Velkommen til femte samling! - HiOA · —Sjekker du svar på dine kommentarer på bloggen? ... —Kap. 14, 15, 16 og 17 i Tekstbok 1; Samlingsstund og prosjektjobbing s. 22-25

Velkommen til femte samling!

3. og 4. februar 2014

Aljåna Tkachenko

[email protected]

Benedikte Homme Fevolden

[email protected]

Fornavn Etternavn 04.02.2014

mailto:[email protected]

mailto:[email protected]

Hvordan har det gått siden sist?

— Vi har hatt en samling med veiledere— Mange merker endringer i hverdagen, at dere blir bedre til å

kommunisere, mer språklig aktive og bedre i norsk

— Tilbakemelding på tekstene— Lytteøvelse (fra norskprøve 3)

— Skriftlige tekster (rapport fra en tur, «regnehistorie», +++)

— Oppskrifter – se tilbakemelding på bloggen

— Hva gjør du med tilbakemeldingen?— Sjekker du svar på dine kommentarer på bloggen?

— Har du system på hva du bør jobbe videre med?

— Snakker du med veilederen om tilbakemelding du får fra oss?

— Skriver du om tekstene?

— Hjemmelekser:— Lever til oss skriftlige oppgaver

— Evt. oppgaver som du har gjort og vil få rettet

På denne samlingen skal vi jobbe med:

— ordstilling i leddsetninger

— bruk av ulike fortidsformer i norsk (verb i preteritum, perfektum og pluskvamperfektum)

— bruk av preposisjoner

— å diskutere artikkelen «Kritiserer sukkerfrie barnehager»

— ord og uttrykk i teksten om ernæring i barnehagen

— nye ord og uttrykk om mat, kjøkkenutstyr og helse

— å lese tekster om barnehagehverdagen

— å diskutere utvalgte temaer fra tekstbøkene— Kap. 14, 15, 16 og 17 i Tekstbok 1; Samlingsstund og prosjektjobbing s. 22-25

— å lese og samtale om bildebøker

— å skrive om en lesestund med barn

— å lese og snakke om en fagtekst om nyeLESEFRØ

— å bruke datamaskin for språklæring, for å finne informasjon på Internett og skrive korte tekster

Planen for i dag:

Presentasjonens tittel 04.02.2014

Time Tema/aktivitet Ansvar

9-10 Gjennomgang av hjemmeoppgave 1B: Nye ord om mat, kjøkkenutstyr og helse – som skriveoppgaveLærerne retter skriftlige oppgaver

Benedikte

10.15-11 Ordstilling i leddsetninger Arbeid med tekster i tekstbøkene

Aljåna

11.15-12.00 Gjennomgang av artikkelen «Kritiserer sukkerfrie

barnehager" med spørsmål og diskusjon om «Hva er

bra mat i barnehagen?»

Benedikte

LUNSJ

12.30-13.15

13.15-14.00

Arbeid i to grupper:

På datarom: Skrive en tekst om kosthold i barnehagenI klasserom: Språkutvikling og flerspråklighet

Aljåna/Benedikte

14.10-15.00 Kommunikasjon ved måltidet (verb i infinitiv, presens og imperativ) gjennomgang av hjemmeoppgave 1A og 1COppsummering på bloggen

Benedikte/Aljåna

Nye ord om mat, kjøkkenutstyr og helse

(Hjemmeoppgave 1B): - I går handlet jeg i en kolonialbutikk.

- Jeg trenger en kjøkkenmaskin med en bolle og et litermål for å lage vafler.

- Det var veldig glatt, så jeg falt på isen og slo albuen min.

- Jeg trenger et nytt dørslag.

- Vi hadde lysfest i barnehagen på torsdag. Da spiste vi linsesuppe sammen med barna og foreldrene, og vi brukte en øse for å dele ut suppen.

- Barn holder lettere i en kopp med to hanker.

- Jeg kjøpte på apoteket en krem mot tørr hud.

- Vi heller olje med en trakt.

- Jeg liker å drikke fra et stettglass.

- En vinflaske har en etikett.

- Jeg kan lage forskjellige typer mat.

- Jeg skal gå på tur og ta med termos med kakao.


Vi leser og finner leddsetninger

— Hva er en leddsetning?

— Hvordan begynner leddsetninger?

— NB: «og», «for», «men» – begynner en

hovedsetning og disse ordene regnes som nr.0

— Vi leser om samlingsstund på s.22


Ordstilling i leddsetninger

—Leddsetninger begynner med en subjunksjon (at,

fordi, siden, selv om, som, når, hvis,....)

—Leddsetninger kan også begynne med et

spørreord (hva, hvem, hvor, hvordan...)

— Subjunksjon/Spørreord – Subjekt – Verbal – Objekt - ...

Han sier (at han studerer matematikk).

(Hvis været er fint), skal vi gå en tur i skogen.

Jeg kom for sent (fordi t-bane var forsinket).

Jeg lurer på (hvordan dette problemet kan løses).

Plassering av ”IKKE”

— I hovedsetninger

ETTER verbet

Eksempler:

Per liker ikke sjokolade.

T-bane kom ikke.

Jeg har ikke lest denne boken.

• I leddsetninger

FORAN verbetEksempler:

Anne sier (at Per ikke liker sjokolade).

Jeg kom for sent (fordi t-bane ikke kom).

Jeg innrømmer (at jeg ikke har lest denne boken).

Det samme gjelder andre ord som setningsadverbialer

(f.eks. dessverre, ofte, aldri, alltid, også, fremdeles, osv.)

OPPGAVE 6:

Skriv ordene ikke var han i riktig rekkefølge inn i

setningene under:

Han røkte og drakk for mye. Derfor _var han ikke _ frisk.

Han bestilte time hos legen fordi han_ikke var ___ frisk.

Han bestilte time hos legen, for _han var ikke____ frisk.

Han ville ikke gå til legen selv om _han ikke var__ frisk.

Han trente mye. Likevel _var han ikke_____ frisk.


Hva er galt her?

Hva er galt med disse setningene? Prøv å skrive dem om

1. Da jeg begynte å jobbe i barnehagen, jeg kunne snakke

bare litt norsk.

2. Barnet får beskjed om å kle på seg. Går bort til den

voksne for å be om hjelp.

3. Etter 2 år jeg fikk jobb i en barnehage, på

småbarnsavdeling.

4. Nå jeg vil studere for å bli bedre i norsk.

5. På jobben er alt klart og enkelt, men vanskelig på skolen.

Legg merke til ordstilling i tekstene

— Kapittel 14 Samspill

— Amina snakker med mora til Ida:

— Skriv referat av samtalen, f.eks.:

Amina spør mora til Ida om Ida var syk i går. Mora til

Ida bekrefter dette og sier at….

— Kapittel 15

— Kapittel 16

— Kapittel 17


Hjemmeoppgave 2B: — Å få i seg: spise, drikke, innta

— Å erklære: si til noen, (publisere)

— En sone: et område, en arena

— Å falle i god jord: bli godt mottatt

— Misvisende: informasjon som viser noe feilaktig

— Å være enig i noe: — Jeg er enig med deg. /Jeg er enig i det du sa.

— Å være enige om noe: — Lærerne er enige om at studentene bør gjøre lekser.

— Betenkelig:

— Redusere: gjøre mindre, minske

— Å ta av: gå for langt; Nå tar det helt av!

— (å avta): Synet avtar med alderen. – minker, blir dårligere

— Betenkelig: Det var betenkelig. (= mistenkelig, noe som ikke stemmer, noe som virker litt rart).

— Å forundre: Det forundrer meg. (= Jeg blir overrasket).

— Å gå med på: akseptere noe

— Storfornøyde: = veldig fornøyde


Hjemmeoppgave 2B (forts.):

— Å se forskjell på: skille mellom, fra hverandre

— For enkelhets skyld: for at det skal være enkelt— For sikkerhets skyld: for at det skal være sikkert

— Drøyt: Er det ikke drøyt…? = er det ikke å overdrive?

— Sukkerhysteri: at man blir redd for sukker, overdrive

— Å forby:

— Engang:

— Å holde seg unna:

— Å frykte: å være redd for

— Å ikke synes om noe: = liker ikke det noe særlig

— Tankegang: en måte å tenke på

— Reflektere: vise, gjenspeile

— Anbefaling: et råd


Diskusjon

Uttrykk for å si sin mening:

— Jeg er ikke enig i at…… fordi……

— Jeg tror at……..

— Jeg synes at……

— Alt med måte - spise litt av forskjellige matvarer

— Å være måteholdent:


Hva er bra mat i barnehagen?

Diskusjon med ordstyrer:

— Hva er bra mat i barnehagen?


Nå deler vi oss i to grupper

— Gruppe 1: går til datarommet

— Gruppe 2: blir i klasserommet

— Gruppe 1 (data først): Gruppe 2: (klasse først)Agnieszka Lamia

Thirumagal Najma

Alba Jamuna

Slavica Nesibe

Tahira Akberet

Miriban Amina

Shakeela Shahida

Fatou Shyamala

Biter Shamaila

Nabeela Kabir


På datalab mandagDere skal jobbe med noen nettoppgaver i grammatikk. Slik går du fram:

— Logg deg på pc-en, bruk brukernavn og passord du får på en lapp

— Finn nettleseren (f.eks. Internett eksplorer – se etter ikonet med bokstaven «E» på skrivebordet).

— Gå på google, ved å skrive inn www.google.no øverst i skrivefeltet i nettleseren.

— Finn bloggen vår: skriv «barnehagenorsk» i søkefeltet på google.

— På bloggen finner du «5 Mellom samlinger» og så velger oppgavene du skal jobbe med der.

— Etter fjerde samling – Leddsetninger

— Etter fjerde samling – Bruk av mange/mye og få/lite

— Etter tredje samling - Adjektivbøyning

— Etter femte samling - Preposisjoner

http://www.google.no/

Kapittel 15: Språkutvikling

— Noen viktige begreper:

— Tospråklig – tospråklighet

— Flerspråklig – flerspråklighet

— Minoritet - minoritetsspråklig

— Majoritet – majoritetsspråklig

— Flerkulturell

— Morsmål

— Førstespråk

— Andrespråk

Hvilke ord bruker du i barnehagen?


Hvem er tospråklig/flerspråklig?— Hvem synes du er tospråklig/flerspråklig?

— Hvilke kriterier bruker dere for å definere flerspråklighet?

Språkferdigheter Tospråklighet begynner når en person som snakker ett språk, kan

produsere fullstendige meningsfulle ytringer på et annet språk (Haugen, 1953)

For å kalle en person tospråklig kreves det at han/hun må beherske begge språkene på innfødt nivå (Bloomfield, 1933)

Språkbruk Når en person veksler mellom bruk av to eller flere spark. (Weinreich

1953; Mackey 1970)

Opprinnelse En tospråklig person er en som er vokst opp med to språk fra fødselen av

Holdninger En tospråklig person er den som selv ser seg selv som tospråklig, eller

som andre oppfatter som tospråklig


http://www.youtube.com/watch?v=3bqGlDYj2Co&feature=player_embedded

Hvem har rett?

— Jeg synes at det er viktig at foreldrene til flerspråklige

barn snakker………..hjemme med barna sine fordi…..


Kommunikasjon ved måltidet

(Hjemmeoppgave 1A):

— Hva er forskjellen på disse setningene, grammatisk og

høflighetsmessig?

— Send smøret!

— Sender du smøret?

— Sender du meg smøret?

— Sender du smøret til Sara?

— Kan du sende smøret?

— Kan du sende meg smøret?

— Kan du sende smøret, vær så snill?

— Jeg trenger smøret.



(Hjemmeoppgave 1A):

Infinitiv: Presens : Imperativ: Modalverb + inf:

å sende sender Send! Kan du sende…?

å spise

å drikke

å smøre

å sitte

å bruke

å skjære Skal jeg skjære..?

å dele Vil du dele…?



(Hjemmeoppgave 1A):

— Hva snakkes det om ved måltidene der dere jobber?

— Bare om maten og den praktiske organisering av måltidene,

eller også om andre situasjoner fra hverdagen og andre ting

barna tar opp?

— Hvem tar initiativ til samtalene og hvilke temaer det snakkes

om?


Hjemmeoppgave 1C:

Eksempel på en arbeidstekst om mat og hygiene:

— «SE HER ALLE SAMMEN!: Husk å sette grøtkjelen i kaldt

vann, dette forenkler rengjøringen.» TAKK.

— Tekst over en skapdør: «Her kaster vi matavfall.»

— På døren til vaskerommet: «Denne døren må være låst»

— På mikrobølgeovnen: «Tørk meg den som spruter meg

med!»

--

— Skilt i et borettslag: «Kjør forsiktig, her leker vår fremtid!»

— Ved porten til barnehagen: «Lukk porten!»


Oppsummering og bloggskriving

— Hva har du lært i dag?

— http://blogg.hioa.no/barnehagenorsk/

— Hva likte du i dag?

— Hva kan vi gjøre annerledes neste gang?


http://blogg.hioa.no/barnehagenorsk/

Planen for tirsdag

Time Tema/aktivitet: Ansvar:

9-10 Bruk av ulike fortidsformer i norskGrammatikkoppgaver

Benedikte

10.15-11 Skriveoppgave: Skrive om direkte tale til indirekte taleGjennomgang av oppgave om preposisjoner

Benedikte

11.15-12 Lese fra og samtale om bildebøker, to og to Benedikte

LUNSJ 12 – 12.30

12.30-13.1513.15-14.00

Arbeid i to grupper: På datarom: Fylle ut et lesefrø-skjemaI klasserom: Lese og snakke om en fagtekst om lesefrø

Aljåna/Benedikte

14.10 –15.00

Hjemmeoppgave 4A om vitserSangstund Oppsummering på bloggen

Aljåna/Benedikte


Vi plukker opp tråden om ordstilling fra i

går (oppgave 7 fra arket):

Oppgave 7: Ordstilling

Hva er galt med disse setningene? Prøv å skrive dem om

— 1. Da jeg begynte å jobbe i barnehagen, kunne jeg

(snakke) bare litt norsk.

— 2. Barnet får beskjed om å kle på seg. Barnet/Han/Hun går

bort til den voksne for å be om hjelp.

— 3. Etter to år fikk jeg jobb i en barnehage, på (en)

småbarnsavdeling/på småbarnsavdelingen i en barnehage.

— 4. Nå vil jeg studere for å bli bedre i norsk. /For å bli bedre i

norsk vil jeg studere nå.

— 5. På jobben er alt klart og enkelt, men det er vanskelig på

skolen.


Verbtider i norsk:

Presens leser, går, kjører

Preteritum leste, gikk, kjørte

Presens perfektum har lest, har gått, har kjørt

Preteritum perfektum hadde kjørt, hadde lest, hadde gått

Presens futurum skal lese, skal gå, skal kjøre

Presens futurum perfektum skal ha kjørt, skal ha lest, skal ha gått

Preteritum futurum skulle kjøre, skulle lese, skulle gå

Preteritum futurum perfektum skulle ha kjørt, skulle ha lest, skulle ha gått


OPPGAVE: Preteritum(Oppgave hentet fra nettsidene til Praktisk norsk 2)


Skriv inn preteritum av verbet

til venstre:

(koste) Maten ____ 300

kroner.

(glemme) Jeg __glemte_ å gå

til tannlegen i går.

(bo) Hvor _bodde_ dere før?

(ha) Hun _hadde_ jobb på et

hotell.

(gjøre) Hva _gjorde_ du i går?

(spørre) Jeg __spurte_

læreren om hjelp.

OPPGAVE: Geitekillingen som kunne telle

til ti (Prøysen)


• Strek under alle verb i

preteritum i teksten mens

vi leser den.

• Strek også under

eventuelle ord du ikke

kjenner fra før av.

Ordliste: Geitekillingen som kunne telle til ti

(Prøysen)

— Brølte – ropte (å brøle – brøler – brølte – har brølt)

— vrinsket - lagde hestelyd (å vrinske – vrinsker – vrinsket – har vrinsket)

— rautet – «sa mø» (å raute – rauter – rautet – har rautet)

— åt – spiste (å ete – eter – åt – har ett)

— gras – gress

— Sjølveste – selveste

— Pilte av gårde –løp sin vei (å pile – piler – pilte har pilt)

— eng (f) – slette med plantevekster

— grastuer – gresstuer— («liten tue kan velte stort lass»)

— utmarka – ubebodd og udyrket terreng

— «svært til fart» – voldsom fart/litt av en høy fart— «Det var da svært til mas, da!»


Ordliste: Geitekillingen som kunne telle til ti

(Prøysen)— galopperte – løp fort (å galoppere – galopperer – galopperte – har

galoppert)

— «Raggetassen» - «tøysekoppen»

— fór – dro/reiste (å fare – farer – fór – har fart)

— hane –

— høne –

— gol – «sa kykeliky» (å gale – galer – galte – har galt)

— «tok spenntak» – «spente fra»

— spratt – hoppet (å sprette – spretter – spratt – har sprettet)

— djupest – dypest

— «stopp en halv!» – stopp litt, vent litt!

— los – «sjønavigatør»

— anker – tung ting festet til båt i en lenke

— kjetting – lenke i metall

— elvebredd – kanten av terrenget ved elven

— frakte – transportere

— Seilte – kjørte med seilbåt (å seile – seiler – seilte – har seilt)


Verb i preteritum i Geitekillingen som kunne

telle til ti


• Var

• Hadde

• Gikk

• Stod

• Kom

• Hørte

• Så

• Sa

• Følte

• Begynte

• Åt/spiste

• Trakk

• Seilte

• Skreik/skrek

• Tok

• Rautet

• Skønte

• Telte

• Ble

• Spurte

• Fulgte

• Spratt

• Pilte

• Brølte

• Satte

• Hørte

• Vrinsket

• Brakk

• Sov

• Lå

• Galopperte

• Gol

Preteritum og perfektum («presens

perfektum»):

— Både preteritum og perfektum brukes for å beskrive

hendelser i fortid som er avsluttet:

— Preteritum: Han reiste i går.

— Perfektum: Han har reist til Italia.

— Preteritum: Norge var i union med Danmark i over 400 år.

— Perfektum: Norge har vært i union med Danmark.


Preteritum:

— Preteritum brukes for å beskrive hendelser i fortid når vi er interessert i:

— Hva som skjedde: — Hva gjorde dere i helgen? Vi gikk på tur.

— Når det skjedde: — Når traff du henne? Jeg traff henne rett før jeg traff deg.

— Hvordan det skjedde: — Hvordan møttes dere? Vi møttes tilfeldig på bussholdeplassen.

— Preteritum brukes ofte sammen med uttrykk om fortid/tidsangivelser om fortid som i går, i fjor, forrige uke, for …. siden, i 2008, o.l.

— Jeg studerte matematikk i 2008.

— I går tok jeg trikken til byen.

— De hadde fri (i) forrige uke.


Preteritum vs. Perfektum


Preteritum

• står oftest sammen med

uttrykk om fortid:

– Han kom hit i forrige uke.

– De reiste til Portugal i 2008.

• forteller om en fortidig

hendelse, uavhengig av

hendelsens betydning for

nåtiden:

– Han brakk armen.

– De reiste på ferie.

Perfektum

• står oftest sammen med uttrykk om nåtid: – Han har nettopp kommet.

– De har nettopp reist til Portugal.

• forteller om en fortidig hendelse ut ifra et nåtidsperspektiv:– Han har brukket armen.

– De har reist på ferie.

OPPGAVE: Preteritum eller presens

perfektumSett inn verbene i parenteser i preteritum eller presens perfektum:

(Oppgavene er hentet fra Universitetet i Oslos nettsider.)

(flytte) Vi _har flyttet_ fra Bergen. Vi _flyttet_ i forrige måned.

(bo) Før ___bodde__ vi i Oslo. Nå _har__ vi _bodd_ i Bodø i fem uker.

(lese) Ja, jeg __har lest__ avisen. Jeg __leste___ den på bussen.

(være) Jeg _har__ aldri ___vært__ i Brasil. Men jeg __var___ i Peru i fjor.

(spise) Vi _har__ ikke __spist__ lunsj ennå. Vi _spiste_ sen frokost.

(drikke) __Har_ dere __drukket__ kaffe? Ja, vi __drakk__ kaffe for en stund siden.

(ta) Hun ____har tatt___ norskprøven. Hun __tok__ den i fjor.

(gjøre) __Har__ du __gjort__ hjemmeleksa? Ja, jeg __gjorde___ den i dag morges.

(gå) Jeg __har gått__ på norskkurs i to måneder nå.


Preteritum – bøying av regelmessige og

uregelmessige verb


• Regelmessige verb har endelse i preteritum:– -et/-a

• ventet/venta (å vente)

• jobbet/jobba (å jobbe)

– -te• kjørte (å kjøre)

• Kjøpte (å kjøpe)

– -de • levde (

• bygde

– -dde• hadde

• bodde

• trodde

• Uregelmessige verb har for det meste ikke endelse i preteritum: – var (være)

– fikk (få)

– kom (komme)

– fant (finne)

– drakk (drikke)

• Noen uregelmessige verb har endelse i preteritum, samt vokalendring i tempusbøyingen: – gjorde (gjøre)

– fortalte (fortelle)

– spurte (spørre)

OPPGAVE: Preteritum eller perfektum?

Bor du i Bergen nå?Ja, jeg ___har bodd__ her i to år nå.Nei, men jeg __bodde___ der for noen år siden.Nei, jeg ___har__ alltid bodd ____i Haugesund.

Har du studert norsk? Ja, jeg __studerte___ norsk i fjor.Ja, jeg ___har studert__ norsk i flere år.Nei, jeg _har_ ikke _studert__ norsk.

Hvor har du jobbet?Jeg __har jobbet___ på en skole i to år nå.Fra 2003 til 2005 ___jobbet__ jeg på sykehus.


Direkte og indirekte tale: Teksten på side 23 i Tekstbok 1: Amina snakker med

faren til Karina


Direkte tale:

• Faren: «Jeg kommer for å

hente Karina.»

• Amina: «Ja, her er hun.

Hun sitter på benken.»

• Faren: «Men Karina,

hvorfor gråter du?»

• Amina: «Det er ikke farlig,

hun falt og slo seg på

kneet.»

Indirekte tale:

• Faren til Karina sier at han kommer for å hente Karina.

• Amina svarer at Karina er der og at hun sitter på benken.

• Faren til Karina spør Karina hvorfor hun gråter.

• Amina sier at det ikke er farlig, at hun/Karina falt og slo seg på kneet.

Direkte og indirekte tale:

Vi gjengir direkte tale som indirekte tale ved å lage leddsetninger med subjunksjonene at og om:

— Barna går på skolen. Hun forteller at barna går på skolen.

— Er Anna hjemme? Hun spør om Anna er hjemme.

— Er Anna hjemme? Jeg tror ikke (at) Anna er hjemme.

— Kommer Johan? Hun spør om Johan kommer.

— «Jeg tar trikken til jobb.» Han forteller at han tar trikken til jobb/(jobben).

— «Er du forkjølet, Nils?» Hun spør om Nils/han er forkjølet______ .

— «Jeg er litt trøtt i dag.» Han sier at han er litt trøtt i dag_______ .

— Husk: «å si at», «å spørre om»: — Han sier at han er trøtt./Han sa at han var trøtt.

— Han spør om hva klokken er./Han spurte om hva klokken er.


Preposisjoner:

— Preposisjoner har en rekke ulike betydninger: — Sted:

— i (i byen)

— til (til byen)

— under (under bordet)

— foran (foran huset)

— blant (blant publikum)

— Tid: — i (i dag, i sommer)

— på (på onsdag, på en time)

— om (om en time)

— Måte: — med (med en hammer, med en visp, med bussen)

— Tilhørighet: — til (bilen til Kari)

— Det er ikke alltid så lett å systematisere betydningene til preposisjoner.


Oppgave om preposisjoner:


Hvilke ord er preposisjoner?

• http://ndla.no/nb/node/46

314?fag=27

• Oppgave på ark: På

badestranden

http://ndla.no/nb/node/46314?fag=27

Gruppearbeid med bildebøker:

Grupper:

Gruppe 1 Najma, Fatou og Lamia

Gruppe 2 Jamuna, Biter og Agnieszka

Gruppe 3 Tahira, Slavica og Amina

Gruppe 4 Kabir, Miriban, Nabeela og Shakeela

Gruppe 5 Nesibe og Akberet

Gruppe 6 Alba og Thirumagal

Gruppe 7 Shahida, Shyamala og Shamaila


Skrive om en lesestund

Viktige momenter å ta med… Eksempler på formuleringerHvilken bok leste du? Jeg leste boken …………..

Hva handler boka om? Boken handler om……..

Hvem leste du for? Jeg leste boken sammen med ……… barn i alderen …… til …..år.Jeg leste boken for …….. x-åringer.

Hvordan leste du? Vi satt…Jeg holdt boka…

Hvordan reagerte barna? Barna sa….Barna gjorde…

Har du observert noen elementer fra boka i barnas lek seinere?

Senere la jeg merke til at…..


Skrive en praksisfortelling om en bokstund

Jakob og Neikob: http://www.youtube.com/watch?v=f4oVY9j1blA

En dag leste jeg boken "Jakob og Neikob" med seks fireåringer. Boken er på nynorsk og handler om Jakob som sier "ja" til alt og Neikob som sier "nei" til alt. De var venner først og bodde i samme hus, men så flyttet de fra hverandre fordi Jakob sa "ja" til alle selgere og kjøpte absolutt alt. Men Jakob syntes det var kjedelig å bo alene og inviterte Neikob på en tur. Jakob måtte stille Neikob et lurt spørsmål: "du sier vel ikke nei til en biltur?", for ellers sa jo Neikoballtid «nei!».

Vi satt på gulvet, jeg foran barna, og leste i boken. Jeg leste teksten på hvert oppslag og viste barna bildene fra boka. Mens vi leste, reagerte noen av barna på spørsmålene i boka og sa høyt "ja" eller "nei". På slutten av boka sier Neikob plutselig "ja", og barna har lagt merke til at Neikob smiler på det siste bildet.

Etter at vi hadde lest denne boken, likte barna å stille spørsmål på en lur måte, slik Jakob gjorde i boka. "Du sier vel ikke nei til å lese?" spurte en av guttene meg noen dager senere.


http://www.youtube.com/watch?v=f4oVY9j1blA

Datalab på tirsdag – skrive om en lesestund

— Logg deg på datamaskinen og finn programmet «Word» under Microsoft Office

— Begynn å skrive i det nye dokumentet.

— Svar først på spørsmålene om en bokstund.

— Så kan du skrive en praksisfortelling som en sammenhengende tekst.

— Husk å lagre teksten din (f.eks. på minnepinne eller på skrivebordet).

— Gå inn på bloggen, under «4 Oppgaver» finn «Oppgaver om boklesing» (nederst på listen)

— Marker teksten du skrev i Word, kopier den (CTRL+C) og sett inn i kommentarfeltet på bloggen (CTRL+V)

— Husk å skrive navnet ditt og e-postadressen i kommentaren.

— Publiser når du er ferdig.Presentasjonens tittel 04.02.2014

Hjemmeoppgave 4A:

— Kjenner du til noen vitser eller rim som barna bruker i

barnehagen? Spør barna og skriv ned 2-3 vitser eller

rim/regler som du har hørt i barnehagen den siste

måneden. Publiser dem på bloggen, under Oppgaver

– Vitser og rim fra barna.


Sangstund med Slavica:


Hurra for deg som fyller ditt år,ja, deg vil vi gratulere.Alle i ring omkring deg vi står,Og se: Nå vil vi marsjere.Bukke, nikke, neie, snu oss omkring,Danse for deg med hopp og sprett og spring.Ønske deg av hjertet alle gode ting,Og si meg så hva vil du mere?GRATULERER!

Høyt våre flagg vi svinger,

hurra!

Ja, nå skal vi riktig feste!

Dagen er din, og dagen er bra,

og du er den aller beste!

Se deg om i ringen hvem du vil

ta!

Dans så en dans med den du

helst vil ha!

Vi vil alle sammen svinge oss

så gla’;

og en av oss skal bli den neste

- TIL Å FESTE!

Documents

Velkommen til femte samling! - HiOA · —Sjekker du svar på dine kommentarer på bloggen? ... —Kap. 14, 15, 16 og 17 i Tekstbok 1; Samlingsstund og prosjektjobbing s. 22-25