Venstre om 04/09

Partiet skal styrkes Side 8

Nye SVere på tinget

Side 12–13

xxxxxxx:

Likestillings‑ ministeren

Side 3

SoSialiStiSk venStrepartireturadreSSe: Akersgata 35, 0158 Oslo – Tlf: 21 93 33 00

B

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti nr. 4/2009

kjøllefjo

rd v

ind

park i fin

nm

ark fo

to: Sta

tkraft

Klimatoppmøtet:

– Norge skal gå i bresjenSide 4–5

2 Venstre Om nr. 4/2009

foto

: Stig w

eSton

hilSen Silje Schei TVeiTdAl Partisekretær

Leder

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti. Adresse: Akersgata 35, 0158 Oslo. telefon: 21 93 33 00. AnsVArlig redAktør: Silje Schei Tveidal. redAktør: Arun Ghosh. redAksjon: Lars Kolltveit, robert Kippe, reidar ryssdal, Thor egil Braadland, Bernt Sverre Mehammer, Tor Brostigen, Jane Bråthen, Kristian Fjellanger, Kristin Benestad, Lene Aure Hansen og Katrine Gramnæs. Korrektur: Arnt even Hustad og Kristin Benestad. opplAg: 10 000. lAyout: Grafisk Form AS. trykk: Nr. 1 trykk

Med SV mot 2011

foto

: Hild

e ma

iSey

Da jeg overtok som partisekretær i mars bar det rett ut i valgkamp. SVs valgresultat var avgjørende for å sikre fortsatt rødgrønt flertall, men alt for dårlig for et parti som skal forandre verden.

Vi var mange som i fellesskap gjorde en stor innsats for SV gjennom valgkampen. Tilbakemeldingene jeg har fått fra medlemmer og lokallag har vært positive. Det var gøy i år. Folk var positive til SV. Mange ga oss et klapp på skuldra– og gikk og stemte Arbeiderpartiet. I etterkant har meldingene strømmet på: «Jeg stemte Arbeiderpartiet i år, men lykke til! Dere må passe på Lofoten, likelønn- og husk flere lære.»

Vi skal selvsagt stå på videre. Og går det som de fire siste årene kommer SV til å få gjennomslag for store deler av sin politikk. Langt mer enn et valgresultat på 6,2 prosent skulle tilsi. Den nye Soria Moria erklæringen er et godt utgangspunkt for det.

Men i tillegg til gjennomslag i viktige politiske saker må vi få flere til å se de resultatene vi oppnår. Vi må

i felleskap tydeliggjøre hvilken forskjell SV gjør i norsk politikk. Hvor avgjørende vi er for profilen i en rødgrønn regjering. Vi kommer selvsagt ikke til å vinne alle slag. Men de nederlagene vi går på må ikke få overskygge den politiske retningen vi er med å styre Norge i.

En slik synliggjøring av politiske seire og tydeliggjøring av politisk profil kan ikke vedtas i SVs sentralstyre eller landsstyre. Den må gjennomføres som et felles politisk prosjekt av hele partiorganisasjonen. Vi som jobber på partikontoret, Stortinget og i regjering er avhengig av at de politiske sakene vi jobber med, når ut og blir en del av SV også på fylkes- og lokallagsnivå. En politisk seier i regjering blir ikke stor hvis den ikke deles og brukes av partiet og i møter med velgerne.

Landsstyret har på sitt møte i november vedtatt en arbeids- og organisasjonsplan for perioden fram mot 2011. Den har ambisiøse mål. SV skal stille flere lister enn ved valget i 2007. Alle lokallag skal få besøk i løpet av perioden. Det skal etableres et nytt skoleringstilbud til medlemmer. Styrking av partiorganisasjonen står sentralt.

Jeg mener det er avgjørende at organisasjonsarbeidet får en styrket status i SV dersom vi skal gjøre et bedre valg neste gang.

Jeg vet at denne debatten ikke bare foregår på kontoret her i Oslo. For tiden følger jeg diskusjon om organisasjonsutvikling i Nordland SV. I Sogn og Fjordane er de i full gang med planlegging av aktivitet fram mot valget i 2011. I januar skal jeg til Runde for å delta på organisa-sjonsbyggingsseminar for søndre Sunnmøre.

Jeg er optimist. Når jeg sitter og skriver får jeg melding om at SF er valgvinner. I lokalvalget i Danmark fikk vårt søsterparti 14.5 prosent av stemmene. Neste gang er det vår tur.

TA SATS: allerede nå begynner arbeidet med å ruste partiet til valgkamp i 2011. Her er kristin Halvorsen i sving på grønland torg i oslo i innspurten av valgkampen i høst.

Venstre Om nr. 4/2009 3

Audun Lysbakken blir av media betegnet som det friskeste pustet i den nye rødgrønne regjeringen som tiltrådte i oktober. Medietrykket har vært enormt siden han ble barne-, likestillings- og inkluderingsminister. Mange følger ham nå med stor interesse.

Lysbakken har ansvaret for områder som mange SVere brenner sterkt for: Likestilling mellom menn og kvinner, barns oppvekstvilkår og inkludering. Spesielt på det siste feltet ønsker han å bidra til en annen debatt enn den som har preget offentligheten de siste årene:

– Debatten om inkludering blir veldig ofte en debatt om asyl- og innvandringspolitikk. Det aller viktigste for meg er å bidra til at vi får en ny og åpnere inkluderingsdebatt. Vi skal greie å få fram at integreringen i Norge faktisk går mye bedre enn mange tror. Det er en suksesshistorie på mange områder. Klarer vi å skape et riktigere bilde av situasjonen, så tror jeg det blir lettere for oss å komme i dialog rundt de tingene som er vanskelig. Jeg tror at vår inngang til integrerings- og inkluderingsspørsmålet, som er positiv, er en bedre inngang for å få løst det som er vanskelig, sa Lysbakken etter at han hadde overtatt nøklene til Barne- og likestillingsdepartementet.

Han er tydelig på at vi må bekjempe rasismen som er på frammarsj mange steder. I forbindelse med markeringen av Krystallnatten 9. november var Lysbakken hovedtaler og deltok som han har gjort i mange år på arrangementet:

– Vi ser at det er ytterliggående krefter i Europa i dag som livnærer seg på fremmedfrykt og den samme type retorikk som ble brukt på 30-tallet. Da er det viktig at vi kjenner historien. Det vil sette oss bedre i stand til å hindre at den gjentar seg, sier Lysbakken.

Kamp mot fremmedfryktHan sier vi også i Norge trenger å markere Krystallnatten.

– Vi har også her behov for å markere solidaritet med mennesker som blir forfulgt på grunn av sin kultur og identitet rundt om i verden. Vi er et flerkulturelt samfunn selv, der det er viktig å vise at vi er villige til å verne om mangfold og at vi har et ekte ønske om mangfold. Derfor er denne markeringen svært relevant for Norge, sier Lysbakken.

– Som inkluderingsminister blir det en viktig oppgave for meg å kjempe mot fremmedfrykt og kjempe for dialog, sier inkluderingsministeren.

LikestillingEt annet område som Lysbakken brenner for er likestilling. Han mener lønnsforskjeller mellom kvinner og menn er en av våre største likestillingsutfordringer.

– Hvis vi oppnår lik lønn for kvinner og menn vil vi være ubundet av tidligere tiders kjønnsrollemønster

av Arun Ghosh

foto

: Scan

pix/Sta

tSmin

iSterenS ko

nto

r

det friskeste pustet

og kan leve ut våre liv og ta egne, frie valg, uavhengig av kjønn. Dette er et fantastisk frihetsprosjekt for både kvinner og menn, sier Lysbakken.

Han vil imidlertid ikke si noe om hvor store penger regjeringen vil legge på bordet før partene har vist at de mener alvor og lager mekanismer for «en varig utjevning».

– Likelønn er ikke først og fremst et bevilgningsspørs-mål, men et fordelingsspørsmål. Det ligger til tariffor-handlingene. Det prinsippet må vi holde fast ved også når vi vil fagbevegelsen noe godt, sier Lysbakken.

I dag er det bred oppslutning om likestillingspolitikken i Norge, men det er ikke lenge siden holdningene til for eksempel pappaperm var en helt annen enn i dag. – I 2004 startet Heikki Holmås og jeg kampanjen Pappaperm.no, og høstet storm fordi vi ville at fedre skulle bruke en vesentlig større del av permisjonstiden, forteller Lysbakken.

Nå er Norge i gang med nettopp denne endringen av premisjonsordningen for foreldre.

– Vi skal utvide pappapermen med fire uker til 14 uker totalt. Når vi får til dette, vil det være enda et betydelig steg i en liten revolusjon. Først og fremst er en slik poli-tikk bra for barna. Men mer pappaperm bidrar også til mer likestilling, både i hjemmet og i arbeidslivet. Menn kan ta mer plass som omsorgspersoner, og kvinner kan ta mer plass som arbeidstakere, avslutter Lysbakken.

Åshild Mathisen, Dagens Næringsliv: Vår nye barne-, likestillings- og integrerings- minister vil raskt kunne bli en popstjerne på politikkens arena. Han vil få rollen som den moderne mannen, som regjeringens yngste, som raddisen som ble statsråd.

Audun lysbakken (født 30. september 1977 i Bergen). er landets andre mannlige likestillingsminister, den første på nesten 20 år, etter Matz Sandman (Ap). han har tatt over etter Anniken huitfeldt. lysbakken er også regjeringens yngste statsråd og har vært partiets nestleder (sammen med Bård Vegar Solhjell) siden 2006. han var tidligere nestleder i Sosialistisk Ungdom fra 2000–2002. lysbakken har sittet på Stortinget for hordaland fra 2001–2005 og fra 2009. lysbakken ble utnevnt til barne-, likestillings- og inkluderingsminister den 20. oktober 2009.

Faktaboks:

“”


Forhandlingsrunden som varer fra 7. til 18. desember er det viktigste klimamøtet siden Kyoto i 1997. Solheim understreker at det i en ny avtale er avgjørende å komme til enighet om utslippsforpliktelser for rike land, at utviklingsland bidrar og at man finner en løsning for finansiering av klimatiltak i utviklingsland. Men miljøvernministeren forventer ikke at København vil løse alle problemer.

– Norge vil selvsagt ha på plass en folkerettslig bindende klimaavtale i København. Men det går ikke den veien. Derfor må vi sette alle kluter inn på å få en politisk avtale som blir så offensiv som mulig og som forsterkes og blir gjort juridisk bindende i 2010, sier Solheim.

Det internasjonale energibyrået (IEA) har nylig lagt fram rapporten «World Energy Outlook 2009». Rapporten konkluderer med at dersom vi fortsetter som nå, så vil kloden få en temperaturøkning på 6 grader i løpet av dette århundret. Alvoret vil ligge tungt over København. Klimamøtet vil ikke komme opp med tiltak som er tilstrekkelige i forhold til målet om å begrense opp- varmingen til to grader sammenligna med før-industriell tid. Likevel er miljøvernministeren forsiktig optimist.

– Ingen av lederne tviler på at klimatrusselen er reell, slik George Bush gjorde og Frp gjør her hjemme. Det er bred aksept blant verdens ledere for to-gradersmålet, og at verdens land må kutte utslippene med minst 50 prosent innen 2050. Det er også oppløftende at stadig flere land påtar seg store forpliktelser for å redusere utslippene, sier Solheim.

Norge går lengst. Vi er villig til å kutte utslippene med 40 prosent innen 2020, under forutsetning av en offensiv klimaavtale.

– Det er videre stor grad av enighet om hvilke tiltak som er nødvendig for å nå målene– og at vi er nødt til å få inn klimatilpasning som den andre bærebjelken i avtalen, fastslår Solheim.

Sentrale temaMiljøvernministeren trekker fram to store konflikt-tema som det må finnes løsninger på. For det første må vi få til en enighet om hvor store forpliktelser som de industri-aliserte landene skal ta på seg og hva store utviklingsland som India og Kina skal forplikte seg til.

– Vi får heller ikke til noen avtale uten god finansiering av teknologioverføringer og klimatilpasning i utviklings-land. Her har både Norge og Mexico kommet med konstruktive forslag som diskuteres, opplyser Solheim.

Bevaring av regnskog er ett av de feltene som FN har kommet langt på. Det er enighet om prinsipper og virkemidler for å stanse nedbrenning av regnskoger. Det som i hovedsak gjenstår er å stille opp med pengene. Også her har lille Norge satt seg i førersetet:

– På statsbudsjettet for 2010 har vi bevilget 2,2 milliarder kroner og vi skal opp til tre milliarder kroner hvert år framover, sier Solheim og trekker fram den innsatsen som særlig Brasil har gjort for bevaring av regnskoger. Brasil har lyktes i å redusere avskogingen med tre firedeler på sju år, det største klimatiltaket som noen

KLiMAMøTeT i KøBeNHAVN

foto

: toyo

ta

Forsiktig optimist før København

internasjonale klimaforhandlinger

de internasjonale klimaforhandlingene er Fns forsøk på å lage en plan for den globale klimadugnaden: hvor mye skal klimagassutslippene reduseres, og hvem skal betale for det?

På København-toppmøtet 07.–18. desember skal en ny internasjonal klimaavtale vedtas.

det startet på Fns miljøkonferanse i Rio de janeiro i 1992, da Fns klima-konvensjon ble vedtatt. i japan fem år etter kom Kyoto-protokollen som bandt de rike landene til å reduse-re sine klimagassutslipp. Men forpliktelsene var små og kortsiktige. På Bali i 2007 startet man forhandlinger om betydelig større reduksjoner. Målet er å få en ny avtale på toppmøtet cOP 15 i København i desember 2009.

Av reidAr ryssdAl

– det blir ikke noe klimapolitisk «big bang» i København, men jeg er forsiktig optimist, sier miljøvernminister erik Solheim foran FNs klimatoppmøte.

foto

: joH

n g

jertSen d

n/m

d


KLiMAMøTeT i KøBeNHAVN

Snillere firmabilerTendensen er klar– nå velger også firmabilkjøperne biler med lavere cO2-utslipp. i følge bladet Bil er forklarin-gen at lavere utslipp betyr lavere avgifter, lavere priser- og reduserte driftskostnader. Salget av mer miljøprofilerte firmabiler har hittil økt med over 29 prosent.

Planlegger vindkraftverket vindkraftverk med inntil 120 vindmøller planlegges i området Reinfjellet i Vefsn og Grane kommu-ner i nordland. en eventuell ut- bygging vil omfatte et område på ca 24 kvadratkilometer sørøst for Mosjøen, mellom fjelltoppene Ølløvtuva og Tolvtuva. dette er et fjellområde i 500–700 meters høyde, øst for elva Vefsna og e6.

Avgiftsvinnereneste år strammer regjeringen inn cO2-avgiften. det betyr at biler med lave cO2-utslipp blir enda mer belønnet enn i fjor. her er noen av de største avgiftsvinnerne:

Toyota Prius (hybrid) blir 7.643 kr. billigere Ford Fiesta ecOnetic blir 6.494 kr billigere honda insight (hybrid) blir 6.128 kr. billigere

FrAMTideN er FOrNyBAr: det må satses kraftig på ikke-forurennsende energi skal man nå målet om maksimum to graders temperaturøkning. Her fra Hitra vindpark.

STerKe MOTSeTNiNGer: det blir en kamp om hvor store klimaforpliktelser de industrialiserte landene skal ta på seg i forhold til land som india og kina. erik Solheim kjemper for en mest mulig offensiv og forpliktende avtale. Her taler han til klimatoppmøtet på Bali i 2007.

sinne er gjennomført. President Lula hevder at dette alene er større enn hele USAs klimapakke, sier Solheim.

de viktigste aktøreneI tillegg til EU er USA, Kina og India de viktigste aktørene i klimaforhandlingene. USA vil ikke ta på seg forpliktelser som er i nærheten av EUs og Norges ambisjoner.

– Det blir ingen avtale uten USA. Obama har store vansker med å få sin klimapakke gjennom i kongressen. Derfor må Obama gjøre jobben hjemme først. USA mener også at Kina og India skal ha store bindende forpliktelsene på samme måte som de industrialiserte landene, sier han.

Kina og India har i hovedsak de samme posisjonene i klimaforhandlingene.

– De argumenterer med at det er USA, EU og de rikeste landene som har skapt klimakrisen og derfor må gå foran i å gjennomføre kraftige utslippskutt. De godtar ikke absolutte mål for egne utslipp og krever at de rike landene skal finansiere forpliktelser i U-land. I tillegg vil særlig Kina gjennomføre store frivillige tiltak og satsinger på grønn energi og teknologi, sier Solheim.

Han er likevel overbevist om at både Kina og India vil se seg tjent med en offensiv avtale.

– Av de store landene vil Kina og særlig India bli svært hardt rammet av klimaendringer. Derfor er den indiske regjeringen svært opptatt av å få til en klimaavtale, avslutter Solheim.

foto

: Statkra

ft


– Etter ett år med finanskrise er arbeidsløsheten i Norge fremdeles under 3 prosent, mens landene rundt oss nærmer seg 10 prosent. Dette er det viktigste resultatet av den rødgrønne kampen mot finanskrisen, og det er også hovedfokus i budsjettet for neste år, sier Inga Marte Thorkildsen, finanspolitisk talskvinne for SV.

– Arbeidsledighet er sløsing med menneskelige ressurser. Nå gjør vi det vi kan for å hindre at ledigheten øker for mye og biter seg fast på et høyt nivå. Derfor er det riktig å føre en ekspansiv finanspolitikk i 2010 også, påpeker Thorkildsen.

Ingen land i Europa har nå lavere ledighet enn Norge. For å sikre lavest mulig ledighet, foreslår regjeringen å øke bruken av oljeinntekter til 148,5 milliarder kroner i 2010.

– Av hensyn til eksportbedriftene må vi unngå å skape press på kronekursen. Derfor er vi nødt til å redusere

oljepengebruken når økonomien tar seg opp og ledigheten går ned, sier Thorkildsen. Klimautslippene må ned – Klimaendringene er en større trussel enn finanskrisen i det lange løp. I forkant av klimaforhandlingene i København er det særlig viktig å vise lederskap, sier Inga Marte.

– Regnskogssatsingen har redusert ødeleggelsen av regnskog i Brasil med 40 prosent på ett år, og blir forsterket neste år. Vi bruker mer penger på CO2-håndtering på Mongstad og fornybar energi. Vi øker investeringene i jernbane og gjør bilavgiftene enda mer miljørettet, sier Thorkildsen.

Skole er budsjettvinnerFra høsten 2010 økes undervisningstimetallet med én time fordelt på første til sjuende trinn. To timer gratis leksehjelp i uka markerer begynnelsen på SFO-reformen SV gikk til valg på, og vi fortsetter barnehageutbyggingen.

– Dette er viktig for barn her og nå, men vil også føre til utjamning på sikt. Kunnskap er nøkkelen til sosial mobilitet, og skolen bidrar for lite til dette i dag. Det er viktig å begynne tidlig, for problemer som oppstår tidlig i skoleløpet forplanter seg til senere i livet. Arenaer der alle barn møtes, skal være gratis. Gratis leksehjelp i SFO sikrer at de som trenger det mest har mulighet for å delta. Dette er forebygging som virker, understreker Thorkildsen, som også leder Stortingets barnerettsgruppe.

Elever og lærere fortjener et godt arbeidsmiljø og omgivelser som stimulerer til læring, i følge Thorkildsen.

– Derfor bruker vi 2 milliarder kroner på å pusse opp skoler. Det skal synes at skolen er viktig!

Bedre fordelingDet rødgrønne budsjettet for neste år inneholder også velferdspolitiske tiltak og fordelingspolitikk. Kampen mot Forskjells- Norge fortsetter.

– Formuesskatten trekker årlig inn 12 milliarder kroner fra de aller rikeste i samfunnet, og brukes til fellesskapet.

– Vinner kampen mot arbeidsløshet

foto

: micH

ael Bo

Bergm

an

av Bernt sverre MehAMMer


Komiteleder for folk flestav tor BrostiGen

– SV skal være Frps hovedmotstander i integrerings og flyktningepolitikken. Det sier Heikki Holmås, som i de neste fire åra skal lede Stortingets kommunalkomite.

–Vi skal kjempe for at Norge skal være et åpent samfunn, et samfunn der innvandrere er velkomne, slår Holmås fast.

Det er Kommunalkomiteen som har ansvaret for innvandrings-, flyktning- og asylpolitikken på Stortinget.

– Som leder for komiteen vil jeg bidra til at alle opplever at de har samme rettighe-ter og plikter, uansett hvor de eller foreldrene deres kommer fra. – Norge skal være et åpent samfunn. Vi skal føre en politikk som gjør alle som bor i Norge til en del av det samme fellesskapet, sier Holmås.

– Vi må ta inn over oss at flere og flere nordmenn reiser utenlands, forelsker seg i utlendinger, gifter seg med utlendinger og får barn med utlendinger. – I tillegg kommer det ti-tusenvis av mennesker som bygger hus, pleier syke, eller underviser. Det er dette som er det flerkulturelle norske samfunnet. Uten innvandring stopper Norge. Det er det Frp ikke vil snakke om.

– Tenk deg at du ikke kan invitere familien din fra utlandet for å delta i bryllupet ditt, sier Holmås. – Det er ikke noe rart i at de blir forbannet. Nordmenn med og uten minoritetsbakgrunn føler at de ikke blir tatt på alvor når de må stå en hel dag i kø for å ordne helt kurante saker eller vente mer enn et halvt år på svar om ektefellen kan komme til Norge. –Det står fortsatt mye igjen for at alle skal få en likeverdig behandling.

– Selv om ordbruken i siste regjeringserklæring i flyktning- og asylpolitikken er tøffere enn i den forrige, så ligger hovedlinjene fast. – Vi skal føre en rettferdig og rettssikker asylpolitikk. Vi skal følge våre internasjonale forpliktelser, understreker Holmås.

– Frps talsperson, Per Willy Amundsen, gir inntrykk av at det er enkelt å stramme inn norsk asylpolitikk. Det er ikke det. Vi kan ikke gå på bekostning av den

foto

: jerBan

everket

Vi har gjort denne skatten langt mer rettferdig. Nå betales formueskatt ut fra reelle verdier, mens bunnfradraget er økt sterkt. Dette har økt skatten for de rikeste, mens småsparerne nå i stor grad slipper formueskatt, sier Thorkildsen.

Neste år innføres et nytt system for å verdsette bolig:– Vi vil verdsette bolig riktigere. I dag favoriseres systematisk dyre boliger framfor rimelige boliger, og boliger i byene framfor i distriktene. Tall for 2007 fra Oslo viser for eksempel at gjennomsnittlig ligningsverdi av boliger i Stovner bydel er høyere enn gjennomsnittet i Frogner bydel, enda prisnivået er vesentlig høyere på Frogner. Dette gjør vi noe med!

Vi bruker 1 milliard kroner til målrettede tiltak for å redusere fattigdom i 2010. Minstepensjonen og andre minsteytelser i folketrygden økes, og bostøtten økes.

– Dette er et budsjett for et mer rettferdig og grønnere Norge, avslutter Inga Marte Thorkildsen.

foto

: Hild

e ma

iSey

ÅPNere NOrGe: Som leder av kommunalkomiteen på Stortinget lover Heikki Holmås å kjempe for at norge blir et samfunn der innvandrere er velkomne.

grunnleggende menneskeretten til å få beskyttelse. Faktisk så styrker vi nå rettighetene til de som får opphold av beskytelsesgrunner, påpeker Holmås.

Det kommer helt garantert til å bli heftige debatter om innvandringspolitikken i de neste fire årene, rett og slett fordi feltet er fullt av dilemmaer. Det er helt åpenbart et problem at våre naboland strammer inn og lar være å ta sin del av ansvaret for flyktninger som søker om beskyttelse i Europa. – Selv om alle skal få gifte seg med den de vil, er det åpenbart ikke ideelt for integreringen at en så stor andel velger seg ektefelle fra foreldrenes hjemland. – Det er disse og mange andre dilemmaer jeg nå gleder meg til å gå løs på, avslutter Holmås.


foto

: au

du

n g

arBerg

STyrKeT PArTieT: landsstyret vedtok en offensiv arbeids- og organisasjonsplan siste helgen i november.av roBert Kippe

SVs landstyre har vedtatt en arbeids- og organisasjons-plan for 2010 og 2011. Hovedprioriteringene i planen danner grunnlaget for arbeidet i hele partiet, fra lokal- og fylkeslag til arbeidet i regjering. Planen sier at SVs målsetning ved valget i 2011 er et resultat bedre enn i 2007, det vil si bedre enn 6,6 prosent.

– Et godt resultat i valget 2011 vil være svært viktig for den politiske utviklingen i fylker og kommuner. Det absolutt viktigste vi kan gjøre for å oppnå et bedre resultat enn sist er å sikre flere SV-lister enn i 2007. Dette er en hovedprioritering i arbeidsplanen, og det blir også avgjørende å rekruttere flere medlemmer som kan delta i valgkampen, sier Silje Schei Tveitdal, partisekretær i SV.

I planen står det at hvert fylke skal ha en målsetting og strategi for verving av nye medlemmer.

Kampanjer og skoleringValget i 2011 er en god mulighet for en offensiv organisasjonsbygging i partiet. Dette arbeidet skal starte tidlig i 2010, og i de to neste årene skal partiet prioritere å styrke partiorganisasjonen og skaffe flere medlemmer. Kampanjevirksomhet kombinert med skolering vil være en vesentlig del av dette arbeidet.

Partikontoret skal bistå fylkeslagene, men kampanjene skal ikke være sentralstyrt. Fylkes- og lokallagene må selv stå for den endelig utformingen, både når det gjelder detaljert politisk innhold og aktivitet.

– Vi slår to fluer i et smekk dersom vi planlegger og gjennomfører kampanjene på riktig måte. Vi setter dagsorden og sprer de gode argumentene. Samtidig gjør vi politisk skolering, mediearbeid og samarbeid med støttespillere til en naturlig del av kampanje- virksomheten i lagene i valgkampene i 2011 og 2013, sier Schei Tveitdal.

SV skal styrke partiorganisasjonen og utvide og tydeliggjøre sin politiske profil.

Dette er hovedmålene for arbeidet i hele partiet de neste to årene.

Les hele arbeids- og organisasjonsplanen på SVs nettsider under Landsstyre

Andre ting fra planen:

• Landsmøteti2011skalarrangeres i østlandsområdet 25. – 27. mars

• EtnyttprinsipprogramforSVskalvedtas på landmøtet i 2011. Forslag til program skal legges fram høsten 2010

• Tradisjonenmed«GiSVbeskjed-møter» i forbindelse med viktige politiske prosesser skal videreføres

Bygger partiet

Breiere profilSV skal fortsatt ha hovedfokus på kunnskap, miljø og rettferdighet. Arbeidet med de tre hovedsakene fra valgkampen 2009 – oljefritt Lofoten og Vesterålen, likelønn og en bedre skole skal videreføres. Samtidig skal partiet få større politisk bredde fram mot valgene i 2011 og 2013.

– Vi skal ha en profil som treffer flere velgere. Grønne arbeidsplasser og næringspolitikk, helse- og omsorgs- politikk og inkluderingspolitikk er områder som er viktig for SV, og som vi skal fokusere mer på i årene som kommer, sier Schei Tveitdal.

Spørsmålet om oljeboring i Lofoten og Vesterålen omtales som vår tids største miljøsak, og blir avgjort i løpet av denne stortingsperioden. Derfor er denne saken tema for den første kampanjen som gjennomføres av SV.

– Til våren skal vi mobilisere mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Det skal vi gjøre ved å vise fram vårt alternativ til en oljeavhengig økonomi, med tydelig fokus på omstilling og en framtidsrettet næringspolitikk. Arbeidet fram mot at en ny forvaltningsplan skal behandles blir avgjørende for om vi får gjennomslag. SV er avhengig av større troverdighet når det gjelder våre alternativer til verdiskapning og arbeidsplasser knyttet til olje, sier Schei Tveitdal.

Under landsstyremøtet understreket Schei Tveitdal at partibygging ikke kan vedtas - det er hardt arbeid, og mye moro. Det er avgjørende at planen blir en del av aktiviteten i alle fylker, avsluttet hun - og lover at alle lokallag skal få besøk i løpet av de neste to årene.


foto

: ny

eBilder.n

o

av thor eGil BrAAdlAnd

Likelønn Her heter det at «regjeringen [er] beredt til å gå inn i en dialog med partene om likelønn». Dette betyr at for første gang har arbeidslivet fått en klar viljeserklæring fra en regjering på likelønnsspørsmålet. For første gang har Norge en regjering som er villig til å gå i dialog med partene om hvordan vi kan få til et særskilt likelønnsløft i offentlig sektor. Både FO og NTL jubler for likelønnsgjennombruddet i erklæringa.

Skole Regjeringen vil sikre en maksimumsgrense for tallet på elever per lærer på hver skole, og innføre en gratis time SFO hver dag for å legge til rette for leksehjelp, aktivitet og samarbeid med kulturskolen. Det skal gis tilbud om gratis leksehjelp i SFO. Det skal innføres et praktisk valgfag i ungdomsskolen. Mer av lærernes tid skal frigjøres til undervisning. Klima Alle nye gasskraftkonsesjoner skal basere seg på rensing og deponering av CO2 ved oppstart. Forskningen på fornybare energikilder, karbonfangst og –lagring, skal økes. Det skal lages en handlingsplan for energi- effektivisering i bygg, med mål om å redusere samlet energibruk vesentlig i byggsektoren innen 2020. En

ny eierskapsmelding skal legges fram, hvor målet er at selskaper hvor staten er eier skal være ledende i sin bransje på lavutslipp og utvikling av klimgass-reduse-rende teknologi. Innsatsen på klima- og skoginitiativet skal trappes opp. Regjeringen vil hindre at bruk av gass til energiformål utkonkurrerer mer miljøvennlige alternativer. Det skal innføres et felles grønt sertifikat-marked med Sverige. Regjeringen vil skjerpe Norges klimamål slik at de tilsvarer kutt i utslippene på 40 prosent innen 2020 dersom det kan bidra til en klimaavtale. Statens forurensningstilsyn skal gjøres om til et Klima- og forurensningsdirektorat.

Velferd Kommunesektorens frie inntekter skal styrkes betydelig. Regjeringen vil arbeide for å avskaffe bostedsløshet. Det skal legges fram tiltak som kan redusere fattigdom blant barn og øke innsatsen mot fattigdom. Basisbevilgningene til universiteter og høgskoler skal styrkes.

Arbeidsliv Innsatsen mot ufrivillig deltid, og for retten til heltid, skal styrkes. Det skal legges til rette for likeverdige lønns- og arbeidsvilkår i kommunale og private barne-hager. Det skal lages en plan for å redusere antall midlertidige tilsettinger i akademia. Arbeidet for arbeidstakeres rettigheter internasjonalt skal styrkes.

Samferdsel Midlene til belønningsordningen for bedre kollektiv-transport skal dobles. Det skal legges fram et beslutnings- grunnlag om lyntog som har bygging som siktemål.

Miljø utenom klima Det skal utarbeides tiltak for å nå målet om å stanse bruk og utslipp av miljøgifter innen 2020. Øke skogvernet slik at naturmangfoldet ivaretas. Mål om at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i 2020 skal være økologisk.

Fred Regjeringen vil arbeide for en verden fri for kjerne- våpen og andre masseødeleggelsesvåpen gjennom forpliktende avtaler som omfatter alle land. Regjeringen har som mål å innføre sluttbruker- erklæring fra alle land, og arbeide for at dette blir en norm i NATO. I lys av utviklingen i Afghanistan kan det bli aktuelt med en gradvis nedtrapping av vårt militære engasjement i landet.

Soria Moria ii Fire Nye År: den nye regjeringen ble presenter 20.oktober på Slottsplassen.

STyrKeT PArTieT: landsstyret vedtok en offensiv arbeids- og organisasjonsplan siste helgen i november.

Med unntak av innstrammingen på asylområdet, er det mye tydelig og gjenkjennelig SV-politikk i Soria Moria II:


av lene Aure hAnsen

Siden 2005 har regjeringssamarbeidet mellom SV, AP og SP vakt stort interesse i et Europa som ellers domineres av partier fra høyresiden med noen få unntak.

På Island gikk SVs søsterparti, de Venstregrønne, inn i en koalisjonsregjering med sosialdemokratene i januar 2009, etter at den forrige regjeringen gikk av som følge av finanskrisen. Som forventet ble koalisjonsregjeringen gjenvalgt ved Alltingsvalget i april, og de Venstregrønne fikk en oppslutning på 21 prosent og fem ministre i regjeringen.

Hvorvidt de rødgrønne ville bli gjenvalgt i Norge ved Stortingsvalget i 2009 var deri-mot et åpent spørsmål til langt ut på valgnatta. De rødgrønnes valgseier var et historisk resultat. For første gang på 16 år ble en regjering gjenvalgt i Norge.

Valget i Norge ble fulgt med stor spenning av våre søsterpartier i Danmark og Sverige. Både Socialistisk Folkeparti (SF) og Vänsterpartiet (V) har inngått samarbeid etter den norske rødgrønne modellen med sikte på å danne flertallsregjeringer etter neste valg.

– Den norske valgseieren var også en riktig fin nyhet for sentrum venstre i Danmark. Når de kan slå høyresiden i Norge, så kan vi vel også gjøre det her i landet, sa Villy Søvndal, leder i SF, i en kommentar etter å ha besøkt Norge og fulgt SV de siste dagene i valgkampen.

SF har siden 2005 arbeidet for å legge grunnlaget for et sentrum-venstre regjeringsalternativ i Danmark, og den nære kontakten med SV har påvirket SFs utvikling.

– Da jeg ble formann for SF var det med løfte om å fornye og utvikle partiet, samt skape fremgang. Denne prosessen har vi arbeidet systematisk med. Og så har vi sett til Norge, hvor Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti tidlig inngikk en allianse, slik at deres alternativ til den daværende borgerlige regjeringen stod klart for de norske velgerne. Det har vært en stor inspirasjon, uttalte Søvndal.

I august i år bekreftet Socialdemokratenes leder, Helle Thorning-Schmidt, at de ville samarbeide med SF i en kommende sentrum-venstre regjering. Ved lokalvalget 17. november fikk SF en oppslutning på 14, 5 prosent og en framgang på 7,1 prosent på landsbasis. Med en bedre skole, en verdig eldreomsorg og bedre og billigere kollektivtilbud som hovedsaker, ble SF dermed valgets store vinner. Valgresultatet var også en seier for alliansen mellom SF og Socialdemokraterne, som nå vil styre i et flertall av landets kommuner.

– Dette må betegnes som et midtveisvalg med store perspektiver i forhold til det kommende Folketingsvalget. Regjeringen har fått rødt kort for sin velferdspolitikk, slo Villy Søvndal fast overfor avisen Information.

Også i Sverige er grunnlaget lagt for en fremtidig samarbeidsregjering mellom Vänsterpartiet, Miljøpartiet og Socialdemokratene. Allerede i desember 2008 gikk partiene sammen om å lansere et rødgrønt regjeringsalternativ før valget i 2010. Partiene har kommet langt i å utvikle felles politikk for å møte klimautfordringen, skape nye arbeidsplasser og forbedre velferden.

– Valget i Norge viser at det betyr en forskjell med venstrepartier i maktposisjon. Siden de rødgrønne ble valgt i 2005 har de gjennomført en rekke viktige reformer som har betydd mye for vanlige folk. Valgseieren betyr også mye som inspirasjon for oss i det svenske rødgrønne samarbeidet, sier Lars Ohly, leder i Vänsterpartiet.

Ti måneder før Riksdagsvalget i Sverige 19. september 2010 ligger det rødgrønne regjeringsalternativet 4,5 prosent foran de borgerlige i følge et gjennomsnitt for meningsmålingene i november. De rødgrønne partiene har opprettet en felles blogg (http://www.rodgron.se/) hvor man kan lese mer om deres felles politikk.

de rødgrønne i norge viser vei

Mens høyrevinden blåser i Europa blir det rødgrønne regjeringsprosjektet lagt merke til, og er blitt Norges fremste politiske eksportartikkel til våre naboland.

FøLGer NOrGeS eKSeMPeL: Både danske Sf og Svenske vänsterpartiet har inngått samarbeid med sosialdemokrater etter modell fra norge. Her er kristin Halvorsen flankert av, villy Søvndal (Sf) til høyre og lars ohly (v) på Svs landsmøte 2009.

foto

: Stig w

eSton


SV på Stortinget

27. november arrangerte SVs stortingsgruppe lobbykurs på Stortinget.

– Gode råd skal være gratis, sa SVs parla-mentariske leder Bård Vegar Solhjell. Det kom nesten hundre representanter for ulike organisasjoner og interessegrupper til SV på

Stortinget. De fikk råd om hvordan man går fram for å fremme sine saker overfor politikere i regjering og Storting.

– Store bedrifter og organisasjoner kan bruke profesjonelle lobbyrådgivere for å få hjelp til påvirkning. SV vil bidra til at også mindre organisasjoner og grupper kan nå fram til de folkevalgte og bli hørt, sier SVs nestleder, Bård Vegar Solhjell.

Deltakerne fikk møte representanter for SV i regjering og Storting. De fikk råd om når de bør komme på banen og hvordan de bør jobbe for å få gjennomslag for sine saker.

SV arrangerte sitt første lobbykurs på Stortinget allerede på nittitallet. Nå har partiet sittet i regjering i fire år, og kan også gi organisasjonene et innblikk i hvordan saker forberedes i regjering før de kommer til Stortinget.

Gode råd er gratis

foto

: Stig w

eSton

/Svfo

to: Stig

weSto

n/Sv

foto

: Stig w

eSton

/Sv

SVs nye stortingsrepresentant, Snorre Valen, er valgt inn i styret for organisasjonen Stopp datalagringsdirektivet, som ble stiftet 3. november.

Målet for den nye, tverrpolitiske organisasjonen er å jobbe for et stortingsflertall mot EUs datalagringsdirektiv. Alle partiene unntatt Arbeiderpartiet var representert

på stiftelsesmøtet, selv om for eksempel Høyre er delt i spørsmålet.

Snorre Valen mener direktivet krenker personvernet. – Ved å lagre all datatrafikk behandles alle som mistenkte. Når vi bruker digitale kom- munikasjonsmidler så mye som vi gjør, åpner det for en utstrakt overvåkning, sier Valen.

EUs datalagringsdirektiv innebærer at teleoperatører, de som tilbyr e- post- tjenester og andre selskaper i kommunika-sjonsbransjen, blir pålagt å lagre data om hvem som kommuniserer med hvem, hvor de befinner seg og når de er i kontakt. Selskapene skal lagre opplysningene i opp til to år.

engasjerer seg mot datalagringsdirektivet

SV fikk til slutt gjennomslag for å øke omsetningspåbudet fra 2,5 til 3,5 prosent allerede fra neste år. Det skal økes til 5 prosent når EUs kriterier for miljøvennlig biodriv-stoff er på plass ved inngangen til 2011.

Det ble resultatet da Stortingets finanskomite behandlet statsbudsjettet for neste år. Et økt omsetningspåbud betyr at oljeselskapene på- legges å omsette mer biodrivstoff enn i dag.

– Dette er i hvert fall en halv seier, sier SVs finanspolitiske talsperson, Inga Marte

Thorkildsen, som hadde håpet at det var mulig å beholde avgiftsfritak på biodiesel.

SVs stortingsgruppe gikk primært inn for å videreføre avgiftsfritaket på høyinnblandet og ren biodiesel.

– Da det viste seg at det ikke var mulig å bli enige om avgiftsfritak, satt vi fullt trykk på å få økt omsetningspåbudet i stedet. Dette er en annen måte å fremme bruken av biodriv-stoff, som bidrar til å skape et marked for miljøvennlig drivstoff, sier Thorkildsen.

– Jeg er veldig glad for at vi fikk til dette. Det gir et viktig signal om at regjeringen kommer til å satse på biodrivstoff fremover, sier hun.Økningen til 3,5 prosent gjøres tidlig i 2010. Og så snart EUs kriterier for miljøvennlig biodrivstoff er på plass, vil Regjeringen heve

omsetningspåbudet til fem prosent. Det tas sikte på innføring fra 1. januar 2011.

Under behandlingen av statsbudsjettet for 2010 har de rødgrønne partiene også blitt enige om å øremerke 100 millioner kroner til utvikling og kommersialisering av miljø-vennlig biodrivstoff i Norge. I tillegg skal rammebetingelsene for annen generasjons biodiesel basert på trevirke gjennomgås i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett til våren.

– Støtte til annen generasjon biodiesel basert på trevirke er viktig for å få ned klimautslippene fra transportsektoren på sikt. Vi er glade for at dette kom på plass, sier Thorkildsen.

jobber videre for biodiesel

er dere flere i hus standen som mottar Venstre om?

nå har du muligheten til å kunne reservere deg.

det gjør du ved å sende inn navn og adresse til e-post: [email protected]

Påminnelse om medlemskontingenten

Betalingspåminnelsen for medlemskontingenten 2009 er sendt ut og vi oppfordrer alle som har fått den til å betale.

har du ellers spørsmål knyttet til medlemskap, ta gjerne kontakt med oss på e-post: [email protected]


SVs nye representanter

av lArs Kolltveit

Forfatter Frank Rossavik skriver bok om SVs historie. Kanskje du kan hjelpe ham?

2011 markerer femtiårsjubileet for stiftelsen av Sosialistisk Folkeparti. Det er også året da den første historieboken om SV etter planen skal utgis. Forfatter er Frank Rossavik, mangeårig journalist i Bergens Tidende,

nå samfunnsredaktør i Morgenbladet, og vinner av Brageprisen for Einar Førde-biografien «Stikk i Strid» i 2007.

– Jeg har knapt kommet i gang, men planen er å skrive fortellingen om SV. Det må bli en bok folk har lyst til å lese, ikke en katalog å sette i hyllen, sier Rossavik. Meningen er å skrive en bok som tar for seg hele partiets historie.

Skriver fortellingen om SV

foto

: priva

t

I tillegg til at nestleder Bård Vegar Solhjell er blitt parlamentarisk leder, har fem nye SVere nå fått plass i SVs stortingsgruppe. Under får du vite litt mer om hvem disse personene er.

Ny BOK: forfatter frank rossavik skal skrive bok om Svs historie.

Hva drev du med da du ble valgt inn? jeg jobbet som kommunikasjonsansvarlig ved nTnU Samfunnsforskning AS.

Kort om din bakgrunn for øvrig? Fra 2003–2007 ledet jeg utdanningskomiteen i Sør-Trøndelag, og satt både i fylkesting og bystyre. har spilt i flere band og har et par plateutgivelser.

Hvilken sak er viktigst for deg å kjempe for i Stortinget? Alternativer til oljen i framtidas industriutvikling og energiproduksjon. det er helt avgjørende med en villet omstilling før det er for seint– og selv våre regjerings- partnere undervurderer hvor dårlig tid vi faktisk har på oss!

Hva har overrasket deg mest ved de første ukene på Stortinget? Tempoet! hjelpe meg. Gi meg seks måneder, så kanskje jeg har kontroll! den gode tonen representantene i mellom er også hyggelig. Sånn sett er kommunepolitikken noe tøffere i formen.

Hvis du har fritid, hva gjør du da? jeg bruker så mye fritid jeg kan med den flotte kjæresten min!

Hva drev du med da du ble valgt inn? – Fylkespolitiker på heltid i Oppland fylkeskommune, leder av kommunalkomiteen.

Kort om din bakgrunn for øvrig? – har permisjon fra en 1.amanuensisstilling ved høgskolen i lillehammer, fagfelt samfunnsplanlegging. har sittet tre peri-oder i lillehammer kommunestyre og 1 ½ periode som heltids-politiker i Oppland fylkeskommune. har vært fylkesleder og landsstyremedlem i 4 år.

Hvilken sak er viktigst for deg å kjempe for i Stortinget? Fattigdom og utstøting fra arbeidsliv- samfunnsliv og fellesskap.

Hva har overrasket deg mest ved de første ukene på Stortinget? At alle partier uten SV nærmest lengter etter å stanse veksten i det offentlige forbruket, mens de ikke med ett ord nevner at privat forbruk kommer til å øke med det dobbelte i 2010, uten at det er noe problem.

Hvis du har fritid, hva gjør du da? Være sammen med de jeg er glad i.

Annet: det vanskeligste ved det å være politiker er ikke alle sakspapirene, eller alle møtene, eller alle debattene, men hvordan en skal kunne bygge ut og pleie kontakten med velgere og innbyggere. der fungerer jeg dårlig, som de fleste andre politikere. Og der fungerer også velgerne dårlig, også de må på sin side gjøre mer for å få oss politikere i tale. det er denne mangelen på dialog som er hovedproblemet med folkestyret i dag.

Snorre Valen, 25 år energi- og miljøkomiteen

Aksel Hagen, 56 årKirke-, utdannings- og forskningskomiteen


Hva drev du med da du ble valgt inn? – Studerer fransk ved Universitetet i Bergen. Kort om din bakgrunn for øvrig – jeg har min politiske bakgrunn stort sett fra SU, men har også vært vara til bystyret i Bergen, og sittet i fylkesstyret i hordaland SV, blant annet. Tidligere har jeg studert journalistikk, og vært ringevikar på renhold på haukeland Sykehus. jeg har også vært aktiv i studentkulturen i Bergen, jobbet som frivillig på hulen. Hvilken sak er viktigst for deg å kjempe for i Stortinget? – Oi, bare én sak? da må det bli å gjøre noe med lønnsgapet mellom kvinner og menn i norge.

Hva har overrasket deg mest ved de første ukene på Stortinget? – At det er så billig i kantinen. jeg synes det er utrolig ironisk at jeg i flere år har brukt lånte penger på lunsj i dyrekantiner på Universitetet, mens nå som jeg endelig har råd til å kjøpe min egen mat koster det ingenting. Hvis du har fritid, hva gjør du da? – da henger jeg med folkene jeg bryr meg om- familie og venner. liker best å dra dem med på konsert eller fotballkamp i Bergen.

Alf Holmelid, 61 årnæringskomiteen

Geir Ketil Hansen, 53 århelse- og omsorgskomiteen

Gina Barstad, 23 årFamilie- og kultur- komiteen

– Jeg begynner med prosessen som ble til SF, går via samlingen med de andre gruppene i SV i 1975, og setter trolig punktum etter partiets første periode i regjering.

Ønsker kildematerialeSV støtter bokprosjektet, og har inngått en avtale med Spartacus forlag om forhåndskjøp av 1.100 eksemplarer av boken. SV samarbeider også med Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek om en best mulig tilrettelegging for forfatterens arbeid. Trine S. Jansen er SVs kontaktperson ved arkivet.

– Et rikt og mangfoldig kildemateriale er en forutsetning for en god historiebok om SV. Forfatteren vil gjøre en rekke intervjuer med sentrale SVere, men er også avhengig av tilgang til personlig arkivmateriale. Hvis lag eller enkeltpersoner sitter

på relevant arkivmateriale om SVs historie, håper vi at de tar kontakt med oss, sier Jansen.

Hun får støtte av partisekretær Silje Schei Tveitdal.

– Vi oppfordrer alle som sitter på interessant privat arkivmateriale som foredrag, artikler, brev, korrespondanse, fotografier etc. til å kontakte Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek med tanke på overlevering eller utlån. Slik kan vi ta vare på viktige deler av partiets historie, sier Tveitdal.

Trine S. Jansen ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek kan kontaktes på [email protected] eller på tlf 23 06 17 59.

Hva drev du med da du ble valgt inn? Forskingsdirektør ved Universitetet i Agder (UiA).

Kort om din bakgrunn for øvrig? er sivilingeniør og har jobba i elkem (elkem Forsking) frå 1976 til 1997. i 1997 begynte eg ved UiA og var der instituttleiar og dekan ved Fakultet for teknologi før eg blei forskingsdirektør i 2002.

Hvilken sak er viktigst for deg å kjempe for i Stortinget? det er fleire, men i den komiteen eg er no, næringskomiteen, er det arbeidsplassar innan miljøteknologi.

Hva har overrasket deg mest ved de første ukene på Stortinget? Solospelet til SP i ein del felles kampsaker.

Hvis du har fritid, hva gjør du da? Sosialt samvær med gode vener blant anna i Bragdøya kystlag.

ellers vil eg gjerne ha kontakt med folk som er opptatt av næringspolitikk og kan vere støttespelarar på eit utfordrande område der vi treng å utvikle ny politikk.

Hva drev du med da du ble valgt inn? – Var fylkesråd for kultur- og miljø i nordland fylke i perioden 2007–2009.

Kort om din bakgrunn for øvrig – Min bakgrunn er utdanning i kulturfag ved høyskolen i Telemark, Bø. har jobber 17 år i kulturadministrasjonen i narvik kommune, de siste årene som avdelingsleder. Sluttet i 1999.

Hvilken sak er viktigst for deg å kjempe for i Stortinget? – Som medlem i helse- og omsorgskomiteen blir min viktigste jobb å profilere SV i helsepolitikken. SV bør være tydelig på flere områder: psykiatri, rus og innenfor pleie– og omsorgssektoren.

Hva har overrasket deg mest ved de første ukene på Stortinget? – jeg er positivt overrakset over bredden og engasjementet i den nye stortingsgruppa.

Hvis du har fritid, hva gjør du da? – Prioriterer familien i narvik. har fått barnebarn. Prøver også å holde meg i form. Stortingslivet er ikke spesielt sundt. det betyr turgåing sammen med kona i helgene, mer blir det ikke tid til.


LOKAL‑LAG

Partiet har vedtatt at vi i større grad enn tidigere skal satse på organisasjonsbygging og medlemspleie fram-over. Farsund SV er et godt eksempel på at man ved hjelp av enkle grep kan få til større aktivitet i lokallaget. Farsund er i likhet med mange andre kommuner et lite sted, relativt blått og med liten SV-representasjon i kommunestyret.

Lokallagslederen i Farsund, Marie Thérés Kolsnes, deler gjerne sine tips og erfaringer med andre lokallag.

– Vi er et lite lokallag i en blå kommune, men vi har et ønske om å markere oss mer frem mot kommunevalget i 2011, sier Kolsnes.

Hun forteller at laget har en del medlemmer men at det er få aktive, noe som er litt tungt for de som driver lokallags- og kommunestyrearbeid. Da Alf Holmelid kom inn på Stortinget fra Vest-Agder SV i høst, var det til stor inspirasjon og laget bestemte seg for å jobbe aktivt for å få flere med.

– Vi har ingen store visjoner, men målet er at SV i Farsund ved valget i 2011 skal beholde sine to, og jobbe for å få inn en til i kommunestyret. Målet er å få en mer aktiv og livskraftig organisasjon som ikke er avhengig av noen få ildsjeler, avslutter Kolsnes.

av Kristin BenestAd

foto

: an

ija m

arko

vin

a w

orm

SenFarsund SV i vinden

Her er Farsund SV sine tips for å få et mer aktivt lokallag:

1.Prøveråverve«sympere»tilåblimedlemmer. 2. Oppdaterer medlemslista for å ta kontakt med gamlemedlemmersomhar«faltut»,ogeventuel-le medlemmer og SU-ere som vi ikke har oversikt over. 3. har opprettet en side på Facebook for venner av Farsund SV. Vi ser at vi har noen som har meldt seg inn her uten å være medlem, så etter hvert skal vi ta direkte kontakt med disse. 4. har opprettet mailingliste over alle medlem-mer, slik at vi kan sende ut info om gruppemøter og andre arrangement på en enkel og rask måte. 5. Minner folk aktivt om gruppemøter og annet som skjer i lokallaget gjennom tekstmeldinger,

mailogFacebook.«Sukrer»invitasjontilgruppe-møter ved å nevne noen aktuelle saker. 6. har som mål å være i avisen med enten en reportasje eller et leserinnlegg hver måned frem til valget i 2011. Vi har allerede nå fordelt tema og måned på personer som har ansvar frem til sommeren 2010. det blir ikke så mye på hver når vi fordeler det ut. Folk synes som regel det er enklere når de vet om det i god tid. Selv om vi har fordelt tema, står folk fritt til å følge med på om det kan være noe annet som er mer aktuelt. 7. Skal prøve å arrangere minst ett sosialt arrangement i halvåret og siste lørdag i måneden inviterer vi til uformellt lørdagstreff på en av byens kafeer kl. 12-14.

nabolagsarbeid av JAne Bråthen

Sørum SV har vært pådriver for å få til godt samarbeid mellom SV-lag på tvers av kommunegrensene. I 2007 og 2008 inviterte laget til flere nabolagssamlinger med forskjellige temaer.

I prosessen med Arbeidsprogrammet som ble vedtatt på Landsmøtet 2009, valgte Sørum SV å invitere flere nabolag til en meningsutveksling på e-post. Det ble sendt ut invitasjoner til medlemmer i alle lagene, hvor man kunne melde sin interesse til en utnevnt leder på hvert kapittel. Lederen hadde som ansvar å dra

prosessen ved å sende ut forslag og spørsmål, og forsøke å konkludere etter innspillsrunden. «Å ha vært med på å diskutere alle dissenser i et arbeidsprogram, uten et eneste møte, har vært utrolig tidsbesparende. Det opplevdes spennende da flere deltok i diskusjonen», forteller Fet SVs gruppeleder; Kristin Kyhen Ramstad.

Akershus SV har laget et opplegg for å sikre at fylket har engasjerte og aktive lag i alle kommuner. Fylket er blitt delt inn i regioner bestående av velfungerende og mindre aktive lag. Sørum, Fet og Aurskog-Høland SV gjennomførte et felles medlemsmøte i november. Denne gangen var det organisasjonsutvikling som stod på agendaen. Sørum SV kom med sine erfaringer og ga råd og ideer til hvordan man skal oppnå høyere aktivitet og større engasjement. Dette dreide seg om alt fra hvordan møtene blir gjennomført, informasjon

ut, rullering og fordeling av verv, forankringsprosesser, inkludering av vararepresentanter og godt sosialt miljø.

Leder i Sørum SV Ingvild Fosse Jansen konkluderer etter møtet: – Som lagsleder ser jeg på samarbeidet og organiseringa i vårt lokallag med nye øyne; fokuset er blitt flyttet fra det vi ikke får til, over på å støtte hverandre på det vi faktisk har oppnådd og som fungerer. fo

to: Stig

weSto

n

SPrudLeNde AKTiViSTer: valgkamp under nordsjøfestivalen i farsund. marie-thérés H. kolnes,

erik müller og gunn olufsen.


av KristiAn FJellAnGer

Det var overskriften på en kommentar i Dagbladet etter at journalisten hadde møtt over hundre inspirerte, utålmodige og kampklare SV- medlemmer. SV fikk ikke den oppslutningen i valget som vi hadde håpet på, men innsatsen til hundrevis av SVere i løpet av valgkampen var formidabel og viser at organisasjonen vår er i forkant når det gjelder bruk av nye virkemidler i valgkampen.

Oppavsofaen– Vi ville skape noe nytt, være først ute slik SV er kjent for å være, sier Kristin Halvorsen om nettkampanjen Oppavsofaen.no. –Jeg er godt fornøyd med resultatet, og tallene viser at det er mulig å bruke internett til å spre politikk fortsetter Halvorsen. Nettkampanjen oppavsofaen.no ble lansert den 3. august, i forbindelse med at SV sentralt arrangerte en samling for fylkessekretærer, sentralstyret og det sentrale valgkampapparatet. Tanken bak kampanjen var at man selv kunne sette sammen en tale med partilederen, sende den til en venn, laste den opp på nett eller spre den på sosiale medier. I løpet av de 30 dagene siden var i virksomhet, var nærmere 30.000 mennesker innom kampanjesiden, og Kristin Halvorsen holdt totalt tale i nesten 2.000 timer. Dette uten at man hadde noe markedsføringsbudsjett til annonser eller lig-nende. – Vi skal ta med oss de erfaringene vi har gjort oss i denne valgkampen og fortsette å fornye oss selv fremover, sier Halvorsen.

Blogger og sosiale medierSV ansatte en egen digital valgkampsekretær i forbindelse med Stortingsvalget, som hadde i hovedoppgave å profilere SV på nettet, og særlig i sosiale medier som Facebook, Twitter og Origo. SV har blitt «bloggpartiet» over noen. Begge nestlederne sine blogger er svært populære, og Bård Vegar Solhjell sin blogg er nå den tiende mest populære bloggen i Norge. Mange av SV sine profiler har aktive blogger, som hadde mye trafikk under valgkampen. Også på andre sosiale medier var SV et synlig parti. Nesten alle statsrådene, og mange av Stortings- representantene var på plass på nettstedet Twitter.

Cruisevertinner, dør til dør og 12‑2 – Vi bestemte oss for å være cruisevertinner og sørge for at aktivistene våre hadde det bra, og at det å jobbe som frivillig i valgkampen skulle være gøy, sier Heidi Sund i Bergen SV. – Aldri før er det så mange som har ringt på dører og fortalt folk om våre gode politiske løsninger, fortsetter hun. – Vi så en god effekt av denne typen valgkamp, sier Sund.

Nytt av året var også at man gjennom 12– 2 kampanjen fikk mulighet til å kjøpe et eget telt med SV logo på. Hele 162 lag deltok i kampanjen i år. I tillegg var det mange andre lag som hadde egne lokale vrier på valgkampen. Hver uke ble det også produsert nye løpesedler sentralt med aktuelle saker på, som kunne las-tes ned og brukes på standen.

Nytt i denne valgkampen var også at man hadde et sentralt valgkampteam som i løpet av valgkampen besøkte over 70 lokallag og 20 festivaler. Denne ordningen skal evalueres og vurderes videreført til Kommune- og fylkestingsvalget 2011.

Som en siste innspurt før valglokalene åpnet, gjennomførte Kristin Halvorsen 24 tiltak på 24 timer. Blant annet å snakke om sjekking med Tor Milde, overbevise komiker Sigrid Bonde Tusvik om å stemme SV og å reise til Lofoten for å arrangere folkemøte. –Vi jobba som et samla lag, og jeg synes vi sammen har laget en svært god valgkamp, avslutter Kristin Halvorsen.

Nord‑Trøndelag mot datalagringsdirektivetnord-Trøndelag SVs Arnfinn Monsen fremmet en inter-pellasjon i fylkestinget i begynnelsen av desember om å si nei ti datalagrings-direktivet. Fylkeslaget oppfordrer også andre SV-lag til å gjøre noe lignende. nord-Trøndelag SV har tidligere fremma forslag om å si nei til postdirektivet.

Slipp SV løs – det er valg

5 om valgkampen 2009Bård Vegar Solhjell, Parlamentarisk leiar for SVGod valkamp, dårleg resultat for SV, viktig med raudgrønt fleirtal. Hugsar best at mange var utruleg positive, men det viste seg at få av dei stemte på oss på valdagen.

inga Marte Thorkildsen, Stortingsrepresentant Valgkampen var godt organisert og SV funka bra som lag. Dessverre ble det en statsministervalgkamp og folk valgte å stemme Ap for sikkerhet skyld. I Vestfold gjorde vi det bra, vi kom over lands- resultatet for første gang. Jeg husker best de evinnelige debattene jens- jensen og jens- erna, men også Oppavsofaen, lofoten- jobbinga, og all energien det gir å treffe så mye folk, debattere og konkurrere om å komme med de beste utspillene.

Kaveh Ataei, fylkessekretær i Oslo SVValgkampen 09 forbinder jeg hovedsakelig med dør- til-dør, et engasjement blant SVere jeg ikke har sett maken til. Jeg gleder meg til å jobbe med denne flotte gjengen når vi skal ta Oslo tilbake i 2011.

Hallgeir Langeland, Stortingsrepresentant Aktivistene og SU- ernes innsats for Lyntoget, og for å få valgt inn en på 53 år.

Christine dancke, digital valgkampsekretær Jeg synes valgkampen gikk veldig bra, og den var intens. Det var fantastisk gøy å både stå på stand og være med i organiseringen sentralt, og så synes jeg kollegene mine gjorde en veldig, veldig god jobb.


Kvinnekamp i PalestinaVenstre Om møter Sawsan og kollegaene Ghadir Ghazawna og Nabila Rezeq i Oslo en regntung novemberdag. De er alle medlemmer av kvinneorganisasjonen Palestinian Federation of Women Action (PFWA), og invitert til Norge av SVs kvinnepolitiske utvalg i forbindelse med et felles prosjekt. Samarbeidet har som mål å øke bevisstheten om kvinners rettigheter og styrke kvinners deltakelse i politiske beslutningsprosesser.

– Kvinnebevegelsen og venstresida har et spesielt ansvar for å bidra til å gjøre kvinner i stand til jobbe politisk og gi dem tro på at det nytter å fortsette kampen for frihet, både som palestinere og som kvinner, sier Sawsan.

Gjennom prosjektet har flere hundre kvinner på Vestbredden og Gaza-stripen deltatt på kurs om ulike temaer fra grunnleggende tale- og debatteknikk til internasjonale konvensjoner om kvinners rettigheter.

– Kunnskap om at det finnes internasjonale lover om kvinners rettigheter og om kvinner som lever i krig og konflikt, som FNs resolusjon 1325, er veldig viktig for palestinske kvinner. Det styrker vår kamp mot kvinne- undertrykking i det palestinske samfunnet og mot Israels overgrep, sier Sawsan.

Hun mener at kvinner har en tendens til å vende seg til religionen når de mister alt håp for fremtiden, og forklarer dermed hvorfor så mange kvinner stemte på den islamistiske bevegelsen Hamas ved forrige valg.

– Hamas fremstod samtidig som de hardeste mot- standerne av Israel og mindre korrupte enn Fatah.

Det er derfor ikke overraskende at Hamas fikk en høy oppslutning. Sett med kvinnebevegelsens øyne var derimot valget av Hamas et stort tilbakeslag, siden bevegelsen ønsker å styre samfunnet etter konservative og religiøse regler. Og dermed svekke kvinners rettigheter i familien og i samfunnet, sier Sawsan.

Hun understreker at det er nødvendig at den palestinske venstresiden samler seg og styrker sitt arbeid for kvinner.

– Spesielt kvinnene har interesse av at det finnes et demokratisk og progressivt alternativ til Hamas og Fatah. Hvis ikke partiene på venstresiden begynner å samarbeide om å bygge et felles politisk prosjekt, kommer vi til å forsvinne, og det vil kvinnene tape på, sier hun.

Samling på palestinsk side er også nødvendig for å stå sterkere sammen mot den israelske okkupasjonen, som hindrer økonomisk utvikling og fører til fattigdom.

– Etter at Israel satte opp muren på Vestbredden har den økonomiske situasjonen for palestinerne blitt vanskeligere. Muren hindrer jordbrukere tilgang til jorda si. I tillegg har mange som før jobbet i Israel blitt arbeidsløse. Over 60 prosent lever under fattigdoms- grensen, og de familiene med kvinnelige hovedforsørgere er de aller fattigste, sier Sawsan.

En av de største hindringene for en to-statsløsning og en varig fred er de ulovlige jødiske bosetningene på Vestbredden, som siden Oslo-avtalen har økt i omfang for hvert år.

– President Barack Obama ga palestinerne nytt håp, da han i sin tale i Kairo, sa at han vil jobbe for fredsforhandlinger og samtidig slo fast at de jødiske bosetningene på Vestbredden var ulovlige. Det er veldig skuffende at USA har gått tilbake på dette standpunktet, sier Sawsan.

Hun oppfordrer Norge og andre land til å legge press på USA.

– Internasjonal støtte og solidaritet er det viktigste for oss nå, det gir oss håp og krefter til å fortsette kampen, avslutter hun.

fredag 20. november inviterte Svs kvinnepolitiske utvalg til åpent møte om kvinnebevegelsen i midtøsten med fokus på afghanistan, iran og palestina. fra venstre: nabila rezeq (pfwa), manizha Bakhtar (afghanistans ambassadør i norden), Susan rakhsh (Sv), Sawsan Saleh (pfwa), ghadir ghazawna (pfwa) og Hiam alchirout (vestfold Sv)

foto

: an

ti-apa

rtHeid

wa

ll cam

paig

n

av lene Aure hAnsen

SPLiTTer LANdeT: israels mur har gjort gjort den økonomiske situasjonen for palestinerne enda vanskeligere.


Av

Nå starter arbeidet med å lage et nytt prinsipp-program. Programforslaget skal slå fast SVs grunnverdier og hovedprinsippene for SVs politiske arbeid og beskrive SVs langsiktige politiske mål. På landstyremøte i slutten av november ble det nedsatt et mandat for å forberede et nytt program. Det ble også valgt en komité som skal forberede dette arbeidet.

Nestleder og parlamentarisk leder i SV, Bård Vegar Solhjell ble valgt som leder for prinsipp-program komiteen:

– Jeg tror mange savner visjonene og de store ideene i det daglige politiske arbeidet og en av de beste tingene ved SV er evnen til langsiktig ideologisk tenking. Jeg er veldig glad for å ha fått en sterk og bredt sammensatt gruppe som skal meisle ut SVs visjoner for fremtidens Norge, sier Solhjell.

Følgende mandat ble gitt for arbeidet med det nye prinsipp‑programmet:Den forberedende prinsipprogramkomiteen skal senest innen utgangen av september 2010 legge fram et forslag til nytt prinsipprogram for SV. Det skal videre legges til rette for en bred parti-prosess fram til vedtak på landsmøtet i mars 2011. Komiteen har, i samarbeid med sentralstyret, ansvar for å legge fram et opplegg for bred debatt i partiet. Programforslaget skal slå fast SVs grunnverdier og hovedprinsippene for SVs politiske arbeid. Det skal beskrive SVs langsiktige politiske mål, og inneholde en overordnet makt- og samfunnsanalyse. Det er et mål at programmet er av en slik art at det har lang holdbarhet og bare er gjenstand for mindre endringer på lands- møtene hvert fjerde år.

SV‑ViSJONer: parlamentarisk leder og nestleder Bård vegar Solhjell skal lede arbeidet med å forberede det nye prinsipp-programmet.

foto

: Stig w

eSton

Kommiteleder Bård Vegar Solhjell, Akershus

Kirsti Bergstø, Finnmark

ingrid Fiskaa, Rogaland

Ahmad Ghanizadeh, Buskerud

Rolf jørn Karlsen, Telemark

ellen Birgitte Pedersen, nordland

hans Olav lahlum, Oppland

dag Seierstad, Oppland

Tina Åsgård, hordaland

jan Olav Andersen, Oslo/sentralstyre

heidi Sørensen, Oslo

Kjersti Tommelstad, nord-Trøndelag

Torbjørn Urfjell, Aust-Agder

+ 1 representant for SU

Prinsipp-program komiteen består av følgende:

Arbeidet med prinsipp-programmet startes


av KristiAn FJellAnGer

– Vi har en stor økonomisk utfordring, sier partisekretær Silje Schei Tveitdal. – SV får statstilskudd basert på antall stemmer vi får ved valget, og etter valget har vi mistet 4,7 millioner kroner i årlig støtte, fortsetter Tveitdal. – Vi snur nå alle steiner for å se på nye inntektsmuligheter, og hvordan vi kan redusere kostnadene, sier hun.

et offensivt SVTil tross for den økonomiske situasjonen, har landsstyret i SV vedtatt en offensiv arbeids- og organisasjonsplan med mål om større oppslut-ning ved lokalvalget i 2011. – Vi jobber på spreng med å hente inn friske midler til organisasjonen, og de skal brukes til dette arbeidet. – Etter valget har vi fått over 350 nye medlemmer, så jeg er overbevist om at dette går rette veien, sier Tveitdal.

Valgkampfond– Vi har allerede startet forberedelsene til valgkampen 2011 og ser at vi trenger større økonomiske rammer for å sikre flere lag og lister, og for at vi fortsatt skal være partiet i front, sier Tveitdal. – Derfor etablerer vi nå et valgkampfond og håper at folk vil bidra. – Vi har rundt 10.000 medlemmer, og om hver av de gir hundre kroner i året til valgkampfondet, er det én million kroner til å lage verdens beste valgkamp for i 2011, sier Tveitdal.

Det er muligheter for å kunne lage en avtale om fast trekk av et beløp i måneden, gi et engangsbeløp rett på konto eller donere penger på SV sine hjemmesider.

– Man må huske at små beløp i måneden samlet sett kan utgjøre mye penger, og dermed flere kommunestyrerepresentanter, avslutter parti-sekretær Silje Schei Tveitdal.

KLAr FOr iNNSATS: til tross for at Sv nå har måttet stramme inn liv-reima kraftig etter valget er partiet i gang med oppbygging for for å stå rustet til lokalvalget i 2011. Her er Svs folk i regjering, Storting og parti-

kontor samlet sommeren 2009.

av BJørG oFstAd

Festskrift til Hilde Bojer på 70‑årsdagen

Boka«Rettferdogpolitikk»blegittuttilHildeBojers70-årsdag29.november2009.Detteerenartikkel-samling i tre hoveddeler: Økonomi, fordeling og kjønn. Med det tredje standpunkt til Kongens bord og Spor av et livsløp. Temaene dekker sider ved forskning og samfunnsdebatt som hilde Bojer har vært og er en aktiv deltaker i. Første del er skrevet av fagpersoner innenfor samfunnsøkonomi, filosofi og sosiologi og belyser sider ved forskningen om rettferdig fordeling. Blant bidragsyterne er jon elster, nancy Folbre, Kalle Moene og Agnar Sandmo. Andre del har bl.a. bidrag fra Torild Skard, Theo Koritzinsky, Tore linné eriksen og

Rettferd og politikk

Økonomiske utfordringer – stor glød og innsatsvilje

Denne boka gis ut til Hilde Bojers 70-årsdag og er en samling arti-kler om viktige sider ved samfunnsutviklingen de siste 50 år. Tema-ene dekker sider ved forskning og samfunnsdebatt som Hilde Bojer har vært og er en aktiv deltaker i. Første del er skrevet av norske og utenlandske fagpersoner innenfor samfunnsøkonomi, filosofi, statis-tikk og sosiologi og belyser sider ved forskningen om rettferdig for-deling. Andre del tar opp sider ved venstresiden av norsk politikk og har bidrag om det tredje standpunkt, anti-imperialisme og likestil-ling skrevet av eksperter og aktive deltakere på de ulike frontavs-nitt. En tredje del er mer personlig og memoarpreget, om oppvekst og studier, studentpolitikk og universitetsliv, Studentersamfundet og Oslo kommune - og overvåking. For Hilde Bojer har det alltid vært en nær sammenheng mellom hen-nes politiske engasjement og de deler av økonomifaget hun har valgt å arbeide med, noe som også har ført til originale tverrfaglige arbei-der om rettferdig fordeling. Dette engasjementet i både politikk og fag gjør at hun legger vekt på å undervise, formidle og diskutere økonomi og økonomisk politikk i et allment forståelig språk. Samtidig er hun opptatt av å teste politiske utpill både empirisk og teoretisk. Boka gri-per aktivt inn i dagens fordelingsdebatt både faglig og politisk. Alle bidragsyterne kjenner Hilde som forsker eller som politiker.

Hilde Bojer er førsteamanuensis ved Økono-misk institutt ved Universitetet i Oslo. Hun har vært prodekan ved Det samfunnsvitenskape-lig fakultet og bestyrer ved Økonomisk insti-tutt. Hun har gjennom empiriske analyser og teoretiske arbeider forsket på inntektsforde-ling, kvinners og barns økonomiske posisjon og rettferdig fordeling. Hilde Bojer var medlem av Oslo bystyre 1972-1976, nestleder i Sosialistisk Venstreparti 1979-1983 og vararepresentant til

Stortinget 1981-1985. Hun har deltatt i en rekke styrer og offentlige utvalg, bl.a. Barnefamilieutvalget og Fordelingsutvalget, der hun også bidro med materiale fra sin egen forskning.

Bjørg Ofstad, O

lav Bjerkholt, Kari Skrede, Aanund Hylland (red.) • R

ettferd og politikk

Ë|xHSSCREy191327zISBN 978-82-7419-132-7

Rettferd og politikkFestskrift til

Hilde Bojerpå 70-årsdagen

Bjørg Ofstad, Olav Bjerkholt, Kari Skrede, Aanund Hylland (red.)

foto

: Stig w

eSton


Rettferd og politikk et intervju som Audgunn Oltedal har gjort med Kristin halvorsen. en tredje del er mer personlig og memoarpreget, om oppvekst, studentpolitikk og Studentersamfunnet, Oslo kommune, Økonomisk insti-tutt og SV, blant annet med Gudmund hernes, Kjellbjørg lunde og nils Petter Gleditsch.

Boka har fått økonomisk støtte bl.a. fra SV og fra haavelmofondet, og er redigert av Bjørg Ofstad, Olav Bjerkholt, Kari Skrede og Aanund hylland. Boka griper aktivt inn i dagens fordelingsdebatt, samtidig som den trekker linjene bakover i den politiske diskusjonen på venstresiden i norsk politikk.

hilde Bojer var nestleder i SV i 1979- 1983, varamedlem til Stortinget 1981-1985 og medlem av Oslo bystyre 1972-1976. hun er ansatt som førsteamanuensis ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, og var i flere år eneste kvinne blant de vitenskaplig ansatte ved instituttet. hun har vært insti-tuttbestyrer og dessuten prodekan ved det samfunnsvitenskapelige fakultetet. hun deltok som utvalgsmedlem i Barnefamilieutvalget og i Fordelingsutvalget, der hun også bidro med materiale fra sin egen forskning.

foto: Sturlason

nå bretter vi opp erma og er i gang med å ruste oss til kommune- og fylkestingsvalget.

Fremover skal vi jobbe alt det remmer og tøy kan holde for å gjøre et best mulig valg

12. september 2011.

jeg håper du vil være med å bidra til SV sitt valgkampfond. Pengene som kommer inn

til dette fondet vil gå uavkortet til SV sin valgkamp 2011.

God jul og godt nytt år! Hilsen Kristin

du kan gi din julegave ved å sette inn valgfritt beløp på kontonummer

1234.56.78901 eller logge deg inn på

www.sv.no og bruke betalingsløsningen der.

SV trenger ditt bidrag.

foto

: Stig w

eSton

Gi SV en julegave!

Ny BOK: til Hilde Bojer sin 70-årsdag nettopp kom boka rettferd og politikk.


Hvis jeg var Kristin . . .

Tor Milde TV-kjendis

Hvorfor er det viktig at SV finnes?Fordi SV burde være - selv om de ikke alltid er - et klart radikalt alternativ til sidrumpa AP.

Hva slags utfordringer har du til SV?Å tørre å stå for de sakene vi brenner for, ikke AllTid være ettergivende, bare fordi vi sitter i regjering med den store, stygge stebroren. Flere folk på plenen! Hva er ditt råd til lokalpolitikerne?hør på oss, velgerne, ikke jens!

Hva ville du gjort hvis du var Kristin?Akkurat nå: Gått ut av regjeringen. Generelt: Presset gjennom et nei til loVe og forlangt tilbaketrekning av styrkene våre i Afghanistan.

foto

: tv3

Documents

Venstre om 04/09