Resultater av arbeid med bredbånd i fylkeskommunene 13. februar 2013 Marit Wetterhus Nexia DA www.nexia.no

Målsetting

• Gjennomføre en analyse av det fylkeskommunale bredbåndsarbeidet i perioden 2007-2012: – Konkretisere initiativ tatt av fylkeskommunene for å bedre tilbudet om

bredbånd ved bruk av tilskuddsmidler fra KRD – Estimere totale investeringene og eventuell annen finansiering dette har

medført – Kartlegge direkte og indirekte resultater av tiltakene

2

Datakilder og metodikk

Mange datakilder intervjuer og skriftlig informasjon fra fagpersoner i fylkes-kommunene med ansvar for bredbåndsutbygging og disponering av KRD-midler, informasjon fra bl. a. KRD, SSB og FAD og andre eksperter, rapporter og analyser. Utfordringer/usikkerheter: • Fremskaffe finansielle data med tilfredsstillende kvalitet

– Ulik rapportering om KRD-midler og usikkerhet rundt annen finansiering (avvik mellom fylkenes rapportering av brukte bredbåndsmidler og KRDs egne tall for tildelte midler)

– Noen grunner kan være tid, Høykom-midler, midler brukt til andre relaterte ting, utbygging av mobilnett og/eller legging av trekkrør for fiber ved utbedring av veier

• Usikkerhet rundt hvilken utbygging som faktisk ble realisert – Ulik kunnskap om utbyggingsprosjekter KRD-midlene utløste – Utfordringer mht. å skille mellom nye aksesser og oppgraderte aksesser

3

Fylkeskommunalt arbeid med bredbånd

4

Kilde: Nexia DA (2013)

Problem-forståelse

Fylkeskommunale bredbåndsstrategier Organisering Aksess- eller transportnett Teknologivalg Kundefokus Fremføring

AKERSHUS 2 2 2 NA NA 2 NeiAUST-AGDER 3 2 3 Aksess Fiber, DSL og satel l i tt. 2 JaVEST-AGDER 3 2 3 Aksess Fiber, DSL og satel l i tt. 2 JaBUSKERUD 2,8 2,5 2 Aksess Fiber og kabel . 1 Nei

FINNMARK 1,5 3 2,5 Aksess og transportFiber og l i tt radiol inje

under Høykom. 3 Nei

HEDMARK 2 2 2 AksessDSL og fast radio, l i tt fiber

og mobi l . 3 Nei

HORDALAND 2 1,5 2 Aksess Har brukt l i te av KRD-

midlene. Kun DSL og mobi l . 1 Nei

MØRE OG ROMSDAL 2 1,5 2 AksessRadio tidl igere, men nå er

det kun fiber. 2 NeiNORDLAND 1,8 3 2 Aksess og transport DSL, Fiber og mobi l . 3 Li ttNORD-TRØNDELAG 3 3 3 Aksess og l i tt transport Fiber, l i tt radio og mobi l . 2 JaOPPLAND 1,5 2 2 Aksess DSL, fas t radio og fiber. 3 NeiOSLO NA 1 NA NA NA NA LittROGALAND 2 3 2 Aksess DSL og radio. 2 NeiSOGN OG FJORDANE 2,8 2 2 Aksess DSL, fiber, mobi l og radio. 3 Nei

SØR-TRØNDELAG 3 3 3 AksessAl le også satel l i tt. HFC kun

opp-gradering 3 JaTELEMARK 2,3 1,5 2,5 Aksess og transport Mobi l , DSL, radio og fiber. 3 Li tt

TROMS 2 2 2 AksessFiber og l i tt fas t radio i

s tarten. 3 Li ttVESTFOLD NA 1 NA NA NA 1 NeiØSTFOLD 2,5 2 2 Aksess DSL og fast radio. 2 Ja

Viktige faktorer for å oppnå best mulig bredbåndsdekning i et fylke

• Tydelig fylkeskommunal bredbåndsstrategi med klare mål og prioriteringer tilpasset lokale og regionale rammebetingelser

• Politisk involvering og politisk forankring av bredbåndsstrategien • Markedsmessig og teknologisk bredbåndskompetanse i fylkeskommunene • Fylkeskommunal koordinering av bruk av KRD-midlene – helhetlig

tilnærming til bredbåndsutbygging på tvers av kommunegrenser

5

Aksesser – fordeling og kostnad

• Ca. 76 000 aksesser totalt • Valg av teknologi avhenger av flere ting • Vi ser økt etterspørsel etter

høykapasitets bredbånd • Flest kommuner investerer i fiber som

er den dyreste aksessmetoden

6

Fordeling ulike aksessmetoder mellom kommuner

Antall aksesser utbygd og oppgradert Estimert etableringskostnad per aksess

Investeringer og finansieringskilder

7

• KRD-midlene har utløst i overkant av 1,1 mrd

• Fylkeskommunene har bidratt med 1-2 % av midler

• Nord-Trøndelag, Agder fylkene, Rogaland og Østfold har vært flinke til å utnytte KRD-midler ved å få andre til å bidra

Resultater: Antall aksesser og dekningsøkning

• Dekningsøkning på 11 % • Ca. 76 000 nye og oppgraderte

aksesser • Lite oversikt over fordeling mellom

nye og oppgraderte aksesser (estimat basert på aksessmetoder)

• Vi estimerer at ca. 55 000 aksesser er nye og 21 000 er oppgraderte aksesser med betydelig økning i kapasitet

8

FylkeAntall utbygde aksesser i KRD-støttede prosjekter

Dekningøkning i perioden

Akershus - 8 %Aust-Agder 3 000 4 %Vest-Agder 4 000 8 %Buskerud 1 000 10 %Finnmark - 14 %Hedmark 1 000 5 %Hordaland 50 11 %Møre og Romsdal 22 000 13 %Nordland 9 000 16 %Nord-Trøndelag 10 000 16 %Oppland 3 000 5 %Os lo - 0 %Rogaland 5 000 7 %Sogn og Fjordane 2 000 9 %Sør-Trøndelag 9 000 9 %Telemark 3 000 14 %Troms 3 000 16 %Vestfold - 5 %Østfold 100 11 %Sum 76 000 11 %

Resultater

• Stor betydning for bredbåndsutbyggingen • Utgjort en betydelig andel av ny bredbånds-

dekning de siste årene • 2007–2012 økte norsk bredbåndsdekning fra

94,6 % til 99,7 % (ca. 100 000 aksesser) • KRD-støttet utbygging bidro til at mer enn 50 %

av disse ble realisert

• KRD-støttet utbygging i ca. 300 kommuner viser dekningsøkning på 11 prosentpoeng, 2 prosent-poeng høyere enn økning for de som ikke har fått KRD-midler

• KRD-midler har bidratt til at forskjellen i bredbåndsdekning mellom kommunene har blitt mindre

9

Transportnett Nord-Trøndelag, Nordland og Troms med høyest dekningsøkning.

Transportnett i Finnmark • 2008: Øst-Finnmark eneste området i Norge uten fiberbasert transportnett.

• KRD-midler brukt til utbygging av transportnett (bl.a.) fiber over Finnmarksvidda fra Kautokeino til Kirkenes.

• Har brukt nesten 60 millioner kroner av KRD-midler til utbygging av transportnett. Utbyggere og banker har bidratt med ca. 50 millioner. Telenor har bygget sjøkabel fra Hammerfest og langs nordkysten av Finnmark til Vardø .

Transportnett i Nordland • Startet med aksessnett, men endret da flere steder ikke hadde fiberbasert transportnett. Oppgradering av

transportnett skjer i parallell med KRD-støttede aksessnett.

• Ca. 80 millioner er investert i transportnett i de senere år hvor KRD-midler utgjorde ca. 50 %. Med kostnad per meter på 200 kroner => 200 km transportnett.

Satsingen på transportnett i Finnmark og Nordland har ikke gått på bekostning av utbygging av aksessnett, snarere tvert imot.

10

Indirekte resultater • Begrenset kunnskap og informasjonsgrunnlag. • Sammenheng mellom fylkeskommunale initiativ

og grad av ekstern finansiering og investeringer. • Samvariasjon mellom grad av ekstern finansiering

/investering og fylkeskommunale initiativ. – De som har en helhetlig bredbåndsstrategi, jobber

aktivt med fremføringsproblematikk og har tatt en aktiv rolle i utbyggingsprosjektene har ofte høyere andel ekstern finansering enn andre fylker.

• Sammenheng mellom tilgjengelige midler og økt bredbåndsdekning.

• Tydelig sammenheng mellom samlede investeringer og økning i bredbåndsdekning.

11

Fiber til Øst-Finnmark

Alta

Kautokeino

Karasjok

Utsjoki

Tana bru

Alta – Tana bru Trase: ca 530 kilometer Kost per meter: ca 110 kr Byggekost: ca 60 mill kr

Alta – Tana bru Trase: ca 530 kilometer Kost per meter: ca 1800 kr Byggekost: ca 940 mill

Alta – Tana bru Trase: ca 530 kilometer Kost per meter: ca 110 kr Byggekost: ca 60 mill

Dybde: 80-100

cm

Ekstra kost med §32: 880 millioner

ALTERNATIV 2 ALTERNATIV 1

15