De første kallene til EUs nyeforsknings og innovasjonsprogram Horizon 2020 ble utlyst idesember 2013. Totalt skalbedrifter og forskningsorganisasjoner kjempe om 80 milliardereuro i de sju årene frammot 2020.
Skal sikre vekstAktivitetene er oppdelt i treter, fremragende vitenskap,industrielt lederskap og sam—funnsmessige utfordringer. Fellesfor alle er at hovedmålet er åsikre Økt)nt)misk vekst, etablerearbeidsplasser og pke europeiskkonkurransekraft. Norge er full-verdig medlem av program metog legger om lag 15 milliarderkroner i potten. Norske bedrifter, universiteter, høgskoler tg
forskningsinstitutter kan følgelig
delta og dra nytte av de muligheter Horizon 2020 gir. Målet måselvsagt være at vi som nasjonminst lykkes med å få like myetilbake som vi spytter inn.
ProsjekttyperDet finnes i hovedsak fire typerprosjekter i Horizon 2020. De
største prosjektene er enten forsknings- og innovasjonsprosjektereller innovasjonsprosjekter. Somvi ser har EU tydelig signalisertviktigheten av innovasjon gjennom navngivningen her. I fots-knings- og innovasjonsprosjekterfår alle partnere, både bedrifterog forskningsinstitusjoner,dekket 100 % av sine direktekostnader samt et flatt 25 %påslag for indirekte kostnader. Ide enda mer markedsnære innovasjonsprosjektene får kommersielle partnere dekket 70 % av sinedirekte kostnader. I tillegg finnessåkalte koordinerings- og støtte-prosjekter. Her finansieres typiskreiser og arrangering av uliketyper møter og konferanser. Tilslutt finnes det prosjekter som gir
støtte til offentlige innkjøp avprodukter og tjenester som endaikke har nådd kommersielt nivå.
Fremragende vitenskapDe tre pilarene nevnt over har littulik fokus. I pilaren fremragendevitenskap finner vi muligheter forgrensesprengende prosjekter innen
fremtidige og fremvoksende teknologier både for enkeitståendeforskere og større konsortier. Forskningsutveksling og karriereutvikling hører også til her gjennomsåkalte Marie Sklodowska-Curieaksjoner. Det samme gjør størreinfrastrukturprosjekter.
Industrielt lederskapUnder Industrielt lederskapfinner vi området Lederskap i
muliggjørende og industrielleteknologier. Dette inkludererblant annet informasjons- ogkommunikasjonsteknologi, nanoteknologi og romforskning. Alletema som er meget relevante fornorsk elektronikkindustri. Gjennom pilaren industrielt lederskapfinnes det også muligheter til å
søke om hjelp til å skaffe risiko-kapital. Små og mellomstorebedrifter kan dessuten søke omfinansiering til å utføre innovasjonsprosjekter som både har
høyt potensiale og høy risiko.
Samfunnsmessige utfordringerDen siste pilaren skal gi støtte tilprosjekter som jobber med å løsestore samfunnsmessige utfordringer, slik som helse, sikkerhet,energi, klima og transport. Idenne typen prosjekter vil IKTsnarere være en muliggjørendeteknologi enn et forskningsfelt iseg selv. Sluttbrukerperspektivog anvendelse vil være viktig.
Her vil det utvilsom også finnesmange muligheter for norskeelektronikkbedrifter.
Praktisk fokusFor prosjekter innen alle pilarergjelder for øvrig at et fokus påanvendelser og mulige produkterer avgjørende. Et konsortium måfølgelig ha partnere med storbredde, helt fra sluttbrukere, viasmå og store bedrifter til fots-kningsinstitusjoner. En søknad måtydelig vise innovasjonspotensialetog også forholde seg til et såkaltTechnology Readiness Level(TRL). TRL sier hvor moden teknologien bak et prosjekt er. Forsknings- og innovasjonsprosjekter,spesielt innen pilaren fremragendevitenskap, kan ha lavt TRL mensinnovasjonsprosjekter typisk måha høyt TRL som tilsier at man ernær kommersialisering.
Hårete målI forrige runde, EUs syvende rammeprogram for forskning og inn-ovasjon, fikk NTNU totalt 450millioner kroner i bevilgningertil ulike prosjekter og aktiviteter.Rektor Gunnar Bovim har uttaltat vi i Horizon 2020 skal «flyttekomma» i tilslagsomfang. Etganske hårete mål, selvsagt, menNTNU jobber utvilsomt seriøstmed oppgaven. Blant annet er detutpekt sju forskergrupper som fårsærskilt støtte og oppbakking,såkalte «gulikort». Disse fårfinansiering av en faglig prosessleder og driftsmidler for å vinneeuropeiske prosjekter.
FyrtårnHer finner vi gruppen EnergyEfficient Computing Systems(EECS), en såkalt fyrtårnsatsingved Fakultet for informasjonstek
nologi, matematikk og elektroteknikk, der fagmiljø fra Institutt for elektronikk ogtelekommunikasjon og Instituttfor datateknikk og informasjonsvitenskap deltar. Gruppen jobbermed energieffektive systemer overen bred front, fra detaljert krets-design til systemarkitektur ogprogramvare (se omtale av EECSi Elektronikk nummer 5 i 2013).
Maskinvare og programvareI Horizon 2020 vil det for EECSvære aktuelt å delta i alle de trepilarene og det jobbes for tidenmed flere konkrete prosjekter. Etmeget aktuelt kall med frist iapril 2015 søker prosjektforslaginnen kundetilpasset og laveffektdatabehandling. Det dekker bådemaskinvare og programvare, ogikke minst samspillet mellom deto gjerne realisert som innvevde
systemer (embedded systems).Her er det åpning for så vel forsknings- og innovasjonsprosjektersom rene innovasjonsprosjekter.
lndustripartnere ønskesI begge tilfeller er samarbeidmed dyktige partnere essensielt,og relevante bedrifter kan nokkomme til å bli kontaktet i
denne forbindelse i månedeneframover. Bedrifter som har egneprosjektideer relatert til energieffektive elektronikk- og datasystemer oppfordres dessuten til å takontakt med EECS for en diskusjt)n om mulige samarbeid.
Relevante lenker:
http://ec. eiiropi. eii/programmes/
horizon2fi2fi/
http://wwu’. ntnii. edu/ime/eecs
forskning og utdanning
I EUs nye rammeprogram for forskning og innovasjon, Horizon2020, er etablering av nye arbeidsplasser satt i høysetet. Ethvertprosjekt som skal ha håp om å få støtte fra kommisjonen må
kunne dokumentere potensiale for innovasjon og bedriftsetablering.
Exceilent Science24.4 8 EUR
Av Per Gunnar Kjeldsberg, Institutt forelektronikk og telekommunikasjon,NTNU
ndustrial Leadership17 B EUR
European ResearchCouncfl
Future and EmergingTechnotogies
Leadership inEnabling and ndustriaITechnologies (LEIT):. CT
-Nano, new materials
. SpaceBiotechnology
-I r-MarieSktodowska-Cune Acces to Risk Finance
Actions....
ResearchInfrastructures
r
Innovation in SMEs
Horizon 2020 er tuftet på tre hovedpilarer: fremragende vitenskap, industrielt lederskapog samfunnsmessige utfordringer.
®emko ONL V\C)RLD CUR APPROVAL
Nemkotesterfor
__
alle klasseselskaper
___
N.
Med 80 års edLVng og tstodeværeIse i markedet vtd vies egneaKK’edteze aDca:or,e \oVge sani gjennom et oid partner-nVivd-- ovVr hee verdi’n t!byr Nemko den nødvendge trvqghntog arsstanse for ille produk jcn1ærr din b<dr<t.
HARTING Ha-VIS eCon switchesExtremely powerful.Unbelievably adaptable.
Fungerer ditt produkt sammenmed andre typer produkter?v Ht)yr :osng pi [Jektro—r:aqr<VtSk Kcnnabiiet (EMC)for dine produkter og utstedrrrestrapporter tor godkjenning:-Vnhcd til alle klasseselskaper iAGS, inkludert DNV.
Fungerer ditt produkt under alleforhold? Vi tester for klimatiskecci meraniske belastninger slikat dine produkter tilfredsstilleralle krav og spesifikasjoner ogvi er aulolsr.O for å utstedemaritime se:kater under MarineEouiprnent Dieotivs (MED)inkludert
For mer iïfomnas)on om hvcraanvi kan hjelpe deg og din bedrift,besøk oss på www.nemko.com
Pushing Performance
The flexible solution for strong network infrastructures.
HARTINGs Ha-VIS eCon switches offer solutions for the flexible configuration of Ethernet infrastructures, while
more than 200 variants ensure solutions perfectly adapted to our customers. Thanks to the compact design and the
diverse port configurations, they can be individually integrated into virtually any application. And consequently, theyfit perfectly into existing networks and switch cabinets.
Ha-VIS eCon switches also offer a convincingly strong performance. With transfer rates of up to 1,000 Mbit/s, thesupply to connected remote devices via PoE+, and efficient energy management, they fulfil the complex demandsmade on state of the art Ethernet networks.
Find more information, phone +22 70 05 55 or send an e-mail to [email protected]
..
36 ELEKTRONIKK 05 . 2014 FOR DAGLIGE NYHETER: www.HARTING.no People I Power I Partnership
Recommended
