Venstre om 01/11

Velkommen til Landsmøtet Side 6–7

SF/SV 50 år

Side 12–14

SoSialiStiSk venStrepartireturadreSSe: Akersgata 35, 0158 Oslo – Tlf: 21 93 33 00

B

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti nr. 1/2011

Ingen er ulovlig

Side 4

Permisjonens pappa

Side 8

Foto

: da

niel Sa

nn

um

lau

ten/v

G

2 Venstre Om nr. 1/2011leder

Foto

: ÅSG

eir alm

vik

hilSen Silje Schei TVeiTdAlPartisekretær

Har du husket 31. mars?

la meg begynne med det viktigste først: 31. mars går fristen ut for å stille liste til høstens kommunevalg. I flere kommuner tren-ger SV flere folk på lista. er du usikker på om det blir SV-liste i din kommune, må du ta kontakt med ditt lokallag eller SVs par-tikontor. der vi ikke stiller liste, mister vi viktige stemmer til SV. Og aller viktigst: der vi ikke stiller liste mister kommunen den viktige SV-stemmen: Hun som passer på kvaliteten i skolen og barnehagen, han som tar miljøets parti når alle andre tenker kortsiktig profitt, eller hun som ser flyktninger som en ressurs og ikke som en byrde for lokalsamfunnet. SV trengs i alle norske kommuner.

Vår politikk virker!Med SV i regjering har forskjellene minket, klimautslippene gått ned og norsk skole er i klar framgang.

dette høres kanskje ut som skamløst selvskryt fra en parti- sekretær, men setningen over er faktisk helt sann. Hør bare her:

• Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at forskjellene i Norge har blitt mindre siden 2006. Hovedårsaken er at SV og finans- minister Kristin Halvorsen innførte skatt på aksjeutbytte. Men godene fordeles også bedre med SV i regjering. de aller rikeste med over 100 millioner i formue har fått økt sin skatt med i gjennomsnitt 3,6 millioner kroner hver pr. år siden 2005. Samtidig har vi opphevet formueskatten for vanlige små- sparere. Omtrent 920.000 personer betaler mindre formues skatt i år enn i 2005.

• For andre år på rad synker Norges samlede klimagassutslipp. I 2009 ble det sluppet ut 50,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter, og ikke siden 1995 har utslippene vært så lave. Mye av ned gangen skyldes den internasjonale finanskrisen, men også målrettede miljøtiltak knyttet til både biltrafikk og landbruk har bidratt. • PISA-undersøkelsen for 2009 viser at den norske skolen er på rett vei i både lesing, matte og naturfag. Særlig på satsings- området lesing er Norge nå det niende beste landet i OECD. PISA-undersøkelsen slår også fast at et skolesystem med små sosiale forskjeller mellom skolene gir bedre resultater. SVs skole-politikk virker. Vi vinner ikke valg på det vi har gjort. Men vi har all grunn til å minne oss selv på at det vi gikk til valg på i 2005 - en ny, rødgrønn retning i norsk politikk - ikke bare var tomme ord. Vi har langt igjen til det rettferdige, miljøvennlige samfunnet vi arbeider for, men vi har tatt viktige steg i riktig retning.

Så hev hodet, SVer. Vi står foran viktige kamper, for et oljefritt lofoten, Vesterålen og Senja, for en velferdsstat med trygghet for alle, og for en inkluderingspolitikk som gir ulike mennesker like muligheter.

På landsmøtet vårt i mars skal vi feire vår forgjenger Sosialistisk Folkeparti, partiet som i følge Dag Seierstad «brakte politikken inn i norsk politikk». Pionerene i SF la grunnlaget i arbeidet for fred, solidaritet og miljøvern, nå er det vår oppgave å føre arven videre.

du kan gi din gave ved å sette inn valgfritt beløp på kontonummer 7878.06.42024 merk innbetalingen «valgkampfond» eller logge deg inn på www.sv.no og bruke betalingsløsningen der.

Foto

: StiG W

eStonNå bretter vi opp erma og er i gang med å ruste oss

til kommune– og fylkestingsvalget. Fremover skal vi jobbe alt det remmer og tøy kan holde for å gjøre et best mulig valg 12. september 2011.

Jeg håper du vil være med å bidra til SV sitt valkamp-fond. Pengene som kommer inn til dette fondet vil gå uavkortet til SV sin valgkamp 2011.

SV trenger ditt bidrag.

Hilsen Kristin

Gi Sv en gave

Foto

: Hild

e ma

iSey

alle bør ha muligheten til å stemme Sv. nå er vi i gang med siste innspurt i arbeidet med lister og lag.

side -16

du ringer - vi kommer!

«Kvinner er ingen minoritet, vi er halve befolkningen» Marthe Hammer

Side 10

Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk VenstrepartiAdresse: Akersgata 35, 0158 Oslo Telefon: 21 93 33 00 Ansvarlig redaktør: Silje Schei Tveidal Redaktør: Arun GhoshOpplag: 9 900Redaksjon: Ane Fidjestøl, Tone Foss Aspevoll, Ketil Raknes, Eirik Oland

Nedrelid, Bernt Sverre Mehammer, Kine Sperre Horsbøl, Robert Kippe, Kristian Fjellanger, Kristin Benestad, Lene Aure Hansen, Katrine Gramnæs, Marthe Høyer, Lars Kolltveit, Marius Meisfjord Jøsevold og Olivia Corso Salles.Korrektur: Arnt-Even Hustad Layout: Grafisk Form AS Trykk: Nr. 1 trykk

kjære Sv-medlem

3INTErvjuET Venstre Om nr. 1/2011

Oslos neste ordfører!

Hun skiller seg fra sine utfordrere på et annet område også – ikke minst eldregeneralen Carl I Hagen: det brennende engasjementet for barn og unge.

– en by som er bra for barn er en by som er bra for alle, fastslår Marianne. Vi vet det vil gi resultater å sikre alle barn barnehager og heldagsskoler med høy pedagogisk kvalitet.

Foreldre trenger denne tryggheten for å være i arbeid, og Oslo vil trenge ny arbeidskraft i årene som kommer. en by som har gode lekeområder for barn, mange grøntområder og redu-sert biltrafikk, vil også være en bedre by for oss voksne, legger hun til.

En ekte groruddølMarianne Borgen er oppvokst i Groruddalen i en periode da den sosiale boligbyggingen ga titusener av boligsøkende muligheter til å få seg eget tak over hodet i de nye drabantbyene. lekeplassene ble laget på dugnad og på skolen fikk elevene «Oslofrokost», som bestod av to grovbrødskiver, en gulrot og en liten brun flaske med melk. – Frukt og grønt er en gammel slager i Osloskolen, smiler hun.

Mye har endret seg i Oslo siden den gang. I motsetning til Hagen og Frp mener Borgen at det nye flerkulturelle Oslo er en mye mer spennende by enn tidligere.

– Byens mangfold gir muligheter, som de fleste av oss gleder oss over hver dag, sier hun. Samtidig har Oslo

store utfordringer med økende sosiale forskjeller mellom folk. – det er 12 års levealdersforskjell mellom Oslo øst og vest, over 20 000 barn lever under Eus fattigdomsgrense, mange dropper ut av videregående skole, barnevernsbarn står i kø for å få fosterhjem og eldre og pleietrengende får ikke den hjelp de trenger. det er derfor mye å ta tak i, sier Marianne.

Invester i barnehagen og skolenÅ satse på barnehager og skoler som har høy kvalitet, er noe av det aller viktigste et samfunn kan investere i. Marianne er bekymret over at mange foreldre velger bort Aktivitetsskolen (SFO) for barna sine fordi det har blitt så dyrt. På ullevål skole i vest benytter over 90 prosent av barna dette tilbudet, mens bare 23 prosent av barna på Mortensrud i øst går på Aktivitesskolen.

Marianne trekker frem heldagsskolen, der læring, lek og fritid inngår som en helhet, og som er et gratis tilbud til alle som en av de sakene hun vi kjempe for. Hun vil også avbyråkratisere lærerollen, slik at det blir bedre tid til å følge opp den

enkelte elev, og lage et tilbud til elev-ene som gir utvikling og muligheter.

– Jeg vil ha en skole der barn fra ulike sosiale, etniske og religiøse miljøer går sammen, lærer sammen, leker sammen og knytter vennskap, erklærer hun.

I duell med HagenMarianne Borgen og Carl I Hagen møttes nylig til valgkampens første ordførerduell. Hagen la ikke skjul på at han ønsker å fjerne ordningen med gratis kjernetid til fire og femåringer i Groruddalen, til tross for at dette er et av de mest effektive tiltakene vi har for å sikre at barn lærer seg norsk før skolestart. dette er foreldrenes ansvar mente Hagen. Hagen og Frp tar også til orde for at det er foreldrenes ansvar å lære barna sine å svømme.

– Men hva skal vi gjøre hvis foreldrene ikke kan svømme, spør Marianne. et gammelt afrikansk ordtak sier «It takes a village to raise a child». dette forteller hvor viktig det er at satse på barns oppvekst og utviklingsmuligheter, og hvordan hele lokalsamfunnet må stille opp for

av Ane Fidjestøl

Foto

: Hild

e ma

iSey

HVEM: MARIANNE BORGEN

HVA: ORdFøRERKANdIdAT

HVOR: OSLO

BARNAS ORdFøRER: – en by som er bra for barn er en by som er bra for alle, fastslår Svs ordførerkandidat i oslo, marianne Borgen.

å lykkes. Foreldre har et hovedan-svar for barn, men samfunnet rundt må «spille foreldrene gode» og gi foreldrene hjelp og muligheter: Send barna i barnehage, så kan mødrene gå på norskkurs, avslutter SVs ordførerkandidat i Oslo.

[email protected]

SVs Marianne Borgen troner som den eneste kvinnelige ordførerkandidaten i den kommende valgkampen i Oslo. Faktisk vil hun bli den andre kvinnelige ordføreren i Oslo bys historie, hvis venstresiden vinner valget.

• Gift • Tre barn (20, 26 og 30 år)• Oppvokst på Veitvedt i Oslo • Bor på Østensjø• Utdannet sosiolog

• Fast medlem av Oslo Bystyre siden 1995• Jobber til vanlig som leder for Redd Barnas norgesprogram

Ellers: Elsker Østmarka og Lillomarka, lydbøker, strikking og kakebaking og sykler hele sommerhalvåret.

MARIANNE BORGEN, 59 åR

4 Venstre Om nr. 1/2011

det var tirsdag 12. januar at Maria Amelie, forfatteren av boka «ulovlig norsk», ble hentet av fem politimenn utenfor Nansenskolen på Lille- hammer. Maria Amelie hadde opp-holdt seg i Norge uten oppholdstillatelse i mange år. Hun er ikke alene. Organisasjonene som står bak kampanjen «Ingen mennesker er ulovlige» anslår at det finnes mellom 1.500 og 3.000 personer i Norge i dag som har bodd her i over fem år uten oppholdstillatelse.

I debatten etter pågripelsen av Maria Amelie, gikk Svs innvandringspolitiske talsperson, Heikki Holmås, tydelig ut og krevde en prinsipiell løsning for Maria Amelie og andre i tilsvarende situasjon.

– I arbeidet med Maria Amelie-saken, var det viktig for SV å sørge for en generell løsning som gir Marie Amelie, og andre i tilsvarende situa-sjon, muligheten til å bli lovlig nor-ske, forteller Holmås. Han forklarer:

– Fram til nå har det vært slik at dersom du ikke reiser ut frivillig etter avslag på søknad om oppholdstillatelse, får du som hovedregel et innreiseforbud, såkalt utvisning. Innreiseforbudet kan gjelde fra ett år til varig utvisning, og gjelder som hovedregel hele Schengenområde. Med dagens regelverk hadde ikke Maria Amelie og andre i samme situasjon kunne kommet tilbake til Norge på mange år, i verste fall aldri. derfor er det bra at regjeringen nå endrer regelverket slik at personer som har vært i Norge uten oppholds-tillatelse kan søke arbeidstillatelse og raskt komme tilbake til Norge, sier Holmås.

I februar tilbrakte rundt 60 etiopiere med avslag på asylsøknaden en uke i Oslo domkirke med krav om en ny behandling av asylsaken sin. Tals- personen for etioperne, Bizualem Beza Anagaw, har vært i Norge siden 2001. Fram til i år har han jobbet i Bærum kommune. Bizualem var også på Papirløs-kampanjens arrangement på Nansenskolen kvelden Maria Amelie ble hentet av politiet. Heikki Holmås mener etiopiernes desperate aksjon viser den umulige situasjonen mange ureturnerbare asylsøkere havner i.

– de kan ikke returneres til sitt hjem-land, men de har heller ikke anledning til å forsørge seg selv. denne situasjonen er ikke unik for Norge. 22 av 27 Eu-land har innført ulike ordninger for å gi personer som har oppholdt seg lenge i landet uten oppholdstillatelse muligheter for lovlig opphold. I regje-ringsplattformen slår regjeringen fast at norsk praksis i hovedtrekk skal samsvare med praksis i andre sammen-lignbare land. det må vi også gjennom-føre for de papirløse, sier han.

Holmås forteller at SV har vært enga-sjert i de papirløses situasjon i mange år. Allerede i 2004 fremmet partiet et lovforslag om å gi papirløse innvan-drere mulighet for opphold. Men bare SV og Sp stemte for. etter at den rød-grønne regjeringen overtok, ble det innført en midlertidig oppholdsordning for barn som hadde vært lenge på mot-tak. Barn og foreldre som hadde opp-holdt seg i Norge i totalt tre år ble ansett å ha særlig tilknytning til Norge, og fikk dermed oppholdstillatelse. 102 familier fikk oppholdstillatelse etter denne forskriften.

– I den nye utlendingsloven er det understreket at barns tilknytning til Norge skal tillegges særlig vekt i vurderingen av om det foreligger sterke menneskelige hensyn som grunnlag for opphold. Men dette regel-verket praktiseres etter SVs mening for strengt, mener Holmås.

Holmås forteller videre at det i disse dager arbeides med en stortingsmelding om barn på flukt. der skal det blant annet vurderes om det bør settes en grense for hvor lenge barn kan være i Norge uten at de gis muligheter for varig opphold.

av Kine sperre Horsbøl

I januar ble den profilerte forfatteren og asylsøkeren Maria Amelie transportert ut av Norge. I februar tok rundt 60 papir‑ løse etiopiere tilhold i Oslo Domkirke. Begge sakene bidro til å sette de papirløse innvandrerne i Norge på dagsorden.

– SV mener barn må innvilges opphold på selvstendig grunnlag ut fra en barnefaglig vurdering om tilknytning til Norge. Barn som kommer til Norge som asylsøkere, enten alene eller med voksne, er en særlig sårbar gruppe. I disse sakene må hensynet til barns beste og barns tilknytning til Norge gå foran innvandringspolitiske hensyn. Mange har ikke noe forhold til landet de forlot. det er et viktig prinsipp at barn ikke skal gjøres ansvarlig for foreldrenes handlinger, sier Holmås.

Han håper at de siste månedenes hend- elser vil gjøre det mulig å finne fram til løsninger for mennesker som har levd i Norge i mange år uten lovlig opp-hold.

– Maria Amelie er svært modig som har stått fram og gitt de papirløse et ansikt. det enorme engasjementet rundt hennes sak var avgjørende for å få til en politisk løsning. da SV sammen med Krf og Venstre arrangerte en høring på Stortinget før jul for å få fokus på papirløse innvandreres situa-sjon, var det få andre partier tilstede. Både Maria Amelie og Bizualem for-talte sine historier under høringen. Nå har flere partier tatt til orde for å finne

ULOVLIG NORSK: - i arbeidet med maria amelie-saken, var det viktig for Sv å sørge for en generell løsning som gir maria amelie, og andre i tilsvarende situasjon, muligheten til å bli lov-lig norske, forteller Heikki Holmås.

Foto

: pau

l torv

ik nilSen

/Go

den

yH

eter.com

ASyL

Ingen mennesker er ulovlige

en løsning. Jeg er glad for at også Arbeiderpartiet i sitt integrerings- politiske dokument har understreket «behovet for en grunnleggende disku-sjon om hvordan man skal forholde seg til disse personene», sier Holmås.

Han har tro på at det er mulig å finne ordninger for de papirløse. – Jo større og breiere engasjementet er, jo mer øker muligheten for å få til de nødvendige endringene. SV vil fortsette å arbeide for en såkalt «regulariseringsordning» slik at personer som blir værende lenge i landet, gis en mulighet til å få opp-hold så de kan forsørge seg selv. Særlig viktig er det å få på plass sterkere rettigheter for barn som har kommet som asylsøkere og har vært lenge i Norge. Å finne en løsning for lengeværende papirløse hadde vært en verdig markering av Nansenåret, avslutter Holmås.

[email protected]


Ingen mennesker er ulovlige

SVs innvandringspolitiske talsperson på Stortinget kunne presentere fakta som ofte ikke kommer fram i mediedebatten om norsk innvandringspolitikk. Han viste til hvor få asylsøkere som faktisk kommer til Norge i forhold til hvor mange som oppholder seg i eksil i europa og resten av verden. Hvordan antallet som kommer til Norge bare er en dråpe i havet i forhold til de flyktningstrømmene som havner i de fattige nabolandene. Han kunne også fortelle at innstramninger i norsk asylpolitikk har liten innflytelse på antallet som ber om beskyttelse i Norge. Det er tall som i stor grad avhenger av hvor mange og store kriser og kriger det er i ute i verden.

Mange av tilhørerne hadde kommet fordi de hadde en sak på hjertet som de ville ta opp. en hadde tatt med seg den afghanske nabogutten som hadde fått avslag på grunn av en feil han ikke hadde gjort selv, og som ikke kunne forstå hvorfor han skulle sendes tilbake til et hjemland hvor han verken har trygghet eller

familie. ei anna hadde opplevd hvor mye mistillit flyktninger blir møtt med i asylprosessen. en tredje fortalte den sterke historien om hvordan det var å bli politisk forfulgt i Iran, og om å komme til Norge som flyktning.

Ved møtets slutt var det enighet om at mye må gjøres for å forbedre det norske asylsystemet, så det tar bedre hensyn til mennesker på flukt, men også sørger for rask behandling og mindre venting for de som helt klart ikke har et beskyttelsesbehov.

[email protected]

Heikki Holmås møtte en engasjert forsamling SV-ere på Lillehammer Bibliotek, da han kom for å innlede til diskusjon om flyktning- og innvandringspolitikk i februar.

Engasjerende asylmøte på lillehammer

STORT ENGASJEMENT: Heikki Holmås møtte en forsamling som hadde mange og sterke historier å fortelle da han nylig deltok på Svs asylmøte på lillehammer.

Foto

: ÅSG

eir alm

vik

SV har tidligere vedtatt at partiet skal ha en breiere profil, blant annet gjen-nom økt troverdighet på inkludering, helse og næringspolitikk. dette vedta-ket følges opp i strategien fram mot 2011 og 2013.

– Vi skal være et bredt og radikalt fol-keparti som markerer oss på alle vik-tige samfunnsområder. det er allerede startet et arbeid for å markere oss på inkludering, helse og næring. det skal gi oss en sterkere posisjon i flere debat-ter, og ikke minst over hele landet, sier Silje Schei Tveitdal, partisekretær i Sv. landstyret slår fast at SV skal være en tydelig pådriver for samfunnsendring i solidarisk retning.

– SV har alltid vært det partiet som vil mest. Vår styrke er at vi tenker nytt, tar opp nye saker og foreslår nye løsnin-ger. Sånn skal vi lede an i videreutvik-lingen av velferdssamfunnet og i kampen for miljøet, sier Schei Tveitdal.

For å lykkes mener Tveitdal det er viktig at partiet tør å framstå som offensivt og tydelig.

– Vi må vise selvtillit og bli tøffere. Vi skal dyrke de gode konfliktene og syn-liggjøre forskjellene mellom våre og høyresidas løsninger. Husk at folk flest er enig i den retningen vi vil utvikle samfunnet i, sier Schei Tveitdal.

landsstyret mener det er avgjørende for SV å få fram at vi faktisk lykkes i å forandre Norge i vår retning.

– Ingen stemmer på et parti som bare er fornøyd med det man har gjort. Men for å ha troverdighet bak de nye løf-tene må folk ha tillit til gjennomfø-ringsevnen til SV. de siste årene har forskjellsutviklingen snudd, klimagass-utslippene har gått ned og norsk skole er igjen på rett vei. Internasjonalt leg-ges Norge merke fordi vi våger å ta viktige skritt i solidarisk og miljøvenn-lig retning. Vi har stor innflytelse i regjeringen, politikken virker og det må folk vite, sier Schei Tveitdal.

[email protected]

BREdT OG RAdIKALT: - vi skal bli et bredt folkeparti som skal vise selvtillit og bli

tøffere, sier Silje Schei tveitdal.

Et bredt og radikalt folkepartiSVs landsstyre har vedtatt en strategi fram mot valgene i 2011 og 2013. –Vi skal bli et bredt folkeparti som leder an i videreutviklingen av velferdssamfunnet og i kampen for miljøet, sier partisekretær Silje Schei Tveitdal.

av simon souyris strumse

av robert Kippe

Foto

: kurt G

jærSta

d

Våre prioriteringer i 2011:

Landsstyrets har vedtatt fire profilsaker i kommunevalgkampen 2011. i strategien står det blant annet følgende om sakene:

Skole: Flere lærere, økt kvalitet i SFO og økt gjennomføring i videregående opplæring.

Rettferdighet: God omsorg og velferdstjenester av høy kvalitet, rett til heltid, kamp mot barne‑ fattigdom og et bedre barnevern.

Miljø og næring: Miljøvennlig transport, varig bruk av norsk natur, energi og framtids‑rettet næringsliv over hele landet.

Inkludering: Arbeid til alle, kamp mot rasisme og diskriminering og nei til klassedelte byer.

Prioriteringene til kommune‑ valgkampen vil spisses og videre‑ utvikles av SVs landsmøte i mars.

Våre prioriteringer fram til 2013:

Landstyret trekker fram noen prioriterte arbeidssaker fram mot stortingsvalget i 2013.

Heldagsskolen SV vil lage en plan for innføring av heldagsskolen i Norge. Gjennom en bred og grundig prosess vil vi tegne framtidas skole; en variert og mangfoldig skoledag med rom for ulike former for læring.

En ny helsepolitikkSV skal utvikle en helhetlig politikk for forebygging, folkehelse og omsorg. Vi skal presentere et helhetlig, realistisk helsepolitisk alternativ basert på demokratiske beslutninger og samfunnsmessige behov.

En helhetlig energi- og næringspolitikkSV skal utvikle en helhetlig energi- og næringspolitikk for miljø og verdiskaping i hele landet, og en klar strategi for hvordan vi skal vinne oppslutning for denne politikken.

Internasjonal solidaritet SV vil arbeide for at norge avslutter sin militære deltakelse i Afghanistan, og i stedet styrker sine bidrag til FNs fredsbevarende operasjoner. SV vil arbeide for målrettede sanksjoner som tvinger israel til å endre politikk og avslutte okkupasjonen av de palestinske områdene. i tillegg vil arbeidet som er startet gjennom vedtaket av SVs inkluderings‑ politiske plattform bli sentralt fram mot valget 2013. les hele strategien på SVs nettsider.

6 Venstre Om nr. 1/2011LANDSMøTET 25.–27. MArS

SV samles for landsmøte på lillestrøm siste helgen i mars. Her skal blant annet et nytt forslag til prinsipprogram behandles.

– Vi gleder oss til spennende ideo- logiske debatter, og til at SVere fra hele landet sammen skal forme denne viktige politiske plattformen for SV. Vi skal også vedta en valgkamputtalelse som skal legge grunnlaget for de sakene vi skal fronte i valgkampen til høsten, forteller partileder Kristin Halvorsen. landsmøtet til SV vil preges av en forsamling som vil ha endringer raskt:

– det er vi som er pådriverne i det rød-grønne samarbeidet, det er vi som ønsker forandring - og det er vi som er utålmodige og får ting gjort. Vi er modige og framtidsretta i våre krav, vi

er tydelige og ærlige, slår Halvorsen fast.

SV er stolte av å være et parti som bryr seg om hele mennesket.

– det skal være plass for alle – og alle skal få bidra! der høyresida maler et bilde av velferdsstaten som en dyr, ineffektiv klamp om foten, vet vi i SV at det er nettopp vår felles velferd som sikrer trygge arbeidsplasser, som garanterer for gode skoler og barneha-ger for ungene våre, og som gir våre eldre en verdig alderdom. Gjennom fokus på kunnskap, miljø og rettferdig-

het skal vi vise velgerne at en stemme til SV er en stemme for fellesskapet, sier Halvorsen.

Hun ser på landsmøtet som den beste oppkjøringen til valgkampen.

– den inspirasjonen og arbeidsgleden vi kjenner etter å ha gjennomført et SV-landsmøte, gir oss energi og pågangsmot til å holde tempoet og kampviljen på topp gjennom hele valg-kampen. Vårt mål er at landsmøtet skal gjøre det samme for deg, avslutter Halvorsen.

[email protected]

det er ikke plass til alle SVs medlemmer i landsmøte‑ salen – til det er vi alt for mange! Men i år kan du følge landsmøtet på nett fra din egen sofakrok. SVs nettside www.sv.no vil følge landsmøtet fra time til time med

live overføring av lyd og bilder, intervjuer og kommentarer fra landsmøtesalen. hør Kristins tale om den politiske situasjonen, følg med på forhandlinger og vedtak mens det hele pågår. Bli med på å gjøre SVs 19. ordinære landsmøtet til det største så langt!

Foto

: StiG W

eSton

av mArtHe Høyer

25. mars er det klart for årets største og viktigste politiske verksted for SV. - Sammen skal vi bruke tre dager til å utvikle, diskutere og vedta ny politikk og nye satsningsområder for partiet, sier Kristin Halvorsen.

velkommen til landsmøtet

GIR ENERGI: - landsmøtene til Sv gir inspirasjon og pågangsmot til en tøff valgkamp, fastslår kristin Halvorsen. Her fra landmøtet i Bergen i 2009.

LANdSMøTE OVERFøRING: du kan få med deg det viktigste av det som skjer på landsmøte ved å klikke deg in på sv.no Her ser vi terje Sørbø som styrer billedmiksen under landsmøtet i Bergen i 2009.

Følg landsmøtet på nett!

Foto

: StiG W

eSton

Valgkampen starter nå –

LANdSMøTET 2011

7 Venstre Om nr. 1/2011 LANDSMøTET 25.–27. MArS

etter at landsstyret har behandlet utkastet til prinsipprogram, inne- holder forslaget elleve uenigheter, såkalte dissenser. disse skal behandles av landsmøtet, sammen med nye endringsforslag som er blitt fremmet før fristen 4. mars.

Overnasjonalitetet flertall i landsstyret mener at det er nødvendig med forpliktende former for internasjonalt samarbeid, for eksempel ordninger der stater kan binde hverandre gjennom vedtak som fattes. Klimaproblemer, regler for krig og fred og grunnleggende menneskerettigheter er eksempler på problemer som krever overnasjonale løsninger.

Mindretallet er skeptiske til slik over-statlighet fordi det svekker den demokratiske kontrakten mellom innbyggere og folkevalgt. demokrati er en forutsetning for å utfordre de

kreftene som har skapt klimakrise og som opprettholder fattigdom, og overstatlighet er derfor et hinder mot løsningen av disse problemene, ikke en løsning.

Ideelle organisasjoners rolleIdeelle organisasjoners plass og vilkår i velferdsstaten er et annet spørsmål landsmøtet skal avklare. Flertallet i landsstyret understreker at velferds-tilbud drevet av ideelle organisasjoner kan fornye og utvikle velferdssamfun-net. de mener at deres vilkår bør forbedres slik at de i større grad kan overta for kommersielle tilbud.

Mindretallet er også positive til ideelle aktører, men nøyer seg med å slå fast at kommersielle tilbud ikke skal få etablere seg på de ideelles bekostning.

Pensjonsfondet som alternativ verdensbank?landsstyret deler seg også i spørs- målet om bruken av Pensjonsfondet (også kjent som oljefondet). Flertallet

mener at fondet skal brukes til å bygge opp en alternativ verdensbank. den skal gi lån til miljø- og utviklingsprosjekter, uten å stille krav som skaper miljøproblemer og fattigdom. I stedet skal det stilles krav til beskatning av rike, og at grunnleg-gende rettigheter knytta til demokrati, urfolk og fagbevegelse sikres.

et stort mindretall går i stedet inn for å bruke en langt større del av fondets avkastning på miljø og utvikling. de ønsker også at fondet som investor skal fremme miljø og rettferdighet.

Pasifisme, rettighetsfesting og EøSAndre prinsipielle uenigheter er spørs-målet om hvorvidt SV skal ta avstand fra all bruk av militærmakt, om partiet skal gå imot at FN kan gi andre organisasjoner i oppdrag å utføre fredsbevarende operasjoner og om hvorvidt motstanden mot EøS bør ut av prinsipprogrammet. det er også uenighet om hvorvidt SV skal gå inn for mer rettighetsfesting som middel til å utvide velferdsstaten.

det blir opp til SVs landsmøte å avklare disse spørsmålene, og slå fast hva som skal være SVs bærende prinsipper i tiden fremover.

[email protected]

Hva skal være SVs syn på overnasjonalitet, ideelle organisasjoners rolle og pensjonsfondet som alternativ verdensbank? Venstre om presenterer her noe av det landsmøtet skal ta stilling til når det vedtar SVs nye prinsipprogram.

Prinsipper til debatt

Foto

: miljø

vern

depa

rtemen

tet

landsmøtet er SVs øverste organ. I SV arrangeres det landsmøte annet hvert år. I stortingsvalgår vedtar landsmøtet partiets arbeidsprogram, som er den politikken SV skal arbeide for på Stortinget de neste fire årene. dette landsmøtet skal vedta et nytt prinsip-program, det første siden 1995.

Prinsipprogrammet slår fast Svs grunnleggende politiske prinsipper og verdigrunnlag, og sier noe om hvordan SV vil arbeide for å nå sine mål. landsstyret behandlet i januar utkastet fra prinsipprogramkomiteen. Fram til

4. mars har alle medlemmer kunnet komme med forslag til endringer i landsstyrets forslag. Nå er det opp til landsmøtet å behandle disse forslagene og vedta det endelige programmet. du kan lese mer om de viktigste debattene rundt det nye prinsipprogrammet på motstående side.

landsmøtet vedtar ofte politiske uttalelser i andre spørsmål som er viktige for partiet. I år vil landsmøtet vedta en egen kommunevalguttalelse som slår fast hvilke saker SV skal gå til valg på i høst.

Program for landsmøtetlandsmøteprogrammet er tettpakket med spennende

politiske diskusjoner og inspirerende innledere.

i tillegg til harde debatter, finslipte argumenter

og oppvisning i talekunst, blir det hilsningstaler,

kulturinnslag, presentasjon av valgkampmateriell

og annet spennende påfyll. God mat, et fantastisk

konferansehotell og ikke minst en forsamling av

spennende og engasjerte mennesker kommer til

å gjøre landsmøtet til årets Sv-begivenhet.

Fredag

• Opplæring av nye delegater før møtestart

• SV-leder Kristin Halvorsens tale

• Regnskap og beretning

• Debatt om forslag til uttalelser

lørdag

• Nestleder Bård Vegar Solhjell innleder om

prinsipprogrammet

• Gruppedebatt om prinsipprogrammet

• Plenumsdebatt om prinsipprogrammet

• Debatt og vedtak av vedtekter

Søndag

• Vedtak av uttalelser

• Vedtak av nytt prinsipprogram

• Valgdebatt og votering

• Avslutning

Her finner du landsmøtepapirene og oppdatert

informasjon om landsmøtet:

sv.no/Forside/partiet/partiets-organer/

landsmote-2011

Foto

: StiG W

eSton

hva er et landsmøte?25.–27. mars samles 204 SV-medlemmer fra hele landet i Lillestrøm for å vedta partiets politikk og velge partiets øverste ledelse. det er tid for landsmøte.

av bernt sverre meHAmmer

OVERNASJONALITET ELLER IKKE? Skal Sv gå inn for overstatlighet hvis det kan bidra til å løse problemer som for eksempel klimaproblemet? Her er miljø- og utviklingsminister erik Solheim sammen med achim Steiner, direktør for Fns miljøprogram, under utdelingen av Fns miljøpris.


Permisjonens pappa

av mArius meisFjord jøssevold

TRILLING I ALL SLAGS VæR: - det er fantastisk å ha så mye tid med datteren min. det at jeg har ansvaret for henne, og er så mye alene med henne, gjør at jeg har like gode forutsetninger for å ta meg av henne som hennes mor har, sier audun lysbakken.

Foto

: da

niel Sa

nn

um

lau

ten/v

G

SVs nestleder Audun Lysbakken har kjempet for mer pappaperm i mange år. Som barne-, likestillings- og inkluderingsminister har han fått med seg regjeringen på å gi nybakte fedre rett til like mye permisjon som mødrene. de siste månedene har han selv testet ut tilværelsen som pappa i permisjon sammen med datteren Aurora.

– Hvordan ser den nye foreldre‑ permisjonen ut?

– Jeg er veldig stolt over at SV har fått gjennomslag for en tredelt modell for foreldrepermisjonen. det innebærer at far og mor skal ha en like lang del av permisjonen reservert for seg, mens en tredje del skal være til fri fordeling. den tredje delen mener jeg skal være den lengste, slik at ordningen skal være fleksibel for familiene. Tredeling mar-kerer tydelig at det ikke er slik at all permisjon utenom fedrekvoten er for-beholdt mor, og det tror jeg vil føre til at fedre tar ut enda mer tid med barna sine.

– Den rødgrønne regjeringen har ut‑ videt fedrekvoten betydelig siden de tok over i 2005. Hvilken betydning mener du dette har for likestilling i Norge?

– Jeg mener det har enorm betydning. det betyr en anerkjennelse av menn som omsorgspersoner, mer likestilling for kvinner i arbeidslivet og at barn får mer med tid med begge foreldrene. Sammen med barnehagereformen utgjør endringene i foreldrepermisjonen et betydelig rødgrønt bidrag til å forandre Norge i riktig retning. Og i begge disse sakene har SV hatt av- gjørende innflytelse.

– Høyresiden snakker mye om valg‑ frihet. Hva mener du gir nybakte foreldre mest valgfrihet når det gjelder foreldrepermisjon?

– Flere og flere velger å dele permi-sjonen slik at far tar en solid andel. unge menn og kvinner gjør det fordi vi ønsker det selv. Samtidig er fedrekvoten nødvendig å opprettholde, fordi holdningene i samfunnet vårt - ikke minst i arbeidslivet - fortsatt er slik at mange menn ikke ville fått muligheten til å ta permisjon i det hele tatt hvis de ikke kunne slå i bordet med at fedrekvoten gir dem en rettighet til det.

– Hva føler du personlig du har fått ut av pappapermisjonen?

– det er fantastisk å ha så mye tid med datteren min. det at jeg har ansvaret for henne, og er så mye alene med henne, gjør at jeg har like gode forut-setninger for å ta meg av henne som hennes mor har. Jeg ser på det som en investering i forholdet vårt for resten

av livet. dessuten er permisjonen en tid hvor familien har ekstra med tid til hverandre, og det gjør godt. det er et enormt privilegium å få lov til å ta meg av barnet mitt på denne måten, og jeg kjenner takknemlighet over å leve i et samfunn som ønsker at en mann skal gjøre det.

– Erfaringene fra pappapermisjonen gjør deg kanskje til en bedre far. Tror du det gjør deg til en bedre politiker også?

Ja! Jeg prøver jo ut en permisjon som jeg har brukt mange år på å kjempe for og forsvare i den politiske debatten. det gir mange nye perspektiver, og mye inspirasjon, å ha pappaperm selv. dessuten er det godt å se politikken utenfra en stund, det er sunt!

– Du har jo heller ikke brukt din egen blogg mens du har vært i permisjon. Kan vi vente mange friske utspill herfra så fort du er tilbake?

– Jeg har blogget i fem år nå, og det har blitt en viktig politisk kanal for meg. Jeg setter veldig pris på å kunne få ut budskap direkte, ikke bare gjen-nom filteret til massemediene. Og så har sosiale medier den store fordel at de nettopp er sosiale, toveis, og at jeg kan få tilbakemeldinger direkte fra folk. den dialogen er demokratise-rende.

– Det er jo blitt veldig populært med såkalte mammablogger. Du har ikke blitt fristet til å opprette en pappa‑blogg?

– Nei, jeg skal holde meg til det politiske. Men det finnes faktisk noen pappablogger. Stadig flere menn ser det som helt naturlig at fedre er like bevisste og stolte omsorgspersoner som kvinner.

– Hva blir de viktigste politiske sakene å ta fatt på når du kommer tilbake i jobb igjen?

– Jeg er ferdig med permisjonen like før SVs landsmøte. Så det viktigste blir å få et landsmøte med gode diskusjoner om hvordan vi skal få SV på offensiven fram mot kommunevalget i september!

Intervjuet er over, og Audun tar igjen fatt på den viktigste jobben av alle, nemlig den å være pappaen til Aurora. det blir fulltidsjobb fram til han er tilbake på jobb 20. mars, og fortsetter arbeidet for barn, likestilling og integrering.

[email protected]


av tone Foss Aspevoll

LOFOTEN &VESTERåLEN

Foto

: StiG W

eSton

Nå vet vi at: • Det er mye mindre olje og gass enn hva oljelobbyen lovet. All olje og gass her tilsvarer under ett års produksjon på norsk sokkel.

• Oljeboring vil gi få lokale arbeids-plasser. derimot vil oljeindustrien ødelegge store muligheter for fiskeri-næringen og reiselivet i området.

• risikoen er stor – et oljeutslipp vil gi oljesøl helt opp til Nordkapp, og øde-legge for natur og næringsliv i mange år framover.

– For hver ny rapport vi får, så får vi nye argumenter mot å åpne disse områ-dene for oljeboring. Vi vet nok til å si nei til oljevirksomhet i disse sårbare naturområdene, sier partileder Kristin Halvorsen.

Hun understreker samtidig at hvis noen ønsker mer kunnskap, må de fortelle hva de ønsker kunnskap om, og så er SV mer enn interessert i å bidra til at det hentes inn.

Før regjeringen satte i gang med grun-dige undersøkelser, lovet oljebransjen bort 3,4 milliarder fat olje og gass i områdene utenfor lofoten, Vesterålen og Senja. etter flere somre med grundig seismikk og nøye undersøkelser, vet vi nå at det finnes om lag en tredel av dette. Anslagene er nå på bare 1,3 mil-liarder fat olje og gass.

Oljelobbyens løfter om lokale arbeids-plasser er ikke justert ned tilsvarende som ressursanslagene er nedjustert. I tillegg har rapportene fått fram ny kunnskap om at olja og gassen ligger i spredte områder, noe som slår beina under muligheten for ilandførings- anlegg og lokale arbeidsplasser. rapportene viser også at naturen og livet i havet her er sårbart, og at fordi feltene ligger nær land, og havstrøm-mene er så sterke, vil selv mindre olje-utslipp treffe store kystområder.

– Vi vet nok til ikke å ville gamble med så høy innsats for så liten gevinst – i våre mest verdifulle og sårbare havområder, sier Snorre Valen, SVs miljøpolitiske talsperson.

Oljelobbyen har i debatten om oljeboring utenfor lofoten, Vesterålen og Senja, forsøkt å skape inntrykk av at et ja eller nei til en konsekvensutredning

betyr ja eller nei til mer kunnskap. I Petroleumsloven står det tydelig at en «konsekvensutredning» vil skje: «(…) med sikte på tildeling av utvinningstillatelser».

– Noen framstiller det slik at en konse-kvensutredning handler om kunnskap, men det gjør det ikke. det er å sette i gang en prosess med sikte på tildeling av utvinningstillatelser, sier Valen, og legger til:

– Antakeligvis forsøker oljelobbyen å forvirre, fordi det er lettere å tåkelegge med politisk spill og ordlek, enn å argumentere for å bore olje i våre mest sårbare og rike havområder. SV står fast i vår motstand mot oljeboring i lofoten og Vesterålen.

Siden 2008 har det vært et stabilt flertall i nord mot oljeutvinning i disse områdene.

– Framtida til Nord-Norge ligger i å ta vare på de fortrinnene landsdelen har i dag. det er langt viktigere enn å satse på noen få tidsavgrensede arbeidsplasser knyttet til oljeboring. derfor vil jeg ikke ha oljeboring i de sårbare havområdene utenfor lofoten, Vesterålen og Senja, sier Geir Ketil Hansen, SVs stortingsrepresentant fra Nordland.

Oljeutvinning innebærer en stor risiko for de eksisterende ressursene og for-trinnene lofoten har i dag, nettopp den rene naturen og fiskeressursene. SV mener det er viktig å trygge og videre-utvikle arbeidsplasser innenfor fiskeri og reiseliv, i stedet for å satse på noen få tidsavgrensede arbeidsplasser knyttet til oljeboring og risiko.

[email protected]

Oljekunnskap for en halv milliardRegjeringen skal snart ta stilling til om det skal åpnes for oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. For fire år siden valgte regjeringen å utsette beslutningen for å skaffe mer kunnskap om områdene først. Siden det har vi brukt en halv milliard kroner på å hente inn nær 2000 sider med fagrapporter. de beste fagmiljøene i Norge har vært satt i sving med å hente mer kunnskap om hvor mye olje og gass det er her, hva slags ringvirkninger oljeboring vil gi, om livet i havet, og om hva slags risiko en eventuell oljeboring medfører.

NOK KUNNSKAP: – vi vet nok til å si nei til oljevirksomhet i disse sårbare naturområdene, sier partileder kristin Halvorsen.


Nærmere 70 damer fra hele landet og fra flere generasjoner var samlet på Blindern i Oslo da SV for første gang på mange år arrangerte en egen kvinne- konferanse. Mange ga uttrykk for at dette var en etterlengtet samling blant kvinner i partiet, og leder av kvinnepolitisk utvalg, Marthe Hammer for-teller om en entusiastisk forsamling. – SV er en feministisk organisasjon. Vi har et program som slår fast at makt er skeivt fordelt mellom kvinner og menn, og at SV skal kjempe mot disse forskjellene. Nå var det på tide å samle SV-damene for å lage en felles strategi for å løfte kvinnekampen, sier Hammer. Hun mener det er viktig med en arena for å diskutere kvinnespørsmål, utover bare likestillingsspørsmålene. SVerne fikk diskutert kvinnepolitiske utfordringer i dag, og hvordan SV skal organisere kvinner i partiet fremover.

Ingen utdatert kampStatssekretær i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kirsti Bergstø, åpnet konferansen. Hun var opptatt av likestilling i arbeidslivet.

– en stemme til SV er en stemme til å få kvinner ut av dårlige og uforut- sigbare arbeidsforhold, sa Bergstø.

FremoverSVs ordførerkandidat i Oslo, Marianne Borgen, tok også turen for å snakke om utfordringer med kvinneorgani- sering i partiet. Borgen ønsker initiativet velkomment og er glad for at Sv nå «kvinner seg opp».

– Vi snakker for lite om feminisme i SV for tiden, slo Borgen fast. Men SVs kvinnepolitiske leder, Marthe Hammer, forsikrer om at det skal det bli en slutt på. – Vi kommer til å jobbe mye med dette feltet framover, sier hun. Hun oppfordrer alle som er interessert i kvinnepolitiske spørsmål til å ta

kontakt med kvinnepolitisk utvalg, slik at de kan fortsette å bygge nettverk mellom damer i partiet.

Kontaktinfo kan sendes til henne på: [email protected]

[email protected]

Første uka i februar inviterte SVs kvinnepolitiske utvalg til en nasjonal konferanse for å diskutere SVs strategi for kvinne- og likestillingspolitikk i tiden fremover.

LøFTET KVINNEKAMPEN: – nå var det på tide å samle Sv-damene for å lage en felles strategi for å løfte kvinnekampen, sa kvinnepolitiske leder marthe Hammer under den store kvinnekonferansen i oslo i februar.

Foto

: StiG W

eSton

SV kvinner seg opp:

8. MArS

«Kvinner er ingen minoritet, vi er halve

befolkningen»

Marthe Hammer

av oliviA Corso sAlles

er lokallaget ditt på Facebook? Veit du at over halvparten av den norske befolkninga er på Facebook? Og nyttar lokallaget ditt den moglegheita nettstaden gjer?

Facebook er eit nettsamfunn der ein kan registrere seg med ein profil, laste opp bilete, fortelje omverda det ein driv på med – og ikkje minst følgje med på kva alle andre gjer.

eg sjølv er vel kanskje ein overaktiv brukar av Facebook. eg vel å fortelje at kollegane mine på partikontoret bråkar i kontorfelleskapet (mest for å provosere dei andre), at eg har eller skal trene (det er særleg viktig å fortelje - slik at eg framstår som betre enn eg er), at eg er på fest (noko eg støtt angrar på dagen etterpå), samt at eg kan lenke til saker eg er oppteken av.

no er alle generasjonar på Facebook, og det vert stadig fleire godt vaksne brukarar. etter at pappa kom på Facebook, så har eg verdt nødt til å skjerpe meg og ikkje legge ut dei verste tinga. og det er kanskje like greitt.

Sv har si eiga side på Facebook. Her legg me ut nyhende,

klypp frå bloggar, har konkurransar og andre aktivitetar. dei over 3300 følgjarane me har på Facebook får alltid oppdatert informasjon om kva som skjer i Sv. mange av desse klikkar seg vidare inn på heimesida til Sv. Soleis er det ein svært god kanal for å spreie vår eigen informasjon.

eg kan allereie no avsløre at målet med denne vesle epistelen er at flest mogleg av lokallaga til Sv skal lage seg eigne sider på Facebook. av di, me som jobbar med valkamp - har trua på at det vil være smart i forbindelse med kommunevalet 2011. Så her er ei lynkjapp innføring:

1. Logg deg inn på din eigen Facebook konto.

2. Gå til http://www.facebook.com/pages/ og trykk på «Opprett en side»‑knappen.

3. Etter det vel du «Merke, Produkt eller Organisasjon»

4. Skriv inn namnet på sida di (eks: www.facebook.com/ PorsgrunnSV). Dette kan ikkje endrast etterpå, så vær nøye med rettskrivinga.

5. Etter dette lastar du opp logo (den finn du på SV sine heimesider), skriv kort om hovudsakene til lokallaget ditt, kontaktinformasjon, lenke til lokallaget si heimeside og anna relevant informasjon.

Foto

: an

drea

S øv

erlan

d

–internetten er nok komen for å bli. og det kan eg siterast på.

KRISTIAN FJELLANGER

Bergstø pekte ut fem viktige grunner til at SV fortsatt må prioritere kvinnekamp:

1. Arbeidslivet er fortsatt veldig kjønnsdelt

2. Kvinner har lavere inntekt enn menn

3. 40 prosent av kvinner jobber deltid, 20 prosent av disse gjør det ufrivillig

4. To av tre ledere er menn

5. Foreldrepermisjonen brukes stort sett fortsatt av kvinner


Selv om Norge er et av landene i verden hvor likestillingen er kommet lengst, mener Kristi Bergstø, stats- sekretær i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, at vi fort-satt har en vei å gå. Ikke minst gjelder det det kjønnsdelte arbeidslivet og faktumet at kvinner i gjennomsnitt tjener 15 prosent mindre enn menn.

– likelønn og skikkelige arbeidsvilkår for kvinner er en av de viktigste opp-gavene regjeringen har tatt tak i. Vi har blant annet lagt fram den første stor-

Kirsti Bergstø vil bruke 8. mars til å reise kravet om skikkelige arbeidsvilkår og lovfestet rett til heltidsstilling. – Vi må få slutt på at det skvaltes og valtes med kvinners arbeidskraft, sier hun.

LIKELøNN

av lene Aure HAnsen

8. MArS

LIKELøNN VIKTIGST: Statssekretær i likestillingsdepartementet, kirsti Bergstø, trekker fram likelønn og skikkelige arbeidsvilkår for kvinner som en av de viktigste oppgavene regjeringen har tatt tak i.

Heltid og likelønn nå!

Foto

: ilja c. H

end

el

tingsmeldinga om likelønn noensinne. den slår fast at arbeidet for likelønn må føres på flere plan. det handler både om en strengere håndheving av likestillingsloven, for eksempel ved å forplikte arbeidsgivere til å informere om lønnsforhold ved mistanke om diskriminering, og om å ta politiske grep for å endre de tradisjonelle kjønnsrollene som definerer kvinner som omsorgspersoner og menn som hovedforsørgere, forklarer Bergstø.

Ved å utvide pappapermisjonen til 12 uker fra 1. januar sender regjeringen et sterkt signal om en jevnere fordeling av omsorg og oppgaver i hjemmet mellom mor og far. Men likelønnsspørsmålet dreier seg også om å få bukt med ufri-villig deltid, blant annet ved å lovfeste retten til heltid. et krav SV deler med lO.

– ufrivillig deltid rammer først og fremst dem som jobber i kvinnedomi-nerte yrker. Man hører aldri om rør-leggere eller politimenn som blir tilbudt en 16 prosent stillingsbrøk, men det er slett ikke uvanlig for helsefagarbeidere og sykepleiere. ufrivillig deltid er ikke bare et stort problem for dem det gjelder, men for hele samfunnet. Vi vil aldri lykkes med å løse rekrutterings-behovet i helse- og omsorgssektoren i framtida, hvis vi ikke kan tilby gode og trygge arbeidsforhold, sier hun.

Bergstø har stor tro på at retten til heltid kan bli en vinnersak for SV i den kommende kommunevalgkampen. Hun oppfordrer lokallag til å kontakte fagbevegelsen lokalt og legge en plan for hvordan man kan løse deltids- problemet i kommunen.

– Med gode allierte kan vi sørge for å endre hverdagen til kvinner. en stemme til SV skal være en stemme for likelønn og skikkelige arbeidsvilkår i den enkelte kommune, sier hun.

For Bergstø handler kvinnedagen også om å feire de seirene kvinnebevegelsen og arbeiderbevegelsen har kjempet gjennom de siste 100 årene.

– Kvinners hverdag har jo endret seg dramatisk bare i løpet av et par generasjoner. et eksempel er innføring av retten til barnehageplass og makspris,

som har gitt kvinner reell mulighet til å delta i arbeidslivet og dermed støtte økonomisk selvstendighet. det viser at velferd og likestilling er to sider av samme sak. Gode velferdsordninger er avgjørende for kvinners valgfrihet, avslutter Bergstø.

Stortingsmeldingen «Likestilling for likelønn» finner du på nettsidene til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

[email protected]

«Min generasjon er den første som er født inn i en likestillingslov»

Kirsti Bergstø

6. Legg ut nokre nyhendesaker frå SV.no og oppdater dette jamleg. 7. etter dette kan du invitere venane dine og be dei invitere sine og så bortetter.

jepp. Så enkelt var altså det. Om du no tenkjer helsiken heller, dette får eg aldri til - så kan du velje ein av følgande løysingar:

1. Send ut denne e-posten til medlemmar lokallaget ditt. «dei dar inni oslo har no funne på at me skal ha slek ei side på faisbook. er det noko av dykk som kan dette og som har lyst å jobbe med det? da e`no berre mas frå dei dar oslo folka. Helsing nn»

2. du kan adde meg på Facebook. Så skal eg hjelpe deg i gong. Søk meg opp på www.facebook.com/kristianfj så skal me sjå om me ikkje får orden på det.


SV/SF50 åR

SF i årstall1953 Avisa Orientering stiftes av venstre‑opposisjonelle i Arbeiderpartiet, med mål om avrustning og en ny norsk utenrikspolitikk uavhengig av de to stormaktene.

1958Berge Furre og Sosialistisk Studentlag samler i påskeferien flertall blant Aps stortingsrepresentanter for et krav om norsk veto i nATO mot utplasse‑

ring av atomvåpen i Vest-Tyskland. Ap‑ledelsen slår hardt ned på det såkalte «påskeopprøret».

1961 Ap‑landsmøtet åpner for utplassering av atomvåpen på norsk jord, og kret‑sen rundt Orientering svarer med å stifte Sosialistisk Folkeparti i april 1961, med Knut løfsnes som første formann. Finn Gustavsen og Asbjørn holm velges til Stortinget samme høst.

Fra avisa Orientering og Sosialistisk Studentlag, til Sosialistisk Folkeparti og til slutt SV. Slik kan SVs historie fortelles, og slik er også historien til dag Seierstad. dag sitter fortsatt i Svs landsstyre, 42 år etter at han første gang blei valgt inn i sentral- styret i SF. Han forteller oss om hvorfor et nytt parti kunne bli til for femti år siden.

– For å forstå dannelsen av SF, må man forstå den kalde krigen. Folk var redde for atombomben, og for prøvesprengningene som foregikk. Så skjedde det en vårløsning og en oppvåkning mot slutten av 50-tallet, sier Seierstad, som kaller seg «58er».

– det var i 1958 jeg meldte meg inn i Sosialistisk Studentlag, det var da atomprotestene startet, med demon-strasjoner, debatter og annen mot-stand. Spesielt viktig var den svenske boka «I stedet for atombomben» som Orientering ga ut i Norge samme år. Boka lanserte et utvida sikkerhets- begrep, nemlig at fred og sikkerhet er avhengig av at vi fjerner nøden og fattigdommen ute i den store verden. Boka argumenterte for total avrust-ning av Norge.

Kampen mot atomvåpen, for avrustning av Norge og en norsk utenrikspolitikk uavhengig av makt-blokkene var kampsaker for avisa Orientering. Avisa var utgitt av venstreopposisjonelle i Arbeiderpartiet siden 1953, og «kretsen rundt Orientering» utgjorde en politisk gruppering som var mer enn bare en avisredaksjon. den utløsende årsaken til dannelsen av SF var spørsmålet om å godta utstasjonering av atomvåpen på norsk jord.

– I en annonse i Orientering i forkant av Arbeiderpartiets landsmøte våren 1961 stilte Per Maurseth, Sigbjørn Hølmebakk og Gutorm Gjessing et

ultimatum til Ap-ledelsen: Blei det åpna for atomvåpen på norsk jord, ville de stifte et nytt parti. etter at landsmøtet «åpna døra på vidt gap», slik vedtaket blei forstått av atom- våpen-opposisjonen, blei det invitert til en landskonferanse i april 1961, der SF blei formelt stifta.

Samme høst gjorde SF et godt valg, og Finn Gustavsen og Asbjørn Holm kom inn på Stortinget, attpåtil i vippeposisjon.

– Og det gjorde partiet på parolen «total avrustning», et budskap som vakte oppsikt. SF ville legge ned det norske forsvaret og bruke

innsparingene til utvikling ute i verden. Vi ville skape fred ved å bruke «forsvarsmilliardene til framskritt» - som hovedparolen vår var.

Knut Løfsnes var SFs første leder, men partiets ubestridte frontfigur var Finn Gustavsen.

– Finn var uløselig knytta til SF, og SF var uløselig knytta til Finn. jeg husker da Ole Kopreitan arbeidet som reisesekretær for SF og reiste landet rundt for å starte SF-lag. Han pleide å si: «Finn Gustavsen vil at du skal lede laget i din kommune». «Gustavsens parti» var noe de aller fleste etter hvert

Partiet som tenkte selv av lArs Kolltveit

de ville avruste Norge og bruke «forsvarsmilliardene til framskritt». I april er det 50 år siden SVs forgjenger Sosialistisk Folkeparti blei stifta, og forandra norsk politikk for alltid.

Foto

: arBeid

erBlad

et/arBa

rk

BRAKVALG: valgnatta 1973 gjør Sosialistisk valgforbund et brakvalg og får 11,6 prosent oppslutning.


1963SF støtter et mistillitsforslag mot Gerhardsen-regjeringen på grunn av deres håndtering av gruveulykken Kings Bay på Svalbard. Fire uker sene‑re stemmer SF mot regjeringen Lyng, og for en ny Gerhardsen-regjering.

1969 SFs ungdomsorganisasjon SUF hadde utover på sekstitallet nærmet seg marxist‑leninismen, med den kinesiske kommunismen som forbilde. På SF- landsmøtet i 1969 bryter SUF med SF og skifter navn til SUF(m-l), og senere AKP (m-l).

1973Etter EF-kampen går SF, nei-folk fra Arbeiderpartiet, nKP og partiløse sosialister sammen i Sosialistisk Valgforbund, og gjør et brakvalg med 11,6 prosent.

1975i mars 1975 samles valgforbundet (minus NKP) til det nye partiet SV, med Berit Ås som partiets første leder.

Fra SFs stiftelses- erklæring, vedtatt 15.–16. april 1961Fornyelse i norsk politikkMenneskeheten står ved en skillevei. Krig eller fred er blitt et spørsmål om liv eller død for hvert enkelt menneske som for alle jordens folk. dette krever en fullstendig politisk omstilling der et kategorisk nei til krig og atomvåpen må være utgangspunkt og basis. derfor må kravet være forbud mot produksjon av og avskaffelse av alle atomvåpen, bakteriologiske og andre masse- ødeleggelsesmidler.

Krig som middel i internasjonal politikk må bli umuliggjort gjennom allmen og total nedrustning.

Disse oppgaver vil Sosialistisk Folkeparti gå ubetinget inn for, nasjonalt som internasjonalt. Vi er positivt for fredelig samekstistens og norsk nøytralitet.

SF slutter helhjertet opp om kravet fra folkebevegelsen «Protest mot atomvåpen» som 150.000 norske borgere til nå har støttet med sin underskrift, og støtter kravet om å få erklært atomvåpen folkerettsstridige.Ikke noe kan gjøre det berettiget for Norge å tillate stasjonering av såkalte taktiske atomvåpen, som har en sprengvirkning flerdobbelt av bomben som drepte 75.000 mennesker i Hiroshima.

DNA og de borgerlige partier godtar at Norges militærpolitikk bygger på bruk av atomvåpen innenfor det vestlige militærsam- arbeidet. disse partier stiller til dels døra på gløtt for atomvåpen på norsk jord, eller de krever økt konvensjonell opprustning mens de nølende avviser atomvåpen i Norge i dag, dette etter at forsvarsbudsjettet nylig er hevet til 1300 millioner kroner mens det «før NATO» var på 250 millioner.

Sosialistisk Folkeparti trer inn i norsk politikk for å gi alle som er uenige i dette et politisk alternativ.

Partiet vil føre en sosialistisk, en framskrittsvennlig politikk. Vårt samfunn har ennå mange uløste sosiale, kulturelle og andre vesentlige oppgaver.

Vi går inn for fornyelse i norsk politikk, mot meningstvang, ensretting og stagnasjon.

Vi er overbevist om at nettopp et sosialistisk folkeparti vil gi arbeidere, funksjonærer, småbrukere, fiskere og intellektuelle et nødvendig og realistisk alternativ til de øvrige partier.

Partiet som tenkte selvde ville avruste Norge og bruke «forsvarsmilliardene til framskritt». I april er det 50 år siden SVs forgjenger Sosialistisk Folkeparti blei stifta, og forandra norsk politikk for alltid.

visste hva var. Partinavnet Sosialistisk Folkeparti var ikke så innarbeidd.

Avrustning var partiets hovedsak, men særlig utover på sekstitallet begynte SF å utvikle ny innenrikspoli-tikk.

– To bøker skrevet av SFere stod sen-tralt: Ottar Brox’ «Hva skjer i Nord-Norge?» (1966) la grunnlaget for en helt ny distriktspolitikk. Hartvig Sætras bok «Populismen i norsk sosi-alisme» var viktig for utviklinga av ny miljøpolitikk. SF fremma også et forslag om et bedriftsdemokrati bygd på en 50-50 fordeling mellom ansatte og eiere.

Kampen for nye ideer og perspektiver i norsk politikk har kjennetegnet både SF og seinere Sv.

- SF satte en ny dagsorden i norsk politikk, med nye saker. du kan gjerne si at SFs viktigste bidrag i norsk politikk, var å føre politikk inn i norsk politikk. det fantes sjølsagt forskjeller mellom Ap og Høyre, men i utenrikspolitikken var det et Storting helt fritt for diskusjon. «Stortinget er 148 mot 2», som Finn sa. Med SF ble det norske samfunnet nødt til å diskutere forsvarspolitikk, atomvåpen, distriktspolitikk og miljø. det blei en helt annen offentlighet i helt avgjørende spørsmål.

det går også en tydelig rød tråd fra SFs første partiprogrammer til dagens SV.

– Det er slående at SF reiste saker der det etter lang tid enten har vist seg at vi hadde rett, som i en lang rekke utenrikspolitiske spørsmål, eller at våre kampsaker har blitt virkelig-gjort, som når det gjelder barnehager. Ved stortingsvalget i 1965 hadde vi en plakat der det øverst var bilde av noen bombefly mot himmelen, og nederst av barn utenfor en barnehage. Teksten var: For ett bombefly kan vi bygge så og så mange barnehager. Og slagordet i valgkampen var: ”Tenk selv – flere og flere gjør det”.

Og Seierstad mener det særlig er én ting i arven fra SF som Sv burde bli flinkere til å ta vare på.

– Sv er fredspartiet i Norge, men vi er ikke tøffe nok som fredsparti. det var særlig i fredssaken SF var uredde, og veldig mange blei med oss på grunn av det. I diskusjonen rundt kampfly for eksempel, opplever jeg Sv et stykke unna der SF var. I den debatten er hjertet mitt på sekstitallet, avslutter Seierstad.

[email protected]

Foto

: StiG W

eSton

TENKTE NyTT: - SF satte en helt ny dagsorden i norsk politikk, med nye saker, forteller dag Seierstad som har vært med

i partiet siden starten for snart 50 år siden.


SV HISTORIE

SF var reformistisk, gikk inn for full barnehagedekning, og hadde mye av den samme politikken også på felt som utdanning og forskning, kultur og kriminalomsorg. den største forskjellen er kanskje at det eksisterte en enorm tro på statsstyring, «alt skulle være styrt av staten», sier Frank rossavik.

Han har gjennomført 130 intervjuer og hatt god kildetilgang. Ingen har frasagt seg muligheten til å la seg intervjue, og sentrale lederfigurer som Berge Furre og Kristin Halvorsen har stilt seg til disposisjon når han har ønsket det. rossavik har også tatt i bruk hittil upubliserte intervjuer av nå avdøde Finn Gustavsen og Per eggum Mauseth fra 1990, opprinne-lig tiltenkt et tilsvarende bokprosjekt til SVs 30-årsjubileum.

Sosialistisk Folkeparti (SF) fikk to stortingsrepresentanter på første for-søk i 1961, og brøt gjennom i folks bevissthet da partiet gikk sammen med de borgerlige og felte einar Gerhardsens regjering i etterkant av Kings bay-ulykken. Men SFs betyd-ning for det politiske landskapet i Norge var umiddelbar og reell langt utover det.

– SF, og senere Sv, har siden gjen-nombruddet i 1961 vært en utfor-dring for Arbeiderpartiet. Da SF befestet sin posisjon i rikspolitikken i 1965 viste det Arbeiderpartiet at det var rom for et parti til venstre, og at det kunne risikere flere avskallinger. Arbeiderpartiets program ble dermed radikalisert, særlig etter 1973, sier rossavik.

SF inngikk et valgsamarbeid med Norges kommunistiske parti (NKP), Demokratiske Sosialister AI (Arbeid- erbevegelsens informasjonskomité mot norsk medlemskap i EF, som bestod av medlemmer av Arbeider- partiet som var mot norsk medlem-

av eiriK olAnd nedrelid

– den største overraskelsen jeg fikk i arbeidet med boken var hvor likt dagens SV er SF for 50 år siden, sier Frank Rossavik om boken om SVs historie som han nettopp har skrevet.

skap i Eu) og en gruppe uavhengige i 1973. de fire partene stilte som Sosialistisk Valgforbund ved valget i 1973, og ble en stor suksess. Samlingen i det nye Sosialistisk Venstreparti skjedde våren 1975. Men allerede ved kommunevalget samme år gikk det dårlig for SV, og enda verre ble det i 1977.

– SVs stortingsgruppe ble redusert fra seksten til to representanter som et resultat av interne konflikter, en revolusjonær profil som ikke slo an, og mangel på strategier for å utnytte den store gruppen som ble valgt inn på Stortinget i 1973, sier rossavik.

Gjenreisningen av partiet tok tid, og valgresultatene i perioden 1977–1989 viser at partiet kun hadde en marginal framgang ved hvert valg. det hele endret seg i 1989 da partiet opp-nådde 10,1 prosent. Fra 1989 har kvinner vært i flertall blant SVs velgere. dette skjedde på et tidspunkt da endringene i Sovjetunionen begynte å gjøre seg gjeldende, slik at partiet kunne endre fokus fra sikkerhetspolitikk til miljø, skole og

andre såkalt «mykere saker» som kvinnelige velgere tradisjonelt har vært mer opptatt av.

I 1997 fikk SV sin første kvinnelige leder på 22 år.

– I SVs historie er det ingen over og ingen ved siden av Kristin Halvorsen. Antakelig kunne ingen andre ha fått et enstemmig SV til å gå inn i regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Hun er den eneste lederen SV har hatt som over noe tid har stått sterkt både utad og innad i partiet. Oppslutningen rundt henne smitter over på partiet og det er ingen selvfølge, sier rossavik.

rossavik har stor tro på at SVs velgere aksepterer vilkårene for samarbeidet.

– Mitt inntrykk er at SVs velgere er fornøyd med å sitte i regjering og har

Foto

: vo

jtecH jezek

Frank rossavik er journalist og Brageprisvinnende forfatter. Han har en fortid som pressesekretær i Sv og kjenner partiet godt. Nå har han skrevet bok om SVs 50 første år.

FAKTA

forståelse for at man ikke kan vinne alle saker, sier han, og legger til at et så tett samarbeid også innebærer en risiko for at SVs velgere like godt begynner å stemme på Arbeiderpartiet.

rossaviks inntrykk er at SV nå snakker om saker folk flest er opptatt av. Han mener faren er at man kan miste særpreget, og at mange partier konkurrerer om troverdighet på de samme sakene. Samtidig tror han dette kan fungere godt om partiet samtidig jobber aktivt med saker medlemmene tradisjonelt har vært mer opptatt av enn velgerne.

– ettersom båndene mellom partiet og velgerne er porøse er SV det eneste partiet i landet som kan gå fra en opp-slutning på fem til tjue prosent – og motsatt på få måneder, avslutter rossavik.

[email protected]

Historien om SV

HAR SKREVET SVS HISTORIE: – i Svs historie er det ingen over og ingen ved siden av kristin Halvorsen. antakelig kunne ingen andre ha fått et enstemmig Sv til å gå inn i regjering med arbeiderpartiet og Senterpartiet, sier Frank rossavik, som har skrevet bok om Svs 50 årige historie.


Foto

: an

n G

reGerSen

Historien om SV Wikileaks viser at SV har stort gjennomslag i utenrikspolitikken og gir håp om en mer åpen og demokratisk verden.

SV har engasjert seg sterkt i debatten om Wikileaks. Nestleder Bård vegar Solhjell mener mye av kritikken mot Wikileaks har vært fullstendig feilslått.

– Angrepene på Wikileaks er for meg som angrep på åpenhet og ytringsfri-heten. Selv om jeg ikke er enig i alt Wikileaks gjør og mener det skal være mulig med hemmelig rapportering fra ambassader til uD. Likevel vil jeg for-svare retten Wikileaks og aviser har til å offentliggjøre viktig informasjon som lovbrudd, maktmisbruk eller viktig offentlig informasjon, forklarer Solhjell.

Solhjell mener også at mange i Vesten må tåle å se seg selv i speilet, vi kan ikke plutselig ta avstand fra ytringsfriheten når det rammer oss selv.

– Mange er høye og mørke om ytrings-friheten i Kina og Iran, men i det øye-blikket det rammer vestlige myn- digheter går rullegardinen ned. Vi må huske på at makten alltid har fordømt lekkasjer, selv når lekkasjene avslører viktige ting. det er ingen i dag som vil hevde at lekkasjene som avslørte at Irak ikke hadde masseødeleggelses- våpen var feil. det samme ser vi i Treholtsaken som nå kommer opp til ny gransking, sier Solhjell.

Wikileaks har også avslørt at amerika-nerne har irritert seg over en langt mer selvstendig norsk utenrikspolitikk etter valget i 2005. Solhjell mener det viser at SV har fått betydelig gjennomslag i utenrikspolitikken.

– Hvis en ser på de sakene den ameri-kanske ambassadøren tok opp, som å trekke ut styrkene fra Irak, sterkere internasjonalt klimaengasjement og at vi var pådriver i forbudet mot klase- våpen så er alt dette saker som SV har stått knallhardt på for.

Nominert til NobelprisSVs stortingsrepresentant Snorre Valen vakte internasjonal oppmerksomhet da han nylig nominerte Wikileaks til Nobels Fredspris. Ifølge valen er

det all grunn til å se positivt på det arbeidet Wikileaks gjør i forhold til demokrati og menneskerettigheter.

– Wikileaks er en av dette århundrets viktigste bidragsytere til ytringsfrihet og gjennomsiktighet. det er derfor en glede å nominere WikiLeaks til Nobels fredspris 2011, forklarer Valen.

Nyheten om at valen nominerte Wikileaks til Nobels fredspris, gikk verden over. Nyheten ble omtalt på Financial Times, BBC World Service, og gjennom en rekke store nyhets- byråer.

Valen mener Wikileaks gjør en viktig jobb over hele verden.

– Wikileaks har publisert og bidratt til å avsløre korrupsjonssaker, ulovlig-heter begått av regjeringer og selskaper, og kanskje viktigst avsløringer om ulovlig overvåking, krigsforbrytelser og tortur begått av en rekke stater, sier Valen.

Han trekker særlig fram Wikileaks avsløringer av den tunisiske president-familiens økonomiske disposisjoner som et bidrag til å ende et 24 år langt diktatur.Valen mener at avsløringene har bidratt til økt forståelse av sam-funnsstrukturer, samtidig som de også har bidratt til en betydelig debatt i verdenssamfunnet om grenser for ytringsfrihet, kunnskap og demokrati.

[email protected]

– Nyheten om at Valen nominerte Wikileaks til nobels fredspris, gikk verden over. Nyheten

ble omtalt på Financial Times, BBc World

Service, og gjennom en rekke store nyhetsbyråer.

SV forsvarer Wikileaks av Ketil rAKnes

Wikileaks er et nettsted som publiserer lekkede dokumenter fra styresmakter og andre organisasjoner, og samtidig holder kildene anonyme. den 25. juli 2010 ga Wikileaks 91 731 dokumenter til The Guardian, The New York Times, og Der Spiegel. Dokumentene var relatert til krigen i Afghanistan fra januar 2004 til desember 2009, og beskriver enkelthendelser som beskytning av egne soldater og angrep på sivile.

FAKTA

INTERNASJONAL OPPSIKT: Snorre valen vakte internasjonal oppmerksomhet da han nylig nominerte Wikileaks til nobels Fredspris.

ANGREP På åPENHET: -vi kan ikke plutselig ta avstand fra ytringsfriheten når det rammer oss selv, sier Bård vegar Solhjell.

16 Venstre Om nr. 1/201116Fo

to: StiG

WeSto

nFo

to: to

nje eliSa

BetH kriStia

nSen

Foto

: roG

er San

du

m

de påmeldte lagene i 12-2 kampanjen har tidligere fått en subsidiert standspakke. Typisk for denne standspakken er materiell som har gjort lagene «synlig i terrenget», slik som parasoll og telt. Nytt av året er et standsbord. denne kan brukes på stand både ute og inne, og er også egnet som en talerstol. den er lett å pakke opp og ned og kommer med oppbevaringsveske som gjøre den enkel å frakte.

Partikontoret kommer tilbake med påmelding senere i vår. Vi ønsker også i år påmelding i egne skjemaer, der vi får tilbakemelding på tid og sted

standen skal være. Slik kan vi lage en oversikt på nettsidene våre over hvor i landet man kan treffe SVere i valgkampen.

denne kampanjen har vært veldig populær tidligere, og vi håper flest mulig lag også blir med i år!

[email protected]

av Kristin benestAd

kandidatsamling 2011

11.00 «Vi snur kjerringa»politisk skolering med kristin Halvorsen

11.45 «Ulike mennesker»politisk skolering med Bård vegar Solhjell

12.05 «Like muligheter» politisk skolering med audun lysbakken

12.30 Pause

12.50 «Unga våre» inspirasjon og faglig påfyll med eli rygg 13.45 Lunsj

14.30 «Ehh…det jeg….mmm…mener er at» retorikk og presen-tasjonsteknikk med unni kristin Skagestad.

16.00 «Få meg på for fan» lokalt informasjonsarbeid med torgeir knag Fylkesnes og tone Foss aspevoll

17.00 Løpeseddelproduksjon opplæring i løpeseddelsystemet med Boarding

17.45 «Quiz»Statsråd tora aasland kjører quiz om kunnskap – og studentpolitikk

18.00 Avslutning og videre arbeid med Silje Schei tveitdal

24. mars inviterer Sv alle personer som stiller på lister for partiet i kommune- og fylkestingsvalget 2011 til en egen kandidatsamling på Håndverkeren i oslo. Her vil partiledelsen innlede om våre viktigste valgkampsaker i tillegg til faglig og praktisk påfyll.

Alle bør ha muligheten til å stemme SV. Nå er vi i gang med siste innspurt i arbeidet med lister og lag.

du ringer ‑ vi kommer

I løpet av det siste året har SV hatt en viktig oppgave med å stille lister i så mange kommuner som mulig til Kommune – og fylkestingsvalget 2011. Målet er å ha minst like mange lister som ved valget i 2007.

Mens vi har jobbet med dette har nær-mere 150 lokallag hatt besøk av en stortingsrepresentant eller en annen sentral politiker. SV har også startet flere nye lokallag og mobilisert sovende lokallag til å være med å male Norge rød-grønt.

– Alle som jobber i Sv har på en eller annen måte vært med i dette arbeidet. Nå bærer arbeidet frukter, sier parti-sekretær Silje Schei Tveitdal. I skri-vende stund har godt over 200 lag avholdt nominasjonsmøte og er klare til valg.

Frist for å stille liste til Kommunevalget 2011 er 31.mars. Man trenger mini-mum syv mennesker som ønsker å stå på listen. Om man trenger hjelp eller bistand for å komme i mål med listene eller arrangere nominasjonsmøte, så ta kontakt med valgkampsekretær Kristian Fjellanger.

– Alle velgere bør ha mulighet til å stemme Sv. For å ha den muligheten må SV stille liste i din kommune, sier partileder Kristin Halvorsen. - lokale kommunestyrerepresentanter fra SV er de beste allierte for å gjøre Norge rødere og grønnere, avslutter hun.

[email protected]

LISTER OG LAG

Må KUNNE STEMME SV: alle velgere bør få muligheten til å stemme Sv, sier kristin Halvorsen og oppfordrer deg til å stille liste dersom det ikke er det i din kommune.

av KristiAn FjellAnger

Ny runde med 12-2-kampanje

I de siste valgkampene har SV sentralt tatt initiativ til en 12-2 kampanje, det ønsker vi også i år. Nå inviteres alle lokallag med på en felles kampanje, der lokallagene utfordres til å stå på stand de fire siste lørdagene fra kl 12.00-14.00 et bestemt sted i kommunen.

NyTT STANdSBORd: nå kan laget ditt få et praktisk standsbord til valgkampen. Bordet ser du her foran

teltet. i forgrunnen er trine østereng fra Sagene Sv i gang med utdeling av lofoten-løpesedler.

vALGKAMP 2011

Meld deg på ved å sende en e-post til valgkampsekretær: [email protected]


SV har inngått en kontrakt med firmaet Bording om et nettbasert publiseringssystem, Web2Publishing.

– Med dette kan våre lokal og fylkeslag enkelt og raskt lage valgkampmateriell som ser bra ut, uten noen form for grafisk utdanning eller spesiell pro-gramvare, sier ansvarlig for prosjektet på SVs par-tikontor, Arun Ghosh.

I månedene framover skal fylkes- og lokallag landet rundt i gang med å lage valgkampmateriell. Tanken er at det meste av dette kan gjøres på nettsiden web2publishing. Her kan man for eksempel velge hvilken type løpeseddel man skal

lage. deretter legger man til bilde og tekst og sender det hele til trykk.

– Hele prosessen kan gjøres på en time dersom du har tekst og bilde klart på forhånd. en annen fordel med systemet er at lokalt produsert materiell er gjennkjennelig som SV-materiell uansett hvor i landet du er, sier Ghosh.

I tillegg til løpesedler skal man også kunne lage plakater og omslag til ulike dokumenter som valgkampprogram og lignende. – Man kan selv velge om man vil få materiellet trykket lokalt eller hos vår sentrale samarbeids-

partner. Vi vil også lage maler for løpesedler man kan skrive ut på egen printer, avslutter Ghosh.

Mer informasjon om web2publishing blir sendt ut til fylkes og lokallag om kort tid.

Nå skal det bli lettere å lage valgkamp. SVs lokal ‑og fylkeslag får snart et nytt verktøy som gjør det enkelt å lage løpesedler og annet materiell.

Lag din egen løpeseddel!

FORENKLER JOBBEN: - med dette systemet blir det lett å lage valgkampmateriale, sier prosjektansvarlig, arun Ghosh.

vALGKAMP 2011

Tidligere leder av Fellesorganisa- sjonen, randi reese, er valgt som førstekandidat til fylkestinget i Sør-Trøndelag. På Grünerløkka i Oslo er tidligere leder av Transportarbeider- forbundet, Per østvold, valgt som førstekandidat til bydelsutvalget.

randi reese har flyttet hjem til Trondheim og ser fram til å jobbe med fylkespolitikken. Før hun ble forbunds-leder var hun varaordfører og kom-munalråd for Sv i Trondheim. – Fylkeskommunen er en viktig samfunnsutvikler, og SV må bidra til

at fordelingsperspektivet ligger til grunn for det arbeidet fylkestinget gjør. det handler blant annet om retten til videregående opplæring, livslang læring, et godt samferdselstilbud og næringsutvikling i hele fylket, sier reese.

I Grünerløkka bydel bor det over 45.000 mennesker, og Sv har i dag lederen av bydelsutvalget. Per østvold gleder seg til å jobbe med politikk på en ny måte og har som mål å beholde flertallet i bydelen.

– etter å ha vært aktiv på andre måter i politikken i flere tiår har jeg lyst til å drive med politikk i min egen bydel. Grünerløkka har et rikt mangfold av mennesker, kultur, idrett og næringer. Jeg vil at det fortsatt skal være slik og at alle innbyggerne får glede av det, sier østvold.

Viktig med bånd til fagbevegelsenDet er mange gode grunner til at Per og randi er valgt som førstekandidater.

jan Olav Andersen, faglig leder i Sv, setter spesielt pris på nettverkene som de to har med seg inn i arbeidet som folkevalgte for SV.

– SV og fagbevegelsen må samarbeide om en rekke saker i åra som kommer, blant annet innenfor arbeidsgiverpoli-tikk, sosial dumping og likestilling, sier Andersen.

I tillegg legger Andersen vekt på at de har med seg en erfaring som gir gjen-nomslag for mer SV-politikk.

– dette er drevne politikere med mange års erfaring fra politikken, både som anerkjente forbundsledere og i SVs organisasjon. de har med seg en erfaring fra forhandlinger og politiske prosesser som er gull verdt for oss, sier Andersen.

av robert Kippe

LO-topper topper SV

To tidligere forbundsledere i LO stiller som listetopper for SV i høstens kommunevalg.

FORdELING: - Sv må bidra til at fordelingsperspektivet ligger til grunn for det arbeidet fylkestinget gjør, sier randi reese som stiller som listetopp for Sør-trøndelag Sv til fylkestingsvalget.

Foto

: FelleSorG

an

iSaSjo

nen

KOMMUNE- VALG 2011

VIL BEHOLdE MANGFOLdET: per østvold stiller som før-stekandidat for Sv på lista til Grünerløkka Sv. Han ønsker at bydelen skal forbli et mangfol-dig og godt sted å bo i oslo.

18 Venstre Om nr. 1/2011a

lle Foto

: StiG W

eSton

Visepresident på Stortinget, SVs Akhtar Chaudhry, tok nylig til orde for å modernisere Nobels Fredspris.

– det bør være større åpenhet rundt nominering og tildeling, og komiteen bør ha medlemmer fra hele verden,

sier Chaudhry.

Initiativet kom i et brev til Nobel- komiteens medlem Ågot Valle og SVs parlamentariske leder Bård Vegar Solhjell. I brevet heter det: «jeg vil be Nobelinstituttet om å nedsette et

utvalg som gjennomgår instituttets og komiteens sammensetning og måte å jobbe på, og om å fremlegge sine anbefalinger om hvordan komiteens selvstendighet kan markeres bedre.»

– Jeg vil ha en forklaring på hvorfor Helge lund fikk en lønnsøkning på 1, 8 millioner etter Stortingets vedtak om moderate lederlønninger i statlige selskaper. lund har i dag en uke- lønn på 125.000 kr, sier SVs Hallgeir langeland.

Ifølge riksrevisjonen fikk lund en lønnsøkning på 1,8 millioner kroner av sitt styre mellom 2007 og 2009, ifølge riksrevisjonen. det skjedde etter at Stortinget i 2007 vedtok at de statlige selskapene skulle ha moderate og rimelige lederlønninger. likevel var lederlønningene økt med 36 prosent i 2009.

– Styrene kan ikke ha forstått de klare signalene fra eierne, sier langeland. derfor måtte styrelederne for de stat-lige selskapene komme til Stortinget for å forklare seg, avslutter langeland.

På vegne av Svs stortingsgruppe inviterte Geir-Ketil Hansen til åpent seminar på Stortinget om foretaks- modellen som sykehusene styres etter. Han mener dagens foretaksmodell, med regionale helseforetak, har sin største svakhet i mangel på legitimitet og folkevalgt styring.

– dagens helseforetaksmodell fører til at beslutninger med stor samfunns-messig betydning tas utenfor folke-valgte organer, vi er nødt til å endre dette systemet, sier SVs helsepolitiske talsperson Geir-Ketil Hansen.

Målet med seminaret var å utvikle gode alternative løsninger til foretaks-modellen som sykehusene styres etter i dag. det er tverrpolitisk enighet om at det vil komme endringer i denne modellen, men det lanseres forskjellige løsninger.

Foreslår modernisering av fredsprisen

Krever opprydding i lederlønninger i staten

Vil ha folkevalgt styring av sykehus

SV På STORTIngeT

15. februar inviterte Sv organisasjons-Norge til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2012. SV har som eneste parti gjort dette hvert år etter at vi kom i regjering. I år var det Inga Marte Thorkildsen, finanspolitisk tals-person som var vertskap.

– det er veldig nyttig og viktig for oss å få innspill fra organisasjoner og andre i forkant av stortingsgruppas behandling, sier Thorkildsen.

derfor var det spesielt viktig at stortingsrepresentantene også deltok på møtet. Over 70 ulike organisasjoner

deltok på møtet fra blant annet miljøbevegelsen, nærings- livet, kulturlivet, fagbevegelsen og solidaritetsbevegelsen.

– Konseptet er enkelt. Vi inviterer bredt til et tre timers møte, der vi informerer kort om budsjettarbeidet, resten av møtet er forbeholdt innspill fra organisasjonene. Vi oppfordrer også organisasjonene til å sende inn skriftlige innspill, slik at vi får videresendt disse til resten av orga-nisasjonen, forteller partisekretær Silje Schei Tveitdal.

Gi SV beskjed er et konsept som også kan brukes i andre organisasjonsledd. Alle fylkeslag og lokallag oppfordres til å invitere til åpne møter, for eksempel i forbindelse med lokalprogram eller andre viktige vedtak lokalt. Politikken blir bedre, i tillegg til at Sv får bedre kontakt med organisasjonene og mer tillit hos viktige samarbeids-partnere.

[email protected]

dEMOKRATISK PROSESS: - det er veldig nyttig og viktig for oss å få innspill fra organisasjoner og andre i forkant av stortingsgruppas behandling, sier inga marte thorkildsen. Her fra møtet om statsbudsjettet.

SV blir bedre med «Gi SV beskjed»SV fortsetter den populære tradisjonen

med å ta i mot innspill fra organisasjoner

i forkant av statsbudsjettbehandlingen. av Kristin benestAd

Foto

: oliv

ia co

rSo Sa

lleS


SV og SU har gått sammen om å opprette et studiefor-bund. Nå blir det lettere å tilby opplæring i lagene.

Sv- og Su-lag over hele landet kan nå få tildelt voksenopplæringsmidler gjennom Sosialistisk Venstrepartis studieforbund (SvSF).

– Vi har sett et behov for å ta noen grep når det gjelder studiearbeidet til organisasjonen, sier partisekretær i SV Silje Schei Tveitdal. – vi har derfor valgt å opprette et eget studieforbund som er lokalisert sammen med SV og Su. Nå vil vi få et helt annet fokus på opplæring enn før, sier Tveitdal.

Ved årsskiftet ble det innført nye regler for å søke og motta midler for opplæringsaktiviteten i lokal – og fylkeslag. Med et nytt studieforbund blir det også enklere skjemaer og rutiner.

– Alt du trenger å gjøre er å fylle ut og sende inn innmeldingsskjema sammen med en studieplan og du får svar innen to uker. etter gjennomført kurs sender du inn rapporterings- skjemaet. enklere kan det ikke bli, fortsetter Schei Tveitdal.

Studieforbundet skal være en støtte-spiller i Sv og Su sin organisasjons-opplæring. I løpet av 2011 vil studieforbundet kunne tilby et utvalg av ferdige studieplaner innenfor de ulike hovedsakene i de to organisasjonene. disse vil kunne lastes ned og tilpasses lokallagenes behov.

etter hvert vil det også bli mulig å registrere og rapportere kurs elektronisk. Inntil videre må man fylle ut skjemaene som er tilgjengelig på SvSF sine hjemmesider.

Hva kan regnes som et kurs?Innledninger og gruppearbeid på medlemsmøter, styremøter, valgkampsamlinger, helgesamlinger eller sommerleire kan registreres som kursvirksomhet. det som er viktig er at man fyller ut en studie-plan og fokuserer på det faglige innholdet. Kurset må vare i minst åtte timer til sammen, og kan gjennomføres med eller uten lærer.

les mer om detaljene på www.svsf.no

Alle lokallag i Sv og Su kan søke om støtte til studiearbeid. Alt du trenger for å melde inn studietiltak kan du laste ned fra nettadressen over.

START STUdENTLAG! oppfordrer Blindern Sv. på bildet: øyvind Bugge Solheim, Åshild tungen, amund Hamnes aaberge, torbjørn monsen og Sunniva pettersen eidsvoll.

Blindern SV er samlet på SV; sam-funnsvitenskapelig fakultet, her sitter de på studentkafeen Trygve og drikker kaffe. det er styremøte og nestleder Åshild Tungen forteller entusiastisk om planene for feministuka, som er rett rundt hjørnet. Arrangementgruppa har blant annet snakket med Ingeborg Sellnes som kunne tenke seg å spille konsert. Åshild er strålende fornøyd, men litt bekymret for budsjettet. et alternativ er å droppe bandet, da vil Sellnes kanskje gå ned i pris.

det er andre år på rad Blindern SV (BSv) arrangerer feministuka. Den avholdes samme uke som kvinnedagen. lokallaget bruker dagene til å sette fokus på kvinner i akademia med ulike aksjoner i tillegg til at de sammen med Su arrangerer feministisk selvforsvar, lager debatt og konsert.

Lokallag med frihetAlle er enige om at fordelen med studentlag er at man ikke er bundet opp til parlamentariske verv, lokallaget får derfor tid til å jobbe på en litt annen måte enn de andre lokallagene. Samtidig får man, som del av Oslo SV, være med på å utvikle politikk og lære å kjenne SV.

– Vi er lokallaget som står helt fritt til å gjøre akkurat det vi vil. derfor job-ber vi bare med det vi er mest engasjert i. Akkurat nå er det vest- Sahara og feminisme, sier nyvalgt leder øyvind Solheim.

– en annen fordel med å være med i et studentlag er at vi stort sett er på samme sted til samme tid, også er vi alle i samme situasjon. Vi har for eksempel fri i mai (eksamenstid), sier nestleder Åshild Tungen.

lokallaget håper på å se flere aktive studentlag i SV i tiden fremover. øyvind påpeker at det bare på universitetet i Oslo er over 40.000 studenter. det er med andre ord et stort potensial for å hente stemmer. Tall fra studentavisa universitas viser at Sv har 16 prosent oppslutning blant studen-tene og at 51,4 prosent av studentenes stemmer AP, SP, Sv eller rødt.

Samrøre på Stord– Som leiar og ordførarkandidat for Stord SV ser eg behov for ein arena der medlemmar som ikkje har lyst å ta på seg formelle verv, men som ynskjer å gjere ein innsats i valkampen kan møtast og klekke ut dei gode ideane, seier Signe ekeland i Stord SV. – det er viktig å halda på dei som er villige til å gjera ein punktinnsats, som til dømes stå på stand, skrive lesarbrev eller legge informasjon i postkassane til folk, fortset ho.

Stord Sv har difor etablert møtestaden «Samrøre». Ein arena for mat og valkampprat ein gong i månaden. Medlemmane i laget kan velje seg oppgåver som dei vil ta ansvar for.

– Valkamparbeidet skal vere morosamt og gjevande for alle, seier ekeland.

Ein av dei tinga «Samrøre» arbeider med no, er ei liste over 50 gode grunnar til å velja SV-ordførar ved Kommunevalet til hausten. – For det er det som er målet vårt, avsluttar ekeland i Stord SV.

av AndreAs løKen

Foto

: oliv

ia co

rSo Sa

lleSFo

to: m

on

ika kv

ilHa

uG

Svik

SiGne ekeland, Stord Sv

Klart for SV‑studier

det er full fart i student- laget Blindern SV, men hver mai går laget i dvale.

lokallaget som har fri i mai

• Samarbeid med SU om å rekruttere medlemmer• Registrer dere som forening slik at dere kan søke om støtte• Bare jobb med det dere har mest lyst til• Ring Blindern SV for tips og kom gjerne på besøk

BSVs TIPS TIL ANdRE SOM VIL STARTE STUdENTLAG

av oliviA Corso sAlles

SV-STUdIER: nå kan du få støtte til kurs og studieserkler gjennom Sosialistisk venstrepartis Studieforbund.

20 Venstre Om nr. 1/2011HvIS jEG vAr KrISTIN...

Hvorfor er det viktig at SV finnes?Først og fremst viser det det vakre ved vårt samfunn. Vi har demokrati og ein flora av politiske parti og syn.

Kva slags utfordringer har du til SV?Utfordringa til alle partia er å kommunisere godt. Eg synes ofte det blir mange ord og unødig støy. Tydlegare på grunnideene sine. Dei store linjene.

Kva sak brenn du sjøl mest for?Har ikkje noko spesiell sak, men eg er nok særlig oppteken av barn, kultur, og distriktspolitikk. eg brenn for engasjement i mennesket og evna til å tenkje heilskap. Dette er kanskje særlig farga av at eg bur i Åsane utanfor Bergen og ser korleis konsum og shoppingverda får ta så stor plass i kvardagen vår. det irriterar meg at til dømes Bergen kommune ikkje bryr seg meir om menneska som bur her, og deler ut byggeløyver, trafikkplanar og nye butikk- lokalar over ein lav sko. Syns det viser ei prioritering som gjev dårlig signal og dårlig livsverdi.

Kva ville du gjort om du var Kristin Halvorsen for en dag? heildagsskule og samlokalisering av fleire barne‑ hagar og aldersheimar. ein må ta tilbake fleir‑ generasjonssamfunnet, og tilpasse det til vår tid. Eg trur vi treng å vere meir saman på tvers. Sjølv har eg alltid hatt vener i alle aldrar, og det trur eg vi treng. Vi må slutte å dele oss opp etter alder. Det ikkje sunt.

Hvilken politikar vil du helst stå fast i heisen med? dersom eg stod fast i heisen ville eg helst hatt ein heismontør som selskap. Men dersom eg må svare nokon, så kan eg godt seie Kristin halvorsen. Trur eg hadde lagt vekt på trivsel. Kristin verkar å vere morosom og bra, og ho kan nok fortelje ei og anna røvarhistorie om pengemakta i dette landet. Så har ho sikkert gode kontaktar som kan få oss ut.

Har du noe anna på hjerte? Ikkje anna enn at ein må hugse å lytte til det…

SIGRID MOLDESTAD

Årets folkemusikar 2010Spellemannsprisen 2007Folkelarmprisen 2010

Documents

Venstre om 01/11