Vingehjulet 3-2015

VINGEHJULET / 3- 2015 1

INTErNbLad for NSb-koNSErNET03/2015

Sammen om malmen

omdømme i bedring

4 8 17 Egenmelding på 180 dager

Det er et tett samarbeid mellom CargoNet og Rana Gruber. NSB-konsernets godsselskap kjører malm fra gruvene i Ørtfjell, tre mils vei ned til oppredningsverk og utskipningshavn i Mo i Rana. Rana Gruber (RG) vil øke produksjonen av jernmalm for å overleve i et tøft verdensmarked. Dette betyr flere tog på Nordlandsbanen. Utbedring av infrastrukturen er tvingende nødvendig, og ble signalisert fra RG til Samferd-selsdepartementet da minister og statssekretærer var på rundreiser med tog i Norge i mars. Detaljplaner utredes.Lokfører Torbjørn Antonsen (t.h.) i CargoNet kjører gjerne flere malmtog. Her sammen med Rana Grubers logis-tikk- og infrastruktursjef Alf Andreas Øverli ved Ørtfjell stasjon.

Se side 13

reformen betyr endringer

foto: lasse storheil

Vhj3-2.indd 1 22.04.2015 11:06:39

2 VINGEHJULET / 3 - 2015

CargoNet er klar til å ta oppdraget med større mengder malmtransport, men det trengs en opp-gradering av banen

”

Leder

Vingehjulet, internblad for NSB-konsernet, Schweigaards gate 23, 0048 oslo. Utgitt av NSB ved konsernsjef Geir IsaksenDistribusjon og adressendring: NSB AS - postekspedisjon, tlf. 23 62 01 10, e-post: [email protected]ør: Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef NSB-konsernet, tlf. 916 53 071, e-post: [email protected] fra Preben Colstrup, og Kenneth KvalvikLayout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon. trykk: Allkopi. Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen.

Gjør noe med sykefraværet”

08Trafikkøkning på Nordlandsbanen

05konduktør Morten Nilsen (fra venstre), lokfører Per Øyen, sammen med leder Åge Garnvik og markedsansvarlig bjørn Tore Hansen ser muligheter for flere tog på Nordlandsbanen

Nettbuss Drammen har innført en ny ordning med tilnærmet fri egenmelding. Dette er et ledd i et langvarig arbeid for å få ned sykefraværet.

De 280 sjåførene i avdelingen kan nå være borte 180 dager i året - uten legeattest. Ledelsen i Drammen tror sjåførene er bedre i stand til å be-dømme egen helse enn legene, og mener at sjåførene kjenner kroppen og helsa si best. Ordningen gir sjåførene en stor grad av frihet som de helt sikkert klarer å etterleve på en god måte. Mer fornøyde sjåfører og lavere sykefravær er i tillegg en ren bonus – for alle.

CargoNet gjør en betydelig jobb med å frakte fem millioner tonn malm fra gruvene øst for Mo i Rana til et oppredningsverk som ligger ved fjorden.Foredlet malm blir til bilrammer i både Porscher og Audier. Noe kan også brukes i parfymeindustrien eller til malingsprodukter.Rana Gruber er veldig ambisiøs i et tøft verdensmarked for malm, og ønsker å utvide produksjonen. Men det er begrensnin-ger på mengden malm som kan fraktes, og selskapet ønsker en oppgradering av Nordlandsbanen fra 24 til 30 tonn aksellast. På

den måten kan produksjonen økes fra fem til 7,5 millioner tonn per år. Nordlandsbanen trenger en oppgradering, og CargoNet er klar til påta seg oppdraget som økt malmmengde vil medføre.

Dagtogene på den 72 mils lange strekningen mellom Bodø og Trondheim har flere passasjerer enn noen gang første kvartal i år. Dette er gledelig, og det viser seg at antall turister er økende. Nå legges det til rette for et bredt samarbeid slik at tog blir en viktig del i et prosjekt som tar sikte på å få flere turister til å oppleve den storslagne naturen som spesielt Nordland med Helgeglandskysten og Saltfjellet kan by på. Man samtaler blant annet med Hurtigruten, og flere hoteller er involvert. NSB Riks er klar til å ta i mot flere kunder på Nord-landsbanen.

Mantena er i ferd med å omorganisere virksomheten. Selskapet er forberedt på at det blir tøff konkurranse om vedlikeholdsoppdra-gene i årene som kommer, og ønsker å være i posisjon for å vinne denne konkurransen som kan bli aktuell i løpet av et par-tre år. NSB-konsernets togvedlikeholdselskap vil derfor gjennomføre nødvendige tiltak nå, som blant annet innebærer betydelige kost-nadsreduksjoner.

Vhj3-2.indd 2 22.04.2015 11:06:41


Innhold

04

05

08

10

12

13

16

17

20

23

25

26

omdømme i bedring

rekord på Nordlandsbanen

reformen betyr endringer

Skreddersøm er dyrt

bergen stasjon pusses opp

kjører malm i rana

konkurrerer i Sverige

Egenmelding på 180 dager

Vil bygge landet

Jessheim videreutvikles

bedre mobildekning

Nå kommer trappen

Sjåførene Stig arild Hærø og Joakim Hagen i Møre og romsdal, der anbudene utformes mer kostnadseffektivt.

dyre anbudskrav kan reduseres

08- Vi vet at det må endringer til, sier vedlikeholdsingeniør Mohamed Ibrahim og administrerende direktør Tomm bråten i Mantena.

Mantena tar grep

Det er gledelig å se at NSBs omdømme forbedrer seg. Syv av ti som tar toget sier de har et godt inntrykk av NSB. Et bedre togtilbud og tog som går mer i rute har medvirket til at flere liker oss. I tillegg oppleves bedre service om bord. Dette, parret med godt mediearbeid og vellykkede reklamekampanjer, har bidratt til økt tillitt og bedre omdømme.

På Jessheim fortsetter Rom Eiendom arbeidet med å utvikle knutepunktet. 120 leiligheter og et stort næringsareal er tatt i bruk ved stasjonen. Nå planlegges nye 60 leiligheter. Rom forhandler om å selge næringsarealet fra første byggetrinn. Overskuddet herfra vil bli brukt til å bygge ut infrastrukturen i området slik at ytterligere 500-600 nye leiligheter kan bygges.

Når dette skrives (21. april) jobbes det fortsatt med stortings-meldingen om jernbanereformen. Regjeringen har en ambi-sjon om å legge frem en melding i vårsesjonen. Når meldingen kommer, vil det gjennom NSB-konsernets forskjellige infor-masjonskanaler bli redegjort for hvilken betydning dette vil få for konsernets 14 000 medarbeidere.I mellomtiden kan du i denne utgaven av Vingehjulet lese om noe av det som foregår rundt om i konsernets selskaper for øyeblikket.

Hilsen Lasse Storheil, redaktør

10

Vhj3-2.indd 3 22.04.2015 11:06:44


60 prosent av hele befolkningen hadde et godt inntrykk av NSB i mars. Det er det beste resultatet som er målt siden målingen startet i september 2009 - og over målet på 58 prosent for 2015. Den tidligere rekorden på 59 prosent skriver seg fra mai 2014. – NSBs omdømme viser positiv utvikling over tid. Stabil re-gularitet og punktlighet totalt sett, bedre service ombord, godt mediearbeid og vellykkede reklamekampanjer bidrar til økt tillit og bedre omdømme, sier persontogsjef Tom Ingulstad.Målingen viser også rekordresultat blant kunder, det vil si de som har reist med NSB minst en gang siste halvår. 68 prosent av kundene har et godt inntrykk. Blant ikke-kunder er det 49 prosent som synes godt om NSB. Det er på samme nivå som i februar. NSB oppnår best resultat utenfor Østlandsområdet. Rekordhøye 62 prosent har et godt inntrykk her. I Østlandsområdet tangeres toppnoteringen på 59 prosent.

Går fremover NSBs månedlige omdømmemåling viser fremgang for sjuende måned på rad. Spørsmålet som Ipsos MMI stiller, på oppdrag fra NSB persontog til et representativt utvalg på 1000 personer i befolkningen er: «Alt i alt, hvilket inntrykk har du av NSB?» Resultatet er summen av svært godt og ganske godt inntrykk.

PunktliGhet oG reGularitet – En forutsetning for et godt omdømme er at togene kommer og går når de skal. De siste månedene har punktligheten vært stabil på ca 90 pro-

rekordmåling for NSbs omdømme

7 av 10 som tar toget har et godt inntrykk av NSb. NSbs omdømme er blitt gradvis bedre hver måned siste halvår.

sent. Andelen som assosierer NSB med «forsinkelser, signalfeil og innstillinger» er redusert fra 23 prosent i oktober til 14 prosent i mars, sier Ingulstad.

tillit Godt omdømme forutsetter høy grad av tillit til alle le-veranser. Andelen i befolkningen som har svart at de er helt eller delvis enig påstanden om at «NSB er til å stole på», har økt fra 37 prosent i oktober til 48 prosent i mars. Andelen som er helt enig har økt fra 6 prosent til 10 prosent i samme periode.

Service om bord Kundemøtet er naturlig nok viktig i omdømmesammenheng. I januar 2014 var 45 prosent av kun-dene enig følgende påstand: «NSB er kjent for å yte god service om bord». I mars steg andelen til 50 prosent. – Forklaringene er sannsynligvis at kundene opplever færre forsinkelser og innstillinger slik at konduktørene kan yte bedre service. I tillegg har nok kursvirksomheten som pågår blant om-bordpersonalet hatt positiv effekt, sier Ingulstad.

manGe faktorer Det er flere forhold som påvirker disse omdømmemålingene. – Når togene kommer og går når de skal er avgjørende også for kundetilfredsheten. Uheldig håndtering ved avvik kan føre til negative medieoppslag, som igjen slår negativt ut for omdøm-met i befolkningen. Medieomtale og reklamekampanjer har også betydning for resultatet i våre omdømmemålinger, sier Ingulstad.

– Det er flott at 7 av 10 kunder har godt inntrykk av oss, sier persontogsjef tom Ingulstad.

tEKSt oG foto: lasse storheil

Vhj3-2.indd 4 22.04.2015 11:06:45


Tog er en del av sykkelturen

– det er flere turister på tider av året der dette før ikke var vanlig, sier konduktør Morten Nilsen på Nordlandsbanen.

Trafikkgrunnlaget på Nordlandsbanen er sammensatt med ferie-og fritidsreisende, forretningsreisende og pasientreisende. av mange muligheter som vurderes, undersøkes det nå om det kan være aktuelt å legge opp rundreiser fra Trondheim/Værnes mot bodø.

fortsetter neste sidetEKSt oG foto: lasse storheil

Nordlandsbanen

Vhj3-2.indd 5 22.04.2015 11:06:46


Totalt er det 135 400 reiser første kvartal i år, mot 133 100 i fjor på samme tid. Norwegianstreiken betød en del for økningen i trafikken første kvartal. Mellom Bodø og Rognan er det imidlertid en nedgang fra 27 200 i fjor til 18 700 i år.– Vi hadde nedgang totalt i antall reiser i fjor, sammenlignet med året før. Årsaken var blant annet en bevisst markedssatsing på pendlerne på Østlandet, men vi så at det tok seg opp umiddel-bart da vi lansert 199-kampanjer før jul i fjor. Det samme skjedde da vi lanserte ny kampanje etter påske i år. For oss er det viktig med riktig pris til riktig tid, sier Åge Garn-vik som er leder for Nordlandsbanen.

flere avGanGer Lokalt i Bodø-området kommer det også endringer i løpet av året. Garnvik sier at det fra 17. august vil bli satt inn to togsett på Saltenpendelen i rush. Dette har vært ønsket lenge fra kundene som ofte må stå på enkelte av-ganger. Det kommer også et ekstra kveldstog i desember med avgang fra Bodø ved 2330-tiden. – Dette er et tog som er ønsket med tanke på mange kulturar-rangementer i det nye kulturhuset «Stormen» i Bodø. Folk litt utenfor byen vil gjerne delta på disse.

Vil ha flere turister på NordlandsbanenPå sørgående dagtog har konduktør Morten Nilsen fått om bord et fransk par som har vært på sykkeltur med hund i Lofoten i slutten av mars. Denne dagen hadde han et titalls utenlandske ungdommer i toget. I mars er ikke dette helt vanlig. Dette gir god mening til det arbeidet som markedsansvarlig Bjørn Tore Hansen på Nordlandsbanen har satt i verk for å få flere uten-landske kunder til å velge toget, også på andre tider av året enn om sommeren.– Vi må utnytte den naturgitte muligheten med unik natur som vi har. Vi kartlegger nå de alternativene som foreligger, sier Hansen.– Vi samarbeider med dyreparken på Namsskogan, og vet at Hel-gelandskysten, som er kjent som verdens vakreste kyststrekning, er populær. Rundturer mellom for eksempel Mosjøen og Bodø langs kystriksveien med retur med tog fra Bodø kan være et alternativ her, sier Hansen. Videre har Saltfjellet fritidskvaliteter som ikke er godt nok benyttet, både for dem som vil dra på fine fjellturer eller for turister som «bare» vil se Polarsirkelområdet.

Trafikken øker, og har aldri vært høyere på Nordlandsbanen i første kvartal i år. dagtogene mellom bodø og Trondheim har flere reiser enn noen gang, opp fra 66 400 i fjor til 80 600 i år.

flere tog i rush, og nye avganger

I tillegg lander det en del fly litt sent på kvelden i Bodø der tog i retning Rognan kan være et godt alternativ fremfor henting med bil i sene, mørke kveldstimer, sier Garnvik.

Stramt Garnvik understreker at man hele tiden vurderer materiellsituasjonen, som er ganske stram. – Vi har fem DI 4 som det kan være problemer med å skaffe deler til. De gamle 92-settene som også brukes på delstrekningen, er nærmere 40 år gamle. I tillegg kjører vi type 93 som kundene, særlig på de lange strekningene, gir oss elendige tilbakemeldinger på, grunnet lav kapasitet og komfort. KTI-tallene taler sitt tydelige språk. Vi må ta dette på alvor, for kundene tar sjelden feil. Men stoppende feil har gått betydelig ned på type 93, sier Garnvik.

manGe nye anSikter Garnvik er fornøyd med re-krutteringen. De vel 50 medarbeiderne har tilholdssted i Bodø og Mosjøen, og de siste fem årene har det vært en omfattende nyrekruttering. – Mange seniorer har sluttet, og vi har medarbeidere i alle alders-grupper nå, og det lover godt for fremtiden, sier Garnvik.

De fleste viser konduktør Morten Nilsen billet kjøpt på NSB-appen.

Nordlandsbanen

Vhj3-2.indd 6 22.04.2015 11:06:47


Vil ha flere turister på NordlandsbanenhurtiGruten – Vi ser også på et samarbeid med Hurtigruten med utflukter fra Nesna til Mo i Rana, Saltfjellet, Polarsirkelen og Lønsdal der turistene får en god dose samisk kultur før de går om bord i nattoget til Trondheim og «når igjen» Hurtigruten der. Mulighetene er mange og dette skal vi se nærmere på i tiden fremover, sier Hansen. –Vi gjør vårt ytterste for å få flere kunder, og jobber tett med både busselskaper og hoteller. De møtene vi har hatt til nå er po-sitive, og viser at vi kan sette sammen flere alternative tilbud. Samarbeid med buss er viktig i dette arbeidet, understreker han.

cruiSe – Bodø satser også på å bli cruisehavn, og da kan tog og buss Bodø-Saltfjellet være en løsning ala det vi har på Jærbanen og Raumaba-nen, men vi vet at vi utfordrer materiellsituasjonen, sier Hansen.I fjor ble det etablert et samarbeid med Innlandsbanen i Sverige for en syv dagers rundreise fra Östersund via Storlien til Trondheim og Bodø og videre til Narvik, Kiruna og tilbake til Östersund. Produktet ble lansert som «Tåg så in i Norden». Selv om dette tilbudet ikke var så godt annon-sert, var det et par hundre som benyttet seg av det i fjor.

Styrer Nordlandsbanen fra Bodø: Åge Garnvik (t.v.) og Bjørn tore Hansen.

De ser mange nye muligheter for å få flere til å ta toget på Nordlandsbanen. Konduktør Morten Nilsen (fra venstre), lokfører Per Øyen, sammen med leder Åge Garnvik og markedsansvarlig Bjørn tore Hansen.

fortsatt fra forrige side

Vhj3-2.indd 7 22.04.2015 11:06:51


Administrerende direktør Tomm Bråten har den siste tiden reist rundt og informert sine ansatte om den nært forestående om-organiseringen. Samtidig er han tydelig på at Mantena må være forberedt på at det blir tøff konkurranse om vedlikeholdsopp-dragene i årene som kommer.– Vi må regne med at vi står overfor en konkurranse i løpet av et par-tre år. Vi må gjøre tiltakene nå, mens vi enda har god tid, sa Bråten på et allmøte ved verkstedet i Lodalen nylig.

tøffe konkurrenter Han pekte på flere store europeiske selskaper som kan bli knallharde konkurrenter om vedlikehold av norske tog. I så måte er CargoNets konkurranse-utsetting av vedlikeholdet en god øvelse, mener Bråten.Han er tydelig på at kostnadene i Mantena må ned. Han viste til at kostnadene i Norge ligger på mer enn det dobbelte av sven-ske kostnader per kjørte kilometer.– Selv om vi vet at vedlikeholdsprogrammene i Norge er mye mer omfattende enn det de er i Sverige, så viser dette at kostna-dene våre må ned, sier Bråten.Mantena har satt seg som mål at vedlikeholdskostnadene per kjørte kilometer skal ned med 10 prosent i løpet av 2016 – og enda mer de kommende årene. – Vi skal ikke løpe fortere, men vi skal jobbe smartere, fastslår han.

omorGaniSerinG Et ledd i dette arbeidet er en omorga-nisering innad i Mantena. Produksjonssjefene får ansvar for hvert enkelt produkt eller ma-terielltype, som for eksempel 73-parken eller diesel type 92/93.Kundene skal bare ha ett kontaktpunkt inn i Mantena, nettopp produksjonssjefen. Verkstedsjefene beholdes, men får en annen rolle. De skal ha ansvaret for støttefunksjoner i verkstedet og at all infrastruktur på verkstedet er intakt.I september innføres den nye organisasjonen for leveransedelen. I desember vil stab- og støttefunksjonene være klare.

erfarinG Mantena har høstet gode erfaringer med konkur-ranse i Sverige, og det er naturlig at man tar med seg erfaringene med togvedlikehold og vedlikehold av t-banen i Stockholm i det videre arbeidet.Bråten er tydelig på at alle deler av organisasjonen må være for-beredt på endringer i tiden som kommer. – Å ikke ta grep nå, vil være som å pisse i buksa. Det varmer her og nå, men lønner seg ikke på lang sikt. Vi må bruke tiden vi har nå til å gjøre de grepene som skal til for å vinne konkurranser framover, sier Bråten, og legger til:– Ambisjonene våre er uansett klare, vi skal bli best på vedlike-hold i Europa. Vi har allerede Europas beste fagarbeidere.

– Det er veldig bra at man tar grep nå. Vi vet at det må endringer til, sier vedlikeholdsingeniør Mohamed Ibrahim etter allmøtet med administre-rende direktør tomm Bråten i Mantena. Her foran et helt nyoppusset type 73-tog.

forbereder seg på konkurransekostnadene skal ned og Mantena skal bli mer kundeorientert. Mantena omorganiserer for å styrke seg foran kommende konkurranse.tEKSt oG foto: kenneth kvalvik

Vhj3-2.indd 8 22.04.2015 11:06:53


– det meldes at det fortsatt jobbes med jernbanereformen i regjeringen, og at man har en ambisjon om å legge fram en stortingsmelding i løpet av vå-ren, sier konsernsjef Geir Isaksen i NSb.

Regjeringen varslet tidlig at de ønsket å legge fram en stor-tingsmelding om jernbanens organisering.Det arbeides fortsatt med denne reformen i regjeringen. Det er usikkert når stortingsmeldingen blir lagt fram, men regjeringen fastholder at denne vil komme i løpet av våren.– Vi vil komme tilbake med mer konkret informasjon om reformen når vi har mer håndfast informasjon å videreformidle, sier Isaksen.Han har forståelse for at mange er usikre på hva jernbanerefor-men vil bety for dem.– Mange er redde for hva som kommer rundt neste sving. Det er både frustrasjon og usikkerhet i enkelte miljøer. Andre igjen er avslappet og ser med nysgjerrighet på det som planlegges, sier han.

reaGerer ulikt – Det er normalt med ulike reaksjoner i situasjoner preget av usikkerhet. Folk er forskjellige, og reage-rer ulikt på endring. Her som på andre områder og faser i livet, er et godt råd å snakke med andre, sier Isaksen.Han oppfordrer ansatte til å snakke med folk rundt seg, enten det er kolleger, egen leder, tillitsvalgte, bedriftshelsetjeneste eller HR.– Samtidig skal vi ikke forsterke rykter og spekulasjoner. La oss ikke beskrive mulige dramatiske konsekvenser før vi kjenner utfallet av reformen, sier Isaksen.– Våre ledere har her et spesielt ansvar. I endringstider er det viktigere enn noen gang å snakke med medarbeidere og svare ut spørsmål etter beste evne. Selv om man ikke har alle sva-rene, er det viktig å gi de ansatte anledning til å spørre lederen sin, understreker han.

Jernbane i vekSt Etter medieoppslagene og egne all-møter er mange opptatt av om de er sikret jobb i framtiden, og om lønns- og arbeidsvilkår vil bli opprettholdt.– Så langt er det lite som er konkret, så det er vanskelig å svare presist. Men en ting vet vi, og det er at det vil satses betydelige midler på jernbanesektoren i lang tid fremover. Dette er det tverrpolitisk enighet om. Jernbanen blir en av vekstsektorene i Norge. Dette betyr jo igjen at det vil være behov for flere ansatte. Hvordan den fremtidige jernbanen vil organiseres, er imidlertid for tidlig å si noe om. Min spådom er at dette nok vil ta lang tid å få avklart i detalj, også etter at en stortingsmelding er fremlagt. Slike endringer tar ofte lengre tid enn det man tror på forhånd, sier Isaksen.

Konsernsjefen tror at NSB-konsernets mange kompetente med-arbeidere også i fremtiden vil spille en viktig rolle i forvaltning, drift og utvikling av norsk kollektivtransport. – La oss nå konsentrere oss om å prioritere kundene, og levere gode resultater. Jeg er stolt over det dere som er medarbeidere i NSB har levert på alle områder, og i forbindelse med jernba-nereformen er det godt å kunne si at vi aldri har fraktet flere reisende i så punktlige tog. Det blir lagt merke til, og jeg tror at NSB fortsatt vil være en ledende aktør i den fremtidige jernba-nen i Norge, sier konsernsjef Geir Isaksen.

Jobber fortsatt med jernbanereform

Konsernsjef Geir Isaksen anbefaler ledere og ansatte å snakke sammen om den kommende jernbanereformen.

Vhj3-2.indd 9 22.04.2015 11:06:55


Det er fylkeskommunene og de fylkeskom-munale trafikkselskapene som stiller krav til hvilke typer busser som skal brukes rundt om i de ulike anbudene. Problemet er at kravene er ulike fra fylke til fylke. Det blir både dyrt og lite miljøvennlig.– Vi ser at vi ikke kan gjenbruke fullt bruk-bare busser. I enkelte tilfeller er bussene også så skreddersydd at vi ikke får solgt

dem videre, sier Petter Kure Torgersen, driftsdirektør i Nettbuss (bildet).

dører oG Seter Kravene til bussene starter utenpå. De skal i stor grad lakkeres i det lokale trafikkselskapets farger.– Så begynner utfordringen med antall dører og dørkombina-sjoner. Her kommer det mange tilpasninger. Noen vil bare ha en enkeldør foran, andre skal ha to, på midten av bussen velger noen en og noen to, mens det helt bak er mange som ikke skal ha dør, forklarer Torgersen.Inne i bussen er det også en lang rekke ulike krav om tilpasnin-ger. – Noen krever 68 centimeter avstand mellom setene, andre 72 eller 73 centimeter. De fleste ønsker egne setetrekk, slik at vi må trekke om alle setene i bussen. Vi ser også at noen krever en 25 millimeter tykk setepute – andre krever at denne skal være 30 millimeter tykk. Noen skal ha regulerbare seter, andre krever at de skal ha fast seterygg, sier han.

lanGe buSSer Også krav til plass til barnevogn og rul-lestol varierer sterkt – fra 130 til 200 centimeter. Det får igjen konsekvenser for antall seter i bussen – og lengden. – Resultatet kan bli at man må forlenge bussen fra standardleng-de 12,40 meter til for eksempel 13,70 meter. Gjenbruk av slike lange busser kan være problematisk fordi veinettet mange steder begrenser hvor lange busser vi kan kjøre, sier Torgersen.Også gulvpartiet stilles det krav til. For bybusser krever noen lavgulv i hele bussen, andre skal ha lav entré, men opphøyd parti bakover i bussen.

feil Side – Vi har også sett et tilfelle av krav om at diesel-påfyllingen skulle flyttes til andre siden av bussen – noe som skaper problemer for vaskehaller der pumpene står fastmontert, sier Torgersen.En utfordring som gjerne oppstår er krav om en rekke ulike busstyper i et og samme anbud. Siden man må ha busser av alle

dyrt med spesialkrav på busserSkreddersydde busser til hvert buss-anbud blir både dyrt og arbeidsomt. Nå bør man innføre felles krav til busser.

Jernbaneverket har ikke funnet plass til godstog på ringeriksbanen. Nå bes jern-banedirektøren om å redegjøre for de langsiktige planene for godstog i Norge.

Jernbaneverket skriver: «Hastighet og framføringstid er ikke det viktigste for godstransport, men forutsigbarhet (regularitet), punktlighet og frekvens.»Dette går NHO Logistikk og Transport sterkt ut mot:«Denne feilaktige vurderingen er grunnlaget for at det ikke skal gå godstrafikk på Ringeriksbanen annet enn i avvikssituasjoner. Det er et faktum at hastighet og fremføringstid er et avgjørende konkurranseelement for godstog i tillegg til regularitet og punkt-lighet når det står om valg mellom bil og bane, slik togkundene må gjøre på vegne av sine kunder,» skriver NHO Logistikk og Transport i sin høringsuttalelse.I høringsbrevet ber foreningen om at Jernbaneverket redegjør for de langsiktige planene for godstogene.«Det dreier seg kort og godt om i hvilken grad vi skal ha gods-togtrafikk på det norske banenettet i fremtiden eller ikke,» skriver NHO Logistikk og Transport.

Nytt kontorbygg i bergenPå bergen stasjon bygges nytt kontor-bygg som skal stå ferdig om vel ett år.

Bygget blir på vel 15.000 kvadratmeter og 75 prosent av arealet skal befolkes av KLP. Konkurransetilsynet skal også inn i bygget og flere leietakere er i anmarsj.Bygget får felles kantine og trimrom, samt 150 sykkelplasser. I tråd med standard blir det bare 17 parkeringsplasser i kjelleren.Bygget får også en kafè mot Bergen stasjon, og blir klassifisert som miljøbygg med betegnelsen «breeam very good», og blir av typen passivhus klasse A

Vil ha gods på ringeriksbanen

Vhj3-2.indd 10 22.04.2015 11:06:58

erling101

Typewritten Text

erling101

Typewritten Text

erling101

Typewritten Text


dyrt med spesialkrav på busser

typer i reserve for vedlikehold og reparasjoner blir dette svært fordyrende.Faktisk hender det at det kommer krav om ulikt bussmateriell på ruter og avganger som henger naturlig sammen med hverandre, slik at passasjerene må gå av og bytte buss. I verste fall kan de bli nødt til å gjenta denne prosessen og gå på bussen de startet ut ifra før de er fremme ved reisemålet.

bølGen treffer De neste par årene rammer bølgen av utskifting av busser over hele landet. Det skal konkurreres om en rekke nye anbud. Skreddersøm av busser til det enkelte anbud blir dyrt.– Det at man ikke kan gjenbruke bussene vil få store konsekven-ser fordi disse må skrotes, fastslår Torgersen.

Møre og Romsdal blir trukket fram som et eksempel for hvordan anbudene kan utformes. Her ble det stilt færre krav til materiellet, men det ble lagt vekt på hovedkrav som blant annet alder, antall sitteplasser og lakkering i trafikkselskapet frams drakt. Resultatet er at halvparten av bussene gjenbrukes. Her viser sjåførene Stig Arild Hærø og Joakim Hagen frem en av bussene. (foto: Kjetil Sunde.)

ber om SamordninG Men ting skjer. Enkelte fylker har invitert busselskapene til dialogkonferanser før anbud legges ut. Her kan busselskapene komme med innspill til materiellkrav.Nylig sendte også samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen og næringsminister Monica Mæland et brev til fylkene der de henstiller til samarbeid og standardisering av busser og samordne kjøp av transporttjenester – blant annet fordi spesialkrav er et fordyrende element.«En norsk fylkeskommune er et lite marked. Det er derfor ikke alle leverandører som finner det lønnsomt eller har kapasitet til å etablere en egen produksjonslinje for å produsere noen titalls busser som kan tilfredsstille kravet som er stilt av én norsk fylkes-kommune,» skriver de.

Vhj3-2.indd 11 22.04.2015 11:07:00


Direktør strategi og samfunnskontakt, Signe Horn, sier det er nødvendig å gjøre noe med stasjonene, både for å skape mer liv og for å gjøre det mer attraktivt og hyggeligere for de reisende.– I tillegg til Bergen bruker vi også penger på stasjonene i Stavan-ger, på Lillestrøm og i Trondheim, samt i Sandvika der det vil bli gjort mer omfattende endringer, sier Horn og forteller at det skal foretas en generell opprydding av Bergen stasjon.

– Dette er ikke en omfattende opprusting, men en nødvendig ansiktsløftning innenfor en ramme på ca. åtte millioner kroner.

lite innbydende Stasjonen fremstår i dag som sliten og utdatert. Den er lite innbydende, dårlig belyst, med rotete reklame og med duer både inne og ute.– Vi bygger et stort kontorbygg på stasjonen. Dette er med på å løfte området. Derfor vil stasjonen fremstå som enda mer rufsete når oppgradert gateløp i Zander Kaasgate og nybygget er ferdig neste år, så dette ønsker vi å gjøre noe med, sier Horn.

mer imøtekommende Dette er bakgrunnen for at det foretas opprydding og sanering i skiltjungelen, med nye retnings-linjer og forenkling. Det blir ny belysning i plattformvestibyle/gjennomganger og i inngangsvestibylen. Det kommer nye benker i plattformvestibyle, inngangsvestibyle og toghall. Det blir nye servicepunkter for sikkerhet og billettsalg i plattformvestibylen, og flytting av fotoboks i vestfløyen.Det kommer nye fliser i inngangsvestibyle, og vegger og buegan-ger får et strøk maling.– Dette håper vi skal gi stasjonen et mer helhetlig preg, og gi de reisende et tryggere og mer imøtekommende miljø, sier Horn.

rom Eiendom skal bruke åtte millioner kroner på å pusse opp bergen stasjon. fire andre stasjoner vil også bli oppgradert i nærmeste fremtid.

Pusser opp bergen stasjon

Generell oppussing og bedre belysning vil gi en hyggeligere Bergen stasjon. (foto: Lasse Storheil).

Slik skisserer origo Arkitektgruppe hvordan det vil bli seende ut på Bergen stasjon.

tEKSt: lasse storheil

Vhj3-2.indd 12 22.04.2015 11:07:01


Prisene på jernmalm på verdensmarkedet har det siste året falt fra 140 til 48 dollar

per tonn. dette har resultert i konkurser og avviklinger av flere selskaper rundt om

i verden. Men rana Gruber går mot strømmen. de utvider produksjonen, samtidig

som selskapet effektiviserer driften og gjør mer med færre medarbeidere.

Med 2 800 tonn malm i ryggen

Les mer på neste side

Vhj3-2.indd 13 22.04.2015 11:07:04

14 VINGEHJULET / 3 - 201514 VINGEHJULET / 3 - 2015

– Denne omfattende effektiviseringen har vært tvingende nød-vendig å gjennomføre for å overleve i det harde markedet, og vi har godt håp om at vi er på riktig spor, sier Kjell Sletsjøe (bildet). I vel halvannet år har vestfoldingen sittet som leder i gruveselska-pet i Rana som er eid av Leonard Nilsen og Sønner.

CargoNet bidrar med transport ved å kjø-re jernmalmen med 30 prosents jerninn-hold til et oppredningsanlegg i Mo i Rana som sørger for at jerninnholdet i malmen øker til 63-71 prosent før det ferdige pro-duktet forlater Mo i Rana med båt.Normal produksjon av råmalm lå på 3,5-4 millioner tonn per år tidligere. Nå er man

oppe i fem millioner tonn.– Vi har nådd taket hva angår kapasitet på jernbanen, og med 40 tog i uka kjører vi det som er mulig på den infrastrukturen vi har til rådighet, sier Sletsjøe.

kan øke enda mer CargoNets nye lokomotiver trek-ker nå 41 vogner med rundt 2800 tonn råmalm i hver tur. Antall vogner i settet har økt fra 35. Rana Gruber har kjøpt inn 40 nye malmvogner som nå gradvis settes i drift. Innkjøpet betyr at det er mulig å øke uttaket av malm fra fem millioner tonn til 7, 5 millioner tonn. Dette forutsetter at strekningen oppgraderes fra 24 til 30 tonns aksellast. Jernbaneverket har godkjent hovedpla-nen for oppgraderingen, og Sletsjøe håper utbedring av banen kan komme i gang så fort som mulig.

flere og lengre malmtog

– Dette vil skje over tid, men for oss er det viktig at vi kan øke produksjonen. Vi er små i den store sammenhengen, men vi tror vi har et produkt som er interessant, både kvalitets- og miljø-messig, sier han.

milJøvennliG Gruvedirektør Sletsjøe er fornøyd med den produksjonen som Rana Gruber har.– Vi produserer meget miljøvennlig, og bruker ikke kjemikalier i fremstillingen av jernmalmkonsentrat. Vi frakter råmalmen med jernbane og bruker vannkraft som energikilde i produksjonen av et renere malmprodukt.Dette gjør også at vi får en type jernkonsentrat som vil ha et miljømessig konkurransefortrinn. En av fordelene våre er at malmen er billig å bore i, sprenge og knuse. Det gjør selve oppredningsarbeidet enklere, og produktet som forlater kaia holder en høy kvalitet. Vår mulighet for å overleve i dette markedet ligger i økt ef-fektivitet, og effektiv transport av råmalm er en viktig del i dette bildet, sier Sletsjøe.

forbedre infraStrukturen – Jernbanen er flas-kehalsen og vi ønsker at man nå kommer videre med detaljplan-legging for den aktuelle strekningen av Nordlandsbanen. Vi har presentert dette for Samferdselsdepartementet, sier logistikk- og infrastruktursjef Alf Andreas Øverli.Hele hovedsporet trenger oppgradering med skifte av sviller, fyllinger og bruer.

tEKSt oG foto: lasse storheil


Vhj3-2.indd 14 22.04.2015 11:07:05

VINGEHJULET / 3- 2015 15 VINGEHJULET / 3- 2015 15

– Vi vet jo ut fra teknisk hovedplan at banen ikke fyller dagens krav til standard, så det er et påkrevet arbeid som må gjøres både når det gjelder fyllinger og drenering.Dermed er det ikke bare vi i Rana Gruber som vil at dette arbeidet kommer i gang. Det er et generelt behov for en større oppgradering av banen. Det vil gagne alle, påpeker Øverli. – Utbedringene på Nordlandsbanen er kostnadsregnet til 500 millioner kroner, et nødvendig samfunnsmessig løft, sier Sletsjøe.

– For oss haster det. Vi vet også at arbeidet med oppgradering vil bety forstyrrelser i transportarbeidet for oss i byggeperioden, så jo raskere vi kommer i gang desto bedre er det.Vi har regnet litt på alternativet, og hvis vi skal bruke lastebil for å frakte tilsvarende volum råmalm, så ville det gå en lastebil hvert annet minutt hver vei på den tre mil lange strekningen til Mo i Rana 365 dager i året, 24 timer i døgnet. Resultatet blir et totalt trafikkaos, sier Sletsjøe.

Torbjørn Antonsen har 38 år bak spakene i NSBs lokomotiver. Han kjører jevnlig malmtogene i Rana, i tillegg til at han kjører godstog mellom Trondheim og Bodø.Han er fornøyd med de nye CD312 lokomotivene som Cargo-Net bruker til malmkjøringen i Rana.Rana Grubers ekspansive vekst betyr at det er 41 vogner i togset-tet mot før 35. Det betyr at Antonsen har nærmere 2800 tonn i ryggen når han kjører i maks 50 kilometer i timen nedover til oppredningsverket.Antonsens datter fører familiens lokførertradisjoner videre. Lena Kulstad Antonsen er lokfører på Nordlandsbanen.

Trekker 41 vogner med 2800 tonn malm

torbjørn Antonsen må skifte fra spor to til spor en på Ørtfjell sentralstasjon før han kjører malmvognene inn i malmsiloen. toget trekkes sakte ut, mens vognene fylles med malm en for en.

Med 2 800 tonn malm etter seg er det viktig både med god trekkraft og gode bremser. Malmen fra Rana skal bli til ulike typer produkter. Det meste er jernslig fra hematittmalm som går til de store stålverkene i Europa. Magnetittholdig malm produseres i mindre grad, men har en bedre kvalitet og brukes i alt fra maling til parfyme eller til brem-sebelegg i bremseklosser. Kjører du Audi eller VW vil nok stålrammen i bilen din inneholde stål som er laget fra malmen i Rana, og mye av malmen går dessuten til jernbane-skinner.


Vhj3-2.indd 15 22.04.2015 11:07:07


Tågkompaniet, et heleid datterselskap av NSB, er i dag operatør på flere togstrekninger i Sverige, men deltar nå i konkurransen om sitt største anbud noen gang – pendeltogtrafikken i Stock-holm.– Vi er inne i svært spennende tider i Tågkompaniet. Blir vi tildelt dette toganbudet, vil vår virksomhet øke kraftig. 160 000 passasjerer bruker disse togene hver eneste dag. Det er en stor utfordring om vi blir valgt til å sikre alle disse reisende et godt tilbud, sier Mats Gustafsson, VD i Svenska Tågkompaniet AB.

kraftiG vekSt Hver femte svenske bor i en kommune med pendeltogstasjon. Det er 53 stasjoner på de fire toglinjene. I 2018 planlegges den nye tunnelen under Stockholm og City-banan å tas i bruk.

Tågkompaniet hadde i fjor 5,2 millioner reiser. I dag omfatter Stockholmsanbudet rundt 86 millioner reisende hvert år. Men tilbudet målt i avganger skal økes ytterligere med utbygging av Citybanan og kjøp av 46 nye tog. Rundt 2020 er det ventet at tallet på reiser har økt med rundt 60 prosent.

avGJøreS i november I tillegg til togtrafikk omfatter anbudet kundeservice, drift og vedlikehold av stasjoner og kun-deområder, togvedlikehold og renhold og drift og vedlikehold av tre togverksteder.Det er et datterselskap av Tågkompaniet som formelt leverer tilbudet. NSB persontog og NSBs konsernstab har stilt med ressurser på turneringsplanlegging materiell og personell, servi-cekonsepter og støttesystemer, og deltar i styrings- og referan-segruppe. Tilbudet skal leveres 10. august i år. Utover høsten blir det forhandlinger med oppdragsgiver Stockholms län. Tildeling av anbudet vil etter planen skje i november i år. Oppstart av trafik-ken er satt til ruteendring i desember 2016.

møter konkurranSen I et brev til Samferdselsde-partementet skriver styreleder Kai Gjesdal Henriksen i NSB hvor viktig det er for NSB å delta i slike anbud – også for videre virksomhet i Norge, ettersom regjeringen har varslet at også norsk togtrafikk skal konkurranseutsettes.«Deltakelse i store anbud og kompetanse på å drive konkurran-seutsatt virksomhet innen jernbanesektoren er en avgjørende faktor for at NSB skal kunne lykkes som en betydelig aktør i transportmarkedet i Norden», skriver Henriksen.

– Det er viktig at vi bruker vår samlede kompetanse i NSB og Tågkompaniet til å møte den kommende konkurransen. Vi skal være en konkurransedyktig tilbyder av togtjenester både i Norge og i Sverige i årene som kommer, fastslår konserndirektør Tom Ingulstad i NSB persontog.

viktiG lærinG Han påpeker at NSB gjennom erfaringene i Sverige har lært mye foran den ventede konkurranseutsettingen i Norge. – For å lære seg å vinne konkurranser må man faktisk konkur-rere. Papirøvelser strekker ikke til. Vi har lært oss hvordan det er å tape anbud i det virkelige liv, og vi lærer hvordan man må drive for å tjene penger når anbud er vunnet. Stikkordene er, ikke overraskende; kostnadseffektivitet og kundetilfredshet, sier Ingulstad.

deltar i togkonkurranse i StockholmTågkompaniet konkurrerer om pen-deltogtrafikken i Stockholm. anbudet omfatter rundt 86 millioner reiser hvert år.tEKSt: kenneth kvalvik

160 000 reisende bruker pendeltogene hver eneste dag. (foto: Göran fält, trafikverket)

Vhj3-2.indd 16 22.04.2015 11:07:07


Fra nå av kan alle de 280 sjåførene i avdelingen være borte 180 dager i året– uten legemelding. Ordningen gjelder innenfor arbeidsgiverperioden på 16. dager.Ledelsen tror sjåførene er bedre i stand til å bedømme egen helse enn legene.– Vi tror sjåførene er bedre i stand til å vurdere om der er i stand til å gå på jobb, enn en lege. Det er de som kjenner kroppen og helsa si best, sier avdelingsleder i Nettbuss Travel Drammen, Terje Njaastad til Drammens Tidende.Ordningen som innebærer en mulighet til å bruke 180 dager med egenmelding, gir følgelig sjåførene en stor grad av frihet. Dette er Njaastad klar over.

frihet under anSvar – Men det innebærer også et større ansvar. Med den nye ordningen kan man ikke lenger skyve ansvaret over på en lege, sier han. Han tror ikke dette er en ord-ning som vil bli misbrukt.Dette er et av flere tiltak for å redusere sykefraværet. De har også satt inn egne førstelinjeledere som skal følge sjåførene tettere. Det jobbes også med å bevisstgjøre sjåførene om viktigheten av mo-sjon og godt kosthold.

Administrerende direktør Ole Engebret Haugen i Nettbuss Sør roser tiltaket.– Det er viktig for den enkelte og det er viktig for bedriften at vi alle tar vare på oss selv og helsa vår i en hektisk hverdag. Jeg håper og tror at vi får gode resultater av tiltakene. Jeg synes det er ekstra hyggelig at initiativet til «egenmeldingsprosjektet» i Dram-men er kommet i gang etter initiativ fra tillitsvalgte.

videreutvikler bedriften Dette viser at gode initiativ og forslag blir lyttet til og at hver og en kan bety en forskjell for utvikling av arbeidsmiljøet. Slike eksempler på at ansatte og tillitsvalgte tar initiativ for å videreutvikle bedriften vår er viktige og gjør meg oppriktig glad, skriver han i sin blogg på intranettet til Nettbuss.Sykefraværet ved avdelingen i Drammen er redusert med nesten 25 prosent siden man satte dette på dagsordenen i 2013.– Det er noe med det å bli stolt på og bli sett av lederen sin. I tillegg er det ikke alltid hverken så lett eller nødvendig å gå til legen når man er syk. Dessuten får man ofte lengre sykmeldinger enn man trenger hos legen, sier Sølvi Anine Sørdahl, som er til-litsvalgt for Fagforbundet Nettbuss Travel Drammen.

fri bruk av egenmeldingNettbuss drammen innfører tilnærmet fri bruk av egenmelding. dette er et ledd i et langvarig arbeid for å få ned sykefraværet.

Det er sjåførene som kjenner på kroppen hvor syke de er, sier avdelingsleder terje Njaastad (t.v.) i Nettbuss Drammen. Her sammen med administrerende direktør ole Engebret Haugen i Nettbuss Sør.

Vhj3-2.indd 17 22.04.2015 11:07:09


Punktlighet hittil i 2015 til og med uke 16

GoDKJENt IKKE GoDKJENt

40 50 60 70 80 90 100

Togpunktlighet

97

81

GoDStoG

Dovrebanen

Bergensbanen

Sørlandbanen

Nordlandsbanen

Raumabanen

RørosbanenREGINtoG

NAtt

oslo - trondheim

trondheim - Bodø

oslo - Bergen

oslo - Stavanger

REGIoNtoG ØStLAND

oslo - Halden

oslo - Skien

oslo - Lillehammer

Gjøvikbanen AS

LoKALtoG

Kongsvingerbanen

Hovedbanen

Drammenbanen

Østfoldbanen

Jærbanen

Bergen - Arna

Bergen - Voss

trønderbanen

Salten

Dovrebanen

Bergensbanen

Sørlandsbanen

Kongsvingerbanen

Østfoldbanen

Nordlandsbanen

81

54

88

93

93

94

92

88

70

84

84

96

85

Mer gods på jernbanen og færre trailere på veiene er målet. Nylig lanserte Jernbaneverket og Samferdselsdepartementet en tipunktsliste som skal bidra til dette.Her er listen i kortform:1. Jernbaneverket skal ivareta godskundene bedre2. Bøter til Jernbaneverket eller prisavslag når toglinjene svikter3. Kjøreavgift på sporet skal gjøre det lønnsomt å kjøre på kveld og natt4. Gods skal få høyere status – persontog lavere5. Jernbanen skal frakte fisk, slakt og meierivarer6. «Nødholdeplasser» og flere faste terminaler7. Fire reservelok på Rørosbanen8. Nye terminaler i Bergen og Trondheim og penger til oppgra-dering av Alnabru-terminalen9. Økte bevilgninger til vedlikehold10. Vurderer sammenkobling av Gjøvikbanen og Dovrebanen – og mulig elektrifisering av Rørosbanen

reelt alternativ Administrerende direktør Arne Fosen i CargoNet er fornøyd med at godstrafikken på bane får større oppmerksomhet. – Oppmerksomheten og engasjementet gjør at stadig flere vur-derer jernbanen som et reelt alternativ når transporten planleg-ges og transportformen velges. Da er det viktig at politikere, Jernbaneverket og togoperatørene utvikler løsninger som styrker tilliten til jernbanen og som reduserer ulempene når ikke alt fungerer som det skal, sier Fosen.

PoSitivt med reServelok Allerede i dag frakter CargoNet betydelige mengder fisk, slakt og meierivarer. Dette er gods som vil få mer robust fremføring når Jernbaneverket nå anskaffer reservelok som skal kunne brukes ved avvik spesielt på Rørosbanen.– CargoNet imøteser med forventning alle tiltak som raskt kan løfte og bidra til en vedvarende god kvalitet på godtogtrafikken, konkluderer Fosen.

92

93

97

81

92

92

92

91

89

86

88

92

87

92

Tipunktsliste for gods på bane

På Ål stasjon vil Jernbaneverket etablere en av beredskapsterminalene. (foto: Lasse Storheil).

Vhj3-2.indd 18 22.04.2015 11:07:11


Han var på mange måte en god leder, men han visste ikke forskjell på debet og kredit. En venn som var på besøk for-klarte ham at debet var nærmest vinduet. Da gikk det bra. Inntil kontoret ble ominnredet.

Det fortelles om Ingebrigt Steen Jensen at han ikke er noen god administrerende direktør. Derfor sørger han for at andre tar den jobben. Han er eier, men ikke direktør, for hans ekspertise er tekstforfatter. Dette er hans styrke og det er hans glede.

Alt for mange har i historien administrert seg bort fra det som var deres egentlige egenskap. Lønnen og posisjonen fristet, og vips, var det slutt på suksessen.

Hvis det er en oppgave du liker, er det ofte et signal om at du gjør en god jobb. Den som når sine mål trives. Også fordi det vanker godord og takknemlighet til den som leverer varene.

Da er det også et poeng å sette seg realistiske mål. Det er få som setter verdensrekord ved første forsøk. Du må male minst 1 000 akvareller før du får nogenlunde kontroll på det.

Det er den som har flest tilslag på ballen som har de største mulighetene til å bli proff. Derfor må det trenes. Sånn er det også i arbeidslivet. Du blir ikke en god revisor av å vite at de-bet er nærmest vinduet. Ikke administrerende direktør heller.

debet og kredit

SKISSE BLOGGEN tEKSt preben colstrup

GU

Nd

Er

rom Eiendom har kuttet for-bruket med 13,5 prosent ved lokstallen i Mo i rana.

Dette tilsvarer årsforbruket av strøm i tre enebo-liger. Sammen med Jernbaneverket ønsket Rom Eiendom å finne måter å redusere strømforbruket i flere lokstaller. Høsten 2013 ble det besluttet å gjøre et forsøk i Rana i 2014. Målet var redusert forbruk med fem prosent, men endte på 13,5 prosent.Tiltak som ble gjort: Senkning av innetemperatur med 2 grader, nattsenking av temperatur, slå av lys, lukke igjen portene og full oppmerksomhet rundt energibesparelse. Besparelsen tilsvarer 63 000 kwh, eller årlig strømforbruk for ca 7,5 blokkleiligheter. Nå står strømsparing i flere lokstaller for tur.

Lønnen og posisjonen fristet

kuttet strømforbruk

Elbilene må vekkElbilene må vekk, bussen må frem. Grensen er nådd for hvor mange elbiler det er plass til i flere av kollektivfeltene i Oslo-området, mener Ruter. – For noen tider på døgnet, som i morgenrushet, bør elbilene ut av kollektivfeltet, sier strategidi-rektør Hanne B. Norli i kollektivselskapet Ruter. Målinger på ekspressbussen som kjører E18 fra Holmen i Asker til Lysaker i Bærum i morgen-rushet viser at farten har gått ned med over 20 prosent.Nettbuss har også opplevd dette som et problem, og kundene klager på at bussen må stå i el-bilkø hver morgen. Støtten fra NHO er klar: - Vi tror tiden er kommet for at elbilene må ut av kollek-tivfeltene sier Terje Sundfjord i NHO Transport.

Vhj3-2.indd 19 22.04.2015 11:07:13


– Det som er bra med ROM og NSB-systemet er at vi har en tydelig samfunnsoppgave. Eierne forventer naturligvis resultater, men i tillegg skal vi utvikle trafikknutepunkt. Og det er ikke mange forunt å ha denne muligheten, sier Petter Eiken som har vært administrerende direktør for selskapet i vel ett år.

indrefilet I løpet av dette året har han kjørt bil til jobben to ganger, og han ser verdien av å bruke føtter og sykler når man skal forflytte seg i storbyen. Og dermed også hvor viktig det er å legge til rette for at det moderne mennesket kan leve på denne måten. Sånn sett er NSBs eiendommer noe av byenes indrefilet. Han ser at vi må bruke en annen verktøykasse i samfunnsutviklingen, i forhold til andre eiendomsselskaper. Han ser ut av kontorvinduet og nyter utsikten til Barcode. Vak-kert. Høye bygninger med forskjellig arkitektur. Det er tett og høyt. Det er aktiviteter, og service. Lunger med restauranter og handel der hvor folk bor. Man behøver ikke ha bil for å handle eller komme til og fra jobb. Dette liker han.

knutePunktDet han ikke liker er at regjeringen jobber for å endre på dette. Han blir stresset av ikke å ha mulighet til å ha hånda i nærheten av rattet. Han er forberedt på endringer. – Det blir sannsynligvis nye eiere, sukker han. NSB har vært en bra eier for oss. Nå håper han på at selskapet ikke deles. Kjernen i knutepunktsutviklingen er stasjonen. Han ser at det er vanskelig å trekke klare grenser for hvor byutvik-ling tar over fra knutepunktet. Når man eier stasjonene blir man samarbeidspartner med kommunene. Deler man selskapet blir byutviklingsdelen et hvilket som helst eiendomsselskap. Da forsvinner samfunnsoppdraget.

aldri vellykket En helt annen sak er at leieinntektene kommer fra kommersielle arealer, som igjen bidrar til et konkur-ransedyktige togselskap. Han synes lite om å ta noe som fungerer bra og dele det opp for så å forsøke å reparere det som allerede virker. – Jeg har selv drevet med sånt da jeg skulle reparere leker i sin tid, men det ble aldri vellykket.

Portrettet

tEKSt oG foto: preben colstrup

Han er utålmodig og en dårlig taper. Han kjenner sine svakheter og forsøker å skaffe seg medarbeidere som både får utnyttet sitt talent og fyller sjefens hull. Han har et optimistisk humør og kan takle mye stress.

Nei, han får gjøre det beste ut av situasjonen og bidra i konsern-ledelsen med opplysningsvirksomhet overfor myndighetene og motivere egne medarbeidere ved å kalle en spade en spade. De er ikke redde for å miste jobben, men de er usikre på framtiden og om de klarer å holde kompetansen samlet.

nye hJem Konsernsjefen ga uttrykk for at han synes det er leit å miste en så vakker datter, men det han er mest opptatt av er hvordan hun får det i sitt nye hjem. Petter synes Jernbaneverket har for lange beslutningsprosesser til at han synes det er attraktivt. De har også eiendommer som de ikke har forvaltet godt nok. Men uansett. – Jeg skal selvsagt jobbe for at det blir gode ram-mebetingelser. Det er et stort potensial å koordinere all jernbane-relatert eiendomsvirksomhet. ROM skiller seg kraftig fra annen offentlig eiendomsvirksomhet. Og det skal jeg gjøre hva jeg kan for å ivareta, sier han.

StinG – Jeg kjente Pål Berger og ROM fra før, men kjente ikke til de «bonuser» det er ved å komme inn i dette konsernet. Jeg vet at det kommer endringer. Forsøker å bruke kreftene på det jeg kan gjøre noe med, sier Petter. Denne ettermiddagen skal han, kona og to døtre møtes sammen med venner for å spise på Ø. Etterpå blir det Sting og Paul Simon i Spektrum.

telemark Barneskoene ble utslitt i industribyen Porsgrunn nærmere bestemt ved Menstad skole der det var væpna konflikt og streik i 1930. Lenge før Petter så dagens lys. Men det var et oversiktlig samfunn der far var sivilingeniør innen byggfaget. Han var leder for byggevirksomheten til Hydro i Grenland. Foreldrene var begge innflyttere, han fra Sunnmøre og hun fra Trøndelag.

betinGelSeSløS kJærliGhet Fra oppveksten er det først og fremst farfar fra Volda som har gjort sterkest inntrykk på Petter. Det var langt å reise, så når det var besøk hadde de alltid god tid sammen. Når han skal beskrive farfar, peker han på de virkelige verdiene som ikke ligger i det materielle. Betingelsesløs kjærlighet. Hengivenhet. Historieforteller. Ikke dommer. Stolt av sin sønn, men forsøkte ikke å leve livet sitt gjennom ham. Petter er glad i skog og mark. Og han leser Snorres kongesagaer, skjønnlitteratur og historisk romaner, reise, og biografier. Og selvsagt krim.

roM for det gode samfunn

Vhj3-2.indd 20 22.04.2015 11:07:14


Idrett. Foreldrene var sentrale i friidrett. Jeg drev med løping. Litt under middels godt talent, men fikk medaljer i stafett og brødre som var litt raskere. Urædd.

el toG I dag bor familien i Lommedalen i enebolig der det står et Märklin-tog med et Di3 lokomotiv med bremse- og motorlyd. Det var Anne Karin som kjøpte det til far og sønn i julepresang.ROM-sjefen elsker musikk, men påstår selv at han ikke er musikalsk. Kona synger og alle barna synger. Sønnen synger i Sølvguttene og musikk er meget viktig. Ved høytider synger familien. Barna søker sammen ved påske og sommertid. Og naturligvis har han rom for familien både på hytta på Rauland i Telemark og på Hvaler. På Hvaler fikk han heldigvis kjøpt nabohytta for å få plass til alle. Det er viktig å ha steder der alle kan være sammen samtidig. Med fire barnebarn og en underveis er det viktig å ha rom, sier

Petter Eiken (59)administrerende direktør i rom Eiendom as siden 1. mars 2014 Gift med anne karin barn: anne-Grethe (33) Christine (30) Eline (24) Petter Cornelius (20)

sjefen for ROM. Det er med dårlig skjult stolthet han forteller at han følger i barnehagen en gang i uka.

mye På farten De to yngste studerer i Trondheim. Datteren følger mor og sønnen følger far og farfar. De to eldste er etablert og bor i Bærum.Det gode familiesamholdet er mors ære. Han har selv bodd i Polen og bygd Coca-Cola fabrikk, han bodde i Stockholm da han satt i konsernledelsen i Skanska og var mye på farten. – I en periode hadde jeg flere landinger på Arlanda enn kameraten min som var flykaptein.

SekS kilo Det blir mest ferie på en av hyttene for å holde på familiefølelsen. Men både Spania, Thailand og USA har vært kjære feriemål. Deler de seg, velger kona å ta med seg jentene til spa og handletur mens far går på ski. For ikke lenge siden da mor var på kortur til Hamar, gikk far til jernbanemuseet. Der fikk han en skade og røk akillessenen. Nå er han ok og seks kilo lettere.

Vhj3-2.indd 21 22.04.2015 11:07:18


Endelig får Bergen – Voss oppgraderte tog. Hele 69D-serien vil gjennomgå et vedlikeholdsløft for å få togene tilbake til en god standard.Det blir nye stoler med Flirt-seter i to pluss to-løsning i mellom- og styrevogn. I de øvrige vognene får togene nye, standard stoler i et to pluss tre-oppsett. Målet er at kunder og ansatte skal oppleve togsett som frem-står med meget god kvalitet. Arbeidet med å oppgradere togene kommer i gang i høst.

Nye seter i 69-settene som kommer til Bergen. (foto: Morten Vee).

En oversikt viser at NSB vil ha behov for over 320 lokomotivfø-rere som følge av at lokførere når pensjonsalder. Det er behov for nye lokførere i hele Jernbane-Norge, viser oversikten.– Samtidig ser vi at det er stor politisk enighet om å satse på toget. Skal vi levere mer togtjenester vil behovet for nye lokførere stige ytterligere, fastslår Nordbotten.Lokføreryrket er attraktivt. I fjor var det 317 søknader til Norsk Jernbaneskole.

15-18 måneder For å kunne søke lokførerutdanningen må du være 20 år. Du må også ha fullført og bestått norsk videregå-ende opplæring enten med fagbrev innen elektrofag, teknikk og industriell produksjon, anleggsteknikk eller generell studiekom-petanse med minimum 220 årstimer matematikk og 140 årstimer fysikk.I tillegg må du oppfylle helsekrav og bestå en yrkespsykologisk sikkerhetstest. Utdanningen tar mellom 15 og 18 måneder. NSB følger studen-tene tett opp under utdanningen. De som blir ansatt i NSB etter endt utdanning får seks-sju må-neders «påfyll» av kompetanse blant annet i interne bestemmelser i NSB og den nødvendige kompetansen for å kjøre de enkelte strekningene som NSB trafikkerer.

Trenger flere lokføreredet er et stort behov for lokførere i åre-ne som kommer. – Vi ser at vi har et jevnt behov for nye lokførere i NSb, fastslår asle Nordbotten i NSb persontog.

– Jenter bør Søke Nordbotten oppfordrer spesielt jenter til å søke yrket. – Det har de siste årene vært bare ei jente per kull fra Jernbane-skolen. Vi skulle helt klart sett at flere jenter valgte å bli lokførere, sier han.– Vi kan tilby en svært trivelig arbeidsplass. Vi ser at svært få av våre lokførere velger å slutte hos oss, fastslår Nordbotten.

oppgraderer bergen - Voss

Lokomotivfører Øyvind Sørlie hilser fra et av de nye flirt-togene.

tEKSt: kenneth kvalvik foto: lasse storheil

Vhj3-2.indd 22 22.04.2015 11:07:20


– Vi jobber videre med utbyggingen på Jessheim, og Sagabyen er knutepunktutvikling i praksis. I det nye prosjektet, Saga Atrium, blir det 60 flotte selveierleiligheter og noen forretningsloka-ler i første etasje, forteller prosjektdirektør Tor Saghaug i Rom Eiendom.Boligdelen består av 1(2)- til 4-roms leiligheter på 40 til 95 m2 BRA med solfylte terrasser/balkonger, og parkeringsplass med heisatkomst i kjelleren. Bygget blir moderne, men får «røtter» til teglsteinsstasjonen på Jessheim og spennende planløsninger. På taket blir det felles, solrik takterrasse med panoramautsikt over Jessheim.

Samarbeid Gjennom selskapet Jessheim Byutvikling AS har ROM i mange år samarbeidet med Ø.M. Fjeld Utvikling AS om å utvikle Jessheim sentrum. Sagabyen er en ny bydel øst for jernbane ved Jessheim stasjon. Her blir det bygget moderne leiligheter med varierende størrelse og høy kvalitet, forretninger og parkeringsanlegg. I større perspektiv er Ullensaker kommune en av landets raskest voksende kommuner, med nærheten til Oslo Lufthavn Garder-moen og hovedstaden som drivkrefter.

hiStorie Første byggetrinn var Saga Senter, med 120 leilig-heter og 8 700 kvadratmeter forretningslokaler. Alle boligene er solgt og ble innflyttet i mai 2013 og er nå et etablert bykvartal.Når dette leses jobbes det med å selge næringslokalene i Saga Senter. Pengene fra salget går til nedbetaling av lån på bygging av infrastruktur som Rom Eiendom har foretatt i området.

videre utbyGGinG Etter Saga Atrium vil det største om-rådet i Sagabyen starte opp. Dette er Saga Terrasse med 550-600 boliger i mange salgs- og utbyggingstrinn. Detaljreguleringsplan for Saga Terrasse ventes utlagt til offentlig ettersyn i mai 2015. I området nord for den nye Tverrvegen på Jessheim (som åpnes i juli 2015) vil utviklingen fortsette med Saga Nord.

Stadig utbygging på JessheimUtbyggingen av Sagabyen ved Jessheim stasjon fortsetter. Nytt byggetrinn ble lagt ut for salg etter påske.

Jarle Eriksen (t.v.) er prosjektsjef for Saga Atrium og Gunnar Bakken er daglig leder for Jessheim byutvikling. Her i visningsrommet i Sagabyen.

Slik blir det seende ut i de nye leilighetene på Jessheim.

Vhj3-2.indd 23 22.04.2015 11:07:23


HELSE

Er du for syk til å kunne utføre den vanlige jobben din tilfredsstil-lende en dag, så er vi enige om at du ikke skal gjøre det.

Har du en oppkastsjau med bøtte ved senga, bankende hodepine så gardinene spikres fast for å stenge ute sollyset, låst rygg som et-terlater deg krokbøyd på gulvet, akutte brystsmerter eller tarmslyng som gjør at du ringer 113 – så skjønner alle at du ikke har noe på jobben å gjøre, og at det er lite en leder kan tilby for å få deg på jobb denne dagen.Men har du kommet deg ut på badet, ser deg sjøl i speilet og begynner å nøle i stedet for å gå videre med rutinen du har for å gjøre deg klar til å gå på jobb, og beslutter der og da at du ikke føler deg i stand til å gjøre det, så kunne en god leder ha gjort en forskjell.

Hvis nølingen skyldes at du ikke orker mer trakassering, ikke føler deg velkommen på jobben, har en «møkkatur» med rushtidsavgan-ger hvor det er vognmangel og overfylt tog med sure pendlere og stengte toaletter og du vet at du får skylda for alt som er galt, eller ikke orker å stille på avdelingsmøte når du vet at du ikke har levert rapporten sjefen forventer fra deg – så kunne kanskje det ha vært fanget opp før du gikk hjem i går, eller enda tidligere, for å unngå at du havner i dette dilemmaet.

Som fagsjef for arbeidsmiljø og helse i NSB arbeider jeg for at alle skal bli mer bevisste på å gjøre noe med det sykefraværet vi faktisk kan påvirke. De som har sykefravær som ikke er forårsaket av jobben, skal få em-pati, oppmerksomhet og tilbud om tilrettelegging der det er mulig. Men fravær som skyldes forhold på jobben, og som den ansatte etter arbeidsmiljøloven har en plikt til å melde fra om, må vi sørge for å få registrert og behandlet i vårt avvikssystem for HMS og få lukket slik at risikoen for nye arbeidsrelaterte fravær kan reduseres.

Alle ledere i NSB persontog tilbys fra i år kurs i hvordan arbeids-miljøforhold skal registreres og følges opp i Synergi. På samlinger for verneombudene blir det samme gjennomgått.

Jeg ønsker at kollegaen som nøler foran speilet skal velge å møte på jobb fordi hun har lyst og vet at lederen trenger henne for å få togene til å gå.

Ørn Terje Fossfagsjef for arbeidsmiljø og helse i NSB persontog

«det syke fraværet»

Mellom oss

ferdigstilt kontorbyggkontorbygget til rS Platou, som er bygd i hagen til Generaldirektør-boligen på filipstad, er ferdigstilt.

– Vi er veldig entusiastiske og ser frem til å flytte inn i et nytt høykvalitetsbygg. Det er viktig for de ansatte å ha en god fysisk arbeidsplass som i seg selv er engasjerende, sa Erlend Bondø, CFO i RS Platou. Leietaker har i stor grad deltatt i prosessen og er meget godt fornøyd med resultatet.Kontorbygget består av fire etasjer og en underetasje. Bygget har en kontordel på rundt 5 000 kvadratmeter i tillegg til en barnehage med tre avdelinger. Bygget har store tilliggende grøntområder. Bygget er et miljøbygg og blir klassifisert «Excellent» i BREEAM-NOR. Byggeprosessen har gått som planlagt, og det har vært et godt samarbeid mellom alle aktørene.– Vi er veldig godt fornøyd med produktet og tror leietaker vil bli godt fornøyd når bygget tas i bruk, sier en entusiastisk Sven Kruse-Jensen, prosjektsjef i ROM Eiendom. Kruse-Jensen har hatt gjennomføringsansvaret for byggeprosjektet.Samtidig som ROM Eiendom tegnet leiekontrakt med RS Platou, inngikk man en avtale om at bygget ved fer-digstillelse skulle selges til en investorgruppering hvor RS Platou var en av deltakerne. Således selger ROM bygget nå, og realiserer en betydelig gevinst.– Det er tilfredsstillende å ha utviklet et bygg med høye arkitektoniske kvaliteter og særdeles gode miljøegenska-per, og samtidig ha en meget god lønnsomhet. Vi viser gjennom handling at vi er et av Norges ledende eien-domsselskap, sier utviklingsdirektør Morten Austestad i ROM Eiendom.

Munkedamsveien 62. foto: terje Borud

Vhj3-2.indd 24 22.04.2015 11:07:26


fredspris til bussjåførSjåfør Per Sparstad ved avdeling Ringerike er tildelt Røyse skoles fredspris.– Ved avstemming ble bussjåfør Per Sparstad valgt som skolens fredspriskandidat, forteller inspektør ved Røyse skole, Sissel Rones. Hun sier at det er veldig viktig for elevene å ha en trygg og pålitelig voksenperson som de har tillit og respekt for. Det er ikke noe tull i bussen til Per.Per bryr seg om barna og etter 33 år i bussbransjen er han svært glad for å motta denne anerkjennelsen fra elevene. Per har kjørt på Røyse de siste 6-7 årene og har hatt gleden av å følge med utviklingen til barna– Så lenge de sitter i setene og har på belte så må man tåle litt lyd, sier en smilende Per med et godt grep om den smarte ugla, diplomet og medaljen.

– Vi skal sørge for en langt bedre mobilopplevelse på toget for alle våre kunder, sier Jan Christiansen, prosjektdirektør IT i NSB persontog. Vi er svært tilfreds med at større deler av jernbanenet-tet får 4G-dekning. Over 60 millioner reiser foretas på våre tog hvert år. I dagens samfunn er det viktig at vi tilbyr god mobil-dekning for hver enkelt reisende.– Dette blir et etterlengtet løft, særlig for pendlerne som med forbedret dekning kan jobbe uavbrutt til og fra arbeidsplassen, sier Bjørn Amundsen, dekningsdirektør i Telenor.– Styrkede signaler langs våre toglinjer er meget viktig i dagens nettbaserte samfunn, sier Sverre Kjenne, direktør for Signal og Tele i Jernbaneverket.

dekninG i tunnel Det har lenge vært et berettiget krav

bedre mobildekning på togeneMålet er en bedre mobilhverdag for de reisende når NSb, Jernbaneverket og Telenor nå går sammen om å utvide 4G-nettet langs landets mest trafikkerte togstrekninger – i første omgang rundt oslo og Stavanger, samt Østfoldbanen.

fra reisende om bedre og mer stabil mobildekning under tog-reiser. Kravene til kapasitet og tilgjengelighet øker parallelt med at nesten alle nå har smarttelefoner og nettbrett med 4G-støtte, samtidig med at antall reisende øker og bruk av mobilteknologi øker.

Prioriterte StrekninGerFor 2015 er følgende togstrekninger prioritert:• Oslo – Lørenskog – Gardermoen (Hovedbanen)• Oslo – Fredrikstad (Østfoldbanen vestre linje)• Oslo – Tønsberg (Vestfoldbanen)• Stavanger – Bryne (Jærbanen)Flere strekninger er foreslått for utbygging i 2016 og senere, og samarbeidspartnerne vil senere avgjøre prioriteringen av disse.

Halden og Østfoldbanen er prioritert når det blir bedre mobildekning i togene. (foto: Lasse Storheil).

Vhj3-2.indd 25 22.04.2015 11:07:29


Mellom oss

Rom Eiendom startet i fjor arbeidet med å bygge en nedgang fra Akrobaten bro til plattform 2 på sentralstasjonen. Forbindelsen vil bety mye for alle som jobber øst for Oslo S, og gangtiden til og fra jobb vil bli vesentlig redusert. Den nye adkomsten på plattformen vil bestå av trapp og en heis, og kravene til universell utforming blir ivaretatt.

På sin siste dag på jobben fikk han utdelt Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste av Endre Sundsdal i kommersiell enhet.Etter mange år i drift og salg, engasjerte Kjell Harry seg på slutten av åttitallet i plassreservasjonssystemet Plass90. Sys-

om litt er trappen klar

Trappen som går ned mellom spor tre og fire på oslo S vil gi deg kortere vei til jobb. den vil stå ferdig før sommeren.

48 år på post

– Det har tatt tid å få på plass alle avkla-ringer i dette prosjektet. Underveis er produksjonen av stålkonstruksjonen blitt forsinket. Selve innheisingen av kon-struksjonen ble også forsinket, men nå er vi sikre på at vi er klare til åpning før sommeren, forhåpentlig allerede i løpet av mai, sier prosjektsjef Sven Kruse-Jensen i Rom Eiendom.

kjell Harry Larsen begynte i NSb som «ekstra stasjons-betjentaspirant» på Grefsen stasjon 26. juni 1967. 9. april i år sa han takk for seg.

temet er fortsatt i drift og Kjell Harry er regnet som guruen på området. Kjell Harry er engasjert, nøyaktig, pliktoppfyl-lende og har alltid hatt kunden i fokus.Til stede på tilstelningen var over 60 personer som bestod av nye og gamle kol-legaer og samarbeidspartnere.

Flere reiste kollektivt i 2014 sammenlig-net med året før. Veksten er på nærmere 17 millioner reiser. Båt, jernbane, trikk og t-bane hadde den største veksten, mens buss hadde en mer moderat økning i tallet på reiser.Tallet på kollektivreisende sank imidler-tid med 0,1 prosent i fjerde kvartal 2014 sammenliknet med samme periode året før. Billettinntektene økte likevel med 2,9 prosent, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).SSB spør nå om kollektivbruken er i ferd med å stagnere. Dette er i hvert fall første gang siden 2011 det har vært en nedgang i tallet på kollektivreisende.Det er kun jernbanen som har en positiv utvikling i tallet på reisende i fjerde kvartal, mens buss, trikk og t-bane har en tilbakegang – til tross for økt reisetilbud.

flere reiste kollektivt

Vhj3-2.indd 26 22.04.2015 11:07:32


Søknadsfrist

Studenter med mulighet for sommerjobb i NSB Persontog 30.04.2015

trafikplanerare till Nettbuss AB i Göteborg 30.04.2015

Bussjåfører til Nettbuss trondheim, Stjørdal og Melhus 01.12.2015

Kommunikasjonsmedarbeider Nettbuss oslo 30.04.2015

Lokomotivførerutdanningen, Norsk jernbaneskole 01.05.3025

Mekaniker til Nettbuss Hønefoss/Kilemoen 14.05.2015

Ledige stillinger JM golf 2015JIL Ski har gleden av å invitere til jernbanemesterskapet (JM) i golf 2015. Mesterskapet arrangeres på Mørk golfbane 12.-13. september.Start lørdag 12. september kl. 10:00. Det konkurreres i dame og herreklas-ser pluss gjesteklasse. Spilleform og premiering etter NJIFs regler.

I påventa av at Viking skulle komme, valgte han å bli værende i Haka-vik. Tiden gikk og ingen Viking kom. Trafikkleder ringte flere ganger og lurte på om han ville bli hentet, men nei da, en kaptein forlater ikke skuta. En annen sjåfør på Hokksund ble bekymret for at sjåføren skulle bli sulten og tørst….så hun ringte like godt til nabohuset ved snuplassen (kjente selvfølgelig de som bodde der) og spurte om de ikke kunne smøre litt mat og koke litt kaffe til han som var værfast. Det gikk ikke mange minuttene før kaffe og nistemat ankom vår mann i bussen. Snuplassen ligger inntil Hakavik kraftstasjon og der la de merke til en litt ensom sjåfør. De syntes synd på han og inviterte han inn på kraftstasjon hvor han atter en gang ble servert kaffe. Sjåføren er jo pensjonert inge-niør, så omvisning på fabrikk og gjennomgang av turbiner falt jo i smak.Trafikkleder prøvde å få tak i sjåføren senere på dagen, men han svarte ikke på mobil. Ryktene gikk på at han var på kraftverket. Trafikkleder kontaktet da statskraftsverkenes sentralbord. Riktig nok. Ryktene stemte og der var sjåføren godt ivaretatt av statskraftverkene…Hakavik kraftstasjon leverer all sin strøm til NSB togdrift og hvis det i en periode ble strømløst på Drammen stasjon, så var det bare sjåføren vår som tok kaffepausa på kraftstasjonen...

Kjell Ranheim, trafikkleder, Hokksund

Når himmelen faller ned, knyttes nye kontakter

om litt er trappen klar

«det snør himmelsk korrekturlakk over feilstavet sommer» synger anne Grete Preus. Snø gjorde det til gangs denne dagen. En av Nett-bussjåførene på Hokksund, Einar karlsen (bildet) var uheldig og ble sittende fast med buss grunnet ikke brøytet snuplass i Hakavik.

Vhj3-2.indd 27 22.04.2015 11:07:33


tEKSt oG foto: kenneth kvalvik

Returadresse:NSB

PB 1800 Sentrum0048 oslo

Ettersendes ikke ved varigadressendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

B

20-åringen er fagarbeider elektro ved Mantena i Lodalen. Etter to års læretid er han nå fast ansatt.Men det var helt tilfeldig at han havnet i togvedlikehold.- Det var en kompis som maste om at jeg måtte søke meg læreplass i Mantena, forteller Zebastian. Han hadde ikke noe forhold til jernbanen i forkant, men var klar på at han ikke ville bli huselektriker da han tok el-energi på videregående skole. Å trekke kabler rundt var litt for ensformig.Han søkte om plass i Mantena under utplassering på skolen, men havnet da i stedet i Jernbaneverket, som signalmontør. Da tiden var inne for å velge læreplass, ble han imidlertid overtalt til igjen å prøve Mantena.- Her har jeg vært siden, og har ikke angret et sekund, sier han.- Det er utrolig moro her. Jeg får drive på med veldig mye for-skjellig. Ikke bare elektroarbeid, men jeg lærer også litt meka-niske ting, forteller han.Han betegner seg som ”modder”, som utfører endringer på tog, når komponenter skal oppgraderes eller byttes ut. Svingtavler på Gjøvikbanens 69-sett, jordinger på flytog og varmebatterier skiftes. Nå skal han delta i montasje av ERTMS-utstyr på togsett.- Jeg får jobbe med alle togtypene og har en variert arbeids-

dag. Jeg trives virkelig veldig godt i denne avdelingen, sier han fornøyd.Det er kanskje derfor sjefen, Tore Olaisen, ikke sparer på rosen.- Zebastian er en mann for fremtiden, fastslår han. Det lar ikke 20-åringen seg skremme av.- Jeg liker å ha litt press på meg. Det gir meg lyst til å løfte kom-petansen min ytterligere, så det er bare positivt, smiler han. Han er yngst i avdelingen, og må tåle å få noen sleivspark. Men han svarer med samme mynt og er godt fornøyd med den lette tonen på jobb. Egentlig er det fulle navnet Zebastian Xavier Yacoub Pointdexter. Med en amerikansk far og en trøndersk mor var planen å ta søn-nen på verdensomspennende reise. Da var det greit med et navn som kunne klinge godt på alle verdens språk. Fritiden tilbringer Zebastian helst med venner. Han spiller basket-ball og er så mye ute som mulig. Og han har fortsatt god kontakt med kompisen som ”lurte” ham inn i Mantena.Hvor er han så om ti år?- Jeg er vel forhåpentligvis fortsatt her i Mantena. Selv om jeg har en liten flamme for selv å bli elektrolærer, konkluderer Zebastian.

Morgendagens mannHan er fremtiden for Mantena, sier sjefen. det er et press Zebastian Pointdexter synes er helt greit å leve med.

Min jobb

Vhj3-2.indd 28 22.04.2015 11:07:35

Documents

Vingehjulet 3-2015