• Home

  • Documents

  • Ý K vaætrger ooglsikk art - ngu.no · Sk ei-k am pen Boetutrd Myk k seæl art-n n Langgadr n R ok...
1
! !! ! !!! !! ! ! !! ! ! ! ! ! H ! ! ! ! ! ! ! ! !!! ! ! ! !! ! ! !!!! ð¦ ð¦ ð¦ ð¦ ð¦ ð¦ ð¦ ð¦ ð¦ ð¦ ð¦ ð¦ H H H H H H H H H H HH HH HH H !! !! ! ! ! ! !! H H ! !! ! ! ! ! ! ! H H H H ðu ðv H H H H HH ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð H H H !! ! ! ! ! ! ! !!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! H H !!!! !!!! HH H H H H !!! !!! ! ! HH H HHH HH H ! ! ! ! ! ! ! ðu ðu ðu ðu ðv ðv ðv ðu ðu ðu ðv ðv ðv ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð H H H H ðu ðu ðu ðv ðv H ð¦ ð¦ ð¦ ð¦ ð¦ ð¦ ð¦ ðu ðu ðu ðu ðv ðv ðv !! ! ! ! ! ! ! !! ð¦ ð¦ ð¦ ð¦ ðu ðv !! ! !!! !! ! !!! !! !! !! ! ! ! ! ! !!!! ! ðu ðu ðu ðu ðv ðv ðv !! ! ! !! ! ! ! !!! !!!! ! !!! ! !! ! !! ! ! ! ! !! ! ! !!!! H H ðu ðu ðu ðu ðv ðv ðv ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ðð ððð ððð ð ð ð ð ð ðu ðu ðv ðv ðu ðu ðu ðv ðv HH H H ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð !! !! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! !! !! ! ! ! ð¦ ð¦ ð¦ ð¦ ð¦ ! !!! !! H H ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ðu ðu ðu ðu ðu ðu ðv ðv ðv ðv ðv ðv ! ! ! ! ! !! ! ! ! !! HH ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð H H H H H H ! ! ! ð¦ ð¦ !! ! ! ! !! ð¦ ð¦ ð¦ !!!!!! !!!!!!!! !! ! HH H HH HH H ðu ðu ðu ðv ðv ðv !!!! !!! !! !!! !! !! !!! ! ! ! ! ! !! ! !! ! ! !! ! ! ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð¦ ð¦ ð¦ !! ! !! !!!!! !!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! H HH !! ! ! ! ! ! ! !!! ! ! !! ! !! ! !! ! !!!! !!! !! ! ! ! ! !!! H ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð H " " H ð¦ ð¦ ð¦ ðu ðu ðv ð¦ ð¦ ð¦ ð¦ ð¦ ð¦ ð¦ ð¦ ð¦ ðu ðu ðu ðv ðv ðv ! ! ! ! !!!! !! ð¦ ð¦ ð¦ ð¦ ð¦ " " " " " " ! !!! ! H H H H H H ! ! ! ! ! ! !! ! !! H H H H ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð H ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ðu ðu ðu ðu ðu ðu ðu ðu ðu ðu ðu ðu ðu ðu ðv ðv ðv ðv ðv ðv ðv ðv ðv ðv ðv ðv ðv ððððð ððððð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð !! ! !! !! ð¦ ð¦ ðu ðu ðu ðu ðv ðv ðv ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ð¦ ð¦ !! ! ! H H HH H ! ! ! ! ! ! H !!! ! ! HH ðu ðu ðu ðv ðv ðv ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð # # # # # # # D D D D D D D D D D D ð^ ð^ ð< ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð< ð< ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð< ð^ ð^ ð^ ð^ ð< ð< ð< ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð< ð< ð< ð< ð< ð^ ð^ ð^ ð< ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð< ð< ð^ ð< ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð< ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð< ð< ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð< ð< ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð< ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ ð^ / : / : ð ð ðk ð ð ð ðk ð ð ð ðk ðk ð ð ðk ð / : / : ðk / : / : ð ðk ð ð ð ð ð ð ðk ð ðk ðk / : ð / : ð ð ð ð ð ðp ðk ðk ðk ð / : ð / : ðk ð ðk / : ðk ðk ð ð ð ðk / : ð / : ð / : / : ðk ð ð ð / : / : ð / : ð ðp ð / : ð ð ð / : / : ð ð ð ðk ðk ð ð ð ðp ðk ð ð ðp ð / : / : ðk ðk ðk ð ð ðk ðk ð ðk ð ð ð ð ð ð ðk ð / : / : / : ð / : ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð ð / : / : / : ðj ðj ð. ð. ð. ð4 ð ð ðj ð6 ð5 ð. ð. ð4 ð/ ð. ð. K ðj ðj ðj ð/ K ð5 ð/ ð6 ð ð/ ðj ð. ð ð/ ð. ðj ð/ ð/ ð/ ðj ð/ ð/ ðj ðj ðj ðj ð/ ð. ð4 ð/ ðj ð/ ðj ðj K ðj ð. ð. ð. ð/ ð4 ð. ð. ð. ð~ ð/ ð. ð. ð. ð/ ð. ð4 ð4 ð4 ð6 ð. ð4 K ð4 ð. ðj ð. ð4 ð4 ðj ð4 ð. ð5 ð4 ð. ð4 ð4 ð4 ð4 ð. ð6 ð. ð6 ð. ð/ ð4 ð4 ð/ ð/ ð6 ð+ ð/ ðj ð/ ð4 ðj ð6 ðj ðj ðj ð. ð4 ð/ ð/ ð/ ð/ ð/ ð/ ð4 ð4 ð/ ð6 ðj ð/ ð4 ð4 ð~ ð ðj ðj ðj ð. ð/ ð. ð/ ð/ ð. ðj ð. ð. ð. ð/ K K ð. ð4 ð. ð. ð. ð. ð4 ð. ð4 ð. ð4 ðj ð. ð. ð4 ð. ðj ðj ð4 ð. ð4 ð. ð4 ð4 ð~ ð/ ð4 ðj ð/ K ð. ð# ðj ð/ ð. ð. ðj ð6 ð# ð/ K ð/ ð/ ð. ð. ð4 ð4 ð/ K ð6 ð~ K ðj ðj ð ðj ðj ð ð4 ð. ðj ðj ð4 ðj ð/ ð. ð. ð. ð. ð4 ð4 ð4 ð4 ð. ðj ð4 ð4 ð4 ðj ð4 ð5 ð. ð. ð. ð4 ð4 ð4 ð4 ðj ð4 ð. ð. ð. ð. ð. ð4 ð4 ð. ð4 ð/ ð+ ð4 ð4 ð4 ð~ ðj K ðj ðj ð. ðj ð/ ð. ð# ð/ ð/ ð/ ð/ ð/ ð/ ð0 ð~ K ð/ ð. ð/ K K ð6 ðj K ð5 ð. ðj ð. ð4 ð4 ð4 ð4 ð. ð/ ðj ð/ ð. ð. ðj ðj ðj ð. ð. ð. ð4 ð4 ð4 ð ð ð. ðj ð4 ð. ð4 ð4 ð4 ð4 ð4 ðj ðj ð4 ð6 ð6 ð. ð4 ð. ð. ðj ð4 ð4 ð4 ð4 ð6 ð4 ð6 ð. ð/ ðj ðj ðj ðj ð/ ð/ ð/ ð/ ð/ ð# ðj ð4 ð/ ð. ð/ ðj ðj ð. ð4 ð~ ð/ ð/ ðj ðj ð. ð4 ð4 ð. ð. ð/ ð4 ð. ð4 ð4 ð ð4 ð4 ð4 ðj ð4 ð4 ð5 ð4 ð. ð4 ð4 K ð. ðj ðj ð. ð. ð. ð4 ð4 ð/ K ð. ðj ðj ðj ð4 ð4 ð6 ð+ ðj ð4 ð4 ð. ð4 ðj ð4 ð# ð4 ðj ð4 ð/ ð/ ðj ð/ ð} ðj ð ð4 ð/ ðj ð4 ð/ ð4 ð~ ðj ð4 ð. ð. ð ð4 ð# ðj ð4 ð4 ð4 ð. ð. ð. ðj ð4 ð4 ð/ ð4 ð4 ð5 ð. ð4 ð4 ð4 ð6 ð6 ðj ð. ð. ð4 K ð/ ð4 ð4 ðj ð6 ð4 ð4 ð. ð/ ðj ð6 ð. ðj ð4 ð4 ð4 ð/ ð. ð~ ð. ðj K ðj ð+ ð/ ð/ ð/ ð0 ð0 ð. ð. ð/ ð/ ð6 ð/ ð/ ð/ ð4 ð4 ð ðj ðj ðj ð. ð4 ð4 ð4 ð4 K ð4 ð ðj ð/ ð. ð4 ð4 ð4 ðj ð4 ð4 ðj ð4 ð. ðj ðj ð4 ð6 ð4 ðj ðj ð ðj ð/ ð5 ð/ ð/ ðj ð. ð4 ð/ ð/ ð. ð/ ðj ðj ð~ ðj ð/ ð4 ð4 ð. ðj ðj ð ðj ðj ð4 ð. ð. ð. ð. ð ð. ð/ ð. ð/ * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " × "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " × " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " × " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " × " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " U " " " " " " " " × " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " × × " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " U " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " × " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Ý " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " U " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Ý " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Ý " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Ý " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " × " " " " × " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " × " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Ý " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " × " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " × " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " × " × " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "" " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " × " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " × " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " × " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Gr avdal s- ber get V endal en V endal s- høgda Gausdal s- ber get U ksum kam pen Dørd a l en Røgnhøgda T j ør n- Nør dst vol l Mi dt vol l Synst - vol l R ei st ad L i nv i kknappen Losna Tor sgar d B j ør ge Ledem F l åt åm o Engj e G l om st ad V esl esæ t r a R ør v i k Langber ga Hovdek ol l en Nor dr um Ge ite ryg g e n My t t i ng B r ek k om R om sås Fåvang Lunde Oppsal - åsen D j updal en V angs- ber get Ki dl i knappen R oåk er Tei ge Madssvea Tande Oppsal Gul l r oa Fåvang Svi nsl åa Svar t sk ar d- ber get Segel st adsæ t er - kam pen Ber ge S t or haugen K vi t f j el l et S t r ande Mæ l um T r øst åk er Sør e- vek k um Å sen Hest knappen Nor dst r and Gum pber ga Nysæ t r a Odl o V edem Bor ga T r om snes Ovr e Oppsal R ei t bak k - høgda Ri nddal H j el m st ad Tor st ad Gam l esæ t r a Musdal ssæ t r a Gr åber gan Skj ena- f j el l et Sør - st r and Tul l i kam pen D i ger - åsen Sør e B r ek k om Segel st ad Løysnes Hemr um Ner sl et t høgda D j updal s- kam pen Skar vber ga V ar den Mor k V esl f j el l et Fugl l ei k- haugen L i nn- v i k Løysnes Mi dt - st r and Bakk e Fåvang T r osv i k K or st adkam pen Svang- kam pen Ki dl i a T r et t en Ø st r e Gausdal E f t askam pen Inger i dsk ogen Musdal en Ber g Lagat un B j ør ga Hong Kl eva Kyr a- kam pen T r esni pp - sæ t r a F r øysesæ t er - høgda Sk ei- k am pen Bot t er ud Myk k el sæ t r a R ol l dal s- haugen Mar i dal en Langgar d Høghaugen Svi ngvol l Smedper sæ t r a Sol bj ør Lassesæ t r a T r et t ehøgda Fykse Mur i br ek k - høgda Kl eva L i V ar de- kam pen Hågån R ol l st ul en År nesl i a L i asvea Sy l t e Sy l t e Dugur dsni bba Oppsal dal en Myr l i a Øygar den P r est t angen K ver ber get H j el l høgda Gr åkam pen Skar dbua S l agsf j el l a Ål m annsk ar det S t or f j el l et Bånsæ t r a B j ør nl øpet Løysnes V ol e Skot åsen Gr øt åsen R ot t ås J onsgar d G l ømm e F r øysesæ t r a Skei Pål sr ud Tor sdal en Pr est kam pen K ar t ber get Avl und- kam pen Aul st ad Kl evaknappen K vennsl ål i a Bånsæ te rk am pe n Lebbhøgda Aust l i sæ t er K vennsl åhøgda Gamm el sæ t er fel t et Småt j ønnfel t et S t or sand Gr ønåsen V endal s vat net R øgnmyr a S t or r øgna Dør ja Hat st od Tr om sa Svi nåa Ni sj uvat net Langmyr a S j øsæ t er - myr a Ul va Skar dt j ønnet J ør a Lå g e n Gum pen S j øsæ t er vat net Dr evm yr a Skei sel va Bå r d sl i- fl ågån Svar t vat net K idl ie l va Musa Lonan Vi gga Bosshaug- myr a Hol mt j ønnet Moel va Tve r r åa Ul va Gausa R audsj øen Gar dbugm yr a Losna S t or myr a R ol l a J amfr u- st o 874 808 883 858 875 900 1054 1126 181 872 720 884 868 866 872 828 926 826 655 1071 902 78 1244 538 953 988 839 838 760 95 167 1225 864 65 465 1004 878 67 950 795 672 1202 508 802 1023 672 955 508 787 610 1054 721 625 763 1021 1037 1024 1004 948 869 727 857 149 971 989 948 956 1054 93 1055 379 125 138 975 973 1209 830 612 934 822 647 382 303 405 902 978 698 >3 3 >5 >10 >3 >3 >2 >2 >3 52 5 52 000m. Ø 53 53 54 54 55 55 56 56 57 57 58 58 59 59 5 60 5 60 61 61 62 62 63 63 64 64 65 65 66 66 67 67 68 68 69 69 5 70 5 70 71 71 72 91 67 92 000m. N 92 93 93 94 94 95 95 96 96 97 97 98 98 99 99 68 00 68 00 01 01 02 02 03 03 04 04 05 05 06 06 07 07 08 08 09 09 68 10 68 10 1 1 12 12 13 13 14 14 15 15 16 16 17 17 18 18 19 Kvartærg eolog isk ka rt FÅVAN G 1817 I V Landskap og g eolog iske oppleve lse r. I t i l k nyt ni ng t i l den gener el l e k ar t l eggi ngen av l øsm asser i Nor ge er l øsm asser og l andsk apsfor m er k ar t l agt i nnen k ar t bl ad Fåvang ( 1817 IV ) . Hensi kt en m ed k ar t l eggi ngen er å gi t ur gåer e og andr e i nt er esser t e et i nnbl i kk i den k var t ær geol ogi sk e hi st or i en og ut for mi ngen av det sæ r egne l andsk apet v i f i nner i di sse del ene av Ø st - Nor ge. Fig. 1. Kartblad Fåvang (1817 IV). Brekappen i hvit viser innlandsisens utbredelse for ca.12.500 år siden i den geologiske tidsperioden Yngre Dryas. R am m ebeskr i vel sen gi r en sam m enf at t ende geol ogi sk f r em st i l l i ng i avsni t t ene landskap og berggrunn og kvartærgeologi. Begr ep og enk el t e l andsk apsel em ent er er om t al t i avsni t t et kvartærgeologisk kart. I avsni t et utfyllende litteratur er det gi t r ef er anser t i l r el evant geol ogi sk l i t er at ur . K oor di nat er er ny t t et t i l al l e st edsangi vel ser . K oor di nat ene er gi t t ved t al l i k ar t et s m ar ger og l eses f ør st l angs hor i sont al sk al a og så l angs ver t i k al . For ek s. v i l Fåvang få k oor di nat 628 143 . A l l e navn er sk r evet i føl ge S t at ens K ar t ver ks navnebr uk . Landskap og berg g runn Innenk ar t bl adFåvang( 1817 IV ) er det et vi ddel andsk ap gj ennom sk år et av dal er som er det m est k ar ak t er i st i ske l andsk apst r ek k et . Det t e l andsk apet har st or ut br edel se i nnen denne del en av Ø st - Nor ge. Vi ddeover f l at en l i gger 800 - 900 m o. h. og har f l er e oppst i k k ende f j el l t opper . I vest er di sse m er enn 1200 m o. h. , f or ek s. Pr est kam pen ( 571 066 ) m ed si ne 1244 m o. h. Innen de øst r e del er av k ar t bl adet er v i ddeom r ådene v i dst r ak t e og l i gger 850 - 1000 m o. h. F r a den nor dvest r e del en av k ar t bl adet t i l det sydøst r e hj ør net av k ar t et sk j ær er Gudbr andsdal en m ed el ven Lågen ( 626 177 ) seg di agonal t ned i l andbl ok k en. V ed Fåvang ( 628 143 ) l i gger over f l at en t i l Lågen ca. 189 m o. h. m ens den ved k ar t r am m en i sydøst er ca. 20 ml aver e, dvs. 170 mo. h. I t r ak t ene syd f or Fåvang og sydøst over t i l T r et t en bl i r Lågen opp t i l 1 km br ed og denne del en av Lågen om t al es som i nnsj øen Losna ( 673 056 ) . I de mi dt r e søndr e del er av k ar t et sees Gausdal en. Denne dal en k an f øl ges som en åpen j or dbr uk sdal , nor dover t i l Sv i ngvol l ( 626 963 ) hvor det er en m ar k er t dal ende. F r a dal enden t ar det av en l angt t r anger e dal av nor dvest over m ot Skei kam pen ( 577 031 ) . Langs k ar t bl adet s vest si de sees Dør dal en ( 976 527 ) . Det t e er en nor d- syd r et t et sp r ek k edal som f øl ger det nor d- syd r et et e sp r ekk em ønst er et i hel e om r ådet . T r om sas ( 864 147 ) dal gang øst for Fåvang er det m est m ar k er t e dal dr aget m ot øst . Sammen m ed sel ve Gudbr andsdal en bl e di sse dal ene gr avd ut i dem geol ogi ske t i dsper i oden t er t i ær , under og et er den t er t i ær e l andhevni ngen som da f ant st ed. I Syd- Nor ge bl e l andover f l at en i denne t i dsper i oden hevet mi nst 1200 m. Med andr e or d er det øk t el veer osj on bet i nget av en l andhevni ng av en el dr e l andover f l at e som har gi t t oss Gudbr andsdal en og de øvr i ge dal ene i Ø st - Nor ge. Det e f ant st ed 20 - 60 mi l l i oner år f ør i st i den. U nder den geol ogi ske t i dsper i oden k var t ær t i den m ed bl . a. i st i der og ak t i ve br eer , bl e l andover f l at en i nnen k ar t bl ad Fåvang r el at i vt l i t e om for m et . Det e k an sk y l des om r ådet s p l asser i ng i f or hol d t i l hovedi ssk i l l et i nor d og vest og/ el l er at br esål en har væ r t f ast f r ossen t i l under l aget ( se: R ogenm or ener ) . Ber ggr unnen i om r ådet er for det vesent l i gst e l agdel t e k var t si t er og om dannet e sk i fr e. Kv i t f j el l et ( 585 157 ) , Segel st adsæ t er kam pen ( 599 147 ) , Skei kam pen ( 576 031 ) mf . best år al l e av l agdel t e k var t si t er ( F i g. 2 ) . Fig. 2. Skråttstilte, lagdelte kvartsittiske bergart vises i toppen til Skeikampen (1124 m o.h.). Disse bergartene er her skjøvet over skifre. Foto er tatt mot sydvest og viser dessuten viddeområdet innen Øst-Norge. Foto: B.A.Follestad 2015. Mot øst opp t r er det k var t si t t er i D j updal skam pen ( 69019 ) , Svangkampen ( 712 109 ) og Gei t r yggen ( 677 145 ) . Mel l om og under k var t si t benk ene opp t r er det sk i f r e. D i sse sk i fr ene er opp r i nnel i g sedi m ent ær e og vul k ansk e avset ni nger dannet i j or dper i oden k am br i um - si l ur ( 542 - 416 mi l l . år si den) . U nder den k al edonsk e f j el l kj edef ol di ngen som hadde en var i ghet på om t r ent 100 mi l l . år , bl e di sse ber gar t ene sk j øvet i nn f r a nor dvest og fol det i nn i de t i dl i ger e avsat t e k var t si t ene ( sandst ei nene) . Typ i sk f or di sse sk i f r ene ene er at de f or v i t r er l et og fr i gi r næ r i ngsr i ke mi ner al er . V år e f or f edr e har v i sst det t e når de anl a si ne set r e i om r ådet . Kvartærg e olog i K var t ær t i den er den yngst e av de geol ogi ske t i dsper i odene. Den er k ar ak t er i ser t ved f l er e kl i m aendr i nger i l øpet av de si st e 2 , 6 mi l l i oner år . D i sse før t e t i l gj ent at t e i st i der m ed k ont i nent al e br edek k er m ed for hol d sl i k v i f i nner dem i Ant ar kt i s og på Gr ønl and i dag. S i st e i st i d begynt e f or vel 15 . 000 år si den. Sv i ngni nger i kl i m aet f ør t e t i l at i sens ut br edel se og t ykkel se var i er t e gansk e mye. T r ol i g har det væ r t per i oder da i nnl andsi sen var hel t el l er nest en bor t e. Den st ør st e ut br edel sen nådde i nnl andsi sen f or 22 . 000 - 16 . 000 år si den. Den dek k et da hel e Skandi nav i a og de nor dl i ge del er av Tyskl and. Når kappen av i nnl andsi s sm el t et , t r ak k i sk ant en seg t i l bak e sl i k at k yst st r økene før st bl e i sf r i e i V est - Nor ge, opp t i l T r øndel ag. Samt i di g bl e i sdek k et gr adv i s t ynner e og del t e seg opp i f j or d og dal br eer . De m el l om l i ggende f j el l om r ådene i vest var da m er el l er mi ndr e i sf r i e om r åder . K or t var i ge kl i m af or ver r i nger f ør t e t i l at t i l bak et r ek ni ngen av i sk ant en k unne st oppet opp , el l er den r yk ket l i t t fr em i gj en. Det e var t i l f el l et i den geol ogi ske t i dsper i oden Y ngr e Dr yas f or 13 . 000 - 1 . 500 år ( = 1 . 000 10 . 000 14 C- år ) si den ( F i g. 1 ) . U nder for t sat t nedsm el t ni ng av i nnl andsi sen bl e i sover f l at en senk et og de høyest e t oppene st od et t er hver t opp over denne som nunat ak er . Vi r egner m ed at hel e i sdek k et var f or svunnet for 8500 år si den. U nder den et er f øl gende " var m et i den" var kl i m aet mi l der e enn i dag og de nor ske høy f j el l ene var i sf r i e i l ange per i oder . De f l est e av dagens br eer er nydannet under kl i m afor ver r i ngen f or 3000 - 2500 år si den. Fig. 3. Isskuring mot sydøst sees innen de vestre deler av kartbladet, ofte best på våte overflater i noe motlys. Foto: B.A. Follestad 2015 I sbeveg el se , sm eltevann og la nd form e r Mot sl ut t en av si st e i st i d gi kk det ut st or e st r øm m er av i s fr a J ot unhei m en og Langf j el l ene m ot syd og sydøst over Ø st - og Mi dt - Nor ge. Det e ser v i av bl . a. i ssk ur i ngsst r i per ( F i g. 3 ) , dr um l i ner og dr um l i noi de for m er . Innen de nor dr e og mi dt r e del ene av k ar t bl adet v i ser i ssk ur i ng og dr um l i n- f or m ene en noe m er e sydl i g r et ni ng. På, i og under innlandsisen f ul gt e sm el t evannet i sover f l at ens fal l m ot sydøst og syd. E t t er som t yk kel sen av i nnl andsi sen bl e mi ndr e avt ok br ebevegel sen og opphør t e t i l sl ut t næ r m est hel t . Det t e f r em går av sl uk åser og sm el t evannsl øp på vi ddene som r et t es m ot Gudbr andsdal en og dens si dedal er . Det t e k an f or kl ar es ved oppsp r ek k i ng av i nnl andsi sen som v i l p r eges m er og m er av de under l i ggende t er r engf or m ene et er som i sdek k et over v i ddenebl i r t ynner eogt ynner e. Vi ddeom r ådenel i gger 8 - 900 m o. h. Dasl uk åser og sm el t evannsspor v i l bevar es under en i sm asse i bevegel se, t i l si er det t e at det under l i ggende t er r engr el i efet har over t at t st yr i ngen og best em t r et ni ngen t i l avr enni ngen av sm el t evannet på et t i dspunk t da i nnl andsi sens over f l at eendal å høyer eenndet t e. Det t et i l si er at t ykkel senav i nnl andsi s endavar 600 - 800 m i Gudbr andsdal en. Det e sm el t evannet f ul gt e si dedal ene i nn m ot Gudbr andsdal en f r a øst og vest . I m unni ngene t i l si dedal ene bl e det avsat t st or e sm el t evannsavset ni nger ( br eel vavset ni nger ) i og under r est en av i nnl andsi sen som l å i hoveddal en. V ed Fåvang sees det t e som en m ar k er t avset ni ng i m unni ngen av T r om sadal en m ot Lågendal en. Langs Bak si devegen k an di sse br eel vavset ni ngene føl ges sam m enhengende f r a dal bunnen i Lågendal en opp t i l 300 m o. h. Langs nor dsi den er br eel vavset ni ngene r egi st r er t opp t i l 270 m o. h. I de sent r al e, l aver el i ggende del er av br eel vavset ni ngene er det dannet en l aver el i ggende el vesl et t e. Fig. 4. Grustaket (290 m o.h.) vest for Lindberghaugen viser skrålag av grusig sand med enkelte steiner. Lagene har fall mot Lågendalen. Foto: B.A.Follestad 2015. Langs Moel va ( 617 14 ) er det ved L i ndber g et t i dl i ger e dr evet gr ust ak . Det t e v i ser sk r ål ag m ed sand og gr usi g sand, og noe st ei n. Avset ni ngens over f l at e l i gger her ca. 405 mo. h. De st ør st e l agdel t e avset ni ngene l angs Moel va opp t r er i mi dl er t i d l angs sydsi den t i l Moel va, ca. 290 m o. h. Masset ak vi ser her sk r åst i l t e l ag m ed f al l m ot Lågen ( F i g. 4 ) . L i ndber ghaugen danner en nat ur l i g for t set t el se av di sse avset ni ngene m ot øst . Her sees en st or dødi sgr op , hv i s bunn l i gger 239 m o. h. Det e v i ser at denne avset ni ngen er avsat t m ens det enda l å i s r est er i Lågendal en. I de sent r al e del er er avset ni ngene er oder t og en l aver el i ggende el vesl et e er dannet . T i l svar ende l agdel t e avset ni nger sees også l angs el va Mok sa ( 704 996 ) , øst for sent r um et . Br eel vavset ni ngene når her opp t i l ca. 290 m o. h. på begge si der av el va. F r a det t e punkt et br er br eel vavset ni ngene seg ut nedover i dal si den. B l ant annet l i gger T r et t en ki r ke på en del av denne br eel vavset ni ngen. I de sent r al e del er er avset ni ngen er oder t og en l aver el i ggende, m eget m ar k er t el vesl et e er et abl er t m ot Lågen. Løsm assene Løsm assene somdek k er ber ggr unnen i nnen k ar t bl adet , er gr avd ut ( er oder t ) og avsat t ( akk um ul er t ) på ny t t under si st e i st i d. Om r ådet s p l asser i ng under i nnl andsi sen sam m en m ed det at sål en t i l i nnl andsi sen har væ r t f ast fr osset t i l f j el l gr unnen, k an væ r e år sak ene t i l at l øsm assene er godt bevar t i om r ådet . Fig.5. Langs østsiden av Skeikampen (sees til høyre på foto) er det store avsetninger av løsmasser i området nordover i Torsdalen (584 043). Foto: B.A.Follestad 2015. Morenemateriale Mor enem at er i al et ( F i g. 5 ) er ar eal m essi g den dom i ner ende avset ni ngst ypen i nnen k ar t bl ad Fåvang ( 1817 IV ) . Ut fr a k ar t et s f ar gek oder ser en at m ek t i ghet en av m at er i al et avt ar på f j el l v i ddene m ot Lågen og m ot k ar t bl adsgr ensen i vest . De st ør st e m ek t i ghet ene av m or enem at er i al e f i nnes i nor døst , f r a Br ek k om ( 653 154 ) og øst over t i l Sør e ( 71 149 ) . Sni t i avset ni ngene v i ser her at m at er i al t ykkel sen k an væ r e f l er e m et er . Fig. 6. Markert erosjonsrenne langs et bekkefar fra Brekkom ned til skogsvegen ved Tromsa. Foto: B.A.Follestad 2015. F r a k ant en ved Br ek k om ( 654 154 ) og nedover i den under l i ggende sk r åni ngen m ot el va T r om sa er m or eneavset ni ngene er oder t ved ut gl i dni nger og dannel se av f l er e sk r edl øp . D i sse sees of t est i t i l knyt ni ng t i l bek k efar ene i sk r åni ngen. I di sse er osj onsr ennene sees det of t e fast f j el l sam m en m ed ut r ast e bl ok k er . De gj enl i ggende m or enem assene i dal si den ned m ot T r om sa er som en f øl ge av det e, r el at i vt t ynne og usam m enhengende ( F i g. 6 ) . Nye ut sk l i dni nger i di sse om r ådene v i l neppe k unne f ør e t i l st or e oppdemni nger i T r om sa, et er som det m est e av m at er i al et som en gang var her , al t er f j er net f r a om r ådet og f ør t ut på den l aver el i ggende el vev i f t a. I si dedal ene m ot vest er det st or e avset ni nger av m or enem at er i al e vest over t i l om r ådene ved Kv i t f j el l et ( 585 157 ) . For øvr i g synt es dek k et å bl i t ynner e m ot vest . F r a Skei kam pen ( 576 031 ) og sydøst over t i l Svi ngvol l ( 628 963 ) og vi der e sydover t i l Ø st r e Gausdal ( 615 928 ) er m or enem at er i al et et «.. sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet». Typ i sk for di sse om r ådene er at m or eneavset ni ngene har m ar k ant e r yggf or m er or i ent er t på t ver s av i sbevegel sesr et ni ngen. Denne t ypen av avset ni nger som også er kj ent f r a andr e del er av Mi dt - Nor ge er bl i t k al t R ogenm or ener ( et er det st ed de f ør st bl e besk r evet i Sver i ge) . S l i ke f or m er er besk r evet f r a ar kt i sk Canada, f r a om r åder i Sver i ge og i vi sse del er av Mi dt - Nor ge og er ant at t dannet ved oppbr ek k i ng og sam m enst uv i ng av m or enem at er i al et under en f ast fr osset br e somkom m er i bevegel se. Det vi se også av de dr um l i noi de f or m ene i om r ådet somgår i nn i om r ådet m ed R ogenm or ener ( F i g. 7 ) . Fig. 7. Detalj av dalgangen i Østre Gausdal (615922) med markante Rogenmorener. Dissse sees forøvrig i hele området sydover til Segalstad (syd for kartbladsrammen). Innen noen par t i er m ot Ri ngebu- v i ddene opp t r er det par t i er m ed dr um l i nl i gnende f or m er . Hauget e og ut vask et e m or enef l at er er angi t t på k ar t et . For øvr i g k an m or enem at er i al et si es å væ r e for ml øst . T i l gang på dype sni t t er nødvendi g f or å få i nfor m asj on om m or enem at er i al et s sam m enset ni ng m ot dypet . I vår t om r åde sees det t e i si dedal ene t i l Gudbr andsdal en. Her har el venes er osj on gi t t r av i ner bl . a. syd for Dør åm ot ( 614 325 ) . Mor eneavset ni ngene her er vesent l i g en sandi g m or ene m ed st ei ner or i ent er t i en nor døst / sydvest r et ni ng ( Gar nes 1973 ) . Det e sam svar er m ed de el dst e i sbevegel sesr et ni ngene or i ent er t m ot nor døst . Breelvavsetning De st ør st e br eel vavset ni ngene er al l e dannet i næ r t i l k nyt ni ng t i l dagens dr ener i ngsm ønst er . U nder den ver t i k al e nedsm el t ni ngen av i nnl andsi sen f anget si dedal ene t i l Gudbr andsdal en opp bet ydel i ge m engder av sm el t evann. Det t e vannet f ant vei en ned m ot dal bunnen. Her er oder t e sm el t evannet i si dedal enes m or enedek k er , og t r anspor t er t e det fr amt i l dal ens m unni ng m ot Gudbr andsdal en. V ed F r ya ( 545 299 ) , V ål a ( 606 236 ) og S t ei nåa ( 526 21 ) l i gger r ot punkt ene t i l di sse avset ni ngene henhol dsvi s 360 m o. h. , 360 m o. h og 380 mo. h. Det v i l si f r a 170 - 180 mover el va Lågen ( ca. 190 mo. h. ) Ur egel m essi ge over f l at er ( gr oper og hauger ) er k ar ak t er i st i ske f or di sse avset ni ngene og v i ser at de er avsat i nn under i sr est en i hovedal en. E t t er somden si st e i sr est en br øt opp i hovedal en bl e di sse avset ni ngene er oder t av si dedal ens el ver og st or e og l aver el i ggende el vev i f t er bl e dannet ( se: el ve- og bek keavset ni nger ) . Innen k ar t bl adet opp t r er det også f l er e mi ndr e br eel vavset ni nger i f or sk j el l i ge ni våer l angs dal si dene. Elve- og bekkeavsetning De st ør st e el ve- og bekk eavset ni ngene opp t r er l angs Lågen i Gudbr andsdal en. Her har el ve- og bek k eer osj on i m or eneavset ni nger og de st or e br eel vsavset ni ngene i m unni ngen av si dedal ene gi t opphav t i l l aver el i ggende el ve- og bekk eavset ni nger . T i l gangen på er oder bar e avset ni nger har væ r t så st or at bet ydel i ge avset ni nger f y l l er st or e del er av Lågens el vel øp f r a Ri ngebu t i l Fåvang. Forvitringsmateriale Ski fr ene i om r ådet f or v i t r er l et . Det e har gi t t st or t i nnhol d f or vi t r i ngsm at er i al ei om r åder m ed t ynt m or enem at er i al e og i par t i er m ed bl ot t et sk i f er ber ggr unn. De al l er f l est e sæ t r ene i om r ådet er l agt på f or v i t r et sk i f er . Nedbr yt i ng av ber ggr unnen er en k ont i nuer l i g p r osess somogså i dag for egår i de høyest l i ggende t r ak t ene av k ar t bl adet . K var t si t t gi r i di sse om r ådene et sk ar pkant et bl ok k - og st ei nm at er i al e. Skredmateriale F j el l sk r ed og st ei nsp r ang har l i t en ut br edel se i nnen det e k ar t bl adet . I t i l knyt ni ng t i l br at t e f j el l si der av k var t si t opp t r er det st ei nsp r angavset ni nger l angs f j el l f ot en ( F i g. 8 ) . Fig. 8. Steinsprangsavsetning langs sørsiden til Hestknappen (578 166). Foto: B.A.Follestad 2015. J or dsk r ed ( l øsm assesk r ed) for k om m er oft e i de br at t e m or enedek t e dal si dene. Det er sæ r l i g i nedbør sr i ke per i oder og/ el l er i snøsm el t ni ngen om vår en at det går sl i ke sk r ed. U nder S t or of sen i 1789 var sk r edak t i v i t et en ek st r em t st or og gj or de sk ader i de næ r l i ggende dal ene. Tydel i ge sk r edbaner ( r av i ner ) er v i st på k ar t et . Torv og myr Myr er et l andom r åde m ed høyt gr unnvann og veget asj on som danner t or v . Der som ak kum ul asj onen av t or v er st ør r e enn nedbr yt ni ngen dannes det myr . I vår t om r åde er t or v og myr l i t e ut br edt og for t r i nnsv i s l ok al i ser t t i l de l aver el i ggende om r ådene. Hva er et kvartærg eolog isk ka rt og h vordan er det bygget opp? E t k var t ær geol ogi sk k ar t vi serl øsm as¬senes ut br edel se og dannel sesm åt e, og gi r opp l ysni nger om der essam m enset ni ng og over f l at ef or m er , t ykkel ser oggener el l eegensk aper . K ar t et fr em st i l l er f or hol dene næ r over f l at en. Tykkel se og l agf øl ge m ot dypet er angi t t der hvor dat a f or el i gger . For m ange av¬set ni ngst yper er dom i ner ende k or nst ør r el ser angi t . E t k var t ær geol ogi sk k ar t i m ål est ok k 1 : 50 . 000 er et over si kt sk ar t hvor de dom i ner ende l øsm asset yper er vi st . U nder t egni ngen av k ar t et har det noen ganger væ r t nødvendi g å for enk l e og gener al i ser e. Vi kt i ge det al j er k an væ r e over dr evet på k ar t et . Det t e gj el der vanl i gvi s st ør r el sen på sm å avset ni nger , dr ener i ngsspor og sm å f j el l bl ot ni nger . I m ar ka vi l en se en gr advi s over gang f r a en avset ni ngst ype t i l en annen. Denne over gangssonen gj engi s somen t ynn st r ek på k ar t et . I de ar eal er som l i gger over sk oggr ensen ( 900 1000 m o. h. ) har det væ r t en ut st r ak t br uk av f l ybi l der i m ål est ok k ca. 1 : 40 . 000 , m ens f l ybi l der i m ål est ok k ca. 1 : 15 . 000 var t i l gj engel i ge i nnen de om r åder ØK- k ar t ver k et dek k er . Løsm assene er del t i nn et er dannel sesm åt e og m i l j ø og det er sål edes de ul i ke geol ogi ske p r osessene somavspei l es gj ennomf ar gebr uk en på k ar t et . Eksem pel vi s gi s al l e l øsm asser somer t r anspor t er t og avsat t av r ennende vann gul e og or ansj e f ar ger , m ens l øsm asser t r anspor t er t og avsat avi ser gi t t gr ønne f ar ger . Enkel t e avset ni ngst yper som m or enem at er i al e, er i t i l l egg gi t en under i nndel i ng et t er t yk kel se ved hj el p av m ør k og l ys f ar get one. Bart fje l er sk i l t ut m ed egen f ar ge når f el t ene er av t i l st r ek k el i g st ør r el se. Sombar t f j el l r egnes om r åder der ansl agsv i s m er enn 50% av ar eal et m angl er l øsm asser . Små e ler vanske li gavg rensbare avse tning e r i om råde r dom inert av a ndre l øsm a sse r og - el e r ba rtfj el angi s m edbok st avsym bol er . I om r åder dom i ner t av andr el øsm asser br uk es bok st avsym bol ene f or avset ni ngene i over f l at en somhar f or l i t en t ykkel se og ar eal t i l å k unne sk i l l es ut m ed egen far ge, og f or avset ni nger somer i nnbl andet i den dom i ner ende l øsm asset ypen. Kornstørre lse r f or sor t er t e avset ni nger ( vann- og v i ndt r anspor t er t m at er i al e) er angi t t et t er v i suel l hel het svur der i ng i fel t . Det er den el l er de dom i ner ende k or nst ør r el sene næ r m ar k over f l at en somer p r esent er t på k ar t et . I sbeveg el se sre tni ng e r er v i st vedobser ver t ei ssk ur i ngsst r i per på f j el l over f l at en. Der hvor bevegel sesr et ni ng og al der sf or hol d m el l om st r i pene k an avgj ør es, er det t e vi st . Ri l l et f j el l over f l at e, l angst r ak t e r ygger av m or enem at er i al e ( dr um l i ner ) og r et ni ngsanal yser ut f ør t i st ei nm at er i al et i m or eneer andr ek i l der t i l i nf or m asj on om de f or sk j el l i ge i sbevegel sesr et ni ngene. Ove rfl a te form e r f r ai savsm el t ni ngst i den er vi st m edr ødesym bol er . Smel t evannspor er dannet l angs og del vi s i nne under i sk ant en et er som t er r enget gr advi ssm el t et f r em . A l t et er t i l gj engel i ge m engder av sm el t evann, vi l spor enes st ør r el se og ut seende var i er e bet ydel i g, sel v om de i k ar t bi l det er gi t sam m e t egn. Mar k er t e nedsk j ær i nger er vi st sæ r sk i l t . Andr e for m el em ent er er angi t t m ed svar t e sym bol er og f or ek om m er som f or ek s. f l y t ej or dsval k er og pol ygoner i nnen høyer el i ggende del er av om r ådet og som m ar k er t e r asr enner og vi f t er i og l angs dal si dene. D i sse er angi t t i den gr ad det er m ul i g ut en å over l esse k ar t bi l det . 0 1 2 3 4 5Km Ek vi di st anse / cont our i nt er val s: 20 m Geolog i ske ka rt og data på inte rne tt: www. ng u . no FÅVANG K var t ær geol ogi sk k ar t 1 : 50 000 1817 - 4 2015 Q uat er nar y geol ogi cal m ap Utva l gt l i tte ratur Fol l est ad, B . and F r edi n, O. 2007 : Lat e W ei chel i an i ce f l ow evol ut i on i n sout h- cent r al Nor way . Norwegian journal of geology 87, 281-289. Gar nes, K. 1973 : T i l l st udi es i n t he Gudbr andsdal ar ea, east er n cent r al Nor way . K var t ær geol ogi sk k ar t l agt av NGUi 2015 . Fel t ar bei det er ut før t av B j ør n A . Fol l est ad. R efer anse t i l k ar t et : Fol l est ad, B . : 2016 : FÅ VANG 1817 IV . K var t ær geol ogi sk k ar t M 1 : 50 000 . Nor ges geol ogi ske under søk el se. Topogr af i sk gr unnl ag: K ar t ver k et s N50 k ar t dat a Geodet i sk gr unnl ag / k ar t p r oj ek sj on: EU R EF89 / U TM- sone 32 D i gi t al k ar t p r oduk sj on: Geom at i kk, NGU P l ot ever sj on: Ap r i l 2016 TEGN FORKLAR I NG Legend LØSMASSER Superficial deposits ð Mor enem at er i al e Till ð# Br eel vavset ni ng Glacio-fluvial deposit ð+ E l ve- og bek k eavset ni ng Fluvial deposit ð. For vi t r i ngsm at er i al e Weathered material ð/ Skr edm at er i al e, uspesi f i ser t Rapid mass-movement deposit ð0 S t ei nsp r angm at er i al e Rock fall deposit ð4 Tor v og myr Peat and bog ð5 Hum usdek k e og t ynt t or vdekk e over ber ggr unnen Humus cover or a thin cover of peat bedrock ð6 Fy l l m asse Antropogenic material SMÅ ELLER VAN SKEL I G AVGREN SBARE AVSETN I N GER I OMRÅ DER DOMI N ERT AV AN DRE LØSMASSER / BART FJELL Sporadic deposits in areas dominated by other superficial deposits or exposed bedrock KORN STØRRELSE Grain size Sym bol a bl i r br uk t enk el t v i s når ei n f r ak sj on ut gj er m ei r enn 80%. Sam anset t e sym bol bl i r br uk t når f l er e f r ak sj onar i nngår m ed m ei r enn 10%, hovudf r ak sj onen bl i r da gj eve si st . The symbols are used individually when one fraction exceeds 80%. Combined symbols are used when several fractions exceed 10%, the largest fraction being indicated last. EKSEMPLER Examples Sandi g gr us ( SG) . Mest gr us, sand ut gj er m ei r enn 10% Sandy gravel (SG). Most gravel, sand exceeds 10% Gr usi g sand ( GS ) . Mest sand, gr us ut gj er m ei r enn 10% Gravelly sand (GS). Most sand, gravel exceeds 10% Lei r i g si l t ( LS i ) . Mest si l t , l ei r ut gj er m ei r enn 10% Clayey silt (LSi). Most silt, clay exceeds 10% : V : V 8 ñ ñ S t ei n ( S t ) 256mm - 64m m Cobble Gr usi g st ei n ( GS t ) Gravelly cobble S t ei ni g gr us ( S t G) Cobbly gravel Gr us ( G) 64mm - 2mm Gravel Sandi g gr us ( SG) Sandy gravel Gr usi g sand ( GS) Gravelly sand Sand ( S) 2mm - 0 . 063m m Sand S i l t i g sand ( S i S) Silty sand : V : / : / : / : V V 8 V MEKT I GHET OG LAGFØLGE Thickness and stratigraphy ( Sym bol er for avse tni ngstype og kornstørre lse er v i st ove nfor) (Symbols for sediment types and grain size are shown above) EKSMPLER Examples I SBEVEGELSESRETN I NG Direction of ice movement Dr um l i n- l i k nende for m Drumlin-like form Par al l el l e fur er i over f l at en Parallel stripes on the surface Issk ur i ngsst r i per , bevegel se m ot obser vasj onspunk t et Glacial striations, movement toward the point of observation ! £ K S t or bl ok k Large boulder ð~ Masset ak , nedl agt el l er i spor adi sk dr i ft Gravel pit, discontinued or in sporadic operation ð} Masset ak i dr i ft Gravel pit in operation ðp Ut vask et over f l at el ag, under l i ggende m asser er m er f i nk or ni ge Washed-out surface layer, underlying masses are more fine-grained ðk Høy t bl ok k i nnhol d i over f l at en High content of boulders on the surface AN DRE SY MBOL Other symbols OVERFLATEFORMAR Surface morphology !!!!!!!! Ryggfor m et br eel vavset ni ng, esk er Esker (ridge-shaped glaciofluvial) Br eel vnedsk j ær i ng Glaciofluvial erosion Lat er al t sm el t evannsl øp ( 2 ) Lateral melt water channel (unilateral drainage channel) Smel t evannsl øp Meltwater channel (lateral drainage channel) Lat er al t sm el t evannsl øp ( 1 ) Lateral melt water channel (unilateral drainage channel) H Smel t evannsl øp over passom r åde Melt water channel crossing water divide ðððððððððððððð Spy l efel t Glaciofluvially washed area # # # # Isk ont ak t sk r åni ng Ice contact slope S t or dødi sgr op E l ve- el l er bek k enedsk j er i ng Fluvial erosion scarp T i dl i ger e el ve- el l er bek k el øp Abondoned fluvial channel H F l om l øp Flood channel ðu ðu ðv Gj el ut for m et av el v og/ el l er br eel v Gorge/canyon/river/glacier stream in bedrock HHHHHHH R avi ne Ravine Tydel i g sk r edl øp Snow avalanche/Landslide /debris flow track """ Skr edk ant Landslide scarp ð¦ð¦ð¦ð¦ð¦ð¦ð¦ Rygg Ridge Vi ft ef or m Fan shape of fluvial or glaciofluvial origin Skr edvi ft e, y t er k ant Landslide/snow avalanche/debris flow dominated fan Haug og r yggfor m et over f l at e Mound and ridge-shaped surface ð^ Den k ar t l agt e avset ni ngen er 3 m m ek t i g The thickness of the mapped deposit is 3 m x >2 x 3 Mek t i ghet en t i l den k ar t l agt e avset ni ngen er st ør r e enn 2 m The thickness of the mapped deposit exceeds 2 m Mor enem at er i al e, usam m enhengende el l er t ynt dek k e over ber ggr unnen Moraine material, discontinuous or thin cover over the bedrock Mor enem at er i al e, sam m enhengende dek k e, st edvi s m ed st or m ek t i ghet Till, continuous cover, very thick in places R ogenm or ene Rogen moraine E l ve- og bek k eavset ni ng ( F l uvi al avset ni ng) Fluvial deposit Br eel v- og el veavset ni ng Glaciofluvial and fluvial deposit F l om avset ni ng ( uspesi f i ser t ) Flood deposit (unspecified) Ryggfor m et br eel vavset ni ng ( Esk er ) Esker Br eel vavset ni ng ( Gl asi f l uvi al avset ni ng) Glacio-fluvial deposit For vi t r i ngsm at er i al e, i kke i nndel t et er m ek t i ghet Weathered material, not classified according to thickness For vi t r i ngsm at er i al e, usam m enhengende el l er t ynt dek k e over ber ggr unnen Weathered material, discontinuous or thin cover over the bedrock For vi t r i ngsm at er i al e, st ei n- og bl ok k r i kt , dannet ved fr ost sp r engni ng Weathered material, high content of stones and boulders (boulder field) Hum usdek k e/ t ynt t or vdek ke over ber ggr unn Humus cover/thin peat cover over bedrock Tor v og myr ( Or gani sk m at er i al e) Peat and bog (organic material) Fy l l m asse ( ant r opogent m at er i al e) Fill material (anthropogenic material) Mennesk epåvi r k et m at er i al e, i kke næ r m er e spesi f i ser t Anthropogenic material, not specified F j el l sk r edavset ni ng, usam m enhengende el l er t ynt dek k e Rockslide deposit, discontinuous or thin coverage S t ei nsp r angavset ni ng, sam m enhengende dek k e, st edvi s m ed st or m ek t i ghet Rockfall deposit, continuous cover, with great thickness in places S t ei nsp r angavset ni ng, usam m enhengende el l er t ynt dek k e Rock fall deposit, discontinuous or thin coverage J or dsk r edavset ni ng, sam m enhengende dek k e, st edvi s m ed st or m ek t i ghet Debris flow deposit, continuous coverage, with great thickness in places J or dsk r edavset ni ng, usam m enhengende el l er t ynt dek k e Debris flow deposit, discontinuous or thin coverage J or dsk r ed- og st ei nsp r angavset ni ng, usam m enhengende el l er t ynt dek k e Debris flow and rockfall deposit, discontinuous or thin cover Skr edm at er i al e, sam m enhengende dek k e, st edvi s m ed st or m ek t i ghet Colluvium (slide material), continuous cover, with great thickness in places Skr edm at er i al e, usam m enhengende el l er t ynt dek k e over ber ggr unnen Colluvium (slide material), discontinuous or thin cover over the bedrock Skr edm at er i al e, i kke i nndel t et er m ek t i ghet Colluvium (slide material), not classified according to thickness BART FJELL Exposed bedrock L i t en f j el l bl ot ni ng Small bedrock exposure ðj Bar t f j el l Exposed bedrock

Ý K vaætrger ooglsikk art - ngu.no · Sk ei-k am pen Boetutrd Myk k seæl art-n n Langgadr n R ok vam Bø-daeln Sothraugen Svnigvlol Sm edpesræart r Lassesæart a e ... Muoesttl

Embed Size (px)

Citation preview

Page 1: Ý K vaætrger ooglsikk art - ngu.no · Sk ei-k am pen Boetutrd Myk k seæl art-n n Langgadr n R ok vam Bø-daeln Sothraugen Svnigvlol Sm edpesræart r Lassesæart a e ... Muoesttl

＞

!!!!!!!!

!!

!!!!

!!!!!

＞

H

!!!!!!!!

!!!

!!!

H

!!!!!!!!

＞

H H

H

HH H H H H H H H H

H

HHH

!!!!

＞

!

!!!

!!

＞

＞

＞

HH

!!!

!!

!!!!!

HH

HH

HH

HH

HH

＞

H

HH

!!!!

!!!!

!!!

＞

!!!!!

＞

!!!

!

!!!

!

＞

HH

HHH

H H

!!!!!!!!

＞

＞

HH

H

HHH

＞

＞

!!!!!!!!

HH

H

HHH

HHH

!!

!!

!

!!

＞

HHH

H

＞

＞

HH

HH

＞

H

＞

＞

H

!!!!!

＞

!!!

!!

＞

＞

!!!!!!

!!

!

!!!

!!!!!!!!!

!!

!!!!!

＞

＞

!!!

!!!!!

!

!!!

!!!!

!!!!!

＞

＞

＞

!

!!!

!!!!

!! !!

!!

!!!!

H

H

＞

＞

＞

HH

HH

!!!!!!!!!!

!

!!

!!!!

!!!!!!!!!

＞

HH

HH

＞

＞

＞

!!!!!!

HH

!!!!!

!!!

!!!

!

!!

!!!!

!!!

!!!

!!

HH

＞

HHH

HH

H

＞

!!

!

!!!!!

!!

＞

HHHH

HHH

＞

＞

!!!!!!!!!!!!!!!!!

HHHHHHHH

＞

＞

＞

!!!!

!!!!!

!!!!

! !!!!

!

!!

!!

!

!!!

＞

!!!!!!!!

HHH

＞

＞

!!!

!!!!!!!

!!!

!!!!!!

!!!!!

＞

H HH

!!

!!!!!!

!!!

!!

!!

!!!

!!!!

!!!!

!!!!

!

＞

!!

!!

!!!

H

＞

H

＞

""

H

＞

HH

＞

HHHH

!!!!!!!!

!!

""""""

!!!!!

H

＞

＞

H

H

H

HH

＞

!!!!!!!!!

!!

HH

HH

H

!!!

!!

＞

!!

HH

＞

＞

＞

!!!!

!

!!!!!!

＞

!!!!

＞

HH

HHH

!!!!

!

!

＞

＞

H

!!!!!

HH

＞

##

#

##

#

#

＞

H

D

D

D

D

D

D

D

D

D

D

D

D

D

/ :

/ :

/ :

/ :

/ :

/ :

/ :

/ :

/ :

/ :

/:

/ :

/ :

/ :

/ :

/ :/ :

/ :

/ :

/ :

/:

/ :

/ :

/:

/ :

/:

/ :

/ :

/ :

/ :

K

K

K

K

K

K

K

K

K

K

K

K

K

K K

K

K

K

K

K

K

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

× " "

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

""

"

×

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

" "

"""

"

""

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

×

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

×

"

"

"

"

" " "

"

"

"

"""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

""

"

"

""

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

""

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

""

""

"

" "

"

""

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

""

""

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

" "

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

U

"

" "

"

"

"

"

"

×"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

× ""

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

×

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

""

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

" ""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" " "

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

" ××

"

"

"

"" " "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

""

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

""

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

" "

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

×

"

"

" "

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

""

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

""

"

"

"

""

""

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"""

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

" " "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

""

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

U

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

" "

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

×

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

""

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" ""

"

"

"

" "

"

"

""

""

"

" "

"

"

"

"

×

"

"

"

"

"

" "

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

Ý

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

" "

"

""

"

"

"

"

"

"

"

U

"

"

" "

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

" Ý

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

Ý

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

×

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

" "

"

""

"

"

"

"

"

"

"

""

"

""

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

Ý

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

×

"

"

"

"

×

"

"

"

"

"

""

"

""

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

" "

"

"

"

"

"

"

"

" "

" ""

"

"

"

"

"

"

""

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

""

"

"

"

" "

"

"

×

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

Ý

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" ""

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

""

"

" "

""

"

"" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" ""

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

" "

""

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

×

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

×"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" ""

"

"

"

"

"

" "

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

×

"

×

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"" "

"

"

"

" "

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

×

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

" ""

""

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

" ""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" ""

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

×

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

×

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

Ý

"

"

"

×

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

" "

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

" "

"

"

"

""

"

"

"

"

"

"

"

"

"

"

""

Hauk ådalen

K jøpm annslett-

haugen

Nysæ tra

R undhaugen

Moslettet

Gravdals-

berget

V endalen

V endals-

høgda

Gausdals-

berget

U k sum k am pen

Dørda le n

R øgnhøgda

V ik nek jølen

Dørdals-

k nappan

Flågåslettet

Sjøsjålia

Heggesæ terhøgda

Nysæ trin

Fongsberget

Lønstøl-

Tjørn-

k nappenBø

Nørdstvoll

MidtvollSynst-voll

R eistad

Linvik k nappen

LosnaTorsgard

Bjørge

Ledem

Flåtåm o

Engje

Glom stad

V eslesæ tra

R ørvik

Langberga

Hovdek ollen

Nordrum

G e ite ryg g e n

MyttingBrek k omR om sås

Fåvang

LundeOppsal-

åsen

Djupdalen

V angs-

bergetK idlik nappen

R oåk er

Teige

Madssvea

Tande

Oppsal

Gullroa

FåvangSvinslåa Svartsk ard-berget

Segelstadsæ ter-k am pen

Berge

Storhaugen

K vitfjellet

Strande

Mæ lum

Trøståk erSøre-

vek k umÅ sen

Hestk nappen

Nordstrand

Gumpberga

Nysæ tra

Odlo

V edem

Borga

Trom snes

OvreOppsal

R eitbak k -

høgda

R inddal

Hjelm stadTorstadGam lesæ tra

Musdalssæ tra

Gråbergan

Sk jena-fjellet

Sør-strand

Tullik am pen

Diger-

åsen

Søre

Brek k om

SegelstadLøysnes

Hem rum Nersletthøgda

Djupdals-k am penSk arvberga

V arde n

Mork

V eslfjelletFuglleik -

haugen

Linn-vik

Løysnes

Midt-strand

Bak k e

FåvangTrosvik

K orstadk am pen Svang-

k am pen

K idlia

Tretten

Ø streGausdal

Eftask am pen

Ingeridsk ogen MusdalenBerg

LagatunBjørga Hong

K leva

K yra-

k am pen Tresnipp-sæ tra

Frøysesæ ter-høgda

Sk e i-

k a m pe nBotterud

Myk k elsæ tra

R olldals-haugenMaridalen

Langgard

Høghaugen

R ok vam

Bø-dalen

Storhaugen

Svingvoll

Sm edpersæ tra

Solbjør

Lassesæ tra

Trettehøgda

Fyk se

Muribrek k -

høgda

K leva

Li

V arde-

k am pen

Hågån

R ollstulenÅ rneslia

Liasvea Sylte

Sylte

Dugurdsnibba

Oppsaldalen

Myrlia

Ø ygardenPresttangen

K verberget Hjellhøgda

Gråk am pen

Sk ardbuaSlagsfjella Ålmannsk ardet

StorfjelletBånsæ tra Bjørnløpet

Løysnes

V ole

Sk ottåsen

GrøtåsenR ottås

JonsgardGløm m e

Frøysesæ traSk ei

Pålsrud

Torsdalen

Prestk am pen

K artberget

Avlund-k am pen

Aulstad

Elstad

Høa

R ank leivOlstadøya R ingebu Solashaugen

Nårk a m pe n

Orm sæ tra

Lunde-

Sm ørk am pen

Tannsm oen

Flausæ tra

Flausæ terlia

K yrk ja

Stortann

K vam

Sk jønsberg-

ak sla

Tungun

Nørdre V eslesæ tra

K levak nappen

K vennslålia

Bån s æ

te rk a m

pe n

Lebbhøgda

Sk otten

Austlisæ ter

Oppsetslettet

K vennslåhøgda

Gam m elsæ terfeltet

Sm åtjønnfeltet

Storsand

Grønåsen

V endalsvatnet

R øgnm yra

Storrøgna

Dørja

Hattstod

Trom sa

Svinåa

Nisjuvatnet Langm yra Sjøsæ ter-m yra

U lva

Sk ardtjønnet

Jøra

Lågen

Gum pen

Sjøsæ tervatnet

Drevm yra

Sk eiselva

Bårdsli-

flåg ån

Svartvatnet

Kidlielva

Musa

Lonan

Vigga

Bosshaug-m yra

Gausa

Holm tjønnet

Moelva

Tverråa

U lva

Gausa

R audsjøen

Gardbugm yra

Losna

Storm yra

R olla

Breia

Breida

Mo k sa

Jam fru-sto

Haukåa

874

808

883

858

875

900

10541126

181

872

720

884

868

866

872

828

926

826

655

1071

902

778

1244

538

953

988

839

838

760

995

1167

1225

864

665

465

1004

878

667

950

795

672

1202

508

802

1023

672

955

508

787

610

1054

721

625

763

1021

1037

1024

1004

948

869

727

857

1149

971

989

948

956

1054

993

1055

379

1125

1138

975

973

1209

830

612

934

822

647

382

303

405

902

978

698

>3

3

>5

>10

>3

>3

>2

>2

>3

52

552000m.Ø

53

53

54

54

55

55

56

56

57

57

58

58

59

59

560

560

61

61

62

62

63

63

64

64

65

65

66

66

67

67

68

68

69

69

570

570

71

71 7291

67 9200

0m. N

92

93

93

94

94

95

95

96

96

97

97

98

98

99

99

6800

6800

01

01

02

02

03

03

04

04

05

05

06

06

07

07

08

08

09

09

6810

6810

11

11

12

12

13

13

14

14

15

15

16

16

17

17

18

18

19 Kva rtæ rg e olog isk ka rt FÅVAN G 1817 IV – La ndska p og g e olog iske opple ve lse r.I tilk nytning til den generelle k artleggingen av løsm asser i Norge er løsm asser og landsk apsform er k artlagtinnen k artblad Fåvang (1817 IV ). Hensik ten m ed k artleggingen er å gi turgåere og andre interesserte et innblik ki den k vartæ rgeologisk e historien og utform ingen av det sæ regne landsk apet vi finner i disse delene av Ø st-Norge.

Fig. 1.Kartblad Fåvang (1817 IV). Brekappeni hvit viser innlandsisens utbredelse forca.12.500 år siden i den geologisketidsperioden Yngre Dryas.

R am m ebesk rivelsen gir en sam m enfattende geologisk frem stilling i avsnittene landskap og berggrunn ogkvartærgeologi. Begrep og enk elte landsk apselem enter er om talt i avsnittetkvartærgeologisk kart. I avsnittetutfyllende litteratur er det gitt referanser til relevant geologisk litteratur.K oordinater er nyttet til alle stedsangivelser. K oordinatene er gitt ved tall i k artets m arger og leses først langshorisontal sk ala og så langs vertik al. For ek s. vil Fåvang få k oordinat 628 143. Alle navn er sk revet i følgeStatens K artverk s navnebruk .

La ndska p og be rg g runnInnen k artblad Fåvang (1817 IV ) er det et viddelandsk ap gjennom sk året av daler som er det m estk arak teristisk e landsk apstrek k et. Dette landsk apet har stor utbredelse innen denne delen av Ø st-Norge.V iddeoverflaten ligger 800-900 m o.h. og har flere oppstik k ende fjelltopper. I vest er disse m er enn 1200 m o.h.,for ek s. Prestk am pen (571 066) m ed sine 1244 m o.h. Innen de østre deler av k artbladet er viddeom rådenevidstrak te og ligger 850-1000 m o.h.Fra den nordvestre delen av k artbladet til det sydøstre hjørnet av k artet sk jæ rer Gudbrandsdalen m ed elvenLågen (626 177) seg diagonalt ned i landblok k en. V ed Fåvang (628 143) ligger overflaten til Lågen ca. 189 mo.h. m ens den ved k artram m en i sydøst er ca. 20 m lavere, dvs. 170 m o.h. I trak tene syd for Fåvang ogsydøstover til Tretten blir Lågen opp til 1 k m bred og denne delen av Lågen om tales som innsjøen Losna (673056).I de m idtre søndre deler av k artet sees Gausdalen. Denne dalen k an følges som en åpen jordbruk sdal,nordover til Svingvoll (626 963) hvor det er en m ark ert dalende. Fra dalenden tar det av en langt trangere dal avnordvestover m ot Sk eik am pen (577 031). Langs k artbladets vestside sees Dørdalen (976 527). Dette er ennord-syd rettet sprek k edal som følger det nord-syd rettete sprek k em ønsteret i hele om rådet. Trom sas (864 147)dalgang øst for Fåvang er det m est m ark erte daldraget m ot øst.Sam m en m ed selve Gudbrandsdalen ble disse dalene gravd ut i dem geologisk e tidsperioden tertiæ r, under ogetter den tertiæ re landhevningen som da fant sted. I Syd-Norge ble landoverflaten i denne tidsperioden hevetm inst 1200 m. Med andre ord er det øk t elveerosjon betinget av en landhevning av en eldre landoverflate somhar gitt oss Gudbrandsdalen og de øvrige dalene i Ø st-Norge. Dette fant sted 20-60 m illioner år før istiden.U nder den geologisk e tidsperioden k vartæ rtiden – m ed bl.a. istider og ak tive breer, ble landoverflaten innenk artblad Fåvang relativt lite om form et. Dette k an sk yldes om rådets plassering i forhold til hovedissk illet i nord ogvest og/eller at bresålen har væ rt fastfrossen til underlaget (se: R ogenm orener).Berggrunnen i om rådet er for det vesentligste lagdelte k vartsitter og om dannete sk ifre. K vitfjellet (585 157),Segelstadsæ terk am pen (599 147), Sk eik am pen (576 031) m f. består alle av lagdelte k vartsitter (Fig. 2).

Fig. 2.Skråttstilte, lagdelte kvartsittiskebergart vises i toppen til Skeikampen(1124 m o.h.). Disse bergartene er herskjøvet over skifre. Foto er tatt motsydvest og viser dessutenviddeområdet innen Øst-Norge. Foto:B.A.Follestad 2015.

Mot øst opptrer det k vartsitter i Djupdalsk am pen (690119), Svangk am pen (712 109) og Geitryggen (677 145).Mellom og under k vartsittbenk ene opptrer det sk ifre. Disse sk ifrene er opprinnelig sedim entæ re og vulk ansk eavsetninger dannet i jordperioden k am brium -silur (542-416 m ill. år siden). U nder den k aledonsk efjellk jedefoldingen som hadde en varighet på om trent 100 m ill. år, ble disse bergartene sk jøvet inn fra nordvestog foldet inn i de tidligere avsatte k vartsittene (sandsteinene). Typisk for disse sk ifrene ene er at de forvitrer lettog frigir næ ringsrik e m ineraler. V åre forfedre har visst dette når de anla sine setre i om rådet.

Kva rtæ rg e olog iK vartæ rtiden er den yngste av de geologisk e tidsperiodene. Den er k arak terisert ved flere klim aendringer i løpetav de siste 2,6 m illioner år. Disse førte til gjentatte istider m ed k ontinentale bredek k er m ed forhold slik vi finnerdem i Antark tis og på Grønland i dag. Siste istid begynte for vel 115.000 år siden. Svingninger i klim aet førte tilat isens utbredelse og tyk k else varierte gansk e m ye. Trolig har det væ rt perioder da innlandsisen var helt ellernesten borte. Den største utbredelsen nådde innlandsisen for 22.000-16.000 år siden. Den dek k et da heleSk andinavia og de nordlige deler av Tyskland. Når k appen av innlandsis sm eltet, trak k isk anten seg tilbak e slikat k yststrøk ene først ble isfrie i V est-Norge, opp til Trøndelag. Sam tidig ble isdek k et gradvis tynnere og delteseg opp i fjord og dalbreer. De m ellom liggende fjellom rådene i vest var da m er eller m indre isfrie om råder.K ortvarige k lim aforverringer førte til at tilbak etrek ningen av isk anten k unne stoppet opp, eller den ryk k et litt fremigjen. Dette var tilfellet i den geologisk e tidsperioden Y ngre Dryas for 13.000-11.500 år (= 11.000 –10.00014C-år) siden (Fig.1).U nder fortsatt nedsm eltning av innlandsisen ble isoverflaten senk et og de høyeste toppene stod etter hvert oppover denne som nunatak er. V i regner m ed at hele isdek k et var forsvunnet for 8500 år siden. U nder denetterfølgende "varm etiden" var k lim aet m ildere enn i dag og de norsk e høyfjellene var isfrie i lange perioder. Defleste av dagens breer er nydannet under k lim aforverringen for 3000 - 2500 år siden.

Fig. 3.Isskuring mot sydøst sees innen devestre deler av kartbladet, ofte best påvåte overflater i noe motlys.Foto: B.A. Follestad 2015

Isbe ve g e lse , sm e lte va nn og la ndform e rMot slutten av siste istid gik k det ut store strøm m er av is fra Jotunheim en og Langfjellene m ot syd og sydøstover Ø st- og Midt-Norge. Dette ser vi av bl.a. issk uringsstriper (Fig. 3), drum liner og drum linoide form er. Innende nordre og m idtre delene av k artbladet viser issk uring og drum lin-form ene en noe m ere sydlig retning.På, i og under innlandsisen fulgte sm eltevannet isoverflatens fall m ot sydøst og syd. Etter som tyk k elsen avinnlandsisen ble m indre avtok brebevegelsen og opphørte tilslutt næ rm est helt. Dette frem går av sluk åser ogsm eltevannsløp på viddene som rettes m ot Gudbrandsdalen og dens sidedaler. Dette k an forklares vedoppsprek k ing av innlandsisen som vil preges m er og m er av de underliggende terrengform ene etter somisdek k et over viddene blir tynnere og tynnere. V iddeom rådene ligger 8-900 m o.h. Da sluk åser ogsm eltevannsspor vil bevares under en ism asse i bevegelse, tilsier dette at det underliggende terrengrelieffet harovertatt styringen og bestem t retningen til avrenningen av sm eltevannet på et tidspunk t da innlandsisensoverflate enda lå høyere enn dette. Dette tilsier at tyk k elsen av innlandsis enda var 600-800 m iGudbrandsdalen.Dette sm eltevannet fulgte sidedalene inn m ot Gudbrandsdalen fra øst og vest. I m unningene til sidedalene bledet avsatt store sm eltevannsavsetninger (breelvavsetninger) i og under resten av innlandsisen som lå ihoveddalen. V ed Fåvang sees dette som en m ark ert avsetning i m unningen av Trom sadalen m ot Lågendalen.Langs Bak sidevegen k an disse breelvavsetningene følges sam m enhengende fra dalbunnen i Lågendalen opptil 300 m o.h. Langs nordsiden er breelvavsetningene registrert opp til 270 m o.h. I de sentrale, lavereliggendedeler av breelvavsetningene er det dannet en lavereliggende elveslette.

Fig. 4.Grustaket (290 m o.h.) vest forLindberghaugen viser skrålag avgrusig sand med enkelte steiner.Lagene har fall mot Lågendalen.Foto: B.A.Follestad 2015.

Langs Moelva (617 114) er det ved Lindberg et tidligere drevet grustak . Dette viser skrålag m ed sand og grusigsand, og noe stein. Avsetningens overflate ligger her ca. 405 m o.h. De største lagdelte avsetningene langsMoelva opptrer im idlertid langs sydsiden til Moelva, ca. 290 m o.h. Massetak viser her skråstilte lag m ed fall m otLågen (Fig. 4). Lindberghaugen danner en naturlig fortsettelse av disse avsetningene m ot øst. Her sees en stordødisgrop, hvis bunn ligger 239 m o.h. Dette viser at denne avsetningen er avsatt m ens det enda lå is rester iLågendalen. I de sentrale deler er avsetningene erodert og en lavereliggende elveslette er dannet.Tilsvarende lagdelte avsetninger sees også langs elva Mok sa (704 996), øst for sentrum et. Breelvavsetningenenår her opp til ca. 290 m o.h. på begge sider av elva. Fra dette punk tet brer breelvavsetningene seg ut nedover idalsiden. Blant annet ligger Tretten k irk e på en del av denne breelvavsetningen. I de sentrale deler eravsetningen erodert og en lavereliggende, m eget m ark ert elveslette er etablert m ot Lågen.

Løsm a sse neLøsm assene som dek k er berggrunnen innen k artbladet, er gravd ut (erodert) og avsatt (ak k um ulert) på nyttunder siste istid. Områdets plassering under innlandsisen sam m en m ed det at sålen til innlandsisen har væ rtfastfrosset til fjellgrunnen, k an væ re årsak ene til at løsm assene er godt bevart i om rådet.

Fig.5.Langs østsiden av Skeikampen (seestil høyre på foto) er det storeavsetninger av løsmasser i områdetnordover i Torsdalen (584 043).Foto: B.A.Follestad 2015.

MorenematerialeMorenem aterialet (Fig. 5) er arealm essig den dom inerende avsetningstypen innen k artblad Fåvang (1817 IV ).U t fra k artets fargek oder ser en at m ek tigheten av m aterialet avtar på fjellviddene m ot Lågen og m otk artbladsgrensen i vest. De største m ek tighetene av m orenem ateriale finnes i nordøst, fra Brek k om (653 154)og østover til Søre (711 149). Snitt i avsetningene viser her at m aterialtyk k elsen k an væ re flere m eter.

Fig. 6.Markert erosjonsrenne langs etbekkefar fra Brekkom ned tilskogsvegen ved Tromsa.Foto: B.A.Follestad 2015.

Fra k anten ved Brek k om (654 154) og nedover i den underliggende skråningen m ot elva Trom sa erm oreneavsetningene erodert ved utglidninger og dannelse av flere skredløp. Disse sees oftest i tilk nytning tilbek k efarene i skråningen. I disse erosjonsrennene sees det ofte fast fjell sam m en m ed utraste blok k er. Degjenliggende m orenem assene i dalsiden ned m ot Trom sa er som en følge av dette, relativt tynne ogusam m enhengende (Fig. 6). Nye utsklidninger i disse om rådene vil neppe k unne føre til store oppdem ninger iTrom sa, etter som det m este av m aterialet som en gang var her, alt er fjernet fra om rådet og ført ut på denlavereliggende elvevifta.I sidedalene m ot vest er det store avsetninger av m orenem ateriale vestover til om rådene ved K vitfjellet (585157). For øvrig syntes dek k et å bli tynnere m ot vest.Fra Sk eik am pen (576 031) og sydøstover til Svingvoll (628 963) og videre sydover til Ø stre Gausdal (615 928)er m orenem aterialet et«.. sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet». Typisk for disse om rådeneer at m oreneavsetningene har m ark ante ryggform er orientert på tvers av isbevegelsesretningen. Denne typenav avsetninger som også er k jent fra andre deler av Midt-Norge er blitt k alt R ogenm orener (etter det sted deførst ble besk revet i Sverige). Slik e form er er besk revet fra ark tisk Canada, fra om råder i Sverige og i visse delerav Midt-Norge og er antatt dannet ved oppbrek k ing og sam m enstuving av m orenem aterialet under enfastfrosset bre som k om m er i bevegelse. Det vise også av de drum linoide form ene i om rådet som går inn iom rådet m ed R ogenm orener (Fig. 7).

Fig. 7.Detalj av dalgangen i Østre Gausdal(615922) med markanteRogenmorener. Dissse sees forøvrig ihele området sydover til Segalstad(syd for kartbladsrammen).

Innen noen partier m ot R ingebu-viddene opptrer det partier m ed drum linlignende form er. Haugete og utvask etem oreneflater er angitt på k artet. For øvrig k an m orenem aterialet sies å væ re form løst.Tilgang på dype snitt er nødvendig for å få inform asjon om m orenem aterialets sam m ensetning m ot dypet. I vårtom råde sees dette i sidedalene til Gudbrandsdalen. Her har elvenes erosjon gitt raviner bl.a. syd for Døråm ot(614 325). Moreneavsetningene her er vesentlig en sandig m orene m ed steiner orientert i en nordøst/sydvestretning (Garnes 1973). Dette sam svarer m ed de eldste isbevegelsesretningene orientert m ot nordøst.BreelvavsetningDe største breelvavsetningene er alle dannet i næ r tilk nytning til dagens dreneringsm ønster. U nder denvertik ale nedsm eltningen av innlandsisen fanget sidedalene til Gudbrandsdalen opp betydelige m engder avsm eltevann. Dette vannet fant veien ned m ot dalbunnen. Her eroderte sm eltevannet i sidedalenesm orenedek k er, og transporterte det fram til dalens m unning m ot Gudbrandsdalen. V ed Frya (545 299), V åla(606 236) og Steinåa (526 211) ligger rotpunk tene til disse avsetningene henholdsvis 360 m o.h., 360 m o.h og380 m o.h. Det vil si fra 170-180 m over elva Lågen (ca. 190 m o.h.) U regelm essige overflater (groper oghauger) er k arak teristisk e for disse avsetningene og viser at de er avsatt inn under isresten i hovedalen. Ettersom den siste isresten brøt opp i hovedalen ble disse avsetningene erodert av sidedalens elver og store oglavereliggende elvevifter ble dannet (se: elve- og bek k eavsetninger). Innen k artbladet opptrer det også flerem indre breelvavsetninger i forsk jellige nivåer langs dalsidene.Elve- og bekkeavsetningDe største elve- og bek k eavsetningene opptrer langs Lågen i Gudbrandsdalen. Her har elve- og bek k eerosjon im oreneavsetninger og de store breelvsavsetningene i m unningen av sidedalene gitt opphav til lavereliggendeelve- og bek k eavsetninger. Tilgangen på eroderbare avsetninger har væ rt så stor at betydelige avsetningerfyller store deler av Lågens elveløp fra R ingebu til Fåvang.ForvitringsmaterialeSk ifrene i om rådet forvitrer lett. Dette har gitt stort innhold forvitringsm ateriale i om råder m ed tyntm orenem ateriale og i partier m ed blottet sk iferberggrunn. De aller fleste sæ trene i om rådet er lagt på forvitretsk ifer. Nedbryting av berggrunnen er en k ontinuerlig prosess som også i dag foregår i de høyestliggendetrak tene av k artbladet. K vartsitt gir i disse om rådene et sk arpk antet blok k - og steinm ateriale.SkredmaterialeFjellsk red og steinsprang har liten utbredelse innen dette k artbladet. I tilk nytning til bratte fjellsider av k vartsittopptrer det steinsprangavsetninger langs fjellfoten (Fig. 8).

Fig. 8.Steinsprangsavsetning langs sørsidentil Hestknappen (578 166).Foto: B.A.Follestad 2015.

Jordsk red (løsm assesk red) fork om m er ofte i de bratte m orenedek te dalsidene. Det er sæ rlig i nedbørsrik eperioder og/eller i snøsm eltningen om våren at det går slik e sk red. U nder Storofsen i 1789 var sk redak tivitetenek strem t stor og gjorde sk ader i de næ rliggende dalene. Tydelige skredbaner (raviner) er vist på k artet.Torv og myrMyr er et landom råde m ed høyt grunnvann og vegetasjon som danner torv. Dersom ak k um ulasjonen av torv erstørre enn nedbrytningen dannes det m yr. I vårt om råde er torv og m yr lite utbredt og fortrinnsvis lok alisert til delavereliggende om rådene.

Hva e r e t kva rtæ rg e olog isk ka rt og h vorda n e r de t byg g e t opp?

Et k vartæ rgeologisk k art viser løsm as¬senes utbredelse ogdannelsesm åte, og gir opplysninger om deres sam m ensetning ogoverflateform er, tyk k elser og generelle egensk aper. K artet frem stillerforholdene næ r overflaten. Tyk k else og lagfølge m ot dypet er angitt derhvor data foreligger. For m ange av¬setningstyper er dom inerendek ornstørrelser angitt.Et k vartæ rgeologisk k art i m ålestok k 1:50.000 er et oversik tsk art hvor dedom inerende løsm assetyper er vist. U nder tegningen av k artet har detnoen ganger væ rt nødvendig å forenk le og generalisere. V ik tige detaljerk an væ re overdrevet på k artet. Dette gjelder vanligvis størrelsen på sm åavsetninger, dreneringsspor og sm å fjellblotninger. I m ark a vil en se engradvis overgang fra en avsetningstype til en annen. Denneovergangssonen gjengis som en tynn strek på k artet. I de arealer somligger over sk oggrensen (900 –1000 m o.h.) har det væ rt en utstrak t brukav flybilder i m ålestok k ca.1:40.000, m ens flybilder i m ålestok k ca.1:15.000 var tilgjengelige innen de om råder Ø K -k artverk et dek k er.Løsm a sse ne er delt inn etter dannelsesm åte og –m iljø og det er såledesde ulik e geologisk e prosessene som avspeiles gjennom fargebruk en påk artet. Ek sem pelvis gis alle løsm asser som er transportert og avsatt av

rennende vann gule og oransje farger, m ens løsm asser transportert ogavsatt av is er gitt grønne farger. Enk elte avsetningstyper somm orenem ateriale, er i tillegg gitt en underinndeling etter tyk k else ved hjelpav m ørk og lys fargetone.Ba rt fje ller sk ilt ut m ed egen farge når feltene er av tilstrek k elig størrelse.Som bart fjell regnes om råder der anslagsvis m er enn 50% av arealetm angler løsm asser.Sm å e lle r va nske lig a vg re nsba re a vse tning e r i om råde r dom ine rt ava ndre løsm a sse r og -e lle r ba rt fje ll angis m ed bok stavsym boler. Iom råder dom inert av andre løsm asser bruk es bok stavsym bolene foravsetningene i overflaten som har for liten tyk k else og areal til å k unnesk illes ut m ed egen farge, og for avsetninger som er innblandet i dendom inerende løsm assetypen.Kornstørre lse r for sorterte avsetninger (vann- og vindtransportertm ateriale) er angitt etter visuell helhetsvurdering i felt. Det er den eller dedom inerende k ornstørrelsene næ r m ark overflaten som er presentert påk artet.Isbe ve g e lse sre tning e r er vist ved observerte issk uringsstriper på

fjelloverflaten. Der hvor bevegelsesretning og aldersforhold m ellomstripene k an avgjøres, er dette vist.R illet fjelloverflate, langstrak te rygger av m orenem ateriale (drum liner) ogretningsanalyser utført i steinm aterialet i m orene er andre k ilder tilinform asjon om de forsk jellige isbevegelsesretningene.Ove rfla te form e r fra isavsm eltningstiden er vist m ed røde sym boler.Sm eltevannspor er dannet langs og delvis inne under isk anten etter somterrenget gradvis sm eltet frem . Alt etter tilgjengelige m engder avsm eltevann, vil sporenes størrelse og utseende variere betydelig, selv omde i k artbildet er gitt sam m e tegn. Mark erte nedsk jæ ringer er vist sæ rsk ilt.Andre form elem enter er angitt m ed svarte sym boler og forek om m er somfor ek s. flytejordsvalk er og polygoner innen høyereliggende deler avom rådet og som m ark erte rasrenner og vifter i og langs dalsidene. Disseer angitt i den grad det er m ulig uten å overlesse k artbildet. 0 1 2 3 4 5K m

Ek vidistanse / contour intervals: 20 m

Ge olog iske ka rt og da ta på inte rne tt: www.ng u.no

Noto ddenGranshera d

Ti nn s jåR ju ka n

Fles b e rg

FÅ V ANG

K vartæ rgeologisk k art

1:50 0001817- 4

2015

Q uaternary geological m ap

Utva lg t litte ra turFollestad, B. and Fredin, O. 2007: Late W eichelian ice flow evolution insouth-central Norway.Norwegian journal of geology 87, 281-289.Garnes, K . 1973: Till studies in the Gudbrandsdal area, eastern centralNorway.K vartæ rgeologisk k artlagt av NGU i 2015. Feltarbeidet er utført av Bjørn A.Follestad.

R eferanse til k artet:Follestad, B.: 2016: FÅ V ANG – 1817 IV . K vartæ rgeologisk k art M 1:50000. Norges geologisk e undersøk else.

Topografisk grunnlag: K artverk ets N50 k artdataGeodetisk grunnlag / k artprojek sjon: EU R EF89 / U TM-sone 32

Digital k artproduk sjon: Geom atik k , NGUPlotteversjon: April 2016

TEGN FORKLARIN GLegendLØSMASSERSuperficial deposits

Morenem aterialeTill

BreelvavsetningGlacio-fluvial deposit

Elve- og bek k eavsetningFluvial deposit

Forvitringsm aterialeWeathered material

Skredm ateriale, uspesifisertRapid mass-movement deposit

Steinsprangm aterialeRock fall deposit

Torv og m yrPeat and bog

Hum usdek k e og tynt torvdek k e over berggrunnenHumus cover or a thin cover of peat bedrock

Fyllm asseAntropogenic material

SMÅ ELLER VAN SKELIG AVGREN SBARE AVSETN IN GER I OMRÅDER DOMIN ERT AV AN DRE LØSMASSER / BART FJELLSporadic deposits in areas dominated by other superficial deposits or exposed bedrock

KORN STØRRELSEGrain size

Sym bola blir bruk t enk eltvis når ein frak sjon utgjer m eir enn80%. Sam ansette sym bol blir bruk t når flere frak sjonar inngår m ed m eir enn 10%, hovudfrak sjonen blir da gjeve sist.The symbols are used individually when one fraction exceeds 80%. Combined symbols are used when several fractions exceed 10%, the largest fraction being indicated last.

EKSEMPLERExamplesSandig grus (SG). Mest grus, sand utgjer m eir enn 10%Sandy gravel (SG). Most gravel, sand exceeds 10%Grusig sand (GS). Mest sand, grus utgjer m eir enn 10%Gravelly sand (GS). Most sand, gravel exceeds 10%Leirig silt (LSi). Mest silt, leir utgjer m eir enn 10%Clayey silt (LSi). Most silt, clay exceeds 10%

:V

: V

8

ñ ñ

Stein (St) 256m m - 64m mCobble Grusig stein (GSt)Gravelly cobbleSteinig grus (StG)Cobbly gravelGrus (G) 64m m - 2m mGravelSandig grus (SG)Sandy gravelGrusig sand (GS)Gravelly sandSand (S) 2m m - 0.063m mSandSiltig sand (SiS)Silty sand

:V

:

/:

/ :

/

: V

V

8V

MEKTIGHET OG LAGFØLGEThickness and stratigraphy(Sym bole r for a vse tning stype og kornstørre lse e r vist ove nfor)(Symbols for sediment types and grain size are shown above)

EKSMPLERExamples

ISBEVEGELSESRETN IN GDirection of ice movement

＞

＞

Drumlin-lik nende formDrumlin-like formParallelle furer i overflatenParallel stripes on the surface

Issk uringsstriper, bevegelse m ot observasjonspunk tetGlacial striations, movement toward the point of observation!£

KStor blok kLarge boulder

Massetak , nedlagt eller i sporadisk driftGravel pit, discontinued or in sporadic operation

Massetak i driftGravel pit in operation

U tvask et overflatelag, underliggende m asser er m er fink ornigeWashed-out surface layer, underlying masses are more fine-grained

Høyt blok k innhold i overflaten High content of boulders on the surface

AN DRE SY MBOLOther symbols

OVERFLATEFORMARSurface morphology

! ! ! ! ! ! ! !R yggform et breelvavsetning, esk erEsker (ridge-shaped glaciofluvial)Breelvnedsk jæ ringGlaciofluvial erosionLateralt sm eltevannsløp (2)Lateral melt water channel (unilateral drainage channel)Sm eltevannsløpMeltwater channel (lateral drainage channel)Lateralt sm eltevannsløp (1)Lateral melt water channel (unilateral drainage channel)

HSm eltevannsløp over passom rådeMelt water channel crossing water divide

SpylefeltGlaciofluvially washed area

# # # # Isk ontak tsk råningIce contact slopeStor dødisgrop

Elve- eller bek k enedsk jeringFluvial erosion scarpTidligere elve- eller bek k eløpAbondoned fluvial channel

HFlom løpFlood channel

Gjel utform et av elv og/eller breelvGorge/canyon/river/glacier stream in bedrock

H H H H H H HR avineRavine

Tydelig skredløpSnow avalanche/Landslide /debris flow track

""" Skredk antLandslide scarp

R yggRidge

V ifteformFan shape of fluvial or glaciofluvial origin

Skredvifte, ytterk antLandslide/snow avalanche/debris flow dominated fan

Haug og ryggform et overflateMound and ridge-shaped surface

Den k artlagte avsetningen er 3 m m ek tigThe thickness of the mapped deposit is 3 m

x >2

x 3

Mek tigheten til den k artlagte avsetningen erstørre enn 2 mThe thickness of the mapped deposit exceeds 2 m

Morenem ateriale, usam m enhengende eller tynt dek k e over berggrunnenMoraine material, discontinuous or thin cover over the bedrock Morenem ateriale, sam m enhengende dek k e, stedvis m ed stor m ek tighetTill, continuous cover, very thick in places R ogenm oreneRogen moraineElve- og bek k eavsetning (Fluvial avsetning)Fluvial deposit Breelv- og elveavsetningGlaciofluvial and fluvial deposit Flom avsetning (uspesifisert)Flood deposit (unspecified) R yggform et breelvavsetning (Esk er)EskerBreelvavsetning (Glasifluvial avsetning)Glacio-fluvial depositForvitringsm ateriale, ik k e inndelt etter m ek tighetWeathered material, not classified according to thickness Forvitringsm ateriale, usam m enhengende eller tynt dek k e over berggrunnenWeathered material, discontinuous or thin cover over the bedrock Forvitringsm ateriale, stein- og blok k rik t, dannet ved frostsprengningWeathered material, high content of stones and boulders (boulder field)Hum usdek k e/tynt torvdek k e over berggrunnHumus cover/thin peat cover over bedrock Torv og m yr (Organisk m ateriale)Peat and bog (organic material) Fyllm asse (antropogent m ateriale)Fill material (anthropogenic material) Mennesk epåvirk et m ateriale, ik k e næ rm ere spesifisertAnthropogenic material, not specified Fjellsk redavsetning, usam m enhengende eller tynt dek k eRockslide deposit, discontinuous or thin coverage Steinsprangavsetning, sam m enhengende dek k e, stedvis m ed stor m ek tighetRockfall deposit, continuous cover, with great thickness in places Steinsprangavsetning, usam m enhengende eller tynt dek k eRock fall deposit, discontinuous or thin coverage Jordskredavsetning, sam m enhengende dek k e, stedvis m ed stor m ek tighetDebris flow deposit, continuous coverage, with great thickness in places Jordskredavsetning, usam m enhengende eller tynt dek k eDebris flow deposit, discontinuous or thin coverage Jordskred- og steinsprangavsetning, usam m enhengende eller tynt dek k eDebris flow and rockfall deposit, discontinuous or thin cover Skredm ateriale, sam m enhengende dek k e, stedvis m ed stor m ek tighetColluvium (slide material), continuous cover, with great thickness in places Skredm ateriale, usam m enhengende eller tynt dek k e over berggrunnenColluvium (slide material), discontinuous or thin cover over the bedrockSkredm ateriale, ik k e inndelt etter m ek tighetColluvium (slide material), not classified according to thickness

BART FJELLExposed bedrock

Liten fjellblotningSmall bedrock exposureBart fjellExposed bedrock

Innhold. - ngu.no · Sedimentary structures within the sandstones include small and large-scale cross stratification, graded bedding, symmetrical and asymmetrical ripple marks, channels,

Innhold. - ngu.no · Sedimentary structures within the sandstones include small and large-scale cross stratification, graded bedding, symmetrical and asymmetrical ripple marks, channels,

Documents
FOCUS - ngu.no

FOCUS - ngu.no

Documents
INNHOLD - ngu.no · løsmassefordeling, avsetningstype, bertgartstyper og topografi med sårskader, håper vi å vise sammenhengen mellom løsmassetype og sårbarhet for erosjon ved

INNHOLD - ngu.no · løsmassefordeling, avsetningstype, bertgartstyper og topografi med sårskader, håper vi å vise sammenhengen mellom løsmassetype og sårbarhet for erosjon ved

Documents
4stBergve senet - ngu.no · utE4st Bergve senet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergyesenet rapport nr InternJournal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering

4stBergve senet - ngu.no · utE4st Bergve senet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergyesenet rapport nr InternJournal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering

Documents
Bergvesenet Trondbeim Rapportarkivet - ngu.no · Bergvesenet Trondbeim Rapportarkivet nr Gradering 401 Oslo..arkiv fra dato: Øsdandske 18130MA Tatel peralkiline Oslofeltet Fortatter

Bergvesenet Trondbeim Rapportarkivet - ngu.no · Bergvesenet Trondbeim Rapportarkivet nr Gradering 401 Oslo..arkiv fra dato: Øsdandske 18130MA Tatel peralkiline Oslofeltet Fortatter

Documents
PIANO DI ASSETTO DEL TERRITORIO · 2015. 7. 30. · k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k

PIANO DI ASSETTO DEL TERRITORIO · 2015. 7. 30. · k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k

Documents
DEN KALEDONSKE FJELLKJEDE I NORGE - ngu.no · synklinal, geantiklinal og folding med skyving paBBet meget godt for Trondheimsfeltet og i det hele på vår fjellkjede. Det ser nesten

DEN KALEDONSKE FJELLKJEDE I NORGE - ngu.no · synklinal, geantiklinal og folding med skyving paBBet meget godt for Trondheimsfeltet og i det hele på vår fjellkjede. Det ser nesten

Documents
A Parque Provincial T Copo Ordenamiento G Parque Nacional ... · k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k

A Parque Provincial T Copo Ordenamiento G Parque Nacional ... · k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k

Documents
Implementação de Classe e Auto-Relacionamento em Java · UTFPR – DAELN - Disciplina de Fundamentos de Programação II ( IF62C ). 1 Prof. Robinson Vida ... Figura 3 - UML - Diagrama

Implementação de Classe e Auto-Relacionamento em Java · UTFPR – DAELN - Disciplina de Fundamentos de Programação II ( IF62C ). 1 Prof. Robinson Vida ... Figura 3 - UML - Diagrama

Documents
Günzburg - LfU Bayern · K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K

Günzburg - LfU Bayern · K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K

Documents
dG(91Q't - ngu.no · 1991-1992 Ask 6.1.4 Bidjo-for 1711/ holes tot. hydrothermal mineralizationwere (Cu ppm)

dG(91Q't - ngu.no · 1991-1992 Ask 6.1.4 Bidjo-for 1711/ holes tot. hydrothermal mineralizationwere (Cu ppm)

Documents
UTFPR – Campus Curitiba - DAELN Cursos de Eng. Eletrônica/Eng. da Computação IF62C - Fundamentos de Programação Semana 10 – parte I: Herança Simples e

UTFPR – Campus Curitiba - DAELN Cursos de Eng. Eletrônica/Eng. da Computação IF62C - Fundamentos de Programação Semana 10 – parte I: Herança Simples e

Documents
Mapa Valores Terreno Cantón · k k k k k k k k k k k k k k k æ k æ æ k k k k æ æ k k æ k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k æ k k k æ k k

Mapa Valores Terreno Cantón · k k k k k k k k k k k k k k k æ k æ æ k k k k æ æ k k æ k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k æ k k k æ k k

Documents
Città di Conegliano€¦ · k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k

Città di Conegliano€¦ · k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k

Documents
Kortbilag - Nr. Uttrup, Teglværksgrunden · k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k

Kortbilag - Nr. Uttrup, Teglværksgrunden · k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k

Documents
ALFALUVA: Luva detectora de sinais em LIBRAS para auxílio ...paginapessoal.utfpr.edu.br/gustavobborba/if66j-s71-projetos/files/... · Departamento Acadêmico de Eletrônica – DAELN

ALFALUVA: Luva detectora de sinais em LIBRAS para auxílio ...paginapessoal.utfpr.edu.br/gustavobborba/if66j-s71-projetos/files/... · Departamento Acadêmico de Eletrônica – DAELN

Documents
DEPARTAMENTO DE ELETRÔNICA-DAELN OUTUBRO … · NR 15 -Anexos 01 e 02 - Ruído Continuo ou Intermitente e Ruído de Impacto (Nivel de Pressão Sonora - NPS, Nível de Exposição

DEPARTAMENTO DE ELETRÔNICA-DAELN OUTUBRO … · NR 15 -Anexos 01 e 02 - Ruído Continuo ou Intermitente e Ruído de Impacto (Nivel de Pressão Sonora - NPS, Nível de Exposição

Documents
1. 1:250 kanblad - ngu.no · å 5t Bergvesenet Trondheim ortarkivet nr Gradedng BV558 Trondheim ÅPen..arkiv fra fradato: Nordlanddx TIttel i Nordland Fortatter Hollander Dato Bedrift

1. 1:250 kanblad - ngu.no · å 5t Bergvesenet Trondheim ortarkivet nr Gradedng BV558 Trondheim ÅPen..arkiv fra fradato: Nordlanddx TIttel i Nordland Fortatter Hollander Dato Bedrift

Documents
Abstract. - ngu.no€¦ · — l'axe d'un pli mésoscopique ou macroscopique, — I'intersection de deux schistosités, — l'axe des lentilles de quartz d'exsudation, — I'intersection

Abstract. - ngu.no€¦ · — l'axe d'un pli mésoscopique ou macroscopique, — I'intersection de deux schistosités, — l'axe des lentilles de quartz d'exsudation, — I'intersection

Documents
Side : 1 - ngu.no · SO GEOFYSISK METODE GEOFYSISK UNDERSØKELSE GEOFYSISK METODE BF Geofysisk måling ... GEOKRONOLOGI BF Geologisk alder SO DATERING STRATIGRAFI Geologisk alder

Side : 1 - ngu.no · SO GEOFYSISK METODE GEOFYSISK UNDERSØKELSE GEOFYSISK METODE BF Geofysisk måling ... GEOKRONOLOGI BF Geologisk alder SO DATERING STRATIGRAFI Geologisk alder

Documents
 · International Year of Planet Earth IYPE Secretariat NGU N-7491 Trondheim NORWAY T + 47 73 90 40 00 F + 47 73 92 16 20 E iype.secretariat@ngu.no

 · International Year of Planet Earth IYPE Secretariat NGU N-7491 Trondheim NORWAY T + 47 73 90 40 00 F + 47 73 92 16 20 E [email protected]

Documents
UTFPR CT DAELN IPLEE Exp 05 Carga e descarga do circuito

UTFPR CT DAELN IPLEE Exp 05 Carga e descarga do circuito

Documents
RELACIONAMENTOS ENTRE CLASSES - professorvida.com.br · capaz de traduzir uma representação gráfica de um modelo para uma linguagem de programação. UTFPR – DAELN - Disciplina

RELACIONAMENTOS ENTRE CLASSES - professorvida.com.br · capaz de traduzir uma representação gráfica de um modelo para uma linguagem de programação. UTFPR – DAELN - Disciplina

Documents
Kyonan...!R!(!(!(!?!(!(!(!(‘ ‘ ‘ k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k ˘ˇ ˆ˙˝˛ ˚˜˝˛ !"˚˜# $%&’() *+" # ˚˜ ,-* ,-˚˜./ ./ 01234

Kyonan...!R!(!(!(!?!(!(!(!(‘ ‘ ‘ k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k ˘ˇ ˆ˙˝˛ ˚˜˝˛ !"˚˜# $%&’() *+" # ˚˜ ,-* ,-˚˜./ ./ 01234

Documents
Libya - Audio-Vie · k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k

Libya - Audio-Vie · k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k k

Documents
k oala iwi k ilt · 2020. 11. 28. · K K K K K K K K K K K K k k k k k k k k k k k k k k koala kimono kiwi K de la… ///// ///// K K K K K K K K K K K K k k k k k k k k k k k k

k oala iwi k ilt · 2020. 11. 28. · K K K K K K K K K K K K k k k k k k k k k k k k k k koala kimono kiwi K de la… ///// ///// K K K K K K K K K K K K k k k k k k k k k k k k

Documents
Paulx€¦ · k k k k k kk kk k k k k k kkk k k k k k k kk kk k k kk k k kk k k k k k k k k k k k k k k kkk k k k k k k k k k k k kk

Paulx€¦ · k k k k k kk kk k k k k k kkk k k k k k k kk kk k k kk k k kk k k k k k k k k k k k k k k kkk k k k k k k k k k k k kk

Documents
UNIVERSIDADE TECNOLÓGICA FEDERAL DO PARANÁ DAELN – DEPARTAMENTO ACADÊMICO DE ...repositorio.roca.utfpr.edu.br/jspui/bitstream/1/13023/1... · 2019. 11. 18. · 3.3 MELHORIAS

UNIVERSIDADE TECNOLÓGICA FEDERAL DO PARANÁ DAELN – DEPARTAMENTO ACADÊMICO DE ...repositorio.roca.utfpr.edu.br/jspui/bitstream/1/13023/1... · 2019. 11. 18. · 3.3 MELHORIAS

Documents
K + Channels 4/12/05, MCB610 K Channel Gating K+K+ K+K+ K+K+ K+K+ K+K+ K+K+ K+K+ K+K+ K+K+ K+K+ K+K+ K+K+ K+K+ K+K+ K+K+ K+K+ K+K+ K+K+ Outside Inside

K + Channels 4/12/05, MCB610 K Channel Gating K+K+ K+K+ K+K+ K+K+ K+K+ K+K+ K+K+ K+K+ K+K+ K+K+ K+K+ K+K+ K+K+ K+K+ K+K+ K+K+ K+K+ K+K+ Outside Inside

Documents
UTFPR – Campus Curitiba - DAELN Cursos de Eng. Eletrônica/Eng. da Computação IF62C - Fundamentos de Programação Semana 10 – parte III: Polimorfismo Prof.a

UTFPR – Campus Curitiba - DAELN Cursos de Eng. Eletrônica/Eng. da Computação IF62C - Fundamentos de Programação Semana 10 – parte III: Polimorfismo Prof.a

Documents