Download pdf - LAA340-11

katrine brekke, laa 340, høsten 2012

gjenåpning av sortlandsbekken

Boligområdene

Sortlandsbekken

GjenåpninG av sortlandsbekken

MålSkape en trygg og estetisk, blågrønn ferdselsåre fra marka til sundet gjennom sentrum, boligområder, skole og barnehage. Bekken er kilde til overvannshåndtering og fører vannet trygt til resipienten - sjøen.

DelmålSkape et samlingspunkt for opplevelse og rekreasjon til lokal bruk; lek i friminuttene, tur med hunden eller en spasertur i lunsjen.

Vende ansiktet tilbake mot sjøen.

Få strekningen til å bli en frisk og grønn åre i byen ved å utnytte de ubebygde arealene og bekkeløpet.

PrestegårdselvaSelneselva

Sortlandsbekken i rør

Sortland Sentrum

konsept~ fra naturlig til urbant ~

Eksisterende infrastruktur Ny infrastruktur Overvannstrategi Nytt grøntdrag Forbindelser

Samlingssonen vil bestå av grøfter som samler vannet og fører det til bekken. I transportsonen vil det forme seg en meandrerende bekk med dammer og oversvømningsarealer som grusbanen, skolegården og parkeringsplassen ved den videregående skolen. Ved bekkemunningen vil det meandrerende bekkeløpet stiliseres i formen og ha vannspeil og møteplasser.

Den eksisterende infrastrukturen i sentrum består av brede gater og ellers stort sett parkeringsarealer. Bebyggelsesstrukturen i denne delen av sentrum er rotete og har ingen overordnede linjer. Det samme gjelder gatene.

Rundkjøringen i Vesterålsgata byttes ut med et T-kryss. Gatene vil snevres inn fra 10 meter i bredden til 6,2 meter. Strandgata flyttes på linje med øvrige gater i sentrum for å fullføre det eksisterende gridsystemet. Gaten som i dag går rundt Kulturfabrikken fjernes. Ny bebyggelse foreslås i henhold til dette. Grepet vil frigjøre mer plass til et helhetlig parkdrag med bekkeløpet ned mot sjøfronten.

Skape en grønn åre langs traséen til Sortlandbekken, som strekker seg fra marka og helt ned til sjøen. På den måten styrkes forbindelsen mellom sjøen og naturen.

Grøntdraget vil fungere som en forbindelse for gående mellom ulike reisemål. Grøntdraget har noen hovedtverrforbindelser som er markert med oransje piler. Disse vil være de største barriærene på strekket og må tilrettelegges både for kryssende gangtrafikk og for bekkeløpet.

NNNNN

Samlingssonen

Transportsonen

Bekkemunningen

ny struktur

Detaljområde

inspirasjon

Hovedgården

Kulturfabrikken

Skolekvartalet

Grusbanen

Boligfelt

Boligfelt

Nytt tilløp

Nytt utløp

Sentrum Hurtigrutekaia

Nytt traséDen nye traseén vil drenere overskuddsnedbør i boligområdene i Vestmarka helt ned til utløpet i havna ved Kulturfabrikken.

Vannføring i SortlandSortland har 3 hovedvann-strømmer som renner på tvers av byen, henholdsvis Prestegårdselva, Sortlandsbekken og Selneselva.

De to elvene i Sortland har god vannføring og stor biodiversitet. Elvene er delvis godt tilrettelagt for ferdsel og opphold. Sortlandsbekken er derimot lagt i rør store deler av strekket og er ikke tilgjengelig for innbyggerne. Da den er rørlagt er den heller ikke tilgjengelig for drenering av

overflatevann i området, noe som kan skape unødvendige problemer ved ekstremvær. Bekkens opprinnelige trasé ligger i en av Sortlands viktigste tverrakser som også er en viktig forbindelse fra sjøen til marka.

I denne oppgaven vil jeg ta tak i de nevnte problemene og skape en blågrønn forbindelse fra marka til sentrum ved å gjenåpne Sortlandbekken og tilrettelegge for ferdsel på strekningen.

Hølaløkka, LINK og Atelier Dreiseitl Tjuvholmen, Bjørbekk og Lindheim

Ensjø, Bjørbekk og Lindheim

Hølaløkka, LINK og Atelier Dreiseitl

Fornebu, Bjørbekk og Lindheim

Finland, Atelier Dreiseitl

Ilabekken, Asplan Viak

Ensjø, Bjørbekk og Lindheim

Rådhusparken, Bjørbekk og Lindheim Hattersheim, Atelier Dreiseitl

Skolekvartalet

Vestmarka boligområde

Hovedgården

Sentrum

0 100 200 0 100 200 0 100 200 0 100 200 0 100 200

Kvaliteter

MøteplassSolrik møteplass med le fra vinden grunnet vegetasjon og bebyggelse.

MarkaGodt tilrettelagt for friluftsliv med lysløype, turstier og rasteplasser.

KnutepunktSolrikt område med omkringliggende vegetasjon. Grønne ferdselsårer møtes her. Skolekvartalet Soleksponert område med god ryggdekning fra bygg og vegetasjon ved eksisterede bekkeløp.HovedgårdenEksisterende bekk går i dagen omgitt av vegetasjon og gamle broer.

SolkrokenLiten solrik møteplass med god vindekning.UtsiktenGode solforhold, men er noe mer vindutsatt. N

sammendraG av analyseneProgram

Tilløpet

Marka

KnutepunktGangveier med Broer og Møteplasser

SkolekvartaletPark og BroerSkolekvartalet Eksisterende Bekkeløp bevaresDen Historiske Hagedammen Gangstier med broer, historisk utforming

SentrumsdragGangstier og OvergangerUtløpetPark som feirer utløpet med Vannfall, Møteplasser og GangstierN0 100 200 0 100 200

KonseptKonseptet går ut på at bekkeløpet starter i natulige omgivelser og renner gjennom ulike sekvenser i området. Utformingen vil variere ut fra hvilken sekvens den befinner seg i og vil gjenspeile stedets form.

Den går natulig gjennom boligområdene og grusbanen over i en mer urban utforming gjennom skolekvartalet. Deretter går den gjennom et historisk område, Hovedgården, der den vil føres tilbake til sin originale tilstand med hagedammen med stiføringer og broer i samme stil. I sentrum blir bekken utformet i moderne urban stil og vil representere byens utvikling i fremtiden.

Problemstilling Hvordan skape en god blågrønn forbindelse fra sjøen til marka ved gjenåpning av Sortlandsbekken og samtidig legge tilrette for ferdsel, lek og rekreasjon.

Utløpet

Grusbanen



illustrasjonsplan detaljområde

Kulturfabrikken

Skib

sgår

den

Hotellet

Vesterålsgata

Stra

ndga

ta

Rådh

usga

ta Havnegata

Kjøpmannsgata

Rådhuset

desiGnprosess

visjon for møtepunktene

IdrettsarenaMøtet mellom de grønne ferdselsårene fra marka og bekkeløpene i samlingssonen. Knutepunkt som en møteplass for familier, unge og eldre. Oppdemmet vannspeil som rekreasjonselement og for håndtering av overvann. Bekkens vei gjennom barnehagetomta fungerer som et element for lek og læring.

SkolekvartaletKombinere skolens uterom og funksjoner med sortlandsbekkens trasé. Møteplasser, overganger, lek og rekreasjon. Bruke bekken som en del av undervisningen.

Den Historiske hagedammenTilgjengeliggjøre området for byens innbyggere. Gi befolkningen innsyn i hvordan det var før, med historisk utforming og flere stier.

UtløpetMøteplass for byens innbyggere, som en del av den nye kulturfabrikken og hotellet. En grønn lunge i senturm. Dra sjøen inn på plassen i møte med bekkens utløp.

Urban utforming med rette linjer. Fokus på siktlinjer og stedegen vegetasjon. Bekken slynger seg frem og tilbake gjennom dagens infrastruktur.

Ny infrastruktur frigjør plass til bekken på høyre side. Dammene holder igjen vannet slik at bekken aldri oppleves som tørrlagt. Bekken får sitt utløp ved den gamle fiskebua der sjøen dras inn.

Sjøen blir dratt inn på plassen og frigjør mer areal med direkte kontakt med sundet.

Tidevannsbasseng med bro over som knytter områdene rundt bassenget sammen.

Utløpets utforming Infrastruktur og design

NM 1:500 A1M 1:2000 A3

Utløpet

LøsningenDen endelige løsningen baserer seg på en blanding av disse forslagene. Sjøen dras inn slik som vist på skisse 1, infra-strukturen endres slik som i skisse 4 og det blir brukt en stram linjeføring i utformingen av området slik som i skisse 3.

Det er lagt inn dammer for å holde igjen vannet slik at bekken ikke oppfattes som tørrlagt. Trinn som går ned i bekken vil gjøre den tilgjengelig for lek samtidig som man kan føle bekkens krefter på kroppen.

Det å åpne Sortlandbekken gjennom sentrum vil være et viktig grep ikke bare med tanke på klima og biologisk mangfold, men også sosialt. Åpningen vil gjøre sentrum grønnere og innby til opplevelse og bevegelse til fots.

1 2 43



teknisk plan

N

M 1:500 A1M 1:2000 A3

vannstandLavvann med 5 års gjentaksintervall

Lavvann med 1000 års gjentaksintervall

Middel lavvann Middelvann Middel høyvann Høyvann med 5 års gjentaksintervall

Høyvann med 1000 års gjentaksintervall

1,97 m over sjøkartnull0 m.o.h.

3,01 m over sjøkartnull1,04 m.o.h.

3,53 m over sjøkartnull1,56 m.o.h.

0,63 m over sjøkartnull1,34 m.u.h.

0,30 m under sjøkartnull2,27 m.u.h.

0,76 m under sjøkartnull2,73 m.u.h.

1,30 m over sjøkartnull- 0,67 m.u.h.

A2

A3A

A

B1B

C1C D2D

D D1

oversvømminGsareal

snitt M 1:100

Overgang

Overløp

Oversvømmingsareal

Max vannhøyde 3,9m.o.h

Steppingstones over bekken

Lekerør

Trinn ned i bekkenLekestativer

6.05.55.04.5

4.54.03.5

7.06.56.0

3.02.52.0

2.01.51.00.50.0

2.52.01.51.0

Detalj

Tilbakeslagsventil

Vannet renner gjennom overløpet til oversvømmingsarealet når vannmengden overskrider bekkens egen kapasitet. Det er tre overløp, som vist i illustrasjonen over.

Trykk fra bekken stenger ventilen og trykk fra oversvømmingsarealet åpner ventilen.

Situasjon ved store nedbørsmengderDaglig situasjon



1.51.00.50.0

Overgang

Trinn ned til vannet

E2

F1

EB2A1A

F

B

E E1

Tverrsnitt

Lengdesnitt gjennom bekkeløpet i detaljområdet

2.01.00.0

-1.0

6.04.02.00.0

7.06.56.05.5

4.03.53.0

Skibsgården

Hotellet

Hotellet

Kulturfabrikken

ParkeringsplassUtløpet

Terrengformer

MinnelundenHavnegata

Utløpet

Bekken i kulvert

Terrassering av bekken

Vesterålsgata

M 1:100 M 1:100 M 1:100

illustrasjoner oG snitt

Øverste dammen i det nye bekkeløpetUtløpet og lekeplassen

M 1:200

M 1:400



Materialvalget i dette området av bekkeløpet er basert på stedsegne kvaliteter og brukervennlighet.

Betong er hovedmaterialet, og brukes på mange ulike måter. Bekkeløpet og trinnene som fører ned til bekken er støpt i betong. Vegetasjonsfeltene er opphøyet og støpt i betong. Belegget er av plasstøpt betong med fuger hver fjerde meter. Fugene er plassert symmetrisk den ene veien og usymmetrisk den andre veien for å oppnå et lekent utrykk.

Treverk brukes i benker, brygga og i overgangene som krysser bekkeløpet. Det er er et innbydende og naturlig materiale, som er godt å sitte på i motsetning til den

kalde betongen. Lekeapparatene er også av naturlige treelementer.

Steiner i bekken, steppingstones, trapper og trinn er av granitt. Førstnevnte er en rullesteintype. Trapper og steppingstones er behandlet og kuttet til kvadratiske former. Trinnene som går ut i havet ved utløpet råhugges og settes sammen til større elementer. Dette skal gi et bedre feste når man beveger seg ned mot havet.

I oppholdarealene langs bekken og på lekeområdet legges et grusdekke. Dette er for å klart definere forskjellen på rom for opphold og ferdsel.

veGetasjonsprinsipp

materialerårstidsvariasjon

Vinter og mørketid

Sommer og midnattsol

Vår og blomstring

Trær

1 Acer plataniodes, spisslønn

2 Alnus incana, gråor

3 Betula pubescens, dunbjørk

4 Populus tremula, osp

5 Salix caprea, selje

6 Sorbus aucuparia, rogn

Plantevalget er basert på stedsegne arter fra Sortland og alle plantene har en herdighet på H6-8.

Gråor og selje plantes i grupper på 2-3 i vegetasjonsfeltene nær bekken. Bjørk, osp og rogn plantes i grupper på 2-5 i vegetasjonsfeltene som er plassert noe lenger unna bekken. Lønnetrær plasseres

som solitærtrær i grusen i tillegg til den eksisterende trerekka med lønn på parkeringsplassen. Busker og stauder plantes sammen i vegetasjonsfeltene. Ormetelg, skogstorkenebb, smyle og vierartene plasseres i feltene nær bekken. Resterende arter fordeles i resterende vegetasjonsfelt.

Busker

1 Salix glauca, myrvier

2 Salix lantana, ullvier

3 Salix phylicifolia, grønnvier

4 Spiraea salicifolia, skrinnespirea

5 Swida alba sibirica, sibirkornell

FormForm Form FormForm PrydverdiPrydverdiPrydverdi

Stauder

1 Avenella flexuosa, smyle

2 Dryopteris filix-mas, ormetelg

3 Geranium macrorrhizum, skogstorkenebb

4 Melica nutans, hengeaks

5 Myosotis decumbens, fjellminneblom

6 Paris quadrifolia, firblad

7 Ranunculus acris, engsoleie

8 Rubus saxatilis, tågebær

9 Vaccinium myrtillus, blåbærlyng 10 Valeriana sambucifolia, vendelrot

1

1

2

2

3 3

4 4

5 5

2

1 1

1

2

3

3

4 4

65 6

5

7 8

7

8

9 10

9

10

21

4

3

43

5

5

6 6

2

Høst og regn



belysninGsplan

Waterfront LEDFra: Louis PaulsenOm: Pullert i pulverlakkert aluminium, 100% blendfritt nedadrettet lys, Symmetrisk og mykt lysHvor: Havnepromenaden

Pyros LEDFra: TargettiOm: Spot i aluminium, jevn belysningHvor: Plass-, gangvei og gatebelysningMast: Rund og konet i metall

Accent IPR 14Fra: Louis PaulsenOm: Spot, rustfritt stål, 8 - 60% bredstrålendeHvor: Belysning av trær

WLF 500Fra: Lys Calco ASOm: Vanntett endeavslutning, rustfritt stål, fiberoptisk lysføringHvor: Belysning av vannfall, utløpet og overganger i bekken

Konseptet med belysningen er å fokusere på opplevelsen av vann. I Sortland lever folk store deler av året i mørket og belyningen vil da fremheve det som er spennende og flott med vannet, slik at anlegget kan nytes til alle årstider. Overganger og fall i bekken lyses opp av fiberoptikk i vannet, benker og gangveier lyses opp av spotter og noen utvalgte trær belyses av spotter som en ekstra spennende optisk føring.

Waterfront LED belysning på havnepromenaden

Pyros LED og Accent IPR 14 lyser opp treet og plassen

WLF 500 og Pyros LED belyser bekken og plassen

Belysning av trær og bekken med WLF 500 og Accent IPR 14NM 1:500 A1

M 1:2000 A3