− 𝟐𝟒𝟐𝟐 𝑽𝑨𝒓 ≈ 2,68 kVAr
Figur 13: Vektordiagram og effekttrekant for fasekompensering.
Øving 2 – AC – Emne 4 - Elektriske Systemer – Høsten 2017 – BAW – AUW – EKW
Sven Åge Eriksen, tlf 957 54 771, e-mail: [email protected] Side 19
k) Regn ut kapasitansen til kondensatoren for å oppnå cos ϕ lik 0,90.
Figur 14: Seriekrets med resistans og reaktans induktiv som er fase
kompensert og formel for kapasitansen til kondensatoren.
𝑪 = 𝑸𝑪
𝟐𝝅∗𝒇∗𝑼𝟐=
𝟐,𝟔𝟖 𝒌𝑽𝑨𝒓
𝟐 ∗ 𝝅 ∗ 𝟓𝟎 𝑯𝒛 ∗ (𝟐𝟑𝟎𝑽) 𝟐 ≈ 161 μF
Øving 2 – AC – Emne 4 - Elektriske Systemer – Høsten 2017 – BAW – AUW – EKW
Sven Åge Eriksen, tlf 957 54 771, e-mail: [email protected] Side 20
Oppgave 7 – Beskyttelse mot elektrisk sjokk
Beskriv de 4 metodene / løsningene som beskytter mot elektrisk sjokk som er forklart i NEK 400-4-41.
Figur 15: Norsk elektroteknisk norm: NEK 400:2014.
Øving 2 – AC – Emne 4 - Elektriske Systemer – Høsten 2017 – BAW – AUW – EKW
Sven Åge Eriksen, tlf 957 54 771, e-mail: [email protected] Side 21
Beskriv de 4 metodene / løsningene som beskytter mot elektrisk sjokk som er forklart i NEK 400-4-41:
1) Automatisk utkobling med jordfeilbryter. Hvis en blir utsatt for
strømgjennomgang mellom fase og jord, skal jordfeilbryteren slå ut
så raskt at en ikke blir skadet. Jordfeilbryteren skal slå ut hvis det er
større strøm i den ene ledningen. Normalt vil det være lik strøm i
begge lederne.
2) Ufarlig spenning: SELV / PELV. Spenningen er ufarlig og er under
50 V. Strømmen skal være mindre enn 30 mA ved jordfeil. I praksis
vil strømmen ved jordfeil være svært liten.
3) Elektrisk adskillelse ved hjelp av skilletrafo. Omsetningsforholdet er
alltid 1:1 i en slik skilletrafo. Poenget med en skilletrafo er at det ikke
blir en sluttet krets, hvis du får kontakt med en fase og jord.
4) Ekstra isolasjon vha dobbeltisolering, symbolet for dette er 2
firkanter inni hverandre:
VIKTIG TIPS:
Hvis det ikke er jordfeilbryter i anlegget, så bør
hver enkelt bruke sin egen personlige mobile
jordfeilbryter. Da kan dødsfall unngås.
Øving 2 – AC – Emne 4 - Elektriske Systemer – Høsten 2017 – BAW – AUW – EKW
Sven Åge Eriksen, tlf 957 54 771, e-mail: [email protected] Side 22
Dette er første linje på siden:
VEDLEGG: Utdrag fra elektroteknisk formelsamling:
Enfaset og trefaset vekselstrøm
Øving 2 – AC – Emne 4 - Elektriske Systemer – Høsten 2017 – BAW – AUW – EKW
Sven Åge Eriksen, tlf 957 54 771, e-mail: [email protected] Side 23
Øving 2 – AC – Emne 4 - Elektriske Systemer – Høsten 2017 – BAW – AUW – EKW
Sven Åge Eriksen, tlf 957 54 771, e-mail: [email protected] Side 24
Øving 2 – AC – Emne 4 - Elektriske Systemer – Høsten 2017 – BAW – AUW – EKW
Sven Åge Eriksen, tlf 957 54 771, e-mail: [email protected] Side 25
Øving 2 – AC – Emne 4 - Elektriske Systemer – Høsten 2017 – BAW – AUW – EKW
Sven Åge Eriksen, tlf 957 54 771, e-mail: [email protected] Side 26
Øving 2 – AC – Emne 4 - Elektriske Systemer – Høsten 2017 – BAW – AUW – EKW
Sven Åge Eriksen, tlf 957 54 771, e-mail: [email protected] Side 27
Øving 2 – AC – Emne 4 - Elektriske Systemer – Høsten 2017 – BAW – AUW – EKW
Sven Åge Eriksen, tlf 957 54 771, e-mail: [email protected] Side 28
Effekt, effekttrekant og effektfaktor cos ϕ:
S = Tilsynelatende effekt, enhet VA
P = Aktiv effekt, enhet W
Q = Reaktiv effekt, enhet var eller VAr
S= √P2
+ Q2
P= √S2
- Q2
Q= √S2
- P2
S2
= P2
+ Q
2
Øving 2 – AC – Emne 4 - Elektriske Systemer – Høsten 2017 – BAW – AUW – EKW
Sven Åge Eriksen, tlf 957 54 771, e-mail: [email protected] Side 29
Impedanstrekant:
Z = Impedans
R = Resistans
X = Reaktans
XL = Reaktans induktiv
XC = Reaktans kapasitiv
X = XL - XC
Z2
= R2
+ X
2
Z= √R2
+ X2
R= √Z2
- X2
X= √Z2
- R2
Øving 2 – AC – Emne 4 - Elektriske Systemer – Høsten 2017 – BAW – AUW – EKW
Sven Åge Eriksen, tlf 957 54 771, e-mail: [email protected] Side 30
Referanser:
Fagstoff fra TRAINOR:
https://prod.trainor.no/cms/Forum/Automasjon/Cos-fee
Illustrasjoner fra NELFO:
http://efbr.nelfo.no/UploadFiles/Books/310/158/634601521405935000__kapv
gelenergi.pdf
Elektroteknikk lærebok:
https://www.nb.no/items/66582a36d1f975c16fe58fa1c5d903bb;page=0;searchText=elekt
roteknikk
NEK 400-4-41:
https://www.dropbox.com/s/d8hamu90q65b0x7/NEK%20400-4-41%20-
%20Beskyttelse%20mot%20elektrisk%20sjokk.pdf?dl=0
Fagstoff om fasekompensering som er laget av Sven Åge Eriksen:
https://www.dropbox.com/s/h4c39xkzj5rpmt0/2017.10.14%20-
%20Fasekompensering%20fagstoff%20SAE%20v11.docx?dl=0
