V I N G E H J U L E T 5 - 0 8 11111

Vingehjulet I N T E R N B L A D F O R N S B - K O N S E R N E T - N R 5 - 2 0 0 8

FO

TO

: P

RE

BE

N

CO

LS

TR

UP

Gleder seg til kjre tog Vi er klare for nye utfordringer, sier de snart ferdige lokomotivfrer-aspirantene Kristine Shay Dufey (30) og Atle Snapa (34). Uniformen er kommetog i lpet av kort tid er de p plass i frerhuset for transportere kunder. I lpetav ret kommer 70 nye lokomotivfrere og NSB tegner kontrakt med rundt 80prosent av de totalt 100 som sker seg til Norsk Jernbaneskole hvert r.

Se side 8

5-08-4.p65 02.07.2008, 08:511

22222 V I N G E H J U L E T 5 - 0 8

Til beste for kundene og samfunnetNSB har gjennom Rom eiendom og vre tog- og bussvirksomheter, en unikmulighet til vre pdriver for en miljvennlig by- og knutepunktsutvikling avsentrumsnre omrder. Vi vil legge til rette for kt kollektivtrafikk med fortettingrundt knutepunktene samtidig som det skapes trivelige byrom.

Rom Eiendom la for kort tid siden fram resultatene fra en spennende arkitektkon-kurranse om utformingen av framtidens Oslo S som har ftt mye positiv oppmerk-somhet. Hensikten er bde utvikle et stasjonsanlegg som markerer seg i bybildetog tydeliggjr stasjonsfunksjonen, samtidig som det fungerer mer effektivt for dereisende, for beskende og som handels- og servicesenter.

Oslo S blir i dag beskt av 150 000 mennesker daglig, og det forventes endobling av dette tallet fram mot 2025. Det skjer en rivende utvikling i omrdenerundt Oslo S med Operaen, kontorer og boliger som gjr at trafikkstrmmen er iferd med endres betydelig.Det er derfor viktig at stasjonen fr en utforming som bidrar til gjre kollektiv-trafikken mer attraktiv med gode forbindelser mellom transportformene og med etservicetilbud som er attraktivt bde for kollektivkunder og andre.

Rom Eiendom har lagt stor vekt p involvere interessentene i utviklingen av OsloS. Bde Jernbaneverket, NSB og Flytoget har bidratt til legge premissene forplanene.Vinnerforslaget fra SpaceGroup skal n bearbeides videre fram mot rsskiftet isamarbeid med bde interne og eksterne interessenter.Jeg har store forventninger til dette arbeidet og at den valgte lsningen skal bidra tilat Oslo S om f r framstr som en av Europas mest moderne og attraktive knute-punkter.

Oslo S-prosjektet er et godt eksempel p at den valgte samarbeidsmodellen forstasjons- og knutepunktutvikling bidrar til gode lsninger bde for kundene, byenog for kollektivtrafikken og dermed miljet.

Rom Eiendom har spennende planer ogs andre steder i landet som bidrar til enpositiv by- og regionalutvikling samt bedret milj gjennom en strre kollektivandel.NSB-konsernet har en unik mulighet til realisere dette uten at det belasterstatsbudsjettet. Den muligheten skal vi ta godt vare p - til glede for kommendegenerasjoner.

Jeg nsker alle en riktig god sommer!Hilsen Einar Enger

konsernsjef

REDAKTR:Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef,NSB-konsernet,91653071, lasses@nsb.no

Prinsensgate 7-90048 Oslo

Utgitt av NSB ved konsernsjef Einar Enger

22222 V I N G E H J U L E T 5 - 0 8

Som en av landets strste

eiendomsbesittere, har NSB-

konsernet et stort ansvar for

forvalte fellesskapets

verdier til beste for kundene

og samfunnet.

L E D E R

VINGEHJULET VINGEHJULET VINGEHJULET VINGEHJULET VINGEHJULET INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET

5-08-4.p65 02.07.2008, 08:512

V I N G E H J U L E T 5 - 0 8 33333

Tar informasjon p alvor

Togfremfring p en annen mte

Flere og flere blir lokfrere

Orust er eksperter p anbud

Sundland nrmer seg beslutninger

Flytting i september

Tettere sammen med Drift

Priser ledere i Drift

Milliarder vil hjelpe

Dette kan bli nye Oslo S

Kollegasttte

Byr i Danmark

4

6

8

11

12

16

20

21

22

23

24

25

Innhold

DISTRIBUSJON OG ADRESSENDRING: NSB AS postekspedisjon,23154936, postekspedisjon@nsb.noLAYOUT: Arne Eidal, Axentum kommunikajsonTRYKK: Zoom GrafiskEttertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen

MEDARBEIDERE:ge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef NSB-persontog, 91653449, age-christofferl@nsb.noPreben Colstrup, informasjonssjef NSB-persontog91653500, prebenc@nsb.no

V I N G E H J U L E T 5 - 0 8 33333

16

----- Enklere vre kunde

----- Sundland i startgropen

-Anne Siri yaster og Steffen Markussen venter f

rammebetingelsene for utygging p Sundland i hst.

-NSBs kunder skal f det enklere. Selv om veien er kompli-

sert, skal vi f det til, sier persontogsjef Stein Nilsen.

16

10

5-08-4.p65 02.07.2008, 08:513

44444 V I N G E H J U L E T 5 - 0 8

N Y H E T E R

Jernbaneverket har ansvaret for informasjon

til NSBs kunder p stasjoner og plattform.

Det er n ansatt egen fagansvarlig med

ansvar for trafikkinformasjon p landsbasis i

Jernbaneverket.

Tore Tollerud har denne jobben, og han innser at hanhar en viktig oppgave som skal lses, srlig med tankep NSBs kunder. Flere monitorer, anvisere og bedrehyttaleranlegg er en god medisin.

I forbindelse med utbederingen av Oslo-tunnelener det satt av penger til informasjonstiltak i stlandsom-rdet. Tollerud hper NSBs kunder etter hvert skalkunne nyte godt av dette.

Min jobb blir vre pdriver for f bedretbde systemer og samhandling, sier Tore Tollerud. Hanvil ogs vre ansvarlig for trfaikkinformasjonsarbeidet ihele Jernbaneverket og holde kontakten med tog-selskapene.

KUNDER KLAGER Hver gang nr vi fr store avvik i togtrafikken er etankepunkt fra passasjerene at informasjonen de har ftthar vrt for drlig eller fravrende.

Dette kommer av at vi ikke har gode nok systemerfor hndtere de store avvikene, sier Tore Tollerud. Vijobber n med f p plass mer avanserte lsningersom gjr at vi eksempelvis slipper lese inn avviks-meldinger mer enn en gang.

PLANER MANGLER PENGERPlanene er der, teknologien er der, men pengene ogprioriteringsviljen er ikke alltid der.

Informasjonstiltak p stasjonene har ofte vrttaperen i kampen om midler, og det brer dagenssituasjon preg av, sier Tollerud.

Han har en liste med ting som m p plass p allestasjoner. Mengden av utstyr vil selvsagt vre avhengigav stasjonens strrelse.

Men penbare forbedringer vil kunne oppns vedflere skjermer/monitorer, bedre hyttalere, toganvisereog spornummerering.

Tollerud skal pvirke utbyggingstakten av nyehyttaleranlegg rundt om i landet. Han vil ogs jobbemed forbedre opplringen av alle medarbeideresom jobber med informasjon til togselskapenes kunder.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Tar trafikkinformasjon p alvor

Nye skjermer og monitorer vil komme p stasjonene, ifrste om gang vil dette merkes p stlandet, sier ToreTollerud i Jernbaneverket.

Samferdselsdepartementet har n bestemt at

eierskapet til stasjoner ikke blir endret. Dermed

skal eierskapet fortsatt ligge i NSB, men

Jernbaneverkets premissgiverrolle skal klargjres

og lovfestes.

Samferdselsdepartementet legger videre opp til en gradvisomlegging av bde eierskap til og drift av de viktigstegodsterminalene (samlastterminalene). Der staten gr innmed investeringsmidler br det, der dette vurderes

formlstjenlig, bli et direkte statlig eierskap. Driften avsamlastterminalene skal gradvis settes ut p anbud.

Vi er glad for denne beslutningen. Det er viktig at vifremover kan konsentrere alle gode krefter om bygge etbedre jernbanetilbud for kundene vre. En lang prosesshar frt til en meget klok beslutning.

Dette sier konsernsjef Einar Enger i en kommentar tilRegjeringens avgjrelse om eierskapet til stasjonene.

Dette betyr at vi n kan fortsette det viktige arbeidetmed utvikle knutepunkter og stasjoner for legge godttil rette for de kollektivreisende, sier Enger.

Beholder eierskapet til stasjoner

5-08-4.p65 02.07.2008, 08:514

V I N G E H J U L E T 5 - 0 8 55555

Konsernets resultat fr skatt etter rets frste fire mnederble 140 millioner kroner, en nedgang p 81 millionerkroner i forhold til samme periode ret fr.

Vi har hatt kte driftskostnader siden i fjor sommer.Dette skyldes driftsforstyrrelser, kte personalkostnader iforbindelse med nye overenskomster og hyere drivstoff-priser i Nettbuss, sier konsernsjef Einar Enger i en kom-mentar til resultatet.

Omsetningen for persontogene kte med 3,4 prosent,men samtidig kte driftskostnadene. Marginene er lavere,og driftsresultatet er halvert sammenlignet med fjorret,ned fra 135 til 69 millioner kroner.

Dette er en kning p 5,7 prosent, sammenlignet medsamme periode i 2007. Tallet inkluderer NSB Gjvikbanen,som er et heleid datterselskap av NSB.

Det er en kning p nesten alle banestrekninger, ogdet er frst og fremst mellom de store byene i stlands-omrdet at flest foretrekker toget.

Vil gleder oss over at trafikkveksten fortsetter. Formange er ogs toget et miljvalg, noe som blir viktigere ogviktigere, sier persontogsjef i NSB, Stein Nilsen.

Flere og flere reiser med NSBs tog over hele landet.(Foto: Lasse Storheil).

Trafikkkningen fortsetter

Men Nilsen er ikke like fornyd med hvordan leveran-sen til kundene utvikler seg.

Forsinkelser og innstilte tog pvirker vre kundershverdag. Statistikken viser at NSB selv har skyld i 20prosent av forsinkelsene. NSB jobber med f ned sinegen andel, samtidig som vi har tett dialog med de andreaktrene i norsk jernbanemilj, for at de skal redusere sinandel. Vi er ikke fornyd fr kundens hverdag er betrakte-lig bedret, sier Nilsen

kt omsetning for NSB i frste tertial

Bussvirksomheten kte omsetningene med 6,2prosent, mens driftskostnadene kte med 8,4 prosent.Mye av denne kningen skyldes hyere drivstoffpriser.Driftsresultatet for bussene ble minus 13 millioner kroner,ned fra ni millioner kroner i pluss i fjor.

Godsvirksomheten har hatt en positiv utvikling bde iNorge og Sverige, og driftsresultatet ble tte millionerkroner, eller en forbedring p 18 millioner kroner sam-menlignet med i fjor.

Resultatet i eiendomsvirksomheten er tilnrmetuendret fra forrige r med 65 millioner kroner i pluss mot66 ret fr.

Omsetningen kte i NSB, men resultatet ble svekket sammenlignet med i fjor.

Stadig flere reiser med NSB-tog, og fremgangen fortsetter fra 2007. De frste fire

mnedene i 2008 var det over 16,5 millioner reiser med NSB-tog.

5-08-4.p65 02.07.2008, 08:525

66666 V I N G E H J U L E T 5 - 0 8

N Y H E T E R

Utbygd ERTMS betyr at lokfrer fr all informa-

sjon inn p en skjerm i lokomotivet. Rde og

grnne lys langs sporet vil bli borte. Kontakten

blir direkte mellom togleder og lokfrer gjennom

sikkerhetssystemer i skinnegangen og teknisk

utstyr i toget. Alle lokomotiver og motorvogner

m tilpasses ny standard.

Lr deg forkortelsen ERTMS med en gang. Du vil hreden ofte i tiden fremover. EU har bestemt at det skal vreet felles signal- og sikkerhetssystem p jernbanen i heleEuropa. Frst ute i Norge blir stre linje i 2012.

Sikkerhetsrdgiver Steinar Olsen i NSB tror et nyttsystem vil f stor betydning for jernbanens utvikling ogs iNorge, og at dette vil f innvirkning p hverdagen til allesom jobber i toget.

Derfor er det viktig at vi begynner forberede ossallerede n, sier Olsen.

EU-STYRTDen nye europeiske standarden for sikkerhetsanlegg erbasert p et direktiv fra EU som er blitt en forskrift i Norge.Muligheten for kjre tog over landegrensene vil blienklere nr det blir en ensartet mte fremfre tog p iEuropa.

All ny jernbane som bygges i Norge vil flge dennye standarden, sier Olsen.

Han forteller at Jernbaneverket har laget en plan forhvordan det nye systemet gradvis skal komme p plass pde forskjellige banestrekningene i Norge, og stre linje vilvre frst ut. Hele landet vil vre dekket i lpet av en 15rs periode. I Norden er det Botniabanen i Sverige som vilf det nye systemet frst.

Farvel til signalene - si

Signalene blir borte nr nytogfremfringssystem kommer.

5-08-4.p65 02.07.2008, 08:526

V I N G E H J U L E T 5 - 0 8 77777

EUROPEAN RAIL TRAFFIC MANAGEMENT SYSTEM

ERTMS

- sikkerhet p ny mte

ERTMS gir

Prinsippet for ERTMS.

I Norden har Botniabanan i Sverige testet ERTMS.Dette blir den frste banestrekningen som fr det nyesystemet. (Foto: Botniabanan.)

SIGNALENE BLIR BORTE I en overgangsperiode vil det vre to mter fremfretog p. For lokfreren innebrer det nye systemet at allesignaler langs sporet vil vre borte og at all informasjonkommer inn p en stor skjerm i lokomotivet. Trafikk-styringen skjer via togleder direkte til lokomotivet. Tidligeregikk informasjon fra togledersentralen til signalanlegget.N kommer informasjon direkte til lokfrer via GSMR-teknologien.

Det nye systemet pner ogs for at all informasjonkan komme inn til lokfrer direkte, for eksempel avstan-den frem til neste planovergang, saktekjringer osv, sierOlsen.

TENKE HELT NYTT Hva betyr dette for de som jobber i toget?

Det nye systemet vil f innvirkning p hverdagen tilalle, ikke bare dem som jobber i toget. Det m utvikleshelt nye sikkerhetsbestemmelser som er tilpasset den nyemten fremfre tog p, sier Olsen.

For eksempel vil avgangsprosedyren bli vesentligendret, sammenlignet med i dag.

Du kan for eksempel ikke verifisere det grnnelyset lenger, men fortsatt skal drene lukkes p en tryggmte. Det er mye jobb som str foran oss for f helt nyeforskrifter p plass, sier Olsen.

MYNDIGHETSPLAGTOvergangen til ERTMS vil ta lang tid og kostnadene er idag ikke kjent. Systemet blir plagt alle selskaper gjennomfre, og derfor m det finnes fornuftige lsningerfor finansiere det nye systemet.

Dette m vi avklare med myndighetene, sier Olsen.Det nye systemet innebrer at all tankegang rundt

fremfring av tog vil endres, og Olsen mener at vi vil fkt sikkerhet og frre feil p de nye anleggene.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

ERTMS den nye mte fremfre tog pERTMS er forkortelsen for europeisk standard fortogfremfringERTMS betyr: European rail traffic management systemEt EU-direktiv om dette betyr nye forskrifter i NorgeStore tekniske endringer i infrastrukturenOmbygginger av lokomotiver og motorvogner

kt sikkerhetLavere vedlikehold- og driftskostnaderGrensels trafikkSikrere driftBedre punktlighetkt kapasitet, strre togtetthetRaskere togfremfringBilligere system, frre komponenter

5-08-4.p65 02.07.2008, 10:577

88888 V I N G E H J U L E T 5 - 0 8

God mat p togetSiste fredag i juni overtok Togservice kantina i

Prinsensgate for servere dagens tilbud p toget.

Mange av NSBs ansatte tror faktisk at maten p toget erdyr og drlig. Men dette er n kraftig tilbakevist, sierMarkeds- og produktkoordinator Hilde Lyng i Marked ogkommunikasjon.

Dette var fantastisk, sier en, nydelig sier en annen,koster det ikke mer, sier en tredje. Ken i kantina har ikkevrt s lang siden julelunsjen i desember.

Bde automatene og kafeene varierer tilbudet slik atbde pendlere og turister fr fristende og sunne tilbud.

EGNE MENYERI kantina fant vi bde wraps, sushibiter, kylling ibarberqsaus, salater og bomber som origokaker og tilslrtebondepiker.

Alle varmretter med unntak av kjttkaker byttes ut medjevne mellomrom. Vil du ha spesielle retter som sushi ogspansk tapas m du bestille p forhnd og betale litt ekstra,men hvorfor ikke unne seg noe ekstra p toget hvis enfrst er p bryllupsreise eller frierferd.

Det er egne menyer som er tilpasset stedet du reiser.Men du har ett tilbud med lefse og laks p Srlandsbanenhar du reinsdyr p Dovrebanen. Nei, dette m du bareoppleve. Bestilling av spesialretter gjres p nettet eller pkundetelefonen.

120 kroner for en middag er absolutt konkurransedyk-tig med maten p Oslo S. Det er ingen grunn til hamstrefr du setter deg p toget til Bergen.

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Prosjektsjef Aimee Ekvern fra Togservice sier at helemenytilbudet i toget er under stadig forbedring.

N Y H E T E R

Det sier de snart ferdige lokomotivfreraspiranteneKristine Shay Dufey (30) og Atle Snapa (34). Uniformener kommet og i lpet av kort tid er de p plass ifrerhuset for transportere kunder.

Jeg angrer ikke et sekund, sier Kristine som varp restaurant da hun fikk telefon om at hun var tatt innp skolen.

Jubelen sto i taket. Etterp ble det helt stille i helerommet, sier hun.

ANSVARSFLELSEHun og Atle er enige i at de viktigste egenskapenesom trengs i yrket er pliktoppfyllende og ansvarsflelse.

Ikke bare for kundene i toget, som er selvsagt,men et ansvar for bringe hele NSB framover slik atselskapet er konkurransedyktig, sier hun.

Men det er ogs viktig like jobben og like gjrede samme rutiner igjen og igjen. Man kan ikke bli forkreativ som lokomotivfrer.

LNN BEDRE ENN LNKristine har bakgrunn som profesjonell fotograf ogtrikkefrer.

Det siste var for spore seg inn p lokfreryrket. Da interessen meldte seg, mtte vi koste utdan-

nelsen selv, og jeg var opptatt av jobbe for forbe-rede meg p et utdannelsesr med ln. Men s bledet lnn i stedet, og da slapp jeg snu p skillingen,sier Kristine.

SVEISNE BILERAtle er opprinnelig sveise- og platearbeider somvidereutviklet seg til bilmekaniker. Av fritidsinteresse kanvi nevne drag race der det handler om kommeraskest opp i fart.

Som mekaniker, legger han til.S vi behver ikke frykte at han tar akselerasjonseg-

enskapene med i frerhuset.

ERFARINGMens Kristine er fdt i Oslo og Atle er fra Vallset harbegge en del r p baken fra Skarnes. Eller Auli, for vre mer presis for Kristines vedkommende. Atlehadde forresten ikke den erfaringen som Kristinehadde fra Oslo Sporveier.

Jeg hadde knapt sittet bak i toget fr jegbegynte p skolen, sier han.

KUNDER I FLOKK Det var interessant observere kundenes oppfrsel itrikken, sier Kristine.

Var det fire kunder og fire drer valgte alle seghver sin dr nr de skulle g p trikken. Men var detflere, kunne du vre sikker p at alle skulle inn densamme dra. Det var som om de fikk bjelle p seg og

Klar til kjre tog e Det har vrt et knallhardt r og mange

sosiale gleder mtte ofres, men det er verdt

strevet.

5-08-4.p65 02.07.2008, 10:578

V I N G E H J U L E T 5 - 0 8 99999

gikk i flokk, sier hun i en kom-mentar til NSB punktlighetsvideo.

SIKKERHET De er ikke i tvil om at sikkerhetm prioriteres. Men punktligheter det kunden spr etter.

Som lokomotivfrer er det litevi kan gjre for bedre punktlig-heten med mindre vi kommer forsent av grde eller betjenermateriellet s drlig at det svikter.

Men det er ikke tvil om atvi som lokomotivfrere kan ytebedre service, sier Atle ogKristine.

Hvordan? Bedre informasjon til

kundene. Her er vi ikke godenok. Jeg tenker ikke bare p osslokfrere, men systemet er ikkegodt nok slik at relevant informa-sjon er tilgjengelig.

T ILFELDIGAtle forteller at det var renttilfeldig at han ble lokomotivfrer.

Det var en nabo somsnakket varmt om jobben sin. Jegslengte inn en sknad, kom inn,tok psykologisk arbeidstest og blehekta. Det har vrt et krevender. Jeg var ikke ferdig da skoleda-gen var slutt.

Det er bremsesystemer ogsikkerhet som er det mestkrevende. Jeg hadde kanskje enfordel som bilmekaniker nr vi tokfatt p bremsestoffet, men ellershar det vrt et kjr, sier Atle.

TEKST OG FOTO:PREBEN COLSTRUP

Flere kommerTilsiget er n strre enn lekkasjen. I lpet av ret

kommer 70 nye lokomotivfrere og NSB tegner

kontrakt med rundt 80 prosent av de totalt 100

som sker seg til Norsk Jernbaneskole hvert r.

Det betyr at NSB er over det verste krisen, sier assiste-rende lokfrerleder Tom Myrvold. Han jobber medrekruttering og opplring av nye lokomotivfrere i Oslo.

Hittil i r er det autorisert 12 nye til Oslo, tte kommerfra Tgkompaniet i Sverige og 42 er p internopplring

g etter en krevende utdanning

Kristine Shay Dufey (30) og Atle Snapa (34) er klar for begynne kjre tog.

p NSB skolen i Drammen. De siste vil komme i lpet avhsten. Men det er ogs fem som er kommet tilStavanger, to skal til Bod og en til Trondheim.

I tillegg til dette er det n 64 fra Norsk Jernbane-skole som har tegnet kontrakt med NSB for begynne itjenesten neste r.

Her kommer det stadig flere, men vi er ogsforberedt p noe lekkasje til CargoNet, sier Myrvold.

I alle fall. Tilsiget er strre enn lekkasjen og det lovergodt for utfordringene fremover. For i 2012 skal vi kjrebetydelig mer.

TEKST: PREBEN COLSTRUP

5-08-4.p65 02.07.2008, 10:579

1010101010 V I N G E H J U L E T 5 - 0 8

Jeg kom til NSB med en oppfatning om at selskapet varuten konkurranse. Der tok jeg feil. NSB er ekstremtkonkurranseutsatt. Ikke sammenlignet med andre tog-selskaper, men kunden har hver dag valget mellomsykkelen, bilen, trikken, bussen, bten og flyet, sierpersontogsjef Stein Nilsen.

Fr sommerferien deler han gjerne sine tanker omutviklingen innen togtransport i Norge.

Vi str foran omfattende endringer innen tog-transporten i Norge. Om noen f r vil vi kjre heltannerledes. Da har vi kjpt nye tog, det nye dobbeltsporeti Vestkorridoren er ferdig og det er mulig tilby et heltannet konsept.

Det skal g s mange tog og s ofte at du ikke trengerrutetabell. De store knutepunktene skal fremst som etrullende fortau, for du vet at toget kommer. Og det gr psekundet, sier Nilsen.

Dette er et mlbevisst arbeid, men Nilsen understrekerat NSB er avhengig av viktige samarbeidspartnere, nemligpolitikerne, Jernbaneverket og fagforeningene.

MILJVALGETDa toget er det mest fornuftige valget av hensyn til miljet,er det viktig at kunden opplever det som en fordel tatoget.

Derfor gleder jeg meg til realisere vre planer omkt togtransport. Legges forholdene til rette for det, kan vidoble antallet reisende innen en ti-femten rs periode, sierNilsen.

KAPASITET P SPORETHan er overbevisst om at for lykkes med dette, er det

avgjrende at den politiske vilje blir omsatt i handling. Vi jobber bevisst mot det politiske milj for sikre at

jernbanevirksomheten fr forutsigbare rammevilkr.Nr LO-formannen forestr et fond p 50 milliarder

kroner til jernbane, viser han at han har forsttt hvilket nivvi snakker om for kunne tilby kundene det de trenger,ppeker Nilsen.

KVALITET P SPORETMen det handler ikke bare om kapasitet p sporet. Dethandler ogs om kvalitet p sporet.

Derfor er vi glad for at det er skutt fart i arbeidetmed f Oslotunnelen i stand. Det nytter ikke med fineog nye tog dersom toget ikke kommer fram.

Noe av det Jernbaneverket i dag sliter med, er resulta-tet av menge tirs forsmmelse av bevilgninger til vedlike-hold og utbygging av spor, sier Nilsen.

KAPASITET OG KVALITET I TOGETFr NSB bedre kapasitet p sporet, kan NSB kjre flere togp kortere tid.

Men vi trenger ogs flere tog. De bestilles i dissedager, og vi har store forventninger til dem. Da vil vi f

tidsriktige tog med klimaanlegg og universell utforming.Og vi vil kanskje ha mange nok.

Nr jeg sier kanskje, er det fordi jeg ikke helt vet hvormange som lar bilen st til fordel sitte med avisen ogsuse i 130 km/t p vei til jobb. Om du skulle duppe av, erdet ikke trafikkfarlig i det hele tatt, sier Nilsen.

BLI BEDRE Jeg vet vi har medarbeidere som jobber kontinuerligmed bli bedre. Jobb nummer en er levere hver dag.Selv om vi ikke har det sporet vi nsker, er vi opptatt av gjre vr jobb s godt som mulig og oppmuntre andre tilsamhandling og kontinuerlig forbedring.

Vi vet at vi er konkurranseutsatt, og den som vinnerm st tidlig opp om morgenen. Dette handler omsikkerhet og punktlighet. Det skal ikke vre noen tvil hoskundene om at det er sikkert og ta toget. Men vi skal ogsvre i rute. Vi vet at nr alle tog er i rute er det ogssikkert, sier Nilsen.

Men han ppeker at vi m jage konomiske forbedrin-ger. Fordi vi m holde kostnadene nede til fordel forfornuftige priser.

Men det betyr ikke at vi kommer til bli frre i NSB.Vi utdanner lokomotivfrere og konduktrer p spreng ogmener ha god kontroll p dette i lpet av hsten. Og vivil fortsette utdanne mange. For i framtiden skal vi kjreet betydelig antall flere tog. For klarer vi konkurransen motbiltrafikken, vil vi ogs vinne en konkurranse mot andretogselskaper, sier Nilsen.

TEKST: PREBEN COLSTRUP FOTO: LASSE STORHEIL

Det skal bli enklere vre kundeNSBs kunder skal f det enklere. Selv om veien

er komplisert, skal vi f det til. Alene og

sammen med andre.

Stein Nilsen liker det han ser p Lysaker. kt spor-kapasitet betyr at flere kan ta toget i fremtiden.

N Y H E T E R

5-08-4.p65 02.07.2008, 10:5710

V I N G E H J U L E T 5 - 0 8 1111111111

For f bonus m du vre ansatt senest fra 1. juli2007, og fortsatt vre ansatt og motta ordinr lnn iaugust 2008. Deltidsansatte og midlertidige ansattemottar bonus ut fra hvor mye de har arbeidet i 2007.

En stor takk til alle som har sttt p for n vrebonusml. Vi kom ikke helt i ml i r, men det er lagtned mye ekstra innsats i hele bedriften, sier konsern-sjef Einar Enger.

I premissene for bonus het det: - Full uttellingbelpsmessig (21 000 kroner) betinger at NSB-konsernet samlet nr eiers konomiske ml slik som i2006 og at vi i NSB AS nr vrt konomiske ml, at vinr det mlet vi har satt oss nr det gjelder kunde-tilfredshet og at vi nr de mlene som er satt for denenkelte enhet i NSB AS. To av tre gikk inn i r.

Det blir hektisk aktivitet ut over i juli for rekke datoen forferdigstillelse i august. Nr bygget er overtatt, vil arbeidetmed montere mbler komme i gang. Dette arbeidet vilnok ta hele resten av august.

Frste pulje hper vi skal kunne flytte inn tidlig iseptember, og de som holder til i Skippergata skal flyttetilbake frst, sier prosjektleder Per Kristian Flaten.

Han er godt fornyd med den jobben som er gjorthittil og ser frem til ta i bruk de nye kontorene.

Det er mange pne lsninger og dette srger for atmye lys kommer inn, samtidig som alle cellekontorene vilha vinduer inn mot gangen fra golv til tak. Dette gir enlysere og triveligere bygning, sier Flaten.

Det er 259 arbeidsplasser i det ombygde DA-bygget.Arbeidet med renoveringen vil ventelig komme p 175millioner kroner, som betales av Rom Eiendom. NSB betalerhusleie, men vil ogs mtte investere i mbler og spesielleinterirlsninger. I tillegg m NSB dekke flyttekostnader avmbler, It-lsninger og ekstra husleie.

I tilknytning til bygget blir det en helt ny kantine med

Inn i DA-bygget i september

Mye skal p plass fr innflytting. Prosjektleder PerKristian Flaten (t.v.) sammen med Bjrn Nesteby ikjkkendelen av den sosiale sonen i syvende etasje.

Arbeidet med renovere DA-bygget pgr for

fullt, og bygget skal etter planene overleveres 4.

august. Innflytting kan ventelig komme i gang

frste uken i september.

114 plasser. Et nytt mtesenter kommer ogs, i tillegg tilmtesenter/kantine som allerede er p Sjsiden.

Bygget er oppgradert med teknologisk hy standardog god kvalitet. Dette blir et moderne kontorbygg, medflotte farger, gode ventilasjonsforhold og moderne mbler.

Dessverre blir det ikke plass til alle, ettersom forenings-kontorer, NJT og uniformskontoret skal holde til i stbane-bygningen, nr dagens mtesenter.TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Bonus for 2007kommer i augustAnsatte i NSB AS mottar en bonus p 14 000

kroner p ordinr lnn i august. Utbetalingen

foregr etter samme prinsipper som i fjor.

10-rs-dagen for DROPS ble feiret med kake

20. juni.

DROPS er navet i NSBs trafikkavvikling. Arbeids-oppgavene er mange og varierte, og i en periodesom vi n har vrt gjennom med drligere punktlig-het og knapphet p personell og materiell har dehatt en hektisk tid de siste mnedene. Jeg nsker takke dere alle sammen for at dere har sttt p ekstrafor at vi skal levere best mulig til kundene vre, sierpersontogsjef Stein Nilsen.

DROPS 10 r

Leder for NSB Persontog, Stein Nilsen, Terje Lvdokog Knut Hauglund (t.v.), som var den frste lederenfor DROPS feiret jubilet fredag 20. juni.

5-08-4.p65 02.07.2008, 10:5811

1212121212 V I N G E H J U L E T 5 - 0 8

K V A L I T E T

Daglig leder Stefan Magnusson sier at det alltid er seks-syvanbud som det jobbes med til en hver tid, slik at anbuds-arbeid fyller mye av tiden til deler av ledelsen iOrusttrafiken.

I disse dager regnes det p anbud som involverer300-400 busser, med beslutninger i lpet av ret. Detstrste er et anbud p 100 busser i rebroomrdet, sierMagnusson.

I Sverige er 10 prosent av bussparken eller om lag1 500 busser ute p anbud hvert r. Av dette harOrusttrafiken fire prosents markedsandel.

I forbindelse med anbudsarbeidet m Orustrafiken iVest-Sverige lage tidtabeller og planlegge hvordan trafikkenskal vre i omrdet.

Anbudene i Sverige er normalt 8-10 r lange.Orusttrafiken har mange sm anbud med spredt tids-horisont, og selskapet nsker ikke ha s mange storeanbud.

500 BUSSERDet Stenungsundbaserte selskapet driver i dag 500 busserog har 700 ansatte. Selskapet kjrer vanlig linjetrafikk oghar ogs ekspressruter.

I tillegg kjres ogs egne ekspressbusser iGteborgsregionen, skalt rd express og grnn express tilhenholdsvis Landvetter og Kunglv. Dette er strekninger pfire-seks mil. Dette er ogs anbudskontrakter, og jo flerekunder som reiser, desto mer inntekter har Orusttrafiken.

SM, MEN EFFEKTIVTotalt har selskapet 18 busstasjoner i omrdet sitt.

Ideen er ha sm, men effektive stasjoner med 40-60 ansatte og et 40-talls busser, understreker Magnusson.

Han har i motsetning til sine kolleger i Norge ikke noenproblem med skaffe tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft.

Vi har alltid gode skere og vi prver ogs rekrut-tere ledere som har annen erfaring enn buss, og blantannet er det en tidligere rektor som leder en av vrebusstasjoner. Selskapet har seks prosent sykefravr. Tilsammenligning har konkurrerende selskaper i omrdet 17prosent sykefravr.

Vi bruker mye energi p legge til rette forholdenefor vre sjfrer. Vi kjper nye busser nr vi vinner anbud,og vi srger for at alle busstasjonene er rene og ordentligemed gode fasiliteter for sjfrene, sier Magnusson.

VOKSER HVERT RDe siste fem rene har selskapet i gjennomsnitt vokst med25-30 prosent hvert r.

Orusttrafiken er anbudsgrossisten i N

1212121212 V I N G E H J U L E T 5 - 0 8

Den ambisjonen skal vi fortsette med, sier Magnusson,men han medgir at det blir vanskeligere for hvert r gjennomfre. De siste rene har prisene vrt presset.

Bortsett fra 2006 har Orusttrafiken gtt i pluss hvertr. De andre busselskapene i Sverige har stort sett levertnegative resultater i samme perioden, sier Magnusson.

CHARTER I PLUSSI yeblikket gr chartertrafikken meget godt, og det er pstore stedene at dette lnner seg best. I tillegg til 10-12egne busser leier ogs selskapet inn busser for kjre bussfor tog eller sporvogn i Gteborg.

Det er ogs bedrifter og konferanseselskaper somleier disse bussene. P mange mter tilsvarer det turbussenei Norge, sier Magnusson.

HOVEDSTADENDen strste utfordringen for Orusttrafiken er komme innp markedet i og rundt Stockholm. Der finner du 40prosent av alle bussene i Sverige, og her er det stadig nyeanbud i forhandling.

Her er de strste konkurrentene, og ingen tjenerpenger i dag, men vi prver komme inn i dette markedet,og neste r kommer et nytt anbud. Vi har prvd tre gangerfr, og vi skal ogs vre med neste gang, sier Magnusson.

Nettbussdatteren

Orustrafiken jobber

med anbud nesten hver

dag. Selskapet har

mellom 60 og 70

anbud p busskjring

rundt om i Sverige.Stefan Magnusson leder Orusttrafiken. Her sammen medsjfr Ove Andreasson.

5-08-4.p65 02.07.2008, 10:5812

V I N G E H J U L E T 5 - 0 8 1313131313

KJPER VERKSTEDOrusttrafiken har hatt som ml greie seg uten egetverksted. Men n vil selskapet overta et verksted med 15ansatte i Gteborg for kunne vedlikeholde egne busser.Verkstedet reparerer lastebiler i dag og skal fortsette meddette ogs.

Vi gjr dette fordi vre leverandrer ikke kan gi ossgode nok tilbud p vedlikehold. Vi nsker gjre vedlike-holdet selv p en del av vognparken. Vi kan ikke bareakseptere at Volvo og Scania bare ker prisene, sierMagnusson.

DRIVSTOFFI likhet med selskapene i Norge sliter Orusttrafiken medkte drivstoffpriser. Heldigvis inneholder enkelt av avtaleneklausuler om delvis dekning av kte priser, men selskapettaper 800-900 000 kroner i mneden p kte priser.

Vi ser oss om etter andre ben . Vi vet at det er stortbehov for lre opp nye sjfrer i rene som kommer, ogher vil vi vre med. Nye EU-regler gjr at sjfrer ogs mha tilleggsutdanning. Derfor m vi vre i forkant ogkanskje engasjere oss i dette arbeidet, sier Magnusson.

BARRIEREROrusttrafiken har en betydelig av trafikken i Vest-Sverige

n i NettbussfamilienB U S S

V I N G E H J U L E T 5 - 0 8 1313131313

og er et strre selskap i Nettbuss. Magnusson synes atsamarbeidet internt gr meget bra, men vil gjerne settefingeren p dagens it-lsninger.

Disse er ikke optimale og vi m finne lsninger dervi kan bruke vrt eget sprk. Vi m ta inn over oss atsvenskene har mer problemer med forst norsk ennnordmenn har for forst svensk. Dernest m vi finnesystemer som forenkler anbudsarbeidet. Dette vil Nettbusstjene p bde i Sverige og Norge, mener Magnusson.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Dette er OrusttrafikenKjrer linjebusser med lokal og regional trafikk i hele Vest-Sverige.Denne trafikken og skolebussene er anbudstrafikk.Skolebussene utgjr en betydelig del av den totale trafikken.Kjrer egne rullestolbusser p bestilling.Eier 25 prosent av KL-trafik som har 400 busser i Jmtland.Eier 50 prosent av bytrafikken i stersund sammen med KL-trafik.Kjrer buss i vest fra Strmstad til Kungsbacka, i st til Jnkping, iArvika, Sfle, Halland, Srmland (rundt rebro og Katrineholm) ogstgtatrafiken i Norrkping og Linkping srvest for Stockholm.

Ekspressbussene mellom Stenungsund ogGteborg/Landvetter er veldig populre.

5-08-4.p65 02.07.2008, 10:5813

1414141414 V I N G E H J U L E T 5 - 0 8

Benny startet som stasjonssjef i Orusttrafiken april 2007.Han kom fra rekrutteringsbransjen (Proffice), hvor hanvar ansatt i 10 r. Han sluttet rett og slett fordi han selvble rekruttert til jobben p avdelingen i Stenungsund.

Benny har i dag ansvaret for bde lokaltrafikken ogfor Rd Ekspress i tillegg Nrbussen Nrbussen erbuss p bestilling fra de eldre i byen, som fr transporttil sentrum, slik at de fr gjort diverse rend samt treffekjente. De eldre betaler 20 kroner - hver vei. Tilbudet erenormt populrt.

Grunnen for at det var akkurat Benny som varaktuell for jobben som leder, var p grunn av hanserfaring med personale og mennesker generelt.Orusttrafiken trengte nytt blod bde i ledelsen og blantsjfrene. De trengte det lille ekstra.

Benny smiler og sier han har hva han nsker,nemlig mange gode kolleger, som er stolte av yrket sitt

Ove har jobbet tre r som sjfr i Orusttrafiken. Hankjrer bde lokal linjetrafikk i Stenungsund (25 000innbyggere), i tillegg til Rd Ekspress. Ekspressrutengr fra Stenungsund til Landvetter sentrum, som er rettutenfor Gteborg hvor flyplassen ligger. Tur/returen tar 3timer og 40 minutter og er p til sammen 7 mil.

Ove jobber skift og hver tredje helg. Skiftene gr frakl 03.40 12.05, eller fra kl 16/17/18 til kl 22/23/24.

Bykjringen kan til tider vre hektisk, og spesielttidlig p morgenen eller etter endt arbeidstid, hvorbussen kan bli full av bde pendlere og skoleelever, sierOve. Lokaltrafikken kjres to ganger i timen, men fireganger i rushtiden. Nr skoleelevene er med, slsblinkende lys p nr bussen stopper p stoppestedene.I tillegg er det egne skilt p bussen som forteller at dekjrer med verdifull last. Dette fordi de ikke har egneskolebusser.

Ove sier han trives med kollegene, og spesielt at dedaglig har muligheten til mtes til lunch. De har etflunkende nytt kjkken p pauserommet, og interiret erlyst og moderne.

Av annen erfaring er Oves liste lang og differensiert.Han har blant annet 18 rs erfaring fra Statens Jrnvgar,hvor han var arbeidsleder for verkstedet og rengjring-spersonalet.

Da hovedkontoret flyttet til Stockholm nsket hanikke vre med p lasset, og sluttet derfor i jobben. Dansket han prve noe nytt og tok EU-lisens forsveisesertifikat i 1999. Like fr han skulle til begynne ijobben i Sarpsborg, fikk han beskjed om at det varnedskjringer, og at han ikke fikk jobben likevel. Da tokhan midlertidig noen vakter bde i slakteriet til Gildesamt jobbet litt som btbygger.

Mellom 2001 og 2004 var han ansatt somproduksjonsleder hos Lear Corporation (som lagerbilseter til Volvo). Etter dette tenkte Ove at han skulleprve lykken i Norge, og begynte jobbe for Nettbussstfold i 2005. Han kjrte i Askim og Mysen. Det var etslags prveprosjekt, fordi han liker Norge og forholdene,men p grunn av familien flyttet han hjem og fikk fastjobb i Orusttrafiken.

Her har jeg tenkt bli en stund, ler Ove.

og som orker gjre en innsats med et smil. Han blir littalvorlig igjen, og sier at det selvsagt finnes utfordringerogs. Det er alltids noen som er litt for nonsjalante.

Benny har ansvaret for 40 faste sjfrer og et trettitallsvikarer. Av disse er det 10 jenter. Den yngste av sjfreneer 25 r, og den eldste er 65 r.

Det er strst gjennomtrekk blant de yngste, menegentlig s er det ganske s stabilt sier Benny.

Sjfrene kommer fra 10 nasjoner, og Benny menerdet er med p berike organisasjonen, og at arbeidsmil-jet blir mangfoldig og rikt. Benny sier at et av kravene tilsjfrene er at de behersker svensk.

Det jobbes kontinuerlig bde for beholde de godesjfrene som de har, men ogs for holde et ye medpotensielle arbeidstagere.

TEKST: ANN-KRISTIN RAUNTUNFOTO: LASSE STORHEIL

Hektisk, men hyggelig

1414141414 V I N G E H J U L E T 5 - 0 8

NAVN:Ove AndreassonALDER:52 rSIVIL STATUS:Gift, tre barn,norsk mor,svensk far.BOSTED:Elvingen vedGteborg

NAVN:Benny Ekstedt

Alder:56 r

SIVIL STATUS:Singel

BOSTED:Gteborg

Fra rekruttering til stasjonssjef

5-08-4.p65 02.07.2008, 10:5814

V I N G E H J U L E T 5 - 0 8 1515151515

B U S S

Et redusert tilbud og en mer mlbevisst markedsfring skalf Sfflebussen p bena igjen.

Stefan Carln har vrt leder for selskapet snart et halvtrs tid. Han ledet selskapet Bus4You og har gtt sammenmed Sfflebussen.

Bus4You kjrer ruten mellom Gteborg og Stockholmmed hykomfortbusser. Carln eier 51 prosent av detteselskapet og hper vre en del av Sfflebussen ogNettbuss om kort tid.

Sfflebussen har store problemer og p kort sikthandler det om heve prisene. Siden i fjor har vi senketprisene med 12-15 prosent. Dette m opp, og vi msamtidig heve effektiviteten, sier Carln.

I mai i r er det flere kunder med bussene, menbussene har bare kjrt 60 prosent s mye som tilsvarendemned i fjor.

Vi har kuttet en del ruter som er ulnnsomme, menvi m passe p at vi ikke kutter for mye. Vi kjrer kunkommersielt, og er avhengig av en viss inntekt for kunnedrive ekspressrutene fornuftig, sier Carln.

Oslo-Kbenhavn er den tunge ruten, samt Oslo-Stockholm og Dalarna-Stockholm og Karlstad-Stockholm, itillegg til Bus4You.

Det skal jobbes videre med f en klarere profil p

Sfflebussen reduserer og ker

Sfflebussen reduserer antall busser og ansatte, men prver f flere kunder.

Ulnnsomme ruter blir lagt ned. Gteborg-Stockholm er blitt populr med nye

busser og hy kvalitet.

Sfflebussen, med ett klart merke.Det er 20 ekspressbusser i Sfflebussen og fire busser

i Bus4You konseptet.

VIL REDUSERE Mlet er g ned til 17 busser. Vi m legge om ruteneog tilpasse tilbudet etter ettersprselen. Vi kan ikke kjrelikt hver dag. Dernest m vi finne bedre mter synes p.Dette skal vi kjre ved flge opp vre kjernekunderdirekte via epost. Vi har 40 000 adresser som vi skal prve koordinere. Vi br prve doble dette antallet, og fkundene til reise mer.

VIA NETTET Vi kan ikke bare spare oss fra problemene. Derforjobber vi med legge til rette en enkel hjemmeside forselskapet, slik at det skal bli enklere kjpe billetter. Dennesiden kommer ut p hsten, sier Carln.

Han tror at de hye dieselprisene med tiden kan slpositivt ut.

Mange vil nok sikkert la vre kjpe en bil num-mer to p grunn av hye bensinpriser og velge kollektivt istedet, tror han.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Lulzim Xhaferi tilhrer Nettbuss i Sarpsborg. Her er han klar til kjre fra Gteborg til Oslo. Sfflebussens lederStefan Carln til venstre.

5-08-4.p65 02.07.2008, 10:5815

1616161616 V I N G E H J U L E T 5 - 0 81616161616 V I N G E H J U L E T 4 - 0 8

I hst legges det nye reguleringsforslaget ut til offentligettersyn. Innspillene og prosessen videre er avgjrende forrealiseringstakten for den 270 000 kvadratmeter storeRom-eiendommen. Drammen har stort udekket behov forsentrumsnre nringsomrder i tillegg til vrigebyutviklingsforml.

Det viktigste av alt er f rammebetingelsene p plass. Den nye hovedveitilknytningen, Tilfart Vest, fra

sentrum via Kreftingsgate gjennom Sundland og viderebde til Konnerud og vestover til Gulskogen vil vreavgjrende for realisering av hele eiendommen.

Dette sier Anne Siiri yaster og Steffen Markussen iRom Eiendom.

Den nye st-vestforbindelsen vil i fremtiden avlastedagens Professor Smiths All for gjennomfartstrafikk. Gatenvil da, i henhold til kommunens fringer, bli nedgradert tilboliggate.

Videre m ogs annen infrastruktur i form av vann,avlp og fjernvarme i tillegg til det interne veinettet p plass.Ogs grntanlegg og barnehage skal planlegges. Hvordanfinansieringen av disse grunnlagsinvesteringene skalfordeles, m avklares i samarbeid med kommunen.

HRING I OKTOBER?Sundland vil p sikt bli en ny bydel med bolig, nring,skole, handel, inneholdende alle forml som en ny bydeltrenger.

Nr planen er vedtatt, og man er enige om en

utbyggingsavtale, har man etablert grunnlaget for en slikrealisering i takt med ettersprselen i regionen.

Vi hper at planen kan legges ut p hring ioktober, og hvis vi er optimistiske, er det en bra sjanse forat vi har en reguleringsplan som innebrer utbygging avhele omrdet p ca. 350 000 kvadratmeter klar omkringrsskiftet, sier yaster og Markussen.

STADION OG BOLIGERPlanen tar ogs hyde for bygging av nytt stadion forfotballklubben Strmsgodset. Prosessen med avklaringer avroller, organisering og ansvarsfordeling for stadion-prosjektet skjer n parallelt med reguleringsprosessen.

Planen omfatter ogs om lag 600 boliger mot Gul-skogen skole. Dette er et samarbeidsprosjekt med NedreBuskerud Boligbyggelag. Her ser man for seg byhus-bebyggelse i fire til seks etasjers hyde. Utbyggingstaktener avhengig av ettersprselen i markedet. En markeds-vurdering i dag tilsier en forventet utbygging p 40-50leiligheter i ret.

FLERE MULIGHETERI stre del av omrdet er der allerede etablert etcampusomrde med NSB-skolen, Folkeuniversitetet ogAkademiet (videregende privatskole som pner august2008). NSB-skolen har store utviklingsmuligheter.

NSBs fremtidige (og ogs nvrende) personellkommer fra hele landet. NSB-skolen p Sundland er derfor

Hsten vil kunne gi

mange tilbakemeldinger

vedrrende den videre

utviklingen av Sundland

i Drammen. Det er

NSBs datter Rom

Eiendom som eier

omrdet.

Skal avgjre rammene for en storstilt u

5-08-4.p65 02.07.2008, 10:5816

V I N G E H J U L E T 5 - 0 8 1717171717

U T V I K L I N G

V I N G E H J U L E T 4 - 0 8 1717171717

storbruker av innkvartering i byens hoteller. Det arbeidesogs derfor med planer om bygging av et hotell i tilknyt-ning til campus og stadion.

HANDEL OG VERKSTEDPlanen pner ogs for nye handelsetableringer p omrdet.Sk i markedet viser interesse fra handelsnringen forposisjonering i denne nye bydelen.

Mantenas verksted vil fortsatt vre der de er i dag.Dette omrdet vil ikke bli beskret i den nye regulerings-planen. Tvert imot vurderes det planer for utvidelser avverkstedkapasiteten innenfor dagens virksomhetsomrde.

UTBYGGERBoligene vil bli realisert gjennom SP-selskapet GulskogenHage-by Utvikling AS. Dette selskapet eies 50/50 av NedreBuskerud Boligbyggelag og Rom Eiendom. Hvordan deandre prosjektene i utbyggingen vil bli organisert, vil bliavklart i hvert enkelt tilfelle.

Rom kan selv st som byggherre, men utbygging vilogs kunne skje i samarbeid med andre selskapergjennom for eksempel SP-konstruksjon (skalte single-purpose-selskaper).

RELOKALISERINGNr utbyggingen kommer i gang, vil det bli aktuelt medrelokalisering av enkelte leietakere. Noen av de gamlehallene p omrdet skal rives, mens noen er klassifisert

som bevaringsverdige. Dette forholdet er ivaretatt i dennye planen.

ANSVAR FOR REALISERINGRom som utbygger har ikke alene ansvaret for realiseringav planene.

Drammen kommune er bde planmyndighet, tilrette-legger og bidragsyter til felles infrastruktur og bidragsyteriht. helhetlig byutvikling. Det er derfor en forutsetning atdet etableres rammer som er forutsigbare og har tilstrek-kelig realisme i forhold til gjennomfring.

VEI FRSTDet er veien gjennom omrdet som pner for realiserin-gen av hele Sundland. Sundland er nrt sentrum, kun1 200 meter fra Drammen stasjon og noen f hundremeter fra Papirbredden kunnskapspark. Bystyret hartidligere vedtatt kunnskapsaksen Papirbredden til Sund-land, og Nye Tilfart Vest vil gjre avstaden til sentrumenda kortere og derved knyttes Sundland enda tettere tilbykjernen.

Drammen kommune og Statens Vegvesen er allerede igang med detaljplanlegging av veien, som vil bli av storbetydning for Drammen.

Finansieringen er visstnok ogs s godt som lst, slikat det er realistisk forvente en utbygging i nr fremtid,sier yaster og Markussen.

Anne Siri yaster og Steffen

Markussen ser frem til viktige

beslutninger for Sundland i hst.

(Foto: Lasse Storheil).

Et mulig fremtidig Sundland.

ilt utbygging av Sundland

5-08-4.p65 02.07.2008, 10:5917

1818181818 V I N G E H J U L E T 5 - 0 8

P U N K T L I G H E T

Dovrebanen

Nordlandsbanen

Raumabanen

Rrosbanen

Bergensbanen

Srlandsbanen

REGIONTOG NATT

Oslo - Trondheim

Trondheim Bod

Oslo Bergen

Oslo Stavanger

REGIONTOG STLAND

Oslo Halden

Oslo Skien

Oslo Lillehammer

Oslo Gjvik

LOKALTOG

Kongsvingerbanen

Hovedbanen

Drammenbanen

stfoldbanen

Gjvikbanen

Stavanger

Bergen - Arna

Bergen Voss

Trondheim

Salten

8080808080 9090909090 10010010010010075 85 957070707070

=FRAMGANG =TILBAKEGANG =UENDRET GODKJENT IKKE GODKJENT

KIL

DE

: JB

VK

ILD

E:

JBV

KIL

DE

: JB

VK

ILD

E:

JBV

KIL

DE

: JB

V

PUNKTLIGHETEN UKE 1-26

Lav punktlighetp DovrebanenTogene p Dovrebanen har fortsatt svrt drlig

punktlighet. Saktekjringer, feil ved signalanlegg og

permanent nedsettelse av kjrehastighet skaper

forsinkesler, og flgeforsinkelser i stort omfang.

NSB jobber aktivt mot Jernbaneverket for bedre psituasjonen, men reduserte budsjetter hos banesjefenemedfrer usikkerhet om nr vi kan forvente bedring i disseforholdene. P Raumabanen skaper forsinkelser p Dovreba-nen flgeforsinkelser og dermed svak punktlighet ogs her.

Dette sier punktlighetsoppflger i Drift, Helge Jrgenstuen.

P Nordlandsbanen varierer punktligheten fra 90 prosenttil ned mot 80 prosent fra uke til uke. Ogs togene pMerkerbanen viser svake tall i juni

P Rrosbanen skaper saktekjringer p grunn av bane-arbeider og solslyng forsinkelser.

I vest har flere branner langs linjen og feil p sikrings-anlegg skapt mange forsinkelser.

I tillegg sliter vi fortsatt med saktekjringer pVossebanen som medfrer punktlighetsproblemer, srlig forlokaltogene, sier Jrgenstuen.

Arnalokalen er imidlertid tilbake p normalt hyt niv.Lokaltogene i Stavanger viser ogs positiv utvikling. Punkt-

ligheten her er n langt oppe p 80-tallet.Regiontogene p Srlandsbanen sliter dessverre med

holde punktligheten p et godt niv. P vestre strekningmedfrer forsinkelser p lokaltogene ofte flgeforsinkelser pregiontogene. Likevel er punktligheten her p ca 85 prosent.

P stre strekning har punktligheten vrt variabel, ogforsinkelsene forrsakes stort sett av feil p sikringsanlegg ogsvrt mange feil p togmateriellet de siste ukene. Dette gjelderbde Type 73 sett og El 18 lok.

P stlandet er det fortsatt mange forsinkelser.Lokaltogene ligger p ca 80 prosent og i rush p ca 75

prosent rsaker til dette er feil bde p infrastruktur ogtogmateriell.

I begynnelsen av juni hadde vi noen dager med hyetemperaturer, noe som medfrte en sterk kning i feil plokaltogmateriellet, sier Jrgenstuen.

Jordfeil og andre feil p sikringsanleggene skapte ogsmange forsinkelser.

P stfoldbanen har det ogs vrt perioder med forsin-kelser. Buss for tog mellom Halden og Sarpsborg har medfrtforsinkesler da togene venter p bussene.

P Vestfoldbanen har det ogs vrt svakere punktlighetenn normalt i juni som ser ut til ende langt nede p 80-tallet. Feil ved infrastrukturen i Oslo-omrdet skaper ogsforsinkelser for togene til/fra Vestfold.

Togene mellom Oslo og Lillehammer viser fortsatt svaketall. Mange av forsinkelsene skyldes flgeforsinkelser fra delange regiontogene p banen. I tillegg skaper saktekjringerp grunn av feil/mangler ved infrastrukturen mellom Eidsvollog Lillehammer, samt tett toggang forsinkesler og flge-forsinkelser.

5-08-4.p65 02.07.2008, 10:5918

V I N G E H J U L E T 5 - 0 8 1919191919

GU

ND

ER

GU

ND

ER

GU

ND

ER

GU

ND

ER

GU

ND

ER

Pias PloggVi er en gjeng med venner

som har leid et hus i

Frankrike i sommer. Vi var

tidlig ute med sikre oss

billige flybilletter.

P kryss og tvers med flyEt dansk flyselskap reklamerte massivt i avisene med direktefly til Biarritz psrvestkysten av Frankrike. Vi fant ut at det passet bra med vrt ml - nemlig se Tour de France i Pyrnene.

I vr kom det en e-post til halvparten av reiseflget. Flyreisen var booketom. De skulle ikke lenger fly direkte fra Oslo til Biarritz, men via Kbenhavnog overnatte der. En i reiseflge ringte flyselskapet og lurte p hva dette var.Svaret var at de hadde lagt ned ruten.

Oj, tenkte jeg. Vi har ikke ftt beskjed. Jeg ringte flyselskapet og defortalte at de ikke hadde noen lsning til oss enda. Vi fikk beskjed om at vikunne f igjen pengene, men nr man har leid et hus og bestilt flybilletter, erikke det et godt alternativ.

Etter mange telefoner fram og tilbake, fikk de booket oss om. Istedenfordirektefly Biarritz - Oslo p to og en halv time fikk vi isteden et nytt tilbud:Biarritz - Paris - Nice - Kbenhavn Oslo med til sammen tre forskjelligeflyselskap.

Det er et alternativ, men er det en god lsning for kunden? Turen tar ca12 timer. Jeg mtte le, for vi flyr jo virkelig fram og tilbake over store deler avFrankrike. Gjr NSB noe snt med kundene sine?

Tenk hvis vi legger ned strekningen Oslo Bergen. Da m vel et godtalternativ vre tog Oslo - ndalsnes, buss ndalsnes - Trondheim, togTrondheim - Kristiansand - Stavanger og kanskje bt derfra til Bergen?

Det er vel nesten det samme som tog fra Oslo til Bergen? Vel - vi leggervel ikke ned strekningen Oslo - Bergen, men skulle det skje regner jeg medat vi gir kundene vre et godt alternativ.

Pia Solheim er it-rgiver i NSB. Hun vil bidra med betraktninger rundt livet genereltog kanskje litt om reise spesielt i Vingehjulet i tiden fremover.

Operaglede forkunder og ansatte

Med Terje Andersen og

ge-Christoffer Lundeby i

spissen fikk kundene Fra

stfold en fantastisk

opplevelse bde om bord

p toget og i Operaen

nylig.

Kari og Gunnar Haagensen fraFredrikstad var bare to avmange som lot seg begeistre avoperastuntet.

Billettene til operaenhadde vi skaffet oss for lengesiden, men da vi fikk vite at NSBsatte opp en spesiell opera-avgang, valgte vi selvsagt den.Dette var en smakfull aperitiff tilsangfesten i det nye operahu-set.

NSB nsker minne allesom skal beske Norges nye ogmest beskte turistattraksjon -Operaen - om togets fortreffe-lighet. Det antas at mer enn800 000 vil beske Operaen ir. Svrt mange benytter tog -utenfor rush - ettersom detnrmest er fritt for parkerings-plasser i omrdet. Dette er godkonomi for NSB og byggeropp om NSBs sponsorstrategi.

NSBs frste operatog fraFredrikstad til Oslo ble ensuksess. Og bassbaryton HalvorKjerkreit fra Rde gjorde somhan hadde lovet: Spartestillevognen, men overrislet deandre med kraftfulle toner fraCarmen.

M E L L O M O S S

5-08-4.p65 02.07.2008, 10:5919

2020202020 V I N G E H J U L E T 5 - 0 8

N Y H E T E R

Drift skal finne rsaken til at feil oppstr og fjerne

den. Det hender ofte at jobben kan gjres bedre i

Drift, som p flere andre steder i NSB. Drift er

villig til g i seg selv for finne rsaker til at

feilene oppstr og fjerne disse.

Hvorfor avholder Drift en konferanse for sine ledere todager hvert r? Vil de vrige som jobber i Drift merke noetil dette? Vi lar driftsdirektr ystein Risan forske segmed et svar:

Lederne skal bli bedre til flge opp sine medarbei-dere. Og det er viktig at det stilles sprsml. Jeg nsker hre ordet hvorforhvorforhvorforhvorforhvorfor oftere i tiden fremover, sier Risan.

rets lederkonferanse i Drift er avviklet og medarbei-derne i Drift skal merke at lederne vil vre mer til stede.

Denne gang hadde Drift ftt med seg sentrale repre-sentanter bde fra Mantena og Jernbaneverket, samtTeknikk, for drfte felles problemstillinger.

Vi tror det er viktig at vi tar med oss alle som kanbidra slik at vi gjr en enda bedre jobb. Samtidig opprett-holder vi et godt nettverk som vi er avhengig av for ftogene til g nr de skal.

DIFFERANSER I MT-OPPGJRP rets konferanse var det en rekke problemstillingeromkring daglig drift som ble berrt. ystein Risan sier atdifferanser i MT-oppgjr er et omrde det er viktig finneen lsning p.

Jeg liker ikke at vi har s store differanser i oppgj-rene fra mobile terminaler. Det varierer bde pluss ogminus og dette er ikke holdbart og kan skape mistillit. Viskal rydde opp i dette i lpet av ret, lover Risan.

Han sier at nyaktighet og oppflging er viktig for fdette til.

Det samme gjelder punktlighet.

SVAKERE PUNKTLIGHET Det faktiske tallet for forsinkelser viser at jernbanenleverer litt drligere hele tiden. Det er ikke tilfredsstillende notere at dette er tilfelle. Vi vet at gamle signal- og sikrings-anlegg er en medvirkende rsak for en god del av dette.

Det har vrt en systematisk nedprioritering i vedlike-hold og fornyelse av infrastrukturen over flere r, men vim ogs g i oss selv. Vi kan bli bedre til gjre vr del avjobben, for eksempel ved stasjonsopphold.

Derfor er det viktig at bde Mantena og Jernbane-verket er med p konferansen for kunne tenke felles forhvordan vi skal prioritere, sier Risan..

MER RAPPORTERINGystein Risan nsker seg flere rapporter om unskedehendelser.

Folk m bli enda bedre til si fra ved unskedehendelser og rapportere dette, samtidig som leder mvre rask til gi svar og srge for at saker blir fulgt opp.Antallet rapporter ker, men vi nsker oss enda flere. Da vilvi kunne se rsaker til at feil oppstr, og da kan vi korrigerefor levere et bedre resultat, mener Risan.

TIL TIDENAvgang p sekundet eller kortere stasjonsopphold.

Kjrt barn har mange navn og vi ser n p mulig-heter for kvalitetssikre planer bedre, slik at vi ikkespenner ben for oss selv i arbeidet med f togene til g til tiden. Informasjonstavler, vognanvisere og meter-merking p stasjonene er enkle virkemidler som kanhjelpe oss til vre mer presis ut fra stasjonen.

Nr Jernbaneverket er med p vre samlinger, erdet lettere kunne peke p hvordan vi mener det brvre for at kundene vre skal f den beste opplevelsen,sier Risan

TENKE SAMARBEIDTeknikk og Mantena kan ogs bidra i dette arbeidet.Teknikk med bedre systemer og Mantena med raskereforslag til lsninger.

Det er en tendens i NSB til tenke mye godt hverfor oss. Nr det oppstr et konkret problem i togene, ogdette tas opp, kan det vre slik at de som skal lseproblemet ikke innser dette like raskt. Hvis vi tenker oghandler sammen blir det bedre, ppeker Risan.

Han tror at lsningene p problemer som oppstrlettere lar seg gjennomfre hvis de som jobber i verkste-dene har den samme oppfatningen av hva som er galt oghva som m prioriteres, som de som jobber i togene.

Men da m vi tenke p samme mte og jobbe motsamme ml, nemlig tilfredse kunder, sier Risan.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Drift er navet for toggang i Norge

ystein Risans vyer fra rets driftskonferanse er at bedresamarbeid skal gi flere tog i rute.

5-08-4.p65 02.07.2008, 10:5920

V I N G E H J U L E T 5 - 0 8 2121212121

HVA ER PAND-ROLL

Som vanlig p Drifts lederkonferanse ble PandRoll-

prisen delt ut til ledere som fortjener det.

Prisen deles ut til dem som har utmerket seg ved vise tilsrlig gode resultater, forbedringer eller tiltak. Prisen bleutdelt frste gang p den rlig ledersamling p Vettre i2004.

Risan nsker synliggjre gode resultater og vise at hansetter pris p sine ledere.

Det er helt sikkert mange flere som kunne ftt prisen,men vi har valgt dele ut en pris for gode resultater innende omrdene vi blir mlt p, sier han.

Prisen for sikkerhet gikk i r til Roger Pellerud. Han harjobbet intenst for finne sikre lsninger og er god til motivere. Tilbakemeldinger er viktig stikkord i den dagligejobben.

Prisen for konomi gr til Jan Vetle Moen. Han har vrtsystematisk i sitt arbeid for motivere til spare energi vedkjring avtog. Oppmerksomhet rundt arbeidet er viktig forhan.

Prisen for lavt sykefravr gr til Dag Roar Nss. Hanhar lavt sykefravr i sin avdeling. Han er glad for at han fromgi seg med faglige dyktige medarbeider som stiller opphele tiden.

Prisen for medarbeidertilfredshet gr til Bjrn Kristian-sen. Ansatte er glad i lederen sin som ogs kjrer tog selv.Han sier selv at det han brenner for det fr han til.

Prisen for punktlighet gr til Bjrn Harald Kleppe iMantena, Stavanger. Prisvinnerer er resultatorientert og vilgjerne at alt fungerer. Han viser stor kreativitet og m tavare p sine 2,5 millioner kunder hvert r, hele tiden..

Prisen for kundetilfredshet gr til Henning Brtebk iJernbaneverket. Han stiller opp og leverer gode resultaterog motiverer andre bde p sm og store jobber. Han erhyt og lavt for hjelpe NSBs kunder.

PandRollpriser delt utHer er PandRoll-vinnere 2008: Sittende fra venstre Bjrn Kristiansen, Bjrn Harald Kleppa, Arne Hogseth (pvegne av Henning Brtebk), ystein Risan, Roger Pellerud, Jan Vetle Moen og Dag Roar Nss.

Pand-Roll er den festeanordningen som holder skin-nene fast til svillene. Etter mange r med irritasjon overat spikrene til svillene lsnet, kom NSB-ansatt Per PandeRolfsen opp med en id som kom til revolusjonerejernbaneverden. Iden gikk ut p feste skinnene tilsvillene med en slags binders.

Pande Rolfsen gikk til NSBs ledelse med ideen.Men fikk ikke gjennomslag da NSBs egne ingenirerhadde et system ved navnet HeyBack. Dette skulle ikkeNSB ha p sine skinner. Men Rolfsen tok pant i huset,reiste til England og presenterte ideen og fikk patent pden. Med ett re i fortjeneste p hver solgte skinne-klemme ble han millionr.

NSB leier ut El-18NSB Teknikk har tegnet kontrakt med Peterson

Rail AB i Sverige for utleie av to El-18 lokomoti-

ver for ett r med mulighet for forlengelse av

avtalen.

Leien inkluderer vedlikehold i Lodalen, og konomisjefChristian Groven i NSB Persontog Teknikk sier at det erfrste gang NSB inngr en slik avtale.

Lokomotivet, som er av den kraftigste typen, skalbrukes i godstrafikk i Norge og Sverige.

Nr det er tid for vedlikehold kjrer Peterson inn iLodalen og fr utlevert et nytt lokomotiv som settes inn itrafikk.

TEKST PREBEN COLSTRUP

5-08-4.p65 02.07.2008, 10:5921

2222222222 V I N G E H J U L E T 5 - 0 8

N Y H E T E R

Tgkompaniet ker i SverigeNSBs datterselskap i Sverige, Tgkompaniet,

kjrer Tg i Bergslagen. I 2007 ble det solgt

nrmere 10 prosent flere reiser, og kningen

fortsetter i frste tertial i r.

Tg i Bergslagen dekker omrdet fra Gvle i nord tilMjlby i sr og togene ruller 4,5 millioner kilometer iret.

Administrerende direktr Bengt-Erik Johansson ergodt fornyd med trafikkkningen. Han sier at det irets frste fire mneder ble solgt 540 000 reiser, mot410 000 samme periode i fjor. I hele 2007 ble detsolgt 2 165 000 reiser.

- Denne fine kningen betyr at det begynner blinoe trangt i vre tog, og vi skal derfor leie inn enda etReginatog. Fr jul skal dette toget g i rute mellomHallsberg-rebro-Avesta/Krylbo-Gvle, sier Johansson.

Dette betyr at Tgkompaniet n disponerer 21Reginatog og to Itinotog i Sverige.

Forslaget innebrer at penger som kan brukes til nyeutbyggingsprosjekter kan kes fra 1, 7 milliarder kroner tilfem milliarder rlig. Da vil oppgraderingen til fire spor rundtdet sentrale Oslo og dobbeltspor til Lillehammer, Haldenog Larvik kunne vre ferdig i 2025, eller 15 r tidligereenn hva Jernbaneverket forutsetter i sin stamnettutredning.

Selv om det i r legges fram en nasjonal transportplan(NTP) er dette bare ambisjoner som med dagensbevilgningspraksis frst fr sin realitetsbehandling vedhvert rlige statsbudsjett. Det innebrer at jernbane-utbyggingen gr senere og blir dyrere enn ndvendig.

MER FORUTSIGBARManglende langsiktighet ker kostnadene. Jernbane-verkets egne ressurser m dimensjoneres ut fra etforventet minimumsniv. Ressursbehov utover dette mdekkes gjennom dyre innleide tjenester. Samtidig blirkostnadene ved utbyggingsprosjektene dyrere enn detrenger bli fordi anleggsressurser mobiliseres og de-mobiliseres avhengig av strrelse p rlige bevilgninger.

Med strre forutsigbarhet kan Jernbaneverket levereraskere og billigere.

Assisterende direktr NSB Persontog Plan JohanSelmer sier at det er umulig gi et detaljert bilde avfremtiden med Flthens fondsforslag, men det er ingen tvilom at det vil g flere og raskere tog. Blir det mer fristende la bilen st hjemme, reduseres ogs miljulempene.

Han forutsetter at dette gir rom for bedre parkerings-muligheter ved de strste stasjonene.

HYPPIGERE OG RASKEREDet betyr hyppigere avganger og raskere reisetid. Det vil gistrst effekt p Vestfoldbanen som har en reisetid p

nrmere tre timer fra Oslo til Skien. Et ekspresstilbud vilhalvere reisetiden p denne strekningen.

EKSEMPEL P TILBUD P STLANDET:I dag Normal Ekspress

Oslo Skien 2:50 1:50 1:25Oslo Halden 1:45 1:15 1:00Oslo Lillehammer 2:15 1:30 1:20

UNDER TRE TIMER TIL BERGENLegger vi p 10 milliarder kroner vil det dekke kostnadenetil Grenlandsbanen og Ringeriksbanen. For ytterligere 10milliarder kroner er det plass for store forbedringer pVossebanen, Jrbanen og Trnderbanen (elektrisk). Da erogs grunnlaget lagt for videre utbygging av et hy-hastighetsnett, som med toppfart p 250 kilometer i timenkan gi en reisetid p under tre timer mellom Oslo ogBergen.

MER P STRMMed fem milliarder kroner rlig til jernbaneutbygging kanstrekningen Trondheim - Steinkjer vre elektrifisert innen10 r. Elektrisk trekkraft vil gi NSB mulighet til harmoni-sere togparken i strre grad, redusere sine vedlikeholds-kostnader og fremst med et mer homogent tilbud.

Hva betyr 50 milliarder kroner for kundene?LO-formann Roar Flthen har foresltt etablere et fond p 50 milliarder kroner til

utruste jernbanenettet. Dette hilses velkommen hos bde Jernbaneverket og NSB.

Johan Selmer i Plan er fornyd med utspillene fra LO-lederen.

5-08-4.p65 02.07.2008, 10:5922

V I N G E H J U L E T 5 - 0 8 2323232323

DETTE M SPACE GROUP ENDRE

Daglig beveger det seg 150 000 mennesker gjennomOslo S. Nr Bjrvika er ferdig utbygget, sier prognoseneat 300 000 mennesker daglig vil bevege seg gjennomOslo S.

Det er viktig at vi forbereder denne ombyggingenallerede n, sier administrerende direktr Pl Berger i RomEiendom AS.

Rom Eiendom AS vil selv st for finansieringen av nyeOslo S. Ombyggingen skal skje i flere etapper og uten atde reisende eller togtrafikken skal bli berrt.

En jury, som har vrt ledet av Gudmund Stokke,arkitekt MNAL, Narud Stokke Wiig arkitekter og planleg-gere AS, har anbefalt at arkitektbyret SPACE GROUP gisanledning til videreutvikle sitt forslag for ombygging avOslo S.

Strukturen i prosjektet gir en balanse som kan gien god stasjon og en god destinasjon. Men lsningenhar svakheter som det m jobbes videre med for under-ske om prosjektet er gjennomfrbart, sier GudmundStokke.

BYGGES UTSPACE GROUPs forslag innebrer at Oslo Sentralstasjon,inkludert det gamle stbanebygget, bygges om til blihele 100 000 kvadratmeter stort. I dag er hele Oslo S60 000 kvadratmeter stort.

I forslaget fra SPACE GROUP skal det bygges nytthele 78 600 kvadratmeter. Det innebrer at den eksiste-rende flytogterminalen, sentralhallen og fordelingshallenp Oslo S m rives. I alt skal det rives 36 000 kvadratme-ter

P vre torg ut mot jernbanetorget, har SPACEGROUP foresltt at det bygges en 13 etasjer hy bygning

som ser ut som en krystall. I bygget er det foresltt nrings-lokaler og et reisesenter i frste etasje. Oppover i etasjenekan det bli hotell eller kontorer.

Stasjonshallen er fire etasjer hy. I de to verste etasjene istasjonshallen er det foresltt kontorer. Over flytogterminalener det foresltt bygge en 23 etasjer hy bygning gitt formsom en U eller omvendt bue, for bevare den viktigesiktaksen fra Karl Johan mot Ekeberg. I denne bygningenkan det bli plass til Norges strste konferansehotell.

Bygger om Oslo S

Oslo S skal bygges om for 2.9 milliarder kroner og bli en av Europas mest moderne kollektiv-

knutepunkt. Ombyggingen vil starte opp i 2013 med forventet byggeperiode p fem til ti r.

Krystallen reduseres i hyde og bearbeidesformmessig for gi en bedre tilpasning til byrommet.En strre forplass mot vest vurderes.Det br vurderes en dreiing av Stasjonsalleen slik atstbanebygningen ikke beskjres, og at Stasjons-alleen mter Christian Fredriks plass perpendikulrtp stbanebygningen, i trd med siktlinjene motoperaen.Det br vurderes om Stasjonsinngangen kan gjresmer fremtredende sett fra vest.Vertikalforbindelsen i enden av Jernbanegata mbedres med hensyn til universell utforming ogtilgjengelighet.Broforbindelsen i nord over Schweigaards gate tilbussterminalen i Galleri Oslo, br beholdes.Bredden p Stasjonsalleen m vurderes kt og/ellerobstruksjonene redusert for sikre tilstrekkelig flyt igjennomgangstrafikk og trafikk til og fra togene.Dagslysforholdene i arealene over stasjons-allmenningen forbedres.Det arkitektoniske uttrykket br bearbeides.

Forslaget fra Space Group vant arkitektkonkurransen.

5-08-4.p65 02.07.2008, 11:0023

2424242424 V I N G E H J U L E T 5 - 0 8

M E L L O M O S S

Ny plattform p MoJernbaneverket har investert over 40 millioner

kroner p Mo i Rana stasjon de siste rene. Ny

plattform ble pnet i juni.

Stasjonen er forberedt for kt trafikk og fleksibilitet. Utviklin-gen p stasjonen har vrt gjort i nrt samarbeid medRana kommune, som ogs har bidratt med bde tiltak ogressurser.

Frste trinn i utviklingen av den nye Mo I Ranastasjon ble lagt da Rana kommune la til rette for nyundergang under sporene p stasjonen. Jernbaneverketbidro den gang med tilskudd til byggingen.

I 2006 startet Jernbaneverket utbyggingen av nymellomplattform mellom spor 2 og nye spor 3. Det hartidligere vrt en plattform her, men den var for smal ogmtte rives for en god del r siden.

Den nye plattformen tilfredsstiller moderne krav.Plattformen har n ftt en handikapvennlig rampe som grned til undergangen og gir dermed kt sikkerhet forpassasjerene som ikke lenger behver krysse sporene pvei til toget.

Det er bygd et nytt venteskur p plattformen, slik atpassasjerene slipper st ute i all slags vr for vente pneste tog.

Kollegasttten er en ordning som har til

oppgave frst og fremst ivareta kollegaer etter

en traumatisk hendelse, primrt i jobb-

sammenheng. De som har denne oppgaven har

vrt samlet til faglig pfyll p Lerkendal.

Vedkommende som har oppgaven som kollegastttehar taushetsplikt og har et uavhengig forhold til fagfore-ning og verneombud.

Kollegasttten kan ogs ta kontakt med langtidssyk-meldte, og prver opprettholde en viktig kollegialkontakt under fravret. Det er ikke gitt at alle har et likegodt nettverk p jobb eller privat.

Den vanskelige samtalen var temaet for samlingendenne gang. Ordningen med kollegasttte for kjrendepersonale ble startet i Trondheim i1999.

Ordningen har fungert meget godt, og gruppenhar godt samarbeid med ledelsen, som hvert r leggertilrette for denne rlige kollegastttesamlingen.

Bedriftshelsetjenesten er ogs vrt svrt positiv til

121 r og like frisk

121 r p samme arbeidsplass er ikke verst. Det gr faktiskan hvis du deler det p tre.

Samtlige tre tilhrer avdelingen som ledes av SteinarSkauen. De er alle en del av Trafikksikkerhet og operatr-forvaltning. De srger for at det er trygt p jernbanen, atalle systemer fungerer, og at NSB har alle sine papirer iorden. At lederen av avdelingen har valgt omtale avdelin-gen som geriatrisk avdeling, fr st for egen kappe. Detmotsatte er vel tilfelle.

Det er i hyeste grad friske og raske representantersom jubilerer. Ivar Franck, (nummer to fra venstre) KjellLindquist og Erling Olav Nilsen har jobbet 40 r (og vel sdet) i NSB. Vi gratulerer!

Dette ble markert med en middag og overrekkelse avgaver fra NSB samt medaljene fra Det Kongelige Selskapfor Norges Vel for lang og tro tjeneste. verste sjef foravdelingen, Tom Ingulstad (helt til venstre) var seremoni-mester. (Foto: Steinar Skauen).

Vanskelige samtaler p

NSB Skolen skal ha kurskonsulentP grunn av hy aktivitet og utstrakt kursvirksomhet, er detbehov for styrke den administrative kapasiteten ved NSBSkolen p Sundland i Drammen. Derfor blir det oppretteten ny fast stilling som kurskonsulent.

Leder ved NSB Skolen, Roger Nygrd, sier at hensik-ten med stillingen er bist fagansvarlig med utarbeidedet faglige innholdet, administrere kurs og konferanser og arbeidet med dokumentasjon rundt kursavvikling.

TEKST: PREBEN COLSTRUP

Barn og skolekorps stod i sentrum ved pningen av nyplattform i Mo. (Foto: Willy V.)

Farse i DanmarkDSB bestilte 83 togsett i r 2000. Ansaldo fikk anbudet.De frste togene skulle vrt levert i 2003 og i 2006 skullesamtlige vrt i drift. I 2008 er kun fire togsett i prvedriftp Jylland. - Togene har sttt ferdig i revis, men stadignye spesifikasjoner har gjort det umulig, hevder fabrikken.- Ansvaret ligger hos Ansaldo og det er ikke stilt nye kravunderveis, hevder DSBs generaldirektr, Sren Eriksen.DSB har n gitt den italienske produsenten Ansaldo fristp ett r med levere de omstridte IC4-togene.

5-08-4.p65 02.07.2008, 11:0024

V I N G E H J U L E T 5 - 0 8 2525252525

Luksusbusser for nringslivetNSB-datteren Nettbuss lanserte landets frste

komfortekspress i juni. Nettbuss Komfort tilbyr

frre plasser, stoler fremfor seter, godt med plass

for bena og gratis internett.

Vi er trygge p at Nettbuss Komfort er et godt alternativtil flyet. Vi tror at mange vil velge bort k og kontroll pflyplassen, nr de kan f produktive arbeidstimer i etkomfortabelt sete, sier markedsdirektr Haakon Johansen iNettbuss AS.

Nettbuss Komfort er utstyrt med 35 seter istedenfor55 som er p vanlige bussene. Det gir hele 1 metermellom hvert sete, alts betydelig bedre plass. I tillegg harNettbuss Komfort en enkel frokost og internettilganginkludert i prisen.

Komfortbussen lanseres p ruten mellom Kristiansandog Oslo med to daglige avganger, alle arbeidsdager.Reisetiden vil vre fire timer og 40 minutter. En tilsvarendeflyreise inkludert ventetid og transport til og fra sentrum tarca to timer og frte minutter.

Reisetiden er noe lengre, men som et miljvennligalternativ med nettilgang og god plass har de reisendeanledning til jobbe effektivt underveis. Vi nsker gjreturen enda mer behagelig for vre passasjerer, og hartilpasset bussene for forretningsreisende, sier Johansen.

Romeriksporten eller ikkeDet ser ut til at flere og flere velger kjre

kundene om Romerike nr de har overfylte tog

istedenfor velge den raskere Romeriksporten

Dette er undvendig, sier regionsjef Mette Srfonden iregion stland.

Brannvesenet stilte i sin tid krav om at togene skulle gutenom Romeriksporten dersom det ikke p forhnd vargtt brannvakt. Kravet gjelder kun for type 69 og forlokomotiv og vogner som ikke har mulighet til frikoblendbremsen.

I alle nyere tog er det mulighet for lokomotivfrer frikoble ndbremsen, og ved rykutvikling i toget kan detvre svrt uheldig om kundene trekker i ndbremsen oghindrer toget komme raskt ut av tunnelen.

For det frste er ingen tunnel bedre egnet tilevakuering enn Romeriksporten. Den har hy sikkerhets-messig standard. Dessuten skal konduktren gjennomfrebrannvakt. Derfor er det egenlig ingen grunn til unngRomeriksporten med noen togtyper. Og i alle fall ikke medtype 70 eller nyere togtyper, sier Srfonden.

TEKST: PREBEN COLSTRUP

Opp 10 prosent i KbenhavnDanmarks strste lokalbussrute gr p tvers av Kbenhavn.Etter at NSB-datteren Nettbuss overtok i oktober fjor hsthar det vrt en passasjerkning p 10 prosent.

Bussruten som er kjent under navnet 5A hadde p enalminnelig hverdag i april 62 449 passasjerer, eller enoppgang p 9,7 prosent fra ret fr. Det er kollektiv-selskapet Movia i Danmark som har lagt denne ruten ut panbud og selskapet selv karakteriserer denne fremgangensom bemerkelsesverdig god.

Hy komfort p bussene og en gjennomfrt godkvalitet i leveransen har vrt med p vinne nye passasje-rer til denne ruten, mener Erik Hein, som leder NetbusDanmark.

NSB er et av de fem jernbaneselskapene, som er inviterttil legge inn anbud p togtrafikken i Midt- og Vest-Jylland i Danmark. Kontrakten gjelder for tte r fra 2010.

Selskapene som er utvalgt til kjempe om kontrak-ten er: NSB AS, ARRIVA Tog A/S (har hatt anbudetsiden 2003), DB Regio AG, DSB Midt-Vest ApS og FirstRail Holdings Limited. De utvalgte selskapene har nmuligheten til legge inn anbud p togtrafikk p

er p Lerkendal

Forsamlingen lytter til bedriftssykepleier Tone Oreksasinnlegg.

dette, og stiller opp hver gang og er gode rdgivere.Denne gang var det representanter fra Dombs i sr tilBod i nord som var samlet.

Overkonduktr Kjell Berntzen fortelller at det ble envellykket samling, der man fikk litt nye impulser og goderd for videre arbeid.

flgende strekninger i Jylland: Tnder-Esberg, Esbjerg-Skjern, Skjern-rhus, rhus-Struer, Struer-Skjern,Struer-Thisted. I tillegg er det ogs en opsjon p linjenmellom Tnder i Danmark og Niebll helt nord iTyskland. Samlet er det snakk om 7,5 millioner tog-kilometer og rundt seks millioner passasjerer rlig.

Kontrakten gjelder fra desember 2010 og i tte rfremover med mulighet for forlengelse i ytterligere to r.

NSB kan f kjre tog i Danmark

5-08-4.p65 02.07.2008, 11:0025

2626262626 V I N G E H J U L E T 5 - 0 8

M E L L O M O S S

LEDIGE STILLINGERNSB PERSONTOG DRIFTNSB Drift - 38/08. Lokomotivfrer. OsloUtlysning: 26.03.2008.Sknadsfrist: SnarestReferansenr: 295450978Sknad sendes ved g inn p link NSBDrift - 38/08. Lokomotivfrer. Oslo pLedige stillinger p NSBs intranett

NSB Persontog Drift sker lokomotiv-frere til Oslo. Stillingene er pen forinterne og eksterne skere. Tiltredelseetter avtale. Vi nsker gjenspeilesamfunnets mangfold og oppfordrerpersoner med innvandrerbakgrunn ske stillinger hos oss. Diverse arbeids-forhold: Heltid. Arbeidssted: OsloKontaktinfo: For sprsml om stillingen:Lokfrerleder Jon Anders Orvin, tlf. 41588 070. For sprsml om sknads-registrering: Personalkonsulent KariMette Holteberg, tlf. 916 51 444

NSB PERSONTOG DRIFTNSB Drift - 46/08. Konduktraspirant.OsloUtlysning: 21.04.2008.Sknadsfrist: SnarestReferansenr: 305640721 Sknad sendes ved g inn p link NSBDrift - 46/08. Konduktraspirant. Oslop Ledige stillinger p NSBs intranett

nsker du en stilling i Norges strstetransportkonsern?nsker du bidra i et selskap i storutvikling og vekst, hvor hensyn til miljog samfunn str i fokus? Svarer du ja pdette, er du p rett spor. Som konduktri NSB har du muligheter til gi vrekunder en god reiseopplevelse. Vi tar ninn nye konduktraspiranter fortlpendemed oppstart/skolestart hsten 08.Arbeidsoppgaver: -bidra til ivaretakundens sikkerhet om bord i tog. -bidratil innfri kundens forventning p reisen.-inntektssikring. -rapportering.Personlige egenskaper: -en godserviceinnstilling. -evne til takle enhektisk hverdag.Kvalifikasjoner: -generell studiekompe-tanse. -god muntlig og skriftligfremstillingsevne p norsk. -beherske imuntlig engelsk. -erfaring fra reiseliv/kundebehandling er en fordel.Vi tilbyr: -gode betingelser og karriere-muligheter. -opplring med full lnn. -entrygg og ansvarsfull jobb. -hyggeligekundeopplevelser. -en miljvennligarbeidsplass. -variert arbeidsdag.Kontaktinfo: Konduktrleder GeirMorten Haugen, tlf. 480 81 830Vi har stasjoneringssted for konduktrerflere steder p stlandet. Denne gangenhar vi ledige konduktraspirantstillingermed stasjoneringssted i Oslo. Fr inntaksom konduktr vil det foretas enhelsesjekk hos vr bedriftshelsetjeneste.Vi nsker gjenspeile samfunnetsmangfold og oppfordrer personer medinnvandrerbakgrunn ske stillinger hososs.

NSB PERSONTOG DRIFTNSB Drift - 64/08. Kurskonsulent.DrammenUtlysning: 02.06.2008.Sknadsfrist: 01.08.2008Referansenr: 319305483Sknad sendes ved g inn p link NSBDrift - 64/08. Kurskonsulent. Drammenp Ledige stillinger p NSBs intranett

NSB-skolen p Sundland i Drammentrenger styrke de administrative

tjenestene i forhold til planlegging oggjennomfring av kurs og utdanning.Stillingen er et to rs engasjement iforbindelse med utarbeidingen ogetableringen av nye rutiner rundtkursadministrative funksjoner. Kurs-konsulenten vil inng i et team som ogshar resepsjonstjeneste og vrig adminis-trativt arbeid.Kontaktinfo: For spm vedr stillingen:Driftansvarlig NSB skolen Karen B.Dillerud Sannes, tlf. 916 02 221ellerOpplringssjef Roger Nygrd, tlf. 91654 120. For spm vedr sknadsreg:Personalkonsulent Kari - Mette Holteberg,tlf 916 51 444.Arbeidsoppgaver: -bist rdgivere ogfagansvarlige i timeplanlegging oginstruktrbestilling, -bestille hotell til eleverog instruktrer, -administrativ bistand vedkonferanser og kurs utenfor NSB skolen, -administrativ bistand under kursavvikling, -resepsjonstjeneste og vrig kontorarbeid.Personlige egenskaper: -utbredt samar-beidsevne, -hy grad av serviceinnstilling, -ryddig og strukturert.Kvalifikasjoner: -erfaring med kurs elleropplringsvirksomhet, -gode norsk-kunnskaper, skriftlig og muntlig, -erfaringmed Office-programmer.Vi tilbyr: -2-rig engasjement, -arbeidstedp Sundland i Drammen.Vi nsker gjenspeile samfunnetsmangfold og oppfordrer personer medinnvandrerbakgrunn ske stillinger hososs.

NSB PERSONTOGNSB Persontog - 74/08. Planlegger, OsloUtlysning: 12.06.2008.Sknadsfrist: 08.08.2008Referansenr: 323401307Sknad sendes ved g inn p link NSBPersontog - 74/08. Planlegger, Oslo pLedige stillinger p NSBs intranett

Planlegger - Tjenestesentralen stlandetNSB drift sker planlegger til tjeneste-sentralen stlandet med arbeidsted i Oslo.Oppgavene er tjenestefordeling og /ellerkorttidsplanlegging for kjrende persona-let i stlandsomrdet.Arbeidsoppgaver: -daglig tjenestefordelingog kortidsplanlegging i samarbeid medlokale ledere og NSB drift. -bidra vedturnusplanlegging og rapportering avpersonalmessige konsekvenser vedendring i togproduksjon. -utarbeidelse ogoppdatering av arbeidsplaner innenforgjeldene rutetermin. -utarbeide arbeidspla-ner med alle kjente aktiviteter lagt i planoverlevert minimum 14 dager fr frsteuke i turnus. -planer for gjennomfring avferie og omlegging av tjeneste ved strredriftsavvik.Personlige egenskaper: -forretnings-forstelse og evne til tenke konomi ialle sammenhenger. strukturert. -sehelhet i togproduksjon. -raskt kunnetilegne seg kompetanse p de IT verktysom skal benyttes. -gode kommunikasjonog samarbeidsevner. -takle stress. -serviceinnstilt, selv nr arbeidspresset erstort.Kvalifikasjoner. -erfaring fra tjeneste-fordeling vektlegges. -god kjennskap til ogforstelse for tolking av arbeidstids-bestemmelser.Vi nsker gjenspeile samfunnetsmangfold og oppfordrer personer medinnvandrerbakgrunn til ske stillingerhos oss.Kontaktinfo: For spm vedr stillingen:Leder av tjenestesentralen stlandet OlaBarmoen, tlf. 91653917 ellerass.Avdelingsleder Jack Ove Svastuen, tlf.91651277. For spm vedr sknadsreg:Personalkonsulent Kari - Mette Holteberg,tlf 916 51 444.

NSB PERSONTOGNSB Persontog - 76/08. Kontrakts-koordinator, OsloUtlysning: 17.06.2008.Sknadsfrist: SnarestReferansenr: 324893081Sknad sendes ved g inn p link NSBPersontog - 76/08. Kontraktskoordinator,Oslo p Ledige stillinger p NSBs intranett

NSB Persontog str n overfor tidenesstrste innkjp av togmateriell. I tillegg harNSB Persontog ogs lpende ansvar for forbedre eksisterende togmateriell ved foreta modifikasjoner og endringer samtansvar for lett og tungt vedlikehold avtogparken.Som et ledd i dette utfordrende arbeidet, erdet spennedende oppgaver for en nykontraktskoordinator.Arbeidsoppgaver: -utarbeide foresprsler,lede forhandlinger og utarbeide kontrakter. -vre en pdriver i kontraktsprosessen. -vreen viktig bidragsyter for gjennomfring avanskaffelsesprosesser. -vre en pdriver ogbidragsyter i effektivisering av anskaffelse-sprosesser. -delta i NSB-konsernets tverrfag-lige anskaffelsesteam der dette er aktuelt.Personlige egenskaper: -analytisk, handle-kraftig og forretningsorientert. -stortroverdighet og integritet. -kunne arbeideselvstendig, men liker teamarbeid. -ml- ogansvarsbevisst. -strukturert og nyaktig. -fleksibel og rask til sette seg inn i problem-stillinger.Kvalifikasjoner: -erfaring fra forhandlinger,etablering og oppflging av kontrakter. -relevant hyere utdanning (gjerne kono-misk, teknisk eller juridisk). -erfaring frastrre teknisk virksomhet, gjerne innenreparasjons- og vedlikeholdsmiljer. -generellteknisk kompetanse/forstelse innenmekanikk og elektro. -kjennskap til kontrakts-rett og lov om offentlige anskaffelser. -erfaring fra ledelse av anskaffelsesprosjekterer en fordel. -god muntlig og skriftligframstillingsevne bde norsk og engelsk,gjerne ogs tysk/fransk.Vi tilbyr: -interessante og utfordrendearbeidsoppgaver. -gode utviklingsmuligheter.-lnn etter avtale. -gode forsikrings- ogpensjonsordninger (Statens pensjonskasse). -varierte fordeler som ansatt i NSB. -sentraltarbeidssted p Oslo S.Vi nsker gjenspeile samfunnets mangfoldog oppfordrer personer med innvandrer-bakgrunn ske stillinger hos oss.Kontaktinfo: For spm vedr stillingen:Kontraktsansvarlig Christian Groven, tlf. 90518 841 eller Prosjektsjef Karin Berlin, tlf. 95085 816. For spm vedr sknadsreg: HR-rdgiver Ole Richard Moen, tlf. 916 53 046

NSB PERSONTOGNSB Persontog - 78/08. Ingenirer -Sivilingenirer, OsloUtlysning: 19.06.2008.Sknadsfrist: 15.08.2008Referansenr: 324890116Sknad sendes ved g inn p link NSBPersontog - 78/08. Ingenirer - Sivilingeni-rer, Oslo p Ledige stillinger p NSBsintranett

Ingenirer - Sivilingenirer - NSB PersontogTeknikk.NSB AS trenger flere Ingenirer - sivilinge-nirer med maskinteknisk eller elektrotekniskbakgrunn.Arbeidsoppgaver: -bidra til at togsystemerog komponenter kan vedlikeholdes ogdriftes sikkert, plitelig og konomisk. -analysere og evaluere forslag til modifikasjo-ner, vedlikeholdsaktiviteter og tekniskdokumentasjon fra eksterne og interneleverandrer. -bist med din tekniskefagkunnskap i store anskaffelses- ogmodifikasjonsprosjekter ogs med interneaktrer.

5-08-4.p65 02.07.2008, 11:0026

V I N G E H J U L E T 5 - 0 8 2727272727

milliarder kroner og er, med sine 9000ansatte, Norges strste transportkonsern.Konsernet bestr av morselskapet og 9datterselskap som omfatter bdetogtransport, busstransport og eiendoms-forvalting. NSB Gjvikbanen AS er etheleid datterselskap av NSB AS og harsiden 2006 vrt ansvarlig for persontra-fikken p Gjvikbanen. Selskapet har enomsetning p ca. 130 mill kroner og harca. 80 ansatte. Vi liker vre i forkant ogjobber stadig med forbedre oss - blantannet tester vi n ut trdlst internett itogene vre. Vi er sm, raske og elegante,med korte beslutningsveier.

NSB Gjvikbanen AS - 106/07.Lokomotivfrere. Oslo, Jaren og Gjvik.Utlysning: 26.09.2007.Sknadsfrist: SnarestSknad merket Gjvikbanen sendessnarest p e-post til: hildemv@nsb.noeller pr post NSB AS v/Assistor PersonalAtt: Hilde M.Vangen, Prinsensgt 7-9,0048 OsloSknadspapirer returneres ikke

Vi sker etter dyktige lokomotivfrere iOslo, Jaren og Gjvik. Tiltredelse snarest.Vi har arbeid hver tredje helg. Tjeneste-turer kan fs til gjennomsyn hos MortenSyversen. En arbeidsgruppe jobber nmed gode personelltiltak for oss pGjvikbanen. Lokfrer Leif AsbjrnSeegaard er ansvarlig for arbeidet. NSBGjvikbanen AS legger sikkerhet,punktlighet og kundefokus/service tilgrunn for virksomheten. I tillegg legger vifor medarbeiderne vekt p: -Eierskap ogutvikling av selskapet og den enkelte. -Selvstendighet og ansvar.NSB Anbud AS vil gjerne ha deg med plaget og nsker deg velkommen til etselskap med fokus, eierskap og engasje-ment for banen og kundene!Ved sprsml kan du kontakte: MortenSyversen, tlf. 994 82 928. Vi oppfordrerpersoner med innvandrerbakgrunn ske stillinger hos oss.

NSB Gjvikbanen AS - 69/08.Konduktr.Jaren.Utlysning: 06.06.2008.Sknadsfrist: 10.07.2008Sknad merket Gjvikbanen sendessnarest og innen 10.07.2008 p e-post til:hildemv@nsb.no eller pr post NSB AS v/Assistor Personal Att: Hilde M.Vangen,Prinsensgt 7-9, 0048 OsloSknadspapirer returneres ikke.

NSB Gjvikbanen AS sker en dyktigkonduktr p JarenVi jobber tilnrmet hver tredje helg oghar gode arbeidsforhold for vrig.Hy sikkerhet, punktlighet/regularitet ogkundeservice har topp prioritet hos oss.Alle ansatte er like viktige for oppndette. NSB Gjvikbanen AS vil gjerne hadeg med p laget og nsker degvelkommen til et selskap med fokus,eierskap og engasjement for banen ogkundene!Ved sprsml om turer kan du kontakte:Roy Strandbakke, tlf. 901 74 756. Vioppfordrer personer med innvandrer-bakgrunn ske stillinger hos oss. NSBGjvikbanen AS har sammebetingelser for personalet som NSBPersontog/Drift har. Dette betyr bl.a at: -Pensjonsordning og fribillettordning erlik. -Tariffavtaler er like. -Det er fellesgjensidig bedriftsansiennitet i NSB ogNSB Gjvikbanen AS. -Ledige stillinger iselskapene skal besettes gjensidig overselskapsgrensene etter praksis i NSB AS.(Gjelder ikke tursking).

Personlige egenskaper: -resultatorientert,initiativrik og med vilje til innstas. lsningsorentert. selvstendig. analytisk. -god evne til samhandling.Kvalifikasjoner: -maskin, elektrotekniskutdanning fra universitet / hyskole. -godkommunikasjon skriftelig og muntlig pengelsk og norsk. -Generelt god kompe-tanse innen IT. -Kunnskap om data-/telekommunikasjon (gjelder kun for en avstillingene).Vi tilbyr: -arbeidssted sentralt i Oslo. -etprofesjonelt, dynamisk og uformeltarbeidsmilj med hy fagkompetanse. -gode pensjons. og forsikringsordninger. -lnn etter avtale.Diverse arbeidsforhold: -Antall stillinger: 3Vi nsker gjenspeile samfunnetsmangfold og oppfordrer personer medinnvandrerbakgrunn ske stillinger hososs.For spm vedr sknadsreg: HR-rdgiverOle Richard Moen, tlf. 916 53 046.

NSB PERSONTOG SALGNSB Persontog Salg - 79/08. Salgs-ogservicevert, SandbvikaUtlysning: 27.06.2008.Sknadsfrist: 31.07.2008Referansenr: 329987271Sknad sendes ved g inn p link NSBPersontog Salg 79/08. Salgs-ogservicevert, Sandbvika p Ledige stillingerp NSBs intranett

Arbeidsoppgaver: -billettsalg p automatog i skranke. -service og informasjon.Personlige egenskaper: -har en genuinserviceinnstilling og forstr at det erfornyde kunder vi lever av. -har salgs-fokus, er mlrettet og initiativrik. -erutadvent, fleks