Postadresse: Postboks 7030, N–5020 Bergen · Tlf: +47 55 58 75 00 · [email protected] · www.hib.no Besøksadr. Nygårdsgt 112 5008 Bergen · Bankgironr.: 7694.05.01152 Fakturaadresse: Høgskolen i Bergen – fakturamottak, Postboks 363 Alnabru, N-0614 Oslo
Sakshandsamar: Ståle Berglund Vår dato: 27.02.2013 Vår ref.
Tlf.: +47 55 58 75 72 Dykkar dato: Dykkar ref.:
Medlemene i styret for Høgskulen i Bergen
Innkalling til styremøte 23. april- Møte 4 Vi viser til møteplanen og tidligare utsendingar om styremøte og kallar med dette inn til møte i styret for Høgskulen i Bergen. Møtetid: Tirsdag 23. april kl. 09.00 til kl. 16.00 Møtestad: Avdeling for lærerutdanning, Landåssvingen 15, møterom D406 09-00 - 11.30: Styremøte 11.30 - 12.15: Lunsj 12.00 - 16.00: Styremøtet held fram Dersom du ikkje kan møte ber vi om at du gir melding til styresekretariatet v/Ståle Berglund på 55 58 75 72, e-post: [email protected]. Parkering kan vere eit problem. Bom til parkeringsplassar vil vere opne i tida før møtestart for styremedlemmer som nyttar bil til møtet. Alternativ parkeringsplass denne dagen kan vere langs vegen ved Landås kyrkje. Med venleg helsing Sign. Bjørg Kristin Selvik Sign. prorektor Audun Rivedal høgskuledirektør
STYREMØTE: 23.04.2013 MØTE: 4/2013 SAKSLISTE: Sak 34/13 Godkjenning av innkalling og sakliste
Sak 35/13 Møtebok frå møte 3/2013
Sak 36/13 Referatsaker, orienteringssaker, fullmaktssaker
Sak 37/13 Styret møter Avdeling for lærarutdanning
Sak 38/13 Ny organisering av driftspersonalet og utvikling av en fellsenhet for drift og
arealforvaltning ved HiB
Sak 39/13 Godskjenning av kvalitetssystem for ph.d.-utdanning ved Høgskolen i Bergen. Sak 40/13 Godkjenning av søknad til NOKUT om akkreditering av ph.d.-studiet «Studier
av danning og didaktiske praksiser» ved Høgskolen i Bergen (Ref 2008/4438)
Sak 41/13 Risikovurdering av samlokaliseringsprosjekta – Rapport frå Ernst & Young
Sak 42/13 Innkjøpsstrategi for Høgskolen i Bergen
Sak 43/13 Opptaksrammer og regulering av studier (12/3142)
Sak 44/13 Tilsetting av utdanningsdirektør ved Høgskolen i Bergen (SA) (u.off.)
Sak 45/13 Oppnemning av sakkyndig utval for vurdering av professor i Programvare
(Software engineering) (AI) (u.off)
Sak 46/13 Søknad om opprykk til professor i matematikk (AI) (u.off)
Sak 47/13 Oppnemning av sakkunnig utval for vurdering av søkjarar til utlyst stilling som professor i pedagogikk ved Avdeling for lærarutdanning (AL) (u.off)
Sak 48/13 Oppnemning av sakkunnig utval for vurdering av søkjarar til utlyst stilling som professor i matematikkdidaktikk ved Avdeling for lærarutdanning (AL) (u.off.)
Eventuelt
Dei som ynskjer å stille spørsmål under eventuelt, og få svar i møtet, må melde frå til Ståle Berglund seinast kl 12.00 dagen før styremøtet.
SAK 36/13 Referatsaker, orienteringssaker, fullmaktsaker
Orientering ved rektor og ved høgskoledirektør
Utsendte referatsaker og orienteringssaker:
1. 20.02.13 brev frå NHD - Strategi for økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser 2. 26.02.13 Brev frå KD - Salg av NCE Subesea drift AS og medlemskap i NCE Subsea samvirkeforetak 3. 27.02.13 brev frå KD - Høgskolen i Bergen - Rapport fra dialogmøte i januar 2013 (u.off.) 4. 28.02.13 brev frå KD - Forlengelse av overenskomsten mellom Danmark, Finland, Island, Norge og
Sverige om adgangen til høyere utdanning 5. 05.03.13 brev frå KRD - Oversending av Meld.St. 13 (2012-2013) Ta heile Noreg i bruk - Distrikts- og
regionalpolitikken 6. 06.03.13 Brev frå NOKUT - Avvisning av søknad om mastergradsstudium i teknologiledelse,
realfaglig retning (120 studiepoeng) ved Høgskolen i Bergen 7. 06.03.13 Brev frå NOKUT- Avvisning av søknad om mastergradsstudium i teknologiledelse,
samfunnsfaglig retning (120 studiepoeng) ved Høgskolen i Bergen 8. 08.03.13. Årsrapport læringsmiljøutvalget 2011-12 9. 11.03.13 brev frå NOKUT- Ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning
(studietilsynsforskriften) 10. 14.03.13 brev frå KD - Kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper- statsrådens
beretning til Riksrevisjonen for 2012 11. 22.03.13 Brev til KD - Kompensasjon for økt husleie ved innflytting i nytt høgskolebygg på Kronstad i
2014 12. 22.03.13 brev til KD - Prosjekt Metningsdykkerutdanning – Avvikling 13. 22.03.13 Brev til KD - Søknad om igangsetting av prosjektering av kurantbygg 14. 22.03.13 referat frå møte på verksemdsnivå 15. 22.03.13 Brev frå KD - Samarbeid med eksterne aktører om studier i utlandet 16. 03.04.13 brev frå KD - Riksrevisjonens orientering om nye formater for rapportering av resultatene
fra regsnaksprevisjonen 17. 08.04.13 brev frå KD - Møte i Kunnskapsdepartementet om avvikling av prosjekt
metningsdykkerutdanning 18. 09.04.13 referat frå møte på verksemdsnivå 19. 12.04.13 brev frå Riksrevisjonen - Revisjon av Høgskolen i Bergen 2012 (u.off.)
Fullmaktsaker:
20. 05.03.13 Fullmaktsak - Godkjenning av studium - Om undervisning av unge og voksne innvandrere med liten eller ingen skolebakgrunn 30 sp
21. 22.03.13 Fullmaktsak - Søknad om opprykk til professor II i pedagogikk Referatsaker og orienteringssaker på bordet:
- Møte på verksemdsnivå 19.04.13
SAK 37/2013 STYRET MØTER AVDELING FOR LÆRERUTDANNING (ref. 13/378) Dokument i saken
Saken gjelder Styret vil våren og høsten 2013 møte de tre avdelingene ved høgskolen samt Studentparlamentet ved HiB. I første omgang går turen til AL. Vurdering Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Bergen er en av landets største lærerutdanninger. Avdelingen har et regionalt ansvar og et mål om å være en viktig nasjonal aktør.
Lærerutdanningene har vært under omstilling. Likeledes skal førskolelærerutdanningen legges om og fra høsten av er det opptak til denne utdanningen med ny profil under navnet barnehagelærerutdanningen. Styret har tidligere fått en gjennomgang på denne fagplanen.
Avdelingen har arbeidet med utviklingen av en doktorgradsutdanning. Styret skal i dette møte få forelagt for godkjenning søknaden som skal sendes NOKUT.
Avdelingen er invitert til å gi en kort presentasjon av de utfordringer og mål som preger arbeidet ved avdelingen i tiden fremover. Det anmodes om at avdelingen gir en kort redegjørelse for hvordan en jobber med frafallsproblematikk i lærerutdanningen. Styret inviteres til å stille spørsmål til avdelingsledelsen og til studentrepresentantene fra avdelingen.
Innstilling til vedtak Styret takker for møtet med Avdeling for lærerutdanning, og ber avdelingen følge opp de utfordringer som kom fram i dialog med styret. Audun Rivedal høgskoledirektør
Ståle Berglund rådgiver
SAK 38/13: NY ORGANISERING AV DRIFTPERSONALET OG UTVIKLING AV EN FELLESENHET FOR DRIFT OG AREALFORVALTNING VED HiB Sakens bakgrunn Høgskolen skal fra og med 1. mai 2014 flytte inn i ny og tilrettelagt campus på Kronstad og i Møllendalsveien. På Kronstad er det Statsbygg som er huseier og utleier og sørger for det verdibevarende og bygningsmessige vedlikeholdet av eiendommen. Statsbygg har allerede etablert sin driftsorganisasjon på Kronstad og er avventende til at HiB organiserer sine plikter og oppgaver knyttet til interne drifts- og vedlikeholdsoppgaver. I Møllendalsveien er det privat utleier og høgskolen kjøper vaktmestertjenester av denne, tilsvarende ett årsverk, herunder inngår også vaktmestertjenester for Haukelandsbakken og på Nordnes. I dag har høgskolen en desentral driftsstruktur, der intern drift og vedlikehold knyttet til de bygningene høgskolen disponerer/leier er i hovedsak knyttet til dekanenes ansvarsområder og dels sentraladministrasjonen. Dagens drift og vedlikehold utføres dels av egne ansatte, dels ved innleid personale på kontrakt og dels kjøpes disse av Statsbygg eller andre. Dagens organisering preges av at det finnes fem studiesteder med ulik organisering, og behovet for drift og vedlikehold varierer i type og omfang. Saken er tatt opp i ledermøter, med dekanene, i Samlokaliseringsrådet og i informasjonsmøter med de tillitsvalgte. Det synes være en utbredt konsensus om at etablering av ny og tilrettelagt campus på Kronstad og i Møllendalsveien gir grunnlag for å etablere en fellesenhet for arealforvaltning og drift ved HiB. Sakens fakta Bygninger og innleid areal Dagens situasjon:
• Statsbygg (Landås, Haukelandsbakken, Nordnes, Skålevik) til sammen 32218 m2 • Backer AS(Møllendalsveien 6-8), til sammen ca 9600 m2 • GC Rieber (Nyskapingsparken på Marineholmen) 613 m2 • Odfjell eiendom (privat) Nygårdsgaten 112-114, ca 27000 m2 • Straumegruppen (Straume – Undervannsteknologi) 641 m2 • Flora utvikling/Sogn og fjordane fylkeskommune, ca 12 m2 • Spelhaugen, lager ca 50 m2
Situasjonen per 1. mai 2014:
• Statsbygg (Kronstad) til sammen 47300 m2/51000 m2 med parkering • Statsbygg (Skålevik) om lag 2455 m2 • Backer AS (Møllendalsveien 6-8), til sammen 10500 m2 (inkl. ny kantine) • Straumegruppen (Straume - Undervannsteknologi), 641 m2
• Helse Bergen (Ferdighetssenteret – Barneklinikken) ca 300 m2 • GC Rieber (Nyskapingsparken på Marineholmen) 613 m2 • Flora utvikling/Sogn og fjordane fylkeskommune, ca 12 m2 • Spelhaugen, lager ca 50 m2
Sistnevnte gjelder leie av lager for bortsetting av bord/stoler knyttet til eksamen. I tillegg kommer eventuell korttidsleie av eksamensarealer. Personale Per i dag har høgskolen følgende ansatt personale knyttet til arealforvaltning og intern drift av bygninger. Tilknyttet Landås er det to stillinger, tilknyttet Nygårdsgaten 112-114, tre stillinger. En nytilsatt driftssjef er per i dag primært knyttet til samlokaliseringsoppgaver på Kronstad og i Møllendalsveien, i alt seks stillinger. I tillegg kommer delvis innleid personale på kontrakt eller innarbeidet i leiekontrakten, anslått til tilsvarende 1,5 stillinger. I tillegg er det ved IT-avdelingen under tilsetting i en stilling som skal ha ansvarsområde drift av AV-utstyr. Til sammen tilsvarer dette 8,5 stillinger. Høsten 2014 kan det anslås at samlet areal vil være redusert med om lag 10.000 m2. Samtidig vokser høgskolen både i antall ansatte og i antall studenter, hvilket medfører en vesentlig høyere intensitet i arealutnyttelsen enn i tilsvarende lokaler for dagens situasjon, både når det gjelder flere personenheter per m2 og en viss økning i arbeidsdagens lengde. Gjennomførte simuleringer for undervisningsaktivitet viser en gjennomsnittlig utnyttelse på rundt 70 % for alle undervisningsarealer innenfor 0800-1700 alle arbeidsdager. Bygget er samtidig mer krevende både utstyrsmessig, teknologisk og miljømessig. Likevel, det er forventet når byggene i hhv. Kronstad og i Møllendalsveien kommer i ordinær drift så vil dette kunne gi en viss effektiviseringsgevinst. Men en må også ta høyde for behovet for høyere kompetanse i driftstjenestene på flere av gjøremålene knyttet til indre og dels ytre driftstjenester som høgskolen vil ha ansvaret for. I tillegg kommer eventuelle forventninger fra brukerne om høyere kvalitet i sørvis- og tjenesteleveranser. Tilrettelegging og overgang til å ta i bruk ny campus på Kronstad og i Møllendalsveien Samlokaliseringsprosjektet har vist at oppgavemengden og tilretteleggingstjenestene øker vesentlig i arbeidet med å klargjøre bygget for bruk fram til overtaking i mai neste år og ved studiestart i august 2014. Dette gjelder dels oppfølging av kontrakter og mottak av leveranser etter egne innkjøp og dels kontrakter og leveranser som byggherren Statsbygg og øvrige leverandører leverer for høgskolen. I tillegg kommer behovet for planlegging og utvikling av driftsfunksjoner som høgskolen selv vil ha ansvaret for etter innflytting. For å kunne ta dette ansvaret på en optimal måte er det behov for å samle alt av dagens driftspersonale under en felles prosjektledelse og bruke disse fleksibelt, dels for å videreføre ordinære og nødvendige driftsoppgaver i eksisterende bygg, dels for å utvikle nye oppgaver og dels for å klargjøre de ansvarsområder høgskolen selv vil ha for den daglige driften i nye lokaler etter innflytting.
Perioden fra nå og fram til og med 2015 vil bli særs krevende før en kommer over i en mer normal driftsfase. Det samlede driftspersonale vil derfor måtte påregne å delta på tre hovedarenaer. For det første å sørge for at de mest nødvendige oppgavene blir utført i eksisterende lokaliteter, for det andre må de påregne å måtte delta i byggprosjektet for å løse prosjektoppgaver samtidig som de er med i planprosesser for utvikling av driftsfunksjoner knyttet til ny og tilrettelagt campus. For det tredje vil de måtte inngå i et delprosjekt under Organisasjonsprosjektet både for å kartlegge kompetansen og kartlegge behov for driftskompetanse som trengs på ny og tilrettelagt campus. Dessuten antas at det for noen av disse også vil være behov for å utvikle ny kompetanse knyttet til ulike gjøremål som vil være forskjellige fra dagens gjøremål. Deltakelse i samlokaliseringsprosjektet - Bygg Under det pågående Byggprosjektet bidrar enkelte av driftspersonalet allerede, og det er nå behov for at alle blir engasjert i samlokaliseringsprosjektet Bygg både generelt og knyttet til spesifikke delprosjekter og oppgaver. Det kan gis flere eksemplifiseringer av dette, det vises i den sammenheng til vedlegg. Men generelt gjelder det at driftspersonalet vil måtte påregne å:
• Delta i prosjektorganisasjonen og utføre gjøremål knyttet til ulike delprosjekter.
• Bistå Prosjektdirektør og driftssjef i samarbeidet med Statsbygg for å etablere et funksjonelt grensesnitt mellom Statsbygg Drift og forvaltning og høgskolens egne ansvarsområder.
• Bidra til utvikling av funksjoner og tjenester i forkant av innflytting.
• Bistå med å få på plass et tjenlig og felles FDV-system for HiB
Deltakelse i samlokaliseringsprosjektet - Organisasjon
Driftspersonalet inngår samtidig i Delprosjekt felles bygningsdrift under organisasjonsprosjektet med formål å utvikle gode støttefunksjoner for kjernevirksomhetene utdanning, forskning og formidling på intern drift og vedlikehold.
Av særlig relevante oppgaver knyttet til Delprosjektet “Bygningsdrift” kan nevnes:
• Kartlegging av kompetanse og ressurser i forhold til dagens driftsløsninger
• Analysere behov og ressursbruk i forhold til å utvikle en ny driftsenhet med ansvar for både Kronstad og Møllendalsveien og andre lokasjoner høgskolen leier
• Analyse av oppgaver og ressursbehov i en ny driftsenhet og vurdere eksisterende og nye funksjoner og oppgaver mht. økte kvalitetskrav og effektivitet
• En organisering av driftsfunksjonene som bidrar til åpenhet, et godt arbeidsmiljø og god dialog med brukerne
Prosjektorganisering og videreutvikling av Delprosjekt bygningsdrift og arealforvaltning
Med henvisning til det ovenstående foreslår høgskoledirektøren i denne omgang at det samlede driftspersonale ved HiB inngår i en felles prosjektorganisasjon for optimal ressursdisponering av driftspersonalet i samlokaliseringsprosjektet. Det vises også til behovet for risikoreduserende tiltak i samlokaliseringsprosjektet (jf. Sak 41/13).
Virkningstidspunktet foreslås satt til 1. mai 2013. Innplassering i prosjektorganisasjonen er tatt opp med de aktuelle ansatte som ser positivt på å kunne bidra i samlokaliseringsprosjektet, Bygg. Prosjektorganisasjonen ledes som tidligere av prosjektdirektør og der prosjektdirektør vil ha personalansvaret. Driftsleder koordinerer arbeidet og har den daglige arbeidsledelsen av samlet driftspersonale og i dialog med dekanene for oppgaver knyttet til den ordinære bygningsdriften. Prosjektorganisasjonen vil fra og med denne dato bestå av samlet driftspersonale og midlertidig omdisponert prosjektpersonale i henhold til vedlagt liste.
Delprosjektet felles bygningsdrift og arealforvaltning videreutvikles i prosjektperioden og inngår i en samlet plan for organisering av driftsfunksjoner og arealdisponering ved HiB med virkning fra 1. mai 2014. I tiden fram til prosjektperiodens avslutning må det avsettes tid til å utvikle driftspersonalet for nye oppgaver og delta i planlegging og etablering av permanente driftsfunksjoner og oppgaver.
Som del av prosjektet må det vurderes om driften kan optimaliseres eller forbedres ved å legge andre tjenester og funksjoner under en felles driftsenhet som f.eks., arkiv, IT/AV, 0-linje, rombooking o.a. Høgskoledirektøren vil komme tilbake med en samlet plan for slik organisering innen utgangen av høstsemesteret 2013.
Forslag til vedtak:
Styret tar til etterretning at høgskoledirektøren samler alt driftspersonale i en prosjektorganisasjon knyttet til Samlokaliseringsprosjektet, Bygg, med virkning fra 1. mai 2013.
Styret ber om å få saken tilbake når Delprosjekt felles bygningsdrift og arealforvaltning er ferdigstilt, senest innen utgangen av høstsemesteret 2013.
Høgskoledirektør
Personaldirektør
Vedlegg: Skisse av mulige oppgaver i prosjektfasen og videreutvikling av delprosjektet «Felles bygningsdrift og arealforvaltning»
Vedlegg 1: Sak 38/13 Hvilke oppgaver kan ivaretas av en Fellesenhet for arealforvaltning og bygningsdrift? Overordnet må det rigges en felles driftsenhet som kan forvalte og drifte byggene opp mot huseierne og i grenselinjen mot våre brukere og som kan levere tjenester som brukerne forventer mht. effektivitet og kvalitet.
Brukerne kan inndeles i primærbrukere og sekundærbrukere som alle vil ha forventninger til å motta tjenester med høy kvalitet og god sørvis.
Primærbrukere kan defineres som daglige brukere i byggene:
- Studentene - Ansatte - Eksterne leverandører (Studia, SiB, Statsbyggs folk på bygget) - Gjester (gjesteforelesere, kursdeltakere m.fl.)
Sekundærbrukere kan omfatte følgende brukere som mer sporadisk etterspør tjenester:
- Andre leverandører (post, varer mv) - Oppdragspersonale (renhold, håndverkertjenester mv) - Leietakere (ved eventuell fremleie) - Huseier (MDV) - Pensjonister - Naboer - Media
Av disse vil også andre enheter enn driftspersonalet være involvert. Nedenfor gis punktvis skisser av utviklingsoppgaver og gjøremål som kan ligge til en fellesenhet. Det tas også med oppgaver som må utvikles og etableres i den prosjektfasen høgskolen er inne i fram til innflytting og oppgaver/gjøremål som primært er knyttet til en permanent driftsfase. Det legges til grunn av Organisasjonsprosjektets Delprosjekt felles bygningsdrift og arealforvaltning kommer opp med avklarende forslag til hvordan disse oppgavene kan prioriteres og organiseres i en permanent fellesenhet.
Utvikling av funksjoner, oppgaver og ansvar som kan ligge til en fellesenhet for bygningsdrift og arealforvaltning:
Nedenfor følger eksempler på oppgaver som må eller kan inngå i en fellesenhet. Utgangspunktet må være at brukerne skal møte holdninger og sørvisinnstilthet som høgskolen kan være stolt av og som best mulig tar vare på inntrykket av en ny, moderne og
spesielt tilrettelagt Campus. Listen over oppgaver er neppe uttømmende, men må gjennomgås og det må gjøres prioriteringer mellom må, bør og kan gjøremål:
• Bidra til videreutvikling av ny og tilrettelagt campus på Kronstad/ Møllendalsveien • Bidra i prosesser knyttet til campusutvikling, Kronstad Nord –
avlastningsbygg/kurantbygg m.m. • Ha beredskap på eventuell fremleie av deler av bygningsmassen • Leieavtaler – inngåelse, oppfølging, kommunikasjon mot huseier, opphør av
leieforhold • Utarbeidelse av arealplaner – hva skal arealet benyttes til, hvem er bruker, størrelse,
teknisk innretning, utstyr, vedlikehold, oppgradering, tilpasninger • Bidra til effektiv og god arealutnyttelse • Utvikle et tjenlig drifts- og vedlikeholdsbudsjett for høgskolen samlet. • Utvikle hensiktsmessige systemer for sikkerhet, beredskap og
adgangskontroll/kortsenter og låsesystemer • Utvikle systemer for kvalitet i tjenesteleveransen og responstid • Arealkoordinering: bookingsystem for bruk av fellesarealer, undervisningsrom,
møterom mv • Relaterte IT- og AV-tjenester • Innkjøp knyttet til driftsfunksjonene • Bidra til utvikling av plan for renhold og kvalitetskontroll av renholdstjenester,
kontraktsoppfølging. • Utvikle plan for miljøvennlig drift - energibruk, arealutnyttelse, avfallshåndtering,
transport • Utvikle og drifte et system for fordeling av parkeringsplasser • Hustekniske tjenester – i hovedsak Statsbygg, men noe hos HiB: eks oppfølging av
brukerutstyr, avtrekk fra labber, røntgenutstyr, behandlingsutstyr • Tekniske tjenester som trenger spesialkompetanse: AV-utstyr, scenerigg,
lydsystemer mv. • Servicesenter: Sentralbord, adgangskort, besøkende, taxi, el-biler. • Rombooking: undervisningsrom, møterom, kultursal • Utvikle et konsept for utnyttelse av kultursalen • Kontakt- og oppfølgingsansvar i forhold til brukerne av Studenthuset • Oppfølging, dialog og kvalitetskontroll av tjenester levert av SiB og Studia • Oppfølging- og oppdatering av tegningsarkiv • Postfordeling • Serviceavtaler? • Etablering og drift av FDV-system • Felles varemottak – utpakking, kontroll og distribusjon, kontroll mot innkjøp. • Tøyvask (labfrakker, helsepersonell mv) • Etablere systemer for intern/ekstern Transporttjeneste • Vedlikehold: møbler, utstyr, fellesarealer, miljøbiler, sykler, fasade- og vindusvask mv. • Enøk – Statsbygg blir målt og premiert, men leietaker (oss) er premissleverandør.
• Infoskjermer: drift og oppfølging (kobling til booking), grense mot studieadministrasjon. • Vakthold og CCTV • Skilting: Justering og tilpasning • Ansvar for utskiftning/supplering av møbler og spesialinnredning • HMS: Oppfølging av det fysiske miljø, brannorganisering, gjennomføring av øvelser,
håndtering av trusler og kriser, varsling (talevarsling), sikre bygg, evakuere mv. • Beredskap i forhold til drift utover vanlig arbeidstid vakthold m.m.
Samlet driftspersonales bidrag i samlokaliseringsprosjektet – Bygg – prosjekt- og utviklingsfasen:
I den prosjektfasen vi er inne i nå og fram til innflytting er det noen oppgaver og funksjoner som tør være viktigere enn andre. Nedenfor er opplistet tentativt oppgaver som må ha prioritet fram til innflytting. Det må gjøres en nærmere vurdering og prioritering av funksjoner og oppgaver, men disse synes å være de viktigste. Noen av utviklingsoppgavene og gjøremålene vil ha grensesnitt mot andre administrative enheter ved høgskolen:
• Etablering og utvikling av et FDV-system for høgskolen samlet, inkludert reklamasjoner, avviksrapportering og responstid
• Utvikling av bestillingssystemer – bl. a. rombookingsystem • Sørviskvalitetsavtaler, tjenesteleveranser og vareleveranser • Utvikling av miljøplan og avfallshåndtering • Bidra til utvikling av opplegg for energieffektiv drift og energioppfølging • Bidra til utvikling av opplegg for renholdsplanlegging og renholdskontroll • Etablering og videreutvikling av kortsenter/låsekortsystemer • Oppgaver knyttet til mottak av leveranser og vakthold • Utvikling av brannorganisasjon • Oppfølging av undervisningsarealer og AV-systemer • Utvikling av skiltsystemer for kontorer, spesialrom og undervisningsarealer • Utvikling av beredskaps-sikkerhets- og øvelsesopplegg • Bidra til installasjon av kunstobjekter og møblering • Utvikle et optimalt grensesnitt i forhold til Statsbygg sine oppgaver/tjenester • Oppgaver knyttet til installasjoner og utprøving av spesialutstyr, lyd, lys og senerigg
utstyr i kultursalen og i enkelte spesialrom
Driftspersonalets oppgaver og gjøremål i ordinær driftsfase:
De ulike oppgavene og gjøremålene må avstemmes med Statsbygg, drift, tentativt og summarisk listes følgende:
• Følge opp serviceavtaler (ulike leverandører) : • Standard utstyr (kopimaskiner, printere, kontorutstyr, AV-utstyr mv • Spesialutstyr: arbeidsdeling mellom faglig virksomhet (egenkontroll) og drift (periodisk
kontroll) på spesialutstyr. • Håndtere avvik og reklamasjoner (feil på teknisk utstyr) – skille mellom avvik som
skader/har skadepotensiale (RUH) og avvik som begrenser tingens funksjonalitet. • Kontrollere for avvik: på dører, vinduer, trapper mv, slitasjepunkter på overflater,
dørautomatikk, nødutganger, rømningsveier, branndører, røkluker. • Rydde/feie tekniske rom, ved komprimator, ved containere • Renhold • Periodiske kontrolloppgaver på brukerutstyr • Avfallshåndtering • Utenomhus – boss, måking, strøing, beplantning • Distribusjon av varer • Oppfølging av leveranser • Posthåndtering • Adgangskort • Rigging og flytting av inventar, tilrettelegging av undervisningsareal og fellesareal • Reparasjon av inventar • Melde behov vedr. vedlikehold – budsjettinnspill • Belysning, ventilasjon, varme • Brannvern: opplæring, håndslukkeutstyr, øvelser og vedlikehold av
brannorganisasjon
Listen må bearbeides videre i samråd med Statsbygg
Vedlegg 2: Sak 38/13
Tilknyttet prosjektorganisasjonen - arealforvaltning og drift Følgende vil være tilknyttet enheten i prosjektperioden. Ansatte: Prosjektdirektør Endre Laastad Prosjektleder Knut Erik Kismul Driftssjef Øivind Henne Driftsleder Rune Sæbø Driftsleder Rune Jacobsen Spesialrom, lys, lyd, rigg Driftstekniker Tor Arne Fossdal Driftstekniker Anders Midtun Driftstekniker Morten Lund Innleide konsulenter: Erstad & Lekven Bergen AS ved Kjartan Åsmul.
Innkjøp/inventar/spesialutstyr
Fylkesnes AS ved Ronny Abrahamsen og Jan Åge Fasmer.
Møllendalsveien
Metropolis AS ved Hanne Arvik.
Møbler/interiør
Kjell Bård Danielsen. Utvikling av renholdsplan Andre Eli Bergsvik Estetikk og kunstprosjektet
SAK 39/13 GODKJENNING AV KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR ph.d.-UTDANNING VED HØGSKOLEN I BERGEN
1. Dokumenter i saken
1. Styresak 33/2010 Utvikling av doktorgradsområder (Ref 2008/4438) 2. Styresak 24/2013 Avtale ved opptak til ph.d.-utdanning ved Høgskolen i
Bergen (Ref 2008/4438) 3. Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d) ved Høgskolen i Bergen (legges
fram i møtet) 4. Styresak 40/2013 Godkjenning av søknad til NOKUT om akkreditering av
ph.d.-studiet «Studier av danning og didaktiske praksiser» ved Høgskolen i Bergen (Ref 2008/4438).
5. Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning
6. Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften)
7. Kvalitetsmanifest - mål og rammer for arbeidet med kvalitet ved HiB 8. Kvalitetssikringssystem for ph.d.-utdanning (vedlegg 1) 9. Diverse retningslinjer som skal legges ved søknaden til NOKUT, og som ennå
ikke har vært styrebehandlet (vedlegg 2, vedlegg 3, vedlegg 4, vedlegg 5, vedlegg 6)
2. Saken gjelder Høgskolen vil søke NOKUT om akkreditering av ph.d.-utdanningen «Studier av danning og didaktiske praksiser». Det vises her til etterfølgende styresak 40/2013. Som vedlegg til søknaden, skal høgskolen legge ved en beskrivelse av hvordan kvalitetssikring av ph.d.-utdanning er innlemmet i institusjonens øvrige kvalitetssikringssystem. I denne saken legger vi fram kvalitetssikringssystem for ph.d.-utdanning som planlegges ved høgskolen, og beskriver hvordan dette utgjør en del av høgskolens kvalitetssikringssystem. 3. Vurdering Høgskolens totale kvalitetssikringssystem er forankret i strategisk plan og høgskolens overordnede målsettinger. Kvalitetsmanifestet gir mål, retningslinjer og rammer for arbeidet med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling ved Høgskolen i Bergen.
Kvalitetssikringssystem for ph.d.-utdanning er basert på etablerte prinsipper i høgskolens arbeid med kvalitet, jf. Kvalitetsmanifestet. Kvalitetssikringssystem for ph.d.-utdanning har en oppbygging tilsvarende kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten. NOKUT godkjente systemet for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten i juni 2011. Kvalitetssikringssystemet for ph.d.-utdanning beskriver sentrale prosesser, aktører og fora som deltar i arbeidet med å sikre kvalitet i ph.d.-utdanning. Systemet viser hvordan arbeids- og ansvarsforhold mellom ulike aktører og fora er fastsatt. Det beskriver også hvordan den informasjonen systemet frembringer, blir lagt fram for ansvarlige fora og nivå i organisasjonen. Forskrift for graden philosophia doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen, godkjent av styret 13.12.2012 og endelig vedtatt av rektor 28.1.2013, har vært et sentralt dokument i utviklingen av systemet. I etterkant av styrets godkjenning er forskriften vesentlig endret på ett punkt. Klageinstans for klage på avslag om godkjenning av avhandling, prøveforelesning og disputas er endret fra høgskolestyret til høgskolens klagenemnd. Endringen skjer etter en juridisk vurdering av en klagesak ved UiB. Forskriften er sendt Lovdata og er gjort gjeldende fra 1.4.2013. Andre sentrale retningslinjer og dokument som er utviklet for søknad om akkreditering av ph.d.-utdanning og anbefalt av FoU-utvalget er følgende:
• Avtale om opptak til ph.d.-utdanning ved Høgskolen i Bergen vedtatt av styret 06.03.2013
• Retningslinjer for behandling av søknader om opptak til ph.d.-studier ved Høgskolen i Bergen vedtatt av FoU-utvalget 18.03.2013. (vedlegg 2)
• Retningslinjer for opptaksperiode på et ph.d.-studium ved Høgskolen i Bergen, vedtatt av FoU-utvalget 18.03.2013. (vedlegg 3)
• Retningslinjer for stipendiaters pliktarbeid, vedtatt av FoU-utvalget i 13.03.2011 (sak 06/2011). (vedlegg 4)
• Retningslinjer for utvidelse av stipendiatperioden på særskilte vilkår, vedtatt av FoU-utvalget 18.03.2013. (vedlegg 5)
• Retningslinjer og rutinebeskrivelser for utlysning-, tilsetting og oppfølging av stipendiatstillinger ved Høgskolen i Bergen, vedtatt i 2009, og justert og vedtatt av FoU-utvalget 18.03.2013 i forbindelse med behandling av søknad om akkreditering av ph.d.-studiet «Studium av danning og didaktiske praksiser». (vedlegg 6)
I et vedlegg til dokumentet om kvalitetssikringssystem for ph.d.-utdanning, gir vi i tillegg oversikt over skjema, avtaler og retningslinjer som vil bli utviklet parallelt med søknadsbehandlingen i NOKUT.
Systemet er designet for å håndtere de tre første ph.d.-utdanningene som høgskolen søker godkjenning for i 2013-2014. Det er naturlig at det sentrale ph.d.-utvalget foretar en årlig gjennomgang med eventuelle påfølgende revisjoner av kvalitetssikringssystemet basert på evalueringer og årsrapportering fra de første studiene som blir etablert. Høgskoledirektøren viser til premissene i saken og legger med dette kvalitetssikringssystemet fram for styret for godkjenning. 4. Innstilling til vedtak
1. Styret viser til premissene i saken og godkjenner kvalitetssikringssystem
for ph.d.-utdanning ved Høgskolen i Bergen 2. Styret tar til etterretning regelsamlingen som FoU-utvalget har vedtatt i
utviklingen av ph.d.-utdanning Bergen 16.04.2013 Audun Rivedal Høgskoledirektør
Margareth Hauge Haagensen Astrid Bårdgard Utdanningsdirektør (s) Forskningsdirektør (s)
2
Innhold 1. Innledning .......................................................................................................................................... 3
2. Organisering ...................................................................................................................................... 3
2.1 Det sentrale ph.d.-utvalget ....................................................................................................... 4
2.2 Ph.d.-utvalg på avdelingsnivå (programutvalg) ..................................................................... 4
2.3 Fagansvarlig for ph.d.-studiet ................................................................................................... 5
2.4 Administrasjon ............................................................................................................................ 5
3. Tilsetting i stipendiatstillinger .......................................................................................................... 6
4. Opptak ................................................................................................................................................ 6
4.1 ph.d.-avtalen ............................................................................................................................... 7
5. Opplæringsdelen .............................................................................................................................. 8
6. Veiledning .......................................................................................................................................... 9
7. Evaluering av studiene .................................................................................................................. 10
8. Rapportering ................................................................................................................................... 10
9. Avhandlingen .................................................................................................................................. 11
9.1 Innlevering ................................................................................................................................. 11
9.2 Oppnevning av bedømmelseskomiteen ............................................................................... 11
9.3 Innstilling fra bedømmelseskomiteen .................................................................................... 12
9.4 Offentliggjøring av avhandlingen ........................................................................................... 12
9.5 Prøveforelesning ...................................................................................................................... 13
9.6 Disputas ..................................................................................................................................... 13
10. Godkjenning av doktorgradsprøven .......................................................................................... 14
Vedlegg ................................................................................................................................................ 15
Skjema og avtaler ........................................................................................................................... 15
Lov, forskrift og retningslinjer ........................................................................................................ 15
Rutiner .............................................................................................................................................. 15
3
1. Innledning I januar 2013 vedtok høgskolen forskrift for graden Philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen.
Forskriften er sendt til Norsk Lovtidende og gjort gjeldende fra 1. april 2013.
I juni 2011 godkjente NOKUT systemet for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten ved HiB.
Høgskolen arbeider kontinuerlig med å utvikle kvaliteten i utdanningene. Arbeidet er basert på de formelle kravene fra myndighetene og høgskolen sine egne målsettinger for kvalitet i utdanningene.
Kvalitetssystem for ph.d.-utdanning er en del av det helhetlige kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bergen.
2. Organisering Høgskolestyret har det overordnete ansvaret for ph.d.-utdanningen ved HiB.
Det sentrale ph.d.-utvalget skal være rådgivende overfor institusjonsledelsen. Høgskolestyret oppnevner utvalget og har delegert utvalget myndighet i enkeltsaker som vist i pkt 2.1 Et ph.d.-utvalg på avdelingsnivå (programutvalg) er rådgivende for avdelingsledelsen. Høgskolestyret oppnevner et programutvalg for hver akkreditert ph.d- utdanning. Utvalget er delegert myndighet fra styret i enkeltsaker, og har blant annet ansvar for opptak til ph.d.-studiet. Fagansvarlig for ph.d.-studiet er sekretær for programutvalget, og har ansvar for daglige drift av studiet som beskrevet i pkt 2.3. Fagansvarlig rapporterer til dekan, og legger ellers fram saker til behandling i programutvalget, som vist i pkt 2.2. Dekanen har det faglige og administrative ansvaret for opptak til og gjennomføring av ph.d.-utdanningen ved sin avdeling.
Studiet administreres og forvaltes operativt av Seksjon for forskning og ekstern samhandling som vist i pkt 2.4.
Dekanen, forskningsdirektøren og det sentrale ph.d.-utvalget rapporterer til høgskoledirektøren.
4
2.1 Det sentrale ph.d.-utvalget Ph.d.-utvalget er oppnevnt av og handler på fullmakt fra høgskolestyret. Utvalget skal utarbeide og forvalte felles retningslinjer og rutiner i henhold til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen. Det er delegert beslutningsmyndighet i enkeltsaker.
Ph.d.-utvalget har følgende mandat:
• være rådgivende overfor institusjonen • delegert myndighet fra styret i disse enkeltsakene:
− fastsette studie- og emneplaner for ph.d.- studiet − opprette komitéer for bedømmelse av avhandling og disputas etter
innstilling fra programutvalget − godkjenne endelig doktorgradsprøve − behandle policy og klager
Ph.d.-utvalget skal ha 7-9 medlemmer og bestå av:
• rektor, eller en person som rektor bemyndiger, er leder for utvalget • dekan eller prodekan for forsking fra høgskolens tre avdelinger • en professor fra hvert ph.d.-studium (inntil 3) • en stipendiat • en ekstern professor fra annet ph.d.-miljø
Studentparlamentet kan peke ut en masterstudent som observatør i utvalget.
Forskningsdirektøren er sekretær for utvalget.
Utvalget oppnevnes for en periode på fire år, unntatt stipendiatrepresentanten, som oppnevnes for to år. Studentobservatøren oppnevnes for ett år om gangen. Det oppnevnes personlige varamedlemmer.
Sammensetningen av utvalget skal følge reglene i Likestillingslovens § 21 om representasjon av begge kjønn i utvalg.
2.2 Ph.d.-utvalg på avdelingsnivå (programutvalg) Et programutvalg for hver akkreditert ph.d.-utdanning blir oppnevnt av høgskolestyret. Utvalget er forankret i avdelingen. Dekan fremmer forslag til medlemmer for høgskoledirektøren.
Programutvalget har følgende mandat:
• være rådgivende overfor ledelsen ved avdelingen • delegert beslutningsmyndighet fra styret innen følgende enkeltområder:
5
− vedta hvilke utdanningsområder som kan godkjennes som grunnlag for opptak til det aktuelle ph.d.-studiet
− godkjenne opptak til ph.d.-studiet − godkjenne veiledere, prosjektbeskrivelse og framdriftsplan − følge opp framdrift for ph.d.-kandidater som er tatt opp på studiet − gjennomføre tiltak for å kvalitetssikre ph.d.-utdanningen − motta og behandle søknad om å få avhandlingen bedømt − innstille medlemmer til bedømmelseskomite overfor ph.d.-utvalget − avgjøre saker som angår den enkelte ph.d.-kandidat
Programutvalget har 5 medlemmer og består av:
• leder for utvalget: vitenskapelig tilsatt med professorkompetanse • tre vitenskapelig ansatte knyttet til undervisning, veiledning eller forskning
rettet mot ph.d.-studiet • en stipendiat
Totalt skal minst tre av medlemmene i utvalget skal ha professorkompetanse.
Fagansvarlig for ph.d.-studiet er sekretær for utvalget.
Utvalget oppnevnes for fire år om gangen, unntatt stipendiatrepresentanten, som oppnevnes for to år. Det oppnevnes personlige varamedlemmer.
Sammensetning av utvalget skal følge reglene i Likestillingslovens § 21 om representasjon av begge kjønn i utvalg.
2.3 Fagansvarlig for ph.d.-studiet Den fagansvarlige for ph.d.-studiet har ansvar for tilrettelegging og daglig drift av studiet. Sentrale oppgaver er å holde oppstartsmøter med ph.d.-kandidater, organisere og utvikle kurstilbudet i opplæringsdelen, sluttevaluering av kursene, årlige oppfølgingsmøter med veiledere og studenter inkludert midtveisevaluering.
Fagansvarlig er sekretær for programutvalget og sørger for årlig rapportering til utvalget, se pkt 8. Den fagansvarlige vil samarbeidet tett med seksjon for forskning og ekstern samhandling, og rapporterer til dekan. Den fagansvarlige for et ph.d-studium skal ha professorkompetanse.
2.4 Administrasjon Seksjon for forskning og ekstern samhandling har det forvaltningsmessige ansvaret for ph.d.-utdanningen. Forskningsdirektøren er sekretær for det sentrale ph.d.-utvalget.
6
Seksjon for forskning og ekstern samhandling legger til rette for at ph.d.-kandidatene får tilbud om og gis optimal støtte, i samarbeid med de øvrige seksjonene i Sentraladministrasjonen.
Seksjon for utdanning har det overordnete ansvaret for administrasjon av eksamen for ph.d.-emnene ved blant annet registrering av kandidater, oppmelding til eksamen og utskriving av vitnemål/DS.
Seksjon for økonomi legger til rette for prosjektkontoer med egne driftsmidler for alle ph.d.-kandidater.
Seksjon for personal- og organisasjonsutvikling har ansvaret for utlysning av og tilsetting i stipendiatstillinger.
Høgskolen har utarbeidet skjema og avtaler for ph.d.-utdanningen, se vedlegg.
3. Tilsetting i stipendiatstillinger Tilsetting i stipendiatstillinger skjer etter forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat, og høgskolens egne rutiner for tilsetting i vitenskapelige stillinger. Seksjon for personal og organisasjonsutvikling har ansvar for prosessen med utlysning av og tilsetting i stipendiatstillinger. Instituttleder/senterleder/programansvarlig innstiller for tilsetting i stipendiatstillinger. Høgskolens tilsettingsutvalg tilsetter stipendiatene. Høgskolens rutiner er samlet i rekrutteringshåndbok for HiB og i de generelle retningslinjer og rutiner for tilsetting, opptak og oppfølging av stipendiater som søker ph.d. studium ved Høgskolen i Bergen, se vedlegg. Høgskolen har egne retningslinjer for stipendiaters pliktarbeid ved HiB, og retningslinjer for innvilgelse av permisjon og utvidelse av stipendiatperioden. Seksjon for forskning og ekstern samhandling har ansvar for saksbehandling av sentrale ressurser og prioritering av områder for utlysing av stillinger. Seksjonen har også ansvaret for koordinering av tilsettings- og opptaksprosess.
4. Opptak Opptak til ph.d.-utdanningen skjer etter forskrift for graden graden philosophiae doctor (ph.d.) ved HiB og opptakskriterier gitt i studieplan.
Det sentrale ph.d.-utvalget fastsetter skjema for søknad om opptak til ph.d.-studium ved HiB, se vedlegg.
7
Det sentrale ph.d.-utvalget kan fastsette kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere, dersom det er flere søkere enn studieplasser. Programutvalget ved avdelingen har ansvaret for opptak til ph.d-utdanningen. Det kan fastsette krav til dokumentasjon utover det skjema for søknad om opptak krever. Kravene skal være i tråd med kriterier som er åpent tilgjengelig og i samsvar med HiB sin rekrutteringspolitikk og faglige profil. Kandidaten sender sin søknad om opptak til HiB. Normalt skal kandidaten søke opptak innen tre måneder etter oppstarten av det forskningsprosjektet som skal lede frem til ph.d.-graden.
Programutvalget vedtar opptak utfra en samlet vurdering av søknaden.
I vedtaket skal programutvalget:
• oppnevne minst én veileder • plassere ansvaret for å håndtere andre behov som er skissert i søknaden • fastsette avtaleperiode med start- og sluttdato. Startdato er lik startdato for
finansiering. Eventuell forlengelse av avtaleperioden skal følge forskriften for graden philosophia doctor ved Høgskolen i Bergen og vedtatte retningslinjer som følger av den, se vedlegg.
Programutvalget kan avslå opptak dersom:
• avtaler med ekstern tredjepart hindrer offentliggjøring og offentlig forsvar av avhandlingen
• de immaterialrettslige avtaler som er inngått, er så urimelige at Høgskolen i Bergen ikke bør medvirke i prosjektet
• søkeren ikke kan oppfylle kravet om at minimum ett år av prosjektet skal gjennomføres etter at vedkommende er tatt opp til ph.d.‐utdanningen, jf. § 5-1
Søker kan klage på avslag på søknad om opptak etter forvaltningsloven § 28. Det sentrale ph.d-utvalget kan oppheve eller endre vedtaket. Hvis vedtaket ikke blir endret, sendes klagen til Klagenemnda ved HiB.
4.1 ph.d.-avtalen Opptaket er formelt når kandidat, fagansvarlig, veileder og dekan har signert avtale om opptak ved ph.d.-utdanningen. Det sentrale ph.d.-utvalget fastsetter skjema for avtale om opptak til ph.d.-utdanning, se vedlegg. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i opptaksperioden. Den
8
skal sikre at kandidaten deltar regelmessig i et aktivt forskermiljø og legge til rette for at kandidaten kan gjennomføre ph.d.‐utdanningen til avtalt tid. Seksjon for forskning og ekstern samhandling har administrativt ansvar for Avtale om opptak til ph.d.-utdanning. Ph.d.‐kandidater med finansiering fra, tilsetting hos eller andre bidrag fra en ekstern part skal inngå egen avtale med institusjonen og den eksterne part, jf. fastsatte retningslinjer. Skal ph.d.‐kandidaten ha tilknytning til utenlandske institusjoner, må høgskolens retningslinjer for slikt samarbeid følges, og egne avtaler inngås på fastsatte skjema. Avtalen skal normalt foreligge sammen med opptaksavtalen. Programutvalget for ph.d.-studiet skal godkjenne betydelige endringer i avtalen, som vil påvirke gjennomføringen av forskningsprosjektet eller opplæringsdelen.
Programutvalget kan forlenge avtaleperioden etter en begrunnet søknad. Får kandidaten forlenget avtaleperioden, kan programutvalget sette ytterligere betingelser, jf retningslinjer for utvidelse av opptaksperioden.
5. Opplæringsdelen Det sentrale ph.d.-utvalget godkjenner studie- og emneplaner for ph.d.- utdanningen. Studieplanen spesifiserer kravene til innhold i opplæringsdelen.
Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng (sp), der minst 20 sp skal være fullført etter opptak. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen, bør ikke være eldre enn 2 år ved opptaksdato.
Dekan har ansvar for at opplæringsdelen, sammen med avhandlingsarbeidet, gir utdanning på høyt faglig nivå og i samsvar med internasjonal standard.
Programutvalget godkjenner opplæringsdelen, når de gjør vedtaket om opptak til ph.d.-studiet. Plan for opplæringsdelen er et punkt i ph.d.-kandidaten sin søknad om opptak. Dersom høgskolen ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal HiB legge forholdene til rette for at kandidaten får tilsvarende opplæring ved andre institusjoner. Godkjenner programutvalget opplæring ved andre institusjoner, skal fagansvarlig og veileder legge til rette for dette. Kurs på doktorgradsnivå ved annen institusjon skal godkjennes i samsvar med reglene i Lov om universiteter og høyskoler, § 3, 3‐5 første ledd.
9
Eventuelle endringer i godkjent plan for opplæring skal kandidaten utarbeide i samråd med sin hovedveileder. Endringer i opplæringsdelen må godkjennes av programutvalget. Kandidaten søker på eget skjema, se vedlegg Seksjon for utdanning registrerer kandidatene i FS ut fra de opplysningene i søknadsskjemaet. Seksjonen legger til rette at oppmelding til, gjennomføring av og eksamensresultat for emner i opplæringsdelen blir registrert i FS. Kandidaten kan klage på karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf lov om universiteter og høyskoler § 5‐2 og § 5‐3. Forskrift om eksamen for HiB og retningslinjer ved plagiat og fusk ved HiB gjelder også ph.d.-utdanningen.
6. Veiledning Ph.d.- kandidaten skal normalt ha to veiledere, en hovedveileder og en medveileder. Hovedveileder har det faglige hovedansvaret for kandidaten.
Dersom programutvalget har oppnevnt en ekstern hovedveileder, skal medveileder være tilsatt ved HiB
Begge veilederne skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innen fagfeltet og være aktive forskere. Minst en av veilederne skal ha professorkompetanse. Alle nye veiledere ved HiB skal ha gjennomført kurs i ph.d.-veiledning/forskerveiledning.
Dekan, fagansvarlig og veiledere skal sikre at ph.d.‐kandidaten deltar i et aktivt forskningsmiljø.
Ph.d.-kandidaten skal gjøre seg tilgjengelig for jevnlig veiledning og følge de plikter som et forskningsprosjekt krever, slik det går fram av Høgskolen i Bergens internkontrollsystem for etikk i forskning.
Kandidaten og veilederne skal signere Avtale om opptak til ph.d.-utdanning, Del B: Avtale om faglig veiledning. Denne avtalen fastsetter partenes rettigheter og plikter knyttet til veiledning i avtaleperioden, se vedlegg. Seksjon for forskning og ekstern samhandling har administrativt ansvar for Avtale om opptak til ph.d.-utdanning. Programutvalget kan oppnevne ny veileder, dersom ph.d.‐kandidat og veileder ber om det. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Programutvalget behandler og avgjør tvister om veileders og kandidats faglige rettigheter og plikter, dersom partene ber om det.
10
7. Evaluering av studiene Studentenes evaluering av studier gir høgskolen grunnlag for å vurdere og dokumentere kvaliteten i utdanningen.
Midtveis i ph.d.-studiet arrangeres en obligatorisk midtveisevaluering, der kandidaten presenterer og evaluerer fremdriften i eget studium og ph.d.-prosjekt, for sin veileder, en ekstern forsker og fagansvarlig for ph.d.-studiet. Programutvalget oppnevner den eksterne forskeren.
I evalueringen kan studenten ta opp forhold som er av betydning for fremdriften i studiet, og drøfte hvordan framdriften kan sikres videre.
Fagansvarlig legger til rette for at kandidatene sluttevaluerer emner i opplæringsdelen. Seksjon for utdanning utarbeider opplegg for sluttevalueringen, etter prinsippene for evaluering i kvalitetssikringssystemet ved HiB.
8. Rapportering Fagansvarlig oppsummerer evalueringene i en rapport og presenterer den for det sentrale ph.d.- utvalget. Dekanen og fagansvarlig har ansvar for å følge opp eventuelle vedtak om endringer.
Veiledere og ph.d.-kandidaten rapporterer årlig om framdriften i ph.d.-utdanningen. Partene har forpliktet seg til dette da de signerte avtale om opptak til ph.d.-utdanning, Del A. De bruker et skjema for framdriftsrapport som det sentrale ph.d-utvalget har fastsatt. Progresjon og eventuelle avvik i forhold til godkjent plan for utdanningen, skal rapporteres til fagansvarlig innen 1. november hvert år. Se egne retningslinjer og rutiner.
Fagansvarlig skal på bakgrunn av rapporten holde separate oppfølgingssamtaler med ph.d.-student og veileder.
Framdriftsrapportene legges fram for programutvalget. Rapporten skal vise om kandidaten holder framdriften som planlagt og om partene møter kravene til veiledning. Fagansvarlig legger fram sin egen rapport for hver kandidat basert på oppfølgingssamtalene.
Programutvalget vedtar eventuelle tiltak for å kvalitetssikre ph.d.-utdanningen.
Mangelfull eller utilfredsstillende rapportering fra kandidaten til programutvalget kan føre til tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før utløpet av opptaksperioden, jf ph.d.- forskrift HiB § 5-5.
Programutvalget sender samlet rapport om status for ph.d.-utdanningen og ph.d.-kandidatenes framdrift til dekan og det sentrale ph.d.-utvalget
Dekan og det sentrale ph.d.-utvalget rapporterer årlig til høgskoledirektøren. Høgskoledirektøren rapporterer til styret i forbindelse med årsrapport og –plan.
11
Styret fastsetter eventuelle tiltak i forbindelse med årsplaner.
9. Avhandlingen
9.1 Innlevering Kravene til avhandlingen framgår av høgskolens ph.d.-forskrift § 10.
Hovedveileder skal gjøre ansvarlig instans oppmerksom på at kandidaten snart leverer avhandlingen, slik at nødvendig forberedelse kan starte.
Ph.d.-kandidaten søker om å få bedømt sin avhandling. Søknaden og de nødvendige vedlegg sender kandidaten til høgskolen.
Programutvalget behandler søknaden.
Dersom søknad ikke fyller kravene gitt i ph.d.-forskriften § 13-1, skal programutvalget avvise den.
Programutvalget kan avvise søknaden dersom det er åpenbart at avhandlingen ikke holder høy nok vitenskapelig kvalitet og vil bli underkjent av en komite.
Oppfyller søknaden kravene og programutvalget godkjenner søknaden, starter prosessen med å oppnevne en bedømmelseskomite. Det skal normalt ikke gå mer enn 5 måneder fra innlevering til disputas.
9.2 Oppnevning av bedømmelseskomiteen Programutvalget for ph.d.-utdanningen innstiller medlemmer til en sakkyndig komite som skal bedømme avhandling og disputas. Krav til sammensetning av komiteen er gitt i ph.d.-forskriften § 14. I innstillingen skal programutvalget begrunne sammensetning av komiteen og vise hvordan den samlet dekker avhandlingens fagfelt. Habilitetsreglene i forvaltningslovens § 6 gjelder for komiteens medlemmer. Det sentrale ph.d.-utvalget oppnevner bedømmelseskomiteen utfra innstillingen, og peker ut en leder av komiteen. Styret fastsetter prosedyren for oppnevning av komiteen. Fagansvarlig gir ph.d.-kandidaten melding om forslaget til sammensetning av komitéen. Kandidaten kan gi skriftlige merknader til forslaget innen en uke etter at vedkommende ble gjort kjent med dette. Hvis kandidaten ikke har merknader, så må fagansvarlig få beskjed snarest.
12
9.3 Innstilling fra bedømmelseskomiteen Bedømmelseskomiteen skal avgi innstilling om avhandlingen er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Komiteen skal levere sin innstilling seinest 3 måneder etter den mottok avhandlingen til bedømmelse. Innstillingen og eventuell dissenser skal være begrunnet når den sendes til programutvalget.
Programutvalget legger innstillingen fram for ph.d.‐kandidaten.
Kandidaten får en frist på 10 arbeidsdager til å gi skriftlige merknader til innstillingen. Hvis kandidaten ikke har merknader, skal programutvalget ha skriftlig beskjed om dette så fort som mulig. Har kandidaten merknader til innstillingen, skal disse sendes til det sentrale ph.d.-utvalget. Programutvalget sender innstillingen fra bedømmelseskomiteen til det sentrale ph.d.-utvalget. Det sentrale ph.d.-utvalget vedtar om avhandlingen er verdig til å forsvares. Ph.d.-forskriften § 16 gir retningslinjer for hvordan ph.d.-utvalget behandler enstemmige eller delte innstillinger fra bedømmelseskomiteen. Ph.d.-forskriften § 15-2 gir retningslinjer for omarbeiding av innlevert avhandling, § 15-4 om retting av formelle feil i avhandlingen og § 17 Ny innlevering.
9.4 Offentliggjøring av avhandlingen Når avhandlingen er funnet verdig til forsvar, leverer kandidaten avhandlingen til høgskolen i godkjent format og i henhold til høgskolens bestemmelser, jf. ph.d.-forskriften § 13-1.
Kandidaten leverer også et kortfattet sammendrag av avhandlingen på engelsk og norsk, som skal publiseres offentlig.
Avhandlingen blir offentliggjort i den form den ble levert til bedømmelse, eventuelt etter omarbeiding på grunnlag av komiteens foreløpige kommentarer, jf. § 15-2.
Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig ved HiB senest 2 uker før dato for offentlig forsvar.
Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av en doktorgradsavhandling, med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring.
13
9.5 Prøveforelesning Ph.d.-kandidaten skal holde en prøveforelesning etter at avhandlingen er levert. Tittel for prøveforelesningen får kandidaten oppgitt 10 arbeidsdager før forelesningen.
Bedømmelseskomiteen oppgir tema for prøveforelesning og bedømmer selv prøveforelesningen. Prøveforelesningen må være bestått før disputas kan avholdes. Dersom komiteen ikke godkjenner prøveforelesningen, må den begrunne hvorfor. Kandidaten må holde ny prøveforelesning over nytt emne. Det skal ikke skje seinere enn 6 måneder etter første forsøk. Forelesningen bedømmes normalt av den samme komité som tidligere. Ny prøveforelesning kan bare holdes én gang. Fagansvarlig har ansvaret for kunngjøring og administrering av prøveforelesningen, i samarbeid med seksjon for forskning og ekstern samhandling.
Det sentrale ph.d.-utvalget tilrår prosedyre for prøveforelesning.
Dekanen, eller den dekanen utpeker, leder prøveforelesningen.
9.6 Disputas Offentlig forsvar av avhandlingen skal skje etter at prøveforelesningen er avholdt og godkjent. Det skal ikke gå mer enn 2 måneder fra avhandlingen er funnet verdig til å forsvares til disputas. Høgskolen kunngjør tid og sted for det offentlige forsvaret minst 10 arbeidsdager før disputasen. Det sentrale ph.d.-utvalget peker ut to opponenter blant medlemmene i bedømmelseskomiteen. Bedømmelseskomiteen som vurderte avhandlingen, skal også bedømme det offentlige forsvaret. Dekanen, eller den dekanen bemyndiger, leder disputasen.
Leder for disputasen gjør kort rede for innlevering og bedømmelse av avhandlingen, og for prøveforelesningen.
Doktoranden gjør rede for hensikten med og resultater av den vitenskapelige undersøkelsen.
Førsteopponenten innleder opposisjonen, før andreopponenten avslutter opposisjonen. Når begge opponenter har avsluttet sin opposisjon, får de andre tilstedeværende mulighet til å kommentere ex auditorio.
14
En av opponentene avslutter opposisjonen, før leder for disputasen avslutter disputasen.
Bedømmelseskomiteen vurderer kandidatens forsvar av avhandlingen og konkluderer om disputasen er godkjent eller ikke. Komiteen skal sende en skriftlig innstilling til det sentrale ph.d-utvalget.
10. Godkjenning av doktorgradsprøven Det sentrale ph.d.-utvalget fatter vedtak om godkjenning av doktorgradsprøven på grunnlag av innstillingen fra bedømmelseskomiteen. Dersom det sentrale ph.d.-utvalget ikke godkjenner disputasen, kan kandidaten forsvare avhandlingen på nytt én gang. Ny disputas kan tidligst arrangeres etter 6 måneder, og skal, om mulig, bedømmes av samme sakkyndig komite. Kandidaten kan klage på vedtaket som angitt i forskrift for graden Philosophia doctor (ph.d.) ved HiB. Høgskolestyret skal, etter innstillingen fra det sentrale ph.d.-utvalget, godkjenne opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven. Høgskolestyret kreerer kandidaten til philosophiae doctor av Høgskolen i Bergen. Høgskolen utsteder vitnemål. I vitnemålet skal det gis opplysninger om den faglige opplæringen kandidaten har deltatt i. Høgskolen fastsetter hvilke ytterligere opplysninger som skal inngå i vitnemålet. Høgskolen utsteder vedlegg til doktorgradsdiplomet i tråd med retningslinjer for Diploma Supplement.
15
Vedlegg
Skjema og avtaler 1. Skjema for søknad om opptak til ph.d.-studium ved Høgskolen i Bergen1 2. Skjema for endringer i plan for opplæringsdelen2 3. Avtale om opptak til ph.d.-utdanning1 4. Skjema for framdriftsrapport2 5. Søknad om bedømmelse av avhandling 2 6. Doktorgradsdiplom2 7. Vitnemål2 8. Diploma Supplement1
Lov, forskrift og retningslinjer 9. LOV 2005-04-01 nr 15: Lov om universiteter og høyskoler 10. FOR-2013-01-28-321 Forskrift for graden Philosophia doctor (ph.d.) ved Høgskolen
i Bergen1 11. FOR-2006-01-31-102 Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor,
stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat 12. FOR-2006-04-05-398 Forskrift om om eksamen for Høgskolen i Bergen 13. Retningslinjer for behandling av søknader om opptak til ph.d.-studier ved
Høgskolen i Bergen1 14. Retningslinjer for stipendiaters pliktarbeid1 15. Retningslinjer for opptaksperiode på et ph.d.-studium ved HiB1 16. Retningslinjer for utvidelse av stipendiatperioden på særskilte vilkår1 17. Retningslinjer for plagiat og fusk ved HiB 18. Forvaltningsloven § 6, § 28 19. Høgskolens bestemmelser om form på og antall eksemplarer av avhandlingen for
offentliggjøring2
Rutiner 20. Rekrutteringshåndbok for HiB 21. Retningslinjer og rutiner for tilsetting, opptak og oppfølging av stipendiater som
søker ph.d. studium ved Høgskolen i Bergen1 22. HiBs internkontrollsystem for etikk i forskning Fotnoter: 1. Nye forskrifter og retningslinjer vedtatt i forbindelse med søknad om akkreditering av ph.d.-studiet «Studier av danning og didaktiske praksiser» 2. Vil bli utviklet når ph.d.-studiet er akkreditert
Retningslinjer for behandling av søknader om opptak til ph.d.-studier ved Høgskolen i Bergen
Vedtatt av FoU-utvalget 18.3.2013
Vedrørende opptak på ph.d. -program har styret for Høgskolen i Bergen delegert til ph.d.-utvalget på avdelingsnivå (programutvalget for det aktuelle studiet) å ha ansvaret for:
• opptak av ph.d.-kandidater • godkjenne veiledere, prosjektbeskrivelse, plan for opplæringsdel og fremdriftsplan
For å få opptak til ph.d.-utdanningen må søkeren normalt ha en fullført mastergrad, jamfør beskrivelsene i kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus. Det skal normalt søkes om opptak innen 3 måneder etter oppstart av det forskningsprosjektet som skal lede frem til ph.d.-graden. Programutvalget vedtar hvilke utdanningsområder som godkjennes som grunnlag for opptak til det aktuelle studiet, og kan stille ytterligere krav til kvalifikasjoner for det aktuelle ph.d.-studiet. For nærmere informasjon om kvalifikasjonskrav, se studieplanen til det enkelte ph.d-studiet.
Minstekrav til søknadens innhold fremgår av Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen Bergen § 5.1.
Avgjørelse om opptak
Avgjørelse om opptak baseres på en samlet vurdering av søknaden.
Opptaket kan skje med forbehold om finansiering, opptakskapasitet, tilleggsutdanning og immaterialrettslige avtaler.
I opptaksvedtaket skal minst én veileder oppnevnes, ansvaret for håndtering av andre behov som er skissert i søknaden plasseres, og avtaleperioden fastsettes med startdato og sluttdato. Eventuell forlengelse av avtaleperioden må relateres til rettighet som arbeidstaker eller avklares spesielt.
Opptak skal nektes dersom opphavsrettslige avtaler er til hinder for publisering og åpen disputas, de immaterialrettslige avtaler som er inngått er så urimelige at høgskolen ikke bør medvirke i prosjektet, eller dersom søkeren ikke vil kunne oppfylle kravet om at minimum ett år av prosjektet skal gjennomføres etter at vedkommende er tatt opp til ph.d.-utdanningen.
I behandling av søknader om opptak til ph.d.-programmer ved Høgskolen i Bergen skal følgende hovedkriterier vektlegges:
• formelle krav – forutdanning • kvalitet på prosjektbeskrivelsen • relevans • plan for opplæringsdel • veiledningskompetanse • fremdriftsplan og finansiering
Vurderingskriteriene går i hovedtrekk frem av tabellen under. Det er her skilt mellom seks hovedkriterier i kolonnen til venstre. Alle kriteriene er nødvendige betingelser for opptak.
Hovedkriterier Kvalifikasjonskrav
1. Forutdanning Høy faglig standard, normalt dokumentert med gode karakterer, spesielt på hovedfags-/masteroppgaven
2. Prosjektbeskrivelse Høy kvalitet på prosjektbeskrivelsen, faglig plan for gjennomføring av prosjektet
3. Relevans Søknaden er klart relevant for fagområdet i ph.d.-studiet det søkes opptak til.
4. Plan for opplæringsdel Søknaden må inneholde forslag til kurs ved HiB eller andre institusjoner med relevans for ph.d.-studiet det søkes opptak til
5. Veiledningskompetanse ph.d.-studiet må kunne tilby veiledere med tilstrekkelig kompetanse og kapasitet for å ta på seg den veiledning prosjektbeskrivelsen krever.
6. Fremdriftsplan og finansiering Prosjektet er gjennomførbart innen en netto tidsramme på tre år. Finansiering må være i orden. Startdato for opptaksperioden er startdato for finansiering.
Programutvalgets vedtak i forbindelse med søknad om opptak på ph.d.-studiet formidles til søker i brev underskrevet av dekan og fagansvarlig for ph.d.-studiet. Hvem som er oppnevnt som hoved- og eventuelt medveileder(e) vil fremgå av vedtaket.
Etter opptak skal ph.d.-kandidaten, veiledere, høgskolen og eventuelle samarbeidspartnere fylle ut Avtale ved opptak til ph.d.-utdanning ved Høgskolen i Bergen. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i opptaksperioden.
I brev om tilbakemelding om opptak skal det oppgis frist for innlevering av signert avtale. Fagansvarlig for ph.d.-studiet har ansvar for eventuelt å purre opp ph.d.-kandidaten. Fagansvarlig har ansvar for at signert avtale oversendes ph.d.-kandidaten, institutt/grunnenhet og avdeling.
Retningslinjer for opptaksperiode på et ph.d.-studium ved Høgskolen i Bergen
Vedtatt av FoU-utvalget 18.3.2013
1. Ph.d.-utdanningen er normert til tre års fulltidsstudier. En ph.d.-kandidat kan være opptatt i et ph.d.-studium ved Høgskolen i Bergen i inntil seks år fra startdato. Startdato for opptaksperioden er startdato for finansiering. Når tid opptatt i ph.d.-studiet skal beregnes, medregnes ikke pliktarbeid, lovfestede permisjoner eller avbrudd på grunn av dokumentert sykdom.
2. Forlenget tid i ph.d.-studiet utover normert tid kan innvilges med ett år av gangen, maksimalt tre ganger, på grunnlag av søknad til ph.d.-studiets programutvalg. Søknaden skal inneholde en fremdriftsplan og bør være anbefalt av ph.d.-kandidatens veileder. I tilfeller der veileder ikke anbefaler søknaden, kan dette overprøves av ph.d.-studiets programutvalg. Programutvalget kan avslå en søknad om forlenget tid på ph.d.-studiet hvis utvalget mener at progresjonen er for dårlig. Ved innvilget forlengelse kan programutvalget sette ytterligere betingelser.
3. En ph.d.-kandidat har rett til det antall timer veiledning som er fastsatt for det aktuelle ph.d.-studiet (se studieplanen for det aktuelle ph.d.-studiet). Hvis ph.d.-kandidaten ikke blir ferdig innen normert tid, kan det etter søknad gis inntil 40 timers ekstra veiledningstid totalt for den tiden kandidaten er i ph.d.-studiet ut over normert tid.
4. En ph.d.-kandidat som har vært opptatt i ph.d.-studiet i normert tidsperiode, og som har gjennomført opplæringsdelen, men som av ulike grunner har gått ut av studiet, kan likevel søke om å få levere inn avhandlingen til bedømmelse etter Forskrift om graden ph.d. ved Høgskolen i Bergen § 5.4.
Mars 2011
Retningslinjer for stipendiatenes pliktarbeid
Retningslinjer for stipendiatenes pliktarbeid gjelder doktorgradskandidater som tilsettes ved Høgskolen i Bergen (HiB) i en åremålsperiode på fire år med 25 % pliktarbeid. Tilsettingsperioden skal omfatte tre år med ren forskerutdanning.
Pliktarbeidets omfang:
Pliktarbeidet utgjør samlet sett ett årsverk tilsvarende en undervisningsstilling ved høgskolen, dvs. 1687,5 timer. Administrative plikter skal begrenses og bør normalt ikke utgjøre mer enn 10 % av den samlete arbeidstid på årsbasis.
Pliktarbeidets innhold:
Pliktarbeid utenom forskningsarbeidet bør så vidt mulig ha relevans for doktorgradsutdanningen og gi relevant og variert kompetanse for en fremtidig karriere i akademia, samfunns- og næringsliv. Pliktarbeid omfatter oppgaver som faller utenfor de som normalt forventes ved aktiv deltagelse i et forskningsmiljø, og relevant pliktarbeid vil være:
- Bidra i undervisning, laboratorie- og øvingsundervisning, veiledning og eksamensarbeid innenfor stipendiatens kompetanseområder.
- Gi opplæring i bruk og drift av forskningsinfrastruktur.
- Delta i formidlings- og utstillingsarbeid, samt utøvende virksomhet.
- Forskningsadministrativt arbeid i forbindelse med organisering av faglige seminarer og konferanser eller bistand til utarbeidelse av forskningsprosjektsøknader.
- Deltagelse i styre, råd og utvalg på ulike nivå i institusjonen.
Benyttelse av pliktarbeid inn mot eksternt finansierte oppdrag skal avklares med personalseksjonen på forhånd.
Fordeling og kontroll med pliktarbeidets omfang:
Arbeidsgiver, som normalt er dekan ved den avdelingen stipendiaten er tilknyttet, råder over den tiden som er satt av til pliktarbeid. Pliktarbeidets innhold og fordeling i tilsettingsperioden fastsettes av arbeidsgiver i samråd med stipendiat og veileder ved HiB. Plan for pliktarbeidet bør utarbeides for minst ett år av gangen. Planen skal oppdateres årlig, i god tid før semesterstart, med status for utført og planlagt pliktarbeid.
Så langt mulig bør det legges til rette for at pliktarbeidet kan utføres konsentrert i perioder. Pliktarbeidet bør fordeles slik at man sikrer best mulig progresjon i stipendiatens forskerutdanning.
Stipendiaten skal få en rimelig innføring i og oppfølging i forhold til pliktarbeidet.
Mars 2011
For de arbeidsoppgavene der det finnes tidsnormering gjelder disse også for beregning av omfang av pliktarbeid. For forelesninger til kurs ved høgskolen som stipendiaten ikke tidligere har forelest, gis det 50 % ekstra uttelling i forhold til normert tid for vitenskapelig ansatte ved HiB. Andre arbeidsoppgaver godskrives i henhold til faktisk medgått arbeidstid.
Det er arbeidsgivers ansvar å påse at stipendiater ikke pålegges mer enn ett årsverk pliktarbeid i løpet av fireårsperioden. Det er også stipendiatens plikt å holde oversikt over arbeidstimene for pliktarbeid og presentere dem årlig for arbeidsgiver.
Retningslinjer for utvidelse av ansettelsesperioden på særskilte vilkår for ph.d.-stipendiater ved Høgskolen i Bergen. Vedtatt av FoU-utvalget 18.03.2013
Den øremerkede tildeling av stipend høgskolen mottar fra Kunnskapsdepartementet gjelder for 4 år inkludert pliktarbeid, hvorav pliktarbeidet utgjør samlet sett ett årsverk tilsvarende en undervisningsstilling ved høgskolen, dvs. 1687,5 timer. Det er arbeidsgivers ansvar å påse at stipendiater ikke pålegges mer enn ett årsverk pliktarbeid i løpet av fireårsperioden. Det er også stipendiatens plikt å holde oversikt over arbeidstimene for pliktarbeid og presentere dem årlig for arbeidsgiver.
Stipendene tildelt fra Norges forskningsråd gjelder for 3 år fulltid uten pliktarbeid. Stipendiatstillinger finansiert fra Norges forskningsråd kan utvides med ett års pliktarbeid forutsatt godkjenning fra Norges forskningsråd, og forutsatt at avdelingene dekker kostnaden av pliktarbeidet.
Utvidelse utover disse periodene må dekkes av høgskolen. Høgskolen setter også årlig av sentrale strategiske midler for å øke antallet stipendiatstillinger.
Det vises også til Høgskolen i Bergens vedtatte
i) Retningslinjer og rutiner for tilsetting, opptak og oppfølging av ph.d.-stipendiater, ii) Retningslinjer for ph.d.-stipendiatenes pliktarbeid iii) Retningslinjer for innvilgelse av rettighetspermisjoner grunnet egen sykdom, barns sykdom
eller fødselspermisjoner for ph.d.-stipendiater ved Høgskolen i Bergen
Ansettelsesperioden for ph.d.-stipendiater kan utvides med inntil 4 (fire) måneder ut over den normerte tid angitt ovenfor, og utover innvilgede rettighetspermisjoner. Slik utvidelse kan innvilges dersom det kan dokumenteres at det foreligger særskilte årsaker til at progresjonen er forsinket, og som ph.d.-kandidaten ikke har hatt mulighet til å påvirke.
Søknader om utvidelse av ansettelsesperioden skal sendes Høgskolen i Bergen v/Personalseksjonen og i tillegg inneholde:
-Uttalelse fra avdelingen. -Uttalelse fra hovedveileder og biveileder(e) med grunngitt anbefaling om at kandidaten kan ferdigstille innenfor tidsrommet det er søkt om utvidelse. Avdelingene har ansvar for å følge opp stipendiatene slik at eventuelle progresjonsavvik i forhold til godkjent plan for ph.d.-utdanningen fanges opp, og at tiltak kan iverksettes for å sikre progresjon i utdanningen. Kostnadene forbundet med utvidelse av ansettelsesperioden må derfor dekkes av avdelingen som stipendiaten er tilsatt ved.
1
VEDLEGG til Kvalitetssikringssystemet for ph.d.-utdanning ved Høgskolen i Bergen Retningslinjer og rutiner for tilsetting, opptak og oppfølging av stipendiater som søker ph.d.-studium ved Høgskolen i Bergen (vedtatt 23.april 2013). 1. Utlysning og tilsetting Område Aspekt Rutiner Ansvar Tildeling av stipendiatstillinger
Fagområde og presentasjon av faglig innhold i utlysningstekst for stipendiatstillinger1 utarbeides i samråd med Seksjon for forskning og ekstern samhandling.
Dekan/ Fagansvarlig2 for ph.d.-studiet
Personaladministrasjon Ansvar og oversikt ved utlysing/tilsetting av stipendiater
Håndtering av stipendiatstillinger følger vanlig saksfordeling i Personalseksjonen. Håndtering av stipendiatstillinger skal, i samråd med dekan, ha prioritet i Personalseksjonen.
Personalseksjonen
Total tidsramme Fra søknadsfrist til tilsetting bør det ikke gå mer enn 3 måneder. Personalseksjonen
Utlysning av stipendiatstillinger
Rutiner ved anmodning/vedtak om utlysning av stipendiatstilling
Det vises til Rekrutteringshåndbok for HiB punkt 3. Kunngjøring Seksjon for forskning og ekstern samhandling skal orienteres om anmodning om utlysning av stipendiatstilling.
Personalseksjonen
1 Stipendiat brukes om stillingsbetegnelsen til ph.d.-kandidaten 2 Fagansvarlig er den som har fått ansvar for å lede det spesifikke ph.d.-studiet, se Kvalitetssikringsdokumentet
2
Kvalitetssikre utlysningstekst Mal for utlysningstekst for stipendiatstilling skal benyttes ved utlysning av alle stipendiatstillinger. Seksjon for forskning og ekstern samhandling skal kvalitetssikre innholdet i alle utlysningstekster. Tilsettingsutvalget godkjenner utlysningsteksten, evt. på sirkulasjon
Personalseksjonen
Innsending av søknader Søknader skal sendes elektronisk. Potensielle søkere skal informeres om dette.
Personalseksjonen/Kontaktperson oppgitt i utlysningsteksten
Rutiner i forbindelse med mottak av søknader og igangsetting av søknadsbehandling Før øvrig vises det til Rekrutteringshåndbok for HiB punkt 4. Søknadsbehandling
Fagansvarlig vil utnevne en faglig kontaktperson3 for tilsettingsprosessen, og gi melding til saksansvarlig i Personalseksjonen hvem dette er.
Fagansvarlig for ph.d.-studiet
Faglig kontaktperson bør så snart utlysningsteksten er godkjent, starte arbeidet med å finne flere potensielle medlemmer til sakkyndig utvalg. Faglig kontaktperson bør påse at det etableres tidlig kontakt med aktuelle veiledere slik at evt. alternativer så vidt mulig er klare før tilsetting av stipendiaten.
Faglig kontaktperson
3 Faglig kontaktperson vil ofte være prosjektleder/prosjektansvarlig knyttet til prosjektet/forskningsområdet stipendiatstillingen ligger innenfor. Faglig kontaktperson vil i mange tilfeller være en av kontaktpersonene oppgitt i utlysningsteksten. Se beskrivelse til slutt i dokumentet.
3
Vurdering av søkere Rutiner for nedsetting av og behandling i sakkyndig utvalg.
Leder for utvalget skal være tilsatt ved HiB, og kan være faglig kontaktperson ved HiB. Representant for aktuelt ph.d.-studium skal være representert i sakkyndig utvalg. Faglig kontaktperson ved avdelingen kontakter ved utlysning aktuelle medlemmer til sakkyndig utvalg, og innhenter kontaktopplysninger og cv for de som blir foreslått. Faglig kontaktperson klarerer aktuelle medlemmer med dekan.
Avdeling
Den faglige kontaktpersonen må på forhånd informeres per e-post om hvilke opplysninger som skal følge forslag til medlemmer i sakkyndig utvalg.
Personalseksjonen
Forslag til medlemmer i sakkyndig utvalg skal sendes personalseksjonen så snart som mulig og helst innen 1 uke etter søknadsfrist. Deretter sendes det direkte på sirkulasjon til tilsettingsutvalget, som formelt oppnevner sakkyndig utvalg.
Faglig kontaktperson
Søknadspapirene, samt veiledning for sakkyndig utvalg, skal sendes sakkyndig utvalg omgående etter oppnevnelsen. Personalseksjonen
Sakkyndig utvalg skal tilstrebe å levere sin vurdering senest 1 måned etter at det har fått tilsendt de nødvendige dokumentene i saken.
Faglig kontaktperson
Når utvalgets sakkyndige vurdering av søkerne foreligger, skal den sendes personalseksjonen omgående.
Leder av sakkyndig utvalg
Kopi av sakkyndig vurdering sendes forskningsdirektøren og stipendiatansvarlig i Seksjon for forskning og ekstern samhandling.
Personalseksjonen
Før øvrig vises det til Rekrutteringshåndbok for HiB punkt 5. Sakkyndig vurdering og til Veiledning for sakkyndig utvalg.
4
Opptaksgrunnlag som ph.d.-kandidat ved HiB
Det må sikres at aktuelle kandidater til stipendiatstillingen tilfredsstiller kravene til opptak som ph.d.-kandidat ved HiB
Faglig kontaktperson
Rutiner ved intervju Søkere skal normalt innkalles til intervju. Før øvrig vises det til Rekrutteringshåndbok for HiB punkt 6. om intervju og referanseinnhenting.
Fagansvarlig sammen med personalansvarlig leder4
Innstilling og tilsetting Innstilling til stipendiatstillinger Innstilling til stipendiatstillinger gjøres i samsvar med gjeldende delegasjonsreglement ved HiB. Den som har innstillingsmyndighet skriver innstillingen etter oppsatt mal for innstilling til ledig stilling. Se også Rekrutteringshåndbok for HiB punkt 7. Innstilling.
Personalansvarlig leder
Tilsetting Tilsettingsutvalget tilsetter i stipendiatstillinger. Arbeidet med vurdering av søkere og innstilling synkroniseres i forhold til møtene i tilsettingsutvalget.
Personalseksjonen
Utsendelse av tilbud om stilling (tilsettingsbrev)
Søker skal gjøres oppmerksom på ”3mnd regelen” for opptak i tilsettingsbrevet. Kopi av tilsettingsbrev går til lønn, Seksjon for forskning og ekstern samhandling og avdeling.
Personalseksjonen
4 Personalansvarlig leder er leder for enhet ved HiB der stipendiaten tilsettes
5
Arbeidsavtale For å oppfylle forskrift om ansettelsesvilkår for stipendiater, skal søknad om opptak til ph.d.-studium være sendt innen 2 mnd og behandlet innen 3 mnd etter tiltredelse i stipendiatstillingen. Fristen skal framgå av arbeidsavtalen. Merknad og varsel om frist for opptak til ph.d.-studium ved gradsinstitusjon skal legges inn i høgskolens datasystem for personalforvaltning, SAP. Ved varsel om frist, sendes melding til stipendiat, med kopi til faglig ansvarlig for forskning ved avdelingen og til stipendiatansvarlig saksbehandler i Seksjon for forskning og ekstern samhandling. Dersom opptak til ph.d.-studium ikke foreligger innen den frist som framgår av arbeidsavtalen kan det vurderes å heve arbeidsavtalen med stipendiaten, slik regelverket åpner for. Arbeidsavtalen skal inneholde en omtale av prosjektet stipendiaten er knyttet til eller vise til at avdelingen utformer prosjektet. Kostnadssted, prosjektnummer og finansieringskilde skal oppgis i arbeidsavtalen. Opplysningene kvalitetssikres med stipendiatansvarlig ved Seksjon for forskning og ekstern samhandling.
Personalseksjonen
Dersom tiltredelsesdato ikke allerede er fastsatt, avtales denne med avdeling og meldes til personal senest 1 mnd før tiltredelse.
Personalansvarlig leder
Personalansvarlig leder Det må så snart som mulig avklares hvem som er personalansvarlig leder for stipendiaten, og den som tilsettes må informeres om dette.
Dekan
6
Introduksjonskurs Nytilsatte ph.d.-stipendiater vil hvert semester bli gitt tilbud om introduksjonskurs med gjennomgang av rettigheter og plikter i forhold til sitt tilsettingsforhold ved HiB. For utenlandske stipendiater holdes kurset på engelsk.
Personalseksjonen
2. Søknad og opptak til ph.d.-studier ved Høgskolen i Bergen
Område Aspekt Rutiner Ansvar Søknad om opptak
Generell prosedyre for søknad om opptak
Det skal søkes på eget skjema som finnes på høgskolens nettsider for ph.d.-utdanning. Søknad om opptak skal inneholde plan for forskningsprosjekt og for opplæringsdelen av forskerutdanningen. Se mer om krav til opplæringsdel, forskningsprosjekt og veiledning under pkt 4. Søknad om opptak skal navngi hvem som potensielt kan gi faglig veiledning for stipendiaten. Søknad skal derfor utarbeides i samråd med potensielle veiledere. Søknader om opptak til ph.d.-studier ved Høgskolen i Bergen sendes fra kandidaten til høgskolen som angitt i gjeldende søknadsskjema.
Stipendiat
Potensiell veileder ved HiB kan assistere i og legge til rette for søknad om opptak til ph.d.-studium. Veileder
Opptak Opptaksavtalen Opptaksavtale for ph.d.-studier ved Høgskolen i Bergen behandles av programutvalget og forvaltes av Seksjon for forskning og ekstern samhandling.
Fagansvarlig for ph.d.-studiet
Ferdig utfylte deler av opptaksavtalen signeres av ansvarlig dekan, fagansvarlig, ph.d.-kandidaten, eventuell personalansvarlig på HiB og/eller ekstern part. Seksjon for forskning og ekstern samhandling har alt saksbehandlingsansvar.
Seksjon for forskning og ekstern samhandling
7
Kopi av opptaksavtalen skal arkiveres i stipendiatens personalmappe på HiB. Dette gjelder ferdig avtale med alle deler og signaturer.
Personalseksjonen
Rettigheter og plikter Ph.d.-kandidat Ph.d.-kandidaten skal gjøres oppmerksom på rettigheter og forpliktelser knyttet til status som ph.d.-kandidat ved HiB.
Fagansvarlig for ph.d.-studiet
Veileder ved HiB Veileder(e) skal gjøres oppmerksomme på sine (hovedveileders og medveileders) forpliktelser overforph.d.-kandidaten.
Fagansvarlig for ph.d.-studiet
Intellectual property rights (IPR) og konfidensialitet
IPR-policy og reglement ved HiB skal følges, og eventuelle eksterne avtaler skal settes opp i henhold til disse.
Fagansvarlig for ph.d.-studiet / Seksjon for forskning og ekstern samhandling
Forlengelse av opptaksperioden
"Retningslinjer for opptaksperiode på et ph.d.-studium ved HiB" skal følges. Programutvalget
3. Tilgang til infrastruktur, forskningsmiljø og veiledere Område Aspekt Rutiner Ansvar Infrastruktur Egnede arbeidsforhold og gode tekniske
og administrative støttetjenester Stipendiaten skal sikres disposisjon av nødvendig utstyr og egnede arbeidsforhold for gjennomføring av forskningsprosjektet. Stipendiaten skal ved tiltredelse ha tilgang til nødvendig utstyr/tjenester, som f.eks. oppsett av telefon, PC og e-mail, som bidrar til en effektiv start på stipendiatperioden.
Personalansvarlig leder
8
Ved registrert sluttdato for tilsetting som stipendiat vil tilgang til e-mail, pålogging på PC og intranett for HiB bli stengt. Dersom stipendiaten, etter anbefaling fra veileder, har behov for videre tilgang til disse tjenestene, må avdelingen gi melding om dette til personal senest 1 mnd før registrert sluttdato for tilsetting som stipendiat. Videre tilgang må godkjennes av personal og meldes til IT-avdelingen.
Personalansvarlig leder/ Personalseksjonen
Bibliotektjenester og informasjonsressurser som er lett tilgjengelige og i samsvar med behov
HiB skal tilrettelegge for bruk av bibliotektjenester og informasjonsressurser i samsvar med studiets faglige innhold og nivå, og sikre bred tilgang til elektroniske ressurser, relevante databaser for litteratursøk og opplæring i etisk korrekt og kritisk bruk og valg av kilder.
Biblioteket/ Avdeling
IKT av tilstrekkelig omfang og kvalitet Stipendiaten skal ha tilgang til nødvendig utstyr, relevant programvare, IT-støtte og nødvendig opplæring.
Personalansvarlig leder
Tilknytning til forskergruppe/forsknings-miljø/forskerskole
Alle ph.d.-kandidater(?) tilbys deltakelse i et aktivt forskermiljø Det skal arbeides aktivt for integrering av ph.d.-kandidater (?) i nasjonale og lokale forskerskoler
Dekan/ Fagansvarlig for ph.d.-studiet/ Veileder
Oppnevning av veileder(e) (hovedveileder, medveiledere)
Rutiner rundt oppnevning av veileder(e) som sikrer at oppnevnte veileder(e) tilfredsstiller kriterier for å kunne være veileder for ph.d.-kandidat.
Ansatt ved HiB skal være hovedveileder, og fortrinnsvis være identifisert ved utlysning av stipendiatstillingen. Veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor fagfeltet og være aktive forskere. Alle ph.d.-kandidater skal ha tilgang til veiledning fra en professor, enten som hovedveileder eller medveileder.
Dekan/ Fagansvarlig for ph.d.-studiet
Styrke veiledningskompetansen ved HiB. Alle veiledere skal ha tilbud om kurs i forskningsveiledning. Seksjon for forskning og
9
ekstern samhandling
Alle nye veiledere ved HiB skal ha gjennomgått kurs i forskningsveiledning.
Fagansvarlig for ph.d.-studiet
4. Opplæringsdel, forskningsprosjekt, veiledning og oppfølging Område Aspekt Rutiner Ansvar Opplæringsdelen Opplæringsdelen skal støtte opp under forskningsprosjekt og
avhandling. Opplæringsdelen godkjennes av programutvalget som ledd i opptaksprosessen. Plan for opplæringsdelen kan søkes endret underveis.
ph.d.-kandidat/ Veileder/ Fagansvarlig for ph.d.-studiet
Plan for forskningsprosjekt
Prosjektbeskrivelse og tidsplan Ph.d.-kandidat og veileder(e) skal i samarbeid utarbeide en detaljert prosjektbeskrivelse for kandidatens forskningsprosjekt. Prosjektbeskrivelsen skal legge vekt på å være av høy forskningsmessig kvalitet, og være realistisk i forhold gjennomføring innenfor tidsrammen og i forhold til kandidatens faglige bakgrunn, tilgjengelig infrastruktur o.l. Det skal utarbeides en tidsplan for prosjektet.
ph.d.-kandidat/ Veileder
Veiledning Ph.d.-kandidaten har krav på jevnlig veiledning og veileder må føre tilsyn med framdriften i prosjektet. Kontakthyppigheten skal framgå av den årlige framdriftsrapporteringen.
Veileder
Ph.d.-kandidaten skal være tilgjengelig for slik jevnlig veiledning. ph.d.-kandidat
Utnytte internasjonale nettverk og relasjoner
Det må arbeides for at ph.d.-kandidaten får ta del i relevante internasjonale nettverk og relasjoner tilknyttet forskningsmiljøet.
Veileder/ Fagansvarlig for ph.d.-studiet
10
Etiske godkjenninger REK, Personvernombudet, Forsøksdyrutvalg m.m.
Veileder skal assistere og påse at det i god tid innhentes nødvendige etiske godkjenninger i forhold til personopplysninger, gjennomføring av forsøk, datalagring osv. Ph.d.-kandidaten er selv ansvarlig for å søke om slik godkjenning og følge det vedtatte internkontrollsystemet for Høgskolen i Bergen for forskning som faller inn under helseforskningsloven og personopplysningsloven, som angitt på høgskolens nettsider.
ph.d.-kandidat/ Veileder/
Datalagring Data knyttet til prosjektet må håndteres etter gjeldende retningslinjer for høgskolen og avdeling/fagområde. Data som omhandler sensitive personopplysninger skal lagres på sentral forskningsserver for slike data. Tilgang gis basert på søknad etter gitte retningslinjer i høgskolens internkontrollsystem, som angitt på høgskolens nettsider.
ph.d.-kandidat
Jevnlig vurdering av progresjon og resultater
Jevnlig veiledning Hovedveileder skal jevnlig vurdere resultater og progresjon, og om nødvendig følge opp med en justering av innhold og/eller tidsplan for ph.d.-studiet. Evt. justeringer utføres i samråd med medveiledere og fagansvarlig. Endringer rapporteres til fagansvarlig i henhold til gjeldende rapporteringsplikter. Se punkt 8.
Veileder
Oppfølgingssamtaler Det skal årlig utføres oppfølgingssamtaler med ph.d.-kandidaten for å fange opp utfordringer knyttet til studiet. Det skal årlig utføres samtaler med veileder for å fange opp utfordringer knyttet til veiledning av ph.d.-kandidaten. Fagansvarlig rapporterer til programutvalget og/eller dekan i henhold til gjeldende rapporteringsplikter. Se punkt 8.
Fagansvarlig for ph.d.-studiet
11
Obligatorisk midtveisevaluering av ph.d.-kandidaten
Alle ph.d.-kandidater skal presentere og evaluere fremdriften i eget studium og forskningsprosjekt i en midtveisevaluering. ph.d.-kandidaten
Evalueringen foretas av fagansvarlig, veileder(e) og en ekstern professor oppnevnt av programutvalget. Fagansvarlig rapporterer til programutvalget som vurderer eventuelle tiltak.
Fagansvarlig for ph.d.-studiet
5. Eventuelt pliktarbeid Område Aspekt Rutiner Ansvar Organisering av pliktarbeid
Organisering av pliktarbeid skal følge HiBs "Retningslinjer for stipendiatenes pliktarbeid". Dekan
6. Økonomi/Driftsmidler Område Aspekt Rutiner Ansvar Retningslinjer for prosjektplassering og disponering av driftsmidler
Driftsmidlene til den enkelte ph.d.-kandidat skal disponeres i henhold til sentrale retningslinjer ved HiB. Dekan
12
7. Personalaspekter Område Aspekt Rutiner Ansvar Permisjoner og sykefravær
Permisjoner og sykefravær for ansatte i stipendiatstillinger reguleres av lover, hovedtariffavtalen i staten og av forskrifter. Stipendiater har samme rettigheter som andre ansatte ved HiB. Høgskolen har egne regler for utvidelse av stipendiatperioden grunnet rettighetspermisjoner.
Ved sykefravær skal stipendiaten følges opp i henhold til gjeldende prosedyrer.
Personalansvarlig leder/ Fagansvarlig for ph.d.-studiet
Alle permisjoner/sykefravær skal meldes til Personalseksjonen i henhold til høgskolens regelverk.
Stipendiat/ Personalansvarlig leder
Avdelingen må ta høyde for at stipendiatens tilsettingsperiode kan forlenges på grunn av permisjoner og langvarig sykefravær.
Fagansvarlig for ph.d.-studiet / Dekan
Ved fravær som gir rett til forlengelse av stipendiatperioden, må stipendiaten selv søke om forlengelse. Søknad om andre permisjoner enn rettighetspermisjoner skal behandles av programutvalget før den sendes sentralt til Personalseksjonen. Uttalelse fra veiledere skal følge med.
Veileder/ Fagansvarlig for ph.d.-studiet Personalseksjonen
Konflikthåndtering Konflikter håndteres etter retningslinjer utarbeidet for HiB. Se Konflikthåndtering - Allmenningen Se retningslinjer
8. Rapportering Område Aspekt Rutiner Ansvar Kvalitetssikre rapportering på alle nivå
Generelt Rapportering skal skje i henhold til forskrift for ph.d.-graden ved HiB og retningslinjer gitt for det aktuelle ph.d.-studiet
ph.d.-kandidat/ Veileder
13
Årlig progresjonsrapport fra ph.d.-kandidat og veileder
Ph.d.-kandidat og veileder skal årlig rapportere progresjon til fagansvarlig. Se eget skjema. Fagansvarlig rapporterer til programutvalget på bakgrunn av enkeltrapporter og oppfølgingssamtaler med veileder og ph.d.-kandidat.
ph.d.-kandidat/ Veileder/ Fagansvarlig for ph.d.-studiet
Årlig rapportering til høgskolen Programutvalget rapporterer årlig om status til dekan og det sentrale ph.d.-utvalget. Dekan og det sentrale ph.d.-utvalget rapporterer til høgskoledirektøren. Høgskoledirektøren rapporterer til styret i forbindelse med årsrapport. Styret vedtar tiltak i årsplan.
Programutvalget/ Dekan/ ph.d.-utvalget/ Høgskoledirektøren/ Styret
Rapport frå midtveisevaluering Rapport sendes programutvalget etter endt midtveisevaluering. Programutvalgets vedtak sendes dekan.
Fagansvarlig for ph.d.-studiet
Eksterne kontrakter Dersom stipendiaten er tilsatt på et eksternt finansiert prosjekt skal prosjektrapportering også skje etter retningslinjene gitt av finansieringskilden.
Prosjektleder for det aktuelle prosjektet
Nasjonal rapportering Rapportering av statistikk til Kunnskapsdepartementet, DBH m.m. Seksjon for forskning og ekstern samhandling
Progresjonsavvik Ph.d.-kandidaten skal ha en faglig og administrativ oppfølging som kan fange opp eventuelle progresjonsavvik i forhold til godkjent udanningsplan, slik at tiltak kan iverksettes for å sikre progresjon i utdanningen. Mangelfull rapportering skal behandles i tråd med §9 i høgskolens forskrift for ph.d.-graden
Fagansvarlig for ph.d.-studiet / Dekan
14
9. Vitenskaplig publisering og faglig formidling Område Aspekt Rutiner Ansvar Publiseringsplan Ph.d.-kandidaten skal i samråd med veileder(e) utarbeide en
detaljert publiseringsplan i en tidlig fase av ph.d.-studiet. ph.d.-kandidat/ Veileder
Vitenskapelig publisering Legge til rette for publisering i vitenskapelige tidsskrift/konferanser og deltagelse/presentasjoner på vitenskapelige konferanser og seminarer.
Veileder
Kreditering av HiB HiB skal benyttes som forfatteradresse i publikasjoner og i forbindelse med faglige presentasjoner og forskningsformidling. ph.d.-kandidat
Faglig formidling Legge til rette for formidling rettet mot praksisfeltet, samfunns- og næringsliv, samt allmennrettet forskningsformidling. Veileder
Ph.d.-kandidater skal få tilbud om kurs innen medietrening og formidling.
Seksjon for kommunikasjon
10. Utenlandsopphold Område Aspekt Rutiner Ansvar Orientering om utenlandsopphold
Alle ph.d.-kandidater skal tidlig orienteres om muligheter for utenlandsopphold som del av ph.d.-studiet.
Fagansvarlig for ph.d.-studiet
Tilrettelegging ved utenlandsopphold
Det skal legges best mulig faglig til rette for utenlandsoppholdet. Veileder/ Fagansvarlig for ph.d.-studiet
Ph.d.-kandidaten skal tilbys nødvendig administrativ støtte (Personal, lønn, forsikringer, offentlige støtteordninger (kontantstøtte, barnetrygd, skatteavtaler m.m.) og praktisk tilrettelegging i forbindelse med utenlandsoppholdet.
Personalseksjonen/ Internasjonalt kontor
15
11. Avhandling/Disputas Område Aspekt Rutiner Ansvar Avhandlingen Innlevering og oppnevning av
bedømmelseskomité Opplæringsdelen må være avlagt og godkjent før avhandlingen leveres for bedømming. Avhandlingens form må være i samsvar med retningslinjer gitt for ph.d.-studiet (monografi, artikkelsamling m/synopsis).
ph.d.-kandidat/ Veileder
Programutvalget behandler søknad om å få avhandlingen bedømt i henhold til § 13.1 i høgskolens forskrift for ph.d.-utdanningen. Programutvalget innstiller medlemmer til bedømmelseskomité.
Programutvalg
Det sentrale ph.d.-utvalget oppnevner bedømmelseskomité og underretter fagansvarlig og ph.d.-kandidaten om oppnevningen.
Sentralt ph.d.-utvalg
Ph.d.-kandidaten kan sende sine eventuelle skriftlige merknader til sammensetning av bedømmelseskomitéen innen en uke etter at ph.d.-kandidaten er blitt gjort kjent med forslaget til komité. Merknadene sendes til det sentrale ph.d.-utvalget
ph.d.-kandidaten
Avhandlingen sendes bedømmelseskomitéen når komitéen er endelig godkjent.
Fagansvarlig for ph.d.-studiet
Vurdering av avhandlingen Bedømmelseskomitéen leverer sin innstilling til programutvalget innen 3 måneder etter at de mottok avhandlingen.
Bedømmelseskomitéen
Programutvalget legger bedømmelsen fram for ph.d.-kandidaten. Programutvalget
Ph.d.-kandidaten skal skriftlig meddele eventuelle merknader innen 10 arbeidsdager. ph.d.-kandidaten
Programutvalget sender bedømmelseskomitéens innstilling til det sentrale ph.d.-utvalget sammen med ph.d.-kandidatens eventuelle merknader.
Programutvalget
16
Prøveforelesning Prøveforelesningen avholdes i forbindelse med disputas. Prøveforelesningen holdes på avhandlingsspråket med mindre det sentrale ph.d.-utvalget godkjenner et annet språk.
Sentralt ph.d.-utvalg
Bedømmelseskomiteen oppgir tema for prøveforelesning og forestår selv bedømmingen. Prøveforelesningen skal være bestått før disputas kan avholdes. Se høgskolens forskrift for ph.d.-graden.
Bedømmelseskomité
Tilrettelegging for prøveforelesning. Tittel for prøveforelesning oppgis til kandidaten 10 arbeidsdager før forelesningen.
Fagansvarlig for ph.d.-studiet
Dekanen ved den aktuelle avdelingen, eller den dekanen utpeker, leder prøveforelesningen. Dekan
Avholdelse av disputas Disputas skal avholdes innen 2 måneder etter det sentrale ph.d.-utvalget har godkjent avhandlingen for disputas. Det sentrale ph.d.-utvalget fastsetter dato for disputasen.
Sentralt ph.d.-utvalg
Tilrettelegging for disputas Fagansvarlig for ph.d.-studiet
Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig seinest 2 uker før disputasen. ph.d.-kandidaten
Tid og sted for disputasen skal kunngjøres minst 10 arbeidsdager før den avholdes.
Fagansvarlig for ph.d.-studiet
Dekanen ved den aktuelle avdelingen, eller den dekanen utpeker, leder disputasen. Dekan
Disputasen skjer på avhandlingsspråket med mindre det sentrale ph.d.-utvalget, etter forslag fra bedømmelseskomiteen, godkjenner et annet språk.
Det sentrale ph.d.-utvalget
17
Godkjenning Bedømmelseskomitéen bedømmer disputasen og gir skriftlig innstilling til det sentrale ph.d.-utvalget. Bedømmelseskomité
Det sentrale ph.d.-utvalget fatter vedtak om godkjenning basert på innstillingen til bedømmelseskomitéen. Sentralt ph.d.-utvalg
Høgskolestyret vedtar endelig godkjenning av opplæringsdel, avhandling og disputas og kreerer kandidaten til ph.d.-graden.
Styret på framlegg fra høgskoledirektøren
12. Klage Område Aspekt Rutiner Ansvar Klage på avslag om opptak
Klage på avslag om opptak rettes til det sentrale ph.d.-utvalget. ph.d.-kandidat
Dersom klager ikke gis medhold sendes klagen til Klagenemnda i tråd med forvaltningsloven § 28.
Det sentrale ph.d.-utvalget
Klage på eksamen og eksamenskarakter
Klage på formelle feil og/eller eksamenskarakter sendes avdelingen i henhold til regelverket for alle typer studier ved høgskolen.
ph.d.-kandidat
Dersom klagen ikke tas til følge sendes klagen til Klagenemnda i tråd med forvaltningsloven § 28.
Fagansvarlig for ph.d.-studiet
Klage på avslått søknad om bedømmelse, ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller disputas
Klage på avslått prøveforelesning, avhandling og disputas behandles av det sentrale ph.d.-utvalget i tråd med forvaltningsloven §28. Dersom klager ikke gis medhold sendes klagen til Klagenemnda i tråd med forvaltningsloven § 28.
Det sentrale ph.d.-utvalget
Merknad til fotnote 3: Faglig kontaktperson har følgende oppgaver: - Finne potensielle medlemmer til sakkyndig utvalg og klarere disse med Fagansvarlig og Seksjon for forskning og ekstern samhandling - Faglig kontaktperson kan være leder av sakkyndig utvalg.
18
- Kontakte aktuelle medlemmer til sakkyndig utvalg med forespørsel om de kan være villige til å sitte i utvalget. - Påse at det etableres tidlig kontakt med aktuelle veiledere. - Innhente kontaktopplysninger og CV for foreslåtte medlemmer til sakkyndig utvalg. - Sende forslag til medlemmer i sakkyndig utvalg med tilhørende nødvendige opplysninger til personalseksjonen.
SAK 40/2013 Godkjenning av søknad til NOKUT om akkreditering av ph.d.-studiet «Studier av danning og didaktiske praksiser» ved Høgskolen i Bergen (Ref 2008/4438).
1. Dokumenter i saken 1. Styresak 33/2010 UTVIKLING AV DOKTORGRADSOMRÅDER (Ref 2008/4438) 2. Styresak 91/2010 Statusmelding for utvikling av doktorgradsprogram, jf. plan i sak
66/2009 3. Brev til ansatte ved Høgskolen i Bergen 01.07.2010: «Informasjon om arbeidet med
utvikling av doktorgradsområder ved HiB.» 4. Søkerhåndbok for akkreditering av studier i tredje syklus, 15. februar 2011 5. Styresak 34/2011 Strategi for forsking, utvikling og nyskaping (FoU/N) 6. Styresak 126/2011 Notat til styret, status for utvikling av doktorgradsprogram 7. Styresak 78/2012 Status for utvikling av ph.d-studium knytt til Avdeling for
lærarutdanning. 8. Styresak 83/2012 Oppretting og utlysing av professorstillingar til doktorgradsområda 9. Styresak 104/2012 Forskrift for graden philosophia doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen
(Ref 2008/4438) 10. Styresak 106/2012 Utlysning av stipendiatstillinger 2013 11. Styresak 24/2013 Avtale ved opptak til ph.d.-utdanning ved Høgskolen i Bergen (Ref
2008/4438) 12. Styresak 25/2013 Rapport over bruken av strategiske midler 2012 tildelt
forskningsprogram 13. Styresak 39/2013 Kvalitetssikringssystem med rutinebeskrivelser for ph.d.-utdanning ved
Høgskolen i Bergen 14. Møteprotokoll fra FoU-utvalgets møte 18.03.2013 om behandling av Kvalitetssikrings-
system og søknad til NOKUT om akkreditering av ph.d.-studiet «Studier av danning og didaktiske praksiser» ved Høgskolen i Bergen (Ref. 2013/566).
15. Kostnadskalkyle for ph.d.-studiet (vedlegg 1) 16. Søknad til NOKUT om akkreditering av ph.d.-studiet «Studier av danning og didaktiske
praksiser» ved Høgskolen i Bergen (vedlegg 2, ettersendes)
2. Saken gjelder Styret vedtok i sak 33/2010 å starte utvikling av tre doktorgradsstudium, med forankring i hver sin avdeling. Vedtaket ble gjort på bakgrunn av invitasjon fra ledelsen om å spille inn områder til egne doktorgrads-studium ved høgskolen. Valget av områder ble forankret i etableringen av strategiske forskningsprogrammer ved avdelingene i perioden 2008 – 2009. I tillegg vedtok styret at det på sikt burde utvikles et fjerde doktorgradsstudium på tvers av avdelingene. Dette ble gjengitt i brev fra ledelsen til alle ansatte i juli 2010.
Styret ga FoU-utvalget i mandat å være overordnet arbeidsgruppe for utvikling av doktorgradsprogram ved høgskolen. Det ble nedsatt avdelingsvise arbeidsgrupper med ledere fra avdelingene og sekretærer knytt til Seksjon for forskning og ekstern samhandling for å utarbeide forslag til konsepter og søknader for høgskolens tre første doktorgradsstudium. Alle studiene har også fått tilknyttet en referansegruppe bestående av eksterne professorer samt tillitsvalgt og studentrepresentant fra respektiv avdeling. Videre er utviklingen av doktorgradsprogrammer ved høgskolen forankret i Strategi for forskning, utvikling og nyskaping (FoU/N) 2011-2015, vedtatt av styret i mars 2011. Styret har fått årlige statusoppdateringer for arbeidet. I 2012-2013 har styret i alt behandlet 7 konkrete saker som angår utvikling av grunnlaget for etablering av egne ph.d.-utdanninger (se dokumentliste). I tillegg har styret vedtatt mål og tiltak for etablering av ph.d.-utdanninger i årsplaner for årene 2011-2013, med tilhørende ressursavsetninger i form av sentrale strategiske midler. Sakene som har gått i styret har stort sett vært behandlet i FoU-utvalget i forkant og sendt styret med FoU-utvalgets anbefalinger. FoU-utvalget har behandlet status for arbeidet med utvikling av doktorgradsprogram i hvert eneste møte siden høsten 2010. I styresak 78/2012, 07.11.2012, meldte Avdeling for lærerutdanning at de oppfyller kravene for antall årsverk professorer og førsteamanuenser til ph.d.-studiet «Studier av danning og didaktiske praksiser». Styret fikk presentert NOKUT-kriteriene for søknad om akkreditering i tredje syklus (ph.d.) samt status og innhold for ph.d.-studiet. Styret tok saken til etterretning med anbefalinger om kvalitetssikring av alle elementene som kreves for godkjenning av studiet – både faglig og administrativt. Arbeidsgruppen har arbeidet videre med det faglige innholdet i studiet og administrasjonen har arbeidet videre med å etablere et kvalitetssikringssystem, som behandlet i styresak 39/2013. NOKUT har innleveringsfrist 1. mai, og det tas sikte på å levere søknad om akkreditering av ph.d.-studiet «Studium av danning og didaktiske praksiser» til denne fristen. 3. Vurdering Deler av avdelingens arbeidsgruppe har arbeidet intensivt med søknaden de 4 siste månedene. Alle hovedelementene i søknaden er godt besvart i forhold til kriteriene. Det vil likevel arbeides videre med søknaden fram mot fristen for å optimalisere og justere de ulike kapitlene mot hverandre. Høgskoledirektøren vurderer søknaden til å møte alle NOKUT-kriteriene, blant annet:
• faglig profil for studiet inkludert bredde vs konsentrasjon • plattform i avdelingens grunnutdanninger og mastergradsutdanninger • beskrivelse av studieplan • behov og samfunnsrelevans
• kompetansegrunnlag ved avdelingen ift stillinger • kvalitet i vitenskapelig publisering for de involverte fagpersonene • omfang av forskningsprosjekter og forskningssamarbeid på nasjonalt og
internasjonalt nivå • styringsstruktur, kvalitetssikring og forvaltning av ph.d.-studiet • nødvendig infrastruktur og støttefunksjoner som tilbys ph.d.-studentene
Det vises ellers til styresak 39/2013 med behandling av kvalitetssikringssystem for ph.d.-utdanning ved Høgskolen i Bergen, som bygger en solid styrings- og forvaltningsplattform for å starte opp ph.d.-utdanning ved høgskolen. Høgskoledirektøren vurderer det også slik at høgskolen har tilstrekkelig ressursgrunnlag for å drifte ph.d.-studiet fra januar 2014. Avdelingen vil dekke kostnaden av faglige ressurser til undervisning og veiledning. Det er i dag 12 ph.d-stipendiater tilknyttet det fagmiljøet som skal tilby denne ph.d.-utdanningen. I tillegg er 2 stillinger under tilsetting og 2 planlagt for utlysning. Alle fagpersonene er involvert i veiledning av stipendiater i form av hovedveileder eller biveileder. Styret har dessuten vedtatt å lyse ut 3 professorer knyttet til ph.d.-studiet. Disse vil kunne være på plass i løpet av 2014. Det er derfor ikke de store ekstraressursene som skal til for å drive studiet. Ekstra utgifter beløper seg til årsverk som vil bindes opp knyttet til ansvaret å være hovedveileder og i undervisning på ph.d.-kursene, i alt 30 studiepoeng. Dette er oppgitt i tabeller i søknaden. Avdelingen har estimert antall undervisningstimer som vist i vedlagt kostnadskalkyle. Høgskolen sentralt vil dekke kostnaden av 1) 50% stilling som fagansvarlig for studiet, 2) 100% stilling som administrativ saksbehandler og forvalter 3) lønn, drift og infrastrukturkostnader for minst 15 stipendiater, 4) driftskostnader for utdanningen inklusiv kostnader til bedømmelseskomitéer og disputaser og 5) kostnader knyttet til forvaltning av tilsettingsprosesser for stipendiater. Vedlagte kostnadskalkyle viser totalt antall estimerte årsverk, driftsutgifter og indirekte utgifter knyttet til årsverkene. Dersom en tar sikte på at 15 stipendiater på studiet er basisfinansiert, vil studiet koste i omtrent 27 mill NOK i 2014-15. En slik kostnad er ikke urimelig i en oppstartsfase før en bygger opp en plattform av ekstern finansiering som dekker stipendiater og til dels lønn for faglig involverte. Høgskolen har i dag i alt 36 basisfinansierte ph.d.-stipendiater. Av disse er 20 stipendiater øremerket fra Kunnskapsdepartementet (styresak 106/2012). Resten er vedtatt finansiert med sentrale strategiske midler. I tillegg har styret vedtatt å lyse ut 4 stipendiater i 2013. Det er derfor
ikke særlig store ekstrakostnader forbundet med å etablere ph.d.-studiet i forhold til de investeringer høgskolen allerede har gjort på dette området. Etablering av egen ph.d.-utdanning vil også medføre betydelige inntekter for høgskolen gjennom resultatbaserte belønningsmidler fra Kunnskapsdepartementet. Belønningsmidler for uteksaminerte doktorgradskandidater varierer fra år til år (det er en fast sum som fordeles). Forventet sum pr uteksaminert kandidat ligger i 2013 på rundt kr 340 000,-. En kan forvente en uteksaminering av 5 basisfinansierte ph.d.-kandidater per år etter 3 år, ettersom en del av dagens stipendiater vil kunne overføres til høgskolens ph.d.-studium. Med årene vil en i tillegg forvente en økning i disputaser som resultat av økt antall eksternt finansierte stipendiater. En må også regne med at studiet vil ta opp ph.d.-studenter som er tilsatt i stipendiatstillinger ved andre institusjoner, tilsvarende den ordning vi i dag har for våre egne stipendiatstillinger. Totalt kan en etter 5 år forvente mellom 7-10 uteksaminerte kandidater per år. Dette vil beløpe seg til inntekter på om lag 2,4 – 3,4 millioner kroner per år. Uttelling for forskningsaktivitet utført av stipendiater og veiledere, i form av publiseringspoeng, kan også inkluderes på inntektssiden. Inntektene fra denne aktiviteten kan beløpe seg til om lag 1,5 - 2 millioner kroner per år. Tatt helheten i betrakting, både faglig og ressursmessig, vil høgskoledirektøren anbefale å sende søknad til NOKUT om akkreditering av ph.d.-studiet «Studium av danning og didaktiske praksiser». ph.d.-studiet gir også et stort potensial for kvalitetsheving og en mer forskningsbasert grunnskole- og barnehagelærerutdanning. 4. Innstilling til vedtak Styret viser til premissene i saken og godkjenner søknad til NOKUT om akkreditering av ph.d.-studiet «Studium av danning og didaktiske praksiser».
Bergen, 16.04.2013 Audun Rivedal Høgskoledirektør Astrid J Bårdgard (s) Forskningsdirektør
Kostnadsoverslag for ph.d.-studiet i 2014-2015 med 15 basisfinansierte stipendiater
Kostnader (i 2014 tall)
kostnader for avdeling vist i blått, sentrale kostnader i
rosa Årsverk Drift Årslønn
Deknings-
bidrag på
lønn
Kostnadsover-
slag per år
Totalt avd4 Totalt
sentralt4
Totalt HiB
Professorer16,20 5 332 000 1 599 600 6 931 600 5 865 200 1 066 400 6 931 600
Førsteamanuenser 4,00 2 920 000 876 000 3 796 000 3 212 000 584 000 3 796 000
0 0
Fagansvarlig 0,50 450 000 135 000 585 000 585 000 585 000
Saksbehandler 1,00 650 000 195000 845 000 845 000 845 000
Stipendiater 15,00 750 000 8 700 000 3 480 000 12 180 000 12 180 000 12 180 000
Driftsutgifter til studium inkl forskning, seminar,
kurs, bedømmelseskomité og disputas2 2 200 000 2 200 000 2 200 000 2 200 000
Driftsutgifter knytt til sentralt forvaltningsorgan
og kurs i ph.d.-veiledning 150 000 0 0 150 000 150 000 150 000
Driftsutgifter knytt til forvaltning av utlysing og
tilsetting i stipendiatstillingar3 0,05 350 000 32 500 9 750 392 250 392 250 392 250
Totalt 3 450 000 18 084 500 6 295 350 27 079 850 9 077 200 18 002 650 27 079 850
1 Fra januar 2014 vil antallet professor-årsverk som økes med 1,7 pga nye utlyste stillinger.
En av disse stillingene vies 100% til ph.d.-studiet og betales av sentrale midler de to første årene. I skjemaet er kostnaden for dette
likevel ført på avdelingen siden dette er en midlertid ordning. Avdelingen må ta høyde for denne kostnaden fra 2016.
Årsverk fagansatte og stipendiater utover dette regnes finansiert med eksterne prosjektmidler
Regner med 50 000 i driftsutgifter til forskning i basismidler hvert år per ph.d.-student
Eks på lønnsnivå:
Lønnstrinn 67 gir i 100 % stilling en timesats på kr 431,91 og en årskostnad på kr 728 851 (utbetalt lønn og sosiale utgifter).
730 000 er derfor brukt som gj. lønnsnivå for førsteamanuensis
Lønnstrinn 75 gir i 100 % stilling en timesats på kr 502,71 og en årskostnad på kr 848 323 (utbetalt lønn og sosiale utgifter).
860 000 er derfor brukt som gj lønnsnivå for professorer
2 Det må regnes 1 mill NOK i utgifter til bedømmelser av avhandling og disputas for gjennomsnittlig 4 disputaser i året
Regner med 30 000 i driftsutgifter til forskning i basismidler hvert år per faglig involverte3 Basert på et gjennomsnittlig 7 tilsettinger per år4 Indirekte kostnader dekkes hovedsaklig av sentrale fellesmidler (ca20%), men noe tilfaller også avdelingen (ca 10%). For stipendiater regner 40% dekningsbidrag, for andre regnes 30% pga synergier med annet arbeid
Det vil være stordriftsfordeler ved etablering av flere ph.d.-studier med sentralt forvaltningsapparat og saksbehandling
Inntekter fra 2018 (basert på resultat
2016)
Estimert
min.
antall
Estimert
min. beløp
Belønningsmidler for ferdig uteksaminerte
kandidater, (á kr 340 000) 7 2 380 000
Publikasjonspoeng (á kr 30 000) 60 1 800 000
Totalt 4 180 000
Inntektene går i all hovedsak til avdelingen
1
Søknad versjon 19.4.2013
Søknad om akkreditering
av ph.d-studium Studier av danning og
didaktiske praksiser
ved Høgskolen i Bergen
Godkjent av styret for Høgskolen i Bergen
2
Innledning ............................................................................................ Feil! Bokmerke er ikke definert.3 Del 1 Akkreditering ................................................................................Feil! Bokmerke er ikke definert.
NOKUTs formål ........................................................................................ Feil! Bokmerke er ikke definert. Vedtak om akkreditering, gyldighet og klageadgang ................................ Feil! Bokmerke er ikke definert.
Del 2 Beskrivelse, begrunnelse, vurdering og dokumentasjon av studiet etter tilsynsforskriften ....... 8
§ 4-1 Grunnleggende forutsetninger for akkreditering ........................Feil! Bokmerke er ikke definert.
4.1.1 Krav i lov om universiteter og høgskoler .............................. Feil! Bokmerke er ikke definert. a. Reglement og styringsordning ............................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert. b. Klagenemnd ........................................................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert. e. Vitnemål og Diploma Supplement ......................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert. f. Kvalitetssikringssystem .......................................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert.
4.1.2 Krav i rammeplaner og aktuelle forskrifter fra Kunnskapsdepartementet Feil! Bokmerke er ikke definert.
4.1.3 Forventet studentrekruttering i forhold til å etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og i forhold til stabilitet i studiet .............................. Feil! Bokmerke er ikke definert.
§ 4-2 Plan for studiet ............................................................................................................................ 21
4.2.1 Studiets navn ...................................................................................................................... 21
4.2.2. Beskrivelse av studiet med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelse ............................ 25 a. Læringsutbytte etter fullført studium ...................................................................................................... 25 b. studiets relevans for arbeidsliv og/eller videre studier skal være tydelig. ............................................... 26 c. Studiets innhold og oppbygging skal tilfredsstillende relateres til læringsutbyttet slik det er beskrevet i planen. ......................................................................................................................................................... 28 d. Studiets arbeids- og undervisningsformer skal være egnet til å oppnå læringsutbytte slik det er beskrevet i planen. ....................................................................................................................................................... 31 e. Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal være egnet til å vurdere i hvilken grad studentene har oppnådd læringsutbyttet. ....................................................................................................................... 33
4.2.3. Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. ..................................................... 34
4.2.4. Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering relevant for studiets nivå, omfang og egenart ................................................................................................... 36
§ 4-3 Fagmiljø tilknyttet studiet ........................................................................................................... 40
4.3.1 Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse ......................................... 40
4.3.2. Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være personer med minst førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet. ............................................................................................................... 64
4.3.3. Fagmiljøet skal drive aktiv forskning, faglig- og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid. .... 65
4.3.4. Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og nettverk relevant for studiet. ......................................................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert.
§ 4-4 Støttefunksjoner og infrastruktur ............................................................................................... 82
4.4.1 Lokaler, bibliotektjenester, administrative og tekniske tjenester, IKT-ressurser og arbeidsforhold skal være tilpasset antall studenter studiet .......... Feil! Bokmerke er ikke definert.
3
Innledning
Høgskolen i Bergen (HiB) har som viktigste oppgave å tilby profesjonsutdanning av
høy kvalitet. Et uttalt mål i Strategi for forsking, utvikling og nyskaping (FoU/N) 2011-
2015, vedtatt av HiBs høgskolestyre i mars 2011, er at høgskolen innen 2015 skal ha
bygget tilstrekkelig kompetanse til å kunne tilby gjennomgående utdanningsløp fra
bachelor- til doktorgrad på tre prioriterte områder. Det innebærer at forskning,
utviklingsarbeid og formidling skal stå i nær kontakt med og være rettet mot yrkene
institusjonen utdanner for. Det er også et mål å inkludere studenter på alle nivå i
forskningsaktivitetene ved høyskolen. Ambisjonen er å utvikle en kultur for forskning,
utvikling og nyskapning ved høgskolen som fokuserer på kvalitet som viktigste
kriterium. En slik kvalitetsorientert kultur setter høgskolen i stand til å drive egen
ph.d.-utdanning, og gjør høgskolen synlig og attraktiv som samarbeidspartner for
andre forskningsinstitusjoner og for samfunns- og næringsliv.
Strategien er forankret i Strategisk Plan for Høgskolen i Bergen 2011-2015 og i
generelle krav og retningslinjer i Lov om universitet og høgskoler. Strategien bygger i
stor grad på politiske føringer fra Kunnskapsdepartementet, gjennom årlige St.prp.,
Stortingsmelding 30 (2008-2009) ”Klima for forsking” og ”Forsking ved de statlige
høgskolene - Forskningsrådets policy for 2008-2012”. Ellers bygger strategien på
resultatene av høgskolens Handlingsplan for forsking, utvikling og nyskaping (FoU/N)
2008-2010, og vedtak fattet av høgskolestyret i 2010.
Som et ledd i HiBs institusjonsutvikling vedtok styret 21.4.2010 (sak 33/10) at det
skal opprettes ett doktorgradsstudium innenfor hver av høgskolens tre avdelinger;
avdeling for helse og sosialfag, avdeling for ingeniørfag og avdeling for
lærerutdanning. Utviklingen av doktorgradsstudium må ses i denne sammenheng og
har dermed solid og langvarig forankring i styret, institusjon og avdeling. Det omsøkte
ph.d- studiet Studier av danning og didaktiske praksiser er forankret i avdeling for
lærerutdanning (AL).
Da arbeidet med søknaden om ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske
praksiser startet i 2009, ble det lagt vekt på å inkludere samtlige fagmiljø ved
Avdeling for lærerutdanning og utnytte sterke forskningsmiljøer knyttet til
4
mastergrader, sentre og forskningsprogram. Avdelingens institusjonshistorie og de
seneste års utvikling av både utdannings- og forskningsprogrammer gir et solid og
kvalifisert fundament for å etablere, forvalte og utvikle det omsøkte ph.d.-studiet.
Avdeling for lærerutdanning, som ble en del av HiB i 1994, og som kan skrive sin
historie tilbake til Bergen Lærerskole – Statens Lærerskoleklasser etablert i 1953, har
i dag 2300 studenter og 200 lærere, og er den nest største lærerutdanningen i
Norge. Avdelingen tilbyr følgende utdanninger: Lærerutdanning,
barnehagelærerutdanning, praktisk-pedagogisk utdanning og tolkeutdanning for
døve. Historisk har lærerutdanningen i Bergen hatt en fagportefølje av nasjonal
størrelse i pedagogikk og sentrale skolefag innenfor disse utdanningene, blant annet
med en 50 års førskolelærerutdanning som del av virksomheten. Institusjonen har
som et særpreg også vektlagt kunstfag, med treårig musikklinje fra 1958, og gjennom
Hernes-reformene med knutepunktfunksjoner i estetiske fag i Norgesnettet. Samlet
er dette bakgrunnen for at høgskolens Strategisk Plan 2011-2015 angir to faglige
profiler på avdelingen til grunn for dr.gradsstudiene: utdanningsforskning og
kunstfag.
Avdelingens samlede mastergradsportefølje gjenspeiler disse to hovedområdene.
Avdelingen har lang erfaring med etablering og utvikling av
hovedfagsstudier/mastergrader. Det første selvstendige studium på dette nivået ved
avdelingen var «Hovedfag i musikkpedagogikk» som startet opp allerede i 1978. Året
etter kom «Hovedfag i historie med samfunnsfagdidaktikk» i samarbeid med
Universitetet i Bergen. I 1999 ble masterstudium i dramapedagogikk etablert, i 2008
masterstudium i undervisningsvitenskap med fordypning i norsk, engelsk og
matematikk (og i pedagogikk fra 2011), og endelig masterstudiet «Barne- og
ungdomslitteratur» og en selvstendig videreføring av ovenfor nevnte
hovedfagsstudium i historie – «Masterstudium i samfunnsfagdidaktikk» i 2011. Denne
mastergradsporteføljen resulterer i en sterkere vekting av forskningsbaserte
utdanningstilbud også på bachelornivå, og medvirker til at ALs forskningsmessige
ambisjoner understrekes gjennom at det fremmes en ny generasjon forskere i
miljøet.
5
De to faglige profilene utdanningsforskning og kunstfag gjenspeiles også i etablering
av avdelingens to sentre. Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon (SEKKK) ble
etablert i 2006, Senter for utdanningsforskning (SUF) året etter. Til hvert senter er det
knyttet strategiske forskningsprogrammer for å skjerpe mastergradsprofilene, utvikle
forskningskulturen, og bygge opp under en videreføring til dr.gradsstudium. Innenfor
Senter for Kunstfag, kultur og kommunikasjon har man etablert det strategiske
forskningsprogrammet Kunstfagdidaktikk – didaktikk på kunstfagas premissar (2009-
2015), og innenfor Senter for utdanningsforskning har man etablert
forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet (2009-2018). Det er utviklet en kritisk-
konstruktiv forskningskultur med internasjonale kontaktflater som kvalitetssikrer
arbeidet i veiledning og arbeidet i rekken av forskningsgrupper og større
forskningsprosjekter, i hovedsak tilknyttet sentrenes forskningsprogrammer. Flere av
disse forskningsgruppene, slik som Kunstfagdidaktikk (2004-2008), Læringssamtalen
i matematikkfagets praksis (LIMP) (2007-2011) og Barnehagen som danningsarena
(2009-2013) har fått prosjektstøtte fra Norges Forskningsråd. Senterne har i dag til
sammen 12 stipendiater og 10 professorer, de sistnevnte står sentralt i veiledning på
dr.gradsnivå, i komitearbeid og i deltagelse i nasjonale og internasjonale
forskningsfora (se § 4-3 Fagmiljø tilknyttet studiet).
Det omsøkte ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser springer ut fra
HiBs omtalte utdanningshistorikk og faglig-didaktiske register. Studiet oppfatter
danning som noe som blir til og forstått gjennom ulike slag didaktiske praksiser.
Didaktiske praksiser skal forstås som avgrenset til å gjelde de praksiser som er
knyttet til de virkefelt HiB primært utdanner til (dvs. barnehage, skole, kultursektor).
En ser barnehage, grunnskole, videregående skole og kulturskole som institusjoner
som danner, samtidig som de også er institusjoner formet av en nasjonal og
internasjonal utdanningspolitikk. Det innebærer at studiet ønsker å utforske hvordan
danning skjer i spennet mellom deltakelse i samfunnsformende aktiviteter, og
frigjøring fra fasttømrete slike. Det vil også være viktig å forstå danning i spennet
mellom nære, lokale prosesser og utfordringer i et flerkulturelt og globalt landskap.
Danning må videre forståes som innvevd i kulturens formregister. Det betyr at
danning må utforskes gjennom konkrete situasjoner og praksiser: lese-, skrive-,
handlende og skapende praksiser i alle slags medium, og i ulike
utdanningskontekster.
6
Forskning som ønsker å belyse forholdet mellom menneskets danning og didaktiske
praksiser har derfor behov for mange og motstridige praksissekvenser. De ulike
fagområders didaktiske praksiser vil slik kunne bidra med aktuelle
forskningsspørsmål i det omsøkte ph.d.-studiet. Felles for fagområdene er hvordan
danning og didaktiske praksiser vektlegger det formende og performative, og
hvordan danningsprosesser blir formet av og gjennom internasjonale forbindelser og
utvekslinger.
Et viktig mål med studiet er å utvikle ph.d.-studentens didaktiske skjønn. Å utøve
skjønn krever oversikt og blikk for spennet mellom det allmenne og det spesifikke. Å
utøve skjønn fordrer lesekompetanse i stadig nye situasjoner. Studiet skal derfor
utforske, prøve ut og fornye vitenskapelige metoder og modeller og derigjennom
utvikle læreres profesjonalitet i møte med barn og unge. Dette skal igjen styrke en
forskningsbasert undervisning. Samlet skal studiet bidra til å kvalifisere
undervisnings- og forskningspersonalet for lærerutdanninger, samtidig som det skal
utfordre og utvikle disse utdanningene.
Gjennom en slik forskningsvirksomhet konstruerer dette studiet ikke normativ teori;
derimot handler det om å skape forståelse og analyse av praksis gjennom en
refleksiv-pedagogisk tankeform som drøfter den didaktiske innrammingen og
formingen av menneskelige handlinger. Studiet er opptatt av å åpne den
utdanningsvitenskapelige forskningen slik at denne kan utfordre seg selv ved å
spørre hvordan (i hvor stor grad) den bruker sitt eget teoretisk språk på egen praksis.
Dette vil bidra til å redusere gapet mellom teoretisk-konstruerende og empirisk-
rekonstruerende forskning, og gjøre at det omsøkte ph.d.-studiet Studier av danning
og didaktiske praksiser vil skille seg fra andre nylig etablerte ph.d-studier1.
Høgskolen vedtok tidlig i prosessen at det skulle etableres eksterne referansegrupper
for de ulike ph.d.-søknadene. For ph.d -studiet Studier av danning og didaktiske
praksiser har følgende personer sittet i referansegruppen:
Anne Trine Kjørholt, professor, NTNU, Norsk senter for barneforskning 1 Her tenkes bl.a på ph.d-studier ved HiHm «Studier i profesjonsrettede lærerutdanningsfag», ved UiN «Dr. gradsprogram i profesjonsstudier», og HiVE: «Profesjonsrettet forskerutdanning i pedagogiske tekster og læreprosesser i barnehage og skole» og HiOA: «Utdanningsvitenskap for lærerutdanning».
7
Niels Overgaard Lehmann, instituttleder, ph.d., Aarhus Universitet
Lars Løvlie, professor emeritus, Universitetet i Oslo
Arbeidsgruppen for utvikling av det omsøkte ph.d.-studiet har hatt to møter med den
eksterne referansegruppen.
Søknaden er disponert etter kapitel 4 i Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i
høyere utdanning (tilsynsforkriften) vedtatt av NOKUT 27.1.2011 (NOKUT, 2011a).
De ulike hovedoverskriftene svarer til § 4-1 til 4-4 i forskriften og beskriver hvordan
kravene som er gitt her er oppfylt. Referanser til de ulike kurser finnes som del av
beskrivelsen av de ulike emnene.
9
§ 4-1 Grunnleggende forutsetninger for akkreditering
4-1.1 Krav i lov om universiteter og høgskoler
4-1.1 a. Reglement og styringsordning Høgskolen i Bergen har vel 700 ansatte og 7000 studenter. Den er organisert i et
rektorat, en fellesadministrasjon og tre avdelinger; Avdeling for lærerutdanning,
Avdeling for helse- og sosialfag og Avdeling for ingeniørfag. Høgskolen tilbyr i dag
mer enn 30 ulike bachelorstudier og 11 akkrediterte masterstudier, samt en rekke
etter- og videreutdanningstilbud. HiB er underlagt lov om universiteter og høgskoler
og har et styre som vedtar alle overordnede beslutninger. Styret består av elleve
medlemmer, fire eksterne og syv interne. Styret ledes av rektor. Den daglige ledelse
utføres av høgskoledirektøren i samråd med rektor etter delegasjon fra styret.
Høgskoledirektøren har ansvaret for høgskolens fellesadministrasjon, som er inndelt i
6 fagseksjoner i tillegg i Biblioteket. Avdelingene ledes av dekaner med faglig og
administrativt ansvar. I tillegg er det etablert avdelingsråd ved alle avdelingene, som
er rådgivende overfor dekanen. Dekanen arbeider i tett dialog med rektor,
høgskoledirektør og fellesadministrasjonen.
Høgskolen har, i tillegg til læringsmiljøutvalget, opprettet et utdanningsutvalg og et
FoU-utvalg. Begge utvalgene er oppnevnte av styret og ivaretar oppgaver som er
delegert av styret. Utdanningsutvalget har ansvar for vedlikehold, oppfølging og
videreutvikling av kvalitetssikringssystemet i første og andre syklus, samt at det skal
bidra til utvikling av kultur for kvalitetsforbedring. Utvalget er dessuten et rådgivende
organ for det helhetlige kvalitetsarbeidet, samordner og behandler årsrapport og
tiltaksplan på institusjonsnivå. Utdanningsutvalget ledes av prorektor og består av
prodekaner for utdanning, en faglig tilsatt fra hver avdeling samt tre
studentrepresentanter. Utdanningsdirektøren, som leder Seksjon for utdanning, er
utvalgets sekretær. FoU-utvalget er et rådgivende organ for høgskolens ledelse i
saker som angår forskning, utviklings- og nyskapingsarbeid (FoU/N). FoU-utvalget
ledes av viserektor for forskning og består av prodekaner for forskning, en faglig
ansatt på minst førsteamanuensisnivå fra hver avdeling, to studentrepresentanter og
en ph.d.-stipendiat. Forskningsdirektøren, som leder Seksjon for forskning og ekstern
samhandling, er sekretær for FoU-utvalget. Utdanningsutvalget og FoU-utvalget
10
arrangerer årlig ett felles møte for å drøfte erfaringer og legge til rette for tiltak om
forskningsbasert utdanning.
Styret for Høgskolen i Bergen, som har det overordnete ansvaret for høgskolens
ph.d.-studier, godkjente i 13.12.2012 forskrift om graden Philosophiae doctor (ph.d.)
ved Høgskolen i Bergen (se vedlegg 4.1-4). Forskriften følger malen utviklet av
Universitets- og høgskolerådet (UHR) i 2011, og vil omfatte alle ph.d.-studier som
godkjennes etablert ved Høgskolen i Bergen.
Gjennom forskriften har styret opprettet et sentralt ph.d.-utvalg som handler på
fullmakt fra styret på et overordnet nivå (vedlegg 4.1-3b), samt lokale ph.d.-utvalg
(programutvalg) for hvert ph.d.-studium, og som er forankret i en avdeling (vedlegg
4.1-3c). Dette skal gjelde for alle ph.d.-studier som er under planlegging ved
Høgskolen i Bergen. Styret oppnevner både det sentrale og de lokale ph.d.-
utvalgene.
Det sentrale ph.d.-utvalget har følgende mandat:
1. ph.d.-utvalget er rådgivende overfor institusjonsledelsen.
2. Styret delegerer myndighet til utvalget i følgende enkeltsaker: Fastsette
studieplaner og emneplaner for ph.d.-studier, opprette komitéer for bedømmelse
av avhandling og disputas etter innstilling fra programutvalget, og behandle policy
og klager.
I mandatet ligger det at det sentrale ph.d.-utvalget er rådgivende overfor ledelsen i
strategiske spørsmål. Utvalget skal fungere i samspill med utdanningsutvalget og
FoU-utvalget og innenfor regelverket treffe overordnede beslutninger og gi
anbefalinger som gjelder ph.d.-studier ved HiB. Utvalget skal utarbeide og forvalte
felles retningslinjer og rutiner i henhold til Forskrift for graden philosophiae doctor
(ph.d.) ved Høgskolen i Bergen.
Det sentrale ph.d.-utvalget har 7-9 medlemmer med følgende sammensetning:
• Rektor eller en person som rektor bemyndiger er leder for utvalget (1)
• Avdelingenes dekaner/prodekaner for forskning (inntil 3)
• En professor for hvert ph.d.-studium (hittil 1)
• Stipendiat (1)
• Ekstern professor fra annet ph.d.-miljø (1)
11
Forskningsdirektøren er sekretær for utvalget. Antall medlemmer i utvalget avhenger
av antall ph.d.-programmer. Avdelingenes prodekaner kan også inngå som
representant for et ph.d.-studium. I tillegg inviteres det inn en studentrepresentant på
mastergradsnivå som observatør. Studentrepresentanten oppnevnes for ett år om
gangen av Studentparlamentet ved høgskolen. Det oppnevnes personlige
varamedlemmer for alle medlemmer. Utvalget oppnevnes for fire år om gangen, med
unntak av stipendiatrepresentanten som oppnevnes for to år om gangen.
Sammensetningen av utvalget skal være i samsvar med reglene i Likestillingslovens
§ 21 om representasjon av begge kjønn i utvalg.
Styret ved høgskolen oppretter for hvert akkreditert ph.d.-studium et programutvalg
forankret i en avdeling. Programutvalget vil ha følgende mandat
1. Programutvalget er rådgivende overfor avdelingsledelsen.
2. Styret delegerer beslutningsmyndighet til utvalget innen følgende enkeltområder, i
henhold til Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i
Bergen:
• Vedta hvilke utdanningsområder som kan godkjennes som grunnlag for
opptak til det aktuelle studiet.
• Godkjenne opptak til ph.d.-studiet
• Godkjenne veiledere, prosjektbeskrivelse og framdriftsplan
• Følge opp framdrift for ph.d.-kandidater som er tatt opp på det aktuelle studiet
• Gjennomføre tiltak for å kvalitetssikre ph.d.-utdanningen
• Motta og behandle søknad om å få avhandlingen bedømt
• Innstille medlemmer til bedømmelseskomité som sendes det sentrale ph.d.-
utvalget for avgjørelse
• Avgjøre saker som angår den enkelte ph.d.-kandidat
Programutvalget har 5 medlemmer med følgende sammensetning:
• Leder for utvalget: vitenskapelig tilsatt med professorkompetanse (1)
• Vitenskapelig tilsatte tilknyttet undervisning, veiledning eller forskning rettet
mot ph.d.-studiet (3)
• Stipendiat (1)
12
Programutvalgets leder skal ha professorkompetanse, og totalt skal minst tre av
utvalgets medlemmer ha professorkompetanse. Den som utpekes som Fagansvarlig
for ph.d.-studiet er sekretær for utvalget.
Det oppnevnes personlige varamedlemmer for alle medlemmer. Utvalget oppnevnes
for fire år av gangen, stipendiatrepresentanten for to år. Sammensetningen av
utvalget skal være i samsvar med reglene i Likestillingslovens § 21 om
representasjon av begge kjønn i utvalg.
Den fagansvarlige vil inneha rollen i 50% av sin stilling. En av ph.d.-studiets
professorer vil få tildelt dette ansvaret i tillegg til vedkommendes undervisning og
veiledning på studiet. Den fagansvarlige skal ha ansvar for den daglige drift av ph.d.-
studiet og fremme saker for behandling i programutvalget. Den fagansvarlige
rapporterer til dekanen, som har det faglige og administrative ansvaret for ph.d.-
studiet. Dekanen signerer alle avtaler om opptak (se vedlegg 4.1-5) og har ansvar for
å fremme tilstrekkelig faglig kvalitet i ph.d.-studiet.
For å sikre en enhetlig forvaltning av høgskolens planlagte ph.d.-studier er det
opprettet en 100 % saksbehandlerstilling i Seksjon for forskning og ekstern
samhandling med ansvar for koordinering av forvaltningen av høgskolens ph.d.-
studier (se for øvrig § 4-4). Vedkommende saksbehandler skal assistere dekanen og
den fagansvarlige for ph.d.-studiet med formell saksutredning knyttet til saker som
skal behandles i programutvalget samt assistere forskningsdirektøren i saksutredning
knyttet til saker som skal behandles av det sentrale ph.d.-utvalget.
Se ytterligere beskrivelse i omtalen av kvalitetssikringssystemet under punkt 4.1.1.f.
4-1.1 b. Klagenemnd Høgskolen i Bergen har klagenemnd som hjemlet i universitets- og høgskoleloven
(se vedlegg 4.1-1). Klagenemnda består av 5 medlemmer med personlige
varamedlemmer. Det skal være minst to medlemmer av hvert kjønn. To av
medlemmene er faglig tilsatte og oppnevnes med tre års funksjonstid. To av
medlemmene er studenter oppnevnt etter forslag fra Studentparlamentet for ett år om
gangen. Leder og varamedlem for leder skal fylle de lovbestemte krav for
lagdommere og skal ikke være ansatt ved høgskolen. Leder og varamedlem for leder
13
oppnevnes med tre års funksjonstid. Medlem med varamedlem blir stående inntil
nytt medlem er oppnevnt, selv om funksjonstiden er utløpt. Medlem av høgskolens
styre kan ikke være medlem av klagenemnda.
For høgskolens ph.d.-studier skal klagenemnda behandle klager i henhold til Lov om
universiteter og høgskoler 1. april 2005, §5-2 «Klage over formelle feil ved eksamen»
og §5-3 «Klage over karakterfastsetting». Kurs som inngår i ph.d.-studiets
opplæringsdel omfattes av bestemmelser om eksamen og fusk i «Forskrift om studier
og eksamen ved Høgskolen i Bergen».
Klagenemnda skal også, i følge Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved
Høgskolen i Bergen, fatte endelig vedtak i klager som gjelder i) opptak til studiet, ii)
avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt, eller iii) vedtak om ikke godkjent
avhandling, prøveforelesning eller forsvar, som kan påklages etter forvaltningsloven
§28. Grunngitt klage sendes det sentrale ph.d.-utvalget. Det sentrale ph.d.-utvalget
kan oppheve eller endre vedtaket hvis det finner klagen begrunnet. Dersom det
sentrale ph.d.-utvalget ikke tar klagen til følge, sendes klagen til Klagenemnda til
avgjørelse i tråd med reglene i forvaltningslovens § 28. Klageinstansen kan prøve
alle sider ved det påklagde vedtak.
4-1.1 c. Læringsmiljøutvalg Høgskolen i Bergen har et læringsmiljøutvalg i tråd med §4-3 i Lov om universiteter
og høyskoler. Det er ikke krav om at dette beskrives for søknad om akkreditering på
tredje syklus.
4-1.1 d. Utdanningsplan Det er ikke krav om at dette beskrives for søknad om akkreditering på tredje syklus.
4-1.1 e. Vitnemål og Diploma Supplement Når opplæringsdel, avhandling, prøveforelesning og disputas er godkjent i tråd med
reglementet for ph.d.-studiet, kreeres doktoranden til philosophiae doctor av
høgskolens styre. Vitnemål om fullført utdanning utferdiges i henhold til § 3-1 i lov om
universiteter og høgskoler. Vitnemålet skal inneholde opplysninger om avhandlingens
tittel og det faglige opplæringsprogrammet som doktoranden har deltatt i. Som
14
vedlegg skal det følge et Diploma Supplement utformet av Høgskolen i Bergen etter
standard gitt i Felles Studentsystem (se vedlegg 4.1-2).
Doktorgradsdiplomet signeres av rektor.
PhD in Bildung and Pedagogical Practices er gradens engelske betegnelse.
4-1.1 f. Kvalitetssikringssystem Forvaltning
Høgskolen i Bergen har utviklet et eget kvalitetssikringssystem for ph.d.-utdanningen
basert på malen fra NOKUT. Systemet ble vedtatt av styret ved høgskolen 23.april
2013 (Se vedlegg 4.1-3a). Det vil innlemmes i høgskolens helhetlige system for
kvalitetssikring av utdanning, som sist ble evaluert og godkjent av NOKUT i 2011.
Kvalitetssikringssystemet er forankret i Forskrift for graden philosophia doctor (ph.d.)
ved Høgskolen i Bergen (vedlegg 4.1-4).
I tillegg har høgskolen utviklet brukervennlige retningslinjer og rutiner som viser
ansvarsfordeling for de ulike faglige og administrative aspektene i
kvalitetssikringssystemet for ph.d.-utdanningen (vedlegg 4.1-3d). Det omfatter en
detaljert beskrivelse av alle ledd i organiseringen av ph.d.-utdanningen, 1) fra
utlysing til tilsetting i stipendiatstillinger, 2) søknad og avtale om opptak til ph.d.-
studiet, 3) tilgang til infrastruktur, forskningsmiljø og veiledere, 4) krav til
opplæringsdel, forskningsprosjekt, veiledning og oppfølging, 5) regler for pliktarbeid,
6) tilgang på økonomi/driftsmidler, 7) personalaspekter og permisjoner i
ansettelsesforholdet, 8) krav til rapportering, 9) tilrettelegging for vitenskapelig
publisering og faglig formidling, 10) tilrettelegging for utenlandsopphold, 11) prosess
for levering av avhandling og disputas og 12) regler for klage.
Som ledd i ovennevnte retningslinjer og rutiner har høgskolen utviklet særskilte
retningslinjer for stipendiaters pliktarbeid (vedlegg 4.1-3e), retningslinjer for utvidelse
av stipendiatperioden grunnet rettighetspermisjoner (vedlegg 4.1-3f) og retningslinjer
for utvidelse av stipendiatperioden på særskilte vilkår (vedlegg 4.1-3g). De tre siste
retningslinjene gjelder alle stipendiater som er tilsatt ved Høgskolen i Bergen, også
de som tar sin ph.d.-utdanning ved andre institusjoner. Alle stipendiater som blir
15
tilsatt ved Høgskolen i Bergen vil ha de samme rettigheter og plikter med hensyn til
tilsettingsforholdet, uavhengig av om de blir opptatt ved høgskolens egne ph.d.-
studier eller om de er opptatt til ph.d.-studier ved andre institusjoner.
I tilfelle det skulle oppstå noen motsetninger i tolkninger mellom Forskrift for graden
philosophia doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen (4.1-4), Kvalitetssikringssystemet
(4.1-3a) og retningslinje- og rutinebeskrivelsen (4.1.3d) vil dokumentenes rang gjelde
i respektiv rekkefølge. Både forskriften, kvalitetssikringssystemet og retningslinje- og
rutinebeskrivelsen vil være lett tilgjengelige for ph.d.-studenter, faglig ansvarlige,
veiledere, administrasjon og utvalgene på høgskolens nettsider for ph.d.-
utdanningen.
Ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser vil kvalitetssikres på flere
nivå i et tett samarbeid mellom fellesadministrasjonen og Avdeling for
lærerutdanning. Oppsyn med og vurdering av den faglige kvaliteten av ph.d.-studiet
er sikret gjennom det sentrale ph.d.-utvalget og det lokale ph.d.-utvalget som
beskrevet under punkt 4.1.1a. Dekanen har ellers overordnet driftsansvar for å sikre
at fagmiljøet og kandidatene holder tilstrekkelig kvalitet i forhold til opptak og
veiledning. Dette er sikret gjennom generelle opptakskrav til høgskolens ph.d.-studier
(vedlegg 4.1-5a), spesifikke opptakskrav for dette aktuelle studiet (vedlegg 4.1-5b) og
opptaksavtalen til studiet (vedlegg 4.1-5d). Videre har høgskolen utviklet egne
retningslinjer for eventuell utvidelse av opptaksperioden ved ph.d.-studiet (vedlegg
4.1-5e).
Faglig oppfølging
Det lokale ph.d.-utvalget (programutvalget) har ansvar for å påse at hver enkelt ph.d.-
student får delta i et aktivt forskningsmiljø. Dette skjer ved opptak og ved årlig
rapportering fra fagansvarlig for studiet. Den fagansvarlige skal sikre den daglige drift
og ha tett oppfølging av både ph.d.-studentene og deres veiledere.
Veileder og ph.d.-student skal årlig og hver for seg levere framdriftsrapport til
programutvalget. Rapportene danner utgangspunkt for oppfølgingssamtaler mellom
den enkelte stipendiat og fagansvarlig for ph.d.-studiet Studier av danning og
didaktiske praksiser. Fagansvarlig skal også ha årlige oppfølgingsmøter med
veiledere om utviklingen til den enkelte ph.d.-student.
16
For å sikre kvalitet på det vitenskapelige arbeidet og fremdrift skal ph.d.-studenten
holde to ulike presentasjoner underveis i løpet av doktorgradsperioden.
Innledningsvis, og senest tre måneder etter oppstart, skal prosjektet presenteres i på
et avdelingsinternt seminar, for eksempel for andre stipendiater (stipendiatforum), et
forskergruppeseminar eller tilsvarende. Halvveis i studiet skal det holdes en
midtveisevaluering, der ph.d.-studenten får mulighet til å presentere status for
prosjektet og ta opp forhold som har betydning for videre fremdrift. Det lokale ph.d.-
utvalget har ansvar for å oppnevne en ekstern fagperson som sammen med veileder
og fagansvarlig utgjør et panel.
Avdeling for lærerutdanning har to forskningssentre, Senter for kunstfag, kultur og
kommunikasjon (SEKKK) og Senter for utdanningsforskning (SUF), med tilhørende
strategiske forskningsprogram, innenfor hhv. Kunstfagdidaktikk og
Lærerprofesjonalitet. Innholdet i disse vil bli nærmere beskrevet i seksjon XXX under
omtale av forskningsaktivitet. I forhold til stipendiatenes læringsmiljø spiller imidlertid
de to sentrene og forskningsprogrammene en viktig rolle. Alle stipendiater vil bli
knyttet til ett av de to sentrene, slik praksis allerede har vært for avdelingens
stipendiater siden opprettelsen av sentrene i hhv 2007 og 2009. Gjennom sentrene
vil de få et tilbud om deltagelse i faglige seminarer og forskergrupper. Videre står
sentrene for aktivitet knyttet til forskningssøknader, arrangement av konferanser og
invitasjon av gjesteforelesere, og her vil stipendiatene, ved siden av å delta i dette,
også kunne bruke deler av sitt pliktarbeid på praktiske gjøremål knyttet til slik
aktivitet. På den måten gis de relevant erfaring og tett kontakt mot et faglig nettverk
og miljø. Stipendiatene ved Avdeling for lærerutdanning har til nå også vært knyttet til
de strategiske forskningsprogrammene med tilhørende forskningsmiljø og -aktivitet.
Disse går begge til 2015 og vil etter dette bli videreført gjennom ph.d.-studiet.
Avdeling for lærerutdanning har fra 2010 hatt et eget stipendiatforum der
stipendiatene får mulighet til å presentere tema eller utdrag fra eget arbeid. Dette vil
bli videreført i ph.d.-studiet. Hvert møte går over en arbeidsdag og forumet er
organisert slik at 2 stipendiater holder hovedinnlegg på ca. en time med påfølgende
diskusjon. Deretter får alle de andre ca. 20 minutter til å presentere status og aktuelle
problemstillinger fra eget arbeid. Forumet ledes av en vitenskapelig ansatt ved
17
avdelingen. Det holdes 3 møter pr. semester og oppmøte er i utgangspunktet
obligatorisk. Hver samling kompenseres som 20 t. pliktarbeid (inkludert forberedelse
for å lese innsendte tekster). Fra 2013 har avdelingen i samarbeid med stipendiatene
også arrangert månedlig stipendiatlunsj. Dette er en møteplass der en faglig ansatt
inviteres til å presentere egen forskning og diskutere denne med stipendiatene.
Ressurser
Høgskolen vil stille til disposisjon de nødvendige ressursene som skal til for å drifte
studiet. Høgskolen sentralt vil dekke kostnadene til 50% stilling for fagansvarlig,
kostnader til administrativ saksbehandler, kompensering av kostnader knyttet til
arbeid i sentralt ph.d.-utvalg og programutvalg. Høgskolen sentralt vil videre dekke
kostnadene forbundet med bedømmelser, prøveforelesning og disputas. Det er
planlagt tatt høyde for dette i kommende budsjetter.
Som ledd i Strategi for forskning, utvikling og nyskaping 2011-2015, har
høgskolestyret vedtatt at innen 2015 skal høgskolen ha minst 60 stipendiatstillinger.
Høgskolen har i dag satt av øremerkete bevilgninger til i alt 38 årsverk
stipendiatstillinger, hvorav noen årsverk utgjør delfinansiering av eksternt finansierte
stillinger. Styret vurderer og setter hvert år av sentrale strategiske midler til utlysing
av nye stipendiatstillinger. I tillegg har høgskolen 6 NFR-finansierte
stipendiatstillinger. Det arbeides systematisk og aktivt med høgskolens fagmiljøer for
å øke eksternt finansiert forskning, inkludert stipendiatene. Seksjon for forskning og
ekstern samhandling har 2 forskningsrådgivere som arbeider proaktivt med
forskningsmiljøet innen Studier av danning og didaktiske praksiser for å øke den
eksterne forskningsfinansieringen både mot Norges forskningsråd (NFR), EU og
andre kilder. Fra 2011-2012 økte høgskolens regnskapsførte utgifter på NFR-
prosjekter med 38%. Den økte aktiviteten tilsier en økning i inntektene på rundt 30%
hvert år de nærmeste 3 årene.
Faglige ressurser i form av årsverk til undervisning og veiledning fra professorer og
førsteamanuenser (se Tabell 1) vil dekkes av Avdeling for lærerutdanning. I tillegg til
de professorene som er listet opp i Tabell 1 har høgskolen lyst ut 3 nye professorer i
matematikkdidaktikk, dramapedagogikk og pedagogikk med krav til kompetanse som
støtter opp under ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser.
18
Professoratet i pedagogikk er nyopprettet og vil dekkes med sentralt avsatte midler
de to første årene, mens de to andre skal ta høyde for å kompensere for naturlig
avgang om noen år.
4-1.2 Krav i rammeplaner og aktuelle forskrifter fra Kunnskapsdepartementet
Det omsøkte ph.d.-studiet omfattes ikke av rammeplan(er).
Det foreligger en forskrift for graden Philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i
Bergen samt utfyllende retningslinjer som beskrevet ovenfor, som er vedtatt av
høgskolens styre. Videre foreligger det egne opptakskrav og en studieplan for ph.d.-
studiet Studium av danning og didaktiske praksiser som beskrevet i under §4-2.».
4-1.3 Forventet studentrekruttering i forhold til å etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og i forhold til stabilitet i studiet
Høgskolen i Bergen tar med etableringen av et ph.d.-studium innen danning og
didaktiske praksiser både et regionalt og nasjonalt ansvar for profesjonsrettet
forskerutdanning innen lærerutdanning. Det er i dag flere andre høyere
utdanningsinstitusjoner i regionen (NLA, Høgskolen Sogn og Fjordane, Høgskolen
Stord/Haugesund, Høgskolen i Volda) som driver lærerutdanning og som har
stipendiater, men som ikke har akkrediteringsrett for 3.syklus. Universitetet i Bergen
har gjennom sine doktorgradsprogrammer uteksaminert en del ph.d.-kandidater med
forskningskompetanse rettet mot utdanningssektoren, særlig innenfor fagene
sosiologi og pedagogikk. Men disse studiene har ikke vært rettet mot lærerutdanning
eller hatt den profesjonsorienteringen, som omfatter barnehage, skole og kunst- og
kultursektoren, som det omsøkte ph.d.-studiet. Gjennom sitt fokus på forholdet
mellom danning og didaktiske praksiser tilbyr studiet en forskerutdanning som ikke
finnes ved andre norske institusjoner.
For å bli tatt opp til ph.d.-studiet må søkeren normalt ha gjennomført femårig
masterutdanning eller tilsvarende. Avdeling for lærerutdanning tilbyr i dag følgende
fem mastergradsstudier, som alle er profesjonsorienterte ved at de bygger på treårig
lærerutdanning eller fagbaserte bachelorutdanninger:
• Barne- og ungdomslitteratur
• Dramapedagogikk
• Samfunnsfagdidaktikk
19
• Musikkpedagogikk
• Undervisningsvitenskap med valgfri fordypning i engelsk, norsk,
matematikkdidaktikk eller pedagogikk. Dette tilbys også som deltidsstudium.
Avdelingen planlegger også et nytt mastergradsstudium innenfor fagområdet, idrett,
kosthold og folkehelse, og søknad om akkreditering av dette sendes 1.9.2013. Totalt
antall masterstudenter ved de fem studiene er i dag 100, men er forventet å øke med
rundt 20 studenter årlig. I tillegg kan studiet rekruttere ph.d.-studenter fra master i
samfunnsarbeid ved avdeling for helse og sosialfag, når disse har fordypning rettet
mot danning eller didaktikk. Emnebeskrivelser for de ulike gradene er lagt ved som
vedlegg til søknaden (vedlegg XX)
Ved Avdeling for lærerutdanning er det i dag tilknyttet 12 stipendiater. 11 av disse er
finansiert gjennom Høgskolens basisbevilgning fra KD. Styret ved Høgskolen i
Bergen har i vedtak i desember 2011 besluttet at Høgskolen i 2015 skal finansiere
totalt 45 stipendiater, fordelt på tre avdelinger. Dette vil alene sikre ph.d.-studiet i
danning og didaktiske praksiser 15 stipendiater. I tillegg kommer stipendiater med
annen finansiering og stipendiater fra ikke-gradsgivende institusjoner som søker
opptak på programmet. I løpet av en 4-årsperiode fra oppstart mener høgskolen at
det er en realistisk målsetting at ph.d.-studiet til enhver tid skal ha en basis på minst
20 stipendiater, og et årlig opptak av minst fem studenter. De siste års utlysninger av
nye stipendiatstillinger ved Høgskolen i Bergen, innenfor områder som drama som
danning, utdanningsforskning og barnehageforskning, har alle hatt god søknadsbasis
med mellom 8 og 10 kvalifiserte søkere til hver stilling. Andelen søkere med annen
bakgrunn enn høgskolens egne mastergrader har også vært høy, selv om dette kan
forventes å endre seg noe med økt antall egne uteksaminerte kandidater.
20
Vedlegg til 4.1 Vedlegg nr. Bestemmelse klagenemda - vedlegges første søknad på nytt nivå 4.1-1
Vitnemål og Diploma Supplement 4.1-2
Beskrivelse av kvalitetssikring av det omsøkte studiet:
Kvalitetssikringssystem ph.d.-studier ved Høgskolen, basert på mal fra NOKUT
Sammensetning og mandat for Sentralt ph.d.-utvalg ved HiB
Sammensetning og mandat for lokalt ph.d.-utvalg (programutvalget) ved HiB
Retningslinje- og rutinebeskrivelse for ph.d.-studier ved HiB
Retningslinjer for stipendiaters pliktarbeid
Retningslinjer for utvidelse av stipendiatperioden grunnet rettighetspermisjoner
Retningslinjer for utvidelse av stipendiatperioden på særskilte vilkår
4.1-3a
4.1-3b
4.1-3c
4.1-3d
4.1-3e
4.1-3f
4.1-3g
Høyskolens vedtatte forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) 4.1-4
Høyskolens vedtatte reglement for det aktuelle studiet:
Retningslinjer for behandling av søknader om opptak til ph.d.-studier ved
Høgskolen i Bergen
Opptakskrav til ph.d.-studiet «Studier av danning og didaktiske praksiser»
Skjema for søknad om opptak
Skjema for opptaksavtale
Retningslinjer for opptaksperiode på et ph.d.-studium ved HiB
4.1-5a
4.1-5b
4.1-5c
4.1-5d
4.1-5e
21
§ 4-2 Plan for studiet
4.2.1 Studiets navn 1. Studiet skal ha et dekkende navn.
Ph.d.-studiets navn er Studier av danning og didaktiske praksiser. Studiet utgår fra,
og tar fatt i, HiBs utdanningshistorikk og faglig-didaktiske register. Høgskolen i
Bergen utdanner lærere til barnehage, skole og kultursektor, og det omsøkte ph.d-
studiet knytter sammen undervisnings- og læringspraksisene i disse institusjonene
med studier av sentrale danningstekster og forskningsutfordringer i feltet.
Navnet Studier av danning og didaktiske praksiser samler ulik fagtradisjoners
forståelse av og refleksjon over epistemologi, estetikk og etikk i barn og unges lek,
læring og utforsking. Begrepsrekkefølgen i studiets navn skal ikke leses som en
splittelse mellom teori og praksis og relasjonen mellom danning og didaktiske
praksiser er verken hierarkisk eller motsetningsfull. Studiet oppfatter danning som
noe som blir til og forstått gjennom ulike slag didaktiske praksiser. Mens begrepet
dannelse er mer sedimentert og begrenset til produktet eller resultatet av
formingsprosessen, gir begrepet danning rom både for det formende og det formete.
Studiet benytter derfor substantivet danning framfor substantivet dannelse. Med
denne måten å tenke på utfordrer studiet den ofte framsatte dikotomien mellom teori
(dannelse) og praksis (profesjon). Ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske
praksiser har som forutsetning at profesjonsstudiene er berettigete
premissleverandører og spørsmålsstillere i grunnlagsdebattene om høgere utdanning
i Norge.
I det følgende gjøres det greie for hvordan danningsbegrepet er rammet inn av en
mangfoldig og historisk forankret dannings- og dannelsestenking, mens didaktiske
praksiser skal forstås som avgrenset til å gjelde de praksisene som knyttes til de
virkefelt (barnehage, skole, kultursektor) Høgskolen i Bergen primært utdanner til.
22
Danning Ph.d.-studiet har som premiss at danning ter seg ulikt i ulike utdanningskontekster.
En konsekvens av det er at studiet ikke tar utgangspunkt i en bestemt definisjon av
danningsbegrepet, men opererer med en vid tenking om danning. Studiet skal gi
innsikt i og ny kunnskap om danningsbegrepets mangfoldige historie i spennet
mellom disiplinering og frigjøring.
Historisk er en opptatt av to forhold når det gjelder danning. På den ene siden dreier
det seg om å forstå en danningstenking som handler om å lære å innordne seg en
bestemt kultur eller samfunnsform. På den andre siden handler det om å diskutere
danningstenking som vektlegger det å kunne bestemme over eget liv, våge å tenke
selv, og det å se hvordan tanke- og handlemønstre er innskrevet i den kulturen en er
en del av. Studiet utforsker og drøfter hvordan begrepet blir forstått som en
naturavhengig størrelse der dyrking av individets frihet og egenutvikling vektlegges,
som en samfunns- og kulturavhengig størrelse der demokratiske
fellesskapsløsninger vektlegges og som en vare der læringsutbytte vektlegges.
Det innebærer at studiet må utforske hvordan danning skjer i spennet mellom
deltakelse i samfunnsformende aktiviteter, og frigjøring fra fasttømrete slike. Danning
må videre forståes som det å bli del av kulturens tenke-, tale-, og skrivemåter –
samtidig som en ikke skal bli ett med de samme tenke-, tale og skrivemåtene. Det vil
også være viktig å forstå danning i spennet mellom nære, lokale prosesser og
utfordringer i et flerkulturelt og globalt landskap. Studiet skal gi innsikt i spennet
mellom danningens og utdanningsinstitusjonenes praksiser og mulighetsbetingelser,
mellom det deskriptive – det vil si studiet av hvilken danning som foregår, og det
normative – det vil si diskusjonen om danning som ideal.
Å utvikle forståelse for danningstenking skal hovedsakelig skje gjennom to typer
materiale. For det første skal ph.d.-studiet bygge på drøfting av sentrale
originaltekster fra danningens historie. Gjennom tekstene skal danningstenking
drøftes både idéhistorisk og formhistorisk, der idéutvikling og skrivemåter, innhold og
form henger sammen. For det andre skal danningstenkingen knyttes nært til arbeid
med, og refleksjon over og gjennom didaktiske praksiser.
23
Didaktiske praksiser Ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser er uløselig knyttet til
spørsmål om hvordan kunnskap blir forstått, utviklet, strukturert og brukt. Studiet
oppfatter didaktikk både som praksiser og som et teoretisk språk. En konsekvens av
studiets didaktikkforståelse er at det utfordrer etablerte definisjoner av didaktikk som
standardisert læringsteori, undervisningsteori og læreplanteori.
Danning skjer gjennom konkrete situasjoner og praksiser: lese-, skrive-, handlende
og formende praksiser i alle slags medium. Studiet er innrettet mot å undersøke og
forstå hva som karakteriserer ulike praksiser, hvilke virkemidler som inngår i disse,
og hva målet er, for gjennom dette å forstå hvordan danning ter seg og hva danning
kan være. Ph.d.-studiet betyr derfor å se didaktiske praksiser som situert i et
mangfold av overlappende interesser, betydninger, tekster og teknologier. Dette vil si
å studere hvordan ulike didaktiske praksiser blir konstruert og formet, hvordan ulike
danningstradisjoner blir innskrevet i, og endret gjennom ulike lærings- og
erfaringssituasjoner.
Didaktiske praksiser blir utviklet i samspill mellom lærende og lærere – lærende fra
toddler til tenåring, og lærere forstått både som ulike lærerprofesjoner
(barnehagelærere, grunnskolelærere, lærere i videregående skole, lærere i
kultursektoren) og de som utdanner for disse profesjonene (lærerutdannere). Det
betyr at en ser barnehage, grunnskole, videregående skole og kulturskole som
institusjoner som danner, samtidig som de også er institusjoner formet av en nasjonal
og internasjonal utdanningspolitikk.
Ved siden av allmenn danningsteori vil didaktiske praksiser bli belyst gjennom
teoretisk tilfang fra ulike fags didaktiske teori. I slik teori forstår en didaktikk i spennet
mellom aktiv formende, nyorienterende praksis, og innlemmelse i etablerte tenke- og
handlemåter. I studiet skal en forske på praksis gjennom performative, tolkende,
estetiske og demokratiske danningsperspektiver. Det betyr at alle fagområders
didaktiske praksiser vil kunne bidra med aktuelle forskningsspørsmål i det omsøkte
ph.d.-studiet. Det kan for eksempel dreie seg om kroppens danning i idrettsfag, dans
og leik, det skapende og tolkende gjennom kunstfagenes estetiske formuttrykk, den
lærende samtalen i matematikkdidaktikk, naturfagenes observasjons- og feltbaserte
24
praksis i møte med miljømessige utfordringer, det kulturelt mangfoldige i livssyn og
livsverdener, det historiske spekteret i enhver nåtidig situasjon, og samfunnsfagenes
praksiser i å tenke og handle i et offentlig rom. Felles for alle er hvordan
danningsprosesser blir formet av og gjennom internasjonale forbindelser og
utvekslinger.
Forskningsperspektiver Studiet fokuserer danning og didaktiske praksiser gjennom vektlegging av det
formende og performative. Dette kan studeres på institusjonelt nivå; som
konsekvenser av institusjonelle strukturer, på uttrykksnivå; som studier av og
gjennom tekster, uttrykksformer, handlemåter, eller på detaljnivå med vekt på
hvordan detaljer betyr - i tekster, i lesing, i performative kontekster, i samtale med
barn og unge. Ut fra konkrete didaktiske situasjoner og praksiser skal studiet åpne de
ulike yrkesrollene og gi grunnlag for erkjennelse og drøfting av den didaktiske
praksisens normative grunnlag.
Et viktig mål med studiet er å utvikle ph.d.studentens didaktiske skjønn. Å utøve
skjønn krever oversikt og blikk for spennet mellom det allmenne og det spesifikke. Å
utøve skjønn fordrer lesekompetanse i stadig nye situasjoner. Studiet skal derfor
utforske, prøve ut og fornye vitenskapelige metoder og modeller og derigjennom
utvikle læreres profesjonalitet i møte med barn og unge. Dette skal igjen styrke en
forskningsbasert undervisning. Samlet skal studiet bidra til å kvalifisere
undervisnings- og forskingspersonalet for lærerutdanninger, samtidig som det skal
utfordre og utvikle disse utdanningene.
25
4.2.2. Beskrivelse av studiet med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelse
a. Læringsutbytte etter fullført studium
Etter fullført ph.d.-studium skal kandidaten ha oppnådd følgende læringsutbytte:
kunnskap kandidaten
• har grunnleggende kunnskap om ulike danningstradisjoner og tilhørende didaktiske teorier
• har kunnskap om hvordan didaktiske praksiser skapes, opprettholdes og endres på ulike danningsarenaer
• kjenner til relevante måter å vitenskapeliggjøre forskningsområdet på og kan
vurdere begreper og forestillinger som beskriver sammenhenger mellom didaktiske praksiser og danning
• vet hvordan bidra til utvikling av ny kunnskap og teori om danning og didaktikk,
og hvordan utvikle metoder, dokumentasjonsformer og fortolkninger for didaktiske praksiser.
ferdigheter kandidaten
• kan utforme problemstillinger og planlegge relevant forskning for studier av
danning og didaktiske praksiser
• kan drive og gjennomføre forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå
• kan identifisere, problematisere og verbalisere ulike måter å forstå sammenhenger mellom didaktiske praksiser og danning
• er i stand til å utfordre og utvikle kunnskap og teori om danning og didaktikk, og etablere metoder, dokumentasjonsformer og fortolkninger for didaktiske praksiser.
26
generell kompetanse kandidaten
• kan gjennomføre forskning med høy grad av etiske bevissthet og faglig integritet
• kan utvikle og styre komplekse forskningsoppgaver og -prosjekter i tverrfaglige samarbeid
• kan formidle forsknings- og kunstnerisk utviklingsarbeid i anerkjente og egnete nasjonale og internasjonale fora
• kan delta i nasjonale og internasjonale nettverk og diskusjoner innenfor forskningsområdet danning og didaktiske praksiser
• kan vurdere behovet for og ta initiativ til endring i samarbeid med ulike danningsarenaer
b. studiets relevans for arbeidsliv og/eller videre studier skal være tydelig. Det omsøkte studiet er relevant for arbeidsliv på flere måter. Det er relevant i den
forstand at det tar tak i en problematikk og utvikler kunnskap om sentrale
danningsmekanismer som store deler av arbeidslivet både selv ønsker å legge til
rette for (bl.a. gjennom intern (ut)danning) og har bruk for i dag. Samtidig er det
relevant for arbeidsliv i den forstand at det imøtekommer behovet for kvalifisert
arbeidskraft innenfor en rekke samfunnsområder, i særlig grad innenfor utdannings-
og kultursektoren, men også profesjonsfeltet i mer utvidet forstand. Slik sett skal det
levere forskningskompetanse til en utvidet utdanningsarena og legge til rette for
innovasjon.
Studiets relevans er også knyttet til samfunnsendringer generelt og til vilkår for
danning og oppdragelse. Betingelser for danning og oppdragelse og forholdet
mellom skole og samfunn er på mange vis kvalitativt endret de senere år.
Multiteknologiske nyskapninger, multikulturelle trekk, endrede estetiske vilkår og
kommunikasjonsteknologi har gjort verden mindre og endret forholdet mellom
kunnskap og autoritet, og slik gjort at man må forstå vilkår for danning på andre
måter, bl.a. mer i retning av selvdanning og gjennom deltakelser i ulike estetiske
27
praksiser hvor det globale blir medreflektert og hvor også danning til
entreprenørbevissthet, (i vid forstand til også å omfatte kulturelle og kunstneriske
områder) blir muliggjort. Slike endrede karakteristika utfordrer til nytenkning omkring
danningsmekanismer, slik de foregår på formelle utdannings- og formidlingsarenaer
så vel som på mer informelle, men likevel sentrale danningsarenaer, det være seg
regionale og andre teater-, musikk- og utstillingsinstitusjoner, inkludert museum,
kulturskolen, sfo-ordningen o. a. Det blir viktig å levere kritisk kyndighet og
kompetanse til å delta i det offentlige rom i kulturpolitiske og danningspolitiske
debatter og debatter om kunnskapens (og danningens) vilkår.
Studiets relevans for arbeidslivet er også knyttet til det å utvikle kvalifikasjoner for å
kunne forske på sammenhenger mellom danning og didaktiske praksiser.
Gitt at danning foregår på svært mange og ulike arenaer innenfor arbeidslivet og at
danning ter seg ulikt, blir det svært viktig å utvikle evne til å identifisere nye
forskningsbehov og også innsikt om hvordan forske på hvordan dette skjer på hvilke
arenaer og med hvilke konsekvenser. Studiets relevans for arbeidslivet er derfor å
finne i bl.a. eksempler på konkrete empiriske studier av ikke bare hvordan aktører blir
utformet gjennom sammenfall av en rekke krefter og relasjoner, men også hvordan
slike danningsarenaer i seg selv blir konstituert.
Så er studiets relevans også å finne i dets betydning/konsekvenser for høyere
utdanning – både knyttet til den utdanningsmessige side og til det som har med
forskning å gjøre. Studiet relevans har bl.a. å gjøre med å gi bidrag til det å bygge
kulturkompetanse, språkkompetanse og diskursiv kompetanse som gjør bl.a.
fremtidige lærere i stand til å reflektere over danningens vilkår bl.a. over de makt-
kunnskapsmekanismer som er med å utforme slike vilkår. Generelt sett er det er i
dag tendens til stadig sterkere vitenskapeliggjøring av lærerutdanningen (den skal
hvile på vitenskapelig grunn) som nettopp har som sin kjerneoppgave i å utvikle
innsikt i relasjoner mellom danning og didaktiske praksiser. Dette reflekteres i de
mange styringstekster om lærerutdanning, bl.a. i forventningen om at
bacheloroppgaver skal ha vitenskapelig karakter og om at undervisning og utdanning
skal være forskningsbasert. Denne vitenskapelige styrking er også reflektert i
forventninger om at utdannede lærere skal drive profesjonell egenutvikling gjennom
kjennskap til vitenskapelige metoder; (St.meld 11). Det er også mange tegn som
28
tyder på en stor økning i behovet for vitenskapelige veiledere og evaluatorer både til
den store gruppe masterstudenter man vil møte ved en evt. fremtidig masterbasert
lærerutdanning, og også til fremtidige ph.d-studenter og for øvrig utdannerkolleger.
c. Studiets innhold og oppbygging skal tilfredsstillende relateres til læringsutbyttet slik det er beskrevet i planen. Studiet er bygget opp av to hoveddeler; forskningsdelen på 150 studiepoeng og
opplæringsdelen på 30 studiepoeng. Arbeidet med avhandlingen i forskningsdelen
utgjør det sentrale elementet i studiet, mens opplæringsdelen primært skal støtte opp
under dette arbeidet. Det er altså gjennom totaliteten i studiet, inklusiv
avhandlingsarbeidet med disputas og avhandling, at læringsutbyttet fullt ut realiseres.
Opplæringsdelen består av 3 obligatoriske emner på til sammen 25 stp, i tillegg til 6
valgfrie emner a 5 stp. Den skal gjennomføres i løpet av den første halvdelen av
studiet og skal sikre at kandidatene har den nødvendige kjennskap til
vitenskapsteoretiske, faglige, forskningsetiske og forskningsmetodologiske
problemstillinger, samt hvordan disse forholder seg til studiets kjerneområde og
kandidatens eget forskningsprosjekt.
Denne undervisningsbaserte obligatoriske opplæringsdel består av «Vitenskapsteori,
etikk og akademisk tekstarbeid,» (10 stp), «Danning og didaktiske praksiser» (10 stp)
og «Forskningsmetodologi og – design» (5 stp). I tillegg velger studenten minst ett av
6 valgfrie emner av 5 studiepoeng. Inntil 15 av 30 studiepoeng i opplæringsdelen kan
erstattes av relevante emner på ph.d-nivå ved andre institusjoner eller forskerskoler.
Valgfritt emne kan byttes ut etter avtale med veileder, mens obligatoriske emner kan
byttes ut etter søknad, som behandles av programstyret. Emnet «Danning og
didaktiske praksiser» utgjør studiets felles overgripende emne og kan ikke erstattes
av andre emner. Det vitenskapeliggjør, problematiserer og åpner opp for utforsking
av selve hovedtemaet for studiet, nemlig sammenhenger mellom danning og
didaktiske praksiser hvordan disse etableres, virker og har effekt - uavhengig av
fagområde.
29
Studieplanen legger opp til en progresjon der opplæringsdelen skal tas i starten av
studieløpet, slik at kandidatene normalt vil ha avsluttet opplæringsdelen etter første
år.
Tabell XX. Oversikt over obligatoriske og valgfrie emner. For innhold i kursene, se
vedlagt studieplan.
Obligatoriske emner Valgfrie emner (a 5 stp)
K1:Danning og didaktiske praksiser – 10
stp
K4: Kunstfagdidaktikk
K2: Vitenskapsteori, etikk og akademisk
tekstarbeid – 10 stp
K5: Lærerprofesjonen
K3: Forskningsmetodologi og -design – 5
stp
K6: Utdanningsinstitusjoner som
danningsarenaer
K7: Barnehagen som danningsarena
K8: Kritisk matematikkdidaktikk
K9: Utdanningsretorikk
Det beskrevne læringsutbytte realiseres gjennom den totale samling emner
studenten er involvert i. Utviklingen av kvalifikasjoner er i særlig grad støttet av
følgende emner:
kunnskap kandidaten
• har grunnleggende kunnskap om ulike danningstradisjoner og tilhørende didaktiske teorier K1, K8, K9
• har kunnskap om hvordan didaktiske praksiser skapes, opprettholdes og endres på ulike danningsarenaer K1, K2, K6
• kjenner til relevante måter å vitenskapeliggjøre forskningsområdet på og kan
vurdere begreper og forestillinger som beskriver sammenhenger mellom didaktiske praksiser og danning K1, K2, K3
30
• vet hvordan bidra til utvikling av ny kunnskap og teori om danning og didaktikk, og hvordan utvikle metoder, dokumentasjonsformer og fortolkninger for didaktiske praksiser K1, K2, K3
ferdigheter kandidaten
• kan utforme problemstillinger og planlegge relevant forskning for studier av
danning og didaktiske praksiser K3-K9, Avh
• kan drive og gjennomføre forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå K3, Avh
• kan identifisere, problematisere og verbalisere ulike måter å forstå sammenhenger mellom didaktiske praksiser og danning K1, K2
• er i stand til å utfordre og utvikle kunnskap og teori om danning og didaktikk, og etablere metoder, dokumentasjonsformer og fortolkninger for didaktiske praksiser K3, K8, K9 Avh
generell kompetanse kandidaten
• kan gjennomføre forskning med høy grad av etisk bevissthet og faglig integritet K1, K3, Avh
• kan utvikle og styre komplekse forskningsoppgaver og -prosjekter i tverrfaglige samarbeid, K2, K3
• kan formidle forsknings- og kunstnerisk utviklingsarbeid i anerkjente og egnete nasjonale og internasjonale fora K1-K9
• kan delta i nasjonale og internasjonale nettverk og diskusjoner innenfor forskningsområdet danning og didaktiske praksiser K1-K9, Avh
• kan vurdere behovet for og ta initiativ til endring i samarbeid med ulike danningsarenaer K2, K6
31
d. Studiets arbeids- og undervisningsformer skal være egnet til å oppnå læringsutbytte slik det er beskrevet i planen.
Studiets arbeids- og undervisningsformer vil være strategisk valgt ut fra ønsket om
beskrevet læringsutbytte. De forventede kunnskaper, ferdigheter og generelle
kompetanser vil bli realisert gjennom et stort spekter av varierte arbeids- og
undervisningsformer. Den kanskje aller viktigste arbeidsformen i studiet vil være det
selvstendige arbeidet med avhandlingen og ved den veiledning som skjer i
forbindelse med dette arbeidet. Veiledningen og hvordan den organiseres vil kunne
ha avgjørende betydning for studieforløpet. Derfor vil man være svært selektiv og
arbeide med å etablere veiledningsordning som kan fungere best mulig. En vil
vurdere å ta i bruk alternative veiledningsordninger som bl.a. har vært under
utprøving ved HiB i et par år nå med vellykket resultat, med teamveiledning (3
veiledere) i tillegg til den mer tradisjonelle individuelle veiledningen. Veiledning vil
også skje ved avhandlingsseminarer med avgrensede temaer fra avhandlingen og
med forberedte responser fra bl.a. medstudenter.
Ellers vil undervisningen foregå ved forelesninger av interne og eksterne forelesere
delvis med påfølgende seminarer, fremlegg og presentasjon av egne og andre
medstudenters arbeid/essays. Et gjennomgående trekk vil være diskusjoner gjerne
som del av ulike typer work-shops. Det vil bli etablert fou-verksteder for diskusjoner
om og for utforming og utvikling av problemstillinger og design. Det vil også legges til
rette for gruppediskusjoner, praksisobservasjoner med påfølgende diskusjoner,
analyser av avhandlinger og artikler ut fra ulike perspektiv.
Det vil bli holdt obligatoriske kurser, bl.a et innledende kurs i anvendelse av bibliotek-
tjenester og biblioteket som ressurs. Dessuten kurser med konkrete praktiske øvelser
med utprøving av alternative (f.eks. audio-visuelle) dokumentasjons- og
formidlingsformer. Andre kurser vil handle om forskningsformidling i media og presse
med praktiske øvinger i anvendelser av audio-visuelt materiell, både til
datainnsamling og i dokumentasjon/formidling. Det vil bli gjort studier av filmer og
filmsjangre som grunnlag for diskusjoner av representasjonsproblematikk bl.a. om
hvordan filmsjangre muliggjør formidling av og også premisslegger kunnskapsformer.
32
Undervisningen vil også innebære presentasjoner og analyser av ulike relevante
tidsskrifter (nasjonale og internasjonale), deres akademiske profil og de krav som
stilles til forfattere av artikler. Kurser vil også bli holdt omkring akademisk tekstarbeid
og også mer spesielt om academic writing (in English).
Det vil bli/er allerede etablert mer åpne arenaer for vitenskapelige drøftinger omkring
bl.a etiske kasus (også egenproduserte av studenter) og hvor det kan bli aktuelt med
rollespill og andre strategier for å stimulere til selvreflektering og etisk bevissthet
omkring ulike aspekter ved forskningen.
Ett viktig prinsipp hva angår arbeids- og undervisningsformer er at studentene blir
involvert i det øvrige forskningsmiljøet ved institusjonen. Dette kan skje ved ulike
oppgaver og tilknytninger til allerede pågående, og for deres egen forskning,
relevante prosjekter. Studentene vil også bli involvert i flere konferanser (nasjonale
og internasjonale)i løpet av studietiden, både gjennom å holde fremlegg og gjennom
ulike former for deltakelse, f.eks. ved planlegging og teknisk gjennomføring av
arrangement, ved å fungere som chair ved sesjoner og ved å være opponenter på
andres fremlegg, og dessuten ved å delta i f.eks. redigering og distribuering av
rapporter osv.
Et annet viktig prinsipp ved studiets arbeids - og undervisningsformer vil dreie seg
om involvering i fellesarenaer med praksisfeltet. Det vil bli etablert og tilrettelagt for
utveksling av forskningsutfordringer mellom studenter og aktører i praksisfeltet, både
med sikte på involvering av lærere i forskningen og med sikte på utforming av
problemstillinger som kan bli aktuelle som dr. gradsprosjekter. Slike kan gjelde for
eksempel utviklings- og endringsprosesser i skoleverk og barnehage.
Studentene skal i løpet av sin studietid ha oppholdt seg minst tre måneder ved et, for
temaet, relevant utenlands studiested med stimulerende miljøer. Dette studiestedet
skal være kvalitetssikret i den forstand at både de mer oppholdsmessige fasiliteter er
velordnet og også at det studiemessige innholdet/utbyttet i studiet er sjekket og
forsvarlig. Oppholdet vil bli finansiert gjennom studentens egne driftsmidler og øvrig
institusjonell støtte. Dersom student er involvert ved en forskerskoler vil en søke om
å få støtte til dette oppholdet derfra også.
33
Deltakelse i forskerskoler vil være et viktig bidrag angående arbeids- og
undervisningsform i studiet. De vil utgjøre en merverdi bl.a. i form av å fungere som
viktig kritisk masse (eksempelvis så har NAFOL har pr april. 2013 100 ph.d -
studenter) og også ved at de tilbyr kurser som er kompatible til den øvrige kursmasse
ved ph.d-studiet. Studenter innlemmet i forskerskole vil også i løpet av studietiden bli
kjent med en mengde fagfeller som antas å utgjøre svært forskningskontakter og
fungere som viktige nettverk i studentenes fremtidige forskerkarriere.
Samlet sett så vil studie- og arbeidsformene ved studiet bidra i en samlet
sosialisering av forskerstudentene inn i forskersamfunnet med de varierte funksjoner
som inn går i slik tilpassing.
e. Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal være egnet til å vurdere i hvilken grad studentene har oppnådd læringsutbyttet.
Det vil være en prinsipiell sammenheng mellom studie- og arbeidsformer og
vurdering gjennom studiet. Grunnlaget for den endelige vurderingen av
læringsutbyttet utgjøres av selve avhandlingen og forsvaret av den under den
offentlige disputas samt de prøveforelesninger som utgjør del av forsvaret. Kravet til
avhandlingen er omtalt i utfyllende reglement for ph.d-utdanningen.
Men frem til denne begivenhet er studentens arbeid og oppgaver gjort til gjenstand
for kontinuerlig vurdering. Denne kontinuerlige vurderingen skal sikre at
læringsutbyttebeskrivelsene er imøtekommet, samtidig som at de skal kvalifisere for
det selvstendige arbeidet som avhandlingen utgjør. Alle obligatoriske og valgfries
emner og som ligger til grunn for det beskrevne læringsutbytte, skal vurderes. Det
skal skrives ett essay/en fagartikkel til hvert av kursene som inngår i
opplæringsdelen. For at essayet skal bli godkjent som del av opplæringsdelene må
det oppnå karakteren B eller bedre. Essayene vil bli vurdert av ekstern og intern
sensor, som på forhånd vil være godkjent som evaluatorer av dr. programstyret ved
HiB. Alle skriftlige arbeider vurderes opp mot spesifikke krav til akademisk skriving
som vil være gjennomgått tidlig i opplæringsdelen.
34
Det vil foregå en formativ vurdering gjennom hele studiet. Studenten vil få
kontinuerlige tilbakemeldinger gjennom hele arbeidet av veiledere for avhandlingen,
og av ulike opponenter og medstudenter på fremlegg på stipendiatforum, på
seminarer og gjennom ulike muntlige seminarpresentasjoner og fremlegg ved
forskningskonferanser. Vurderingen vil både angå det substansielle i
avhandlingsarbeidet, men også formidlingsformen og den akademiske
presentasjonen og også måten å opponere på. Viktig i denne sammenhengen vil
være de større samlinger som ofte skjer bl.a. i møter med forskerskoler som utgjør
kritisk masse å presentere arbeider i.
Et viktig tiltak for å vurdere i hvilken grad studenter har oppnådd ønsket
læringsutbytte vil også være etablering av arenaer hvor at studenter kan gi
kontinuerlige tilbakemeldinger på slik oppnåelse, og hvor de kan uttale seg om
hvordan de opplever effekten i studiet og evt. hva som skal til for å bedre dette. En
kan se dette som en videreføring av tidligere beskrevet og eksisterende ordning med
stipendiatforum
4.2.3. Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, tilpasset studiets nivå, omfang og egenart.
Det omsøkte ph.d.-studiet bygger på organiseringen av forskning ved Avdeling for
lærerutdanning i to forskningssentre med tilhørende strategiske forskningsprogram.
«Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon» (SEKKK, etablert 2006) og «Senter
for utdanningsforskning» (SUF, etablert 2007) har begge danning og didaktiske
praksiser som sentrale orienteringsområder, og begge ser også forsknings- og
utviklingsarbeid ikke bare som redskap for å forbedre utdannings- og
danningspraksis, men som et danningsprosjekt i seg selv. Sentrene ble i sin tid
etablert på grunnlag av en identifisering av den allerede eksisterende
forskningsvirksomhet og – interesse ved avdelingen og på bakgrunn av de
utdanningstradisjoner som lenge hadde eksistert ved HiB/AL. Studier av danning og
35
didaktiske praksiser som forskerutdanningsstudium vil således inngå i og bli næret av
et forskningsfellesskap som har lange tradisjoner ved institusjonen.
Det strategiske forskningsprogrammet i SUF er «Lærerprofesjonalitet», etablert i
2009. Programmet består pr. jan 2013 av 40 delprosjekter som alle handler om ulike
aspekter ved lærerpraksis. Flere av prosjektene har sterk internasjonal tilknytning. I
prosjektene utforsker man hvordan relasjoner mellom danning og didaktiske
praksiser blir premisslagt, utfolder seg og endres i barnehage og i skoleverk, og
innenfor ulike fagområder. Men også hvordan dette har betydning i praksisfelt og i
lærerutdanning. En særlig viktig oppgave er å utforske og forstå
utdanningsinstitusjoner som kunnskapskulturer og danningsarenaer. Det betyr at
man har oppmerksomhet ikke bare mot hva som skjer i slike institusjoner men også
mot hva som skjer med dem, og hvordan endringer i samfunnet skaper nye
kunnskapsstrukturer og betingelser for lærerprofesjonens selvoppfatning og
virkemåte. Stipendiatprosjektene på senteret bidrar sterkt til forskningsmiljøets
danningsprofil, blant annet gjennom FORUD (Forum for utdanningsvitenskap og
danningsproblematikk), et presentasjons- og diskusjonsforum der stipendiatene og
andre inviterte legger fram egne prosjekter. Forskningsprogrammet
«Lærerprofesjonalitet» ledes av professor Thorolf Krüger og senterleder Tom Are
Trippestad. I alt er 4 professorer, 10 stipendiater og 20 forskere involvert i
programmet.
Det strategiske forskningsprogrammet i SEKKK er «Kunstfagdidaktikk – didaktikk på
kunstfagenes premisser», etablert i 2009. Programmet organiserer 35 delprosjekter i
og mellom kunstfagene litteratur, mediefag, dans, drama, musikk og kunst- og
håndverk, og fagområder forøvrig ved Avdeling for lærerutdanning, HIB, og eksterne
forskere nasjonalt og internasjonalt. Forskningsoppgavene i «Kunstfagdidaktikk»
bygger på ferdigheter, kunnskaper og teorier om et breit register av kunstfaglige
former og kombinasjoner av slike. Programmet forstår didaktikk i vid, kulturell
betydning. Det er ordnet i tre delområder; kunstnerisk forskning som dreier seg om
utforsking gjennom utøvende kunstfaglige prosesser, sammensatte kunstuttrykk som
har hovedvekt på studier av flerfaglige, sammensatte tekster og kunstuttrykk, og
estetisk danning, som utforsker det estetiske i utdannings- og danningsperspektiv.
36
Prosjektene i programmet er relevante for arbeid i barnehage-, skole- og kulturliv, og
mange henter materialet sitt direkte fra slike praksiser. Målet er gjennom programmet
å utvikle kunstfagdidaktikk til et selvstendig og anerkjent forskningsfelt i et framtidig
profesjonsuniversitet, og der igjennom fremme estetisk danning i grunnopplæring,
høyere utdanning og samfunnsliv. Forskningsprogram «Kunstfagdidaktikk» ledes av
professor Aslaug Nyrnes i samarbeid med 3 forskningsgruppeledere og en intern
rådgivningsgruppe. 4 professorer, 4 stipendiater og 20 forskere deltar i programmet.
Utførlig omtale av begge sentrene og deres strategiske forskningsprogram finnes på
www.hib.no/senter/suf og www.hib.no/senter/sekkk (Årsmelding SEKKK 2011 –
2012), og i vedlegg.
Som en del av forskningsmiljøet har Avdeling for lærerutdanning fra 2010 også et
eget Stipendatforum – jfr omtale tidligere i § 4.1.1.f. Der presenterer og drøfter
stipendiatene tema eller aktuelle problemstillinger fra eget arbeid. Forumet ledes av
en vitenskapelig ansatt ved avdelingen som ikke er veileder for noen av deltagerne.
Intensjonen er å skape et åpent diskusjonsforum der stipendiatene selv har
hovedansvaret for å bidra med det faglige innholdet. Det holdes 3 heldagssamlinger
pr. semester og oppmøte er i utgangspunktet obligatorisk. Stipendiatforumet vil bli
videreført i ph.d.-studiet.
Det omsøkte ph.d-studiet vil plassere seg innenfor en utdanningskultur hvor danning
og didaktiske praksiser er et samlende forskningsfelt, og hvor viktig
forskningsrelevant infrastruktur allerede vil være etablert. Ph.d-studenter vil møte
arenaer og miljøer med relevant kompetanse, nettverkskontakter, forsknings- og
veiledningserfaring. Der vil være god anledning til å knytte seg til allerede
eksisterende forskningsgrupper ved avdelingen, slik som den nåværende praksis er.
4.2.4. Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering relevant for studiets nivå, omfang og egenart
HiB ser et opphold ved anerkjent og relevant lærested av varighet på minimum tre
måneder som en grunnleggende og obligatorisk del av det omsøkte ph.d-studiet. Det
37
er også i ph.d-studiet krav om presentasjon av paper på internasjonale konferanser.
Dette er formulert i Høgskolens nylig utarbeidede handlingsplan for
internasjonalisering 2012 – 2016. (vedlagt). Denne handlingsplanen fokus vektlegger
en tydeligere kobling mellom utdanning og forskning og den understreker at
Høgskolen skal bygge internasjonale relasjoner som styrker omfang og kvalitet på
forskningsaktiviteten innen høgskolens satsningsområder, særlig på master og ph.d.-
nivå. I så måte blir det viktig å identifisere og knytte kontakter og inngå strategisk
partnerskap med internasjonalt ledende forskningsgrupper og utvalgte institusjoner
knyttet til det aktuelle doktorgradsområdet, og også styrke muligheten for
vitenskapelig ansatte til internasjonale forskeropphold, og hvor internasjonal
vitenskapelig publisering skal inngå som naturlig del. For å realisere dette prioriterer
planen tiltak som å sette av interne midler til utenlandsstipend for bl.a. stipendiater,
og også å utvikle forskningsstøttetjenester på engelsk for internasjonale forskere og
stipendiater. Det kan også nevnes at undervisningen i ph.d-studiet, i de tilfelle det er
behov for det, vil kunne foregå på engelsk.
Høgskolen har eget internasjonalt kontor med flere ansatte. Den har gjennom årene
etablert en rekke samarbeidsavtaler med utenlandske institusjoner og miljøer. Der
eksisterer allerede velfungerende ordninger/rutiner og avtaler som muliggjør,
organiserer og regulerer utenlandsopphold for Høgskolens/avdelingens ph.d-
studenter ved læresteder relevant for den tematikk det omsøkte ph.d-studiet
representerer. Utover de mer uformelle nettverk og kontakter har høgskolen aktive
samarbeidsavtaler med en rekke læresteder. Finansieringsordningene kan være noe
ulike. Bl.a. så er noen av oppholdene finansiert som del av et større eksternt
finansierte forskningsbudsjett. Eksempelvis så har en stipendiatene ved prosjektet
«Barnehagen som danningsarena» (Finansiert av Norsk Forskningsråd) det siste år
hatt årsopphold ved ECNU (East China Normal University) i Shanghai. Andre
stipendiater, og også flere veiledere for disse, har også hatt opphold av ulik varighet
ved samme universitet og også der holdt en rekke forelesninger. Dette, ettersom en
ser det som viktig at også veiledere for ph.d-studenter får mulighet til å møte det
forskningsmiljøet stipendiatene skal oppholde seg i, ikke minst som bidrag i en
kvalitetssikringsprosess. I forbindelse med samme prosjekt har også en ECNU-
forsker hatt ett års opphold ved HiB (se også fagmiljøets internasjonale nettverk,, pkt.
4.3.4)
38
Av andre ordninger som bidrar til internasjonal erfaring ved HiB, kan nevnes
NORDPLUS, et nordisk utvekslingsprogram og nettverk som både gir finansiell støtte
for lærere og studenter til opphold/gjesteforelesninger ved andre relevante nordiske
læresteder. Nettverket som tidligere var mest orientert mot masterstudenter er de
senere år i takt med utviklingen av ph.d-tilbudene, også forlengst åpnet for ph.d-
studenter. Nettverket må kunne sies, gjennom årene, å ha hatt er svært viktig
funksjon ved HiB som akademisk kontaktskaper over nordiske landegrenser.
Høgskolens tilknytning til forskerskolen NAFOL har også vært og vil også de
næremste årene fortsatt være svært viktig hva angår muligheter for internasjonal
erfaring. For tiden er 8 stipendiater ved HIB innrullert ved denne forskerskolen. Den
er viktig bl.a ved den oppsøkende virksomheten NAFOL (med alle ph.d-studentene)
foretar ved arrangementer og utveksling forskerskolen gjør med andre forskerskoler i
de nordiske land. Disse møter skjer i form av ukeseminarer sammen med andre
nordiske forskerskoler, og de skjer ved aktive forskningsdeltakelser ved
internasjonale konferanser gjennom oppgaver som bl.a. teknisk arrangering av egne
konferanser og ledelser av sesjoner. NAFOL er også viktig i internasjonalt perspektiv
gjennom de finansielle støtteordninger som eksisterer til utenlandsopphold.
Inneværende studieår har f.eks. tre av HiBs NAFOL-studenter fått muliggjort
utenlandsopphold i Tanzania, Berlin og København.
I det daglige vil de fleste utenlandsopphold av kortere art bli muliggjort og finansiert
over den enkelte ph.d.-students driftsmidler i tillegg til intern tilleggsstøtte fra
institusjonen etter søknad (midler til slik støtte vil bli avsatt). Bl.a har dr.student ved
HiB fått støtte som har muliggjort årsopphold ved Harvard University. Den enkelte
ph.d.-students og veileders faglige (og gjerne mer uformelle) nettverk vil være viktig å
stimulere, aktivere og pleie for å stimulere internasjonal erfaring. Det kan f.eks.
fungere som stimulerende miljø for skriving som del av ph.d.-studiet.
Uansett, om nettverk er formelle og på høyere institusjonsnvå eller de fungerer mer
på det uformelle plan, så er det svært viktig for ph.d.-studiet at studieopphold
kvalitetssikres – ikke bare hva angår det forskningsfaglige, men også hva angår mer
private forordninger som bosted, tilgang til faciliteter etc. HiB vil arbeide systematisk
39
og aktivt for solide støttestrukturer i så måte slik at forskningsopphold kan bli effektive
og slik at andre utenomfaglige utfordringer ikke tar for meget oppmerksomhet. I den
sammenheng blir det også viktig å etablere ordninger med systematisk evaluering av
de erfaringer ph.d-studenter har hatt med utenlandsoppholdet.
Vedlegg til 4-2 Vedlegg nr.
Beskrivelse av opplæringsdelen med obligatoriske og valgfrie
emner/deler
Avd
Avtaler om internasjonalisering Avd
40
§ 4-3 Fagmiljø tilknyttet studiet
4.3.1 Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse
Avdeling for lærerutdanning ved HiB har etablert en kjernegruppe bestående av 10
professorer og 7 førsteamanuenser. Disse vil danne kjernen av miljøet rundt studiet
og ha hovedansvar for undervisning, veiledning og FoU-aktivitet knyttet til studiet.
Tabell XX Oversikt over fagmiljøet med ansvar for ph.d.-studiet:
Navn Stilling Tilsetnings-
forhold
Stillings-
prosent
ved HiB
Emneområde Fast
tilsatt
fra
Stig A. Eriksson Professor Fast 100 Dramapedagogikk
Angela Hasselgreen Professor Fast 100 Engelsk 2011
David Hebert Professor Fast 100 Musikkpedagogikk
Marit Johnsen Høines Professor Fast 100 Matematikkdidaktikk
Thorolf Krüger Professor Fast 100 Høgskolepedagogikk
Aslaug Nyrnes Professor Fast 100 Kunstfagdidaktikk/norsk
Eirik Vassenden Professor Fast 100 Norsk 2011
Tobias Werler Professor Fast 100 Pedagogikk 2012
Kjetil Børhaug Professor Midlertidig 20 Samfunnsfagdidaktikk 2013
Viv Ellis Professor Midlertidig 20 Utdanningsvitenskap
Catharina Christophersen 1.aman. ph.d Fast 100 Musikkpedagogikk
Torill E. Rangnes 1.aman. ph.d Fast 100 Matematikkdidaktikk 2012
Vibeke Vågenes 1.aman. ph.d Fast 100 Samfunnsfagdidaktikk 2012
Tiri Bergesen Schei 1.aman. ph.d Fast 100 Musikkpedagogikk
Tom Are Trippestad 1.aman. ph.d Fast 100 Pedagogikk
Nina Goga 1.aman. ph.d Fast 100 Barne- og ungdomskultur
Elin Erikssen Ødegaard 1.aman. ph.d Fast 100 Barnehagepedagogikk 1997
For tredje syklus, ph.d.-studier, skal minst 50 % av det samlede fagmiljøet være
professorer og de øvrige skal ha førsteamanuensiskompetanse. Det skal i tillegg
totalt være avsatt minst 8 årsverk til studiet.
41
Fordelingen av faglige årsverk mellom professorer og førsteamanuenser fremgår av
tabell XX.
Fagtilsatte og – ansvarlige ved de ulike kurs 4.3.1 Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse
K1: Danning og didaktiske praksiser Christophersen, Eriksson, Goga,
Johnsen-Høines, Krüger, Nyrnes,
Werler, Ødegaard
K4: Kunstfagdidaktikk
Christophersen, Goga, Eriksson,
Herbert, Nyrnes
K2: Vitenskapsteori, etikk og akademisk tekstarbeid– 10 stp
Christophersen, Eriksson, Herbert,
Nyrnes, Trippestad, Vassenden,
Vågenes
K5: Lærerprofesjonen
Krüger, Werler, Ellis
K3: Forskningsmetodologi og -design – 5
stp
Christophersen, Herbert, Johnsen-
Høines, Werler, Schei, Vågenes,
Ødegaard, Ellis
K6: Utdanningsinstitusjoner som
danningsarenaer
Børhaug, Christophersen, Krüger,
Werler, Schei, Ellis
K7: Barnehagen som danningsarena
Ødegaard, Schei
K8: K10 Kritisk matematikk
Johnsen-Høines, Rangnes
K9: Utdanningsretorikk
Trippestad, Vassenden
Professorer (alfabetisk)
Kjetil Børhaug er professor i samfunnsfagsdidaktikk ved Universitetet i Bergen og
professor 2 i samfunnsfagsdidaktikk ved Høgskolen i Bergen, avdeling for
lærerutdanning. Han disputerte i 2007 for dr. philos-graden ved Universitetet i Bergen
42
med avhandlingen Oppseding til demokrati. Ein studie av politisk oppseding i norsk
skule. Avhandlingen omhandler politisk danning gjennom utdanningssystemet og tar
utgangspunkt i at det er en sentral oppgave både for skolens samfunnsfag og
elevrådsarbeidet å bidra til at elevene utvikler seg til aktive deltakere i demokratiske
samfunnsprosesser. Børhaugs vitenskapelige produksjon er grovt sett delt i to. En
del ligger i direkte forlenging av avhandlingen og fokuserer på utdanningssystemet
som politisk danning. Særlig viktig her er samfunnskunnskapsfaget, men han har
også levert bidrag om barnehagen som demokratisk danning og danning til
internasjonalt solidaritet, og ulike former for rådsarbeid som barn og unge blir invitert
inn i. Flere arbeid har også gått inn i lærebokanalyser med politisk danning som
overordnet innfallsvinkel. Børhaug har også skrevet læremiddel for høyere utdanning
og lærerutdanning og oppsummerende artikler der forskingsarbeidene er søkt
formidlet for et videre publikum. Den andre forskingsinteressen har vært knyttet opp
til organisering og ledelse, og særlig hvordan organisasjonstrekk og ledelses- og
styringsformer har konsekvenser for det pedagogiske og faglige arbeidet i
barnehagen. Sentrale tema har vært pedagogisk ledelse, rutinisering av pedagogisk
arbeid, konsekvenser av konkurransen i barnehagesektoren for innhold og
organisering i barnehagen og hva størrelse har å si for ledelsesprosesser og
pedagogiske prosesser (NFR-prosjektet «Styringsutfordringar, organisasjon og leiing
i barnehagesektoren»). I det pågående NFR-prosjektet «Leiing for læring» er
oppmerksomheten rettet mot at barnehagesektoren har fått et tydeligere oppdrag
som læringsarena og utdanningsinstitusjon for barn. Det samlete prosjektet er
fokusert på hvilke former dette får i sektoren. Børhaug arbeider her særlig med
eierne. Deres rolle og innflytelse i sektoren er lite utforsket og oversett i
forskningslitteraturen. Børhaug har arbeidet med lærer-, førskolelærer- og
lektorutdanning siden 1994 og har undervist på alle nivå her, fra innføringsnivå til
doktorgradsnivå. Han har deltatt i utviklingen av de to nevnte NFR-prosjektene og i
utviklingen av prosjektet «Critical democratic competence and classroom discussion»
ved HiB. I tillegg har han ledet utarbeidelsen av en NFR-søknad om elektroniske
læremiddel i samfunnsfag. Børhaug har vært aktiv i internasjonalt samarbeid,
gjennom deltakelse i flere internasjonale, EU finansierte prosjekt: “Childrens Identity
and Citizenship in Europe”, ledet fra University of North London, og “Assessment,
tutorial structures, and initial teacher education of trainee students in the subjects
political/civic education, social/cultural education and history in Europe”. Dette
43
prosjektet ble ledet fra Universitetet i Wien. Børhaug har vært medlem i Research
Committee 21 (political socialisation) i IPSA (International Political Science
Association) i en ny forskningsgruppe i ECPR om citizenship, som ble godkjent i
ECPR (European Consortium on Political Science Research) i mars 2013.
Børhaugs bidrag til ph.d.-programmet Studier av danning og didaktiske praksiser vil
være knyttet til valgemnet «Utdanningsinstitusjoner som danningsarenaer» i
opplæringsdelen av programmet. Han er aktuell som veileder for ph.d.-studenter med
prosjekter innenfor demokrati og utdanning.
Viv Ellis er professor og Head of Education på Brunel University i London og
professor II ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning. Han disputerte i
2006 for PhD-graden ved University of London. Avhandling omhandler forholdet
mellom subjektkunnskap og læring. En bearbeidet versjon av avhandling er utgitt av
Continuum i 2007 under tittelen Subject Knowledge and Teacher Education og ble
nominert til Richard A. Meade Award av (US) National Council of Teachers of
English. Før sin nåværende stilling ved Brunel University, var Ellis vise-styrer ved
Centre for Sociocultural and Activity Theory Research, University of Oxford og
University Lecturer i Educational Studies. I løpet av sin periode ved Oxford har han
oppnådd internasjonal anerkjennelse for sine analyser av lærerutdanning, akademisk
arbeid om lærerutdannere og læreres kollektive kreativitet, og særlig ved bruk av
cultural-historical activity theory (CHAT). Hans bok Cultural-Historical Perspectives
on Teacher Education and Development (Routledge 2010), redigert sammen med
Smagorinsky (University of Georgia, USA) og Anne Edwards (Oxford, UK), var den
første der CHAT ble anvendt på et bredt spekter kontekster innen lærerutdanning.
Ellis har videre mottatt forskningsstøtte fra flere forskingsfond og
utdanningsmyndigheter, og er for tiden leder i prosjektet ‘Pedagogies of Teacher
Education for Urban Schools’, finansiert av The British Academy, der også Zeichner
(University of Washington, USA), Maguire, (King’s College, London), Trippestad
(Høgskolen i Bergen) og Yang (East China Normal University) deltar. Han mottar for
tiden midler fra UK Higher Education Academy for å utvikle et prosjekt knyttet til
‘Innovative Teacher Education Programmes in the Global Education Reform
Movement’, som søker støtte fra the Economic and Social Research Council. Ellis
har publisert i en rekke internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering, blant annet
44
Teaching and Teacher Education, Journal of Teacher Education, British Educational
Research Journal og Mind, Culture and Activity. Han har for tiden tre bokmanus i
trykk eller under forberedelse til trykking: Learning and Collective Creativity (med
Sannino [Helsingfors]; Routledge, 2013); Learning Teaching from Experience (med
Orchard [Bristol]; Bloomsbury, 2014; og Transforming Teacher Education (med
McNicholl [Oxford]; Bloomsbury, 2014). Ellis har videre et bredt internasjonalt
forskningsnettverk med kolleger fra universitet i USA, Australia og Europa. I
november 2013 er han invitert til å holde ph.d.-kurs ved Norwegian National
Graduate School of Education (NATED) innenfor området ‘Professional learning’. I
2012 var Ellis gjesteforsker ved Centre for the Study of Learning to Teach in Practice
ved University of Washington, USA. Han er medlem av American Educational
Research Association og var i 2011 ‘faculty mentor’ ved deres Graduate Student
Seminar. Ellis har de siste 5 årene veiledet 4 PhD-studenter til gjennomført
avhandling og fungert som opponent ved disputaser ved universiter i England, Norge
og Australia.
Ellis’ bidrag til ph.d.-programmet Studier av danning og didaktiske praksiser vil være
som gjesteforsker, ved å holde deler av kurs som inngår i opplæringsdelen, samt
andre kurs (eksempelvis kurset Writing for Publication in Level 2 Journals, som Ellis
har holdt ved HiB i 2011 og 2013). Han vil også kunne være biveileder for studenter
som arbeider med problemstillinger innenfor hans fagfelt.
Stig A. Eriksson er professor i dramapedagogikk ved Høgskolen i Bergen, Avdeling
for lærerutdanning. Han disputerte i 2009 for Filosofie Doktorsexamen (Doctor of
Philosophy) ved Åbo akademi med avhandlingen Distancing at Close Range.
Investigating the Significance of Distancing in Drama Education. Avhandlingen
undersøker distansering som et kunstpedagogisk begrep med særlig fokus på dets
betydning for dramapedagogikken. I avhandlingen inngår analyser av arbeidene til
Bertolt Brecht og Dorothy Heathcote. Eriksson har lang erfaring på fagfeltet
drama/teater som foreleser, workshopleder og forsker, nasjonalt og internasjonalt.
Han var sentral i utviklingen og etableringen av hovedfag, senere mastergrad, i
dramapedagogikk og har siden 2000 vært faglig leder for studiet. Han har
veiledningserfaring fra særlig masternivå, men også fra ph.d. nivå, og han har vært
opponent for ph.d. disputas. Eriksson har sittet i flere sakkyndigkomitéer for
45
kompetansevurdering, både i utlandet og nasjonalt. Erikssons forskningsinteresser er
knyttet til historiske og aktuelle utviklingstrekk innenfor det brede fagfeltet
drama/teater, inkludert anvendt drama, teater i undervisning, teater som danning og
kunstfagdidaktikk med vekt på drama. Sammen med to av kollegene i
dramaseksjonen var Eriksson involvert i det internasjonale forskningsprosjektet DICE
(2008-2010), som omfattet 4500 elever i 12 land. Per april 2013 er Eriksson, sammen
med de andre kollegene i dramaseksjonen, involvert i bokprosjektet Teater som
danning. Dette inngår i forskningsprogrammet Kunstfagdidaktikk – didaktikk på
kunstfagas premissar ved HiB. Eriksson har vært key note speaker på
verdenskongressen IDEA i Hong Kong i 2007 og på den internasjonale konferansen
Drama as Dialogue for Social Change i Gdansk i 2010. Han har også vært invitert
gjesteforeleser ved International Symposium on Creative Drama in Education
(Istanbul University 2011). Han har regelmessig deltatt og presentert på de nordiske
Drama Boreale konferansene: Århus 2000, Trondheim 2006, Vasa 2009, Reykjavik
2012 og på IDEAs verdenskongresser: Porto 1992, Brisbane 1995, Kisumu 1998,
Ottawa 2003, Hong Kong 2007, Belém 2010. Eriksson har tatt aktiv del i byggingen
av det internasjonale nettverket IDEA (International Drama/Theatre and Education
Association) og sittet i eksekutivkomitéen (1992-1995). I 2001 var Eriksson
prosjektkoordinator for IDEA’s 4. verdenskongress i Bergen, hvor HiB var lokal
arrangør. I 2003 mottok han i Mostar, Bosnia-Herzegovina, den internasjonale prisen
Grozdanin Kikot for sitt arbeid i IDEA. Eriksson er opptatt av internasjonal utveksling
og har vært med på å bygge faglig nettverk for dramaseksjonen i Australia, Canada,
Kina, USA, England, Tyskland, Portugal og de nordiske landene. Særlig
Kinasamarbeidet, som omfatter utveksling med Shanghai Theatre Academy og East
China Normal University i Shanghai har vært prioritert.
Erikssons bidrag til ph.d.-programmet Studier av danning og didaktiske praksiser vil
være knyttet til emnene «Danning og didaktiske praksiser» og «Vitskapsteori, etikk
og akademisk tekstarbeid» og valgemnet «Kunstfagdidaktikk» i opplæringsdelen av
programmet. Han er aktuell som veileder for ph.d.-studenter innenfor det
kunstfagdidaktiske feltet.
Angela Hasselgreen er professor i engelsk språkdidaktikk ved Høgskolen i Bergen,
Avdeling for lærerutdanning. Hun disputert i 1999 for dr.art-graden ved Universitetet i
46
Bergen med avhandlingen Smallwords and valid testing. Avhandlingen tok for seg
validering av muntlig tester i engelsk for norske ungdomsskoleelever og undersøkte
hva som skaper flytende språkbeherskelse i fremmedspråk og hvordan dette kan
uttrykkes i ‘rater scales’. Hasselgreen mottok TOEFL's annual Distinguished
Dissertation Award for 1999-2000 for avhandlingen og denne ble publisert som bok
på Cambridge University Press i 2004. Avhandlingen bidrar med innsikt i norske
ungdommers ferdigheter i muntlig engelsk og hvordan disse kan utvikles og
vurderes. Hasselgreen har i perioden 1999-2012 koordinert to internasjonale
prosjekter som del av ECMLs (European Centre for Modern Languages) aktivitets
program. Disse er Bergen Can do-prosjektet og AYLLIT (Assessment of Young
Learner Literacy)-prosjektet. Begge dreide seg om klasseromsvurdering av unge
fremmedspråkselever knyttet til rammeverket Common European Framework for
Languages (Council of Europe). De to prosjektene har også resultert i to
bokutgivelser publisert av ECML. Hasselgreen grunnlagt og koordinert det nasjonale
forskernettverket YLL (Young Language Learner) fra 2007-2013. I den forbindelse
redigerte hun, sammen med Ion Drew og Bjørn Sørheim, boken The Young language
learner : research-based insights into teaching and learning. Boken har bidrag fra 18
av nettverkets deltakere og egner seg for både bachelor- og masterstudenter da den
gjør greie for et vidt spekter av forskning og utviklingsstudier med direkte relevans for
språklæring i klasserommet. Hasselgreens seneste forskning studerer norske elevers
skriftlige engelskferdigheter, samlet i det elektroniske korpuset Coryl corpus. I 2005
var Hasselgreen medgrunnlegger av EALTA (European Association of Language
Testing and Assessment) og sitter i dag EALTAs styre. Hasselgreen har undervist I
engelsk språk og språkdidaktikk ved HiB siden 2002, både på i grunnutdanningen og
på masternivå. I dag koordinerer hun emne 3 og 4 i masterstudiet i
undervisningsvitenskap. Hun har i tillegg vært ansatt som medlem i gruppen som
utformer de nasjonale prøvene i engelsk. I 2004 ledet hun gruppen som utformet
omtalen av engelskfaget i Kunnskapsløftet. Hasselgreen har presentert forskningen
sin på ulike konferanser og vært gjesteforeleser både i Norge og andre land, som
f.eks. ved universitetet i Ljubljana (2006) og utdanningsdepartementet i Catalonia
(2001). I 2012 ble hun invitert til å holde plenary keynote lecture på EALTAs årlige
konferanse (som i 2012 var i Innsbruck). Hun har også sittet i en rekke ph.d.-
bedømmelseskomiteer, både i Norge og i andre land, som universitetene i
Stockholm, Jyvaskyla og Lancaster.
47
Hasselgreens bidrag til ph.d.-programmet Studier av danning og didaktiske praksiser
vil være å veilede ph.d.-kandidater med prosjekter innenfor fremmed- og
andrespråksforskning, spesielt knyttet til vurdering.
David Hebert er professor i musikkpedagogikk ved Høgskolen i Bergen, avdeling for
lærerutdanning. Han disputerte i 2004 for ph.d -graden ved University of Washington
med avhandlingen Music Composition, Cooperation and Community: an Ethnography
of a Japanese School Band. Hans forskning anvender et internasjonalt-komparativt
perspektiv på både problemstillinger omkring pluralisme, identitet og kulturell
relevans angående musikkundervisning, så vel som omkring de prosesser gjennom
hvilke musikktradisjoner vokser frem og endres – både rent lydlig og sosialt – etter
hvert som de blir institusjonalisert. Han har tidligere arbeidet ved og for universiteter i
USA, Japan, Finland, Russland og New Zealand, og har fungert i redigeringsroller for
flere akademiske journaler og dessuten som «Chair of the Historical
Ethnomusicology special interest group (2009-2011). Hebert er forfatter av «Wind
Bands and Cultural Identity in Japanese Schools” (Springer, 2012), med-forfatter av
“Patriotism and Nationalism in Music Education” (Ashgate, 2012). For tiden er han
medredaktør i bok med tittel “Theory and Method in Historical Ethnomusicology”
(publiseres 2013, Rowman & Littlefield/Lexington). Hans tekster er publisert eller
under utgivelse i 25 ulike profesjonelle journaler og andre bøker bl.a. i “De-
Canonizing Music History,” “Music Education for Changing Times”, “Music of Japan
Today, Sociology and Music Education”, “Multicultural Perspectives in Music
Education” (vols. I & II), og «Oxford Handbook of Music Education. Hans arbeider er
sitert i over 140 publikasjoner av andre forskere og han er også dirigent, trompetist,
sanger og sang-skriver. Professor Hebert har mottatt forskningsbevilgninger fra
Simpson Humanities Center, National Band Association, Japan Ministry of Education,
Arts Council of New Zealand, Nordplus, and U.S. Department of Education. Han har
vært key-note foreleser ved flere symposier i Europa i perioden 2008 – 2013, og for
øvrig holdt foredrag og gitt ulike profesjonelle bidrag i 11 land in 2009, 8 land i 2010,
7 land i 2011, and 10 in 2012. Han har omfattende erfaring med dr.gradsveiledning.
Heberts bidrag til ph.d-studiet vil være knyttet til emnene «Vitenskapsteori, etikk og
akademisk tekstarbeid» og «Forskningsmetodologi og design» og valgemnet
48
«Kunstfagdidaktikk» i opplæringsdelen. For øvrig kan han bidra i andre kurser
omkring temaer som multikulturell undervisning, on-line utdanning, globale studier,
vurdering og øst-asiatiske studier, og dessuten akademisk veiledning.
Marit Johnsen-Høines er professor i matematikkdidaktikk ved Høgskolen i Bergen,
Avdeling for lærerutdanning. Hun disputert i 2002 for dr.philos-graden i 2002 ved
Universitetet i Bergen med avhandlingen Fleksible språkrom. Matematikklæring som
tekstutvikling. Avhandlingen analyserer lærerstudenters matematikklæring i et
tekstteoretisk og bakhtinsk perspektiv. Johnsen-Høines identifiserer hvordan
matematisk forståelse utvikles i spenningen mellom ulike forståelser og språkformer,
og hvordan matematisk forståelse er sammensatt av ulike måter å forstå på. Johnsen
Høines har vært forskningsleder for NFR-prosjektet Læringssamtalen i
matematikkfagets praksis (LIMP) (2007-2012), som inneholder studier av
sammenhenger mellom kommunikasjon og læring knyttet til samarbeid mellom
grunnskolelærere, bedriftsansatte, lærerstudenter og forskere. Hun leder for tiden
forskningsprosjektet Critical Democratic Competence and Classroom Discussion
(Cdcomp) (2012-). Gjennom kvantitativ tilnærming studerer en her i hvor stor grad og
hvordan diskusjoner er del av ungdomstrinnets didaktiske praksis. I prosjektet
samarbeides det med lærere om tilrettelegging av klasseromsdiskusjoner. Kvalitative
analyser av datamaterialet som utvikles skal gi innsikt i hvordan klasserommets
samtalepraksis kan være demokratisk dannende, og hvordan den kan ha betydning i
forhold til faglig læring. Prosjektet er et samarbeid mellom didaktiske forskere i
samfunnsfag, norsk og matematikk. I 2004 var Johnsen-Høines leder for
programkomiteen og organisasjonskomiteen til den internasjonale konferansen
International group for the Psychology of Mathematics Education (PME), arrangert i
Bergen. PME har årlige konferanser og Johnsen-Høines har, sammen med andre
kolleger ved HiB, hatt jevnlig deltagelse der. Hvert andre år arrangerer European
Society for Research in Mathematics Education CERME-konferanser og Johnsen-
Høines har tatt aktiv del i disse konferansene og miljøet presenterer jevnlig sin
forskning i dette nettverket. Det internasjonale nettverket Mathematics Education and
Society arrangerer MES-konferanser hvert tredje år. Nettverket korresponderer svært
bra med forskningsfokus i LIMP og CDcomp. Johnsen-Høines har etablert samarbeid
om forskning, også om potensielt master- og ph.d.-utveksling, med Universitetet
UNESP i Rio Claro, Brasil. I anledning Nordic Mathematics Education-konferansen i
49
2008 var Johnsen- Høines i programkomite og på tilsvarende konferanse i 2011
hadde hun plenumsforelesning. Nettverket har også arrangert forskerskolesamlinger
og veilederseminar der Johnsen-Høines har deltatt. Matematikklærerutdannere i
Norge samles årlig til konferanse og Johnsen-Høines har vært en drivkraft for å
opprettholde konferansens på undervisning og FoU-virksomhet i lærerutdanningene.
Teaching Better Mathematics (TBM)(2007-2011) var et NFR-finansiert
forskningskonsortium der Universitetet i Agder ledet samarbeidet med Høgskolene i
Oslo, Sør-Trøndelag, Bodø og Bergen. LIMP deltok i dette konsortiet. Som professor
II ved Universitetet i Tromsø har Johnsen- Høines også etablert et samarbeid med
forskningsgruppen Matematikkdidaktikk ved UiT. Johnsen-Høines har
undervisningspraksis fra grunnskole og fra alle nivå i lærerutdanningene. Hun leder
mastergradsstudiet i undervisningsvitenskap. Hun har vært professor II ved
Universitetet i Tromsø (2009-2012). Som veileder av doktorgradsstudenter har hun
samarbeidet med ph.d-programmene ved Universitetene i Agder, Bergen og Tromsø.
Hun har vært opponent for ph.d.-grad ved Universitetet i Aalborg, Oslo, Bergen,
Tromsø, og licensiat ved Högskolan i Malmö. Hun har veiledet og sensurert
masteroppgaver knyttet til Universitetene i Bergen, Agder, Tromsø, og på NLA. Hun
har vært fagfellegransker for tidsskrift og konferanser nasjonalt og internasjonalt, og
har sittet i komiteer for kompetansevurdering nasjonalt og i Norden. Johnsen-Høines
har skrevet lærebøker som brukes i matematikklærerutdanning i Norden. Hun er
redaksjonsmedlem i TANGENTEN, tidsskrift for matematikkundervisning.
Johnsen-Høines bidrag til ph.d.-programmet Studier av danning og didaktiske
praksiser vil være knyttet til emnene «Danning og didaktiske praksiser» og
«Forskningsmetode- og design» og valgemnet «Kritisk matematikkdidaktikk» i
opplæringsdelen av programmet. Hun er aktuell som veileder for ph.d.-studenter med
prosjekter innenfor studier av klasseromsinteraksjon, observasjon og
samtaleanalyser gjerne rettet mot et matematikkdidaktisk forskningsfelt, men også
mot et mer generelt didaktisk felt.
Thorolf Krüger er professor i utdanningsvitenskap ved Høgskolen i Bergen,
Avdeling for lærerutdanning. Han disputerte i 1998 for graden Ph.d in Education ved
University of Wisconsin at Madison med avhandlingen Teacher Practice, pedagogical
discourses and the Construction of Knowledge; Two case studies of teachers at
50
work. Avhandlingen utforsker sammenhenger mellom læreres didaktiske praksiser,
kunnskap og danning. Et sentralt tema er relasjonen mellom kunnskap og makt slik
denne er innebygget i og formende på undervisningspraksiser og danningsinnholdet.
Krüger mottok prisen «Outstanding Dissertation Award» for avhandlingen. Prisen ble
delt ut av Council of Research in Music Education ved University of Illinois. Krüger
har gjennom en rekke år undervist i vitenskaps- og forskningsteori på dr. grads- og
masternivå. Ved Høgskolen i Bergen var han sentral i utviklingen og etableringen av
masterstudiet i undervisningsvitenskap. Han har omfattende erfaring fra akademisk
veiledning av masterstudenter og dr. gradsstudenter og annen forskerveiledning som
vitenskapelig kommentator. Han har holdt dr. gradsseminarer og siden 2003 vært
opponent ved en rekke disputaser i Norge, Sverige og Danmark innenfor
utdanningsvitenskapelige emner. Han har vært key-note-speaker ved en rekke
forskningskonferanser, blant annet med foredragene «New Approaches to Teacher
Professionalism» (Shanghai 2011), ”Curriculært rom, epistemologi og konstruksjonen
av subjektet” (UiB/Helse Bergen 2005), ”Lærerutdanning: makt, viten og betingelser
for endring" (publisert i Konferanserapport Nordisk forskningskonferanse for
lærerutdanning, Bergen 2002), “The relation between teacher education, teacher
research and teacher practice” (publisert som artikkel i Norsk Pedagogisk tidsskrift
1/2001) og ”Forskningsformatering. Noen refleksjoner om kunnskapens vilkår og om
det å forske i praksis med utgangspunkt i et konkret forskningsprosjekt”(Gøteborg
1999, publisert som artikkel i Nordisk musikkpedagogik Forskning Årbok 3/1999). Krüger har vært sentral i utvikling, etablering og drift av den nettverksbaserte
nasjonale forskerskole for lærerutdanningen (NAFOL). Han er også engasjert av
NAFOL som kullkoordinator for kull 2, hvilket innebærer utvikling og gjennomføring
av ph.d.-kurs, forelesninger og kommentator- og veiledervirksomhet. Han har vært
foreleser og seminarholder i tilknytning til NAFOLs strategiske satsningsområder,
«Profesjonskunnskap/profesjonsforståelse» og «Didaktikk». Av andre temaer som
Krüger har forelest eller holdt seminar over, eksternt eller internt, kan nevnes
«Profesjonspraksis, kunnskap og danning», «Vitenskapstradisjoner i
utdanningsforskning» (for masterstudenter og lærere), «Utdanningsinstitusjoner som
danningsarenaer» (for NAFOL-studenter og lærere), «Å vitenskapeliggjøre
lærerutdanningen», (for Stortingets kirke og undervisningskomité»), «Nye
perspektiver innen fagdidaktisk tenkning» (for masterstuderende og lærere ved UiB),
«Ph.d-veiledning og feltet», (for NAFOLS ph.d-veiledere), «Profesjonsestetikk» (For
51
UIBs internasjonale sommerskole for dr.gradsstudenter, «Å skrive dr. avhandling»
(for ph.d -studenter Lund Universitet), «Relasjonen mellom forskning og
lærerpraksis» (for personalet Høgskolen i Oslo). I perioden 1982-86 var Krüger leder
av landsseksjonen i musikk i lærerutdanningen. Han har deltatt i tre
fagplanutforminger (1985, 1988, 1997) av lærerutdanningsfag (oppnevnt av
departementet). Han har vært med i begge utvalg som utviklet Nasjonal forskerskole
for lærerutdanning (2008-2010) og er oppnevnt som kullkoordinator for NAFOLs
ph.d.-studenter for 3 år. Krüger har også vært medlem av Holbergprisens
(skoleprisen) jury (2008 – 2012) og av en rekke utvalg for kompetansevurdering til
tilsetting og kompetanseopprykk i høgskolesystemet, bl.a. professoropprykk/-
tilsettinger.
Krügers bidrag til ph.d.-programmet Studier av danning og didaktiske praksiser vil
være knyttet til emnet «Danning og didaktisk praksis» og valgemnene
«Utdanningsinstitusjoner som danningsarenaer» og «Lærerprofesjonen». Han er
aktuell som veileder for ph.d-studenter innenfor studier som anvender
diskursteoretiske tilnærminger, samt innenfor temaer som angår høgskolepedagogikk
og som angår relasjoner mellom forskning og yrkespraksis.
Aslaug Nyrnes er professor i kunstfagdidaktikk ved Høgskolen i Bergen, Avdeling
for lærerutdanning. Hun disputerte i 2002 for dr.art-graden ved Universitetet i Bergen
med avhandlingen Det didaktiske rommet. Didaktisk topologi i Ludvig Holbergs
Moralske Tanker. Avhandlingen var del av det NFR-finansierte Danningsprosjektet
(1994-1997) som ble ledet av professor Lars Løvlie ved Universitetet i Oslo. I
avhandlingen utviklet Nyrnes et retorisk-topologisk perspektiv på didaktikk og
danningstenkning gjennom studier av essays fra 1700-talet. Nyrnes har i egen
forskning og som leder av forskningsprosjekt og forskningsprogram utviklet det
retoriske danningsperspektivet i møte med kunstfagenes grunnlagstenkning. I
perioden 2004-2008 ledet hun det NFR-finansierte forskingsprosjektet
Kunstfagdidaktikk (SHP-programmet), med deltakere fra musikk, drama, litteratur og
kunst- og håndverk. Et av prosjektets sluttprodukter er publikasjonen Ut frå det
konkrete (2008). I perioden 2009-2015 leder Nyrnes forskingsprogrammet
Kunstfagdidaktikk – didaktikk på kunstfagas premissar ved HiB. Programmet, som
også er utviklet av Nyrnes, samler 30-40 forskere ved Avdeling for lærerutdanning i
52
tre større forskningsgrupper. Gjennom ulike fellesseminarer utfordrer, kvalifiserer og
samler miljøet sin forskingskompetanse, akademiske skriving og konkrete
danningsrefleksjon. Nyrnes’ egen forskning har vært presentert i key notes ved flere
internasjonale forskerkonferanser, blant annet på Arts in Education – Research to
Promote Quality (Ålesund/Bodø 2009), for doktorgradsprogrammet DocARTES ved
Orpheus Research Center in Music, The Orpheus Institute (Gent 2007), for Nordisk
Netværk for Musikpædagogisk Forsking, Danmarks Pædagogiske Universitet
(København 2006), på Sensuous Knowledge 2: An International Working Conference
on Fundamental Problems of Artistic Research and Development (Bergen 2005), på
forskerkonferansen ”Läroprocesser genom skapande arbete i vetenskaplig
belysning”, Pedagogiska fakulteten, Åbo Akademi i Vasa och Fakulteten för
lärarutbildning, Umeå Universitet (Unizonprojektet), Åbo akademi (Vasa 2004).
Sentrale publikasjoner i denne sammenheng er Lighting from the Side (Nyrnes 2006)
og «Kunnskapens språk» (Nyrnes 2012). Nyrnes har vært mye brukt som
gjesteforeleser ved universitet og høgskoler, blant annet NAFOLs forskingsseminar
for ph.d.stipendiater, Pedagogisk Forskingsinstitutt, (UiO), Arena for kultur- og
språkfag (Høgskolen i Hedmark) og PhD course (Oslo School of Architecture and
design og HiO). Nyrnes har en rekke verv i utvalg og komitéer knyttet til akademisk
skriving, tekstarbeid og arbeid i det kunstfaglige forskingsfeltet. Hun var medlem av
Vurderingsutvalget for essayistikk i Norsk Kulturråd 2001-2004, leder av det første
vurderingsutvalget for sakprosa i Norsk Kulturråd 2004-2006, og medlem av samme
utvalg til og med 2008. I perioden 2009-2014 er Nyrnes styreleder i Program for
kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU, Norwegian Program for Artistic Research)
Programmet er ansvarlig både for Stipendiatprogrammet for kunstnerisk
utviklingsarbeid og Prosjektprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. Samlet
utgjør programmene Kunnskapsdepartementets satsing på kunstnerisk forsking.
Arbeidet innebærer ansvar for stipendiatopptak og ansvar for å utvikle
opplæringsprogram på 3. nivå.
Nyrnes bidrag til ph.d.-programmet Studier av danning og didaktiske praksiser vil
være knyttet til emnet «Danning og didaktiske praksiser», «Vitskapsteori, etikk og
akademisk tekstarbeid» og valgemnet «Kunstfagdidaktikk» i opplæringsdelen av
programmet. Hun er aktuell som veileder for ph.d.-studenter innenfor et tekstfaglig
eller kunstfagdidaktisk felt.
53
Eirik Vassenden er professor i norsk litteraturvitenskap ved Høgskolen i Bergen,
Avdeling for lærerutdanning. Han disputerte i 2003 for dr.art.-graden ved Universitet i
Bergen med avhandlingen Skapelsens problem. Lesninger i Olav Nygards lyrikk.
Avhandlingen var et resultat av det NFR-prosjektet «Lyrikk og teoridannelse» som
sprang ut av arbeidet i forskningsgruppen «Jeg’et i diktet» ved Institutt for lingvistikk
og litteraturvitenskap ved UiB. Avhandlingen er ikke bare er en forfatterskapsstudie
av Olav Nygards lyrikk, men også en litteratur- og lyrikkteoretisk drøfting av
grunnleggende problemstillinger i litteraturfaget som ”Hva er lyrikk?”, ”Hvordan leser
vi lyrikk?”, ”Hvordan forstår og bruker vi lyrikk?”. Det sentrale litteraturdidaktiske
bidraget i avhandlingen er en fortløpende refleksjon over utvekslingen mellom
teoretiske perspektiver og tekstlesning, der «teori» ikke blir betraktet som et
utvending instrument som «anvendes», men snarere sees som innsikter som
utvinnes i og ved lesningen. En betydelig del av Vassendens vitenskapelige
produksjon fra de siste årene befatter seg eksplisitt med fag- og
institusjonsdidaktiske problemstillinger, ikke minst med spørsmålet om hvordan
litteraturfaglige lesemåter og analysegrep kan brukes til å forstå ulike typer tekster –
også praksisnære og ikke-litterære tekster. Denne interessen for tverrfaglige
didaktiske spørsmål kommer også til uttrykk i noen av forskningsprosjektene. Ved
HiB har Vassenden bidratt til å utvikle ett prosjekt som undersøker styringstekster
innenfor utdanningsfeltet (The Glocal Teacher), og ett prosjekt som undersøker
klasseromssamtalen som arena for forhandling av demokratiske verdier og praksiser
(Critical Democratic Competence and Classroom Discussion). Foreløpig har dette
arbeidet munnet ut i et paper presentert ved en internasjonal konferanse ved East
China Normal University i Shanghai (2011), med tittelen “The Teacher as the Main
Character? A Literary Approach to Curriculum Research” (upub.). Siden 2008 har
Vassenden vært tilknyttet NFR-prosjektet Norsk litteraturkritikks historie 1870–2000.
Verdiforvaltning og mediering, først som medlem av prosjektutvklingsgruppen, siden
som medlem av prosjektets leder- og redaksjonsgruppe. Prosjektet, som ledes av
Sissel Furuseth, har deltakere fra NTNU, UiA, HiB, UiO og Nasjonalbiblioteket, og
har arrangert en serie konferanser og seminarer. Den utvidede prosjektgruppen har
inkludert flere masterstudenter og ph.d.-kandidater, og har slik fungert som en del av
forskerutdanningen ved de ulike institusjonene. De offentlighets- og
institusjonsteoretiske problemstillingene som preger deler av dette prosjektet er
54
sentrale for en kritisk-historisk forståelse av danningstenkningen både innenfor
litteraturens og offentlighetstenkningens felt. Vassenden har undervist på alle nivåer
fra grunnutdanning til forskerutdanning, og har deltatt som lærer og veileder på
internasjonale forskerutdanningskurs (Universitetet i Bergen og Københavns
Universitet). Per april 2013 er han biveileder for én ph.d.-kandidat ved NTNU og én
ph.d.-kandidat ved UiO. Han har holdt en rekke foredrag og gjesteforelesninger, og
hatt kortere og lengre gjestelærer- og forskningsopphold, blant annet ved
universitetene i Århus, Kolding, Odense, København, Chicago, Vilnius, Praha og
Berlin. Hans undervisningsarbeid ved HiB er knyttet til grunnskolelærerutdanningen
og til masterutdanningen i undervisningsvitenskap, der han de to siste studieår har
hatt emneansvar for de vitenskapsteoretiske og norskfagsdidaktiske delene av
studiet. Vassenden har hatt en rekke verv og engasjementer innenfor litterær og
vitenskapelig publisering, først som redaktør for litteraturtidsskriftet Vagant (1999–
2006), og siden som redaktør for Norsk Litterær Årbok (2003–2011) og Edda.
Nordisk tidsskrift for litteraturforskning (2011–dd.). Han har også sittet i juryen for
Nynorsk barnelitteraturpris (2005–2007, siste år som leder), og er medlem i Norsk
kulturråds Utvalg for periodiske publikasjoner (2009–dd.).
Vassendens bidrag til ph.d.-programmet Studier av danning og didaktiske praksiser
vil være knyttet til emnet «Vitenskapsteori, etikk og akademisk tekstarbeid» og
valgemnet «Utdanningsretorikk» i opplæringsdelen av programmet. Han er aktuell
som veileder for ph.d.-studenter med prosjekter innenfor et norskfaglige eller
utdanningsretorisk felt.
Tobias Werler er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for
lærerutdanning. Han disputerte i 2004 for doktorgraden i filosofi (Dr. phil.) ved
Universitetet i Leipzig med avhandlingen Nation, Gemeinschaft, Bildung. Die
Evolution des modernen skandinavischen Wohlfahrtsstaates und das Schulsystem.
Avhandlingen er en komparativt og tverrfaglig analyse av det skandinaviske
utdanningssystemets opprinnelse og utvikling. Den sikter mot å etablere en
differensiert forståelse av opprinnelse og utvikling av institusjonaliserte
danningsprosesser. Avhandlingen viser at det finnes en særegen skandinavisk vei for
å løse moderniseringsproblemer, der skolen opptrer som aktiv aktør. Werlers
vitenskapelige produksjon er kjennetegnet av empiriske, teoretiske og ikke minst
55
komparative prosjekt knyttet til danningsteoretiske, utdanningspolitiske og
profesjonsrelaterte problemstillinger ut fra et allmenn didaktisk ståsted. Han har ledet
flere forskningsprosjekt med relevans for det omsøkte studiet. Det internordiske
FOU-prosjektet «Nordisk didaktikk» resulterte i en didaktisk og danningsteorietisk
grunnlagsteori om skole og undervisning i Norden. Den norsk-tyske ritualstudien
«Hidden Dimensions of Education» brukte antropologiske forskningsmetoder for å
belyse skolens «hemmelige» (eller usynliggjorte) performativ-didaktiske praksis.
Prosjektet «The Concept of Bildung in the Age of Accountability», som inneholdt en
rekke doktorandkurs, drøftet det klassiske danningsbegrepets utfordringer i lys av
nyere utdanningspolitiske føringer (forventningsmanagement). Det internasjonale
prosjektet «The Strangeness of the Stranger. General Didactics meets
Heterogeneity» undersøkte på empirisk basis hvordan elevenes heterogenitet
påvirker undervisning og testing i skolen. Både Nordisk didaktikk-prosjektet og
heterogenitets- og danningsprosjektet er utgangspunktet for en longitiduell
undersøkelse (Didaktikklandskap – opplæringstilbud og kapabiliteter i Vest-Norge)
som Werler er leder for. Prosjektet bygges opp som et internt og tverrfaglig
forskningsprosjekt ved HiB og vil involvere rundt 20 ansatte. Hovedformålet med
prosjektet er å analysere og å forstå skolens forankring i sin regionale kontekst. Det
stilles en del spørsmål ved gjeldende kriterier for å måle kunnskap og suksess i
skolen og tester hypotesen om at det finnes alternative regionalt induserte
forståelseshorisonter for hva skole er og hva den betyr for forskjellige aktører.
Sammen med Stine Ekornes (Volda), P. Stephens (Stavanger), Prof. Kyriacou (York)
og E. Avramidis (Exeter) gjennomfører Werler for tiden prosjektet Teachers’ attitudes
towards social pedagogy. Werler har undervist både på master- og ph.d.-nivå og har
erfaring som veileder for flere ph.d.-studenter. Han har vært gjesteforsker ved
University of York, Freie Universitaet Berlin og German Educational Research
Institute (Frankfurt a.M.) og samarbeider også både faglig og med tanke på student-
og forskerutveksling med andre utdannelsesinstitusjoner som fagdidaktikknettverk
ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, forskere ved Danmarks Pedagogiske Universitet,
og forskerkollegaer i Oslo, Agder, Volda, Goettingen, Aalborg, Gøteborg, Leipzig,
York, Luxembourg, Dundee, Dublin, Wien, London og Ljubljana. Werler har
organisert symposier både på ECER-konferanser (2008, 09, 11) og NERA-
konferanser (2008, 2013). Han arbeider også aktivt som referee for Journal of
Educational Philosophy og Nordisk Pedagogisk Tidsskrift. Werler er rådgiver for det
56
danske utdanningsministeriet (phd-rådet) og for det tyske utdannings- og
forskningsministeriet (Berlin). Han har vært medlem i den svenske
akkrediteringskomiteen for lærerutdanningene (Høgskoleverket, Stockholm) og er
medlem i norsk følgegruppen for lærerutdanningsreformen (GLU). Werler har både
ledet og vært medlem i flere ansettelseskommisjoner til professorstillinger.
Werlers bidrag til ph.d.-programmet Studier av danning og didaktiske praksiser vil
være knyttet til emnene «Danning og didaktiske praksiser» og «Forskningsmetode-
og design» og valgemnene «Lærerprofesjon» og «Utdanningsinstitusjoner som
danningsarena» i opplæringsdelen av programmet. Han er aktuell som veileder for
ph.d.-studenter med prosjekter innenfor allmenn didaktikk, profesjonsforskning og
komparativ forskningsmetode.
Førstemanuenser (alfabetisk) Catharina Christophersen er førsteamanuensis i musikkpedagogikk ved Høgskolen
i Bergen, Avdeling for lærerutdanning. Hun disputerte i 2009 for ph.d.-graden i
musikkpedagogikk ved Norges musikkhøgskole med avhandlingen Rytmisk
musikkpedagogikk i grunnskolen: en casestudie. Avhandlingen var en observasjons-
og intervjubasert studie med teoretisk forankring i Maurice Merleau-Ponty
kroppsfenomenologi, John Deweys pragmatisme og Pierre Bourdieus sosiale
praksisteori. I avhandlingen undersøkes hvordan en rytmisk
musikkundervisningspraksis konstitueres som estetisk praksis: Hvordan uttrykkes
estetiske verdier i rytmisk musikkundervisning, og hvordan konstitueres disse som
selvfølgelige og tatt-for-gitte? Hun har siden 2009 ledet forskningsgruppen «Estetisk
danning» i SEKKKs strategiske forskningsprogram Kunstfagdidaktikk – didaktikk på
kunstfagas premissar. I perioden 2010-2013 har Christophersen vært medforsker,
medredaktør og ansvarlig for ett av tre forskningsområder på et treårig
interdisiplinært nasjonalt forskningsprosjekt om Den kulturelle skolesekken
(samarbeid HiB og Uni-Rokkansenteret). Hun deltar også i samarbeidsprosjektet
«Arts education practices» (2012-2014) med Universitetet i Uppsala/Luleå Tekniska
Universitet. Prosjektet skal utforske gode eksempler på kunstfaglig praksis i
grunnskolen. Christophersen har erfaring med muntlig kommentatorvirksomhet/
57
opposisjon på licenciatnivå (Sverige), doktornivå (nordisk NNMPF-konferanse), og
som opponent på prøvedisputas (Grieg Research School). Hun er også fagfelle i
internasjonale tidsskrifter (NNMPF, IJAE).
Christophersens bidrag til ph.d.-programmet Studier av danning og didaktiske
praksiser vil være knyttet til emnene «Vitenskapsteori, etikk og akademisk
tekstarbeid», «Danning og didaktiske praksiser» og «Forskningsmetode- og design»
og valgemnene «Kunstfagdidaktikk» og «Utdanningsinstitusjoner som
danningsarenaer» i opplæringsdelen av programmet. Hun er aktuell som veileder for
ph.d.-studenter som vil skrive en musikkpedagogisk orientert avhandling, eller som er
interessert i å bidra inn mot nåværende eller tidligere forskningsprosjekter og –
interesser som kunst- og kulturformidling til barn (fortrinnsvis musikk) i
skjæringspunktet mellom kulturliv-skole, kulturpolitikk og utdanningspolitikk eller
utforskning av musikkpedagogisk praksis i grunnskolen (knyttet til prosjektet «Arts
education practices»).
Nina Goga er førsteamanuensis i norsk litteratur ved Høgskolen i Bergen, Avdeling
for lærerutdanning. Hun disputert i 2008 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen
med avhandlingen Kunnskap og kuriosa. Merkverdige lesninger av tre norske
tekstmontasjer for barn og unge. Avhandlingen, som var den første norske
doktorgradsavhandlingen om barne- og ungdomslitteratur, tar utgangspunkt i tre
norske kunnskapstekster for barn og unge utforsker ulike ordenprinsipper for
kunnskap og ulike måter å forstå kunnskap på i disse. Avhandlingen er også
metodisk utforskende i den forstand at den er ordnet i tråd med Walter Benjamins
montasjetenkning. Avhandlingen var en del av det NFR-finansierte prosjektet
Kunstfagdidaktikk ved Høgskolen i Bergen (ledet av Aslaug Nyrnes). Som forsker og
underviser har Goga særlig arbeidet innenfor et barnelitterært forskningsfelt og vært
opptatt av dette feltets berøringspunkter med allmenn litteraturvitenskap,
danningsteori og kunstfagdidaktiske problemstillinger. Arbeidet Gå til mauren. Om
maur og danning i barnelitteraturen (in press) er et eksempel på det. Ved Høgskolen i
Bergen var Goga sentral i utviklingen og etableringen av masterstudiet i barne- og
ungdomslitteratur som hun også har vært faglig leder for siden 2010. Goga har brei
erfaring fra undervisning på ulike nivå i høgere utdanning og erfaring med veiledning
av masterstudenter og av ph.d.-stipendiat. Siden 2009 har hun ledet
58
forskningsgruppen «Samansette kunstuttrykk» i SEKKKs strategiske
forskningsprogram Kunstfagdidaktikk – didaktikk på kunstfagas premissar. Hun har
også vært medlem og førsteopponent i doktorgradskomité. I perioden (201-2012) var
Goga, sammen med Kristin Ørjasæter ved Norsk barnebokinstitutt, initiativtaker til og
sentralt medlem av forskningsnettverket Nettverk Barnelitteraturens kunstneriske
verdi. Hun var i 2010 også sentral i opprettelsen av Barnelitterært forskningstidsskrift,
Norges første vitenskapelige tidsskrift for barne- og ungdomslitteratur. I perioden
2010-2012 var Goga redaksjonsmedlem i tidsskriftet og i 2013 overtok hun som
redaktør. I tillegg til nasjonalt redaksjons- og komitéarbeid er Goga, siden 2011,
medlem av redaksjonsrådet for bokserien “Children’s Literature, culture, and
Cognition” (published by John Benjamins, Amsterdam). Seriens redaktører er Maria
Nikolajeva, Elina Druker, Nina Christensen og Bettina Kümmerling-Meibauer. Høsten
2012 og våren 2013 virker Goga som medlem av den vitenskapelige komiteen til
konferansen The Child and The Book 2013, Università degli Studi di Padova. Goga
har hatt en rekke verv i utvalg og komiteer knyttet til det barnelitterære
forskningsfeltet. Hun har blant annet sittet i Kritikerlagets jury for beste barn- og
ungdomsbok (2002-08), Norsk kulturråds ankenemnd barne- og ungdomslitteratur
(2007-2012), NFFs stipendkomité for faglitteratur for barn og unge (2010-) og er
medlem av Kulturrådets utvalg for innkjøp av faglitteratur for barn og unge (2012-).
Hun har vært styreleder i Kari Skjønsbergs minnefond siden 2009- og i Foreningen
God Kritikk som står bak nettidsskriftet barnebokkritikk.no siden 2012.
Gogas bidrag til ph.d.-programmet Studier av danning og didaktiske praksiser vil
være knyttet til emnet «Danning og didaktiske praksiser» og valgemnet
«Kunstfagdidaktikk» i opplæringsdelen av programmet. Hun er aktuell som veileder
for ph.d.-studenter innenfor et barne- og ungdomslitteraturforskningen.
Toril Eskeland Rangnes er førsteamanuensis i matematikkdidaktikk ved
Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning. Hun disputerte i 2013 for
ph.d.-graden ved Universitetet i Agder med avhandlingen Elevers
matematikksamtaler. Læring i og mellom praksiser. Denne er en studie av
elevers (8. trinn) deltakelse i skolens matematikkundervisning når
matematikklæring knyttes både til skole og bedrift. Det er en kasusstudie med
dialogisk samtaleanalyser, teoretisk forankret i Bakhtins dialogisme. Blant annet
59
studeres potensiale for kritisk matematikklæring når elevene beveger seg
mellom ulike mål for å bruke matematikk. Studien var knyttet til
forskningsprosjektet «Læringssamtalen i matematikkfagets praksis» ledet av
professor Marit Johnsen-Høines (også veileder for avhandlingen). Rangnes har
undervisningserfaring fra grunnskolelærerutdanning og master i
undervisningsvitenskap. I master i undervisningsvitenskap har hun undervist og
veiledet fra masteren startet opp i 2009. Hun har også vært emneansvarlig for
delen knyttet til lærerarbeid. Rangens har deltatt i konsortiet Teaching Better
Mathematics, et samarbeid mellom UiA, HiST, HiB, HiO and HiB. Hun er med i
nettverket NOMUS, Nordisk matematikkutdanningsseminar, etablert i 1996,
knyttet til de matematikkdidaktiske miljøene i Bergen og Danmark, og hatt
studieopphold ved Aalborg universitet (professor Paola Valero). Gjennom dette
og deltakelse på internasjonale konferanser som eksempelvis Confererence of
the International Group of the Psychology of Mathematics Education» (PME),
«Congress of the European Society for Research in Mathematics Education»
(CERME), har hun skaffet seg et bredt kontaktnett innen nordisk og
internasjonalt matematikkdidaktisk forskningsmiljø.
Rangnes bidrag til ph.d.-programmet Studier av danning og didaktiske praksiser vil
være knyttet til valgemnet «Kritisk matematikkdidaktikk» i opplæringsdelen av
programmet. Hun er aktuell som veileder for ph.d.-studenter knyttet til
matematikkdidaktisk forskningsfelt.
Tiri Bergesen Schei er førsteamanuensis i musikkpedagogikk ved Høgskolen i
Bergen, Avdeling lærerutdanning. Hun disputert i 2007 for dr.art.-graden ved
Universitetet i Bergen med avhandlingen Vokal identitet. En diskursteoretisk analyse
av profesjonelle sangeres identitetsdannelse. Avhandlingen er knyttet til sang- og
stemmekultur, til normative stemmekonvensjoner, stemmeestetikk og
stemmeidentitet i et tverrfaglig felt som omhandler teori om stemme og kjønn,
identitetskonstruksjon, estetikk og populærmusikkforskning. Michel Foucaults
begrepsapparat er styrende for framstilling og metode. Schei er en av initiativtakerne
til opprettelsen av Grieg Research School in Interdisciplinary Music Studies (GRS)
hvor HiB er en av eierinstitusjonene. Sammen med Magne Espeland (HSH) og
Brynjulf Stige (UiB) har hun utviklet og konkretisert innhold og form til denne
60
forskerskolen. Schei var i 2010 med å planlegge og arrangere det nasjonale
forskerkurset «The Meaning of Music – The Effects of Music» i regi av GRS, ved
Universitetet i Bergen. I 2012 var hun hovedansvarlig for opplegg og gjennomføring
av forskerkurs i metode: «Researching Music Practices» ved HiB. Hun er i dag
medlem av GRSs «Scientific Advisory Board», som er ansvarlig for faglig innhold i
forskerkursene, samt evaluering av papers. GRS er den første forskerskolen som er
et direkte resultat av et intensivt nettverkssamarbeid i region UH nett Vest og er p.t.
med i en NFR-søknad om en nasjonal forskerskole, kalt «Norwegian Research
School in Interdisciplinary Music Studies» hvor studieplanen i GRS har fungert som
rammeverk. Schei har en særlig interesse for forskningsmetodologi i spennet mellom
utøver- og lærerprofesjonalitet, danningsprosesser og musikkpedagogisk teori og
praksis. Hun veileder og underviser på masternivå, og også i veiledningsgrupper for
ph.d.-kandidater i tilknytning til forskergruppen «Barnehagen som danningsarena».
Hun har holdt flere keynote-foredrag, siste var på forskerkurs i regi av GRS. Hun har
opponert på og vurdert ph.d.-kandidaters presentasjoner og arbeider på GRS-
kursene. Schei var i 2011 opponent på en doktoravhandling på Malaga universitet,
og i 2012i komite (betygsnemnd) til en doktoravhandling ved Ørebro universitet. Hun
har sittet i mange bedømmelseskommisjoner til stipendiatstillinger og førstestillinger
på høgskoler og universiteter i Norge, og brukes dessuten som referee i flere
tidsskrifter, både nivå 1 og 2. Schei er prosjektleder for prosjektet Fra kunst til språk –
språkstimulerende tiltak med utgangspunkt i kunstopplevelser – og erfaringer rettet
mot flerspråklige førskolebarn. Oppdragsforskning fra Bergen kommune, fagavdeling
barnehage og skole. I NFR-prosjektet «Barnehagen som danningsarena» arbeider
hun med delprosjektet Førskolebarns selviscenesettelser i barnehagen. En studie av
identitetsprosesser og på oppdrag fra Hordaland fylkeskommune,
utdanningsavdelingen, er hun involvert i pilotprosjekt Barnehagen som læringsmiljø
og danningsarena – samarbeid om kompetanseutvikling.
Scheis bidrag til ph.d.-programmet Studier av danning og didaktiske praksiser vil
være knyttet til emnet «Forskningsmetodologi og design» og valgemnene
«Utdanningsinstitusjoner som danningsarenaer» og «Barnehagen som
danningsarena» i opplæringsdelen av programmet. Hun er aktuell som veileder for
ph.d.-studenter innenfor fagområdet musikkpedagogikk og barnehageforskning.
61
Tom Are Trippestad er førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskolen i Bergen,
Avdeling for lærerutdanning. Han disputert i 2009 for ph.d.-graden ved Universitetet i
Bergen med avhandlingen Kommandohumanismen. En kritisk analyse av Gudmund
Hernes retorikk, sosiale ingeniørkunst og utdanningspolitikk. Avhandlingen gir en
tverrfaglig analyse av den norske utdanningspolitikken på 1990-tallet med
utgangspunkt i propagandateori, retorikk, reformteori, statsvitenskap og pedagogikk.
Trippestad har bred akademisk erfaring og er siden 2009 en del av ledelsen ved
Avdeling for lærerutdanning. Han er der senterleder for Senter for
utdanningsforskning og leder av det strategiske forskningsprogrammet
Lærerprofesjonalitet sammen med professor Thorolf Krüger. Han har ledet
delprosjektene The Glocal Teacher (i samarbeid med East China Normal
University/Shaghai) og Danning som meningsdanning, samt seminarrekken Forum
for Dannings og meningsteori i Lærerprofesjonlitetsprogrammet. Han representerer
den norske delen av den Internasjonale forskergruppen The Pedagogy of Teacher
Education for Urban Schools (i samarbeid med Dep. of Ed/Oxford, ECNU/Shanghai,
Sch.of Ed./London og Washington State). Trippestad er medlem av
forskningsnettverket Forum for profesjonsstudier og initiativtaker og medansvarlig for
nettverkene Kommunikasjonsregimer og Propaganda i Norge. Han var deltager i
forskernettverket Den alternative maktutredningen som resulterte i boken Regjering i
Norge Oslo (2003) Han var deltager og artikkelbidragsyter i forskernettverket
Dannelsens forvandlinger i regi av Dansk - Norsk forening. Trippestad har vært
redaktør og forsker i den Norske makt og demokratiutredningen 1998-2003. Han har
hatt sentrale faglige verv slik som i Bergen Summer School og i styringsgruppen
Pedagogikk, fagdidaktikk og skoleledelse i UH-nettvest. Han har vært styremedlem i
det faglige styret for Utdanningskonferansen.no (2010-2012), er siden 2009 medlem i
faglig styringsgruppe for forskingsprosjektet Den kulturelle skolesekken. I tillegg sitter
han i styringsgruppe for Enhed for profesjonsstudier ved VIA University College.
Trippestad har erfaring både som leder av faglig komite for tilsetting av
førskoleamanuensiser ved HiB og som opponent for flere ph.d.-avhandlinger.
Trippestads bidrag til ph.d.-programmet Studier av danning og didaktiske praksiser vil
være knyttet til emnet «Vitenskapsteori, etikk og akademisk tekstarbeid» og
valgemnet «Utdanningsretorikk» i opplæringsdelen av programmet. Han er også
aktuell som veileder for ph.d.-studenter innenfor emnene skolepolitikk, skolereformer,
62
maktteori, policystudier, lærerprofesjonalitet, offentlighetsteori, politisk økonomi i
lærerutdanning og nyretorikk.
Vibeke Vågenes er førsteamanuensis i geografi ved Høgskolen i Bergen, Avdeling
for lærerutdanning. Hun disputerte for dr.polit.-graden i 1999 ved Universitetet i
Bergen med avhandlingen «Women of Interior – Men of Exterior. The gender Order
of Hadendowa Nomads, red Sea Hills, Sudan». Avhandlingen er en grunnleggende
studie av kjønn i et samfunn utsatt for mange endringer i kjølvannet av tørke,
migrasjon, islamisering og perioder med sult. Arbeidet gir en beskrivelse av kjønn
som romlige, sosiale og kulturelle konstruksjoner og anvender blant annet Bourdieus
praksisteori for å analysere ulike sammenhenger og endringsprosesser. Vågenes har
undervisningserfaring fra flere norske universitet (UiB, NTNU og UiT) og
hovedsakelig på masternivå. Ved HiB har Vågenes deltatt i utforming av flere
forskningsprosjekter. Hun er prosjektleder for NORHED prosjektet «Capacity building
in Teacher Education in Tanzania». I tillegg deltar hun i prosjektet Critical Democratic
Competence and Classroom Discussion (2012). Dette er et prosjekt som undersøker
klasserommet som arena for forhandling om demokratiske verdier og praksiser.
Sammen med kollegaer fra HiB og NLA driver Vågenes forskningsprosjektet
Barnehagers bruk av nærmiljø og lokalsamfunn. Her undersøkes i hvilken grad og på
hvilke måter barnehager bruker stedet sitt i sine aktiviteter. Vågenes har vært
kommisjonsmedlem og opponent ved flere ph.d.-disputaser. Hun er jevnlig brukt som
sensor på mastergrader og har vært referee for tidsskriftene Norwegian Journal of
Geography og Gender, Technology and Development. Vågenes underviser og er
veileder og fagansvarlig på mastergrad i samfunnsfagdidaktikk ved HiB. Hun er også
ansvarlig for Globale studier ved HiB og utvikler for tiden samarbeid om praksis og
fremtidig forskning, samt capacity building i Tanzania. Vågenes’ nettverk ved de
norske universitetene er først og fremst knyttet til fagfeltet geografi. I tillegg har hun
særlig knyttet kontakter i land som Tanzania og Sudan, men også i Uganda. I
Tanzania har hun etablert en mer formell kontakt med praksisskoler, men også med
Monduli Teaching College og DUCE - University of Dar es Salaam College of
Education og Zanzibar University som er i ferd med å utvikles videre. Gjennom
tidligere forskning har Vågenes deltatt i internasjonale nettverk knyttet til forskning på
Øst-Afrika og kjønnsforskning.
63
Vågenes bidrag til ph.d.-programmet Studier av danning og didaktiske praksiser vil
være knyttet til emnene «Forskningsmetodologi og – design» og «Vitenskapsteori,
etikk og akademisk tekstarbeid» i opplæringsdelen av programmet. Hun er aktuell
som veileder for ph.d.-studenter som skal studere samfunnsvitenskapelige emner.
Elin Eriksen Ødegaard er førsteamanuensis i utdanningsvitenskap ved Høgskolen i
Bergen, Avdeling for lærerutdanning, og professor 2 i barnehagepedagogikk ved
Universitetet i Tromsø. Hun disputerte i 2007 for Filosofie doktor-graden ved
Göteborgs Universitet med avhandlingen Meningsskaping i barnehagen – Innhold og
bruk av barns og voksnes samtalefortellinger. Avhandlingen, som er skrevet innenfor
tradisjonene sosiokulturell pedagogisk forskning og nyere barne- og
barndomsforskning, var et bidrag til ny beskrivende kunnskap om de yngste barna i
barnehagen, deres narrative meningsskaping, samt vilkår for kulturelle praksiser i
barnehagens dagligliv. Arbeidet utviklet metodologiske erfaringer med og
tilnærminger til hvordan studere små barn som meningsskapende aktører.
Ødegaards spesialområder er Educational Science (Utdanningsvitenskap og
pedagogikk) med vekt på barnehagen som danningsarena; vilkår for danning og
deltakelse, samt narrativ metodologi. Hun har siden 2007 ledet forskergruppen
Barnehagen som danningsarena og i perioden 2009 – 2013 et NFR-prosjekt med
samme navn. Prosjektet har arbeidet med empiriske og teoretiske studier om vilkår
for danning og deltakelse ved å undersøke måter å gjøre danningsbegrepet forskbart
og samtidig begripelig for lærerutdanning og barnehagefelt. Under Ødegårds ledelse
har gruppen eksperimentert med ulike forskningsdesign og analysetilnærminger i
både makro- og mikrostudier; hvordan studere med begrepet danning? Ødegaard
har gjennom stadige innsirklinger av barnehagens innhold, hva og hvordan barn og
voksne stadig skaper seg selv og andre, bidratt til nye innsikter i barns
danningsprosesser og om politiske, historiske, sosiale, språklige og materielle vilkår
for danning. Prosjektets forskergruppe samarbeider med forskere nasjonalt og
internasjonalt. Forskere ved East China Normal University i Kina og ved Norsk senter
for Barneforskning, NTNU er en samarbeidspartner for stipendiatprosjekter.
Ødegaard er biveileder for fire ph.d.- kandidater. Gjennom en rekke internasjonale
bok – og tidsskrifts prosjekter har hun samarbeidet med forskere fra Sverige,
Australia, USA og UK. Hun har en rekke verv knyttet til barnehagepedagogisk
forsknings- og utviklingsarbeid, samt komitéarbeid. Som styreleder (2009-2013) i
64
Norsk OMEP (Organisation Mondial Education Préscolaire), har hun ansvar for
nasjonal nettverksledelse og internasjonal nettverksdeltakelse samt nasjonal
deltakelse i internasjonale prosjekter. Hun er redaksjonsmedlem av International
Journal of Play (Routledge) og hun har utført en rekke refereeoppdrag blant annet for
tidsskriftene: Barn, Nordisk barnehageforskning, International Journal of Early
Childhood og Sage Handbook of Play & Learning. Ødegaard er også medlem av
ISCAR der hun fortiden samarbeider med Dr. Inna Koreponova fra Moskva State
University om å redigerer et temanummer om Kindergarten as an arena for cultural
formation i tidsskriftet Cultural Historical Psychology. Utover dette har Ødegaard vært
medlem av ulike kommisjoner, blant annet vurderinger for opprykk til
førstelektorkompetanse og opposisjonsarbeid for Fil dr. løp ved Stockholm
Universitet (doktorand Birgitta Løvenhagens avslutningsseminar) og Gøteborgs
Universitet (doktorand Ewa Skantz Åbergs planleggingsseminar).
Ødegaards bidrag til ph.d.-programmet Studier av danning og didaktiske praksiser vil
være knyttet til emnene «Danning og didaktiske praksiser» og «Forskningsmetode-
og design» og valgemnet «Barnehagen som danningsarena» i opplæringsdelen av
programmet. Hun er aktuell som veileder for ph.d.-studenter som skal studere
utdanningsvitenskapelige tema knyttet til barnehagepedagogikk.
4.3.2. Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være personer med minst førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet. Dette kravet er oppfylt, se tabell under punkt 4.3.1
c. For tredje syklus, ph.d., skal minst 50 prosent av det samlede fagmiljøet være professorer, de øvrige skal ha førsteamanuensiskompetanse.
Dette kravet er oppfylt, se tabell under punkt 4.3.1
65
4.3.3. Fagmiljøet skal drive aktiv forskning, faglig- og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Relevante pågående eller nylig avsluttede forskningsprosjekt: En beskrivelse av forskningssentrene og de strategiske forskningsprogrammene er
gitt under pkt 4.2.3. I det følgende vil noen sentrale pågående eller nylig avsluttede
forskningsprosjekt som har særig relevans for ph.d.-studiet bli beskrevet nærmere.
En mer utførlig omtale av forskningsprosjektene er å finne i årsmeldinger for SEKKK
og SUF. www.hib.no
• «Teater som danning» Deltakere: Prof. Bjørn Rasmussen. NTNU (prosjektleder), Prof. Stig Eriksson, 1.aman Kari Mjaaland Heggstad m/flere
Teater som danning er forankret i dramaseksjonen. De omfatter 8 tilsatte, en ph.d-
stipendiat og en tidligere professor II ved HiB, Seksjon for drama, Institutt for kunst
og medievitenskap, NTNU. Gjennom 8 delprosjekt gjøres kunstfagdidaktiske
analyser av ulike kunstneriske og didaktiske praksiser i drama/teater ut fra
danningsteoretiske perspektiv. Med empirisk fokus mot konkrete praksiser spør en
hvordan danning kan leses ut av ulike kunstneriske uttrykksformer. Tematikken er
aktuell innenfor kunstfagdidaktisk forskning, for forskerutdanning og for
danningsdebatten generelt. Undersøkelser av teater som multimedial kunstform er
også kultur- og utdanningspolitisk relevant.
Prosjektet har også hatt selvstendige seminarer om metodologi og teori,
skriveseminarer og seminarer med drøfting av paper/artikkelutkast. Ett eksempel på
delprosjekt er «Danning gjennom teaterarbeid. Refleksjoner knyttet til skuespillerens
danning.» Prosjektet vil bidra til å fremstille viten om en teaterprøves
danningspotensial. Det spørs om hvilke danningsaspekter som kan identifiseres
gjennom arbeidet med fem skuespillere som gestalter et teaterstykkes
hovedpersoner. Et annet eksempel handler om TiU (teater i undervinsingen) som
danningsarena – en nærstudie av studenters TiU-prosjekt og hvordan
dramastudenter opplever og erfarer TiU som danningsarena.
66
• “DICE (Drama Improves Lisbon Key Competencies in Education)”
Deltakere: Førsteamanuensis Kari Mjaaland Heggstad, (norsk prosjektleder) Høgskolelektor Katrine Heggstad (nasjonalt team)
DICE er et EU-finansiert flerkulturelt forskningsprosjekt gjennomført i 12 land:
Nederland, Norge, Palestina, Polen, Portugal, Romania, Serbia, Slovenia; Sverige,
Storbritannia, Tsjekkia og Ungarn. Prosjektet undersøker effekter av drama/teater i
undervisning når det gjelder 5 av EUs nøkkelkompetanser for livslang læring mot
2020 (Lisboa-avtalen). Målgruppen for prosjektet er aldersgruppen 13-16 år med
skolen som hovedarena, men det er også relevant for kulturskolen. Studien benytter
primært kvantitativ forskningsstrategi og fremviser læringskompetanse, sosial-,
interkulturell - og medborgerkompetanse og enteprenørskapskompetanse. Det
ovenstående nasjonale teamet har presentert prosjektet i flere nasjonale og
internasjonale fagfora, deriblant Istanbul University-Hasan Ali Yucel Faculty of
education, (apirl 2011), University og New York- Steinhardt School of Culture,
Educatiion and Human Development (okt 2011), International Drama in Education
Research Institute Irland (2012) Drama Boreale, Reykjavik (2012)
• «Den kulturelle skolesekken» Deltakere: Førsteamanuensis Catharina Christophersen HiB og professor Jan-Kåre Breivik, UiB/ Rokkansenteret, nå tilsatt ved HiB m/fl.
Prosjektet er et tre-årig (2010 – 2013) forskningssamarbeid mellom Høgskolen i
Bergen, Uni-Rokkan-senteret og Universitetet i Bergen på oppdrag fra
Kulturdepartementet. Det overordnede formålet med prosjektet er å bidra til drøfting
av DKS som kultur- og utdanningspolitisk prosjekt, for derved også å bidra til en
videreutvikling av grunnlagstenkningen for tiltaket. Mandatet fra oppdragsgiver har
vært todelt: å utføre uavhengig, kritisk og empirinær forskning, for det andre å sette
aktørene opplevelser og erfaringer i sentrum, særlig skolens aktører. Gjennom
prosjektet ønsker en å utvikle nye perspektiver på og kunnskap om DKS som kultur-
og utdanningspolitisk prosjekt i Norge. Forskergruppen har vært interdisiplinær
(sosialantropologi, administrasjons- og organisasjonsvitenskap, musikkpedagogikk
og dramapedagogikk) og har omfattet fire seniorforskere og åtte masterstudenter.
Flere av masterstudentene har gjort dannings- og didaktikk - orienterte
67
masteroppgaver innenfor dette prosjektet, eksempelvis gjennom avhandlingen «Etter
applausen: ungdommers erfaring med skolekonserter og Den kulturelle skolesekken i
et danningsperspektiv» Eilin Kathinka Tveit (2011) og «Elevdeltakelse i Den kulturelle
skolesekken: Sosiokulturelle perspektiv på deltakelse i musikkverksted» (Torstein
Kayser (2012). Prosjektet er finansiert av Kulturdepartementet.
• «The Glocal Teacher» Deltakere: Førsteamanuensis Tom Are Trippestad og ph.d-stipendiat Reidun Faye m/fl.
Lærere skal danne elever og samfunn til å takle fremtidige utfordringer.
Problematikkene man vil møte vil ha både global og lokal karakter. Forbindelsen
mellom den lokale og globale problematikk kalles gjerne et «glokalt» perspektiv. Et
slikt perspektiv innebærer en rekke tematikker. Paraplyprosjektet The Glocal Teacher
forfølger en rekke forskningsspørsmål og tilnærminger innenfor disse rammene. En
rekke utfordringer reises:
Globaliseringens utfordringer: Lærerprofesjonen og skolen har vært tett forbundet
med og legitimert av nasjonalstatens politiske, kulturelle og økonomiske interesser og
innflytelsessfærer. Globaliseringen utfordrer disse, men uten nødvendigvis å følges
opp av tilstrekkelig institusjonalisering for å takle både potensialet og utfordringene.
Globalisering i en rekke formater gir nye rammer for skolen, for kunnskapen og for
det å være lærer og elev. Det vil være påtrengende viktig å institusjonalisere en
glokal lærerprofesjonalitet. Det innebærer å se globalisering, nasjonalstatlige og
lokale utfordringer i sammenheng med læreplaner, lærestoff og undervisning i skole
og barnehage. Fremtredende trekk i vår tid er fremveksten av globale offentligheter,
internasjonale mediekulturer og multikulturalisme som slår inn i klasserommene på
tvers av landegrenser og tradisjonelle institusjoner. De virker lokalt inn i
klasserommene på elevenes og lærernes meningsdanning, identitetsdanning og på
undervisnings- og læreforutsetninger.
Utfordringer knyttet til digital kunnskapsøkonomi: Nye digitale plattformer utfordrer de
tradisjonelle begrensninger i sosiale strukturer, tid og rom for undervisning og læring.
Undervisnings - og læringsressursene akkumuleres i stort monn og distribueres raskt
og bredt i en åpen og globalt delt kunnskapsøkonomi. Dette gir nye problematikker,
68
muligheter og utfordringer for læreren og skolen. Det gir også nye rammer for styring
av utdanning, for hvordan og hvorfor den moderne lærerprofesjonaliteten konstrueres
i fagtekster, nasjonale læreplaner og styringstekster.
Utfrodringer knyttet til juridisk påvirkning: Internasjonal rett som menneskerettigheter
og barnekonvensjoner utfordrer eller integreres i nasjonal rett og influerer læreplaner,
skolelover, preger rettighetskonstruksjonene og pliktene til barnehagen, skolen,
elever og lærere og blir således en del av reguleringen og konstruksjonen av
lærerprofesjonsfeltet.
Miljøutfordringer: Tematikker som miljø, fattigdom, forurensing og klima, samt
behovet for bærekraftig utvikling, krever innsikt og handling på tvers av landegrenser,
kulturer og tradisjonelle institusjoner.
Behov for glokal pedagogikk:Lokale fenomener, mentaliteter og artefakter kan brukes
som vinduer inn mot globale tematikker og problematikker. Samtidig treffer
globaliseringen oss lokalt – dens logikk, kraft og dynamikk kan vi forklare i lokale
fenomener. Behovet for en glokal pedagogikk er påtrengende.
Prosjektet har mottatt kr 200 000 fra NORHED i oppstartingsmidler. Det har sterk
intern prioritet og finansieres også i oppstartsfasen HiB-internt.
• «PeTEUS – prosjektet» (The Pedagogies of Teacher Education for Urban Schools) Deltakere: Dr. Viv Ellis, (prosjektleder) og forsker (Brunell University, London). Prof. Meg Maguire (King’s College, London), Dr. Tom Are Trippestad (Bergen University College, Norway), Prof. Yang Xiaowei (East China Normal University, PR China) og Prof. Ken Zeichner (University of Washington, USA). Forskningsassistent: Dr. Hannah Grainger-Clemson.
(PeTEUS) er et forskningsprosjekt som vil studere utdanningsstrategier/pedagogikker
til lærerutdanningen for byskoler i fire byer I United Kingdom, USA, Norge og Kina.
Det er et prosjekt i startfasen og prosjektets innledende fase er finansiert av the
British Academy.
69
I stadig sterkere grad er ‘tradisjonelle’ universitets-ledede lærerutdanningskurser blitt
kritisert for å produsere lærere med svake undervisningsferdigheter og som raskt
forlater profesjonen. Studenter fra disse kursene som arbeider i by-skoler blir sett
som å bidra til svake mål-oppnåelser og under-prestering. Som et resultat av dette
har ‘alternative’ utdanningsprogram innen høyere utdanning grodd frem – noen
basert på profit andre på non-profit, noen skolebaserte og andre mer fjernorganiserte
- for å produsere lærere som kunne være i stand til å rette opp disse mislykkede
byskoler.
Den første fasen i prosjektet vil designe en studie av pedagogikkene i
lærerutdanningen for byskoler i fire byer i UK, USA, Norge og Kina. Studien vil bli
designet til å kunne gjøre mulig analyser på multiple nivåer – fra mikroanalyser av
lærerstudenters læring i praksissituasjoner; til en analyse av organiseringen av deres
utdanningsprogrammer som aspekt ved en ny politisk økonomi til byskoler; til en
utforsking av den offentlige diskursen rundt undervisning og lærerutdanning i fire
nasjonale kontekster.
Forskningen vil fokusere på lærerutdanningsprogram i spesifikke byer i fire land og vil
konsentrere seg om utdanningsprogram som forbereder for virksomhet i
ungdomsskole/videregående innenfor morsmålsfaget. Slike studier, antas det, vil
kunne tilby innsikt i bl.a. dominant-minoritetsrelasjoner og i problematikk omkring
immigrasjon og nasjonale - urbane identiteter.
• «Barnehagen som danningsarena» Deltakere: Førsteamanuensis Elin Erikssen Ødegaard (prosjektleder), Thorolf Krüger, Anne S. E. Hammer, Jan-Helge Kallestad, Randi Moe, Grete Nordvik, Svein Ole Sataøen, Tiri Bergesen Schei. Stipendiater i prosjektet er: Åsta Birkeland, Ida Marie Lyså og Liv Torunn Grindheim. Gjesteforsker har vært Dr. Inna Koreponova fra Moscow State University.
Det ønsker å frambringe ny kunnskap om vilkår for barnehagens praksis og de
prosesser som faktisk foregår der. Dete gjøres ved å fokusere på og beskrive barns
danningsprosesser i institusjonen barnehage og også ved å skape reflekterende og
teoretisk kunnskap om hvordan studere barnehagen som en danningsarena.
Sentrale spørsmål er hvordan innholdet i barnehagen blir tilskrevet kulturell verdi og
hvordan praksis utfolder seg, ordnes og gir barn en arena å skape mening og nye
70
identiteter i. Barnehagen forstås som et mangedimensjonalt rom der for eksempel
leketøy og læremidler som er gjort tilgjengelige for barn, måter det snakkes, tenkes
og handles, utgjør vilkår for barnehagen som danningsarena. Gjennom teoretiske
bidrag og beskrivelser bidrar forskergruppen med kunnskap og innsikter om
komplekse sammenhenger i barnehagens virksomhet. Bidragene er også av
problematiserende karakter: Hva innebærer kultur- og meningsskapende prosesser?
Hva er identitet og lærerprofesjonalitet? Forskningsprosjektet er inne i
avslutningsfasen og er så langt dokumentert gjennom en rekke artikler i nasjonale og
internasjonaler tidsskrifter og også gjennom en nyutkommet bok «Barnehagen som
danningsarena». I denne utforskes problematikk knyttet til danningsprosesser, bl.a.
problematikk knyttet til: selve danningsbegrepet som analytisk begrep, identitering
som danningsprosess, danning gjennom meningsskaping ved bruk av artefakter,
bildepedagogisk aspekter ved danningsprosessen, bruka av leketøy i et
kjønnsperspektiv, lek (puslespill) som utgangspunkt for demokratisk danning, perling
og undervisning i barnehagen i et diskursivt perspektiv.
Prosjektet er støttet av Norsk Forskningsråd med 4 mill.
• «Læringssamtalen i matematikkfagets praksis» (LIMP) Deltakere: Professor Marit Johnsen-Høines (prosjektleder), professor Helle Alrø (Universitetet i Aalborg), førsteamanuensis Gert Monstad Hana, førsteamanuensis Ragnhild Hansen, høgskolelektor Inger Elin Lilland, høgskolelektor Beate Lode, stipendiat og førsteamanuensisToril Eskeland Rangnes. (disputerte april 2013)
LIMP har vært del av forskningskonsortiet Teaching Better Mathematics (TBM)
(2007-2011). Prosjektets ambisjoner er å bidra til å heve kvaliteten på
matematikkundervisning i skole og lærerutdanning gjennom forskningsbasert
tilnærming. Det skal utvikle innsikt om sammenhenger mellom kommunikasjon og
læring, og slik fremme oppmerksomhet om hvordan man snakker sammen når man
lærer og bruker matematikk. LIMP har hentet materiale fra og samarbeider med
skoler i Bergensområdet som samarbeider med lokalmiljø og næringsliv. Prosjektet
er rettet mot grunnskoleelevers læring og er knyttet til skoleutviklingsarbeid der
læring foregår i klasserom og på en arbeidsplass. Mer spesifikt søker forskningen
svar på hvordan det har betydning at tømrere, mekanikere og lærere snakker på
forskjellige måter om hva matematikk er, om hvorfor kunnskapen er viktig og hvordan
71
den brukes. Prosjektet dokumenterer at elevene påvirkes av bedriftenes språk og
metoder. Innsikt i bedriftenes måter å tenke på gir også innsikt i skolematematikkens
måter å tenke på. Det dokumenteres at erfaring med hvordan man tenker og snakker
ulikt i bedrift og i klasserom, gir elever grunnlag for faglig fleksibilitet. Det får
betydning for deres matematiske kompetanse, deres holdninger til og motivasjon for
å bruke matematikk.
Prosjektet er også knyttet til samarbeidende og utprøvende praksis som del av
matematikklærerstudenters praksisopplæring. Forskningen er rettet mot hvordan
lærerstudenter, praksislærere og faglærere prøver ut praksisformer gjennom
samarbeid, og dokumenterer hvordan studenter utvikler og bruker faglig og didaktisk
innsikt i slike sammenhenger.
Forskningsaktiviteten har i den senere tid bestått populærvitenskapelig og
vitenskapelig publisering nasjonalt og internasjonalt, skriftlig og muntlig.
Denne har foregått gjennom nasjonale og internasjonale konferanser og gjennom
vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler, se www.hib.no/fou/limp Deler av
publikasjonene blir å finne i to bøker som utgis 2012 og 2013: Johnsen- Høines, M.,
& Alrø, H.:Læringssamtalen i matematikkfagets praksis (Bok I og Bok II). Bergen:
Caspar Forlag. En av de regionale konferansene, «Læring gjennom
praksissamarbeid (12.-13.01 2012)- var basert på nettverk mellom Høgskolene i
Volda, Sogn og Fjordane, Stord/Haugesund og Bergen.
LIMP er støttet med 4 mill. fra Norsk Forskningsråd. Er også støttet fra Universitetet i
Agder, Høgskolene i Bergen, Bodø, Oslo og Sør-Trøndelag. ph.d-prosjekter (ved sentrene) med særlig danningsrelevans For tiden er flere Ph.d – prosjekter med danningsorientering i gang ved Høgskolen i
Bergen /avd. lærerutdanning. Noen eksempler:
• Silje Valde Onsrud: Kjønn på spill – kjønn i spill: en studie av ungdomsskolers musisering. (avhandling leveres vår 2013)
Prosjektet fokuserer mot kjønnsperformativitet i musikkdidaktiske praksiser i
ungdomsskolens musikkundervisning. Gjennom kvalitative nærstudier av den
musikalske virksomheten i fire musikklæreres undervisning søker prosjektet å
72
identifisere, vise frem og reflektere kritisk over hvordan kjønnsstrukturer er innskrevet
si og formende på det som foregår, og også på hvordan det former både deltakere
og den musikalske virksomheten. Funnene blir drøftet i lys av hvilke kunnskaper og
estetiske danningsprosesser musikkfaget i ungdomsskolen bidrar til. Prosjektet er
finansiert gjennom ekstern rekrutteringsstipend. Hovedveileder: Prof. Thorolf Krüger
HiB, biveileder prof. Ellen Mortensen UiB
• Åsta Birkeland: Individualisering som pedagogisk ide(al) – en komparativ studie av førskolelæreres pedagogisk praksis (2010 – 2014)
Prosjektet er rettet mot danningsidealer i barnehagen. Det vil gjennom en komparativ
tilnærming utforske hvordan individualisering som ide(al) konstitueres i
førskolelæreres praksis i en barnehage i Norge og en i Kina. Prosjektet vil bidra med
empirisk kunnskap om lokal utforming og forståelse av globale ideer om
individualisering i barnehagen. Prosjektet vil også belyse hvordan førskolelærere i sin
praksis forhandler mellom faglige ideal og tradisjoner, kulturelle tradisjoner og
praktiske muligheter og begrensninger. I tillegg vil prosjektet bidra med kunnskap om
komparativ forskning som metode for å utforske danningsideal i barnehagen.
Prosjektet er finansiert som del av NFR-prosjektet Barnehagen som danningsarena.
Hovedveileder: professor Anne Trine Kjørholt, biveileder professor Inger Eriksson,
Stockholm Universitet
• Ida Marie Lyså: Danningsprosesser i kinesiske barnehager (2010 – 2014)
Prosjektet utforsker kulturelle danningsprosesser i to barnehager i Shanghai, Kina,
med hovedfokus på barnas perspektiv (barn som informanter). Prosjektet har sin
basis i Childhood Studies. Følgende fokus er særlig relevant; det kontekstuelle
barndomsidealet i det urbane Kina, den pedagogiske basis for kinesisk
barnehagepraksis, samt relasjonen barn-voksen og barn-barn. Antropologiske
feltarbeid og deltakende observasjon vil være den metodiske tilnærmingen til studien.
Prosjektet er finansiert som del av NFR-prosjektet «Barnehagen som
danningsarena». Hovedveileder; professor Randi Dyblie Nilsen ved NOSEB (Norsk
senter for barnehageforskning), biveileder Elin Erikssen Ødegaard, HiB
73
• Kjersti Lea: Morsmålsfagets kultur – en studie av faglig identitet og fagforvaltning hos islandske morsmålslærere. (2009 – 2013)
Dr. gradsprosjektet er en undersøkelse av om det ser ut til å finnes en felles
utdanningskultur og yrkesidentitet blant islandsklærere i den videregående skolen på
Island. Sju lærere deltar i prosjektet. På grunnlag av det innsendte materialet vil
prosjektet finne ut om en felles kultur og identitet, hvis den finnes, er tuftet på den
felles utdannelse lærerne har, eller om den er mer knyttet til praksis, til arbeidsplass
og erfaring. Utover det å belyse lærernes selvforståelse, kan undersøkelsen fortelle
oss noe om danningsidealer og kulturelle og historiske faktorer i morsmålsfaget og
utdanningssystemet på Island. Prosjektet er fullfinansiert gjennom
rekrutteringsstipend. Veiledere er dr. Torvald Sirnes. Senter for vitenskapsteori UiB.
og professor Thorolf Krüger, HiB
• Liv Torunn Grindheim: Barnefellesskapet i den institusjonaliserte barndommen. En studie av vilkår for demokratisk danning i barnefellesskapet i barnehagen (2011 – 2015)
Prosjektet studerer vilkår for demokratisk danning i barnefellesskapet i barnehagen.
Målet er å forstå mer av det som skjer i barnefellesskapet og hvordan erfaringer fra
dette fellesskapet eventuelt kan være demokratisk dannende. Forhandling om
medvirkning som demokratisk rett og verdi blir sett i sammenheng med
barnefellesskapet og vilkår for demokratisk danning der. Eksempler på vilkår for
danning kan være begrepsbruk, forhandlingsstrategier, rutiner og leketøy. Prosjektet
er finansiert som del av NFR-prosjektet «Barnehagen som danningsarena.»
Hovedveileder: Vebjørn Tingstad. dr. polit. NOSEB, biveileder Fil. dr, Elin Erikssen
Ødegaard, HiB.
• Geir Aaserud: Førskolelærernes danningsprosesser, dilemmaer og idealer i personlige og politiske fortellinger (2012-2016)
Forskningsprosjektet studerer relasjonen mellom ulike vilkår for førskolelæreres
danning ved å belyse barnehagens komplekse hverdag mellom praksis og politikk.
Prosjektet er ment som et bidrag til nye innsikter i hva førskolelæreryrket og arbeid i
barnehage innebærer og hvordan slike innsikter kan brukes til å utvikle sider ved
barnehagens og førskolelærerutdanningens virksomhet. Dette skal gjøres ved å
74
identifisere vilkår for førskolelærenes danningsprosesser slik de framstilles i
førskolelæreres framstillinger av egen praksis og slik de framstilles i politiske
dokumenter. Å utvikle konstruktivt kritiske perspektiver på førskolelærerutdanningen
og arbeidet som førskolelærer forutsetter forståelser av komplekse sammenhenger
mellom de personlige erfaringene og identitetsdanningen og de sosiale, historiske og
politiske forståelser som er i omløp. Prosjektet er knyttet til forskergruppen
Barnehagen som danningsarena. Hovedveileder: professor Kjetil Steinsholt, NTNU,
biveileder: fil dr. Elin Eriksen Ødegaard, HiB
• Arne Kristoffer Tynæs: Drama som danning. Performative og transformative trekk ved en dramapedagogisk danningsarena. ph.d-stipendiat (2011 – 2015)
Fokuset for denne studien er en undersøkelse av dramapedagogisk praksis som en
arena for danning – hva kan en dramapedagogisk praksis bidra til i en
danningsprosess. Prosjektet tar utgangspunkt i en begrepsanalytisk undersøkelse av
transformasjons- og performativetsdiskurser, og kobler disse opp mot estetisk
danningsbegrep. Undersøkelsen har også en praktisk del, hvor danningsprosesser
undersøkes i konkrete dramapedagogiske undervisningspraksiser på
ungdomsskolenivå. Her vil funn ses i lys av resultater i DICE-forskningen (2008-
2010) og da særlig med et av denne forskningens hovedkategorier «Learning to
learn». Prosjektet er også koblet til prosjektet «Teater som danning» og DICE-
undersøkelsen. Veiledere: Professor Bjørn Rasmussen, NTNU og professor Stig
Eriksson HiB
• Kjersti Hustvedt: Kontingente iakttakelser. Bidrag til en konstruktivistisk dramapedagogik. disputas mai 2013, Aarhus Universitet, ph.d.- ved HiB stipendiat (2004-2008)
Prosessdramatradisjonens dramaturgiske didaktikk, forståelsesramme og
danneslesidealer er forankret i ulike, og til dels motstridende filosofiske tenkemåter.
Prosjektet undersøker ulike forsøk på å gjenbeskrive sjangeren. Undersøkelsene
oppsummeres ved å drøfte hvordan Niklas Luhmanns operative konstruktivisme kan
bidra til dramapedagogisk teoribygging. Hovedveileder: Instituttleder Niels
Overgaard Lehmann, Institut for Æstetik og Kommunikation, Aarhus Universitet
75
• Reidun Faye: Educational patterns among slum youths in Kathmandu, Nepal (2010 – 2014)
Prosjektet undersøker hvordan relasjonen mellom utdanning og identitet blant
ungdom som vokser opp i slumområde i hovudstaden i Nepal, utformes. Prosjektet er
basert på datamateriale fra et etnografisk feltarbeid på 6 måneder i 2009/2010.
Gjennom intervju, observasjon og en stor mengde dokument er informasjon samlet
inn om hva slags strukturar der er som skapar og hindrar tilgang til utdanning for
ungdom som veks opp i desse slumområda i Kathmandu. Viktige spørsmål i
prosjektet er: Hvordan blir ungdommer formet i møtet med utdanningspraksisene i
deres lokalsamfunn? Hvem definerer innholdet i utdanningen? Hvordan påvirker
eksterne aktører som nasjonale og internasjonale humanitære organisasjoner barn
og unge sine utdanningsveier? Hvilke definisjonskamper kan observeres innenfor de
ulike utdanningssystemene ungdommane er en del av? Prosjektet er fullfinansiert fra
Kunnskapsdepartementet som rekrutteringsstipend. Hovedveileder er 1.aman. Marit
Tjomsland UiB og biveileder prof. Thorolf Krüger
• Gro Espedal: Rom for profesjonalitet. En studie av vilkår for utforming/danning av profesjonalitet i allmennlærerutdanningen ved en statlig høgskole (2010 – 2014)
Delprosjektet søker innsikt i betingelser og vilkår for utforming av læreres
profesjonelle identitet innenfor et konkret utdanningsrom, allmennlærerutdanningen
ved en statlig høgskole. Den organiseres som en komparativ studie der studenter
ved ordinær allmennlærerutdanning studeres parallelt med studenter i et
prøveprosjekt; ”skolebasert allmennlærerutdanning”, der studentene har langt mer av
sin utdanning ved praksisskolen og lærere ved høgskolen og praksislærere
samarbeider i større grad. Den sentrale teoretikeren i prosjektet er Michel Foucault. I
tråd med Foucaults teorier om diskursive praksiser, blir utdanningsinstitusjonen
oppfattet som et sosiokulturelt rom der det sirkulerer diskurser og motdiskurser som
konstruerer og bærer i seg sannheter knyttet til ideer om blant annet lærerrollen,
lærerstudentrollen og utøving av læreryrket. Hovedambisjonen er å søke innsikt i
hvordan studentenes profesjonelle læreridentitet eller deres profesjonelle ”selv”
utformes i utdanningsrommet. I studien følges fire studenter i hver av de to
76
organiseringene gjennom intervjuer og observasjon i praksisskoler og på høgskolen.
Prosjektet tar også i bruk ulike skriftlige data fra alle studentene i de to klassene, for
eksempel innleveringer og ulike praksisrapporter og logger som studentene skriver
underveis i utdanningen. Prosjektet er finansiert som rekrutteringsstipend og tilknyttet
forskergruppen «Lærerutdanningen som kunnskapsorganisasjon og danningsrena».
Veiledere Prof. Svein Lorentzen NTNU og prof. Thorolf Krüger
• Siv Yndestad Borgen: Danning av identitet hos praksislærer som lærerutdannar gjennom praksisfellesskap; prosesser og konsekvensar for lærarar sitt profesjonelle kunnskapsoppdrag (2011 - 2015)
Gjennom utøving og forvaltning av yrkesoppgåva skal lærerutdannaren gje
lærerstudentane eit grunnlag for profesjonell yrkesutøving. Ein kan seie at i
mandatet til lærerutdanneren ligg å utvikle lærerstudenters lærerprofesjonalitet. Dette
prosjektet undersøker korleis identiteten til lærerutdannarar i praksisfeltet, vert
konstruert eller danna i spenningsfeltet mellom teori og praksis, i
lærerutdanningsprosessen. Studien vil vidare sjå på kva tyding denne
danningsprosessen kan ha for lærerstudenter i deira prosess mot ein læreridentitet
og lærerprofesjonalitet. Problemstillingen er: Har danning av utdanneridentitet hos
praksislærer betydning for lærarar sitt profesjonelle kunnskapsoppdrag? Og viktige
forskningsspørsmål er: Korleis kjem utdanneridentitet til uttrykk hos praksislæreren?
Kva vilkår ligg til grunn i konstruksjons-/ danningsprosessen av identiteten?
Prosjektet spør etter kva type praksisfellesskap er praksislæreren medlem av; kva
faktorar ser ut til å være viktige i konstruksjon/ danning av identiteten som
lærerutdanner og korleis opplever lærerstudenter samspelet mellom lærerutdannarar
som utviklande i prosessen mot profesjonell lærer? Det teoretiske rammeverket for
studien vil være sosiokulturell teori om læring og kunnskap; med fokus på
praksisfellesskap og aktivitetsteori. Studien har mikroetnografisk karakter med
innslag av både observasjon og dybdeintervju av praksislærer. Samt
fokusgruppeintervju av studentgrupper. Prosjektet er i stor grad basert på erfaringer
frå eit pilotprosjektet til HIB, Skolebasert allmennlærerutdanning Det er finansiert som
rekrutteringsstipend og tilknyttet forskergruppen «Lærerutdanningen som
kunnskapsorganisasjon og danningarena: Hovedveileder: professor May-Britt
Postholm NTNU, biveileder professor Thorolf Krüger HiB
77
• Ketil Langørgen: Nye lærerutdanneres profesjonelle utvikling (2011- 2015)
Formålet med ph.d-prosjektet er å finne ut hvem som blir lærerutdannere, hvilke
erfaringer de har de første årene i yrket og hvordan nytilsatte lærerutdannere selv
lærer. Den senere tiden har det vært fokus på kvalitet i norsk lærerutdanning og mye
oppmerksomhet har vært rettet mot lærerstudenten i utdanningen. Lite
oppmerksomhet har vært rettet mot lærerutdannere som profesjonell yrkesutøver.
Denne studien er ment å identifisere den «nytilsatte lærerutdanneren», hva slags
oppfølging den nye lærerutdanneren erfarer og til slutt hvilke utviklingsmuligheter det
finnes for den nytilsatte lærerutdanneren i Norge. Hovedveileder: prof. Kari Smith
UiB, biveileder dr. Tom Are Trippestad
4.3.4. Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og nettverk relevant for studiet.
Fagmiljøet ved avdelingen deltar aktivt og på forpliktende måter i flere nasjonale og
internasjonale samarbeid og nettverk med relevans for det omsøkte studiet.
Relasjoner og samarbeidsmulighetene som er allerede etablert og som etableres
fortløpende gjennom faggruppens nettverks- og forskningsarbeid danner óg et
naturlig møtested. Slik nettverkssamarbeid er i stor grad redegjort for i beskrivelsene
av den enkelte medlemmer av fagmiljøet (se vedlegg XXX). Slik er nødvendig for at
ph.d.-studentene kan bygge opp sine egne nettverk og kontakter. Utover det allerede
nevnte beskrives i det følgende karakter til nettverk som avdelingen/ HiB har
forpliktende avtaler meg eller hvor deltakerne er særlig aktive og slik de blir relevant
for det omsøkte ph.d.-studiet. Fagmiljøets in uformelle nettverk framgår av både
personbeskrivelser og litteratur/pensumlistene.
Forskerskolenettverk HiB deltok i oppstarten av Nasjonal forskerskole for lærerutdanning (NAFOL, ca. 100
dr.stipendiater) og er representert i styret. NAFOLs hovedfokusområder er didaktikk
og profesjonskunnskap som begge møtes i danningsproblematikk. Professor Thorolf
Krüger er engasjert på 3. året av NAFOL som kullkoordinator. Dette engasjementet
78
innebærer blant annet koordinering av kull II (20 ph.d -stipendiater). Høgskolen i
Bergen har deltatt i utviklingen av forskerskolen, har utført faglig-administrative (bl.a.
dr.gradskurser og konferanser) og forskningsmessige oppgaver og levert
stipendiater. Åtte stipendiater fra avdelingen er nå tatt opp som studenter.
Virksomheten involverer flere av fagmiljøet.
Dette arbeidet går også inn i det regionale samarbeidsprosjekt UH-nett Vest som
styrker undervisnings- og forskningskompetansen ved de involverte institusjoner
(Høgskolen i Bergen, HSH, HVO, HSF og UiB) gjennom felles forskningsprosjekt og
veiledning. Ansatte fra fagmiljøet er representert i forskergruppene Musikkfaglige
aktiviteter og Pedagogikk, fagdidaktikk og skoleledelse. Dette er relevante arenaer
for ph.d.stipentiatene. Siden oppstarten har nettverket produsert en del faglige forum
som er relevant for det omsøkte studiet og forskningsprofil. Det mm framheves de
internasjonale konferanser hvor forskere fra HIB har bidratt til med aktuelle
forskningsresultat (Trippestad, Werler).
Ph.d-studenter og ansatte ved HiB er også sterkt involvert i forskerskolen Grieg
Research School in Interdisciplinary Studies (GRS) og er et samarbeidsprosjekt av
UiB, HSH, HVO og Høgskolen i Bergen. Forskerskolen tilbyr kandidater kurser av et
stort omfang av musikkstudier; musikkundervisning, musikkterapi, musikkologi og
musikkutøvelse. Avdelingens første ph.d-student disputerer høsten 2013. GRS
fungerer også i likhet med NAFOL som kritisk masse for forskning og veiledning, og
gjennom gjesteforelesninger og gjennom internasjonale forskerprosjekter og - profil til
en viktig akademisk ressurs.
Avdelingen er medlem i Nordisk nettverk for musikkpedagogisk forskning (NNMPF)
som skaper et diskusjonsforum en forskningsarena for ph.d.-kandidater og
seniorforskere. Flere fra fagmiljøet har gjennom et par tiår vært og er aktive
bidragsytere. Innenfor det omsøkte studiet vil NNMPF-nettverket avgjørende for
lærerutveksling, gjesteforelesninger, opponentoppdrag og felles forskning. Nettverket
har intenst samarbeid med lignende nettverk i Europa og Asia.
79
Innenfor barnhageforskning er fagmiljøet er aktivt deltakende i Organisation
Mondiale pour l’Education Préscolaire (OMEP). HiB er representert i styre ved
førsteamanuensis Elin Eriksen Ødegaard. Hun fungerer også som Chairman of the
Norwegian Board. Nettverket vil fungere som informasjonskilde, initiativtaker, nyhets-
og kunnskapsformidler og som møteplass for både ph.d.studenter og forskere innen
småbarnspedagogikk.
Det tverrvitenskapelige forskernettverk BIN-Norden samler flere hundre nordiske
forskere som forsker på Kultur for barn, kultur med barn, barns kultur historisk og
aktuelt. Dette er forskningstema støttes av flere miljøer ved Avdeling for
lærerutdanning. Nettverket får støtte fra Dansk forskingsråd, Nordisk ministerråd og
ulike lands kulturmidler. Høgskolen i Bergen leder sekretariatet for nettverket (Elin
Ødegaard), som vil være særlig relevant for stipendiater som forsker på barnets
kulturell innlæring.
Fagmiljøet er innen kunstfeltet aktivt involvert i forskernettverket DesignDialog, som
samler forskende designere, arkitekter og designdidaktikere fra ulike institusjoner
med formål å styrke forskingsfeltet. Aslaug Nyrnes er medlem av redaksjonsrådet i
nettverkets tidsskrift FormAkademisk og InFormation, et tverrfaglig tidsskrift for kunst
og forskning. Nyrnes styreleder for stipendiatprogrammet for kunstnerisk
utviklingsarbeid innen Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU). Nettverket
støtter både ph.d.-kandidatenes tilgang til kunstenes praksisarenaer og deres
forskningsaktiviteter.
Miljøets internasjonale nettverksaktiviteter pågår innenfor feltene didaktikk, kunst og
fagdidaktikk. Tobias Werler er styreleder for nettverk General Didactics ved NERA
(Nordic Educational Research Association). Dette arbeid knytter samen forskere fra
Europa som er særlig interessert i den nordiske dimensjonen av allmenn didaktikk og
hvordan den determiner hvordan en tenker og konstruerer skole og undervisning.
Innenfor det internasjonale profesjonsforskingsfelt er Trippestad engasjert som
medlem av følgegruppe for Enhed for profesjonsstudier som er lokalisert ved VIA
University College som forsker ut fra et nordisk perspektiv på profesjonalitet og
danner dermed et godt vitensgrunnlag for profesjonsforskning. Et bindeledd mellom
pedagogisk og kunstnerisk forskning danner det nordiske nettverket
80
Barnelitteraturens kunstneriske verdi hvor Goga var initiativtager til og er medlem av.
Nyrnes er styreleder og medlem av SHARE – Step-Change for Higher Arts Research
and Education, et internasjonalt nettverk med 39 partnerorganisasjoner som arbeider
for å utvikle 3dje syklus i kunstnerisk forsking og utdanning i Europa. Innenfor feltet
drama og pedagogikk har Eriksson tatt aktiv del i byggingen av det internasjonale
nettverket International Drama/Theatre and Education Association (IDEA) og sitter i
eksekutivkomitéen. En sentral aktivitet til nettverket består i forskning på hvordan
drama og teater kan tilby tilgang til og gjør danning meningsfullt for barn og unge. I
2005 var Hasselgreen medgrunnlegger av det fagdidaktiske nettverk European
Association of Language Testing and Assessment og sitter i dag styre. David Hebert
is Norway coordinator for the Nordic Network for the Integration of Music Informatics,
Performance, and Aesthetics (NNIMIPA). Eirik Vassenden er medlem av
ledergruppen for forskernettverket Critical Democratic Competence and Classroom
Discussion, et HiB-initiert forskningsprosjekt med omfattende internasjonal deltakelse
(Bergen, Oslo, Lund, Aalborg). Han er også medlem av leder- og redaksjonsgruppen
for Edda. Tidsskrift for nordisk litteraturforskning. Et naturlig møtested for
fagområdene danner det institusjonsforankrete samarbeid med ECNU (East China
Normal University) hvor alle av avdelingens fagmiljøer som søker om ph.d.-studiet
møtes i en tverrfaglig og internasjonal dialog. Nettverket framstår på grunn av sin
mulighet for komparativ fremmedgjøring og distansering/ nyansering som meget
relevant. Flere av fagmiljøet er per i dag involvert i samarbeidsprosjekter med
kinesiske kolleger.
De omtalte internasjonale nettverk vil være særlig relevant for ph.d.-studentenes
arbeid siden disse vil få enkel tilgang til den internasjonale forskningsfronten innenfor
de forskjellige emner. Avtalene vil på sikt også være en reell støtte for økt
forskningssamarbeid og produksjon siden alle forskere kan benytte seg av disse
formale og aktive strukturer for å utveksle og drøfte forskningsresultat. Nettverkene
vil kunne tilby muligheter for internasjonale publikasjoner. Erfaringer fra nettverks-
kontakter og kontinuerlige samtaler og konkret arbeid i de ulike nettverkene har vært
og vil fortsatt være vesentlig for generering av innsikt om danningsmekanismer og
prosesser. Her har også avdelingens FORUD (Forum for utdanningsvitenskap og
danningsproblematikk) svært viktig.
81
Vedlegg til 4-3 Vedlegg nr.
CV for alle som inngår i studiets fagmiljø Avd
Publikasjonslister siste 3-5 år Avd
Dokumentasjon på FoU samarbeid og nettverk Avd
Eventuelle nyansettelser Avd
82
§ 4-4 Støttefunksjoner og infrastruktur 1. Institusjonen skal ha lokaler, bibliotektjenester, administrative og tekniske tjenester, IKT-ressurser og arbeidsforhold for studentene som er tilpasset antall studenter og studiet slik det er beskrevet i plan for studiet. Som beskrevet i § 4-1, er det høgskolestyret som vil ha det overordnede ansvaret for
doktorgradsutdanningene ved HiB. Høgskolen er delt i tre omtrent like store
fagavdelinger, hvor av Avdeling for lærerutdanning er den ene. Høgskolens
administrasjon er videre organisert i en sentral fellesadministrasjon og lokale
avdelingsadministrasjoner. Høgskolen tilstreber kvalitet i utdanningene og ser det
som viktig å kunne tilby forskningsbasert profesjonsutdanning i hele utdanningsløp
fra bachelor- til ph.d.-utdanning.
Som ledd i dette har høgskolen bygget solide støttesystemer for ph.d.-studenter,
både sentralt i form av en koordinert fellesadministrasjon og faglig i form av en
dedikert fagansvarlig, forskningsgruppeledere og veiledere på avdelingsnivå. I tillegg
har høgskolen de siste årene utviklet Biblioteket inn mot forskning og
forskerutdanning; høgskolens mediesenter inn mot bruk av nye medier i utdanning og
forskningsformidling og Senter for nyskaping inn mot entreprenørskap. Disse ulike
støttefunksjonene er beskrevet under.
4-4.1 Administrative støttefunksjoner Fellesadministrasjonen består av 6 ulike seksjoner med om lag 90 ansatte som hver
ledes av en avdelingsdirektør; Seksjon for forskning og ekstern samhandling,
Seksjon for utdanning, Seksjon for personal- og organisasjonsutvikling, Seksjon for
kommunikasjon, Seksjon for økonomi og Seksjon for drift og arealforvaltning. I tillegg
kommer Biblioteket som er beskrevet i eget avsnitt under.
Det er Seksjon for forskning og ekstern samhandling som vil få hovedansvaret for de
administrative ressursene knyttet til forvaltning av ph.d.-studiet. Det er lyst ut en
saksbehandler i 100 % stilling som skal legge til rette for studiet og assistere
forskningsdirektør, dekan og fagansvarlig for ph.d.-studiet i all saksbehandling knyttet
83
til studiet. Vedkommende vil også bistå ph.d.-studentene i spørsmål knyttet til
formelle regler og retningslinjer for studiet og om nødvendig bistå i kontakt mot andre
seksjoner i fellesadministrasjonen. Seksjonens forskningsrådgiver for prosjekter som
faller inn under personopplysningsloven vil assistere ph.d.-studentene i spørsmål
knyttet til godkjenninger fra personvernombudet (NSD). Videre vil seksjonen
assistere studentene i alle spørsmål knyttet til IPR (immaterielle rettigheter) samt i
søknader om tilleggsstipend fra NFR, EU eller andre fond, særlig rettet mot lengre
opphold ved samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Seksjonen arrangerer dessuten
årlige veiledningskurs for ph.d.-veiledere med internasjonale kursholdere. Kurset vil
satse på også å fange opp utfordringer brakt opp fra ph.d.-studentenes ståsted.
Seksjon for drift og arealforvaltning vil sammen med avdelingen ha ansvaret for å
legge til rette for kontorplass. Fagansvarlig vil ha det primære ansvaret for å følge
opp at studentene har fått det tilbudet de har krav på i forhold til arbeidsplass.
Seksjon for økonomi vil i dialog med saksbehandler for ph.d.-studiet etablere
prosjekt-kontoer med egne driftsmidler til alle ph.d.-studenter. Høgskolen har god
erfaring med dette. Alle stipendiater som blir tilsatt ved høgskolen, og som i dag tar
sitt ph.d.-studium ved andre institusjoner, får kr 30 000,- per år i driftsmidler til eget
forskningsprosjekt. I tillegg kommer støtte til generell infrastruktur som beskrevet
under. Midlene disponeres av stipendiaten i dialog med veileder og kan overføres fra
ett år til et annet, slik at det om ønskelig kan samles opp til lengre utenlandsopphold.
Høgskolen vil øke dette beløpet til kr 50 000,- for egne ph.d.-studenter tilsatt ved HiB
for å sikre tilstrekkelig finansiering av forskningsprosjektet og studiet. IT-avdelingen,
som ligger inn under denne seksjonen, vil ha ansvar for nødvendig PC-utstyr, tilgang
til IT-nett og telefon. Alle ph.d.-studenter vil bli utstyrt med egen bærbar PC.
Seksjon for utdanning har overordnet ansvar for innmelding av ph.d.-studenter i
Felles Studentsystem, og assistere studentene mht opptak til kurs i opplæringsdelen,
oppmelding til og spørsmål knyttet til avleggelse eksamen, tilsvarende som for
studier på første og andre syklus. Seksjonen har også et internasjonalt kontor for
studentutveksling som vil bistå ph.d.-studentene i tilrettelegging for og spørsmål om
utenlandsopphold.
84
Seksjon for personal- og organisasjonsutvikling vil ha ansvaret for å hjelpe
stipendiatene i alle aspekter knyttet til deres tilsettingsforhold ved høgskolen, slik
som spørsmål om lønn, foreldre- og sykepermisjoner, utvidelse av
ansettelsesperioden etc. Det er den personalansvarlige på avdelingen som er
stipendiatens bindeledd i slike spørsmål, og som henviser videre til
personalseksjonen. Seksjonen har i dag egen kontaktperson for stipendiater.
Seksjon for kommunikasjon vil veilede ph.d.-studentene i allmennrettet formidling av
deres forskning og forskningsresultater. De vil også samarbeide med Mediesenteret
(se under) i forhold til medietrening.
I tillegg har Avdeling for lærerutdanning i dag XX antall administrativt ansatte som vil
kunne assistere ph.d.-studentene i ulike spørsmål knyttet til lokale spørsmål og
fellestjenestene. Høgskolen i Bergen (HiB) skal flytte inn på ny campus i 2014. I den
forbindelse er det startet en prosess for å kartlegge og samordne de administrative
ressursene sentralt og lokalt til en helhetlig fellesadministrasjon blant annet med
tanke på å optimalisere tilbudet til studenter på alle nivå og alle avdelinger.
Etter opptak til ph.d.-studiene vil ph.d.-studenten få tilbud om introduksjonsseminar
for å bli kjent med rettigheter og plikter knyttet til studiet og hvilken assistanse
høgskolen kan tilby på ulike områder. Høgskolen arrangerer allerede i dag slike
seminarer for tilsatte stipendiater.
4-4.2 Faglige støttefunksjoner Dekanen ved Avdeling for lærerutdanning vil ha ansvar for å legge til rette for at
ph.d.-studentene blir integrert som en del av forskningsmiljøet på avdelingen.
Avdelingens prodekan for forskning (50 % stilling) og lederne for de to
forskningssentrene, Senter for utdanningsforsking (SUF) og Senter for kunstfag,
kultur og kommunikasjon (SEKKK), vil assistere Fagansvarlig for ph.d.-studiet med å
integrere stipendiatene i forskningsmiljøet som utgjør ph.d.-studiet Studier av
danning og didaktiske praksiser. Høgskolen garanterer for gode arbeidsplasser for
alle sine ansatte, og ph.d.-studentene vil i så henseende stille på lik linje med andre
faglige ansatte. For å skape faglig tilhørighet vil ph.d.-studentene få arbeidsplass i
85
fysisk nærhet til veileder og dennes forskningsgruppe. I planleggingen av flytting til ny
campus har det vært et hovedprinsipp å holde fag- og forskningsmiljø samlet. Det er
her investert i moderne, tidsmessige løsninger som også kommer ph.d.-studentene til
gode.
4-4.3 Biblioteket Biblioteket er formelt organisert under høgskoledirektøren og har 24 ansatte. Det
ledes av en bibliotekdirektør med ph.d.-grad, og har et eget Bibliotekråd bestående
av prodekaner for utdanning, prodekaner for forskning, en student, en stipendiat, en
representant fra et utenlandsk universitetsbibliotek, utdanningsdirektøren og
forskningsdirektøren. Biblioteket har de siste årene utviklet seg til fra å være et rent
undervisningsbibliotek til å bli et bibliotek til støtte for forskning, forskerutdanning og
forskningsbasert utdanning. For å støtte opp under denne ambisjonen har Biblioteket
tilsatt både forskningsbibliotekar, førstebibliotekar og unversitetsbibliotekarer.
Biblioteket består av avdelingsbibliotek lokalisert ved høgskolens ulike studiesteder.
ph.d.-studentene som tas opp til Studier av danning og didaktiske praksiser vil sikres
tilgang til bibliotektjenester gjennom tilbudet som finnes ved biblioteket ved Avdeling
for lærerutdanning. Biblioteket støtter utdanning, forskning og utviklingsarbeid ved
avdelingen ved:
- å samle, tilrettelegge og formidle generelle og fagspesifikke
informasjonsressurser;
- å tilby studie- og forskningsstøtte som bidrar til at kandidatene på alle nivå og
ansatte utvikler nødvendig kunnskap og ferdigheter for å utnytte faglige
informasjonsressurser i utdanning, forskning og i arbeidslivet;
- å bistå forskere i formidling av forskningsresultater.
Biblioteket har også utviklet egnede websider som sikrer tilgang til
informasjonsressursene fra den enkeltes arbeidsplass og PC. Alle
avdelingsbibliotekene vil samlokaliseres ved innflytting på ny campus på Kronstad,
noe som vil øke utnyttelsen av kompetanse, informasjonsressurser og
studentveiledning på tvers av dagens avdelingsbibliotek.
86
Tilgang til informasjonsressurser
I tillegg til fysiske samlinger, har ph.d.-studenter tilgang til både generelle og
fagspesifikke e-databaser og e-tidsskrifter innen bl.a. didaktikk, pedagogikk, læring,
utdanning og skole. En oversikt over disse finnes i Vedlegg 4-4.1.
Lån av litteratur fra andre bibliotek i Norge og utenlands sikrer ph.d.-studenter og
forskere effektiv tilgang til dokumenter som ikke finnes i samlingen. Tilbudet i
samlingene og på digitale ressurser vil dessuten bli utvidet og tilpasset ph.d.-studiet
Studier av danning og didaktiske praksiser etter hvert som studieprogrammet og
ph.d.-studentenes behov utvikler seg. Dette vil gjøres i samarbeid med den
fagansvarlige og veilederne på ph.d.-studiet. Biblioteket jobber kontinuerlig med
videreutvikling av digitale tjenester, bl.a. med tilrettelegging av informasjon og
verktøy både internt og eksternt for å sikre lettest mulig tilgjengelighet av tjenester fra
den enkeltes ansattes og ph.d.-students arbeidssted. Spesielle behov rettet mot
ph.d.-studenter vil kartlegges og løftes fram i denne sammenheng.
Kurstilbud og veiledning
Ph.d.-studenter vil få tilbud om skreddersydd kurs og veiledning for å fremme
studentens informasjonskompetanse i forskningsprosessen. Veiledning, individuelt
eller i små grupper, avtales gjennom «bestill en bibliotekar»-tjenesten, som allerede
er en veletablert og etterspurt bibliotektjeneste ved HiB. Ph.d.-studenten vil få en
egen navngitt kontaktbibliotekar hun/han kan forholde seg til.
Kurstilbudet skisseres i Vedlegg 4-4.2. Læringsutbyttene som beskrives er tilknyttet
kunnskaper, ferdigheter og holdninger i søk, håndtering og bruk av vitenskapelig
informasjon i forskningsarbeid og publisering/formidling av forskningsresultater.
Læringsutbyttene skal bidra til å oppnå kvalifikasjonene som beskrives i Nasjonalt
Kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Kurstilbudet kan også anses som et
bidrag til den øvrige opplæringen innenfor ph.d.-utdanning i overførbare ferdigheter
(transferable skills). Biblioteket har også kurs og opplæring knyttet til det nasjonale
forskningsinformasjonsverktøyet CRIStin. Denne aktiviteten dekker både bruk og
kjennskap til registrering i databasen samt evaluering av resultatbasert publisering.
Ph.d.-studenten befinner seg ikke alltid på campus. Av den grunn er det viktig å tilby
digitale tjenester som et alternativ. Fra juni 2013 blir nettstedet PhD on Track
tilgjengelig. Nettstedet består av tre hovedmoduler som skal dyktiggjøre ph.d.-
87
studenten i søk, bruk, håndtering og formidling av vitenskapelig informasjon: «Review
and Discover», «Share and Publish» og «Evaluation and Ranking». Den første
modulen, «Review and Discover» dekker områder omkring søk og håndtering av
vitenskapelig informasjon, mens den andre dekker området publisering og
tilgjengeliggjøring av ph.d.-forskningen. Den siste modulen dekker området
bibliometri, hvor ph.d.-studentene får en innføring i forskjellige måter å rangere
forskning, forskningskanaler og forfattere. Modulene er utarbeidet gjennom det
nordiske samarbeidsprosjektet Information Management for Knowledge Creation
(INMA)2, som HiB deltar i. Dette er et 3-årig prosjekt støttet av Nasjonalbiblioteket.
Modulene kan brukes både av ph.d.-studenten selv og i opplæring av studentens
informasjonskompetanse. De er spesialdesignet for å møte behovene til ph.d.-
studenter, og baserer seg på gjennomgang av litteratur samt fokusgruppeintervju ved
Universitetene i Oslo, Bergen og Aalborg, hvor følte behov innenfor bibliotek og
informasjonskompetanse ble kartlagt. Studiene er publisert i rapporten Ph.d.-
kandidater og forskningsprosessen Bibliotekets bidrag3. Biblioteket har utarbeidet en
intern kompetanseplan for å øke bibliotekets kompetanse i forskningsprosesser, og
dermed kunne styrke forskningsstøttetjenestene. Siden 2011 der det rekruttert en
forskningsbibliotekar, en førstebibliotekar og to universitetsbibliotekarer. Flere
kompetansehevingstiltak er gjennomført for bibliotekansatte, f.eks. et verkstedserie i
forskningsstøtte.
Biblioteket som formidler av forskning – elektronisk og fysisk
Biblioteket har et åpent arkiv, BORA-HiB, som legger vekt på ekstern formidling av
forskningsmateriale produsert ved institusjonen. I løpet av våren 2013, vil det bli
lansert en ny og unik teknisk løsning som vil forbedre synligheten av Høgskolen, og
ph.d.–studentenes produksjon. I tillegg er også administrative rutiner under
forbedring, og i disse planene inngår tilrettelegging av rutiner for effektivt å ta imot
doktorgradsavhandlinger produsert ved HiB. I tillegg medvirker biblioteket i trykt og
elektronisk utgivelse av Høgskolens Skriftserie.
2 http://inma.b.uib.no/ 3Gullbekk, Rullestad og Torras (2012) Ph.d.-kandidater og forskningsprosessen Bibliotekets bidrag. Skrifter fra Universitetsbiblioteket i Oslo 7. Tilgjengelig på norsk og engelsk fra http://www.ub.uio.no/om/skrifter/hefte07.pdf.
88
I det fysiske rommet er biblioteket vert for formidlingsarrangement. Dette er en type
tjeneste som vil øke når Biblioteket tar i bruk nye fasiliteter på Kronstad. Biblioteket
skal være tilrettelegger for arrangement hvor ph.d.-studentene og andre forskere har
anledning til å presentere sin forskning for fagfeller, studenter og andre interesserte
ved institusjonen. Dette kan være foredragsserier, lunsjseminarer, utstillinger eller
andre aktiviteter som bygger opp omkring faglige og sosiale aktiviteter. Biblioteket
skal være en arena hvor også det sosiale felleskapet står i sentrum, og hvor det
foregår kunnskapsdeling og møter på tvers av faglige og administrative grenser. Slike
arrangement vil danne et regelmessig faglig og sosialt treffpunkt for studentene og
med andre forskere, og dermed være med på å sosialisere ph.d.-studenten inn i det
større forskningsfellesskapet ved institusjonen.
Samarbeid internt og eksternt
Samarbeid internt og eksternt vektlegges for å utvikle effektive og relevante tjenester.
Samarbeid skjer blant annet gjennom UH-Nett Vest hvor konsortieavtaler og
lisensavtaler jobbes frem for å utvide og forbedre tilgang til vitenskapelig materiale og
møte behovene til fagmiljø på Vestlandet. Biblioteket deltar i UH-NettVests prosjekt
På tvers – regional tilgang til forskningsressurser 4. Prosjektet tar sikte på å redusere
kostnadene for tilgang, slik at også mindre forskningsenheter har råd til slike tilganger
gjennom fellesavtaler. Videre jobbes det tett med fagmiljøene ved avdelingene hvor
kurs og samlingsutvikling skjer i kommunikasjon med fagmiljøene sine ønsker.
Internt skjer det også samarbeid med Seksjon for forskning og ekstern samhandling
om tilrettelegging av informasjon og tjenester for å møte økende forskningsaktivitet
og en økende gruppe av ph.d.-studenter. Til sist er biblioteket aktivt i nasjonale
biblioteknettverk i forhold til lån av faglitteratur, samt i nasjonale råd og utvalg på
områder som er viktig for å kunne tilby ph.d.-studentene de tjenester og ressurser de
behøver. Et eksempel på en slik gruppe er en nasjonal gruppe som jobber med
forbedring og utvikling av forskerkatalogen i CRIStin. Bibliotekdirektøren er med i
UHRs bibliotekutvalg, der det jobbes bl.a. med etablering av et nasjonalt nettverk for
forskningsstøtte. Samlet sett mener Høgskolen i Bergen at Biblioteket har gode
forutsetninger for å sikre effektive og relevante skreddersydde tjenester for ph.d.-
utdanningen.
4 http://uhnettvest.no/index.php?action=static&id=189
89
4-4.4 Mediesenteret Mediesenteret er organisert under Seksjon for forskning og ekstern samhandling, og
er høgskolens kompetansesenter innen anvendelse av forskning på, og formidling
med nye medier. Senteret ble opprettet i 1994, og har utviklet seg til en nasjonal
aktør innen læremiddelproduksjon og nettbasert/nettstøttet undervisning.
Hovedvekten av senterets aktivitet er knyttet til e-læring og digitale læringsressurser.
Mediesenteret har som sentrale oppgaver å opparbeide og spre kunnskaper og
kompetanse knyttet til anvendelse av IKT i undervisning. Senteret har et nært, faglig
samarbeid med ulike miljøer ved alle høgskolens avdelinger. Dette samarbeidet vil i
høy grad kunne komme ph.d.-studentene til gode.
Medieproduksjon
Mediesenteret har utstyr og kompetanse til å utføre ulike former for
medieproduksjoner. Senteret har bidratt med denne kompetansen i ulike
forskningsprosjekter, f. eks gjennom bruk av foto og video i innhenting av
forskningsmateriale, formidlingssammenheng, dokumentasjon og visualisering av
prosesser, en- og flerkameraproduksjoner av forelesninger/konferanser (opptak og
streaming) m. m. Forskningsmiljøet som utgjør Studier av danning og didaktiske
praksiser har særlig gjort seg nytte av denne kompetansen og infrastrukturen.
Senteret har eget studio tilrettelagt for blant annet tokameraproduksjon, streaming,
lydinnspilling og fotografering. På Kronstad bygges det et moderne studio med mye
nytt utstyr som vil tas i bruk fra august 2014.
Mediesenteret utvikler også webløsninger i form av dynamiske publiseringsløsninger,
undervisningsløsninger, bloggtjenester m. m. Mediesenteret har kreative
medarbeidere med bred erfaring innen visualisering, som blant annet grafisk design,
illustrasjon, foto og animasjon.
Fagmiljøene ved høgskolen kan søke om gratis timeressurser som lar de benytte
Mediesenterets ekspertise til utvikling av ulike læringsressurser, til
forskningsformidling etc. Mediesenterets fagmiljø er bredt, og medarbeiderne kan
derfor bidra med både pedagogisk og medie- og designfaglig bakgrunn når innhold
skal formidles.
90
Forskning og forskningsformidling
Senteret er involvert i forskning og utvikling med fokus på forutsetningene for digital
kompetanse og digital danning. For tiden er FoU-aktivitetene i hovedsak knyttet til
medierike ebøker, nettvideo og nettbasert undervisning. Senteret har gjennomført
større FoU-prosjekter knyttet til utvikling av digitale læringsomgivelser: eLogg, et
studiestøttesystem som ble utviklet i nært samarbeid med lærere i grunnskolen, for
på best mulig måte å legge til rette for elevenes egen tekstproduksjon. Dette
prosjektet ble fulgt opp gjennom utviklingen av Memoz, et system for spatial
nettpublisering med særlig fokus på elevenes gjenbruk av eksisterende materiale på
nettet. Disse prosjektene, med en nær kobling mellom produksjon, bruk og
teoriutvikling, innenfor en tradisjon som gjerne betegnes som mediedesign (design
science) i grenselandet mot aksjonsforskning, er typiske for Mediesenterets
virksomhet. Arbeidet har siden blitt videreført gjennom ulike læringsplattformer,
bloggsystemer, wikier og åpne læringsressurser. Blant annet har Mediesenteret
utviklet modulene i tilbudet PhD on Track, beskrevet under omtalen av Biblioteket.
Støttefunksjoner for ph.d.-studiet
Forskningsrådet har som uttalt målsetning at mediebildet og den offentlige arena i
større grad skal reflektere forskningens betydning for enkeltpersoner, samfunn og
virksomheter. De fleste forskere kommer imidlertid i liten grad ut med sine resultater
via tradisjonelle medier, annet enn gjennom fagtidsskrifter og konferansebidrag.
Forskere under utdanning kan derfor ha mye å tjene på å formidle sine
forskningsresultater på alternative måter.
I et samtids- og danningsperspektiv, der forskningen går i en gjensidig formende
dialog med samfunnet omkring, fremstår digitale formidlingskanaler som svært egnet,
både for ulike former for forskningsformidling og for å bedre kunne forstå vilkår for
danning på disse arenaene. Ikke minst er dette høyst aktuelt der en ønsker å nå ut til
yngre grupper. Her vil Mediesenteret være en verdifull støtte forph.d.-studentene,
både i form av helt konkrete erfaringer med formidling på nett, i form av teknisk støtte
og gjennom produksjon av forskjellige medieuttrykk.
På områder som involverer danning og didaktiske praksiser i og via nettmediene, har
91
Mediesenterets ansatte både formell og praktisk kompetanse som vil kunne utnyttes
av ph.d.-studentene som går inn i denne delen av forskningsfeltet.
4-4.5 Senter for Nyskaping
Senter for Nyskaping har entreprenørskap som ett av sine forsknings- og
kompetanseområder. Senteret er vertskap for flere aktiviteter som vil komme ph.d.-
studentene til gode, både med tanke på entreprenørskap i utdanningen og med
tanke på potensiell veiledning i slike forskningsaspekter, dersom dette skulle være
aktuelt som ledd i ph.d.-studentens forskningsprosjekt.
Ph.d.-studentene kan delta på praktisk entreprenørskapsvirksomhet i form av
arrangement som ACCEL og Startup Weekend, som er innovasjonsarrangement for
gründerselskaper og gründere som ønsker å utvikle forretningsidéer
Nyskapingsparken Inkubator huser og utvikler nystartede bedrifter som er utsprunget
fra utdannings- og forskningsmiljøene i Hordaland med stort vekstpotensial og
innovasjonsgrad. Inkubatoren arrangerer en rekke aktiviteter og seminarer som vil
være åpne for høgskolens ph.d.-studenter å delta på. Her vil ph.d.-studentene om
ønskelig få innblikk i bedrifters utvikling fra oppstart til vekst, og slik kunne tilegne seg
relevant kunnskap, som de kan ta med inn på et breiere plan i sitt studium innen
danning og didaktiske praksiser.
Vedlegg til § 4-4 Vedlegg nr. Oversikt over generelle og fagspesifikke databaser og e-tidsskrifter som er
relevante til Ph.d.-utdanningen
4-4.1
Library courses for phd candidates: general learning outcomes 4-4.2
1
Studieplan versjon 19.4.2013
Studieplan
for ph.d-studium Studier av danning og didaktiske praksiser (180 studiepoeng) ved Høgskolen i Bergen
Name in English: PhD-program in Bildung and pedagogical practices (180 ect)
Godkjent av styret ved Høgskolen I Bergen
2
Innhold
Innledning………………………………………………………………………………
Målgruppe………………………………………………………………………………
Opptak………………………………………………………………………………….
Læringsutbytte…………………………………………………………………………
Innhold………………………………………………………………………………….
Opplæringsdelen (30 studiepoeng)…………………………………………………
Forskningsdelen (150 studiepoeng).…………………………………………………
Organisering og arbeidsmåter………………………………………………………
Bedømmelse…………………………………………………………………………..
Kursbeskrivelser – obligatoriske emner og valgemner…………………….……..
K1 Danning og didaktiske praksiser………………………………..………………
K2 Vitenskapsteori, etikk og akademisk tekstarbeid…………………………………
K3 Forskningsmetodologi og design…………………………………………………………
K4 Kunstfagdidaktikk…………………..………………………………………………….
K5 Lærerprofesjonen…………………..………………………………………………….
K6 Utdanningsinstitusjoner som danningsarenaer…………………….……………...
K7 Barnehagen som danningsarena……………………………………………………
K8 Kritisk matematikkdidaktikk………………………….………………………………
K9 Utdanningsretorikk……………………………………………………………..
3
Innledning – studiets profil
Ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser ved Høgskolen i Bergen
(HiB) er en forskerutdanning for personer som ønsker å kvalifisere seg til
vitenskapelig arbeid og forskning innenfor feltet danning og didaktiske praksiser slik
dette problemområdet utfolder seg innenfor utdannings- og opplæringssektoren,
kultursektoren og andre sektorer som stiller krav til særlig innsikt i problematikk
omkring sammenhenger mellom danning og didaktiske praksiser.
Studiet utgår fra, og tar fatt i utdanningshistorikk og faglig-didaktiske register.
Høgskolen i Bergen utdanner lærere til barnehage, skole og kultursektor, og det
omsøkte ph.d-studiet knytter sammen undervisnings- og læringspraksisene i disse
institusjonene med studier av sentrale danningstekster og forskningsutfordringer i
feltet.
Tittelen spenner ut et vidt problemfelt. Sentralt i dette er de utfordringer som endrede
samfunns- og kulturforhold reiser bl.a. til nytenkning om omkring
danningsmekanismer, danningsprosesser slik de foregår på formelle utdannings- og
formidlingsarenaer så vel som på mer uformelle, men likevel sentrale,
danningsarenaer, det være seg regionale og andre teater-, musikk- og
utstillingsinstitusjoner, inkludert museum, kulturskolen, sfo-ordningen,
frivillighetsordninger etc. Det blir viktig å levere kritisk kyndighet og kompetanse til å
delta i det offentlige rom i kulturpolitiske og danningspolitiske debatter og debatter
om kunnskapens (og danningens) vilkår.
Tittelen impliserer også den vekt som legges både på det formede/det dannede og
det formende/det dannende. Det innebærer at didaktiske praksiser og
institusjonspraksiser for øvrig, ikke bare former, men blir også i seg selv formet av
samvirkende kulturelle krefter og relasjoner, språk og innretninger og konvensjoner
av ulike slag. Studiet retter seg mot å forstå slike sammenhenger; deres betingelser,
hvordan de manifesterer seg, opprettholdes, opererer og med hvilken effekt, og
hvordan de endres.
Det betyr at en ser institusjoner som barnehage, grunnskole, videregående skole,
kulturskole, lærerutdanning ikke bare som institusjoner som danner, men også som
4
institusjoner formet av bl.a. nasjonal og internasjonal utdanningspolitikk. Slik sett vil
det være viktig å forstå danning i spennet mellom nære, lokale prosesser og
utfordringer i et flerkulturelt og globalt landskap.
Studiet fokuserer danning og didaktiske praksiser gjennom vektlegging av det
formende og performative. Dette kan studeres både på institusjonelt nivå; som
konsekvenser av institusjonelle strukturer, på uttrykksnivå; som studier av og
gjennom tekster, uttrykksformer, handlemåter, eller på detaljnivå med vekt på
hvordan detaljer betyr - i tekster, i lesing, i performative kontekster, i samtale med
barn og unge. Ut fra konkrete didaktiske situasjoner og praksiser skal studiet åpne de
ulike yrkesrollene og gi grunnlag for erkjennelse og drøfting av den didaktiske
praksisens normative grunnlag.
Et viktig mål med studiet er å utvikle ph.d.-studentens didaktiske skjønn. Å utøve
skjønn krever oversikt og blikk for spennet mellom det allmenne og det spesifikke. Å
utøve skjønn fordrer lesekompetanse i stadig nye situasjoner. Studiet skal derfor
utforske, prøve ut og fornye vitenskapelige metoder og modeller og derigjennom
utvikle læreres profesjonalitet i møte med barn og unge. Dette skal igjen styrke en
forskningsbasert undervisning. Samlet skal studiet bidra til å kvalifisere
undervisnings- og forskingspersonalet for lærerutdanninger, samtidig som det skal
utfordre og utvikle disse utdanningene.
Gradsbenevning Studiet fører frem til graden Philosophiae doctor (ph.d.)
Læringsutbytte
Etter fullført ph.d.-studium skal studenten ha oppnådd følgende totale læringsutbytte:
kunnskap
studenten
• har grunnleggende kunnskap om ulike danningstradisjoner og tilhørende didaktiske teorier
5
• har kunnskap om hvordan didaktiske praksiser skapes, opprettholdes og endres på ulike danningsarenaer
• kjenner til relevante måter å vitenskapeliggjøre forskningsområdet på og kan vurdere begreper og forestillinger som beskriver sammenhenger mellom didaktiske praksiser og danning
• vet hvordan bidra til utvikling av ny kunnskap og teori om danning og didaktikk, og hvordan utvikle metoder, dokumentasjonsformer og fortolkninger for didaktiske praksiser.
ferdigheter
studenten
• kan utforme problemstillinger og planlegge relevant forskning for studier av danning og didaktiske praksiser
• kan drive og gjennomføre forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå
• kan identifisere, problematisere og verbalisere ulike måter å forstå sammenhenger mellom didaktiske praksiser og danning
• er i stand til å utfordre og utvikle kunnskap og teori om danning og didaktikk, og etablere metoder, dokumentasjonsformer og fortolkninger for didaktiske praksiser.
generell kompetanse
studenten
• kan gjennomføre forskning med høy grad av etiske bevissthet og faglig integritet
• kan utvikle og styre komplekse forskningsoppgaver og -prosjekter i tverrfaglige samarbeid
• kan formidle forsknings- og kunstnerisk utviklingsarbeid i anerkjente og egnete nasjonale og internasjonale fora
• kan delta i nasjonale og internasjonale nettverk og diskusjoner innenfor forskningsområdet danning og didaktiske praksiser
• kan vurdere behovet for og ta initiativ til endring i samarbeid med ulike danningsarenaer
6
Opptakskrav
For å bli tatt opp til studiet må søkeren ha fullført mastergrad eller tilsvarende. I tillegg
må det i grunnutdanningen inngå en bakgrunn som er relevant for studiet. Det
grunnleggende kravet her er lærerutdanning eller tilsvarende på masternivå. Søkeren
må dokumentere gode studieresultater. Normalt vil det være en forutsetning at
søkeren har hovedfag eller masterkarakteren er B eller bedre (både på oppgave og
studiedel).
Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Bergen har p.t. fem akkrediterte
mastergrader som kvalifiserer for opptak til ph.d.-studiet: Master i dramapedagogikk,
master i utdanningsvitenskap, master i samfunnsfagdidaktikk, master i
musikkpedagogikk og master i barne- og ungdomslitteratur.
Programutvalget for ph.d.-studiet ved HiB vurderer søkere med annen bakgrunn enn
de ovenfor nevnte mastergradene.
Søknad om opptak skal dokumentere det formelle opptaksgrunnlaget og inneholde
en plan for studiet. Planen skal inneholde prosjektbeskrivelse og beskrivelser av
planer for gjennomføring, finansiering og opphold ved andre institusjoner. Søker skal
også redegjøre for veiledningsbehov og infrastruktur, hvilket språk avhandlingen
ønskes skrevet på og eventuell rettighetsproblematikk.
Opptak skjer fortløpende gjennom hele året. Det sentrale ph.d-utvalget ved
Høgskolen i Bergen avgjør søknad om opptak etter anbefaling fra programstyret,
basert på en samlet vurdering av søknaden.
Ved opptak skal det inngås avtale mellom ph.d.-student, veileder og høgskolen,
eventuelt også andre parter som bidrar faglig, økonomisk eller på andre måter.
Avtalen regulerer partenes gjensidige rettigheter og forpliktelser for avtaleperioden,
(jfr § 6 i forskrift for graden ph.d. ved HiB), og følger mal utarbeidet av universitets-
og høgskolerådet (UHR).
For øvrig vises det til forskrift for graden Philosophiae doctor (ph.d.), og utfyllende
regler for ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser.
7
Studiets varighet, omfang og nivå
Studiet er som fulltidsstudium organisert til å kunne fullføres innenfor en normert
tidsramme på 3 år. For kandidater som tilsettes for en fireårs periode med 25 %
arbeidsplikt fordeles studiet over fire år. Studiet består av en opplæringsdel og en
forskningsdel. Det er bygget opp av en opplæringsdel på 30 studiepoeng og en
forskningsdel på 150 studiepoeng og som avsluttes med disputas. Opplæringsdelen
som består av tre obligatoriske kurs som skal gi grunnlag for arbeidet med
avhandlingen; (1) Danning og didaktiske praksiser som spenner opp fagfeltet for
studiet, (2) vitenskapsteori, etikk og akademisk skriving generelt, men i særlig grad
rettet mot ph.d.-studiets tema, og (3) forskningsmetodologi og design som gir
grunnleggende innsikt måter å organisere og gjennomføre konkrete studier. I tillegg
til disse obligatoriske kursene skal studentene velge minimum ett av de valgkurser
som tilbys. Alle de valgfrie kursene er også organisert mot studiets problematikk om
tema om ulike sammenhenger mellom danning og didaktiske praksiser, slik disse
utspiller seg på ulike arenaer eller fagområder.
Organisering og arbeidsmåter Studiet er organisert som et heltidsstudium over tre år. Opplæringen i ph.d-studiet
består av deltagelse i obligatoriske og valgfrie emner, samt opplæring knyttet til
arbeidet med ph.d.-avhandlingen. Arbeidsformene i opplæringsdelen er
forelesninger, fremlegg og presentasjon av eget og andres forskningsarbeid,
workshops, respons på eget og andres fremlegg og selvstudium.
Arbeidsformene i avhandlingsdelen kan variere noe etter studentens valg av
forskningsprosjekt, men vil normalt inkludere selvstendig arbeid, litteraturstudier etc.
datainnsamling, deltagelse på interne og eksterne forelesninger og konferanser,
praksisobservasjoner, analyser av annen vitenskapelig produksjon, deltagelse på
ulike kurs (media, biblioteket som ressurs, bruk av audio-visuelle hjelpemidler og
dokumentasjons- og formidlingsformer, kjennskap til tidsskrifter, etiske kasus og
rollespill), konferansefremlegg, fellesarenaer med praksisfeltet og forskningsopphold
ved utenlandsk institusjon.
Seminarvirksomhet: Det legges opp til utstrakt seminarvirksomhet/workshops, hvor
studentene får mulighet til å legge frem egne arbeider for diskusjon. Videre skal
8
studentene delta på stipendiatforum jevnlig gjennom hele studiet der arbeid
presenteres og diskuteres med andre stipendiater.
Midtveisevaluering: Omtrent midtveis i studiet arrangeres en obligatorisk
midtveisevaluering med hver enkelt student. Det oppnevnes et panel som består av
veiledere, en ekstern forsker og fagansvarlig for ph.d.-studiet. Denne evalueringen
innebærer en faglig vurdering der studenten presenterer og evaluerer fremdriften i
eget studium og eget ph.d.-prosjekt. Denne evalueringen er også et forum hvor
studenten kan ta opp forhold som har betydning for fremdriften i eget studium, og
sammen med det oppnevnte panelet kan diskutere evt. behov for assistanse og
hvordan slik assistanse kan gis.
Årlig fremdriftsrapportering. Hvert år legges det frem både fra ph.d-student og fra
veileder en rapport om fremdrift i studiet. Manglende eller utilfredsstillende
rapportering kan gi grunn for å avslutte avtalen før tilsettingsperioden utløper.
Oppbygging av og innhold i studiet
Studiet består av en opplæringsdel og en forskningsdel på henholdsvis 30
studiepoeng (kurs) og 150 studiepoeng (avhandlingen).
Opplæringsdelen (30 studiepoeng)
Opplæringsdelen består at tre obligatoriske kurs og minimum ett valgemne og skal
kvalifisere studenten for å drive studier om danning og didaktiske praksiser. Den skal
bidra til både teoretisk, empirisk og metodologisk/etisk kompetanse til å utføre
forskningsarbeidet som ph.d-studiet representerer, og også kompetanse til å utføre
og vurdere annen forskning mer generelt. Den skal samlet gi studentene en
nødvendig felles faglig forankring med utgangspunkt i ph.d.-studiets profil, samt
sørge for at de har de nødvendige metodiske kunnskapene og ferdighetene som
kreves for å gjennomføre forskningsdelen.
Opplæringsdelens obligatoriske og valgfrie kurs
Obligatoriske kurs Valgfrie kurs (5 stp.)
9
K1: Danning og didaktiske praksiser – 10 stp. K4: Kunstfagdidaktikk
K2: Vitenskapsteori, etikk og akademisk
tekstarbeid – 10 stp.
K5: Lærerprofesjonen
K3: Forskningsmetodologi og -design – 5 stp.
(inkl. obligatorisk fordypning i kvalitativ
metodikk eller kvantitativ metodikk)
K6: Utdanningsinstitusjoner om danningsarenaer
K7: Barnehagen som danningsarena
K8: Kritisk matematikk
K9: Utdanningsretorikk
For tilsvarende emner tatt ved andre institusjoner skal programutvalget ved HiB skal
godkjenne disse og avgjør også hvor mange studiepoeng som kan godskrives.
Emnet «Danning og didaktiske praksiser» utgjør studiets felles sammenbindende
emne. Dette må i sin helhet tas ved Høgskolen i Bergen og kan ikke erstattes av
andre emner. Samlet sett skal minst 15 studiepoeng av opplæringsdelen tar ved
Høgskolen i Bergen.
Forskningsdelen (150 studiepoeng) Arbeidet med avhandlingen utgjør den sentrale delen av studiet. Avhandlingen skal
være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder
med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode innen fagområdet. Den skal bidra til
å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres
som en del av fagets vitenskapelige litteratur.
Avhandlingen kan bestå av en monografi eller en sammenstilling av flere mindre
arbeider. Dersom avhandlingen består av flere mindre arbeider, skal det redegjøres
for sammenhengen mellom dem.
Dersom et skriftlig arbeid er blitt til i samarbeid med andre forfattere, skal ph.d.‐
kandidaten følge de normer for medforfatterskap som er allment akseptert i fagmiljøet
og i henhold til internasjonale standarder. Dersom avhandlingen hovedsakelig består
10
av artikler, skal kandidaten normalt være førsteforfatter på minst halvparten av
artiklene. I avhandlinger hvor det inngår arbeider med flere forfattere, skal det følge
en underskrevet erklæring som beskriver kandidatens innsats i hvert enkelt arbeid.
Bestemmelser om avhandlingen reguleres av § 10 i forskriften.
Veiledning Under arbeidet med avhandlingen har studentene rett til inntil 200 timer til veiledning.
Disse veiledningstimene inkluderer forberedelser, samtaler med ph.d-studenten og
etterarbeid. Veiledningsplikter og rettigheter reguleres av § 11 i forskriften.
Hovedveileder vil normalt være fra høgskolen selv, og ha det formelle ansvaret i
forhold som vedrører studenten utdanningsmessige forhold. Studentene kan søke
om å få medveileder fra andre institusjoner i de tilfelle at behovet for spesifikk
kompetanse vil være tilstede. Dersom hovedveileder er ekstern skal medveileder
være knyttet til HiB. Den interne veileder holder kontakten med studenter og
vedkommendes progresjon og sørger for ph.d-studenten blir trukket inn i
forskningsmiljøet ved institusjonen.
Grunnlag for bedømmelse
Ph.d.‐graden tildeles på grunnlag av:
• godkjent gjennomføring av opplæringsdelen, evt. annen godkjent faglig
skolering eller kompetanse
• godkjent vitenskapelig avhandling
• godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
• godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas)
Bedømmelse reguleres av forskriften §§12-23. Vitnemålet vil angi avhandlingens tittel
og opplysninger om det faglige opplæringsprogrammet doktoranden har deltatt i.
12
Kurs 1: Danning og didaktiske praksiser (10 studiepoeng)
Name in English: Bildung and pedagogical practices
Innledning Emnet utgjør ph.d.-studiets felles sammenbindende del. Emnet skal gi innsikt i og ny kunnskap om danningsbegrepets mangfoldige historie i spennet mellom disiplinering og frigjøring. Målet er å styrke studentens evne til å forstå hvordan danningsteoretiske problemstillinger blir brukt, styrer og utvikles i didaktiske praksiser. Studiet skal utvikle kritiske og sjølvstendige perspektiv på hvordan danningstenking viser seg i profesjonsfeltet. Dette skal skje gjennom å utvikle studentens ferdighet i å lese og tolke både klassiske og nye tekster som har formet og former læringsfeltet. I tillegg skal studentene utforske hvordan danning skjer gjennom nye medier, kunstfaglige former, og et bredt praksisregister.
Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende totale læringsutbytte:
kunnskap
studenten
• har inngående kjennskap til sentrale grunnlagstekster om danningsteori og didaktikk
• har god oversikt over nyere nordisk og internasjonal danningslitteratur og litteratur om danning gjennom didaktiske praksiser
• har inngående kunnskap om sentral danningsteori i og omkring eget fagområde og didaktiske praksiser
• kjenner til etablerte problemstillinger, lese- og analysemåter innenfor forskningslitteraturen knyttet til emnet danning og didaktiske praksiser
• kjenner til hva som styrer og former didaktiske praksiser
ferdigheter
studenten
• kan lese, orientere seg i, og drøfte nyere nordisk og internasjonal forskningslitteratur knyttet til emnet danning og didaktiske praksiser
• kan formulere og presentere forskningsspørsmål som angår utviklingen av forskingsfeltet danning og didaktiske praksiser
13
• kan planlegge og skissere forskningsaktiviteter innenfor emnet danning og didaktiske praksiser
• kan bidra til å utvikle danningsperspektiv på egen og andres didaktiske praksis
• kan ta stilling til og utfordre etablerte problemstillinger, lese- og analysemåter innenfor forskningslitteraturen knyttet til emnet danning og didaktiske praksiser
generell kompetanse
studenten
• er i stand til å identifisere utdanningsfeltets etiske utfordringer
• kan identifisere og gjenkjenne danningsspørsmål og problemstillinger i ulike slag didaktiske praksiser
• kan drøfte konsekvenser av danningstenking i samfunnsperspektiv, på institusjonsnivå, på fagnivå og på detaljnivå i ulike didaktiske praksiser
• vet å formidle kunnskap fra forskingsfeltet i nasjonale og internasjonale fora
• er kompetent til å delta i diskusjoner om utdanningsfeltets grunnlagsspørsmål
• kan bidra i tverrfaglige diskusjoner innenfor forskings- og utdanningsfeltet
Innhold Kurset presenterer og diskuterer det historisk framvoksne teoretiske og empiriske kunnskapsgrunnlag for barnehage, skole og kultursektor. Det brukes klassiske og nyere tekster som drøfter danningsbegrepets mangfoldige historie og spennet mellom disiplinering og frigjøring. Drøftingen av allmenn didaktiske teorier diskuterer hva de kan og skal kunne yte og hvordan ulike forståelser av danning rammer inn disse. Det legges vekt på undersøkelser av didaktiske teorier og hvordan disse beskriver hva didaktiske praksis er og hva den skal gjøre. Relevant didaktisk praksis undersøkes som empirisk fenomen og dens betydning for individets danning. Det drøftes hvordan ulike pedagogiske aktører samhandler samt hvordan disse utvikler, kommuniserer og bruker ulik kunnskaper. Det tematiseres forholdet mellom forskingsfeltet og utdanningsfeltets kompleksitet.
Organisering og arbeidsmåter Undervisninga i emnet går over ett semester, normalt i første semester. Det blir gitt organisert undervisning i form av forelesinger, seminar og veiledning. Undervisningen
14
legger vekt på å forstå og drøfte forbindelser mellom danningstekster og didaktiske praksiser. Studentene blir organisert i mindre grupper med tanke på forberedelse til diskusjon og respons på skriftlige arbeider. Studenten skal i artikkelform kunne presentere to danningstekster gjennom å kunne lese og sammenlikne dem, og orientere seg i relevant forskingslitteratur og sekundærlitteratur omkring tekstene. Artikkelen skal vise at studenten kan drøfte relevansen tekstene har for problemstillinger erfart eller observert gjennom didaktiske praksiser. Det blir forventet at studentene deltar aktivt i alle deler av undervisningen. Veiledning blir knyttet først og fremst til utforming av artikkelen.
Vurdering Obligatorisk arbeidskrav: Muntlig presentasjon av skisse til individuelt essay/artikkel. Avsluttende vurdering: Studentene skal skrive et essay eller vitenskapelig artikkel som tar opp forhold mellom danning og didaktikk. Teksten skal ha et omfang på 15-20 sider. Essay/artikkel vurderes som bestått/ikke-bestått av intern og ekstern sensor, på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelser for emnet.
Litteratur Øivind Andersen (red.): Dannelse, humanitas, paideia. Oslo, Sypress forlag 1999. (kap: 1, 2, 5)
Altbach, P og P. Gumport og D. B. Johnstone (red.) 2001. In Defense of American Higher Education. Baltimore: The Johns Hopkins University Press (utdrag)
Aution, Tero (2006), Subjectivity, Curriculum and Society. Between and Beyond German Didaktik and Anglo-american Curriculum Studies. New Jersey: LEA
Biesta, Gert: Beyond Learning. Democartic Education for a Human Future. Paradigm Publishers, Boulder 2006
Bostad, I. m.fl (2009), Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre, Innstilling fra Dannelsesutvalget for høyere utdanning
Dewey, John (1966), Democracy and Education. New York: The Free Press
Dewey, John: The school and society ; and The child and the curriculum. University of Chicago Press. Chicago 1990
Gundem, Bjørg & Stefan Hopman (eds) (2002), Didaktik and/or Curriculum. An International Dialogue.New York: Peter Lang
Grimen, H. (2009). Hva er tillit. Oslo: Universitetsforlaget.
Grimen, H., & Molander, A. (2010). Understanding professional discretion Sociology of professions: continental and Anglo-Saxon traditions (pp. S. 167-187). Göteborg: Daidalos.
15
Grundtvig, N.F.S.: Det danske firekløver. I: N.F.S. Værker i udvalg bd. IV, Gyldendal/Nordisk forlag, Kopenhagen 1982, s. 145-185
Gustavsson, Bernt: ”Dannelse i vor tid”. Om dannelsens muligheder og vilkår i det moderne samfund. Klim, Århus 2000 (s. 173 – 184; 209 – 217; 228 – 232)
Gustavsson, Bernt: ”Dannelse som reise og eventyr”. I: Kvernbekk, Tone (eds.): Pedagogikk og lærerprofesjonalitet. Gyldendal Norsk Forlag 2001 (s. 31 – 48)
Haug, ,Peder (red.) «2012), Kvalitet i opplæringa. Arbeid i grunnskulen observert og vurdert. Oslo: Samlaget
Hagtvet, B. og Ognjenovic, G. (2011), Dannelse – tenkning, modning, refleksjon, Oslo: Dreyer (utdrag)
Hellesnes, J. (1992), Ein utdana mann og eit dana menneske: Framlegg til eit utvida daningsomgrep, i Dale, E. L. (red.), Pedagogisk filosofi, s. 79-103
Humboldt, Wilhelm von: Theory of Bildung. i: Westbury, I., Hopmann, S. & Riquarts, K. (red.): Teaching as Reflective Practice. Mahwah & London 2000, s. 57-63
Klafki, W. (2011), Dannelsesteori og didaktikk – nye studier. Århus, Klim (utdrag)
Klafki, W.: Kategorial dannelse. i: Dale, E. L. (red.): Om utdanning – klassiske tekster. Oslo 2001, s. 167 – 204
Koller, Hans-Christoph: Bildung and Radical Plurality: Towards a redefinition of Bildung with reference to J.-F. Lyotard. i: Educational Philosophy and Theory , 35, 2003, s. 155-165
Korsgaard, Ove: Den store krigsdans om kirke og folk. I: Slagstad, Rune; Ove Korsgaard, Ove; Løvlie, Lars (red.): Dannelsens forvandlinger. Pax, Oslo 2003, s. 53-71
Krüger, T. (2000), Teacher Practice, Pedagogical Discourses and the Construction of Knowledge: Two Case Studies of Teachers at Work. Bergen University College
Künzli, Rudolf: “The Common Frame and the Places of Didaktik”, 1998.
Luhmann, Niklas (2006) Sammfundets uddannelssystem. Hans Reitzel, København.
Løvlie, Lars (2011), Politisk danning etter 22 juli. I Utbildning och Demokrati 2011, vol 20. nr 3, 51-63
Løvlie, Lars ( 2003) Teknokulturell danning. I Rune Slagstad, Ove Korsgaard og Lars Løvlie (red.) I Dannelsens forvandlinger Oslo: Pax
Løvlie, Lars, Klaus Peder Mortensen og Sven erik Nordenbo (eds.) (2003), Educating Humanity. Bildung in Postmodernity. Cornwall: Blackwell
Maasen, P. og J. P. Olsen (red.) 2007. University Dynamics and European Integration. Dordrecht: Springer. (utdrag)
Mahwah & London 2000 (kap. 1, 2, 6 – 11 med bl.a. Klafki, Wagenschein, Weniger og Westbury.)
16
Masschelein, Jan ; Ricken, Norbert: Do We (Still) Need the Concept of Bildung? i: Educational Philosophy and Theory , 35, 2003, s. 139-154
Nordkvelle, Yngve, Geir Haugsbakk og Lene Nyhus (red.), 2012), Pedagogisk utvikling – veier og omveier til en god skole, Cappelen Damm Akademisk
Nussbaum, Martha (1997), Cultivating Humanity. A classical defense of reform in liberal education Massachusetts: Harvard University Press
Nyrnes, A. (2002), Det didaktiske rommet. Didaktisk topologi i Ludvig Holbergs Moralske tanker. Avhandling, dr.art. Bergen, UiB (utdrag)
Rudberg, M.: Dannelsens kjønn. I: Slagstad, R., Korsgaard, O. & Løvlie, L. (red.) Dannelsens forvandlinger. Oslo 2003.
Slagstad, R., Korsgaard, O. og Løvlie, L. (2003), Dannelsens forvandlinger. PAX (utdrag: Innledning )
Slagstad, Rune: Folkedannelsens forvandlinger. I: Slagstad, Rune; Ove Korsgaard, Ove; Løvlie, Lars (red.): Dannelsens forvandlinger. Pax, Oslo 2003, s. 72-88
Steinsholt, K. og Dobson, S. (2011), Dannelse – introduksjon til et ullent pedagogisk landskap. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag (utdrag)
Thavenius, Jan : Den motsägelsefulla bildningen. Stockholm, Brutus Östlings bokförlag Sympos 1995
Trippestad, T. A. (2009), Kommandohumanismen: en kritisk analyse av Gudmund Hernes’ retorikk, sosiale ingeniørkunst og utdanningspolitikk, Avhandling ph.d. Bergen, UiB (utdrag)
Trippestad, T. A. & Krüger, T. 2003 Regjering av utdanning: Kulturkapitalismen og det veltempererte
Von Oettingen, Aleksander (2001). Det pædagogiske paradoks - et grundstudie i almen pædagogik. Klim
Werler, Tobias (2010). Danning og/eller literacy? : et spørsmål om framtidas utdanning (Bildung or Literacy? A question about educations future) In: Midtsundstad, J; Willbergh, I. (red.): Didaktikk. Nye teoretiske perspektiver på undervisning, Oslo, s. 76-96
Werler, Tobias (2010). Utdanning er ikke hva det engang var : om utdanningslandskapets transformasjon. (Education is not what it used to be: the transformation of the landscape of education.) Høgskulen i Volda og Møreforsking, Volda.
Werler, Tobias Christoph (2011). Asymmetry, Difference and Didaktik: An introduction in to the field. I: Heterogeneity. General Didactics Meets the Stranger. Muenster, Waxmann Verlag, s. 7-14.
Werler, Tobias Christoph (2011). Benefitting from the public good in a heterogenous landscape. I: Heterogeneity. General Didactics Meets the Stranger. Muenster, Waxmann Verlag, s. 157-172.
Werler, Tobias Christoph (2011). Et didaktisk rammeverk for skolen i Skandinavia. I: Didaktikk i Norden. Kristiansand, Portal forlag, s. 164-183.
Werler, Tobias Christoph (2011). The stranger and didaktik. I: Heterogeneity. General Didactics Meets
17
Werler, Tobias Christoph; Midtsundstad, Jorunn H. (2011) Nordisk didaktikk - et spørsmål om perspektiv? I: Didaktikk i Norden. Portal forlag, Kristiansand, s. 12-24.
Werler, Tobias: Om forhold mellom didaktikk og danning. upublisert manus, 2009.
Westbury, Ian, Stefan Hopman og Kurt Riquarts (eds), (2000), Teaching as a Reflective Practice. The German Didaktik Tradition, London: LEA
Wimmer, Michael : Ruins of Bildung in a Knowledge Society: Commenting on the debate about the future of Bildung. i: Educational Philosophy and Theory , 35, 2003, s. 167-187
Til sammen omlag 1000 sider
18
Kurs 2: Vitenskapsteori, etikk og akademisk tekstarbeid (10 studiepoeng) Name in English: Theory of science, ethics and academic text Innledning Kurset er felles for alle ph.d.-studenter ved ph.d.-studiet Danning og didaktiske praksiser. Kurset gir oversikt over generelle vitenskapsteoretiske og etiske problemstillinger, med fordypning i spørsmål som angår profesjonsstudier generelt og utdanningsforskning spesielt. Gjennom studiet skal studentene drøfte og sammenlikne sentrale vitenskapstradisjoner innenfor en danningskontekst. I arbeidet med etikk skal studentene både identifisere og drøfte generell forskningsetikk og spesifikke etiske problemstillinger som reiser seg i forskningsarbeid på utdanningsfeltet. Studentene skal studere vitenskapelig praksis gjennom arbeid med akademiske teksttyper, sjangre og vitenskapsretorikk, både generelt og innenfor eget fagområde. Læringsutbytte Etter gjennomført kurs har studenten følgende totale læringsutbytte: kunnskap studenten
• har kunnskap om generelle historiske og aktuelle vitenskapsteoretiske problemstillinger
• har inngående kunnskap om ulike vitenskapstradisjoner innenfor profesjonsutdanning og utdanningsforskning
• har kunnskap om generell og spesifikk forskningsetikk
• har god kunnskap om forsknings- og yrkesetiske problemstillinger med særlig relevans for profesjonsutdanningen
• kjenner de ulike tekst- og kunnskapskulturene som er med på å prege vitenskapssamfunn innenfor humaniora og samfunnsvitenskap
ferdigheter studenten
• kan analysere og vurdere etiske problemstillinger knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid
• kan reflektere over og anvende kunnskap i eget forskningsarbeid i et danningskritisk perspektiv
19
• kan sammenstille og problematisere forskningsarbeider på feltet
• kan gjennomføre inngående analyser av ulike typer akademisk tekst
• kan kritisk vurdere forskerens betydning som kunnskapsaktør
generell kompetanse studenten
• kan reflektere kritisk over profesjonsspesifikke og vitenskapsteoretiske kunnskapssyn
• kan drøfte og problematisere sammenhenger mellom kunnskapsteori på eget forskningsfelt og generell vitenskapsteori
• er i stand til å identifisere forskningsetiske utfordringer i eget forskningsarbeid
• kan delta i tekstbasert forskningsveiledning
Innhold Kurset består av vitenskapsteori, etikk og akademisk tekstarbeid. De tre hovedområdene sees i sammenheng, og arbeidet med generell vitenskapsteori og etikk skal også knyttes til studentenes arbeid med eget forskningsprosjekt. Det legges opp til en breddeorientert tilnærming til vitenskapsteoretiske spørsmål, og kurset gjennomgår vitenskapelige paradigmer, rasjonalitetsformer, begrunnelses- og forklaringsmåter hentet fra samfunnsvitenskap, humaniora og naturvitenskap. Det vil bli særlig lagt vekt på hvordan ulike vitenskapstradisjoner og tekstkulturer kan sees i sammenheng med danningsproblematikken. Kurset diskuterer også hvor studentene kan få innsikt i relevante profesjonsetiske utfordringer, og hvordan disse kan håndteres. Relevante forskningsetiske retningslinjer og prosedyrer som skal følges blir gjennomgått og aktualisert. Organisering og arbeidsmåter Undervisningen går over ett semester. Det gis organisert undervisning i form av forelesning, seminarer og veiledning. Studentene blir organisert i mindre grupper med tanke på forberedelse til diskusjon og respons på skriftlige arbeider. Vurdering Obligatorisk arbeidskrav: Muntlig presentasjon av skisse til individuelt essay.
20
Avsluttende vurdering: Studentene skal skrive et individuelt essay med tilknytning til relevante vitenskapsteoretiske problemstillinger fra emnets pensum. Essayet kan også ta utgangspunkt i problemstillinger knyttet til studentens avhandlingsarbeid og skal tilfredsstille formalkravene til en vitenskapelig artikkel. Essayet skal ha et omfang på 12-20 sider. Essayet vurderes som bestått/ikke-bestått av intern og ekstern sensor, på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelser for emnet. Litteratur Aristoteles (1999). Den Nikomakiske Etikk. Oslo: Bokklubben Dagens Bøker. (Utdrag)
Berliner, David C. (2002). Educational Research: The Hardest Science of All, i Educational Researcher, v31 n8, s.18–20.
Christoffersen, Svein Aage (red.) (2005). Profesjonsetikk. Oslo: Universitetsforlaget
Elster, Jon 2009. Excessive Ambitions, i Capitalism & Society, vol. 4, no. 2, pp. 1–30. (http://www.degruyter.com/view/j/cas.2009.4.2/cas.2009.4.2.1055/cas.2009.4.2.1055.xml?format=INT)
Feyerabend, Paul 1993. Against Method. Outline of an Anarchistic Theory of Knowledge. London: Verso. (Utdrag)
Habermas, Jürgen 2001. Om Gadamers Sannhet og metode, i Sissel Lægreid og Torgeir Skorgen (red.) 2001: Hermeneutisk lesebok. Oslo: Spartacus Forlag, s. 307–318.
Haraway, Donna: Situated Knowledges: The Science Question in Feminism and the Privilege of Partial Perspectives, i Feminist Studies,, 1988. vol. 14, no. 3, s. 575–599. (http://www.jstor.org/stable/pdfplus/3178066.pdf?acceptTC=true)
Johansen, Anders (red.) 2012: Kunnskapens språk. Skrivearbeid som forskningsmetode. Oslo: Spartacus. (Tekster av bl.a. Goga, Nina, Nyrnes, Aslaug og Vassenden, Eirik)
Johansen, Kjell Eyvind og Vetlesen, Arne Johan (2000). Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget
Knowles, Caroline 2006. Handling your Baggage in the Field Reflections on research relationships, i International Journal of Social Research Methodology, 9, 393–404.
Kraft, Volker 2011. Role and Function of'Philosophy of Education within the Educational Sciences: a cross-national attempt, i European Educational Research Journal 10.3, s. 383–392.
Kuhn, Thomas 1962. The Structure of Scientific Revolutions (utdrag).
Nerheim, Hjørdis (1991). Den etiske grunnerfaring. Oslo: Universitetsforlaget.
Nola, Robert; Irzik, Gürol 2005. Philosophy, Science, Education and Culture. Dordrecht: Springer.
Popper, Karl 1934. The Logic of Scientific Discovery (utdrag)
Smeyers, Paul 2011. Transdisciplinarity? On discipline, method and the danger of a new homogenization of educational research, i European Educational Research Journal 10.1, s. 143–157.
21
Von Wright, Georg Henrik 1979: Humanism and the Humanities, i Annales Acadidemicae Regiae Scientorum Uppsalienses 22.
Skjervheim, H. 1992. Kritikk av mistankens hermeneutikk, i H. Skjervheim: Filosofi og dømmekraft, Oslo: Universitetsforlaget.
Taylor, Charles 2001. Fortolkning i humanvitenskapene, i Sissel Lægreid og Torgeir Skorgen (red.) 2001: Hermeneutisk lesebok. Oslo: Spartacus Forlag, s. 239–287.
Werler, Tobias Christoph (2011). Norden – Made by Education. Komparative dimensjoner, i Didaktikk i Norden. Kristiansand: Portal forlag, s. 25–46
Til sammen omlag 1000 sider
22
Kurs 3: Forskningsmetodologi og - design (5 studiepoeng)
Name in English: Research methodology and design
Innledning
Emnet utgjør ph.d.-studiets felles kurs i forskningsdesign og forskningsmetode. Kurset er obligatorisk for alle studenter. Det består av to obligatoriske deler; ett generelt felles kurs (3 stp.) hvor det gis innføring i forskningsvirksomhet, forskningsdesign og – metoder generelt, og ett selvvalgt kurs (2 stp.) hvor studentene velger enten en kvalitativ eller kvantitativ orientert tilnærming, og hvor forskningsstrategier relateres til studentenes egne prosjekter. Begge deler skal være bestått for at kurs 3 godkjennes.
Generelt felles kurs (3 stp)
Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende totale læringsutbytte
kunnskap
studenten
• har grunnleggende kjennskap til sammenhenger mellom vitenskapstradisjoner og måter å gjennomføre praktisk forskning på
• har grunnleggende kunnskap om ulike typer forskningsdesign og - metoder for å studere sammenhenger mellom danning og didaktiske praksiser
• forstår hvordan forskningsbegreper er preget av og/eller er blitt til i samspill med ulike historiske, kulturelle, ideologiske og politiske kontekster.
ferdigheter
studenten
• kan formulere relevante problemstillinger og argumentere vitenskapsteoretisk for egne metodevalg og valg av design
• er i stand til å konstruere eget forskningsprosjekt
• er kompetent til å delta i forskningsprosjekter, i samarbeid med andre forskningsmiljøer og også i samarbeid med praksisfeltet
generell kompetanse
studenten
23
• kan analysere og håndtere komplekse vitenskapelige spørsmål og utfordre etablert kunnskap
• kan bidra til utvikling av et kritisk og fornyende blikk på diskurser rundt og forskning på danning i barnehage, skole og kulturfelt
• kan identifisere, analysere og reflektere kritisk rundt forskningsetiske utfordringer i egen forskning og ellers i forskningsfeltet, samt rapporteringsforpliktelser i forbindelse med forskning
Innhold
Innhold og arbeidsmåte skal sees i sammenheng med det obligatoriske kurset K2: Vitenskapsteori, etikk og akademisk tekstarbeid. Kurset gir innføring i et bredt spekter av forskningsmetoder og -strategier relevante for studier av danning og didaktiske praksiser. Slike metoder vil være både av kvalitativ og kvantitativ art, fra diskursteoretiske og retoriske tilnærminger, narrativ metode, case-studier, etnografiske metoder og aksjonsforskning til eksperiment, korrelasjonsstudier og survey av ulike slag. Kurset setter metodevalg inn i en forskningshistorisk og forskningskulturell sammenheng, og reflekterer over og knytter forbindelser mellom vitenskapelige teorier som hermeneutikk, positivisme, strukturalisme, fenomenologi og konstruktivisme og konkret forskningspraksis. Kurset diskuterer også sentrale forskningsdidaktiske begreper som «forskningsbasert undervisning» og «forskningsbasert lærerutdanning».
Organisering og arbeidsmåte
Undervisningen foregår over ett semester, normalt umiddelbart påfølgende det generelle kurs i vitenskapsteori, etikk og akademisk tekstarbeid. Det blir gitt forelesninger, organisert seminarer og gitt veiledning. Studenten skal i mindre grupper analysere to forskningsartikler og en ph.d.-avhandling med tanke på å redegjøre for, kommenterer og drøfte metode og design. Studentene vil få veiledning i dette arbeidet.
Vurdering
Arbeidskrav: Studentene skal gi en muntlig presentasjon av utkast til essay
Avsluttende vurdering: Det skal leveres ett essay (8-10 sider) om en avgrenset metodisk problemstilling med relevans til eget ph.d.-prosjekt. Dette vurderes som bestått/ikke bestått, på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelse for emnet.
3 a) Fordypning i kvalitative forskningsmetoder (2 studiepoeng)
24
Innledning Kurset går nærmere inn på kvalitative metoders særpreg, deres teoretiske grunnlag og premisser, og de potensialer for innsikt i sammenhenger mellom danning og didaktiske praksiser som kvalitative forskningsstrategier representerer. Kurset skal gi særlig støtte til de studenter som ønsker å arbeide kvalitativt i sin avhandling. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende totale læringsutbytte:
kunnskap studenten
• kjenner til et spekter av kvalitative dokumentasjons- og formidlingsstrategier
• kjenner til sentrale (vitenskaps)teoretiske bidrag og begreper innen kvalitativ
forskningsmetode
• er orientert om relevante kvalitative nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter
ferdigheter studenten
• er i stand til å utforme kvalitativt design for forsking på danning og didaktiske praksiser
• kan gjennomføre kvalitative datainnsamlinger og - analyser med anvendelse av kvalitative forskningsredskap
• kan praktisere refleksivitet i forhold til eget feltarbeid og dataproduksjon og forholde seg til etiske problemstillinger i forbindelse med forskningen
generell kompetanse studenten
• er i stand til å vurdere og formidle kvaliteten på eget og andres forskningsmetodiske opplegg
• har innsikt i hvordan kvalitativ forskning kan syntetiseres og kan diskutere hva som menes med vitenskapelig grunnlag
• har grunnlag for å kunne bidra til utvikling av kvalitative metoder innenfor fagområdet
25
Innhold Kursets gir grundigere orientering om utvalgte kvalitative metoder presentert i generelt felleskurs (3 stp), og legger særlig vekt på drøfting av metodevalg i relevante forskningsarbeid innenfor utdanningsforskning. Videre tar kurset opp forbindelsen mellom metodevalg, dokumentasjonsformer og etiske utfordringer.
Organisering og arbeidsmåter
I tillegg til forelesninger vil kurset bestå av forskningsverksteder med praktiske oppgaver knyttet til datainnsamling og analyser (forskningsetyder). Studentene presenterer skisser til egne paper underveis i kurset; praktiske øvelser med intervju, observasjon, dokumentanalyser og formidling.
Vurdering
Vurdering baserer seg på to bidrag, ett essay og en muntlig presentasjon. Studenten leverer et essay som beskriver og diskuterer metodisk fremgangsmåte og argumenterer for valgene ut fra vitenskapsteori og litteratur om kvalitativ metode. Kandidatene kan, om ønskelig, skrive et essay som er tenkt å danne grunnlaget for metodekapittel i egen avhandling. Essayet vurderes som bestått/ikke-bestått. Den muntlige presentasjonen bygger på analyse av en vitenskapelig artikkel basert på kvalitativ metode. Den vurderes også som bestått/ikke bestått. Begge deler av kurset må være bestått for at kurset vurderes som bestått.
3b) Fordypning i kvantitative forskningsmetoder (2 studiepoeng)
Innledning Kurset går nærmere inn på kvantitative metoders særpreg, deres vitenskapsteoretiske grunnlag og premisser, og de potensialer for innsikt i sammenhenger mellom danning og didaktiske praksiser som kvantitative forskningsstrategier representerer. Kurset skal gi særlig støtte til de studenter som ønsker å arbeide kvantitativt i sin avhandling. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende totale læringsutbytte:
kunnskap studenten
• kjenner til et spekter av kvantitative dokumentasjons- og formidlingsstrategier
26
• kjenner til sentrale (vitenskaps)teoretiske bidrag og begreper innen kvantitativ
forskningsmetode • har innsikt i kvantitative relevante nasjonale og internasjonale
forskningsprosjekter
ferdigheter studenten
• kan utforme kvantitativt design for forsking om danning og didaktiske praksiser
• kan gjennomføre kvantitative datainnsamling og - analyser med anvendelse av statistiske og andre forskningsredskap
• kan praktisere refleksivitet i forhold til eget forskningsarbeid og dataproduksjon og forholde seg til etiske problemstillinger i forbindelse med forskningen
generell kompetanse studenten
• kan vurdere og formidle kvaliteten på eget og andres kvantitativt orienterte forskningsmetodiske opplegg
• kan vurdere forskningsresultater og kunnskap som baserer seg på kvantifiserbare data
• har skaffet seg et grunnlag for å kunne bidra til utvikling av kvantitative metoder innenfor fagområdet
Innhold
Kurset gir grundigere orientering om utvalgte kvantitative metoder presentert i generelt felleskurs (3 stp), og drøfter hvilke bidrag kvantitative tilnærminger vil kunne ha i studier av danning og didaktiske praksiser. Studenten skal bli i stand til å planlegge og gjennomføre større empiriske undersøkelser. Kurset vil fokusere på anvendelse av statistiske analyseteknikker, og gi en oversikt over tilgjengelige registre og datakilder innenfor utdanningsfeltet, og hvordan disse kan anvendes. Metodedrøftingen blir knyttet til eksempler på relevante forskningsarbeid. Innholdet i kurset vil i noen grad bli designet til de av studentene som i sin avhandling vil anvende kvantitative design.
Organisering og arbeidsmåter
27
I tillegg til forelesninger vil kurset bestå av forskningsverksteder med praktiske oppgaver knyttet til analyse av forskningseksempler, øvelser i statistikk, i tilrettelegging for analyse og bruk av statistisk programvare. Studentene presenterer skisser til egne essay underveis i kurset.
Vurdering
Arbeidskrav: Studentene skal underveis i kurset gi en muntlig presentasjon, som bygger på analyse av en vitenskapelig artikkel basert på kvantitativ metode.
Avsluttende vurdering: Studenten leverer et essay som beskriver og diskuterer metodisk fremgangsmåte og argumenterer for valgene ut fra vitenskapsteori og litteratur om kvantitativ metode. Kandidatene kan, om ønskelig, skrive et essay som er tenkt å danne grunnlaget for metodekapittel i egen avhandling. Essayet vurderes som bestått/ikke-bestått, på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelsene for emnet.
Litteratur
Bourdieu, Pierre (1993). Den kritiske ettertanke. Oslo: Det Norske Samlaget
Punch, K. F. (2009). Introduction to research methods in education. Los Angeles: Sage.
Scott, D., & Usher, R. (2011). Researching education: data, methods and theory in educational enquiry. London: Continuum.
Somekh, B. (2006). Action research : a methodology for change and development. Maidenhead, Open University Press. Thisted, J. (2010). Forskningsmetode i praksis : projektorienteret videnskabsteori og forskningsmetodik. København, Munksgaard. Creswell, J. W. (2009). Research design : qualitative, quantitative, and mixed methods approaches. Los Angeles, SAGE. Bergman, M. M. (2008). Advances in mixed methods research : theories and applications. Los Angeles, [Calif.], SAGE.
Bergman, M. M. (2009). Mixed methods research. London, Sage.
Bryman, A. (2006). Mixed methods. London, Sage.
Creswell, J. W. and V. L. Plano Clark (2011). Designing and conducting mixed methods research. Thousand Oaks, Calif., Sage.
Griffin, K. A. and S. D. Museus (2011). Using mixed methods to study intersectionality in higher education. San Francisco, Jossey-Bass Inc Pub.
Tashakkori, A. and C. Teddlie (2010). SAGE handbook of mixed methods in social & behavioral research. Thousand Oaks, Calif., SAGE.
28
Morse, J. M. and L. Niehaus (2009). Mixed method design : principles and procedures. Walnut Creek, Calif, Left Coast Press.
kvalitative tilnærminger The SAGE handbook of qualitative research. (2011). Los Angeles: Sage.
Denzin, N. K. and Y. S. Lincoln (2013). Strategies of qualitative inquiry. Los Angeles, SAGE.
Gubrium, J. F., & Holstein, J. A. (2009). Analyzing narrative reality. Los Angeles: Sage.
Hastrup, K., Rubow, C., & Tjørnhøj-Thomsen, T. (2011). Kulturanalyse: kort fortalt. Frederiksberg: Samfundslitteratur.
Krüger, Thorolf (1999), Undervisning som et ensemble av diskursive praksiser. Forskningsrapport nr. 43/1999: pedagogikk – normalvitenskap eller lappeteppe (pp 219-225). Høgskolen i Lillehamer
Kvale, S., et al. (2009). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo, Gyldendal akademisk. Riessman, C. K. (2008). Narrative methods for the human sciences. Los Angeles: Sage Publications.
Taylor, C. A. (2011). More than meets the eye: the use of videonarratives to facilitate doctoral students' reflexivity on their doctoral journeys. [Article]. Studies in Higher Education, 36(4), 441-458.
Atkinson, P., Coffey, A., Delamont, S., Lofland, J., & Lofland, L. (2009). Handbook of ethnography. London: Sage.
Thomson (Ed.), Doing visual research with children and young people. London and New York: Routledge.
Clandinin, D. J. (2007). Handbook of narrative inquiry: mapping a methodology. Thousand Oaks, Calif.: Sage.
James, A. (2009). Ethnography and the Study of Children and Childhood. In P. Atkinson, A. Coffey, S. Delamont, J. Lofland & L. Lofland (Eds.), Handbook of Etnography. London: Sage Publication Ltd.
Thompson, P. (2008). Children and young people: voices in visual researchIn P. Thomson (Ed.), Doing visual research with children and young people (pp. 1-21). London New York: Routledge.
Tjora, A. H. (2010). Kvalitative forskningsmetoder i praksis. Oslo, Gyldendal akademisk. Postholm, M. B. (2010). Kvalitativ metode: en innføring med fokus på fenomenologi, etnografi og kasusstudier. Oslo, Universitetsforlaget
kvantitative tilnærminger
Byrne, D. (2002). Interpreting quantitative data. London, Sage. Clement, S. L. and J. H. Ingemann (2011). Introduktion til praktisk statistik / Sanne Lund Clement & Jan Holm Ingemann. Odense, Heraldisk Selskab.
29
Gorard, S. (2008). Quantitative research in education. Los Angeles, SAGE. Hardy, M. A. and A. Bryman (2004). Handbook of data analysis. London, Sage Publications. Hellevik, O. (2003). Sosiologisk metode : en innføring i samfunnsvitenskapelig forskningsmetode - en forelesningsserie. Lillehammer, Høgskolen i Lillehammer: 2 plater (DVD-video), manushefte. Produksjonen er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo ved Institutt for statsvitenskap og ISP-TV, og Høgskolen i Lillehammer ved Senter for livslang læring Osborne, J. W. (2008). Best practices in quantitative methods. Thousand Oaks, Calif., Sage. Til sammen omlag 800 sider
30
Kurs 4: Emneplan for kunstfagdidaktikk (5 studiepoeng) Name in English: Art didactics
Innledning Emnet er en valgfri del av ph.d-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser. Emnet utforsker og utvikler danningspraksiser i spennet mellom estetikk og pedagogikk, og er ei felles plattform for kunstfagene musikk, drama og anvendt teater, og barne- og ungdomslitteratur. Samtidig konkretiserer emnet fagspesifikke problemstillinger.
Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende totale læringsutbytte:
kunnskap
studenten
• har god innsikt i kunstfagdidaktisk forskning i et internasjonalt perspektiv
• har god kjennskap til historiske utviklingstrekk i de ulike fagenes danningspraksiser
• har innsikt i kulturelle, sosiale og politiske rammer for kunstfaglig praksis
ferdigheter
studenten
• kan utforske fagspesifikke kunstfaglige eller kunstfagdidaktiske praksiser
• kan verbalisere egne og andres erfaringer og refleksjoner knyttet til kunstfagdidaktiske praksiser
• kan problematisere og diskutere relevante begreper, posisjoner og perspektiver
generell kompetanse
studenten
• kan analysere og formidle nasjonal og internasjonal teori og tenkning innenfor det kunstfagdidaktiske fagfeltet
31
• kan utforme selvstendige forskningsprosjekt knyttet til kunstfagdidaktisk praksis innen utdanningssektoren og alternative arenaer
Innhold
Gjennom arbeid med emnet skal studenten utvikle kritiske og selvstendige perspektiv på det enkelte kunstfaget innenfor en kunstfagdidaktisk ramme. Sentralt vil være å utforske kunstfagets kunnskaps- og formidlingsregister gjennom ulike typer didaktiske situasjoner av fagspesifikk, kulturell og kommunikativ art. Rammene for hvordan man kan utøve, undervise, forstå og verdsette kunst er knyttet til sosiale, kulturelle og politiske forhold, derfor er også det å kunne begrepsliggjøre og problematisere forhold knyttet til kunst, konvensjoner, institusjoner og makt en del av emnet. Emnet er organisert rundt utforsking og problematisering av felles tema som kan skiftes ut fra kull til kull.
Organisering og arbeidsmåter
Undervisning i emnet går normalt over ett semester. Kurset kan også holdes over en kortere intensiv periode med tanke på å gjøre det aktuelt for studenter fra andre institusjoner. Det gis organisert undervisning i form av forelesninger, seminarer, veiledning og verkstedsarbeid.
Studentene skal delta aktivt både i kunstneriske og akademiske arbeidsformer som er spesifikke for de ulike fagene.
Vurdering Arbeidskrav: Studenten skal utvikle, gjennomføre og vurdere egne formidlingssituasjoner, som for eksempel undervisning, utstilling, scenisk presentasjon eller konsert.
Avsluttende vurdering: Studenten skal skrive en kritisk refleksjon (10-15 sider) knyttet til den gjennomførte formidlingssituasjonen. Det skriftlige arbeidet vurderes av intern og ekstern sensor som bestått/ikke-bestått, på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelser for emnet.
Litteratur
Becker, Howard (2008): Art worlds. Berkeley: University of California Press.
Bjørnsen, Egil (2009): Norwegian Cultural Policy: a civilising mission. Ph.d-avhandling. University of Warwick, Centre for Cultural policy Studies.
32
Bolton, Gavin (2007). “A History of Drama Education – a Search for Substance”. I Bresler, Liora. International Handbook of Research in Arts Education. Part 1. Dordrecht: Springer (17 s.).
Christensen, Nina 2012 “Litterær dannelse”. I Videbegær. Oplysning, børnelitteratur, dannelse, Århus: Aarhus Universitetsforlag. s.21-54.
Eriksson, Stig A. (2013). “Danning gjennom teaterarbeid. Refleksjoner knyttet til skuespillerens danning, eksemplifisert gjennom Tore Vagn Lids stykkeversjon av Bertolt
Brechts Fatzer (2012)”. I Rasmusasen, Bjørn, Stig A. Eriksson og Kari Mjaaland Heggstad. Teater som danning. Kunstfagdidaktiske analyser, Bergen: Kunnskapsforlaget (12 s.).
Foucault, Michel (2001). Dette er ikke en pipe. Michel Foucault. Med illustrasjoner og brev av René Magritte. Oversatt og med etterord av Knut Ove Eliassen. Pax artes; 4. Oslo: Pax.
Gallager, Kathleen (2007). The Theatre of Urban. Youth and Schooling in Dangerous Times, Toronto: University of Toronto Press (utdrag).
Geertz, Clifford (1976). “Art as a Cultural System”. I MLN, Vol. 91, No. 6, Comparative Literature, The John Hopkins University Press (26 s.)
Goga, Nina 2008 “Vandring og villnis. Om orden og uorden i Walter Benjamins radioforedrag “Ein Berliner Strassenjunge”. I Nyrnes, Aslaug og Niels Lehmann (red.): Ut frå det konkrete. Bidrag til ein retorisk kunstfagdidaktikk. Oslo: Universitetsforlaget.
Goga, Nina 2012 “Forskningspoetikk”. I Anders Johansen: Kunnskapens språk. Spartacus.
Hebert, David. (Her kjem ein tekst)
Heggstad, Kari Mjaaland (2013). «Flerstemmig monolog som kunstnerisk forskning i masterutdanningene i dramapedagogikk og musikkpedagogikk». I Rasmussen, Bjørn, Stig A.
Eriksson og Kari Mjaaland Heggstad. Teater som danning. Kunstfagdidaktiske analyser, Bergen: Kunnskapsforlaget (12 s.)
Lehmann, Niels 2008 “Kunstfagdidaktik efter subjektet. Et retorisk perspektiv i konstruktivistisk belysning”. I Nyrnes, Aslaug og Niels Lehmann (red.): Ut frå det konkrete. Bidrag til ein retorisk kunstfagdidaktikk. Oslo: Universitetsforlaget.
Nyrnes, Aslaug 2012. “Forskande praksis i barnelitteraturfeltet: Stian Holes poetikk”, i BLFT, Nordic Journal of ChildLit Aesthetics, Vol 2/2011).
Ranciere, Jacques (2012): Sanselighetens politikk. Oversatt med etterord og noter av Anne Beate Maurseth. Oslo: Cappelen Damm.
Rasmussen, Bjørn Konrad (2013). «Teater, danning og pragmatisk estetikk». I Rasmussen,
Bjørn, Stig A. Eriksson og Kari Mjaaland Heggstad. Teater som danning. Kunstfagdidaktiske analyser, Bergen: Kunnskapsforlaget (12 s.).
33
Sefton-Green, Julian, Pat Thomson, Ken Jones, Liora Bresler (2011): The Routledge International Handbook of Creative Learning. London: Routledge. Utdrag.
Varkøy, Øivind (red.) (under utgivelse): Om nytte og unytte. Oslo: Abstrakt Forlag.(utdrag)
Eksempel på kunstfagdidaktisk forskning formidlet i aktuelle forskningstidsskrifter, for eksempel Journal of Artistic Research, RIDE (Research in Drama Education) - the Journal of Applied Theatre and Performance,Barnboken http://www.barnboken.net/index.php/clr, BLFT Barnelitterært Forskningstidsskrift (Nordic Journal for ChildLit Aesthetics), Philosophy of Music Education Review, Indiana University Press, Nordisk årbok for musikkpedagogisk forskning, Norges musikkhøgskole.
Til sammen omlag 800 sider
34
Kurs 5: Lærerprofesjonen (5 studiepoeng)
Name in English: The teacher profession
Innledning
Emnet er en valgfri del av ph.d – studiet Studier av danning og didaktiske praksiser. Emnet er rettet mot studenter som ønsker en fordypning i profesjonsteori og – forskning som betydningsfull for det å få innsikt i danning og didaktisk praksis. Kurset retter seg mot alle fag og fagområder i barnehage og skoleverk og utdanning for dette.
Læringsutbytte
Etter gjennomført emne har studenten følgende totale læringsutbytte:
kunnskap
studenten
• har inngående kunnskap om hva som konstituerer en profesjonsteori
• kjenner til sentrale begreper og retninger innenfor eksisterende profesjonsteori
• har inngående oversikt/er i forskningsfronten innenfor profesjonsforskning, spesifikt lærerprofesjonen, nasjonalt og internasjonalt
• har kjennskap til fremveksten av lærerprofesjonen i Norge
ferdigheter
studenten
• kan identifisere aktuelle problemstillinger knyttet til lærerprofesjonen, deriblant profesjonens samfunnsoppdrag som danningsagent
• kan utforme og gjennomføre forskningsideer og - strategier med tanke på utvikling av evt. ny profesjonsteori og -virksomhet
• kan håndtere ulike redskaper (bl.a. audio-visuelle) for dokumentasjon og formidling av profesjonsvirksomhet
generell kompetanse
studenten
• forstår og kan formidle betydningen av innsikt i profesjonsteori (inkludert profesjonsetikk) for læreryrket, for dets identitet og for dets posisjon og funksjon i samfunnet
35
• kan delta i debatter omkring problematikk angående sammenhenger mellom utdanning, vitenskap og (lærer)profesjonspraksis
• kan utfordre eksisterende dokumentasjonsformer for profesjonspraksis og begrunne og evt. anvende alternative former
• kan utfordre eksisterende profesjonsforståelser og – teorier og bidra til innovasjon innenfor feltet
Innhold
Kurset oppholder seg ved sentrale aspekter ved lærerpraksis som profesjonspraksis og med særlig oppmerksomhet mot det å legge til rette for danning gjennom didaktiske praksiser, i barnehage og skoleverk. Det problematiserer og viser frem karakteristiske trekk ved lærerprofesjonens fremvekst, dens fremtredelsesform og posisjon og dens mulige effekt i det senmoderne samfunn og i fremtidas samfunn. Kurset diskuterer ulike forståelser av hva det innebærer å være profesjonell og hva disse forståelser skaper av felt og implikasjoner for politikk, forskning, utdanning, didaktisk virksomhet og danning. I den sammenheng rettes oppmerksomheten mot forventninger til lærerprofesjonalitet slik disse kan identifiseres på ulike nivåer: som politiske forventninger til lærervirke som profesjonsvirksomhet slik uttrykt i bl.a. styringstekster; som lærerprofesjonens forventninger til seg selv som profesjon (dens selvforståelse) slik uttrykt i bl. a profesjonsspesifikke tekster og debattbidrag; som lærerens hverdagslige yrkespraksis som profesjonsutøver, slik identifisert i konkret yrkesvirksomhet og studier av slik virksomhet.
Organisering og arbeidsmåter
Undervisningen i emnet går normalt over ett semester. Kurset kan også holdes over en kortere, men intensiv periode med tanke på å gjøre det aktuelt for studenter fra andre institusjoner. Det gis organisert undervisning i form av forelesninger, seminarer og veiledning. Det er forventet at studenten deltar aktivt i alle deler av undervisningen.
Selvstendig litteraturstudium, feltstudier, observasjon med essay/utkast til artikkel og muntlig eller audio-visuell formidling
Vurdering
Arbeidskrav: Muntlig presentasjon av utkast til essay eller artikkel.
Avsluttende vurdering: Individuelt essay eller artikkel (15 – 20 sider). Teksten knyttes til relevante problemstillinger i emnets pensum. Teksten må oppfylle formalkrav til vitenskapelig publisering, evt. essay skal oppfylle karakter B eller bedre. Vurderingen av essayet/artikkelen foretas av intern og ekstern sensor, på bakgrunn av læringsutbyttebeskrivelsene for emnet.
36
Litteratur
Aldenmyr, S. A., A. Paulin og K.G.Zetterquist (2009) Profesjonsetikk for lærere. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Christoffersen, Svein Aage (red.), (2005), Profesjonsetikk. Oslo: Universitetsforlaget.
Claesson, Silwa (red.) (2011) , Undervisning och existens. Borås: Daidalos
Drivkraft i utviklinga av lærarprofesjonen? (2013) Rapport frå Følgjegruppa til Kunnskapsdepartementet, Rapport nr.3 2013
Englund, Tomas (red.), (2012) Föreställningar om den goda läraren. Stockholm: Daidalos
Englund, Tomas, Eva Forsberg og Daniel Sundberg (red.) (2012) Vad räknas som kunskap? Stockholm: Liber
Fritzell, Christer (2006), A late-modern concept of Bildung. Växjö University, School of Education
Goodson, Ivor F. (2007), Professionel viden. Professionelt liv. Studier af uddannelse og forandring. København: Frydenlund ISBN 978-87-7887-511-2
Grimen, Harald og Lars Inge Terum (red.) (2009), Evidensbasert profesjonsutøvelse. Oslo: Abstrakt Forlag
Haug, Peder (red.) (2010) Kvalifisering til læraryrket. Oslo: Abstract
Hjort, K. og K. Weber. (2004), Hvad er værd at vide om professioner? I Hjort, K. (red.) «De professionelle – forskning i professioner og professionsuddannelser», Roskilde Universitetsforlag. S. 7-20
Imsen, Gunn (2009), Lærernes profesjonalitet og nye styringsregimer, i Bedre skole 1/2009 (s.42-49)
Krejsler, John (2006) Professionel eller kompetencenomade: Hvordan tale meningsfuldt om `professionel’ udvikling? Nordisk Pedagogik/Nordic Educatinal Research, 26(4), s. 298-308
Krogh-Jespersen, K. (2005), Lærerprofessionalitet – illusion og vision! Klim
Krüger, Thorolf (2001), Spenningen mellom forskning og lærerpraksis. I Norsk Pedagogisk tidsskrift 1/2001 (s. 68 – 84).
Krüger, Thorolf (2002), Lærerutdanning; makt, viten og betingelser for endring. I Kongressrapport for Den 7. Nordiske Lærerutdanningskongress, «Lærerutdanning mellom Akademia og Profesjon», Bergen 2002. ISBN 82.7709-057-9.
Langfeldt,Gjert og Vegard Fusche Moe (red.) (2013), Å lære å bli lærer. Oslo: Cappelen Damm Akademisk
Lund, J. H., Simonsen, S. og Rasmussen, T.N. (2006), Lærerprofessionalitet og demokratisk dannelse, i Lund, J. H. og Rasmussen, T.N. (red) «Almen didaktik», KvaN s. 380-423.
37
Molander Anders og Lars Inge Terum (red.) (2008), Profesjonsstudier (kap.1, 3, 10) Oslo: Universitetsforlaget,
Molander, Anders, Harald Grimen og Erik Oddvar Eriksen (2012), Professional Discretion and Accountability in the Welfare State. In Journal of Applied Philosophy, Vol. 29, No 3, 2012
Rasmussen, P. (2004), Professionsprojekt og vidensudvikling – om forskjelle i professionsforståelser og professionssstrategier, i Hjort, K. (red.) «De professionelle» Roskilde Universitetsforlag, s. 57-2
Skagen, Kaare (red.) (2006), Lærerutdannelsen i Norden Oslo: Høyskoleforlaget
Skauge, T. (2011). Organisatorisk rytme og profesjonell tid. In S. Gytz Olesen & M. Blok Johansen (Eds.), Professionernes sociologi og vidensgrundlag (pp. 82-102). Aarhus: Via Systime.
Steinsholt Kjetil (2009), Evidensbaserte standarder eller profesjonalitet, I Bedre skole 1/2009. (s.54 – 62)
Til sammen omlag 800 sider
38
Kurs 6: Utdanningsinstitusjoner som danningsarenaer (5 studiepoeng)
Name in English: Educational institutions as arenas for cultural formation
Innledning Emnet er en valgfri del av ph.d – studiet Studier av danning og didaktiske praksiser. Det er rettet mot studenter som ønsker en fordypning i teori omkring utdanningsinstitusjoner (fra barnehager til ph.d-studier) som arenaer for danning og didaktiske praksiser.
Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende totale læringsutbytte:
kunnskap
studenten
• har god innsikt i begrepet «institusjon» generelt og i begrepet utdanningsinstitusjon spesielt og hva som konstituerer og karakteriserer disse
• har inngående kunnskap om prinsipielle trekk og utviklingslinjer ved forskning på utdanningsinstitusjoner
• kjenner til betingelser for endring av utdanningsinstitusjoner
ferdigheter
studenten
• er i stand til å begrepsliggjøre institusjonsvirksomhet som danningsarena/arena for didaktisk praksis
• utforme og realisere forskningsideer og -strategier med tanke på utvikling av ny teori om utdanningsinstitusjoner som danningsarenaer.
• kan håndtere ulike redskaper (bl.a. audio-visuelle) for dokumentasjon og formidling av (utdannings)institusjonsvirksomhet og forskning på denne
generell kompetanse
studenten
39
• kan identifisere aktuelle problemstillinger knyttet til institusjonsvirksomhet, dens fremvekst, virksomhetsform og effekt
• kan delta i debatter angående virksomhet i utdanningsinstitusjoner og vilkår for endring av disse
Innhold I kurset drøftes først begrepet utdanningsinstitusjon. Deretter problematiseres, med lærerutdanning som eksempel – hvordan man kan forstå danning; danningsarenaer, danningsprosesser og – mekanismer. I dette ligger ikke bare hvordan subjekter dannes innenfor institusjonspraksiser, men også hvordan danningsarenaer (også uformelle) i seg selv og de anordninger, fag og praksiser som konstituerer disse, også utformes. I utforskning av dette blir forholdet mellom makt og kunnskap sentralt, bl.a. hvordan maktrelasjoner former normalitet hva angår didaktisk praksis. Dette forholdet drøftes bl.a. med tanke på hvordan det er innskrevet i ulike aspekter ved lærerutdanning og ved forskning på og i lærerutdanning - og også derved hvordan det er med på å utgjøre vilkår for den danning som kan finne sted. Til slutt gis, med referanse til eksisterende og pågående internasjonal forskning, eksempler på ulike strategier for å forstå utdanningsinstitusjoner som danningsarenaer.
Organisering og arbeidsmåter
Undervisningen i emnet går normalt over ett semester. Kurset kan også holdes over en kortere, men intensiv periode med tanke på å gjøre det aktuelt for studenter fra andre institusjoner. Det gis organisert undervisning i form av forelesninger, seminarer, observasjon og institusjonsanalyser og veiledning. Det er forventet at studenten deltar aktivt i alle deler av undervisningen. Selvstendig litteraturstudium, feltstudier, observasjon med essay/utkast til artikkel og muntlig eller audio-visuell formidling
Vurdering
Arbeidskrav: Muntlig presentasjon av utkast til essay eller artikkel.
Avsluttende vurdering: Individuelt essay eller artikkel (15 – 20 sider). Teksten knyttes til relevante problemstillinger i emnets pensum. Teksten må oppfylle formalkrav til vitenskapelig publisering, evt. essay skal oppfylle karakter B eller bedre. Vurderingen av essayet/artikkelen foretas av intern og ekstern sensor, på bakgrunn av læringsutbyttebeskrivelsene for emnet.
40
Litteratur
Berger, P. L. og T. Luckmann (2004), Den samfunnsskapte virkelighet, Bergen: Fagbokforlaget
Bourdieu, Pierre & Loïc J.D. Wacquant (1993), Den kritiske ettertanke. Grunnlag for samfunnsanalyse. Omsatt og med tillegg ved Bjørn Nic. Kvalsvik. Oslo: Det Norske Samlaget.
Boxenbaum, E. og Jonsson, S. (2008) Isomorphism, Diffusion and Decoupling, i Greenwood, R. Oliver, C. Sahlin, K. og Suddaby, R. (red) “Organizational institutionalism” SAGE. 2. 78-98
Coburn, C. E. (2006), Beyond Decoupling: Rethinking the Relationship Between the Institutional Environment and the Classroom. I tidsskriftet “Sociology of Education”, Vol 77 (july): 211-244
Dean, Michell (2006), Governmentality: Power and Rule in Modern Society. London: Sage Publications Ltd. Firsk Published 1999 (4th ed.)
Hansen, A. K. , Jensen, A.L., N (2007), Forandringer og meningsskabelse i organisationer, speciale fra Roskilde Universitetscenter, Institut for samfund og Globalisering
Jepperson, R. L. (1991), Institutions, Institutional Effects, and Institutionalism, i Powell, W. W. and Paul J. DiMaggio, “The New Institutionalism in Organizational Analysis”. The University of Chicago Press
Krüger, Thorolf (1994), Musikklærerutdanningen som et sosialt felt. I Dyndahl, Petter og Øivind Varkøy (red.), Musikkpedagogiske perspektiver. Oslo: Ad Notam Gyldendal
Lund, Jens Hansen (2013), Nye styringsformer i folkeskolen – en videnssociologisk og fænomenologisk baseret undersøgelse af læreres meningsdannelse af elevplanen i et suborganisatorisk perspektiv (ph.d-avhandling). Aarhus Universitet.
Moos, L. (2007) , Om demokratisk dannelse og sociale teknologier i folkeskolen, i antologien Moos, L. m.fl; «Nye sociale teknologier i folkeskolen – kampen om dannelsen», Dafolo, s, 9-20
Popkewitz, Thomas S. (1991), A Political Sociology of Educational Reform. Power/knowledge in Teaching, Teacher Education, and Research. New York: Teacher College, Columbia University
Popkewitz, T., (1998) Struggling for the soul. The politics of schooling and the construction of the teacher. New York: Teachers College Press
Scott, W. Richard (2008), Institutions and Organizations, Third Edition, Sage Publications, International Educational and Professional Publishers, London: Thousand Oaks
Weber, K. og GLynn, M.A. (2006). Making Sense with Institutions: Context, Thought and Action in Karl Weigk’s Theory, Organization Studies. p. 1639-1660
Zilber, T. B. (2008) The Work of Meanings institutional Processes and Thinking, I Greenwood, R., Oliver, C. Sahlin, K. og Suddaby, R. (red) “Organizational institutionalism”, SAGE , s. 151-169.
Ødegaard, Elin Eriksen (red.) (2012), Barnehagen som danningsarena. Bergen: Fagbokforlaget
Til sammen omlag 800 sider
41
Kurs 7: Barnehagen som danningsarena – vilkår for pedagogisk praksis (5 studiepoeng)
Name in English: Kindergarten as an arena for cultural formation – conditions for educational practice
Innledning Emnet er en valgfri del av ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser. Emnet er rettet mot studenter som ønsker en fordypning i barnehagepedagogikk. Deltakerne må være opptatt på doktorgradsprogrammet eller søke om plass med tilsvarende bakgrunn som kreves i opptak på forskerskole. Undervisningsspråk vil i utgangspunktet være norsk, men vil tilpasses ved behov om for eksempel engelsk. Deltakerne kan bruke skandinaviske og engelske språk både skriftlig og muntlig.
Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende totale læringsutbytte:
kunnskap
studenten
• har inngående oversikt/er i forskningsfronten og kunne vurdere relevante begreper for studier av barnehagen som danningsarena
• kan redegjøre for nasjonale tradisjoner og internasjonale variasjoner
• har kunnskap om hvordan barnehagen som danningsarena skapes, opprettholdes og endres
ferdigheter
studenten
• kan søke opp aktuelle nye studier fra internasjonale vitenskapelige tidsskrifter innenfor barnehagepedagogikk og didaktikk
• er i stand til å analysere og kritisk forholde seg til aktuell barnehageforsking, så vel som til et utvalg av klassiske studier
• kan utøve kritisk tekstlesning og gi veiledende respons på andres tekster og kritisk
• kan utforme problemstillinger og planlegge relevant forskning for studier av barnehagen som danningsarena – vilkår for pedagogisk praksis
42
generell kompetanse
studenten
• har og kan praktisere en selvrefleksiv og etisk holdning til eget design og egen tekstproduksjon
• er i stand til å delta i vitenskapelige diskusjoner om barnehagen som danningsarena og vilkår for pedagogisk praksis
• vet å kunne problematisere forskningsfeltets kunnskapsgrunnlag og dets vilkår for nye innsikter og ny kunnskap
Innhold Kurset skal gi bred kunnskap om barnehagen som kunnskapsområde og innsikter i hvordan barnehagekunnskap har vokst fram og blitt formet nasjonalt og internasjonalt. Kurset tar opp ulike aspekter innenfor kunnskapsområdet som barns identitets- og meningsskaping, barn som deltaker i institusjonell praksis, sosiale, materielle og politiske vilkår for barns danningsprosesser. I tilknytning til dette vil kurset også ta opp ulike nivåer som individ, gruppe, institusjon og samfunn. Sider ved barnehagelærerens praksiser som relasjonelle, pedagogiske og didaktiske blir også behandlet.
Organisering og arbeidsmåter
Undervisningen i emnet går normalt over ett semester. Kurset kan også holdes over en kortere med intensiv periode med tanke på å gjøre det aktuelt for studenter fra andre institusjoner.
Det gis organisert undervisning i form av forelesninger, seminarer og veiledning.
Det er forventet at studentene deltar aktivt i alle deler av undervisningen inkludert aktivt mellomarbeid og selvvalgt litteratur.
Vurdering
Arbeidskrav: Studentene skal underveis i kurset forberede og lede et litteraturseminar, enten individuelt eller i gruppe. Her skal de presentere en klassisk tekst- individuelt eller et aktuelt volum fra et internasjonalt vitenskapelig tidsskrift, en avhandling eller en vitenskapelig antologi. Studentene skal videre gi en muntlig presentasjon av utkast til artikkel/essay.
43
Avsluttende vurdering: Innlevering av artikkel/essay (10-15 sider) der kurslitteratur, selvvalgt litteratur, samt innholdet i forelesninger aktualiseres. Artikkelen/essayet må oppfylle formalkrav til vitenskapelig publisering og vurderes som godkjent/ikke godkjent. Vurdering av essay / artikkel foretas av intern og ekstern sensor, på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelser for emnet.
Litteratur
Baker-Sennett, J., Matusov, E., & Rogoff, B. (2008). Children’s Planning of Classroom Plays with Adult or Child Direction. Social Development 17(4), 999-1018.
Canella, C. S. (2005). Reconceptualizing the field (of early care and education):if "western" child development is a problem, the what do we do? In N. Yelland (Ed.), Critical Issues in Early Childhood Education. Berkshire, New York: Open University Press.
Dyson, A. H. (1997). Writing Superheroes -Contemporary Childhood, Popular Culture, and Classroom Literacy (1. ed. ed.). Amsterdam Avenue, New York: Teachers College Press.
Emilsson, A. (2011). Democracy Learning in a Prescool Context. In N. Pramling &. I. P. Samuelsson (Ed.), Educational Encounters: Nordic Studies in Early Childhood Didactics (pp. 157-171): Springer.
Grindheim, L. T. (2011). Barnefelleskap som demokratisk danningsarena – Kva kan gje hove til medverknad i leik i barnehagen? Nordisk barnehageforskning, 4(2), 91-102.
Hatch, J. A. (2007). Assessing the Quality of Early Childhood Qualitive Research. In J. A. Hatch (Ed.), Early Childhood Qualitative Research (pp. 223-245). London New York: Routledge.
Hedegaard, M., & Fleer, M. (2008). Studying Children: A Cultural Historical Approach Maidenhead Berkshire: Open University Press.
Hultqvist, K. (1998). A History of the Present on the Children's Welfare in Sweden: From Fröbel to Present-day Decentralization Projects. In T. S. Popkewitz & M. Brennan (Eds.), Foucault's Challange -Discourse, Knowledge, and Power in Education. New York, London: Teachers College Press.
Janzen, M. D. (2008). Where is the (postmodern) child in early childhood research? EarlyYears -An International Journal of Research and Development, 28(3), 287-298.
Jensen, H. S. (2010). Why Batman was bad - A Scandinavian debate about children's consumption of comics and literature in the 1950s. Barn, 28(3), 47-71.
Karlson, M. B. (2011). Pictures of Spring: Aesthetic Learning and Pedagogical Dilemmas in Visual Arts. In N. Pramling & I. P. Samuelsson (Eds.), Educational Encounters: Nordic Studies in Early Childhood Didactics. Dortrecht, New York: Springer.
Kjørholt, A. T., & Seland, M. (2012). Kindergarten as a Bazaar:Freedom of Choice and New Forms of Regulation. In A. T. Kjørholt & J. Qvortrup (Eds.), The Modern Child and the flexible labour marked - Early Childhood Education and Care. Houndmills: Palgrave MacMillan.
44
Korsvold, T. (2008). Barn og barndom i velferdsstatens småbarnspolitikk : en sammenlignende studie av Norge, Sverige og Tyskland 1945-2000. Oslo: Universitetsforl.
Korsvold, T. (2012). Førskolelærerprofesjonen og de riktige lekene. In J. Westberg (Ed.),Förskolans aktörer. Stat, kår och individ i förskolans historia.
Mannion, G. (2007). Going spatial, going relational - Why “listening to children” and children's participation needs reframing. Discourse: Studies in the Cultural Politics of Education 28(3), 405-420.
Pramling, N., & Ødegaard, E. E. (2011). Learning to narrate: Appropriating a cultural mould for sense-making and communication. In N. P. I. P. Samuelsson (Ed.), Educational Encounters: Nordic Studies in Early Childhood Didactics Springer.
Prout, A. (2005). The future of childhood: towards the interdisciplinary study of children. London: RoutledgeFalmer.
Rutanen, N. (2007). Two year old children as coconstructors of culture. European Early Childhood Education Research Journal, 15(1), 59-69.
White, E. J. (2009). A Bakhtinian homecoming: operationalizing dialogism in the context ofan early childhood education centre in Wellington, New Zealand Journal of Early Childhood Research (7), 299-323
Ødegaard, E. E. (2011a). Deltakende handlingsrom i barnehagen – dynamikk og vilkår. . In T.Korsvold (Ed.), Barndom, barnehage, inkludering. Bergen: Fagbokforlaget.
Ødegaard, E. E. (2011b). On the track of cultural formative practice - A chronotopic reading of young children’s co-narrative meaning making. In (ed): . 2011. In E. J. White &. M. Peters (Ed.), Bakhtinian Pedagogy: Opportunities and challenges for research, policy and practice in education across the globe: Peter Laing.
Ødegaard, E. E. (2012). Barnehagen som danningsarena. Bergen: Fagbokforlaget.
Ødegaard, E. E. (accepted to be published 2013). Early Education in Norway and Sweden Today: Education for Democracy. In J. Georgeson & J. Payler (Eds.), International Perspectives on Early Childhood Education and Care, London: Open University Press.
Til sammen omlag 800 sider
45
Kurs 8: Kritisk matematikkdidaktikk: undervisning og forskning (5 studiepoeng) Name in English: Critical mathematics education: teaching and research
Innledning Emnet er en valgfri del av ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser. Emnet er rettet mot studenter som ønsker en fordypning i matematikkdidaktikk. Studiet skal gi innsyn i og kunnskap om kritiske forskningstradisjoner innenfor matematikkdidaktikk. Målet er å styrke studentenes grunnlag for å se sammenhenger mellom kritisk læring, kritisk undervisning og kritisk forskning. Det skal gi innsikt i hvordan kritisk forskning rettes inn mot særlige problemfelt, hvilke metoder som aktualiseres og hvordan krav stilles til resultat
Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende totale læringsutbytte:
kunnskap
studenten
• skal ha inngående kunnskap om matematikkdidaktisk forskning kritisk forskning i matematikkdidaktikk
• skal kjenne forskningsmetoder som brukes innenfor kritisk paradigme i matematikkdidaktikk
• kjenne til klasseromspraksis som kritisk matematikkundervisning
ferdigheter
studenten
• skal kunne orientere seg innen nasjonal og internasjonal matematikkdidaktisk forskning
• skal kunne stille spørsmål ved både etablerte og nye forsknings- og undervisningsmetoder bidra til å utvikle kritisk perspektiv til skolens matematikkundervisning
generell kompetanse
studenten
• skal være i stand til å identifisere forskningsfeltets etiske utfordringer • kunne vurdere forskningsdesign i forhold til forskningens teoretiske perspektiv • ta initiativ til og ansvar for matematikkdidaktisk utviklingsarbeid • kunne vurdere undervisningsmetoder
46
Innhold Studiets innhold utdyper kritiske matematikkundervisning som perspektiv for didaktisk forskning og for matematikkfagets praksis. Det innebærer å studere sosiopolitiske vilkår for matematikklæring. Med utgangspunkt i mathematical literacy, studeres sammenhenger mellom språk, matematikklæring og kulturalitet. Studium av sosiomatematiske normer vil i denne sammenhengen være sentralt. Det rettes et særlig fokus mot flerkulturelle læringsmiljø nasjonalt og internasjonalt.
Organisering og arbeidsmåter Undervisningen i emnet går normal over ett semester. Kurset kan også holdes over kortere, intensiv periode med tanke på å gjøre det aktuelt for studenter fra andre institusjoner. Det gis organisert undervisning i form av forelesninger, seminar og veiledning. Undervisningen er knyttet opp mot studentenes eget phd-arbeid. Det er forventet at studentene deltar aktivt i alle deler av undervisningen.
Vurdering Arbeidskrav: Muntlig framlegg som forberedelse til utforming av essay eller artikkel.
Avsluttende vurdering: Med bakgrunn i emnets innhold og litteratur, skal studentene levere et essay eller artikkel på 8-12 sider. Dette skal beskrive forskningsmessige sammenhenger mellom problemstilling, datamateriale, forskningsdesign og teoretisk perspektiv. Det oppfordres til at studentene knytter essayet/artikkelen til eget ph.d.-prosjekt. Det skriftlige arbeidet skal oppfylle karakter B eller bedre. Vurdering foretas av intern og ekstern sensor på bakgrunn av læringsutbyttebeskrivelser for emnet.
Litteratur
Alrø, H., & Johnsen-Høines, M. (2010). Critical dialogue in mathematics education. In H. Alrø, , O. Ravn, & P. Valero (Eds.), Critical Mathematics Education: Past, present and future. Rotterdam: Sense Publishers.
Alrø, H., & Johnsen-Høines, M. (forthcoming). Critical mathematics education in the context of ‘Real-life Education. In P. Ernest and B. Sriraman (Eds.), Critical Mathematics Education: Theory and Praxis, Rotterdam: Sense Publishers.
Alrø, H., & Skovsmose, O. (2005). Challenging perspectives. I: A. Chronaki & I. M. Christiansen (Red.),
Challenging perspectives in mathematics classroom communication (s. 339-347). Greenwich: Information Age.
Gorgorio, N., & Planas, N. (2005). Social Representations as Mediators of Mathematics Learning in
Multiethnic Classrooms. European Journal of Psychology of Education, 20(1), 91-104.
47
Gorgorió, N., & Planas, N. (2004). Are Different Students Expected to Learn Norms Differently in the Mathematics Classroom? Mathematics Education Research Journal, 16(1), 19-40.
Gorgorió, N., & Planas, N. (2005). Social representations as mediators of mathematics learning in
multiethnic classrooms. European Journal of Psychology of Education, XX(1), 91-104.
Gorgorió, N., Planas, N., & Vilella, X. (2001). Immigrant children learning mathematics in mainstream schools. I: G. d. Abreu, A. J. Bishop & N. C. Presmeg (Red.), Transitions Between Contexts of Mathematical Practices (s. 23-52). Hingham, MA: Kluwer Academic.
Lange, T., & Meaney, T. (2011). I Actually Started to Scream: Emotional and Mathematical Trauma from Doing School Mathematics Homework. Educational Studies in Mathematics, 77(1), 35-51.
Lange, T., & Meaney, T. (2011). CERME 7: Proceedings of the Seventh Congress of the European Society for Research in Mathematics Education (s. 1501-1510): European Society for Research in Mathematics Education. http://www.erme.unito.it/doc/cerme7/CERME7.pdf
Moschkovich, J. N. (2010a). Recommendations for research on language and mathematics education. I: J. N. Moschkovich (Red.), Language and mathematics education: multiple perspectives and diretions for research (s. 151-170). Charlotte: Information age.
Moschkovich, J. N. (2010b). Language(s) and learning mathematics: Resources, challenges, and issues
for research. I J. N. Moschkovich (Red.). Language and mathematics education: multiple perspectives and directions for research. Charlotte: Information age. (Kapittel 1 og 2)
Jablonka, E. (2003). Mathematical literacy. I: M. A. C. Alan j. Bishop, Christine Keitel, Jeremy
Kilpatrick, Fredrick K. S. Leung (Red.), Second International Handbook of mathematics education (Vol. 1, s. 75-102). Dordrecht: Kluwer academic publishers.
Rangnes, T. E. (2012). Hva regnes som matematisk aktivitet? Koordinering av sosiomatematiske
normer. I: M. Johnsen-Høines & H. Alrø (Red.), Læringssamtalen i matematikkfagets praksis (Vol. Bok 1, s. 51-64). Bergen: Caspar
Skovsmose, O. (2011). An invitation to critical mathematics education. Rotterdam: Sense. Valero, P. (2004). Socio-political perspectives on mathematics education. I: P. Valero & R.
Zevenbergen (Red.), Researching the socio-political dimensions of mathematica education - Issues of power in theory and mehtodology (Vol. 35, s. 5-23). Dortrecht: Kluwer.
Yackel, E., & Cobb, P. (1996a). Sociomathamtical norms, argumentation, and autonomy in matheematics. Journal for Research in Marthematics Education 27(4), 458-477.
Til sammen omlag 800 sider
48
Kurs 9: Emneplan for utdanningsretorikk (5 studiepoeng)
Name in English: Rhetorics of education
Innledning Emnet er en valgfri del av ph.d. Studier av danning og didaktiske praksiser. Emnet er rettet mot studenter som ønsker en fordypning i retoriske analysemåter som er relevante for lesning og kritiske undersøkelser av offentlige diskusjoner, styringsdokumenter, fagtekster og lærebøker knyttet til utdanning og lærerutdanning.
Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende totale læringsutbytte: Kunnskap studenten
• har inngående kunnskap om grunnleggende retoriske begreper og teori
• har inngående kunnskap om eksisterende retorisk analyse og forskning innenfor utdanningssektoren
• har god kunnskap om genre, retoriske analyser og litterære lesninger av ulike typer utdanningspolitiske og faglige styringstekster
ferdigheter studenten
• kan identifisere og analysere retoriske strategier/strukturer/grunntrekk/grep i utdanningspolitiske styringstekster
• kan utføre litterære analyser og komplekse lesninger av utdanningspolitiske debatter, dokumenter og fagtekster.
• er i stand til å relatere / plassere sitt eget forskningsprosjekt innenfor en retorisk tradisjon
• kan omsette retoriske innsikter til overbevisende skrive- og talepraksis innenfor ulike utdanningsgenre, samt gi vitenskapsretorisk refleksjon i arbeidet med egen forskning
generell kompetanse studenten
49
• kan ta iverksette forskning som gjør bruk av retoriske og litterære analyser
• kan delta i offentlig debatt relatert til lærerutdanningsfeltet og utdanning
Innhold Kurset fokuserer på retoriske strukturer, praksiser og artefakter i utdanning. Det gir en innføring i klassiske retoriske begreper, litterære og nyretoriske perspektiver og offentlighetsteoretiske tilnærminger til studier av utdanningspolitiske debatter, fag og styringstekster. Kurset anlegger et perspektiv på retorisk kommunikasjon som strategisk og målrettet med bevisst virkemiddelbruk som kan analyseres og underlegges et bredt repertoar av kritiske ressurser. Retorisk analyse forstås også sosialt – som studiet av overbevisende funksjoner i måten aktører interagerer med hverandre for å komme frem til felles virkelighetsforståelse og handlinger. Studiet gir innføring i analyse av konstruksjoner av publikum, iscenesettelser av styringssubjekter og objekter, utdanningenes fortellinger, sosial arkitektur i tekster og ulike tilnærminger til styringstekster som genre. Videre innebærer studiet at retorikkens generelle tilnærming og analytiske karakter både nødvendiggjør tverrfaglige og spesifikke anvendelser i konkrete felt og situasjoner.
Organisering og arbeidsmåter Undervisningen i emnet går normal over ett semester. Kurset kan også avholdes over en kortere, mer intensiv periode, med tanke på å gjøre det aktuelt for studenter fra andre institusjoner. Det gis organisert undervisning i form av forelesninger, seminarer og veiledning.
Det er forventet at studentene deltar aktivt i alle deler av undervisningen.
Vurdering Arbeidskrav: Muntlig presentasjon av utkast til essay eller artikkel.
Avsluttende vurdering: Individuelt essay eller artikkel (15 – 20 sider). Teksten knyttes til relevante problemstillinger i emnets pensum. Teksten må oppfylle formalkrav til vitenskapelig publisering, evt. essay skal oppfylle karakter B eller bedre. Vurderingen av essayet/artikkelen foretas av intern og ekstern sensor, på bakgrunn av læringsutbyttebeskrivelsene for emnet.
Litteratur
Andersen, Øivind. 1995. I retorikkens hage. Oslo: Universitetsforlaget.
Ball, S. 2000. Performativities and fabrications in the education economy: towards the performative society. Australian Educational Researcher, 27, 2: 1-24.
50
Berge, K. L. Meyer, S. & Trippestad, T. A., (2003) Maktens tekster, Oslo, Gyldendal Akademisk.
Berge, Kjell Lars. 2007. The Rhetoric of Science in Practice: Experiences from Nordic Research on Subject-Oriented Texts and Text Cultures. In: Kjersti Fløttum (ed.) Language and Discipline Perspectives on Academic Discourse. Cambridge Scholars Publishing, 40–64.
Broookfield, S. 1993. Breaking the code: engaging practitioner in critical analysis of adult education literature. Studies in the Education of Adults, 25, 1: 64-91
Cameron, L. 2003 Metaphor in Educational Discourse. London. Continuum
Clandinin, D. &Connelly, F. 1996 1996. Teachers Professional Knowledge landscapes: teacher’s stories – stories of teachers – school stories – stories of school. Educational Researcher, 25, 3: 24-30.
Edwards, R., Noll, K., Solomon, N., Usher, R. (2004) Rhetoric and Educational Discourse. Persuasive texts? London. Routledge Farmer.
Edwards, R., Noll, K., Solomon, N. (2006) Expertise, competence and reflection in the rhetoric of professional development. British Educational Research Journal Vol. 32, No.1, pp. 155-131. Routledge Ltd
Eide, Tormod. 1990. Retorisk leksikon. Oslo: Universitetsforlaget.
Eriksson Anders. 2006. Retorikens didaktik, Rhetorica Scandinavica 38, 26-43.
Gross, Alan. 1990. The Rhetoric of Science. Gusfield, Joseph 1976. The Literary Rhetoric of Science: Comedy and Pathos in Drinking Driver Research. Am. Sociological Review 41. Humes, W. 2000 The discourses of educational managment. Journal of Educational Inquiry. Online. http//:www.education.unisa.edu.au/JEE. Høisæter, S. 2012. Eksempelet og kunnskapens orden. Ein analyse av eksempel i munnlege og skriftlege didaktiske tekstar. Bergen: UiB. Ihlen, Øyvind. 2010. The cursed sisters: Public relations and rhetoric. In Robert L., Heath (ed.), The Sage Handbook of Public Relations. Sage, 59-70.
Ihlen, Øyvind. 2011. On barnyard scrambles: Towards a rhetoric of public relations. Management Communication Quarterly, 25(3), 423-441.
Johannesen, Georg. 1992. Retorikkens tre ansikter. Oslo: Cappelen.
Johansen, Anders. 2007a. Talekunst. Teknikk og naturlighet i det offentlige rom. Norsk antropologisk tidsskrift 18, 2–4.
Kaplan, R. 2000 Contrastive rhetoric and discourse analysis: who writes what to whom? When? In what circumstance? In Sarangi, S. & Coulthard, M. (Eds) Discourse and Social Life. Harlow. Pearson Education Limited.
51
Kjeldsen, J. 2006 Retorikk i vår tid. En innføring i moderne retorisk teori, Oslo, Spartacus.
Kjeldsen, Jens E. 2010). Visual tropes and figures as visual argumentation. In: van Eemeren, Frans H.; Garssen, Bart (eds.) Topical Themes in Argumentation Theory.
Leach, J. 2000 Rhetorical analysis. In: Bauer, M. & Gaskell, G. (Eds) Qualitative Research with text, image and sound. London: Sage
Lindhardt, Jan. 1975. Retorik. Berlingske leksikon. København: Berlingske forlag.
MacLure, M. 2203 Discourse in educational and social research. Buckingham: Open University Press.
MacMillan, K. 2002 Narratives of social disruption: education news in the British tabloid press. Discourse, 23, 1.27-38.
Mral, Brigitte & Lennart Hellspong (eds). 2003. Retorik & genus. Special issue of Rhetorica Scandinavica 2003, 27.
Nelson, J., Megil, A. & McCloskey (Eds) 1987. The Rhetoric of the Human Sciences. Language and Argumentation in Scholarship and Public Affairs. Madison. University of Wisconsin Press. Nicoll, K & Edwards, R. Reading policy texts: lifelong learning as metaphor. International Journal of Lifelong Education. 19, 5: 459-69 Nyrnes, Aslaug 2012 Kunnskapstopologi. Kunnskapens språk. Skrivearbeid som forskningsmetode. Scandinavian Academic Press. Perelman, C. 1979. The New Rhetoric and the Humanities Potter, J. 1996 Representing Reality: Discourse, Rhetoric and Social Construction. London: Sage. Silverstone, R. 1993 Television and Everyday Life: Towards an Anthropology of the Television Audience. In Ferguson, M. (Ed) Public Communication: The New Imperatives. Future Directions for Media Research. London, Sage.
Sigrell, Anders. 2010 [2008]. Retorik för lärare – konsten att välja språk konstruktivt. Ödåkra:Retorikförlaget.
Simons, H. 1990. The Rhetoric Turn. Invention and Persuasion in the Conduct of Inquiry. Chicago: University of Chicago Press. Taylor, W. 1984 (Eds) Metaphors of Education. London. Heinemann. Trippestad T.A. 2011. The Rhetoric of a Reform: the construction of ‘public’, ‘management’ and the ‘new’ in Norwegian educational reforms of the 1990s. Policy Futures In Education, Volume 9 Nr. 5, Red. Michal Adrian Peters, Symposium Journals: Oxford.
Trippestad T.A, 2010. Kongens siste argument. Retorikk som kritisk samfunnsvitenskap og motsatt. En drøfting av muligheter, utfordringer og problemer. Sosiologisk årbok, Red. Per Otnes. Novus Forlag: Oslo.
52
Trippestad, T.A. 2009. Kommandohumanismen. En kritisk analyse av Gudmund Hernes’ retorikk, sosiale ingeniørkunst og utdanningspolitikk. Bergen: UiB.
Vassenden, E. 2012. Kunsterfaring og fagspråk. I Johansen, A. 2012: Kunnskapens språk. Oslo: Spartacus.
Til sammen omlag 800 sider
1
STYRESAK 41/2013: RISIKOVURDERING AV SAMLOKALISERINGS-PROSJEKTENE – RAPPORT FRA ERNST & YOUNG
Sakens dokumenter: • Universitets- og høgskoleloven • Prosjektdirektiv i forbindelse med re- og samlokalisering, HiB januar 2013 • Relevante styresaker knyttet til samlokaliseringsprosjektet:
o Sak 103/11 Justeringer i omstillings- og samlokaliseringsprosjektet o Sak 115/11 Organisering av samlokaliseringsprosjektet o Sak 37/2012 Involvering i samlokaliseringsprosjektet – plan o Sak 9/13 Husleige 2014 - kontrakt Kronstad o Sak 26/2013 Status personalsituasjonen ved høgskolen i Bergen 2012
(ref. 7/3116) • Budsjett for byggprosjektet • Høgskolens budsjett for 2013 • Kommunikasjonsplan 2012 – Samlokaliseringsprosjektet Høgskolen i Bergen • Rapport fra Ernst & Young – april 2013 (vedlegg 1)
(vedlegg 2 - presentasjonsark) Sakens bakgrunn Samlokaliseringsprosjektene i forbindelse med at Høgskolen i Bergen skal flytte til nytt bygg på Kronstad og tilpasset bygg i Møllendalsveien har nå pågått over en tid. Tilsagn om nytt bygg ble gitt i 2008, og høgskolen satte da ned en koordineringsgruppe (KG) for å forberede innflyttingen. Dette arbeidet gikk inn i en mer intensiv fase høsten 2011 da det ble ansatt prosjektdirektør for Byggprosjektet. Organisasjonsprosjektet ble forsøkt igangsatt allerede på nyåret 2011, men kom ikke i gang før styret hadde fastsatt endelig organisering av prosjektene i januar 2012. Dette prosjektet gikk inn i en mer intensiv fase ved oppstart av delprosjekt knyttet til studieadministrasjonen på forsommeren 2012. Det er i skrivende stund ca. ett år igjen til innflytting i de to byggene. I den forbindelse ønsket høgskoledirektøren, også på bakgrunn av det som er blitt oppfattet som et ønske fra styret, å gjennomføre en kartlegging av risiko knyttet til prosjektene. I tillegg kommer tydelige føringer fra KD om styrets ansvar for at det foretas risikovurderinger av større prosjekter og ulike sider ved institusjonens drift. Samlokaliseringsprosjektene er komplekse og krever god forståelse og evne til samarbeid hos de mange som er involverte. Styret har forutsatt høy grad av involvering fra de ansatte, noe som på den ene siden er en styrke for prosjektene fordi det bidrar til økt forståelse og eierskap til prosessene, men som på den andre siden kan bidra til at prosessene tar lengre tid. Konsulentfirmaet Ernst & Young ble bedt om å foreta risikovurdering av prosjektene gjennom intervju av et bredt utvalg av personer som innehar ulike roller i høgskolen.
2
Liste over hvem som er intervjuet er beskrevet i vedlegg til rapporten som er levert av Ernst & Young. Rapporten – hvilke funn ble gjort Beskrivelse av mandat, rammer for oppdraget og gjennomføring av prosjektet fremgår av rapporten. Konkret bygger funnene på intervju av om lag 20 personer som innehar ulike roller ved høgskolen: ledere på ulike nivå, personer som er tilknyttet prosjektene, tillitsvalgte og studenter. Tema for intervjuene var å identifisere hendelser som kunne hindre måloppnåelse i samlokaliseringsprosjektet og identifisere årsaker og konsekvenser knyttet til hver hendelse. For å systematisere risikokartleggingen ble det tatt utgangspunkt i samlokaliseringsprosjektets fire hovedmålsettinger: 1. Før og under samlokalisering skal kjernevirksomhetene drives med
tilfredsstillende kvalitet 2. Prosessen før og under samlokaliseringen skal være god, og skal oppleves
god for ansatte, studenter og andre involverte 3. HiB er klar for semesterstart på Kronstad og i Møllendalsveien høsten 2014 4. Hevet kvalitet i kjernevirksomhetene utdanning, forskning, formidling og
nyskaping etter samlokalisering gjennom videreutvikling av en felles identitet og økt tversgående samarbeid
Kartleggingen avdekker at det knytter seg fra middels til stor risiko for at hendelser som kan få store konsekvenser inntreffer. I rapportens oppsummering heter det bl.a:
Risikokartleggingen for samlokaliseringsprosjektet viser at prosjektet medfører høy risiko for Høgskolen i Bergen som helhet. De identifiserte hendelsene fører med seg høye økonomiske konsekvenser, ettersom de vil kunne påvirke daglig drift, omdømme og høgskolens evne til å nå fremtidige målsetninger. Dersom det ikke iverksettes tiltak, vil det være stor sannsynlighet for at flere av hendelsene inntreffer.
Det påpekes videre:
«Ti av de tjue identifiserte hendelsene medfører høy risiko for HiB. Fire av disse hendelsene er kritiske for HiB dersom de inntreffer og hver av dem vil føre til økonomiske konsekvenser på over 30 millioner kroner. Fem av de ti hendelsene gir alvorlige konsekvenser og hver hendelse vil medføre et økonomisk tap på 20 – 30 millioner kroner dersom de inntreffer.»
Et element i metoden som er benyttet er knyttet til å tallfeste konsekvensene av de enkelte uønskede hendelser:
«For å kunne vurdere risiko knyttet til hver hendelse ble det etablert evaluerings-kriterier for konsekvens og sannsynlighet. Tabellene under presenterer konsekvens- og sannsynlighetsklasser som er brukt i arbeidet.
3
Konsekvenskategoriene er satt med bakgrunn i hvordan de økonomiske konsekvensene vil påvirke høgskolen som helhet. Beløpsgrensene har tatt utgangspunkt i høgskolens økonomi og ble fastsatt i møte med høgskoledirektøren og ledere for bygge- og organisasjonsprosjektet. Økonomiske konsekvenser er definert med utgangspunkt i kostnader og inntektsfrafall som den enkelte uønskede hendelsen vil kunne påføre HiB. Kostnader og inntektsfrafall kan følge av blant annet redusert studiepoengsproduksjon, reduksjon i studieplasser, turnover, nyansettelser etc.»
Risikobildet som tegnes er m.a.o. alvorlig, uttrykt ved beløpsstørrelser knyttet til ulike konsekvenskategorier.
De ulike risiki peker dels mot forhold som ligger utenfor høgskolens umiddelbare kontroll, mens andre forhold vil det være enklere å sette inn tiltak mot på kort sikt. Eksempler på førstnevnte er plassmangel og økte driftskostnader, mens eksempler på sistnevnte er høyt press på nøkkelressurser og at beslutninger i prosjektene kan ta for lang tid.
Rapporten peker på at både plassmangelen og økte driftskostnader i størrelsesorden 30 mill + pr. år vil være kritisk for HiB, og det er svært sannsynlig at begge deler inntreffer. Dette er imidlertid forhold som ligger utenfor høgskolens kontroll, i det vi ikke kan forhindre at det inntreffer. Det er konsekvensene av dette det kan settes inn tiltak mot. Begge disse risikofaktorene vil kunne ramme høgskolens universitetsambisjoner og langsiktige satsinger. Det bør derfor allerede nå påbegynnes arbeid med å utvikle adekvate tiltak med en langsiktig horisont for å bøte på konsekvensene. Oppbygginger av egne avsetninger og reserver er i denne sammenhengen risikoreduserende.
Høyt press på nøkkelressurser og beslutninger som ikke tas i tide er også risikofaktorer som vil kunne gi alvorlige konsekvenser. Dette har sammenheng med at prosjektene er avhengig av nøkkelressurser som til dels er sparsomme og ikke dupliserte. Prosjektene blir derfor nokså sårbare. I tillegg er beslutningsmakten ikke entydig ved at enkeltspørsmål ofte forventes lagt fram til drøfting i flere organer/fora, noe som fører til at det tar lang tid å få avgjort vesentlige spørsmål. Samlet utgjør dette en fare for slitasje på enkeltpersoner, forsinkelser og redusert kvalitet i beslutninger og løsninger. Disse forholdene er det imidlertid mulig å gjøre noe med på kortere sikt, men det må utvikles og iverksettes tiltak for å redusere sannsynligheten for at dette får uønskede konsekvenser.
Høgskoledirektørens vurdering Høgskoledirektøren er fornøyd med at denne risikokartleggingen kunne la seg gjennomføre på relativt kort tid, og takker de som har bidratt med sin erfaring og kunnskap slik at det ble mulig å tegne et realistisk bilde av de risiki høgskolen står overfor ett år før innflytting i byggene på Kronstad og Møllendalsveien.
4
De som har vært intervjuet har gitt viktige innspill til rapporten, og ledergruppen (rektorat, dekaner, høgskoledirektør, stabsdirektører) har i fellesskap vurdert konsekvensen av de uønskede hendelser som er beskrevet i rapporten samt sannsynligheten for at de vil inntreffe. De funn som er beskrevet i rapporten må derfor sies å være godt forankret blant ledere og andre nøkkelpersoner, herunder prosjektmedarbeidere, tillitsvalgte og studenter. Dette gir all grunn til å ta de funn det rapporteres om, alvorlig.
Rapporten, som er levert av Ernst & Young, gir grunn til bekymring på flere områder, men gir også høgskolens styre og ledelse et godt utgangspunkt for et videre arbeid med å utvikle og iverksette tiltak for å redusere både sannsynlighet for at uønskede hendelser inntreffer og konsekvensene av disse dersom de likevel skulle inntreffe.
Det må likevel understrekes at oppfølging av rapporten vil utgjøre nok et risikoelement, slik Ernst & Young også peker på:
«Arbeidet med risikohåndtering må gjennomføres på en systematisk måte, ved å:
• Identifisere aktuelle initiativ for å redusere risiko • Utarbeide aktivitetsplan, med fremdriftsplan og roller og ansvar per initiativ • Utarbeide en implementeringsplan der tiltakene er prioritert i forhold til
risikoreduserende effekt og gjennomføringskompleksitet • Måle og følge opp tiltak
For de fleste hendelsene er det av stor betydning å starte med tiltakene så raskt som mulig. Det er avgjørende at det settes av ressurser og kapasitet til å gjennomføre arbeidet med å utrede tiltakene. En av risikoene som er identifisert i kartleggingen er stort press på prosjektledelsen, derfor er det kritisk at det tilføres kapasitet til å gjøre denne oppgaven.»
I tillegg kan det vises til den risiko som er identifisert for redusert kvalitet i administrative tjenester (1.4) med høy sannsynlighet og alvorlig konsekvens som resultat. Utvikling og iverksetting av en tiltaksplan som foreslått vil ytterligere øke presset på de administrative ressursene og gjennom dette øke sannsynligheten for at kvaliteten i de administrative tjenestene synker. Dette vil kunne ramme både fagmiljøer, ansatte og studenter. På den annen side er det allerede utviklet verktøy i vedlegg til Prosjektdirektivet som beskriver aktivitetsplan, framdriftsplan, roller og ansvar i forbindelse med samlokaliseringsprosjektet, Bygg og selve flytteprosessen. Prosjektdirektivet med vedlegg er utarbeidet av det eksterne konsulentselskapet Totalreform. En videre oppfølging av rapporten med sikte på å redusere både sannsynlighet for og/eller konsekvenser av at de ulike risiki skulle inntreffe, vil sette allerede sparsomme ressurser under ytterligere press dersom disse ikke suppleres. Høgskoledirektøren er derfor av den oppfatning at det nokså umiddelbart må settes inn ressurser med den nødvendige kompetanse for å følge opp rapporten og etablere
5
et system for å gjennomføre de tiltak som anses hensiktsmessig for å redusere risiko i samlokaliseringsprosjektene. Det legges også til grunn at selve prosjektorganisasjonen Bygg er foreslått styrket gjennom å samordne alt driftspersonale under en felles prosjektledelse. På denne bakgrunn anbefaler høgskoledirektøren at styret fatter følgende
vedtak:
1. Styret tar den fremlagte risikovurdering til etterretning. 2. Styret ber om at arbeidet med å utvikle og gjennomføre nødvendige tiltak for å
redusere de mest alvorlige risiki igangsettes straks. Audun Rivedal høgskoledirektør Eli Glambek Personaldirektør Vedlegg: Risikorapporten fra Ernst & Young
Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet – Høgskolen i Bergen 2
Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 3
2. OPPSUMMERING OG ANBEFALING 4
3. GJENNOMFØRING OG METODE 6
3.1 GJENNOMFØRING 6 3.1.1 Planlegging 6 3.1.2 Risiko og sårbarhetsvurderinger 6 3.1.3 Risikohåndtering 7
3.2 METODE 7
4. RISIKOKARTLEGGING 9
4.1 INNLEDNING RISIKOKARTLEGGING 9 4.2 MÅLSETTING NR. 1: ”FØR OG UNDER SAMLOKALISERING SKAL KJERNEVIRKSOMHETENE DRIVES MED
TILFREDSSTILLENDE KVALITET” 10 4.2.1 Høy risiko (2/4 hendelser) 10 4.2.2 Middels risiko (1/4 hendelser) 11 4.2.3 Lav risiko (1/4 hendelser) 11 4.2.4 Oppsummering målsetting nr. 1 11
4.3 MÅLSETTING NR. 2: ”PROSESSEN FØR OG UNDER SAMLOKALISERINGEN SKAL VÆRE, OG OPPLEVES
GOD FOR ANSATTE, STUDENTER OG ANDRE INVOLVERTE” 12 4.3.1 Høy risiko (3/3 hendelser) 12 4.3.2 Oppsummering målsetting nr. 2 13
4.4 MÅLSETTING NR. 3: HIB ER KLAR FOR SEMESTERSTART PÅ KRONSTAD OG I MØLLENDALSVEIEN, HØSTEN 2014 14
4.4.1 Høy risiko (3/6 hendelser) 14 4.4.2 Middels risiko (2/6 hendelser) 15 4.4.3 Lav risiko (1/6 hendelser) 15 4.4.4 Oppsummering målsetting nr. 3 15
4.5 MÅLSETTING NR. 4: ”HEVET KVALITET I KJERNEVIRKSOMHETENE UTDANNING, FORSKNING, FORMIDLING OG NYSKAPING ETTER SAMLOKALISERING GJENNOM VIDEREUTVIKLING AV EN FELLES
IDENTITET OG ØKT TVERSGÅENDE SAMARBEID” 16 4.5.1 Høy risiko (2/7 hendelser) 16 4.5.2 Middels risiko (3/7 hendelser) 17 4.5.3 Lav risiko (2/7 hendelser) 17 4.5.4 Oppsummering målsetting nr. 4 18
5. IDENTIFISERTE TILTAK FOR HENDELSER MED HØY RISIKO 19
VEDLEGG 1 - KONSEKVENSINDIKATORER 21
Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet – Høgskolen i Bergen 3
1. Innledning Denne rapporten presenterer risikobildet for samlokaliseringsprosjektet ved Høgskolen i Bergen (HiB). Ernst & Young har ledet planlegging og gjennomføring av risikokartleggingen som er dokumentert i denne rapporten. Mandatet for arbeidet har vært å kartlegge risikobildet knyttet til arbeidet med den forestående samlokaliseringen av HiB på Kronstad og i Møllendalsveien i 2014. Kartleggingen av risiko har vært avgrenset til samlokaliseringsprosjektet og hvordan HiB påvirkes av dette. Samlokaliseringsprosjektet består av to prosjekter:
- Byggprosjektet – som omfatter delprosjekter for klargjøring av byggene og selve flyttingen.
- Organisasjonsprosjektet - som omfatter delprosjekter for administrative omstillinger i forbindelse med samlokaliseringen i 2014.
Risikokartleggingen er gjennomført over en periode på 6 uker, og har blitt utført i to steg. Risikobildet for samlokaliseringen ble først etablert gjennom intervjuer med nøkkelpersonell og interessenter. I neste steg ble risikobildet detaljert og prioritert ved å analysere data fra intervjuer og gjennomgå annet relevant dokumentgrunnlag, samt ved å gjennomføre en workshop med høgskolens ledelse for å forankre det totale risikobildet. Håndtering av risiko i form av detaljerte planer for risikoreduksjon har ikke vært en del av oppdraget. Imidlertid inkluderer rapporten et utkast til mulige risikoreduserende tiltak for de ti hendelsene med høyest risiko. Høgskoledirektøren har bestilt oppdraget og er oppdragsgiver for Ernst & Young. I oppstartsmøte med oppdragsgiver ble det etablert en prosjektgruppe bestående av nøkkelressurser fra HiB og representanter fra Ernst & Young. Prosjektgruppen har hatt møter og kontinuerlig dialog underveis i arbeidet. Prosjekt har bestått av Eli Glambek, Audun Rivedal, Endre Laastad og Ernst&Young. Videre i rapporten presenteres først oppsummering og anbefaling, deretter metodetilnærming, før en detaljert gjennomgang av det totale risikobildet med årsak og konsekvens for hver hendelse. Til slutt oppsummeres de foreslåtte tiltakene.
Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet – Høgskolen i Bergen 4
2. Oppsummering og anbefaling Risikokartleggingen for samlokaliseringsprosjektet viser at prosjektet medfører høy risiko for Høgskolen i Bergen som helhet. De identifiserte hendelsene fører med seg høye økonomiske konsekvenser, ettersom de vil kunne påvirke daglig drift, omdømme og høgskolens evne til å nå fremtidige målsetninger. Dersom det ikke iverksettes tiltak, vil det være stor sannsynlighet for at flere av hendelsene inntreffer. I Tabell 1 vises en oppsummering av alle hendelsene. Ti av de tjue identifiserte hendelsene medfører høy risiko for HiB. Fire av disse hendelsene er kritiske for HiB dersom de inntreffer og hver av dem vil føre til økonomiske konsekvenser på over 30 millioner kroner. Fem av de ti hendelsene gir alvorlige konsekvenser og hver hendelse vil medføre et økonomisk tap på 20 – 30 millioner kroner dersom de inntreffer. En av de ti hendelsene vil medføre middels konsekvenser for HiB på 10 – 20 millioner kroner dersom den inntreffer. Alle disse hendelsene har middels eller høyere sannsynlighet for å inntreffe. Det er også identifisert seks hendelser som fører med seg middels risiko for Høgskolen i Bergen. Flere av hendelsene med høy risiko vil kunne føre til negativt omdømme dersom de inntreffer. Det er størst risiko knyttet til målet om å heve kvaliteten i kjernevirksomhetene utdanning, forskning, formidling og nyskaping etter samlokalisering, gjennom videreutvikling av en felles identitet og økt tversgående samarbeid. Dette relaterer seg spesielt til plassmangel og økte driftskostnader, som vil redusere høgskolens evne til å nå fremtidige målsettinger. Det er også stor risiko knyttet til om HiB er klar for semesterstart på Kronstad og i Møllendalsveien høsten 2014. Hendelser som øker denne risikoen relaterer seg til at bygg ikke er ferdig i tide og at daglig drift ikke er tilpasset nye lokasjoner. Det er noe mindre risiko knyttet til at prosessen før og under samlokaliseringen skal være god, og skal oppleves god for ansatte, studenter og andre involverte. Hendelser som fører med seg stor risiko for ikke å nå dette målet er høyt press på nøkkelressurser, beslutninger som ikke blir tatt i tide (generelt), og at interessenter i prosessen ikke føler at de blir hørt. Det er også noe risiko knyttet til at kjernevirksomheten ikke drives med tilfredsstillende kvalitet før og under samlokaliseringen. Dette relaterer seg til redusert kvalitet i administrative tjenester og i undervisning og forskning, spesielt som følge av demotiverte ansatte og manglende kapasitet. Årsaker som går igjen for flere av hendelsene er, manglende beslutninger, høyt tidspress og manglende koordinering av prosjektaktiviteter og forsknings- og undervisningsaktiviteter.
Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet – Høgskolen i Bergen 5
KONSEKVENS MNOK
SAN
NSY
NLI
GH
ET
Ubetydelig Inntil 5
Liten 5-10
Middels 10-20
Alvorlig 20-30
Kritisk >30
Svært sannsynlig
1 1
Meget sannsynlig
2 1 2 1
Middels sannsynlig
1 1 1 2 2
Mindre sannsynlig
1 1 3
Lite sannsynlig
Tabell 1- Risikomatrise, antall hendelser per kombinasjon av konsekvens og sannsynlighet Risikokartleggingen viser at det er behov for å identifisere og gjennomføre risikoreduserende tiltak knyttet til samlokaliseringsprosjektet. Vår anbefaling er at ledelsen ved HiB igangsetter arbeid med å identifisere og utrede tiltak som kan redusere den totale risikoen for å realisere målsetningene i samlokaliseringsprosjektet. Som nevnt over, medfører ti av de tjue identifiserte hendelsene høy risiko for HiB og må håndteres. Samtidig bør høgskolen vurdere tiltak for de seks hendelsene som har middels risiko. For hendelsene med størst risiko, er det sammen med ledergruppen identifisert mulige risikoreduserende tiltak. Dette danner et utgangspunkt for det videre arbeidet med å utrede risikoreduserende tiltak. For de risikoene som HiB ikke kan påvirke kan tiltaket være å utarbeide handlingsplaner som kan følges dersom hendelsene inntreffer. I tilfeller hvor den uønskede hendelsen er vurdert til kun å ha lav risiko skal det iverksettes tiltak dersom det er praktisk gjennomførbart og kan forsvares ut fra et økonomisk perspektiv. Arbeidet med risikohåndtering må gjennomføres på en systematisk måte, ved å: • Identifisere aktuelle initiativ for å redusere risiko • Utarbeide aktivitetsplan, med fremdriftsplan og roller og ansvar per initiativ • Utarbeide en implementeringsplan der tiltakene er prioritert i forhold til risikoreduserende
effekt og gjennomføringskompleksitet • Måle og følge opp tiltak For de fleste hendelsene er det av stor betydning å starte med tiltakene så raskt som mulig. Det er avgjørende at det settes av ressurser og kapasitet til å gjennomføre arbeidet med å utrede tiltakene. En av risikoene som er identifisert i kartleggingen er stort press på prosjektledelsen, derfor er det kritisk at det tilføres kapasitet til å gjøre denne oppgaven.
Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet – Høgskolen i Bergen 6
3. Gjennomføring og metode
3.1 Gjennomføring Framgangsmåten som er benyttet i denne risikokartleggingen baserer seg på standard metodikk for risiko- og sårbarhetsvurdering. Denne består av tre steg;
1. Planlegging 2. Risiko og sårbarhetsvurdering 3. Risikohåndtering
3.1.1 Planlegging Prosjektet ble planlagt i samarbeid med oppdragsgiver og prosjektgruppen, og plan for arbeidet ble framlagt og diskutert i ledermøtet ved HiB 13.mars 2013. Planen for arbeidet inkluderte en oversikt over nøkkelpersoner og interessenter som skulle intervjues. Det ble lagt vekt på at intervjupersonene samlet skulle gi en god representasjon av høgskolen og av prosjektet. Det ble også planlagt å gjennomføre en workshop i ledergruppen, for å sikre forankring av risikokartleggingen. Denne ble avholdt 10.april 2013.
3.1.2 Risiko og sårbarhetsvurderinger Intervjuer Det har blitt utført en rekke intervjuer bredt i organisasjonen. Intervjupersonene inkluderte representanter fra høgskoleledelsen, prosjektledelsen, gruppeledere i byggprosjektet, instituttledere, tillitsvalgte og studenter. Intervjuene varte fra 1 - 2 timer avhengig av antall deltakere og deltakernes involvering i ulike deler av samlokaliseringsprosjektet. Tema for intervjuene var å identifisere hendelser som kunne hindre måloppnåelse i samlokaliseringsprosjektet og identifisere årsaker og konsekvenser knyttet til hver hendelse. Dokumenter I tillegg til intervjuer er dokumenter som er relevante for samlokaliseringsprosjektet og Høgskolen i Bergen gjennomgått, inkludert: • Universitets- og høgskoleloven • Prosjektdirektiv i forbindelse med re- og samlokalisering, HiB januar 2013 • Relevante styresaker knyttet til samlokaliseringsprosjektet:
o Sak 103/11 Justeringer i omstillings- og samlokaliseringsprosjektet o Sak 115/11 Organisering av samlokaliseringsprosjektet o Sak 37/2012 Involvering i samlokaliseringsprosjektet – plan o Sak 9/13 Husleige 2014 - kontrakt Kronstad o Sak 26/2013 Status personalsituasjonen ved høgskolen i Bergen 2012 (ref.
7/3116) • Budsjett for byggprosjektet • Høgskolens budsjett for 2013 • Kommunikasjonsplan 2012 – Samlokaliseringsprosjektet Høgskolen i Bergen Workshop i ledermøtet Basert på informasjonsinnhentingen ble det identifisert en rekke uønskede hendelser som kan oppstå i forbindelse med samlokaliseringsprosjektet. I ledermøtet ble sannsynlighet og konsekvens fastsatt for de hendelsene som var identifisert gjennom analysene. Workshopen ble gjennomført over 2,5 timer med ledergruppen ved HiB og konsulenter fra Ernst & Young. Ernst & Young hadde hovedansvar for å lede og dokumentere arbeidet.
Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet – Høgskolen i Bergen 7
Prosjektgruppemøter I prosjektperioden er det gjennomført prosjektgruppemøter, der formålet har vært å informere prosjektgruppen om fremgang i prosjektet og å justere kurs i prosjektet når det har vært nødvendig.
3.1.3 Risikohåndtering Arbeidet som er gjort så langt med å kartlegge risiko inkluderer ikke risikohåndtering. Imidlertid ble det i workshopen med ledergruppen kartlagt overordnede tiltak for uønskede hendelser som medfører høy risiko. For Ernst & Youngs anbefalinger for arbeidet med risikohåndtering se kapittel 2, oppsummering og anbefaling.
3.2 Metode For å kunne vurdere risiko knyttet til hver hendelse ble det etablert evalueringskriterier for konsekvens og sannsynlighet. Tabellene under presenterer konsekvens- og sannsynlighetsklasser som er brukt i arbeidet. Konsekvenskategoriene er satt med bakgrunn i hvordan de økonomiske konsekvensene vil påvirke høgskolen som helhet. Beløpsgrensene har tatt utgangspunkt i høgskolens økonomi og ble fastsatt i møte med høgskoledirektøren og ledere for bygge- og organisasjonsprosjektet. Økonomiske konsekvenser er definert med utgangspunkt i kostnader og inntektsfrafall som den enkelte uønskede hendelsen vil kunne påføre HiB. Kostnader og inntektsfrafall kan følge av blant annet redusert studiepoengsproduksjon, reduksjon i studieplasser, turnover, nyansettelser etc. For å se eksempler på hvordan de økonomiske konsekvensene er fastsatt, se vedlegg 1 – Konsekvensindikatorer. Konsekvenskategori Nr Beløpsstørrelse (NOK)
Ubetydelig 1 Inntil 5 millioner
Liten 2 5 – 10 millioner Middels 3 10 – 20 millioner
Alvorlig 4 20 – 30 millioner
Kritisk 5 30 millioner og over Tabell 2 - Konsekvenskategorier
Sannsynlighetsklasse Nr Forklaring Lite sannsynlig 1 Det kan skje, men det er lite sannsynlig at hendelsen
inntreffer Mindre sannsynlig 2 Har hørt om lignende tilfeller, men det er mindre
sannsynlig at hendelsen inntreffer Middels sannsynlig 3 Dette skjer av og til, og kan inntreffe i prosjektet
Meget sannsynlig 4 Det er over middels sannsynlighet for at hendelsen vil inntreffe
Svært sannsynlig 5 Forventer at hendelsen inntreffer Tabell 3 – Sannsynlighetsklasser
I workshopen med ledergruppen 10.april 2013, ble sannsynlighets- og konsekvensklassifiseringen gjennomgått for å sørge for at alle deltakerne hadde lik oppfatning av de ulike kategoriene.
Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet – Høgskolen i Bergen 8
For å systematisere risikokartleggingen er det tatt utgangspunkt i samlokaliseringsprosjektets fire hovedmålsettinger:
1. Før og under samlokalisering skal kjernevirksomhetene drives med tilfredsstillende kvalitet
2. Prosessen før og under samlokaliseringen skal være god, og skal oppleves god for ansatte, studenter og andre involverte
3. HiB er klar for semesterstart på Kronstad og i Møllendalsveien høsten 2014 4. Hevet kvalitet i kjernevirksomhetene utdanning, forskning, formidling og nyskaping etter
samlokalisering gjennom videreutvikling av en felles identitet og økt tversgående samarbeid
Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet – Høgskolen i Bergen 9
4. Risikokartlegging
4.1 Innledning risikokartlegging I dette kapittelet vil resultatene for risikokartleggingen bli presentert.
Risikokartleggingen har fire delkapitler, et for hver av prosjektets hovedmålsettinger (se over). Under hvert delkapittel presenteres de identifiserte uønskede hendelsene som kan hindre måloppnåelse. For hver hendelse presenteres årsaker og konsekvenser forbundet med hendelsen.
Hver av de uønskede hendelsene er gitt et identifikasjonsnummer som viser til i hvilken fase hendelsen kan inntreffe og rekkefølgen hendelsene ble identifisert i. Disse identifikasjonsnumrene refereres også til i beskrivelsen som følger under.
Konsekvens- og sannsynlighetsevalueringene er gjort basert på vurderingene i workshopen med ledergruppen på HiB 10.april 2013, og i tråd med intervjuene som er foretatt i perioden mars – april 2013.
Hvert kapittel starter med en grafisk fremstilling av risiko for hver hendelse. Hver kombinasjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt fargene rød, gul eller grønn som representerer høy middels eller lav risiko, som vist i tabellen under:
KONSEKVENS
SA
NN
SY
NLI
GH
ET
Ubetydelig Liten Middels Alvorlig Kritisk
Svært sannsynlig
Meget sannsynlig
Sannsynlig
Mindre sannsynlig
Lite sannsynlig
Tabell 4 - Eksempel på grafisk fremstilling
Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet – Høgskolen i Bergen 10
4.2 Målsetting nr. 1: ”Før og under samlokalisering skal kjernevirksomhetene drives med tilfredsstillende kvalitet”
KONSEKVENS
MNOK SA
NN
SYN
LIG
HET
Ubetydelig Inntil 5
Liten 5-10
Middels 10-20
Alvorlig 20-30
Kritisk >30
Svært sannsynlig
Meget sannsynlig
1.4*
Middels sannsynlig
1.2* 1.3*
Mindre sannsynlig
1.1*
Lite sannsynlig
Tabell 5 - Risikomatrise målsetting nr. 1. * indikerer at hendelsen har en omdømmeeffekt
Id Uønsket hendelse 1.1 Eksamen kan ikke avvikles som planlagt våren 2014 1.2 Fysisk flytte- og ombyggingsaktivitet fører til redusert kvalitet i undervisning pga. plassmangel
og redusert tilgang til utstyr 1.3 Redusert kvalitet i undervisning og forskning som følge av demotiverte ansatte 1.4 Redusert kvalitet i administrative tjenester
Tabell 6 - Uønskede hendelser, målsetting nr. 1
Tabell 6 viser at det er 4 uønskede hendelser som kan påvirke målsettingen om at kjernevirksomhet skal kunne drives med tilfredsstillende kvalitet før og under samlokalisering. Alle de vurderte hendelsene er vurdert til å kunne påvirke høgskolens omdømme negativt, dersom de inntreffer.
4.2.1 Høy risiko (2/4 hendelser)
1.3 Redusert kvalitet i undervisning og forskning som følge av demotiverte ansatte Hendelsen vil gi alvorlige konsekvenser og det er middels sannsynlig at den inntreffer. Årsaker: Ansatte kan bli demotiverte som følge av høyt arbeidspress i prosjektperioden. Dette gjelder spesielt ansatte som arbeider både i prosjektet og med daglig drift. I intervjuene fremkommer det at ordningen med å frikjøpe ressurser oppleves utydelig og til tider urettferdig mellom avdelingene, og dette påvirker også motivasjonen. En annen årsak kan være at man i enkelte funksjoner i prosjektet ikke har tilstrekkelig kapasitet.
Konsekvens: Dersom hendelsen inntreffer kan det i første rekke føre til redusert medarbeidertilfredshet, som kan påvirke kjernevirksomheten og redusere høgskolens attraktivitet. I ytterste konsekvens kan hendelsen føre til bortfall av studenter og oppsigelser.
Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet – Høgskolen i Bergen 11
1.4 Redusert kvalitet i administrative tjenester Hendelsen vil gi alvorlige konsekvenser og det er meget sannsynlig at den inntreffer. Sannsynligheten er såpass høy ettersom det er mange administrativt ansatte som arbeider i prosjektet. Årsaker: Høy arbeidsbelastning på ansatte som arbeider både i prosjektet og med administrative tjenester. Konsekvens: Dersom kvaliteten i administrative tjenester synker vil det gå ut over kvaliteten på forskning og undervisning. Dette er en følge av at faglige ressurser kan få høyere arbeidsbelastning og av at de praktiske rammebetingelsene for forskning og undervisning kan bli endret.
4.2.2 Middels risiko (1/4 hendelser)
1.1 Eksamen kan ikke avvikles som planlagt våren 2014 Hendelsen vil gi alvorlige konsekvenser, men det er mindre sannsynlig at den inntreffer. I intervjuene er de fleste positive til at man skal kunne gjennomføre eksamen våren 2014, dersom eventuelle endringer i fysiske eksamenslokaler avklares på et tidlig tidspunkt. Årsaker: Potensielt ny studieadministrasjon i perioden, hvor de ansatte ikke kjenner sine nye oppgaver. Den viktigste årsaken kan være at det er manglende koordinering mellom fysiske flytte- og ombyggingsaktiviteter og eksamensavvikling. For sene avklaringer knyttet til behov for å flytte eksamen utenfor egne bygg, er en annen årsak. Konsekvens: Studenter får ikke avlagt eksamen. Dette er spesielt negativt dersom avgangselever står uten vitnemål. Dette vil påvirke omdømme og redusere produksjon av studiepoeng.
4.2.3 Lav risiko (1/4 hendelser)
1.2 Redusert kvalitet i undervisning pga plassmangel og redusert tilgang til utstyr Hendelsen vil ha ubetydelige konsekvenser, og det er middels sannsynlig at den inntreffer. Årsaker: Manglende koordinering av flytte- og fagaktiviteter i perioden. Konsekvens: Dersom hendelsen inntreffer kan den redusere studenttilfredshet, og dermed produksjon av studiepoeng og øke strykprosent.
4.2.4 Oppsummering målsetting nr. 1 Hendelsene med høy risiko er begge relatert til redusert kvalitet i tjenester som leveres til ansatte og til studenter. Redusert kvalitet begrunnes med demotiverte ansatte, som følge av overbelastning og som følge av at prosjektrelaterte oppgaver må utføres i tillegg til andre driftsaktiviteter. Videre ser man at alle hendelsene er vurdert til å kunne påføre HiB negativt omdømme dersom de skulle inntreffe, det er derfor viktig at det også tas høyde for dette i vurderingen av hvorvidt tiltak skal utarbeides og iverksettes.
Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet – Høgskolen i Bergen 12
4.3 Målsetting nr. 2: ”Prosessen før og under samlokaliseringen skal være god, og skal oppleves god for ansatte, studenter og andre involverte”
KONSEKVENS MNOK
SAN
NS
YNLI
GH
ET
Ubetydelig Inntil 5
Liten 5-10
Middels 10-20
Alvorlig 20-30
Kritisk >30
Svært sannsynlig
2.3
Meget sannsynlig
2.1
Middels sannsynlig
2.2*
Mindre sannsynlig
Lite sannsynlig
Tabell 7 - Risikomatrise målsetting nr. 2. * indikerer at hendelsen har en omdømmeeffekt
Id Uønsket hendelse 2.1 Beslutninger blir ikke tatt i tide 2.2 Interessenter i prosessen føler at de ikke blir hørt 2.3 Høyt press på nøkkelressurser
Tabell 8 - Uønskede hendelser målsetting nr. 2
Tabell 8 viser at det for målsetting nr. 2 ble vurdert totalt 3 uønskede hendelser som kan hindre at prosessen før og under samlokaliseringen er god, og oppfattes som god for ansatte, studenter og andre involverte. Ingen av de vurderte hendelsene er vurdert til å kunne påvirke høgskolens omdømme. Dette ble i workshop begrunnet med at hendelsene vurdert for målsettingen i høy grad er internt anliggende og lite interessant for utenforstående.
4.3.1 Høy risiko (3/3 hendelser)
2.3 Høyt press på nøkkelressurser Hendelsen vil gi alvorlige konsekvenser, og det er svært sannsynlig at den inntreffer. Årsaker: Prosjektet er svært avhengig av enkelte nøkkelressurser. Dette kan skyldes at det er få prosjektroller som har dupliserte roller og fordi beslutningsmakt i prosjektet er sentralisert. Konsekvens: Dette kan føre til slitasje på enkeltpersoner, forsinkelser og redusert kvalitet i beslutninger og løsninger.
2.1 Beslutninger blir ikke tatt i tide (generelt) Hendelsen vil gi alvorlige konsekvenser, og det er meget sannsynlig at den inntreffer. Årsaker: Dette kan komme av høye krav til involvering og en uklar prosess i forhold til håndtering av dette. Dagens prosess er ikke tilpasset krav til involvering, i forhold til tid og ressurser. Konsekvens: Redusert kvalitet og økte kostnader i prosjektet. Videre kan det føre til forsinkelser i prosessen som igjen kan øke sannsynligheten for at flere av de andre identifiserte uønskede hendelsene inntreffer.
Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet – Høgskolen i Bergen 13
2.2 Interessenter i prosessen føler at de ikke blir hørt Hendelsen vil gi alvorlige konsekvenser, og det er meget sannsynlig at den inntreffer. Årsaker: Dette kan skyldes at hvordan prosessen kjøres, i forhold til tidsfrister, økonomi og beslutningsmyndighet, oppleves uklar for de involverte. Flere involverte nevner i intervjuene at de opplever at det er lav transparens i beslutninger som blir tatt og at tilbakemeldinger fra ledergruppen ikke er samstemte. Dermed blir det utfordrende å orientere seg og vurdere hvilke innspill som har blitt vektlagt i avgjørelser. Konsekvens: Dette kan føre til misnøye hos interessentene, som igjen reduserer deres ønske om å bidra til prosessen. I tillegg fører det til omkamper som påvirker prosjektets fremgang.
4.3.2 Oppsummering målsetting nr. 2 Alle hendelsene vurdert for målsetting nr. 2 vil medføre høy risiko. Dette innebærer at det må iverksettes tiltak for at prosessen skal være god, og skal oppleves god. De vurderte hendelsene viser at det er utfordringer knyttet til høyt press på prosjektledelsen både i forhold til tid og i forhold til involvering. Videre gir uklare beslutningsprosesser økt frustrasjon i organisasjonen. Det er viktig å finne en balanse slik at involverte blir hørt, samtidig som det ikke legger større press på prosjektet.
Tiltak kan være å fordele beslutningsmyndighet for å unngå slitasje på enkeltpersoner og øke kvalitet i beslutninger som tas, samtidig som beslutningsprosessen tydeliggjøres og antall personer som er involvert i hver beslutning begrenses.
Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet – Høgskolen i Bergen 14
4.4 Målsetting nr. 3: HiB er klar for semesterstart på Kronstad og i Møllendalsveien høsten 2014 KONSEKVENS
MNOK S
ANN
SYN
LIG
HET
Ubetydelig Inntil 5
Liten 5-10
Middels 10-20
Alvorlig 20-30
Kritisk >30
Svært sannsynlig
Meget sannsynlig
3.5 3.6*
Middels sannsynlig
3.3 3.1 3.2*
Mindre sannsynlig
3.4
Lite sannsynlig
Tabell 9 - Risikomatrise målsetting nr. 3. * indikerer at hendelsen har en omdømmeeffekt
Id Uønsket hendelse 3.1 Statsbygg er ikke ferdig med nybygget tidsnok til at man rekker semesterstart 3.2 Ombyggingene i Møllendalsveien er ikke ferdig og bygget er ikke klart for semesterstart 3.3 Nytt brukerutstyr og skilting o.l. er ikke på plass før semesterstart 3.4 Gammelt brukerutstyr og inventar er ikke på plass før semesterstart 3.5 Organisasjonen evner ikke å ta i bruk nye fasiliteter på optimal måte 3.6 Manglende fagplaner, timeplaner, romoversikt etc. Tabell 10 - Uønskede hendelser målsetting nr. 3
Tabell 10 viser at det for målsetting nr. 3 ble vurdert totalt seks uønskede hendelser som kan påvirke måloppnåelse for at HiB skal være klar for semesterstart på Kronstad og i Møllendalsveien høsten 2014. To av de vurderte hendelsene, 3.2 og 3.6 er vurdert til å kunne påføre HiB negativt omdømme dersom de inntreffer.
4.4.1 Høy risiko (3/6 hendelser)
3.1 Statsbygg er ikke ferdig med nybygget tidsnok til at man rekker semesterstart Hendelsen vil være kritisk for HiB, og det er middels sannsynlig at den inntreffer. Årsaker: Feil på bygg/konstruksjon, endringsbestillinger, eller at underleverandører ikke kan levere for eksempel pga konkurser eller streik. Dette er forhold som Statsbygg er ansvarlige for. Konsekvens: Dette kan føre til svært tidshøyt press i innflytningsperioden eller utsatt semesterstart, som igjen kan føre til at man ikke får avviklet eksamen høsten 2014. Spesielt kan det føre til tap av nye studenter, som kan velge å ikke starte ved HiB.
Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet – Høgskolen i Bergen 15
3.2 Ombyggingene i Møllendalsveien er ikke ferdig og bygget er ikke klart for semesterstart Hendelsen vil være kritisk for HiB, og det er middels sannsynlig at den inntreffer. Årsaker: Det kan skyldes forsinket oppstart av ombyggingsarbeidet som følge av manglende beslutninger, forsinket installasjon av utstyr eller kapasitetsmangel i flytteperioden. Konsekvens: Dette kan føre til svært høyt press i innflytningsperioden eller utsatt semesterstart som igjen kan føre til at man ikke får avviklet eksamen høsten 2014. Spesielt kan det føre til tap av nye studenter, som kan velge å ikke starte ved HiB. 3.6 Manglende fagplaner, timeplaner, romoversikt etc. Hendelsen vil ha middels konsekvens og det er meget sannsynlig at det inntreffer. Årsaker: Det at de faglige rammebetingelsene ikke er på plass i tide kan skyldes manglende koordinering mellom byggeprosjektet og de faglige aktivitetene, og at man dermed ikke får klargjort fasilitetene eller lagt undervisningsplanene i tide. Konsekvens: Dette kan føre til forvirring knyttet til semesterstart og dermed til misnøye blant stab og studenter. Det kan også føre til økt press resten av semesteret, fordi det blir nødvendig å hente inn den tapte tiden.
4.4.2 Middels risiko (2/6 hendelser)
3.3 Nytt brukerutstyr, møbler og skilting o.l. er ikke på plass før semesterstart Hendelsen har middels konsekvens og sannsynlighet for å inntreffe. Årsaker: Dette kan skyldes at innkjøpspakkene er for sene ut i markedet som følge av for eksempel manglende avklaringer. Det kan også skyldes at installeringsperioden er kort og at det er svært mange aktiviteter som skal skje i byggene samtidig. Konsekvens: Det kan føre til utsatt semesterstart dersom utstyret som mangler er kritisk for undervisning. Eller at det vil bli nødvendig å endre på fagplanen og for eksempel å skyve på praksis der gammelt utstyr er nødvendig. Det kan også føre til at støttetjenester som drift, bibliotek, kantine og Studia er ikke klare for drift (Kronstad).
3.5 Organisasjonen evner ikke å ta i bruk nye fasiliteter på optimal måte Hendelsen har liten konsekvens, men det er meget sannsynlig at den inntreffer. Årsaker: Hovedårsaken vil være manglende opplæring. Ettersom det vil være svært mange aktiviteter som skjer i perioden før og under innflytting, må opplæring starte i god tid før oppstart. Konsekvens: Dette kan føre til redusert kvalitet på undervisningen eller manglende undervisning i forbindelse med semesterstart.
4.4.3 Lav risiko (1/6 hendelser)
3.4 Gammelt brukerutstyr og inventar er ikke på plass før semesterstart Hendelsen har middels konsekvens, men det er mindre sannsynlig at den inntreffer. Årsaker: Installeringsperioden fra semesterslutt til -start er knapp. Konsekvens: Utsatt oppstart dersom det omfatter utstyr som er kritisk for undervisning. Eller at det vil bli nødvendig å endre på fagplanen og for eksempel å skyve på praksis der gammelt utstyr er nødvendig. Det kan også føre til at støttetjenester som drift, bibliotek, kantine og Studia er ikke klare for drift (Kronstad).
4.4.4 Oppsummering målsetting nr. 3 De fleste hendelsene medfører middels til høy risiko. Av disse hendelsene ser man at hendelse 3.1, 3.2, 3.3 og 3.4 omfatter at bygningsmassen eller inventar ikke er klar til semesterstart. Sannsynligheten for disse hendelsene er høy ettersom innflyttningsperioden er
Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet – Høgskolen i Bergen 16
svært tidssensitiv og dermed avhengig av klare beslutninger. Derfor bør det vektlegges å gjøre avklaringer så tidlig som mulig. Hendelse 3.5 og 3.6 handler om organisasjonens evne til å tilpasse daglig drift til nye fasiliteter. Dette viser at det er stort behov for økt koordinering mellom byggeprosjektet og daglig drift ved HiB. Det er også nødvendig å evaluere mulige alternative lokaler for semesterstart.
4.5 Målsetting nr. 4: ”Hevet kvalitet i kjernevirksomhetene utdanning, forskning, formidling og nyskaping etter samlokalisering gjennom videreutvikling av en felles identitet og økt tversgående samarbeid” KONSEKVENS
MNOK
SAN
NS
YNLI
GH
ET
Ubetydelig Inntil 5
Liten 5-10
Middels 10-20
Alvorlig 20-30
Kritisk >30
Svært sannsynlig
4.5*
Meget sannsynlig
4.7 4.2
Middels sannsynlig
4.6
Mindre sannsynlig
4.4 4.1 4.3
Lite sannsynlig
Tabell 11 Risikomatrise målsetting nr. 4. * indikerer at hendelsen vil ha en omdømmeeffekt
Id Uønsket hendelse 4.1 HiB klarer ikke å tilpasse seg nytt bygg 4.2 Økte driftskostnader 4.3 Feilinvesteringer og unødvendig høye prosjektkostnader fører til lavere kvalitet på brukerutstyr 4.4 Manglende utnyttelse av potensialet for styrket identitet 4.5 Kan ikke vokse videre pga. plassmangel 4.6 Studentene ønsker ikke å oppholde seg på Campus for sosiale aktiviteter 4.7 Studentene ønsker ikke å oppholde seg på Campus for faglig arbeid utenom forelesninger Tabell 12 Uønskede hendelser, målsetting nr 4.
Tabell 13, viser at det for målsetting nr. 4 ble vurdert totalt syv uønskede hendelser som kan hindre hevet kvalitet i kjernevirksomhetene etter samlokalisering gjennom videreutvikling av en felles identitet og økt tversgående samarbeid. Hendelsen 4.5 vil påføre HiB negativt omdømme dersom den inntreffer og man ikke kan vokse videre pga. plassmangel.
4.5.1 Høy risiko (2/7 hendelser)
4.5 Kan ikke vokse videre pga. plassmangel Hendelsen vil være kritisk for HiB og det er svært sannsynlig at den inntreffer. Årsaker: Kronstad skal allerede romme flere studenter og ansatte enn det var planlagt for. Konsekvens: Status som universitet kan stå i fare dersom man ikke kan videreutvikle for eksempel mastergradsprogrammer og doktorgradstudier.
Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet – Høgskolen i Bergen 17
4.2 Økte driftskostnader Det vil være kritisk for HiB dersom driftskostnadene øker med mer enn 30 millioner NOK årlig, og det er meget sannsynlig at hendelsen vil inntreffe. Årsaker: Økt husleie pga høye byggekostnader eller manglende kompensasjon fra Kunnskapsdepartementet. Ny driftsorganisasjon kan kreve mer av HiB i forhold til support og økte driftskostnader. Konsekvens: Dersom man får en negativ nettoeffekt vil det kunne bli nødvendig å kutte i det faglige tilbudet. Dette vil gjøre at status som universitet kan stå i fare. Det kan også redusere høgskolens attraktivitet og dermed redusere produksjon av studiepoeng.
4.5.2 Middels risiko (3/7 hendelser)
4.1 HiB klarer ikke å tilpasse seg nytt bygg Hendelsen vil gi alvorlige konsekvenser, men det er mindre sannsynlig at den inntreffer. Årsaker: Endrede rammebetingelser i forhold til opprinnelig plan. Uhensiktsmessig innplassering som fører til økt følelse av trangboddhet. Manglende koordinering mellom prosjektet og den daglige driften. Konsekvens: Klarer ikke hente ut de positive effektene av å ha felles lokalisering. Det vil bli utfordrende å trekke til seg den beste fagkompetansen og sikre økt tversgående samarbeid.
4.3 Feilinvesteringer og unødvendig høye prosjektkostnader fører til lavere kvalitet på brukerutstyr Hendelsen vil ha alvorlige konsekvenser, men det er mindre sannsynlig at den inntreffer. Årsaker: Manglende økonomistyring og dermed beslutninger som fører til at man ikke klarer å gjøre de riktige prioriteringene og dermed øker prosjektkostnadene. Andre årsaker kan være mangelfull behovskartlegging og kravspesifikasjon. Konsekvens: Kan føre til redusert undervisningskvalitet og dermed påvirke studenttilfredshet og studiepoengsproduksjon.
4.7 Studentene ønsker ikke å oppholde seg på Campus for faglig arbeid utenom forelesninger Hendelsen vil ha en liten konsekvens, men det er meget sannsynlig at den inntreffer. Årsaker: Mangler fasiliteter, som for eksempel lesesaler, til å utføre faglig arbeid utenom forelesning. Konsekvens: Mindre samarbeid fordi det er mer utfordrende å samarbeide i grupper. Dette kan redusere studenttilfredshet og studiepoengsproduksjon.
4.5.3 Lav risiko (2/7 hendelser)
4.6 Studentene ønsker ikke å oppholde seg på Campus for sosiale aktiviteter Hendelsen har liten konsekvens, og middels sannsynlighet for å inntreffe. Årsaker: Som følge av plassmangel, for eksempel i studenthuset, og fordi at de andre fasilitetene ikke er tilrettelagt for studentengasjement. Konsekvens: Studentene gjør i dag mange aktiviteter for å øke studenttilfredsheten. Dersom disse faller fra vil det redusere studenttilfredsheten. Dette vil gjøre det vanskeligere å bygge kultur på tvers av studentmiljøene. Hendelsen kan også påvirke høgskolens attraktivitet og dermed studiepoengsproduksjon.
4.4 Manglende utnyttelse av potensialet for styrket identitet Hendelsen har liten konsekvens, og mindre sannsynlighet for å inntreffe. Årsaker: HiB vil fortsatt være spredd på ulike lokasjoner, Kronstad og Møllendalsveien. Dette vil redusere felleskapsfølelsen både for ansatte og studenter. Videre er det lavt engasjement i
Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet – Høgskolen i Bergen 18
organisasjonen knyttet til samlokaliseringen, dette kan føre til at flere ansatte kun vil se på samlokaliseringen som en flytteprosess og ikke som et steg for å styrke felles identitet. Konsekvens: I første rekke fører det til at man ikke får utnyttet de positive effektene ved å dele erfaring på tvers av fag- og studentmiljøer. I neste omgang kan det redusere mulighetene til å tiltrekke seg flere studenter og ansatte og således svekke universitetsambisjonen.
4.5.4 Oppsummering målsetting nr. 4 De identifiserte hendelsene fordeler seg mellom høy, middels og lav risiko. Hendelsene med høy risiko dreier seg om økte driftskostnader og plassmangel som hindrer fremtidig vekst. Dette handler om rammebetingelsene som bygget gir. Her må HiB sette inn tiltak som reduserer konsekvensene av tiltakene, som for eksempel å endre planer om fremtidig vekst. Hendelsene med middels risiko (4.1 og 4.3) kan påvirkes ved en god gjennomføring av samlokaliseringsprosjektet. Risiko knyttet til hendelse 4.7 kan også reduseres ved god planlegging i prosjektet. De to hendelsene med lav risiko dreier seg om hvordan det legges til rette for økt felles identitet og studentengasjement. Samlet sett viser hendelsene at beslutninger som gjøres i samlokaliseringsprosjektet kan være avgjørende for å videreutvikle en felles identitet og øke tversgående samarbeid etter samlokaliseringen.
Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet – Høgskolen i Bergen 19
5. Identifiserte tiltak for hendelser med høy risiko Det er til sammen er det kartlagt 20 uønskede hendelser som kan redusere måloppnåelse for samlokaliseringsprosjektet og fremtidige målsetninger for HiB. Totalt 10 hendelser er vurdert til å medføre høy risiko og 6 hendelser medfører middels risiko. For hendelsene med høy risiko ble det i ledermøte 10. april 2013 diskutert potensielle risikoreduserende tiltak på et overordnet nivå. Det anbefales at det på et mer detaljert nivå utarbeides risikoreduserende tiltak og at disse iverksettes for hendelsene som medfører middels og høy risiko.
I Tabell 14 under, vises samtlige uønskede hendelser plassert i en risikomatrise. Tabell 15 viser identifiserte tiltak for de 10 uønskede hendelsene med høy risiko.
Konsekvens MNOK
Sann
synl
ighe
t
Ubetydelig Inntil 5
Liten 5-10
Middels 10-20
Alvorlig 20-30
Kritisk >30
Svært sannsynlig
2.3 4.5*
Meget sannsynlig
3.5 4.7
3.6* 1.4* 2.1
4.2
Middels sannsynlig
1.2* 4.6 3.3 1.3* 2.2
3.1, 3.2*
Mindre sannsynlig
4.4 3.4 1.1* 4.1, 4.3
Lite sannsynlig
Tabell 13 - Risikomatrise alle uønskede hendelser - * indikerer at hendelsen medfører omdømmerisiko
Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet – Høgskolen i Bergen 20
Nr. Id Uønskede hendelser Foreslåtte tiltak i ledermøte 10.april 2013
1 4.5 Kan ikke vokse videre pga plassmangel
• Justere strategi for vekst. Vokse på master og PhD, og ta ned bachelor
• Bygge ut Campus, ved nytt bygg/tilleggsbygg • Redusere plassmangel ved ny teknologi og nye
undervisningsformer/læringsformer 2 2.3 Høyt press på
nøkkelressurser • Avlaste gjennom delegering • Flere og tidligere avklaringer og beslutninger tatt i tide • Duplisering av personell
3 4.2 Økte driftskostnader • Fortsette å bygge ”buffer” i den grad det er anledning • Jobbe med å øke kompensasjon • Effektivisering av drift (Facility management) • Donasjoner • Vurdere innsparinger på avdelinger, for å håndtere
”worst case” • Effektivisering av innkjøpsrutiner/strategi • Utsette universitetsambisjon • Redusere omfang av undervisning og forskning
4 1.4 Redusert kvalitet i administrative tjenester • Få på plass ny organisasjonsplan i tide og sikre
kompetansebygging, -deling og større grad av fleksibilitet. Generell robusthet, for eksempel ved å leie inn personell
• Spesifisere kvalitetskrav, se på organisering • Prioritere og velge bort oppgaver
5 2.1 Beslutninger blir ikke tatt i tide (generelt) • Bevisstgjøring på tidsplan og beslutningsprosess
• Sørge for at beslutningsgrunnlag er på plass i tide • Beslutninger som er tatt må kommuniseres ut i
organisasjonen • Omprioritering av oppgaver • Tydeliggjøring av roller og ansvar • Bedre kommunikasjon • Bedre kommunikasjon på ulike nivå (bruke
”Allmenningen”) 6 3.1 Statsbygg er ikke ferdig
med nybygget tidsnok til at man rekker semesterstart
• Ikke gå ut av de bygg vi har pr. i dag før vi har overtatt nye lokaler
• Beredskapsplan i forhold til Nygård 7 3.2 Ombyggingene i
Møllendalsveien er ikke ferdig og bygget er ikke klart for semesterstart
• Leie videre på Landås • Styrke prosjektstab • Avtale med Statsbygg • Utsette semesterstart
8 3.6 Manglende fagplaner, timeplaner, romoversikt etc. • Bedre planlegging, starte tidligere
• Fokus på kvalitetssikring 9 1.3 Redusert kvalitet i
undervisning og forskning som følge av demotiverte ansatte
• Fokus på motivasjon, informasjon, fordele belastning på flere
• Fokusere på at alle må ta et felles tak • Tydeligere roller og ansvar • Gulrot
10 2.2 Interessenter i prosessen føler at de ikke blir hørt • Styrke kommunikasjon, tydeligere roller og ansvar,
faste informasjonspunkter • Møter
Tabell 14 - Identifiserte tiltak for uønskede hendelser med høy risiko
Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet – Høgskolen i Bergen 21
Vedlegg 1 - Konsekvensindikatorer Risikoområde 1) Ubetydelig 2) Liten 3) Middels 4) Alvorlig 5) Kritisk
Fordelings-nøkkel /
økonomisk konsekvens
Inntil 5 millioner
5 – 10 millioner
10- 20 millioner
20 – 30 millioner 30 + millioner
Studiepoengs-produksjon (årlig) Vist ved studenter (Absolutt og prosent)
50 000 NOK per student
100 200 400 600 Over 600
1,5 % 3,0 % 6,0 % 9,0 % Over 9%
Studieplasser (årlig) Vist ved studenter (Absolutt og prosent)
130 000 NOK Per studieplass
42 83 167 250 Over 250
1 % 1 % 2 % 4 % Over 4%
Turnover Vist ved ansatte (Absolutt og prosent)
200 000 NOK Per ansatt
25 50 100 150 Over 150
4 % 8 % 15 % 23 % Over 23%
Nyansettelser Vist ved ansatte (Absolutt og prosent)
750 000 NOK Per ansatt
7 13 27 40 Over 40
1 % 2 % 4 % 6 % Over 6%
Sykefravær, korttids Vist i prosent
4 120 0000 NOK Per 1% 1,2 % 2,4 % 4,9 % 7,3 % Over
7,3% Sykefravær, langtids Vist i prosent
870 0000 NOK Per 1% 5,7 % 11,5 % 23,0 % 34,4 % Over
34,4% Tabell 15 - Eksempel på konsekvensindikatorer innenfor hver kategori
Ernst & Young Assurance | Tax | Transactions | Advisory Om Ernst & Young Ernst & Young er en ledende global aktør innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og rådgivning. Våre 144 000 ansatte verden over - 1 500 i Norge - har et sterkt fellesskap bygget på felles verdier og et kontinuerlig fokus på kvalitet. Vi bidrar til at våre medarbeidere, kunder og samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. www.ey.no © 2010 Ernst & Young AS All Rights Reserved
Prosjektmandat og gjennomføring
Prosjektmandat ► Mandatet for prosjektet har vært å kartlegge risikobildet knyttet til arbeidet med den forestående samlokaliseringen
av Høgskolen i Bergen på Kronstad og i Møllendalsveien i 2014. Kartleggingen av risiko har vært avgrenset til samlokaliseringsprosjektet og hvordan HiB påvirkes av dette. Samlokaliseringsprosjektet består av to prosjekter:
▬ Byggprosjektet – som omfatter delprosjekter for klargjøring av byggene og selve flyttingen.
▬ Organisasjonsprosjektet - som omfatter delprosjekter for administrative omstillinger i forbindelse med samlokaliseringen i 2014.
Gjennomføring ► Risikobildet for samlokaliseringen ble først etablert gjennom intervjuer med nøkkelpersonell og interessenter. I neste
steg ble risikobildet detaljert og prioritert ved å analysere data fra intervjuer og gjennomgå annet relevant dokumentgrunnlag, samt ved å gjennomføre en workshop med høgskolens ledelse for å forankre det totale risikobildet.
► Håndtering av risiko i form av detaljerte planer for risikoreduksjon har ikke vært en del av oppdraget. Imidlertid inkluderer rapporten et utkast til mulige risikoreduserende tiltak for de ti hendelsene med høyest risiko.
► Høgskoledirektøren har bestilt oppdraget og er oppdragsgiver for Ernst & Young.
Side 2
Resultat av risikokartleggingen og anbefalinger for veien videre
Resultat ► Risikokartleggingen for samlokaliseringsprosjektet viser at prosjektet medfører høy risiko for Høgskolen i Bergen
som helhet. De identifiserte hendelsene fører med seg høye økonomiske konsekvenser, ettersom de vil kunne påvirke daglig drift, omdømme og høgskolens evne til å nå fremtidige målsetninger.
► Det er knyttet størst risiko til høgskolens evne til å nå sine strategiske målsettinger og evne til å være klar for semesterstart på nye lokasjoner høsten 2014. Uønskede hendelser som kan inntreffe er relatert til fysiske begrensninger på nye lokasjoner og organisasjonens evne til å tilpasse seg disse.
► Det er også knyttet stor risiko til at prosessen før og under samlokaliseringen skal være god, og skal oppleves god for ansatte, studenter og andre involverte. Hendelsene som kan hindre måloppnåelse er relatert til utfordringer i prosjektorganiseringen og – styringen, som fører til høyt press på nøkkelressurser, beslutninger som ikke fattes i tide og til at interessenter i prosjektet føler at de ikke blir hørt.
► Det er også noe risiko knyttet til målet om at kjernevirksomheten skal drives med tilfredsstillende kvalitet før og under samlokaliseringen. Dette relaterer seg til redusert kvalitet i administrative tjenester og i undervisning og forskning, spesielt som følge av demotiverte ansatte og manglende kapasitet.
Anbefaling ► Dersom det ikke iverksettes tiltak, er det stor sannsynlighet for at flere av hendelsene med alvorlig og kritiske
konsekvenser inntreffer.
► Risikokartleggingen viser at det er behov for å utrede og gjennomføre risikoreduserende tiltak knyttet til samlokaliseringsprosjektet. Ernst & Young anbefaler at ledelsen ved HiB setter i gang arbeid med å identifisere og prioritere tiltak som kan redusere den totale risikoen for HiB og å realisere målsetningene i samlokaliseringsprosjektet.
► Det vil være nødvendig å prioritere tid og ressurser til dette arbeidet.
Side 3
Det er identifisert 20 uønskede hendelser som kan hindre måloppnåelse for samlokaliseringsprosjektet
Uønskede hendelser 1.1 Eksamen kan ikke avvikles som planlagt våren 2014 3.4 Gammelt brukerutstyr og inventar er ikke på plass før semesterstart
1.2 Fysisk flytte- og ombyggingsaktivitet fører til redusert kvalitet i undervisning pga. plassmangel og redusert tilgang til utstyr
3.5 Organisasjonen evner ikke å ta i bruk nye fasiliteter på optimal måte
1.3 Redusert kvalitet i undervisning og forskning som følge av demotiverte ansatte
3.6 Manglende fagplaner, timeplaner, romoversikt etc.
1.4 Redusert kvalitet i administrative tjenester 4.1 HiB klarer ikke å tilpasse seg nytt bygg
2.1 Beslutninger blir ikke tatt i tide (generelt) 4.2 Økte driftskostnader
2.2 Interessenter i prosessen føler at de ikke blir hørt 4.3 Feilinvesteringer og unødvendig høye prosjektkostnader fører til lavere kvalitet på brukerutstyr
2.3 Høyt press på nøkkelressurser 4.4 Manglende utnyttelse av potensialet for styrket identitet
3.1 Statsbygg er ikke ferdig med nybygget tidsnok til at man rekker semesterstart
4.5 Kan ikke vokse videre pga. plassmangel
3.2 Ombyggingene i Møllendalsveien er ikke ferdig og bygget er ikke klart for semesterstart
4.6 Studentene ønsker ikke å oppholde seg på Campus for sosiale aktiviteter
3.3 Nytt brukerutstyr og skilting o.l. er ikke på plass før semesterstart 4.7 Studentene ønsker ikke å oppholde seg på Campus for faglig arbeid utenom forelesninger
Hver hendelse relaterer seg til måloppnåelse av ett av de fire følgende prosjektmålene: 1. Før og under samlokalisering skal kjernevirksomhetene drives med tilfredsstillende kvalitet 2. Prosessen før og under samlokaliseringen skal være god, og skal oppleves god for ansatte, studenter og andre
involverte 3. HiB er klar for semesterstart på Kronstad og i Møllendalsveien høsten 2014 4. Hevet kvalitet i kjernevirksomhetene utdanning, forskning, formidling og nyskaping etter samlokalisering gjennom
videreutvikling av en felles identitet og økt tversgående samarbeid
Side 4
Konsekvens MNOK*
Sann
synl
ighe
t*
Ubetydelig Inntil 5
Liten 5-10
Middels 10-20
Alvorlig 20-30
Kritisk >30
Svært sannsynlig
2.3 4.5*
Meget sannsynlig
3.5
4.7
3.6* 1.4*
2.1
4.2
Middels sannsynlig
1.2* 4.6 3.3 1.3*
2.2
3.1, 3.2*
Mindre sannsynlig
4.4 3.4 1.1*
4.1, 4.3 Lite
sannsynlig
* indikerer at hendelsen medfører omdømmerisiko
Ledergruppen ved HiB har vurdert sannsynlighet og konsekvens per hendelse. Akkumulert utgjør risikoene relatert til hver målsetting det totale risikobildet for samlokaliseringsprosjektet.
RISIKOMATRISE: UØNSKEDE HENDELSER PER MÅLSETTING:
Hver av de ulike hendelsene er evaluert i forhold til hvilken konsekvens de vil medføre for HiB og i forhold til hvor stor sannsynlighet de har for å inntreffe.
Side 5 * For å mer informasjon om sannsynlighets- og konsekvensklasser, se side 10
Nr Id Uønsket hendelse Tiltak
1 4.5 Kan ikke vokse videre pga. plassmangel
• Justere strategi for vekst. Vokse på master og PhD, og ta ned bachelor • Bygge ut Campus, ved nytt bygg/tilleggsbygg • Redusere plassmangel ved bruk av ny teknologi og nye
undervisningsformer/læringsformer 2 2.3 Høyt press på
nøkkelressurser • Avlaste gjennom delegering • Flere og tidligere avklaringer og beslutninger i tatt i tide • Duplisering av personell
3 4.2 Økte driftskostnader • Fortsette å bygge ”buffer” i den grad det er anledning • Jobbe med å øke kompensasjon • Effektivisering av drift (Facility management) • Donasjoner • Vurdere innsparinger på avdelinger, for å håndtere ”worst case” • Effektivisering av innkjøpsrutiner/strategi • Utsette universitetsambisjon • Redusere omfang av undervisning og forskning
4 1.4 Redusert kvalitet i administrative tjenester
• Få på plass ny organisasjonsplan i tide og sikre kompetansebygging, -deling og større grad av fleksibilitet. Generell robusthet, for eksempel ved å leie inn personell
• Spesifisere kvalitetskrav, se på organisering • Prioritere og velge bort oppgaver
Prioritert rekkefølge iht. risiko (1/2)
Det er behov for å identifisere og gjennomføre risikoreduserende tiltak. I ledermøtet 10. april ble det diskutert mulige risikoreduserende tiltak for de 10 største risikoene.
Side 6
Nr Id Uønsket hendelse Tiltak
5 2.1 Beslutninger blir ikke tatt i tide (generelt)
• Bevisstgjøring på tidsplan og beslutningsprosess • Sørge for at beslutningsgrunnlag er på plass i tide • Beslutninger som er tatt må kommuniseres ut i organisasjonen • Omprioritering av oppgaver • Tydeliggjøring av roller og ansvar • Bedre kommunikasjon • Bedre kommunikasjon på ulike nivå (bruke ”Allmenningen”)
6 3.1 Statsbygg er ikke ferdig med nybygget tidsnok til at man rekker semesterstart
• Ikke gå ut av de bygg vi har pr i dag før vi har overtatt nye lokaler • Beredskapsplan i forhold til Nygård
7 3.2 Ombyggingene i Møllendalsveien er ikke ferdig og bygget er ikke klart for semesterstart
• Leie videre på Landås • Styrke prosjektstab • Avtale med statsbygg • Utsette semesterstart
8 3.6 Manglende fagplaner, timeplaner, romoversikt etc.
• Bedre planlegging, starte tidligere • Fokus på kvalitetssikring
9 1.3 Redusert kvalitet i undervisning og forskning som følge av demotiverte ansatte
• Fokus på motivasjon, informasjon, fordele belastning på flere. • Fokusere på at alle må ta et felles tak • Tydeligere roller og ansvar • Gulrot
10 2.2 Interessenter i prosessen føler at de ikke blir hørt
• Styrke kommunikasjon, tydeligere roller og ansvar, faste informasjonspunkter
• Møter
Prioritert rekkefølge iht. risiko (2/2)
Det er behov for å identifisere og gjennomføre risikoreduserende tiltak. I ledermøtet 10. april ble det diskutert mulige risikoreduserende tiltak for de 10 største risikoene.
Side 7
Logisk tre Rådata: Hypotesegenerering
Grunnleggende spørsmål
Hovedområde(Nivå 1)
Delområde(Nivå 2)
Detaljert nivå (Nivå 3 - Issue)
Initial delp. ID Hypoteser
IN or OUT (pga. duplikat, sammenslåing)
XX 1 INXX 2 INXX 3 INXX 4 INXX 5 INXX 6 INXX 7 INXX 8 INXX 9 INXX 10 INXX 11 INXX 12 INXX 13 INXX 14 INXX 15 INXX 16 INXX 17 INXX 18 INXX 19 INXX 20 IN
Aktuelle initiativ
Prioritering av initiativ
• xxx
Most important argument for realizing initiative
Initiative
Description
Date
xx.06.2010
Profit improvement FTEs MNOKBrutto kostnadsbesparelse- Økte årlige kostnader
= Netto kostnadsbesparelse+ Inntektsøkning (årlig)
= Total årlig lønnsomhetsforbedring
Engangs implementeringskostnad 0
INITIATIVE DESCRIPTION :
Critical activities in the implementation
• xxx
Most important risk
KPIs
XXXXXXX
Effec
tLo
wHig
h
Complexity / RiskHigh Low
Evaluation matrix
Responsible for realization Date of full effect
• Utarbeide mal for oppfølging av gevinstrealisering
• Etablere/gjm.føre måling for gevinstrealisering i prosjekter
• XXX
H10 V11 H11 12
Beskrivelse av initiativ
Side 8
Høgskolens ledelse bør jobbe videre med å identifisere tiltak som reduserer den totale risikoen for å realisere målsetningene i samlokaliseringsprosjektet
► Konkretisere hvert initiativ: forventet effekt, aktiviteter, roller og ansvar, tidsplan og implementeringsrisiko
► Prioritere initiativene i forhold til risikoreduserende effekt og kompleksitet
► Løpende måle og følge opp realisering av initiativene i vedtatt implementeringsplan
► Etablere en bruttoliste med aktuelle initiativ per risiko
► Prioritere initiativene etter antatt størst effekt
Identifisere aktuelle initiativ for å redusere risiko
Utarbeide aktivitetsplan, roller og ansvar per initiativ
Utarbeide en helhetlig implementeringsplan hvor
initiativene er prioritert i henhold til kompleksitet og verdi
Måling og oppfølging av tiltak
Oppfølging av tiltak
Hver hendelse er kategorisert basert på følgende konsekvens- og sannsynlighetsmatriser. Tabellene under forklarer kategoriseringen fra 1-5
Konsekvenskategori Nr Beløpsstørrelse (NOK)
Ubetydelig 1 Inntil 5 millioner
Liten 2 5 – 10 millioner Middels 3 10 – 20 millioner
Alvorlig 4 20 – 30 millioner
Kritisk 5 30 millioner og over
Sannsynlighetsklasse Nr Forklaring Lite sannsynlig 1 Det kan skje, men det er lite sannsynlig at hendelsen inntreffer
Mindre sannsynlig 2 Har hørt om lignende tilfeller, men det er mindre sannsynlig at hendelsen inntreffer
Middels sannsynlig 3 Dette skjer av og til, og kan inntreffe i prosjektet
Meget sannsynlig 4 Det er over middels sannsynlighet for at hendelsen vil inntreffe
Svært sannsynlig 5 Forventer at hendelsen inntreffer
I workshopen med ledergruppen 10.april 2013 ble sannsynlighets- og konsekvensklassifiseringen gjennomgått for å sørge for at alle deltakerne
hadde lik oppfatning av de ulike kategoriene.
1
SAK 42/2013 INNKJØPSSTRATEGI VED HØGSKOLEN I BERGEN. (Ref 212/5141)
Dokumenter i saken
1. Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten, fastsatt av Finansdepartementet 12.12.03..
2. Lov om offentlige anskaffelser (LOA) av 16. juli 1999 nr. 69 og Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) kgl. Res. 7. april 2006.
3. Hovedinstruks fra Kunnskapsdepartementet om økonomiforvaltningen ved universiteter og høgskoler (i brev av 01.08.05 og 08.09.05).
4. Styresak 106/2005 Hovedregler for økonomiforvaltningen ved Høgskolen i Bergen 5. Styresak 52/2008 Etiske retningslinjer ved Høgskolen i Bergen. 6. Styresak 81/2009 Retningslinjer for innkjøp ved Høgskolen i Bergen 7. Styresak 101/2012 Orientering om anskaffelser ved Høgskolen i Bergen 8. Dialogmøte om anskaffelser, ref. brev fra departementet datert 27.02.13 (vedlegg 1) 9. Innkjøpsstrategi 2013-2016 ved Høgskolen i Bergen (vedlegg 2) 10. Handlingsplan for innkjøpsfunksjonen 2013-2014 (vedlegg 3)
Saken gjelder Offentlig innkjøpsvirksomhet er for høgskolens vedkommende regulert i Lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 nr. 69 (LOA), Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) fastsatt ved kgl. res. 7. april 2006 nr. 402, samt høgskolens retningslinjer for innkjøp. Videre reguleres anskaffelser av Økonomireglementet i staten og høgskolens regler for økonomiforvaltning. Under Riksrevisjonens besøk 22.-26.10.2012 ble det avdekket alvorlige feil og mangler knyttet til høgskolens praksis på anskaffelsesområdet (ref. sak 101/2012). Herunder kan nevnes; kjøp uten konkurranseutsetting/avtale, avtalelekkasjer og mangelfull dokumentasjon. Riksrevisjonen etterlyste også et overordnet mål- og strategidokument for innkjøpsvirksomheten. På dialogmøtet med departementet 10.01.13 ble høgskolen bedt om å etablere og iverksette en anskaffelsespolicy (jf. vedlegg 1). Oppfølgingen av de andre avvikspunktene, som både Riksrevisjonen og departementet pekte på, blir ikke direkte omtalt i denne saken. Det arbeides fortløpende med å lukke alle avvik innenfor innkjøps-området, slik at høgskolen tilfredsstiller alle de lovbestemte krav når det gjelder offentlige anskaffelser. Vurdering Høgskolen har tidligere hatt et større dokument, Retningslinjer for innkjøp (ref. sak 81/2009 og sak 101/2012), som var tenkt å favne om de ulike elementene innenfor innkjøpsområdet. Men, som både Riksrevisjonen og departementet har påpekt, så mangler høgskolen et mer overordnet dokument som skal gir strategier og mål for høgskolens innkjøpsarbeid. Høgskolens mål og strategier for innkjøpsarbeidet bør gjelde for en lengre tidsperiode, og i denne sak foreslås det derfor er en plan for 4 år (2013-2016). Dette fordi prosesser både knyttet til innføring av ny teknologi og organisasjonsutvikling tar tid.
2
Overordnet målsetning for all innkjøpsarbeid skal være å dekke behovet for varer og tjenester slik at dette støtter høgskolens kjerneaktiviteter på en optimal måte m.h.t kostnader, kvalitet og nytteverdi. Arbeidet skal skje innenfor det til enhver tid gjeldende regelverk, herunder spesielt Lov- og Forskrift om offentlige anskaffelser (LOA/FOA) (jf. vedlegg 2). Andre stikkord for innkjøpsarbeidet vil være:
• Bedre innkjøp – prisgevinster på avtaler kan oppnås gjennom en klar innkjøpsstrategi, økt lojalitet til inngått avtaler og bedre grunnlag for inngåelse av nye avtaler.
• Enklere innkjøp – effektiv administrasjon og redusert tidsbruk gjennom enklere rutiner, herunder gjenbruk av informasjon/maler.
• Sikrere innkjøp – færre avvik, bedret kontroll og sporbarhet gjennom elektroniske og
transparente prosesser hvor regelverk er innarbeidet i arbeidsprosessene. For å sikre oppfølging av innkjøpsstrategien er det også utarbeidet et forslag til handlingsplan for perioden 2013-2014. Handlingsplan er et mer operativt dokument med angivelse av konkrete målsetninger og tiltak, herunder også resultat- og fremdriftsmål, jf. vedlegg 3. Handlingsplanen, som gjerne har et årsperspektiv, må dekomponeres i mer detaljerte aksjonsplaner, hvor planleggingshorisonten ofte er en måned. En innkjøpshåndbok bestående av bl.a. fullmaktsoversikter, rutiner, rolle- og prosessbeskrivelser vil komplementere strukturen i de styrende dokumentene innenfor innkjøpsområdet (ref. figur vedlegg 2). På denne bakgrunn legger høgskoledirektøren fram for styret et forslag til innkjøpsstrategi, med tilhørende handlingsplan, jf. vedlegg 2 og 3. Samtidig vil administrasjonen jobbe videre med å ferdigstille Innkjøpshåndboken, herunder også utarbeide et opplegg for opplæring av innkjøpere/bestillere. Innstilling til vedtak
1. Styret vedtar forslaget til innkjøpsstrategi for 2013-2016 og tilhørende handlingsplan for 2013-2014.
Audun Rivedal høgskoledirektør
Jan Ove Henriksen økonomidirektør
INNKJØPSSTRATEGI 2013-2016
Overordnet mål:
Den overordnede målsetning er å dekke høgskolens innkjøp av varer og tjenester slik at en best mulig støtter primæraktivitetene undervisning, forskning og formidling. Gjennom profesjonelt utførte og effektive innkjøpsprosesser skal sikre at en oppnår optimale anskaffelser m.h.t kostnader, kvalitet og brukeropplevelser, samtidig som at dette skjer innenfor rammene av gjeldende regelverk, herunder Lov- og Forskrift om offentlige anskaffelser (LOA/FOA) og høgskolens økonomireglement.
Grunnleggende formål og prinsipper i LOA/FOA (§ 1):
• økt verdiskapning i samfunnet • ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser • basert på forretningsmessighet og • likebehandling.
det offentlige skal også opptre med
• stor integritet, slik at • allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer • på en samfunnstjenlig måte.
Generelt gjelder at offentlige innkjøp er et ledelsesansvar i institusjonen. Alle ledere har et ansvar for å bidra til å bygge en profesjonell innkjøperorganisasjon.
Høgskolen har følgende styrende dokumenter på innkjøpsområdet:
STRATEGIDOKUMENT (revideres hvert 3. år) • Overordnede verdier, målsetninger og virkemidler
HANDLINGSPLAN (årlig rullering/målrapportering) • Konkrete, kvantifiserte og tidfestede målsetninger, f eks knyttet til utvikling mht
• overholdelse av regelverk • avtaledekningsgrad og -lojalitet • innkjøpskostnader • andel anskaffelser gjennom elektronisk bestillingssystem
INNKJØPSHÅNDBOK/REGELSAMLING (revideres ved behov) • Fullmaktsoversikt • Rollebeskrivelser • Prosessbeskrivelser, f. eks
• Anskaffelser under 100 000 kr • Anskaffelser 100 000 -500 000 kr • Anskaffelser over 500 000 kr • Informasjons- og opplæringsplan • Internrevisjon – revisjonsplan, rutiner og rapportering • Måloppfølgning - rutiner og rapportering • Rutiner for revisjon/rullering av styrende dokumenter …..
AKSJONSPLAN (månedlig oppdatering) • Oversikt over pågående og planlagte aktiviteter
Sentrale verdier, målsetninger og virkemidler i innkjøpsarbeidet:
I det følgende gis en kortfattet gjennomgang av sentrale verdier, mål og virkemidler som skal prege innkjøpsarbeidet ved Høgskolen i Bergen. Mål og tiltak er konkretiserte i en egen handlingsplan. Behov og nytteverdi: • Innkjøp av varer og tjenester skal styrke høgskolens kjernevirksomhet, og gjennomføres på en måte som
involverer berørt personale. • Behov for varer og tjenester skal kost-/nyttevurderes før bestilling. Større økonomiske forpliktelser skal
underlegges større krav til behovsvurdering og kravspesifisering. Profesjonalitet: • Innkjøp skal gjennomføres profesjonelt på en måte som kombinerer hensynet til smidige løsninger med krav til
forsvarlige disposisjoner og effektiv forvalting. • Innkjøp skal gjennomføres ved bruk av hensiktsmessige rutiner og systemer, der elektroniske verktøy er integrert i
innkjøpsprosessen. • Innkjøpsprosessen skal dokumenteres i samsvar med krav stilt i lov, forskrift og reglement. Miljø og etikk: • Miljøvennlige innkjøp skal prioriteres og miljøvennlige varer og tjenester foretrekkes når kvalitet og øvrige
betingelser for øvrig er konkurransedyktig. • Lavere energiforbruk, mindre forurensing, redusert avfall og økt gjenvinning skal ha en sentral plass i innkjøps-
beslutninger. • Høgskolen skal i alle innkjøpsbeslutninger følge de krav som er satt til etisk handel. • Ansatte skal opptre i samsvar med god forretningsskikk, herunder behandle informasjon av forretningsmessig
karakter med respekt og ikke misbrukes til personlig vinning. • Ansatte skal gjennom sine handlemåter bidra til å styrke respekten for den etiske standarden i høgskolens
organisasjon. Konkurranse og kostnader: • Innkjøp skal så langt det er mulig være basert på konkurranse. • Lave livsløpskostnader skal vektlegges ved innkjøp. • Innkjøpene skal samordnes for å bidra til kostnadsbesparelser ved å utnytte høgskolens stordriftsfordeler. • Innkjøpssamarbeid med andre institusjoner skal prioriteres. • Det skal etableres og anvendes rammeavtaler innenfor de områder som dekker store og permanente deler av
høgskolens behov for varer og tjenester. Regelverk: • Internt reglement og prosedyrer for innkjøp skal tilrettelegges på en slik måte at lover og forskrifter fastsatt av
overordnet myndighet overholdes. • Høgskolen skal drive målrettet kompetanseutvikling innenfor innkjøpsområdet. Ansatte skal sikres nødvendig
kunnskap om gjeldende regler, rutiner og avtaler. • Det skal utarbeides årlig status-/avviksrapport til institusjonens ledelse.
HANDLINGSPLAN 2013-2014 FOR INNKJØPSFUNKSJONEN VED HØGSKOLEN I BERGEN
Dokumentet summerer innledningsvis opp noen utfordringer innenfor høgskolens innkjøpsområdet, i hovedsak basert på merknader gitt i departementets brev av 27. februar 2013, Riksrevisjonens rapport av 8. november 2012, intern risikovurdering oktober 2012 og Selvtest-rapport fra KD/PwC juni 2011. På denne bakgrunn trekkes det opp et sett med tiltak med sikte på å løfte høgskolens innkjøpsfunksjon opp på et bærekraftig nivå. Knyttet til tiltakene defineres korresponderende målsetninger knyttet til fremdrift og/eller resultat.
Utfordringer Under Riksrevisjonens gjennomgang høsten 2012 ble det konkludert med at høgskolens organisering, styring og kontroll innenfor innkjøpsområdet ikke fungerte tilfredsstillende. Det ble i denne forbindelse avdekket risiko for- og faktiske brudd på gjeldende regelverk, herunder
o kjøp utenfor formelle fullmakter o manglende konkurranseutsetting o manglende/mangelfull overholdelse og dokumentasjon av prosedyrekrav
Problemene kan i stor grad ses i sammenheng med:
o utstrakt desentralisering av innkjøpsansvar uten at tilstrekkelig kompetanse er sikret ved høgskolens enheter
o manglende oversikt over- og formalisering av bestiller- og attestasjonsfullmakter o mangelfulle styringsdokumenter o manglende opplegg for internrevisjon o for svakt fokus og fremdrift innen rasjonaliserende tiltak, herunder spesielt etablering av
flere rammeavtaler og implementering av elektronisk innkjøpssystem En viktig utfordring som kommer i tillegg til ovennevnte er koordinering og gjennomføring av innkjøpsaktiviteter knyttet til brukerinvesteringer i høgskolens bygg på Kronstad og i Møllendalsveien.
Planlagte tiltak 2013-2014
Følgende tiltak planlegges for å ta tak i de nevnte utfordringene:
• Brukerinvesteringer Kronstad/Møllendalsveien: I samarbeid med prosjektdirektør etablere plan for hensiktsmessig ansvarsdeling og rutiner for innkjøpsrelaterte oppgaver
innen 31.05.2013.
• Fastsette og implementere en organisasjonsmodell som er egnet til å håndtere de utfordringene høgskolen står overfor på innkjøpssiden Herunder spesielt vurdere sentral/desentral fordeling av oppgaver, ansvar og myndighet.
innen 30.06.2013.
• Kartlegge eksisterende innkjøpsfullmakter, etablere en fremtidsrettet fullmaktsstruktur med tilhørende rollebeskrivelser
innen 30.06.2013.
• Standardisere innkjøpsprosesser gjennom etablering av prosessbeskrivelser for anskaffelser for ulike beløpskategorier
innen 30.06.2013.
• Sikre at alle aktører innenfor høgskolens innkjøpsfunksjon har nødvendig kompetanse til å utføre sine innkjøpsoppgaver på profesjonell og forskriftsmessig måte, herunder: -Lov og forskrift om offentlige anskaffelser (LOA/FOA) -Standardiserte dokumentmaler (utlysning, evaluering, kontrakt..) -Standardiserte prosessbeskrivelser for anskaffelsesprosesser
Tiltak 1: Tilbud om egnet basiskurs til innkjøpspersonell og gjennomføring innen 31.12.2013 Tiltak 2: Oppdatering av layout og innhold på intranettets innkjøpssider innen 31.10.2013
• Etablere og iverksette egnede rutiner for periodisk internrevisjon av høgskolens anskaffelser innen 30.09.2013.
• Øke avtaledekningsgrad gjennom etablering av et større antall rammeavtaler, herunder gjennom innkjøpssamarbeidet i UH-sektoren. Sentralt innkjøpskontor vil fastsette et måltall for avtaledekningsgrad, målt utfra samlet innkjøpsverdi for driftsanskaffelser, som skal oppnås innen henholdsvis 31.12.2013 og 31.12.2014.
innen 31.05.2013.
• Opplæring og implementering av det elektroniske bestillingsverktøyet BasWare PM. Målsetningen er at bestillinger tilsvarende minst 10 % av samlet innkjøpsverdi skal genereres gjennom BasWare PM innen 31.12.2014.
1
Sak 43/2013 Opptaksrammer og regulering av studier (12/3142) Dokumenter 1. Sak 90/2012 Egenfinansierte studietilbud 2013-14 2. Korrespondanse med avdelingene mars/april 2013 om forslag til opptakstall 3. Kunnskapsdepartementet (KD) Orientering om forslag til statsbudsjett for 2013 4. Strategisk plan for 2011 – 2015 5. Lov om universiteter og høyskoler (univl) 6. Utvikling i budsjetterte opptakstall 2009 – 2013 vedlegg 1 7. Forslag om opptakstall vedlegg 2 Sakens bakgrunn Styret vedtok i sak 90/2012 hvilke egenfinansierte studier som høgskolen skal ta opp til i studieåret 2013 – 2014. Univl § 3-7 Studentopptaket punkt 5 hjemler at: «Når kapasitetshensyn eller ressurshensyn krever det, kan styret selv regulere adgangen til det enkelte studium eller deler av det, innenfor de rammer og mål som gis av departementet». Høgskolen har tradisjonelt meget stor søkning og må både av kapasitetshensyn og ressurshensyn regulere adgangen. Det foreligger visse føringer for det antall studenter høgskolen er forpliktet til å ta opp til de ulike studium: 1. Departementet gir rammer for studenttallet gjennom budsjettproposisjonen og i Revidert
nasjonalbudsjett (RNB). 2. Departementet setter mål gjennom aktivitetskrav for visse studier. 3. Oppfyllingsgrad på studiene ved opptak de siste årene gir tilbakemeldinger til høgskolen
om studenttallet er riktig dimensjonert i forhold til søkermassen. 4. Strategisk plan De siste årene har høgskolen fått tildelt nye studieplasser i flere omganger – både i ordinær tildeling og i revidert nasjonalbudsjett. Tabell 1 viser utviklingen i budsjetterte opptakstall for perioden 2009 – 2013. Høgskolen har ikke fått nye studieplasser i 2013, det er kun en videreføring av allerede tildelte studieplasser. Som tabellen viser har avdelingen fått økning i opptakstallet i perioden 2009 – 2013 slik: AI 145 studieplasser
AHS 145 studieplasser AL 210 studieplasser
Tabell 2 viser oversikt over fordeling av opptakstallene etter tildelingen i RNB for 2012 og avdelingenes forslag til opptakstall for 2013. Avdelingene har også gitt tilbakemelding i Rapport 2012 og Planar 2013 om eventuell kapasitet til å øke opptakstallet på enkelte studier. Dette er studenttall som eventuelt kan tildeles gjennom RNB. Departementet har satt aktivitetskrav for en del studier (jf. Orientering om forslag til statsbudsjett 2013 s. 36). Studiene dette gjelder er alle helsefagutdanningene inkludert
2
jordmorutdanning og ABIO-utdanningene (Anestesi-, Barne-, Intensiv- og Operasjonssykepleie) og døvetolkutdanningen. Aktivitetskravet måles etter 1. studieår. Høgskolen må ha et opptakstall som tar høyde for at noen studenter velger å avbryte studiet. I hvilken grad høgskolen klarer å fylle opp de enkelte studiene gir en god indikasjon på om det enkelte studium er riktig dimensjonert. Det synes som om studenttallene de siste årene har vært riktige. Høgskolen har fylt opp alle studiene. Høgskolen vil i opptaket normalt overbooke tilbudene. Dette henger sammen med organiseringen av opptaket gjennom Samordna opptak der hver søker kun får ett studietilbud med tilbud om å stå på venteliste til høyere prioriteringer. Høgskolen overbooker for å unngå å måtte gå langt ned på ventelistene for å fylle opp studiet. En slik praksis sikrer oss de beste studentene, men risikoen er at høgskolen kan få flere studenter enn det «taket» som styret har satt. Lang praksis med vurdering av opptakstall, frammøte til studiestart og frafall i løpet av semesteret sikrer høgskolen en god balanse mellom opptakstall og studenttall i løpet av studieåret i forhold til antall studieplasser. Endringer innen den enkelte avdeling: Avdeling for lærerutdanning Avdelingen fikk 20 nye studieplasser i RNB 2012. Disse ble plassert på førskolelærerutdanningen med 10 plasser, Folkehelse med 5 plasser og Master i undervisningsvitenskap 5 plasser. Avdelingen viderefører opptaket tilsvarende som i 2012 med én endring: opptak til master i musikkpedagogikk vil fra nå av skje hvert år mot tidligere hvert annet år. Endringen følger naturlig av endringen i grunnskolelærerutdanningen. Førskolelærerutdanningen har fått ny rammeplan og endrer navn til barnehagelærerutdanningen. Høgskolen vil tilby fire linjer på dette studiet. Avdeling for helse- og sosialfag Ergoterapeut- og fysioterapeut- utdanningene fikk hver 5 nye studieplasser i RNB 2012. Disse videreføres. Avdelingen har tre nye egenfinansierte studier: 1. Helsefremmende og rehabiliterende arbeid med eldre 60 sp, deltid. Basis for studiet er en
kombinasjon av to «gamle» studier: Eldreomsorg og Rehabilitering. Studiet ble spilt inn i sak 90/2012 uten nytt navn, men får nå navnet Helsefremmende og rehabiliterende arbeid med eldre.
2. Omsorgsteknologi 15 sp, deltid. Studiet har tidligere vært finansiert med deltakeravgift, men er nå overført til egenfinansiering med 20 studieplasser. Midlene kommer fra omorganiseringen av studiene Rehabilitering og Eldreomsorg til ett studium.
3. «Videreutdanning« for sykepleiere 60 sp, deltid. Dette studiet har tidligere ikke vært en del av det ordinære opptaket. Bakgrunnen for at studiet fremmes i denne sammenhengen bygger blant annet på kommunenes ønske om en utdanning som er mer direkte knyttet til samhandlingsreformen. Kommunene melder inn færre søkere til den desentraliserte sykepleierutdanningen. Ledige studieplasser på denne utdanningen vil omdisponeres til den foreslåtte videreutdanningen.
3
Annen endring i forhold til tidligere år er opptak til ABIO-utdanningene hvert år i stedet for hvert tredje semester. Det tas opp 60 studenter pr år og i høstsemesteret vil det være overlapping med to kull. Avdeling for ingeniørutdanning Avdelingen fikk tildelt 50 nye studieplasser i RNB 2012. Primært er disse plassene ment for sivilingeniør/masterstudier, men inntil videre er de fordelt på ingeniørutdanningene. Plassene er videreført i årets budsjett. Høgskolen har inngått avtale med representanter for næringslivet i Sogn og Fjordane fylkeskommune angående studietilbud i ingeniørutdanning i Florø. I første omgang gjelder det opptak til ett kull ingeniørutdanning med studieprogram undervannsteknologi. Studiet er forankret ved Avdeling for ingeniørutdanning, Institutt for maskin og marin. Høgskolen kan ta opp inntil 30 studenter. Det er inngått sponsoravtale med det lokale næringslivet for å få dekket merutgiftene som påløper ved å ha studiet etablert i Florø. Avdelingen foreslår å omfordele 20 studieplasser fra ingeniørutdanningen i Bergen til Florø, mellom annet for å utnytte den lokale kompetansen i næringslivet og ved ingeniørutdanningen i Førde. Utover dette følger avdelingen samme opptakstilbud som i 2012. Vurdering I opptaket 2012/13 ble alle studiene fylt opp. I vedlegg 2 vises styrets vedtak om opptakstall i 2012 og avdelingens forslag til opptakstall i 2013. Forslagene bygger på tidligere erfaringer og departementets basistall. Høgskoledirektøren vil spesielt fremheve avtalen mellom høgskolen og Sogn og Fjordane fylkeskommune og det lokale næringslivet om ingeniørutdanning i Florø. Sett på bakgrunn av behovet for flere ingeniører, er denne avtalen viktig. En ønsker gjennom dette å styrke tilfanget av ingeniører på Vestlandet innenfor et fagområde det er særlig stor etterspørsel etter i det regionale næringslivet. Høgskoledirektøren anbefaler at styret vedtar avdelingenes forslag. Innstilling til vedtak
1. Styret viser til foreslåtte opptakstall fra dekanene, slutter seg til høgskoledirektørens innstilling og vedtar følgende opptakstall for studieåret 2013-2014:
Avdeling for lærerutdanning skal ta opp søkere til 1043 studieplasser fordelt på:
• Mastergradsstudier: 100 studieplasser • Grunnskolelærer 1.-7. trinn: 219 studieplasser • Grunnskolelærer 5.-10.trinn: 150 studieplasser • Barnehagelærerutdanning: 280 studieplasser • Andre bachelorgradsstudier: 80 studieplasser • Videreutdanninger årsenheter (inkludert PPU): 109 studieplasser • Videreutdanninger halvårsenheter: 92 studieplasser • Suppleringsopptak 2. studieår: 13 studieplasser (Faglærer i idrett og
Døvetolkutdanning) Avdeling for helse- og sosialfag skal ta opp søkere til 942 studieplasser fordelt på:
• Mastergradsstudier: 112 studieplasser • Bachelorgradsstudier: 510 studieplasser • Videreutdanninger: 320 studieplasser
4
Avdeling for ingeniørutdanning skal ta opp søkere til 719 studieplasser og 207 studieplasser på postgymnasialt nivå fordelt på:
• Mastergradsstudier: 49 studieplasser (opptaket skjer ved samarbeidende institusjon) • Bachelorgradsstudier: 665 studieplasser inkludert studium i Florø 20 studieplasser • Videreutdanning: 5 studieplasser • Postgymnasiale studier: 207 plasser
2. Dersom høgskolen får basisfinansiering til flere studieplasser, gis rektor fullmakt til å
justere opptakstallene i henhold til forslag fra avdelingene, departementets føringer og styrets tidligere prioriteringer om oppbygging av masterplasser innen sivilingeniør/Master i teknologifag.
Audun Rivedal høgskoledirektør Margareth Haagensen utdanningsdirektør
Tildelte studieplasser 2009 -2011 Nye og videreføring Vedlegg 1 AI Basistall AI 2008: 1386 studieplasser samlet. Pr. opptak 2008: studieplasser: Ingeniørutd: 374 studieplasser, Bioing: 28 studieplasser, Uspesifisert: 90 studieplasser. Pr. februar 2013: 637 studieplasser i opptak. AI Årstall Ing BA under-
vanns tekn
BA Byggfag
BA BIO
BA Energitekn
MA Innovasjon
MA Under- vannstekn
MA Energi
MA Komm. systemer
MA Program utvikling
SUM Økning i
opptak 2009-2013
2009 nye (RNB) 25 10 35 2010 Nye 0 2010 Videreføring 25 10 2011 Nye 15 10 5 15 10 5 60 2011 Videreføring 25 10 2012 nye (RNB) 23 14 2 6 5 50 2012 Videreføring 15 10 5 15 10 5 10 2013 Videreføring 23 15 + 14 10 2 5 15 10 6 5 5 2013 nye Sum 09 - 13 23 54 10 2 5 15 10 6 5 15 145
Vedlegg 1 AHS Basistall AHS 2008: 1490 studieplasser samlet. Pr. opptak 2008: Ergo:30 studieplasser, fysio: 65 studieplasser, jordmor: 40 studieplasser, radiograf: 42 studieplasser, sosionom: 50 studieplasser, sykepleie: 178 studieplasser, vernepleie: 75 studieplasser, uspesifisert: 100 studieplasser. Pr februar 2013: 725 studieplasser i opptak. AHS Årstall BA
sykepleie ABIO Jordmor Helse
søster Eldre- omsorg
Master BA Fysioter.
Ba Ergotera.
SUM økning i opptak
2009-2013 2009 Nye (RNB)
25 10 5 10 20 20 90
2010 Nye 0 0 2010 Videreføring
25 10 5 20
2011 Nye RNB
20 5 5 30
2011 Videreføring
25 20
2012 Nye RNB
15 5 5 25
2012 Videreføring
20+20 5 5
2013 videreføring
15+20 5+5 5+5
2013 nye Sum 09-13 25 10 5 10 20 55 10 10 145
Vedlegg 1
AL Basistall AL 2008: 1942 studieplasser samlet. Pr opptak : ALU: 247 studieplasser, ALM: 32 studieplasser, FØU:187 studieplasser, Døvetolk: 20 studieplasser Uspesifisert: 260 studieplasser. Pr februar 2013: studieplasser i opptak: 956. AL Årstall Førskole-
lærer (BA) Grunnskole-lærer
Master PPU Barneh Ped.
Faglærerutd i Idrett (BA)
Folkehelse- arbeid (BA)
SUM økning i opptak 2009 -2013
2009 Nye RNB 15 + 35* 20 10 10 15 105 2010 Nye 2010 Videreføring 15 +35 20 10 2011 Nye 30 10** 15 30 85 2011 Videreføring 15 + 35 20 10 2012 Nye 7 + 3 5 5 20 2012 Videreføring 20 + 30 10**
+ 10 30
2013 Nye 2013 Videreføring 10 30 10** + 5 30 5 Sum 09-13 60 50 25 25 15 30 5 210
35* studieplasser på FØU er plasser i kap. 281 Fra 2011 blir de flyttet over i ordinære studenttall. 10** forskutteres på udisponerte studieplasser fra 2013 .
Vedlegg 2
Avdeling for lærerutdanning
Antall Stud.pl. 2012
Antall Stud.pl 2013
Yrkesutdanning 240 sp (SO-opptak) Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn 200 219 Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn 150 150 Bachelorgradsstudier 180 sp (SO-opptak) Barnehagelærerutdanning med vekt på Barns utvikling og læring 264 70 Barnehagelærerutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 70 Barnehagelærerutdanning med vekt på Språk, tekst og matematikk 70 Barnehagelærerutdanning med vekt på Natur, helse og rørsle 70 Barnehagelærerutdanning, deltid Ikke opptak Bachelor i tegnspråk og tolkning 24 24 Opptak til 2. studieår Tegnspråk og tolkning (lokalopptak) 5 5 Faglærer i idrett 32 32 Opptak til 2. studieår Faglærer i idrett (lokalopptak) 8 8 Folkehelsearbeid 24 24 Drama 60 sp 19 19 Musikk 60 sp 23 ikke opptak Andre studier i 1. syklus (lokalopptak) Emne 30 sp i Bachelor for to-språklige lærere 32 32 Barnehagepedagogikk 30 sp 30 30 Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen- Forebyggende og tidlig innsats. 30 sp
30
Praktisk pedagogisk utdanning, deltid 60 sp 90 90 Mastergradsstudier (lokalopptak) Undervisningsvitenskap (heltid) 20 30 Undervisningsvitenskap (deltid) 15 15 Samfunnsfagdidaktikk 12 15 Master i dramapedagogikk 12 15 Master i musikkpedagogikk 12 13 Master i barne- og ungdomslitteratur 12 12 I RNB juni 2012 fikk AL FØU: 10 nye plasser, og 10 frie plasser fordelt: folkehelse 5 plasser og Ma undervisning 5 plasser. Opptakssummen blir stående da det er tatt høyde for flere studieplasser.
Avdeling for helse- og sosialfag Studier 2013/14
Antall Stud.pl 2012
Antall Stud.pl. 2013
Bachelorgradsstudier 180 sp (SO-opptak) Sykepleie (heltid) 170 170 Sykepleie (deltid over 4 år, desentralisert, 2. hvert år) 0 70 Radiografi 40 40 Ergoterapi 35+5
=40 40
Fysioterapi 70+5 =75
75
Vernepleie 65 65 Sosialt arbeid 50 50 Videreutdanninger (lokalopptak) Jordmor (120 sp) 40 40 Helsesøster (60 sp) Som 1. del av masterstudium 30 30 Psykisk helsearbeid (60 sp) 40 40 Rusproblematikk og psykisk helse (60 sp) 20 20 Veiledningspedagogikk (30 sp deltid) 30 30 Pediatrisk radiografi (15 sp deltid) 20 Ikke opptak Mammografi (15 sp deltid) 20 Ikke opptak ABIO (anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie) Studiestart januar 2014.
70 60 (Vi tar nå opp hvert år og 70 er regnet ift 1,5 år)
Medisinsk digital billedbehandling (30 sp deltid) 0 20 Basic Body Awareness Methodology (60 sp deltid) 20 Helsefremmende og rehabiliterende arbeid med eldre (60sp deltid)
40
Omsorgsteknologi 15 sp 20 Videreutdanning for sykepleiere 60 sp 50 % deltid etter ønske fra kommuner som har avtaler knyttet til deltid/desentralisert bachelor sykepleie – Se merknader i brev.
30
Mastergradsstudier 120 sp (lokalopptak) Klinisk fysioterapi 20+5=25 Ikke opptak Klinisk sykepleie, 1. år diabetes aug. 2. år påbygging jan.2013
20+5=25 20+5=25
Ikke opptak
Kunnskapsbasert praksis i helsefag 120 sp (deltid over 4 år) 40 Samfunnsarbeid 120 sp (heltid) 20 Klinisk sykepleie 60 sp 1. år med helsesøsterutd (heltid) og kardiologisk sykepleie(deltid over 3 semestre).
30 25
Se videreutdanning 22
Tildelt i RNB juni 2012: Helse: 15 studieplasser + 10 plasser av 20 uspesifiserte studieplasser = 25 studieplasser. Videreføres i 2013.
Avdeling for Ingeniørutdanning Egenfinansierte studier i opptaket 2013/14
Antall stud.pl. 2012 + nye i RNB
Stud.pl. 2013
Bachelorgradsstudier 180 sp (SO-opptak) Ing. Automatiseringsteknikk 35 35 Ing. Bygg 90 80 Ing. Data 45 45 Ing. Elektronikk 35+4=39 39 Ing. Elkraftteknikk 35 +4=39 39 Ing. Energiteknologi 40 40 Ing. Kjemi 30 30 Ing. Kommunikasjonssystemer 25 25 Ing. Allmenn maskinteknikk 40+5=45 40 Ing. Produksjonsteknikk 25+5=30 30 Ing. Marinteknikk 40+5=45 40 Ing. Undervannsteknologi 40+14=54 54 Ing. Undervannsteknologi – desentralisert (Florø) 20 Bioingeniørfag 30+2=32 32 Informasjonsteknologi 35 35 Landmåling og eiendomsdesign 30 30 Økonomiske og administrative fag 90 90 Videreutdanning lokalopptak) Logistikk (60 sp) 5 5 Mastergradsstudier 120 sp (lokalopptak) Programutvikling (fellesgrad med UiB) 10+5=15 15 Innovation and Entrepreneurship (fellesgrad med UiO)
15 15
Undervannsteknologi (samarbeid med NTNU 2. studieår)
8 8
Kommunikasjonssystemer (samarbeid med UiO) 5 5 Energiteknologi (samarbeid med UiB) 6 6 (Arealplanlegging ikke godkjent) Andre studier (lokalopptak) Forkurs for ingeniører (heltid, ett årig) 75 75 Realfagkurs (heltid, våren 2013) 110 110 Yrkesdykkerutdanning (heltid, ettårig) 22 22 AI fikk 50 nye studieplasser i RNB juni 2012. De ble fordelt med Ba marin 5, maskin 5, produksjon 5, undervann 14, elektronikk 4, elkraft 4. Videre fikk Bio 2, Ma programvare 5 og Ma energi 6. Tildelingen videreføres i 2013, men omfordeles med 20 studieplasser til Florø.