Kunst i Stod

eventyrlige refleksjoner

Bakgrunn:

Stod ønsker å ha «noe» som gir innbyggerne et løft når de er ute og «fær». De ønsker at naboene fra Snåsa skal bli misunnelig. De ønsker kunst på bygda.

Dette var oppdraget fra kunstkomiteen i Stod: «Bygda Stod har gjennom flere år utmerket seg med sterk dugnadsånd og stor vilje til nytenking. Dette gjelder både innenfor næringsutvikling og når det gjelder å ta grep for å gjøre det enda bedre og mer spennende å bo i bygda. Stod gjorde seg bemerket for noen år siden med eget OL-arrangement. Stod Samfunnshus eier et flott nyrestaurert hus og en ny idrettshall takket være en formidabel dugnadsinnsats. I løpet av byggeperioden 2007 – 2009 er det lagt ned 14 000 dugnadstimer fra bygdefolket, og det i ei bygd som har 1200 innbyggere.

Nå profileres bygda aller mest gjennom vårt eliteserielag i volleyball! Stodveitjan har befestet sin stilling i eliteserien, gjør seg bemerket i Europa og er nå norgesmestre. Hjemmearenaen for Stodveitjan er selvfølgelig Stod-hallen.Idrettshallen og samfunnshuset ligger i hjertet av bygda med både barnehage, skole, eldresenter og frivilligsentral som nærmeste naboer. Hallen er bygd med hensyn til lavest mulig kostnader og er ikke særlig pen og se til. Dette ønsker vi å gjøre noe med.

Vi har fått midler til å utrede grunnlaget for en landskapspark i bygda- en måte å organisere bygdeutvikling hvor både næringsliv, frivillighet, landskap og kulturminner ses i sammenheng. I dette prosjektet har vi ulike utviklingsområder: næringsliv, beiting, stier og sykkelløyper og kunst. I forbindelse med utviklingen av et kunstprosjekt inviterte vi til åpent møte for at bygdefolk skulle si sin mening. Sentralt i diskusjonen stod hallveggen, men det kom også andre forslag.

Vi ble enige om er at vi trenger kunst som utfordrer alle sanser, at vi vil ha litt galskap, noe ut av boksen og at vi vil skape begeistring og felles aktivitet på tvers av generasjoner. Landskapskunst, snø, Ballhav for voksne, bobler på vatnet som ligger i sentrum av bygda, skulptur på det høyeste fjellet: Brannheiklumpen, traktordekor, skulpturer av gammelt landbruksutstyr (ræl)m.m. ble nevnt. Vi vil finne det spesielle med Stod og spille videre på det, gjerne gjennom en aktiv prosess hvor mange får delta og si sin mening. (I møtet ble landbruk, idrett og dugnad nevnt)

Et kunstprosjekt som skal skape aktivitet og utfordre sanser vil være bra for trivsel og engasjement i bygda, men også gi merverdi til næringsliv som Bondens gym, Friskgården, Hatlingsætra, Bølabua, aktuelle samarbeidspartnere kan være Idrettslaget, Saniteten, historielaget, Bondelaget og skolen. Det ble nedsatt en komite som utvikler et forslag til kunst på hallveggen som også vender ut mot veien som går til nabobygda og ut på E6. Nå vil vi finne en kunstner som skal hjelpe oss å gjøre naboene (Snåsninger) som kjører forbi både misunnelige og nysgjerrige. De skal bli så nysgjerrige at de stopper og år ut av bilen! Veggen kan gjerne skifte uttrykk og utfordre flere sanser med for eksempel både lyd og lys.»

Prosjektet er todelt.

1. Kultur-helseprosjektet: En sti er opparbeidet rundt i bygda. Stien slynger seg rundt bygda og har sitt absolutt beste utkikkspunkt fra Persgårshalla. Der er det allerede etablert en lavvo med grill/bålplass, og utedo. Gusthaugen er også et sted med utsikt mo Snåsavatnet. Her er det gamle gravhauger. Her ønsker man kunstopplevelser som kan bidra til at folk kommer seg ut. Der natur møter kunst møter mennesker. En merverdi til naturopplevelsen fra Stod Samfunnshus via Gusthaugen til Persgårdshalla.

2. Møte med veggen: Stod Idrettshall har kledning med grå, glatte flater som gir et kjedelig og grått inntrykk av omgivelsene. En stor grusplass foran hvor bilene parkerer løfter ikke området noe. Stodhallen er et sentralt sted i byga. Her holder Frivilligsentralen til, korpset har øvelser og idretten trener her. Den kjører alle forbi. Alle kommer hit til hallen for å bidra. Hvordan kan møtet med veggen gjøres til en fest? Som speiler det livlige og fargerike livet innenfor veggene?

Atelier Ilsvika ble kontaktet av Karin Hovde våre 2014 for et uformelt møte. Vi ble senere bedt om å levere utkast til tre kunstprosjekt, hvorav Stodhallen var ett.

Fire personer har deltatt i prosjektet. Disse er:

Marte Willumsen, landskapsarkitekt ansatt i Agraff AS.

Tarje Skjefstad, produktutvikler og lysdesigner, eget firma.

Anne Marie Hagerup, keramiker, kunster.

Anne-Lise Aakervik, journalist, fotograf.

Fremdrift

Vi fire reiste til Stod på befaring en vakker høstdag i september (12.09) og ble vel mottatt av Karin Hovde og Tomas Aasvold. I etterkant har vi jobbet med konkrete steder langs stien, i tillegg til prosjekter som ikke er knyttet til et bestemt sted. Vi har latt oss inspirere av omgivelsene i Stod og møter og erfaringer med prosjekter vi kjenner fra andre forhold.

Stikkord:

Eventyrlige refleksjoner: Der sansene pirres og utfordres av uvante møter.

Perspektiver: det lille i det store, det store i det lille.

Galskap og begeistring og felles aktivitet på tvers av generasjoner.

Forme naturen langs stien som går fra Stodhallen, viaGusthaugen til Persgårdshalla.

Bruk naturelementer der det er mulig.

Resultat:

Resultatene vises som 5 konkrete prosjekter, i tillegg til flere ideer som kan settes ut i livet, alt etter hvor mye penger man har og om det er noen pådrivere. Disse blir presentert på følgende sider.

Stoler i Stod - spor etter dyr - et konsept utviklet av Anne Marie Hagerup.

På et valgt sted langs stien, litt utenfor, gjerne i et lite skogholt står det små stoler som har avtrykk etter dyr. Disse kan skimtes gjennom bladene på trærne. Dette er et tablå som skal grunnlag for undring hos de som kommer over stolene. En undring over eventyret som har funnet sted. Her kan man dikte videre på det som har skjedd her. Stedet skal kunne brukes av alle som ferdes på stien. De kan bruke stolene til å ta en kvil på, eller hodle et selskap, eller ta en pause i tiden, sette seg ned og tenke eventyrlige tanker.

Materialet er en blanding av tre, pleksiglass og materialer fra skogen, samt bein og skinn fra dyr.

Stolene kan lages i samarbeid med Anne Marie Hagerup og en snekkerkyndig person.

De må være stødige og forankres til bakken.

Refleksjoner på Gusthaugen

Installasjonen på Gusthaugen er inspirert av gravhaugene. Haugen er forsterket med en lysning på toppen av haugen, og en sirkulær form av søyleosp rundt lysningen gjør den enda mer tydelig. Her kan det plantes engblomster og løk.

Midt på haugen får man et underlig blikk inn i evigheten. En utsparing – kanskje på størrelse med en mann fra vikingtida – inneholder et speil som speiler himmelen. Ser man opp eller ned, ser man inn i fortiden eller framtiden?

Utsparingen lages av granittblokker i sittehøyde, slik at det også kan bli et sted å sitte ned, leke og undres over.

Teknisk sett vil man ha bruk for et lite gårdssluk i utsparingen og en drensledning ned i et pukkbasseng.

Det må avklares med kommunen i forkant av arbeidene at planene kan gjennomføres.

Dugnadsdissa på Persgårdshalla

En stor disse er den planlagte attraksjonen på Persgårdshalla. Den er inspirert av de beryktede monstermastene og vil være et synlig element i bygda. Den kan males med en fluoriserende farge slik at den lyser i mørket.

Det er en disse som fordrer samarbeid. Den har plass til mange mennesker, og sammen kan man få god fart. Bygda kan møtes på dissa og disse i fellesskap.

Konstruksjonen og fundamenteringen må beregnes av en byggingeniør før prosjektet settes ut i livet. Dette må dessuten også byggesøkes i kommunen.

Dissa som symbol på dugnadsånden i Stod - viktigere med bredde og få med flest mulig enn å få den høyeste dissa for noen få. Fagverket er valgt i konstruksjonen fordi det formidler noe om produksjon, konstruksjon, samspill, flere faggrupper som har jobbet sammen fra beregning til bygging. Og fagverket er på en måte dugnaden i fast form: en liten tynn bjelke betyr like mye som en stor tjukk bjelke for helheten.

Inspirert av syngende disser: http://diply.com/different-solutions/21-swings-beautiful-musical-swing-set-in-montreal-quebec/20863

NATUREN I RAMMER

Å ramme inn naturen ute kan gi nye perspektiver på utsikten. Av og til blir man overveldet over landskapet som folder seg ut over. Hva om man kan se det litt mer oppdelt. Trerammer i forskjellig størrelse utplasseres på utvalgte steder langs stien. Kan bruke materialer funnet i skogen eller enkle planker som males i gull. Rammene kan flyttes og ramme inn et nytt naturbilde etter en stund. Dette krever nevenyttige mennesker som liker å snekre eller det kan være prosjekter som kan gjennomføres av skoleklasser eller bygdelag.

Målestokk: Disse kan lages etter egne mål, men krever en viss størrelse for at man skal få en effekt.

Naturen møter veggen i STOD

Veggen til Stodhallen er en temmelig kjedelig affære. Den har en overflate som ikke tar til seg så mye, og den grå fargen lyser ikke akkurat opp. Her ønsker oppdragsgiver å live opp veggen.

Vi lot oss inspirere av Oerlikonparken i Sveits og Rockheim i Trondheim, og vil gi liv til veggene med hjelp av klatreplanter og lysdesign.

På Stodhallen har vi planlagt en installasjon som vokser opp av bakken. Ideen er å bygge stålrammer med et klatreplantesystem i som gjør veggen grønn og levende.

Klatresystemet Gröna Vajern monteres inn i stålrammene, og man velger det vaier-systemet som passer til de plantene man velger å plante. De ulike klatreplantene trenger forskjellige klatreanordninger.

Man kan bygge én og én ramme om året, og varierer høydene på rammene.

Lys legges inn i stålrammen og gir en ekstra dimensjon til veggen når det er mørkt. Lyset fra LED stripene belyser veggen i hele eller deler av søylens høyde. Armaturen er skjult, lyses sees som refleksjon på veggen, veggen blir en lysende flate. Kan være farget lys som kan endres, eller hvitt lys. Farget gir flest muligheter.

Lyset kan styres direkte, eller settes opp i forskjellige scener. Kan også påvirkes av sensorer inne i hallen som registrerer aktivitet der.

Søyler, planter og lys gir en mer tredimensjonal oppfatning av fasaden, og den vil endre seg sammen med været og årstidene

Også her må en byggingeniør beregne innfesting og fundamentering. Kanskje kan man benytte seg av hallkonstruksjonen til støtte. En byggingeniør må også vurdere hvordan man kan fundamentere rammene uten å undergrave fundamentet på hallen.

En konstruksjon på denne størrelsen er også søknadspliktig i kommunen.