Vest%20 %20april

Sak 37/14-123 – 02.04.2014

ANMELDELSE FOR URIMELIG LANG SAKSBEHANDLINGSTID

A anmeldte polititjenestepersoner i et politidistrikt for urimelig lang saksbehandlingstid av As

anmeldelse mot barnevern og kommunen. På tidspunktet for As anmeldelse til Spesialenheten hadde

det gått 16 måneder.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A, samt innhentet kopi av politiets sak.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at ansatte i politiet hadde handlet på et vis som kunne lede

til straffansvar.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå

straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

Sak 345/13-123 – 02.04.2014

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN

A anmeldte polititjenesteperson B for brudd på taushetsplikten. B var hovedetterforsker i diverse

saker hvor A var under etterforsking for forhold av økonomisk karakter. A hadde blant annet reagert

på at det hadde kommet ut rykter om ham og hans virksomhet.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. Spesialenheten avhørte B som mistenkt. Videre

ble kopi av politiets dokumenter i saken mot A innhentet.

Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 121 om krenking av taushetsplikt og § 325, første ledd

om grov uforstand i tjenesten.

Spesialenheten viste til at ansatte i politi og påtalemyndighet har taushetsplikt om noens personlige

forhold, jf. straffeprosessloven § 61a flg. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene

brukes for å oppnå det foremål de er innhentet for, jf. § 61 c nr. 2, herunder at vitner skal gjøres

kjent med hva det ønskes forklaring om, jf. påtaleinstruksen § 8-10. Videre kan opplysninger gjøres

kjent for andre når det er nødvendig for å forebygge lovovertredelser, jf. § 61 c nr. 6.

Spesialenheten fant det ikke bevist at B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

Saken ble påklaget til Riksadvokaten, som besluttet at klagen ikke førte frem.

Sak 52/14-123 – 02.04.2014

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte polititjenestepersoner for ulovlig maktanvendelse og flere andre forhold.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. Han opplyste at anmeldelsen gjaldt to forhold:

I) A hadde mot sin hensikt blitt trukket inn i en kvinnes konflikt med barnevernet. En ansatt i

konfliktrådet, som A mente også arbeidet i politiet, hadde uttalt til barneverntjenesten i

2009 at A var psykisk syk. A anmeldte kvinnen for å ha kommet med en slik grunnløs

påstand.

II) Forholdet fant sted i 2005. A hadde hatt en del folk på besøk – mellom 40-80 personer. Det

hadde gått rolig for seg. Politiet hadde ankommet for å kontrollere om det var

mindreårige på festen. A forsøkte å stanse politiet ved å holde ut en arm. Det endte med

at A ble sprayet med pepperspray. Han hadde ikke anmeldt forholdet tidligere fordi han

fryktet trakassering.

Det fremkom at den ansatte i konfliktrådet aldri har vært ansatt i politiet. Det falt utenfor

Spesialenhetens mandat å behandle anmeldelsen mot henne.

Av politiets oppdragslogg framkom at politiet var på stedet grunnet husbråk. Det hadde vært ca. 30

personer på festen og ca. 10 av disse var aggressive og truende. A ble anmeldt for overtredelse av

straffeloven § 127.

Saken ble henlagt på grunn av foreldelse.

Saken ble påklaget til Riksadvokaten. Klagen har ikke ført frem.

Sak 936/13-123 – 04.04.2014


A anmeldte polititjenestepersoner for å ha oppsøkt A og familien i hjemmet med bakgrunn i uriktig

påstand fra en tredjeperson om at A skulle ha slått sin ektefelle.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A, samt innhentet politiets oppdragslogg for

hendelsen. Det var ikke opprettet straffesak mot A i politidistriktet.

Det fremgikk av politiets oppdragslogg at politiet hadde fått melding om at en mann slo sin kone og

at hun skrek. Politiet reiste til adressen, og snakket med både A og hans ektefelle. Det var ingenting

som tydet på bruk av vold, og politiet reiste fra stedet etter kort tid.

På bakgrunn av meldingen som politiets operasjonssentral mottok, fant Spesialenheten det ikke

sannsynlig at politiet hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar i forbindelse med å

oppsøke familien for å undersøke meldingen nærmere.



Sak 76/14-123 – 04.04.2014

ANMELDELSE FOR BEDRAGERI OG TYVERI

A anmeldte et fengsel og polititjenestepersoner i et politidistrikt for å ha stjålet hans barbermaskin

som inneholdt As hud, hår og DNA, og fryktet at disse kunne benyttes til en ulovlig handling eller til å

fabrikkere straffesak.

A opplyste videre at han hadde signert på en tom side i et forkynningsdokument, og fryktet at

politidistriktet i samarbeid med fengselet ville benytte eller allerede hadde benyttet dokumentet til

en ulovlig handling.

Spesialenheten har tidligere mottatt en rekke anmeldelser fra A med lignende innhold, og

Spesialenheten har i flere av sakene avhørt A. A soner en dom på sju års fengsel. Spesialenheten fant

ikke grunn til å foreta utdypende avhør i den foreliggende sak.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at ansatte i politidistriktet hadde handlet på et vis som kunne

lede til straffansvar. Det faller utenfor Spesialenhetens mandat å ta stilling til anførslene mot de

ansatte ved fengselet.




Sak 875/13-123 – 07.04.2014

ANMELDELSE FOR TJENESTEFORSØMMELSE M.M.

A og samboeren anmeldte polititjenesteperson (B) for tjenesteforsømmelse. A og en nabo (C) hadde

vært i langvarig nabokonflikt, og A hadde anmeldt C flere ganger. Politiet hadde enten oversendt

saken til Konfliktrådet eller henlagt anmeldelsen. A mente at dette kunne ha sammenheng med at B

og C kom fra samme plass, men A hadde ingen konkrete bevis.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A, samt innhentet politiets saker.

Det fremgikk av politiets dokumenter at politiet hadde gjennomført flere avhør i flere av sakene. De

anmeldelsene som var henlagt var påklaget til statsadvokaten, som hadde opprettholdt

henleggelsene.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at B hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar.

Det var videre ikke funnet sannsynlig at ansatte i politiet eller påtalemyndigheten hadde begått

straffbare tjenestehandlinger.




Sak 498/13-123 – 07.04.2014

ANMELDELSE FOR DIVERSE FORHOLD

Spesialenheten mottok anmeldelse fra (A) med påstand om at et politidistrikt hadde plantet bevis

mot ham i forbindelse med en straffesak som ble etterforsket i 2004 og behandlet for tingretten og

lagmannsretten i henholdsvis 2005 og 2006. A ble straffedømt i retten. Saken ble anket til

Høyesterett, og anken ble nektet fremmet. A har begjært gjenåpning av straffesaken overfor

Gjenopptakelseskommisjonen. Gjenopptakelseskommisjonene fant i 2011 at begjæringen åpenbart

ikke kunne føre frem.

A har syv ganger i perioden fra 2004 anmeldt politidistriktet og ansatte i politidistriktet for forhold

relatert til straffesaken mot ham til SEFO (før 2005) og Spesialenheten. Samtlige saker som er

behandlet av Spesialenheten er påklaget til Riksadvokaten.

Spesialenheten ba A om å konkretisere de nye forholdene han mente politiet kunne straffes for, og

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. Videre ble samtlige dokumenter knyttet til

straffesaken mot A, samt andre saker A har ment kan ha betydning for Spesialenhetens avgjørelse,

innhentet, samt rettsbok og dom fra tingretten og lagmannsretten i saken der A ble straffedømt.

Spesialenheten gjennomgikk samtlige straffesaksdokumenter fra politidistriktet opp mot A`s

anførsler. Spesialenheten fant det på bakgrunn av anmeldelsen, A`s forklaring og den dokumentasjon

som var innhentet, ikke sannsynlig at noen i politiet har opptrådt på et vis som kan lede til

straffansvar.



Saken ble påklaget til Riksadvokaten, som ikke har tatt klagen til følge.

Sak 226/13-123 – 08.04.2014

ANMELDELSE FOR PÅKJØRSEL MED POILTIBIL

A anmeldte polititjenestepersonene B og C for å ha kjørt på hans fot i gågaten utenfor et utested.

Spesialenheten ønsket en utdyping og klarlegging av innholdet i anmeldelsen, og kontaktet A for å

avtale tidspunkt for avhør. A ønsket ikke å forklare seg utover det som var beskrevet i anmeldelsen

med vedlagte bilder. Bildene viste at han hadde hudavskrapninger på leggen. Han viste til at

politibilen hadde kjørt over benet hans og at B og C hadde forsøkt å stikke av. B og C og et vitne

forklarte at politibilen hadde kjørt saktere enn gangfart. De andre personene som oppholdt seg i

gågaten hadde flyttet seg, mens A hadde tatt et steg tilbake. De oppfattet det som om A hadde lagt

seg ned med vilje for at det skulle se ut som han hadde blitt påkjørt. B og C hadde gått ut av bilen og

snakket med A. Han var sint.

Spesialenheten avhørte B og C med status som mistenkte, samt foretok avhør av to sivile vitner.

A, B og C, og vitnene forklarte seg ulikt om hendelsesforløpet. Spesialenheten fant det ikke bevist at

B hadde kjørt uaktsomt, jf. vegtrafikkloven § 3. Siden etterforskingen ikke i tilstrekkelig grad kunne

klarlegge faktum, samt at det var tvil om de objektive og subjektive vilkår for straff forelå, ble saken

henlagt etter bevisets stilling.

Sak 423/13-123 – 09.04.2014


A anmeldte politiet for ikke å ha registrert hans anmeldelse og ignorert hans henvendelser. A hadde

anmeldt personer for rasistiske ytringer på arbeidsplassen.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A, samt mottok uttalelse fra politidistriktet.

Det fremkom at As anmeldelse var blitt henlagt uten at A var blitt informert om dette. Årsaken til at

A ikke hadde blitt informert kunne synes å være at politiet ikke kjente hans adresse. A hadde flyttet

tilbake til England. Det fremgikk videre at A hadde sendt en e-post til politiet noen måneder etter

henleggelsen, men den var ikke besvart av politiet. Årsaken til dette var ukjent. A ble opplyst om

henleggelsen ved at politiet sendte brev til ham samme dag som politiet informerte Spesialenheten

om saken.

Spesialenheten viste til at det faller utenfor Spesialenhetens mandat å overprøve politiets

henleggelse. Videre bemerket Spesialenheten at klager må bli informert om henleggelsen dersom

klageadgangen skal være reell.

Spesialenheten fant det uansett ikke sannsynlig at politiet hadde handlet på et vis som kunne lede til

straffansvar.



Sak 906/13-123 – 09.04.2014

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING/VISITASJON

A møtte sammen med sin kamerat B for å anmelde polititjenestepersoner for ulovlig

ransaking/visitasjon i forbindelse med kjøretøykontroll.

Spesialenheten avhørte A som fornærmet og B (som var fører av bilen) som vitne.

Polititjenesteperson C ble avhørt som mistenkt. Spesialenheten innhentet politiets oppdragslogg for

hendelsen, samt agentsøk for det aktuelle kjøretøyet. Etter at kjøretøykontrollen og visitasjonen var

gjennomført, fikk A og B kjøre videre. Det var derfor ingen straffesaksdokumenter å innhente.

Det fremgikk at C hadde stanset Bs bil for kjøretøykontroll. I den forbindelse ble A bedt om id-papirer

idet det fremgikk at han var asylsøker. A snakket ikke norsk. A fremviste et asylsøkerbevis som ikke

var gyldig som id-dokument. C visiterte A for å finne et annet dokument. A og B fikk deretter kjøre

videre.

Spesialenheten viste til at alle skal, etter spørsmål fra politiet, oppgi personopplysninger. Videre kan

politiet gjennomføre utlendingskontroll, jf. utlendingsloven § 21. Dette kan blant annet skje i

forbindelse med trafikkontroll, jf. rundskriv 2001/021.

Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for å hevde at C hadde opptrådt kvalifisert

klanderverdig.



Sak 96/14-123 – 09.04.2014


A anmeldte en politiadvokat (B) for grov uforstand i tjenesten for ikke å ha besluttet

varetektsfengsling av en person (C). C hadde angrepet A med øks, og A hadde til politiet gitt tydelig

uttrykk for at han opplevde at C hadde forsøkt å ta livet av ham og at han følte seg svært redd.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A, samt innhentet kopi av politiets sak.

Det fremgikk at politiets dokumenter at C ble pågrepet og avhørt i saken. Han ble løslatt etter 2

dager og ilagt besøksforbud mot A. Det var tatt ut tiltale mot C for forsøk på legemsbeskadigelse,

trusler og skadeverk. Hovedforhandling var ennå ikke avholdt.

Spesialenheten viste til at det faller utenfor Spesialenhetens mandat å overprøve politiets vurdering

knyttet til etterforsking av saken og om vilkårene for varetaktsfengsling av C var til stede.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at det skjønn som var utvist ved påtalemyndighetens

beslutning om å løslate C kunne medføre straffansvar.



Sak 456/13-123 – 09.04.2014

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING OG GROVT TYVERI

A anmeldte polititjenestepersonene (B, C, D og E) for å ha foretatt en ulovlig ransaking hjemme hos A og for å ha stjålet kr 6 000 i forbindelse med ransakingen. A viste til at politiet ikke hadde innhentet beslutning om ransaking fra påtalemyndigheten, samt at hun hadde hatt kr 6 000 i nattbordsskuffen. Da hun kom hjem etter å ha blitt løslatt, var pengene borte. Det fremgikk ikke av beslagsrapporten at pengene var beslaglagt.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. B, C, D og E ble avhørt med status som mistenkte. Det ble videre innhentet utskrift fra politiets straffesak i forhold til A, samt oppdragslogg for hendelsen. B, C og D var ute på tjenesteoppdrag for å pågripe en person på en oppgitt adresse. Det viste seg

imidlertid at personen ikke lenger bodde på adressen. A som nå bodde på adressen fremstod som

ruset. Politiet besluttet derfor å ta seg inn på ”fersk gjerning eller ferske spor” i medhold av

straffeprosessloven § 198.

Det ble funnet narkotika på adressen. Det ble tatt kontakt med jourhavende påtalejurist som

opprettholdt ransakingen. E, som var hundefører, kom til stedet for å bistå med ransakingen.

Spesialenheten fant ikke at B, C, D og E hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar da de

besluttet å ransake As bopel.

Når det gjaldt pengebeløpet, hadde B, C, D og E forklart at de ikke hadde sett pengene eller tatt

beslag i disse.

Etterforskingen hadde ikke i tilstrekkelig grad kunnet avdekke forholdet som gjaldt pengene. Saken

ble derfor henlagt etter beviset stilling.

Sak 94/14-123 – 09.04.2014


A anmeldte politiadvokat B for grov uforstand i tjenesten. A mente at B mot bedre vitende eller grovt

uaktsomt hadde anført at avhør av flere navngitte personer hadde styrket politiets mistanke mot A

for salg av hasj. A mente at B hadde diktet opp straffbare handlinger.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A, samt innhentet kopi av politiets sak og avgjørelse

fra tingretten og lagmannsretten vedrørende varetektsfengsling av A.

Det fremgikk at politiet hadde pågrepet A grunnet mistanke om brudd på narkotikalovgivningen, og

han ble satt i varetekt. Lagmannsretten fant at det var skjellig grunn til å mistenke A i tråd med

siktelsen, og at det ikke var tilkommet opplysninger som på avgjørende vis svekket mistanken mot A.

Støtteskriv fra As advokat hadde ikke endret dette. Lagmannsretten opprettholdt fengslingen.

Spesialenheten fant ikke at det forelå irregulære forhold eller andre omstendigheter ved

tjenestehandlingene i saken som gjorde det sannsynlig at ansatte, herunder B, hadde opptrådt på et

vis som kunne lede til straffansvar.



Sak 713/13-123 – 22.04.2014

ANMELDELSE FOR TJENESTEUNNLATELSE M.M.

A anmeldte et politidistrikt for tjenesteunnlatelser m.m. i forbindelse med henvendelser fra A.

Spesialenheten var i kontakt med A per e-post, og A sendte tilleggsskriv til anmeldelsen.

Det fremgikk av e-postene fra A at A og hans tidligere samboer hadde uoverensstemmelser knyttet til

samlivsbrudd og samvær med deres felles barn. Anmeldelsen gjaldt politidistriktets håndtering av

flere hendelser og henvendelser knyttet til kontakt, besøksforbud og samvær.

Spesialenheten innhentet korresponderende straffesaksdokumenter og politiets oppdragslogg for

aktuelle hendelser. Herunder ble tingrettens kjennelse om besøksforbud, lagmannsrettens kjennelse

om besøksforbud, kjennelse avsagt av Norges Høyesterett og ankeskriv fra A innhentet. Også

dokumentene i klagesaken ble innhentet.

Korresponderende straffesak mot A for ”skremmende, plagsom og hensynsløs adferd” ble

påtaleavgjort av politidistriktet med påtaleunnlatelse.

Spesialenheten anså det på bakgrunn av anmeldelsen og øvrige opplysninger i saken ikke sannsynlig

at ansatte i politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.



Sak 919/13-123 – 29.04.2014


A anmeldte polititjenestepersonene B og C for misbruk av stilling og undergraving av rettsavgjørelse

og rettssikkerhet. A opplyste at tingretten hadde avsagt kjennelse om midlertidig tilbakekall av

førerretten og beslag av førerkortet hans for en periode av 6 måneder. Noen måneder senere

mottok han forhåndsvarsel om tilbakekall av føreretten, og senere også vedtak om dette. A hadde

påklaget vedtaket, men hadde ikke fått svar. Han mente at B og C, som hadde undertegnet

dokumentene, hadde undergravet tingrettens avgjørelse m.m.

Spesialenheten avhørte A og innhentet korresponderende saksdokumenter fra politidistriktet.

Av tingrettens kjennelse fremgikk det at politiet hadde siktet A for overtredelse av vegtrafikkloven §

31 første til fjerde ledd, jf. § 22, første ledd, jf. tapsforskriften, knyttet til As bruk av cannabis. A

hadde ikke samtykket til midlertidig førerkortbeslag, og spørsmålet var behandlet av tingretten.

Tingretten besluttet at As førerrett skulle midlertidig tilbakekalles i 6 måneder i påvente av

straffesaken.

Senere besluttet politidistriktet å frata A førerretten, noe han ble varslet om. A påklaget

forvaltningsvedtaket, og spørsmålet ble foreholdt Politidirektoratet, som besluttet at As førerrett

skulle tilbakekalles grunnet hans rusmisbruk.





Saken ble påklaget til Riksadvokaten, som besluttet at klagen ikke har ført frem.

Sak 902/13-123 – 30.04.2014

ANMELDELSE FOR PERSONFORFØLGELSE OG ÆREKRENKELSE

A anmeldte et politidistrikt for personforfølgelse og ærekrenkelse.

A opplyste at politiet hadde brutt seg inn i leiligheten hans i forbindelse med en aksjon angående

dynamitt. A hadde nettopp sluppet ut av fengsel etter å ha sonet 13 måneder, og politiet måtte

derfor forstå at han ikke kunne ha noe med dynamitten å gjøre. A forsto at politiet ønsket å avhøre

ham, men pågripelsen hjemme var unødvendig og traumatisk.

Det lyktes ikke Spesialenheten å oppnå kontakt med A for utdypende forklaring.

Spesialenheten innhentet korresponderende straffesaksdokumenter og politiets oppdragslogg for

den aktuelle hendelsen. Videre ble tingrettens dom, hvor A ble domfelt for overtredelse av blant

annet straffeloven § 317, første ledd, første straffalternativ og brannvernloven, innhentet.

Det fremgikk av sakens dokumenter at det var besluttet ransaking og pågripelse av A grunnet skjellig

grunn til mistanke om at han hadde mottatt dynamitt som var stjålet. Politiet hadde låst seg inn i

leiligheten, og A lå på sofaen og sov. A satte seg kraftig til motverge, og måtte påsettes håndjern.





Sak 726/13-123 – 30.04.2014

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT OG GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A sendte klage til politiet i forbindelse med at han og kameraten (B) hadde blitt stanset i bil. Det var B

som kjørte bilen. B ble bedt om å vise vognkort og førerkort, mens A ble bedt om personalia. Videre

ble A spurt om han hadde vært i kontakt med politiet tidligere. A hadde da opplyst at han hadde blitt

stanset i fartskontroll og mistet førerkortet. A mente polititjenestepersonen (C) hadde brutt sin

taushetsplikt fordi C hadde spurt A om hendelsen mens B hørte på. A opplyste til Spesialenheten at B

var kjent med at A hadde mistet førerretten.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A.

Spesialenheten viste til at politiet har anledning til å stanse og kontrollere kjøretøy, jf.

vegtrafikkloven § 10. Videre at personer plikter å oppgi personalia til politiet.

Brudd på tjenstlig taushetsplikt er straffbart i medhold av straffeloven § 121. Taushetsplikten er

likevel ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for sakens parter eller når ingen berettiget

interesse tilsier at de holdes hemmelig, jf. straffeprosessloven § 61 a og b.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at det forelå straffbare tjenestehandlinger. Det ble vist til at

det var A selv som opplyste om at han var blitt stanset i fartskontroll og hadde blitt fratatt

førerkortet, og at Cs kommentar fremsto som en oppfølging/avklaring i forbindelse med dette.

Videre var B kjent med opplysningene.



Documents

Vest%20 %20april