±ZZZ YHJDVPE QR %HGUHnY UHNXQGH±HQNOHUHnY UHGHJ … · utilbørlig hersketeknikk og hast-verksarbeid.» (Dagsavisen) Mannefall i Coop LEDELSE4Etter et dramatisk styremøte i Coop

FOR TØFFINGER:

Blåfrossen i badstua – SIDE 18

INNOVASJON:

Slik sjarmerer du japanske damer – SIDE 22

GODT LIV:

Guide tildanske kroer – SIDE 24

LEDELSE:

Sjefenes reisetips – SIDE 27

ETIKK:

Planlegg turismefor fremtiden – SIDE 28

OPPDAGELSE:

Fem italienskeåpenbaringer – SIDE 30

STRESSET?

Slapp helt av på spa – SIDE 32

A-AVIS

29. APRIL 2005 NR. 16 – 18. ÅRGANG – LØSSALG KR 25

Kalle Lisberg:

RADIO-FANTOMET

SIDE 44

FOTO: ESPEN BRAATA/SCANPIX

–Ta bedriftens samfunns-ansvarpå alvor!– Det er på tide at de små og mellom-store bedriftene lærer av de store og tar samfunnansvaret på alvor, sier forskerne Janka Jelstad og Maria Gjølberg ved Prosus-programmet ved Universitetet i Oslo. De gir 11 konkrete råd for hvordan det kan gjøres.Side 40

FOTO: BJØRN R. JENSEN

You need an advantage

You need AGRESSO

For mer informasjon:

Tlf. 22 58 85 00 [email protected]

www.agresso.no

Gjør endringer til fremskritt ...nå!Business Information Systems

A-AVIS

29. APRIL 2005 NR. 16 – 18. ÅRGANG – LØSSALG KR 25

MARIANNE LIEMÅ SETTE SJØBEINSIDE 6

FOT

O: A

RA

SH

A. N

EJ

AD

/SC

AN

PIX

��

��Bedre å være kunde – enklere å være deg

815 48 333 – www.vegasmb.no

SannsynligvisNorges besteCRM-system

L EDERFOKUS

Er arbe

idsnark

omane

produk

tive?

SIDE 3

8

FOR TØFFINGER:

REISE EKSTRA temasider

BRUSSELpå én dag

reiseguide:

SIDE 30-31

Redernes skatt under debatt:

2 NR. 16 – FREDAG 29. APRIL 2005 – UKEAVISEN LEDELSE

Får skyldaARBEIDSLIV4Skattemyndighetene, fagbevegelsen og NHO gir arbeidere fra nye EU-land, som Polen, skylden for at svart arbeid blir mer utbredt. (Dags-avisen)

Vil ikke til TineARBEIDSLIV4I fjor lå Tine på toppen av listen over drøm-mearbeidsgivere for økonomi-studenter. I fjor raser meieri-giganten langt ned på listen. (Aftenposten)

Satser amerikanskARBEIDSLIV4Amerikanske selskaper som etablerer seg i Norge, satser på individuell lønn og forsøker å holde fag-foreninger på en armlengdes avstand. Det viser ny forskning gjengitt i boka «Nytt arbeidsliv» fra Institutt for Samfunnsfors-kning. (Klassekampen)

Mangler polakkerARBEIDSLIV4Firmaene som formidler rimelige, polske håndverkere, må si nei til fl ere oppdragsgivere. Samtidig er det mange norske håndverkere som sliter med å få nok oppdrag, viser en undersøkelse gjennom-ført av Byggenæringens lands-forbund. (Dagbladet)

Mer lønn – ikke friARBEIDSLIV4Kommende øko-nomer og ingeniører prioriterer mer penger framfor mer fritid, når de blir spurt om hva som er viktigst for dem i jobben. De kan tenke seg å jobbe mye overtid, men krever skikkelig overtidsbetaling. Det viser den årlige studentundersøkelsen fra Universum Communications. Over 2400 økonomi- og tek-nologistudenter ved 13 utdan-ningsinstitusjoner over hele landet er spurt. (Aftenposten)

Åpen lederstridSAMFUNN4Ledere i tre idretts-kretser i Norges Idrettsforbund er i åpen strid med topple-delsen og måten organisa-sjonen blir styrt på. I et brev til idrettspresident Karl-Arne Johannessen skriver de blant annet: «Vi tar klar avstand fra utilbørlig hersketeknikk og hast-verksarbeid.» (Dagsavisen)

Mannefall i CoopLEDELSE4Etter et dramatisk styremøte i Coop Norden – Nordens største daglig-varekonsern – trekker både styreformann Ebbe Lundgaard og konsernsjef Svante Nilsson seg. Norske Svein E. Skorstad overtar som konsernsjef inntil videre. (Dagens Næringsliv)

Dårlig samarbeidSAMFUNN4De siste fem årene er det blitt 250 fl ere ansatte i departementene og nesten 4000 fl ere i ulike deler av sen-

tralforvaltningen. Samtidig kon-kluderer en tverrdepartemental arbeidsgruppe med at samar-beidet mellom departementene er «ufullstendig, noe tilfeldig og kommer for sent, og det er for dårlig analyse av konsekvenser av tiltak/reformer». (Mandag Morgen)

Nei til storforbundARBEIDSLIV4Det blir neppe noe av planen om å samle seks fagforbund innen servicesek-toren i ett stort LO-forbund. To av sju regioner i Handel og Kontor har nå sagt nei til å delta i prosjektet. (Klassekampen)

Tjener på hylleneNÆRINGSLIV4Dagligvarekjedene tjener nesten like mye på å ta betalt for god hylleplassering som på salget av varene, viser en ny undersøkelse fra Statens institutt for forbruksforskning (Sifo). (Dagsavisen)

Få kvinne-partnereARBEIDSLIV4Det er få kvinner på partnernivå i landets største advokatfi rmaer, slår Dagens Næringslivs fast. Jo større advokatfi rma, desto færre kvin-nelige partnere er det også. Det største, Wikborg Rein, har 49 partnere, men bare tre kvinner.

Bonus-festARBEIDSLIV4Én av tre ansatte i industrien har en eller annen form for bonuslønn, og det vil trolig bli satt ny bonusrekord etter det meget gode året 2004. – De siste fem–seks årene har veldig mange bedrifter innført bonusordninger, fastslår Bård Kuvås, førsteamanuensis ved BI. (Aftenposten)

«La meg også takke Verdens Gang, som har bidratt til stor interesse om dette foredraget.»PER-KRISTIAN FOSS, fi nansminister, i sitt foredrag til middagsgjester på Mille Marie Treschows gods.

(Dagsavisen 28. april 2005)

▲ De store advokatfi rma-ene hadde i fjor en drifts-margin på 43 prosent.▲ Dagligvarekjedene tjener godt på betaling for god hylleplassering.▲ Én av tre ansatte i industrien får bonus.

4ANSGAR GABRIELSEN, Høyre-statsråd, forsvarer fullt ut loven om 40 prosent kjønns-kvotering i styrene. Og vil slåss for den. Samtidig nekter hele ti av Høyres fylkesledere å tvinge private selskaper til å kvotere kvinner inn i styrene. Nå varsler de omkamp om regjeringens krav. (Dagbladet og VG)

4SIV JENSEN, Frp, krever at pensjonene skal øke i takt med lønnsutviklingen og går til angrep mot LOs vilje til å kutte i pen-sjonene. – Det ser ut til at LO har blitt en integrert del av Aps valgkampmaskin og sluttet å bry seg om pensjonistene, sier hun. (Klassekampen)

4LARS J. SØLVBERG, tidli-gere hær-sjef, er misfornøyd med

den nye forsvars-ledelsen og skuf-fet over ikke å få attaché-stillingen i Washington og slutter i Forsvaret. Sølvberg nektet å være syndebukk da det i vinter ble kjent at Forsvaret

hadde gått på en gedigen bud-sjettsprekk i 2004. (Aftenposten)

4KJELL BJØRNDALEN, leder i Fellesforbundet, mener LO har altfor mange små forbund, og vil kutte antallet fra 25 til langt under ti. Bjørndalen mener «stabeis-er» på toppen av forbundene hindrer sammenslåing. (Dagens Næringsliv)

4MARIE AAKRE, leder av Sykepleierforbundets fagligetiske råd, mener ufaglærte omsorgs-arbeidere på sykehjem mangler kompetanse til å håndtere van-skelige etiske situasjoner. Aakre sier ledere ikke setter etikk på dagsordenen på grunn av dårlig tid. (Vårt Land)

4KNUT HELGAKER, tidligere toppleder i Norsk Hydro, vil bruke hestekommunikasjon i lederutvikling. Hesten kan nem-lig avsløre dine lederegenskaper. Helgaker investerer nå i et pro-sjekt sammen med en profe-sjonell organisasjonspsykolog. (Aftenposten)

9,2 milliarder Det er kroneverdien som Telenors aksjer sank med på papiret den første dagen etter at det dårlige kvartalsresul-tatet ble kjent. Resultatet var langt dårligere enn hva alle fi nansanlytikere hadde regnet med. Aksjekursen gikk ned hele 9,4 prosent. (Aftenposten)

2 milliarder Antallet kroner som blir sykehusfo-retakenes samlede under-skudd for 2004. Størst minus er det i Helse Sør med 682 millioner kroner. Eneste sykehusforetak med overskudd er Helse Øst, som går 90 millioner kroner i pluss. (Aftenposten)

120 Antallet ansatte som trolig kommer til å miste jobben i landbruksmaskin-produsenten Kverneland. Selskapet har lagt bak seg det beste kvartalsresulta-tet i historien, men styret har bestemt seg for å si opp ansatte i stedet for å gå videre med planene om utfl agging. (Dagens Næringsliv)

43 % Det var den solide driftsmarginen for de 14 største norske advokatfi r-maene i fjor. Selskapene fakturerte sine kunder for til sammen 2,7 milliarder kro-ner. (Dagens Næringsliv)

32 % Økningen i antallet nyetablerte franchisebedrif-ter fra 1998 til 2004. Syv av ti konsepter er norskutviklet, og i disse er risikoen større enn i de utenlandske, hevder BI-professor Arne Nygaard. (Dagens Næringsliv)

20 000 Antallet østeuro-peiske arbeidsinnvandrere som kom til Norge i fjor. Norge er dermed det mest populære landet å søke seg til i Norden. Arbeiderpartiet varsler at en eventuell rød-grønn regjering vil stramme kraftig inn. (Dagsavisen)

SISTE UKETA L L N AV N

B UNNL IN JE N

▼ Norsk laksnæring får straffetoll fra EU.

▼ Telenor la fram et svært dårlig kvartalsresultat.

▼ 120 ansatte i Kver-neland risikerer å miste jobben.

FOT

O: T

OR

RIC

HA

RD

SE

N/S

CA

NP

IX

FOT

O: M

OR

TE

N H

OL

M/S

CA

NP

IX FOT

O:

LIS

E Å

SE

RU

D/S

CA

NP

IX

Konsernsjef i Telenor, Jon Fredrik Baksaas, la onsdag morgen fram selskapets resultat for årets første kvartal. Resultatet var langt dårligere enn noen hadde ventet, og aksjekursen sank med 9,4 prosent.

StraffetollNÆRINGSLIV4På Vestlax i Hirtshals var de tirsdag i gang med foredlingen av de siste norske laksene før EUs straffetoll på norsk lakseek-sport skulle tre i kraft. Som et antidumpingtiltak fra EUs side, blir det lagt på en straf-fetoll på 16 prosent.

O P P T URO P P T UR▲▲

NE DT UR

FOT

O:

HE

NN

ING

BA

GG

ER

/SC

AN

PIX

Det er bare Helse Øst som går med overskudd.

K JA P P OV E R S IK T OV E R DE T V IK T IG S T ED a g l i g o p p d a t e r i n g p å w w w . u ke a v i s e n l e d e l s e . n o

PEUGEOT 807 EXECUTIVE

www.peugeot.no

Spesialmodellen Peugeot 807 Executive er meget velutstyrt for å yte bestmulig komfort, og har bl.a. følgende standardutstyr: • GPS-navigasjon medfargeskjerm • integrert handsfree mobiltelefon • CD skifter • parkerings-sensor bak og Xenon-lys. Elektriske sidedører, god plass til syv og ekstrafargete sidevinduer bak understreker den deilige limousin-følelsen.Trenger du større plass, men ikke vil ende i en liten buss er 807 Executiveet perfekt alternativ. Og de to sterke HDi motorene du kan velge mellomsikrer deg både kjøreglede og driftsøkonomi i fremste klasse. Prøv den!

PRIS PEUGEOT 807 EXECUTIVE FRA KR 458.500,-*

*Inkludert leveringsomkostninger og frakt. Årsavgift kommer i tillegg. Peugeot 807 Executive leveres med to motoralternativer og omfattende standard- og ekstrautstyr. Priser fra kr 458.500,-. Drivstoff forbruk v/blandet kjøring0,72 l/mil. CO2 utslipp 195 g/km. 3 års/100.000 km garanti (etter forbrukerkjøpsloven er det en lengstefrist for reklamasjon på 5 år), galvanisert karosseri, 12 års rustgaranti, lave vedlikeholdskostnader og lange serviceintervaller. Bildet er illustrasjonsfotoog utstyr kan avvike. Veil. priser pr. 1.1.2005, levert Bertel O. Steen i Drammen. Importør : Bertel O. Steen AS.


LEDERPL ASS

Smarte ValgerdI snart et år har vi hørt at kulturminis-

ter Valgerd Svarstad Haugland er feid av banen av moderniseringsminister

Morten A. Meyers hardkjør mot bokbran-sjen for å få aktørene til å tilpasse seg en høyreorientert konkurransepolitikk. I går ble Svarstad Haugland utropt til vinner og redningskvinne. Liberaliseringen av bok-bransjen ble langt fra så sterk som bransjen hadde fryktet. Valgerd Svarstad Haugland har lykkes i å sette en stopper for forskrifter som ville ført til at vi om få år eller umid-delbart ville fått fri pris på bøker. Det blir ikke det ragnarok som William Nygaard har advart mot i denne omgang. Et lettelsens sukk var å høre fra bransjen tirsdag. Både bokhandlere og forlag måtte skifte cd. Nå kunne en ikke lenger klage og protestere. Nå gjaldt det å vise en offensiv holdning og vise marke-det at man var klar for å tilby kundene «bedre og billigere» bøker. Det var som om Morten A. Meyer kunne sagt det selv.

Det var Victor Norman som først ga klar beskjed til bokbransjen at man måtte forberede seg på omfattende endringer. I det lengste strittet forlag og bokhandlere imot. Det ble brudd i forhandlingene og det gikk måned etter måned uten at de ble enige. Da sendte Meyer og Svarstad Haugland et brev til forleggere og bokhandlere, der de gjorde det klart hvor skapet skulle stå. Det skulle være fast pris på bøker, men fri pris på skole-

bøker, og bokklubbenes enerett til salg av bøker med rabatt skulle avvikles.

Bransjen burde jo selv ha forstått at disse endringene måtte komme. Når Gyldendal

og Aschehoug er blitt så dominerende i markedet – både på forlag og bok-handlersiden – kan ikke samfunnet overlate bran-sjen til seg selv. Sindre Guldvog i Cappelen har i fl ere år argumentert med at fri pris er det eneste forsvarlige i en bransje med sterk maktkonsen-trasjonen på begge sider av forhandlingsbordet. Et stykke på vei vant han fram med sitt syn.

I bokbransjen er det ingen aktører som tjener mye penger. Det er heller ikke stort effektiviseringspotensial ut over det å konsentrere seg mer om det kundene helst vil ha, og selge bøker der kun-dene er. Det vil bli færre distriktsbokhand-lere etter at de ikke lenger har skolebøkene som melkeku. Det blir færre smale titler i bokhandlene, fordi de vil oppnå lønnsomhet ved å satse på de bøkene som selger best. Det

igjen betyr at forlagene vil gi ut færre smale titler eller øke prisen på disse for at man skal få den nødvendige inntjeningen. Men bestselgeren vil bli billigere. Den samlede omsetningen i bokmarkedet vil trolig gå ned. Dette har sammenheng med bokklub-benes svekkede stilling. Nå blir det færre medlemmer i boklubber og færre bøker solgt fordi man glemmer å avbestillle.

Tirsdag kunne regjeringen innkas-sere en politisk seier. Det ser ut til at de to ministrene har valgt riktig strategi. Morten A. Meyer har fått lov å herje fritt og uhem-met med bokbransjen i lang tid. Noen ble vettskremte. De har trodd at det kunne bli som Meyer sa og at Valgerd Svarstad Haug-land var kjørt av banen. Meyer har høstet bøttevis av applaus fra landets markedslibe-ralister og enøyde konkurranseoptimister. Til slutt kom turen til Valgerd Svartstad Haugland. På nytt har hun vist at hun ikke lar seg dytte ut på sidelinjen i saker hun har et ansvar for. Selv om vi nå har fått en bokavtale som store deler av kultur-Norge ikke ønsket, har kulturministeren styrket sin stilling. Hun valgte en smart strategi: La Meyer få det som han vil, ta rollen som provokatør og få kjeft. Selv trives hun best i rollen som redningskvinne.

«Valgerd valgte en smart strategi: La Meyer får det som han vil, ta rollen som provokatør og få kjeft. På nytt har hun vist at hun ikke lar seg dytte ut på sidelinjen i saker hvor hun har et ansvar.»

Morten A. Meyer skremte vettet av aktørene i bokbransjen, men til slutt kunne Valgerd Svarstad Haugland roe det hele ned og nesten alle var enige om det ikke ble så galt.

FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX

V E D RE DA K T Ø R M AGNE L E RØm l @ u ke a v i s e n . n o

SamfunnsansvarSamfunnsansvaret har bortfalt. Et iskaldt og

endimensjonalt bedriftsøkonomisk klima har kom-met inn i styrerommene, og jeg misliker det sterkt.

Verst har det vært de siste fem–seks årene. Jeg savner et engasjement fra næringsorganisasjonene for det ansvar som følger med å ha mange arbeidsplasser. Næringsorganisasjonene er veldig fl inke til å jobbe

med gode rammevilkår, og det er jo greit, men de må prøve å se dette i et litt videre perspektiv.

Einar Steensnæs til Dagens Næringsliv

BESØKSADRESSE: Kongens g. 22, Oslo

UTGIVER: Næringslivets Forlag AS

PRIS: kr 1195 per år (45 utg.)

TRYKKERI: Nr1Trykk as

OPPLAG: 13 000

REDAKSJON:Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15E-post: [email protected]

ABONNEMENT KL. 9-15:Telefon: 23 33 91 80Telefaks: 23 33 91 51E-post: [email protected]

ANNONSE:Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15E-post: [email protected]

POSTADRESSE:Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER:

Magne Lerø 22 31 03 22 [email protected]

REDAKSJONSSJEF:

Ronny Ruud 22 31 02 20 [email protected]

DESK:

Jørn Støylen 22 31 02 06, [email protected]

SEKRETÆR:

Anne Lise Økland 22 31 02 10 [email protected]

JOURNALISTER:

Dag Håkon Hellevik 22 31 02 14 [email protected]

Anita Myklemyr 22 31 02 19 [email protected]

Marit Rasten 22 31 02 44 [email protected]

Bjørn R. Jensen 22 31 02 22 [email protected]

Bjørn-Egil Mikalsen 22 31 02 16 [email protected]

FASTE FRILANSERE:

Frode Haukenes [email protected]

Einar Ravndal [email protected]

KONSULENT / REDAKSJONSSJEF WEB:

Marianne Reinskou Granerud

22 31 02 17 [email protected]

ANNONSER:

Hilde Leitring 22 31 02 12salgssjef [email protected]

Arnt-Ove Drageset 22 31 02 18 [email protected]

Solveig Vik Bradascio 22 31 02 13 [email protected]

OPPLAG:

Lise Tangen 22 31 02 81salgssjef [email protected]

Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurs personer som er opptatt av verdi-skaping, samfunns ansvar og faglig utvikling.

Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen ledelse, politikk, øko nomi og næringsliv.

Ukeavisen Ledelse er fri og uavhengig og ikke et talerør for noen organisasjoner.

www.ukeavisenledelse.no

PFU er et klageorgan opp nevnt av Norsk Presse forbund. Organet, som har medlemmer fra

presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55E-post: [email protected]

■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form.

De unge kan ofte være mer prinsipielle og klartenkte enn ministere i en regje-ring der man må kompromisse seg

fram. Når Høyre har gått med på en lov der det står sort på hvitt at bedrifter som ikke har 40 prosent kvinner i styret skal avvi-kles, har man lidd et ideologisk skipbrudd. Høyre vil jo være næringslivets parti. Nå står unge og dyktige kvinner i Høyre frem på rekke og rad og sier de ikke vil ha noe av den slags ideologisk forvirret kjønnskvote-ring. De vil ha seg frabedt å bli kvotert inn, og vil vinne fram i kraft av sin egen dyktig-

het. Høyreledelsen vil ennå ikke kommen-ter det hardkjøret mot partiets linje som det legges opp til på landsmøtet neste helg. Kun Ansgar Gabrielsen står som en påle og forsvarer det han har vært med på.

Denne saken har også en annen ideo-logisk side, som Høyre bør løfte fram når de først må ta debatten. Det handler om respekt for den private eiendoms- og sty-ringsretten. I offentlige sammenhenger er det riktig å ha kvotering, for der skal man opptre på vegne av samfunnet. Men en eier må ha rett til selv å bestemme hvordan

han vil forvalte sin eiendom og hvem han vil gi fullmakter til. KrF er opptatt av dette prinsippet når det gjelder kirkesamfunn og organisasjoner. Når det gjelder private eiere, er de i likestillingskampens navn blitt døve og blinde.

Det kan være at Ansgar Gabrielsen gikk med på «tvangsloven» for allmenne aksje-selskaper fordi han fryktet at alternativet ville vært et fl ertall for et krav om kjønns-kvotering i alle aksjeselskaper. I en slik sak må Høyre ta et prinsipielt standpunkt først. Deretter får man eventuelt hestehandle.

Likestillingsforvirring i Høyre

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 16 – FREDAG 29. APRIL 2005 5

��

��

��

��

■��■��

��

■��■��■��

��

��

A N D R E S M E N I N G

Arbeid i utenrikstjenesten krever, mer enn de fl este arbeidsplasser, evne til improvisa-sjon, fl eksibilitet og problemløsning. Dette kjennetegner også norsk virksomhet i felt og forhandlinger. Derfor er det et paradoks at dyktige folk blir som handlingslammet av stivbeinte strukturer og gammeldagse ledermetoder på hjemmebane. I UD har saksbehandlere knapt våget å fortelle journa-

lister hva klokka er uten å henvise til presse-talsmannen.

Fryktsomhetskulturen sitter i veggene. Den er ikke skapt av en mektig utenriksråd, selv om Lindstrøm tydeligvis har endret den til det verre. Enten Jan Petersen får fortsette etter valget eller ikke, kan politisk ledelse ikke overlate til embetsmennene alene å reformere embetsmannsveldet. Det er UD for viktig til.

Nationen på lederplass

Mens enkelte bønder tigger om mer frihet, forhandler deres organisasjoner atter en gang med staten i jordbruks-oppgjøret. I motsetning til andre private næringsdrivende oppfatter bøndene seg som en slags statsansatte som skal levere «et levende, vakkert landskap og levende lokalsamfunn med muligheter for utvik-ling av næringer», for å sitere Bondelagets forhandlingsleder Bjarne A. Undheim.

Jordbruksavtalen er så omfattende, så

komplisert og så detaljrik at selv ikke den mest ihuga tilhenger av sentralstyring og planøkonomi ville ha klart å fi nne opp noe tilsvarende.

Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har i snart fi re år hatt muligheten til å avvikle eller forenkle dette systemet. Sauebonde og landbruks- og matminister Lars Sponheim har ikke sett noen grunn til å gjøre det.

Dagens Næringsliv på lederplass

De 14 største advokatfi rmaene skaffet seg en gjennomsnittlig driftsmargin på 43 prosent i fjor, skriver Dagens

Næringsliv (DN). Advokatfi rmaet Thom-messen topper listen, med 50,2 prosent. I år vil hundrevis av advokatpartnere tjene betydelig mer enn det som er vanlig for toppsjefer i næringslivet.

De 14 største advokatfi rmaene omsatte i fjor for 2,75 milliarder. Det er en økning på tre prosent. Resultatet har samlet sett økt med syv prosent. Det skal skyldes stram kostnadskontroll, ifølge DN. Det har ingen tro på. Et fi rma som har en resultatmar-gin på 43 prosent kaver ikke med å spare. De fakturerer. Og hva skal de spare på? Strøm? Husleie? Kopiering? Kantine? Det meste er jo personalkostander.

Forklaringen er nok at konkurransen blant advokatene er så liten at de kan ope-rere med priser tett opp til det de drøm-mer om. Kunden betaler uansett, om det koster tusen, to tusen eller tre tusen

kroner timen. Og advokatene oppgir ikke alltid timetall. De vil helst sende en faktura med en rund sum – et salær. Men denne praksisen er i ferd med å endre seg. Advokatforeningen anbefaler nå spesifi serte faktura.

Når advokater ope-rerer som den reneste seddelpresse, er det fristende å si at de er landets grådigste yrkes-gruppe. At det er mange grådige advokater, er det ikke tvil om. Men de kan forsvare seg med at de kun opererer i et marked, og at de fak-turerer det markedet er villig til å betale. Det er nok slik det er. De største advo-katfi rmaene har fått kundene til å tro at de leverer bedre tjenester enn hundrevis av andre advokater hvor timeprisene kan være det halve av det de store advokatfi r-

maene opererer med. Kundene bryr seg i liten grad med om å spørre hva det koster eller innhente anbud. De «gifter seg» med et fi rma, og betaler de regningene som kommer. Da blir det svindyrt.

I fjor var det bare enkelte private medisin-ske klinikker som kunne oppvise tilsvarende resul-tatmarginer som advoka-tene. Stokkan-klinikken hadde en resultatmargin på 44 prosent, og Volvat Medisinske senter tjente også gode penger. Men så våknet helseforetakene. Aftenposten kan fortelle

at Helse Midt Norge nå har kuttet prisen på private sykehustjenester med 30–50 prosent. Nå snakker Stokkan-klinikken om at inntjeningen på oppdrag for det offentlige er marginal, og ved Volvat medisinske senter må de kutte kostnader

og satse sterkere på det private markedet for å opprettholde en tilfredsstillende inntjening.

Det offentlige vil spare millioner på at man har jobbet skikkelig med anbud i det private sykehusmarkedet. Hvis moderniseringsminister Morten Meyer ber det offentlige se nærmere på hvilke advokatregninger de betaler, og sørger for at anbud går bredere ut enn til de største advokatfi rmaene, kan det offentlige også spare mye på advokatkostnader.

For samfunnet er det et poeng å få jekket ned advokatkostnadene for at pri-vatpersoner skal ha råd til å engasjere en advokat. Og rettshjelpsordningen bør byg-ges ut. De store advokatformene bidrar til at advokattjenester ligger på et for høyt nivå. Men så lenge konkurransen uteblir, kan man gni seg i hendene i landets stør-ste private advokatfi rmaer.

Advokater som seddelpresse

Likestillingsforvirring i Høyre

«For samfunnet er det et poeng å få jekket ned advokatkostnadene for at privatpersoner skal ha råd til å engasjere en advokat.»

Fryktsomhetskultur Jordbruksavtalen


Professor Frederik Zimmer ved Institutt for offentlig rett ved Universitet i Oslo mener rederiforbundets ønske om en gjennomgang

av rederibeskatningen nå, kan skyldes at det norske skatteregimet for rederier er i ferd med å bli tatt igjen av andre land.

– Målet for rederibeskatningen er å sikre aktø-rene nøytralitet i markedet. Det vil si at konkur-ransesituasjonen er lik for de ulike aktørene. Den rederibeskatning Norge har i dag, var konkurranse-dyktig da den ble iverksatt, men så har andre nasjo-ner med årene kommet etter og situasjonen kan ha endret seg. Man må imidlertid ta i betraktning at hovedregelen i norsk rett er at investeringer skal skattlegges likt, uansett i hvilken bransje og i hvilket

land investeringen skjer, sier han.– For øvrig er skattereglene for rederier svært

kompliserte og arbeidskrevende, og det kan skape problemer å samordne dem med det ordinære skat-tesystemet, sier professor Zimmer.

Skatt har stor betydningMen hva mener politikerne? Ukeavisen Ledelse utfordret de politiske partiene på Stortinget med tre spørsmål om rederibeskatningen. Vårt første spørsmål var om at det faktisk er beskatningsregi-met som er det avgjørende for norsk rederinærings konkurransedyktighet.

– Rederibeskatningen er svært viktig for nærin-gens konkurransedyktighet. De samlede ramme-betingelser inkludert nettolønnsordninger, fors-kningsinnsats, etterutdanning og kompetanse, og annen målrettet innsats mot klusteret er imidlertid avgjørende. Etter Senterpartiets oppfatning vil det

I vind og blest omrederskatt

ikke være mulig å opprettholde et sterkt maritimt kluster i Norge uten rederier med base i, samt eier-messig tilknytning, til Norge. I så måte er beskat-ningen av stor betydning, sier Odd Roger Enok-sen, tidligere leder av Senterpartiet og medlem av Næringskomiteen.

– En endring av loven kan være et «være eller ikke være» for nærskipsfarten, og nettolønnsordningen vil stille oss på lik linje med våre konkurrenter, sier Steinar Bastesen, politisk nestleder i Kystpartiet og medlem av Finanskomiteen.

Også opp til næringen selv– I forslaget til stortingsvalgprogram for Høyre i perioden 2005–09 understreker vi at Norge må ha rammevilkår på nivå med EU. I den sammenheng er det særlig viktig å fjerne formuesskatten. Det er også av betydning for næringen at det utdannes nye og dyktige mennesker til å jobbe i næringen i fremtiden. Dette satser Regjeringen på gjennom et bredt kunnskapsløft i skolen. Det er i tillegg andre komponenter som avgjør konkurransedyktigheten, som kompetanse og kvalitet. Det vil si at det også er opp til næringen selv å gjøre seg konkurransedyktig, sier Jan Tore Sanner, fi nanspolitiske talsmann og nestleder i Høyre.

– Rederiskatten er ikke avgjørende, men svært

LEDERUTFORDRINGEN■ Rederne truer med å gå til utlandet med sine investeringer. Virker fortsatt denne gamle strate-gien med å kreve særtiltak for næringen?

I 1996 fi kk rederne et skatteregime som skulle gjøre dem konkurransedyktige internasjonalt. I fjor hadde norske rederier både rekordomsetning og rekordlønnsomhet med dette regimet. Marianne Lie har en lederutfordring i å overbevise om at rederne trenger ytterligere subsidier – eller hva mener politikerne?

Av Bjørn R. [email protected] – Skattereglene for

rederier er svært kompliserte og arbeidskrevende.Fredrik ZimmerProfessor i skatterett, Universi-tetet i Oslo

PROFESSOREN:


viktig. Rederiskatten er en viktig del av rammevil-kårene for næringen. Dessuten har skattevedtak en viktig signaleffekt, mener Kristelig Folkepartis Ingebrigt S. Sørfonn. Han er også andre nestleder i Finanskomiteen.

Formuer, renter og kronekurs– Rederiskatten er ett av fl ere viktige momenter i forhold til næringens konkurransedyktighet. Det er viktig både å se på nivå og innretning på rede-ribeskatningen. Men også formuesskatten spiller en betydelig rolle, for å nevne en faktor til. Frem-skrittspartiet har lenge ment at Norge må ha kon-kurransedyktige rammebetingelser, sier Siv Jen-sen, første nestleder i Fremskrittspartiet og leder av Finanskomiteen.

– Vi mener det er helheten i politikken og ram-mevilkårene som er avgjørende for å sikre arbeids-plasser og vekst i de maritime næringene. Rede-riskatten er en av fl ere faktorer i en slik helhet, sier Arbeiderpartiets Olav Akselsen, som er leder av Næringskomiteen.

– Rederiskatten er en viktig del av rammebetin-gelsene til maritim sektor. Men en fortsatt ansvarlig økonomisk politikk som gir lav rente og kronekurs og som sikrer internasjonal konkurranse, er like viktig for å sikre næringens konkurransedyktighet,

sier May Britt Vihovde fra Venstre, og medlem av Finanskomiteen.Det neste spørsmålet var om hvor naturlig det kan være å harmonisere skattereglene for rederiene i forhold til de nordiske land og i forhold til EU.

– Det er naturlig å se norsk beskatningsregime i forhold til konkurrerende nasjoner. Norsk skipsfart er i høyeste grad både mobilt og konkurranseutsatt. Det er derfor viktig at våre rammevilkår er kon-kurransedyktige, fortsetter Ingebrigt S. Sørfonn (KrF).

– Vi må ha et skattesystem som ikke gir store konkurranseulemper i forhold til andre land i Europa. I en slik sammenheng må vi se på hele skattesystemet og utvikle det slik at det blir enklere, mer forutsigbart og mer rettferdig – også for den maritime sektor. Venstre mener vi må unngå å gi konkurransefordeler for enkelte næringer på bekost-ning av andre. Jevnfør diskusjonen om nettolønns-ordning for forpleiningspersonale på Color Line og Fjord Line, mener May Britt Vihovde (V).

Harmonisering av reglene– Regjeringen har satt ned et utvalg som ser på beskatningsreglene for skipsfarten. Den har også tatt initiativ overfor våre nordiske naboer om et felles regime for nettolønnsordningen. Det er også verdt å

minne om at bare for inneværende år gis det lettelser i rederibeskatningen på 110 millioner kroner. I til-legg følges andre elementer i Skipsfartsmeldingen opp, fortsetter Jan Tore Sanner (H)

– Etter vår oppfatning vil det være viktig å ha et skatteregime som ligger nær opp til de land det er naturlig å sammenligne oss med, det vil i praksis si land innafor EU-området, sier Odd-Roger Enok-sen (Sp)

– Selvsagt er det viktig å harmonisere det norske beskatningsregimet hvis vi ønsker å opprettholde en sterk skipsfartsnæring og hele dets kluster i Norge, slår Siv Jensen (Frp) fast.

– Vårt mål er å sikre næringa noenlunde likever-dige rammevilkår som det landene rundt oss har. Da Stortinget behandlet skipsfartsmeldinga våren 2004 ble dette fremhevet, samtidig støttet vi forslag om endringer i rederibeskatningen. Vi mener også det er viktig å arbeide internasjonalt for å hindre uheldig skattekonkurranse landene imellom, sier Olav Akselsen (A).

■ STILLING: Administrerende direktør i Norges Rederiforbund.■ AKTUELL: En tredjedel av norske redere har fl agget ut, og fl esteparten av de øvrige vil iverksette tiltak med tanke på å etablere seg ute.

Marianne Lie (43)

LEDERUTFORDRINGEN fortsetter

FOTO: ARASH A. NEJAD/SCANPIX

I vind og blest omrederskatt

Vår ære og vår makt

Se neste side

– Det er avgjørende å legge til rette for en innsats for hele det maritime kluster.Odd-Roger EnoksenStortingsrepresentant for Sp, medlem av Næringskomiteen

SENTERPARTIET:

– Rederiskatten er ikke avgjørende, men den er svært viktig.Ingebrigt SørfonnStortingsrepresentant for KrF, medlem av Finanskomiteen

KRISTELIG FOLKEPARTI:

– Lav rente og kronekurs er like viktig for å sikre næringens konkurransedyktighet.May Britt VihovdeStortingsrepresentant for Venstre, medlem av Finanskomiteen

VENSTRE:

– Det er også er opp til næringen selv å gjøre seg konkurransedyktig. Jan Tore SannerStortingsrepresentant for Høyre, nestleder i partiet og fi nanspolitisk talsmann

HØYRE:

– Det er viktig både å se på nivå og innretning på rederibeskatningen.Siv JensenStortingsrepresentant for Frp, nestleder i partietog leder i Finanskomiteen

FREMSKRITTSPARTIET:

– Vårt mål er å sikre noenlunde likeverdige ram-mevilkår som landene rundt oss har.Olav AkselsenStortingsrepresentant for Ap, leder av Næringskomiteen

ARBEIDERPARTIET

Rederiforbundets Marianne Lie kjemper både med og mot politiske vinder for å få et bedre skatteregime for rederne.

– Det er lite bærekraftig politikk å gi skatteregime etter grad av konkurranseutsatthet.Øystein DjupedalStortingsrepresentant for SV, nestleder i partiet og medlem av Finanskomiteen

SOSIALISTISK VENSTREPARTI:

– En endring av loven kan være et «være eller ikke være» for nærskipsfarten.Steinar BastesenStortingsrepresentant for Kystpartiet, medlem av Finanskomiteen

KYSTPARTIET:


medlemmer å bestemme hva de vil fokusere på. For vår del er det viktig at de ulike delene av den maritime næringen ses i sammenheng. Underleve-randørene er avhengige av at rammebetingelsene for skipsfarten er gode om de gjelder nær- eller internasjonal skipsfart. Høyre vil legge til rette for at det fortsatt skal drives kvalitetsskipfart i og fra Norge. Derfor ønsker vi blant annet å fjerne den særnorske formuesskatten, som er et hinder for privat eierskap, påpeker Jan Tore Sanner (H).

– Hva Norges Rederiforbund skal jobbe med, er forbundet selv best på å vurdere, slår Olav Akselsen (A) fast.

Den rød-grønne alliansenI forhold til at det kan bli en fl ertalls koalisjonsre-gjering mellom Ap, SV og Sp etter valget til høsten, er svarene fra de tre partiene spesielt interessante i forhold til åpenbare ulikheter i standpunkt. Sosia-listisk Venstreparti har helt klart en viss distanse til å skulle subsidiere næringen. SVs Øystein Djupedal sier det slik på vårt første spørsmål, om beskatningsregime er det avgjørende for konkur-ransedyktighet:

– Nei. Som alle andre næringer bør rederinæ-ringen klare å tiltrekke seg kapital gitt det generelle norske skattenivået. En stadig større del av norsk næringsliv er konkurranseutsatt, og det er en lite

bærekraftig politikk å gi ulike næringer skatte-regime etter grad av konkurranseutsatthet, sier han, og svarer kort og kontant nei på om det er noe behov for å harmonisere skattereglene mellom landene i forhold til rederinæringen.

Ja til å bli blant de besteVårt tredje spørsmål var mest et tankeeksperiment omkring den ulike betydningen de forskjellige ele-mentene i den maritime klyngen kunne sies å ha i forhold til hvordan det skal satses på forskning og utvikling for en fremtidig konkurransedyktighet på disse områdene. SV er her mer på linje med Ven-stre i hva som kan være riktige satsingsområder på dette området, men langt ifra sine fremtidige samarbeidspartnere i Ap og Sp. Om professor Schjelderups utvalg i desember kommer til at rede-rinæringen trenger bedre skatteregler, og landet regjeres av en rød-grønn fl ertallskoalisjon, så skal ikke noe utfall tas for gitt av Rederiforbundet.

– Det som på lang sikt vil avgjøre om Norge vil beholde en levedyktig skipsfartsnæring, er om man klarer å videreutvikle kompetansen slik at vi har noe å selge som er konkurransedyktig gitt norsk kostnadsnivå. Norge kommer ikke til å vinne konkurransen om å ha det laveste kostnadsnivået, men vi kan vinne konkurransen om å ha de beste ingeniørene, svarer Øystein Djupedal (SV).

Den maritime klyngen Rederiforbundet organi-serer, innholder også en nærsjøfartskomponent, samt landbaserte offshorenæringer – det vil først og fremst si leverandørbedrifter. Om man tar disse og ser dem i lys av den nye forskningsmeldingen, kan den internasjonale skipsfarten virke mindre interessant enn de øvrige komponentene i klyn-gen, gjennom den kompetanse de har på å selge på verdensmarkedet. Det var egentlig bare Venstre og Frp som et stykke på vei var med på dette tank-eksperimentet.

– Vårt maritime kluster innehar betydelig kompetanse, ikke minst på Vestlandet. Denne kompetansen bør videreutvikles, og økt innsats innen forskning og utvikling er viktig, sier May Britt Vihovde (V).

– Jo, det er viktig med forskning, og selv om det allerede er satt av noen midler til dette, må vi opp på et langt høyere nivå. Men dette kan ikke komme som erstatning for skatteharmonisering. Det hjelper lite med forskning hvis vi ikke har en næring som kan dra nytte av forskningen, sier Siv Jensen (Frp).

Et samfunnsmessig vidsynFor de øvrige var det naturlig å innta en helhetlig betraktning av denne næringsklyngen.

– Spørsmålsstillingen er for snever. Norsk skipsfart har alltid seilt på alle hav. Det har vært vår styrke, og det har gitt mange positive nasjonale ringvirkninger, både i form av høy kompetanse og direkte arbeidsplasser, og mer indirekte aktivite-ter. Norges Rederiforbund har et samfunnsmessig vidsyn, samtidig som de er klare på prioriteringer som tjener deres egen næring, sier Ingebrigt S. Sørfonn (KrF)

– Den norskeide internasjonale fl åten er vik-tig for utstyrsleverandører, og derved også for det maritime kluster. Rederiforbundets innsats for egne medlemmer må det bli opp til Rederifor-bundet selv å prioritere. For oss er det imidlertid avgjørende å legge til rette for en målrettet inn-sats i forhold til hele det maritime kluster, der de landbaserte næringer utgjør en viktig faktor, sier Odd-Roger Enoksen (Sp).

Viktig med samlet innsats – Leverandørene er veldig viktig for all skipsfart, og skipsfarten holder liv i leverandørene. Den gene-relle forskningen er ikke et rederiansvar, men det er viktig å at de bidrar til utvikling og kompetanse-økning, understreker Steinar Bastesen (KP).

– Det får være opp til Rederiforbundet og dets

LEDERUTFORDRINGEN

STERKE SIDER■ Norge passert internasjonalt

på rederskatt-siden■ Næringen har et fl ertall i

Stortinget bak seg i dag■ Næringen har fortsatt stor

økonomisk betydning

SVAKHETER■ Rederiene kan etablere seg

hvor som helst i verden■ Norske rederier vil gjerne

i utenlandsk eie■ Antall norske sjøfolk i uten-

riksfart er svært lite

+ ?

!-

ANALYSE: Marianne Lie

MULIGHETER■ Norge vil arbeide for felles

regimer internasjonalt■ Næringen selv gjør sitt for å

oppnå konkurransedyktighet■ Også formuesskatt, rente og

kronekurs trekkes inn

TRUSLER■ Eventuell rød–grønn regjering

uenig om rederibeskatning■ Rederiene tjener stort med

eksisterende skatteregime■ Ulikheter innen nærings-

klyngen gir splittet opptreden

VÅR ÆRE OG VÅR MAKT: Seilsku-tetiden utover på 1800-tallet dannet en økonomisk basis for Norge, og selve konfl iktsaken omkring løsrivelse fra Sverige hadde sitt opphav i det norske kravet om egne konsulater for å betjene den store, norske skipsfarten. Det fantes et utall rederier langs kysten, ofte ikke mer enn en skipper som selv eide sin skute. Rundt århundre-skiftet tok norske redere fort opp nyvinninger som jernskrog og dampmaskin, og bygget opp en mekanisert fl åte i det første tiåret etter unionsoppløsningen. Norges Rederforbund ble eta-blert på den tiden, i 1909.

SJØMANNEN SOM GIKK NED: Ved krigsutbruddet i 1914 hadde det da nøytrale Norge en betyde-lig fl åte av handelsskip. Den fi kk hard medfart under krigen, men vokste seg stor igjen i

mellomkrigstiden. Til tross for sammenbruddet i fraktmarket på 20-tallet var den norske han-delsfl åten en av verdens største ved krigsutbruddet i 1939. Da Norge ble okkupert i 1940, gikk mesteparten av denne fl åten inn i et felles, statlig rederi, Northraship, som ble operert fra England og som seilte for de allierte. De store inntektene dette rederiet seilte inn, ble benyttet til å bygge opp et norsk forsvar i de tre våpengrenene.

FOR VELSTAND OG LYKKE: Den norske handelsfl åte vokste igjen betydelig etter siste verdens-krig, og store deler av de varer landet importerte, ble fraktet på «egen kjøl». Samtidig tjente rederiene inn betydelig beløp til gjenreisingen av Norge, ved å operere i alle havner og på alle verdens hav med norske mann-skap. Handelsfl åten var en av

bærebjelkene i den norske etter-krigsøkonomien til langt inn på 70-tallet. Men en begrensning likte rederne dårlig: Norske skip skulle bygges på norske verft. Først i 1969 ble siste rest av dette kravet opphevet.

FLAGGET SOM VAIER OMBORD: I forhold til hva som hadde skjedd etter første verdenskrig,

endret verden seg radikalt etter den andre. Ulikhet i rammebe-tingelser, nye politiske forhold og fremveksten av arbeidstaker-organisasjonene – også inter-nasjonalt – endret de tidligere familieeide rederiene. Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) ble opprettet i -87. Med endrin-gene i det internasjonale lovver-ket ble det mulig å etablere seg utenlands. Med endringene i valutaloven i 1987 ble det enkelt å investere i utenlandske skip. Flagget som vaiet om bord, var ikke lenger norsk. Med Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) i 1988 skulle en betydelig del av utfl aggingen stoppe opp.

DER FARTØY FLYTE KAN: Olje-krisen på 1970-tallet endret også norsk skipsfart kraftig. Eierskapsforholdene i rederiene endret seg. Kommandittselskap kunne gjøre hvem som helst til reder. Rederiene fl agget ut igjen, i stadig større utstrekning. Det var først ved det nye skatteregi-met i 1996 at denne utviklingen stagnerte. Norske rederier

kontrollerer i dag verdens femte største handelsfl åte og verdens nest største maritime offshore-næring. Denne maritime klyn-gen har om lag 70 000 norske ansatte og omsetter for over 50 milliarder kroner i året. Men en spørreundersøkelse Rede-riforbundet foretok blant 120 medlemsbedrifter, viser at 32 prosent av skipene og riggene eies utenfor Norge i dag.

SÅ LENGE SKUTAN KAN GÅ: Dess-uten viser denne undersøkelsen at svært mange av rederne vil fl ytte eierskapet ut av landet. Bare 23 prosent av rederiene vil satse i Norge. Regjeringen opp-nevnt i desember i fjor et utvalg, som skal vurdere rederibeskat-ningen og rammebetingelsene for næringen. Utvalget ledes av professor Guttorm Schjelderup ved Norges Handelshøyskole, og skal avgi sin rapport ved juletider i år. Da har det vært stortingsvalg, og landet kan ha fått en ny regjering som innad kan ha svært ulike synspunkt på rederinæringen.

Vår ære og vår makt

Norske rederier kontrollerer i dag verdens femte største handelsfl åte.

FOTO: SCANPIX

FOT

O: A

RA

SH

A. N

EJ

AD

/SC

AN

PIX

Tynn og lett, med enestående design og kvalitet. Den nye HP Compaq nx6110 er drevet av Intel® Celeron® M Prosessor, og sørger for at du alltid har kontakt med kontoret. Dette er en robust og pålitelig bærbar PC, som kan være med deg hvor du enn går. Leggtil den nyeste teknologien, kvalitetsdesignen og betryggende prisen, og du vil nok være enig med oss i at denne nye HP notebookener akkurat det du trenger for jobbe når og hvor du vil.

HP anbefaler Microsoft® Windows® XP Professional.

© 2005 Hewlett-Packard Development Company,L.P. Alle rettigheter beskyttet. Intel, Intel logo, Intel Inside, Intel Inside logo, Intel Centrino, Intel Centrino logo, Celeron, Intel Xeon, Intel SpeedStep, Itanium, Pentium, og Pentium III Xeon logo er varemerker eller registrerte varemerker tilhørende Intel Corporation eller deres datterselskaper i USA og andre land. Microsoft og Windows er registrerte varemerker tilhørende Microsoft Corporation i USA eller/og andre land. Det vil være ekstra kostnader ved levering og gebyr ved betaling med kredittkort. Avfotograferte produkter kan i noen tilfeller ikke stemme overens med varebeskrivelsen. Compaq gruppen er nå en del av HP. Compaqs selskaper i England er underordnet Hewlett-Packard Company, der den lokale integreringen utvikles. HP tar forbehold om og fraskriver seg et hvert ansvar for trykkfeil og utelatelser i annonsen, eller tomme lagre. Sammen vil vi skape bedre løsninger for deg.

800 37 800

hp.no/pluss

din lokale HP forhandler

RING

KLIKK

BESØK

Gå ikke glipp av månedens tilbud på hp.no/pluss

HP Compaq nx6110NOTEBOOKVeil. pris

kr 4990• Intel® Celeron® M Processor 360 (1.4 GHz) • Microsoft® Windows® XP Home• 256 MB DDR SDRAM

• 15” XGA skjerm• 40 GB harddisk (5400 rpm)• DVD/CDRW kombo• Integrert trådløst nettverk (802.11g)• 1 års garanti

HP Care Pack: 3 års hente/bringe service innen 5 arbeidsdager.kr 990 eks. mva. / kr 1238 inkl. mva.Produktnr.: U4395A/E

kr 6237 inkl. mva.Produktnr: PT601AA

Nyhet!

HP Optisk Mini-mus, USB- Lett, komfortabel og kompakt, ideell for de på farten.

kr 190 eks. mva. kr 238 inkl. mva.

Produktnr: F2100A

HP Compaq nx6110. Langsiktig frihet.

Perfekt partner for din bærbare PC.


Saken: På onsdag ble all oppdretts-

laks fra Norge ilagt en straffetoll på i gjennomsnitt 16 prosent ved innførsel til EU. Dette er et antidumpingtiltak fra EUs side. EU mener norsk laks blir dumpet på det europeiske markedet, altså at den selges til under kostpris og med det forrykker konkurransen mellom de øvrige aktørene på salg av oppdrettlaks på dette markedet. Det vil delvis si produsenter innen unionen, først og fremst på de britiske øyer og Irland, men også produsenter utenfor, med Chile og Canada som de største eksportø-rene til EU.

Fisk og landbruksprodukter er ikke omfattet av EØS-avtalen mellom Norge og EU. Hadde de vært det, hadde EU ikke kunnet iverksette slike tiltak mot norsk oppdrettslaks, uansett hvor mye billigere den hadde vært enn konkurrentenes. Men da hadde også Norge måttet betale for denne friheten med økte kvoter for EU-fl åten på de fortsatt rike bestandene nord for 62 bredde-grad og i norsk økonomisk sone. Landbruket hadde blitt med, for etter Romatraktatens artikkel 32 er fi ske et landbruksprodukt. Uansett tilknytning ligger det en kostnad knyttet til markedstilgan-gen. Spørsmålet er hvem som skal betale den, og hvordan det skal skje.

Aktørene: Det norske

folk har gjennom to folkeavstem-ninger sagt nei til norsk EU-med-lemskap og et åpent marked for oppdrettsfi sk. Spesielt i den siste folkeavstemningen i 1994 veide forholdet til bestandene av torsk, hyse, sei og sild i nord, mer. Kost-naden ville bli for høy. Av ekspor-ten av fi sk utgjør oppdrett om lag 12 milliarder kroner i året, mens fangstene har en eksportverdi på rundt 20 milliarder. Norge har om lag 5000 ansatte i oppdretts-næringen og i overkant av 550 eksportører. I tilegg kommer de ansatte transportselskapene og de øvrige som driver næring i til-knytning til oppdrett og transport.Det er EU-kommisjonen som undersøker påstander om at eksportører til det felles markedet dumper varer der og forskyver

konkurransen mellom aktørene på dette markedet. Påstandene kommer vanligvis fra medlems-landenes egne produsenter. Med Norges manglende tilgang til beslutningskanalene i EU blir det mye rop og skrik og frem og tilbake med produsenter, ekspor-tører, utenriks-, handels- og fi skeripolitikere – samt møter på diverse plan med EU-byråkratiet. Men alle tidligere dumpingankla-ger har etter hvert glidd over og alle straffetollsatser blitt lagt til side etter en stund. I 99 prosent av tiden fl yter norsk oppdrettslaks fritt inn i EU.

Perspektiver: Det er ikke mye EU kan knipe Norge i å gjøre feil i forhold til det omfattende avtaleverket som binder landet til dets viktigste marked. Norge implementerer direktiv raskere enn de fl este med-lemslandene og har selv bestemt å ha en vaktbikkje sittende i Brussel for å påse at EØS-avtalen blir oppfylt til punkt og prikke: Esa-domstolen. På det offi sielle planet er Norge et mønstermedlemsland – og helt uten styringsrettigheter. Den situasjonen vil neppe endre seg. Prisen for ro i oppdrettssekto-ren kan fortsatt være for høy.

For når det gjelder private aktø-rers handlinger på det frie mar-kedet, fi nnes en liten mulighet for å øke kostnadene og forstyrre fokuset for norsk næringsliv, og det er alltid sikret suksess: Opp-drettslaks. Det er til sammenlik-ning ikke mye som kan gjøres på dette området, bare påstå at fi sken dumpes på markedet. Men det er nok. Om det er rett eller galt har EU mulighet til å gjøre noe her, gjør det, har alltid gjort det og vil alltid gjøre det. Uansett om påstandene er rette eller gale. Her kan EU-byråkratiet vise handle-kraft overfor sine egne aktører innen oppdrett. Men det norske folk er neppe innstilt på å betale

for at antallet skotske EU-tilhen-gere skal reduseres ytterligere.

For det tredje, så har den norske oppdrettsnæringen i alle tilfeller av dumpinganklager påstått at de er både er mer kom-petente enn sine konkurrenter og mer kostnadseffektive. Det har aldri gjort noe inntrykk i EU. Å skulle ta saken inn for WTO, som fi skeriminister Ludvigsen vil, er en mer langsiktig prosess. Saken er trolig over innen de har fått vurdert den. Men det norske folk har igjen fått se hvor sårbar en enkeltnæring kan være når de står utenfor unionens avtaleverk. Og de blir neppe mer innstilt på å betale prisen for medlemskap av denne maktdemonstrasjonen.

AV BJØRN R. JENSEN

[email protected]

Tusenfryd-direktør Linda Bernander Silseth er blitt utnevt til årets forretnings-

kvinne av champagnehuset Veuve Clicquot. Hun får prisen for å ha fått opp antall besø-kende, omsetningen og driftsre-sultatet i fornøyelsesparken.

Linda Bernander Silseth ble ansatt som administrerende direktør på Tusenfryd i 1998. Hun avløste da Berit Kjøll, som gikk til sjefsjobben i NSB Garder-mobanen.

Silseth kom direkte fra en direktørjobb i hotellkjeden Choice, hvor hun hadde ansvar for franchise-virksomheten. Tusenfryddirektøren har for øvrig bokstavelig talt vokst opp i reiselivsnæringen – på famili-ens campingplass Hamresanden ved Kristiansand. Hun har også drevet Quality Hafjell Hotell sammen med mannen Torgeir Silseth.

Da Linda Bernander Silseth sa ja takk til sjefsjobben på Tusen-fryd, gikk hun imidlertid inn i en nisje som er like avhengig av det været Vårherre måtte fi nne på å utstyre de norske somrene med, som av en leders teft for å inves-tere i de riktige attraksjonene. Like fullt har hun klart å skape resultater.

Tydelig sjefUndervisningsminister Kristin Clemet delte ut årets pris. Hun beskrev Silseth som en hand-lekraftig leder, og en tydelig og krevende sjef.

I et intervju i herværende avis der hun snakket om sitt eget lederskap, sa Silseth at hun er administrerende direktør i styre-

møter og når de store hverdags-lige avgjørelser skal tas: Ellers er fi losofi en å være en leken leder.

Hun har også en klar leder-utvelgelsesstrategi: Regel nr.1 ved rekruttering av ledere er å fi nne folk fra egne rekker. Silseth er nemlig overbevist om at det er av det gode at ledere selv har stått bak et kassaapparat, tatt imot kundeklager og ryddet søppel.

Prisen «Årets forretnings-kvinne» ble i år delt ut for 15. gang i Norge. Blant de tidligere prisvinnerne fi nner vi hudplei-egründer Hilde Midthjell, bok-handler Anne Karine Tanum, tekstilbedriftsleder Signe Aarhus og frisørgründer Inger Ellen Nikolaisen.

Juryen som valgte ut årets prisvinner bestod av Astrid Nøklebye Heiberg, Erik Amlie, Kaci Kullmann Five, Karl Mar-tin Stang, Siri Hatlen og Sten Magnus. Prisen «Årets forret-ningskvinne» ble innstiftet i 1972 som heder til grunnleggeren av champagnehuset Veuve Clic-quot. Prisen er internasjonal, og deles ut i tolv land.

AV ANITA MYKLEMYR

[email protected]

SAMFUNN& ARBEIDSLIV

Antall søkere til Handelshøyskolen BI er større enn noen gang. For hele Norge øker antall søkere med nesten 13 prosent i forhold til 2004.

Eiendomsmegling er det bachelorstudiet som har fl est søkere totalt. BIs nye bachelorstudium i Kultur og ledelse er også populært. Økningen her er på 26 prosent. For master of science-studiene, som mange tar som en toårig påbygning på sine treårige bachelor-studier, er økningen på over 50 prosent.

Rekordsøkning til BI

V IK T IG – N Y T T IG – A K T UE LTE- p o s t t i l r e d a k s j o n e n : r e d @ u ke a v i s e n . n o

Laks og EU■ Onsdag innførte EU anti-dumpingtiltak mot norsk lakseeksport.

Tema i uken

Linda Bernander Silseth (40)Adm. dir. på Tusenfryd■ Kåret til «Årets forret-ningskvinne».

Navn i uken

Linda Bernander Silseth (40), er utnevnt til årets forretningskvinne.

Leken og tydelig sjef

FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX

Å bli tatt på lakseprisen er etter hvert blitt et fast innslag i Norges forholdet til EU.

Maktdemonstrasjon


Da Aker Kværner denne uken la frem årets første kvartalsre-sultat, sto konsernsjef Inge K.

Hansen frem og skrøt av et mara-tonløp som det hadde tatt ham et drøyt år å fullføre. Til vanlig bruker han mellom tre og fi re timer på en maraton, men at dette hadde tatt litt ekstra tid, lot likevel ikke til å bekymre ham.

For hensikten med løpet den tidligere idrettsmannen henviste til denne gangen, var å skaffe Aker Kværner et driftsresultat på en og en halv milliard kroner i 2005. Etter første kvartal ligger han likt med skjema, med svært godt håp om å komme i mål på idealtid. Første kvartal ga et driftsoverskudd på 300 millioner av en omsetning på 8,4 milliarder. Slike tall er ingen selvfølgelighet i et konsern som i mange år var et milliardsluk, under ledelse av Erik Tønseth og senere Kjell Almskog.

Mange maratonløpInge Hansen overtok Aker Kvær-ner på vårparten i fjor. Da tok han fatt på det han kaller sitt første maratonløp, som han nå regner med å ha god kontroll på. Under kvartalspresentasjonen annonserte han like godt starten på det andre, som skal gi selskapet 1,75 milliar-der i driftsoverskudd i 2006.

Men begge betegnelsene er egentlig gale, for det er ganske mange år siden Inge Hansen løp sitt første maratonløp. Da han ble ansatt i selskapet, insisterte han på at han fi kk sine beste ideer mens han var ute og jogget, og skal vi

dømme etter årets første regnskap må han ha løpt mye. Men så har han da også en svært sportslig bakgrunn – i form av 10 serie- og cupmesterskap i håndball for Fredensborg, ispedd 116 landskam-per for Norge fra 1965 til 1975. Han tilhører samme håndballgenera-sjon som Trygve Hegnar og Harald Tyrdal, som også har satt spor etter seg i norsk næringsliv.

Vraket – og ansattInge Hansen var sjef for meglerfi r-maet Orkla Enskilda, og ble deret-ter fi nansdirektør i Statoil. Da Olav Fjell falt for eget grep ble Hansen konstituert som konsernsjef i olje-selskapet, en jobb han ikke la skjul på at han ønsket seg permanent. Men skuffelsen over å bli vraket til fordel for Helge Lund ble valgt varte neppe mer enn noen timer, ettersom det var Helge Lunds ansettelse i Statoil som åpnet døra for Hansen i Aker Kværner.

Og i Aker Kværner driver han også med olje – og ikke minst med gass. Samtidig som kvartalsresul-tatet ble presentert, kunne Hansen også offentliggjøre det han kaller

selskapets store gjennombrudd i Iran. Aker Kværner skal hjelpe det iranske oljeselskapet POGC med å bygge ut deler av verdens største gassfelt, South Pars, som ligger i Persiabukta mellom Iran og Qatar. Kværner har fått en kontrakt på relativt beskjedne 180 millioner kroner av et prosjekt til 12 mil-liarder, men oppdraget er viktig fordi Iran vil være en stor utbygger

i mange år fremover. Aker Kværner risikerer politiske reaksjoner både fra inn- og utland på dette enga-sjementet, ,men det legger tilsy-nelatende ingen demper på Inge Hansens glede over avtalen som nå er i boks.

AV DAG HÅKON HELLEVIK

[email protected]

Svart arbeid blir mer utbredt. Skattemyndig-hetene, fagbevegelsen og NHO gir samlet arbeidere fra nye EU-land som Polen skyl-den.

Det strømmer arbeidere til Norge fra de nye landene i EU, særlig fra Polen og de baltiske landene. Samtidig viser en ny under-søkelse at svart arbeid blir mer utbredt.

– Økningen i svart arbeid har nok en sammenheng med større bruk av uregistrert

arbeidskraft fra utlandet, sier direktør Svein Kristiansen til Dagsavisen.

I går la han frem en undersøkelse om svart økonomi. Over 1600 norske sjefer i bransjene bygg- og anlegg, restaurant, fi ske og alternative helsetjenester er spurt om sine holdninger. Et fl ertall mener at svart arbeid forekommer i egen bransje, og bedriftslederne mener at svart arbeid er mer utbredt, skriver Dagsavisen.

Gir polakker skylden for svart arbeid

KURS OG KONFERANSER

Voksenkollveien 60, 0790 OSLOTlf. 23 22 24 00 • Faks 23 22 24 01 • E-mail: [email protected]

Soria MoriaHotell og Konferansesenter

Vår rikholdige buffet står dekket fra kl. 13:00 - 18:00Voksne kr. 395,-. Barn under 12 pr kr. 145,-. Barn under 3 år, gratisÁ la Carte meny fra kl. 13:00 - 22:00For bordbestilling vennligst kontakt vår hovmester på tlf. 23 22 25 35

17. mai på Soria Moria

��

��

Inge Kjetil Hansen (40)Konsernsjef, Aker Kværner■ Sikter mot milliardover-skudd.

Navn i uken

Inge Hansen overtok Aker Kværner på vårparten i fjor. Da tok han fatt på det han kaller sitt første maratonløp

MaratonmannenFOTO: TOR RICHARDSEN/SCANPIX

MaktdemonstrasjonFOTO: SCANPIX

De norske sykehusforetakene gikk med et samlet underskudd på nesten to milliarder kroner i 2004.

Det skriver Aftenposten, som, har sum-mert underskuddene i Helse Sør, Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord til 2032 millioner kroner. Helse Øst derimot, har et regnskapsoverskudd på 90 millioner.

Det er tredje år på rad Helse Øst leverer et resultat nær balanse. Professor i helse-

politikk ved universitetet i Oslo, Terje P. Hagen, sier til avisen at de andre foreta-kene selv har valgt «å løpe til Stortinget for å si at dette klarer vi ikke». Det har Stortin-get gitt dem lov til, og dermed kan politi-kerne takke seg selv for underskuddene, sier Hagen til avisen.

Det svakeste resultatet har Helse Sør, med et underskudd på 682 millioner.

To milliarder i helseunderskudd


Forrige helg bekreftet Kriste-lig Folkepartis landsmøte at det ikke vil regjere sammen

med Fremskrittspartiet. Carl I. Hagens forsøk på å samle det han kaller den borgerlige blokken er falt på stengrunn. Frp-forman-nen er neppe overrasket. Det lå i kortene at KrF skulle avvise Frp.

Mer interessant fra Hagens ståsted er det at KrF-landsmøtet skjerpet sin EU-profi l. Det er ikke lenger grunnlag for speku-lasjoner om at KrF kan være med i en regjering der man starter en prosess med å søke om EU-med-lemskap. Dagfi nn Høybråtens parti vil tvinge Høyre til å velge mellom sentrums-samarbeid og EU-sak.

Det vil ikke Carl I. Hagen. Fremskrittspartiet kommer på sitt landsmøte om noen uker til å bekrefte sitt ikke-standpunkt i EU-saken, og partiet kommer til å gå inn for to folkeavstemnin-ger. Det innebærer at Frp gjerne kan være i en regjering uten en såkalt selvmordsparagraf. Siv Jensen og Carl I. Hagen mener at det, for et politisk parti, ikke er nødvendig å ha et entydig syn på en sak der man ber folket til råds. I hvert fall ikke så lenge temaet for folkeavstemningen «bare» er om vi skal søke om medlemskap. Blir det et ja i en slik folkeavstemning, er det duket for forhandlinger med EU om en medlemskapsavtale, og så blir det ny avstemning der temaet er ja eller nei til EU.

Kort sagt: Dersom Høyre tar Frp som regjeringspartner, blir det mulig for partiet å starte EU-prosessen uten at det går utover regjeringssamarbeidet.

Høyre kan med en helt annen troverdighet enn i dag kjøre en valgkamp der ja til EU blir et sentralt slagord. Høstens regjeringsvalg kan også gjøres til et EU-valg. Det har trolig Høyre mye å vinne på.

Høyre-ledelsen vil likevel ikke velge en slik strategi frivillig. Sentrale Høyre-folk lever fortsatt etter et over 40 år gammelt dogme om at «veien til makt går gjennom sentrum». Velger man Frp, skyver man sentrumsparti-ene over til den andre siden av den politiske skillelinje, og da mister man fl ertallet. Dessuten er Frp igjen plassert som et fl øyparti. Det må støtte Høyre, enten det får bli med i Regjering eller ikke. Det er lite troverdig for Frp-erne å gjøre Stoltenberg til statsminister.

Høyrestrategene kan også argumentere mer praktisk: I tillegg til Frp er det bare Venstre som vil ha to folkeavstemninger om EU. Erna Solberg har sagt at Høyre kan gå inn for det, der-som det er det som må til for å få oss inn. Dette betyr at Høyre, Frp og Venstre må få fl ertall i det nye Stortinget for å få satt i gang EU-prosessen. Det er ikke sann-synlig på bakgrunn av dagens meningsmålinger. Dersom KrF kommer i vippeposisjon, vil det kaste en Regjering som prøver å få oss inn i EU.

Dette er et argument som neppe går hjem hos Høyre-gras-rota. Der er man fortvilet over at Norge ikke er medlem av EU, men det er enda mer fortvilende – og frustrerende – at Høyres partiledelse ikke engang forsø-ker å få oss inn. Det er neppe noe annet område hvor Høyre-folk føler seg mer hemmet av sentrums-samarbeidet enn i EU-saken.

Dette vet nok Carl I. Hagen å spille på. I tillegg kan han vise til at den pågående valgkampen har gjort det lite sannsynlig at KrF, og eventuelt Venstre, hopper over til den andre siden. Han kan vise til situasjonen i Oslo, der KrF og Venstre etter kom-munevalget lot Høyre og Frp sitte i Byrådet, selv om de kunne ha gitt makten til Aps Rune Gerhardsen.

Til syvende og sist er det hel-ler ikke situasjonen etter valget som opptar Høyre-folk mest nå. Det er hva som skjer før valget. Mange av dem tror nok at en Frp-åpning og EU-kamp kan gjøre Høyre stort.

FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX

«Det er neppe noe annet område hvor Høyre-folk føler seg mer hemmet av sentrums-samarbeidet enn i EU-saken. Dette vet nok Carl I. Hagen å spille på.»

Politisk analyse

AslakBonde

[email protected]

Les mer om politikk:www.politiskanalyse.no

Frp kan lokke Høyre med EU-frihetDagfi nn Høybråtens parti vil tvinge Erna Solberg til å velge mellom sentrums-samarbeid og EU-sak.

Sist helg satt nok Valgerd Svarstad Haugland på landsmøtebenken i Tønsberg og tenkte sitt.

Kanskje forsøkte hun å fi nne ut av om applausen som Dagfi nn Høybråten fi kk, var større enn det hun ble til del de åtte årene hun var KrFs leder. Eller hun konstaterte at det fortsatt er slik at det er Kjell Magne Bondevik det klappest mest for. Det var han de fl este oppfattet som den egentlige lederen i partiet, også etter at Valgerd Svarstad Haug-land overtok som leder.

Svarstad Haugland forteller om såre følelser til Olav Kobbel-tveit som sist høst gav ut boken «Valgerd – eit portrett» (Samla-get). Hun sa rett ut at hun var helt knust etter en del landsmø-ter i KrF, fordi hun opplevde at hun ikke hadde den reelle mak-ten i partiet som hennes stilling skulle tilsi.

Åpent og ærligDet er uhyre sjelden politikere snakker så åpent og ærlig om egne følelser knyttet til de posi-sjoner de har mens de fortsatt er aktive politikere. Men det er blitt et kjennemerke for Valgerd å være ekte, åpen og direkte. Hun sier det som det er, og lar det stå til.

Med Valgerd som leder, var KrF i de beste meningsmålin-gene oppe i over det tredobbelte av de dårligste målingene partiet får i dag. Forkaringen var uten tvil «Valgerd-effekten». Mediene skrev om den unge, lyse, blide og fagre kvinnen med rødvins-glasset, som snakket åpent og uanstrengt om politikk. Slik hadde KrF aldri framstått. Med Valgerd fordunstet mange av fordommene mot partiet, og nye velgergrupper fi kk øynene opp for partiets politikk.

Valgerd Svarstad Haugland og Kjell Magne Bondevik fram-sto først som et godt samkjørt radarpar – hun for fornyelsen og friskheten, han med rutinen og erfaringen. Da sentrumsre-gjeringen ble dannet, snakket man om at KrF kunne ta plassen som landets nest største parti og utfordrer til Ap.

KontantstøttenSlik gikk det ikke. I boken hev-der Kobbeltveit at kontantstøtten ble vendepunktet. Den ble sett på som utålelig i det kvinnepo-litiske aktivistmiljøet. De startet kjøret mot Valgerd, som etter hvert endte i aksjonen «kvinner mot Valgerd».

Det var for godt til å være sant at en KrF-leder kunne beholde den posisjonen Valgerd en tid hadde. Om hun mistet posisjonen i mediene, er det et tankekors at det gikk likedan i KrF. Etter KrFs elendige valg i 2004, trakk hun seg etter mas-siv kritikk fra KrFs egne med-lemmer.

Kobbeltveit beskriver inn-gående Medhaug-saken, som han mener var hovedårsaken til det elendige valget. I ettertid er det grunn til å spørre om en annen partileder hadde klart å takle denne saken bedre enn Valgerd gjorde. KrF hadde et regelverk som sa at man skulle ta parti og velge å tro en kvinne som forteller om overgrep. Kvin-nen som anklaget Medhaug, var ingen hvem som helst. Hun ble ansette som både refl ektert, kunnskapsrik og troverdig. Det samme kan sies om Medhaug.

Valgerd snakker ikke som en forsiktig professor som meisler ut presise formuleringer. Hun snakker fra hjertet. Når man har en svak posisjon både i partiet og i mediene, kan en noe ube-skyttet uttalelse i en kontrover-siell sak utnyttes. Det var det som skjedde. Ikke en gang fra kvinnepolitisk hold fi kk Valgerd støtte i en sak der hun faktisk tok kvinnens parti slik «man skal gjøre». En kvinne skal ikke bli stående som en som snakker usant, selv om det ikke blir reist tiltale umiddelbart.

«Back in business»I sine samtaler med Kobbeltveit legger ikke Valgerd skjul på at hun opplevde det sårt å måtte trekke seg. Hun var på nippet til ikke å gi seg, fi ghter som hun er. Hun er nok ikke ferdig med saken, men hun er «back in business» som uredd politiker, som sier det hun mener – og som gjerne skyter fra hofta om det trengs. OL i Tromsø har hun for lengst sagt nei til. Og kun få timer etter at skistyret hadde gått inn for å bygge ny skifl y-gingsbakke i Rødkleiva, gjorde Valgerd det klart at det ikke ble aktuelt med henne som kultur-minister.

Når historien skal skrives, vil Valgerd få sin rettmessige plass som en betydelig leder for KrF. Når partiet fortsatt befi nner seg like lavt på meningsmålingene, forteller det om at KrFs problem ikke var Valgerd, men den poli-tikk regjeringen fører. Og noen Høybråten-effekt har ikke par-tiet merket mye til.

AV MAGNE LERØ

[email protected]

Stemmesankeren som ble syndebukk

Hvordan forteller du kollegaen din at det firestjerners hotellet ikke holder mål?

Med Nokia 6822 kan du velge denkommunikasjonsmåten sompasser best. Skriv en e-post vedhjelp av det komplette tastaturet.Send et bilde via MMS, send entekstmelding eller ring.

Med Nokia 6822 har du alltidtilgang til e-posten din, kalend-eren og kontaktene dine. Uansetthvor du er, uansett når du velgerå jobbe. Dette gjør det letterefor deg og dine forretninger nårdu er på reisefot.

www.nokiaforbusiness.com

Nokia 6822 omfatter også NokiaBusiness Care, Nokias nye og utvidede service- og supportløsning. Fra NOK 545 + moms/terminal/år,inkludert tilgang til opplæring forå komme i gang, kundestøtte på tel-efon og lånetelefon ved reparasjon.

Copy

righ

t ©

200

5. A

lle r

etti

ghet

er fo

rbeh

old

t. N

oki

a o

g N

oki

a Co

nn

ecti

ng

Peo

ple

er r

egis

trer

te v

arem

erke

r fo

r N

oki

a Co

rpo

rati

on.

Si det. Skriv det. Vis det.


TerjeMikalsen

TorgerReve

ArildHervik

SiriBjerke

LarsHaukaas

Vibeke H.Madsen

Hans HenrikRamm

Gerd-LivValla

Inger-Johanne Stokke

UKEFORUM

■ Truls Frogner har skrevet boken «Arbeiderpartiets valg». Arbeiderpartiet frontet kapitalismen, men når staten er den største kapitalist, endres frontene.

U T VA L G T E SK R IB E N T E R O M S A MF UNN , Ø KO N O MI O G N Æ RIN G SL I V

Utenforstående har ristet på hodet eller ledd av følgende kommentar fra Ronald Bye, som var partisekretær for lenge siden:

«Arbeiderpartiet er ikke egentlig noe parti, men en bevegelse med et sterkt islett av religiøsitet.»

Første del er feil fordi partiet er et parti også, men siste del inneholder mer enn en sannhet. Partiet fylte et religiøst behov for å ha noe å tro på og tilhøre, til å ordne regler og normer, til å handle og samle oppslutning og spre budskap og synge sanger.

I fortellingen om Trygve Bratteli får forfat-teren Roy Jacobsen fram det samme poenget. Mens alle andre muligheter var stengt for en ung, begavet, men handikappet mann som ville skaffe seg utdanning eller dra til Amerika, sto Arbeiderpartiet åpent – så å si som en åpenba-ring han kunne gi seg hen til og være lojal mot hele livet. Mer enn de fl este symboliserer Brat-teli, til tross for hans rasjonelle karakter, partiets religiøse funksjon, som en overordnet kollektiv og dynamisk kraft som man ble kallet til å tjene. Partiet var Gud, og Gud kunne endre verden, og Gud gjorde det.

Frelsende og frigjørendeI en brevbok er Thorbjørn Jagland temmelig nær en beskrivelse av Partiet som den frelsende og frigjørende kraft. Med moralsk patos, og i ufeilbarlighetens skinn, virker det naturlig for ham å refse andre. Verken motstandere eller konkurrenter, organisasjoner eller medier holder samme mål som Partiet. Partiet gjør aldri feil.

Partiet har alltid hatt et tvetydig forhold til religion. Dets ledere har ikke stått fram som aktive tilhengere av kristendommen, og har pas-set seg for å konfrontere kristne velgere. Men det har vært klare tendenser til religiøsitet. Religiø-sitet dreier seg om forestillingen om et bedre liv senere, visjonen om et nytt rike, og ikke minst skapelsen av tilhørighet og en følelsesmessig markering av å være innenfor og utvalgt. I kon-trast til de som er motstandere, fi ender, gule, og ikke stuerene utenfor.

Jo da, partiet minnet om en religiøs bevegelse. Nå ligner det mer på statskirken. Ap-prester duk-ker opp som etiske synsere og sosialarbeidere.

Mekka og JerusalemPartiet er et mysterium som forskere og fi ender, analytikere og andre partier, meningsmålere og motstandere aldri har forstått fullt ut. Selv om partiet ikke lenger har sjel, har det hatt et dypt grep om tanker hos medlemmene. Partiet har vært bærer av en drøm som ligner på forestil-lingen om Mekka og Jerusalem. Med den viktige forskjell at partiets medlemmer i generasjoner har hatt bena på jorden og beveget dem taktfast og trofast framover med forestillingen om at tusen skritt og tusen reformer hver for seg og til sammen bringer det gode samfunn nærmere – i virkeligheten og ikke i himmelen. Så har da også de gamle erfart at virkeligheten overoppfylte mange av de materielle drømmene, at man har rettet ryggen og oppnådd et menneskeverd og en frihet som ikke var tidligere generasjoner forunt.

Frihet betyr også å innse det nødvendige. Derfor har det ikke vært oppfattet som tvang og sentralstyring at partiet har bestemt kursen og gitt ordre om samlet innsats mot felles mål.

Arbeiderpartiet som kirke

Medlemmene har forventet at det ble stilt krav, og vært seg bevisst at Organisasjonen var en hellig kraft nettopp fordi det var «våre folk» som var på landsmøtet og satt sentralt og tok de beste beslutningene. Og når partitopper reiste land og strand rundt og møtte medlemmene og ga inspi-rasjon, var det greit å gå gjennom ild og vann for partiet. På sine reiser bodde Martin Tranmæl hos medlemmer, også hos farfar, og ga et sterkt inntrykk av å være av, for og med folk fl est.

Denne tiden er forbi. Kulturen har knapt eksistert i noe annet parti og kommer ikke til å gjøre det på nytt. I velferds-, utdannings- og kommunikasjonssamfunnet er det vanskelig å bygge opp en organisasjon av mennesker med felles mål og drømmer.

Like lite som det er mulig å forstå partiet uten å ha vært en del av det, er det mulig å få perspek-tiv på partiet hvis man ikke ser det utenfra.

Av dem som har tilbrakt hele sitt liv i partiets varetekt, vil det være urimelig å forvente at det kritiske perspektiv blir forstått. Det eksisterer en selvforsterkende sirkel som styrker dem som har levd i og for partiet, og som bestyrer bevegelsen.

En gang i fjerne tider var nettopp organisasjo-nen selve verktøyet, forretningsidé og visjon i ett om man vil. Å stå sammen, skape en kollektiv kraft som var langt mer enn summen av indivi-der var partiets alfa og omega.

Kunsten å fortette, forenkle og foredle masse-nes interesser i Partiet, ble lært gjennom mange tiårs motgang og strid. Doser av syndikalisme, leninisme, norsk kultur og europeisk sosialde-mokrati formet Arbeiderpartiet til en blanding av kollektiv kraft, kirke og kommandohøyde for kampen mot og med kapitalismen.

TillitsmannenTusener på tusener har fått sin organisasjonslær-dom i partiet og studert Einar Gerhardsens bok «Tillitsmannen». Som om det skulle komme en ny tid, lærte medlemmene seg at du kan ikke styre landet om du ikke kan styre deg selv.

En ny tid kom. Og enda en ny tid. Først kom suksessen. Partiets organisasjonskultur med debatt innad og enighet utad, stålsatte medlem-mene og styrket de tillitsvalgte. Å være med på brytningen, dramatikken, seier eller tap i voteringen, betydde noe veldig viktig, for de som var med visste at det var der og da beslutningene ble tatt. Siden skulle de settes i verk gjennom poli-tiske organer. Partiet sto over Regjeringen. Styret

i lokalpartiet sto over kommunestyregruppen.Så ble det omvendt. Debatt utad, uenighet

innad. Partiorganisasjonen betydde ikke så mye. Signaler fra partilederen, utspill i mediene eller en forskningsrapport kunne endre dagsordenen. Nå virker det som om debatt er avløst av felles forståelse for at regjeringsskifte er viktigere.

Ideen om kameratskap, samhold og respekt for mennesker kan noen ganger synes lettere å kjempe for i samfunnet enn i egne rekker. Det høres søtt og avvæpnende ut å si at partiet ikke er en søndagsskole. Det er verre å vite hva det også kan være, nemlig en arena for hensynsløs behandling av medmennesker.

Tappet for talenterRekrutteringen av talent har i betydelig grad gått forbi partiet, samtidig som befolkningen for øvrig vet og kan mye mer om samfunnet enn tidligere. En utilsiktet konsekvens av mer utdan-ning for alle er at partiet er tappet for talenter. Det er fortsatt fl inke folk i fl okken. Men de som holder ut uendelige møter og prosesser, har en legning, og blir påvirket, slik at de neppe har overskudd til å forme framtiden.

Arbeiderpartiet frontet kapitalismen, men når staten er den største kapitalist, endres frontene. Med det menes at partiet samlet en bred front mot kapitalismen, men ble så avhengig av den i posisjon og bygde den videre ut.

Alle som arbeider med bedriftskultur vet at en felles fi ende eller ytre utfordring kan mobili-sere og disiplinere organisasjonens medlemmer og ansatte. Arbeiderbevegelsen konstruerte seg selv ved å fronte det urettferdige samfunnet. Nå er det herjet av velstand, og bedriftskulturen pre-ges av trygghet med tingens tilstand. Innenfor budsjettrammen er det ikke innovasjon, men status quo som preger bedriftskulturen.

Samfunnskritikk betyr i stor grad å kritisere sitt eget verk. Det er ikke så lett, og det er enda vanskeligere å tenke nye tanker. I stedet for å gå framover, henger partiet fast i sine røtter. Partiet argumenterer med at «slik har vi gjort det i hundre år».

Arbeiderpartiet er blitt venstrekonservativt parti. Som statskirken.

Truls Frogner er direktør i Manpower og har skrevet boken «Arbeiderpartiets valg» (Kolofon forlag) som dette innlegget har sitt utgangspunkt i.

«I stedet for å gå framover henger partiet fast i sine røtter.»

FOTO: SVEIN ERIK FURULUND/SCANPIX

Tusener på tusener har fått sin organisasjonslærdom i partiet og studert Einar Gerhardsens bok Tillitsmannen.

TrulsFrogner


– Vi må våge å diskutere fremtidens nøkkelteknologier og vekstnæringer, sier avdelingsdirektør CHRISTINA ABILD-GAARD i Norges Forskningsråd.

I løpet av det siste året har Norges forskningsråd gjen-nomført fremtidsprosjekter for IKT, bioteknologi, material-teknologi, energifeltet og havbruk. Tre av prosjektene har vært viet fremtidens nøkkelteknologier, mens to prosjekter har sett på godt etablerte næringer med stor økonomisk betydning for Norge. Resultatene fra disse prosjektene dan-ner utgangspunktet for konferansen «Veivalg 21».

Veivalg for forskningen

N Ø K K E LTA L L

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

Bush i oljebønnOlje: Høye

olje priser forsetter å bekymre fi nansmarkedene og økonomene. Høy oljepris gjør at befolk-ningen og næringslivet bruker mer penger på drivstoff, og dermed mindre penger til andre formål. På sikt er dette noe som kan skade den økonomiske veksten. I den forbindelse holdt president Bush denne uken en tale hvor han oppfordret verden til å produsere mer olje. Ønskelisten til Bush omfat-tet også utbygging av fl ere oljeraffi nerier, fl ere atomkraftverk og oljeproduksjon i Alaskas arktiske naturreservat. Hensikten med fl ere atomkraftverk er å øke tilbudet av elektrisitet, slik at man kan redusere etterspørselen etter fyringsolje. Per i dag er det 104 atomkraftverk i USA som totalt produserer 20 prosent av all elektrisitet i USA og den siste lisensen for byg-ging av atomkraftverk ble gitt i 1973.

Nå var det ikke bare miljøfi endtlige tiltak Bush ønsket seg, han fremmet også et forslag om 2,5 milliarder dollar i avgiftslettelse for kjøre-tøy som benytter alternative energikilder.

Lagertallene for olje i USA denne uken viste imidlertid en økning i oljelagrene på 5,5 milli-oner fat til totalt 324,4 millioner fat råolje. Det er det høyeste lagertallet på nesten tre år, og ni prosent høyere enn lagertallet for tilsva-rende periode i fjor.

Høye lagertall og Bush’ oppfordring til økt produksjon kombinert med uttalelser fra Saudi-Arabia om at de kan komme til å øke produk-sjonen, ga seg utslag i markant lavere priser. Onsdag alene falt oljeprisen på den amerikan-ske råvarebørsen med 4,8 prosent.

Rente: Svake makroøkonomiske indikatorer fra Europa og USA

den siste uken legger en demper på utsikten for ytterligere rentehevinger. Den Tyske IFO-indeksen, som måler optimismen i det tyske næringslivet, falt til det laveste nivået på 19 måneder. I USA viste indeksen for etterspør-selen etter varige goder et kraftig fall i mars, økonomene hadde ventet oppgang, men fi kk i stedet servert en tredje måned på rad med fall. I Storbritannia meldte detaljistselskapet Kingfi sher om sviktende omsetning både i Stor-britannia og Frankrike. Kingfi sher er verdens tredje største selskap i bransjen for boliginven-tar og redskap, de selger alt fra hagesakser og skrujern til kjøkkeninnredninger. Selskapet kan sammenlignes med en kombinasjon av Ikea, Maxbo og Clas-Ohlson. Når et slikt selskap varsler om sviktende inntjening, betyr det at befolkningen har begynt å kutte utgiftene, hvilket er et tidlig varsel om svakere økonomisk vekst fremover.vekst fremover.

Steinar V.Nordnes

www.nordnes.no

– En fremtidsrettet forskningspolitikk må basere seg på ulike scenarier om hvordan utviklingen kan bli, ikke på enkeltspådommer. Bare på et slikt grunnlag kan det velges robuste beslutninger som kan fungere ved ulike utviklingsløp, sier professor Jørgen Randers ved Handelshøysko-len BI.

AV BJØRN R. JENSEN

[email protected]

Jørgen Randers skal være konferansier under Norges Forskningsråds store kon-feranse «Veivalg 21» neste uke.

– Det vil være en veldig god idé å for-søke å lage en forskningspolitikk basert på scenarier. Tidligere ble mange beslut-ninger om fremtiden tatt på grunnlag av fremskrivninger av nåtiden og tro på at spesielle utviklingstrekk ville vedvare. Det gikk ofte galt. Når man arbeider med scenarier, arbeider man med fl ere alter-nativer hvor utviklingen kan gå i mange retninger, basert på de ulike utviklings-trekk. Målet er så å kunne fatte de best mulige beslutningene. Ikke slik at de er de beste for et enkelt eller et par scenarier, men at de er robuste i forhold til så mange som mulig. Da kan man oppnå en mer bærekraftig politikk enn man ellers ville ha oppnådd, sier professor Randers.

– Hvilke muligheter har norsk forsk-ning?

– Jeg er sikker på at Forskningsrådet

har kommet frem til noen konklusjoner på de fem viktige forskningsområdene de har identifi sert, og at de vil dele disse med oss på konferansen. Det beste de kan gjøre er å satse på å fi nne løsninger som kan fungere under ulike utviklings-løp. Jeg ville nok anbefale at man tok i bruk scenarier til dette, sier Randers.

Fremtidsforskningen– Norge var for øvrig tidlig ute på dette området. Da jeg kom tilbake fra USA i 1974, fi kk jeg midler fra forløperen til Forskningsrådet til å starte Fremtids-forskningsinstituttet. Det drev vi med 30

stillinger i 15 år. Siden har nok interessen blitt noe redusert, men det er laget noen gode scenarier gjennom årene. Blant annet laget Terje Osmundsen et i 1987 om Norge mot år 2000. Den fi kk stor oppmerksomhet og ble debattert. Econ laget et for NHO rundt århundreskiftet, men som ikke fi kk så mye oppmerksom-het. Det tok for seg de kommende 20 år. Også Administrasjonsdepartementet har vært inne i denne problematikken. Scena-rietenkningen utgjør et viktig, intellektu-elt grunnlag i slike sammenhenger, men myndighetene har ikke systematisert en slik virksomhet i en sentral enhet, eller på annen måte, påpeker Randers.

Komité for fremtidenDet har derimot det fi nske parlamen-tet, Eduskunta, gjort, ved å oppnevne en komité for fremtiden. Et medlem av denne komiteen, Jyrki Kasvi fra partiet De Grønne, skal ta opp fremtidsrettede strategier i moderne samfunn.

– Kunne det vært en idé å ha en komité for fremtiden i Stortinget også?

– Regjeringens langtidsprogram inne-holder scenarier for fremtiden. Det fi nnes altså en scenarietenkning hos myndig-hetene, om enn i et begrenset fora som Finansdepartementet. Men det er lite av det i Stortingets arbeid. Norsk politikk generelt har i mange år vært preget av å være basert på prognoser og empiriske data. Jeg vet ikke om de i Finland har fremtidskomiteen til erstatning for et langtidsprogram, eller i tillegg. Det skal bli interessant å få høre mer om dette på konferansen, fortsetter han.

Satser på scenarier– for å bygge en fremtidsrettet forskningspolitikk

I budsjettforslaget til Norges Forskningsråd for 2006, fore-slår rådet at fondet for forsk-ning og nyskaping bør økes med 14 milliarder kroner. Fondskapitalen vil med det bli på 50 milliarder kroner. Økningen skal styrke kvalite-ten i norsk forskning og føre den til topps internasjonalt.

– Norsk forskning har hatt en positiv utvikling de siste årene, men dersom vi virke-lig ønsker å bringe Norge opp på et høyt internasjonalt nivå, må de politiske myn-dighetene gjøre noen djerve grep. En slik opptrapping vil

både kunne fi nansiere tiltak for å bringe deler av norsk forskning opp i internasjonal toppklasse, og dess-uten gjøre det mulig å skape nye satsin-ger av stor samfunns- og næringsmessig betydning, sier administrerende direktør Arvid Hallén (bildet) i Norges Forskningsråd, og viser til de positive resultater som hittil har kommet ut av midlene.

Avkastningene fra fondet, som med en styrking neste

år på 14 milliarder kroner, vil ligge på rundt 2,5 mil-liarder, har vært årsaken til at rådet har kunnet realisere ordninger som «Sentre for fremdragende forskning» (SFF), «Store programmer» og «Store forskningsbaserte prosjekter» (Storforsk). Det er i dag 13 SFF- og 17 Stor-forsk-ordninger. Disse får i høst 60 millioner kroner. Dette er midler som går til forskere og forskningssentre som driver forskning av høy internasjonal klasse.

For neste år er det planlagt å etablere åtte «Sentre for

forskningsdrevet innovasjon» (SFI). Disse skal etableres gjennom konkurranse forsk-ningsmiljøene imellom. Til nå har 26 yngre, fremragende forskere (YFF-ordningen) fått ekstra gode arbeidsmu-ligheter gjennom ordningen. Til neste år er det meningen at fondsfi nansieringen skal trappes opp. Økte fonds-midler er også planlagt for de syv prioriterte program-mene i forskningsrådets regi: Genomforskning, nanoforsk-ning, havbruk, IKT, petro-leum, klima og energi.

Vil øke forskningsfondet med 14 milliarder kroner

■ Konferansen VEIVALG 21 arran-geres av Norges Forskningsråd i Oslo 3. mai.■ Forskningsrådet har gjennomført statusanalyser og utviklet fremtids-scenarier for fem viktige forsknings-områder her i landet: havbruk,

bioteknologi, energi, material- og nanoteknologi og IKT.■ JØRGEN RANDERS (bildet), BI-pro-fessor og nestor

i norsk fremtidsforskning og ver-denskjent for sine scenarier i den omdiskuterte boken «The Limits to Growth», skal være konferansier.

Fakta

– Små forskningsmiljøer er godt i forskning, hevder forsk-ningssjef BJØRN EIRIK OLSEN ved Fiskeriforskning og professor KJELL GRØNHAUG ved Norges Handelshøy-skole.

I en kronikk i Dagens Næringsliv argumenterer de for at innovasjon best ivaretas av forholdsvis små, fl eksible selska-per. Konsernmodellen er egnet når det skal masseproduse-res standardiserte produkter og tjenester, men innenfor FoU og andre kunnskapsbedrifter, der det kreves nye løsninger for hvert nytt oppdrag.

Smått er godt i forskning

FOT

O: K

EV

IN L

AM

AR

QU

E/S

CA

NP

IX

Høgskolestudiumi Lønns- og personalarbeid

ww

w.s

andb

eck.

no

Personec AS samarbeider med Høgskolen i Lillehammer om kompetansegivende etter- og videreutdanning på høgskolenivå i form av et deltidsstudium i Lønns- og personalarbeid.

Dette kombinerte utdanningstilbudet gir deg samtidig studiepoengsgivende kvalifisering innenfor både:• Lønnsarbeid – med vekt på regnskapsfaglige og skatterettslige problemstillinger• Personalarbeid – med vekt på personal, arbeids- og trygderettslige problemstillinger

Utdanningstilbudet er det eneste i sitt slag i Norge og gir 30 studiepoeng

Hvem er studiet utviklet for? Hva gir det?Studiet er utviklet for medarbeidere som arbeider med, eller sikter seg inn mot oppgaver innen lønns- og personalområdet. Studiet innebærer en anerkjennelse av at lønns- og personalarbeid inneholder kompetansekrevende oppgaver som fortjener egen høgskoleutdanning. Deltidsstudiet er lagt opp til at det kan gjennomføres i tillegg til jobb.

Studiet gir et solid faglig grunnlag for å jobbe med lønns- og personalarbeid – reell kompetanse innenfor fagområdet. I tillegg gir det formell kompetanse tilsvarende en halvårsenhet (30 studiepoeng)på høgskolenivå. Formalisering og dokumentasjon av kompetanse er viktig for jobbmuligheter og lønns-og karriereutvikling. Studiet kan også inngå i utdanningskravet for å bli autorisert regnskapsfører.Arbeidsformen er samlinger og selvstudium støttet av elektronisk klasserom. Samlinger og eksamenerforegår på Lillehammer.

Hvor kan jeg få vite mer om studiet?Kontaktperson hos Personec AS:Børre P. Børresen (09102, [email protected])

Kontaktpersoner ved Høgskolen i Lillehammer:• Førstelektor Erik Vea (61 28 80 00/61 28 82 31, [email protected])

kan svare på spørsmål om faglig opplegg.• Konsulent Sylvi Ovanger (61 28 80 00/61 28 83 92, [email protected])

sender ut informasjonsmateriell og søknadsskjema.

For mer informasjon:www.personec.com eller www.hil.no

Søknadsfrist for høsten 2005: 15. maiOpptakskrav: Generell studiekompetanse, eller tilfredsstillende realkompetanse.

A part of TietoEnator


De tøffe nyter sauna i 110 kuldegrader. Etter tre blåfrosne minutter kom Øyvind Halvorsen ut som et helt nytt menneske.

AV ØYVIND RISVIK

[email protected]

Så står du der da, i blå ulltøfl er, votter, pannebånd og shorts. Grade-stokken innenfor døren viser 110 minusgrader. Og dette skulle være

usigelig godt for kroppen?Øivind Halvorsen, daglig leder

i reklamebyrået Advita, er i fi nsk sauna med omvendt gradestokk. I stedet for en tradisjonell fi nsk sauna med nærmere hundre varmegrader, skal han få et nytt liv med ditto kul-degrader. Haikko Manor Spa i byen Borgå utenfor Helsinki i Finland har et nytt og annerledes tilbud til de som vil løfte både kropp og sjel et par hakk opp. – Jeg klarte å holde klaustrofobien i sjakk, sier han og viser stolt frem kuldegradesertifi -

katet som skal få hedersplass på kontoret. – Natten før kuldesjok-

ket begynte nok tankene å svirre om hva jeg hadde begitt meg ut på, sier han. – Tankene på et nakent lite rom uten vinduer, naken hud og 110 minusgrader ble i sterkeste laget. Akkurat der og da ville jeg med glede byttet kulderommet med fallskjerm fra stor høyde.

180 sekunder180 sekunder skal til for å få en ny tilværelse. Øivind Halvorsen holdt dem ut alle. – Jeg prøvde meg med 1001, 1002, 1003, men datt fort ut av tellingen og hadde nok med å slå fl oke og gni den frosne huden. Kuldetåka var tett som den kaldeste vinterdag ved fjorden, og hvor var utgangsdøra? Det var nesten som en nær-døden opplevelse. Tre minutter i denne fryseboksen går uhyggelig langsomt, og da døren gikk opp, tenkte jeg: Endelig fri – jeg klarte det!

– Kulden kom veltende etter meg, men der ute i den vanlige ver-den igjen oppdaget jeg at energien var på topp, livsgløden hadde fått seg et stort kick og nå var det bare å sette igang å leve igjen. Alle slitne celler var som frosset ut av kroppen, forteller Øivind Halvorsen.

Jaana Hujanen-Ingberg på Haikko Manor Spa forklarer feno-menet: CRYO Superkald-terapi er med på å gi deg ny energi. Den hjel-per mot søvnløshet og er særskilt bra for huden og leddene.

– Jeg tar selv en slik kuldebadstu en gang i måneden for å holde meg frisk og opplagt. Behandlingen er funnet opp av en japansk lege og Haikko Manor Spa er et av to steder som tilbyr dette. En reumatisme-klinikk bruker også en slik behand-ling.

Haikko Manor Spa ble grunn-lagt av Miss Helsinki i 1946, Satu Tiivola. Da kjøpte hun og mannen Heikko en herregård fordi de ville tilbringe så mye som mulig av tiden i den lille kystbyen Borgå, kjent for den friske luften. Hun ville knytte til seg de dyktigste terapeutene og de beste metodene for å hjelpe en ektemann som var syk. Men da det omfattende spa-senteret var ferdig i 1974, døde hennes mann. Satu så at det var muligheter for å hjelpe andre syke mennesker, og nå er hun eier og leder av konferanse- og spasenteret.

– Velvære vil ingen av oss leve foruten, er hennes enkle oppskrift.

Warszawa 2750Budapest 2950Sofia 3550 Bratislava 3550Riga 3750 Kijev 3850Zagreb 3950Bucharest 4050Moskva 5150Prisen inkl. fly+3n hotell

SlottsferieElvecruiseSPA-reiserRundreiserKulturreiser

Tlf. 23390770 Fax. 23390771

STORBY

TEMAREISER FIRMATURERJulebordIncentiveEventreiserMessereiserStudiereiser

SKIJAKTSYKKELKAJAKKRIDNINGICEFLYING

) )) )........

www.eavi.no [email protected]

ADVENTURE

REISE EKSTRA 16 sider:

Blåfrossensauna forde tøffe

«Alle» tar badstue i Finland, men kuldebadstue er kanskje bare for de tøffeste? Reklamemannen Øivind Halvorsen er litt engstelig – er 110 minusgrader for kaldt?

LES OGSÅ:

INNOVASJON: Slik sjarmerer du japanske damer – side 22DET GODE LIV: Guide til gode, danske kroer – side 24LEDELSE: Sjefens beste reisetips – side 27ETIKK: Planlegg bærekraftig turisme – side 28OPPDAGELSE: Fem små italienske åpenbaringer – side 30STRESSET? Slapp helt av på spa – side 32


Finske mat-spesialiteterI Finland dekker man gjerne bordet etter hvilken årstid som regjerer. Fiskefangsten er størst på våren og på høsten når vannet blir kaldt. Da bugner det av retter med sik, gjørs, brasme, laks, østersjøsild og lagesild. Fisken tilbereder man på mange slags måter, ristet på glør eller i nærhe-ten av fl ammene, røkt eller kokt. En av delikatessene er fersksaltet fi sk, rå fi sk som er tilsatt smak med salt, pepper eller dill. Østersjøsilden kan tilberedes kokt, gravet, røkt, stekt eller ristet på glør, «halstret» som det heter fra gammelt av.

På høsten lager fi nnene mange gode brød av årets kornavling sam-tidig som skogen er full av sopp og bær. En østfi nsk tradisjon er tykk ertesuppe med fl esk på fastelavn. Etterpå serveres det fastelavnsboller med krem.

Og ikke å forglemme rykende varme piroger, Karelske piroger med ris, saltet lagesild eller lettsaltet sik. I Vest-Finland er det tradisjon å tørke brødet for at det skal holde seg lenger.

Av Lapplands spesialiteter er reinkjøtt mest kjent. Kjøttet tørkes fremdeles manges steder utendørs på mønet. En annen måte er å fryse kjøttet ute i kulda. Når man skulle til fjells, tok man med seg et stykke frossent kjøtt i ryggsekken. Når sulten meldte seg, tente man et bål, satte gryten over og spikket løvtynne skiver av reinkjøttet ned i den.

Fem restaurant-forslag i HelsinkiNOKKA er en restaurant i internasjonal toppklasse. Kjøkkenet ledes av den kjente kokken Markus Maulavirta og har råvarer fra produsenter på små fi nske gårder. Adr.: Kanavaranta 7 F, tlf: + 358 9 6877330, www.royalravintolat.com/nokka

CHEZ DOMINIQUE har to Michelin-stjerner og et ambisiøst kjøkken som er blitt et begrep i Helsinkis restaurantver-den.Adr.: Ludviginkatu 3-5, tlf: + 358 9 6127393, www.chezdominique.fi

TORNI har en nostaglisk atmosfære og ligger på toppen av Hotel Torni og har Helsinkis vakreste panoramautsikt.Adr.: Kalevankatu 5, tlf: + 358 43366320, www.ravintolaopas.net/torni

ZETOR er en nostalgisk traktorrestaurant hvor man spiser ute på lands-bygda.Adr.: Mannerheimintie 3-5, tlf: + 358 9 666966, www.zetor.net

ALEXANDER NEVSKI 40 tar oss med til en herregård i St. Petersburg og mattradisjoner fra gamle dagers Russland.Adr.: Pohjoisesplanadi 17, tlf: + 358 9 6869560,www.royalravintolat.com/nevski.

Se forøvrig Helsinkis restaurant-guide: www.b-guided.net

Det er ikke bare kuldesauna som får slitne bedriftsledere i gang igjen.På Haikko Manor Spa kan menn nyte 55 minutters intens ansikts-behandling og amerikansk bar-bering i tillegg til andre typiske spa-behandlinger for både kvinner og menn: sportspakke for de som trenger å røre på seg litt, avslap-ningspakke for de som har rørt seg for mye, japansk mineralbad, melkebad i reneste Cleopatrastil, torvbad, algepeeling, gytjebehand-ling og indisk hodemassasje. Når så kroppen er helt restituert, er det bare å toppe det hele med en gourmetaften i restauranten.

Romantiske bilderEn av Finlands mest kjente kunstnere, Albert Edelfelt, hadde Haikko herregård som sitt faste tilholdssted. Her malte han sine romantiske bilder og ble elsket av det fi nske folket. Det arrangeres vandreturer i Edelfelts fotspor og på herregården henger fl ere av

hans frodige bilder. Albert Edelfelt ville ha fylt 150 år i august i år.

I Nådendal kan du også møte en annen legende. Her holder Elvis Presley til i sommer. «Footsteps of Elvis» heter verdens største Elvis-samling – og kan oppleves 10. juni til 31. juli. Kongen ville ha fylt 70 år i år og et av de største bursdagsselskapene holdes altså i Nådendal.

En dag til overs i Brussel?Gå ikke glipp av belgisk øl og søt sjokolade, legenden Manneken Pis, tegneserien Tin Tin eller slaget ved Waterloo. Og avslutt dagen med en gourmetmiddag på en av byens berømte restauranter.

Over 500 norske borgere reiser til Brussel hver dag. De er der, de fl este norske bedriftene: Statoil, Hydro, Norske Skog og Orkla. Olav Thon-gruppen har en rekke hotel-

ler i byen og EU- og NATO-delegasjonen, ambassaden og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) holder til i byen.

Belgias hovedstad ligger midt på den fl ate Brabant-sletten og har knappe en million innbyggere, som består av vallonere (fransk-belgiere) og fl amlendere. Den har offi sielt to språk, fl amsk og fransk, men alle snakker engelsk, og få ønsker å snakke fransk.

Byen er full av overraskelser. Den er et mekka for matelskere og er full av markeder, delikatesseforretninger,

barer, kafeer og restauranter. Går du etter de helt store gastronomiske opplevelsene, har byen fl ere restau-ranter som har tre stjerner i Miche-lin-guiden.

I løpet av et hektisk døgn rekker du over det viktigste.

DIN GUIDE I BRUSSEL:ØYVIND RISVIK

[email protected]

■ HER KAN DU REISE: Finnair bringer deg til Helsinki for billigste pris på kr 2000 t/r og SAS Braathens for kr 1833 t/r. Det går ikke fl ytog mel-lom fl yplassen og sentrum av Helsinki, så du må belage deg på buss eller taxi.

■ HER KAN DU BO: Scandic Hotel Marina ligger rett ved siden av Viking Lines fergekai, er et enkelt og greit storbyho-tel og ligger bare to minutters gange fra Salutorget. (www.scandic-hotels.com)

Sokos Hotel Torni er det mer sus over. Dette hotellet er Helsinkis skyskraper, hele 83 meter høyt, men her får du panoramautsikt over hele hovedstaden. (www.sokoshotels.fi )

Skal du unne deg litt luk-sus, er Hotel Kämp tingen. Mannerheimsuiten er på hele 258 kvm. (www.luxurycollection.com)

Helsinki-fakta

NESTE SIDE:

Serverer bare fi nsk

men alle snakker engelsk, og få ønsker å snakke fransk.

BRUSSELpå én dag

reiseguide:

toppklasse. Kjøkkenet ledes av den kjente kokken Markus Maulavirta og har råvarer

Adr.: Kanavaranta 7 F, tlf: + 358 9 6877330,

har en nostaglisk atmosfære og ligger

FINSKE GLOSERPÅ RESTAURANTalkuruuat = forretterpääruuat = varmretterjälkiruuat = desserterlounas = lunsjavoinna = åpentjoka päivä = hver dagsuljettu = stengtkeittiö avoinna= kjøkkenet åpent

. . . eller ansiktsbehandling?

På Haikko Manor Spa kan du oppleve den kjente fi nske kunstneren Albert Edelfelt.

FOTO: ØYVIND RISVIK

«Alle» tar badstue i Finland, men kuldebadstue er kanskje bare for de tøffeste? Reklamemannen Øivind Halvorsen er litt engstelig – er 110 minusgrader for kaldt? Det russiske miljøet på restauranten Alexander Nevski.

barer, kafeer og restauranter. Går du etter de helt store gastronomiske opplevelsene, har byen fl ere restau-ranter som har tre stjerner i Miche-

I løpet av et hektisk døgn rekker


Rådhuset For å komme inn under huden på Brussel, er det lurt å starte i de tidlige

morgentimene med å besøke området rundt Rådhuset på Grand Place. I 1401 ble grunnstenen til l’Hotel de Ville, Brussels himmelstormende rådhus, lagt. 250 år senere ble store deler av byens sentrum lagt i ruiner. Ludvig 14. bombarderte byen og hus etter hus ble fl am-

menes rov. Samtlige bygninger på Grand Place brant ned, med ett unntak, rådhuset. Bygningen regnes som et av verdens fl otteste byggverk i gotisk stil, og Victor Hugo som bodde på plas-sen en stund, beskrev rådhuset som et smykke.

Grand Place Sett deg ned på Brussels eldste kafé, Le Cerf, som ligger sentralt til på Grand Place, og bare nyt et av Europas vakreste torg. Milli-

oner av mennesker besøker stedet hvert år. 5. juni 1568 skulle to opprørske protestantiske ledere, adelsmennene Egmont og Hoorn, henrettes i full offentlighet, noe som skapte voldsomme reaksjoner. Motstanden mot den forhatte hertugen av Alba ble enda sterkere. Tragedien er blitt udødeliggjort i Ludwig van Beethovens Egmont-overtyre fra 1810.

Du møter mange spennende mennesker på Grand Place. John og Adele fra London har lagt sin bryllupsreise til Grand Place. De gleder seg til å ta en matbit på utekafeen «lÒmnibus», som de kjenner igjen som Renes kafé i tv-serien «‘Allo, ‘Allo». I juli er det et fargerikt historisk spill, Ommegang, på Grand Place.

Tragedien er blitt udødeliggjort i Ludwig van Beethovens Egmont-overtyre fra 1810. Du møter mange spennende mennesker på Grand Place. John og Adele fra London har lagt sin bryllupsreise til Grand Place. De gleder seg til å ta en matbit på utekafeen «lÒmnibus», som de kjenner igjen som Renes kafé i tv-serien «‘Allo, ‘Allo». I juli er det et fargerikt historisk spill, Ommegang, på Grand Place.

BRUSSELpå én dag

reiseguide:

FraGrandPlace

Jarmo Vähä-Savo på Restau-rant Sundmans er en av Helsinkis mest respekterte kjøkkensjefer. Med sin ene Michelin-stjerne og en meny med bare fi nske råvarer, iva-retar han tradisjonen fra tidlig på 1800-tallet, kaptein Gustav Wilhelm Sundmans gjestfrihet og den fi nske matgleden.

AV ØYVIND RISVIK

[email protected]

Han var handelsmann og kap-tein på sitt eget handelsskip, den godeste Gustaf Wilhelm Sund-man. Og på 1820-tallet var hans hjem den vakre gule bygningen i Helsinki. Den var et landemerke der den lå innerst i havnen. I dag er det fremdeles en liten beskje-den og intimt bygning, forskjellen er bare at den ligger midt i hekse-gryten Salutorget, Helsinkis ban-kende torghjerte, som er selve por-ten inn til fi nnenes hovedstad.

Over 180 år senere lever kap-

teinens sjømannshjem fremdeles på sitt mest intense. Bygningen huser en av Helsinkis mest kjente restauranter og er åstedet for stjernekokken Jarmo Vähä-Savos menyer.

Kommer du på besøk til hans kjøkken, skal du vite at han alle-rede som 15-åring bestemte seg for å bli stjernekokk. Han var tidlig

ekspert på pannekaker og forel-drene skjønte at han likte seg best blant kjeler og stekepanner. 30 år senere har han fått sin velfortjente Michelin-stjerne og i 2003 var han en av dommerne i Boucuse dÒr i Lyon. En stor mann på mange måter, to meter rager han opp i terrenget, og på Sundmans er han konge.

– En Michelin-stjerne betyr ikke at en restaurant er fullkom-men, sier han beskjedent. – Det er heller et signal om at et måltid her er verd pengene. Matopplevelsen er vårt viktigste mål, ikke å få en stjerne som man kan miste dagen etter.

– Du må ikke tro at jeg smaker til hver eneste saus til med salt og pepper eller håndhilser på hver eneste gjest som forlater restau-ranten ved midnattstider. Jeg må stole på mine medarbeidere. En av mine viktigste oppgaver er å reise rundt i Finland for å fi nne de beste råvarene, sier Jarmo Vähä-Savo.

Jarvos kokebokJarmo Vähä-Savo har også skrevet en bok om sitt kjøkken. Han har delt kapitlene inn etter årets tolv

måneder. Boken er laget sammen med matskribenten Anna Paljakka og fotografen Timo Viljakaninen, og du får kjøpt den om du velger å besøke Restaurant Sundmans. Her følger et par oppskrifter:

Jarmos lammerygg1,5 kg lammeryggsjøsaltsvart pepperKrydre med salt og pepper. Stek lammeryggen i ovnen på 180 grader i 9–10 min.

Hvitløksaus1 hel hvitløk1 /2 dl rødvineddik.1 /2 fl aske med lett rødvin, f.eks Beaujoulais1 sjalottløk1 /2 gulrotlite stykke selleri1 tomat3 sopp100 g rester etter skjæring 1 /2 liter sterk kjøttkraft1 kvist timiansjøsaltsvart pepper■ Del hvitløken i to, press de to halvdelene sammen og bak dem

i oven i 1/2 time på 200 grader. Varm en panne og hell i den røde vineddiken sammen med rødvi-nen. Fjern skallet på den bløte hvitløken og legg den i pannen sammen med den fi nhakkede sjalottløken, gulrot, selleri, tomat og sopp. Kok i 20 min. Legg i kjøttet og kjøttkraften og la det hele småkoke i 1–2 timer. Fjern avkok. Legg i timian ved slutten av kokingen. Sil. Krydre med salt og pepper.

Tranebærparfait3 dl fl øte150 g sukker2 ss vann5 eggeplommeritaliensk marengstranebærpuré■ Pisk eggeplommene litt tyk-kere over vannbad. Varm eller brun sukkeret til karamell i en kjele og spe det inn i eggeplom-mene. Pisk røren kald. Lag krem av fl øten og elt den inn i egg/suk-kerblandingen. Pisk deretter den italienske marengsen inn i mas-sen. Tilsett tranebærpuré som du har laget av friske tranebær. Sett i fryseren.

Severer bare fi nske råvarer

Jarmo Vähä-Savos er stjernekokken på Restaurant Sundmans.

Jarmos lammerygg med hvitløksaus.


Japanske turister løper etter hverandre i fl okk. Språk-problemene gjør at de ikke kan snakke med andre enn guiden. De deler Skandinavia-turen inn i halvannendagsøk-ter mellom tre–fi re nordiske hovedsteder, og etterpå tar de tre dager blant fjordene på det norske Vestlandet.AV DAG HÅKON HELLEVIK

[email protected]

– Det stemmer. De oppfører seg omtrent som de første nordmen-nene som dro til Mallorca på 1960-tallet, og som mente at det mest eksotiske på øya var grise-festen, fastslår Søren Leerskov, leder for det felles skandinaviske turistkontoret i Tokyo.

Ikke vet de noe om oss heller. Gi ett hundre japanere et blankt kart over Norden, og kanskje kla-rer en eller to å skrive riktig navn på alle landene.

– Omtrent som hvis du gir til-feldige nordmenn et kart over sta-tene i USA, istemmer Leerskov.

Å selge Norge til fl ere japan-ske turister var en av de uttalte målsettingene bak den norske

markeringen i tilknytningen til verdensutstillingen i Japan tid-ligere denne måneden. Antallet reisende var lenge økende, men japa-nernes reiselyst gikk på en solid smell etter ter-roraksjonene 11. september 2001. Deretter kom Afghanistan-kri-gen, Sars-epedi-mien og fugleinfl uensaen i rask rekkefølge, og 2003 ble et bunnår for all internasjonal turisme. Og

japanerne, i likhet med amerika-nerne, er blant de gruppene som er kjappest til å avbestille fl ybil-lettene dersom de føler seg det minste utrygge.

Men i Tokyo sitter danske Søren Leerskov med det uttryk-kelige mandatet å få dem til å ombestemme seg. Hans jobb er å markedsføre Norge, Sverige og Danmark overfor turister i hele stillehavsområdet, fra Japan og Kina i nord til Australia og New Zealand i sør. Av disse marke-dene er Japan det klart største. Japanerne tilførte norsk reiselivs-

escape TRAVEL | Munkedamsvn. 3b, Oslo | Pb. 1591 Vika | 0118 Oslo | tlf. 22 01 71 71 | [email protected] | www.escape.no

DONAU • ELBEN • RHINEN • MOSEL • MAIN • RHONEN • SEINEN • YANGTZE • VOLGA/SVIR • PO • MEKONG • GUADALQUIVIR

Bli med på en femstjerners rundreise i Kinainkludert cruise på Yangtze med Viking RiverCruises, verdens største elvecruiserederi.Rederiet er norskdrevet og delvis norskeid.

Elvecruise

I Beijing får vi med oss blant annet Muren, Sommerpalasset ogDen forbudte by. I Xian ser vi den fantastiske Terrakottaarmeenmed sine 8000 soldater og opplever et forestilling med praktfulledrakter fra Tangdynastiet. Vi seiler på Yangtze i 3 netter, og har utflukter til bl.a. «De 3 kløfter» og den store dammen. Turen avsluttes med utfluktsdager i Shanghai.

Femstjerners hoteller og alt inkludert: Flyreise med SAS, flyskatter, innenriksfly i Kina, 25 måltider, alle transporter, alle utflukter og entreer, kveldsforestillinger som akrobatshow,pekingopera mm. Dyktige engelsktalende reiseledere. Noen avreiser med norsk reiseleder.

Avreiser hver uke fra mai til november. 11 dager/10 netter.Mulighet for å reise fra Shanghai til Beijing, med 1 dags lengre cruise. Du kan forlenge turen før eller etter rundreisen.Du kan også kombinere med stopp i Hong Kong

Priser fra kr 19.260,- i halvt dobbeltrom, alt inkludert.

Kinas høydepunkter på luksusklasse

Elvecruise

Vi kan elvecruise!

Ring og bestillKATALOGEN!

Manneken Pis Du går ikke lenger enn et par hundre meter bak rådhuset

før du møter den 53 centimeter høye og tissende gut-testatuen på hjørnet av Rue de Chene og Rue de l’Etuve. Historiene er mange om denne gutten. En av dem lyder

slik: Lille Julius kom bort fra foreldrene en gang på 1500-tallet. I dagevis lette de etter han og faren lovte at byen skulle få en statue av gutten om han kom til rette igjen, og den skulle lages nøyaktig slik som gutten var da de fant ham. På et gatehjørne fant de ham, tissende. Statuene er et symbol å opprør, frekk-het og respektløshet, den som gir blaffen i regler og autoriteter. Det er en populær tradisjon å kle opp statuen. Manneken Pis har en søster som heter Jeanneke Pis, en skulptur innbyggerne ikke er særlig stolt av.

I dagevis lette de etter han og faren lovte at byen skulle få en statue av gutten om

BRUSSELpå én dag

reiseguide:MannekenPis

Belgiskforfriskning ØL Nå er det tid for en forfrisk-

ning. I Belgia er det 12 trap-pist-klostre, og i fem av dem bryg-ges det øl. Belgisk øl kan ha styrke opp til 12 prosent. Andre klostre brygger også øl, og de mest kjente slagene er Leffe, Chimay og Grim-bergen. Orval-ølet blir servert i et spesielt Orval-glass. Goeuze er fylt på champagnefl asker og gir en sprø og syrlig smak. Det beste ølet skal komme fra Cantillon-bryggeriet.

■ Ingen turister er så «fl inke» til å bruke penger som japa-nerne, og derfor vil den norske reiselivsnæringen gjerne ha fl ere av dem.■ Til tross for et synkende antall, har Norge likevel vun-net markedsandeler blant japanske turister.

Innovasjon

Sjarmoffensiv mot japanske kvinnerSøren

Leerskov


bransje drøyt 120 000 registrerte overnattinger i 2004.

– Markedsføringen i Japan ret-ter seg mot to hovedgrupper. Det er kvinner mellom 25 og 35 år, og kvinner på over 50 år, forklarer han.

Kvinnene bestemmer– Bare kvinner?

– Det er kvinnene som er beslutningstakere når japanerne tar avgjørelser som angår fami-lielivet. Det betyr at kvinnene bestemmer hvor familien skal reise på ferie. Kvinner over 50 år er ofte gift med menn som er pen-sjonister eller tjener godt, og fami-lien har tid og penger til å reise.

Yngre ektepar uten barn har også tid og anledning til å reise, og det samme gjelder de unge og ugifte som bor hjemme hos sine foreldre.

– En ugift ung kvinne blir gjerne påspandert hjemlig under-holdning som kino og restau-rantbesøk av sin mannlige venn. Derfor kan en ung sekretær som tjener 20 000 kroner ofte putte hele månedslønnen i lomma som fritt disponibel inntekt. Det gjør også henne til en ekstra attraktiv kunde.

Næringsfi nansiertDa Innovasjon Norge ble dannet for et par år siden, tok organisasjo-nen opp i seg det tidligere Norges Turistråd. I Asia fortsatte imidler-tid turistrådet på egne ben. Grun-nen er at kontoret er skandinavisk og ikke norsk, og at fi nansieringen for en stor del kommer fra inter-skandinaviske næringsaktører.

– Produktet vi selger er Skandi-navia, men i tillegg driver vi profi -lering av hvert enkelt land for seg, forklarer Leerskov.

– I Japan blir Norge først og fremst oppfattet som naturlan-det. Folk forbinder Norge med fjordene, med sameland og med Nordkapp, og med lyse netter i nord. Eksotisk mat, som laks og reinsdyrkjøtt, har ikke slått igjen-nom i samme grad. Det har heller ikke den norske kulturarven, som Munch og Ibsen.

Men dette er assosiasjoner som kommer frem i undersøkelser hvor intervjuobjektet får hjelp til å gjøre tankekoblingene. Den jevne japaner vet lite om Norge, kanskje

kan ikke mer enn et par prosent av befolkningen komme opp med tydelige knagger når de blir spurt direkte. Husker de navnet på én nordmann, er sjansen stor for at det er Ole Gunnar Solskjær.

– Men gå til Jensens Bøfhus i Palma de Mallorca, og spør de norske turistene der hva de vet om Spania. Du vil få mange rare svar. Utenlandsturismen er nyere i Japan enn i Skandinavia. Derfor er turistene mer uerfarne, og der-for reiser de helst i grupper. Men det snur seg når de får litt trening. I dag regner vi med at 60 prosent av japanerne reiser til Norden i grupper, og at 40 prosent reiser individuelt, sier Leerskov.

10 dagers rundturDen typiske japanske førstegangs-turisten betaler rundt 20 000 nor-ske kroner for en 10-dagers tur til Skandinavia. Det inkluderer gjerne en til to dager i henholdsvis København, Stockholm og Oslo, og kanskje også Helsingfors. Den største bolken er et to–tre dagers besøk i vestlandsfjordene.

Noe som skiller den japanske turisten ut fra alle andre, er pen-geforbruket. I bransjen blir det lett sleivete sagt at «et japansk ekte-par er verd 20 svensker». Og den japanske turisten bruker i snitt 4000 kroner per dag i Norge, bekrefter Leerskov, som et stykke på vei forklarer dette med japan-ske høfl ighetstradisjoner.

– I Japan blir det forventet at den som har vært på reise, har med seg en gave hjem til familie og venner. Det vil være regelen også på en kort tur innenlands. I Norge vil du oppleve at japanere glatt kjøper to–tre strikkekofter til 1500 kroner per stykk som gaver til sine nærmeste.

Den japanske turismen i Norge steg lenge jevnt og trutt, og ble til 180 000 registrerte overnat-tingsdøgn i 2000. Deretter har nedturene for bransjen kommet på rekke og rad. I 2003 var tallet så vidt over 110 000 døgn.

– Men om Norge har tapt hoder, så har landet vunnet markedsan-deler. Og derfor vil Norge få en svært positiv effekt når reiselysten nå vender tilbake. Og vi håper at 2005 skal nå 80 prosent av nivået fra 2000, sier Søren Leerskov.

Oslo til København 36 ganger hver uke fra 1. mai.

Prisen er inkl skatter og avgifter og gjelder én vei ved bestilling på www.norwegian.no eller SMS. Ved bestilling på telefon 815 21 815, hos ditt reisebyrå eller hos Narvesen, tilkommer et servicehonorar. Spesielle betingelser gjelder. Antall plasser er begrenset. Medfølgende barn t.o.m. 15 år får rabatt. Forbehold om regel-, avgifts- og valutaendringer.

fra 346,-KØBENHAVN

NYHET!

PRISEN GJELDER ÉN VEI INKL. SKATTER OG AVGIFTER.

Sjokolade Og når du først er i

gang med å smake på Brus-sel: Belgia har stor tradisjon på kaker og sjokolade. De spiser åtte kilo sjokolade-pra-liner hver, hvert år. De mest kjente sjokoladeforretningene er «Neuhaus» i Galeries St. Hubert, «Godiva» på Grand Place og «Mary» på Rue Roy-ale. I Belgia har ikke sjokolade

lengre holdbarhetstid enn fjorten dager og må spises med en gang. Sjokoladen Manon er Neuhaus-fabrikkens bestselger, og oppskriften voktes som den dyreste juvel. Smør, nougat og valnøtt blir rullet til små kuler som dyppes i en lys, luftig blanding. Nøttekulene dyppes så i en røre av smør, vanilje og sukker.

Fristendeherligheter

Sjarmoffensiv mot japanske kvinner Midt på 80-tallet var hotelldirektør Dag Høybakk i Tromsø med på å «fi nne opp» et nytt reiselivspro-dukt som ble markedsført særlig overfor japanere, nemlig nordlysturisme.

Nordlyset er et fenomen som opptrer fra desem-ber til februar, på i en tid av året hvor turistene normalt ikke står i kø for å komme til Norge. Ideen til disse spesielle turene kom fordi nordlyset er et myteomspunnet fenomen i Japan, og mange japa-nere reiste allerede til Alaska for å oppleve det. Og da kunne de jo like gjerne reise til Tromsø, konklu-derte Høybakk, som den gang jobbet på Scandic Hotell i ishavsbyen.

– Vi allierte oss med fl yselskap og med lokale og regionale reiselivsmyndigheter, og vi jobbet med markedsføringen i nesten ti år før vi fi kk resultater.

Og resultatet ble et belegg på rundt 50 turister i døgnet i den aktuelle perioden.

I dag er Høybakk i en annen jobb, og driver ikke nordlysturisme på samme rendyrkede måte som før. Men turene fi nnes fortsatt. De går ikke bare til Tromsø, men til fl ere destinasjoner i både Norge, Sverige og Finland.

– Dette er et eksempel på at dersom du skal markedsføre Norge i Japan, kan du ikke regne med å slå igjennom over natta, sier Dag Høybakk.

«Fant opp» nordlysturisme


Domkirken St. Michel et Ste. Gudule er Brussels domkirke og har navnet sitt etter to

skytsengler. Det som gjør inntrykk er de strålende glass-maleriene. Kirken har en kjent legende. Mirakelet med testamentet handler om en gruppe jøder som stjal kirkens testamente og tok det med til sin synagoge. Da begynte det å strømme blod ut av den hellige boken og tyvene ble så

redde at de ba om tilgivelse. Men byens dommere mente at Gud måtte gi tyvene den strengeste straff og etter Guds råd ble de brent som kjettere. Da kirken ble pusset opp på 1980-tallet, fant de restene av en eldre kirke i romansk stil under kirkeskipet.

Grønn lunge Parc du Cinquan-tenaire, 50-års par-

ken, er Brussels største parkområde og ble innviet i 1880, femti år etter den belgiske revolusjonen. L’Arc de Triomphe, Triumf-buen, er et av Brussels mest berømte landemerker. På toppen står en seiersrik belgier som ser tillitsfullt inn i fremtiden. Parken er en grønn lunge og her kan du besøke Nasjonalmuseet, Militærmu-seet og Bilmuseet. Bilmuseet er et must for bilinteresserte og har Europas største veteranbilsamling, med hele 450 modeller fra 12 land. Her ser du Henry Fords første «Moblihome» fra 1924 og en cadillac som tilhørte president John F. Kennedy.

buen, er et av Brussels mest berømte landemerker. På toppen står

BRUSSELpå én dag

reiseguide:Parc du Cinquantenaire


En kort fergetur på 20 minutter over Øre- sund. To røde pølser

og en ørliten rød aal-borger. Dannebrog som vaier en glad hilsen og tar imot over Kronborg slott. Det skal ikke mer til for å føle seg hjertelig velkommen til «dejlige» Danmark. Bli med på en krorundtur på Nord-Sjælland.

AV ØYVIND RISVIK

[email protected]

■ GamleHumlebæk kroFra Helsingør går den vakre og romantiske Strandvejen sørover langs Øresund. Et lite skilt med en vakker hvit blomst forteller at vi er på Margueritruten. Dette skiltet fi nner vi over hele Danmark og det betyr at vi befi nner oss på de minst trafi kkerte og mest severdige veiene. I Humlebæk ligger Gamle Humlebæk kro og på trappen tar Jane og Thomas Krensler imot med vennlighet, det danske smilet – og lun leverpostei.

Det er denne vennligheten som er danskenes kjennetegn. Denne vennligheten som er på grensen til forførelse. En sommerkveld på kroen. Solen ligger lavt over kirke-tårnet i Helsingør og en liten regn-byge lager små krusninger og blir til underlige mønster i vannspeilet – den danske forførelsen. Det er noe med luften her i Humlebæk, det er som om den er lettere å puste i. Vi kjenner den svake duften av Fru Revenfeldts fi skefi let – den danske forførelsen. Kjøkkensjefen tar i mot med sine klir-

Danmarksdejligekroer

ALLE FOTO: ØYVIND RISVIK

mot med sine klir-

Gamle Humlebæk kro ligger midt i det

kulturelle Danmark.

Lun, dansk leverpostei slik den skal være på Gamle Humlebæk kro.


Tintin Centre Belge de la Bande Dessinee

er Brussels tegneseriemu-seum og ligger i les magasins Waucquez. Her holder Belgias udødelige tegneseriefi gurer som Lucky Luke, Asterix (trodde du han var en fransk landsbybeboer?), Smurfene, Sprint og Kvikk, Spiralis – og Tintin – hus. Historien om den lille reporteren og hans

uatskillelige venn, hunden Milou, har gjort suksess verden over. Her kan du også få et gjensyn med den lettere forfyllede kaptein Haddocks mange kraftuttrykk, lite egnet for små barneører: Slaskete sildeskrog, krypskyttere, skabbete salamandre, åre-forkalkede åndsamøber, for sytten millioner surmagete spritmidder. Ingen tegnserie

kan vel vise frem fl ere forban-nelser enn Tintin. Etter å ha gjort unna et besøk på tegne-seriemuseet, skal du vite at på metrostasjonen Stokkel er det en 135 meter lang tegning med 140 fi gurer fra Tintins album. På metrostasjon Ribaucourt er det en 30 meter lang tegning med Edderkoppmannen og Stålmannen.

BRUSSELpå én dag

reiseguide:

Tegneseriehelten Tintin er alltid på plass.

FOTO: JUSSI NUKARI/SCANPIX

■ GAMLE HUMLEBÆK KRO ligger sør for Helsingør – Ny Strandvej 2a, 3050 Hum-lebæk, tlf: + 45 49190265. ■ HOTEL STORE KRO ligger ved Esrum Sø – Slods-gade 6, 3480 Fredensborg, tlf: +45 4840111. Se også www.fredensborg.storekro.dk■ ELVERDAMSKROEN ligger vest for Roskilde – Ros-kildevej 98, 4340 Tølløse, tlf: + 45 59185072.■ HAVGÅRDEN ligger på Nordsjælland - Strandlyvej 1, 3210 Vejby Strand, tlf: +45 48705730. Se også www.havgaarden.dk

Kro-fakta

rende glass og hvite servietter. Middagen er servert – den danske forførelsen.

På Gamle Humlebæk kro er vi midt i det kulturelle Danmark. Rett over gaten ligger Louisiana som er landets mest populære og best besøkte museum for moderne kunst. I Helsingør går vi i Søren Kirkegaards fi losofi ske fotspor og møter Olav den hellige i byens domkirke. Den norske kongen var avholdt av byens kjøpmenn og sjø-folk og han ble tilbedt som høstens og havets helgen.

I Helsingør ligger også Nordens fl otteste renessanseslott og det var her Shakespears Hamlet undret seg over spørsmålet om å være eller ikke være. Slottet Marienlyst er omgitt av en vakker hage og rommer en rekke maleriutstillinger.

BlixenTo mil lenger syd langs Strandveien ligger forfatterinnen Karen Blixens hjem, Rungstedlund. Her døde hun i 1962. For pengene fra innspillin-gen av «Mitt Afrika», som bygger på hennes bok «Den afrikanske farmen», innrettet man et av Dan-marks mest populære museer.

Andre opplevelser: Slottet Hvi-døre var prinsessesøstrene Ale-xandra og Dagmars hjem etter at de fl yttet fra sine ektemenn, hen-holdsvis kongen av England og tsa-ren av Russland. Eremitagen var livlegen Struensee og dronning Louise Augustas elskovsrede. I dag er slottet et av Europas vakrest beliggende jaktslott.

■ Hotel Store KroNærmeste nabo til dronning Margrethes sommerslott, er

Hotel Store Kro. Elsker du roman-tikk og et lite snev av det kongelige, vil du trives her. Her sover vi trygt i kongelige himmelsenger i værel-

ser med møbler fra 1800-tallet. På Hotel Store Kro har norske konger, prinser og prinsesser bodd.

Fredensborg slott har alltid vært det slottet hvor de kongelige bryl-lupsfester har funnet sted. De som ikke overnattet på slottet, bodde på kroen. Charlotte Penzien viser oss kroens stolthet. Hotelprotokol-len fra 2. februar 1968, dagen før den danske prinsessen Benedikte giftet seg med den tyske prinsen Richard zu Sayn-Wittgenstein-Berleburg, forteller at den norske gjesten, kronprins Harald, bodde på rom 10. Prins Bertil av Sverige bodde på rom 33 og Carl Gustav av Sverige bodde på rom 2.

BergenserenKong Olav bodde ofte på Hotel Store Kro. Under et av hans opphold ville han ha noen opplysninger av resep-sjonssjefen, som viste seg å være norsk. Kong Olav syntes det var hyggelig å treffe en nordmann her. Resepsjonssjefen hadde humor, han. «Nei, jeg er ikke nordmann, jeg er bergenser, Deres Majestet!» Kong Olav trakk forsiktig på smi-lebåndet. Men han glemte ikke replikken. Da han besøkte kroen igjen noen år senere, var dette det første han spurte om: «Er bergen-seren her fremdeles?».

Med litt fantasi kan vi godt møte store personligheter som Dorothy Parker eller F. Scott Fitzgerald, Ernest Hemingway eller Karen Blixen på Hotel Store Kro. Restau-rantens kulisser byr på scener fra de tidsepokene og miljøene disse levde i.

FredensborgHotel Store Kro ligger vegg i vegg med slottet Fredensborg. Her ligger dronning Margrethes vakre blom-sterhave og i Nordmandsdalen står det 70 statuer som viser bønder og fi skere fra Norge med sine nasjonal-drakter. Esrum kloster, som ligger på den andre siden av Esrum Sø,

var et av Danmarks viktigste klostre i middelalderen. Det ble innviet til jomfru Maria i 1151 og ødelagt av en ung mann, Broder Rus, som gikk djevelsen gjerning og fi kk mun-kene til å nyte god mat og drikke. Det førte til klosterets fall.

Andre opplevelser: Det ligger en rekke helbredende kilder i nærhe-ten av Hotel Store Kro. En av dem er Daniels kilde som hjelper mot hode-pine, utslett og gikt. Søborg kirke er Danmarks nordligste middelal-derkirke og har en rekke underlige kalkmalerier og en imponerende hvelving. I Kvisgård ligger et mor-somt leketøys-museum.

■ ElverdamskroenDen danske superkokken Jan Pedersen lyser av tilfredsstillelse når han ønsker velkommen til Elverdamskroen. Han har funnet selve drømmestedet for en kokk som har som sitt største ønske å skape et «gourmetisk tempel». Han har fått en rekke Michelin-stjerner i en like lang rekke restauranter og som tv-kokk er han Danmarks svar på både Espelid Hovig, Barmen og Brimi.

Han er med andre ord ingen vanlig person, denne Pedersen. Kanskje han er mer matfi losof enn kokk, og han er blitt en levende legende innen den danske restau-rantverden. «Hver rett skal være en lyst for øyet», sier Jan Pedersen, «den må aldri være påtrengende, men gjerne litt poetisk». Mest kjent ble han da han var fi lmkokk i den Oscar-nominerte fi lmen «Babet-tes gjestebud». Og slik er Babettes meny: Skilpaddesuppe som forrett, Blinos Demidoff som mellomrett, vaktler i butterdeig som hovedrett og frukttallerken som dessert.

Elverdamskroen ligger ikke langt unna storbyen Roskilde med sin enorme domkirke. Her er alle de kongelige begravd. I Slangerup ble Thomas Kingo født og var prest de

siste årene av sitt liv. I Skuldelev lig-ger Olav den helliges kilde. I dette området lå norskekongen i krig med kongen i Roskilde. Der han i sinne satte båten på land, sprang det frem en helbredende kilde.

I Æbelholdt kloster er det en stor hage med helbredende urter. I Kalundborg ble Sigrid Undset født og en haug med rare spøkel-ser fi nner vi på Dragsholm slott. Bjørnstjerne Bjørnson satt under et bøketre og skrev «Synnøve Sol-bakken» i Nørre Asmindrup.

■ HavgårdenEtter noen kilometer langs kysten av Nordsjælland, dukker de små fi s-kerleiene Vejby Strand og Tisvilde-leje opp. Romantiske små badehus på den kritthvite stranden. På de store steinene i vannkanten lufter skarven sine majestetiske vinger og ute i sjøen vipper selens nysgjerrige snute så vidt over vannskorpa.

Det er en svakt duft av stokk-roser i den sommerklare vinden. Den vakre og romantiske kroen Havgården ligger som et lite paradis i det danske landskapet. Med sine hvitkalkede vegger, stokkroser og brune halmtak, vakker porselen på bordene, en fjærkledt italiener som galer i hagen og et vennlig ektepar som er til stede til alle døgnets tider, er denne kroen noe av det danskeste som fi nnes.

Kongelig privilegiumPå Havgården blir vi tatt i mot av Lilly og Claus Wiegand Larsen som driver kroen som sitt eget lille kongerike. De tar meg med inn i en helt spesiell livsstil. Kjøkkenet, restauranten og den vakre hagen er deres lille, men store verden.

De danske kroene er en kultur-arv og har tradisjon helt tilbake til Christian Vs tid. I 1695 grunnla han nemlig den første kroen med kongelig privilegium, med påbud om at alle steder som lå ved postru-

ten, skulle bygge offentlige vertshus med en standard lik Københavns private hjem. Her skulle de reisende hvile seg ut etter den lange reisen, og her skulle de få den maten og det brennevinet de fortjente.

Stemningen og den inderlige roen er påtagelig. For snart 20 år siden kjøpte familien Wiegand Lar-sen kroen Havgården. Da hadde stedet vært pensjonat fra 1920. Alle bygningene ble restaurert og stedet ble kåret til områdets vakreste byg-ning. Vi er som i Edens hage når vi tar våre små spaserturer rundt Havgården. Veien har navn som Vibevej, Mågevej, Vipestjertvej og Gulsurvevej. Om morgen blir vi vekket av vakker lerkesang.

Kjøkkenet har et helt spesielt rykte. Her står Lilly og tryller frem de lekreste retter. Maten blir tilbe-redt i beste dansk tradisjon, med en elegant fransk touch. Menyen har fl ere fi skeretter som spesialitet. Vi lar oss friste av rødspette med reker, asparges og hummersaus eller pernodfl ambert breifl abb med kamskjell, scampi og friske grønn-saker – og husets helt spesielle fi s-kesaus.

Hellig kildeHavgården ligger i et spennende område på Sjælland. Bare en kilome-ter unna ligger en av Europas mest kjente hellige kilder, Sankt Helene kilde. Den svenske prinsessen Helene ble, etter å ha blitt kastet på havet av noen svenske røvere, skylt i land på stranden ved Tisvilde. Der hun ble båret i land, sprang det ut en helbredende kilde. Like i nærheten ligger pilgrimskirken i Tibirke som ble bygget av penger gitt fra de som opplevde helbredelse.

Andre opplevelser: Frederiksborg slott i Hillerød er et av Danmarks mest praktfulle slott, bygget av Christian IV. Slottet ble innviet i 1610, brant i 1859 og bygget opp igjen fem år etter. I Slottskirken sier alle de kongelige ja til sine utvalgte.

Lilly og Claus Wiegand Larsen som driver Havgården som sitt eget lille kongerike.

Vertskapet på Hotel Store Kro driver vegg i vegg med Fredensborg – dronningens sommerslott.

Jan Pedersen har funnet selve drømmestedet for en kokk på Elverdamskroen.

xandra og Dagmars hjem etter at de fl yttet fra sine ektemenn, hen-holdsvis kongen av England og tsa-ren av Russland. Eremitagen var livlegen Struensee og dronning Louise Augustas elskovsrede. I dag er slottet et av Europas vakrest beliggende jaktslott.

Hotel Store Kro. Elsker du roman-tikk og et lite snev av det kongelige, vil du trives her. Her sover vi trygt i kongelige himmelsenger i værel-

� � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � ��

��

��

– Italia er den nye kursdestinasjonen ��

��

��

��

��

��

��

��

��

Forslag til kursmeny

��

��

��

��

Et godt eksempel

��

Lærerike tematurer��

��

��

��

��

��

��

��

��

Flere tenker grenseløst

��

��

��

ANNONSE


Waterloo Nå er det på tide å komme

seg litt ut av Brussel sentrum. Det er ikke mer enn 18 kilometer til Waterloo, der hvor keiser Napo-leon Bonaparte led sitt historiske nederlag sommeren 1815. Slagmarken er på

bare to kilometer, her tørnet 200 000 soldater sammen, og over 50 000 ble drept eller alvorlig skadd. De franske styrkene ble beseiret av engelske og prøyssiske tropper, med hertugen av

Wellington og feltmarkskalk Blücher i spissen. 18. juni ble Napoleons soldater jaget på fl ukt, hans 100 dager var over. Han ble sendt til Sankt Helena hvor han døde i 1821. Hvert femte år blir slaget rekonstru-

ert. Nå i år er det tid for et nytt arrangement. Tusenvis av statister bærer kopier av gamle uniformer. Sluttkampene foregikk på La Butte du Lion, Løvehøyden. Her fi nner du et voksmuseum med hovedpersonene fra det historiske slaget.

nederlag sommeren 1815. Slagmarken er på

Wellington og feltmarkskalk Blücher i spissen. 18. juni ble Napoleons soldater jaget på fl ukt, hans 100 dager var over. Han ble sendt til Sankt Helena hvor han døde i 1821. Hvert femte år blir slaget rekonstru-

ert. Nå i år er det tid for et nytt arrangement.

BRUSSELpå én dag

reiseguide: Art Noveau På Place Ambiorix

11 fi nner du Brussels mest spen-nende bygg. Denne fl agrende jugendstilen bryter med alle geo-metriske former og rette linjer. Arkitekten Victor Horta sa: I naturen er det ingen rette linjer. Et hus skal ikke bare avspeile eierens livsstil, det skal være et portrett av eieren.

Art Noveau-stilen fi nner du fl ere steder.

Odd Ivar SolvoldKokk og innehaver, Mathuset Solvold i Sandefjord.

BARCELONA – Jeg elsker hektisk blomstrende storbyliv, gjerne i kombinasjon med badeferie. Da passer Barcelona ypperlig. Dess-uten er byen full av spennende spisesteder, i til-legg kan jeg reise ut av byen og fi nne enda bedre spisesteder. Og best av alt, jeg er i nærheten av vin-distriktet Rioja, som har noen av de beste spanske vinene. Jeg vil ikke ha det muse-tille på ferie, jeg vil oppleve og se på mennesker og spise den lokale spesialiteten som består av skjell og gambas, store herlige reker. De smaker som tigerreker, men de er større og saftigere. Tilberednin-gene er med paprikapulver – av den gode sorten – samt hvitløk og olivenolje. Dessuten går jeg alltid på Boquerie – et matmarked som er helt fantastisk, med hauger av fi sk, kjøtt, skinker, grønt og et utall oljer. Her kan jeg gå nesten en hel dag, spise og handle og kose meg.

Arild D. LauritzenBokhandler og arbeidende styre-formann, Norli-Gruppen

ANTIBES – Vi har leid en leilighet i Antibes og kommer nettopp tilbake fra et fantastisk opphold i vakre Pro-vence. Det er et fl ott område å oppholde seg i, det er utrolig rikt både kulturelt og når det gjelder opplevelse av naturen. Det er sjarmerende å spise på de lokale restaurantene, der hvor det levende folkelivet virkelig utfolder seg. I den lille landsbyen Eze, mellom Nice og Monaco, har jeg funnet min egen restaurant, La Bergerier, som er fl ott både med sin storslagne beliggenhet og meny. Den ligger som et ørnerede ut på pynten, og langt der nede lokker Middelhavet – blått og innby-dende. I Antibes er Chateau Grimaldi, som huser Musée Picasso med over 50 tegninger, malerier og keramikkgjenstan-der, et høydepunkt.

Erik AmlieAdministerende direktør, Hjemmet Mortensen Forlag

KRAGERØ – Jeg har to feriemål som jeg holder ved, og som jeg ikke vil forandre på. Vinteren er det Oppdal og om sommeren er det Kragerø. Dette er en perle på solkysten av Norge, med en skjærgård som er utrolig vakker og innbydende. Hver sommer trå-kler jeg mellom hundrevis av små øyer med båten, det går på kryss og tvers mellom holmer, skjær og trange sund. Fiske, bading, båtturer, familie og venner er hovedbeskjeftigelsen. Inne i selve Kragerø koser vi oss på restauran-tene Haven eller Tollboden. Her serverer de iskald pils og nydelige smørbrød, gjerne med levende musikk til. I Kragerø henter jeg meg inn igjen etter travle og innholdsrike hverdager. Jeg kunne ikke tenke meg å reise ut av landet i sommermånedene, da er Kragerø førstevalget.

Roger EspeliDirektør, Bardøla Høyfjellshotell

CHAMPAGNE – Champagne i Frankrike er et vinområde i et vakkert bølgende landskap fullt av vinmarker og åskammer. Her er det vinmarker, vinmarker og atter vinmarker. Her fi nner jeg den lyse gylne drik-ken som er full av livgivende bobler. En Grand Cru får lykken til å boble opp i meg, også. Det er spennende å utforske de franske vindistrikter. En eller to ganger i året oppsøker jeg de mest anerkjente for å utvide horisonten. Plukker ut viner som Bardøla skal gi sine gjester helt eksklusivt. Og så må jeg ikke glemme maten i Champagne, fois gras, and og mye laks og østers. Og hva drikker jeg til? Champagne, selvfølgelig.

Vidar MørchDirektør, VisitDenmark

RENNEBU – Ja, selvfølgelig, jeg tar mer enn gjerne ferien i Dan-mark. Men det er hytta i Renne bu som lokker mest. For meg er det

det optimale fristed. Her er det ikke innlagt strøm, ikke vann, men en masse dyreliv. Det er en deilig kontrast til en hverdag full av mennesker og turisttemaer. Her opplever jeg absolutt ingen ting – og egentlig likevel alt. Det er mangel på impulser som kanskje er den viktigste opplevelsen. Det er på hytta jeg har de «største» matopplevelsene, de man står for selv. Det hender det går bra ... Selvfi sket fi sk og en overkjørt hare er vel det beste vi har hatt på menyen hittil.

Tone LarstorpAdministrerende direktør,Lysebu konferansesenter

BRUSSEL – Brussel er min stor-byferiefavoritt. Grand Place er verdens vakreste torg og summer av liv og aktiviteter. Handlegaten Avenue Louise har de eksklusive butikkene og Hotel Bristol Stepanie (fi re stjerner, sentralt og fi nt sted å bo, er norsk eiet). Brussels mange loppemarkeder er alene verdt en tur. Mange gal-lerier og museer frister en som er opptatt av kultur. Europas beste antikvitetsbutikker og markeder ligger i Brussel. Det fi nnes et utrolig utvalg av restauranter å velge i, fra det klassiske brasseriet til det unge, trendy og dynamiske ... Det er bare i Brussel jeg spiser blåskjell med pommes frites!

Vidar SandemTeatersjef, Det Norske Teatret

VISTEDAL – Mitt ferieparadis lig-ger i Vistedal i Møre og Roms-dal. Det er så vakkert og stille der, kort vei til sjø og fjell og jeg nyter de rolige fi sketurene på sjøen og de lange fjellturene uten å møte et men-neske. Da opp-lever jeg natur, natur og atter natur. Når jeg så nyter selvfi sket krabbe eller hummer til lunsj og selvfi sket steinbit til middag, ja, da kan jeg ikke ha det bedre.

Sjefenes beste feriesteder

� � � � � � � � � � � � � � � �

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

Odd Ivar Solvold drar gjerne til Barcelona på ferie. Da er han også nær Rioja- distriktet, hvor noen av de beste spanske vinene lages.

FOTO: ABELARDO AIS/SCANPIX


Antikviteter Loppemarkedet på «Place du Jeu de Balle» i det fargerike Marolles-strøket, har et frodig folkeliv og mange herlige typer som

byr på de underlig-ste antikviteter. Her nytter det å prute, – her er du nesten forpliktet til å prute.

Opera Kvelden nærmer seg og det er tid for en fl ott kulturell opplevelse. Brussel har en

av Europas fi neste ballett- og operascener, Theatre de la Monnaie. Det var her, under en forestilling i 1830, at opprøret mot det nederlandske overherredømmet ble utløst. En opera om revolusjonen i Napoli, «Den stumme fra Portici», fi kk folk ut på gatene og gjorde opprør. Året etter fi kk Belgia status som uavhengig stat.

ble utløst. En opera om revolusjonen i Napoli, «Den

BRUSSELpå én dag

reiseguide:

Et eldoradofor samlere

■ Mange populære reisemål slites ned fordi stedene har fl ere besøkende enn de tåler.■ BÆREKRAFTIG TURISME betyr at tilstrømningen regu-leres, samtidig som det settes av penger til å bevare bymil-jøer, bygninger og natur på reisemålet.

EtikkInkabyen Machu Pichu i Peru synker, pyramidene i Tikal i Guatemala forvitrer og murene i Stone Town på Zanzibar blir grå-svarte av mangel på puss og maling. Turistene strømmer til i store mengder, men de gjør fi nt lite for å bevare de unike stedene de besøker.

AV DAG HÅKON HELLEVIK

[email protected]

På samme måte som man lenge har snakket om behovet for en bærekraftig bruk av naturen, har mange nå begynt å snakke om behovet for en bærekraftig turisme. Det innebærer, enkelt sagt, at en tilstrekkelig del av inn-tektene fra turistene må gå til å vedlikeholde de attraksjonene turistene reiser ut for å se på – bymiljøer, monumentalbygnin-ger eller natur. Samtidig kan ikke turistene på hvert enkelt sted være så mange at de påfører reisemå-let skader som det ikke er mulig å rette opp.

Men det vil skje på Machu Pichu, frykter Unesco, dersom tilstrømningen blir så stor at selve grunnen begynner å gi etter. Og det kan skje på den vesle øya Kho

Tao i Thailand, hvor det økende antallet ferierende er i ferd med å tømme grunnvannreservoa-rene slik at saltvann trenger inn i grunnvannet og ødelegger fersk-vannet for alltid.

– De fl este steder tar både turistene og reiselivsbransjen det lokale miljøet for gitt. De legger ikke inn i kalkylene sine at reise-målene blir mindre verd dersom bygningene forfaller eller naturen raseres, sier Arild Molstad. Han er reiselivsskribent og forfatter, og har i mange år vært opptatt av de skadene tankeløs turisme kan påføre mange av verdens natur-messige og kulturelle skatter.

Lavpristurismen sliterMolstad fremhever særlig hvordan den moderne lavpristurismen sli-ter på de attraksjonene den forsø-ker å leve av.

– Reisebransjen er ofte ensi-dig prisfokusert. Den skal selge

billigst mulig til forbruker, helst billigere enn i fjor. Det skaper en tap–tap-situasjon. Reiseselska-pene taper fordi prisene presses så langt ned at de knapt nok tjener penger. Reisemålet taper fordi de slites ned av store mengder tilrei-sende. Og til slutt taper turistene, fordi kvaliteten på deres opplevel-ser synker sammen med kvalite-ten på reisemålet.

– Hvordan er det mulig å snu en slik trend?

– På noen få steder i den tredje verden har vestlige hjelpeorga-nisasjoner satt opp turistrettede prosjekter som kan skape arbeids-plasser og utvik-ling. Men som regel er det myndighetene på et reisemål som kan gjøre mest, gjennom å stille krav til de lokale aktørene. På Mallorca, for eksempel, får ingen bygge et nytt hotell uten at et gammelt blir revet. Da unngår du at kapasiteten blir større enn hva området tåler. Motsatsen er en by som Benidorm, som i dag består av nedslitte høyhus. Store deler av den spanske solkysten er eksempel på hvordan turismen kan ødelegge en hel region.

Reiseselskapene kan også bidra ved å samarbeide med lokalbefolk-ningen om konkrete prosjekter på reisemålet. En del selskaper har begynt å forstå dette, men slett ikke mange nok. – Men dersom selskapene skal bidra så det mon-ner må de samarbeide, for de må tørre ikke å være billigst hele tiden, påpeker Molstad.

BegrensningerEt lokalsamfunn som lenge har arbeidet aktivt for å begrense skadevirkningen av turismen, er Galapagosøyene i Stillehavet. Øyene, som er en del av Equador,

har strenge regler for båttrafi kken som tar de reisende rundt i området. Alle båter må ha godkjent guide, det er strengt regulert hvor de besøkende får lov til å gå, og det er regler for hvor mange båter og hvor mange turister som får slippe til. Ulem-pen, sett fra turiste-nes side, er begren-

set tilbud og høye priser.– Men er det ikke en menneske-

rett å få oppleve steder som Galapa-gos uten å måtte betale skjorta?

– Det er ikke en menneskerett å få ødelegge et unikt miljø, og det ville vært resultatet av et frislipp.

Flere og fl ere populære reisemål vil i de nærmeste årene oppleve en økende tilstrømning. Bare tenk på hva som skjer når eksempelvis Øst-Europa og Kina begynner å produsere lavpristurister i store mengder. Skal reisemålet over-leve, må den enkelte turist legge igjen det som trengs for å holde stedet i orden etter at han eller hun har dratt hjem. Dessuten må utbyggingslysten tøyles, og her må turoperatørene vise mer ansvar.

Tidligere konfl iktområderI dag står mange tidligere kon-fl iktområder foran en sterk vekst i sin turistindustri. Det gjelder eksempelvis Kroatia med kystbyen Dubrovnik, Kambodsja med det storslagne Angkor Wat-templet, Vietnam, hvor minnesmerkene fra krigen i seg selv er en attrak-sjon, og Sri Lanka, med mange fl otte naturparker.

– Disse landene har fortsatt et valg. De kan skape en bærekraf-tig turisme som kan gi mange arbeidsplasser og stabile inntekter lenge. Får de gale kreftene slippe til, vil de kultur- og naturressur-sene disse landene sitter på, bli ødelagt uten at verken gjestene eller vertskapet får noen glede av dem. Vil du bidra som turist, kan du gjøre det ved å nettopp velge de reiseselskapene som forsøker å fremme bærekraftig turisme, sier Arild Molstad.

OVER: I Vietnam er krigsminnesmerkene en attraksjon i seg selv. Vietnam står foran et valg mellom uregulert lavpristurisme eller en regulert, bære-kraftig turisme.

TIL HØYRE: På Galapagos kan turistene gå helt inntil både dyr og fugler. De har ingen naturlige fi ender på land, og frykter derfor ikke mennesker.

Uten en regulering, ville turismen ødelegge et slikt sted på få år.

Lavpris-turismentruer unikereisemål

«Det er ikke en menneskerett som turist å få reise hvor du vil, dersom du bidrar til å ødelegge et unikt miljø.»

De har ingen naturlige fi ender på land, og frykter derfor ikke mennesker. Uten en regulering, ville turismen ødelegge et slikt sted på få år.

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIKW

Sveitsiske Kuoni er et av verdens største reisekonsern med 100 års erfaring som arrangør av kvalitetsreiser. Kuoni Scandinavia består av selskapene Kuoni, Apollo og Novair.

Nyhet - Kuoni med cruise på de syv hav!

Uforglemmelige opplevelser for store og små - cruise i alle kategorier!

Orient Line:Marco Polo, 7 dg cruise fra Roma tilBarcelona 21. okt. Pris fra 5.020,-Marco Polo, 10 dg cruise fra Barcelona til Athen 28. okt. Pris fra kr 6.340.-

Celebrity Cruises:Century, 10 og 11 dgr cruise i Middelhavetfra/til Barcelona 2., 12. og 23. sept. Pris fra 10.368,-Galaxy, 7 dgr cruise i Middelhavet fra Roma 26. aug. Pris fra 10.846,-

Silversea: Luksuscruise til halv pris!Silver Cloud, 7 dgr cruise i Middelhavet23. og 30. sept. Pris fra 16.650,-

Ta kontakt med vår cruiseekspert Marit Vartdal for nærmere informasjon og bestilling.

MSC Cruises:Middelhavscruise med ukentlige avg. i hele sommer. Pris fra 4.970,- foravg. i mai, fra 5.480,- for avg. i juni og fra 8.500,- for avg. i juli og aug.Barn under 18 år GRATIS i lugar med tofullt betalende.

Star Clipper: Minicruise i Middelhavet fra/til Cannes 23.-27. juli. Pris fra 5.875,-6 dgr cruise fra Cannes til Malaga 15.-21. okt. Pris fra 8.460,-

Pris pr pers. i db. lugar inkl. helpensjon, skatter og avg.

Forb. om ledig kapasitet. Prisene kan endres uten varsel.

Tillegg for fly, hotell, transf., drikke, utfl., tips og pers. utg.

www.kuoni.noKuoni 23 21 30 40, e-mail: [email protected]

Åpn. man-fre 08.30-16.30

NCL:Norwegian Jewel, 13 dgr cruise iMiddelhavet til/fra Dover 10. aug. Pris fra 12.870,-Norwegian Wind, 10 dgr cruise fra/tilHawaii. Avr. 1. og 22. juni, 13. juli, 24. aug og 14. sep. Pris fra kr 7.560,-

Royal Caribbean:Navigator of the Seas, 7 dgr cruise tilvestlige Karibien fra Miami 3. sept.Pris fra 5.497.-Voyager of the Seas, 9 dgr cruise iKaribien fra/til New York 9. og 23. sep. 7. og 21. okt. Pris fra 6.097,-


Den er kalt verdens vakreste kystlinje. For de som har forel-sket seg i de maleriske lands-byene i Provence og Toscana, må Italias verdensberømte og nesten ukjente fem byer – Cinque Terre – være som en åpenbaring.

AV ØYVIND RISVIK

[email protected]

Cinque Terre er fem små lands-byer som henger som en spekta-kulær girlander av fargerike hus, klistret fast i bergveggen. Mellom turkisblått hav og knallblå himmel er de fem malerpaletter som kan ta pusten av de fl este.

På Unesco-listeMidt mellom Genova og Pisa, i et område som heter Liguria, ligger byene Monterosso al Mare, Ver-nazza, Corniglia, Manarola og Riomaggiore. De er høyt rangert på Unescos liste over verneverdige områder i verden, men er likevel en hvit fl ekk på turistkartet. De som uforberedt runder svingen, både via vann- og landeveien, og får disse landsbyen midt i fl eisen, kan få både åndenød og hjerte-klapp. Ikke bare fordi veien klam-rer seg tusen meter oppe i den stupbratte fjellsiden. Men mest fordi man må lete etter den ene klisjeen etter den andre og ikke fi nner dem. Det nærmeste ordet er «paradis», et pittoresk paradis.

Monterosso er den største byen i «Cinque Terre» og ligger i en bukt omkranset av gamle hus, olivenlunder, sitrontrær, vinranker og hvite sandstrender. De gamle fi skehusene ligger tett opp til stranden og omkranser den vakre St. John the Baptist-kirken, bygd i det 13. århundre.

Mellom de fem byene går «Via dell’ Amore», Kjærlighetsstien, en sti for forelskelse og fornyelse av slitt kjærlighet. Augusto og Anna fra Roma fornyer «fl am-men», som de sier, og gir hveran-dre både kjærlige blikk og ømme kyss. De har gått de 13 kilomete-ren fra Riomaggiore for å avslutte sin kjærlighetsvandring med en dukkert i Monterosso, før de tar lokaltoget tilbake.

Vernazzo er en gammel fi ske-landsby som domineres av bratte klipper og to gamle tårn. Byen har fremdeles middeladerstil over seg, med et torg omkranset av farge-rike småhus i fl ere etasjer. På Bar Ristorante La Torre får vi områ-dets delikatesser, ansjospizza, mozzarella, et godt glass vin og en svalende iskrem. Det dufter av nystekt panini, salt sjøvann og blå lavendel. Og i det fjerne lyder vak-ker sang av et barnekor fra byens gamle kirke.

Corniglia er den eneste byen som ligger midt blant vinranker og oliventrær. Den er den eldste av de fem byene, og er berømt for sin deilige hvitvin. Vinrankene henger nesten i løse luften. Det er så bratt at maskiner ikke kommer til, vindruene hentes ved hjelp av heis, spesiallagde taubaner og håndkraft. Den stupbratte fjellsi-den er svimlende.

Manarola er en by med duse farger. Pastellfargede hus er koblet sammen av en labyrint av trapper og smug murt inn i fjellet. Troll-stigen er bare barnemat i forhold til dette. Nede på havfl aten under oss dupper båter, eller de er par-kert langt opp i bygatene, mellom

hauger av fi skegarn og klesvask.Riomaggiore har navnet sitt

etter «rio», elven som renner tvers gjennom byen og ender på den lille stranden. Terrassene er dekket av blomster, og alt ånder av fred og ro og en livsstil vi bare kan lengte etter.

PestoLigurias mest kjente kulinariske spesialitet er pesto, og denne deli-katessen oppsto i Genova. Den lages av basilikum, olivenolje, hvitløk, parmesanost og pinjekjer-ner. I Liguria mener man at det bare er områdets egen basilikum og olivenolje som duger i en ekte pesto.

Blomster-rivieraenOmrådet mellom den franske grensen og Pisa bærer navnet Riviera dei Fiori, Blomster-rivi-eraen, fordi de milde vintrene får blomstene til å trives mer enn van-lig. Et paradis for blomsterelskere fi nner vi bare noen mil fra franske Nice, Hanbury Gardens. Hagen ble anlagt i 1867 av den rike engel-ske tekjøpmannen Sir Thomas Hanbury og regnes som et av de mest betydningsfulle hageanleg-

gene i Italia. Han plantet 5000 forskjellige vekster og blomster fra alle verdenshjørner.

Storbyen i Liguria er Genova, Italias største havneby, som får liten oppmerksomhet fra turister. Men Genova er en stolt by som dikteren Petrarca ga tilnavnet La Superba, Den stolte. Christopher Colombus er byens store sønn.

Det skjeve tårnetItalias mest berømte tårn ligger i sørenden av Liguria. Få bygninger i verden er så berømt som denne. Folk fra hele verden valfarter hit for å «hjelpe» tårnet til å stå opp-reist. Bonanno Pisano og Gug-lielmo startet med å bygge det 55 meter høye tårnet i 1173. Det de ikke visste var at den sandholdige grunnen ikke tålte tyngden av det 14 000 tonn tunge marmortårnet med de 294 skjeve trappetrinnene. Hellingen er nå kommet opp i fem meter i forhold til loddlinjen. Det økte med en millimeter i måne-den til de for bare et par år siden klarte å stoppe siget. Det sies at Galilei brukte det skjeve tårnet til å undersøke falltiden på lette og tunge gjenstander

■ HER KAN DU REISE: Norwegian har priser helt ned til kr 596 til Nice, og samme prisen hjem fra Pisa. Det går ingen charterturer til dette området. SASBraathens bringer deg t/r Nice for laveste pris kr 1672, én vei kr 924. KLM opererer med billigpris på kr 1776 t/r.

■ HER KAN DU BO: Porto Roca ligger oppe i åssiden over byen Monterosso (www.portoroca.it). Villa Argentina er et billig, men all right hotel i fjellsiden over byen Riomag-giore (www.hotelvillargentina.com). Agriturismo Il Selvino ligger sydøst for Pisa og er et vingårdshotel; hvor du kan være med på både oliven- og vinproduksjon (www.ilselvino.it). Grand Hotel Del Mare er et luksushotel med spa-avdeling og ligger nord-øst for Cinque Terre (www.grandhoteldel-mare.it).

■ HER KAN DU SPISE: Gambero Rosso, piazza Mar-coni 7, ligger i den romantiske havnen i Vernazzal. Deres blåskjell er verd hele reisen.

Restauranten Sergio ligger i et gammelt palass i den gamle bydelen i Pisa.

Italia-fakta

Gourmet Kveldens, og dagens, høydepunkt er et stjernemåltid på trestjerners

restauranten Comme chez Soi på Place Rouppe Plein 23. Bestill bord i god tid og opplev at det belgiske kjøkken er i verdensklasse og verd en reise i seg selv. En annen trestjerner er restaurant Bruneau i Broustin-laan. Byen er et mekka for matelskere.

Rue des Bouchers er en av de mest spennende restaurantgatene i Europa. Den er mange hundre meter lang og bordene står tett, spesielt i sommersesongen. Gaten

er med rette blitt kalt Le ventre de Bruxelles, Brussels mage. Det er imidlertid ikke her vi fi nner stjerneres-taurantene. To andre restaurantforslag er: Le Cygne, som ligger på Grand Place, er dyr og eksklusiv og har vinduer ut mot Grand Place. Kafeen i hotel Metropol var tilholdssted for både Sarah Bernhard, Isadora

Duncan og Caruso. For dem som ikke er ute etter stjerner: belgiske spesialiteter er blåskjell og pommes frites. I tillegg er ost en stor spesialitet. Belgia produ-serer i dag mer enn 300 forskjellige typer ost.

En annen trestjerner er restaurant Bruneau i Broustin-Duncan og Caruso. For dem som ikke er ute etter stjerner: belgiske spesialiteter er blåskjell og pommes frites. I tillegg er ost en stor spesialitet. Belgia produ-serer i dag mer enn 300 forskjellige typer ost.

BRUSSELpå én dag

reiseguide:

Flere av Brusselsrestauranter har stjerner i Michelin-guiden.

Verdens vakreste kyst?FOTO: ØYVIND RISVIK

Vernazzo – en av de fem åpenbaringene som klamrer seg fast i bergveggen langs havet.

Augusto og Anna fra Roma har gått de 13 kilometeren fra Riomaggiore og skal avslutte med en dukkert i Monterosso.

Mauritiusfra

Norgesbeste pris!

Gruppeavd • Sentralbord • wwwwreiserno

Reis på egen hånd be om katalog!Thailand Malaysia Singapore Indonesia Vietnam BurmaFilippinene Dubai Qatar Maldivene Seychellene MauritiusSørAfrika Den Dominikanske Republikk Saint Martin MexicoCuba Brasil Australia Stillehavet samt Cruise

SørAmerikafra

En fargerik reise i historie og kultur i Bolivia Peru og Brasil:Lima Amazonas Cuzco MachuPicchu Puno La Paz Rio dager: okt feb

Moderne møte med årshistorie! Vi besøker SaigonMekong Hue Danang HoianHanoi og Halong dager: jul okt nov

Vietnamfra

Bli med til den spennendeverdensbyen Singaporeeksotiske Lombok og vakre Bali dager: jul okt novdes

Singapore/Lombok/Balifra

Vakkert og imøtekommende! Yangon Bagan MandalayHeho Inle Lake Pindaya ogNgapali Beach dager: okt

Et kontrastfyllt fargerikt landmed fine strender fantastiskebyggverk og naturparker DelhiAgra Jaipur Mumbai CochinPeriyar Alleppy og Kollam dager: okt mar

Spennende dager i smilets land!Bangkok Chiang Mai Chiang RaiDet Gyldne Triangel og Phuket dager: jun jul sepnov des

Burmafra

Indiafra

Cape Town Garden RouteKnysna Pretoria og safariMabula Storby vindistrikterflott kultur og et rikt dyreliv dager: jul okt novdes

Opplev storbyliv i Cape Town ogDurban fjell og daler i Lesothovillmark og dyreliv i St Lucia ogHluhluwe badeliv i Ballito dager: sep nov des

SørAfrika fra

SørAfrika fra

Fellesreise (uten turleder) til Indian Resort & Spa * netter m/ frokost og middagrom med havutsikt transportflybilletter og skatter fra Oslo dager: sep

Mauritiusfra

Fellesreise (uten turleder) til Indian Resort & Spa * netter m/ frokost og middagrom med havutsikt transportflybilletter og skatter fra Oslo dager: okt

Fellesreise (uten turleder) til Indian Resort & Spa * netter m/ frokost og middagrom med havutsikt transportflybilletter og skatter fra Oslo dager: nov

Mauritiusfra

Thailandfra

Hektisk byliv i Cape Town villedyr og vakre Victoria Falls!SørAfrika Botswana NamibiaZimbabwe Zambia dager: jun jul oktnov des

Afrikas høydepunkterfra

GRUPPETURERInkl fly skatter transport * hoteller flere måltider utflukter evnt inngangspenger turleder ved påmeldte

Norgesbeste pris!

Norgesbeste pris!


Nattelivet Brussel har et hektisk natteliv. Og spesielt er det en by for jazzfrelste.

Det er først etter midnatt det virkelig begynner å svinge. «Bare de mest desperate kaster seg ut i nattelivet før klokken elleve», blir det sagt om nattelivet. Det mest populære diskoteket er Le Garage i Rue Duquesnoy 16, midt i sentrum. Le Nostalgia i Rue de la Fourche 19 er litt gammeldags, men svært populært.

Falstaff i Henri Mannstaraat 17 er en av de mest populære jazzklubbene. Når årene bør legges inn, bestemmer du selv.

God fornøyelse!

populære diskoteket er Le Garage i Rue Duquesnoy 16, midt i sentrum.

BRUSSELpå én dag

reiseguide:

mest populære jazzklubbene. Når årene bør legges inn, bestemmer du selv. Brussel-guiden

starter på side 19

■ HER KAN DU REISE: Brussels Airlines har laveste pris på kr 1601 t/r og kr 741 en vei. SASBraathens opererer med en pris på kr 1578 t/r.■ HER KAN DU BO: Den norske hotelkongen Olav Thon er godt representert i Brussel, hans Rainbow-kjede har tre hoteller i sentrum, hvor det eksklusive Hotel Bristol Stephanie er et Norge i miniatyr. I tiende etasje er alle rommene innredet som en norsk høyfjellshytte inkludert badstu og badekar formet som et skjell. www.bristol.be.

De mer tradisjonelle hotellene hans er Le Meridien som ligger ved jernbanestasjonen og turisthotellet President Nord Hotel.

Restauranten i Radisson SAS Hotel Brussel har fl ere stjerner i Guide Rouge og av de mer intime hotellene fi nner vi L’Esperance.

Brussel-fakta

■ I Varberg på den svenske vestkysten fi nner du spa-til-bud: Varberg Stadshotell & Asia Spa og Varberg Kurort & Kusthotell.www.varbergskurort.sewww.varbergsstadshotell.com

Spa-faktaVelvære, velvære og atter velvære. Det er oppskriften for en spa-weekend. Kanskje noe å tenke på etter tøffe tak på jobben? Vi har testet tilbudet i Varberg i Sverige.

AV ØYVIND RISVIK

[email protected]

DAG 1: Våren er kald og skarp. De få

vårvarme gradene det svenske landskapet kan oppdrive frister ikke til utendørs aktivitet. Inne på Varberg Kurort & Kusthotel ligger Aud Nilsen vektløs i en stor tre-stamp, mens massøren Ann Jöns-son gnir rygg og lår med glinsende tangkvaster. Langsomt sier død hud farvel, og bevisstløse og stive muskler og verkende ledd vekkes til live igjen. – Jeg føler meg som en privilegert havfrue, sier Nilsen fornøyd, – bare fortsett, det er mer tang i havet. Jeg kjenner jeg blir forvandlet til et avslappet men-neske igjen.

Tangmassasje er både miljø- og helseriktig, forklarer Ann Jönsson, og forteller om fi skeren som legger ut fra den vakre Apel-viken utenfor Varberg og henter opp tonn med tonn med tang, skålder den med kokhett vann, vasker den og frigjør den slik at den blir myk, men likevel full av mineraler, vitaminer og olje.

– Her i Varberg har vi brukt tangmassasje for å gi mennesker et bedre liv i over 150 år, fortset-ter hun. – Psoriasispasienter får den på resept.

Ann Jönsson masserer opp mot hjertet. Drar kroppens

slaggprodukter ut av kroppen. – Trekk pusten, ro ned, koble av, sier hun. – Nå er det bare deg og ditt velvære som er det viktigste. Du vil være et nytt menneske når du står opp fra dette tang-badet.

Det er som å seile inn som en gammel fi skekøyte og komme ut igjen som en cabincruiser, sukker Aud Nilsen. – Vi har alle behov for å koble av, bli bort-skjemt og bare tenke på oss selv.

DAG 2: Varberg Stads-hotell & Asia

Spa ligger midt i sentrum av byen. Toppetasjen er formet til et spa-tempel med asiatisk vri. Her lig-ger man på toppen av Varbergs tak og bare tar imot. Resultatet er ro i sjelen, myk kropp og blank hud. Et opphold her er å være snill mot seg selv. – Hadde jeg vært katt, hadde jeg malt fornøyd, sier Aud Nilsen og nyter indisk Ayurvedisk aromamassasje med svak lyd av indisk sitar inn i ørene og hvite

stearinlys som blafrer. – En myk og velgjørende helkroppmassasje med berøring av ulike marma-punkter, forklarer massøren Sudjai Sanklang, – glem verdens kaos, opprett harmonien og få ny livskraft og energi.

Behandlingsansvarlig Birgitta Warfvinge sier at både farger, musikk og asiatiske tegn gjør oss nesten himmelsk avslappet.

Deretter er det på med den svarte kimonoen, Yukata, med sitt hvite, mystisk tegn på

ryggen. Og så følger De Fem Tibetanerne, fem yogaøvelser som skal stimulere energifl yten og gi liv til nerver, organ og kjertler. For deretter å foreta de myke bevegelsene Qigong, som skal styrke blodsirkulasjonen. Dagen avsluttes med Rajyoga, hvor konsentrasjonen rettes mot pusting og meditasjon.

– Nå er jeg ikke bare renovert, jeg er også sliten, sier Aud Nil-sen og setter kursen mot det 40 grader varme bassenget.

Massør Ann Jönsson forvandler stress til ro med tangmassasje.

Koblerhelt ut


Etter tangmassasjen legges en ansiktsmaske av spirulinaalger med etterfølgende ansiktsmassasje.

www.adekvat.no/hmspro


– Åhh, det er så komplekst! I dagens samfunn er det lett å bli overveldet eller lammet. Men ikke på Høgskolen i Akershus.

AV MARIT RASTEN

[email protected]

Der kan man nå ta en mastergrad hvor man vil bli i stand til å forstå og utnytte kompleksitet.

– I dag tyr de fl este til å sortere ut fra forskjellighet og putte i bås. Men våre studenter skal utnytte for-delene som ligger i å kunne takle komplekse systemer, sier professor og forskningssjef Ingunn Sandaker ved Høgskolen i Akershus.

– Fordi samfunnet blir mer og mer komplekst, og de relasjonene man må ha som leder øker i omfang og kvalitet, er dette et fagfelt som kommer sterkt i lederutdannel-sessammenheng. Det skyldes to aspekter. Det første er økende grad av samhandling. Relasjonene man som leder i dag må skape, bryter institusjonelle barrièrer og går på tvers av forvaltningsnivåer, sek-torer og bransjer og krever ofte også global samhandling. Derfor er det sterkt ønskelig å få ledere som behersker dette. Det andre aspektet er at det faktisk fi nnes en kompleksitetsteori. Den springer ut fra naturvitenskapene som fysikk, kjemi og biologi. Men teorien kan også anvendes innen økonomi, ledelse og læring.

Robusthet og sårbarhet– Som for eksempel?

– Innenfor økologien snakker vi om robusthet og sårbarhet. Det samme gjelder innen sosiale sys-temer som er utsatt for ytre påvirk-ninger. I en faseovergang kan de samme mekanismene måles, enten det dreier seg om en familie som går i oppløsning eller en bedrift.

De naturvitenskapelige begre-pene er universelle – og de er anvend-bare. Jeg vil hevde at humanfagene/samfunnsfagene har vist arroganse overfor naturvitenskapen i stedet for å lære av deres begreper og metoder, sier Ingunn Sandaker.

– De har vært preget av ønske om å fi nne opp hjulet på nytt, og skape skiller mellom myke verdier og tek-nologi. Men det er et kunstig skille. Tenk bare på en intensivavdeling på et sykehus i dag, der man kan møte alle fasetter av komplekse systemer som mennesker skal samhandle i. Eller i oljesektoren, der det stadig viser seg at det er den menneske-lige kommunika-sjonen som svikter når det er snakk om ulykker eller nesten-ulykker.

– Derfor får det stor betydning også å kunne måle rela-sjonelle ferdigheter. For det er ikke len-ger slik at ledere har den institusjonelle beskyttelsen man i stor grad hadde tidligere. Man må kunne kommunisere på tvers. Det er ikke bare ingeniører som snak-ker med ingeniører. Relasjonelle ferdigheter blir helt sentrale. Man må kunne jobbe i nettverk, kunne jobbe i en matriseorganisasjon – og lede en matriseorganisasjon, eller et prosjekt. Dette betyr at man må kunne beherske grunnleggende ferdigheter som å forstå komplek-siteten i systemet og oppøve ferdig-heter i å navigere.

– Dette er altså et studium der man både lærer egne ferdigheter og om ferdigheter?

– Ja, studiet legger opp til at man skal være operativ, trene og ikke bare forstå seg på, forteller Sandaker, som understreker at det innebærer at studentene skal kunne

dokumentere effekter av det de gjør, ikke bare gjette. Studentene skal beherske begrepsapparater, meto-der som tradisjonelt er forbeholdt naturvitenskap.

– Studiets største fortrinn vil være å bli i stand til å forstå og utnytte kompleksitet. Verken bli overveldet eller lammet, eller prøve – som mange ledere gjør – å presse alt inn i en ramme hvor det ikke er plass.

Dokumentere atferdsendringerStudiet startet opp høsten 2004.

– Da vi lyste ut, fi kk vi 150 søkere til 20 studieplasser. Søkerne

var hovedsakelig voksne mennes-ker og noen med embetseksamen fra før av, og svært forskjellig praksis. Noen har allerede ledererfaring.

– Hvorfor startet nettopp Høysko-len i Akershus det eneste masterstudiet av denne sorten i Europa?

– Det kommer av at vi har et veldig sterkt faglig miljø på atferdsanalyse. Å få opprette stu-diet var i seg selv en studie i å få noe til, smiler hun. Det er så mange instanser som skal si sitt, og reak-sjonene varierte fra «dette var en merkelig hybrid» til «kjempespen-nende, nettopp hva vi trenger!»

– I dag blir det også utdannet Kaos-piloter?

– Ja, kaos er også et begrep fra naturvitenskapen. Men vi foretrek-ker å si at samfunnet er komplekst, men at det er mulig å vise til doku-menterbare resultater på et høyt nivå. Derfor har vi et høyt viten-skapelig ambisjonsnivå når vi søker ny kunnskap. Vi er gode på å måle endringer, produsere mål og pro-sessmål og dokumentere atferds-

endringer. Innen atferdsanalysen har vi målepunkter for dette. En atferdsanalyse kan brukes i arbei-det med å tilrettelegge miljøet for å oppnå endring. Og igjen kommer begrepene robust – sårbar. De er nyttige når det gjelder å analysere mennesker i relasjon.

Resultatene i fokus– Kan du gi et eksempel?

– En avdeling kan ha en leder de omtaler som autoritær, mens han selv kaller de ansatte for uinteres-serte. Slik er stå’a når vi går inn på for eksempel et avdelingsmøte og observerer, analyserer hvordan møtet forløper og så går inn for å endre betingelsene, som fører til endret atferd.

Overfor lederen kan det i praksis bety at hun eller han etter hvert fl yt-ter fokus i forhold til hva han er blitt oppdratt til, forklarer Sandaker. – De fl este er oppdratt til å tenke i forhold til hensikt. Vi har så mange gode hensikter, og så tror vi at når vi ikke oppnår de resultatene vi ser for oss, må vi kjøre på med enda sterkere lut, bli enda mer motiverte selv og så videre. Mens det vi vil at lederen skal oppdage, er konsekvensene av det han faktisk gjør. Verden for øvrig ser resultatene, de blir åpenbare for alle og enhver, mens en selv henger igjen i det å tenke ut fra hensikt. Og dermed blir «jeg mente det ikke» et av verdens mest benyttede utsagn, minner professoren om.

I løpet av studiet vil studentene utvikle ferdigheter i å observere hva som faktisk skjer i relasjoner.

– Men er ikke det en evne?– Det er først og fremst en tren-

ings sak. – Har du inntrykk av at studen-

tene får en rekke aha-opplevelser?– Ja. Å fl ytte fokus fra egne inten-

sjoner, fra relasjon til konsekvens, er gjerne en slik opplevelse. Dette er et vekststudium også på det per-sonlige plan.

Det som faktisk virkerStudiet har et «advisory board», og man har løpende kontakt med uni-versiteter i USA. Der har også for-sikringsselskapene for lengst krevd dokumentasjon på hvilke terapi-former som faktisk virker. Siden 1995 har en divisjon under den amerikanske psykologforeningen gjennomført slike analyser, som de kaller «task force». Masterstudiet ved HiAk skal ha sertifi sering fra den samme instansen.

– De teknikkene som har vist seg virksomme er nettopp de vi benytter: Kognitiv atferdsterapi, der du endrer tankegangen for å endre atferd. I praksis handler det om å innse at en endring av atferd vil være ganske smart, så trene på endringen inntil den sitter, så gå ett skritt videre, og når du innser at dette faktisk lønner seg, så opp-dager en leder gjerne at «nå er det jommen lenge siden avdelingsmø-tene ikke fungerte gitt …»

Ingunn Sandaker understreker hvilken rivende utvikling teknolo-gien gjennomgår. Det medfører at teknologien kommer nærmere og nærmere individet. Desto viktigere blir det å forstå basisrelasjonene. Se på samspillet teknikk – menneske som en relasjon, en interaksjon.

– Det holder ikke med kunnskap innen én disiplin. Det er i relasjo-nene det skjer.

L IV & LEDELSEE RFA RING – K UNNSK A P – G O DE R Å DT i p s , r e a k s j o n e r e l l e r s p ø r s m å l ? Ko n t a k t r e d a k s j o n e n p å r e d @ u ke a v i s e n . n o

Unik mastergrad ved Høgskolen i Akershus:

Lær å ta ansvar for det komplekse

«Derfor får det stor betydning også å kunne måle relasjonelle ferdigheter.»

■ En ny mastergrad innen læring i komplekse systemer ble opprettet ved Høgskolen i Akershus høsten 2004.■ I USA fi nnes tilsvarende masterutdannelse, men ingen andre steder i Norge eller Europa.■ Studiet er et møtepunkt mellom kompleksitetsteori og læringspsykologi.

Fakta


– Det vi vil at lederen skal oppdage, er konsekvensene av det han faktisk gjør, i stedet for å være så opptatt av hensikten bak, sier professor og forskningssjef Ingunn Sandaker ved Høgskolen i Akershus.

FOTO: MARIT RASTEN


De to beste arbeidsplas-sene i den norske «Great Place to Work»-kåringen, Microsoft og Pfi zer, hevder seg også i den europeiske konkurransen. Microsoft er inne på topp-ti listen.

AV ANITA MYKLEMYR

[email protected]

Microsoft Norge er, sammen med fl ere av sine europeiske søstersel-skaper, vurdert som en av Europas ti beste arbeids-plasser i kåringen «Great Place to Work». Selskapet er også inne blant de tre beste på bransjelisten for it og telekommuni-kasjon.

Microsoft har i tillegg vunnet en spesialpris som beste europeiske bedrift innen dimensjonen «Respekt». Respekt betyr i denne sammenhengen respekt for ansatte i form av støtte til profesjonell utvikling, påskjøn-nelse for godt arbeid, samarbeid med ansatte om relevante beslut-ninger og omsorg for medarbei-dere som hele personer.

Involverer fl ereMicrosoft Norge vant den nasjo-nale kåringen i Norge. Direktør for de menneske-lige ressursene i selskapet, Bjørn Hopland, er godt fornøyd med at selskapet klatrer så høyt også på euro-peisk nivå. Spesielt

gledelig synes han det er at de gjør det godt innenfor dimensjonen «Respekt».

– Respekt er det vi har jobbet mest med her hos oss. Det hand-

ler om å lytte til de ansatte, og om å invol-vere dem i forhold har med arbeidsmiljø og selskapets retning å gjøre, sier Hopland.

I fjor fi kk Micro-soft et par delresul-tater i kåringen som de ikke var fornøyde med. Dette ble ifølge Hopland en spore til å gjøre mer, spesielt på involvering.

– Det holder ikke at vi i ledel-sen tenker fi ne tanker uten at vi faktisk involverer dem det gjelder når vi skal utforme tiltak.

Konkret har dette blant annet skjedd gjennom faste frokostmø-ter hver fredag. Her får de ansatte bred informasjon om det som foregår på arbeidsplassen, aktivi-teter lanseres og medarbeiderne kan gi tilbakemeldinger. I tillegg brukes webbaserte undersøkelser hvor ansatte kan gi tilbakemeldin-ger, komme med egne innspill og stemme over foreslåtte tiltak.

– Hvordan bruker dere resultat-ene fra denne undersøkelsen?

– Internt i Microsoft har vi undersøkelser for sammenlig-ninger på tvers av landegren-

sene, så hovedpoenget for oss er å få sammenlignet oss med andre bedrifter i Norge. Resultatene vil vi bruke til å se om det er ting vi kan forbedre lokalt. I Microsoft ligger det dessuten en ære i å stå for den beste praksisen, og vi vil gjerne gjøre noe andre ønsker å ta etter.

BransjetoppRundt 1000 europeiske arbeidsplasser fra 17 bransj-

er har deltatt i den europeiske kåringen, som i hovedsak base-rer seg på resultater fra medar-beiderundersøkelser i bedriftene. Arbeidsplassene som har deltatt representerer over en million arbeidstakere. Alle fl ere enn 50 arbeidstakere, og de har selv meldt seg på til konkurransen. Legemid-delfi rmaet Pfi zer, som ble num-mer to i den norske kåringen, er den andre norske bedriften er kommet med på den europeiske topp-100 listen. Sammen med sine kolleger i Danmark, er de også inne på topp-tre listen for bio-teknologi- og farmasibransjen.

– Det er fantastisk morsomt for oss alle som jobber her i Pfi -zer Norge at vi ikke bare hevder oss i Norge, men også i europeisk sammen-heng, sier Håvard Ebbestad, adminis-trerende direktør i Pfi zer Norge. I første omgang skal de ansatte få sjansen til å glede seg over resulta-tet internt. På sikt skal imidlertid resultatene analyseres, med tanke på å fi nne forbedringspunkter.

Selv om det norske legemiddel-selskapet konkurrerer kun på det norske markedet, synes Ebbestad det er hyggelig å bli lagt merke til på europeisk nivå. Pfi zer-selska-per fra mange land har deltatt i denne konkurransen.

– Norge er et lite land, og internt i Pfi zer-konsernet vil dette bli lagt merke til, sier Håvard Ebbestad.

De 10 beste arbeidsplassene i Europa-kåringenGreat Place to Work Institute har på basis av arbeidsplasskåringer i 15 europeiske land, kåret de ti beste arbeidsplassene blant del-tagerne i Europa. Her er vinnerne i alfabetisk rekkefølge (de er ikke rangeret innbyrdes): BAIN & COMPANY Internasjonalt konsulentselskapFrankrike, Spania og StorbritanniaFremheves bl.a. for: Kvinnetiltak, utplassering hos andre arbeids-givere, innvilger ofte sabbatsår, samfunnsengasjement.

BOSTON SCIENTIFIC, TULLAMOREMedisinsk utstyr, Irland Fremheves bl.a. for: Opplæring og utdanning, kommunikasjon med ansatte, teamånd, jevnlige fornøyelsesdager.

JOHNSON & JOHNSONKosmetikk og hygieneprodukter Italia og Østerrike Fremheves bl.a. for: Tiltak for balanse jobb/ privatliv, fl eksitid-ordninger, tilbud om tjenester som vaskeri, mat til familien og barnepass. Mange kvinner i lederstillinger.

KJAER GROUPBygger og selger biler til frivillige organisasjoner i u-land Danmark Fremheves bl.a. for: Opplæring, teknisk og personlig utvikling for alle ansatte, utdanning, ivareta-kelse av ulike kulturer, bl.a ved alternative menyer for muslimer i kantinen. MICROSOFTInformasjonsteknologiDanmark, Finland, Frankrike, Irland, Italia, Nederland, Norge, Portugal, Spania, Storbritannia, Sverige,TysklandFremheves bl.a. for: Egne, gode programmer i alle de 12 dattersel-skapene innen medarbeiderutvik-ling, fl eksibilitet, balanse jobb/privatliv. I Tyskland får ansatte jobbe med velferdstjenester i én uke.

NACKAGERIATRIKENPrivat pleieinstitusjon for eldreSverigeFremheves bl.a. for: Positivt arbeidsmiljø. Åpen, god kommu-nikasjon med ansatte. Kompetan-seutvikling, inntil 300 timer per år per ansatt.

PENTASCOPEKonsulentselskap , NederlandFremheves bl.a. for: Nettverksor-

ganisasjon med entreprenørkul-tur. Årlig bytter konsulenter og ledere roller. Beslutninger base-res på samtykke. Personlig coach og mentor til alle.

UNILEVER Forbruksvarer – næringsmidler, renhold, personlig hygieneHellas Fremheves bl.a. for: Opplæring- og utviklingstiltak, inkl. program-mer ikke relatert til jobb. Bonus-program for alle. Fordelsprogram for ansatte med barn. Deler ut skole- og universitetspriser.

UNIQUE INTERIM Rekruttering, midlertidig ansatteBelgiaFremheves bl.a. for: God kommu-nikasjon, «Wall of Fame» – vegg med håndavtrykk fra ansatte som har vært der i fem år. Mødre får rosende e-post fra ledelsen på morsdagen.

?WHAT IF!Konsulentselskap spesialisert på innovasjonStorbritanniaFremheves bl.a. for: Innovasjons-kultur. Påskjønnelser gjennom ulike priser, som «verdipriser», hvor navnene på vinnerne skrives under bedriftens navn på hoved-døren. Gratis mat og drikke.

■ Great Place to Work Institute måler kvaliteten på arbeids-plasser i 25 land over hele verden.

To norske påEuropa-toppen

Bjørn Hopland

HåvardEbbestad

De to beste arbeidsplassene, så hovedpoenget for oss er å få sammenlignet oss med andre bedrifter i Norge. Resultatene vil vi bruke til å se om det er ting vi kan forbedre lokalt. I Microsoft ligger det dessuten en ære i å stå for den beste praksisen, og vi vil

er har deltatt i den europeiske

Europa-toppen

Ukeavisen Ledelse presenterte resultatet av den

norske kåringen forrige uke.

■ Konsulent- og analysevirk-somheten Great Place to Work Institute, har på bakgrunn av nasjonale kåringer av gode arbeidsplasser i 15 europeiske land, kåret de 100 beste delta-gerbedriftene i Europa. Rundt 1000 arbeidsplasser, som selv har meldt seg på, har deltatt i konkurransen. ■ En god arbeidsplass blir defi nert som et sted hvor medarbeiderne har tillit til mennesker de arbeider for, er stolte av det de gjør og føler fellesskap med kolleger. Ansatte i deltagerbedriftene har tatt stilling til i overkant av 50 påstander om arbeidsplas-sen sin innenfor dimensjo-nene troverdighet, respekt for ansatte, rettferdighet, stolthet og fellesskap. Medarbeider-undersøkelsen utgjør 2/3 av bedriftens sluttscore, mens 1/3 av scoren beregnes ut fra svar fra ledelsen og fakta om organisasjonen.■ Listen over de 100 beste arbeidsplassene i den euro-peiske kåringen fi nner du på www.ukeavisenledelse.no. Her kan du også lese mer om selve kåringen og de norske resul-tatene.

De 100 beste

Utbetalingene til amerikanske toppledere er ikke fullt så over-stadige som de var for ett år siden. Unntaket er toppledere som leverer varene.

Økningen i lederlønningene avtok i 2004. Det viser en gjennom-gang magasinet BusinessWeek har gjort av 367 amerikanske topp-lederes lønnspakker.

Totalt sett har disse toppsjefe-

nes lønn økt med 15 prosent, fra et gjennomsnitt på 8,3 millioner dollar i 2003 til 9,6 millioner dollar i 2004. Tar man ut mannen som fi kk mest, Yahoo!s toppsjef Terry S. Semel, faller den gjennomsnittlige økningen til 11,3 prosent. Dette er en økning som omtrent tilsvarer økningen i aksjonærenes verdier.

Ifølge BusinessWeek er årsaken til lønnsnedgangen reformer i

næringslivet, aksjonæropprør mot astronomiske lønnsutbetalinger og endringer i regnskapsregler for aksjeopsjoner.

Ifølge det amerikanske maga-sinet går utviklingen i retning av en bedre sammenheng mellom resul-tater og belønning av toppsjefer. Det fi nnes imidlertid unntak: Noen styrer fortsetter å betale toppsjefen langt mer enn det han er verdt.

Bremser overstadige lederlønninger

FOT

O: P

ET

ER

MO

RG

AN

/SC

AN

PIX

Terry S. Semel i Yahoo! (t.v.) fi kk størst lønnsøkning blant topplederne i USA i 2004. Her sammen med medgründerne Jerry Yang og David Filo.


Er arbeidsnarkomane produktive?

LEDERFOKUS

■ Anita Iversen har undersøkt forholdet mellom arbeidsnarko-mani og balanse mellom arbeidsliv og privatliv. 95 ledere fra privat og offentlig sektor har deltatt i undersøkelsen.

FAG F O L K I L E D E L SE – O M L E D E L SE – T I L O G F O R L E D E RE

En tendens til å arbeide for mye, eller ha for sterkt fokus på jobben på bekostning av andre aspekter i livet, kan skyldes at

bedriftskulturen signaliserer at det ikke anses som akseptert å holde en fornuftig balanse mellom arbeid og fritid. En annen grunn til ubalanse kan være en følge av organisasjons-innstramninger, slik at det legges for mye arbeid på hver enkelt ansatt. Samtidig kan for mye job-bing også bero på personen selv.

Som et ledd i embetsstudiet i psykologi, har jeg gjennomført en undersøkelse av forholdet mellom arbeidsnarkomani og balanse mellom arbeidsliv og privatliv. Undersøkelsen omfatter 95 ledere og konsulenter fra privat og offent-lig sektor. Det ble også samlet inn partnerdata. Forhold som ble kartlagt i et omfattende spør-reskjema, var arbeidsnarkomani, kompulsiv omsorgsgiving, narsissisme, holdninger til arbeid, jobbengasjement, produktivitet, psyko-sosialt arbeidsmiljø, arbeid–privatliv-balanse, livstilstilfredshet, arbeid–privatliv-konfl ikt og privatliv–arbeid-konfl ikt.

Tvangsmessig arbeidsbehovArbeidsnarkomani kan defi neres som et tvangs-messig behov for å arbeide, uavhengig av ytre press. Det manifesterer seg via selvpålagte krav, en manglende evne til å regulere arbeidsvaner, og en overdriving av arbeid på bekostning av de fl este andre aktiviteter i livet. Dette betyr ikke at alle som arbeider mange timer i uken, nødven-digvis er arbeidsnarkomane, men man kan si at hovedforskjellen mellom avhengige og sunne arbeidsvaner er i hvilken grad utstrakt jobbing påvirker fysisk helse, personlig lykke, eller intime og sosiale relasjoner.

Halvparten av deltakerne i undersøkelsen plasserte seg i risikogruppen med hensyn til arbeidsnarkomani. Av totalt antall menn som har besvart, er det 53 prosent som er i risiko-gruppen, mens dette gjelder for 38 prosent av kvinnene.

I denne undersøkelsen er det spesielt fakto-rene kompulsiv omsorgsgiving, de holdninger man har til arbeid, arbeidspress i organisasjonen man arbeider for, og det å ha en ubalanse mel-lom arbeid og privatliv som ser ut til å kunne forklare hvorfor arbeidsnarkomani oppstår. Det vi ser, er altså at både egenskaper ved person og faktorer i omgivelsene kan bidra til å forklare hvorfor noen utvikler et arbeidsnarkomant atferdsmønster.

Kompulsiv omsorgsgivingKompulsiv omsorgsgiving fremstår resultatmes-sig som en sterk potensiell faktor ved forhold ved individet som kan forklare arbeidsnarkomani. 28 prosent av deltakerne plasserte seg klart i risi-kogruppen for kompulsiv omsorgsgiving. Med kompulsiv omsorgsgiving menes mennesker som har et tvangsmessig behov for å ta ansvar for andre mennesker, og som gjør altfor mye for andre. Et behov som kan være både bevisst og ubevisst. Kompulsiv omsorgsgiving kan også betraktes som det noen omtaler som «fl ink pike»- og «fl ink gutt»-syndromet.

På tross av den konstante overbelastningen med å ta vare på alle andre enn seg selv – det være seg i privatlivet eller i yrkeslivet – undrer

likevel kompulsive omsorgsgivere seg ofte over at de blir utbrent. Kompulsiv omsorgsgiving kan på mange måter betraktes som arbeidsnarkomani pakket inn i edle intensjoner: «Jeg arbeider så mye for å forsørge familien min», «Jeg arbeider så hardt for at barna mine skal få det jeg ikke fi kk», «Jeg står på for mine kollegaer, for orga-nisasjonen». Eksempler på andre tanker man kan gjøre seg her, er: «Jeg må levere! Jeg må levere! For hvis ikke tror jeg at jeg er lite verdt. Jeg skulle ønske jeg kunne hvile uten å ha levert, slik jeg ser en del andre får det til. Jeg har for liten tillit til at jeg blir likt i kraft av meg selv.»

Noen ville sagt at kompulsiv omsorgsgiving er en velkjent «kvinnesykdom», men stemmer dette? Resultatene ut fra den kliniske kategori-seringen, viser at av totalt antall menn som har besvart, er det 29 prosent som er i risikogrup-pen for kompulsiv omsorgsgiving, mens av totalt antall kvinner som har besvart, er det 28 prosent.

Kompulsive omsorgsgivere har ofte store van-sker med å sette grenser, med å be om hjelp til seg selv, eller for den saks skyld hjelpe seg selv. Fokuset er på de «andre», og det å ta omsorg for andre, eller organisasjonen som sådan, noe som igjen gjerne leder til en følelse av å ha kon-troll. Kontrollaspektet er viktig for kompulsive omsorgsgivere, og for ledere i sin alminnelighet. Kontroll og perfeksjonisme har en sterk, positiv sammenheng med kompulsiv omsorgsgiving. Det undersøkelsen indikerer, er at en oriente-ring mot kompulsiv omsorgsgiving kan gjøre en spesielt sårbar for å utvikle et arbeidsnarkomant atferdsmønster.

Holdninger til arbeid og arbeidspressDet er en klar sammenheng mellom det å være arbeidsnarkoman og de holdningene man har til arbeid. Ikke uventet gir resultatene indikasjo-ner på at en sterk pliktfølelse, og det å føle seg drevet, kan være en viktig faktor i utviklingen av et arbeidsnarkomant atferdsmønster.

Det er også en sterk positiv sammenheng mellom arbeidsnarkomani og det å erfare

arbeidspress fra organisasjonen man jobber for. Eksempelvis rapporterer 60 prosent at bedriften setter dem under press med korte tidsfrister på krevende oppgaver.

Dagens svært konkurranseorienterte øko-nomi er en, av fl ere, faktorer som oppmuntrer ledere til å fokusere på jobben. I denne sammen-heng er det interessant å lese at nær 90 prosent oppgir at det er nødvendig å holde mange akti-viteter eller prosjekter gående på en og samme tid for å holde tritt med jobben. I tilknytning til bemanningsreduksjoner og innføring av mer strømlinjeformete organisasjoner og operasjo-ner, må de som overlever disse prosessene, ta på seg mer arbeid. Dette kan tenkes å lede til frykt, og de andre kollegene betraktes som konkur-renter om knappe ressurser. Bekymringen blir gjerne at hvis man tar oppmerksomheten bort fra jobben, for eksempel tar ferie eller tar seg av personlige problemer, så vil man tape terreng i forhold til fremtidig karrièreløp, at ens forplik-telse overfor jobben vil trekkes i tvil, eller at man vil miste jobben ved neste bemanningsreduk-sjon.

Arbeidsnarkomani og produktivitetDet er tegn som kan tyde på at næringslivet oppmuntrer til å benekte arbeidsnarkomani som fenomen, og i den grad det omtales så fokuseres det «bevisst» på som noe akseptabelt og fore-trukket fordi det tilsynelatende er produktivt. Men stemmer dette? Resultatene viser at det er en moderat til sterk negativ sammenheng mel-lom arbeidsnarkomani og produktivitet. Dette kan tyde på at arbeidsnarkomani ikke nødven-digvis er så knyttet til produktivitet som mytene gjerne vil ha det til. Derimot ser produktivitet ut til å være positivt knyttet til en følelse av vitalitet og til det å oppleve at man har en god balanse mellom arbeid og privatliv.

«Det er en moderat til sterk negativ sammenheng mellom arbeids-narkomani og produktivitet.»

Anita Iversen er cand.psychol. og har vært i praksis i AFF i forbindelse med sin hovedoppgaveE-post: [email protected]

FOTO: RUNE PETTER NESS/SCANPIX

– Det er tegn som kan tyde på at næringslivet oppmuntrer til å benekte arbeidsnarkomani som fenomen, og i den grad det omtales så foku-seres det «bevisst» på som noe akseptabelt og foretrukket fordi det tilsynelatende er produktivt, mener artikkelforfatteren.

BA

TE

S R

ED

CE

LL

Fo

to:

Get

ty

For et godt tilbud på Mobilt Kontor med bredbåndsfart: Ring 09000, se telenormobil.no/bedrift eller kontakt din Telenorforhandler.

Mobilt Kontor gir deg mobilt bredbånd. Se etter 3G-merket hos din Telenor-forhandler.

1) Sett i PC-kortet

2) Klikk på ikonet Mobilt Kontor

3) Mobilt Kontor finner automatisk raskeste nett der du befinner deg

Så enkelt jobber du trådløst på bærbar PC med bredbåndsfart:


– Flere av de aller største bedriftene i Norge jobber systematisk med CSR og rapporterer bra, men mange av dem har et klart forbedringspo-tensial. Og de små og mel-lomstore bedriftene kan lære av de beste blant de største bedriftene, sier forsker Janka Jelstad ved Prosus-program-met ved Universitetet i Oslo.

AV BJØRN R. JENSEN [email protected]

Janka Jelstad skrev sin hovedopp-gave på Statoils CSR-strategi, og nå følger hun og Maria Gjølberg, som også er forsker ved dette program-met, opp de årlige kartleggings-studiene omkring bærekraftsrap-porteringen til de hundre største bedriftene her i landet.

De små har ansvar – Det har vært de store bedriftene som har ledet an med å ta miljø-messige og sosiale forhold inn i virksomheten, og selv mange av dem har fortsatt et stort rom for for-bedringer. De små og mellomstore bør dessuten være oppmerksomme på at CSR er relevant for alle, også for bedrifter som bare har sin virk-somhet i Norge. Forhold omkring CSR er snart ikke til å komme forbi, sier Jelstad.

Bedriftene hverdag– CSR er absolutt også relevant for de som bare opererer her hjemme. Dette er en av mine kjepphester. Ofte glemmes det at CSR ikke bare handler om menneskerettigheter og store sosiale og samfunnsmessige utfordringer i land langt fra Norge. For å få med fl ere små og mellom-store bedrifter, må utfordringene koples til bedriftenes hverdag, fort-setter hun.

En stor utfordring – De små og mellomstore bedrif-tene har jo færre ressurser å bruke på å samle inn data og lage rappor-ter. Det er forståelig at de kanskje ikke ser nytten av å bruke mye tid og ressurser på å lage fl otte, «glossy» rapporter, men rapportering tren-ger ikke, og bør ikke, være kun et

verktøy for markedsføring. Det er også et viktig verktøy som bør bru-kes internt for å følge opp det arbei-det som gjøres for å se fremdrift, identifi sere problemer og nye ting man kan ta tak i, sier hun.

Bellona og Amnesty – Internasjonalisering av bedriftene er en viktig faktor som får mange til å bli mer bevisst på CSR. Samtidig er vi opptatt av at CSR ikke bare skal koples til bedrifter med virksomhet i «problematiske» land. Det er også mange utfordringer her hjemme knyttet til miljø, sosiale forhold, valg av leverandører og i forhold til korrupsjon og smøring. Litt avhengig av bedriftens virksomhet, kan mange bedrifter få mye ut av å samarbeide med organisasjoner som Initiativ for etisk handel (IEH), Amnesty, Bellona og Transparency International, mener hun.

Solskinnshistorier – Er det noen sammenheng mellom å rapportere om, og faktisk drive, aktiv CSR?

– Vi har vært forholdsvis snille i vår vurdering av selskapene, men mange taper på at de bruker mye plass på generelle formuleringer, mens de skriver lite konkret om bedriftens egen virksomhet. Vi har ikke hatt mulighet til inngående studier i bedriftene, men vårt inn-trykk er at det er en sammenheng mellom å rapportere og faktisk drive CSR. Det forekommer helt sikkert tilfeller hvor bedriften «blå-ser opp» prosjekter til solskinnshis-torier som ikke stemmer helt med virkeligheten, sier Jelstad.

Underrapportering – På den annen side ser vi at mange bedrifter faktisk underrapporterer ved at de glemmer, eller kanskje ikke ser poenget med, å fortelle om de prosjekter og tiltak de har. Det er også overraskende at så få skriver om retningslinjer, også kalt «codes of conduct». Styringssystemene for-teller mye om i hvilken grad bedrif-ten faktisk jobber systematisk med CSR. Flere bedrifter har nok vedtatt retningslinjer og styringssystemer, men formidler disse i liten grad eksternt. Disse bedriftene bør bli mer bevisst på at det har en verdi i seg selv å fortelle at man driver, eller i hvert fall ønsker å drive, på en skikkelig måte, fortsetter hun.

Et styringsverktøy – Hvorfor er det så viktig at bedriftene rapporterer det de gjør?

– Rapporteringen er et viktig verktøy for å kunne ha oversikt og for å kunne følge opp de tiltak som bedriftene har satt i verk. Rappor-tering kan både starte og holde ved like arbeidet med CSR i bedriften. Bedriftene kan bruke det til å for-midle verdier og holdninger, både til egne ansatte og til samfunnet for øvrig. Rapportering på miljø, arbeidsmiljø og likestilling i styrets beretning er dessuten pålagt i norsk regnskapslov, sier hun.

Et godt arbeidsmiljø – Michael Porter mener, litt enkelt sagt, at bak lukkede dører vil alle bedriftsledere at CSR forsvinner og at de får tilbake den rene bunnlinjen sin. Ligger det noe i dette?

– En del bedriftsledere er nok fortsatt skeptiske til CSR, men jeg tror mange våkner opp av de sakene og skandalene som kommer frem i mediene. Dårlig omtale og et svek-ket omdømme innebærer jo en økonomisk risiko for bedriften. Et viktig poeng er at bedriftsledere, både den øverste konsernledelsen og ledere lenger ned i bedriften, kan spille en svært viktig rolle som inspiratorer og igangsettere av CSR. Jeg har sett at Petter Stordalen har blitt trukket frem i liknende sam-menhenger med hensyn til oppbyg-ning av et godt arbeidsmiljø. Og det fi nnes sikkert andre eksempler, sier hun.

Styre og mellomledere – To poeng må trekkes frem her til slutt: Styrets rolle og mellomleder-nes rolle. Styrene i norske bedrif-ter kan spille en mye viktigere rolle med CSR i bedriften. Det er for eksempel styret som er ansvar-lig for å ta initiativ til etablering av

forretningsetiske retningslinjer i forhold til korrupsjon og lignende. Men skal man få satt et satsing på CSR ut i livet, så må man få mel-lomlederne med. De trenger infor-masjon om hvorfor CSR er viktig for bedriften, ikke bare ut fra omdøm-mehensyn, men også for å bygge opp en sunn og positiv kultur blant de ansatte, sier forsker Janka Jelstad

■ CSR står for Corporate Social Responsibility og over-settes vanligvis med bedrif-tenes samfunnsansvar og er et konsept som integrerer sosiale og miljømessige hensyn i virksom heten og i deres sam-arbeid med interessenter på er frivillig basis, som det blant annet heter i EUs defi nisjon.

Fakta

– Vi er opptatt av at CSR ikke bare skal koples til bedrifter med virksom-het i «problematiske» land. Det er også mange utfordringer her hjemme, sier de to forskerne Janka Jelstad og Maria Gjølberg ved ProSus – Program for bærekraftig utvikling ved Universi-tetet i Oslo.

N Y E B Ø K E R

Stig Hjerkinn HaugBli Lys – jakten på det kreative menneskeGyldendal

■ Hvorfor er noen mer kreative enn andre? Er det sant at noen få av oss er utstyrt med et gen, en gave fra fødselen av, eller er kreative egenskaper noe vi

kan lære oss? For å fi nne svar på blant annet dette, har Stig satt seg ned for å skrive en bok – igjen.

Det er mange måter å være kreativ på. Og forfatteren har valgt å lete nett-opp etter dette «kreative mangfoldet». Derfor vil du i denne boken blant annet møte et par som er fi rlingsforeldre, en toppolitiker, en fotballtrener, en polfa-

rer, en budeie, en fantasiminister og en rekke kunstnere, forfat-

tere, musikere og humorister.Sammen med journalist Åsne Hjukse

har han intervjuet 21 svært forskjellige mennesker som alle er i besittelse av minst én av seks egenskaper som til sammen danner grunnlaget for kreativitet.

Boken gir deg innsikt i forskjellige kreative prosesser, og det er mange gode råd fra forfatteren om hvordan du kan utvikle kreativitetsmuskler i ditt daglige arbeid.

Lær deg å utvikle din egen kreativitet

CSR i seg selv har ikke noe standardisert eller sertifi sert innhold, men vanligvis regnes grunnlaget for en virksomhets samfunnsengasjement å ligge i avtaler og erklæringer fra internasjonale organisasjoner som OECD, eller FN gjennom organet Global Compact, med menneskerettserklæringen og antikorrupsjonskonvensjon, fattigdomsreduksjon, helse og utdanning.

Grunnlag i internasjonale avtaler og erklæringer

–Ta samfunnsansvar på alvor!«En del bedriftsledere er nok fortsatt skeptiske til CSR, men jeg tror mange våkner opp av de sakene og skandalene som kommer frem i mediene.»


bud for CSRRapportering av bedriftens samfunnsansvar skal være et verktøy, ikke et mål i seg selv. Her er Prosus’ elleve punkter for å skape en

bedre bærekraftsrapportering – og samtidig lage en rapport som kan virke som et styringsverktøy:

1 Rapporter etter bærekraftsprinsippet og ideen om den tredelte bunnlinjen – det vil si å integrere økonomisk,

miljømessig og sosial rapportering

2 Rapporten bør være et styringsverktøy for ledelsen, et dokument som måler progresjon og måloppnåelse – og

som ledelsen bruker aktivt for å forbedre bedriften.

3 Ikke-fi nansiell informasjon bør kort presenteres eller oppsummeres i styrets beretning, gitt den formelle og

strategiske status dette dokumentet har – og det omfanget det distribueres i.

4 Styret og bedriftsledelsen bør signere, eller på

annen måte stille seg bak, informasjonen gitt i sepa-rate rapporter – utenom styrets beretning – for å vise eierskap og ansvar i forhold til en effektiv opp følging.

5 Rapporten bør gjøre en gjen-nomsnittlig leser i stand til å

gjøre seg opp en informert mening om bedriftens bidrag til en bærekraftig utvikling – leservennlighet, relevans og systematikk er avgjørende.

6 Det som bør økes, er etterrettelighet og troverdighet. Dette kan gjøres gjennom tredjepartsverifi sering, åpenhet

om problemer og dilemmaer – og rapportering på progresjon og måloppnåelse.

7 Bransjeorganisasjonene og myndighetene har en jobb å gjøre for at sammenliknbarheten kan økes. Dette kan skje

ved at de fi nner frem til standarder og indikatorer som er rele-vante for alle bedrifter – for eksempel energi, avfall og eksport.

8 Lovpålagt rapportering har en viktig rolle for å få nødven-dig informasjon frem til offentligheten. Bedriftene må bli

bedre til å følge opp Regnskapslovens pålegg om å rapportere på miljø, arbeidsmiljø og likestilling i styrets årsberetning.

9 Regulative virkemidler og lovpålegg har hatt en viss effekt på både kvantiteten og kvaliteten ved miljørapportering.

På nasjonalt nivå bør det tas i betraktning når man fatter poli-tiske beslutninger omkring rapporteringsplikt på ikke-fi nansiell informasjon i næringslivet.

10 Global Reporting Initiative (GRI) har laget en guide for bedrifter som ønsker å lage gode rapporter. GRIs Gui-

delines kan være nyttig for å sikre en helhetlig bærekraftsrap-portering.

11 Selve rapporteringen bidrar til økt fokus og bevisstgjøring omkring samfunnsansvar og praksis i bedriftene – og kan

på den måten påvirke deres faktiske arbeid på dette området i positiv retning.

LEDERVERKTØY

Robert BramsonSlik takler du vanskelige kolleger(Jobb for livet-serien)Cappelen

■ Vi støter stadig på dem, for de er vanskelige å unngå: snikskytterne, bull doserne, de misfornøyde, de over elsk verdige, de stumme øster-sene, nei- menneskene og de som er skjønt enig i alt du sier, men aldri står sammen med deg når det gjelder.

Hvordan skal vi omgås dem uten å bli valset over, knust, forvirret, frustrert eller brenne inne med like mange spørsmål som før?

Boken gir forslag til løsning, den gir en oversikt over forskjellige væremåter som hver på sitt vis er vanskelige å forholde seg til og gir råd om hvordan vi bedre kan takle mennesker som passer til beskri-velsene.

Vanskelige medarbeidere Flere bøker for ledere: www.ukeavisenledelse.no/boker

bedre bærekraftsrapportering – og samtidig lage en

eierskap og ansvar i forhold til

Rapporten bør gjøre en gjen-nomsnittlig leser i stand til å

gjøre seg opp en informert mening om

Styret og bedriftsledelsen

CSR har også EU som en kilde, gjennom at unionen vil ha med-lemslandene til å kople selskap og samfunn. Sist ut nå i mars var Storbritannias CSR-minister Nigel Griffi ths nasjonale handlingsplan på dette området. Uten en standard defi nisjon eller utarbeidede regler, blir CSR i stor grad et ledelseskon-sept hvor hensikten er å oppnå en tredelt bunnlinje som viser at bedrif-ten ivaretar ikke-fi nansielle forhold som de miljømessige og sosiale.

ProSus-programmetProSus er et «Strategisk universi-tetsprogram» ved Senter for utvik-ling og miljø ved Universitetet i Oslo. Det er opprettet av Norges Forskningsråd og fi nansieres gjen-nom Utdannings- og forskningsde-partementet og er inne i sitt siste år, om det ikke blir forlenget i løpet av året. ProSus skal produsere og formidle ny kunnskap for en bedre realisering av nasjonale mål for bærekraftig utvikling.

ProSus studie av bærekraftsrap-portering i de 100 største selska-pene i Norge, kommer ut en gang per år og er basert på gjennomgang av selskapenes årsrapporter med styrets beretning, samt andre årlige rapporter som tar for seg miljø, HMS, forretningsetikk og andre CSR-relaterte tema. Neste rapport skal være klar i løpet av november måned.

Grunnlag i internasjonale avtaler og erklæringer

–Ta samfunnsansvar på alvor!FOTO: BJØRN R. JENSEN

Roger BeggerudHMS – teori og praksisTapir

■ HMS – teori og praksis, er en bok for ledere, HMS-ansvarlige og verneombud som ønsker seg en samlet oversikt over relevante tema og aktuell metodikk om HMS-arbeid i praksis. Boken er et enkelt

verktøy som kan nyttes i det daglige HMS-arbeidet i små og mellomstore bedrifter, og også som praktisk vei-ledning for studenter i høyskolefag, som en oversikt over metodikk og mulige fremgangsmåter. Boken vil også være nyttig for lærere som gir undervisning i arbeidsmiljø og intern-kontroll i den videregående skolen.

Oversikt over HMSRoger BeggerudHMS – teori og praksisTapir

■

verneombud som ønsker seg en

Oversikt over HMS


Spør juristene om råd

O M A R B E I D S R E T T

Juristene Kari Andersen og Aase Cathrine Løne i Advokatfirmaet Schjødt svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis.

Postadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 OsloE-post: [email protected]

KariAndersen

[email protected]

Aase CathrineLøne

[email protected]

Rett til innsyn i elektronisk kalenderSPØRSMÅL: En arbeidstaker i ledende stilling i vår virksomhet ble i forrige uke suspendert i 14 dager. Han reiste bort i perioden, og var ikke tilgjengelig selv om vi ved fl ere anled-ninger forsøkte å få tak i ham. Vi fi kk da behov for å undersøke i vedkom-mendes elektroniske kalender hvilke avtaler han har gjort de nærmeste ukene, slik at vi kunne forsikre oss om at de forpliktelser og oppgaver han hadde påtatt seg på vegne av virksom-heten ble forsvarlig ivaretatt mens han var fraværende. I kalenderen lå det både private avtaler og jobb-avtaler, og vi overtok de møtene vi så var laget på vegne av virksomheten. Nå har arbeidstakeren klaget over at vi har åpnet kalenderen hans. Er det virkelig riktig at vi ikke har lov til dette?

SVAR: Arbeidstakers elektroniske kalender inneholder personopplys-ninger som er beskyttet av reglene i personopplysningsloven. Arbeidsgiver har kun rett til innsyn dersom den ansatte har samtykket eller dersom arbeidsgivers behov, for innsyn må veie tyngre enn hensynet til person-vernet etter en interesseavveining mellom partenes behov i henhold til personopplysningsloven § 8 f.

Har arbeidstaker gitt generelt samtykke til innsyn tidligere, vil arbeidsgiver ha rett til å undersøke kalenderen – også i nåværende situa-sjon. Har arbeidstaker ikke gitt slik samtykke tidligere, må arbeidsgivers eventuelle rett basere seg på interesse-avveiningen mellom partenes behov. I forbindelse med en suspensjonssak kan imidlertid arbeidsgivers behov veie tyngre enn ellers, fordi arbeids-taker rent faktisk ikke er tilgjengelig for å følge opp sine forpliktelser eller gi beskjeder til andre.

Personopplysningsloven § 8 f sier at arbeidsgiver har rett til innsyn dersom det foreligger en «berettiget interesse», og denne veier tyngre enn hensynet til arbeidstakers «person-vern», samt om innsyn i elektronisk kalender er «nødvendig» for å sikre de berettigede interessene. Det er etter vår vurdering klart at arbeids-giver har «en berettiget interesse» i å se kalenderen når arbeidstaker ikke er til stede, da denne arbeidstaker i ledende stilling normalt har en rekke forpliktelser på virksomhetens vegne. Denne berettigede interesse må etter vår oppfatning være øket i en situa-sjon hvor arbeidstaker er i konfl ikt med virksomheten. På den annen side må hensynet til «den registrer-tes personvern» ivaretas. Vi kjenner ikke til i hvilken grad øvrige notater i kalenderen var private eller om andre, for eksempel en sekretær, hadde

tilgang til kalenderen, slik at arbeids-takeren allerede hadde en viss grunn til begrensning med hensyn til hvilke notater som ble gjort i kalenderen.

Konkurranse-klausuler og karenstidSPØRSMÅL: Vi har pålagt konkur-ranseklausul i ansettelsesavtalene til alle våre selgere. Karensperioden hvor selgerne ikke får drive eller arbeide i konkurrerende virksomhet etter fratre-den er på 12 måneder. Nå hevder fl ere av selgerne at disse konkurranseklau-sulene ikke er gyldige fordi de ikke gir den ansatte lønn i karensperioden, og jeg forventer med det første et skrift-lig krav om at ansettelseskontraktene skal endres. Har de rett i at konkurran-seklausulene er ugyldige fordi de ikke gir lønn i karensperioden?

SVAR: Avtaleloven § 38 sier at kon-kurranseklausuler er gyldige med min-dre de strekker seg lengre enn påkre-vet i forhold til arbeidsgivers rimelige beskyttelsesbehov, eller med mindre de ikke i urimelig grad fratar arbeids-takeren rimelig adgang til erverv.

Med dette menes at konkurranse-klausulen må gi rom for at arbeids-taker ved hjelp av sin utdannelse og erfaringsbakgrunn har mulighet til å tjene til livets opphold også i karens-perioden. Er klausulen så omfattende at arbeidstaker vil være forhindret i karensperioden fra å ta annet arbeid på lignende lønnsnivå som tidligere, er klausulen i utgangspunktet ugyl-dig, fordi den i urimelig grad fratar arbeidstakeren rimelig adgang til erverv. Dersom arbeidstakeren får rimelig lønnskompensasjon også i karensperioden, kan imidlertid dom-stolen likevel anse den som gyldig. Er det imidlertid klart at arbeidstaker kan benytte deler av sin bakgrunn og utdannelse til å skaffe seg annen stilling på lignende lønnsnivå uten å bryte konkurranseklausulen, er den fullt gyldig uten lønnskompensasjon.

Har dine selgere rimelig muligheter på arbeidsmarkedet uten å arbeide i konkurranse med deres virksom-het, vil derfor ikke mangelen på lønnskompensasjon i karensperioden alene gjøre konkurranseklausulene ugyldige. Vi må imidlertid minne om at det er en rekke forhold som vil være relevante ved vurderingen av om en konkurranseklausul er gyldig, og at denne vurderingen uansett må gjøres konkret i hvert enkelt tilfelle.

S P Ø R J U R I S T E N E

Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett

��

��

��

��

��

� � � � � � � � � � � � � �

��

��

��

��

KVALITET OG ENGASJEMENTwww.bd.no

A R B E I D S R E T TKontakt Oslo: Jan Tormod Dege tlf. 23 23 90 90, faks 22 83 60 60 [email protected]

Sandvika: Espen Rønningen tlf. 67 80 90 60, faks 67 80 90 61 [email protected]

��

��

��

��

��

��

��

��

��

� ��

� ��

��

��

��

FOT

O: C

OR

NE

LIU

S P

OP

PE

/SC

AN

PIX


INNLEGG

Av Ragnhild Silkoset

Nye analyser viser at ansatte omgitt av pastellfarger yter mer, og man ser tydelige

mønstre i at disse bedriftene har klart høyere aksjekurs, enn bedrifter med sterkere farger på kontorene. Det internasjonale forskningsprosjektet har over en 10-årsperiode sammenlignet kontorfarger med resultater på børsen, og tydelige sammen-henger har nå uttegnet seg. Ny banebrytende forskning viser at kontorvegger i varme pastell-farger gir harmoniske ansatte, noe som får direkte utslag på lønnsomhet og aksjekurs.

Lot du deg lure? Ikke? Fint! Hva om jeg fortalte at en stor studie blant 1600 ansatte i nor-ske bedrifter viser at Microsoft Norge er kåret til den beste arbeidsplass av Great Place to Work Institute (resultatene publisert i Ukeavisen Ledelse 22. april 2005)? Kjøper du den? Tja, nei – ikke ettersom jeg spør på denne måten, sier du? Da må jeg selvfølgelig spørre om hvor-for ikke? Fordi bedriftene selv måtte melde seg på undersøkel-sen? Og at kåringen i realiteten har foregått mellom hele 16 norske bedrifter? La oss sjekke Statistisk Sentralbyrå. Tallene der forteller oss at det per 1. april 2005 var 439 000 bedrif-ter i Norge. Ok, rettferdig skal være rettferdig – i undersøkelsen fra Great Place to Work måtte man ha minst 50 ansatte for å delta i kåringen (hvorfor det?) – og da er vi nede i 6983 bedrifter. Allikevel blir vel 16 selvpåmeldte bedrifter litt tynt grunnlag for å trekke slutninger om den beste arbeidsplassen?

Men så sier du at – er det så farlig da? Og kanskje er det ikke det. Men ville du ha likt at vi forskere gikk ut med forsknings-resultater som ikke var «sanne»? At vi fant på teorier og sammen-henger i hytt og pine? Kanskje det er slik at jeg egentlig bare er ekstra glad i pastellfarger?

Hvem er oppdragsgiver?Selvfølgelig er slik kunnskap totalt bortkastet. Og hva er det som skal til for at man skal kunne stole på forskningsre-sultater? Eller for å si det på en annen måte – hva skal man se etter når man leser sensasjonelle avisoppslag om nye funn og undersøkelser? For det første,

og må jeg si dessverre, må man kartlegge hvem som er opp-dragsgiver. Hvorfor ser vi sjelden landbruksforskning som er imot landbruket? Det handler om objektivitet. Dersom forskeren har tatt parti for sine resultater, er resultatene verdiløse. Det betyr at om jeg som forsker skal studere fenomenet miljøvern, skal min holdning til miljøvern være helt frikoblet fra hvilke resultater jeg kommer frem til. Dette er selvfølgelig ikke lett, men trening i dette er derfor vesentlig i en forskerutdanning. Forskeren er et verktøy for å beskrive verdenen. Forskeren skal ikke selv konstruere virke-ligheten.

Hvem er spurt?For det andre, må vi sammen-ligne fenomenet som observeres og hvem man observerer. Her snakker vi om utvalg. Hvem er spurt? Er disse representative for den massen man snakker på vegne av? For å uttale seg på vegne av en populasjon (bedrif-

ter kan være en populasjon) er det et vitenskapelig krav at alle skal ha en «sannsynlighet større enn null» for å delta i under-søkelsen. Da holder det lite at bedriftene selv må melde seg på en undersøkelse, slik vi så i tilfel-let med Great Place to Work. Det er lett å forstå at bedrifter ikke deltar hvis de har a) dårlig tid, b) ikke visste om undersøkelsen, c) gjennomfører andre lignende undersøkelser, d) ikke stoler på det metodiske, eller e) er imot undersøkelser man må betale for å delta på. Ergo blir resultatene kun gyldige for de 16 bedriftene som deltok, og det hele mister vel litt piffen. Faktisk kan man nesten ledes til å tro at det hele dreier seg om en forkledd PR-kampanje. Jeg håper imidlertid det ikke er riktig, for det ville ha vært på kanten med de etiske reglene til Markedsanalyseforen-ingen.

Statistikk og analyseFor det tredje, må vi bruke statistikk og dataanalyser på en korrekt måte. Det er nødvendig at man forstår standardavvik, korrelasjon og samvariasjon. La meg ta et faktisk eksempel: I den kjente O. J. Simpson-saken for noen år tilbake, brukte forsvareren bevisst statistikk for å motbevise at Simpson hadde tatt livet av sin kone. Forsvareren viste til at i kun 1 av 1000 tilfel-ler går en konemishandler til det skrittet å drepe sin kone. Forsva-reren påsto derved at det var en tusendels sjanse for at Simpson

hadde begått denne gjerningen. Aktoratet fulgte ikke opp dette argumentet, og man antar at dette kan være noe av grunnen til at Simpson gikk fri. Mot-argumentet ville ha vært at av drepte kvinner, er det ekteman-nen som er gjerningspersonen i 50 prosent av tilfellene. Ved å bruke tallene mot hverandre, ser vi hvordan situasjonen snur seg dramatisk. For å gå tilbake til bedriftenes verden, ville det ha vært enkelt å kartlagt hvilke farger man har på kontorveg-gene, og hvordan bedriften gjør det på børsen. Men har dette noe med hverandre å gjøre overho-det? Selvfølgelig ikke. La oss si det så enkelt at lykkelige ansatte fører til større lønnsomhet. Men at den viktigste faktoren for lykkelige ansatte er mer fritid – hva så? La oss håpe at de to journalistene som utviklet Great Place to Work har gjort et solid metodisk håndverk når de har utviklet sitt verktøy. Argumen-tet, at undersøkelsen er inter-nasjonal og har pågått i mange år, har overhodet ikke noe med metodisk gyldighet å gjøre.

DokumentasjonLa oss ta et annet eksempel på undersøkelser som er gjenstand for medienes oppmerksomhet om dagen – den årlige Norsk Kundebarometerundersøkelsen (NKB). Fordi denne er utviklet i regi av BI, og jeg er ansatt på BI, kan man selvfølgelig stille tvil om min objektivitet når jeg mener noe om denne saken. La meg allikevel peke på det faktum at NKB har blitt utviklet gjennom to norske doktorgrader, samt gjennom vitenskapelig publisert internasjonal fors-kning. Jeg etterlyser dokumen-

tasjon av slike vitenskapelige publiseringer når man slår opp forskningsresultater i sensasjo-nelle avisoppslag. Artikler publi-sert i akademiske journaler gjen-nomgår strenge krav for metode og vitenskapelighet før de blir antatt for publisering. Jeg sier ikke at kun disse artiklene inne-holder sannheten, men man kan være sikrere på at de ikke inne-holder usannheter. Dessverre er det sjeldent slik at undersøkelser som beskriver den virkelige vir-keligheten er sensasjonell, men på den annen side er det kanskje bare bra? Forskning er sjeldent spennende eller banebrytende. Faktisk dreier det meste seg om helt trivielle ting.

Er det slik at metodekunn-skap blant den avislesende norske befolkningen er totalt fraværende? La meg ta et nytt eksempel. Statistikken fortel-ler oss at hund er det dyret som biter fl est mennesker i løpet av et år. Vi har per i dag ingen eksem-pler på at ulv noen gang har bitt mennesker (et vanlig argument i ulvedebatten). Konklusjonen må derfor bli at ulv er det tryggeste dyret man kan ha, mens hund er mest farlig (hest kommer på andreplass). Selv en ikke-statis-tiker forstår at dette ikke henger på greip. Selvfølgelig har det noe med hvor mange som faktisk har disse dyrene hjemme. Spørsmå-let som jeg sitter igjen med, som jeg ikke har klart å svare på, er: Hvorfor lar vi oss fenge av sen-sasjonelle avisoverskrifter når vi vet at de er løgn?

«Hva skal man se etter når man leser sensasjonelle avisoppslag om nye funn og undersøkelser?»

Innlegg

Å reise er å lede

Pastellfarger på kontoret påvirker børsen!

Ragnhild Silkoset er førsteamanuen-sis, dr.oecon., ved Institutt for mar-kedsføring, Handelshøyskolen BI.

Førsteamanuensis Ragnhild Silkoset mener kunnskapen man kan hente av undersøkelsen Great Place to Work er totalt bortkastet. Ukeavisen Ledelse presenterte undersøkelsen for en uke siden.

I likhet med Financial Times, Fortune Magazine, Berlinske Nyhedsmagasin og Veckans affärer har vi funnet grunn til å omtale GREAT PLACE TO WORKS undersøkelse både i Norge og internasjonalt. Dette er en undersøkelse og en kåring.Vi har ikke skrevet at dette er Norges beste arbeids-plasser. Det er bare 16 bedrif-ter som er med. Alle forstår at en kåring av bedrifter som melder seg på, er noe annet enn forskning etter vitenska-

pelige kriterier.Når denne undersøkelsen

har så stor utbredelse, om enn ikke i Norge, skyldes det at mange synes det er et nyt-tig verktøy i arbeidet med å utvikle gode arbeidsplasser. Dette fungerer tydeligvis i praksis mange steder. Derfor vil vi skrive om det. Og ingen ting er bedre enn at det skapes debatt både om metoder og tiltak for å nå mål som ansatte og ledere jobber sammen om å nå. RED.

En undersøkelse og en kåring

Unge ledere skal modnes gjennom utenlandsopphold, mener Jørgen Mads Clausen, administrerende direktør i industrikonsernet Danfoss.

Globalisering og økt utfl ytting av pro-duksjon til utlandet gjør at kravene til fremtidens ledere øker. Blant annet bør de ha grundig kjennskap til forskjellige kulturer for å kunne lede internasjonale virksomheter, sier Clausen i et intervju med den danske avisen Jyllands-Posten.

Clausen mener at danske ledere bør ha jobbet i utlandet i fl ere år, slik at de bedre kan lede de mange forskjellige kulturene det vil være behov for på en arbeidsplass. Han viser blant annet til at kinesiske arbeidstagere vil trenge mye trening før de lærer seg å jobbe så selv-stendig at de kan ledes på «dansk» vis.

Han mener imidlertid ikke at lederen skal være mer styrende og kontrolle-rende.

– Det er behov for karismatiske ledere som sier sin ærlige mening og tør å være fargerike, sier Clausen, som mener at topplederens rolle går over fra å være styrende og kontrollerende til å bli en som går foran og viser vei.

Clausen tror at lederen i større grad vil bli en sparringspartner, eller coach, som stikker ut et mål. Og som deret-ter følger opp om det ikke går i ønsket retning.

Utenlandsopphold er bra, mener dansk leder.

FOT

O: T

IM W

IMB

OR

NE

/SC

AN

PIX


4ERIC VON HIPPEL, MIT-professor, mener bedrifter som åpner seg for brukernes egen innovasjon, kan øke verdiska-pingen betydelig. I en ny bok peker han på at brukernes for-slag til endringer og forbedringer av eksisterende produkter ofte er langt bedre enn den produktutviklingen næringslivet selv står for. (Mandag Morgen)

4EINAR STEENSNÆS, KrFs fungerende parlamentariske leder, mener en iskald og endimensjonal tenkning preger styrerommene i store norske bedrifter. Bedriftseierne – særlig i litt større børsnoterte selskaper – sprer frykt og usikkerhet

med trusler om utfl ytting, sier han. (Dagens Næringsliv)

RadiofantometP4-sjef Kalle Lisberg er hard mot de harde.

Det kan sikkert Kanal 24 underskrive på. I et annet gammelt jingle-ord heter det

at Lisberg ofte forlater kontoret og går rundt i P4-redaksjonen som en vanlig mann.

Han er en av de mest markante aktørene i medie-jungelen som har vokst frem i Norge de siste 20 årene, og har etter hvert blitt en durkdreven medie-leder med klare oppfatninger om hva som er god ledelse.

– Jeg har sans for McDonald’s-fi losofi en om at du må ha jobbet bak disken en stund før du kan bli leder, sier Lisberg.

Denne fi losofi en stemmer godt overens med utviklingen i Karl Otto Lisbergs egen karrière, fra han begynte som praktikant i NRK Østlandsen-

dingen i 1975, og senere fi kk lederjobber i NRK, P4, TV3, det svenske konglomeratet MTG (Modern Times Group) og så igjen P4.

Ikke lederutdanningTross at han har en lang rekke sjefsjobber bak seg, har mediegründe-ren verken lederutdan-nelse selv, eller tro på at noe slikt har noe for seg.

– Jeg tror ikke man kan bli en god leder av å lese en bok. Det hender jo jeg skummer gjen-

nom artikler. Men det jeg gjør, er å følge med på hvordan andre ledere fungerer. Ledelse læres best av mentorer og av egen erfaring, sier Lisberg.

Selv har han først og fremst vært leder i medie-bedrifter.

– Jeg er skeptisk til oppfatningen om at ledelse er et fag. Slik at du uten videre kan gå fra en type lederjobb til en lederjobb innenfor en annen bran-sje. Fordelen her er at jeg kjenner virksomheten fra gulvet og oppover i alle ledd. Og jeg tror jeg kan fylle alle de redaksjonelle rollene i P4. Det gir glede og trygghet, sier Lisberg.

Olympiatoppen– Hva er dine lederprinsipper?

– Det aller viktigste prinsippet er «bestemors lov». Man skal gripe noen i å gjøre noe bra og fortelle dem hvorfor: «så fl ink du er som sølte så lite». Dette er ekstra viktig i kreative bedrifter som P4. Det gjør at du som leder må være tilstedeværende, slik at du kan fange opp at medarbeidere gjør en god jobb og si fra om det.

Det neste Lisberg trekker frem, er å skape et trygt miljø for kritikk.

– Da kan man ta opp de tingene som kan bli

bedre. Slik at vi kan spille hverandre gode, som Nils Arne Eggen sier. Et annet selvsagt poeng er at man defi nerer oppgavene tydelig og setter tydelige mål. Det er ikke så vanskelig i P4 ettersom vi blir målt hele tiden med salgstall og lyttermålinger, sier Lisberg.

I en kunnskapsbedrift må medarbeiderne føle at de utvikler seg, mener han. Derfor satser P4 mye på medarbeiderutvikling gjennom coaching.

– Vi bruker Olympiatoppen til å hjelpe oss med å være best når det gjelder. Særlig på salg. Dette går på mentalitet og fokus, og å kjenne sine sterke og svake sider. Som leder må man også legge vekt på å bruke folk til det de er best på – det å «sette sammen laget».

Sosialt dyrHan legger også vekt på at en med lederansvar må være uredd.

– Man kan ikke la ubehagelige samtaler og gjø-remål vente, slik at det blir murring i krokene. Når det gjelder konfl ikter, må man være tidlig på ballen. Slik at man får en avklaring. Dessuten må man like å jobbe med folk. Det er viktig å se alle som ikke nødvendigvis er i rampelyset.

Lisberg er en type leder som ønsker å være ute på desken blant medarbeiderne og slenge med leppa.

Radiodirektøren er kjent som et sosialt dyr, og uttalte en gang til Aftenposten at det er viktigste grunnen til at han har lykkes som mediegründer: «Jeg har en type sosial intelligens, kall det sosiokul-turell seismograf.»

– Hvordan motiverer du i P4? – I denne bedriften er det en blanding av artister,

kreative folk og dyktige selgere. Alle er motivert av konkurranseelementet. Og kjærligheten til faget er sterk og viktig. Det at vi er en del av én million nord-menns liv hver dag er en utrolig sterk motivasjon. Dessuten har Valgerd vært en nyttig fi ende. Når du har hatt et så stort trusselbilde, sterk ytre fi ende, kan det brukes til noe konstruktivt internt. P4 er litt spesielt fordi vi til de grader har vært i krigen og vunnet, sier Lisberg.

Profi lerte medarbeidere i redaksjonen mente kulturminister Valgerd Svarstad Haugland burde brenne i helvete som følge av at ny konsesjon for riksdekkende radio gikk til Kanal 4, som senere ble hetende Kanal 24, på bekostning av P4.

De siste lyttertallene viser at P4 har fått 120 000 fl ere lyttere på hverdager, og er den største radioka-nalen for aldersgruppen 20–50 år.

– Vi har gått i oss selv, gjort folk bedre gjennom coaching og nådd fantastiske mål, sier radiosjefen.

SluggerHan innser at de kanskje var for dårlig på lobbying i forkant av konsesjonstildelingen. Men siden ga de den nye konkurrenten rundjuling i retten. Kanal 4 måtte skifte navn til Kanal 24. P4 fi kk lov til å fl ytte til ny frekvens før tiden, og konkurrenten måtte til og med bytte kjenningsmelodi fordi den var for lik P4s kjenningsmelodi.

– Er du strateg eller slugger?– Det i forbindelse med frekvensskiftet var en

del av en langsiktig strategi. Og forutsetningene for å hive seg rundt og være slugger og improvisere, er å foreberede seg godt. Jeg trives best når det er litt turbulent, sier Lisberg, som skryter av generell høy trivsel i bedriften hvor han er sjefredaktør og administrerende direktør.

– Medarbeidersamtaler viser at over 90 prosent har stor tillit til ledelsen. Vi scorer også langt over 90 prosent på lojalitet. Nesten 90 prosent gleder seg til å gå på jobb hver dag. Så vi må jo gjøre noe riktig her, da, sier Lisberg.

Kommersiell«Du er jo fullstendig kommersiell, du,» skal en irritert Dagsnytt-kollega ha sagt til Lisberg en lør-dag morgen på Marienlyst under forberedelsene til «Ukeslutt»-sending.

Den gang var det Lisbergs innspill til sendefl a-tens innhold som førte til at kommentaren falt.

Lite kunne vel kollegaen ane hvor sant utsagnet skulle vise seg å være.

For Lisbergs sans for forretninger har gjort ham til en rik mediegründer noen tiår senere.

Og han har blant annet tjent gode penger på aksjer i P4, som han var med og starte.

– Hvilke ledere har du lært noe av?– Jeg lærte veldig mye av gamle P2-sjef Arne

Bonde. En fantastisk leder. Og jeg har lært mye

Stillling: Adm. dir. og sjefredaktør i P4.

Bor: Bekkestua.

Familie: Gift. Tre sønner.

Utdanning: Cand.mag. med psykologi grunnfag, historie grunnfag og journalist-høgskolen.

Karrièreglimt: Sjef for TV3 Norge 1995–98, norgessjef i det svenske kon-glomeratet MTG (Modern Times Group) 1997–01, NRK radio 1975–87. Her jobbet han i Østlandssendingen, Ungdommens radioavis, Dagsnytt og var nestsjef i P2. Var featurejournalist og -redaktør i Dagbladet i tre år, samt informasjonssjef i Cappelen.

Karl Otto Lisberg (54)

«Jeg har i grunnen vært en liten lederspire siden jeg var patruljefører i speideren, elevrådsformann og russepresident.»

LEDERSPEILET

Bjørn-EgilMikalsen

[email protected]

4TORE ENGEBRETSEN, styreleder i blant annet it-sel-skapet Nordic Semiconductor, er av nettstedet styreinfo.no utpekt til «Årets styreleder 2005». Han får prisen fordi han er «meget resultatorien-tert og har deltatt i utviklingen fra tap til overskudd. Tore Engebretsen har tatt stor risiko ved eget engasjement på over en million aksjer.» (Aftenposten)L E D E R E I FA R T E N

FOT

O:

ØR

N E

. BO

RG

EN

/SC

AN

PIX

FOTO: SVEIN ERIK FURULUND/SCANPIX

EinarSteensnæs

Tore Engebretsen


FOTO: ESPEN BRAATA/SCANPIX

av Pelle Törnby og Jan Stenbeck i MTG, og Eskild Bentzen i Kinnevik Norge. Jeg har jobbet med veldig svake ledere også, som ikke tar tak i problemer, og lar det seile. Det merket jeg godt i NRK. Statsbedrif-ten er dårlig til å løse konfl ikter, sier Lisberg.

P4-sjefen har også lært mye om ledelse av sin far, som var metodistprest i hjembyen Notodden.

– Jeg har i grunnen vært en liten lederspire siden jeg var patruljefører i speideren, elevrådsformann og russepresident. Det skyldes sikkert en blanding av både ønske om å lede og vilje til å ta ansvar. Det siste fi kk jeg mye hjemmefra, sier han.

Gikk i kjellerenI 2001 gikk den daværende ukependleren og stor-røykeren Lisberg på en smell. Slik som Kjell Magne Bondevik og Ingebrigt Steen Jensen.

– Jeg ble utslitt av å være konsernsjef MTG både i Norge og Finland etter å ha vært utlånt for å rydde i P4 i 1999. Jeg hadde satt meg altfor høye mål, og latt meg forføre av tilliten fra MTG. Jeg hadde også noen nære venner som gikk bort. Det gjorde et dypt inntrykk, og satte i gang mye. Jeg gikk rett og slett i kjelleren.

Han var sykmeldt i tre måneder. Og fant ut at man ikke kan være leder på deltid. Derfor sluttet i han MTG, og fristet livet som konsulent. Han begynte å trene, og la om livsstilen.

– For meg er det veldig enkelt. Man må lytte til kroppen, trene, sove nok og holde fred med kona. Er jeg bånnsliten etter å ha jobbet en sen kveld på jobben, kommer jeg senere neste dag. Jeg har også blitt fl inkere til å koble mer ut. Nå har jeg i grunnen et mer fandenivoldsk syn på livet. Må passe på å ha det litt moro, avslutter Kalle Lisberg

«Det aller viktigste prinsippet er ‘bestemors lov’. Man skal gripe noen i å gjøre noe bra og fortelle dem hvorfor: ‘så fl ink du er som sølte så lite’.»

– Ledelse læres best av mentorer og av egen erfaring, sier P4-sjef Kalle Lisberg.

4OLE ENGER, konsernsjef i Elkem, er ifølge Dagens Nærings-liv en aktuell kandidat til toppjobben i Orkla. Foreløpig overtar han «bare» ansvaret for Borregaard, Elkem og Sapa og går inn i Orklas toppledelse.

4KNUT GJERDE OG NJÅL VIKDAL, gründere, kan stå foran et internasjonalt gjen-nombrudd med det lille selskapet CellVision. De har utviklet pro-gramvare for adminis-trasjon av mobilnett, og har nå fått en avtale med mobilgiganten Vodafone.

4SVEN ERIK SVED-MAN, påtroppende utenriksråd, vil gjen-opprette tilliten til Utenriksdepartementet og bygge opp den interne selvtilliten. Paris-ambassadøren ble nylig utnevnt til toppsjef-jobben i departementet. (Aften-posten)

4ÅGE KORSVOLD, styrele-der, tar selvkritikk etter to år som styreleder i Ementor. Han ante ikke at problemene i sel-skapet var så store, og mener den tidligere ledelsen, med Arne A. Jensen i spissen, kunne vært avsatt tidligere. Ementor har tapt åtte milliarder kroner på fem år. (Dagens Næringsliv)

FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX

Ole Enger Åge Korsvold

FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX

Flere nyheter om ledere: www.ukeavisenledelse.no/nyttomledere


Endrings-kompetanseJeg kjenner en gammel mann. La oss kalle

ham Ola. Han ble født i 1916 på Vestlandet. Da Ola var svært liten, kjøpte faren en Har-

dangerjakt sammen med bestefaren, for å starte med fi ske. Det de ikke tenkte på, var at båtens tid-ligere eier hadde dødd av tuberkulose og at tuber-kelsporene lå i båten og ventet på nye vertskrop-per. Da Ola var fem år, døde faren av tuberkulose og etterlot seg kona, Ola og to barn til.

Mora til Ola var litt av et råskinn. Hun lot seg ikke vippe altfor mye av pinnen av å sitte som ung enke med tre små barn. Hun tok i stedet opp lån og bygde seg hus. Hun leide ut første etasje, bosatte seg og ungene på kvisten, og innredet vaskekjeller i underetasjen der hun kunne vaske sengetøy for dampskipselskapet. På den måten fi kk hun fi nansiert huset, skapt seg et levebrød og sikret familien tak over hodet. Et grepa kvinnfolk.

JOBBET HARDT Da Ola ble femten,

motsto ikke lenger morens kropp tuberkelsmitten fra faren, og hun døde. De tre ungene ble spredt på ulike gårder og familier i egnen. Etter hvert døde lillesøstera også av tuberkulose. Da var de to brødre igjen. Ola ble boende på en bondegård, der han arbeidet for kost og losji. Han måtte sjelden legge seg sulten, men måtte opp i 4-tida og i seng ved 23-tida – året rundt. Han jobbet hardt og ble svært sterk.

Ola hadde gjennom hele oppveksten vært plaget av ørebetennelser og fått dårlig legehjelp for disse. Derfor ble han svært tunghørt i ung alder, og dette hemmet ham sterkt. Ola fi kk aldri den selvtilliten hans gode hode fortjente.

Allikevel, da Ola var i slutten av tjueåra, tok han mot til seg og dro østover for å etablere seg i Oslo. Han fi kk seg jobb, og møtte sin kone. De giftet seg og fi kk barn, og han arbeidet i mange år i trykkeribransjen.

For to måneder siden falt kona til Ola sammen over kjøkkenbordet og døde foran øynene på ham. I går snakket jeg med Ola. Da hadde 90-åringen vasket huset, spist en god middag – og var indignert over at fagbevegelsen gir så mye penger til Ap og SV. Livet lar seg ikke stoppe.

LIVSHISTORIER Historien om Ola er for ham og for oss som kjenner ham, en svært spesiell his-

torie. Men Norge er full av denne type fortellinger. Vi er en nasjon av intense og meningsmettede livshistorier. Vi er et land befolket av mennesker som har møtt de voldsomste utfordringer – og håndtert dem. Vi er et land som de siste 100 årene har utviklet seg i turbofart.

Allikevel er vår tids credo at vi ikke endrer oss raskt nok, at våre virksom-heter ikke besitter endringskompetanse, og at de ansatte ikke har evnen til å endre seg.

Det er noe stort vås.Menneskekroppen er konstruert for å oppsøke og takle endring. Hvis du

har fått gipset armen etter et brudd, vet du hva jeg mener. Etter noen uker med total ro, forsvinner muskulaturen. Og hvis du ligger med din kjære på armen for lenge, mister du følelsen i armen. Det er ingen grunn til å tro at psyken vår er noe annerledes. Total isolasjon er den verste tortur – det å ikke motta stimuli til sanseapparat og bevissthet ødelegger oss og bryter oss ned.

Litt spissformulert kan vi si at vi er laget slik at vi slutter å virke hvis vi ikke utsettes for forandring.

SAMARBEID Så hva kommer det da av at det er så lett å si at ansatte ikke er i stand til å endre seg? Ikke

vet jeg. Men det jeg vet, er at mange av dem som seriøst arbeider for å få til endring, de klarer det. Det er utallige eksempler på virksomheter – både små og store – som faktisk klarer å få til store endringer, og som skaper arbeids-miljøer som er mottagelige for endring. Det som kjennetegner disse arbeids-plassene, er en god og pragmatisk samhandling på tvers av skillelinjer mellom sjefer og ansatte; bedriftseier og fagforening. Noe av det beste i norsk arbeids-liv, er nettopp det nære og gode samarbeidet på arbeidsplassene lokalt.

Denne virkelighetsbeskrivelsen må vi snakke om oftere. Derfor må ledere slutte å karakterisere ansatte som «uvillige til endring», og ansatte må slutte å snakke om at endring i seg selv er farlig. Og den oppfordringen blir mer og mer gyldig jo nærmere vi kommer Majorstuen og Youngstorget.

ENDRINGSLYST 90-åringen Ola henger ikke helt med på dette med data og internett og sånt.

Han undrer seg over hvor dette skal ende. Det gjør ikke dagens unge. De er om mulig enda mer endringsorientert enn det Ola var da han var ung, og tar i bruk ny teknologi på selvfølgelige måter. Arbeidslivet fylles nedenfra av endringshungrige ansatte. De kommer i tillegg til alle de endringsdyktige menneskene som er i arbeid i dag. Det blir spennende å se hvor godt arbeids-livet klarer å nyttiggjøre seg all denne endringslysten. For at vi trenger å endre oss, er det ingen tvil om.

Det eneste som ikke kommer til å forandre seg, er behovet for at vi alltid må endre oss og være i utvikling.

God helg!

Morten Müller-Nilssen er gift og har tre barn. Han er lederrådgiver og organisasjonspsykolog

i The Performance Group. E-post: [email protected]

MER ENN JOBBENAv MORTEN MÜLLER-NILSSENDet er noe stort vås at vi ikke endrer oss raskt nok,

at våre virksomheter ikke besitter endringskompetanse, mener Morten Müller-Nilssen.

FOT

O:

SC

AN

PIX

«Vi er et land befolket av mennesker som har møtt de voldsomste utfordringer — og håndtert dem.»

Luxeriøs sofa

Vi utvider og flytter 3 km til ny STORBUTIKK i Grini Næringspark -august 2005 og må opphøre 2000m 2

ENGROSLAGER på Øverland og tømmer ut exclusive møbler og interiør for 20 millioner.Kjøp nå og spar 75-20% Eksempler :

Bærum: 5000 kvm importlager og hovedutsalg, Øverland Gård, Gml. Ringeriksvei 123, 2 km overfor Bekkestua. Tlf. 67 10 25 25 VIP service 10-22 (18).Oslo V: Gabelsgt. 41, v/Bygdøy Allé, Tlf. 22 55 53 96. Åpent 10-17 (15)

Direct

Vi designer, tar mål, syr og monterer dine gardiner. Gratishjemmebesøk og gode råd av vår erfarne gardinekspertmed fagbrev, mestersyer Mariann eller Bjørg. Ring ogavtal tid, tlf. 979 52 000. *Gjelder ordinære varer ogrette enkle uforede høyder over 2 m.

GRATISGARDINSØM* *SPAR

80-30%*Spar 80-30% påtusen- vis meter avexclusive møbel oggardinstoffer

*SPAR80-30%

SE VÅRT KJEMPEUTVALG PÅ: www.italianhouse.no

ITALIAN HOUSE

NB: Sender over hele Norge med 46% rabatt på frakten

SALG

ZURICH EXCLUSIVEElegant, solid spise-stue i oljet eik. Bord170x95 + 2 plater forinntil 12 personer, kr 8.495,-. SALG 4.995,-

ZURICH LUXForsterket ORTOPE-DISK stol i heltreoljet eik med sete-trekk, kr 3.280,-.SALG 1.995,-.

4.995,-Spisebord

ETON ORIGINAL LUX, klassisk luksussalong i ISO 9001 sertifisert kvalitethåndverk.

3-seter sofa kr 15.950,- SALG 9.995,-. Stol kr 8.950,- SALG 5.495,-.Ørelappstol kr 11.450,- SALG 6.995,-. Møbelstoffet kommer i tillegg.

9.995,-3-SETER

15.950,-

6.995,-ØRELAPPSTOL

11.450,-

2.490,-POUF

3.490,-

3+2,5 SETER

16.570,-

9.995,-

NB: du får inntil 75% ekstra rabatt på valgfrie stoffer!

FIRENZENydelig, praktiskvitrineskap inøtt/radica.Kr 5.900,-SALG 3.795,-

3.795,-VITRINE

5.900,-

5.495,-STOL

8.950,-

FIRENZE CLASSIC 3 + 2,5 seter, eksklusive sofaer i hel hud

kvalitet EKSTRA, meget god ortopedisk sittekomfort. På lager i farger: blå, grønn og sort. Kr 16.570,-. SALG 9.995,-

På forsiden av VG tirsdag kunne vi lese en trist sak. Supermodellen Vendela Kirsebom er

invitert på middag hos George Bush sammen med sin ektefelle Olaf Thommessen, som fort-satt er nesteleder i Venstre. Det er bare det at de ikke har barnevakt. Og hvis de ikke får barne-vakt, vil de ikke dra begge to. De vil altså ikke bare låse døren og sette fram mat til ungene sine. Snakk om foreldre som tar ansvar. Vendela Kirsebom drar uansett. Det er hun som først og fremst er invitert til veldedighetsmiddagen. Men pappa Thommessen vet altså å ofre seg om nødvendig.

Hadde han vært nestleder i Ap, ville alt vært enklere. Da kunne de sendt barna til Sørmarka eller bedt noen i Folkets Hus om å se til dem. Men Venstre er et lite parti. Her er det vanskelig å oppdrive barnevakter for tiden. Det kan være at Lars Sponheim tar dem med seg til gården i Ulvik og lar dem få oppleve hvordan en saue-bonde har det, mens mamma og pappa hygger seg med celebritetene i Det hvite hus.

REDAKSJON OG ANNONSE:Telefaks 22 31 02 15Telefon 22 31 02 10E-post [email protected]

ABONNEMENT:Telefon 23 33 91 80Telefaks 23 33 91 51E-post [email protected]

Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 265 Økern, 0510 Oslo

Viktig lederverktøy for framtiden- 19. mai er dagen hvor ledere og profesjonel le coacher f ra hele verden møtes.- 70 forelesere f ra 12 land. Mer enn 300 påmeldte al lerede.

Meld deg på nå: www.icf-ecc.org

THE ICF EUROPEAN COACHING CONFERENCE 200519. - 21. mai i Tønsberg

For første gang i Norge

Esa SaarinenfilosofMangeårig coach fortoppledelsen i Nokia.Anvendt filosofi ibusiness sammenheng.

Merril AndersonforskerExecutive coachingsom strategiskinitiativ; resultatetsynes på bunnlinjen.

Tim Gallweyforfatter og coachPionér innen coachingog hjernen bak“The Inner Game”.

FOT

O: C

HR

IST

INE

KO

KO

T/E

PA

/SC

AN

PIX

De gjør alt sjefen vil, er enkle å fl ytte på, krever lite plass, er fornøyd med lite og i det hele tatt lette å ha med å gjøre i lønnsforhandlingene, den nye prototypen på fremtidens industriarbeider.

Hester kan brukes til langt mer enn å ri på. De kan også fornemme følel-

ser som du ikke er bevisst hos deg selv, forteller Ellen Ofstad til Aftenposten. Sammen med Knut Helgaker, tidligere toppleder i Norsk Hydro, lanserer hun nå et prosjekt med «hesten som coach». Etter 20 år som hestetrener, har hun lært seg heste-språket og er overbevist om at hun kan hjelpe andre til å forstå hva hester har på hjertet.

Dette høres ut som en hyggelig form for ledertrening. For alt hva vi vet, har en av vår mest suksessfulle ledere, Jens P. Heyerdahl, lært et og annet av hester. Han var i sin tid en sprangrytter i verdensklasse. Hans rival i Orkla-sammenheng, Stein Erik Hagen, har også et forhold til hester. Han ga en hest i gave til prinsesse Märtha Louise. Det ble ingen vinnerhest og Hagen skal ha blitt litt snurt da prinsessen like godt solgte den etter fl ere års bruk. Istedenfor å gi hester til de kongelige, satser han nå på å gi penger til de borgerlige.

Barnevakt søkes

SIDEN SIST

UK E N S INN T RY K K :

UK E N S M IN I L E D E R :Stein Erik Hagen er begynt å arrangere lukkede møter der man kan høre en infl uensatynget Per Kristian Foss legge ut om landets fi nanser. Snart går han vel inn for at styremøtene i Orkla også skal lukkes for pressen.

FOTO: STEIN J. BJØRGE/SCANPIX

Hestertrener ledere

– VG advarer på lederplass Frps Siv Jensen mot å la sterke inntrykk fra Afrika påvirke hennes syn på bistandspolitikk. Ja, for hvordan skal det gå hvis hvilken som helst politiker faktisk skulle begynne å la virkeligheten gå inn på seg, skriver Bergens Tidende. Nå gjelder det bare for tilhengeren av u-hjelp å få

overtalt Carl I. Hagen til å reise et annet sted i verden enn Spania.

FOT

O: T

ER

JE

BE

ND

IKS

BY

/SC

AN

PIX

E-post [email protected]

hvilken som helst politiker faktisk skulle begynne å la

FOTO: MARIT HOMMEDAL/SCANPIX

FOT

O: L

EA

H-A

NN

E T

HO

MP

SO

N/I

ST

OC

KP

HO

TO

.CO

M

Byrådsleder i Oslo, Erling Lae, er over

seg av begeistring for at private starter sitt eget lille fi rma og tilbyr hjemme-tjenester for eldre.

Vi trenger fl ere gründere, sier han. Som om dette var noe nytt. Dag bladet kan fortelle om Siril med eget selskap som tar ansvar for

gulvvask og støv-suging hjemme hos Bjørg og William. En god gammeldags vaskekone med andre ord – eller en gründer – en daglig

leder – eller admi-nistrerende direktør hvis det er et aksje-selskap hun har startet. Mulighetene er mange for tiden.

Vaskekonegründer

FOTO: LEAH-ANNE THOMPSON/ISTOCKPHOTO.COM

– Noen må jo passe barna!

Gründer? Daglig leder? Adm. dir.?

UK E N S F I E ND E R :– Vi må skaffe oss fi ender. Bare slik kan vi få fl ere ven-

ner, sier Anita Apelthun Sæle til Dagens Næringsliv. Selvsagt har hun rett. Med litt anstrengelse vil vi tro KrF klarer å skaffe seg det antall fi ender de trenger. Ellers er det grunn til å minne om at denne metoden også kan benyttes av de som har lyst til å starte en krig.

Documents

±ZZZ YHJDVPE QR %HGUHnY UHNXQGH±HQNOHUHnY UHGHJ … · utilbørlig hersketeknikk og hast-verksarbeid.» (Dagsavisen) Mannefall i Coop LEDELSE4Etter et dramatisk styremøte i Coop