Studieplan

Bachelorstudium i velferdsfagBachelor Programme in Welfare Studies

Studieåret 2012/2013(180 studiepoeng, heltidsstudium)

Høgskolen i Oslo og Akershus

Godkjent av Studieutvalget ved Fakultet for samfunnsfag 16. april 2012

Sist revidert januar 2013

1

InnholdGENERELLE OPPLYSNINGER............................................................................3

OPPTAKSKRAV.....................................................................................................................3MÅLGRUPPE........................................................................................................................3LÆRINGSUTBYTTE................................................................................................................3KUNNSKAPER......................................................................................................................3INNHOLD OG ORGANISERING...................................................................................................4ARBEIDSFORMER..................................................................................................................5ARBEIDSKRAV.....................................................................................................................5VURDERING........................................................................................................................6OPPMELDING TIL EKSAMEN.....................................................................................................6KRAV TIL STUDIEPROGRESJON.................................................................................................6PENSUM.............................................................................................................................6INTERNASJONALISERING.........................................................................................................6FLERKULTURELT OG INTERNASJONALT PERSPEKTIV.......................................................................6KJØNNS- OG LIKESTILLINGSPERSPEKTIVET..................................................................................6ETIKK................................................................................................................................6VIKTIGE REGLER OG FORSKRIFTER...........................................................................................7

EMNER OG PENSUM 1. STUDIEÅR....................................................................8JURIDISK METODE OG FORVALTNINGSRETT.................................................................................8VELFERDSPOLITIKK OG OFFENTLIG FORVALTNING......................................................................10SOSIALMEDISIN..................................................................................................................13ARBEIDSLIVSKUNNSKAP.......................................................................................................15VELFERDSSOSIOLOGI OG SOSIALPSYKOLOGI.............................................................................17

EMNER OG PENSUM 2. STUDIEÅR..................................................................19DIALOG............................................................................................................................19ARBEIDS- OG DISKRIMINERINGSRETT......................................................................................22SAMFUNNSVITENSKAPELIG METODE........................................................................................24VELFERDSRETT..................................................................................................................26PRAKSIS...........................................................................................................................29

3. STUDIEÅR................................................................................................31OPPFØLGING I SAMARBEID MED BRUKER.................................................................................31SAMFUNNSØKONOMI...........................................................................................................35BOLIGPOLITIKK..................................................................................................................37BACHELOROPPGAVE............................................................................................................39VALGFAG.........................................................................................................................41INTEGRASJON, FELLESSKAP, STAT/NASJON................................................................................42

REGLEMENT FOR PRAKSIS.............................................................................44

2

Generelle opplysningerOm studietBachelor i arbeids- og velferdsfag retter seg særlig mot studenter som ønsker å arbeide innenfor velferdsforvaltningen eller i personaladministrasjon i offentlig og privat sektor. Yrkestittelen etter fullført bachelorgrad (180sp) er velferdsviter.

Studiet gir bred oversikt over velferdsordninger og hjelpetiltak og gir kompetanse for brukerrettet arbeid, saksbehandling og administrasjon. Studiet vektlegger også kunnskap og ferdigheter i integreringsarbeid av ulike grupper som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. I studiet inngår også en praksisperiode på ni uker der studentene får erfaring med varierte arbeidsoppgaver som de vil møte som velferdsvitere. Utdanningen gir studentene et godt grunnlag for å arbeide i arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Den faglige bredden i studiet gir også et godt grunnlag for personalarbeid, arbeid innen velferdsfeltet og humanitære organisasjoner.

Bachelorstudiet i arbeids- og velferdsfag er yrkesrettet, samtidig som det har en teoretisk og forskningsbasert forankring.

Kombinasjonen av yrkesorientering og teori medvirker til at studentene oppøver evne til analyse og refleksjon og blir i stand til å løse varierte oppgaver i et arbeidsliv som er i stadig endring.

OpptakskravOpptakskravet er generell studiekompetanse, eller godkjent realkompetanse.

MålgruppeMålgruppen er studenter som ønsker å arbeide med veiledning, tilrettelegging, saksbehandling og utredning innen velferds-, arbeids- og personalområdet.

LæringsutbytteKunnskaperEn kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i arbeids- og velferdsfag har

grunnleggende samfunnsforståelse og innsikt i velferdspolitikkens overordnede mål.

brede kunnskaper i samfunnsvitenskapelige emner som er relevante for veiledning, saksbehandling og administrasjon innen velferdsfeltet, personalarbeid og humanitære organisasjoner

kunnskap om viktige trekk ved arbeidsmarkedets virkemåte og arbeidslivets organisering

oversikt over velferdsordningene og ser hvordan disse, hver for seg og

3

samlet, virker i forhold til brukernes behov og andre samfunnsmessige hensyn

innsikt i arbeid med integrering av grupper som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet eller som står i fare for å falle ut av arbeidsmarkedet

kunnskap om sosiale og økonomiske forhold som påvirker helse og sykdom har innblikk i relevante forsknings- og evalueringsmetoder til å gjennomføre systematisk analyse og utredningsarbeid

FerdigheterKandidaten kan

formulere, strukturere og analysere velferdsfaglige (sosialfaglige, juridiske og samfunnsfaglige) problemstillinger og har ervervet seg et grunnlag for å løse slike oppgaver både individuelt og i samarbeid med andre

anvende kunnskap innen velferdsfag som er relevante for veiledning, saksbehandling og administrasjon innen velferdsfeltet, personalarbeid og humanitære organisasjoner.

møte mennesker på en etisk forsvarlig måte, og samhandle med mennesker i sårbare og vanskelige livssituasjoner.

utøve faglig skjønn i saksbehandling på grunnlag av brukernes behov, kjennskap til regelverket, velferdslovgivningens intensjoner og gjennom innsikt i juridisk metode.

Generell kompetanseKandidaten

kan arbeide selvstendig og sammen med andre om praktisk og teoretisk problemløsning

har utviklet sine forutsetninger for samhandling og dialog på ulike nivåer på bakgrunn av breddekunnskap og helhetsforståelse

behersker skriftlig utredning, faglig rapportering og muntlig presentasjon som uttrykksformer på det nivå som kan forventes av en kandidat med fullført bachelor

har evne til analytisk tenkning og refleksjon innen arbeids- og velferdsfag kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og

kritiske faglige vurderinger kan bidra til utvikling av god praksis innen fagområdet har beredskap til å møte endringer i yrkeslivet har blitt bevisst egne normer og verdier, og fått innsikt i hvilken betydning

dette kan ha i yrkesutøvelsen.

Innhold og organisering1. semester

2. semester 3. semester 4.semester

5.semester

6.semester

Juridisk metode og forvaltningsr

Sosialmedisin10 sp

Dialog10 sp

Velferdsrett15 sp

Oppfølging isamarbeid med bruker15 sp

4

ett10 spVelferdspolitikkog offentlig-forvaltning20 sp

Arbeidslivs-kunnskap10 sp

Arbeids- og diskrimineringsrett10 sp

Samfunns-økonomi10 sp

Bachelor-oppgave15 sp

Velferdssosiologi og sosialpsykologi10 sp

Samfunnsvitenskapelig metode10 sp

Praksis15 sp

Boligpolitikk10 sp

Valgfag 10 sp

30 sp 30 sp 30 sp 30 sp 30 sp 30 sp

Bacheloroppgave er obligatorisk for alle som skal ta bachelorgrad.Bachelorstudiet er organisert som et heltidsstudium, bygd opp av emner på 10 til 20 studiepoeng. Studiet tar for seg velferdspolitikken og hvordan velferdssystemet virker, herunder sentrale utviklingstrekk ved arbeidslivets organisering og virkemåte. Det fokuseres i studiet på juridiske, samfunnsvitenskapelig, sosialmedisinske emner og offentlig forvaltningskunnskap. I studiet tas det sikte på å utvikle veiledningskompetanse for anvendelse i både brukerrettet og personaladministrativt arbeid. Dette skjer både gjennom teoristudier, praktiske øvelser og praksisutplassering.

Arbeidsformer Studentenes ansvar for egen læring forutsetter aktiv deltakelse. I studiet blir det i tillegg til forelesninger benyttet ulike studentaktive læringsformer som skriftlige oppgaver, gruppearbeid, muntlige framføringer, seminarer etc. Praksis er også en viktig del av studiet i velferdsfag. Emnet praksis utgjør 15 studiepoeng og er lagt til 4. semester (andre studieår). For mer informasjon om praksisperioden, se Reglement for praksis bak i studieplanen.

Arbeidskrav Alle arbeidskrav fastsatt i studieplanen for hvert enkelt emne må være godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i emnet. Frist for innlevering av arbeidskrav fastsettes av emneansvarlig ved oppstart.

Skriftlige arbeidskravSkriftlige arbeidskrav blir vurdert av en faglærer og/eller medstudenter. Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding på arbeidskravet. Ved ikke godkjent arbeidskrav gis studenten mulighet til å forbedre arbeidskravet innen en fastsatt frist. Dersom det foreligger særlige grunner kan en student etter søknad gis utsettelse på innlevering av arbeidskravet. Studenter som ikke har fått godkjent alle obligatoriske arbeidskrav, har ikke rett til å avlegge eksamen. Når en oppgave ikke godkjennes vil faglærer gi en skriftlig eller muntlig tilbakemelding om hva som bør forbedres. Studenten får så mulighet til å levere på ny innen en gitt frist.

5

Når det i et arbeidskrav stilles krav om deltakelse i et gruppearbeid, skal gruppen bekrefte at de enkelte medlemmene har fylt dette kravet gjennom en skriftlig erklæring som leveres sammen med arbeidskravet. Samme prosedyre gjelder ved underkjenning av gruppearbeidskrav som ved individuelle arbeidskrav (se over).

Obligatorisk undervisningI emner med obligatorisk undervisning kreves minst 80 % tilstedeværelse. Ved fravær utover 20 % må det leveres et alternativt arbeidskrav. Fravær utover 40 % medfører tap av eksamensrett i det enkelte emnet. For fravær under praksis se Retningslinjer for praksisperioden.

Studentene har selv ansvar for å notere inn sin tilstedeværelse på eget skjema utarbeidet for dette, og få den attestert av ansvarlig faglærer og/eller medstudenter. Studenter som ikke har fått attestert minimum tilstedeværelse får ikke godkjent arbeidskravet.

Det må foreligge helt spesielle grunner dersom en student skal kunne få dispensasjon i form av et alternativt arbeidskrav. Slik dispensasjon blir gitt av instituttleder i samråd med koordinator og faglærer. Med uttrykket “særlige grunner” menes for eksempel egen eller egne barns sykdom. Sykdom må dokumenteres med legeattest.

VurderingGenerelle regler for eksamen er gitt i "Lov om universitet og høgskoler" og i "Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo". Studentene har plikt til å sette seg inn i disse reglene. Vurderingsformene varierer og er nærmere beskrevet under det enkelte emnet. Ny og utsatt eksamen har samme form som ordinær eksamen. Der eksamen har flere deler, står informasjon om ny og utsatt eksamen nærmere beskrevet under det enkelte emnet.

Oppmelding til eksamenOppmelding til ordinær eksamen skjer når studenten semesterregistrerer seg og bekrefter utdanningsplanen. Når det gjelder ny og utsatt eksamen, så må studenten selv melde seg opp innen fastsatt frist.

De nærmere vilkårene for å kunne gå opp til eksamen og muligheten til å ta ny og utsatt eksamen, går fram av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo, §§ 4 og 5.De fleste eksamener blir avholdt i slutten av semesteret. Plan for eksamen legges ut på Høgskolens hjemmesider.

Krav til studieprogresjonHovedregelen er at alle studieårets emner skal være bestått før man fortsetter i neste studieår. For å begynne i 2. studieår kan man kun mangle ett emne.. For å begynne i 3. studieår, må alle emner fra 1. studieår være bestått. Man kan kun ha ett emne fra 2. Studieår som hengefag.

6

PensumDet vises til pensum under hvert emne. Det blir tatt forbehold om mindre endringer i pensum underveis. Eventuelle endringer blir kunngjort på faglige nettsider og Fronter.

InternasjonaliseringDet er mulig å ta deler av studiet ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon. Av hensyn til studiets innhold og oppbygging bør et utenlandsopphold legges til siste studieår, fortrinnsvis i 5. semester.

Flerkulturelt og internasjonalt perspektivVelferdsstudiet skal bidra til å øke studentenes flerkulturelle kompetanse og gjøre dem i stand til å forstå internasjonale forhold som berører de temaene som studiet omfatter. Flerkulturelle og internasjonale perspektiver berøres derfor flere ganger i løpet av studiet. Dette reflekteres både i litteratur og undervisning. 40 % av velferdsstudentene har minoritetsbakgrunn, noe som fører til tverrkulturelle perspektiver i drøftinger i flere fag.

Kjønns- og likestillingsperspektivetKjønn- og likestillingsperspektivet er framme i de fleste av studiets emner.  I emnet Arbeids- og diskrimineringsrett i 3. semester tematiseres perspektivet inngående fra et diskrimineringsvernrettslig perspektiv.

EtikkEtiske utfordringer angår alle som skal arbeide med veiledning og tilrettelegging innen velferds-, arbeids- og personalområdet. I løpet av studiet vil studentene derfor bli gjort kjent med etiske problemstillinger/spørsmål på ulike nivå og i forhold til de temaene som berøres i studiet.

Viktige regler og forskrifterFlere formelle dokumenter regulerer studieforholdet ved Høgskolen i Oslo. Som student er du forpliktet til å sette deg inn i disse. Sentralt er lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og utfyllende bestemmelser om den praktiske gjennomføringen av eksamen. Du finner dem på høgskolens hjemmesider: http://www.hioa.no Informasjon gitt til studentene på våre nettsider, i Fronter, på e-post, eller via utdelt materiale er å betrakte som personlig meddelt den enkelte student. Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert med den informasjonen som blir gitt. En student som ikke overholder en frist, vil normalt ikke få sin sak behandlet. Ved sykdom eller annet fravær må studenten sørge for å ta kontakt med medstudenter som kan informere om oppslag, e-post og utdelt materiale. Tilsvarende gjelder for studenter som er i utlandet som utvekslingsstudenter. Det kan i særlige tilfelle gjøres unntak.

7

8

Emner og pensum 1. studieår Juridisk metode og forvaltningsrett(Legal method and administrative law)

10 studiepoengEmnet omfatter en innføring i juridisk metode og forvaltningsrett. Juridisk metode handler om hva man bygger på og hvordan man resonnerer når man tar stilling til rettsspørsmål. Hovedinnholdet i emnet er alminnelig forvaltningsrett. Dette er rettsreglene som gjelder alle eller de fleste forvaltningsorganene og deres virksomhet.

LæringsutbytteKunnskaperStudentene har

grunnleggende forståelse for juridisk metode kunnskaper om prinsippene som ligger til grunn for all forvaltning,

herunder legalitetsprinsippet gode kunnskaper om saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven kjennskap til reglene om ugyldighet ved myndighetsutøvelse kunnskaper om allmennhetenes innsynsrett etter offentlighetsloven kjennskap til reglene om personvernet i personopplysningsloven oversikt over kontrollordningene med forvaltningen

FerdigheterStudenten kan anvende lovteksten som rettskilde og drøfte og ta standpunkt til forvaltningsrettslige spørsmål på en forsvarlig juridisk måte.

Generell kompetanseStudenten kan tilegne seg sentralt fagstoff og anvende dette skriftlig i teoretiske og praktiske oppgaver.

Organisering og arbeidsmåterI emnet ligger i første semester i første studieår. Undervisningen i emnet består i hovedsak av forelesninger, gruppeundervisning og oppgaveløsning.

VurderingSkriftlig skoleeksamen på 5 timer. Tillatte hjelpemidler til skoleeksamen er ukommenterte lover og forskrifter. Det benyttes graderte karakterer. Karakterskalaen går fra A til F. A er beste karakter, F er ikke bestått.

9

Pensum (med forbehold om mindre endringer)

Bernt, Jan Fridthjof og Rasmussen, Ørnulf: Frihagens forvaltningsrett Bind I, Fagbokforlaget 2010, 2 utgave, ca. 350 s

Bernt, Jan Fridthjof og Mæhle, Synne Sæther: Rett, samfunn og demokrati, kap.6¸ 8, 9 og kap.13, unntatt pkt.13.6, Gyldendal Akademisk, 1 utgave, 2007 ca. 60 s*

Lilleholt, Kåre (red): Knophs oversikt over Norges rett, Universitetsforlaget, 2009: Lilleholt, Kåre og Mestad, Ola §§ 1 og 2, unntatt pkt. V , Selmer, Knut S § 5 og Innjord, Frode A. §§ 110-116

ca. 50 s*

Schartum, Dag W.: Lov om behandling av personopplysninger, Lov og Rett nr. 9, 2000 ca. 23 s *

*= Kompendium selges i Akademika

10

Velferdspolitikk og offentlig forvaltningSocial policy and public administration

20 studiepoeng

Emnet er en innføring i norsk velferdspolitikk og politiske og administrative styreformer og prosesser, herunder en innføring i politiske og administrative organers oppbygning og virkemåte lokalt, regionalt, nasjonalt og overnasjonalt, og i samspillet mellom nivåene. Det fokuseres på velferdsforvaltningens oppbygning og virkemåte, på organiseringen av sentrale velferdstjenester og –ytelser, og på sentrale utviklingstrekk og viktige drivkrefter bak disse.

Læringsutbytte

Kunnskaper Studenten

har kunnskap om den moderne velferdspolitikkens mål og strategier, og hvilke ideer og prinsipper som ligger til grunn for ulike velferdsordningers utforming

har kunnskap om velferdsforvaltningens oppbygning og funksjon og ansvarsdeling mellom offentlig og privat sektor

har kunnskap om innhold, organisering og finansiering av sentrale velferdstjenester og –ytelser

har kunnskap om og forståelse for politiske og administrative institusjoners oppbygning og virkemåte

har kunnskap om kommunenes rolle i velferdspolitikken og samspillet mellom styringsnivåene

har kunnskap om forholdet mellom offentlig forvalting og innbyggerne – som borgere, brukere og betalere

har kjennskap til noen vitenskapsteoretiske grunnlagsproblemer og metodiske spørsmål knyttet til forskningsprosesser

Ferdigheter Studenten

kan redegjøre for grunntrekkene i organiseringen av sentrale politiske og administrative organer, og disses virkemåte

kan reflektere over sentrale prinsipp bak utformingen av velferdspolitikk og -forvaltning

kan identifisere og diskutere sentrale dilemma innenfor velferdspolitikk og velferdsforvaltning

Generell kompetanseStudenten

har kjennskap til yrkesetiske spørsmål knyttet til offentlig sektor

11

har kjennskap til krav til faglig forfatterskap, som god henvisningsskikk kan fremstille fagstoff i skriftlige oppgaver slik at det belyser en faglig

problemstilling

12

Organisering og arbeidsmåterUndervisningsformen veksler mellom forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Det forutsettes aktiv deltakelse fra studentene i undervisningen, og det legges vekt på dialog. Studentene skal i løpet av emnet levere to obligatoriske skriftlige oppgaver innen angitte tema, hvert på 4-6 sider. Den første oppgaven leveres som en gruppeoppgave med tre til fem studenter i hver gruppe. Den andre leveres individuelt. Arbeidskravet må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. Dersom oppgaven ikke er tilfredsstillende, må det leveres en forbedret besvarelse innen en gitt frist som fastsettes av faglærer.

VurderingVurderingen er i form av en skriftlig skoleeksamen på 5 timer. Alle besvarelsene vurderes av intern sensor. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver på 25 % av besvarelsene, som skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det er ikke tillatt med hjelpemidler på skoleeksamen.

PensumTotalt sideantall: Ca. 1 200 sider. (med forbehold om mindre endringer)Andreassen, Tone Alm og Knut Fossestøl (red.). 2011. Nav ved et veiskille. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1, 10 og 11. Ca. 65 sider.Bay, Ann-Helén, Aksel Hatland, Tale Hellevik og Charlotte Koren, 2010. De norske trygdene. Framvekst, forvaltning og fordeling. 2. utgave. Oslo: Gyldendal. Hele boka. Ca 370 sider.Hanssen, Gro Sandkjær, Marit Kristine Helgesen og Signy Irene Vabo, 2011. Politikk og demokrati. En innføring i stats – og kommunalkunnskap. Oslo: Gyldendal Akademisk. Hele boka, unntatt kap. 4. Ca. 330 siderJohannessen, Asbjørn, Per Arne Tufte og Line Kristoffersen. 2010. Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. 4. utgave. Oslo: Abstrakt forlag. Kapittel 1, 2, 4 (73-80), 18, 20 (279-287), 21 (297-303) og 27. Ca. 80 sider.NOU 2003: 19. Makt og demokrati. Sluttrapport fra makt- og demokratiutredningen. Kap. 2, 4 og 13.16 sider. Tilgjengelig for nedlastning under Fornyings- og administrasjonsdepartementet: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/NOUer/2003/NOU-2003-019.html?id=118893 Slettebø, Tor, Elisabeth Brodtkorb og Hilde Dalen. 2011. Bruker. Brukermedvirkning. Bruker med virkning. Tverrfaglig samarbeid. Partnerskap. En brukermedvirkningsprosess i HUSK. Hefte. KREM og HUSK Osloregionen. 50 sider: http://www.krem-norge.no/wp-content/uploads/2011/06/HUSK_brukermedvirkning_52s.pdf

Stamsø, Mary Ann. 2009. Velferdsstaten i endring. Norsk sosialpolitikk ved starten av et nytt århundre. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 2, 3 og 6. Ca. 75 sider.

13

Kompendium:Andreassen, Tone – Alm. 2009. Brukermedvirkning – hva betyr det? i Brukermedvirkning i NAV. Når velferdsforvaltningen og brukerorganisasjonene skal jobbe sammen. Oslo: Gyldendal Akademisk. 13 sider.Christensen, Tom, Morgen Egeberg, Helge O. Larsen, Per Lægreid og Paul G. Roness. 2010. Overnasjonal forvaltning og den europeiske union. I Forvaltning og politikk, red. Christensen m.fl. 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 10. 196 – 210, 18 sider.Dalland, Olav. 2007. Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kapittel 6. 30 sider. Dobel, J. Patrick. 2005. Public Management as Ethics. I The Oxford Handbook of Public Management, red. Ewan Ferlie, Laurence E. Lynn jr. og Christopher Pollitt. Oxford: Oxford University Press. 20 sider.Gedde-Dal, Siri, Anne Hafstad og Alf Endre Magnussen. 2008. Korrupsjon på norsk - boblebad og byggebransje. I Korrupsjon I Norge Gedde- Dahl m.fl (red.). Oslo: Kagge forlag. Ss. 51 – 59, 8 sider. Gedde-Dal, Siri, Anne Hafstad og Alf Endre Magnussen. 2008. Ute av kontroll - mulighet gjør tyv". I Korrupsjon i Norge. Gedde – Dahl m.fl. (red.). Oslo: Kagge forlag. Ss. 60 – 79, 20 sider.Grimen, Harald. 2004. Samfunnsvitenskapelige tenkemåter. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 11, 13.1-13.5. 44 sider.Halvorsen, Knut og Steinar Stjernø. 2008. Work, oil and welfare. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 2. 16 sider. Hjellum, Torstein. 2007. Politisk korrupsjon som demokratisk problem. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. Kapittel 1. 24 sider. Larsen, Hege Ira Malmberg-Heimonen, Asbjørn Johannessen. 2012. Kunnskapsoppsummering om partnerskap mellom stat og kommune i NAV-kontorene. Notat Høgskolen i Oslo og Akershus. 33 sider.

14

Sosialmedisin Social medicine10 studiepoeng

Emnet omhandler folkehelsen i Norge, og sosialmedisinske problemstillinger om sammenhenger mellom levekår og helse. Studenten tilegner seg kunnskap om utbredelse av sykdommer som er relevante innen arbeidsmedisin og for velferdspolitiske tiltak. Studentene forstår rehabilitering som et fag- og sektorovergripende virksomhetsområde, og som tverrfaglig virksomhet. Studentene tilegner seg kunnskaper om samspillet mellom individ, gruppe og samfunn når det gjelder helseforhold.

LæringsutbytteKunnskaperStudenten har kunnskap om sosiale faktorers betydning for sykdom og helse (eksempelvis

levevaner, sosial støtte, utdanning og arbeid) kjennskap til ulike sosialmedisinske og arbeidsmedisinske problemstillinger

(hvordan forklare ulikhet i helse, ulike årsaksmodeller for sosial ulikhet, sammenhenger mellom arbeid og helse)

innsikt i ulike livsfaser knyttet til psykososial helse kunnskap om faser i sorg og krise og bevissthet knyttet til egen erfaring med

sorg og krise

Ferdigheter Studenten kan redegjøre for sentrale sosiale faktorers betydning for psykososial helse med

utgangspunkt i et sosialmedisinsk perspektiv. redegjøre for faser i sorg og kriseforløp. redegjøre for ulike former for samarbeid om rehabilitering og tjenester til

personer med sammensatte behov.

Organisering og arbeidsmåterUndervisningen veksler mellom forelesninger og studentaktive læringsformer som gruppearbeid og korte fremlegg i plenum.

ArbeidskravStudenten skal levere en oppgave på 8-10 sider. Den skal skrives om gruppeoppgave med tre til fem deltakere. Det må være levert og godkjent før man kan gå opp til eksamen. Dersom oppgaven ikke er tilfredsstillende, må det leveres en forbedret besvarelse innen en gitt frist som fastsettes av faglærer. Det blir gitt bedømmelsen godkjent/ikke godkjent på arbeidskravet.

15

VurderingStudentene skal avlegge en skriftlig individuell hjemmeeksamen som går over to dager. Oppgaven har en ramme på inntil 10 sider. Det blir benyttet gradert karakterskala fra A til E for bestått, og F for ikke bestått eksamen. Det benyttes intern og ekstern sensor. Ekstern sensor brukes ved tvil om en besvarelse er bestått og til sensurering av et tilfeldig utvalg på 25 prosent av besvarelsene, som skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene.

Pensum(med forbehold om mindre endringer)

* Askheim, Ole Petter. 2003. Funksjonshemning som samfunnsmessig undertrykking/ ”the social model of disability”. I Fra normalisering til empowerment. Ideologier og praksis i arbeid med funksjonshemmede, red. Ole Petter Askheim. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 9. 30 s.

*Eriksen, Thomas Hylland og Torunn Arntsen Sørheim. 2006. Kulturforskjeller i praksis. Perspektiver på det flerkulturelle Norge. Oslo: Gyldendal. Kap.13-14. (32 s.)

* Heap, Ken. 2002. Samtalen i eldreomsorgen: kommunikasjon, minner, kriser, sorg. Kommuneforlaget. Kap. 8 og 9. 40 s.

Ingeberg, Mette Holme, Børge Eide, Dag W. Tallaksen. 2006. Mentale knagger; en innføring i psykisk helsearbeid. Otta: Akribe. Kap. 1-4, 6, 8-11. 143 s.

* Kufås, Elin, Kari Lund og Lisbeth Rynning Myrvoll. 2004. Foreldre med psykiske problemer. Om å styrke muligheter for vekst og redusere belastninger for barn og ungdom. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, vol. I nr.3. 12 s.

Mæland, John Gunnar, Jon Ivar Elstad, Øyvind Næss og Steinar Westin (red). 2009. Sosial epidemiologi.Sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 1-11 og 13-17. 308 s.

Pedersen, Willy. 2006. Bittersøtt. Ungdom, sosialisering, rusmidler. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1,2 og 9.

* Schei, Berit og Leiv S. Bakketeig (red.) 2007. Kvinner lider – menn dør. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1 og 2. 35 s.

* Skog, Ole-Jørgen. 2006. Skam og skade. Noen avvikssosiologiske temaer. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 5, side 157-188. 32 s.

* Smith-Solbakken, Marie og Else M. Tungland.1997. Narkomiljøet. Økonomi, kultur og avhengighet. AdNotam Gyldendal. Oslo. Kap. 10 side 131-144. 14 s.

Sosial- og helsedirektoratet. 2007. Individuell plan 2005. Veileder til forskrift om individuell plan. Kanlastes ned fra Internett. 44 s.

16

Thommessen, Hanne (red) 2010. Rehabilitering Som politikk, virksomhet og studiefelt. Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS. 231 s.

* Disse publikasjonene inngår i kompendium til salgs i bokhandelen.

17

ArbeidslivskunnskapWork and the labourmarket10 studiepoeng

Emnet gir en innføring i sentrale utviklingstrekk ved arbeidslivets organisering og virkemåte.

Læringsutbytte

Kunnskaper Studenten

har bred kunnskap om sider ved arbeidslivet og arbeidsmiljøet som har betydning for velferd og helse.

har bred kunnskap om arbeidslivets organisering; hovedsammenslutningene og staten

har kjennskap til forvaltningens oppgaver i arbeidsmarkedspolitikken. har innsikt i hvordan forhold som blant annet kjønn, alder, funksjonsevne

og etnisk bakgrunn kan påvirke tilknytning til arbeidslivet. har innsikt i avtalen om Inkluderende Arbeidsliv (IA-avtalen) har kjennskap til NAV-reformen

Ferdigheter Studenten

kan diskutere utviklingstrekk og organisasjonstrender i arbeidslivet kan veilede arbeidsgivere og brukere om innholdet i IA-avtalen

Generell kompetanseStudenten

kan finne fram til og vurdere informasjon og fagstoff og fremstille dette i skriftlige oppgaver slik at det belyser en faglig problemstilling.

Organisering og arbeidsmåterUndervisningen blir primært gitt i form av forelesninger, men også gruppearbeid kan forekomme.

ArbeidskravOppgaven skal ha et omfang på 8-10 sider, og skal skrives som gruppeoppgave, med tre til fem deltakere.

Den må være levert og godkjent før man kan gå opp til eksamen. Dersom oppgaven ikke ertilfredsstillende, må det leveres en forbedret besvarelse innen en gitt frist som fastsettes av faglærer.Det blir gitt bedømmelsen godkjent/ikke godkjent på arbeidskravet.

18

VurderingStudentene skal avlegge en fem timers skriftlig skoleeksamen. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Det benyttes intern sensor på alle besvarelsene. Ekstern sensor brukes ved tvil om en besvarelse er bestått og til sensurering av et tilfeldig utvalg på 25 % av besvarelsene, som skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene.

Pensum(Med forbehold om mindre endringer)Revidert desember 2012

Tekster i kompendiet:Andreassen, Tone Alm og Øystein Spjelkavik. 2011. Arbeidet mot arbeidsgiverne – integrering av inkluderingspolitikken og arbeidsmarkedspolitikken? I NAV ved et veiskille. Organisasjonsendring som velferdsreform, red. Tone Alm Andreassen og Knut Fossestøl. ca. 25 s.

Bjørnstad, Roger. 2006. Er det økte sykefraværet tegn på et mer inkluderende eller ekskluderende arbeidsliv? Økonomiske analyser 6. Oslo: Statistisk sentralbyrå. 7 s.

Dale-Olsen, Harald og Simen Markussen. 2010. Økende sykefravær over tid? Sykefravær, arbeid og trygd 1972-2008. Søkelys på arbeidsmarkedet 1-2: 105-121. 17 s.

Hammer, Torild og Einar Øverbye. 2008. Strategier for et inkluderende arbeidsliv. I Inkluderende arbeidsliv? Erfaringer og strategier, red. Hammer og Øverbye. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap.1. Ca. 20 s.

Hammer, Torild og Christer Hyggen. 2008. Stengte dører? Unge sosialklienters arbeidstilpasning i voksen alder. I Inkluderende arbeidsliv? Erfaringer og strategier, red. Hammer og Øverbye. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 2. Ca. 20 s.

Kalstø, Åshild Male, Magne Bråthen og Johannes Sørbø. 2011. Hvordan går det med de som har vært arbeidssøkere i 2 år?. Arbeid og velferd 1: 11-23. 13 s.

NAV. 2012. Utviklingen på arbeidsmarkedet. Kvartalsrapport. Arbeid og velferd 3: s. 3-s. 23. Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet. Ca. 20 s.

Nergaard; Kristine og Torgeri Aarvaag Stokke. 2007. Har den norske forhandlingsmodellen overlevd?, I Hamskifte. Den norske modellen i endring, red. Dølvik, Fløtten, Hernes og Hippe. Oslo: Gyldendal Akademisk. Ca. 30 s.

Rønning, Elisabeth. 2006. Få indikasjoner på økt arbeidspress generelt i arbeidslivet. Samfunnsspeilet 1. 6 s.

Sørbø, Johannes og Jørn Handal. 2010. Nedgangskonjunkturen til nå - hva skiller denne fra de forrige? Arbeid og velferd 1: 13-21. Ca. 10 s.

19

Tekster som fins på Internett:Fløtten, Tone, Åsmund Hermansen, Jon M. Hippe og Bjørn R. Lescher- Nauland. 2011. Innmeldt, utmeldt eller påmeldt? Et annet bilde av utenforskap i Norge. Fafo-rapport nr. 13. Kan lastes ned fra: http://www.fafo.no/pub/rapp/20204/20204.pdf

Ca. 80 s.

NOU 2012:2. Utenfor og innenfor. Utenriksdepartementet. Kap. 16. Kan lastes ned fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/nou-er/2012/nou-2012-2/17.html?id=669626 Ca. 50 s.

NOU 2011: 7. Velferd og migrasjon. Den norske modellens fremtid. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kap. 3 og 8. Kan lastes ned fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2011/nou-2011-07.html?id=642496 Ca. 30 s.

NOU 2010: 1. Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet. Arbeidsdepartementet. Kap. 2 og 3. Kan lastes ned fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/nouer/2010/NOU-2010-01.html?id=597723 Ca. 25 s.

Ose, Solveig Oseborg, Anne Mette Bjerkan, Ivar Pettersen, Karl –Gerhard Hem, Arild Johnsen, Jan Lippestad, Bård Paulsen, Tone O Mo, Per Øystein Saksvik. 2009. Evaluering av IA- avtalen. Trondheim: SINTEF- rapport. Kap. 1 og 2, 4 og 5, 7 – 10. Kan lastes ned fra: http://www.sintef.no/upload/Helse/Arbeid%20og%20helse/SINTEF_Rapport_A11947_IA-avtalen.pdf Ca. 180 s.

St. meld. Nr. 9 (2006 – 2007). Arbeid, velferd og inkludering. Kap. 2 – 4. Kan lastes ned fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/regpubl/stmeld/20062007/stmeld-nr-9-2006-2007-.html?id=432894 Ca. 50 s.Totalt ca. 600 s.

20

Velferdssosiologi og sosialpsykologiSociology and social psychology

10 studiepoeng

Emnet omfatter sentrale sosiologiske og sosialpsykologiske begreper som gir bakgrunn for å forstå sosiale problemer og samfunnsmessig integrasjon.

LæringsutbytteKunnskaper Studenten har

innsikt i samspill mellom mennesker og omgivelser kunnskap om folks ulike reaksjoner og mestringsevner i forskjellige

livssituasjoner kunnskap om sentrale begrep i forholdet individ - samfunn

Ferdigheter

Studenten kan drøfte sosiologisk og psykologisk teori om sosialisering og avvik gjengi sentrale teorier om sosial persepsjon og motivasjon drøfte forholdet rundt makt, avmakt og sosial kontroll drøfte sosiologiske og psykologiske teorier rundt grenser mellom inn- og

utgrupper

Organisering og arbeidsmåterUndervisningen består av forelesninger, diskusjoner i plenum og bruk av praktiske eksempler for å illustrere teoretiske poeng. Undervisningen vil være problembasert med vekt på studentenes egne erfaringer.

ArbeidskravOppgaven skal ha et omfang på 8-10 sider, og skal skrives som gruppeoppgave, med tre til fem deltakere. Den må være levert og godkjent før man kan gå opp til eksamen. Dersom oppgaven ikke er tilfredsstillende, må det leveres en forbedret besvarelse innen en gitt frist som fastsettes av faglærer. Det blir gitt bedømmelsen godkjent/ikke godkjent på arbeidskravet.

VurderingStudentene skal avlegge en fem timers skriftlig individuell skoleeksamen under tilsyn og og uten hjelpemidler. Vurderingsuttrykket er en gradert skalamed fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes intern og ekstern sensor. Ekstern sensor brukes ved tvil om en besvarelse er bestått og til sensurering av et tilfeldig utvalg på 25 % av besvarelsene, som skal danne

21

grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. Intern sensor vurderer alle besvarelser.

Pensum(Med forbehold om mindre endringer)Sennet, Richard: Det fleksible mennesket, personlige konsekvenser av å arbeide i den nye kapitalismen, 199 s

Berger, Peter. 1991 Invitasjon til sosiologi: Et humanistisk perspektiv, Pax forlag. 199 s

Gulbrandsen, Liv Mette. 2 utg. 2008. Oppvekst og psykologisk utvikling, innføring i psykologiske perspektiver, Universitetsforlaget. 376 s

Jahoda, Marie, Paul F. Lazarsfeld og Hans Zeisel. 1933, 1997. De arbeidsledige fra Marienthal. En sosiografisk undersøkelse av virkningene av langtidsarbeidsledighet. Tano Aschehoug. 82 s.

Kaufmann, Geir og Astrid Kaufmann. 3. utg. 2003. Psykologi i organisasjon og ledelse, Fagbokforlaget. 407 s.

22

Emner og pensum 2. studieår DialogDialogue 10 studiepoeng

Emnet inneholder en generell og praktisk innføring til hvordan skape gode dialoger i bruker- og personalrettet arbeid. Innføringen omfatter en bevisstgjøring av studentenes verdier, normer og ferdigheter. Emnet omfatter basiskunnskaper i relevante teorier/perspektiver og ferdighetstrening for å styrke studentenes samtalekompetanse.

Læringsutbytte

KunnskaperStudenten har kunnskap om

dialog som kommunikasjonsform løsningsfokusert perspektiv kommunikasjonsteori og interkulturell kommunikasjon brukermedvirkning og empowerment etiske problemstillinger knyttet til brukerrettet og personalrettet arbeid

FerdigheterStudenten kan

anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger nyttiggjøre seg av relevante kommunikative virkemidler praktisere dialog som kommunikasjonsform med medstudenter og lærere

Generell kompetanse reflektere over egne verdier, normer og ferdigheter, og justere disse under

veiledning

Organisering og arbeidsmåter Det blir tatt i bruk ulike undervisningsformer. Undervisningen vil derfor variere mellom forelesninger, øvelser og refleksjon i smågrupper, og dialog i plenum.

Arbeidskrav I studiet inngår det to arbeidskrav som må være godkjent før skriftlig eksamen kan avlegges. Det ene arbeidskravet er deltakelse i obligatorisk ferdighetstrening. Det kreves 80 % tilstedeværelse i ferdighetstreningen. Ved fravær utover 20 % må det leveres et alternativt arbeidskrav. Dersom fraværet er på mer enn 40 % får man ikke gå opp til eksamen.

23

Det andre arbeidskravet er en obligatorisk, skriftlig innleveringsoppgave, som må være levert og godkjent før man kan avlegge eksamen. Oppgaven skal ha et omfang på 2000 ord, og skal skrives som en individuell forberedende oppgave for eksamen. Dersom oppgaven ikke er tilfredsstillende, må det leveres en forbedret oppgave innen en gitt frist som er fastsatt av faglærer. Det blir gitt bedømmelsen godkjent/ikke godkjent på arbeidskravet.

Vurdering Studentene skal avlegge en skriftlig individuell hjemmeeksamen som går over to dager. Oppgaven har en ramme på 10 sider. Det blir benyttet gradert karakterskala fra A til E for bestått, og F for ikke bestått eksamen. Det benyttes intern og ekstern sensor. Ekstern sensor brukes ved tvil om en besvarelse er bestått og til sensurering av et tilfeldig utvalg på 25 % av besvarelsene, som skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene.

Pensum(med forbehold om mindre endringer)

Etikk 125sKversøy, Kjartan Skogly. 2005. Etikk – en praktisk vinkling. Ulike perspektiver på det etiske landskapet. Bergen: Fagbokforlaget 100s

*Skorstad, Berit. 2005. ”Profesjonsetikk”(kap. 8). I Etikk – utfordring til ettertanke i sosialt arbeid, red. Solveig Botnen Eide og Berit Skorstad. Oslo: Gyldendal Akademisk. 25 s.

Kommunikasjon og samhandling, 711sBerg, Elin. 2003. Samhandlingens monolog. En studie av interaksjon mellom klienter medinnvandrerbakgrunn og ansatte i tiltaksapparatet for rusmiddelbrukere. Statens institutt for rusmiddelforskning. Sirus-rapport nr. 1/2003, Oslo. Kap. 2, 3 og 5. 63s. (Kan lastes ned frå Internett)

Dahl, Øyvind. 2008. Møter mellom mennesker. Interkulturell kommunikasjon. Kap. 1 Å forstå og bli forstått og kap. 2 Prosess og tegn, kap 3. Kultur og kommunikasjon, kap. 4 Verbal kommunikasjon, kap. 5 Nonverbal kommunikasjon Oslo: Gyldendal akademiske. 110 s.

DeJong, Peter & Insoo Kim Berg. 2002. Løsningsskapende samtaler. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 1-7, 147 s.

*Gjerde, Susann. 2010. Coaching hva hvorfor hvordan. Kap 7 Aktiv lytting og 8 nysgjerrighet. Bergen: Fagbokforlaget 41s.

* Johnsen, Hans Chr. Garmann. 2005. Fra forvaltning til dialog. Strategi for å bedre tjenestekvaliteten i offentlige virksomheter gjennom brukermedvirkning og dialog. Kristiansand: Høyskoleforlaget s.17- 57. 40 s

24

*Martinsen, Kari. 2002. Samtalen, kommunikasjonen og sakligheten i omsorgsyrkene. I Omsorg: nordisk tidsskrift for palliativ medisin, nr.1 2002. 8 s. 20

* Solheim, Liv Johanne og Øvrelid, Bjarne 2001. Samhandling i velferdsyrke. Kap. 3 Bakkebyråkraten og brukaren. Bergen: Fagbokforlaget. 25 s.

Svare, Helge. 2008. Den gode samtalen. Kunsten å skape dialog. Oslo: Pax forlag A/S 265s

Brukermedvirkning og empowerment, 90 s*Andreassen, Tone Alm 2004, Brukermedvirkning i praksis – Faglig fortolkning av politiske mål. I Velferdstjenester i endring, red. Dahle/Thorsen. Bergen: Fagbokforlag. 20 s.

*Djuve, Anne Britt og Hanne Cecilie Kavli 2006. Velferdsstatens skreddere. Skjønn og brukermedvirkning i flyktningetjenesten. Tidsskrift for Velferdsforskning nr. 4, 2006 (s 210-222). 12 s.

* Hove, Olav. 2002. Brukermedvirkning – hindringer og muligheter. Embla nr. 2 – 2002. 8 s

*Madsen, Vigdis. 2001. Hvem eier brukerens problem? Om brukermedvirkning i arbeidsprosessen i sosialt arbeid. I Sosialt arbeid – refleksjoner og nyere

forskning, red.Tronvoll & Marthinsen. Trondheim: Tapir. 20 s.

* Olsen, Bennedichte C. R, 2005. Om å vite best…sammen – brukermedvirkning i helse- og sosialsektoren. i Velferdsstaten i endring: norsk helse- og sosialpolitikk ved starten av et nytt århundre, red. Mary Ann Stamsø. Oslo: Gyldendal akademisk. 22 s.

* Slettebø, Tor. 2000. Empowerment som tilnærming i sosialt arbeid. Nordisk sosialt arbeid nr. 2, 2000,s-75-83, 8 s.

25

Arbeids- og diskrimineringsrettLabour and discrimination law10 studiepoeng

Arbeids- og diskrimineringsretten gir studentene grunnleggende innsikt i hvordan rettsforholdet mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver, og mellom partene i arbeidslivet, er utformet, samt om hvordan rettsreglene om diskrimineringsvern med stadig større tyngde påvirker arbeids- og levevilkår i arbeidslivet og ellers. Emnet bygger på emnene Juridisk metode og forvaltningsrett fra tidligere semestre. Innsikt fra emnet vil utgjøre en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for samhandling med brukere og arbeidsgivere.

Gjennom arbeid med temaet arbeidsrett tilegner studentene seg grunnleggende innsikt i og forståelse av arbeidsrettslige forhold knyttet til arbeidslivets organisasjoner og til rettsforholdet mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver, med hovedvekt på et arbeidstakerperspektiv. Videre oppøver studentene sin forståelse av hovedreglene om skillet mellom individuell og kollektiv arbeidsrett.

Fra diskrimineringsretten tilegner studentene seg innsikt i rettsreglene om rett til likebehandling uavhengig av kjønn, etnisitet, funksjonsevne, alder, seksuell orientering, religiøs tro mv. Videre oppøver studentene sin forståelse av sammenhengen mellom relevante norske lovbestemmelser, herunder Menneskerettsloven, og de sentrale menneskerettslige instrumentene: FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP), FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD) og FNs kvinnekonvensjon (KDK).

LæringsutbytteKunnskaperStudentene har kunnskaper om:

Hovedtrekk og begreper i arbeidsretten, herunder betydningen av Den europeiske sosialpakten, ILO-konvensjonene og EF-retten for arbeidsretten i Norge

Styringsrett og medbestemmelse Fast ansettelse/midlertidig ansettelse Arbeidsmiljøbestemmelser Vern mot oppsigelse og avskjed Organisasjonene og tariffavtaler, med hovedvekt på skillet mellom

interesse- og rettstvister Hovedtrekk i vernelovgivningen mot diskriminering med tilknyttede

internasjonale menneskerettslige instrumenter Saksbehandlingsregler og håndhevingsbestemmelser i

diskrimineringsretten.

FerdigheterStudentene kan drøfte aktuelle rettsspørsmål innenfor arbeidsretten og diskrimineringsretten på en måte som tilfredsstiller anerkjente juridisk metodiske

26

krav. Herunder kan studentene finne fram til relevant rettskildemateriale for denne drøftelsen og foreta en holdbar avveining mellom de ulike rettskildefaktorene, basert på en korrekt forståelse av samspillet mellom faktiske og rettslige spørsmål som styrer resultat i den enkelte sak.

Generell kompetanseStudentene har også forstått betydningen av vurderingenes rolle i alle faser av rettsanvendelsen og at juridisk kompetanse innebærer evne til å forene krav om likebehandling med behov for å vektlegge rimelighetshensyn.

Arbeids- og vurderingsformer Det gis undervisning i plenum, avholdes kurs i mindre grupper i løsning av praktiske oppgaver og avholdes kurs i problembasert læring (PBL-kurs), dvs. øvelse i formulering av rettslig relevante spørsmål i tilknytning til et praktisk problem.

Studentene skal levere et individuelt skriftlig arbeid på ca 10 sider (10.000 tegn) som må være godkjent før de kan avlegge eksamen. Dersom oppgaven ikke er tilfredsstillende, må det leveres en forbedret besvarelse innen en gitt frist som fastsettes av faglærer. Det blir gitt bedømmelsen godkjent/ikke godkjent på arbeidskravet.

EksamenStudentene skal avlegge en fem timers skriftlig skoleeksamen ved slutten av semesteret.Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Intern sensor vurderer alle besvarelser. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver (minst 25 % av besvarelsene), som skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. Ny/utsatt prøve tas i den/de delen(e) av eksamen som ikke er bestått.Tillatte hjelpemidler ved eksamen er: HiOAs ”Domssamling i Arbeids- og diskrimineringsrett”, 3. utg. 2012 (til salgs i Akademika). Alle trykte særtrykk og samlinger av lover og forskrifter, som for eksempel ”Lovsamling for helse- og sosialsektoren” og ”Norges lover”. Utgaver med kommentarer til lovbestemmelser er ikke tillatt.

Pensum(med forbehold om mindre endringer)

Engelsrud, Gerd 2009: Styring og vern – arbeidsrett i kommuner og fylkeskommuner, 4. utgave, Oslo, Cappelen Akademisk forlag: Kapittel I, kapittel II, kapittel III, kapittel IV, kapittel V avsnitt 1, kapittel VII, kapittel IX, kapittel XI, kapittel X, kapittel XII, kapittel XIII, kapittel XIV avsnitt 1, avsnitt 2 og 3.4 og kapittel XV. Ca 390 s.

Hellum, Anne og Kirsten Ketscher 2008: Diskriminerings- og likestillingsrett, Oslo, Universitetsforlaget: Introduksjon til diskriminerings- og likestillingsretten,

27

kapittel 2, kapittel 4, kapittel 5, kapittel 6, kapittel 7, kapittel 8, kapittel 11 og kapittel 12. Ca 205 s.

Hotvedt, Marianne Jenum 2008: Menneskerettigheter og diskrimineringsvern. I Velferdsrett II: Barnevern og sosiale tjenester , red. Asbjørn Kjønstad, Aslak Syse m.fl. 3. utg., s. 309–341, Gyldendal Akademisk. 33 s.

*Særlig aktuelle dommerEn samling av utvalgte dommer, ”Domssamling i Arbeids- og diskrimineringsrett”, 2. utg., som tillatesbrukt som hjelpemiddel ved eksamen.

28

Samfunnsvitenskapelig metode Research methods

10 studiepoeng

Emnet gir den grunnleggende kunnskap som trengs for å lese, forstå og forholde seg kritisk til samfunnsvitenskapelig forskning. Det omfatter basiskunnskaper i vitenskapsteori, kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode.

LæringsutbytteKunnskaperStudenten har

kunnskap om grunnleggende vitenskapsteori og vitenskapsteoretiske tradisjoner

kunnskap om ulike forskningsdesign: eksperiment/kvasieksperiment, casestudier, spørreskjemaundersøkelser, intervju og observasjon

kjennskap til forholdet mellom kvalitative og kvantitative metoder innsikt i hvordan samfunnsvitenskapelige undersøkelser gjennomføres fra

valg av tema og problemstilling til innsamling, analyse og rapportering av data

kjennskap til verktøy for kvantitativ dataanalyse (SPSS)

FerdigheterStudenten kan

arbeide med forskningsspørsmål, formulere problemstillinger og relatere disse til metodevalg

vurdere styrker og begrensninger ved ulike forskningsdesign og -metoder vurdere validiteten til samfunnsvitenskapelige undersøkelser redegjøre for og forstå grunnleggende metoder for analyse av kvantitative

data

Generell kompetanse kunnskap om forskningsetiske retningslinjer og juridisk ansvar

Organisering og arbeidsmåterUndervisningen i samfunnsvitenskapelig metode veksler mellom forelesninger, diskusjoner,seminarundervisning, oppgaveløsning og gruppearbeid.

ArbeidskravStudentene skal i løpet av emnet levere en skriftlig besvarelse. Besvarelsen leveres i grupper på tre til fem studenter. Det skriftlige arbeidet må være godkjent før man kan gå opp til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke er tilfredsstillende, må studentene levere en forbedret besvarelse innen en kort

29

frist. Omfanget av oppgaven avtales med faglærer, men ligger på rundt tre til sju sider. Det blir gitt bedømmelsen godkjent/ikke godkjent på arbeidskravet.

VurderingDet er en individuell skriftlig skoleeksamen på fire timer. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Intern sensor vurderer alle besvarelser. Ekstern sensor brukes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver (ca 25 % av besvarelsene), som skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelser. Det er ingen tillatte hjelpemidler til eksamen.

PensumJohannessen Asbjørn, Per Arne Tufte, Line Christoffersen. 2010.

Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. 4. utgave. Oslo: Abstrakt forlag. 300 sThomassen Magdalene, "Vitenskap, kunnskap og praksis, Gyldendal akademisk, 2011. 207 s.

Til sammen 507 sider.

30

Velferdsrett Social service law15 studiepoeng

Velferdsretten gir studentene grunnleggende innsikt i hvordan de sentrale økonomiske ytelsene etter Folketrygdloven og Sosialtjenesteloven fastsettes, samt forståelse av rettigheter etter Pasient- og brukerrettighetsloven og de sentrale lovhjemlene for tvangsbehandling. Emnet bygger på emnene Juridisk metode og forvaltningsrett og Arbeids- og diskrimineringsrett fra tidligere semestre. Innsikt fra emnet vil utgjøre en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for samhandling med brukere og arbeidsgivere.

LæringsutbytteKunnskaperStudentene har kunnskaper om:

Sentrale, velferdsrettslige regler og forvaltningsrettslige prinsipper, og om de hensyn som ligger bak disse reglene og prinsippene

Verdier og verdikonflikter innenfor velferdsretten ut fra et brukerperspektiv Den rettslige inndelingen av velferdsetatene i et kommunalt

primærhelsetjenestenivå og et statlig spesialisttjenestenivå, og av rettsreglene om samhandling mellom disse

Rettssikkerhetsprinsipper, brukermedvirkning, integritetsvern og samtykke Trygdeytelser ved arbeidsløshet, sykdom og uførhet Trygdeytelser på grunn av barneomsorg og familiesituasjon Folketrygdens pensjonssystem Rett til økonomisk sosialhjelp og andre sosiale tjenester, rett til deltakelse i

kvalifikasjonsprogram og deltakelse i introduksjonsprogram Rett til helsetjenester og pasient- og brukerrettigheter for øvrig Hovedreglene i barnevernloven Hovedreglene om bruk av tvang overfor rusmiddelmisbrukere, psykisk

utviklingshemmede og psykisk syke Hovedreglene i gjeldsordningsloven og husleielovens vern mot oppsigelse

av leiere Saksbehandlings- og klageregler, med hovedvekt på rettsreglene om

partsinnsyn, taushetsplikt og personopplysningsvern.

FerdigheterStudentene kan drøfte aktuelle rettsspørsmål innenfor velferdsretten på en måte som tilfredsstiller anerkjente juridisk metodiske krav. Herunder kan studentene finne fram til relevant rettskildemateriale for denne drøftelsen og foreta en holdbar avveining mellom de ulike rettskildefaktorene, basert på en korrekt forståelse av samspillet mellom faktiske og rettslige spørsmål som styrer resultat i den enkelte sak. Studentene har lært om den grunnleggende forskjellen mellom faste regler og skjønnsregler, og hvordan velferdsrettslige regler ofte inneholder elementer av begge regeltyper.Studentene har tilegnet seg grunnleggende innsikt i og forståelse av velferdsretten, både slik denne forvaltes på statlig nivå gjennom Arbeids- og velferdsetaten (NAV) og på kommunalt nivå, samt av samhandlingen mellom

31

primær- og spesialisthelsetjenesten. Videre har studentene tilegnet seg grunnleggende innsikt i og forståelse av bruker- og pasientrettigheter i velferdstjenestene, herunder rettsreglene om taushetsplikt og om tvang overfor rusmiddelmisbrukere, psykisk utviklingshemmede og psykisk syke.

Generell kompetanseStudentene har forstått betydningen av vurderingenes rolle i alle faser av

rettsanvendelsen og at juridisk kompetanse innebærer evne til å forene krav om likebehandling med behov for å vektlegge rimelighetshensyn.

Arbeids- og vurderingsformer Det gis undervisning i plenum, avholdes kurs i mindre grupper i løsning av praktiske oppgaver og avholdes kurs i problembasert læring (PBL-kurs), dvs. øvelse i formulering av rettslig relevante spørsmål i tilknytning til et praktisk problem.

Studentene skal levere et skriftlig arbeid på ca 10 sider (10.000 tegn m/mellomrom) som må være godkjent før de kan avlegge eksamen. Den obligatoriske oppgaven skal som normalordning leveres som gruppeoppgave, med tre til fem studenter i hver gruppe. Dersom oppgaven ikke er tilfredsstillende, må det leveres en forbedret besvarelse innen en gitt frist som fastsettes av faglærer. Det blir gitt bedømmelsen godkjent/ikke godkjent på arbeidskravet.

EksamenStudentene skal avlegge en fem timers skriftlig skoleeksamen ved slutten av semesteret.Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Intern sensor vurderer alle besvarelser. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver (minst 25 % av besvarelsene), som skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. Ny/utsatt prøve tas i den/de delen(e) av eksamen som ikke er bestått.

Tillatte hjelpemidler ved eksamen HiOAs ”Domssamling i Velferdsrett”, 3. utg. 2013, (til salgs i Akademika). Alle trykte særtrykk og samlinger av lover og forskrifter, som for eksempel ”Lovsamling for helse- og sosialsektoren” og ”Norges lover”. Utgaver med kommentarer til lovbestemmelser er ikke tillatt.

PensumPensum, revidert januar 2013

Velferdsrettsemnet bygger på pensum i emnet «Forvaltningsrett» fra 1. studieår.Bokutdrag og artikler merket med asterisk (*) vil bli kopiert opp og samlet til et pensumkompendium som kan kjøpes i Akademika. Elektronisk tilgjengelig pensum er ikke merket med asterisk, og må derfor lastes ned på vanlig måte.

32

«Gjeldsordningsloven - veiledende livsoppholdssatser mv. gjeldende fra 1. juli 2010». 6 sider. Tilgjengelig på:http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/rundskriv/2010/gjeldsordningsloven---veiledendelivsopp.html?id=610530

«Gjeldsordningsprosessen etter gjeldsordningsloven», [diagram], Politidirektoratet. 1 side. Tilgjengelig påhttps://www.politi.no/vedlegg/skjema/Vedlegg_43.pdf

«Har du gjeldsproblemer? – en veileder for deg som kan ha behov for gjeldsordning.» Veileder Q-1120 fra Barne- og likestillingsdepartementet (nå Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet) 2006. Tilgjengelig påhttp://www.regjeringen.no/upload/BLD/Gjeldsordning/BLD_Gleldsordningsloven.pdf

Holgersen Gudrun: ”[Kommentar til] Folketrygdloven 28.2.1997 nr. 19 kapittel 6. Grunnstønad og hjelpestønad”, i: Norsk Lovkommentar / redigert av Tjomsland, Bårdsen og Falkanger, nettutgave 2013, tilgjengelig på Læringssenterets database ”Rettsdata”. Det kreves kun oversiktskjennskap til dette arbeidet. 11 s.

*Kjellevold, Alice. 2006: Idealet om brukerorientering i helse- og sosialtjenesten i: Lov og Rett 2006(45) s. 3–25. Universitetsforlaget. 23 sider.

*Kjønstad, Asbjørn. 2009: Yrkesskader og yrkessykdommer, i: A. Kjønstad: Innføring i trygderett, 4. utg., s. 205–25. 21 sider.

Kjønstad, Asbjørn og Aslak Syse. 2012. Velferdsrett I : Grunnleggende rettigheter, rettssikkerhet og tvang, 5. utg., Gyldendal Akademisk. Hele boka er pensum, bortsett fra følgende deler:- kapittel 10 avsnitt10.7 Tvangshjemler og tvangsbruk i barnevernet, og- kapittel 10 avsnitt 10.9 og 10.10. Samlet ca. 540 sider.

*Kjønstad, Asbjørn og Aslak Syse m.fl. 2012: Velferdsrett II: Barnevern og sosiale tjenester, 4. utg., Gyldendal Akademisk. Bare følgende avsnitt er pensum:- kapittel 3 avsnitt 3.4 og 3.5, s. 129–134- kapittel 7 avsnitt 7.5 og 7.6, s. 303–313- kapittel 9 avsnitt 9.6.2, s. 403–406. Samlet 21 sider.

*Molven, Olav 2012. Helse og jus, 7. utg., Gyldendal Akademisk: Kapittel 11 Rett til selvbestemmelse, s. 175–194, og Kapittel 12 Informasjon og medvirkning, s. 195–210. 36 sider.

Ohnstad, Bente 2011: Velferd, rettssikkerhet og personvern, Fagbokforlaget. Følgende utdrag er pensum: Kapittel 6 Vern om personlige opplysninger, s. 82–135. 56 sider.

Rundskriv A-2/2011, 20.12.2011 Statlige veiledende retningslinjer for utmåling av økonomisk stønad til livsopphold. Tilgjengelig påhttp://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/rundskriv/2011/a-22011-statlige-veiledende-retningslinj.html?id=667573#Det kreves kun oversiktskjennskap til dette arbeidet.

33

Sletnes, Ingun, 2010: Tiltakene i barnevernet : Hvilke plikter har det offentlige og hvilke rettigheter har barnet? Manuskript, 42 sider, tilgjengelig i Fronter under «Ansattes fagstoff».

Svendsen, Thomas Braut: ”[Kommentar til] Folketrygdloven 28.2.1997 nr. 19 kapittel 5. Stønad ved helsetjenester”, i: Norsk Lovkommentar / redigert av Tjomsland, Bårdsen og Falkanger, nettutgave 2013, tilgjengelig på Læringssenterets database ”Rettsdata”. Det kreves kun oversiktskjennskap til dette arbeidet. 57 s.

Wyller Christian Fr.: ”[Kommentar til] Husleieloven 26.3.1999 nr. 99 kapittel 9. Leieforholdets varighet – opphør”, i: Norsk Lovkommentar / redigert av Tjomsland, Bårdsen og Falkanger, nettutgave 2013, tilgjengelig på Læringssenterets database ”Rettsdata”. Det kreves kun oversiktskjennskap til dette arbeidet.. 33 s.

Særlig aktuelle dommerEn samling av utvalgte høyesterettsdommer og kjennelser fra Trygderetten, ”Domssamling iVelferdsrett”, 3. utgave 2013 (blir tilgjengelig ca. 20. januar 2013). Kan kjøpes i Akademika og er tillatt hjelpemiddel ved eksamen.

34

PraksisPractice15 Studiepoeng

Gjennom praksisstudiet skal studenten få innføring i mangfoldet og bredden i velferds- arbeids- og personalfeltet. Gjennom arbeidsoppgaver som er relevant for dette feltet lærer studenten seg selv og andre å kjenne innenfor rammen av en hjelpe- eller forebyggende prosess. Studentene iakttar, analyserer og arbeider med endringsprosesser og konkret saksgang på det enkelte arbeidssted.

Læringsutbytte

KunnskaperStudenten har

kunnskap om mangfoldet og bredden i velferdsforvaltningen, herunder hovedtrekkene ved NAV-reformen.

kjennskap til arbeidsoppgaver som er relevante for ansatte innen velferds- arbeids- og personalfeltet.

innsikt i hvordan hun eller han fungerer innenfor rammen av en hjelpe- eller forebyggende prosess.

FerdigheterStudenten kan

strukturere og gjennomføre en profesjonell samtale. anvende teoretiske kunnskaper i praktisk handling og skriftlige arbeider. anvende samhandlingsperspektiv i praksis. reflektere over utforming av egen yrkesrolle i lys av forholdene på

praksisstedet.

Generell kompetanseStudenten

har bevissthet om egen forforståelse av sosiale problemer og situasjoner. kan se en hendelse med flere innfallsvinkler til forståelse. har en forståelse av hva personlig kompetanse er i utviklingen av egen

profesjonalitet. reflektere over etiske dilemmaer i praksis

Organisering og arbeidsmåterStudenten skal kartlegge praksisstedets oppgaver og organisering via observasjon og samhandling. Læringskontrakt skal utarbeides i samarbeid med veileder. Dokumentet skal være et felles arbeidsverktøy. Studenten følger praksisstedets arbeidstid. Studenten skal ha minimum en veiledningstime i løpet av uken. Det er praksissamling på høgskolen både før og i løpet av praksisperioden. Praksisoppgave forberedes som innlegg på seminar i løpet av praksisperioden. Praksisrapport utarbeides av studenten som avslutning på perioden.

35

ArbeidskravI sammenheng med praksis blir det arrangert to obligatoriske seminarer, et i forkant avpraksisperiode og et seminar midtveis i praksisperioden. Man kan ikke ha mer enn sju dagers fravær fra praksis. Eventuelt fravær fra seminarene inngår i kvoten for mulig fravær. Fravær må dokumenteres med sykemelding. Fravær ut over syv dager må enten tas igjen i form av ekstra praksisdager, eller i form av et ekstra arbeidskrav i samråd med kontaktlærer og emneansvarlig. Læringskontrakt og praksisrapport må være innlevert og godkjent for at man skal få godkjent praksis. Studentene har 8 dager avsatt som studiedager i løpet av praksisperioden. I løpet av praksisstudiet leveres tre arbeidskrav (to skriftlige og et muntlig)

læringskontrakt muntlig fremlegg på praksisseminar praksisrapport

VurderingPraksis vurderes med godkjent/ikke godkjent

Pensum

Selvvalgt pensumSelvvalgt pensum 200 sider. Etter avtale med faglærer kan inntil 175 siderhentes fra pensum som allerede er lagt opp på studiet, men da kun dersom det er relevant for temaet som studenten tar opp. Selvvalgt pensum skal relateres til studentens aktuelle praksis og knyttes opp mot temaet studenten legger frem i midtveisseminaret.

Obligatorisk pensumHerberg, Eva Berthling og Helga Jóhannesdóttir. 2007. Kunnskap og læring i

praksis. Fra student til profesjonell sosialarbeider. Otta: Universitetsforlaget. Kap. 3-7. 125 s.

Mer informasjon om praksis:Se kapitlet Reglement for praksis bak i studieplanen.

36

3. studieårOppfølging i samarbeid med bruker Constructive social work15 studiepoeng

Emnet er en videreføring av emnet «Dialog» og handler om hvordan en følger opp samarbeidet med brukere for å bistå dem i å nå deres mål for endring. Emnet handler også om samarbeid med kolleger for å bistå brukere med sammensatte behov. Tjenesteyteres ansvar for å påvirke rammebetingelser blir også berørt.

LæringsutbytteKunnskaperStudenten har kunnskap om:

Mangfoldigheten i oppfølgingsarbeid av brukere Løsningsorienterte og problemorienterte tilnærmingsmåter for veiledning Hva helhetlig arbeid innebærer Kollegialt samarbeid, derav tverrprofesjonelt og tverretatlig samarbeid Samfunnsmandat på flere nivåer

FerdigheterStudenten kjenner til:

Utfordringer ved veiledning ved språklig og kulturell ulikhet Saksbehandling og krav til skriftlig dokumentasjon (i velferdsforvaltningen) Bruk av faglig skjønn Hvordan en kan reflektere over praksiserfaringer

Generell kompetanseStudenten kjenner til

generelle trekk ved profesjonell utvikling yrkesetiske spørsmål i arbeid som tjenesteyter har kjennskap til krav til faglig forfatterskap, som god henvisningsskikk kan redegjøre for fagstoff i skriftlige arbeider slik at det belyser en faglig

problemstilling

Organisering og læringsformerUndervisningen er organisert i forelesninger, studentaktive seminarer, ferdighetstrening og individuell veiledning.

37

38

ArbeidskravDeltakelse i obligatorisk undervisning, deriblant gjennomføring av ferdighetstrening jfr. generelle regler om krav til deltakelse i obligatorisk undervisning.

Muntlig pensumframlegg på seminar som skal godkjennes av faglærer

To skriftlige arbeidskrav som kommenteres av faglærer og/eller medstudent. Begge må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

VurderingStudentene skal avlegge en fire dagers individuell hjemmeeksamen. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Intern og ekstern sensor vurderer alle besvarelser.

Pensum:(Med forbehold om mindre endringer)

Tema: Oppfølging (298 + evt. 140 s)

*Berg, Berit og Stina Svendsen (2010), «Fra langtidsledig til arbeidstaker» i Fontene forskning 01/10, 11s.

DeJong, Peter & Insoo Kim Berg (2002), Løsningsskapende samtaler. (Kap. 8-13) Gyldendal Akademisk, 140 s.

*Hanssen, Helene m.fl. (2010), ”Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt helse- og sosialfaglig arbeid” i Helene Hanssen (red.), Faglig skjønn og brukermedvirkning. Fagbokforlaget, 25 s

*Hansen, Helle Cathrine og Carolina Ohls (2011), «Samspill skaper Ny sjanse – erfaringer fra kvalifiseringstiltak» i Fontene forskning 01/11, 11 s.

*Heum & Paal Haavorsen (red.), Arbeidsinkludering. Om det nye politikk- og praksisfeltet i velferds-Norge. Gyldendal Akademisk. 36 s. Har vært pensum i 2010, er en slags offisiell presentasjon av NAVs oppfølging.

*Madsen, Vigdis (2008), “Brukers skjønn i møte med hjelpeapparatet” i Tidsskrift for Velferdsforskning, årg. 11, nr. 3/2008, 11 s

*Piuva, Katarina, Ann Boklund Palm og Lis-Bodil Karlsson (2009), «Hva er meningen med foreningen? Sosial kapital og rehabilitering i den tredje sektor» i Rønning og Starrin (red.), Sosial kapital i et velferdsperspektiv s. 135-146. Om å forstå og styrke utsatte gruppers sosiale forankring. Gyldendal Akademisk, 11s

*Præsterud, Anne Merethe (2010), ”Karriereveiledning på Mølla” i Wangen (red.) Døråpner til arbeidslivet. Universitetsforlaget, 7 s

39

Reichborn-Kjennerud, Kristin (2011), ”Unge sosialhjelpsmottakere – utenfor og umotiverte?” i Alm Andreassen og Fossestøl (red.), kap. 5 i Nav ved et veiskille. Organisasjonsendring som velferdsreform. Gyldendal Akademisk, 20 s

Rytter Kirsten (red.)(2008). Oppfølgings- og tiltaksarbeid i NAV. Med case fra sosialtjenesten i NAV Sagene. Oslo: Kommuneforlaget. Kap. 2-6, 120 s

Schaft, Angelika og Øystein Spjelkavik (2011), ”Kvalifiseringsprogrammet – sosialklientenes vei til arbeidslivet?” kap. 6 i Nav ved et veiskille. Organisasjonsendring som velferdsreform. Gyldendal Akademisk, 20 s

*Solstad, Asgeir, Hanne Thommesen og Sveinung Horverak (2011), Nav – en god mellomlanding for «Ungdom i svevet»? i Fontene forskning 02/11, 11 s

*Stokkedal, Bjørg, Erik Myhre og Camilla Bildsten (2010), ”Medvirkning og deltakerstyring gjennom prosessveiledning” i Wangen (red.) Døråpner til arbeidslivet. Universitetsforlaget, 13 s

Tema: Dokumentarbeid Askeland, Gurid Aga og Olav Molven. 1998: Dokument i klientarbeid. Gyldendal Akademisk, 5. utgave, 150 s

Tema: Brukere med kommunikasjonsvansker (60 s)*Jareg, Kirsti og Zarin Pettersen. 2006, Tolk og tolkebruker – to sider av samme sak. Kap. 2, 8 og 9. Fagbokforlaget. 25 s

Tema: Profesjonell praksis (115 s)Alm Andreassen, Tone (2011), ”Bredspektret og brukerrettet bistand – endrer NAV-reformen arbeidsformen?” kap. 2 i Nav ved et veiskille. Organisasjonsendring som velferdsreform. Gyldendal Akademisk, 27 s

*Christoffersen, Svein Aage (2005)Profesjonsetikk, kap.1, Profesjoner og profesjonsetikk – hva er det? Universitetsforlaget, 23 s

*Røysum, Anita (2010), «Nav-reformen: Sosialarbeidernes profesjon utfordres», i Fontene forskning 01/10, 10s. Nyere og mer tilgjengelig litterat enn Grimen, som kanskje passer bedre på masternivå.

Kjørstad, Monica. 2002. Sosialhjelp og arbeidsplikt: utfordringer og etiske dilemmaer for sosialarbeiderrollen ved iverksetting av arbeidslinja. HiO-rapport; 2002 nr. 11, s.73-128, 55 s

Tema: Kollegialt samarbeid (280s)Andersen, Rolf K. og Sol Skinnarland (2011), ” NAV-kontoret som lærende organisasjon – et kompetanseperspektiv på NAV-reformen” kap. 8 i Nav ved et veiskille. Organisasjonsendring som velferdsreform. Gyldendal Akademisk, 20 s

Arntzen, Annett og Jens B. Grøgaard (2011), ” Utfordringer for samarbeidet mellom NAV-kontorene og utdanningssystemet”, kap. 7 i Nav ved et veiskille. Organisasjonsendring som velferdsreform. Gyldendal Akademisk, 20 s

40

Lauvås, Kirsti og Per Lauvås. 2004. Tverrfaglig samarbeid - perspektiv og strategi. Tano, s.32-245. Universitetsforlaget, 213 s

*Skau, Greta Marie. 1998, gode fagfolk vokser, kap. 5 Konflikter og konfliktarbeid, 27 s

Tema: Å arbeide helhetlig/ Varslingsansvar (153 s)Hutchinson, Gunn Strand. 2007 Samfunnsmandat og handlingsrom. Gyldendals Akademisk, 140 s

*Røysum, Anita (2009), «Ulike forståelser av helhetlig oppfølging i NAV?» I TIDSSKRIFT FOR VELFERDSFORSKNING VOL. 12, NR. 3, 2009, S. 192-206, 13 S.

Tema Livskvalitet (65 s)*Bø, Inge og Per Morten Schiefloe. 2007. Sosiale landskap og sosial kapital. Innføring i nettverkstenkning. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 6: Mestring og livskvalitet. 19 s.

*Natland, Sidsel (2011), «Spørsmålet om den gode «timing» - nettversråd i sosialarbeiderens hverdag» i Fontene forskning 02/11, s40-52, 11 s

Næss, Siri. 2001. Livskvalitet som psykisk velvære. NOVA-rapport 3-01, kap. 1, 35 s

*Pensum merket * trykkes som kompendium og kan kjøpes i Akademika bokhandel

41

SamfunnsøkonomiEconomics10 studiepoeng

Emnet inneholder en innføring i grunnleggende samfunnsøkonomi. Innføringen omfatter temaer innenfor mikroøkonomi, markedsteori og makroøkonomi. Sentrale temaer er hvordan aktørene i et marked tilpasser seg samt ulike markedsformer, makroøkonomiske virkemidler, konjunkturer, inflasjon og rente. Det fokuseres spesielt på emner som er relevant for velferdsstaten som oljeøkonomi, arbeidsmarked, inntektsfordeling og fattigdom.

Læringsutbytte Kunnskaper Studenten

har brede kunnskaper om økonomiske sammenhenger, utviklingstrekk i samfunnets økonomi, utforming av økonomisk politikk og økonomiske aspekter ved velferdsforvaltningen.

har innsikt i økonomisk teori og metode

Ferdigheter Studenten

kan analysere sentrale emner innen velferdsstatens økonomi ved hjelp av figurer og enkel tallbehandling.

kan finne fram til og vurdere informasjon og fagstoff og fremstille dette i skriftlige oppgaver slik at det belyser en faglig problemstilling.

Organisering og arbeidsmåterUndervisningen blir gitt i form av forelesninger og øvingsoppgaver.

VurderingDet er skriftlig skoleeksamen på fem timer. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Intern og ekstern sensor vurderer alle besvarelser. Enkel kalkulator kan medbringes; for øvrig er ingen hjelpemidler tillatt.

PensumAmdam, R.P., H. Gran, S.O. Hansen, K. Sogner. 2005. Markedsøkonomiens røtter.

Utdrag fra Markedsøkonomiens utvikling. 2. utgave. Bergen: Fagbokforlaget. Sidene 24-43.

Nyeng, Frode. 2002. Økonomisk rasjonalitet og liberale verdier. Utdrag fra Etikk og økonomi – en innføring. Oslo: Abstrakt Forlag. Sidene 146-154.

Ringstad, Vidar. 2004 (eller nyere). Samfunnsøkonomi og økonomisk politikk. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 4. utgave. Sider oppgis ved

42

semesterstart.

Sandmo, Agnar. 2006. Samfunnsøkonomi før Adam Smith. Utdrag fra Samfunnsøkonomi – en idéhistorie. Oslo: Universitetsforlaget. Sidene 24-36.

Vale, Per Halvor. 2007. Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Oslo: Abstrakt Forlag. 2. utgave. Sider oppgis ved semesterstart.

Claes, Dag Harald, Helge Hveem og Bent Sofus Tranøy. 2006. Økonomisk globalisering og økonomisk styring. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 5. 27 sider

Bowitz, Einar og Ådne Cappelen. 2001. Velferdsstatens økonomiske grunnlag. Kap. 9 i Hatland m.fl. (red). Den norske velferdsstaten. Oslo: Ad Notam. 35 sider.

Stolanowski, Per-Arne og Karin Gustavsen Tvetene. 2005. Har vi råd mamma? Om inntektssikring og fattigdom. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. S. 43-72. 29 sider.

St. meld. nr. 8 2005-2005. Perspektivmeldingen 2004 – utfordringer og valgmuligheter for norsk økonomi. Kap.1. 8 sider.

Statistisk sentralbyrå. 2007. Økonomi og levekår for ulike grupper 2006. Rapporter 2007/8. Kap. 2, 3, og 13. 20 sider.

Fredriksen, Dennis, Kyrre Stensnes og Nils Martin Stølen. Pensjonsreformen: virkninger på arbeidstilbud, finansieringsbyrde og fordeling. Kap. 6 i Claus, Gunnar mfl. (red.). Inntekt, skatt og overføringer 2007. Statistiske analyser. Oslo: Statistisk sentralbyrå. 18 sider.

Fjærli, Erik og Aud Walseth. 2008. Skatter, avgifter og overføringer i Norge – noen hovedtrekk. Kap. 1 i Claus, Gunnar mfl. (red.). Inntekt, skatt og overføringer 2007. Statistiske analyser. Oslo: Statistisk sentralbyrå. 9 sider.

Røed Larsen, Erling. 2004. Alt du vil vite om samfunnsøkonomi men aldri har våget å spørre om. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 2, 3, 4, 6, 7, 8. 115 sider.

Øvingsoppgaver som gjennomgås i kurset og eventuelle avisartikler, statistiske oversikter eller mininotater fra foreleser som deles ut (legges ut på fronter), vil være en del av pensum.

43

Boligpolitikk Housing policy

10 studiepoeng

Emnet omfatter teori om boligmarkedets virkemåte, boligpolitikk og bruk av boligpolitiske virkemidler. Det fokuseres spesielt på boligmarkedet og boligpolitikken i et velferdsperspektiv.

LæringsutbytteKunnskaperStudenten har

Forståelse for boligmarkedets funksjonsmåte Kunnskap om boligpolitikk i dag, i et historisk- og internasjonalt perspektiv Kunnskap om forholdet mellom bolig- og velferdspolitikk Oversikt over sentrale boligrettslige forhold Kunnskap om usatte grupper på boligmarkedet Oversikt over prosessen kjøp og salg av bolig

FerdigheterStudenten kan

Vurdere ulike styringsverktøy innenfor boligpolitikken Bistå grupper som har behov for hjelp i boligspørsmål

Organisering og arbeidsmåterUndervisningen veksler mellom forelesninger og gruppearbeid.

ArbeidskravStudentene skal levere ett obligatorisk skriftlig arbeid på ca. 5-8 sider som gruppeoppgave med fire deltakere. Arbeidskravet må være godkjent før studentene kan gå opp til eksamen. Dersom det skriftlige arbeidet ikke er godkjent, må studentene levere en forbedret besvarelse innen en gitt frist som fastsettes av faglærer.

VurderingSkriftlig skoleeksamen på 5 timer. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Intern sensor vurderer alle besvarelser. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver (ca. 25 % av besvarelsene), som skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene.

44

Pensum (med forbehold om endringer)Bengtsson, B. 2006. Varför så olika? Om en nordisk gåta och hur den kan lösas. I Varför så olika? Nordisk bostadspolitik i jämförande historisk ljus, red. Bo Bengtsso. Égalité. Kompendium 30 sider.

Brotkorb E. og M. og Rugkåsa . 2007. Stig på velkommen inn. I Under tak mellom vegger, red. Brotkorb og Rugkåsa. Kompendium 15 s.

Dyb, Evelyn. 2004. Tre modeller i arbeidet med hjemløse. ISosialt perspektiv på bolig, red. E. Dyb, L. J. Solheim go S. Ytrehus. Oslo, Abstrakt forlag, s. 86-105. Kompendium 19 sider.

Dyb, Evelyn (2010) Den ”nye” løsgjengeren. I: Rus & Samfunn 4. årgang nr. 3/2010, s. 31- 33. Kompendium 3 sider.

Lovtekster: Husleieloven, Lov om boretsslag m.m. Kompendium ca. 35 sider

Malpass, P. 2008. Histories of Social Housing. I Social Housing in Euorope II, red. C. Whitehead og K. Scanlon. London Scool of Economics and Political Science. Kap. 2. Kompendium 15 sider.

NOU 2002: 2: Boligmarkedene og boligpolitikken. Kapittel 3. (Boligmarkedets virkemåte). 42 sider.

NOU 2011

Røed Larsen, E. (2007): Økonomi på trikken. Kap. 9. Kompendium 30 sider.

Stamsø, M. 2009. Housing and the Welfare State in Norway. I Scandinavian Political Studies, Vol. 32, Issue 2 195–220. Kompendium 25 s.

Stamsø, M. 2010. Housing and Welfare Policy - Changing Relations? A Cross-National Comparison. I Housing, Theory, and Society, Vol. 27 Issue: 1, 64-75. Kompendium 11 s.

Stamsø, M. 2011. Kjøp og salg av bolig. Under utarbeidelse. Kompendium Ca. 25 sider.

Stamsø, M. 2010. Social Assistance Recipients and Tenancy Conditions in the Private Rental Market. I Housing Studies, Vol 25, Issue 5, 591-605. Kompendium 16 s.

Sæter, O. og M. E. Ruud. 2007. The politics of signs and space. On commodification of culture and socio-spatial changes. Nordisk kulturpolitisk tidsskrift nr 2. Kompendium 24 sider.

Whitehead, C. & K. Scanlon. 2007. Social Housing in Euorope. I Social Housing in Europe, red. C. Whitehead og K. Scanlon. London Scool of Economics and Political Science. Kap. 2, Kompendium 28 sider.

45

Bacheloroppgave Bachelor thesis15 studiepoeng

Bacheloroppgaven er en teoretisk oppgave hvor studenten anvender relevant pensum og forskning for å belyse en selvvalgt problemstilling. Oppgaven er avsluttende eksamen i velferdsstudiet. Arbeidet med oppgaven skal gi studenten mulighet til å praktisere sine skriftlige ferdigheter og anvende teori og metode fra studiets fagområder. Studenten får oppøvd evnen til å innhente kunnskap for å kunne framstille, organisere, analysere og vurdere denne.

LæringsutbytteKunnskaperStudenten:

har kunnskap fra ulike velferdsfaglige områder på pensum og kan supplere dette med annen relevant kunnskap i forhold til problemstilling

FerdigheterStudenten

kan å utvikle en problemstilling som har relevans for velferdsfaget kan strukturere arbeidsprosessen med bacheloroppgaven og dra nytte av

veiledning har utviklet evne til å velge ut relevant teori og forskningsresultater i

forhold til en problemstilling og kan utelukke fagstoff som ikke har relevans for oppgaven

Generell kompetanseStudenten

har utviklet ferdigheter i å framstille, organisere, analysere og vurdere kunnskapen

kan kritisk reflektere over kildebruk og forskningsresultater

har kjennskap til krav til faglige tekster, som god henvisningsskikk kan dokumentere evne til selvstendig arbeid

Organisering og læringsformerUndervisningen er organisert i hovedsak som individuell veiledning. Hver student skal ha to obligatoriske veiledningstimer, men det gis mulighet for ytterligere to veiledningstimer etter ønske fra studenten. Skriveprosessen innledes med en introduksjonsforelesning og veiledningsprosessen med en gruppeveiledning med tildelt veileder.

46

Omfang Oppgaven skal være på 25-30 sider. Tittelside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelt forord kommer i tillegg til dette. Oppgaven skal være maskinskrevet med skrifttype 12 punkt Times New Roman, linjeavstand 1,5 og 2,5 cm i topp-, bunn-, høyre- og venstremarg (tilsvarer de forhåndsinnstilte standardmarger for Word). Alle sider unntatt tittelsiden skal ha sidetall, og alle sider skal ha påført kandidatnummer. Tittelsiden skal dessuten gi nødvendige opplysninger om hvilken eksamen dette gjelder. Slike opplysninger og kandidatnummer vil bli gjort kjent for studentene senest en uke før innleveringsfristen. Innleveringsfrist blir kunngjort via Fronter. Besvarelsen skal leveres i fire eksemplarer.

ArbeidskravInnlevering av tema for oppgaven innen oppgitt frist. Temapresentasjonen skal også inneholde en kort redegjørelse for hvordan studiets fagområder og litteratur skal anvendes i oppgaven. Hvis ikke dette arbeidskravet blir levert innen angitt frist, vil ikke studenten få tildelt veileder.To obligatoriske individuelle veiledningstimer i løpet av skriveperioden, som bekreftes ved at utfylt skjema om mottatt veiledning undertegnet av veileder legges ved oppgaven. Uten slik bekreftelse blir ikke oppgaven sensurert.

VurderingOppgavene sensureres av intern og ekstern sensor. Veileder på oppgaven er intern sensor. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Dersom bacheloroppgaven ikke er bestått, har studenten rett til å levere inn en bearbeidet oppgave i begynnelsen av høstsemesteret til ny sensur. Studenten kan få en times ekstra veiledning i forbindelse med forbedring av oppgaven. Studenter som ikke består ved utsatt levering, må ved neste ordinære eksamen levere ny bacheloroppgave basert på en ny problemstilling. Studenter som har bestått på bacheloroppgaven, men som ønsker å forbedre karakteren, må levere en ny oppgave med ny problemstilling. Tema og problemstilling skal godkjennes, men de har ikke krav på ytterligere veiledning.

Publisering Alle oppgaver som får karakteren B eller A blir bli publisert på Læringssenteret. Studenter som ønsker å reservere seg mot publisering av bacheloroppgaven må levere en skriftlig begrunnet melding til avdeling innen tre uker etter sensur er gjort kjent.

47

ValgfagMål Valgfaget skal gi studenten mulighet til å fordype seg i et område av spesiell interesse innenfor velferdsfeltet. Gjennom valgfaget kan man for eksempel videreutvikle fagområder som man har møtt i praksisperioden. Dette kan man videre støtte opp under i bacheloroppgaven i siste semester.

Aktuelle valgfag ved SAM: Arbeid med rusproblematikk (10 sp) * Annerkjennende kommunikasjon (10sp)* Coaching 1 (10 sp) * Integrasjon, fellesskap, stat/nasjon (10sp) Ledelse for arbeids- og velferdsforvaltningen (15 sp) ** Familiearbeid med barn og foreldre (10sp)* Motiverende samtale (10sp) *

* Emnet tilbys eksterne søkere og inngår som valgfag på bachelorstudiet i sosialt arbeid. ** Emnet er også et tilbud på bachelorstudiet i administrasjon og ledelse.

Enkelte valgfag tar imot et begrenset antall studenter. Det tas forbehold om at noen valgfag ikke tilbys hvert år.

Godkjenning av valgfag gjennomført ved andre studier: Enkeltmoduler gjennomført ved andre studier eller avdelinger ved HiO kan godkjennes dersom emnet er relevant i forhold til bachelorstudiet i velferdsfag, og det ikke overlapper med innholdet i studiet. Emner tatt ved andre norske høgskoler og universiteter kan også godkjennes dersom de vurderes som relevante. Det er mulig å ta valgfag ved utenlandske universiteter. Studenten må da søke om forhåndsgodkjenning av faget i god tid før utreise. For innpassing av emner som blir tatt ved HiO, eller ved en annen utdanningsinstitusjon i Norge, må søknad om godkjenning/innpassing sendes senest innen 15. september.

48

Integrasjon, fellesskap, stat/nasjonIntegration, community, state/nation

10 Studiepoeng

Emnet omfatter kunnskap og ferdigheter om sentrale spørsmål om integrasjon: hva er forutsetningene for vellykket integrasjon? Hva kan gå galt med integrasjonsprosessen? Studentene utvikler innsikt i sentrale bidrag på området.

LæringsutbytteKunnskaper

Studenten har kunnskap om prinsipielle spørsmål om integrasjon oversikt over sentral litteratur om nasjon og nasjonalisme kunnskap om rasismens vesen og sentrale problemer ved fenomenet

modernitet innsikt i sentrale sosiologiske begrep om fellesskap i det moderne samfunn

Ferdigheter

Studenten kan gjengi sentrale argument for og mot integrasjon gjengi og drøfte spørsmål om nasjonalismens utvikling reflektere rundt forholdet integrasjon/etnisitet/individ

Organisering og arbeidsmåter Undervisningen er basert på forelesninger og diskusjoner i plenum. Undervisningen er problematiserende og kritisk og vil illustrere teoretiske poeng med praktiske eksempler fra både nåtid og historie.

VurderingStudentene skal avlegge en 5 timers skriftlig skoleeksamen. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Intern og ekstern sensor benyttes på alle besvarelser.

Pensum(med forbehold om endringer)

Baumann, Zygmunt. 2005. Moderniteten og Holocaust, med forord og etterord. Oslo: Vidarforlaget, 334 sider.

Berger, Peter L. og Thomas Luckmann. 2000. Den samfunnsskapte virkelighet:

49

Bergen: Fagbokforlaget (med innledning), 206 sider

Gellner, Ernest. 1998. Nasjonalisme. Oslo: Spartacus Forlag, 127 s. med innledning

Østerud, Øyvind. 1994. Hva er nasjonalisme? Oslo: Universitetsforlaget, 144 sider

*Grete Brochmann. 2005. Lykksalighetens rike og den nye etniske forstyrrelsen Innvandring og det flerkulturelle Norge. I Det norske samfunn, red. Ivar Frønes og Lise Kjølsrød. Oslo: Gyldendal. side 357-383, 15 sider

*Hroch, Miroslav. 1993. From National Movement to the Fully-formed Nation. The Nation-Building process in Europe. New Left Review 198, april 1993, Verso, London, 18 sider

*Hutchinson, John. 1994. How modern is the nation? Fact of History or Modern Myth? Kap. 1 I Modern nationalism. London: Fontana Press, '. 37 s.

Bidrag merket * blir utdelt på kurset, til sammen 881 sider.

50

Reglement for praksisPraksisperiodene skal være gjennomført og godkjent i overensstemmelse med gjeldende reglement.Det vises til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo, og spesielt § 4.5Veiledet praksis og antall forsøk. Vitnemål skal ikke utstedes før eksternt praksisstudium er godkjent. Studenter som ikke har gjennomført hele studiet, kan få utskrift av eksamensprotokoll for de eksamener og deler avstudiet som er bestått.

Student og veileder har en egen kontaktperson ved høgskolen. Hun/han vil holde telefonisk kontaktog/eller foreta praksisbesøk, og godkjenne læringskontrakt, praksisoppgave og praksisrapport.Høgskolen foretar praksisbesøk ved behov. Innen høgskolens geografiske praksisområde skalhøgskolen tilby veilederopplæring.

ArbeidsoppgaverStudenten skal ha oppgaver som det er vanlig at velferdsvitere har på arbeidsstedet. Arbeidsoppgavene skal være varierte. Med utgangspunkt i daglige gjøremål, skal studenten utfordres til å se sammenhengen mellom institusjonens arbeidsoppgaver og de overordnede problemstillinger som omhandler mål, rammer og arbeidsmåter ved institusjonen. Studentens læringsmål skal formuleres i en læringskontrakt mellom student, veileder og praksisplass (se lenger ned).Studenten må rette seg etter vanlige normer og regler som gjelder i arbeidslivet. Det henvises til regler i avtaleverket og arbeidsmiljølovens bestemmelser. Dersom praksisstedet har egetpersonalreglement, må studenten rette seg etter de deler som regulerer atferd i tjenesten. Studenten skal gjøres kjent med sin taushetsplikt og avgi skriftlig taushetsløfte ved ankomst til praksisstedet.

Arbeidstid og krav til nærvær på praksisstedetStudenten følger praksisstedets arbeidstid. På arbeidssteder hvor det følges døgnkontinuerligturnus/turnus, bør det være en rimelig fordeling mellom dagarbeid og kveldsarbeid. Retningsgivendefor studenter i full stilling er 2 kvelder per uke og ikke mer enn hver 3. helg. Nattarbeid skal ikke inngå i studentens arbeidstid. Studenten skal ha en studiedag i uken.

Praksisperioden er obligatorisk, og fravær godtas bare i forbindelse med sykdom og/eller permisjoner innvilget av høgskolen. Permisjoner gis bare i helt tvingende tilfeller og aldri utover 1 uke.Permisjonstiden må tas igjen.

I praksisperioden har studentene 8 studiedager. Studentene skal følge vanlig arbeidstid på praksisstedet , og kan ha inntil 7 fraværsdager i løpet av de ni praksisukene, , inkludert fravær p.g.a. eventuelle tillitsverv. Fravær utover dette

51

må avtales med høgskolen og praksisstedet, slik at det kan avtales når og på hvilken måte overskytende fravær skal tas igjen.

Ved avbrudd i praksisperioden bør den delen som tas igjen på et senere tidspunkt helst fullføres på det opprinnelige praksisstedet.

VeiledningHver student skal ha en praksisveileder på praksisstedet. Veileder bør ha utdanning på høgskolenivå, fortrinnsvis som velferdsviter eller med nærliggende utdanning.Studenten skal ha minimum en veiledningstime pr. uke. Avtale om tidspunkter for veiledning skal fastsettes snarest mulig etter at studenten har påbegynt praksisperioden.Veiledningen skal tilrettelegges slik at studenten aktivt kan reflektere over faglige og etiskeproblemstillinger, samt hva personlig kompetanse er i praktisk sosialt arbeid. Veileder skal følge studenten i læreprosessen og aktivt ta ansvar for nødvendig progresjon. Planlegging avarbeidsoppgaver/læringsmål, oppfølging og evaluering av disse og eventuell justering avarbeidsoppgaver/læringsmål, hører inn under progresjon i læreprosessen.skal inneholde kunnskapsmål,ferdighetsmål og holdningsmål, og fastsette konkrete arbeidsoppgaver, arbeidstid og studiedager og tid for veiledning. Læringskontrakten gjelder mellom student og veileder.

PraksisoppgaveStudenten skal i løpet av praksisperioden forberede en praksisoppgave for muntlig fremlegg under praksisseminaret. Oppgaven skal ta utgangspunkt i erfaringer på praksisstedet. Disse skal det redegjøres for og reflekteres over, og refleksjonen skal knyttes til relevant pensum for det aktuelle praksisstudiet.

PraksisrapportStudentene skal levere en praksisrapport ved slutten av praksisstudiet, hvor de vurderer i hvilken grad læringsmål i henhold til læringskontrakten er nådd.

EvalueringStudentene skal levere en elektronisk evaluering til utdanningen når praksisstudiet er fullført.

Praksisveileders vurderingerVed slutten av praksisperioden skal det foreligge en evalueringsrapport fra veileder, jfr. Forskrift omstudier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Rapporten er en skriftlig vurdering av studentenslæringsprogresjon og gjennomføring av praksisperioden, med utgangspunkt i læringsmål formulert ilæringskontrakten og med anbefaling av godkjent/ikke godkjent praksisstudium. Praksisveileder skal itillegg til å vurdere studentens faglige utvikling gjennom praksisstudiet også rapportere om studenten

52

har: oppfylt krav til nærvær på praksisstedet fulgt vanlige normer og regler i arbeidslivet fulgt etiske prinsipper i sosialt arbeid

Rapporten skal påtegnes følgende setning: “Dette er et internt tilbakemeldingsdokument og kan ikke brukes som arbeidsattest.” Dersom praksisveileder ikke anbefaler praksisstudiet godkjent, se egetpunkt Tvil om godkjenning/ikke godkjenning.

Vurdering av praksisstudietVurdering skal skje i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo § 4.5.Godkjenning/ikke godkjenning av praksisperioden er et enkeltvedtak etter Forvaltningsloven. Den

formelle vurderingen knytter seg til gjennomførte og godkjente arbeidskrav, herunder krav om tilstedeværelse i praksis og gjennomføring av veiledning. Det er fakultetet som foretar godkjenningen.

Tvil om godkjenning/ikke godkjenningPraksisveileder, kontaktlærer og/eller instituttet kan reise tvil om eller foreslå ikke godkjenning avpraksisstudiet. Når tvil om godkjenning oppstår, eller forslag om ikke godkjenning foreligger, skal dette straks meldes til instituttet ved studieleder.

Hvis det reises tvil om praksisstudiet skal godkjennes, skal studenten gis skriftlig beskjed om dette så raskt som mulig og senest tre uker før praksisperioden er slutt. Før varslet gis skal det innkalles til etmøte mellom de berørte parter (student, representant for studiet og representant for praksisstedet).Initiativet til et slikt møte tas umiddelbart, og høgskolen er ansvarlig for møteinnkalling og gjennomføring av møtet. Det skal føres protokoll. Partene skal gis anledning til å kommentereprotokollen. Eventuelle kommentarer skal være skriftlige og sendes høgskolen ved dekanen innen en uke fra protokollen foreligger.

Dersom grunnlaget for tvil om godkjenning tillater det, skal det utarbeides en skriftlig plan for korrigeringer av de forhold som ligger til grunn for tvil om godkjenning. Planen skal i så fall inneholde spesifikke tiltak og ansvarsforhold for iverksetting av slike tiltak. Partene skal bli enige om dato for vurderingsmøte for å vurdere effekten av det korrigerende tiltaket. Dersom det er reist tvil omgodkjenning, må studenten vise tilfredsstillende praksis den siste delen av perioden for å bestå.Dersom høgskolen kommer til at praksisstudiet ikke bør godkjennes, skal et begrunnet forslag omdette meddeles studenten skriftlig så raskt som mulig. Deretter skal saken snarest framlegges forpraksisutvalget. Praksisutvalget avgjør om saken er tilstrekkelig belyst, og sørger eventuelt fortilleggsopplysninger. Deretter fatter praksisutvalget endelig vedtak. Vedtaket skal begrunnes skriftlig.

53

KlageVedtak om underkjenning av praksisopplæring kan ikke påklages med mindre det foreligger formellefeil. Dette innebærer at man ikke kan klage på den vurdering som ligger til grunn for vedtak omunderkjenning. Ved klage over formelle feil, gjøres Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo gjeldende. Klagenemnda ved Høgskolen i Oslo og Akershus er klageinstans.

Ny praksisperiodeSe Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo § 4.5.Se også avsnittet om Regler for studieprogresjon ovenfor.

UtestengingEn student som har opptrådt grovt klanderverdig under praksisopplæring, kan etter vedtak ihøgskolens styre utestenges fra studiet i inntil 3 år. Jf. Lov om universiteter og høgskoler (2005-04-01) § 4-8, 2. ledd

SaksbehandlingskravBeslutninger som nevnt er enkeltvedtak, og underlagt de saksbehandlingskrav som gjelder for slikebeslutninger på Høgskolen i Oslo og Akershus.

54