VEILEDNINGS- HEFTE MED UNDERVISNINGS-OPPLEGG

2 KROPPEN MIN EIER JEG

Om prosjektet«Kroppen min eier jeg» er et samarbeidsprosjekt mellom Bivrost Film, Redd Barna, NRK Super og Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir).

Målet er å gi barn kunnskap om kropp, grenser og seksuelle overgrep gjennom fire enkle tegnefilmer og tilhørende veiledning til voksne om hvordan de kan snakke med barn om dette.

Filmene sendes på NRK Super under deres temadager om seksuelle overgrep 6., 7. og 8. november 2017.

I etterkant av temadagene vil filmene liggetilgjengelig på www.nrksuper.no og www.reddbarna.no/jegerher

Om filmenePrimærmålgruppen for filmene er barn i alderen 6-8 år, men vi mener de også kan være egnet for barn som er noe yngre eller eldre.

Vi anbefaler at barna ser alle de fire filmene, da de har ulik vinkling og til sammen gir en god innsikt i kropp, grenser, overgrep og hvordan man kan få hjelp.

Vi anbefaler også at barn ser filmene sammen med en voksen.

Om dette veiledningsheftetHer finner du råd til voksne om hvordan du kan snakke med barn om kropp, grenser og seksuelle overgrep.

Heftet inkluderer forslag til problemstillinger som du kan diskutere med barn, spørsmål barn kan ha etter å ha sett filmene, og hvordan du kan svare på dem.

Materialet er ment som veiledning, forslag og inspirasjon. Heftet er skrevet med tanke på 2.–3. trinn på barneskolen, men kan også være et nyttig verktøy for samtaler med eldre og yngre barn.

Til lærere, barnehageansatte og foreldre 3

Hvorfor snakke med barn om seksuelle overgrep? 4

Din innsats er med på å bekjempe overgrep 4

Undervisningsopplegg: Temauke om seksuelle overgrep 5

Episode 1: Kroppen er din 6

Episode 2: Norges lover 8

Episode 3: Å være redd 10

Episode 4: Det er aldri din skyld 11

Andre spørsmål barn kan ha 13

Hvorfor synes mange voksne det er vanskelig å snakke med barn om seksuelle overgrep? 15

Til lærere: Forberedelser til undervisning om seksuelle overgrep 17

Hva gjør du hvis et barn forteller om overgrep? 19

Hvor kan vi lære mer om seksuelleovergrep mot barn? 20

INNHOLD

Illus

tras

jone

r: Bi

vros

t Fi

lm, g

rafis

k de

sign

: Brø

d&te

kst

3 KROPPEN MIN EIER JEG

Til lærere Her finner du forslag til et enkelt undervisnings- opplegg knyttet til filmene, med diskusjons-spørsmål til hver enkelt film.

Du finner også råd om hvordan du bør forberede deg, og hvordan du kan møte og følge opp barn som forteller om overgrep.

Undervisning om seksuelle overgrep bidrar til å møte følgende kompetansemål i samfunnsfag: «samtale om tema knytte til seksualitet, grensesetting, vald og respekt»

Til foreldreBarn som har sett disse filmene, kan ha mange spørsmål og ting de lurer på. Se gjerne filmene sammen med barna dine, og gi dem rom til å reflektere og spørre deg om hva de lurer på. Spørsmålene i dette heftet kan være et godt utgangspunkt for en samtale.

Til alle voksneUansett om du er lærer, barnehageansatt eller forelder, er det viktig at du tilpasser stoffet til de barna du selv skal snakke med, og situasjonen de er i. Gi barna mulighet til selv å sette ord på hva de lærer, og hva de lurer på.

Vi håper veilederen vil gjøre deg bedre forberedt til å møte barna og svare på spørsmålene deres.

Til barnehageansatte Vi mener filmene er egnet for de eldste barna i barnehagen, forutsatt at de sees sammen med voksne og at barn får tid til å reflektere og stille spørsmål i etterkant. Det kan også hende barn har sett filmene på NRK Super og kommer med spørsmål i barnehagen.

Vi ønsker å utarbeide eget veiledningsmateriell for barnehager til bruk sammen med filmene. I mellomtiden håper vi du finner gode råd og tips i dette heftet om hvordan du kan snakke med barn om seksuelle overgrep, selv om språket er tilpasset en litt eldre aldersgruppe.

I den nye rammeplanen for barnehager (gjeldende fra 01.08.17) står det at «Barne-hagen skal bidra til at barna blir kjent med kroppen sin og utvikler bevissthet om egne og andres grenser», og at «Personalet skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages».

!

!

4 KROPPEN MIN EIER JEG

FNs barnekonvensjon slår fast at alle barn har rett til beskyttelse mot vold og overgrep. Seksuelle overgrep mot barn er et brudd på barns rettigheter, og har alvorlige konsekvenser for fysisk og psykisk helse. I en undersøkelse fra 2015 blant 18–19-åringer fortalte 29 % av jentene og 7 % av guttene at de ble utsatt for minst én seksuell krenkelse i løpet av oppveksten.1

Seksuelle overgrep kan skje på alle arenaer der barn er: på skolen, på frit-idsarenaer, i hjemmet eller på besøk hos venner og familie. De aller fleste overgrep begås av noen som i utgangspunktet har en tillitsrelasjon til barnet. Overgrep skjer nærmere, og oftere, enn vi tror.

Allikevel er temaet omgitt av taushet og tabuer. Det tar i gjennomsnitt 17 år før en som er utsatt for overgrep, forteller om det.2 Det kan være mange grunner til at barn ikke forteller om overgrep. Noen barn tror det er normalt å ha det sånn, eller de vet ikke at det er ulovlig. Andre kan tro at de er de eneste i hele verden som har opplevd noe sånt, at ingen andre vil forstå, eller at det ikke er noe sted å få hjelp. Mange barn føler skam og skyld for det som har skjedd. De kan også være utsatt for trusler, eller være redd for å bli stemplet eller mobbet. De kan frykte å ikke bli lyttet til eller ikke bli trodd.

Det er viktig å bryte tausheten. Det er viktig å gi barn kunnskap om hva seksuelle overgrep er, at det er ulovlig, at det aldri er deres skyld at overgrep skjer, og at de kan få hjelp. Slik kunnskap gjør barn bedre i stand til å beskytte seg selv og til å si ifra.

Hvorfor snakke med barn om seksuelle overgrep?

Din innsats er med på å bekjempe overgrepDet er voksnes ansvar å beskytte barn mot overgrep. Men det er ofte avgjørende at barna selv vet at det de opplever, er galt, og at de sier ifra. Å snakke med barn om seksuelle overgrep er derfor svært viktig for å oppfylle barns rett til beskyttelse. At voksne vet at barn har denne kunnskapen, kan være forebyg-gende i seg selv, og det kan gjøre barn vanskeligere å manipulere. At barn har kunnskap, kan gjøre det lettere for dem å si ifra dersom de blir utsatt, fordi de bedre kan sette ord på hva de har blitt utsatt for, og fordi de vet hvem de kan snakke med, og at det er mulig å få hjelp.

Overgrep skjer også mellom jevnaldrende. Barn som tidlig lærer om kropp, grenser og seksuelle overgrep, er ikke bare bedre i stand til å beskytte seg selv, men vokser også opp med en bedre forståelse og respekt for andres grenser.

Ved å se disse filmene sammen med barn og snakke med dem etterpå gir du barn viktig kunnskap.

Takk for at du er med på å bryte tausheten rundt seksuelle overgrep!

«Kroppen min eier jeg» er et samarbeidsprosjekt mellom Bivrost Film og Redd Barna, med finansiering fra Extra-stiftelsen, NRK Super og Barne-, ungdoms- og familie- direktoratet (Bufdir).

Redd Barna og Bivrost Film vil takke prosjektets referansegruppe for viktige innspill i arbeidet med filmene og veiledningsheftet: Stine Kühle-Hansen, lærer, autorisert seksualunderviser (NACS) og kursutvikler hos Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO), Anne Kristine Bergem, lege, spesi-alist i psykiatri, forfatter og ph.d.-stipendiat ved Nord universitet, Inger Lise Stølsvik, jurist og daglig leder ved Senter mot incest og seksuelle overgrep i Telemark, Tom Nybø, spesialist i sexologisk rådgivning (NACS), Stiftelsen Kirkens Familievern, Sør-Rogaland, Pia Friis, barnehagelærer, Kanvas kompetanse, Svein Schøgren, lærer, journalist og styreleder i Utsattmann, Kari Stefansen, forsker ved NOVA og NKVTS.

TAKK!

1) Mossige og Stefansen (2016), Vold og overgrep mot barn og unge, Omfang og utviklingstrekk 2007–2015, 2) Steine et. al (2016), Langvarig taushet om seksuelle overgrep, Tidsskrift for Norsk psykologforening

5 KROPPEN MIN EIER JEG

Undervisningsopplegg:TEMAUKE OM SEKSUELLE OVERGREP

Hver film er på omtrent 3 minutter og omhandler kropp, seksualitet og overgrep. Det er viktig å snakke med barna om filmene etterpå. Vi har laget forslag til diskusjonsspørsmål knyttet til hver episode, som kan danne grunnlag for en diskusjon på 20–30 minutter.

Vi foreslår å vise en episode i fire ulike timer/økter etterfulgt av diskusjon, for eksempel i løpet av en uke. Da får barna muligheten til å reflektere mellom episodene, og samtidig kan de fortsette refleksjon og diskusjon uten at det går for lang tid.

TILLÆRER

EPISODE 1:

Kroppen er din!

TEMA:• Du bestemmer over din egen kropp.

• I kroppen har du mange gode følelser.

• Hvis noen gjør noe ulovlig eller noe du ikke vil med kroppen din, må du si ifra.

EPISODE 2:

Norges Lover

TEMA:• Norges lover gjelder for alle. Norges lover bestemmer hva man ikke har lov til å gjøre.

• Norges lover bestemmer at voksne skal ta vare på barn, og at voksne ikke har lov til å skade barn.

• Det er ulovlig for voksne å leke tissen-leker med barn.

EPISODE 3:

Å være redd

TEMA:• Hva kan du gjøre hvis du er redd for noe, eller hvis noen skremmer eller truer deg?

• Hva trenger du for å føle deg trygg?

EPISODE 4:

Det er aldri din skyld

TEMA:• Det er aldri din skyld om noen voksne leker tissen-leker med deg.

• Hvem kan du snakke med hvis du har en vond hemmelighet?

• Vær en god venn!

SIDE 6 SIDE 8 SIDE 10 SIDE 11

6 KROPPEN MIN EIER JEG

Episode 1: KROPPEN ER DIN

• Du bestemmer over din egen kropp.• I kroppen har du mange gode følelser.• Hvis noen gjør noe ulovlig eller noe du ikke vil, med kroppen din, må du si ifra.

Diskusjonsspørsmål:

1. GJENFORTELLINGKan dere fortelle hva som skjedde i denne filmen?

TEMA

2. DET ER MIN KROPP I filmen sa de at alle bestemmer over sin egen kropp. At alle har lov til å spørre om en klem, og man kan si ja eller nei. Mange synes det er godt å gi andre en klem.

Hvem pleier dere å gi en klem til?

Hva kan dere gjøre hvis noe spør om en klem, og dere ikke vil?

Hva kan dere gjøre hvis du har lyst til å være god mot noen som ikke vil ha en klem?

Dere bestemmer når noen skal få gi dere en klem, og andre bestemmer om de vil ta imot en klem. Noen liker å klemme mye, andre vil bare klemme av og til. Begge deler er greit. Men for å gi hverandre en klem må begge ville det.

TIL VOKSNEVi anbefaler å innlede samtalen etter filmene med å åpne for spontane tilbakemeldinger fra barna, for eksempel med å spørre dem hva som har skjedd i filmen. Da vil du få et inntrykk av hvordan barna opplevde å se filmen, hva de har forstått, og også eventuelle misforståelser barn måtte ha som du kan rette opp i.

For mange barn kan tematikken føles litt flau og vanskelig å snakke om i begynnelsen. Å gjenfortelle hva de har sett, kan være en god måte å begynne samtalen på, fordi barna blir bedt om å gjenfortelle heller enn å bidra med egne tolkninger eller tanker.

!

7 KROPPEN MIN EIER JEG

Episode 1: KROPPEN ER DIN

3. KILEFØLELSEN I TISSEN OG TISSEN-LEKERI filmen snakket de om en god kilefølelse i tissen. Mange kan kjenne det av og til.

Hva tenker dere etter å ha lært om denne kilefølelsen?

Er det noe dere lurer på?Mange barn synes det føles godt å ta på tissen sin, eller å ta andre steder på kroppen sånn at man kjenner en kilefølelse i tissen. Noen synes også det er spennende å se på eller ta på andre barn sin tiss. Dette kaller vi tissen-leker.

At barn leker tissen-leker sammen, er helt normalt og ikke farlig. Mange barn gjør det. Men det er viktig at barn som gjør det sammen, er omtrent like gamle, like store og like sterke, og alle skal ha lyst til å være med. Ingen skal tvinge. Og alle kan alltid si stopp. Ingen skal bestemme over andres kropp. Men voksne har aldri lov til å leke tissen-leker med barn. Heller ikke store barn og ungdommer. Da kan barn bli skadet.

Hvordan tror dere barn kan bli skadet hvis voksne leker tissen-leker med dem?

Hvis en voksen leker tissen-lek med et barn, kan det gjøre vondt i kroppen, akkurat som når man slår seg eller får skrubbsår. Men det er ikke alltid det gjør vondt i kroppen. Det kan også gjøre vondt i tankene og følelsene, slik at barnet blir lei seg, redd, eller det føles som om man har en vond klump i ma-gen. Det er heller ikke alltid barn kjenner vonde følelser med en gang, de kan komme etter en stund. Det å få vondt inne i seg er også en måte å bli skadet på. Derfor er det så viktig å si ifra til en voksen.

Uansett om det gjør vondt i kroppen eller i følelsene, eller ikke gjør vondt – så er det forbudt for voksne å leke tissen-leker med barn. Alltid.

4. SI STOPPAv og til når man leker og tøyser med andre barn, kan det være veldig gøy først, men så er det plutselig ikke gøy lenger.

Har det skjedd med dere noen gang?

Hva gjorde dere da?

Hva kan man gjøre når man ikke synes leken er gøy lenger?

Hvordan kan man vise at man ikke vil fortsette leken? Da sier man STOPP! Og hvis de andre ikke stopper, sier man ifra til en voksen.

Hva gjør man hvis et annet barn sier STOPP under en lek?Hvis andre barn sier stopp, må vi høre på dem. Da er leken ferdig, eller den må forandres på sånn at alle har det bra.

5. AVSLUTNING Nå har vi lært at vi skal si STOPP hvis andre gjør ting vi ikke liker, eller noe som ikke er lov. Men mange barn kan synes det er vanskelig å si stopp til en voksen, eller en som er eldre, større, eller sterkere, hvis den voksne gjør ting de ikke liker.

Hva kan dere gjøre hvis dere ikke klarer å si stopp? Da er det viktig at dere sier ifra til en annen voksen som dere føler deretrygg på.

8 KROPPEN MIN EIER JEG

Episode 2: NORGES LOVER• Norges lover gjelder for alle. Norges lover bestemmer hva man ikke har lov til å gjøre.

• Norges lover bestemmer at voksne skal ta vare på barn, og at voksne ikke har lov til å skade barn.

• Det er ulovlig for voksne å leke tissen-leker med barn.

TEMA

Diskusjonsspørsmål:

1. GJENFORTELLINGKan dere fortelle hva som skjedde i denne filmen?

2. NORGES LOVERHva er det onkelen gjør mot Fie? Er det lov?

Hva er egentlig «lover»? Lover er de reglene vi har i Norge som bestemmer hva som er lov, og hva som ikke er lov.

Hvilke regler har dere hjemme?

Hvilke regler har vi her i klassen?

Hvorfor har vi slike regler?Reglene lager vi for at alle skal ha det bra sammen. Det er akkurat detsamme med Norges lover. Det er regler som er laget for alle som bor i Norge, og der står det hva som er lov, og hva som ikke er lov.

3. OVERGREP ER ULOVLIGKan dere komme på noe som ikke er lov?

Vet dere om noen ting voksne ikke har lov til å gjøre mot barn? I Norges lover står det at det ikke er lov å gjøre ting som er vondt mot andre. Det står også at det ikke er lov for voksne å leke tissen-leker med barn. Det heter et seksuelt overgrep.

Seksuelle overgrep kan skje på veldig forskjellige måter. Det kan være at en voksen koser på barnet sin tiss, rumpe eller pupper, eller får barnet til å gjøre det med ham eller henne. Det kan være at de putter tissen sin inni munnen, skjeden eller rumpa til et barn, eller at barnet må gjøre det med dem. Det kan også være å vise bilder eller filmer av noen som leker tissen-leker, eller å ta bilder av barn som gjør det. Dette er ikke lov for voksne å gjøre.

Gjør Fie noe som er ulovlig?Nei. Hvis voksne leker tissen-leker med barn, er det alltid den voksne som gjør noe ulovlig.

9 KROPPEN MIN EIER JEG

Episode 2: NORGES LOVER

4. NÅR VOKSNE BRYTER LOVENNår man har lover og regler, er det også noen som passer på at de blir fulgt.

Hvem er det som passer på at reglene blir fulgt hjemme /i barnehagen / i klassen?

Hva skjer hvis dere bryter en av reglene?

Onkelen til Fie har gjort noe ulovlig. Hva synes dere Fie bør gjøre?

Hva tror dere vil skje hvis Fie forteller det til moren sin?

Vet dere hvem som passer på at Norges lover blir fulgt?Det er politiet som passer på at Norges lover blir fulgt. Hvis voksne gjør noe som ikke er lov, er det politiets jobb å stoppe dem. Ofte må politiet undersøke nærmere for å finne ut hva som har skjedd, for å være helt sikre på at den voksne faktisk har gjort noe forbudt. Slike undersøkelser kalles etterforskning.

Når politiet holder på med en etterforskning, snakker de med alle, og stiller mange spørsmål. Hvis politiet finner ut at voksne har gjort noe ulovlig, blir det en rettssak. Der kan en eller flere dommere bestemme at den voksne må ta imot hjelp for å slutte å gjøre ulovlige ting, og kanskje også sitte i fengsel en stund.

Når voksne må sitte i fengsel, er det for at de ikke skal kunne gjøre ulovlige ting, og for å beskytte dem som den voksne har gjort noe vondt mot. Når noen blir satt i fengsel, er det også for at alle skal skjønne at det de har gjort, er strengt forbudt. Det kan stoppe andre fra å gjøre det samme.

5. LOVEN BESKYTTER BARNI Norges lover står det noen ting man ikke har lov til å gjøre, og så står det noen ting man må gjøre. Der står det at voksne må passe på barn. Hvordan kan voksne passe på dere?

Hvilke voksne er det som passer på dere, og at dere har det bra?

6. AVSLUTNINGHvis voksne ser at barn kan bli skadet, må de gjøre noe for å stoppe det. Hvis de for eksempel ser at et barn holder på å løpe ut i veien foran en bil, må de gjøre noe for at barnet ikke skal bli skadet. Alle voksne skal hjelpe barn som trenger hjelp. Det står i Norges lover, og det vet alle voksne.

TIL VOKSNEBarn som er utsatt for overgrep, kan være glad i den som begår over-grepet, og være bekymret for hva som skal skje dersom den voksne kommer i fengsel. Dette kan hindre dem i å fortelle. Det kan derfor være lurt ikke å fokusere for mye på at den som begår overgrep, skal straffes, men heller å forklare at fengsel er et sted der man kan få hjelp til å slutte med ulovlige ting.

!

10 KROPPEN MIN EIER JEG

Episode 3: Å VÆRE REDD• Hva kan du gjøre hvis du er redd for noe, eller hvis noen skremmer eller truer deg?• Hva trenger du for å føle deg trygg?

TEMA

Diskusjonsspørsmål:

1. GJENFORTELLINGKan dere fortelle hva som skjedde i denne filmen?

2. Å VÆRE REDD Hva var det som skjedde med Fie i filmen?

Hvorfor ble hun redd? Fies onkel gjorde tissen-ting med henne. Når Fie sa at hun ikke ville mer, og at hun skulle si ifra til moren sin, så ble onkelen sint. Da skremte han Fie skikkelig. Han truet henne. Han sa at han skulle slå henne, og at alle kom til å bli sinte på henne hvis hun sa ifra.

Tror dere onkelen har rett? Blir alle sinte på Fie hvis hun forteller? Fie har ikke gjort noe galt. Det er ingen som skal bli sinte på Fie. Det er onkelen som har gjort noe som ikke er lov. Det vet alle voksne. Når Fie sier ifra til en annen voksen, må onkel slutte, og Fie skal få hjelp.

Hva er dere redd for?

Hva skjer inni dere når dere blir redde?

3. Å VÆRE TRYGGHvis du blir redd for noe, hva er det som hjelper da?

Er det noe du kan gjøre for å få det bedre? Hvis dere er redd for noe, kan dere snakke med en voksen. Da kan dere få trøst, og de voksne skal passe på dere.

4. TRYGGE VOKSNE Onkelen til Fie gjør ting som er ulovlig, og som skader Fie. Han skremmer henne så hun blir redd.

Hva synes dere Fie skal gjøre? Fie bør snakke med en voksen som hun føler seg trygg på.

Hvem pleier dere å snakke med hvis dere skal fortelle noe som er litt vanskelig?

Hva kan voksne gjøre for at dere skal føle dere trygge?

Er det noen som vet hva Alarmtelefonen er?Alarmtelefonen kan dere ringe hele dagen og hele natten. Der jobber voksne som er kjempeflinke til å hjelpe barn og unge som har det vanskelig eller vondt. Alle barn kan ringe Alarmtelefonen på tlf. 116 111 hvis de opplever noe som er vanskelig eller ulovlig.

5. AVSLUTNING Nesten ingen voksne gjør ulovlige ting mot barn, eller skremmer barn. Men det finnes noe få. Og hvis dere møter noen voksne som skremmer dere, må dere snakke med en annen voksen, slik at dere kan få hjelp.

11 KROPPEN MIN EIER JEG

Episode 4: DET ER ALDRI DIN SKYLD• Det er aldri din skyld om noen voksne leker tissen-leker med deg.• Hvem kan du snakke med hvis du har en vond hemmelighet?• Vær en god venn!

TEMA

1. GJENFORTELLINGKan dere fortelle hva som skjedde i denne filmen?

2. VONDE HEMMELIGHETERHva var det som skjedde med Orak?

Hva er Orak sin hemmelighet? Orak har en hemmelighet. Den hemmeligheten er at han og Maika har lekt tissen-leker, selv om Orak er barn og Maika er voksen.

Hva tror dere Orak føler? Orak får vondt i magen av å tenke på det som har skjedd. Det er blitt en vond hemmelighet. Han synes det Maika gjorde, var litt spennende i starten. Men så skjønte han at det ikke var lov for voksne som Maika å leke tissen-leker med barn. Da ble han redd. Han følte seg litt dum, også, fordi han hadde liksom «vært med på det».

Har Orak gjort noe som ikke er lov? Nei. Det er Maika som gjør noe ulovlig, ikke Orak.

Hva er det Maika har gjort som ikke er lov? Maika koste på tissen sin mens Orak var der. Hun koste også på tissen til Orak, og ber Orak om å ta på sin voksentiss. Hun viser også filmer der voksne leker tissen-leker. Alt dette er ulovlig for voksne å gjøre med barn.

Hvorfor tror dere Maika sier at mange vil bli sinte på Orak? Maika sier det fordi hun vil skremme Orak, slik at han ikke tør å fortelle det til noen.

3. DET ER ALDRI DIN SKYLDHvorfor tør ikke Orak å fortelle det som har skjedd, til pappaen sin?Det kan være vanskelig å fortelle en vond hemmelighet, fordi man er redd for at de voksne skal bli sinte. Orak angrer på at han har løyet til pappa. Han er redd og tror at det er hans skyld. Men det er aldri barns skyld om voksne eller ungdommer leker tissen-leker med dem.

Orak er også glad i Maika. Han synes det er gøy at en så stor tenåring vil være sammen med ham, og de har gjort mange morsomme ting sammen. Han er redd for hva som kan skje med henne hvis han forteller hva hun har gjort. Men Orak må fortelle, selv om han er glad i Maika. Det Maika gjør, er ulovlig. Hun må få hjelp til å slutte.

12 KROPPEN MIN EIER JEG

Episode 4: DET ER ALDRI DIN SKYLD

4. HVEM KAN MAN SNAKKE MED? Til slutt forteller Orak hva han og Maika har gjort.

Hvem forteller han det til? Orak forteller til pappa. Pappa blir ikke sint, han trøster og forstår.

Hvordan føler Orak det etter at han har fortalt? Alle voksne skal passe på at barn er trygge. Det står i Norges lover. Derfor er det veldig viktig at dere forteller det til noen voksne hvis dere opplever noe som gjør at dere blir redde eller lei dere, eller hvis dere har en annen vond hemmelighet.

Hvilke voksne synes dere det er best å fortelle vanskelige eller triste ting til? Det kan være mange forskjellige voksne dere kan snakke med. Det kan være en lærer eller en voksen i barnehagen, mamma eller pappa, eller en bestemor. Alle disse voksne skal hjelpe dere og passe på at dere er trygge og har det bra. Alle disse, og enda mange flere, kan dere snakke med om dere blir redd for noe. Og hvis dere prøver å snakke med en voksen og de ikke hører på deg, prøv igjen med en annen voksen!

Det er også et telefonnummer man kan ringe. Det er Alarmtelefonen, og de har nummer: 116 111. Der jobber det hyggelige voksne som er kjempeflinke til å hjelpe barn.

5. AVSLUTNING: VÆR EN GOD VENNVoksne skal passe på barn. Men barn kan også passe på hverandre! Vi er ekstra gode venner for hverandre når vi passer på at andre har det bra.

Hvordan kan dere passe på hverandre? En ting barn kan gjøre for å passe på hverandre, er å ikke gjøre ting med hver-andre som ikke alle har lyst til og synes er gøy. Av og til har man en gøy lek, men så er det noen som ikke synes leken er gøy lenger. Kanskje de sier stopp, eller blir lei seg, eller bare veldig stille. Da må dere stoppe, forandre på leken så den blir bra for alle, eller finne på en annen lek.

Hva gjør dere hvis en venn forteller at han eller hun har en vond hemmelighet?Hvis en venn forteller en vond hemmelighet, kan det være vanskelig å vite hva dere skal gjøre. Kanskje vennen sier at dere må love å aldri si det til noen! Selv om dere har lovet å aldri si det til noen, må dere faktisk si ifra til en voksen. Ingen barn skal måtte holde på vonde hemmeligheter. De må få hjelp fra voksne. Kanskje dere kan gå sammen til en voksen for å fortelle den vonde hemmeligheten? Eller så kan dere fortelle det til en voksen alene. Dere er gode venner allikevel, selv om dere hadde lovet å ikke si noe. Gode venner hjelper hverandre. Og barn som har vonde hemmeligheter, trenger hjelp fra voksne.

TIL VOKSNEDu kan gjerne avslutte med å snakke med barna på nytt om hvilke voksne de føler seg trygge på, og fortelle dem at du er en av dem de kan snakke med. Skriv også gjerne ned nummeret til Alarmtelefonen på tavlen.

Dersom du har tid, kan du også gjennomføre aktiviteten «Lag et sikkerhetsnett», som du finner beskrevet her www.reddbarna.no/jegerher/verktoy/undervisning-til-barn-og-unge

!

13 KROPPEN MIN EIER JEG

Andre spørsmål barn kan ha

Hvordan har jeg vært et frø? Hvordan kom frøet inn i magen til mamma?I filmen ble det fortalt at dere en gang har vært et lite frø. Dette «frøet» er ikke et frø på ordentlig. Når en sædcelle som kommer ut av tissen til en mann, blander seg med en eggcelle som er inni magen til en dame, blir det til noe vi kaller et embryo. Dette embryoet er begynnelsen på et men-neske, og det er bitte lite, så lite som et frø.

De fleste barn blir laget ved at mammaen og pappaen er i sengen og koser mens de er nakne. Da kiler det i tissene deres, og pappaen får lyst til å putte tissen sin, som har blitt stiv, inn i skjeden til mammaen. Skjeden til mamma har blitt våt. Skjeden er en egen åpning som damer og jenter har mellom tiss- og rumpeåpningen.

Når pappaen har tissen sin inne i skjeden, kommer det mange sædceller ut som svømmer i full fart opp til egget til mammaen. Av og til skjer det at en sædcelle treffer en eggcelle og blir til et embryo. Der ligger det og vokser, dypt inni magen til mammaen sin, i ni måneder. Så kommer det ut en helt ekte baby! Noen ganger trenger foreldre hjelp til å lage barn. Det kan være hvis det er to mammaer eller to pappaer, eller hvis kroppen til mammaen eller pappaen ikke klarer å lage barn selv. Da kan de få hjelp på et sykehus.

Her har vi samlet noen ulike spørsmål barn kan stille etter å ha sett filmene, som voksne kan synes det er vanskelig å finne et godt svar på. Vi har noen forslag til svar, som kan gjøre deg tryggere i møte med barnets spørsmål.

1

TIL VOKSNEIkke alle barn vil kjenne seg igjen i de mest «tradisjonelle» forklaringene på hvordan barn blir laget. Det er viktig å romme dette i samtalen, slik at barn ikke føler seg ekskludert eller stigmatisert, spesielt i en klassesitua-sjon. Vi har gitt et enkelt forslag ovenfor, men dette må du tilpasse barna du snakker med.

Hvorfor vil noen voksne leke tissen-leker med barn? / Hvorfor later noen voksne som om Norges lover ikke finnes? Det er et veldig godt spørsmål. Det kan være vanskelig for oss å forstå hvorfor de vil det, og ofte vet vi ikke helt. Men det vi vet, er at uansett hvorfor de gjør det, er det aldri noen unnskyldning. Det er alltid forbudt for voksne å leke tissen-leker med barn. De som gjør det, må få hjelp til å slutte med det, og barn som har opplevd det, må også få hjelp. Derfor er det så viktig å si ifra.

2

TIL VOKSNEDet er viktig å ta barns spørsmål på alvor, og komme dem i møte. Barn forsøker å forstå verden, og spør ofte om årsaker og sammen-henger. Men det betyr ikke at de alltid vil ha nytte av det hele og fulle svaret. Ovenfor har vi gitt et typisk eksempel, og et forslag til hvordan du kan komme dem i møte uten å gå inn i en rekke forklaringer om hvorfor noen begår overgrep.

Du kan også komme barnet i møte ved for eksempel å si: «Det er et godt spørsmål. Hvorfor tror du at voksne gjør slike ting med barn?» Da får du en mulighet til å avkrefte eller bekrefte tankene barn selv måtte ha om hvorfor overgrep skjer.

Det er viktig å huske at barn kan stille spørsmål av andre grunner enn ren nysgjerrighet. De kan ha et ønske om å fortelle, og å stille spørsmål kan være et forsøk på å innlede en samtale. Da er det viktig at du gir dem muligheten til det.

!

!

14 KROPPEN MIN EIER JEG

3

4

5

Pappa puttet et febertermometer i rumpa mi da jeg var syk. Og medisin også. Det var vondt og ekkelt. Er det lov? Av og til må voksne hjelpe med å gjøre ting med tissen og rumpa. For eksem-pel tørke når man har vært på do, vaske forsiktig, måle feber eller ta medisin. Noen ganger kan det være ekkelt og gjøre litt vondt også. Men det er noe voksne må gjøre for at du skal ha det bra. Det er lov, og det er vanlig.

Hvorfor er det forbudt å få barn til å ta på en voksentiss / Hvorfor er det forbudt for treneren å få Orak til å ta på tissen hans? Hvis voksne og barn leker tissen-leker med hverandre, kan barn bli skadet. De kan få skikkelig vondt i rumpa eller tissen, men de kan også bli veldig lei seg, engstelig eller få en vond klump i magen. Når onkelen til Fie sier at hun skal greie håret på tissen hans, synes hun det er rart. Etterpå får hun kanskje en vond klump i magen og gruer seg til at han skal komme igjen. Onkelen til Fie har ikke lov til å gjøre dette, det er strengt forbudt. Det står i Norges lover.

Er det lov for barn å ta på tissen til hverandre? Mange barn synes det føles godt å kose med sin egen tiss. Mange barn vil også gjerne undersøke eller se på hverandres tisser og rumper, og leke doktorleker med hverandre. Det er lov hvis alle synes det er gøy. Men det er viktig at barn som leker tissen-leker sammen, er omtrent like gamle, like store og like sterke, og alle skal ha lyst til å være med. Og ingen skal tvinge eller lure noen til å leke tissen-leker. Alle barn har rett til å bestemme over sin egen kropp.

Se også episode 1, diskusjonsspørsmål 3: Kilefølelsen i tissen og tissen-leker

Er det lov for voksne å ta på tissen til hverandre? Voksne har lov til å ta på og kose med tissen til hverandre hvis begge har lyst til det. De voksne pleier å være alene sammen når de gjør det. Mange synes dette er deilig å gjøre når man er kjærester. Da gjør man noe fint og godt sammen som ikke andre er med på eller trenger å få vite om.

Hva skjer hvis barn sier ifra om overgrep / Hva skjer hvis Fie eller Orak sier ifra til en annen voksen?Da skal den voksne ringe politiet. Politiet skal stoppe onkelen til Fie og tre-neren til Orak, slik at Fie og Orak ikke trenger å leke tissen-leker med dem mer. Og Fie og Orak skal få snakke med noen voksne som er kjempeflinke til å snakke med barn som har opplevd noe som har gjort dem lei seg, redd, eller gitt dem en vond klump i magen.

Se også episode 2, diskusjonsspørsmål 3: Når voksne bryter loven.

Hvorfor klarer ikke Fie å si ifra eller å rope stopp? Når man blir veldig redd, kan man oppføre seg på forskjellige måter. Noen roper, noen løper sin vei. Noen blir helt, helt stille fordi de blir så redde at de ikke klarer å røre seg. Det føles nesten som å fryse til is. Det var kanskje det som skjedde med Fie.

Fie synes også det er vanskelig å ikke gjøre som onkelen sier. Voksne bestem-mer jo mye over barn, og barn pleier å måtte høre på de voksne. Som oftest er det riktig at barn gjør som de voksne sier. Men når de voksne vil gjøre noe som ikke er lov, da skal man ikke høre på dem. Da har barn rett til å si nei, og til å si ifra til en annen voksen.

Hvorfor skremmer onkelen Fie? / Hvorfor sier Maika at mange kommer til å bli sinte på Orak? De skremmer Fie og Orak fordi de er redd for at andre skal få vite hva de gjør. Det vil de ikke, for da må de slutte. Det hender at voksne som gjør tissen-ting med barn, tenker at det er lurt å skremme barn på denne måten. Men hvis en voksen skremmer barn, så er det kjempeviktig å si ifra til en annen voksen, uansett hvor redd man er. For da trenger man hjelp.

6

7

8

9

15 KROPPEN MIN EIER JEG

Frykt for at barnet blir skremtBarns seksualitet er grunnleggende forskjellig fra voksen seksualitet. Kroppslige og psykologiske følelser er ulike, og reaksjoner knyttet til samtaler om temaet kan derfor være annerledes hos barn enn hos voksne. Samtidig må vi være oppmerksom på at det kan oppleves som skremmende for barn å lære at det finnes voksne som gjør ulovlige ting mot barn.

Vi snakker ofte med barn om andre ting som potensielt kan skremme dem, som å passe seg i trafikken eller hva man gjør om det begynner å brenne. Dette snakker vi med barn om med den største selvfølge, og vi prøver å finne en balanse der de forstår viktigheten av å beskytte seg selv og lærer hvordan de gjør det, men uten at vi skremmer dem unødig.

Denne balansen må vi finne også når vi snakker med barn om seksuelle overgrep. Å snakke med barn om at de eier sin egen kropp, at de har rett til å si stopp, og at de alltid kan si ifra dersom de opplever noe vondt og vanskelig, bidrar til å gjøre barn trygge. I denne veilederen deler vi konkrete råd og forslag til formuleringer man kan bruke når man skal snakke med barn om dette.

Frykt for at barn vil bli oppmuntret til å dikte opp fiktive overgrepshistorierMange frykter at å gi barn kunnskap om seksuelle overgrep kan føre til at de forteller usanne historier om voksne som ikke har gjort noe galt. Dette skjer ekstremt sjelden. Et langt større problem er at barn ikke forteller, eller

Hvorfor synes mange voksne det er vanskelig å snakke med barn om seksuelle overgrep?

Mange voksne er enig i at det er viktig å snakke med barn om seksuelle overgrep, men blir allikevel usikre på hvordan man skal gjøre det. Denne usikkerheten kan ha flere årsaker:

underkommuniserer, hva de utsettes for. Dersom et barn forteller at det har blitt utsatt for overgrep, er det en tillitserklæring til den som får dets historie. Det er ikke opp til den enkelte voksne å vurdere om det barnet forteller, er reelt eller ei, dette er fagpersoners oppgave. Dersom du får en slik betroelse, skal du vise at du tror på barnet, gi barnet støtte, og melde videre til barnevern og/eller politi, slik at det kan følges opp. Du finner mer informasjon om dette på side 19.

Ubehag ved personlige spørsmål om kropp og sexFor å kunne ha en god samtale med barn om seksuelle overgrep må du også snakke med barn om kropp og seksualitet. Til tross for den store plassen sex har på TV, i radio og på internett, er dette fremdeles et tabubelagt område. Noen voksne kan oppleve samtaler om slike tema som pinlige eller ubehagelige. Flauhet kan bli en barriere som står i veien for en samtale. Her kan det hjelpe å tenke igjennom på forhånd hvordan man kan forklare ting, så man ikke blir overrumplet i øyeblikket.

Voksne skal ikke snakke med barn om sine egne seksuelle erfaringer. Dersom barn spør om ditt eget seksualliv, kan du formidle at dette er noe du ønsker å ha privat, for deg selv. Det avgjørende er at du ikke avfeier barnas spørsmål, eller gir dem skamfølelse fordi de spør. Forsøk å svare så godt du kan på en ærlig og likefram måte, og lytt ordentlig til hva barnet lurer på.

16 KROPPEN MIN EIER JEG

Frykt for at barn «inspireres» til å utforske sine seksuelle følelser Noen voksne frykter at å gi barn kunnskap om seksualitet oppmuntrer barna til å teste ut det de får kunnskap om, uten at de er klar for det. Her er det viktig å vite at alle barn har seksuelle følelser og en nysgjerrighet på egen og andres kropp. Mange barn begynner tidlig med masturbasjon og seksuell lek med andre barn. Dette er både naturlig, sunt og vanlig, og det er store variasjoner blant barn når det gjelder i hvilken grad og hvor tidlig de begynner å utforske sine seksuelle følelser.

Det er viktig at voksne møter barns naturlige seksualitet med aksept og åpenhet. Det er helt nødvendig for å kunne ha en god samtale med barn om seksualitet, grenser og overgrep. Voksne skal hjelpe barn til å bli bevisst på egne grenser, og til å utvikle forståelse og respekt for andres grenser. Det er ikke skadelig om barn utforsker sine seksuelle følelser, men det er svært viktig at de gjør det med en forståelse av hva som er greit, hva som ikke er greit, og hva som er farlig eller ulovlig.

NOTATER

17 KROPPEN MIN EIER JEG

Til lærere: Forberedelser til undervisning om seksuelle overgrep

• Finn ut om skolen din har en oppdatert beredskapsplan som omhandler seksuelle overgrep. En beredskapsplan skal inneholde forebyggende tiltak og rutiner for hva dere gjør hvis dere finner ut at en av skolens elever er utsatt for overgrep. Hvis skolen ikke har en beredskaps- plan, kan dere bruke Redd Barnas forslag: www.reddbarna.no/jegerher/verktoy/skole

• Bruk eksterne instanser og ressurser. Når dere planlegger og forbereder opplegget, kan det være lurt å ta kontakt med for eksempel barnevern, et støttesenter, SO-team (seksuelt overgrepsteam i kommunen), konsultasjonsteam, kriseteam, politi eller andre relevante instanser. Dette er viktig fordi det kan være til hjelp å ha kontaktpersoner i relevante tjenester dersom et barn forteller om overgrep. Du kan også få råd og faglig veiledning. Her finner du en oversikt over alle støttesentre mot incest og seksuelle overgrep: http://fmso.no/finnetsenter/

• Snakk med kollegene dine. Be om at det blir satt av tid på personal- møter til å snakke om barns seksualitet, seksuelle overgrep og skolens beredskapsplan. Voksne kan også ha mange spørsmål, og da er det viktig å snakke sammen i kollegiet i forkant av at dere bruker opplegget. Slik vil alle være orientert og føle seg trygge på hvordan de skal svare på spørsmål og håndtere eventuelle saker. Det er spesielt viktig å involvere sosiallærer og helsesøster.

• Ikke gjennomfør undervisningen alene. Vi vil sterkt anbefale dere å være minst to voksne i klasserommet. Da kan den ene observere og fange opp eventuelle reaksjoner fra elever eller annet som må håndteres, mens den andre kan fortsette undervisningen.

Gode forberedelser er viktig før du gjennomfører undervisning om seksuelle overgrep i klassen. Her er en oversikt over forberedelser vi mener er viktige.

• Øv deg. For mange voksne er det uvant å snakke om overgrep med barn. Da kan det være til hjelp å tenke igjennom på forhånd hvordan du vil ordlegge deg, og hvordan du vil svare på ulike spørsmål. Vi har flere forslag til formuleringer i dette heftet, men det er viktig at du som lærer tar eierskap til dette og ordlegger deg på en måte som føles naturlig for deg. Øv deg gjerne på å si ting høyt.

• Lag informasjonsbrev til foreldre/foresatte om at barna i løpet av skoleåret vil lære om temaet seksuelle overgrep. Det er viktig at foreldre ikke får en konkret dato for når dette skal skje.

Dette er det flere grunner til: - Hvis et barn opplever overgrep i hjemmet, kan det bli holdt hjemme den dagen det er undervisning. - Hvis et barn lever i en overgrepssituasjon, kan det velge å ikke komme fordi det ikke tør. - Hvis et barn er borte fra skolen denne dagen av andre grunner, kan det oppstå rykter og uberettiget mistanke.

Se her for mal til et informasjonsbrev: www.reddbarna.no/jegerher/verktoy/undervisning-til-barn-og-unge

• Snakk på forhånd med elever som du vet har vært utsatt for overgrep. Dersom du vet at du har en elev som har opplevd overgrep, er det viktig å snakke med eleven i forkant av undervisningen. Spør om eleven ønsker å være til stede, og la eleven få velge.

Dersom eleven ønsker å delta, kan det være lurt å gå igjennom opplegget og filmene på forhånd, slik at eleven kan forberede seg på hva som kommer. Dere bør også avtale hva dere skal gjøre om eleven skulle få en reaksjon.

18 KROPPEN MIN EIER JEG

• Legg en plan for oppfølging etter at undervisningen er gjennomført. Tenk igjennom hvordan du kan være tilgjengelig for elevene dersom de har spørsmål eller ønsker å fortelle deg noe. Forbered deg både mentalt og praktisk på hva du skal gjøre dersom et barn forteller om overgrep mot seg selv eller andre, enten det er i undervisningstimen eller etterpå. Se mer om dette på side 19.

NOTATER

19 KROPPEN MIN EIER JEG

Dersom et barn ønsker å fortelle, må du møte det som en trygg voksen. Finn et egnet sted der dere kan snakke sammen, lytt til barnet og la barnet lede samtalen. Vis at du tror på det barnet forteller, og si at det var riktig å fortelle. Skriv gjerne ned det barnet sier, det kan hjelpe deg med oppfølgingen etterpå.

Vær bevisst på din rolle. Enten du er lærer, forelder eller en annen voksen som barnet har tillit til, så husk at det ikke er du som skal etterforske dette. Barnet trenger ikke fortelle deg alt, og du skal ikke spørre om detaljer. Du skal tro på barnet, støtte barnet, og melde videre til barnevernet eller politiet.

Dersom du jobber i en skole eller en barnehage, har dere kanskje en bered-skapsplan der det står beskrevet hva du skal gjøre. Ansatte i skoler og barnehager skal alltid gå til sin leder med bekymring, men har også individuell meldeplikt. Det betyr at dersom ledelsen ikke tar saken videre, og du mener det er grunnlag for bekymring, må du sende inn bekymringsmelding selv. Husk at du alltid kan ringe anonymt og drøfte saken med barnevernet, politiet eller et støttesenter mot incest og seksuelle overgrep dersom du er i tvil om hva du skal gjøre.

Du finner en mer detaljert beskrivelse i heftet «Hvordan møte og følge opp barn som forteller» på: www.reddbarna.no/jegerher/verktoy/undervisning-til-barn-og-unge

Her er en oversikt over alle støttesentre: http://fmso.no/finnetsenter/

Hva gjør du hvis et barn forteller om overgrep?

NOTATER

20 KROPPEN MIN EIER JEG

Om du trenger hjelp: Alle barn og unge kan ringe Alarmtelefonen på nummer 116111 om de selv eller noen de kjenner har det vanskelig, og voksne kanringe dit for å få råd om hva de skal gjøre.

Nettsider:Redd Barnas nettside www.reddbarna.no/jegerher har fakta om seksuelle overgrep, filmer og annet informasjonsmateriell og en digital verktøykasse med praktiske verktøy du kan ta i bruk for å forebygge og bekjempe seksuelle overgrep mot barn.http://jegvilvite.no/ har god informasjon til barn og unge om vold og overgrep, og hvor man kan få hjelp. https://dinutvei.no/ – Nasjonal nettportal om vold i nære relasjoner, voldtekt og andre seksuelle overgrep. Portalen driftes av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Nettkurs: RVTS Nord og Høgskolen i Narvik har utviklet e-kurset: «Vold og seksuelle overgrep mot barn». Kurset er rettet mot lærere og barnehageansatte og tar 3–5 timer å gjennomføre, http://helsekompetanse.no/kurs/vold-og-seksuelle-overgrep-mot-barn

Bøker til voksne:Margrete Wiede Aasland (2015), Barna og seksualiteten, Cappelen Damm AkademiskMargrete Wiede Aasland (2014), Si det til noen – en bok om seksuelle overgrep mot barn og unge, Cappelen Damm AkademiskInga Marte Thorkildsen (2015), Du ser det ikke før du tror det – et kampskrift for barns rettigheter, Vigmostad & BjørkeSe også nettartikkel med oppsummering av boken: https://www.reddbarna.no/jegerher/kampanjenyheter/hvorfor-barn-ikke-fortellerAnne Bitsch (2017), Går du nå, er du ikke lenger min datter, SpartacuCarolina Øverlien (2015), Ungdom, vold og overgrep – skolen som forebygger og hjelper, Universitetsforlaget

Bøker til barn:Gro Dahle og Svein Nyhus (2016) Blekkspruten, Cappelen DammMargrete Wiede Aasland og Eli Rygg (2009), Jeg er meg og min meg, Høyskoleforlaget Marit Hoem Kvam (2012), Filiokus og Blåmann-Klåmann, Hertervig ForlagEli Rygg (2005), Jeg sa ikke kom inn, Gyldendal, Øivind Aschjem (2016), Kongene på haugen, Hertervig Forlaghttp://www.barnestemmen.no/ - 8 barnebøker om vonde hemmeligheter.

Du kan også søke på boklistene til Deichmanske bibliotek eller gå rett til disse boklistene:• Bøker for barn og unge om seksuelle overgrep• Bøker, faglitteratur og annen litteratur for voksne om seksuelle overgrep

Hvor kan vi lære mer om seksuelle overgrep mot barn?