· Web viewLærer ord og uttrykk gjennom spill ved at de voksne er aktive språkmodeller: nå er det din tur, stå over et kast, vente, hvilke er like, den har rød farge m.m. Får

Innhold

Innledning..........................................................................................................................................................2

Barnehagens eier og verdigrunnlag....................................................................................................................3

Barnehagens satsningsområde...........................................................................................................................4

Omsorg og oppdragelse.....................................................................................................................................5

Lek....................................................................................................................................................................12

Læring...............................................................................................................................................................18

Barns medvirkning............................................................................................................................................20

Sosial kompetanse............................................................................................................................................21

FAGOMRÅDENE..................................................................................................................................................23

Kropp, bevegelse og helse............................................................................................................................23

Kommunikasjon, språk og tekst....................................................................................................................29

Kunst, kultur og kreativitet...........................................................................................................................34

Natur, miljø og teknikk.................................................................................................................................37

Etikk, religion og filosofi...............................................................................................................................40

Nærmiljø og samfunn...................................................................................................................................42

Antall, rom og form......................................................................................................................................44

Kompetanseheving...........................................................................................................................................49

Solheim Barnehage Handlingsplan 2009-2014 Side 1

Innledning

Du holder nå i hånden ”Handlingsplan for Solheim Barnehage, 2009-2014.” Handlingsplanen er et tillegg til årsplan og Rammeplan og den varer i fem år.

”Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver” (2006) er skrevet av kunnskapsdepartementet og er forskrift til lov om barnehager. Alle barnehager i Norge er forpliktet til å jobbe ut i fra Rammeplanen. Den er med å sikre at arbeidet med barn er av høy kvalitet uansett hvilken barnehage det enkelte barn går i.

Årsplan er pålagt alle barnehager å skrive hvert år. Den inneholder både praktisk og pedagogisk informasjon om den enkelte barnehagen. Den gjelder for et år.

Handlingsplanen gjelder i fem år og er et supplement til årsplanen. Den er en pedagogisk langtidsplan for å sikre progresjon og sammenheng i barnas læring og opplevelse gjennom hele barnehageperioden. Noen barn går i Solheim barnehage fra ca 1 års alderen og helt frem til skolestart, vi synes det derfor er viktig å ha en langtidsplan som ivaretar denne progresjonen og som er tilrettelagt ut fra barns alder og utvikling.

I handlingsplanen står det mer konkret hvordan vår barnehage vil jobbe etter de ulike fagområdene i Rammeplanen. Der står det også hvordan vi skal ivareta barns sosiale utvikling, omsorg og oppdragelse, læring og lek, samt barns medvirkning. Vi har formet våre egne mål og strategier tilpasset vår barnehage og de ressurser vi har i nærmiljøet, og i de ulike barn og voksne vi har i barnehagen. Handlingsplanen er først og fremst en hjelp til personalet, men også som informasjon til foreldre og andre.

Hele personalgruppen i Solheim barnehage har vært med og utarbeidet handlingsplanen. Dette for at alle skal få et eierforhold til planen, og på den måten oppleve den som et godt redskap å jobbe etter.

For å ivareta kvaliteten i Solheim barnehage er det viktig at barnehagen er en lærende organisasjon som stadig er i utvikling i takt med statlige og kommunale føringer. Vi har derfor helt til slutt i handlingsplanen laget en kompetansehevingsplan for personalet. Vi anser oss ikke som ferdig utlært, men at vi hele tiden er i en livslang læringsprosess.

Ha en riktig god lesestund.


Åpenhet Respekt Toleranse Omsorg Tillit Trygghet Rettferdighet Tilgivelse Ærlighet Medfølelse Ansvar Høflighet

Vår visjon er:Her er godt å være

- humor, omsorg, lek og lære!

Barnehagens eier og verdigrunnlag

Solheim barnehagen er en del av et AS og eies og drives av Norsk Luthersk Misjonssamband som til sammen eier 41 barnehager rundt om i hele Norge. Barnehagen blir drevet ut fra en utvidet kristen formålsparagraf, og har et verdigrunnlag som bygger på kristen tro og moral.

I følge barnehagelovens formålsparagraf 1 lyder det:”Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem.

”Barnehagelovens formålsbestemmelse gir private barnehageeiere og menigheter innen Den norske kirke anledning til å praktisere særlige bestemmelser om livssynsformål.”

Alle NLM`s barnehager har en felles formålsparagraf:Barnehagen skal i nær forståelse og samarbeid med heimen hjelpe til med å gi barna kristen oppdragelse i et godt og trygt miljø. Den skal gi gode utviklings- og aktivitetsmuligheter og utvikle deres evne og vilje til å samarbeide med andre, og bære ansvar og ha omsorg for medmennesker både i heimlandet og mellom andre folkeslag.

Utvidet kristen formålsparagraf vil i praksis si at:Personalet har ansvar for at barnehagens miljø og atmosfære er preget av kristen nestekjærlighet. Sentrale stikkord er:


Personalet har ansvar for: Ha samlinger om bibelske emner. Synge sanger og lese kristne bøker. Synge kristent bordvers. Markere de kristne høytidene. Være forbilder for barna i tro og praksis. Gi positive tilbakemeldinger og respons til voksne og barn.

Barnehagens satsningsområde

Barnehagen har valgt å ha tre satsningsområder som vi synes er viktige for vår barnehage. Det er: Kropp, bevegelse og helse Språk, tekst og kommunikasjon Sosial kompetanse

Av disse velger vi et som hovedsatsningsområde. Annen hvert år bytter vi hovedsatsningsområde. I 2008-2009 hadde vi hovedvekt på kropp, bevegelse og helse. Dette vil vi fortsette med i 2009-2010.

Det vi satser på gir vi mye fokus i løpet av satsningsperioden. Vi jobber med dette i personalgruppen, går på kurs og kjøper inn utstyr så vi kan jobbe med dette sammen med barna. Resultatet er at personalet får hevet sin kompetanse slik at arbeidet med barna blir bedre. For eksempel var vi på fiskesprellkurs våren 2009. Resultatet ble mer fisk i barnehagen og flere spennende retter som barna har vært med å lage.


Hovedmål: Alle barn i Solheim barnehage skal føle seg elsket med en ubetinget kjærlighet. At de skal få utvikle seg som selvstendige individer ut fra deres egne

forutsetninger og muligheter. At barna skal få kjennskap til samfunnets normer og regler og verdier og utvikle

toleranse og respekt for hverandre uansette kulturell og religiøs og livssynsmessig tilhørighet.

At barna skal få kjennskap til Jesus og fortellinger fra Bibelen.

Omsorg og oppdragelse

Barn er avhengige av omsorg og kjærlighet. Barnehagens personale på sin side er forpliktet til å vise omsorg til barna. Uten gode relasjoner mellom barn og voksne i barnehagen klarer ikke barn å nyttegjøre seg det pedagogiske opplegget. Det nytter ikke med et bra opplegg, hvis vi ikke har kjærlighet og omsorg for barna. Rammeplanen (2006) sier at omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagen, det være seg rutinesituasjoner, lek, pedagogisk opplegg eller grensesetting. For at barn skal bli trygge og tillitsfulle må de bli vist omsorg. Omsorg innebærer også glede, humor og kreativitet. Dette er også med på å oppdra barna til å bli sunne mennesker med god selvtillit. Blir barn vist omsorg, lærer de også å vise omsorg for seg selv og andre. At barn kan vise omsorg og ta imot omsorg, er en viktig forutsetning for utvikling av sosial kompetanse.

Rammeplanen sier at: ”Oppdragelse er en prosess der voksne leder og veileder neste generasjon” (2006:25). Oppdragelse skjer i hverdagen i alt det vi gjør. Verdier blir overført og det blir gitt rammer for hva som er akseptabel oppførsel. Oppdragelsen skal skje i nært samarbeid med foreldrene. Personalet må kunne begrunne egne verdimessige standpunkt overfor seg selv, kollegaer og foreldre.

Personalet har ansvar for: Møte barn og foreldre i garderoben om

morgenen. Lytte til barns ønsker og behov. Gi kos og kjærlig berøring ofte. Gi barna valg i hverdagen. En fast primærkontakt til alle barn. Bevisste og tydelige voksne i forhold til

grensesetting.


Hovedmål: Alle barn skal oppleve seg elsket. Alle barn skal bli verdsatt for den de er og føle

seg verdifulle. Alle barn skal oppleve positiv berøring hver dag.

Mål for primærsituasjoner 1-2 år Hvitveis avdeling

MÅL HVA/ METODE HVORFOR HVEM ANSVAR

BRINGE Gi god velkomst.Både foreldre og barn skal bli trygge.God kommunikasjon med foreldre.

Møte barn og foreldre i garderoben.Snakke med de.Gi de overgangsobjektet hvis de trenger det.Foreldrene skal gi oss barnet.Nærhet.Hjelpe barnet inn i lek/aktivitet.

Trivsel, for å kunne få utbytte av barnehagehverdagen.Foreldrene skal føle at barna er i gode hender.

Alle, spesielt tidlig og mellomvakt. Primærkontakt i begynnelsen av barnehageåret.

HENTE God avslutning.Foreldre skal få informasjon om barnets dag og føle at vi har sett det.Beskjeder.

Fortelle solskinnshistorie om barnet.Ta seg tid til å være der for barn/foreldre.Si hade.

Gi foreldrene samtaleemne, bro mellom barnehage og hjem.Gi barna lyst til å komme tilbake.

Alle, spesielt seinvakt.

MÅLTID Få i seg mat.Hyggelig stund rundt bordet.Fellesskap.Lærebordskikk.Lære bordvers.Prøve å spise skorper.

Samtale med barna. Tillate toddlerlek, men stoppe det hvis det blir for voldsomt.Øve på å spise med skje, spise selv, vente på tur, smøre selv.Ikke tvinge til å spise.Ta ut en og en skive av matboksen. Velge god og sunn mat til smøremåltid og varm mat.

Sunnhet, gode matvaner.Sosial trening.Få et positivt forhold til mat.

Alle, de som sitter med barnet.

OMSORGTRYGGHETTRIVSEL

Livsnødvendig, grunnlag for nåtid og framtid.For å kunne lære og utvikle seg.Selvbilde.Gi kjærlighet.

Kroppskontakt.Gode ord.Forutsigbarhet.Gi tydelige beskjeder.Forberede barna, gjøre avtaler.Gi valg.Tolerere tårer, trøste, ikke avlede for mye.Se på bilder av foreldrene.Blikkontakt.Gi beskjed når vi går.Være en trygg base for barna.

Maslow’s behovspyramide.Erikson’s stadietenkning.

Alle

SAMLING Lære om ulike emner.Lære å sitte rolig, konsentrasjon.Deltagelse.Fellesskap.Formidle kunnskap om

Fast sted og tid.Mye sang.Fast åpning og avslutning.Samme sanger og fortellinger i en periode.

TrygtGøyTrygt

Lettere å følge med og


kristen tro.La barna bli kjent med Jesus.Være et overgangsrituale, kjent rytme.

Variasjon.Konkreter som: hånddukke, flanellograf.Være aktiv som voksen selv om en ikke leder samlingen.Bønn.Bibelfortellinger.

huske.

Vi voksne hjelper hverandre. Forbilde for barna i deltagelse.Opplevelse.

GARDEROBE: PÅ OG AVKLEDNING

Lære å kle av og på selv.Lære å hjelpe hverandre.Positiv opplevelse.Lære å vurdere riktige klær etter ulikt vær.

Språkstimulering.

Få barn i garderoben om gangen.

Gi barna tid.

Snakke om det i samlingen. Se på bilder av ulikt vær og klær.Benevne kroppsdeler og klær.Snakke med de.Ha de på fanget.

Oppmuntre, gi ros når de prøver selv.

Ro, mindre stress for de voksne, bedre læring for barna.Barna er ikke så raske, vi må ha forståelse for at det er vanskelig.Forberede, øke bevissthet om riktige klær. Felles formidling, alle er med.

Livsnødvendig med kjærlighetPositiv forsterking, belønning, motiverende.

Alle

TOALETT/ BLEIESKIFT Ren bleie.Nærkontakt med enkeltbarn.Forberedelse på å sove.

Lære hygiene.

Begrepstrening.

Telleerfaring.

Kommunikasjon.

Forsiktig.Ta seg god tid.Passelig varmt vann og temperatur på badet.Lære de å vaske hender Benevne kroppsdeler.Telle fingre og tær med berøring.Øyenkontakt.Snakke om det som skal skje senere og det som har skjedd. Rim og regler, humor, småprat.

Gi oppmerksomhet til barna.Omsorg for deres vel.Forebygge sår.Positiv opplevelse.Skaper trygghet og tillit.Rammeplanen snakker om omsorg i primærsituasjoner.

Alle

HVILE/ SOVING Få en god søvn.Bli uthvilt.Positiv opplevelse.

Sørge for at de ligger behagelig og ikke fryser.Spør om de ligger godt.Ha et godt håndlag når vi legger de.Kle på de passelig.Informere foreldre om bekledning.Trille de ved behov.Forberede de ved å snakke med de.Si ”sov godt” Evt. synge.Legge de i tide når de er trøtte.

Sover bedre.

Trygghet, roe de ned.Forberedelse.Helse, holde de friske.

Alle


Ta de opp så fort de våkner.Beskytte mot regn og fluer.

Så de ikke trenger å grine lenge.

GRENSER Lære god oppførsel.Trygge rammer.Beskytte mot fare.Lære sosial kompetanse.

Bestemt, tydelig, vise med kroppsspråk og ansikt hva vi mener.Øyekontakt.Være konsekvent, holde avtaler.Rettferdig i forhold til alder og modning.Forklare hvorfor det er forskjellig.Gi mer oppmerksomhet ved positiv enn negativ oppførsel.Ikke dra ut ”kjeftingen”Snakke rolig, men kan heve stemmen. Ikke rope/kjefte.Beherske egne følelser.Forklare hvorfor vi sier nei.Gi alternative løsninger.

Forsterking

Barna trenger noe fast å forholde seg til. Slippe å ta alle avgjørelser selv.

Gi forståelse.

Alle

BURSDAGER Fokus på enkeltbarn.Føle seg verdsatt.Markere at det er en spesiell dag.Fellesskapsopplevelse.

Lage krone sammen med barnet på forhånd.Varm mat velges av barnet, evt foreldrene, velgeplakat med alternativ.Bursdagssamling: Bursdagsstol og kappe.Sanger: Happy birthday, vi gratulerer, hurra for deg.Fortelle om barnet.Raketter med nedtelling fra 5. Velge stor/liten.

Kreativ trening.Tradisjonsformidling.Medbestemmelse

erfaring med engelsk språk.

Se egen utvikling.BakovertellingBegrepstrening stor/liten.

Primærkontakt har ansvaret.


3-4 år Blåklokke avdelingMÅL HVA/ METODE HVORFOR HVEM ANSVAR

BRINGE Hvert barn blir møtt i garderoben.

Foreldrene blir sett og hørt

En voksen i garderoben.Skriver opp beskjeder på gul lapp.

Være lyttende og imøtekommende.

Barna blir sett og får god start på dagen, kjernen er trygghet.

Viktig for barna at vi har god kontakt med foreldrene. Gir trygghet, åpenhet og tillit.

Alle i personalet

HENTE Si noe positivt om barna.Fortelle om hva barna har gjort /hvem de har lekt med.Vise at de er sett selv om en snakker med andre foreldre.Gi beskjed dersom klær er i stykker osv.

Praksisfortellinger:Solskinns, eller suksess.

Vinke/smile

Si det på en hyggelig og respektfull måte.

Foreldrene oppleve at vi har sett deres barn.

Slik at foreldrene ikke skal oppleve det som kritikk, men som hjelp.

Alle.Men spesielt primærkontakt og seinvakt har ansvar for å gi informasjon.

MÅLTID Alle tørre å smake på nye ting.Se til at alle spiser, ikke bare tro at de har gjort det.

Hyggelig samtale rundt bordet.Barna få velge ulike matretter.Få gode spisevaner.

Være med å lage maten selv, smake underveis.De trenger ikke spise opp, kan smake, men la det ligge hvis de ikke liker det.Vi servere barna ny mat som de liker.Snakke om ting barna er opptatt av, eller fortelle en historie selv.

Lære å si takk for maten, sitte fint ved bordet, og rydde etter seg.

Erfare at mat kan smake forskjellig.At de kan like ting de ikke tror de liker.Utvikle smakssansene og utvide mat repertoaret.

Blir roligere, hyggeligere. Får fellesopplevelse, ikke bare stille sulten.Blir mer motiverende og spennende med mat.Lære vanlig bordskikk.

Alle


Hvert barn blir møtt i garderoben.Vise dagsrytme til de barna som trenger det.Dekke primærbehov.Vise kjærlighet og interesse for barna.

Sørge for at alle barn har venner.

Pictogram

Mat, drikke, stell, påkledning.

Lytte, fysisk kontakt, speiling, anerkjennende kommunikasjon, være klar over, og møte barna etter forskjellige behov, for eksempel kjærlighetsspråk (tid, gave, fysisk kontakt, tjeneste og ros) Hjelpe barna slik at de utvikler sosial kompetanse.

Barnet blir sett.Det skaper trygghet og tivsel.Skaper forutsigbarhet.Grunnleggende viktig for å kunne fungere på alle arenaer i hverdagen.For at de skal føle seg elsket og verdsatt.

Alle


SAMLING Få erfaring med ulike tema: ”Steg for steg”, dagens barn, årstider, kristne samlinger m.m.Trene på å sitte i ro og konsentrere seg, svare og vente på tur.Få alle med, og alle oppleve det positivt.La barna få komme med innspill og få velge sanger m.m.

Bruke konkreter, og forskjellige fortellingsmetoder.Passe på at alle sitter godt og kan se og høre, få øyekontakt med alle, la ukonsentrerte barn sitte foran og ved en voksne.Den som ikke leder samlingen er aktiv og hjelper barna med konsentrasjonen.

Alle følge med og oppleve samlingen som positiv.Barna få med seg det som vi ønsker å formidle.Voksne se alle barna.Oppleve fellesskap, glede og humor.Barns medvirkning.

Alle


Alle klare å kle på seg mest mulig selvAt det blir en god opplevelse for barn og voksne.At barna får kunnskap om riktig bekledning til ulike årstider.Prioritere de som trenger mest hjelp.

Være minst to voksne i garderoben. Selvstendige barn kan få gå inn på toalett på Hvitveis for å få unna toalett køen.Enkelte kan få gå ut i storegangen fpr å kle seg, la døra stå på gløtt.

Barna bli selvstendige og oppleve mestring.Få større plass, få fortgang ved toalettbesøk.For å skape ro.

Alle

TOALETT/ BLEIESKIFT Alle barna slutte med bleier når de utviklingsmessig er klar. Sette alle bleiebarn på toalettet før bleieskift.Barna få god opplevelse.

Følge opp de som ikke sier ifra selv.

Dialog med foreldre.Kommentere dersom det kommer noe i toalettet, men ikke rose.Prate med barn under bleieskift, fortelle hva som skjer.Ta barna inn på toalettet til faste tider.

Få gode opplevelser med å gå på toalettet, og bleieskift.Få erfaring med å kjenne sine egne kroppsfunksjoner.Skape ro og trygghet.

Alle

HVILE/ SOVING De som skal sove oppleve trygghet.

Ellers legge til rette for rolige aktiviteter.

Voksne stå med vogna til de har sovnet, ha lyset på om de ønsker, ha koseklut, synge, ta generelt hensyn til de behov de har.Lesestund,Formingsaktiviteter.

Barna oppleve trygghet, slik at de sovner og får den søvnene de trenger.

Så alle får slappe av litt i løpet av dagen.

Alle

GRENSER Tydelige .Konsekvente.Snakke om de jevnlig, og samtale med barna hvorfor en har de.Ikke for mange men meningsfulle.

Personalet ha samme grenser.Samtale for eksempel i samlingsstund.

Gode grenser gir trygge barn, de vet hva som gjelder. Forutsigbarhet.For å minne barna på grensene.

Alle

BURSDAGER Barnet kjenne seg spesielle!!Bestemme mat og leker.Få være med å lage maten.Alle bli tatt bilde av og får plakat i permen.

Spørre hva barna vil-.Med bestemmelse.Pynte bordet fint til fest.Barnet får ekstra oppmerksomhet, er i sentrum i samling og ellers gjennom dagen.

Barnet blir sett og satt pris på.

For å ha minner fra dagen.

PrimærkontaktenLager krone,Spør barnet om mat, og har samlingen.


5-6 år Løvetann avdelingMÅL HVA/ METODE HVORFOR HVEM

ANSVARBRINGE - Bli møtt i garderoben.

- Informasjon mellom foreldre og ansatte.- Bli sett og hørt. (trygghet)

- Av en voksen- Muntlig

- At en voksen har tid.

- Kjenne seg velkommen- at informasjon for hvert enkelt barn blir notert.- alle skal kjenne seg verdifulle

Alle, spesielt tidligvakt.

HENTE - Informasjon om dagen- Ha noe å fortelle om hvert enkelt barn.

- annen informasjon

- muntlig, tavle, kamera.- praksisfortelling

- muntlig, tavle, lapper på kassen

- så foreldrene vet hva vi har gjort i løpet av dagen.- vise at alle blir hørt og sett.- nøyaktig info om klær, møter, penger, reiser osv.

Alle, spesielt den som er ute.

MÅLTID - at det skal være en kjekk stund.- de skal bli selvstendige.

- lære bordskikk.

- god tid til samtale og benevning av ord- klare å smøre brødskiva.- sende til hverandre

- språktrening, øke ordforrådet, spise mer.- klare seg selv.

-sosial kompetanse

Alle


- å ha en trygg og god dag i barnehagen.- bli trygge på seg selv og andre.- samhold og tilhørighet

- voksne som bryr seg.

- Bli sett og hørt, respektert og forstått.- felles opplevelser

- gode utviklingsmuligheter- få et godt selvbilde.- klare å ta vare på hverandre og tingene sine.

Alle

SAMLING - at de får kunnskap- Øve opp konsentrasjonen

- at de blir trygge og tørr å ta ordet, rekke opp hånden

-godt forberedte samlinger-visuelle virkemidler.-grunnleggende trygghet, så de tørr å komme med sine svar.

- øke kunnskapen, bli klar for skolen- de trenger konkreter- de blir trygge på seg selv å tørr å ta ordet i forsamlinger

Alle


- at alle kan kle seg selv- Innenfor en tidsramme

- vite hva de skal ha på.

- ta vare på tingene sine.

- vise de hvordan- bruke klokke

- vis forståelse

- rydde etter seg

- mestring, klar for skolestart- så de andre ikke trenger å vente.- så de vet hva de skal ha på seg.-system

Alle

TOALETT - klare seg selv- tørke seg selv- skylle ned, vaske hendene

- øvelse

- ved påminnelser

- klare for skolen- selvstendige- pga bakterier

Alle

GRENSER - vet hva som er tillat- at de kan innordne seg- grenser i samspill med andre barn

- tydelige voksne- barnehagens regler- steg for steg

-trygge barn-respekt for andre-bedre samspill i sosialiseringsprosessen

Alle

BURSDAGER - verdifull- konsentrert oppmerksomhet mot et barn-medbestemmelse ang lek og mat

- midtpunkt, få all oppmerksomheten- krone, stol, kappe

- de bestemmer hva vi skal spise og leke.

- styrke selvbilde.- bare deres dag.

- selvhevdelse

Alle


Lek

”Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen.” (Rammeplan 2006:25)

Leken er den mest naturlige sysselsetting for barn. I leken glemmer de det som er rundt og er helt oppslukt av en annen verden. En viktig grunn for at leken skal ha en framtredende plass i barnehagen er at barna lærer en hel del gjennom den. De lærer å hevde seg selv og sine meninger, samtidig som de må føye seg for å bli godtatt som lekepartner. Dette er en del av det vi kaller sosial kompetanse. I tillegg utvikler barna språkferdighetene og de motoriske ferdighetene gjennom lek. Gjennom leken får de selvtillit og en følelse av mestring. Hvis barn ikke klarer å komme inn i leken på en god måte, vil de gå glipp av mye viktig læring. Det vil bli vanskelig for dem å ta kontakt med andre barn. De kan bli passive både når det gjelder språket og motorikken. Når en mislykkes går det ut over selvfølelsen, som igjen påvirker andre prestasjoner i livet. I Solheim Barnehage ønsker vi å gjøre alt vi kan for at alle barn skal få positive opplevelser gjennom leken. Derfor har vi satt oss følgende mål:


HOVEDMÅL

Å gi alle barn mulighet til å knytte vennskapsbånd gjennom lek.

Hjelpe barn som har vanskelig for å leke.

Legge til rette for lek, med tid, rom og utstyr.

Undervise og veilede personalet om viktigheten av lek.

Personalet har ansvar for: å gi barna trygghet. å være emosjonelt og fysisk

tilgjengelig. å være levende lekepartnere.

Vise innlevelse med kroppsspråk og ord.

å ta initiativ til Titt-tei-lek og gi-og-få-lek.

å snakke med barna og prøve å få med flere når vi leker.

å være forbilder i late som lek. Vise hvordan en kan leke.

å sørge for nok gulvplass til toddler-lek. Ikke for mange vegger, mest mulig åpne rom, for å ha mulighet til blikkontakt mellom barn og voksne.

sørge for tilgjengelige og sorterte leker.

sørge for store lekegjenstander til felleslek.

sørge for utklednings klær og utstyr som inviterer til late-som-lek; vesker, hatter, dukkevogner, telefon osv.

sørge for småbarnsleker som appellerer til utforskning av lyd, farge, form, ulike materialer og overflater.

sørge for lekeapparater som stimulerer grovmotorikken og er tilrettelagt for de minste.

å se hva ungene interesserer seg for, og gi de det de trenger for å leke med dette.

å ha respekt for barnas lek. Ikke avbryte uten å forberede de.

1-åringer

Barnehagen skal bidra til at 1-åringen: Får erfaring med titt-tei-lek. Får erfaring med gi-og-få-lek. Delta i toddler-lek og imitasjon. Får erfaring med sosial lek med store leketøy. Eks: rutsjebane. Viser interesse for å utforske leker. Lærer å gi respons og vise humor i lek. Får erfaring med begynnende late-som-lek med gjenstander. Eks: late som man drikker av

kopp. Får erfaring med varierte lekemønster; særlig grovmotorisk, men også finmotorisk. Vise interesse for andre barn. Får erfaring med begynnende parallell-lek.


Hovedmål:

Å gi alle barn mulighet til å knytte vennskapsbånd gjennom lek. Hjelpe barn som har vanskelig for å leke. Legge til rette for lek, med tid, rom og utstyr. Undervise og veilede personalet om viktigheten av lek.

Personalet har ansvar for: å gi barna trygghet. å være emosjonelt og fysisk tilgjengelig. å være levende lekepartnere. Vise innlevelse med kroppsspråk og ord. å ta initiativ til titt-tei-lek og gi-og-få-lek. å snakke med barna og prøve å få med flere når vi leker. å være forbilder i late som lek. Vise hvordan en kan leke. å sørge for nok gulvplass til toddler-lek. Ikke for mange vegger, mest mulig åpne rom, for å

ha mulighet til blikkontakt mellom barn og voksne. sørge for tilgjengelige og sorterte leker. sørge for store lekegjenstander til felleslek. sørge for utklednings klær og utstyr som inviterer til late-som-lek; vesker, hatter,

dukkevogner, telefon osv. sørge for småbarnsleker som appellerer til utforskning av lyd, farge, form, ulike materialer og

overflater. sørge for lekeapparater som stimulerer grovmotorikken og er tilrettelagt for de minste. å se hva ungene interesserer seg for, og gi de det de trenger for å leke med dette. å ha respekt for barnas lek. Ikke avbryte uten å forberede de.


2-åringer

Barnehagen skal bidra til at 2 åringen: fortsetter utviklingen av erfaringsområdene for 1-åringene. får erfaring med fiksjonslek med fiktiv handling. Eks: late som om en går på butikken. lærer å gjøre krav på leker som sine. lærer å dele leker med andre. Gjerne med oppfordring fra voksne. får erfaring med parallell-lek. får erfaring med begynnende sosial-lek med mindre leketøy. Leker sammen i kort periode. deltar i økende grad i finmotorisk lek.

Personalet har ansvar for: å spørre om barna vil leke sammen, og foreslå hva de kan leke. å hjelpe ungene til å løse konflikter ved å foreslå alternativer. Eks: dele, vente på tur, gjøre

sammen, låne. å støtte og hjelpe de som har vanskelig for å hevde seg. Rettferdig megling. å oppmuntre de til å bruke verbalspråket i stedet for å grine når de vil uttrykke sin mening. å fortelle ungene konkret hvordan de kan leke sammen. å gi mye ros når de deler og inkluderer de andre i leken. sørge for tilgjengelig materiale som stimulerer til finmotorikk. Eks: duplo, puslespill,

sorteringsbamser i plast.


3-6 åringer

Barnehagen skal bidra til at 3-6 åringen:

fortsetter utviklingen av erfaringsområdene for 1 og 2 åringene. lærer å ta kontakt med andre barn. mestrer tur-taking, for eksempel å vente i lekesituasjoner og enkle spill. lærer å sette seg inn i andres roller og slik utvikle evnen til innlevelse og empati. får erfaringer med lekekoder og lekesignaler. Eks: vente på tur, bytte på å bestemme og

dele. leker med andre barn både parallellek, sosial lek, late-som-lek og rollelek. får erfaring med ulike typer lek som konstruksjonslek og fiksjonslek. Både i små og store

grupper. tar initiativ til alene-lek. blir værende i leken over tid. bruker lokaler og leketøy allsidig. blir tatt kontakt med av andre barn, og knytter vennskapsbånd. gir uttrykk for mestringsglede. imiterer kroppsbevegelser. lar seg rive med i lek, glede og humor. får ulike erfaringer med barnekulturen. Eks: regelleker, sangleker eller barns egne

fortellinger. får erfaring med voksenstyrt og selvvalgt lek. får meningsfylte opplevelser og motoriske erfaringer gjennom aktiviteter i trygge og

utfordrende omgivelser, både ute og inne.


Personalet har ansvar for: å gi fellesopplevelser som gir utgangspunkt for samtale og lek å tilrettelegge for lek: skaffe ulikt materiell som utkledningsmateriell for begge kjønn,

musikkinstrumenter og utstyr til byggeleker. å sørge for at lekemateriell er innbydende, ryddig og synlig. å tilrettelegge for grovmotoriske aktiviteter ute og inne. å tilrettelegge det fysiske rommet slik at det gir trivsel og ro til lek. å oppmuntre barna til å dele på lekene. å observere barnas lek kontinuerlig. å gi leken tid. Eks: la leker få ligge til seinere eller la barna ta spisemåltidet inn i leken. å ha aktiviteter i store og små grupper, hvor barna får opplevelser som gir næring til leken. å dele barna inn i mindre lekegrupper slik at barna blir mer synlige for hverandre, og det blir

roligere på avdelingen å være aktive voksne som deltar i lek, aktiviteter og spill hvor lekereglene blir praktisert. å fordele seg på avdelingen, slik at de er emosjonelt tilgjengelig for alle barn uansett hvor de

befinner seg. å skjerme leken der den fungerer bra, og å gripe inn i leken der noen blir holdt utenfor. å være aktive voksne som er med i leken på barnas premisser å lære barn regelleker og sangleker. å heve statusen til de som ikke får være med i leken. Eks: la de få bestemme, dele ut ting i

samling, gi tydelig ros og positiv oppmerksomhet, spille på deres sterke sider. å sørge for utfordringer som barna kan mestre. å ha imitasjonsleker i gymsalen. Eks: Kongen befaler, leke ulike dyr, vind, regn og vann

m.m. å ha dramalek styrt av de voksne. Eks: Kaptein Sabeltann , sjørøvere, Max til Huttetuenes

land, leker hvor en viser empati (for eksempel den lille musa som lette etter en venn) å være lekende og humørfylte voksne som lar seg rive med og som ikke setter begrensinger

for leken. Eks: godta alle typer for lek innenfor gitte rammer, både rolig og støyende lek.


Ordforklaringer:

Toddler-lek: Den typiske leken for 1-2 åringer (engelsk: ”toddler” ). Bevegelser med kroppen, imitasjon og felleskap med andre toddlere er typiske kjennetegn for denne type lek.

Sosial lek: Lek hvor en leker sammen. To eller flere. For små barn er dette lettest hvis det ikke er noen gjenstander i leken eller hvis gjenstandene er store, eks: tjukkas eller lekehus. Å leke sammen om mindre ting, eks: dukker eller biler, er mer krevende.

Fiksjonslek/ late-som-lek: Lek som inneholder element av liksom/fiksjon. Det kan være liksom handling, liksom figur (rollelek), liksom tid eller liksom sted.

Fin- og grovmotorikk: God motorikk vil si at kroppen kan bevege seg smidig og kontrollert. Grovmotorikk er de store bevegelsene som: hoppe, løpe, klatre, hinke, rulle, henge, krabbe. Finmotorikk er de mindre og mer nøyaktige bevegelsene som gjerne utføres med fingrene.

Parallell-lek: Når to eller flere barn leker med samme leketøy ved siden av hverandre, uten å ha en sosial lek.

Emosjonell tilgjengelighet: En tilgjengelighet som viser til mer enn å bare være tilstede for barna fysisk. Men også være tilstede med oppmerksomheten og en åpenhet mot barnas følelsesmessige behov. Ha barnet i øyekroken.

Konstruksjonslek:Å forme, bygge, konstruere med sand, leire, lego, formingsmateriell eller annet.

Regellek:Leker med regler som finnes nedskrevet. Har gjerne lokal vri. Eks: fisken i det røde hav, bjørnen sover eller stiv heks. Inntrer for fullt ved skolealder.

Rollelek:En form for fiksjonslek/late-som-lek hvor barnet leker at det er en annen enn det er i virkeligheten.

Dramalek:Fiksjonslek hvor de voksne har regien og driver handlingen framover. Eks: leke seg gjennom et eventyr.


Læring

Rammeplanen (2006) sier at barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst , og bidra til godt grunnlag for livslang læring. Livslang læring viser til at læring skjer på ulike arenaer i livet. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Barn kan lære gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder.

Vi skiller mellom begrepene formell og uformell læring. Den formelle læringen preges av en organisert ramme og er planlagt og ledet av personalet. Hensikten med aktiviteten er klar. Samlingsstunden er et eksempel på formell læring.

Uformell læring er knyttet til hverdagsaktiviteter og her-og-nå situasjoner. Det er læring som skjer spontant. Samspillet mellom barn-barn og voksen-barn er sentralt i denne sammenheng. Eksempel på uformelle læringssituasjoner er lek, måltid og stellesituasjon. Hvordan personalet møter barns utrykk både kroppslig og verbalt, har stor betydning for barns læring. Det er ikke hensiktsmessig å skille mellom formell og uformell læring i barnehagen. Den uformelle og formelle læringen vil skje parallelt.

I Rammeplanen står det beskrevet syv fagområder som barnehagen skal gi barn erfaring, læring og opplevelser i forhold til. Det er de samme fagområdene som barna vil møte i skolen. I Barnehagen jobbes det tverrfaglig med disse fagområdene. Fagene er tett vevd inn i hverandre. Når det jobbes med temaer vil elementer fra de fleste fagområdene komme inn.


Her er fagområdene som barna skal ha erfaring med:

1. Kommunikasjon, språk og tekst2. Kropp, bevegelse og helse3. Kunst, kultur og kreativitet4. Natur, miljø og teknikk5. Etikk, religion og filosofi6. Antall, rom og form7. Nærmiljø og samfunn

I Solheim barnehage har både frilek og temaarbeid en sentral plass. De voksne i barnehagen skal være aktive og vise interesse og engasjement i forhold til det barna er opptatt av. De skal formidle kunnskap om de ulike temaene barna viser interesse for.

Månedsplanen er i grove trekk planlagt i forkant av måneden, men vil bli justert etter graden av barns interesser. Noen ganger vil derfor et tema strekke seg over flere uker enn det som personalet i utgangspunktet har planlagt. Vi ønsker å være åpne for barnas ”spor”. Det gir barna en indre motivasjon hos barna for læring og erfaring.

Prosessmål: Gi barna varierte opplevelser og inntrykk som bidrar til læring. Ta utgangspunkt i barnas interesser. La barna få erfaring i forhold til å undre seg og legge grunnlag for refleksjon over ulike

elementer og opplevelser i omgivelsene deres. Eks: Hvorfor har skyene ulik form, størrelse? Hvorfor går skyene av og til seint og av og til fort?

Sørge for at alle barn får knytte gode vennskapsbånd.

Personalet har ansvar for: Se det enkelte barn og hva det er interessert i og opptatt av. Ha samtaler med barna der vi planlegger hva vi skal jobbe med. Undre oss sammen med barna Gi barna varierte opplevelser som stimulerer og motiverer til læring

Personalet skal utforske ting sammen med barna ved å lese bøker, lete på nettet etter ting de er opptatt av.

Personalet må dele sin kunnskap på en slik måte at det vekker interesse hos barna, ved å vise engasjement og bruke sin oppfinnsomhet og kreativitet.

Personalet må finne den rette balansen mellom voksenstyrt og barnestyrte aktiviteter. Personalet skal møte barna med en anerkjennende væremåte og være gode rollemodeller i

alle situasjoner.


Barns medvirkning

”Barn har rett til å gi uttrykk for sin mening når det gjelder barnehagens daglige liv. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barns synspunkter skal tillegges vekt etter alder og modenhet.” Barnehageloven § 3 (2005).

FNs barnekonvensjon § 12 sier: ”Alle barn har rett til å si sin mening i alt som angår det(---) og barnets meninger skal tillegges vekt.”

Strategi: Ha valgfrie grupper og aktiviteter Ta barns kroppsspråk på alvor Samtale med barna om hvordan de synes det

er i barnehagen La barna få valg i ulike situasjoner for eksempel i rutinesituasjoner, på turer,

bursdagsfeiringer, aktiviteter osv. Følge barnas spor (se og lytte til hva de er opptatt av), og ta hensyn til dette i planlegging og

her-og-nå situasjoner

For å oppnå disse målene, må personalet:

Være villige til å legge egne planer og forventninger til side Være lyttende og observant på barns initiativ Være lekne og gjør ting på barnas premisser Være kreative og gir avkall på å ha alle ting under kontroll Se etter muligheter til å gi barna valg. Finne den rette balansen mellom voksenstyrte og barnestyrte aktiviteter.


Hovedmål:

I Solheim barnehage ønsker vi å ta barna på alvor, lytte til deres meninger og følge deres initiativ.

Sosial kompetanse

Å utvikle sosial kompetanse vil ifølge Rammeplan for barnehagen (s. 28) si ”å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner”.

Barn lærer av de normer og regler som praktiseres i det miljøet de oppholder seg i til daglig. Det vil si de underliggende reglene som til en hver tid preger samværsformen mellom de voksne i barnehagen, mellom barn/voksen og mellom barna. Det er derfor viktig at vi voksne er forbilder i hensyn til hvordan vi kommuniserer med hverandre, at der er humor og at miljøet generelt er preget av respekt og toleranse.

Solheim barnehage jobber kontinuerlig med bevisstheten rundt voksenrollen. Metoder som ofte brukes for å få i gang refleksjon rundt dette temaet er praksisfortellinger. Praksisfortellinger vil si; hverdagsfortellinger fra barnehagen, der personene i fortellingen har fiktive navn. Praksisfortellinger er en effektiv læringsmetode som bevisstgjør personalet på viktigheten om at egen væremåte er med å bidra til barns læring av sosiale ferdigheter.

Barn ”speiler” seg i de personene som de omgås med. Den måten vi møter barna på er med på å forme det bilde de får om seg selv. Det er derfor viktig at barn møter sosialt kompetente voksne som møter dem med en anerkjennende holdning, og lærer dem lekereglene som er grunnlag for alle mellommenneskelige relasjoner. Slik som det å bli enige, bytte på å bestemme og vente på tur. Barna lærer gjennom alt de opplever og erfarer. Læringen kan være både positiv og negativ. Skal vi nå barnehagens hovedmål i sosial kompetanse (se under), må barnehagen ha et aktivt , tydelig og omsorgsfullt personalet. Samhandlingen mellom de menneskene som oppholder seg i barnehage må preges av et varmt og inkluderende sosialt miljø.

Barnehagen skal bidra til at barna får: Utvikle vennskap i barnegruppen. Anledning til å utvikle empati, selvkontroll og erfaringer med ulike uttrykksformer gjennom

følelsene. Utvikle stolthet over egen kulturell tilhørighet. Anledning til å utvikle respekt for mennesker fra andre kulturer.


Hovedmål:

Sosialt samspill i barnehagen skal være av en slik karakter at det gir barna en positiv oppfatning av seg selv, og at de utvikler evnen til å omgås andre på en god måte.

Personalet har ansvar for: Å møte hvert enkelt barn med en anerkjennende holdning Å være positive rollemodeller Å sette av tid og lytte til hvert enkelt barn. Å legge opp til samtaler med barn både i smågrupper og enkeltvis. Fellesopplevelser. Å gi positiv respons til enkeltbarn som gjør noe positiv for andre. Eks: Hjelper et annet barn

med påkledning, deler, sier noe positiv til et annet barn. Dersom det oppstår en konflikt eller uenighet mellom barn, skal personalet samtale med de

involverte barna slik at alle som er involvert får uttale seg og uttrykke sine følelser og opplevelser av situasjonen. Det er viktig å samtale om barnas følelser og hjelpe dem i å forstå hva den andre parten følte i situasjonen.

Å jobbe med konfliktløsning i barnegruppen, både hele gruppen, smågrupper og enkeltvis. Ta i bruk ulike rollespill for å belyse konfliktsituasjonen. Bruke ”Steg for steg” programmet som en pedagogisk metode for å utvikle sosial

kompetanse i barnegruppen og hos enkelt barn. Lære barn som strever med frustrasjon/aggresjon, alternative strategier å takle følelsene på. Å lære barna å sette ord på følelsene. Legge tilrette for lek og ta hensyn til enkelte barns lekebehov. Legge til rette for gode samspillsopplevelser. At barna utvikler kunnskap og respekt for mennesker som kommer fra andre kulturer.


FAGOMRÅDENE Kropp, bevegelse og helse

Å kunne bruke kroppen allsidige er en viktig forutsetning for lek og trivsel for barn. Både hverdagsaktiviteter, lek og sport krever at barnet har kontroll over kroppen og kan styre bevegelsene presist. Dessverre er mange barn i dag svært inaktive og stillesittende, noe som gjør at enkelte ikke mestrer forventede motoriske egenskaper. Dette påvirker oppmerksomhet, selvbilde og deres evne til lek med andre barn. Ved å fokusere på kropp, bevegelse og helse i barnehagen ønsker vi å være føre var og stimulere til allsidige ferdigheter, slik at barnet kan få positive erfaringer gjennom bruk av kroppen. For å være gode støttespillere for barnet er det viktig at personalet observerer barnas motoriske utvikling fortløpende. Da kan en lettere oppdage avvik og sette i gang tiltak tidlig.


Hovedmål: Personalet skal bidra til at barna: Får et godt forhold til egen kropp, godt selvbilde:

- Positiv berøring slik som kos og klem.- Positiv omtale av kroppen.- Gi anledning til å mestre bevegelse med kroppen.- Oppleve glede ved bruk av kroppen

Får et variert bevegelsesmønster:- Får gå på turer i variert terreng.- Innbydende lekeområder, ute og inne, som stimulerer til:

Bevegelses-, muskel-ledd- og følelse sanser. Lek med ball Å skyve. Å gå stødig med flat fot i gulvet. Å løpe. Å klatre Å løfte Å bære Å kaste Å ta opp ting med pinsettgrep (pekefinger og tommel) Øye-hånd koordinasjon og øye-fot koordinasjon.

Videreutvikle sin kroppsbeherskelse, grov- og finmotorikk, rytme og motorisk følsomhet. Får nok søvn, mat og stell.

- Fast sovetid- God stemning rundt måltider, slik at de får et positivt forhold til mat.- God hygiene ved stell og toalettbesøk.

Får anledning til både støyende lek og roligere aktiviteter.

Personalet skal bidra til at 1 åringen får erfaring med: Stå alene Sitte på stol Sitte på huk Sette seg med et ”bumps” ned på gulvet fra stående. Gå alene, bredsporet, uten rotasjon og med lett bøyde knær og hofter, sette foten flatt i

gulvet. Går gjerne når noen leier. Reise seg opp å går langs stoler, bord og lignende. Reise seg fra ryggliggende, gjennom liggende på magen og firstående opp til stående. Stå på knærne uten støtte fra hendene. Bøye seg til huksittende og opp igjen uten støtte Gå bak- og sidelengs uten støtte (kort avstand) Gå på knærne uten støtte av hendene Krabbe opp/klatrer i trapper (ca 15 måneder) Trille ball, gir og tar ball Krype baklengs ned trapper Gå opp trapper med dobbeltskritt og støtte (ca 21 måneder) Å forandre retning plutselig Gjør de første forsøk på å hoppe Vise begynnende avvikling av foten, dvs. fra hæl til tå. Går ikke bredsporet Sparke til ball Kan sette seg på stol ved å rygge bakover mot den. Hoppe på flate føtter, uten støtte og slipper gulvet helt Hoppe fra trappetrinn og lande med føttene sammen. Gå opp trapper med støtte (18 måneder)


Prosessmål 1-2 åringen:

Respekt for egen og andres kropp. Veksle mellom ro og aktivitet. Sunn mat Få være ute hver dag. Bevisstgjøring av stemmebruk; sterk og svak stemme. Få erfaring med friluftsliv i alle årstider og hvilken påkledning som er nødvendig. Styrke fysisk og psykisk helse.

Gå ned trapper med støtte (21 måneder) Sykle på trehjulssykkel Kaste leker og slipper taket. Sette kloss på kloss. Holde redskap med tverrgrep/toppgrep

Personalet skal bidra til at 2 åringen får erfaring med: Betydelig sikrer balanse Skifter gjerne tempo og retning uten å miste balansen Fri gange, god avvikling av føttene Runde hjørner uten å stoppe Løpe med samordnende bevegelser, med svevfase Vil heller løpe enn gå Satse, ofte på ett bein, og lander på begge bein samtidlig, på flate føtter. Gå ned trapper med dobbeltskritt, med støtte. Kaste retningsbestemt med ball, men uten styrke og presisjon. Hånddominansen er utviklet (høyre- eller venstrehendt) Hånden har fått større smidighet og kontroll.

Personalet skal bidra til at 3-åringen får erfaring med:

Gå med armsving og fotavvikling Hoppe med løft fra gulv Gå i trapp på voksen måte (svevfase) Bli oppmuntret til selvstendighet ved av og påkledning Sykle på trehjulsykkel Klatre i ribbevegg Kaste ball Penselgrep Bruke saks til å klippe tvers over et papir (ca 10 cm) Balansere noen meter på strek Er tørr, og sier ifra om behov for å gå på do Legge enkle puslespill Imitere kroppsbevegelser Løpe mer enn det går Spise og drikke alene ved måltidet Voksne som støtter, oppmuntrer og er gode rollemodeller for å utvikle et godt selvbilde Å smake på ulike ingredienser og matsorter, og få delta i matlaging Kjennskap til god hygiene


Prosessmål 3-6 åringen:Gjennom dette fagområdet skal barna tilegne seg grunnleggende fin- og grovmotoriske ferdigheter, utvikle et godt selvbilde gjennom å oppleve mestring og glede over å beherske sin egen kropp, få gode vaner og kjennskap til hvordan ivareta helse og hygiene.

Personalet skal bidra til at 4-åringen får erfaring med: Stå på et bein Hinke noen hink Gå ned trapp uten støtte Stupe kråke Voksent blyantgrep Medsving i armer, god fotavvikling Hoppe ned fra små høyder, hopper framover med to bein, hopper over små hindringer Kaste med ball og kroppens bevegelser går inn i kastet, tar i mot stor ball Klatre i trær og stiger Gå og løper på tærne Viser utholdenhet i grovmotoriske aktiviteter Tegne hodefoting Perle med små perler Videreutvikle klippeferdigheter Smøre skiven Voksne som støtter, oppmuntrer, og er gode rollemodeller for utviklingen av et godt

selvbilde. Ulike matsorter og kjennskap til hva som er sunt for kropp og helse. Å delta i matlaging Hvorfor det er viktig med god håndhygiene.

Personalet skal bidra til at 5-åringen får erfaring med:

Positive og gode opplevelser med ulike hinderløyper, både ute og inne.

Varierte tur-muligheter med ulikt underlag (eksempel fjell, myr, mose, skog, sand, stein, gress), samt ta vare på miljøet og naturen.

Å delta i varierte aktiviteter som sykling, hopping av tau, aking, ballek, sangleker, friidrett og dans.

Å delta i dekking av bordet, bæring av egen sekk, bære kasser, kaste av

liten og stor ball, henge opp klærne sine, kle av og på seg selv og rydde inn leker. Å utvikle ”voksengrepet” (med tanke på å holde en blyant, skje, kniv og gaffel). Å klippe etter en strek Kunnskap om egen kropp gjennom samlinger om kroppen, førstehjelp, hygiene og

dagens barn. Å videreutvikle egne sanser som berøring, balanse, syn, hørsel og følelsene. Hva hvile og aktivitet betyr for kroppen (spenning og avspenning). Positive muligheter til å være ute i all slags vær, uavhengig av årstiden. Riktige klær til ulike årstider og værtyper. Positive opplevelser med matlaging, mat med ulik konsistens og forskjellig smak. De

voksne må gi barna kjennskap til hva som er sunn og usunn mat. Voksne som oppmuntrer til mestring og utfoldelse. Barna må selv finne kroppens

begrensninger. Førstehjelp. De voksne må kunne utføre dette.


Ordforklaringer:

Sanser: Vi har 7 sanser: 1 synssans (visuell), 2 hørselssans (audio), 3 luktesans, 4 smakssans, 5 berøringssans (taktil følesans), 6 balansesans (vestibulær) og 7 muskel-leddsans (kinestetisk) som forteller oss hvilken stilling muskler og ledd er i og hvor mye en, for eksempel, må bøye foten for å komme over en hindring.

Øye-hånd-koordinasjon:Samarbeidet mellom øynene som ser og hånden som skal styres mot det en ser.

Øye-fot-koordinasjon:Samarbeidet mellom øynene som ser og foten som skal styres mot det en ser.

Kroppsbeherkselse:Å ha kontroll over armer og bein slik at en ikke dulter borti ting når en går og at en vet hvor mye kraft en må ha for å få til presise bevegelser. Ved god kroppsbeherskelse brukes energien rasjonelt.

Fin- og grovmotorikk:God motorikk vil si at kroppen kan bevege seg smidig og kontrollert under vekslende vilkår. Grovmotorikk er de store bevegelsene som: hoppe, løpe, klatre, hinke, rulle, henge, krabbe. Finmotorikk er de mindre og mer nøyaktige bevegelsene som gjerne utføres med fingrene.

Rytme:Når barn beveger seg har de sin egen bevegelsesrytme og stil. Rytmen i kroppen (uttrykt rytme, kinestetisk) er grunnlag for å kunne oppleve rytmen i musikk (auditiv rytme).

Fotavvikling:Måten foten treffer underlaget når en går eller løper. Rullende fra hæl til tå.



Kommunikasjon, språk og tekst

Kommunikasjon er elementært i menneskelig samhandling. Å forstå og å gjøre seg forstått er en nødvendighet. Kommunikasjon er en prosess av å sende, motta og tolke et budskap og det foregår på mange plan og gjennom ulike medier. Både verbalt og non-verbalt . Vi vil at barna skal kunne uttrykke seg forståelig på muntlig norsk, men også få erfaring med skriftlig språk. Mye kulturformidling forgår gjennom tekst som blir fortalt eller lest høyt; eventyr, fortellinger, sanger, historier, legender, rim og regler. Tidlig og god språkstimulering er viktig for at barna skal få et godt språk og kunne delta i lek og samhandling med andre. Når en har et godt språk kan en uttrykke sine behov, følelser og rettigheter. Vi bruker språket på ulike måter etter ulik hensikt. Barn må lære å variere språket slik at de oppnår sin hensikt i praktiske og sosiale settinger. De voksne må observere barns språk jevnlig for å kunne oppdage hvis noen barn strever med språket og trenger ekstra hjelp.


Prosessmål:

Stimulere til god språkutvikling Ulike kommunikasjonsmidler Positiv opplevelse og interesse for bøker Kjennskap til sentrale tekster i kulturen At alle barn får delta i gode samtaler hver dag

Personalet skal bidra til at 1-2 åringen: Erfarer mye språk i sin hverdag.

- Blir snakket mye med.- Voksne som benevner gjenstander og

forteller hva som skjer i her og nå situasjonen.

- Blir stilt spørsmål som det kan svare på.

- Voksne som hjelper barna å sette ord på følelsene sine

Blir hørt og forstått enten det bruker verbalspråk eller bare kroppsspråk.

- Voksne som er bevisst på å være en god samtalepartner for barnet gjennom tilknytning, videreføring og utviding.

Blir oppmuntret til å bruke ord og opplever det positivt når det gjør det.

Bruker ord i stedet for fysisk makt når de vil ha noe fra andre.

Lytter og gir respons når noen snakker med det.

Får førstehåndserfaringer som gir begrepsdybde.

Blir glad i bøker gjennom daglig lesing. Lærer riktige begreper. Eks: hund er hund og

ikke vov-vov. Ser bokstaver og hvordan de voksne bruker

skriftspråket. Blir kjent med kommunikasjonsmidler som

telefon og skriftlige beskjeder. Får erfaring med film, cd-spiller, fotoapparat og

PC. Leker med lyder, rytme og ord gjennom rim,

regler og dikt. Blir kjent med enkle eventyr som ”De tre

bukkene Bruse”. Lærer enkle sanger og sangleker. Får studere og snakke om bilder og hva de

kommuniserer. Blir kjent med tallsifrene 1 og 2 og vet hva som

er bokstaver. Gjerne gjenkjenne sin forbokstav.

Får erfaring med at det finnes ulike språk. Får utvikle sitt morsmål.

- Morsmålsassistent til barn med annet morsmål enn norsk.

Personalet skal bidra til at 3-4 åringen: Opplever voksne som lytter, snakker med barna og ikke bare til dem. Blir oppmuntret til å bli lest for, og opplever glede og inspirasjon ved høytlesing Har gode voksne språkmodeller som samtaler i lek og hverdagssituasjoner, for eksempel i

måltid, på turer, ved påkledning m.m. Lærer rim og regler som de kan bruke i leken: for eksempel en gul knapp, elle melle deg

fortelle, Ole, Dole, Doffen


Ordforklaring:

Tilknytning:Når en i samtale bekrefter det den andre har sagt. Viser at vi har oppfattet hva den andre ville si.

Videreføring:Når vi i samtale fører samtalen videre ved å stille spørsmål eller fortelle noe lignende fra egen situasjon.

Utviding:Å gjenta det barnet sier, men på riktig måte. I stedet for å rette på barnet. Eks. Barnet sier: ”dor gorg.” Den voksne svarer: ”ja det er en stor korg.”

Førstehåndserfaring:Barn lærer lettere hva et begrep inneholder av assosiasjoner og leksikalsk betydning når det har erfart det, ikke bare hørt om det. Eks: leke i snøen, ikke bare lese bok om snøen.

Oppmuntres til å rime på egen hånd, og tøyse med språket: for eksempel ved bruk av ”Språksprell”, tøysesanger og tøyseord.

Utvikler rytmen i språket for eksempel gjennom å klappe stavelsene i navnet sitt, ha bevegelser til sanger, rim og regler

Lærer sanger til ulike årstider og høytider Lærer de mest vanlige sangene fra barnekulturen: Mikkel Rev. Bæ, bæ lille lam, Lille Petter

Edderkopp Hører eventyr og fortellinger, både fra Bibelen og fra for eksempel ”Mitt skattkammer”. Bruke

konkreter i fortellerstunden. Samtale om bilder for eksempel plansjer om påske Hører eventyr, sanger, telling fra land som er representert på avdelingen Lærer nye ord og uttrykk ved temasamlinger og førstehåndserfaringer, og ved at de voksne

bruker et rikt språk i dagliglivet Lærer ord og uttrykk gjennom spill ved at de voksne er aktive språkmodeller: nå er det din

tur, stå over et kast, vente, hvilke er like, den har rød farge m.m. Får anledning til å fortelle, for eksempel fra ting de har opplevd i helgen, gjerne i

samlingsstund, slik at de blir fortrolige med å snakke i stor gruppe Lærer om ulike følelser, og sette ord på hva de føler gjennom ”Steg for steg” Lærer høflighet og snakke godt til og om hverandre: takke for maten, si gode ord for

eksempel i ”Dagens barn”. NB: De voksne er de fremste læremestrene her Blir støttet og fulgt opp hvis de har ulike former for kommunikasjonsvansker, er lite språklige

aktive eller har sen språkutvikling. Møter symboler som bokstaver og siffer til daglig, og støtter barnas initiativ når det gjelder å

telle, sortere, lese, lekeskrive eller til å diktere tekst, for eksempel ved kortskriving og tekst til tegning.

Personalet skal bidra til at 5 åringen: Lærer at de ikke skal snakke i munnen på hverandre Lærer å lytte når andre snakker Svarer når andre spør de om noe, og svarer på en fin måte Lærer flest mulig ord og uttrykk ved bruk av konkreter og førstehåndserfaringer, både inne

og ute på tur. Får mulighet til å fortelle om ting som ligger de på hjertet i samling og ellers Opplever at de voksne tar seg tid til å snakke med barna og tar de på alvor Får erfaring med spill som passer for 5-åringen (regnespill, rimspill, villkatten, og spill med

telling) Lærer nye rim og regler hver måned Hører eventyr, sanger og telling fra land som er representert på avdelingen. Hører historier fra Bibelen, eventyr og fortellinger Får lytte til hørespill, for eksempel ”Historier som lever”, ”Petter og Ulven” Lærer å sette ord på følelser og kjenne seg selv ved hjelp av ”Steg for steg” Møter symboler som bokstaver og siffer til daglig. Eks: ved å trekke fra kalender, finne

forbokstaven (først på året) og vise til de andre, og på slutten av året finne alle bokstavene i navnet sitt hvis de kan.

Blir støttet når de viser initiativ når det gjelder å telle, sortere, lese, lekeskrive. Dikterer tekst, for eksempel ved kortskriving, lage felles fortelling, gjenfortelling av

opplevelser fra for eksempel påskespill og tur til Holmavatn Blir støttet og fulgt opp hvis de har ulike former for kommunikasjonsvansker, er lite språklige

aktive eller har sen språkutvikling.



Kristne sanger:Måne og sol, Min båt er så liten, Den største skatten, Bygge guds rike, Hvem har skapt alle blomstene, Peter, Jakob og Johannes i en fiskebåt, Jeg er trygg hos deg, Vi vil synge og danse, Iblant er jeg lei meg, Kjære Gud jeg har det godt, Vil du vite hvordan det låt, Velsignelsen.

Vennskapssanger:Når du ser en venn som trenger, Vi kan dele, Stopp ikke mobb, Det er en fin ting å vinne venner.

Sangleker:Bjørnen sover, Bro, bro brille, Hokus og pokus, Kirreli kirreli bukk.

Tøysesanger:Hvis regnet var, Wienerbrød, Bakvendtland, Teodor fra Finse, Er det ikke rart?

Kroppen:To øyne, Det begynner her i toppen, Nederst sitter tærne.

Småkryp:Lille Petter edderkopp, tusenbein, Jeg har en kakker lakk, Familie på fem.

Tellesanger:En og to og tre indianere, Telle til en, Fem små apekatter.

Poesi:Regler:En gul knapp, Ellinga vellinga, Poli-en, Ola dilt, Ole Dole Doffen, Gyrre myrre my, Gyrre myrre max, Tåtil, Bake bake kake, Bake bake søte, Hvem banker, 1-2-3-4-5 reven han var slem, ABC er lett

Eksempler vi bruker i Solheim

Bibelfortellinger:Juleevangeliet, påskeevangeliet, Den barmhjertige samaritan, Sakkeus, Jesus og barna, David og Goliat, Skapelsen, Den bortkomne sauen, 5 brød og 2 fisk, Jona, Noas ark, Daniel i løvehulen, Jesu liv, Pinse, Kristi himmelfartsdag, Paulus.

Eventyr:Bukkene Bruse, Gullhår, Geitekillingen som kunne telle til 10, Pannekaka, Løven og musa, Den lille musa som lette etter en venn, Den lille røde høna, Skinnvotten, Haren og skillpadda, Prinsessen på erten, Askepott, Syvende far i huset, Rødhette og ulven, Askeladden

”Mitt Skattkammer”:Løven som ikke kunne brøle, Leoparden som mistet en flekk, Kamelen, Hvordan elefanten fikk lang snabel.

Historie:Karius og Baktus, Max til huttetuenes land, Larven som ingen likte, Pulverheksa, Den stygge andungen, Te-skje kjerringa,

Sanger:Årstider: Kom mai du skjønne milde, Det snør det snør, Se opp snør det, Alle fugler, sang om månedene.

Høytider: Pepperkakesangen, Et barn er født i Betlehem, Adventssangen, Verdens krok, Glade jul, Enerbærbusk, Jeg er så glad hver julekveld, På låven sitter nissen, Nå tenner vi det første lys, Jeg gikk meg over sjø og land, O jul med din glede, På Golgata stod det et kors.


Kristne sanger:Måne og sol, Min båt er så liten, Den største skatten, Bygge guds rike, Hvem har skapt alle blomstene, Peter, Jakob og Johannes i en fiskebåt, Jeg er trygg hos deg, Vi vil synge og danse, Iblant er jeg lei meg, Kjære Gud jeg har det godt, Vil du vite hvordan det låt, Velsignelsen.

Vennskapssanger:Når du ser en venn som trenger, Vi kan dele, Stopp ikke mobb, Det er en fin ting å vinne venner.

Sangleker:Bjørnen sover, Bro, bro brille, Hokus og pokus, Kirreli kirreli bukk.

Tøysesanger:Hvis regnet var, Wienerbrød, Bakvendtland, Teodor fra Finse, Er det ikke rart?

Kroppen:To øyne, Det begynner her i toppen, Nederst sitter tærne.

Småkryp:Lille Petter edderkopp, tusenbein, Jeg har en kakker lakk, Familie på fem.

Tellesanger:En og to og tre indianere, Telle til en, Fem små apekatter.

Poesi:Regler:En gul knapp, Ellinga vellinga, Poli-en, Ola dilt, Ole Dole Doffen, Gyrre myrre my, Gyrre myrre max, Tåtil, Bake bake kake, Bake bake søte, Hvem banker, 1-2-3-4-5 reven han var slem, ABC er lett


Rim:Månedsvers, Panneben, Elle melle.

Dikt:Tikk takk det regner i dag, Mauren, På havets bunn, Året rundt, Himpel og Pimpel, Eg hadde ei gang ei vorte.

Media:Film av eks Ivo Caprino, PC, avis, Donald Duck, teater, radio, cd, internett, spill på pc, mobil.

Bilder:Kjente kunstnere eks Lars Hertervig, bilder til eventyr eks Kittelsen, Eventyrskogen, Soria Moria, bilder fra bibelfortellinger, bilder fra barnehagehverdagen/fotoplakater, barnas tegninger med tekst på, tapet.

Vi har bibliotek med masse temabøker som brukes i tillegg.

Kunst, kultur og kreativitet

Felles opplevelser eller å lage noe sammen skaper samhørighet. Vi vil at barna skal få oppleve ulike estetiske uttrykk og selv få uttrykke seg estetisk. Kreativitet er et språk som ofte kan formidle følelser bedre enn ord. Kreative aktiviteter stimulerer motorikk, sansing, persepsjon (evne til å motta og bearbeide informasjon), fantasi og samarbeid.

Personalet skal bidra tilat 1-2 åringen:

Får erfaring med todimensjonal forming som maling, tegning, klippe, lime. Får erfaring med tredimensjonal

forming som kitt, klosser, sand, ull.

Opplever det gledesfylt og prestasjonsfritt å uttrykke seg estetisk. Mer fokus på prosessen enn produktet

Får sortere, leke og lage mønster med, for eksempel bamser av ulike farger og størrelser.

Lære 3-4 fargenavn. Får tid og rom til å utvikle sin

kreativitet gjennom lek. Har tilgjengelig materiell til rollelek: utkledningsklær, rekvisitter, møbler. Får erfaring med instrumenter og sang.

o Kjenner navnet på tromme, gitar og bjeller. Blir oppmuntret til spontansang (egendiktede sanger her og nå) og nynning. Personalet må

også ta i bruk sang i spontane situasjoner. Får erfaring med dramalek hvor vi leker oss gjennom eventyr eller bibelfortellinger. Ser på skuespill framført av andre. Får delta på det årlige påskespillet. Får erfaring med dukketeater. Får se utstillinger av kunst. Eks: barnemuseet. Får lytte til musikk på CD.


Prosessmål:

Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i kultur, kunst og estetikk og at de får videreutvikle fantasi, kreativ tenkning og skaperglede.

Barnehagen skal bidra til at barna får elementær kjennskap til ulike virkemidler, teknikker og former gjennom språk, musikk, sang, dans og drama.

Gjenkjenner ulik musikk til ulike anledninger: ryddemusikk, bordvers, velkommensang, avslutningssang.

Får danse og bevege seg til musikk. Blir oppmerksom på ulike typer hus (høyt, lavt, farge). Får anledning til å iaktta og undre seg over estetikk i naturen og nærmiljøet. Får se spor etter mennesker som har levd før. Eks: helleristninger ved Sundestranden.

Personalet skal bidra til at 3-4 åringen får erfaring med: Ulike formingsmateriell, både to-og tredimensjonalt. Eks: kitt, leire, maling, fargestifter,

byggeklosser, perler, trykk og få uttrykke det på sin egen måte Primærfarger: rød, blå og gul. Blande primærfarger og få sekundærfarger: grønn (gul+blå), lilla (blå+rød), orange (rød+gul) Lek med ulike maleteknikker. Eks: brettebilde, klinkekulebilde, snurrebilde, sugerørbilde

m.m. å følge tegneutviklingen fra rabbel til hodefoting Formingsuttrykk i naturen. Eks: barkebilde, blomstervev, mønster ved bruk av

naturmaterialer som steiner, skjell, kongler, pinner m.m Lage kort og bilder til ulike høytider. Eks: julegaver, påskebilde, morsdagskort,

fastelavenskatt. Klipping og liming. Eks: collage Ulike instrumenter. Eks: rytmepinner, cymbaler, xylofon, triangel, maracas, tromme og

rytmeegg. Å bevege seg til musikk og dans Dramatisering av eks: reisen til huttetuenes land, skinnvotten Egeninitiert dramalek der de har materiell og utstyr og utkledningsklær som stimulerer leken Å delta i skuespill og ha en rolle. Eks: påskespillet Ulike typer musikk. Eks: klassisk, pop, vanlige barnesanger, musikk fra andre land (spesielt

fra land som er representert på avdelingen) Arkitektur, for eksempel ved å se på hvilken form huset deres har og andre hus i nærmiljøet Billedbøker med inspirerende illustrasjoner Høytlesing i barnehagen, på bibliotek eller i andre settinger Å delta på forskjellige barneteaterforestillinger for eksempel på biblioteket eller Solborg

Folkehøyskole At estetikk gir livsglede og stimulerer til uttrykk. Eks: enkelte rom har stoffer i tak, det henger

inspirerende bilder på veggene, barnas bilder henges opp


Opplever at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse. Estetiske virkemidler brukes for eksempel i formidlingen i misjonsuka, til advent, til påske og andre markeringer.

Personalet skal bidra til at 5-åringen får erfaring med: enkel fargelære og lære seg forskjell på primærfarge og sekundærfarge, og forksjellige

maleteknikker (regnbuen) tilgjengelig materiell som bøker, bilder, instrumenter, utklednings tøy, rom og tid ulikt formingsmateriell få kjennskap til forskjellige kunstnere delta på forskjellige barneteaterforestillinger ivareta barnas egen kultur gi barna mulighet til å se forskjellige typer arkitektur (stein, tre, mur, broer, kirker, domkirken,

bilder, gamle stavanger) bli kjent med forskjellige instrumenter og høre forskjellen på dem bruke forskjellige gjenstander som vi kan lage ”musikk” med få kjennskap til ulike musikksjangere få anledning til å bevege seg etter musikk på sin egen måte å dramatisere påskeevangeliet, juleevangeliet, bibelfortellinger og eventyr. få kjennskap til lokale musikere (eks Tore Tang) nasjonale musikere (eks Grieg)


Natur, miljø og teknikk

Naturen er kilde til skjønnhetsopplevelser, aktivitet og avslapping, nytte og læring. Å bli kjent med naturens mangfold vil øke forståelse for bærekraftig utvikling og gi barna muligheter til varierte opplevelser. Vi vil at de skal lære å sette pris på naturen i alle årstider og all slags vær.

Tekniske hjelpemidler fyller hverdagen til barna som vokser opp i dag. Kunnskap og ferdigheter i bruk av ulike redskap og teknikker vil hjelpe barna å møte dette senere. Vi ønsker også at de skal møte framtidens utvikling med en sunn kritisk holdning, slik at de kan bruke teknikken til nytte og ikke til skade.


Prosessmål:

- la barna oppleve glede ved å være ute i naturen i all slags vær, og til alle årstider.

- få erfaring og kunnskap om husdyr og jordbruk- innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen, og bruke naturen som

læringsarena- få erfaring med forskjellige teknikker i lek og hverdagsliv.- At barna oppretter og videreutvikler vennskap gjennom fellesopplevelser.

Personalet skal bidra til at 1 og 2 åringene: Får oppleve naturen

- Få kunnskap og erfaring med ulike værtyper og årstider.- Gårdsbesøk- Få kunnskap og erfaring med dyr og vekster

- næringskjede. Eks: kua spiser gress.- matproduksjon. Eks: melk fra kua.

- Gjennomføre eksperiment i naturen.- Gi barna tid til utforskning på egne premisser. For eksempel hoppe i sølepytter eller se

på små detaljer som steiner og småkryp osv.- Får mulighet til å undre seg over fenomener i naturen.- Utvikler en glede over å ferdes i naturen.

Får respekt for naturen ved for eksempel:- å plukke søppel- kildesortering- lære å være snill med dyr

Får kunnskap om fødsel, vekst, aldring og død gjennom fortellinger og samtale. Gjerne i tilknytning til barnas egne opplevelser i familien

Blir kjent med turområdene i nærmiljøet. Blir kjent med tekniske hjelpemidler på et enkelt nivå gjennom:

- Leketelefoner og spilledåser- Være med å ta bilder på digitalt kamera.- Se at PC og telefon blir brukt.

Får erfaring med fysikk- og kjemi gjennom eksperimenter med vann, luft, såpe og lignende. Har utstyr og leker til utforskning og eksperimentering.


Personalet skal bidra til at 3-5 åringen får erfaring med: de forskjellige årstidene, og hva som skjer i naturen de forskjellige kretsløpene hos planter, dyr og mennesker: fødsel, vekst, aldring og død enkle næringskjeder: hvem spiser hvem forskjellige fugle-, dyrearter, insekter, planter og fisker, ved for eksempel følge med på hva

som skjer i fuglekassene hvor maten kommer fra (Eks: gå på en bondegård og se på korn, poteter, dyr) redskaper som kniv, hammer, sag, spade, hageredskaper aktive voksne som stopper opp og følger barnas observasjoner, eller hjelper de å observere

ting i naturen og samtale om det (for eksempel telle årringer, se på larver, lytte til fuglesang) miljøvern:

- plukke søppel, - søppelsortering, miljøstasjon og få vite hva søppelet blir til etter bearbeiding, - slå avlyset, spare strøm

dagens teknologi (pc spill, fotografiapparat, kjøkkenmaskiner, cd spiller, kopimaskin) små turer i nærmiljøet til å begynne med, og lengre turer utover året, slik at de får positiv

opplevelse av å gå på tur faktabøker om dyr, vær, verdensrom m.m. anleggsmaskiner, eks når en går på tur, stoppe opp og samtale om det en ser å plante for eksempel blomster og grønnsaker ulike fysikkeksperimenter slik som å lage rakett, drage, såpebobler trafikkregler for eksempel ved bruk at Tarkus-hånddukken fra Trygg Trafikk


Etikk, religion og filosofiSamfunnet er preget av ulike livsoppfatninger, verdensbilder, verdier, holdninger, skikker og tradisjoner. Dette som et resultat av blant annet religioner og livssyn rundt oss. Norge har med tiden blitt svært multireligiøst, samtidig som vi fortsatt er et kristent land med dype røtter i kristendommen. Det er mange spor i kulturen på den store betydningen kristendommen har og har hatt i offentlig og privat liv; fortellinger, ord og uttrykk, navn, moral, historie, høytider, musikk og billedkunst, tidsregningen og mye mer. Barn av både norsk og utenlandsk opprinnelse bør få kjennskap til dette ellers vil de bli fratatt en viktig del av den kultur de lever i. De vil føle seg utenfor hvis de ikke vet hva for eksempel uttrykk som ”David mot Goliat” betyr. Solheim Barnehage har utvidet kristent formål. Noe som betyr at vi har en lovfestet rett til å forkynne den evangelisk kristne tro og la denne prege livet i barnehagen. Vi ønsker at barna skal kjenne til og få erfaringer av hva kristen tro handler om, slik at de har et grunnlag til å kunne ta selvstendige valg og bygge videre på dette senere.

Personalet skal bidra til at barna får erfaring med: Egne og andres følelser gjennom det metodiske opplegget ”Steg for steg”:

o Lærer om følelser og å vise empatio Mestring av sinneo Problemløsning og konflikthåndtering

Utvikler toleranse, interesse og respekt for hverandre gjennom:- Dagens barn; fokus på likheter og ulikheter. Den enkeltes verdi.- Veiledning i leken. Hjelpe barna til å dele, hevde seg selv og lære å respektere andre.- Hjelp til konfliktløsning

Får kjennskap til Bibelen og den kristne tro gjennom: - Ukentlige samlinger

o Bibelfortellinger (flanellograf, bøker, figurer)o Bønno Kristne barnesanger

- Bøker- Påskespill - Kristne høytider- Misjonsuke.


Prosessmål:

Få erfaring med den kristne kulturarven, og de kristne grunnverdier. Barna skal få kjennskap til samfunnets grunnleggende normer og verdier,

utvikle toleranse og respekt for hverandre uansett kulturell og religiøs og livssynsmessig tilhørighet.

- Uformelle samtaler om Jesus og den kristne tro.- Besøk av barnearbeider fra NLM

Får kjennskap til andre kulturer gjennom:- Fokus på barn på avdelingen som har annen kulturbakgrunn.- Misjonsuker- Barna får også kjennskap til hva de innsamlede pengene går til, samt lære å dele med

andre og også få forståelse for at ikke alle har det like bra. Lærer å tenke selv og styrke egen identitet gjennom:

- Å bli gitt valg i hverdagen (barns medbestemmelse)- At de voksne stiller spørsmål som får barnet til å tenke og filosofere.- Å la barna finner løsninger selv. For eksempel ved å spørre: ”Hva kan vi gjøre for at Per

skal bli glad igjen?” Får oppleve gode voksne rollemodeller når det gjelder:

- Etikk- Tro i praksis- Positive holdninger


NLM-barnehagenes formålsparagraf

Barnehagen skal i nær forståelse om samarbeid med heimen hjelpe til med å gi barna kristen oppdragelse i et godt og trygt miljø. Den skal gi gode utviklings- og aktivitetsmuligheter og utvikle deres evne og vilje til å samarbeide med andre, og bære ansvar og ha omsorg for medmennesker både i heimlandet og mellom andre folkeslag.

Nærmiljø og samfunn

Vi lever i et samfunn som er bygd opp av systemer, lover, regler, struktur og kultur. Dette påvirker oss alle. Barnehagen og hvert enkelt barn er en del av dette samfunnet. I barnehagen får barnet erfaring med samfunnet utenfor familien. De lærer om demokrati og den enkeltes påvirkningskraft. Nærmiljøets natur og kultur er viktig for identitetsdanning. Vi vil stimulere til interesse for nærmiljøet. Både Kvernevik, Stavanger og Norge.

Medienes plass i samfunnet er stadig med fremtredende og retter seg mer og mer mot barn. Vi vil at barna skal lære å være kritiske til det de blir servert via eksempel reklame, dataspill, film og blader. At de utvikler en innsikt i hva som kan være skadelig for ånd, sjel og kropp.

Personalet skal bidra til at barna får erfaring med:


Prosessmål: få erfaring med hvordan hver enkel kan være med å påvirke fellesskapet. bli kjent med enkle lover og regler som finnes i barnehagen og samfunnet

vårt for øvrig. oppleve et inkluderende miljø som motvirker mobbing og rasisme. få erfaring med forskjellige kulturer og tradisjoner. få oppleve at de får være med å bidra og påvirke innholdet i sin egen barnehagehverdag

(barns medvirkning)

å ta hensyn til andre barn og voksne. vanlig skikk og bruk å vente på tur. enkelte punkter når det gjelder barns rettigheter fra FN’s barnekonvensjon. at gutter og jenter blir behandlet likt/likestilt, uansett kulturell bakgrunn. lære om lokalmiljøet sin historie og mange muligheter (kirken, monumentet, runer, jettegryte,

helleristninger, bydelshuset, sjø, skog og hei) hvorfor vi feirer 17. mai, samefolkets dag og andre nasjonaldager som er representert i

barnehagen forskjellige yrker i nærmiljøet (kirken, Rema 1000, brannstasjon, renovasjon, bussjåfør), ulike boformer og se hvor barna bor, samt få kjennskap til ulike familierelasjoner ulike typer museer som: Barnemuseum, Stavanger museum og Stavanger kunstmuseum. å bidra i nærmiljøet. Eks: synge for de eldre på bedehuset sitt eldretreff eller på sykehjem

eller plukke søppel. ulike typer medier som, TV, internett, aviser/ukeblader, radio, litteratur vurdering av medienes budskap og virkemåter. Eks: snakke om reklame, overdrivelser i film,

skille mellom fantasi og virkelighet. å medvirke i sin egen barnehagehverdag for eksempel gjennom å få velge ulike aktiviteter,

bestemme i rutinesituasjoner, som ved måltid, samling, hvor vi skal gå på tur, bursdagsfeiring, m.m. I det hele må barna oppleve at deres ønsker og ytringer i alle små og store ting blir møtt av de voksne på en respektfull og lyttende måte, uten at det nødvendigvis betyr at de alltid skal få det som de vil.


Antall, rom og form

Barn erfarer mye matematikk gjennom hverdagen; dagsrytme og rekkefølge, tid og klokken, antall, telling, ulike former, symmetri, mønster, logikk og argumentasjon, likt og ulikt. De er tidlig interessert i tall. Barnehagen skal hjelpe barna å få begreper for det de erfarer og utfordre de videre. Vi tar utgangspunkt i de seks fundamentale matematikkaktivitetene til Alan Bishop (1991). Slik vil vi styrke den matematiske utviklingen og forberede de på skolen.

Personalet skal bidra til at 1 og 2 åringene får erfaring med:

Logikk og forklaring- De voksne forklarer hva

og hvorfor- Ta barns argumentasjon

på alvor Tall og telling

- Telling ved berøring- Telling av tær og fingre- Erfaring med tallene 1-10

gjennom sanger, regler, eventyr og fortellinger.

- Parkobling f.eks en kopp til hvert barn.- Kunne telleramsa fra 1-5.- Skille mellom en – to – mange

Geometri - Få erfaring med geometriske former, både to- og tre dimensjonalt, gjennom:

- Puttekasse og puslespill.- Enkle illustrasjoner som ball, hjul og andre gjenstander.- Formings aktiviteter og lek. Geometrijakt i skogen.- At de voksne benevner disse formene i hverdagen (firkant, trekant, runding, kule,

sylinder og terning)- Få kjennskap til ulike former i euklidsk geometri: sirkel, trekant, firkant osv.- Få erfaring med projektiv geometri, for eksempel en stor ting ser liten ut på avstand.

Lokalisering- Plasseringsord som over, under, ved siden av, bak, foran, inni.- Erfaring med egen kropp over, under, gjennom osv.

Design- Lage mønster- Likt og ulikt eks billedlotto

Måling- Når vi har dagens barn måler vi barnas høyde.

Lek og spill- Lære rekkefølge gjennom at det er hver sin tur.- Erfaring med geometri gjennom lek med klosser og annen konstruksjonslek.

Får erfaring og en begynnende forståelse av sortering: - Puttekasse; ulike former, farger- Sorteringer av leker i ulike bokser


Prosessmål: Barna skal få erfaring med ulike måter å

bruke tall og mengde, former og mønster Lære riktige matematiske begreper. Barna skal få erfaring med ulike størrelser,

målenheter og øve seg på å sortere, klassifisere og sammenlikne leker og annet materiell.

- Perling; sortering av de ulike fargene.- Sorteringsbamser. Her sorteres både størrelse og farge.

Personalet skal bidra til at 3-4 åringen får erfaring med: Logikk og forklaring

- De voksne forklarer hva og hvorfor (feks om ulike fenomener)- De voksne tar barns argumentasjon på alvor

Tall og telling- For eksempel gjennom temaet dagens barn: telle fingrer, tær- Begynner med peketelling- Lærer enkle telleremser som poli –en, 1-2-3-4-5- reven han var slem, ormen lange- Kunne telleremsen fra 1-10- Parkokobling (en-til-en korrespondanse) for eksempel dekke bord: en tallerk, kopp

osv til hver- Kan dele likt med en venn- Å oppfatte antall gjenstander opptil tre uten å måtte telle

Geometri- Blir kjent med ulike geometriske former som sirkel, oval, trekant, kvadrat og rektangel

for eksempel ved formingsaktivitet som klipping og liming, og sammenligner de med ting i naturen (egget er ovalt, sola er sirkelformet, huset er rektangulært

Lokalisering- Følger instruksjoner knyttet til plasseringsord (foran, bak, under, gjennom)- Går til rett sted på oppfordring- Henter gjenstander som det trenger i sin aktivitet, for eksempel hammer i

snekkerboden, dokkestell i dokkekroken. Design

- Lage mønster, for eksempel ved trykking i kitt eller maling- Tre perler på snor- Legger puslespill med tre-fire brikker slik at de danner et bilde- Lage legofigurer.

Måling- Ved Dagens barn måler vi barnas høyde- Målenheter som angir høyde, vekt og volum for eksempel ved baking

Lek og spill


- Spill som Lotto, memory, gulleplet, quips - Bygger med ulike konstruksjonsleker som duplo, lego, jovo og firkantformer

Sortering - ved å rydde leker på rett plass- for eksempel gjennom dagens barn: gutter, jenter, hårtype, øyenfarge, alder m.m.- ordner gjenstander etter størrelse i rekke (for eksempel babusjkadokker, biler)

I alle aktiviteter og situasjoner skal personalet bidra til at barna lærer riktig matematisk språk, gjennom for eksempel å bruke ord som beskriver (for eksempel myk bamse, gule biler)

Metodisk opplegg: mattemeis.

Personalet skal bidra til 5-åringen får erfaring med: Logikk og forklaring

- De voksne forklarer hva og hvorfor. Eks: om ulike fenomener.- De voksne tar barns argumentasjon på alvor- Resonnerer seg fram til hva som kommer først og sist i påkledning- Kan dra slutninger ut av erfaringer. Eks: når det regner bør en ha regnklær på.

Tall og telling- Telle antall barn hver dag, hvor mange barn mangler vi og hvor mange vi er til

sammen- Hvilken dag det er, dato (tall), tid, måned og år. Korker er et hjelpemiddel vi vil bruke

ved å telle antall korker etter dagens dato, og ved å telle antall bokstaver i navnet sitt og lage klokke.

- Øve på telleremser gjennom ulike regler, sanger og eventyr. Eks: Geitekillingen som kunne telle til ti.

- Kunne telleremsen fra 1-20- Parkobling (en-til-en korrespondanse) for eksempel dekke bord til fem: en tallerk,

kopp osv til hver- Kan dele likt med to venner- Å oppfatte antall gjenstander opptil fem uten å måtte telle. Gjenkjenne tallbilde.

Geometri- Navngir ulike geometriske former som sirkel, oval, sylinder, trekant, kvadrat og

rektangel og lager dem for eksempel ved kropp eller formingsaktiviteter- Finner geometriske former i barnehagen og i nærmiljøet ved for eksempel å telle

antall røde hus, lastebiler som kjører på veien, se på ulike skilt etc.- Speilsymmetri, rotasjonssymmetri og parallellforskyvning.

Lokalisering- Følger instruksjoner knyttet til plasseringsord (foran, bak, under, gjennom) og kan

bruke disse ordene selv.- Henter gjenstander som det trenger i sin aktivitet (for eksempel blyanter og tegneark)- Går til rett sted på oppfordring

Design- Lage mønster, for eksempel ved perling- Lage mønster ved tegning eller maling- Lage mønster ved bruk av naturmaterialer

Måling- Målenheter som angir høyde, vekt og volum for eksempel ved baking- Bruke målbånd, tau på 1 meter

Lek og spill- Spill som dataspill, ludo, lotto, memory, stigespill, geometrica, språkverkstedet - Bygger med ulike konstruksjonsleker som duplo, lego, jovo og morphun


- Butikklek. Sortering

- Sortere knapper, trær, kongler, steiner i ulike og like størrelser, farger og former- Rydde leker i rette kasser

I alle aktiviteter og situasjoner skal personalet bidra til at barna lærer riktig matematisk språk, gjennom for eksempel å bruke ord som beskriver (for eksempel røde knapper, harde klosser)

Metodisk opplegg: mattemeis.


Ordforklaringer:

Dagens barn: I starten av hvert barnehageår har vi tema: dagens barn, hvor hvert barn får en dag som de er dagens barn. Da får det sitte på egen stol, ha kappe på, og hvor det blir sunget for barnet, telt fingrer og tær, målt høyde m.m.

Mattemeis: En sekk med forskjellige målenheter som litermål, vekt, målband og vannpose til å måle volum. Sekken tas med på turer. En bok med forslag til ulike leker følger også med.


Alan Bishop (1991) sine 6 fundamentale matematikkaktiviteter

• Forklaring og argumentasjon(barns begrunnelser, resonnementer og logiske slutninger)

• Lokalisering(finne fram, orientere seg i rommet, lokalisering og plassering)

• Designe(former og figurer, mønster og symmetri)

• Telling(telling, antall, tellesystemer, tallsystemer og regning)

• Måling(sammenlikninger, måleenheter, lengde, areal, volum, tid, vekt og penger)

• Lek og spill(sang, rollespill, fantasi, terningspill, puslespill osv..)

http://lisbeth-sandvik.blogspot.com/2008/04/alan-bishop-1991-sine-6-fundamentale.html

Kompetanseheving

”Barnehagen skal ha de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap og innsikt om barndom og barns behov.” (Rammeplanen 2006:7)

I Solheim barnehage ønsker vi å være kvalitetsbevisste og i kontinuerlig utvikling. Vi vil være en lærende organisasjon som ikke anser oss som ferdig utlært, men som vet at det hele tiden er nye ting å lære og å strekke seg etter. Selv om vi er gode på en rekke områder vil vi hele tiden jobbe for å bli enda bedre.

”Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende.” (Rammeplanen 2006:50)

Vi tror at kvalitet måles i barnas trivsel og læring, og setter derfor dette i høysetet når vi legger grunnlaget for barnehagens framtid. For at barna skal trives og utvikle seg er det viktig at personalet er bevisst sitt ansvar. De må være faglig oppdatert, ansvarsfulle, engasjerte og emosjonelt tilgjengelige for barna. Vi tror at kunnskap og dyktighet med barn kan læres og utvikles hos den enkelte. Derfor bruker vi jevnlig tid på å heve og vedlikeholde kompetansen hos de ansatte.

”Barnehagen skal ha en pedagogisk ledelse. Styrer og pedagogisk leder har et særlig ansvar for planlegging, gjennomføring, vurdering og utvikling av barnehagens oppgaver og innhold. De er også ansvarlige for å veilede det øvrige personalet slik at alle får en felles forståelse av barnehagens ansvar og oppgaver. Styrers oppgave innebærer å sørge for at de enkelte medarbeidere får ta i bruk sin kompetanse.” (Rammeplanen 2006:16)


Hvordan: Førskolelærerutdannede ledere på hver avdeling. Faglig diskusjon og undervisning på planleggingsdag og personalmøte Avdelingsmøte 1 time pr. uke Pedagogisk ledermøter med faglig fokus 1 time pr. uke. Kurs Selvstudie, lesetid en time i uka. Eksempler på pedagogisk litteratur.

Annlaug Madland: Smått og STORT. En bok om arbeidet i barnehagen. Per Anders Nordeng: Når forandring ikke fryder. Lek: Kari Pape: æ trur dæm søv. Barns medvirkning. Temahefte: Om barns medvirkning. Språk:

Anne Høigård: Barns språkutvikling TRAS.

Antall, rom og form: Solem og Reikerås: Det matematiske barnet. Sosial kompetanse:

Berit Bae: Det interessante i det alminnelige. Webster Stratton: De utrolige årene. Kari Pape: æ trur dæm søv.

Etikk, religion og filosofi: Helje Kringlebotn Sødal: Kristen tro ogtradisjon i barnehagen.

Kropp, bevegelse og helse: Anne Brekke: Barn+bevegelse=sant? Kunst, kultur og kreativitet: Aud Berggraf Sæbø: Drama i

barnehagen Dokumentasjon og vurdering.

Louise Birkeland: Pedagogiske erobringer. – Om Praksisfortellinger og vurderinger i barnehagen.

Kari Pape: Fra plan til praksis II 0-3 år:

Monika Rôtle (red): Småbarnspedagogikk. Temahefte: De minste i barnehagen.

Alle er ansvarlige for at det er et godt arbeidsmiljø hvor den enkelte kan trives. Snakke positivt om barna, foreldre, kollegaer, barnehagen og arbeidet. Jevnlige medarbeidersamtaler med pedagogisk leder/styrer. Trivselstiltak og goder for de ansatte. Dokumentasjon og vurdering av arbeidet,

Hver uke ved hjelp av ”treet”. Grundig evaluering av det daglige arbeidet to ganger i året. Evaluering av enkeltarrangementer samlet i egen perm ”Min bok”, barnets perm med bilder og tekst fra barnehagehverdagen. Tilbakemelding til foreldre via foreldresamtale, foreldremøte, informasjonsskriv, tavle,

bilder og daglig samtale.


Hovedmål: Faglig og pedagogisk kvalitet på arbeidet i

barnehagen. Faglig dyktig personale. Engasjert personale som brenner for barna. Godt arbeidsmiljø.

Livets læreBarn som er vant til spydigheter

lærer å bli usikre.Barns som er vant til kritikk

lærer å fordømme.Barn som er vant til mistillit

lærer å fare med fusk.Barn som er vant til motvilje

lærer å hate.Barn som er vant til hengivenhet

lærer å bli glad i andre.Barn som er vant til oppmuntring

lærer å vise tillit.Barn som er vant til oppriktighet lærer å skjelne sannhet fra løgn.

Barn som er vant til ros lærer å påskjønne andre.

Barn som er vant til hjelpsomhet lærer å vise omtanke.

Barn som er vant til lesning lærer å tenke.

Barn som er vant til tålmodighet lærer å vise forståelse.

Barn som er vant til lykke vil finne kjærlighet og skjønnhet.

Dorothy Law Nolte

Oversatt av Andre Bjerke.


Documents

· Web viewLærer ord og uttrykk gjennom spill ved at de voksne er aktive språkmodeller: nå er det din tur, stå over et kast, vente, hvilke er like, den har rød farge m.m. Får