Lærerveiledning

Velkommen til tXt-aksjonen 2015: Tidsinnstilt

Denne lærerveiledningen inneholder tips og ideer som vi håper kan inspirere dere i arbeidet med å legge til rette for at elevene utvikler leselyst og engasjement for lesing.

I den reviderte læreplanen i norsk står det at «opplæringen i lesing skal stimulere elevens lyst og evne til å lese og skrive, og innebærer at eleven skal lese ulike tekster, både for å lære og for å oppleve.» Elevene må derfor få «engasjere seg i tekster og få innsikt i andre menneskers tanker, opplevelser og skaperkraft.» Litteraturen spiller her en nøkkelrolle. Den gode leseopplevelsen er sentral for å skape engasjement for lesing blant unge. Oppgavene i denne lærerveiledningen legger derfor vekt på å la elevenes opplevelser komme til orde og å få frem mulighetene i litteraturen. Utdrag og oppgaver skal stimulere til leselyst, gi rom for utveksling av tanker, synspunkter og meninger, og bidra til refleksjon over den litterære erfaringen.

Lærerveiledningen er tredelt. Oppgavene i den første delen er ment som innledende opplegg. De legger opp til å ta utgangspunkt i elevenes gode leseopplevelser og deres kriterier og forventninger til litteraturen. I løpet av disse oppleggene velger elevene selv hvilke utdrag de vil lese, og gjør oppgaver med utgangspunkt i de utdragene de har lest. I den andre delen vil du finne opplegg der klassen kan arbeide med enkeltutdrag fra antologien. Her er det oppgitt hvilke av målene i læreplanen hvert av oppleggene dekker. Den tredje delen er forslag til bonusoppgaver klassen kan jobbe med. I tillegg finner dere bonusspor på nettsidene, txt.no, i feltet under hvert utdrag, som dere kan bruke som dere ønsker.

Prosessorientert lesing

Den didaktiske rammen rundt oppleggene er prosessorientert lesing, en god og fleksibel metode for å vekke lyst og engasjement for litteratur. Vi har delt inn oppgavene i fasene: før, under og etter lesingen. Målet er at teksten åpnes for elevene, og at de får bidra aktivt med utgangspunkt i egne opplevelser og erfaringer. Samtidig får du som lærer muligheten til å fungere som modell i de delene av lesingen der du mener at elevene dine trenger støtte.

Mange ulike aktiviteter kan gjennomføres med et slikt metodeverk. Det er derfor også mange muligheter for å variere den leseundervisningen som finner sted i en slik didaktisk ramme, og du har gode muligheter for å kombinere de konkrete forslagene i lærerveiledningen med dine egne favoritter dersom du ønsker det.

Vi håper dere lar dere inspirere av tekstene i antologien og finner nytte i noen av forslagene til opplegg i denne lærerveiledningen. Vi håper også at dere som lærere gir elevene tid til å diskutere og legger til rette for at elevene kan lese videre på egen hånd, også etter at arbeidet i klasserommet er over.

Tilbakemelding

For å lage en god antologi er vi avhengig av tilbakemeldinger fra dere som bruker den i skolehverdagen. Vi oppfordrer alle klasser til å delta i årets klassekonkurranse og håper vi får inn mange ærlige og velbegrunnete ‘anmeldelser’ av årets tXt-antologi (les mer om årets konkurranser på neste side eller på

1

txt.no). I tillegg sender vi ut et skjema for tilbakemeldinger til alle dere lærere i løpet av høsten, og vi blir svært takknemlig for alle som svarer.

Lykke til med det viktige arbeidet dere gjør for å spre engasjement for lesing og interesse for litteratur blant elevene!

Hilsen Foreningen !les

ÅRETS KONKURRANSER

Vi håper dere vil legge til rette for at elevene kan delta på konkurransene som følger med årets tXt-aksjon. Hensikten med konkurransene er å bidra til økt engasjement for lesing og litteratur blant elever på ungdomstrinnet.

I tillegg til et par mindre konkurranser der klassene kan vinne et klassesett av bøker som er med på høstens aksjon (se omtale under oppleggene til I morgen er alt mørkt og Arrfjes) er det i år tre konkurranser som elevene kan delta i:

Individuell skrivekonkurranse: Forbudte stemmer, forbudte ord

Svarfrist 1. november 2015

• Har du opplevd at det er ting du ikke kan si – at ytringsfriheten din har blitt begrenset?

• Har du opplevd at andre har gått over grensen for hva som er akseptabelt å si?

• Hvor går ytringsfrihetens grenser, og hva skjer når vi krysser dem?

Skriv et leserinnlegg, en artikkel eller en fortelling der du gir eksempler og belyser hva som er forbudt å si eller skrive. Du kan for eksempel bruke opplevelser fra din egen hverdag, fra bøkene i årets tXt-aksjon eller finne på eksempler selv.

Vinn flotte premier og få teksten din på trykk i e-magasinet til Faktafyk

Les mer om konkurransen her.

Gruppekonkurranse: Lag en boktrailer

Svarfrist 15. november 2015

I samarbeid med Ubok.no inviterer Foreningen !les alle ungdomsskoleelever til å jobbe med litteraturen på en annerledes og morsom måte og til å vise frem litteraturen på film.

Velg ett av utdragene fra årets tXt-antologi eller boken det er hentet fra og lag en boktrailer som presenterer teksten ved hjelp av bilder, lyd/musikk og tekst. Videoen kan vare opp til tre minutter, men de beste boktrailerne er ofte korte og poengterte med en varighet på under ett minutt. Les mer om konkurransen på txt.no der det også finnes en oppskrift på hvordan man lager en boktrailer. Oppskriften

2

har form av fem korte filmsnutter som på en pedagogisk måte tar opp hvordan elevene kan gå frem for å finne bilder og lyd, hva som er lov å bruke og hvordan de samler det hele i Windows Media Player.

Å lage en boktrailer er en gyllen anledning til å jobbe med sammensatte tekster og emnet opphavsrett. Både grupper og enkeltelever kan delta på konkurransen, få publisert boktraileren sin på txt.no og vinne flotte premier.

Klassekonkurranse: Hva mener dere er god litteratur?

Svarfrist 1. desember 2015

Hvilke bøker liker klassen deres, og hva synes dere om årets tXt-antologi, Tidsinnstilt?

Diskuter utdragene i årets antologi i klassen, forklar hvorfor dere liker/ikke liker tekstene i boken og kom med forslag til nye bøker som dere mener burde vært med i antologien. Send inn klassens mening om god litteratur til les@foreningenles.no. Foreningen !les ønsker å vite hva dere synes er god litteratur, og meningene deres kan være med og påvirke hvilke bøker som kommer med i neste års antologi.

Klassen med den beste begrunnelsen vinner et forfatterbesøk. Alle som sender inn et bidrag deltar dessuten i trekningen av 10 bokpakker.

Gå inn på txt.no for fullstendige tekster om konkurransene!

3

Undervisningsopplegg til txt 2015 – Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet

Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets tXt-aksjon. Hvis det er få av elevene som leser bøker, kan samtalen inkludere film, TV-serier, musikk eller andre kulturelle uttrykk. Be da elevene om først å komme med sine kriterier for at eksempelvis en TV-serie skal være god, og hvem som avgjør om en TV- serie er god, før dere diskuterer kriterier for en god bok.

1. Hvilke bøker liker jeg - og hvorfor? Individuelt arbeid.

Be elevene tenke over hvilke bøker de liker, og hvorfor de liker akkurat disse bøkene.

Oppgaven kan konkretiseres på følgende måte:

Be elevene lage hver sin liste over bøker de har likt. Det kan være nye eller gamle opplevelser, romaner, fortellinger, sakprosa, tegneserier osv. Har de en favoritt?

Be dem velge ut den eller de bøkene som de liker aller best og forklare utvalget. Hvorfor er det nettopp disse tre bøkene, for eksempel, som har gitt dem de beste leseopplevelsene?

Hvor viktig er handlingen? Er bøkene spennende? Morsomme? Gripende? Overraskende? Troverdige? Er det emnet/tema som er interessant eller behandlet på en interessant måte? Er det på grund av personer man blir glad i, beundrer fordi de er annerledes, kule osv.? Eller er det sjangeren de liker? Slutten?

De kan også gjerne reflektere over hvordan de fant frem til disse bøkene: Hva har eksempelvis forside, tittel og omtale bak på boka å si for hva de leser? Hva betyr anbefalinger fra anmeldere, foreldre og venner? Kjenner elevene til nettsteder som uprisen.no og ubok.no der ungdom anmelder og diskuterer litteratur for målgruppen?

Det er viktig at det kommer tydelig frem at du som lærer er oppriktig interessert, og at elevene prøver å være så ærlige og presise som de klarer når de begrunner valgene sine.

2. Hvilke bøker liker vi? Klassesamtale

Be elevene dele favorittene sine med klassen. Skriv titlene på tavla.

Er det bøker som blir nevnt mange ganger? Er det noen som bare få har klart å oppdage?

Snakk deretter om hva elevene synes kjennetegner gode bøker de har lest. De kan med fordel bruke begrunnelsene som de har notert i oppgaven over. Hva er det viktigste for at man skal lese og like en bok?

På bakgrunn av samtalen forsøker klassen å bli enige om 5-10 punkter som kjennetegner en god bok for ungdom. Lærer og elever noterer disse kriteriene til senere bruk.

Samtalen om smak og forventninger til tekst kan danne utgangspunkt for deltagelse i årets klassekonkurranse og for neste opplegg der elevene blant annet skal se på terskeltekster som forside, tittel og ingress, reflektere over hvilke utdrag de har lyst til å lese først og skrive leselogg.

Alternativt kan dere gå rett på lesingen, for eksempel av første utdrag i antologien – I morgen er alt mørkt av Sigbjørn Mostue. Denne boken vant Uprisen 2015 og egner seg derfor til å fortsette diskusjonen om ungdoms litterære smak.

4

B. Innledende opplegg om forventninger og valg av utdrag

I dette opplegget skal elevene først danne seg et førsteinntrykk av tekstene i antologien ved å se på forsidene. Deretter skal de lese ingressene og legge merke til hvordan slike terskeltekster påvirker forventningene. For å unngå at elevene skal gå rett på ingressene, er forsidene gjengitt under. Tanken er at oppgaven under kan skrives ut og deles ut til elevene, men det går naturligvis også an å lyse forsidene opp på en projektor eller å behandle forside, tittel og ingress samtidig under fellesbegrepet terskeltekster. På bakgrunn av førsteinntrykket skal elevene reflektere over hvilke utdrag de har mest lyst til å lese, begrunne valgene og deretter dele både valg og begrunnelser med gruppen. Når de har gjort dette, kan de sette i gang med å lese tekstene, skrive leselogg og forberede seg på å delta i en litterær samtale eller å ha bokpresentasjon med utgangspunkt i egen leseopplevelse.

5

tXt-aksjonen 2015 Opplegg om forventninger og leseopplevelser

FØR:

1. Hva tror du boken handler om? Se på forside og tittel til bøkene som er med i årets tXt-aksjon og legg merke til hva du tror bøkene handler om og hvilke forventninger du får til tekstene.

- Se på forsiden. Hva forestiller bildet? - Hvilke tanker, følelser eller assosiasjoner får du når du ser på bildet? Noter stikkord. - Les tittelen. Hva får tittelen deg til å tenke på? - Hvordan passer det med bildet på forsiden? - Hva tror du boka handler om? Noter stikkord.

2. Del stikkord og tanker i klassen eller i grupper.

Fortell de andre i gruppen hva du tror bøkene handler om og hvorfor. Er dere enige? Hvis dere får nye tanker, ideer, assosiasjoner - skriv dem ned!

6

7

8

3. Hvilke bøker har du lyst til å lese? - Bla i antologien, Tidsinnstilt, og les ingressene til de ulike utdragene. - Velg noen utdrag du har lyst til å lese, og noen du ikke tror du vil like. - Begrunn valgene dine.

Utdrag jeg har mest lyst til å lese: Fordi:

Utdrag jeg ikke tror jeg vil like: Fordi:

4. Del dine tanker. Fortell de andre i klassen eller gruppa hvilke bøker du har valgt og forklar hvorfor.

9

UNDERVEIS:

5. Leselogg

Les utdragene fra bøkene du valgte fra antologien Tidsinnstilt.

Noter i leseloggen under mens du leser.

LESELOGG

Setter utdraget i gang bestemte følelser? Er det noe som gjør deg irritert? glad? sint? trist? skuffet? tankefull? overrasket? engasjert?

Hvilke personer er viktige i utdraget? Noter stikkord om personene. Hvem forteller?

Noter spørsmål til det du ikke forstår i teksten: Er det noe du lurer på, noe som gjør deg nysgjerrig?

Er teksten skrevet på en spesiell måte? Er det for eksempel mye dialog? Er det mye beskrivelser? Hvordan er språket?

Noe annet du har lest som minner deg om det du leser nå?

Noe du bare kom til å tenke på?

10

ETTER:

6. Min leseopplevelse Tenk på et utdrag du likte eller ikke likte å lese. Prøv å beskrive hvordan du opplevde å lese dette utdraget?

Når du beskriver leseopplevelsen din kan du for eksempel bruke noen av disse uttrykkene:

Da jeg leste, la jeg merke til… Jeg synes at… Jeg likte godt da… Jeg ble irritert over… Det gjorde inntrykk på meg at… Hvis jeg var… Jeg ble skuffet over… Jeg ble overrasket over… Slutten var… Jeg likte teksten fordi… Jeg likte ikke teksten fordi..

7. Del leseopplevelsen din

Etter at du har lest utdrag fra Tidsinnstilt og tenkt over leseopplevelsen, kan du dele den med klassen eller gruppa. Ta utgangspunkt i notatene dine og uttrykkene fra forrige oppgave. Si også noe om hvordan forventningene dine ble møtt. Stemmer opplevelsen din av tekstene overens med det du først tenkte da du så tittel, bokomslag og ingress?

11

8. Utgangspunkt for litterær samtale/ vurdering

Disse punktene kan brukes når du vil fordype deg i ett av utdragene du har lest. Du kan også bruke dem som tips til hvordan du kan forberede deg til en litterær samtale i klassen, når du skal forberede en bokpresentasjon eller hvis du vil skrive en anmeldelse av en bok eller en tekst du har lest.

Se nærmere på det utdraget du likte best eller på det du likte minst. Si noe om hva som gjorde at du likte eller ikke likte dette utdraget. Her er noen forslag til hvordan du kan gå fram når du skal si din mening om en tekst.

- Synes du tittelen og omslaget passer til utdraget?

- Er utdraget fengende?

- Er det ytre eller indre spenning? Skjer det mye, eller er det mest tanker og skildringer?

- Hvordan slutter utdraget? Brått, uventet, overraskende? Får det deg til å tenke på hva som skjer videre?

- Andre ord som kan sammenfatte opplevelsen: gripende, troverdig, overraskende, morsom, ekkel?

- Er det lett å leve seg inn i teksten, lett å kjenne seg igjen? Hva var det som gjorde at du levde deg inn i handlingen (eller ikke)?

- Hvilket inntrykk har du av personene? Forklar hvorfor du har dette inntrykket.

- Hvordan er forholdet mellom personene i teksten?

- Har det noe å gjøre med hvordan teksten er fortalt?

- Hvem har synsvinkelen i teksten? Fra hvilke øyne ser vi det som skjer?

- Er historien troverdig, eller er det som skjer ikke realistisk?

- Tenk også på karakterer og miljø. Virker personene og miljøet ekte? (I en fantasy-bok er det sannsynlig at det dukker opp trollmenn med magiske krefter. I disse tilfellene må du spørre deg om det er troverdig i forhold til sjangeren og bokens fortelling. Ikke i forhold til virkeligheten. Synes du magien fungerer?)

- Hvordan er språket? Hvordan synes du språkbruken passer til innholdet, til personene og de emnene som tas opp? Var utdraget lett å lese? Hvorfor eller hvorfor ikke?

- Er teksten original, eller ligner den på andre bøker du har lest eller hørt om?

- Hva vil du si at teksten handler om? Gir den deg noe å tenke på? Har teksten noe viktig å si deg, noe viktig å si til andre? Forteller teksten noe om å være ung, eller sier noe som ungdom trenger/ liker å lese om?

- Hva er tekstens svakhet? Hva irriterte deg? Hva er tekstens styrke? Hva var det beste med teksten? Er det noe i teksten som du synes det ville være interessant å diskutere?

-Si din mening: Hvorfor er dette det beste/ det dårligste utdraget? Hvorfor er dette bedre/dårligere enn andre? Vil du anbefale det til andre?

12

Opplegg til utdrag fra I morgen er alt mørkt av Sigbjørn Mostue Dette opplegget er et eksempel på oppgavetypen vurdering eller kritisk lesing og kan tilpasses arbeidet med alle tekstene i årets antologi. Utdraget fra I morgen er alt mørkt er valgt som eksempel fordi vi tror teksten kan falle i smak hos mange ungdommer og gi en god inngang til antologien. Boken vant også Uprisen 2015 - prisen der ungdom selv kårer årets beste norske ungdomsbok.

Det kan være en god idé å gjennomføre opplegget om litterær kvalitet før eller rett i forkant av dette opplegget (for eksempel som del av førlesingen), men opplegget kan også anvendes uten en separat diskusjon om litterær kvalitet. FØR:

1. Samtale i hel klasse om forventninger til utdraget fra I morgen er alt mørkt. Klassesamtale.

Se på bokomslag og tittel, tXt-figuren som hører til utdraget («dystopi») og ingressen. Snakk i klassen om hvilke forventninger dere har til teksten.

Samtalen kan konkretiseres med utgangspunkt i spørsmål som:

- Hvilke tanker setter tittelen i gang? - Hva forestiller forsiden? - Hvilket inntrykk får dere av personene på bildet? - Hvilken stemning kommer tydeligst frem på omslaget – romantisk, spennende, skummel, morsom? - Hva tror dere teksten handler om? - Kjenner dere historier (fra litteratur, film, TV, teater, spill) som minner om dette? - Hva betyr dystopi? - Kjenner dere til andre eksempler på denne sjangeren? - I hvilken grad synes dere det er sammenheng mellom tittel, forside, tXt-figur og ingress? - Får dere lyst til å lese teksten? - Hva tror dere at dere kommer til å like og mislike?

Etter samtalen er det mulig å vise boktraileren til I morgen er alt mørkt. Traileren er en effektiv og spennende introduksjon til både utdraget og boken. Boktraileren ligger tilgjengelig her.

UNDERVEIS:

2. Leselogg. Individuelt arbeid.

Be elevene notere tanker og spørsmål til teksten mens de leser, eventuelt med utgangspunkt i ett eller flere av følgende punkter:

- Noe de synes er godt skildret - Noe de synes er med på å gjøre utdraget spennende - Noe de synes er overraskende, virker rart eller ulogisk

13

ETTER:

3. Min leseopplevelse. Individuelt arbeid eller i små grupper.

Be elevene fortelle hvordan de opplevde teksten ved hjelp av de faste uttrykkene under. Velg ut noen av uttrykkene og fortsett setningene. Prøv også å gi en forklaring ved å bruke ordet ‘fordi’.

a. Da jeg leste, la jeg merke til… b. Jeg synes at… c. Jeg likte godt da… d. Jeg ble irritert over… e. Det gjorde inntrykk på meg at… f. Hvis jeg var… g. Jeg ble skuffet over… h. Jeg ble overrasket over… i. Slutten var… j. Fordi…

4. Diskusjon i hel klasse. Klassesamtale

Diskuter spørsmål til teksten samlet – slik at alle er enige om tekstens innhold. Ta også gjerne opp noen av de vanskelige ordene som elevene har funnet og forklar hva de betyr.

Snakk deretter om teksten ved å la elevene formulere sine opplevelser. Vi anbefaler at litterære samtaler tar utgangspunkt i den personlige leseopplevelsen til elevene. Åpne og autentiske spørsmål – spørsmål der svaret ikke er gitt på forhånd – gjør det lettere for elevene å relatere litteraturen til egen hverdag og eget liv og dermed også å engasjere seg i litteraturen. Begynn gjerne med spørsmål som: «Hva handlet dette om?» eller «hva skjedde her?». Hvis elevsvarene følges opp på en oppmerksom og konstruktiv måte, forstår elevene at leseopplevelsene deres blir hørt og tatt på alvor. Det kan for eksempel skje ved å la samtalen bygge videre på elevenes svar når et nytt spørsmål formuleres (såkalt opptak og høy verdsetting). Når elevene har fått anledning til å formulere og diskutere leseopplevelsene sine, oppfordrer vi deg til å bruke teksten til å stille spørsmål som du vet vil engasjere. I tillegg kan ett eller flere av følgende spørsmål inngå i diskusjonen av utdraget:

- Vet elevene om liknende epidemier? - Har de hørt om parasitten Toxoplasma gondii (se eventuelt artikkel her)? - Hvordan tror de at de selv ville reagert hvis en slik sykdom skulle kommet til Norge? - Snakk om hvordan smitten påvirker samfunnene i utdraget. - Hvordan tror elevene en slik epidemi ville påvirket for eksempel USA og Norge? - Oppfatter de beskrivelsen i utdraget som realistisk eller usannsynlig? - Hvordan passer det med at utdraget er omtalt som «dystopi»?

5. Finn argumenter. Grupper med fire elever.

La elevene snakke sammen i grupper om hva de synes er bra og/eller dårlig med teksten, og hva de eventuelt synes kunne vært bedre. Be dem lage en liste over de tingene som er med på å gjøre teksten god (argumenter for), og en liste over ting som trekker ned (argumenter mot). I første omgang kan de skrive så mange fordeler og ulemper som de klarer.

14

6. Debatt i gruppe. Grupper med fire elever.

Del gruppene fra oppgave 5 i to. Den ene halvparten tar listen med argumenter for og den andre med argumenter mot. De to elevene med argumenter for settes sammen med to elever fra en annen gruppe som har med seg argumenter mot. Førstnevnte skal argumentere for at teksten er god, sistnevnte skal argumentere mot. Kjør debatt.

7. Diskusjon. Klassesamtale.

Klassen diskuterer utdraget: Liker elevene teksten? Synspunktene må begrunnes.

Klassen vurderer begrunnelsene og noterer de beste argumentene for og mot på tavlen, for eksempel fem gode argumenter for og fem gode argumenter mot. Hvis klassen har gjennomført opplegget om litterær kvalitet, kan argumentene med fordel sammenliknes med de 5-10 kriteriene fra konklusjonen og diskuteres: Henger argumentene sammen? Kan de kombineres? Støtter de hverandre eller trekker de i ulik retning?

Til slutt kan klassen lese Uprisen-juryens begrunnelse og diskutere om de er enige i at I morgen er alt mørkt fortjente å vinne Uprisen 2015. Juryens begrunnelse finnes i Uprisen-heftet som følger med årets tXt-aksjon og på uprisen.no.

- Fortjente I morgen er alt mørkt å vinne Uprisen? - Finner dere igjen noen av de kriteriene som dere kom frem til? - Er det noen kriterier som dere savner? - Tror dere det er forskjell på hva slags samtidslitteratur unge og voksne lesere liker? - Trenges det en pris der ungdommen selv sier sin mening om ungdomslitteraturen?

8. Skriveoppgave

Elevene kan velge mellom å:

a) skrive en anmeldelse av teksten. Mal for anmeldelser finnes på txt.no. Dersom de anmelder hele boken, kan anmeldelsen lastes opp på uprisen.no.

b) skrive videre på utdraget fra I morgen er alt mørkt og fortelle hva som skjer etter at smitten kommer til Norge.

9. Vinn et klassesett av I morgen er alt mørkt

Vi oppfordrer alle klasser som har likt utdraget fra I morgen er alt mørkt til å skrive inn og fortelle hvorfor de har lyst til å lese resten av boka. Send oss en tekst som viser engasjementet og begrunner hvorfor akkurat dere skal få et klassesett av boken som vant Uprisen 2015. Teksten kan for eksempel inneholde de gode argumentene fra oppgave 7, elevtekster fra oppgave 8 eller annet som viser engasjement og leselyst. Fristen er 1. oktober.

10. Delta i årets klassekonkurranse

Opplegget over er et eksempel på kritisk lesing og kan inngå som forberedelse til deltagelse i årets klassekonkurranse. Ved å anmelde årets tXt-antologi, Tidsinnstilt, kan klassen vinne forfatterbesøk eller bokpakke med god samtidslitteratur. Detaljer om konkurransen og de øvrige konkurransene finner du på siste side i årets tXt-antologi og på txt.no.

15

Forslag til kompetansemål:

• samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering

• delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon • lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige

tolkninger • skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med

begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium

16

Opplegg til utdrag fra Sjansespill av Simone Elkeles Dette opplegget kan tilpasses alle utdragene i årets tXt-aksjon og kan dessuten fungere som forberedelse til deltagelse i den ene av konkurransene som følger med årets tXt-aksjon: Boktrailer-konkurransen. Her er utdraget fra Sjansespill av Simone Elkeles brukt som eksempel.

FØR:

1. Samtale om boktrailere. Klassesamtale.

Førlesingen tar utgangspunkt i boktrailer-sjangeren. Her er noen eksempler på boktrailere som anbefaler ungdomsbøker:

Kristin Cashore: Nådegaven Tom Egeland: Katakombens hemmelighet Zlatan Ibrahimovic: Jeg er Zlatan John Green: Faen ta skjebnen Ursula Poznanski: Erebos

De tre siste er laget av norske ungdomsskoleelever i forbindelse med et samarbeid mellom Ubok og Lillehammer Litteraturfestival i april 2015.

Et godt alternativ kan være å lete frem et eksempel på en boktrailer til en populær ungdomsbok som du vet at en eller flere av elevene har lest. Søk på bokens tittel og «boktrailer» på YouTube («book trailer» hvis boken er oversatt). Kanalen til ubok.no har flere trailere laget av norske ungdommer.

Vis et par eksempler til elevene og snakk om hva en boktrailer er. Aktiviser elevenes kunnskap om filmtrailere, sammenlign med boktrailere og snakk om sjangerens blanding av fortelling og reklame. Hvordan er virkemidlene bilder, lyd, musikk, tekst, stemme brukt i de viste eksemplene? Diskuter likheter og forskjeller. I hvilken grad gir de ulike filmsnuttene elevene lyst til å lese bøkene?

Be deretter elevene om å lese utdraget fra Sjansespill.

UNDERVEIS:

2. Leselogg. Individuelt arbeid

Be elevene lese utdraget med tanke på hvordan teksten kan presenteres i en boktrailer. ETTER:

3. Idemyldring. Gruppe- og klassesamtale

Elevene diskuterer først ideene sine i mindre grupper. Deretter idemyldring i hel klasse. Diskuter spørsmål og ideer til hvordan teksten kan presenteres i en boktrailer.

- Hva handler utdraget om?

17

- Hvilke av virkemidlene som ble nevnt under førlesingen kan brukes til å presentere sentrale personer, viktige sitater eller gjenstander, miljø og handling i en boktrailer?

- Hvilke elementer bør være med for å få ungdom til å ville lese boka? - Hvilke virkemidler ville elevene brukt? - Hva er mulig å gjennomføre?

4. Vis boktrailer av Sjansespill. Klassesamtale

Traileren, som ligger på YouTube, er laget for å anbefale boken. I hvilken grad synes elevene den passer til utdraget? Gir den dem lyst til å lese resten av boken? Hva mener de burde vært gjort annerledes?

5. Lag en boktrailer. Arbeid i grupper eller individuelt.

I forlengelse av oppgaven over kan elevene lage sin egen boktrailer, for eksempel i grupper på 3-4 elever. Gruppene velger da et utdrag fra tXt-antologien eller en av bøkene de er hentet fra, og lager en plan for hvordan de vil presentere teksten. Snakk om hva som kjennetegner en god trailer og lag deretter en digital fortelling på maks tre minutter ved å bruke oppskriften som finnes på txt.no. De beste boktrailerne er ofte korte og poengterte med en varighet på under ett minutt. Grupper som laster opp traileren sin på nettsiden er dessuten med i konkurransen som følger med årets tXt-aksjon. Det er også mulig å la elevene gjøre dette som en individuell oppgave. Å lage en boktrailer er en gyllen anledning til å jobbe med sammensatte tekster og emnet opphavsrett. Les mer om konkurransen på txt.no.

Forslag til kompetansemål:

• lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger

• presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier

• planlegge, utforme og bearbeide egne tekster manuelt og digitalt, og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst.

• beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder.

18

Opplegg til utdrag fra Primitive pungdyr av Arne Svingen

FØR:

1. Samtale om forventninger til utdraget fra Primitive pungdyr.Klassesamtale.

Se på bokomslag og tittel, tXt-figuren som hører til utdraget («humor») og ingressen. Snakk i klassen om hvilke forventninger dere har til teksten.

Samtalen kan konkretiseres med utgangspunkt i spørsmål som:

- Hvordan forstår dere tittelen, Primitive pungdyr? - Hva forestiller forsiden? - Hvilken følelse eller stemning får dere når dere ser på bildet? - Hvilket inntrykk får dere av personen på bildet? - Hva tror dere teksten handler om? - tXt-figuren viser humor. Hva forventer dere av en bok med den betegnelsen? - Det fremgår av ingressen at Dick skal sette verdensrekord i å være negativ. Hva tenker dere om et

slikt prosjekt? Høres det morsomt ut? - Hvilke utfordringer ser dere for dere at Dick kan komme til å møte?

2. Påstandssetninger

Del ut ark med påstander (se neste side) til diskusjon. Elevene skal nå lese setningene, markere med en sirkel om de er enige eller uenige i utsagnene og forberede seg på å forklare hvorfor. For å forbedre begrunnelsene kan elevene eventuelt diskutere meninger og begrunnelser i små grupper på fire elever før dere fortsetter. Som forberedelse til lesingen diskuteres utsagnene deretter i hel klasse, og elevene begrunner synspunktene sine.

Når man er 15 år, bør man ordne det meste selv

Ungdom burde få sove så lenge de vil siden de trenger mer søvn enn andre

Man må ha oversikt over hva man liker og ikke liker for å vite hvem man er

Det er OK å invitere på første date ved å sende en melding

Hvis man har en date som kræsjer med en avtale med en av sine foreldre/foresatte, bør man gå for daten

Å se på filmkyss og kysse en bamse, kan være til hjelp før man selv skal kysse for første gang

Det er lettere å få tilgivelse enn å få tillatelse

Det er viktig å være fornuftig selv om man er forelsket

Det kan være vanskelig å være negativ når man er forelsket

Enig Uenig

v

v

v

v

v

v

Påstandssetninger Primitive pungdyr

Du må være forberedt på å skulle argumentere for dine synspunkter

v

v

v

v

v

v

19

20

UNDERVEIS: 3. Sitatlogg.Individuelt arbeid.

Be elevene streke under setninger i teksten. Det kan for eksempel være setninger som er:

- morsomme - overraskende - treffende - velskrevne - skrevet slik at stemningen i utdraget kommer tydelig frem

ETTER:

4. Deling av sitaterGruppesamtale.

La elevene lese høyt setningene fra sitatloggen for hverandre i grupper på fire elever eller liknende. Etter å ha lest høyt sitatene forklarer de for hverandre hvorfor de valgte akkurat disse setninger.

5. DiskusjonKlassesamtale

a) Diskuter eventuelt spørsmål til teksten samlet – slik at alle er enige om tekstens innhold.

b) La deretter elever som ønsker det, gi eksempler på utvalgte sitater, begrunne valget.

c) Samtale om utdraget.For å få til litterære samtaler som utvikler elevenes leseglede og engasjement for litteratur er deten fordel å ta utgangspunkt i den personlige leseopplevelsen til elevene. Begynn gjerne medspørsmål som: «Hva handlet dette om?» eller «hva skjedde her?» og la samtalen utvikle seg ved åformulere åpne og autentiske spørsmål som bygger videre på elevenes svar - da opplever eleveneat leseopplevelsene deres blir hørt og tatt på alvor. I tillegg kan ett eller flere av følgende merspesifikke spørsmål inngå i diskusjonen av utdraget:

- Hva tenker dere om Dicks prosjekt: å sette verdensrekord i å være negativ? - Hvilket inntrykk får dere av Dick? - Dick lurer flere ganger på hva det er som skjer med ham. Hva tror dere? - Hvorfor tror dere han avtaler å møtes med Vilde? - Finn eksempler i teksten der det er forskjell mellom hva Dick sier/skriver og hva han tenker.

Hva synes dere om dette? Kjenner dere dere igjen? - Dick kommer på at han må finne ut hva han liker og ikke liker. Hvorfor er det viktig? - Er dere enige i at «[m]an skal ha favoritter innen musikk, film, spill, bøker, biler» osv. - Hvorfor? - Hva mener Dick med at det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse? - I hvilken grad synes dere at utdraget er morsomt skrevet? - Synes dere «humor» er en passende kategori, eller har dere forslag til andre sjangertrekk

eller temaer som kunne vært fremhevet? Diskusjonen kan med fordel avsluttes med en diskusjon av hvordan terskel-tekster som for eksempel forside, tittel, sjanger/tema og ingress, er med på å påvirke forventningene våre når vi

21

skal lese en tekst: I hvilken grad levde teksten opp til de forventningene som ble skapt av forside, tittel og ingress? Hvordan tror elevene utdraget henger sammen med resten av boken?

6. Skriveoppgave:Elevene kan velge mellom én av følgende oppgaver:a) La deg inspirere av utdraget fra Primitive pungdyr, men se for deg at prosjektet var det motsatte: å setteverdensrekord i å være positiv. Tenk over hvilke utfordringer et slikt prosjekt kan føre til og skriv enfortelling.b) Velg det sitatet du liker best i Primitive pungdyr og skriv en skjønnlitterær tekst der du bruker det sitatetdu har valgt.

Forslag til kompetansemål:

• samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing ogdramatisering

• delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon

• lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle muligetolkninger

• skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål medbegrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium

22

Opplegg til utdrag fra Nådegaven. Katsa av Kristin Cashore

FØR:

1. Forventninger til fantasy-sjangeren.Klassesamtale eller elevpresentasjon.

En sjanger som står sterkt i oversatt ungdomslitteratur, men etter hvert også i den hjemlige litteraturen er fantasy.

Hvis du som lærer vet at elevene dine er godt kjent med denne sjangeren allerede, kan du la en eller flere elever presentere den for resten av klassen eller gå rett på en diskusjon:

- Hvilke andre fantasy-bøker eller -filmer kjenner dere? - Hva kjennetegner slike fortellinger?

Hvis ikke elevene kjenner fantasy-sjangeren så godt, kan de få i oppdrag å bruke ulike kilder og finne ut mer som forberedelse til lesingen av utdraget fra Nådegaven. Katsa. Bruk for eksempel læreboka eller følgende lenker:

http://snl.no/fantasy http://ubok.no/blogg/superbrukernes-topp-10-fantasyb%C3%B8ker http://www.nrk.no/kultur/bok/opptur-for-norsk-fantasy-1.11400106

Se også bonussporet til utdraget fra Nådegaven på txt.no.

UNDERVEIS:

2. SjangertrekkIndividuelt arbeid.

Mens de leser, ser elevene etter hva som skiller den verden som er beskrevet fra vår. De kan også notere andre trekk i teksten som er typiske for fantasy-sjangeren ved å skrive i margen eller streke under partier i teksten.

ETTER: 3. Diskusjon i hel klasse.Klassesamtale

Når elevene har fått anledning til å formulere og diskutere leseopplevelsene sine, oppfordrer vi deg til å bruke teksten til å stille spørsmål som du vet vil engasjere og til å følge opp elevenes svar. I tillegg kan følgende spørsmål inngå i diskusjonen av utdraget:

- Hvilket inntrykk får dere av Katsa? - Hvem er hun på lag med? - Hvem er motstanderne hennes? - Har hun et prosjekt? - Hva tror dere hun synes om å ha en nådegave, å være utvalgt? Begrunn svaret. - Hvilket inntrykk får dere av Po?

23

Snakk også om fantasy-sjangeren og diskuter i hvilken grad Nådegaven kan sies å være et eksempel på denne sjangeren. Hvilke av sjangertrekkene benytter fortellingen seg av? Det er mulig å trekke inn andre titler i diskusjonen og å sammenligne for å få frem det særlige ved teksten. Hvis ønskelig kan dere dessuten se en eller flere av de boktrailerne som er laget til boken. Boktrailerne kan diskuteres og knyttes opp mot arbeidet med boktrailer-konkurransen. Lenke til noen av boktrailerne finner dere her, her og her.

4. Skriveoppgave

Velg én av følgende oppgaver:

a) Les innledningen på nytt og legg merke til hvordan Katsa føler seg frem i den bekmørke fangekjelleren. Skriv deretter din egen fortelling som begynner med: «I fangekjelleren var det bekmørkt, men for sitt indre blikk så…»

b) Skriv scenen der Katsa og Po møtes fra Po sin synsvinkel.

Forslag til kompetansemål:

• samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering

• delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon • lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige

tolkninger • skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med

begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium

24

Opplegg til utdrag fra Kjære søster av Alf Kjetil Walgermo Kjære søster handler om å miste et familiemedlem og tar opp følelser som sorg og savn.

Vi mener dette er tema – blant andre alvorlige tema – som det er viktig at ungdom får muligheten til å møte på i litteraturen og som det går an å ta opp i forbindelse med lesing av utdraget i en klassesituasjon. Litteratur kan åpne for å diskutere temaer på en måte vi ellers ikke får gjort. Når elevene snakker med utgangspunkt i litteratur, kan de snakke om vanskelige ting gjennom en tredjeperson, noe som åpner diskusjonen.

Om dere vil diskutere utdraget i fellesskap, eller om elevene skal få velge å lese utdraget på egenhånd, avhenger blant annet av klassemiljø, elevgruppens erfaringsbakgrunn og dine didaktiske valg.

FØR:

1. Samtale om forventninger til utdraget fra Kjære søster.Klassesamtale.

Se på bokomslag og tittel, tXt-figuren som hører til utdraget («sorg») og ingressen. Snakk i klassen om hvilke forventninger dere har til teksten.

Samtalen kan konkretiseres med utgangspunkt i spørsmål som:

- Hvilke tanker får dere når dere ser på forside og tittel? - Hvordan vil dere beskrive sammenhengen mellom bilde og tekst? - Hva tror dere boken handler om? - Av ingressen kommer det frem at utdraget handler om sorg og sosiale medier. Kjenner dere til at

etterlatte i stigende grad ytrer følelsene sine på for eksempel Facebook når et familiemedlem, en venn eller bekjent blir borte?

- Hvilke fordeler og ulemper ser dere med denne måten å dele sorg og medfølelse på?

UNDERVEIS:

2. Leselogg.Individuelt arbeid.

- Be elevene notere tanker og spørsmål til teksten mens de leser, eventuelt med utgangspunkt i ett eller flere av følgende punkter:

- Noe de synes er godt skildret - Noe de synes er overraskende, virker rart eller ulogisk - Setter utdraget i gang bestemte følelser? Noe som for eksempel gjør deg irritert, glad, trist, sint,

tankefull?

ETTER: 3. Samtale om leseopplevelsen.Gruppesamtale

Del elevene inn i grupper og gå rundt mellom gruppene mens de snakker om egne leseopplevelser, om teksten og om tema. De kan ta utgangspunkt i notatene sine, spørsmålene under eller snakke mer åpent om sorg og sosiale medier.

25

Følgende spørsmål kan eventuelt inngå i samtalen:

- Hva synes dere om at faren vil legge ned Facebook-profilen til Amalie? - Hvordan håndterer Eli Anne tapet av søsteren? - Eli Anne skriver: «Eg trudde det skulle bli lettare etter kvart. At dei gode minna skulle ta over for alt

det fæle. Men det er motsett. Eg saknar deg berre meir og meir.» Hva tenker dere om dette? - Hvorfor føler Eli Anne et behov for å skrive på veggen til søsteren sin? - Hva tror dere skjer videre i boken?

4. Oppsummering og diskusjon i hel klasseKlassesamtale.

Snakk om hva gruppene har diskutert, de ulike synspunktene og hva de eventuelt har kommet frem til.

Deretter kan klassen diskutere hva som var bra med utdraget og hva de ikke likte så godt. Og om de synes Kjære søster tar opp et viktig tema - om det er en viktig bok.

5. Skriveoppgave:

Velg en av følgende oppgaver:

a) En av grunnene til at Eli Anne begynner å skrive til søsteren sin er at det er en sak som hun aldri fikkfortalt. Hva tror du dette kan være? Skriv Facebook-innlegg der du dikter videre på utdraget fraKjære søster.

b) Les resten av boken og skriv en anmeldelse. Last opp teksten din på uprisen.no og vær med på åpåvirke hvilke bøker som blir nominert til Uprisen – årets ungdomsbok. Du finner en mal foranmeldelser på txt.no.

c) Skriv et dikt om sorg og publiser det anonymt på txt.no

Forslag til kompetansemål:

• samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing ogdramatisering

• delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon• lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige

tolkninger• skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med

begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium

26

Opplegg til utdrag fra Blodspor i Klondike av Johan B. Mjønes

Dette opplegget er et eksempel på oppgavetypen vurdering eller kritisk lesing og kan tilpasses arbeidet med alle tekstene i årets antologi. Det kan dessuten inngå som forberedelse til deltagelse i årets klassekonkurranse. Ved å fortelle hvilke bøker elevene i klassen liker og hva de synes om årets tXt-antologi, Tidsinnstilt, kan klassen vinne et forfatterbesøk eller en bokpakke med god samtidslitteratur. Detaljer om konkurransen og de øvrige konkurransene finner du i årets tXt-antologi og på txt.no.

FØR: 1. Forventningssamtale basert på forsiden Parsamtale

a) Be først elevene se på forsiden (for å unngå at de leser ingressen eller begynner på utdraget kan det være en fordel å lyse forsiden opp på en projektor).

b) Etterpå kan elevene sitte i par og fortelle hverandre hva de tror boken handler om. Alternativt kan de få i oppgave å finne på en handling som de synes passer til bildet. 2. Forventningssamtale i hel klasse Klassesamtale

a) Les deretter ingressen i fellesskap og snakk om hvordan forventningene endrer seg.

b) Når det er gjort, kan dere bruke følgende spørsmål til å snakke om forventninger til en bok som har fått kategorien spenning:

- Hva er det som gjør en tekst spennende å lese? - Hvor viktig er handlingen for at en tekst skal være god? - Må det skje noe dramatisk? - Hvor viktig er det med et prosjekt og konflikter som setter i gang tanker og følelser hos de sentrale

personene i teksten (såkalt indre handling)? - I hvilken grad kan forventningen om at noe skal skje være med å gjøre en tekst spennende? - Hvordan kan en tekst bygge opp slike forventninger?

UNDERVEIS:

3. Marker setninger. Individuelt arbeid.

Be elevene streke under setninger som er med på å bygge opp forventninger til hva som skal skje og/eller setninger de legger merke til.

ETTER:

4. Samtale i grupper

27

Gruppesamtale

a) La elevene snakke om setningene de har understreket i grupper à 3-4 personer. b) Deretter kan de snakke om hva som gjorde inntrykk på dem da de leste utdraget, og hva de synes

var spesielt med denne teksten. c) La til slutt elevene snakke sammen i gruppen om hva de synes er bra og/eller dårlig med teksten,

og hva de eventuelt synes kunne vært bedre. Be dem lage en liste over de tingene som er med på å gjøre teksten god (argumenter for), og en liste over ting som trekker ned (argumenter mot). Be elevene skrive så mange fordeler og ulemper som de klarer.

5. Diskusjon og vurdering i hel klasse Klassesamtale

a) La først gruppene fortelle hva de har kommet frem til i gruppesamtalene. b) Deretter vurderer klassen utdraget:

Liker elevene teksten? Synspunktene må begrunnes. Klassen kan med fordel diskutere seg frem til de beste argumentene for og mot og notere dem på tavlen, for eksempel fem gode argumenter for og fem gode argumenter mot. Hvis klassen har gjennomført opplegget om litterær kvalitet kan argumentene sammenliknes med de 5-10 kriteriene fra denne oppgaven og diskuteres: Henger argumentene sammen? Kan de kombineres? Støtter de hverandre eller trekker de i ulik retning?

c) Til slutt oppfordres elevene til å gi uttrykk for om de får lyst til å lese resten av boken? Hvorfor/hvorfor ikke?

6. Skriveoppgave:

a) Skriv neste kapittel i Blodspor i Klondike eller avslutningen på fortellingen. b) Les en eller flere anmeldelser av boken på uprisen.no. Les deretter resten av boken, skriv din egen

anmeldelse og last den opp på uprisen.no. Du finner en mal for anmeldelser på txt.no. c) I utdraget nevnes det flere ganger at Leif søker å bli ett med naturen rundt ham, finne flytsonen og

kjenne på lykkefølelsen og friheten som han forbinder med dette. Skriv en tekst om når du opplever en slik lykke- og frihetsfølelse og prøv å sette ord på hvordan det føles. Bruk eventuelt denne teksten fra nrk.no til inspirasjon.

Forslag til kompetansemål:

• samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering

• delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon • lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige

tolkninger • skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med

begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium

28

Opplegg til utdrag fra De som ikke finnes av Simon Stranger

FØR: 1. Samtale om papirløse flyktninger Klassesamtale.

Snakk med elevene om hva det vil si å være papirløs flyktning. Vis gjerne til den aktuelle debatten om situasjonen med båtflyktninger i Middelhavet.

Noen av disse spørsmålene kan inngå i diskusjonen:

- Hvilke tanker har dere om hva båtflyktningene flykter fra og hva flykter de til? - Hva synes dere om hvordan situasjonen håndteres i dag? - Har dere noen tanker om hva som bør gjøres? - Vet dere hvor mange papirløse det finnes i Norge? - Hva vet dere om situasjonen de er i? - Hvordan forstår dere tittelen på boken, De som ikke finnes?

I forlengelse av den innledende diskusjonen er det mulig å se følgende filmsnutt fra YouTube som tar opp bokens tema.

Elevene kan også få i oppdrag å samle inn informasjon om papirløse flyktninger og migrasjoner ved hjelp av læreboken i samfunnsfag eller bonusstoffet som ligger under utdraget. Temaet egner seg godt for et tverrfaglig samarbeid med samfunnsfag. UNDERVEIS:

2. Stikkord. Individuelt arbeid.

Be elevene notere stikkord mens de leser, eventuelt med utgangspunkt i ett eller flere av følgende punkter:

- Noe som provoserer - Noe som vekker følelser

ETTER: 3. Del leseopplevelsen. Gruppesamtale

La elevene dele leseopplevelsene sine i mindre grupper. De kan ta utgangspunkt i stikkordene sine og i følgende spørsmål under. Elevene kan ta opp diskusjonen på mobiltelefon og skrive en rapport eller et refleksjonsnotat eller dere kan oppsummere gruppearbeidet muntlig i plenum.

- Hva synes dere om måten Emilie reagerer på da Samuel dukker opp hjemme hos henne? - Hvorfor tror dere ikke Samuel går inn til familien sin? - Hvilket inntrykk får dere av de to ungdommene og forholdet mellom dem? - Hvordan tror dere forholdet vil utvikle seg i fortsettelsen? - Hva ville dere gjort dersom en papirløs flyktning hadde dukket opp hjemme hos dere? - Er det noen forskjell på å lese om papirløse i nyhetene og i en roman? Hva er eventuelt forskjellen?

29

4. Skriveoppgave

Velg en av følgende oppgaver: a) Skriv et leserinnlegg til Aftenpostens Si-D der du sier din mening om situasjonen for papirløse

flyktninger i Norge. Som bakgrunnsstoff kan du velge å bruke deler av bonusstoffet som ligger under utdraget fra De som ikke finnes på txt.no.

b) Skriv en artikkel om situasjonen rundt båtflyktninger i Middelhavet. Som bakgrunnsstoff kan du velge å bruke deler av bonusstoffet som ligger under utdraget fra De som ikke finnes.

Forslag til kompetansemål:

• samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering

• delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon • lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige

tolkninger • skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med

begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium

30

Opplegg til utdrag fra Zweet av Marit Kaldhol

FØR: 1. Forventningssamtale om forside og tittel Klassesamtale

Be elevene se på forsiden. NB: Det er meningen at elevene bare skal lytte til utdraget - ikke lese – slik at alle får mulighet til å være med på diskusjonen av det viktige temaet. Det kan derfor være en fordel å vise forsiden på en projektor. Tittelen på boka, Zweet, er et ord som ikke finnes på norsk. Hvorfor tror elevene forfatteren har valgt et slikt nytt ord som tittel? Hvilke tanker får de når de hører tittelen – kjenner de for eksempel igjen andre ord i «zweet». Hva forteller tittel og forside om innholdet?

UNDERVEIS:

2. Notater til sammendrag Individuelt arbeid.

Elevene tar notater mens de hører på lydfilen som hører til utdraget fra Zweet. Lydfilen er - i likhet med lydfiler til alle de andre utdragene - å finne på txt.no.

ETTER:

3. Skriv et sammendrag Individuelt arbeid.

Elevene skriver et sammendrag av utdraget på bakgrunn av notatene sine.

4. Sammenligne sammendrag Gruppesamtale.

Når tiden er ute, og de er ferdige, skal elevene sette seg i grupper på 2-3 elever og sammenligne sammendragene de har skrevet. Har de skrevet det samme? Hva er eventuelt forskjellig? Har de fått med det viktigste?

Hvordan er det å skulle skrive sammendrag av en tekst uten å lese - bare lytte?

5. Diskusjon i hel klasse Klassesamtale

La først elevene dele erfaringene med å skrive sammendrag i hel klasse.

Snakk deretter om mobbing. Vi mener dette er et tema – blant andre alvorlige tema – som det er viktig at ungdom får muligheten til å møte på i litteraturen, og som det går an å ta opp i forbindelse med bruk av utdraget i en klassesituasjon. Litteratur kan åpne for å diskutere temaer på en måte vi ellers ikke får gjort. Når elevene snakker med utgangspunkt i litteratur, kan de snakke om vanskelige ting gjennom en tredjeperson, noe som åpner diskusjonen. Avhengig av situasjonen i klassen kan dere snakke fritt om tema, eller dere kan velge å bruke ett eller flere av følgende spørsmål:

31

- Hvorfor tror dere at Lill Miriam blir mobbet? Begrunn svaret. - Hva tror dere Susan mener når hun sier «Vi kunne ikkje tole at ho var annleis enn oss»? - Lill Miriam er veldig opptatt av insekter og ikke minst av utrydningstruede bier. I en anmeldelse av

boken på nrk.no ser Anne Cathrine Straume mobbing og bier i sammenheng. Straume skriver: «Hva skjer med jorden når artsmangfoldet minker? Hva skjer med samfunnet om vi ikke har råd til å ta vare på menneskene som er annerledes?» Synes dere det er relevant å peke på likheten mellom mangfold blant bier og mangfold blant mennesker? Forklar.

6. Skriveoppgave

Velg en av følgende oppgaver:

a) I utdraget fra Zweet er det Susan som kommer til orde, men boken bruker ulike fortellerstemmer til å formidle historien. Skriv en tekst der du forteller situasjonen rundt badingen fra Lill Miriam sin synsvinkel, eller fortell hvordan hun opplevde å komme tilbake til klassen etter hendelsen.

b) Forestill deg at du er en journalist som vil skrive en sak om at Lill Miriam er savnet. Du kommer i kontakt med Susan, og dere avtaler et intervju. Skriv det fiktive intervjuet og prøv å få frem hvordan Susan oppfører seg under samtalen.

c) Les resten av boken og skriv en anmeldelse. Last opp teksten din på uprisen.no og vær med på å påvirke hvilke bøker som blir nominert til Uprisen 2016. Du finner en mal for anmeldelser på txt.no.

Forslag til kompetansemål:

• samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering

• delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon • lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige

tolkninger • skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med

begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium

32

Opplegg til utdrag fra Krüger og Krogh av Kabíček, Skandfer & Agdestein FØR: 1. Samtale i klassen om hvilke forventninger elevene har til et utdrag fra en tegneserie. Klassesamtale

- Er det noen elever i klassen som leser tegneserier? - Hvilke serier leser dere? (Hvis du vet om elever som er godt kjent med tegneserie-sjangeren kan

det være en idé å be dem om å ta med hefter eller bøker som de anbefaler. Alternativt kan du låne ulike eksempler på tegneserier og tegnserieromaner og la dem sirkulere i klasserommet slik at elevene får se på ulike stiler.)

- Hva er bra med slike tekster? - I hvilken grad kan de noe som annen litteratur ikke kan? - Se på tegnestilen som er brukt i Krüger og Krogh – er det noen som kjenner liknende serier?

Det kan også være en god idé å vise denne boktraileren før dere leser utdraget. Boktraileren kan diskuteres og knyttes opp mot arbeidet med boktrailer-konkurransen.

Følgende ord i teksten kan by på problemer for enkelte elever og kan derfor eventuelt forklares i forkant: oppvigleri, plassmajor, disiplinærsak, refs, gardistfanteri, brakkesjuke, kadaver, løsøre, håndkjerre.

UNDERVEIS: 2. Leselogg. Individuelt arbeid.

Be elevene notere tanker og spørsmål til teksten mens de leser, eventuelt med utgangspunkt i ett eller flere av følgende punkter:

- Noe de synes er overraskende, virker rart eller ulogisk - Noe de synes er morsomt - Noe de legger merke til i måten utdraget er tegnet på?

ETTER:

3. Diskusjon av utdraget. Klassesamtale

La elevene snakke om leseopplevelsene sine. Still gjerne oppfølgingsspørsmål som gjør det tydelig for elevene at de blir hørt og at synspunktene deres blir respektert.

I tillegg kan ett eller flere av følgende spørsmål inngå i diskusjonen:

- Synes dere utdraget er morsomt, spennende eller annet? Hvorfor? - Hva synes dere om tegningene, og hva synes dere om historien? - Skaperne av Krüger og Krogh har vært veldig opptatt av å fremstille et autentisk Oslo, anno 1964.

Hvordan ser dere at handlingen foregår på 60-tallet? Gi eksempler på ting, utseende, fremtoning, språklige formuleringer eller annet som underbygger den historiske konteksten.

33

- Snakk også om de ulike holdningene til teknologi og medier som kommer til uttrykk. Bruk gjerne eksempler fra både utdrag og boktrailer.

- Hva tror dere skjer videre?

4. Skriveoppgave:

Innstill tiden til et annet årstall og dikt opp en historie om de to hovedpersonene, Krüger og Krogh. De kan for eksempel ha langt hår og etterforske en krimsak på begynnelsen av 70-tallet, de kan forsøke å spore opp en uerstattelig gullkjede i et hiphop-miljø i USA på 80-tallet, de kan snakke slang under en aksjon i Stavanger på 2000-tallet eller de kan ha blitt sendt til en romstasjon i 2248. Du bestemmer. Skriv fortellingen, eller lag en tegneserie ved å bruke følgende veiledning.

Forslag til kompetansemål:

• samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering

• delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon • lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige

tolkninger • skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med

begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium

34

Opplegg til utdrag fra Soledad av Tor Arve Røssland FØR: 1. Om dystopier. Gruppearbeid

En sterk trend i den nyeste barne- og ungdomslitteraturen er dystopien. I forlengelse av blant annet amerikanske bøker som Dødslekene og Divergent var opp mot 20% av ungdomsromanene som ble gitt ut på norsk våren 2014 dystopier.

Som forberedelse til lesingen av utdraget fra Soledad kan elevene få i oppdrag å bruke ulike digitale kilder og finne ut mer om denne dystopi-sjangeren. I bonusstoffet til Soledad på txt.no finnes det lenker til ulike tekster og artikler som behandler emnet, og som elevene kan bruke i forberedelsen.

En alternativ fremgangsmåte er å be én eller flere elever som allerede er interessert i sjangeren forberede en kort presentasjon.

UNDERVEIS: 2. Sjangertrekk Individuelt arbeid.

Elevene ser etter sjangertrekk mens de leser. De kan notere eller streke under partier i teksten. ETTER: 3. Diskusjon av utdraget Klassesamtale.

Diskuter den umiddelbare oppfattelsen av teksten.

- Hvilket inntrykk får dere av Soledad? - Hva tror dere kan ha skjedd? - Hvordan synes dere hun takler situasjonen som har oppstått? - Hva ville dere gjort hvis dere plutselig hadde vært helt alene?

Snakk deretter om dystopi-sjangeren og diskuter i hvilken grad Soledad kan sies å være et eksempel på denne sjangeren (hvilke av sjangertrekkene fortellingen benytter seg av).

Det er mulig å trekke inn andre titler i diskusjonen og å sammenligne for å få frem det særlige ved Soledad.

4. Skriveoppgave: Velg en av følgende oppgaver:

a) Skriv en saktekst der du diskuterer i hvilken grad ungdom risikerer å ta skade av å lese dystopiske bøker, se dystopiske filmer eller spille dystre dataspill.

b) Ta utgangspunkt i utdraget fra Soledad og skriv en fortelling med teksten som inspirasjon. Du står fritt til å la deg inspirere av leseopplevelsen din. Kanskje vil du skrive om et samfunn etter katastrofen, hvordan du reagerte da du våknet opp alene i huset ditt, hva som skjer videre i Soledad eller bare begynne fortellingen din med samme setning som utdraget.

35

Forslag til kompetansemål:

• samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering

• delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon • lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige

tolkninger • skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med

begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium

36

Opplegg til utdrag fra Arrfjes av Terje Torkildsen

FØR:

1. Samtale om forventninger til sjanger og tema i Arrfjes. Klassesamtale

- Arrfjes har blitt kalt både en historisk sjøroman og en robinsonade. Hva tenker dere når dere hører disse ordene?

- Hvilke forventninger har dere til en bok som blir beskrevet slik? - I ett av intervjuene under sier forfatteren at «gjennomgangstemaet er det same i Arrfjes som i

tidlegare bøker: Det handlar om ungdom som blir rivne ut av sine trygge rammer og ikkje veit kva vaksne dei kan stola på.» I hvilken grad er dette en problemstilling som er relevant for dere?

I utdraget er det brukt en del maritime ord og uttrykk som elevene eventuelt kan få forklart før de setter i gang med lesingen. Blant ordene som eventuelt trenger en forklaring er: nygjelda, dørken, akterstomnen, kjølhalt, Priserætten, brigg, trojanar, fregatt.

UNDERVEIS:

2. Marker ord i teksten Individuelt arbeid

- Be elevene sette en ring rundt ord som knytter seg til det maritime. - Be dessuten elevene streke under nøkkelord og/eller notere stikkord som beskriver

førstereisgutten Ejner Tevig, båtsmann Smith og kaptein Nygård.

ETTER:

3. Min leseopplevelse. Gruppesamtale

Be elevene fortelle hvordan de opplevde teksten ved hjelp av de faste uttrykkene under. Velg ut noen av uttrykkene og fortsett setningene. Prøv også å gi en forklaring ved å bruke ordet ‘fordi’.

k. Da jeg leste, la jeg merke til… l. Jeg synes at… m. Jeg likte godt da… n. Jeg ble irritert over… o. Det gjorde inntrykk på meg at… p. Hvis jeg var… q. Jeg ble skuffet over… r. Jeg ble overrasket over… s. Slutten var… t. Fordi…

37

4. Diskusjon i hel klasse. Klassesamtale a) Diskuter spørsmål til teksten samlet – slik at alle er enige om tekstens innhold. Ta også gjerne opp noen av de vanskelige ordene som elevene har funnet og forklar hva de betyr. b) Snakk deretter om teksten ved å la elevene formulere sine opplevelser og følg opp med spørsmål som viser at opplevelsene tas på alvor. Det går også an å ta opp ett eller flere av følgende spørsmål:

- Hvilket inntrykk får dere av personene? - Hvordan synes dere Ejner blir behandlet? - Hva tror dere han tenker? - Hvordan tror dere det vil gå med ham? - Synes dere ovennevnte tema («ungdom som blir rivne ut av sine trygge rammer og ikkje veit kva

vaksne dei kan stola på») er dekkende for utdraget? - Er det andre temaer som dere synes er mer sentrale? - Hvordan kunne handlingen eller personene vært annerledes for å si noe om temaet? - Hvordan kunne samme tema kommet til uttrykk i deres hverdag? - Har Ejner egenskaper eller erfaringer som gjør at dere tror han vil klare de utfordringene som han

møter? Hvilke? - Hvordan tror dere en vanlig norsk ungdom av i dag hadde taklet en slik situasjon? - I en anmeldelse på uprisen.no skriver Kristine Nilsen Vassnes fra 9A på Tromstun skole følgende om

Arrfjes: «Jeg syntes denne boken var bra fordi jeg lærte mye nytt og interessant. Og den gir et godt innblikk i krigen som var i 1812. Det var action gjennom hele boka som bare gjorde meg mer og mer interessert. Arrfjes er en historisk sjøroman for ungdom. Forfatteren er den doble Uprisvinneren Terje Torkildsen. Jeg vil gi Arrfjes terningkast 6, dette er en flott kandidat til Uprisen.» - Hvor viktig er det at man lærer noe av bøker som man leser? - Hvor viktig er det at bøker har mye action?

5. Skriveoppgave:

Velg en av følgende oppgaver:

a) Bruk ulike digitale kilder for å finne ut mer om forfatteren, både om livet til forfatteren, hvilke bøker han har skrevet, hva han er opptatt av osv. Forslag til nettsider: http://terjetorkildsen.no http://www.aftenbladet.no/kultur/Til-sjos-med-Torkildsen-3510072.html http://jonewo.net/siste-nytt/intervju-med-terje-torkildsen/ http://www.nynorskbok.no/2014/12/09/terje-torkildsen-arrfjes/ http://www.nbuforfattere.no/2012/05/31/uprisen-til-terje-torkilsen/ Bruk det du har funnet ut om forfatteren, tanker og notater fra lesing, som utgangspunkt for å skrive spørsmål til forfatteren, Terje Torkildsen. Se deretter for deg at du intervjuer forfatteren og skriv samtalen som et (fiktivt) forfatterintervju. Lag en innledning om forfatteren og fortsett deretter med de spørsmålene du har laget, fulgt av forfatterens fiktive svar som du selv finner på, basert på hva du vet og tror.

38

b) Robinsonaden er en sjanger der at en eller flere personer havner på en øde øy og må overleve ved hjelp av det de kan utvinne av naturen og egne ferdigheter. Den består av en rekke episoder, som typisk begynner med et forlis, etterfølges av en del der øya utforskes og der det venter farlige opplevelser, før boken slutter med en redning. Robinsonaden er som regel skrevet som en dagbok eller en roman.

Velg ut en av episodene og skriv denne delen av din egen robinsonade. Hvis du for eksempel velger å skrive om forliset, kan du beskrive skipet dere seiler med, hvem som er med, fortelle hvor dere skal og hva som plutselig skjer. Blir alle reddet, eller er det noen som omkommer? Får dere med dere noe fra skipet? Hvordan kommer dere i land på øya? Bestem deg for noen ord som må være med. Du kan for eksempel bruke noen av ordene fra utdraget fra Arrfjes eller ord som «seil», «redd», «drukne», «svømme», «bølger», «brenning».

6. Vinn et klassesett av Arrfjes Vi oppfordrer alle klasser som har likt utdraget fra Arrfjes til å skrive inn og fortelle hvorfor de har lyst til å lese resten av boka. Send en tekst som viser engasjementet og begrunner hvorfor akkurat dere skal få et klassesett av boken til troels@foreningenles.no. Teksten kan for eksempel inneholde elevtekster fra oppgaven over eller annet som viser engasjement og leselyst. Fristen er 1. november.

Forslag til kompetansemål:

• samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering

• delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon • lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige

tolkninger • skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med

begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium

39

Opplegg til utdrag fra 1957 av Jon Ewo FØR: 1. Samtale om kontrafaktisk historiefortelling. Klassesamtale

Boken 1957 er et eksempel på en kontrafaktisk historisk roman – en fortelling om hvordan det kunne vært dersom Tyskland hadde vunnet 2. verdenskrig.

Forklar kort hva kontrafaktisk historieskriving vil si og spør elevene hva de tenker om dette. Har de ideer til punkter i historien der en liten endring hadde ført til store konsekvenser for den etterfølgende historiske utviklingen? Denne aktiviteten er det opplagt å planlegge i samarbeid med klassens samfunnsfagslærer.

Be deretter elevene forberede lesingen ved å se på forsiden til 1957 og lese ingressen, og gi dem i oppgave å skrive 5-10 spørsmål til teksten.

UNDERVEIS:

2. Noter stikkord Individuelt arbeid

Les utdraget fra 1957 og noter underveis.

- Er det noe som gjør deg tankefull, overrasket, engasjert eller provosert? - Er det noe du lurer på, noe som gjør deg nysgjerrig?

ETTER: 3. La elevene dele leseopplevelsene sine i grupper på 3-4. Gruppesamtale

Hvilke tanker og følelser fikk de da de leste utdraget?

La hver elev stille de 5-10 spørsmålene sine i gruppen. Er det mulig å svare? Hva forteller svarene om forholdet mellom forside, forventninger og utdrag? 4. Del erfaringene i hel klasse. Klassesamtale.

Når elevene har fått anledning til å formulere og diskutere leseopplevelser og erfaringer med å stille spørsmål, oppfordrer vi deg til å bruke teksten til å stille spørsmål som du vet vil engasjere. I tillegg kan følgende spørsmål inngå i diskusjonen av utdraget:

- Hvilket inntrykk får dere av Monika. - Hva er forskjellen på gamle Monika og nye Monika? - Hva tror dere er årsaken til forandringen? - Hvordan tror elevene det hadde vært å vokse opp i et nazistisk Stor-Germania i 1957? - Og i dag?

40

5. Skriveoppgave: Velg en av følgende oppgaver:

a) Skriv et dagboknotat fra den dagen Monika møtte «han jeg virkelig elsker. Men som jeg sannsynligvis ikke kan få.»

b) Se for deg at du vokser opp i et nazistisk Norge. Ta utgangspunkt i en vanlig dag med skole, venner osv. og skriv om hendelsen som plutselig endret alt.

c) Ta for deg en historisk hendelse eller en avgjørende situasjon i historien med to eller flere mulige og veldig ulike utviklingsretninger som for eksempel 1814, Berlin-murens fall, 11. september 2001 eller COP20, Klimatoppmøtet i Lima 2014. Bruk kunnskapene dine til å beskrive situasjonen og hvordan et annet veivalg hadde fått helt andre konsekvenser for den historiske utviklingen. Velg selv sjanger.

Forslag til kompetansemål:

• samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering

• delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon • lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige

tolkninger • skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med

begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium

41

Opplegg til utdrag fra Slipp hold av Heidi Sævareid

Utdraget fra Slipp hold handler om 18-årige Mari og hennes forhold til sin dominerende kjæreste, om kjærlighet og makt, om å finne ut hvem man er og om å sprenge grenser. I løpet av boken vekkes Maris nysgjerrighet for et alternativt ungdomsmiljø der såkalt body suspension eller krokhenging inngår som en sentral praksis. Praksisen er ikke nevnt i utdraget, men kommer til uttrykk på forsiden av boka, og elever som velger å lese hele boka vil derfor møte dette subkulturelle fenomenet. Slipp hold er en ungdomsbok som tar opp et tema som mange av elevene vil forholde seg til i nær framtid, og som det derfor er viktig at ungdom får muligheten til å møte på i litteraturen. Litteratur kan åpne for å diskutere temaer på en måte vi ellers ikke får gjort og når elevene snakker med utgangspunkt i litteratur, kan de snakke om viktige og vanskelige tanker og erfaringer gjennom en tredjeperson. Fenomenet body suspension kan tas opp i forbindelse med lesing av utdraget, men siden det ikke nevnes i utdraget, kan dere også diskutere temaet gjennom å snakke om relasjonen mellom Mari, Torger og Oliver.

Om dere vil diskutere utdraget i fellesskap eller om elevene skal få velge å lese utdraget på egenhånd, avhenger blant annet av klassemiljø, elevgruppens erfaringsbakgrunn, didaktiske valg og mål for undervisningen.

I tillegg til oppfølging av elevenes opplevelser og synspunkter kan følgende spørsmål inngå i en slik klassesamtale:

- Hvilket inntrykk får dere av Mari? - Hvilket inntrykk får dere av Torger? - Hva tenker du om forholdet deres? - Finn eksempler der de omtaler hverandre. Får dere inntrykk av at de forstår hverandre? - Hvilket inntrykk får dere av Oliver? - Hvordan forstår dere uttrykket: «å ha sin egen greie»? - Hva tror dere kommer til å skje videre og har dere meninger om hva Mari bør gjøre? - Hva mener dere kjennetegner et godt kjærlighetsforhold? - Hvordan forstår dere det innledende sitatet: «Bevissthet skapes aldri uten smerte»?

Forslag til kompetansemål:

- samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering - delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon - lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger

42

Ekstraoppgaver:

Skriftlige oppgaver

• Skriv en anmeldelse Velg det av utdragene i Tidsinnstilt som du likte aller best. Gå på biblioteket, og lån boken utdraget er hentet fra. Skriv deretter en anmeldelse av boken. Du finner hjelp til å skrive en god anmeldelse på txt.no.

• Vil du være med å bestemme hvem som vinner Uprisen 2016?

Anmeld en norsk ungdomsbok fra 2015 og få innflytelse på hvem som vinner Uprisen. Tre av utdragene i årets tXt-antologi er utgitt i 2015 (Kjære søster, Zweet og Slipp hold), og flere av de andre forfatterne er aktuelle med nye bøker i 2015. Bøkene er tilgjengelige på biblioteket. Velg en av de norske forfatterne som er med på tXt – eller en annen norsk ungdomsbok fra 2015 – og skriv en anmeldelse. Anmeldelsen kan du laste opp på uprisen.no der du også finner en oversikt over hvilke bøker du kan anmelde og hjelp til å skrive din anmeldelse. Hvis du sender anmeldelsen før 15. desember 2015 er du med på å bestemme hvem som vinner Uprisen 2016.

• Skriv om et forfatterskap

Velg et av utdragene som du likte i årets tXt-aksjon og skriv en presentasjon av forfatteren av utdraget. Forslag til innhold: en kort beskrivelse av forfatterens biografi og hva han/hun har skrevet. Skriv om hva forfatteren er opptatt av og har skrevet om, og hvorfor du synes at dette er interessant. Det kan være en god idé å presentere en eller flere av bøkene (eller utdraget fra tXt) mer grundig med vekt på din leseopplevelse.

• Skriv en skjønnlitterær tekst Ta utgangspunkt i et av utdragene i årets tXt-antologi og skriv en fortelling med utdraget som inspirasjon. Du står fritt til å la deg inspirere av din leseopplevelse. Kanskje vil du skrive om samme tema eller skrive om noen av personene?

• Skriv en fortelling Finn et sitat som du liker i et av utdragene i årets tXt-antologi. Ta utgangspunkt i sitatet og skriv en skjønnlitterær tekst der sitatet inngår. Muntlige oppgaver:

• Bokpresentasjon Velg utdraget du likte aller best. Gå på biblioteket og lån boken utdraget er hentet fra. Les boken og presenter den muntlig med vekt på din leseopplevelse, hva du synes er bra med boken og hvordan den har gjort inntrykk. Hvis du ønsker tips til punkter du kan ha med, finner du en oppskrift her.

• Presentasjon av utdrag Velg to utdrag fra tXt-aksjonen som du liker godt og som har likhetstrekk, tilhører samme sjanger, har samme tema, har personer som har gjort inntrykk på deg eller liknende. Forbered en muntlig presentasjon av utdragene. Forslag til innhold: Forfatternes biografi, andre bøker de har skrevet, bøker du synes virker interessante og hvorfor. Presenter også de valgte utdragene og forklar hvorfor du mener de har likhetstrekk, hvorfor de tilhører samme sjanger osv. Ta med hvordan tekstene har gjort inntrykk på deg og hvorfor.

43

Tips til videre lesing om leseglede og litterær kompetanse:

• Hennig, Åsmund: Litterær forståelse. Innføring i litteraturdidaktikk. Gyldendal, Oslo 2011• Kverndokken, Kåre: 101 måter å lese leseleksa på. Fagbokforlaget 2012• Lillevangstu, Marianne, Elise Seip Tønnesen og Hanne Dahll-Larssøn (red.):

Inn i teksten – ut i livet. Nøkler til leseglede og litterær kompetanse. Fagbokforlaget 2007• Skarðhamar, Anne-Kari: Litteraturundervisning. Universitetsforlaget 2011• http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/Lesing/Ressurser/Lesing-i-norsk1/Hvordan-

gjennomfore-litterare-samtaler/