Markedsbalansering i kjøttsektoren v/Jakob Simonhjell, Totalmarked kjøtt og egg, Nortura
Hvorfor markedsregulering og hvordan balanserer vi markedet?
Mottaks- og forsyningspliktFramtidige utfordringer i markedet
12.04.2012
4
Nortura er en av Norges
største matprodusenter, med
kjente merkevarer som Gilde
og Prior.
Vi jobber hver dag for
matglede, helse, bærekraft
og verdiskaping over hele
landet.
Om oss
Helse
Bærekraft
Matglede
«Nortura-modellen»
Vår visjon: Å inspirere til alle tiders mat
25.10.2017 9
• Inspirere i vår væremåte,
atferd og holdninger
• Inspirere med vår
enestående kvalitet
Formål
Å omsette medlemmenes
slakt, egg, livdyr og ull slik
at medlemmene får best
mulig økonomisk resultat av
sin husdyrproduksjon - på
kort og lang sikt.
Norge rundt
11
• 23 milliarder kroner i
årsomsetning
• Virksomhet i 28
kommuner
• 5 200 årsverk
• Eid av 18 800 bønder
Norturas ulike roller
25.10.2017
Forretningsforetak
Kundene
Markedsregulator
Myndighetene
Interesseorganisasjon
Eierne
25.10.2017
Formålet til Nortura SA
Nortura SA har til formål å omsette medlemmenes slakt, egg,
livdyr og ull på best mulig måte. Foretaket skal ved sin
virksomhet bidra til at medlemmene får det best mulig
økonomiske resultat av sin husdyrproduksjon.
Formålet med markedsbalanseringen
• Ta ut en best mulig engrospris innenfor de politiske rammer som er gitt
• Sikre avsetning for produsentene til stabile priser
• Sikre forbruker stabile forsyninger og priser
Hvorfor markedsbalansering?
Norsk jordbruk i et fugleperspektiv
• Befolkning og Storting ønsker økt produksjon i norsk jordbruk
• Da må arealene utnyttes• Vi har generelt høyt norsk
kostnadsnivå • Det er krevende å drive jordbruk i
Norge
Landbruket gir:• Kulturlandskap, bosetting
og matkultur • Dyrevelferd, dyrehelse,
mattrygghet og matkvalitet
• Transparent verdikjede
25.10.2017
Norsk jordbruk hviler på tre bærebjelker
Importvernet Jordbruksavtalen Markedsbalansering
25.10.2017
Hvorfor markedsbalansering?
• Mange produsenter med liten mulighet til påvirke markedsbalansen
• Produkter med lav priselastisitet
• Biologisk produksjon med lange ledetider
• Sesongvariasjoner
• Produksjon med lav margin og i utgangspunktet høy risiko
• Bonden må ha sikkerhet for avsetning i hele investeringsperioden
25.10.2017
25.10.2017
Styrken i verdikjeden
• 5 millioner forbrukere
• 3 matkjeder som har alt salg til forbruker
• 10-20 kjøtt- og eggbedrifter
• 30 000 kjøtt- og eggbønder bakerst i
verdikjeden
➢Markedsbalanseringen styrker bøndenes
posisjon i verdikjeden
25.10.2017
Markedsbalanseringen
Sikrer forbrukeren norsk mat
Sikrer investeringsvilje og økt produksjon
Reduserer bondens risiko
25.10.2017
Hvorfor naturlig at samvirke balanserer markedet?
1. Bonden har ansvar for markedsbalansen
2. Bonden finanserier ordningene
3. Bonden gjennomfører selv mest mulig kostnadseffektiv regulering gjennom sine selskaper som har målsetting om best mulig økonomi for bonden
4. Samvirke har som markedsleder kunnskap om situasjonen i de ulike markedene
25.10.2017
Markedsbalansering i praksis
Mottaksplikten
Forsyningsplikten
Pris
Avsetningstiltak
Produksjonsregulering
Faglige tiltak - AnimaliaInformasjonsplikten
Opplysning - OEK
Prognoser
Markedsbalansering kjøtt og egg
25.10.2017
Tre –prissystemer
25.10.2017
Målpris-
modellen
•Målpris fastsatt i jordbruksavtalen
•Gris
Volum-modellen
•Planlagt gjennomsnittlig engrospris fastsettes av markedsregulator
•Storfe, sau/lam og egg
Kylling-modellen
•Referansepris - fri prisdannelse opp til øvre prisgrense
•Kylling og kalkunRedusert
sta
tlig
sty
ring
Pris
• MÅL: Høyest mulig og stabil pris innen gitte rammer
• Over tid må pris balansere produksjonskapasitet og etterspørsel
• Aktiv prising gjennom år og sesong
• Aktiv prising for avsetning av hele dyret
• Nortura må være prisledende for at dette skal fungere
Mottaksplikten
Forsyningsplikten
Pris
Avsetningstiltak
Produksjonsregulering
Faglige tiltak - AnimaliaInformasjonsplikten
Opplysning - OEK
Prognoser
25.10.2017
Prognoser
• Grunnlaget for all balansering av markedet, både prissetting og tiltak
• Utarbeides 6 ganger i året
• Viser hva som skjer uten tiltak
• Tilførselsprognosen bygger på beregnet antall dyr til slakt og forventet slaktevekt, pluss forventet import
• Salgsprognosen tar utgangspunkt i en prognose-modell utviklet av NIBIO. Resultatet korrigeres opp mot innspill fra Nortura og KLF
25.10.2017
25.10.2017
Markedsbalanse storfe
25.10.2017
Prognosert underdekning 2018: 8.100 tonn
Storfe: Havner vi i sauefella?
• Hvor går forbrukeren?
– Forbi kjøttdisken?
• Klima og miljø
• Helse og sunnhet
• Dyrevelferd
– Kjøttbransjen og landbruket har en jobb å gjøre i å forsvare kjøttets plass i kostholdet
• Hvordan utvikles melkeproduksjonen?
– Volum etter Jarlsberg?
– Økt ytelse?
– Enda mer spesialisert –Holstein?
– Kjønnsseparert sæd
• Internasjonale avtaler
– EØS Art 19 – økes med 1600 tonn til 2500 tonn
– SACU – Sørlige Afrika?
– MERKOSUR – Sør-Amerika?
• Vekstkraften i ammekuproduksjonen– Historisk sterk vekst i
ammekubestanden nå
• Men 10 000 tonn underdekning er 6-700 mill i tapt verdiskaping hvert år for norsk jordbruk og matindustri! Hvert år!
• At vi er nærmere markedsbalanse er viktig og bra!
• Redusere veksttakten?
25.10.2017
Markedsbalanse sau og lam
25.10.2017
Lam: Krisen er ikke over!
• Tømming av reguleringslager gjennom 2017 nødvendig men kostbart!
• Sesongen 2017– Nok tidlig i sesongen (bra)
– Lettere lam (bra, men delvis også som følge av dårlige beiter)
– God kvalitet!
– Godt salg i starten av sesongen – stoppet opp nå både til dagligvare og industri
– Svært svakt salg av sau – tross svært lave priser
• Gitt forutsetningene i prognosen så har vi 2500 –2600 tonn på reguleringslager ved årsskiftet
• Ytterligere 1700 tonn overskudd i prognose for 2018
• Langtidsutsiktene indikerer større produksjon i 2018 enn forventet etterspørsel i 2025
25.10.2017
Hva kan gjøres – hvem gjør hva?
• Lite tyder på at markedet løser dette enkelt
– Selv med knallhard jobbing OEK, Nortura/Bransjen og handelen
– Særlig fokus på markeds- og produktutvikling sau
• Hvordan virker hestekuren vi er inne i nå?
– Det er nok mange som gir seg nå
– «Normalnedgangen» utsatt i optimismeperioden?
– Men også mange som fortsatt er under oppbygging
• Hvordan unngå at krisen blir forverret og presser for mange ut av næringa?
• Oppfordring til saueprodusenten: Begrens påsettet i år!
25.10.2017
Markedsbalanse gris
Gris
• Relativt stabil situasjon i markedet
• Ca. markedsdekning gjennom sommer og høst
• Ribbetiltak iverksatt – satser på å unngå tollnedsettelse i år
• Overskudd i prognose 2018 i overkant at gjeldende eksportkvote
• Må tilpasse produksjon til marked når eksportkvoten fases ut – senest 2020
• Langtiddsutsiktene tilsier at antall purker må reduseres med ca. 1 prosent per år fram til 2025
25.10.2017
Framtidig markedsbalansering gris
• Langsiktig: Pris er det viktigste mål og virkemiddel på lang sikt
– Kan ikke over tid ha en pris som gir større produksjonsvilje enn det markedet etterspør
• Mellomlang sikt: Produksjonsregulering og generisk markedsføring (OEK)
• Kort sikt: Sesonglagring
25.10.2017
Markedsbalanse egg
25.10.2017
Egg: Omstilling av produksjonen
25.10.2017
• Markedskrav om egg fra frittgående høner
• ..men ikke nødvendigvis drevet av den vanlige forbruker
• Internasjonal trend
• Industrimarkedet følger etter
• Husdyrfaglige argumenter når ikke fram
• Dyrere egg – usikker markedseffekt
• Krevende å omstille på nytt så snart etter 2012
Hvorfor naturlig at samvirke balanserer markedet?
1. Bonden har ansvar for markedsbalansen
2. Bonden finanserier ordningene
3. Bonden gjennomfører selv mest mulig kostnadseffektiv regulering gjennom sine selskaper som har målsetting om best mulig økonomi for bonden
4. Samvirke har som markedsleder kunnskap om situasjonen i de ulike markedene
25.10.2017
Formålet med markedsbalanseringen er å sikre avsetning for bonden til
forutsigbar og stabil pris!
Takk for oppmerksomheten!
25.10.2017