Hovedkontor:SINTEF ByggforskPostboks 124 Blindern – 0314 OsloTelefon 22 96 55 55 – Telefaks 22 69 94 38

Firmapost: byggforsk@sintef.nowww.sintef.no/byggforsk

Trondheim:SINTEF Byggforsk7465 TrondheimTelefon 73 59 30 00 – Telefaks 73 59 33 50

PROD 007

Nr. 1354SINTEF Byggforsk bekrefter at

VPI oljeutskillere i GUP, klasse 1, type UK 3, 10, 15, 30, 50, 65, 80 og 100 l/s

er i samsvar med kravene i

NS-EN 858-1, pkt 6.3.1, 6.3.4, 6.3.5, 6.3.6 og 8.3

Innehaver av sertifikatet:

Vestfold Plastindustri ASHaugan industriområde

N-3158 Andebu

Produsent:Vestfold Plastindustri AS

N-3158 Andebu

Utstedt: 22.10.2008 Fornyet: 09.12.2013

Gyldig frem til: 01.01.2019

Produsenten har kontrollavtale med Nemko

……………………………………………………Monica Nodland Malmedal

Sertifiseringsleder

Transport- og nedleggings-anvisningfor tanker i glassfiberarmert polyester (GRP)

Vannbransjen - Prosessløsninger for miljø og industri

2

1. Innholdsfortegnelse

2. Generelt

2. Generelt s. 33. Transport, lagring og håndtering s. 34. Mottakskontroll s. 45. Grøft- og tankplassering s. 56. Tilbakefyllingsmasser s. 67. Nedlegging s. 78. Installasjon i løse masser (ustabil grøft) s. 89. Installasjon ved høy grunnvannstand/forankring s. 1010. Kjøresterk installasjon s. 1311. Tankoppløsninger i trafikkerte områder s. 1512. Lufting av tanker s. 1613. Monteringsanvisning for stående kummer s. 1714. Sjekkliste installasjon av GRP-tanker s. 1815. Egne notater s. 19

Bestemte krav stilles til installasjon av glassfi-bertanker. Ved nedgraving kan uforsiktig nedleg-ging og bruk av feil tilbakefyllingsmasse forår-sake skader og deformasjoner. Dette kan f.eks. føre til redusert levetid på tanken og forurens-ning av grunnvann.

Figur 1: Deformasjon av tank

En stabil tankinstallasjon i bakken forutsetter at tanken i hele sin omkrets er omgitt av stabile omfyllingsmasser. Til sammen utgjør dette selve tankkonstruksjonen.

Det er viktig å følge rådene i denne anvisnin-gen. Ved avvik gis ingen produktgaranti fra VPI.

Y= maks. 5%

*) Maks 5% deformasjon etter evt. setninger. Gjelder ikke nær endebunner og ved skillevegg.

*

Deformasjon i % = Standard innvendig diameter - målt vertikal diameter

x 100% Standard innvendig diameter

3

3. Transport, lagring og håndtering

Tanken må ikke kantes, slepes eller utsettes for slag og støt. Tanken skal transporteres og lagres slik at den ikke blir liggende på spisse eller skar-pe gjenstander, og den skal ikke håndteres slik at den blir deformert og skadet på annen måte.

Påse spesielt at tanken både under transport og lagring blir plassert slik at muffer og/eller mann-hullshalsen ikke kommer i berøring med andre gjenstander.

Ved på – og avlessing skal det benyttes laste-og losseinnretninger som tillater skånsom behand-ling. Bruk aldri vaier/kjetting rundt tanken. Ved løfting benyttes tankens løfteinnretninger (løfte-kroker eller tau). Det må aldri løftes i f.eks. man-neluke eller andre stusser på tanken.

OBS! Tankene må ikke løftes med innhold

Figur 2: Sikker løfting, tanker < 9m3

Figur 3: Sikker løfting, tanker > 9m3

4

4. Mottakskontroll

Når tanken ankommer anleggsplassen er det viktig at den inspiseres for skader. Helst bør dette gjøres mens tranportøren er tilstede slik at papirer kan undertegnes for mottatt vare.

Merk at mottaker er ansvarlig for å sjekke at tan-ken ikke har synlige skader. Er man usikker på evt. skader på tanken bør VPI eller leverandøren kontaktes.

Eksempel: Det kan f.eks. være mindre skader på tankens ribber. Ribbene benyttes som forsterk-ninger på tanken, men samtidig som en trans-

Tanken må inspiseres for skader etter lossing.

portbeskyttelse. I et slikt tilfelle er det normalt ikke nødvendig å kontakte produsent/leveran-dør.

Eksempel:- Riper, riss eller skrubbsår i overflaten mindre enn 0,3 mm dype forårsaket av f. eks. transport.

Oppdages tvilsomme skader på tanken, anbefa-ler vi å ta bilde av skaden som sendes til VPI for nærmere vurdering.

Figur 4: Mottakskontroll

5

5. Grøft- og tankplassering

Størrelse på grøften er avhengig av grunnens sammensetning og egenskaper. Grunnen må være bæredyktig og tåle trykket fra oppfylt tank uten at det oppstår setninger. Grøftebunn rettes opp og det legges et fundament av min. 200 mm omfyllingsmasse av foreskrevet kvalitet. Massen komprimeres slik at man får et plant underlag for tanken.

Tankens plassering og grøftens minstestørrelse fremgår av av figur 1(liggende tank) og 2 (stå-ende tank) samt tabell 1 som viser minimum og

Parameter Tanktyper Overdekningshøyde – vanlig installasjon utenfor veg Minimium (mm) Maksimum (mm)

h1 Slamavskiller/ Samletank/Renseanlegg 500 1000

h2 Oljetank/Utskillere/Industri-/ Spesialtank 500 2000

Avstand til opprinnelig grøfteveggb Min. 500 mm i stabil grøft Min. 1 x D (dia) i grunn med ustabile masser

h1/h2 = består av beskrevne fyllmasser pluss oppgravde masser fri for større steiner etc.h1 = overdekningshøyde tankkropp/terreng for smaletank/slamavskiller og renseanlegg.h2 = overdekningshøyde tankkropp/terreng for oljetank, utskillere og spesialtank.b = avstand ved tankdiameter til grøftevegg

Husk! b må være bred nok for å kunne benytte tilgjengelig komprimeringsutstyr.D = tankdiameter (mm)

Tabell 1: Overdekningshøyde og avstand til grøftekant

Figur 5: Plassering av tank i grøft

maksimum overdekningshøyde og minste av-stand til grøftekant i stabil grøft. Minsteavstand til grøftekant må tilpasses utstyr for komprime-ring av massene rundt tanken.

Stabil grøft karakteriseres ved at massene ikke raser og at bunnen har en god fasthet, slik at setninger ikke oppstår.

Installasjon i ustabile masserSe kapittel 8, side 9.

bb

min. 200 mm

h1 / h2

D

FYLLMASSE

6

Fig. 6 viser en installasjon av flere tanker i sam-me grøft. Minsteavstand mellom tankene skal være 700 mm for tankdiameter inntil 2400 mm, og minimum 1000 mm for større diametre.

Ved større overdekningshøyder enn angitt i ta-bell 1, bør VPI kontaktes for nærmere anvisning.

AvrenningVed installasjon er det viktig at tanktopp lig-ger i riktig høyde i forhold til terreng. Er tanken plassert for lavt i terrenget, kan dette forårsake innlekkasje av overvann og/eller uheldig van-nansamling rundt tanktoppen som vist på illus-trasjonene.

(P.P. Baga opplæring – Serviceutbildning Norge)

Figur 6: Avstand mellom tanker

Figur 7: Riktig avrenning

Resultat av feil avrenning.

700mm FOR TANKDIAMETER INNTIL 2400mm1000mm FOR STØRRE DIAMETRE

FYLLMASSE

FEIL

7

6. Tilbakefyllingsmasser

Som tilbakefyllingsmasser anbefales grus/singel eller knust masse (pukk). Anbefalte kornstørrel-ser fremgår av tabell 2.

Tankstørrelse Knust masse (pukk) Grus/singel

Inntil 15m3 4 – 16 mm Maks 20 mmOver 15 - 30 m3 8 – 22 mm Maks 25 mm31m3 og større 8 – 22 mm Maks 30 mm

Tabell 2: Tilbakefyllingsmasser

Unngå å bruke fyllmasse som kan vaskes bort, f.eks. matjord, leire eller silt.

Fyllmassen skal være fri for is og snø.

8

MIN.500 MM MIN.500 MM

MIN 200 MMOMF. MASSER

200 MM MED GODKJENTEMASSER

OMFYLLINGSMASSER

GRØFTEBUNN

7. Nedlegging

Tanken sjekkes for eventuelle transportskader før den fires ned i grøften.

Foreskrevne fyllmasser jevnes ut til et plant, minst 200 mm tykt underlag (fundament) for tan-ken. Selv om tanken forankres til en betongpla-te, skal det alltid være et minimum 200 mm tykt underlag av tilbakefyllingsmasse mellom tank og plate.

Fyllmassene pakkes godt inn under tanksider og endebunner. Det er meget viktig å påse at mas-sene fylles og komrimeres/stampes godt rundt tanken, spesielt under tankens nedre kvartsirkel (se fig. 8). Komprimeringen foregår lagvis ved bruk av vibroplate, vibrostamper eller tett fot-tråkking. En tankinstallasjon trenger god kompri-mering, min. 90 % Standard Proctor*. Lagenes tykkelse vil variere avhengig av hva slags utstyr som benyttes (100 – 300 mm).

Foreskrevne omfyllingsmasser avsluttes ca. 200 mm over tankkropp, se fig. 9.

NB! Stedlige masser må ikke benyttes som fun-dament eller omfyllingsmasser, men kan brukes til å etterfylle på toppen over omfyllingsmassene.

*) Standard Proctor angir komprimeringsgrad og bestemmes av forholdet mellom vanninnhold og tetthet i jordmassen.

Figur 8: Pakking av fyllmasse under tankens nederste kvartsirkel

Figur 9: Standard installasjon

90°

STAMPESTOKK

RIKTIG GALT GALTGALTRIKTIG

For å unngå motfall inn og ut av tanken, er det viktig med god komprimering under røranslutningene.

9

8. Installasjon i løse masser (ustabil grøft)

I grøfter med løs jord, leire, gamle søppelfyl-linger etc., må grøftevegg sikres med fiberduk (klasse 3). Dette for å hindre at omfyllingsmas-sene trenger inn i grøfteveggen slik at tanken mister nødvendig sidestøtte (fig. 10).

I tillegg må en ustabil grøft stabiliseres før tan-ken installeres. Det kan være nødvendig å skifte masser i bunnen. Grøften må graves større og avstanden mellom tankvegg og grøft må være lik tankens diameter (fig. 11). Oppgravde mas-ser legges bort, slik at de ikke blir blandet med omfyllingsmassene.

Figur 11: Installasjon i løse masser

Figur 10: Grøftevegg sikres med fiberduk

D

h 1/h 2

MIN. 200 mm

MIN. 200 mm

D D

OMFYLLINGSMASSER(SINGEL, PUKK 2-16 mm)

STEDLIGE MASSER

FIBERDUK

I spesielle tilfeller kan det være nødvendig med spunting, og det anbefales da at spunten ikke fjernes. Er man i tvil om grøftens beskaffenhet, bør en konsulent eller geotekniker kontaktes.

10

9. Installasjon ved høy grunnvannstand/ forankringTanker som skal graves ned på steder med høy grunnvannstand, skal sikres mot oppdrift. Tan-ken sikres med en forankringsanordning, som sammen med tankens overdekning sikrer mot oppdrift.

En glassfibertank kan forankres i fjell, armerte betongdragere eller støpt betongplate.

Grunnvannet senkes til minimum 400 mm under bunnen av grøften. Dersom det er fare for utvas-king eller blanding av massene, skal det benyt-tes fiberduk. Dette gjelder både fundament og grøftevegger.

Fiberduk kan brukes i følgende tilfeller:- Områder med periodisk forandring i grunnvannsnivå- Ustabile masser- Våte grøfter med fin sand/silt

Ved ekstreme grunnvannsforhold og/eller i byg-gegrop med tette masser(f.eks. leire), vil vi an-befale å legge permanent drenering.

Som tilbakefyllingsmasser skal der ALLTID bru-kes singel eller mekanisk knust stein (pukk) med størrelser som angitt i Tabell 1.

Tanken skal forankres med en min. sikkerhet på 1,3 ganger oppdriften. Oppdriften tilsvarer vek-ten av den fortrengte væskemengde (tankens volum).

Stropper som benyttes skal være av typen “rundsling”. Disse påvirkes ikke av miljøet i bak-ken og har lite tøyning. Bruk ikke forankring av metallisk materiale.

Husk! Standard gummipakninger for tilkoplinger er ikke 100% vanntette. Ved høy grunnvannstand bør andre spesialløsninger velges.

Forankring med hel betongplateBetongplaten skal være min. 150 mm tykk, 600 mm bredere enn tankens diameter og 600 mm lengre enn tankens lengde (300 mm på hver side/ende av tanken).

Det skal være minimum 200 mm omfyllingsmas-se mellom tank og plate.

I betongplaten festes forankringsbøyler/ - bolter under armeringsnettet (se fig 12.). Forankrings-bånd slås om tanken og festes i bøylene/boltene som er støpt i betongen. Til bøylen/bolten festes strekkfisk som igjen festes til stroppen rundt tan-ken (se fig. 13).

Tabell 3 viser noen eksempler på anbefalt di-mensjon betongplate, antall forankringsbøyler (forankringspunkter), forankringsbånd og antall strekkfisker.

Tankstørrelse m2 3 6 9 12 15 20 25 30

Tankdia (mm) 1200 1600 1600 1600 2000 2000 2000 2000 Antall forankringsbånd 2 2 2 2 2 3 3 4Antall forankringsbøyler 4 4 4 4 4 6 6 8Antall strekkfisker 2 2 2 2 2 3 3 4Dim betongplate (mm) 1800x3700 2200x4100 2200x5400 2200x6900 2600x5800 2600x7600 2600x9000 2600x10600

Tabell 3: Dim. betongplate/forankringssett

Figur 12: Forankring med hel betongplate

11

Dim. betong- Tankstørrelsedrager 1,2 m3 3 m3 6 m3 9 m3 12 m3

Høyde (mm) 200 200 250 250 250Bredde (mm) 300 300 500 500 500Lengde (mm) 2200 3100 3500 5000 6500

Tabell 5: Dim. betongdrager

Innhold forankringssettType Volum (m3) Dia (mm) Lastestropper/rundslyng Strekkfisk Bøyler (mm)

1 1,5 - 6,0 900-1600 2 4 x 162 12 1600 2 x 1 m 1t. (lilla) 2 x 1’’ 4 x 16 2 x 8 m 1t. (lilla) 3 15 2000 2 x 1 m 1t. (lilla) 2 x 1’’ 4 x 16 2 x 10 m 1t. (lilla) 4 25 2000 3 x 1 m 1t. (lilla) 3 x 1’’ 6 x 16 3 x 10 m 1t. (lilla)5 30 2000 4 x 1 m 2t. (grønn) 4 x 5/4’’ 8 x 20 4 x 19 m 2t. (grønn)6 30 2400 4 x 1 m 2t. (grønn) 4 x 5/4’’ 8 x 20 4 x 12 m 2t. (grønn)7 50 2400 5 x 1 m 2t. (grønn) 5 x 5/4’’ 10 x 20 5 x 12 m 2t. (grønn)8 50 3000 4 x 6 m 2t. (grønn) 4 x 5/4’’ 8 x 20 4 x 12 m 2t. (grønn)

Tabell 4: Forankringssett, dimensjoner og antall

For tankstørrelser 7,0m3 – 100,0m3 leverer VPI forankringssett bestående av:- Forankringsbøyler- Strekkfisker- Forankringsstropper

Dimensjoner og antall fremgår av Tabell 4.

Figur 14: Forankring med armerte betongdragere

Figur 13: Feste av stropper For mindre tankstørrelser inntil 6,0m3 leveres følgende sett:- 4 stk. forankringsbøyler- 2 stk. jekkestropper (rundsling)

Ved nedlegging av to eller flere tanker ved siden av hverandre, skal hver enkelt tank ha sine egne forankringsbøyler (bolter).

Forankring med armerte betongdragereBruk av armerte betongdragere kan benyttes for mindre tanker inntil 12,0m3 (12000 liter).Betongdragerne plasseres langsgående på hver side av tanken. Når to eller flere tanker legges ved siden av hverandre, skal det enten brukes to dragere mellom tankene eller en dobbeltdrager.Betongdragere er ofte prefabrikkerte med ferdig monterte bolter eller bøyler, riktig plassert og i riktig antall i forhold til tankstørrelsen.

Dimensjonene på betongdragerne fremgår av Tabell 5. Forankring med betongdragere er vist på Fig 14 og 15.

Husk at betongdragerne skal ligge utenfor tank-diameteren. Dragerne må hvile på underlaget og ikke henge på tanken.

LANG STROPP

KORT STROPP

STREKKFISK

KORT STROPP BRUKES KUNHVIS NØDVENDIG MHT LENGDE FRA BØYLE TIL BØYLE

LANG STROPP

12

Forankring av stående tankerPrinsippet for forankring av mindre stående tan-ker er vist på Fig. 15. Forankringsstroppene tres gjennom løfteørene på tanken og monteres i kryss som anvist. Stroppene festes til fjell, be-tongdrager, plate eller jordanker som er beskre-vet i neste avsnitt.

Forankringsmetoden kan anbefales på tanker inntil 9,0m3.

Forankring med jordankerFor mindre tanker inntil 9,0m3 leverer VPI såkalte jordanker. Et slikt sett består av 2 stk. Ø 600 mm glassfiberlokk (GRP-lokk) og 1 stk. forankrings-bånd (stropper) som vist på Fig 16.

Se Tabell 6 som viser antall sett i forhold til tankvolum.

Figur 15: Forankring av stående tanker med betong-dragere

Figur 16: Forankring av tanker med flens/skjørt

Figur 17: Forankring med jordanker

Tankvolum (m3) Antall sett

3 24 36 49 6

Tabell 6: Jordanker

BETONG OMFYLLINGMASSER

BETONG PLATEKAMSTÅL Ø16

13

10. Kjøresterk installasjon

Skal GRP-tanker installeres i et område med tra-fikklast (veg, gate, parkeringsplass), skal tanken sikres med en kjøresterk installasjon. En kjøre-sterk installasjon tar utgangspunkt i et hjultrykk på 8 tonn eller et akseltrykk på 16 tonn.

Installasjonen krever nøyaktighet fra installatø-rens side. To alternative løsninger kan benyttes:

1. Hel betongplate over tanken. Min. overdekning inkl. plate = 650 mm2. Toppdekke med asfalt eller belegningsstein. Min. overdekning = 1100 mm inklusive asfalt/ belegningsstein.

Avstanden til opprinnelig grøftevegg (b) skal være minimum 500 mm i stabile masser. I grøf-ter med ustabile masser, skal minimumsavstan-den være 1 x D (diameter).

PS! Dimensjoneringen for maksimum overdekningshøy-der er basert på et hjultrykk på 8,0 tonn.8t

Figur 18: Krav til overdekning

Slamavskiller/Renseanlegg

a Fyllmasse pluss Fyllmasse pluss består 150mm armert asfalt eller av betong belegningsstein a Min. 650 mm 1100 mm Maks 1000mm b Min 500 mm i stabile masser Min. D i grunn med ustabile masser

Tabell 7: Krav til overdekning

Øvrige tanker

a Fyllmasse pluss Fyllmasse pluss består 150mm armert asfalt eller av betong belegningsstein a Min. 650 mm Min. 1100 mm Maks 2000mm Maks 2000 mm b Min 500 mm i stabile masser Min. D i grunn med ustabile masser

b

650 m

m

1100

mm

200

BETONGPLATE ASFALT / BELEGNINGSSTEIN

OMFYLLINGSMASSER

200 mm MED GODKJENTE MASSER

14

MIN. 700

MIN.

650

OMFYLLINGSMASSER INSPEKSJONS KJEGLE

Figur 20: Installasjon av to eller flere tankerKjøresterk installasjon med betongplateBetongplaten må støpes min. 1,0 m lengre enn tankens lengde og 1,0 m bredere enn tankens diameter. F. eks. for en tankstørrelse på Ø 1600 x 4000 mm bør bør betongplatens størrelse være: 2600 x 5000 mm. Se fig. 19.

Betongdekket armeres med armeringsnett k257 (maskeåpning 150 x 150 mm, tråddiameter 7 mm eller tykkere). Armeringsnettet støpes inn 30 mm fra underkant av betongdekket og med minst 2 masker overlapping.

Ved installasjon av to eller flere tanker, anbefales minimum 700 mm innbyrdes avstand. Se fig. 20.

Kjøresterk installasjon med asfalt/belegningssteinDenne installasjonsmetoden krever minimum 1,1 m (1100 mm) overdekning målt fra topp tank-vegg inklusive belegget på toppen. Asfalten må gå minimum 1000 mm (1,0 m) utover tankens lengde og bredde.

Tabell 7 side 13 summerer kravene til min. over-dekning og bredde til grøftevegg for tanker plas-sert i områder med trafikklast.

Figur 19: Kjøresterk utførelse

Figur 21: Kjøresterk installasjon med asfalt/belegningsstein

L+1000mm BETONGPLATE

OMFYLLINGSMASSER

D+1000mm

D

a

b b M

IN. 2

00 m

m

BETONGPLATE OBS!BETONGPLATEN MÅ IKKE HVILE PÅ TANKHALSEN

INSPEKSJONSKJEGLE

b

650 m

m

1100

mm

200

BETONGPLATE ASFALT / BELEGNINGSSTEIN

OMFYLLINGSMASSER

200 mm MED GODKJENTE MASSER

15

11. Tanktoppløsninger i trafikkerte områder

For å ha lett tilgang til mannluker og evt. koplin-ger på en GRP-tank i trafikkerte områder, benyt-tes ulike sjaktløsninger. Så som:- Betongkjegler- Betongringer- GRP-sjakter- Teleskopløsning- Etc

Figur 22: Alternative sjaktløsninger

Løsningene er tilpasset standardiserte lokk- og rammekonstruksjoner i støpejern.

Figur 22 viser alternative løsninger for GRP-tan-ker.

LENGDE TANK + 1000 mm

DIA

+ 10

00 m

m

FORANKRINGSPUNKTER

DIA + 1000 mm

MIN 500 mm

400

350

MIN

200 m

m

KAMSTÅL Ø12 C/C 150 BEGGE VEIER

4 STK KAMSTÅL Ø16

PLANK 50x150

Ø800

Ø600

500

Ø600,800 eller 1200

MIN

. 200

mm

ASFALT, GRUS ELLER GRESS

LOKK MED RAMME, TYPE FURNES ELLER ULEFOS, Ø850BETONGRINGPUKK

HUSK FIN PUKKINNERST

D

b b

MIN

. 200

mm

400

150

200

PLANK 50x150

KJEGLE/RING

KAMSTÅL Ø16

OMFYLLINGSMASSER

16

12. Lufting av tanker

De fleste tankinstallasjoner krever god avlufting. Den tekniske løsningen varierer avhengig av type væskemedie som behandles.

1) Avløpstanker (type slamavskiller, samletank, minirenseanlegg)

Tilløpsledningen skal ligge med fall mot tan-ken (fig. xx). Lufting foregår gjennom husets luftesystem over tak.

For spillvannstanker er det viktig med god luf-ting mht. lukt og bortledning av gasser som dannes i f.eks. en slamavskiller.

(slamflukt, flyteslam, trenger unna oksygen?)

2) Oljeutskiller Oljeutskillere skal være utstyrt med ventila-

sjonsledning. Avlufting skal ikke foregå via bygningers ventilasjonssystem, men alltid ha separat lufting til friluft.

Lufteledningen skal ha en minimum innven-dig diameter på 50 mm og føres minimum 4 m over terreng.

3) Oljetank Tankens lufteledning skal være fast forbundet

med tanken og være dimensjonert i forhold til tankens størrelse.

- Lufteledningen skal føres med stigning til det fri

- Lufteledningen skal avsluttes minst en me-ter over terreng

- Røret avsluttes med luftehette av U-type, med 180 0 bend

Lufteledningen skal være lett synlig fra fyl-

lestedet, men må ikke plasseres nær dør, vindu eller lignende. Det skal benyttes 2 stk. 90 0 bend på tankens topp og ved vegg for å unngå skader på tank og rør ved setninger i grunnen.Ledningen må ikke kunne blokkeres eller stenges.

Når det monteres varselfløyte, må ikke denne redusere ledningens tverrsnitt.

4) Fettutskiller En fettutskiller skal være tilstrekkelig luftet.

Luftingen har som funksjon å hindre ansam-ling av farlige gasser og forhindre lukt.

Tilførsels- og avløpsledningen skal ha minst 20 promille (1:50) fall. Om tilførselsledningen er kortere enn 10 m, kan dette brukes som lufteledning ved å føre denne opp over tak. Alle grenledninger over 5 m skal luftes sepa-rat.

Ved lufting via tilløpsrøret er det viktig at en sikrer at innløpet i fettutskilleren ikke blir dyk-ket.

Overgang fra vertikal til horisontal ledning skal utføres med to 45 0 bend med et rett-stykke på minst 250 mm mellom disse.

Figur 23: Lufting av oljeutskiller

17

MONTERINGSANVISNING FOR STÅENDE KUMMER (GRP) MED FORANKRINGSFLENS

1. Kummen må ikke utsettes for støt, slag eller hvile på skarpe gjenstander under transport eller lagring. Kontroller om det er transportskader som eventuelt må utbedres før brønnen/ kummen installeres.2. Igrøftermedløsjord,leire,siltetc.mågrøfteveggsikresmedfiberduk.Detteforåhindreat omfyllingsmassene trenger inn i grøfteveggen slik at kummen mister nødvendig sidestøtte. Ved frost må fyllmassene være fri for is og snø.3. Standard installasjon utenfor vei - Grøften graves ut ca. 60 cm bredere enn kummens(brønnens) diameter. Som fyllmasse benyttes singel/grus maks. 20 mm eller pukk/makadam (8 – 12 mm). - Foreskrevne fyllmasser jevnes ut til et plant, minst 200 mm tykt underlag (fundament) for kummen. - Kummen løftes på plass ved hjelp av anviste løftekroker. - Fyllmassene plasseres lagvis rundt kummen/brønnen til ca. 300 mm under kumtopp. Resternde gjenfylling kan skje med steinfrie utgravde masser, men ikke leire,silt. - La lokket på kummen stå på under installasjonen. - Igrøftermedløsemasserellerhøygrunnvannstand,anbefalesåbenytteenfiberduk kl. 3 mellom omfyllingsmasser og grøftevegg.4. Installasjon av kum utenforankringsflens,ellervedstorfareforoppdrift - Benyttjordankersomvistpåfigurenunder. Forankringsbånd av ikke-korroderende materiale festes til løftekrokene på kummen. - Fyll masser jevnt rundt kummen opp til løftekrokene. - Forankringsbåndene strammes forsiktig til uten å trekke kummen oval. La lokket være på under omfylling og stramming av bånd. - Fullfør tilbakefylling til terreng.

18

Anleggsnavn:

Anleggseier:

Tanktype/dimensjon:

Produksjons/ordrenummer: Dato for installasjon:

Entreprenør/installatør:

Ansvarshavende/tlf.:

Installasjon av tank

1. Er tank sjekket for utvendige transport/losseskader? Ja Nei

2. Er mannlokk og stusser sjekket for mulige skader? Ja Nei

3. Er beskrevne omfyllingsmasser benyttet ved nedlegging? Ja Nei

4. Er forankring benyttet ved aktuelle installasjon? Ja Nei

5. Er fiberduk benyttet i installasjonen? Ja Nei

6. Er grøften drenert? Ja Nei

7. Er grunnvannsnivået registrert? Ja Nei

Hvis ja, høyde grunnvann? ____________

8. Er ovalitet (deformasjon) på tankdiameter målt? Ja Nei

Hvis ja, mål deformasjon = ____________ cm

9. Type installsjon: Vanlig Kjøresterk

10. Størrelse på grøft? Bredde:________ Høyde: ________ Lengde: ________

11. Er tank forøvrig håndtert og installert ihht. VPIs Transport- og nedleggingsanvisninger? Ja Nei

Sted: Dato:

Signatur:

14. Sjekkliste installasjon av GRP-tanker

19

15. Egne notater

20

Vestfold Plastindustri ASGåserødveien 11,Haugan Nord, N-3158 Andebu

Tel. +47 33 43 03 50Fax +47 33 43 03 54E-post: ordre@vpi.no

vpi.no

Takk for

oppmerksomheten

Teknisk veilederog drift og vedlikehold av VPI oljeutskillere

Vannbransjen - Prosessløsninger for miljø og industri

Innhold1. Innledning s. 22. Hva er en oljeutskiller? s. 23. Hvorfor er det krav om å installere en oljeutskiller? s. 24. Bruksområder /anlegg med krav om oljeutskiller s. 35. Lover og regler s. 46. Dimensjonering av oljeutskillere s. 57. Viktige «anleggsfunksjoner» i en oljeutskiller s. 68. Drift og vedlikehold s. 99. Henvisninger s. 11

2

1. Innledning

VPI oljeutskillere produseres i glassfiberarmert polyester(GRP) – et lett og ikke-korrosivt materiale med stor styrke og lang levetid. Produksjonen foregår i Andebu,Vestfold hvorfra utskillere leveres i flere model-ler og størrelser. Disse beskrives nærmere i vår brosjyre «Oljeutskiller 6 l/sek - 100 l/sek».

2. Hva er en oljeutskiller?

En oljeutskiller er en beholder som benyttes til å skille olje fra vann i oljeholdig avløpsvann etter et gravit-metrisk prinsipp, der oljen som er lettere enn vann stiger opp til overflaten. Oppsamlet olje blir tømt med slamsugebil mens utskilt vann ledes til det offentlige kloakknettet eller annen godkjent utslippsresipient.

3. Hvorfor er det krav om å installere en oljeutskiller?

Mineralsk olje, så som bensin,diesel,fyringsolje eller motorolje utgjør en stor forurensningskilde i Norge. Utslipp av oljeholdig avløpsvann kan medføre driftsproblemer i både avløpsnett og renseanlegg. I tillegg inneholder mineralolje en rekke komponenter som er tungt nedbrytbare med en rekke uheldige miljø-effekter som konsekvens.

Oljeutskiller installeres for å:• Behandle spillvann fra industrielle prosesser, kjøretøyvask,avfetting og rensing av oljebelagte gjenstan-

der.• Behandle oljeforurenset regnvann fra parkeringsplasser,veier,lagerplasser,landbrukseiendommer etc.• Gjenvinne ethvert oljespill fra et bestemt område.

3

4. Bruksområder/anlegg med krav til oljeutskiller

Kildene til oljeforurensning og dermed bruksområdene for oljeutskillere omfatter følgende type anlegg:

• Bensinstasjoner• Motorverksteder• Bussterminaler• Verksteder og klargjøringssentraler for kjøretøyer, anleggsmaskiner og skinnegående materiell• Anlegg for understellsbehandling• Større parkeringsanlegg• Private tankanlegg (f.eks.redningskorps, entreprenører og landbruk)• Tunnelanlegg og trafostasjoner• Private garasjer

Dessuten anvendes olje - og bensinutskillere innenfor industri, hvor det anvendes mineralsk olje i fremstil-lingsprosessen, eller hvor det er risiko for oljesøl, for eksempel fjernvarmeanlegg.

Tabellen under kan benyttes som en veileder for hvordan velge riktig modell utskiller til aktuelle anlegg:

Modell Bruksområder Minstekrav til Sandfang (liter)

1. SUK - Alt-i-ett løsningen! Utskiller med integrert sandfang, Motorverksteder 2000 (Klasse 1*) koalesensfilter og prøvetakningskum Anlegg for understellsbehandling 2000 Anlegg med vaskeplass for lastebiler 3000 og anleggsmaskiner Private tankanlegg 2000 Trafostasjoner og fjernvarmeanlegg 2000 Oljelagre 2000

2. UK Utskiller med integrert koalesensfilter Bensinstasjoner med bilvaskeanlegg 5000 Klasse 1* og prøvetakningskum Tunnelanlegg 3000 - 5000 Sandfang leveres separat Anlegg med eksisterende sandfang 2000 Bilopphuggerier 2000

3. OBK Utskiller med koalensensfilter Utskiller for utendørs oppstillings- 2000 Klasse 1* Sandfang og prøvetakningskum og parkeringsplasser leveres separat Anlegg som krever separate komponenter 4. U Utskiller uten koalensensfilter Private garasjer/ anlegg 1000 Klasse 2** Sandfang og prøvetakningskum uten vaskeplass leveres separat Parkeringsplass for oppstilte biler 2000

*) Maks utslipp 5 mg/l (NS-EN858-1)**) Godkjent ihh. til Forurensningsforskriftens §15-7, maks. utslipp 50 mg/liter

Bruksområder oljeutskiller med minstekrav til sandfang

4

5. Lover og regler

Utslipp av oljeholdig avløpsvann og montering/bygging av oljeutskiller krever at det forligger en tillatelse både etter Plan- og bygningsloven (byggesak) og etter Forurensningsforskriften (forurensningssak).

Plan- og bygningslovenIhh. til denne lovens §93 er installasjon av ol-jeutskiller et søknadspliktig tiltak og skal ha en ansvarlig søker. Ansvarsretten skiller mellom tre ulike tiltaksklasser. Krav til tiltaksklasse bør av-klares mellom kommunen og ansvarlig søker i forkant av søknad. Normalt vil installasjon av et oljeutskilleranlegg tilhøre tiltaksklasse 1.

ForurensningsforskriftenUtslipp fra virksomheter med anlegg for behand-ling av oljeholdig avløpsvann er regulert gjen-nom Forurensningsforskriften, Kapittel 15 «Krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann». Kommunen er forurensningsmyndighet.

Et sentralt punkt i forskriften er §15-7 som setter følgende krav til rensing av utslipp:

Oljeinnholdet skal ikke overstige 50 mg/liter ved normale driftsforhold

Gjennom lokale forskrifter henviser mange kom-muner til NS-EN 858 – 1,Utskillere for lette væs-ker, Klasse 1 (maks. tillatt utslipp på 5,0 mg/l)

AvfallsforskriftenUtseparert olje fra oljeutskiller regnes som farlig avfall og reguleres av forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (Avfallsforskriften, Kap. 11 – Farlig avfall)

I henhold til §11-8 om leveringsplikt av farlig av-fall, skal farlig avfall leveres minimum en gang pr. år dersom mengden overstiger 1 kg. Hoved-regelen er derfor at sandfang og oljeutskiller skal tømmes minimum en gang pr. år. Tømming skal utføres av godkjent renovatør.

Kopi av tømmerapport og deklarasjonsskjema fylles ut og leveres driftsansvarlig for anlegget.

InternkontrollforskriftenAlle virksomheter som har tillatelse til utslipp av oljeholdig avløpsvann, må kunne dokumentere at kravene i tillatelsen er overholdt. Internkon-trollforskriften inneholder krav om systematisk helse- miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) i virk-somheten, samt ha oversikt over annet relevant regelverk. F.eks. for bensinstasjoner og bilvas-kehaller gjelder arbeidsmiljøloven, kjemikaliefor-skriften og stoffkartotekforskriften.

Norsk StandardFor oljeutskillere angir Norsk Standard de grunn-leggende tekniske kravene som stilles til denne type enheter. Godkjenning av oljeutskillere er basert på følgende standarder:

- NS - EN 858 - 1: Utskillere for lette væsker. Del 1: Prinsipper for utforming, ytelse og prø-ving, merking og kvalitetskontroll.

- NS – EN 858 – 2:Utskillere for lette væsker. Del 2: Valg av nominell størrelse, installasjon, drift og vedlikehold.

NORSK STANDARDNS-EN 858-1

1. utgave mai 2002

ICS 13.060.99

Utskillere for lette væsker (for eksempel olje

og bensin)Del 1: Prinsipper for utforming, ytelse og

prøving, merking og kvalitetskontrollSeparator systems for light liquids (e.g. oil and petrol)

Part 1: Principles of product design, performance and testing, marking and

quality control

Engelsk versjon

Standarden er fastsatt av Norges Standardiserings-

forbund (NSF). Den kan bestilles fra Pronorm AS,

som også gir opplysninger om andre norske og

utenlandske standarder.Norges Byggstandardiseringsråd (NBR) er faglig

ansvarlig for standarden og kan gi opplysninger om

saksinnholdet.

Postboks 432 Skøyen, 0213 OSLOTelefon: 22 04 92 30 Telefaks: 22 04 92 12 Postboks 129 Blindern, 0314 OSLO

Telefon: 22 96 59 50 Telefaks: 22 60 85 70

Prisgruppe 056

© NSF Gjengivelse uten tillatelse forbudt

5

6. Dimensjonering av oljeutskillere

Ved dimensjonering av oljeutskillere må det tas utgangspunkt i kravene i utslippstillatelsen og sammensetningen av avløpsvannet. De viktig-ste egenskapene som vil være avgjørende for effekten av oljeutskilleren, er oljens tetthet samt størrelsen på oljedråpene som er blandet inn i vannfasen. Oljen opptrer i avløpsvannet i ulike faser:

- Fri fase – f.eks. fra et oljedepot eller parke-ringsanlegg

- Emulgert/dispergert fase – f.eks. avløpsvann fra et bilvaskeanlegg med vaskekjemikalier

Sammensetningen av avløpsvannet er derfor avgjørende ved dimensjonering av en oljeutskil-ler.

Beregningseksempel: Valg av størrelse utskiller er avhengig av flere faktorer, bl.a:

- Dimensjonerende mengde oljeholdig avløpsvann- Oljens tetthet(egenvekt)- Muligheten for at oljen kan forekomme i emulgert form- Dimensjonerende overvannsmengde

For å kunne velge en oljeutskiller med riktig no-minell størrelse (NS), benyttes følgende formel:

NS = (Qr + f x x Q s ) x f d

NS = nominell størrelseQ r = maks. overvannsmengde(l/s)Q s = maks. mengde oljeholdig avløpsvannf x = emulsjonsfaktorf d = tetthetsfaktor

Eksempel: Verksted med innendørs servicehall for busser

1. Dim. vannmengde 1 stk. høyttrykksspyler 2,0 l/s 1 stk. ¾» tappekran 1,0 l/s Q s = 3,0 l/s

2. Beregning av NS - Emulsjonsfaktor fx = 2,0 - Tetthetsfaktor fd = 1,0 (oljeproduktets egenvekt < 0,85 g/cm3)- Overvann Qr = 0

NS = (2 x 3,0) x 1 = 6,0 l/s

3. Beregning av sandfangstørrelseForventet mengde sand og slam = middels

NS x 200 6 x 200------------ = ------------ = 1200 liter f d 1,0

Anbefalt VPI oljeutskiller: 10 l/s type SUK m/ 2000 liter sandfang.

Oljens tetthetI en oljeutskiller kan oljer med tetthet lavere enn 0,95 g/cm3 separeres fra vannfasen. Hovedprin-sippet bygger på at olje, som er lettere enn vann, vil stige opp til overflaten i en oljeutskiller. Dette prinsippet innebærer at jo lavere tetthet oljen har, jo enklere vil det være å skille olje og vann.

Produkt Tetthet (g/cm3)

Bensin 0,74White Spirit 0,78Parafin 0,81Lett fyringsolje 0,84Dieselolje 0,84Motorolje 0,90

Oversikt tetthet (egenvekt) i de vanligste oljeprodukter som avskilles i en oljeutskiller

6

7. Viktige «anleggsfunksjoner» i en oljeutskiller

Kjøresterk installasjonI områder med trafikklast skal VPI- utskillere sikres med en kjøresterk installasjon. De fles-te nedgravde oljeutskilleranlegg er plassert i områder med trafikkbelastning. VPI oljeutskil-lere er kjøresterke når toppdekket består av asfalt,belegningsstein eller betong.

Figur 1 viser prinsippet til en slik installasjon med betongplate eller asfalt/belegningsstein som av-lastningsenheter i trafikkert område.

Kravene til min. og maks. overdekning fremkom-mer av Tabell 1.

Se vår «Transport og nedleggingsanvisning for tanker i glassfiberarmert polyester(GRP)»

PS! Dimensjoneringen er basert på et maks hjultrykk på 8 tonn (16 tonn akseltrykk).

Hva er et koalesensfilter?Et koalesensfilter « etterpolerer» avløpsvan-net fra utskilleren ved at de minste oljedråpene smelter sammen til større dråper i filteret, og sti-ger så opp til overflaten (koalesens).

8t

Oljeutskiller

a Fyllmasse pluss Fyllmasse pluss består 150mm armert asfalt eller av betong belegningsstein a Min. 650 mm Min. 1100 mm Maks 2000mm Maks 2000 mm b Min 500 mm i stabile masser Min. D i grunn med ustabile masser

Tabell 1. Krav til overdekning for kjøresterk utførelse,

Figur 1: Krav til overdekning.

Prinsipp for koalesensfilter.

SMÅ OLJEDRÅPER SOM SMELTER SAMMEN TIL STORE

b

200

BETONGPLATE ASFALT / BELEGNINGSSTEIN

OMFYLLINGSMASSER

200 mm MED GODKJENTE MASSER

a a

7

Forbehandling i sandfangDet oljeholdige avløpsvannet skal passere et sandfang før det ledes inn i oljeutskillerdelen. Sandfanget kan være en separat enhet eller en integrert del av utskilleren.

Sandfanget har følgende oppgaver:

- Fjerne slam og større partikler før avløpsvan-net ledes inn i oljeutskillerdelen

- Øke oppholdstiden for vannet i anlegget og dermed forbedre oljeutskillingen

Minstekrav til sandfangStørrelsen på sandfanget er avhengig av type anlegg og kan summeres som følger:

Private garasjer/anlegg uten vaskeplass 1000 l (1,0m3)Anlegg med vaskeplass for personbiler 2000 l (2,0m3)Anlegg med vaskeplass for lastebiler og anleggsmaskiner 3000 l (3,0m3)Anlegg med vaskemaskin for gjennomkjøring 5000 l (5,0m3)

Se for øvrig tabell om bruksområder på side 3.

PS! Oppsamlingsrennene i en bilvaskehall an-ses ikke som sandfang. Det anbefales imidlertid at oppsamlingsrenner benyttes slik at de største partiklene kan fjernes før de når sandfanget.

Løsning med bypassEn bypass-løsning i forbindelse med et oljeut-skilleranlegg kan f.eks. benyttes der risikoen for høy forurensningsgrad og kraftig nedbør samtidig er liten. Med andre ord, ved avvanning av store arealer med risiko for store regvanns-mengder. Overskuddsvannet går da ut gjennom bypass.

Eksempler:• Større utendørs parkeringsplasser• Kombinertanlegg (innendørs/utendørs) med periodevis store mengder overflatevann.

Kontroll gjennom prøvetakningskumOljeutskillere skal være utstyrt med prøvetak-ningskum nedstrøms anlegg. Herfra kan anlegg-seier eller tilsynsmyndighet kontrollere utslipps-verdiene og kontrollere utskillerens funksjon.

Avhengig av modell leveres VPI prøvetaknings-kum både som en integrert eller separat enhet i et oljeutskilleranlegg.

Figur 3: Liggende sandfangkum.

Figur 2: Prinsipp for en løsning med bypass.

8

AlarmsystemHovedregelen er at et oljeutskilleranlegg skal være utstyrt med et alarmsystem.Krav til alarm er ikke lovfestet, men flere kommu-ner påbyr alarm i sine lokale forskrifter. Alarm-systemet varsler når lagringsvolumet for olje er i ferd med å bli oppbrukt eller det skjer endringer i vannivå.

VentilasjonEn oljeutskiller skal være utstyrt med en separat ventilasjonsledning til friluft, normalt over tak. Minimumskravet til diameter på ledningen er 50 mm, og lufteledningen skal føres minimum 4 meter over terreng. Ledningen skal ikke føres langs trevegg. Vakuumventil skal ikke benyttes.

Husk! Rom over oppsamlet olje i utskiller skal være ventilert.

VaskemidlerDen største utfordringen ved bruk av gravitme-triske utskillere er innblandingen av vaskekjemi-kalier som benyttes ved flere typer installasjoner, f.eks. ved vask av biler og annet utstyr. Det er derfor under dimensjoneringen lagt inn sikker-hetsfaktorer som tar høyde for mekaniske emul-sjoner og hurtigseparerende kjemiske emulsjo-ner.

En betingelse for å kunne separere kjemikalier fra vann i en oljeutskiller, er at de er separerbare og at de har en egenvekt som er lavere enn van-nets. Det må kun benyttes hurtigseparerende vaskemidler med maksimal separasjonstid på 10 minutter.

Figur 4: Utskiller med alarmsystem.

13-1

5 cm

13-1

5 cm

ø110 mm LUFTING

BRAKKETT FOR ALARMERNVF FØLER

KVF FØLER

VANNNIVÅ

SANDFANG UTSKILLER

Figur 5: Eksempel på ventilasjon.

Det er anleggseiers ansvar å påse at utslipps-kravene overholdes. Krev dokumentasjon fra le-verandøren av vaske-og rengjøringsmidler at de er testet og godkjent etter NS – EN 858 – 2 D5.

OBS! Hvis det benyttes kaldavfettingsmidler (f. eks. til motorvask), kan spillvannet ikke ledes til oljeutskiller, men oppsamles i tett tank.

UtslippsresipienterRenset avløpsvann fra en oljeutskiller ledes til godkjent resipient.1) Kommunalt ledningsnett for spillvann2) Utslipp til overflatevann (elv,bekk,sjø,vann) I dette tilfellet kreves det utslippstillatelse fra

Fylkesmannen.3) Infiltrasjon i grunnen Det er kun tillatt å lede vann fra utskiller til

infiltrasjon såfremt den er dimensjonert ihh. til klasse 1 (maks. utslipp 5 mg/liter).

9

8. Drift og vedlikehold av oljeutskillere

Det henvises til «Drifts- og vedlikeholdsinstruks for VPI oljeutskillere». Organisering av driftenEt oljeutskilleranlegg krever regelmessig drifts-tilsyn der leverandørens driftsinstruks legges til grunn ved den rutinemessige oppfølgingen. Eksempler på måter å organisere driften på:

1) Kommunen tilbyr prøvetaking, kontroll, tøm-ming og registering

2) Kommunen pålegger eier av oljeutskiller å dokumentere sitt anlegg og ta ut vannprøve til analyse ( forutsetter nødvendig kompetanse)

3) Engasjere eksternt firma for å utføre regel-messig oppfølging av anlegget

(2 – 6 ganger pr. år)

Alle driftsoppgaver bør dokumenteres i en drifts-journal. Et eksempel på en driftsjournal er vist på neste side (figur 6).

Viktige sjekkpunkter for en optimal funksjon av oljeutskilleren

1. Fylling av vann før brukFor at en gravitmetrisk utskiller skal kunne skil-le olje fra vann, bør utskilleren fylles med vann opp til utløpsnivå før den tas i bruk, og etter hver tømming.

2) Inspeksjon og tømming av sandfang og utskillerNivået i sandfang og utskiller bør peiles regel-messig. Sandfanget skal tømmes for sand og slam når ca. 50% av volumet er fylt opp eller mi-nimum 1 g pr. år. Sand fra sandfang regnes som farlig avfall og skal tømmes av tømmefirma med ADR-godkjent bil.

Oljeutskiller tømmes ved alarmsignal (maks. ol-jelagstykkelse) eller minimum 1 g. pr. år. Olje-lagets tykkelse kan også peiles manuelt. Dette gjøres ved hjelp av en peilestav påsmurt «vann-pasta».

Etter tømming bør sandfang og utskiller spyles og inspiseres.

3) Sikkerhetsmessige forholdAll inspeksjon av oljeutskiller skal foregå fra bak-kenivå. Hvis man må ned i utskilleren, må det først tas nødvendige forholdsregler med hensyn til gassfare og trafikk.

Det er spesielt viktig at lokk til slamavskilleren er godt sikret med låseanordning, slik at ikke barn eller andre kan falle ned i tanken.

4) Inspeksjon av inn – og utløpsordningerInn- og utløpsordninger kan lett tettes igjen av filler, twist og avleiringer. Konsekvensen er at ak-kumulert olje ledes direkte til utløp.Disse bør derfor inspiseres regelmessig og om nødvendig stakes opp.

5) Rengjøring av koalesensenhetKoalesensfilteret i en VPI utskiller bør rengjøres minimum 2 g. pr. år, avhengig av belastningen på anlegget. Filteret løftes opp fra «kassetten» ved hjelp av en løftestang og spyles ren med høytrykksspyler før den settes tilbake på plass. Spylingen bør utføres ved innløpssluket, slik at det oljeholdige avløpsvannet ledes inn til sand-fanget på oljeutskilleranlegget.En god indikasjon på at koalesensfilteret kan være tett, er at differansen i vannnivå på hver side av filteret er betydelig.

6. Kontroll av alarmgiverAlarmen varsler når utskilleren er i ferd med å fylles opp med olje eller om det skjer endringer i vannnivå. Høyt nivå indikerer oppstuvning/blok-kering av utløpsledningen. Lavt nivå er et tegn på at det kan ha oppstått en lekkasje.En alarm i en oljeutskiller er utstyrt med to følere som gir varsel om høyt vannnivå og om koale-sensfilteret har tettet seg.

9. Bruk godkjente vaskemidlerLeverandør av vaskemidler og avfettingsmidler må kunne dokumentere at separasjonstiden for væskene ikke overstiger 10 minutter.

10. PrøvetakingDet skal være tilrettelagt for å ta ut representa-tive prøver av utløpsvannet fra alle nye anlegg for behandling av oljeholdig avløpsvann. Antall prøver pr. år må stå i forhold til størrelsen på an-legget. For bilvaskeanlegg og virksomheter med kontinuerlig utslipp av oljeholdig avløpsvann, bør det tas to (2) kontrollprøver i året, henholds-vis sommer- og vintersesong.

Ved prøvetaking er det en forutsetning at olje-utskilleranlegget tilføres avløpsvann kontinuerlig slik at man ikke tar prøver av «gammelt», stille-stående vann. Prøver skal tas fra en fritt-fallende

10

vannstrøm eller fra strømmende vann med god turbulens.

Varslingsplan ved akuttutslippI tilfelle akutte utslipp av olje, skal det foreligge en plan for varsling.En varslingsplan bør inneholde opplysninger om:

- Når det skal varsles- Hvilke opplysninger som skal oppgis ved

varsling (type stoff, mengde, tidspunkt for på-slipp/utslipp, iverksatte tiltak for å stanse

påslipp/utslipp)- Hvem skal varsles (ansatte, kommune, brannvesen, tømmefirma)- Rekkefølge ved varsling- Hvordan det skal varsles

DokumentasjonEn viktig del av HMS-arbeidet i forbindelse med oljeutskilleranlegg er:- Vern av det ytre miljø mot forurensing og bed-

re behandling av avfall

Internkontrollforskriften setter krav til dokumen-tasjon tilpasset virksomhetens størrelse og kompleksitet. Normalt skal dokumentasjonen inneholde følgende opplysninger:- Utfylt driftsjournal som dokumenterer oppføl-

gingen av anlegget- Servicerapporter fra eventuelle eksterne firma- Resultater fra prøvetaking av oljeholdig avløpsvann- Bekreftelse på tømming av sandfang og utskiller- En oversikt over evt. registrerte avvik og gjennomførte korrigerende tiltak

Det er eier/bruker av oljeutskilleranlegget som er ansvarlig for dokumentasjonen. Normalt vil kom-munen forlange å få tilsendt en Årsrapport for anlegget med bl.a. følgende opplysninger:- Virksomhetens navn, adresse, gnr, bnr- Type oljeutskiller- Analyseresultat fra prøvetaking- Sist tømt, evt. siste utførte kontroll

Figur 6: Driftjournal.

11

10. Henvisninger

• VPI oljeutskiller 6 l/sek - 100 l/sek (brosjyre)• NS-EN 858 Utskillere for lette væsker Del 1: Prinsipper for utforming, ytelse og prøving, merking og kvalitetskontroll Del 2: Valg av nominell størrelse, installasjon, drift og vedlikehold• Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften), del 4, kapittel 15 «Krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann» (inkl. påslipp til kommunalt nett)• SINTEF Byggforsk – Produktsertifikat nr. 1354• VA/Miljøblad nr. 22: Oljeutskillere. Forvaltning av myndighet• Plan- og bygningslovens(PBL) § 93 – søknadspliktig tiltak• Internkontrollforskriften (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 1996)• Avfallsforskriften, kapittel 11 farlig avfall (Miljødepartementet 2004)• VPI`s «Transport – og nedleggingsanvisning for tanker i glassfiberarmert polyester (GRP)»• Drifts – og vedlikeholdsinstruks for VPI oljeutskillere (GRP)

12

Vestfold Plastindustri ASGåserødveien 11,Haugan Nord, N-3158 Andebu

Tel. +47 33 43 03 50Fax +47 33 43 03 54E-post: ordre@vpi.no

vpi.no

Takk for

oppmerksomheten