EPISK DIKTNINGinkl novelle
ANALYSE OG TOLKNING
ULIKE FORMER FOR EPISK DIKTNING (Sigrun rev 2009)
SJANGEREN EPISK DIKTNING
Samlebetegnelse på fortellende diktning av alle typer. Episk av epos: det som blir sagt
Gamle episke sjangre:Greske gude- og heltesagnNorrøne myterSagaerFolkeeventyrLignelserFabler
Nyere episke sjangrer:RomanNovelle
NOVELLE
En kort episk tekst Konsentrasjon er novellens viktigste kjennetegn Én eller noen få personer, og én eller noen få
situasjoner Bare det som er helt nødvendig, får plass i teksten Kort tidsrom Ett tema Fortellerperspektivet oftest fast.
Oversikt: Novelle
Kort, oppdiktet historie Kort tidsrom, få
personer 3-delt (innledn, hoveddel, avslutn)
Innledning: Presentasjon –ofte in medias res
Handlingen veksler mellom handlingsreferat, dialog, tankereferat, skildringer
Spenningskurve, ofte flere Spenningen stiger
Kun en sjelden gang direkte tale
Handlingen ofte en konflikt
Vendepunkt mot slutten Avslutning kan være
diffus, henger i løse luften, må gjerne gjøre opp sin egen mening.
HVA BLIR FORTALT?
MOTIV – Det konkrete i historien
TEMA – Abstrakt. Grunntanken i teksten.Det historien egentlig handler om.
Temaet blir ikke navngitt i teksten, men kommer fram gjennom helheten i den historien som blir fortalt
Eksempler på temaer
Kjærlighet Krig Barndom og oppvekst Samhold og svik Fellesskap og ensomhet Livslyst og dødsdrift Jakten på mening og identitet m.m, m.m.
Det forfatteren ønsker å tematisere i teksten, får konkret uttrykk i motivene han velger.
HVORFOR BLIR HISTORIEN FORTALT?
TOLKNING – meningen i teksten
Spør: Hva vil fortellerne med historiene sine? Har de noe budskap? Hva er det de sier om temaet?
HVORDAN BLIR HISTORIEN FORTALT?
Fortellerens posisjon Hvem er fortelleren? Hva vet fortelleren? Vår forståelse av en historie er avhengig av hvem
som forteller den, og på hvilken måte.
Viktig å skille mellom forteller og forfatter.
Fortelleren er i teksten, forfatteren er en reell person. Fortelleren er en del av det som er diktet.
Synsvinkel – avgjør hva fortelleren vet om personene i historien
Førstepersonsfortellinger eller jeg-fortellinger.
Fortelleren deltar som en av personene i historien.
Jeg-fortelleren har ikke adgang til andre personers indre. Du får bare innsikt i hans/hennes eget tanke- og følelsesliv.
Tredjepersonsfortelling
Objektiv forteller – flue på veggen.(Refererende)
Forteller med innsyn i personene.(Allvitende)
Forteller med begrenset innsyn
Fortelleren kan skifte perspektiv
Synsvinkelen kan være personal også i tredjepersonsfortellingen.
KOMPOSISJON
Hvordan begynner fortellingen? Fortelles historien kronologisk Er det brukt tilbakeblikk? Blir det bygd opp spenning mot et høydepunkt? Er det et vendepunkt i handlingen? Blir det varslet om noe som kommer til å skje? Blir det fortalt om hendelser som foregår parallelt? Hvordan slutter historien?
FORTELLERMÅTER
Er noen tidspunkt bare oppsummert og referert?
Skildrer fortelleren noen øyeblikk utførlig? Blir hendelsene framstilt scenisk?
PERSONSKILDRING
Direkte personskildring
Hva sier fortelleren om personen? Hva sier eller tenker andre personer i historien om
vedkommende?
Indirekte personskildring
Hva sier personen selv? Hvordan snakker personen? Hva gjør personen? Hva tenker og føler personen?
Statisk eller dynamisk?
Dynamiske og statiske personer:
Forandrer personene i teksten seg?
Individ og typer:
Er personene sammensatte eller enkle?
MILJØSKILDRING
Hvor foregår historien? Virker det som om personene er preget av
miljøet? Er det harmoni mellom personene og miljøet
omkring dem? Er det kontraster mellom personer og miljø? ”Speiler” det ytre miljøet personenes indre?