Transcript
Page 1: SUPERLATIVER - Guinness World Records

100

-50

0 å

r

Æld

ste

…SUPERLATIVER

Lige

fra

lang

tlev

ende

ledy

r ti

l pla

nete

ns æ

ldst

e fr

agm

ente

r ud

fors

ker

vi J

orde

ns

4,5

5 m

illia

rder

år

lang

e hi

stor

ie f

or a

t fe

jre

reko

rdgi

vend

e al

derd

om i

alle

den

s fo

rmer

og

vari

atio

ner.

50

0-8

.00

0 å

r

En b

ørs

teko

glef

yr (P

inu

s lo

ng

aeva

) kal

det

Pro

met

heu

s b

lev

fjer

net

fra

Wh

eele

r P

eak

i N

evad

a, U

SA

i 19

63

. Sel

vom

der

b

lev

talt

4.8

67 r

ing

e i t

ræet

, h

avd

e d

et le

vet

i et

hår

dt

milj

ø, d

er h

ar h

ind

ret

det

s væ

kst.

Træ

ets

san

de

ald

er

er b

leve

t an

slåe

t ti

l at

være

om

tren

t 5

.20

0 å

r.

Træ

ca. 5

.20

0 å

r

> 10

0 m

illio

ner

år

Dow

nlo

ad p

laka

ten

: gui

nnes

swor

ldre

cord

s.co

m/2

018

Hot

el1.

312

år

Nis

hiy

ama

On

sen

Keiu

nka

n i Y

aman

ash

i, J

apan

er

et

hot

el m

ed v

arm

e ki

lder

, der

har

eks

iste

ret

sid

en 7

05

.

Bry

deko

nku

rren

ce5

57

år

Kır

kpın

ar-f

esti

vale

n er

ble

vet

afh

old

t år

ligt

sid

en 1

46

0 i

Edir

ne

i Tyr

kiet

. Del

tag

ern

e kæ

mp

er o

m d

et G

yld

ne

lte.

Bar

ber

ton

Gre

enst

one

Bel

t, e

ller

Mak

hon

jwa

Mou

nta

ins,

i S

ydaf

rika

er

for

met

af

sten

op

til 3

,6 m

illia

rder

år

gam

le. B

jerg

ene

har

en

mak

sim

al

jde

cirk

a 1.

80

0 m

ove

r h

avet

s ov

erfl

ade.

Bje

rgkæ

de

3,6

mill

iard

er å

r

Sm

å d

iam

anta

gti

ge

zirc

onkr

ysta

ller

(ZrS

iO4) f

ra J

ack

Hill

s i W

este

rn

Au

stra

lia e

r d

e h

idti

l æld

ste

fun

dn

e m

iner

aler

Jor

den

. En

un

der

søg

else

fra

20

14 a

nsl

og d

eres

al

der

til

at v

ære

4,3

74 m

illia

rder

år

(±6

mill

ion

er å

r). D

et b

etyd

er, a

t d

isse

zir

con

s b

lev

dan

net

“ku

n” c

a.

160

mill

ion

er å

r ef

ter

Jor

den

se

lv.

Frag

men

t af

Jor

den

4,3

74 m

illia

rder

år

0-1

00

år

Hu

nd

29

år o

g 5

mån

eder

Den

jest

e b

ekræ

fted

e al

der

for

en

hu

nd

er

29

år –

en

aust

rals

k hy

rdeh

un

d ka

ldet

Blu

ey,

ejet

af

Les

Hal

l fra

R

och

este

r, V

icto

ria,

A

ust

ralie

n. B

luey

kom

ti

l fam

ilien

som

hva

lp

i 19

10 o

g ar

bej

ded

e b

lan

dt

kvæ

g og

får

i n

æst

en 2

0 å

r, fø

r d

en b

lev

afliv

et d

en

14. n

ovem

ber

193

9.

Reg

eren

de

mon

ark

91

år o

g 11

dag

e

Hen

des

Maj

estæ

t D

ron

nin

g El

izab

eth

II (U

K)

ble

v fø

dt

d. 2

1. a

pri

l 19

26 o

g b

lev

verd

ens

æld

ste

mon

ark

d. 2

3. j

an. 2

015

, da

hu

n va

r 8

8 år

og

277

dag

e g

amm

el. P

r. 2.

maj

20

17

var

hu

n 9

1 år

og

11 d

age

gam

mel

.

Gu

ldfi

sk4

3 å

r

Gul

dfis

ken

Tish

var

eje

t af H

ilda

og G

ord

on

Han

d fr

a C

arlt

on M

inio

tt, N

orth

Yor

ksh

ire,

UK

og le

ved

e i 4

3 år

. Hild

as s

øn

Pet

er v

and

t Ti

sh

til e

t ka

rnev

al i

195

6.

Den

æld

ste

sam

men

ng

end

e is

kern

e d

ækk

er

740

.00

0 å

rs

klim

ahis

tori

e. D

en e

r 3

.139

m la

ng

med

en

dia

met

er p

å 10

cm

. Ke

rnen

ble

v b

oret

i D

ome

C i

An

tark

tis

af 1

0-n

atio

ner

s p

roje

ktet

EP

ICA

(E

uro

pea

n P

roje

ct f

or

Ice

Cor

ing

in

An

tarc

tica

) og

vist

fre

m d

en

9. ju

ni 2

00

4.

Iske

rne

740

.00

0 å

rU

dg

ivet

i ar

tikl

en N

atu

re f

ra

2015

ses

ove

rbev

isen

de

bev

iser

fo

r, at

ste

nvæ

rktø

j ble

v b

rug

t fo

r 3

,3 m

illio

ner

år

sid

en.

Ste

nfl

ager

ne,

ker

ner

ne

og

amb

olte

ne

ble

v fu

nd

et i

2011

t p

å La

ke T

urk

ana

i Ken

ya

af S

onia

Har

man

d fr

a S

tony

B

rook

Un

iver

sity

(U

SA

) og

hen

des

hol

d.

Ste

nvæ

rktø

j3

,3 m

illio

ner

år

De

førs

te h

jem

med

yrke

de p

lant

er

er d

e ot

te a

rter

af n

eolit

isk

grun

dlæ

gger

st. D

e bl

ev d

yrke

t af

ti

dlig

e h

oloc

æn

e la

ndb

rugs

sam

fun

d i d

en s

ydve

stas

iati

ske

Fru

gtb

are

hal

vmån

e og

dat

erer

sig

til

950

0

f.v.t

. De

bes

tår

af h

ør,

fire

slag

s b

ælg

pla

nte

r og

tre

sla

gs

korn

.

Vin

dru

er (V

itis

vin

ifer

a)

er b

lan

dt

verd

ens

æld

ste

kult

iver

ede

pla

nte

r og

bru

gt

hov

edsa

gel

igt

til a

t d

rikk

e. D

et t

idlig

ste

bev

is

peg

er p

å, a

t vi

nd

ruer

b

lev

dyr

ket

til a

t la

ve

vin

i om

tren

t år

60

00

f.v

.t. i

Mes

opot

amie

n (i

d

ag Ir

ak).

Pla

nte

dyr

ket

som

dri

kkel

se8

.00

0 å

r

Pla

nte

dyr

ket

som

mad

11.5

00

år

I 190

3 b

lev

forh

isto

risk

e h

ule

mal

erie

r fu

nd

et i

El C

asti

llo-g

rott

en i

Pu

ente

V

iesg

o i C

anta

bri

a, S

pan

ien

. Sam

men

m

ed a

fbild

ing

er a

f d

yr o

g h

ånd

aftr

yk

er d

er e

n rø

d sk

ive,

der

er

min

dst

4

0.8

00

år

gam

mel

. En

hån

dsk

abel

on

er m

ind

st 3

7.3

00

år

gam

mel

.

Hu

lem

aler

ier

40

.80

0 å

r

Leve

ns

Hal

l i C

um

bri

a, U

K in

deh

old

er p

lan

tesk

ulp

ture

r, d

er

ble

v p

lan

tet

og t

ilklip

pet

i 16

90’e

rne.

Hav

en in

deh

old

er b

l.a.

“Ch

ess

Pie

ces”

, “J

ud

ge’

s W

ig”

og “

Gre

at U

mb

rella

s”.

Sku

lptu

rhav

eca

. 32

7 år

Zoo

logi

sk h

ave

26

5 år

Den

æld

ste

akti

ve

zool

ogis

ke h

ave

er

Tier

gar

ten

Sch

önb

run

n i W

ien

, Øst

rig

. Den

ble

v fø

rste

gan

g åb

net

for

off

entl

igh

eden

i 17

79,

selv

om d

en a

llere

de

ble

v by

gg

et i

175

2 so

m e

t ro

yalt

b

esø

gss

ted

.

Jea

nn

e Lo

uis

e C

alm

ent

(FR

A) b

lev

fød

t d

. 21.

feb

. 18

75 a

f N

icol

as (1

83

7-19

31) o

g M

arg

uer

ite

(f. G

illes

, 18

38

-19

24).

Hu

n d

ød

e 12

2 år

sen

ere

et

ple

jeh

jem

i A

rles

i d

et s

ydlig

e Fr

ankr

ig

d. 4

. au

g. 1

997

.

Men

nes

ke12

2 å

r og

16

4 d

age

Flas

kep

ost

108

år

og 1

38

dag

e

Den

æld

ste

flas

kep

ost

tilb

rag

te

108

år o

g 13

8 d

age

til s

øs

efte

r at

re b

leve

t sa

t i v

and

et a

f M

arin

e B

iolo

gic

al A

ssoc

iati

on (

UK

) i N

ord

søen

(52°

4,8

'N; 0

03

°37'

E)

d. 3

0. n

ov. 1

906

. Bes

ked

en

ble

v fu

nd

et p

å d

en t

yske

ø

Am

rum

d. 1

7. a

pri

l 20

15.

Det

isla

nd

ske

Alt

ing

ble

v g

run

dla

gt

i 93

0. P

arla

men

tet,

der

op

rin

del

igt

bes

tod

af 3

9 ov

erh

oved

er f

ra

Tin

gve

llir,

ble

v af

skaff

et i

år 1

80

0, m

en g

enop

rett

et

af D

anm

ark

med

en

vejle

den

de

stat

us

i 18

43

og e

n lo

vlig

st

atu

s i 1

874

.

Eks

iste

ren

de

par

lam

ent

1.0

87

år

Kat

38

år

og 3

dag

e

Cre

me

Pu

ff b

lev

fød

t d

. 3

. au

g. 1

967

og d

ød

e d

. 6. a

ug

. 20

05

– u

trol

ige

38

år!

Cre

me

Pu

ff b

oed

e m

ed s

in e

jer

Jak

e P

erry

i A

ust

in,

Texa

s, U

SA

.

D. 2

6. j

uli

1920

til

OL

i An

twer

pen

ble

v O

scar

Sw

ahn

(SW

E, f

. 20

. okt

. 18

47) d

en æ

ldst

e O

L-m

edal

jev

ind

er

i en

ald

er a

f 72

år

og 2

80

dag

e. D

. 4. j

uli

1912

var

S

wah

n en

del

af

det

sej

rrig

e h

old

i 10

0 m

løb

end

e h

jort

(t

o sk

ud

) ved

OL

i Sto

ckh

olm

, Sve

rig

e i e

n al

der

af

64

år

og 2

58

dag

e. D

en s

ejr

gjo

rde

ham

til

den

æld

ste

OL-

gu

ldm

edal

jev

ind

er. 1

00

m lø

ben

de

hjo

rtes

kyd

nin

g va

r en

sky

ded

isci

plin

ved

OL

mel

lem

190

8 og

194

8.

Oly

mp

iske

med

alje

vin

der

72 å

r og

28

0 d

age

Forl

yste

lses

par

k4

34

år

Bak

ken

i Kla

mp

enb

org

, nor

d fo

r K

øb

enh

avn

, Dan

mar

k åb

ned

e i 1

58

3 og

er

verd

ens

æld

ste

akti

ve f

orly

stel

sesp

ark.

B

akke

n ka

n pr

ale

med

at h

ave

flere

en

d 15

0 a

ktiv

itet

er, d

erib

lan

dt

den

gam

le

træ

ruts

jeb

ane,

der

ble

v by

gg

et i

193

2.

Eg

ypti

ske

hie

rog

lyff

erca

. 5.3

00

år

De

æld

ste

ken

dte

eks

emp

ler

egyp

tisk

e h

iero

gly

ffer

ble

v fu

nd

et i

199

9 i A

byd

os, 4

83

km s

yd f

or K

airo

. D

e b

lev

ned

skre

vet

lerp

lad

er o

g el

fen

ben

smæ

rkat

er o

g an

slåe

t ti

l at

være

fra

mel

lem

34

00

og

320

0 f

.v.t

.

Op

kast

160

mill

ion

er å

r

D. 1

2. f

eb. 2

00

2 an

non

cere

de

et h

old

af p

alæ

onto

log

er le

det

af

Pet

er D

oyle

(U

K) d

eres

fu

nd

af f

orst

enet

op

kast

fr

a en

ich

thyo

sau

r, et

sto

rt, fi

skea

gti

gt

van

dkr

ybd

yr.

Eksi

sten

sen

af N

yasa

sau

rus

par

rin

gto

ni b

lev

fast

slåe

t fr

a et

del

vist

ske

let

fra

et f

ossi

lrig

t st

ed i

Man

da

Bed

s n

ær

Lake

Nya

sa i

Tan

zan

ia. S

kele

ttet

er

omtr

ent

240

m

illio

ner

år

gam

mel

t og

var

cir

ka s

å st

ort

som

en

lab

rad

orh

un

d. N

. par

rin

gton

i ble

v offi

ciel

t b

eskr

evet

i de

cem

ber

20

12.

Dat

ered

e d

inos

aur

24

0 m

illio

ner

år

Det

æld

ste

dok

um

ente

red

e hv

irve

ldyr

er

Hai

kou

ich

thys

. D

et a

nse

s so

m e

n ti

dlig

fisk

, h

avde

hov

ed o

g h

ale

såve

l so

m g

ælle

r og

en r

ygfin

ne.

Hvi

rvel

dyr

53

0 m

illio

ner

år

8.0

00

-10

0 m

illio

ner

år

Recommended