Vaksenopplæring: Utvikling, rekruttering og deltaking · Vaksenopplæring for sosial endring, likestilling og demokratisering Utviklinga i 1970-åra kom på fleire vis til å leggje

Utdanning 2003 Vaksenopplæring: Utvikling, rekruttering og deltaking

175

Vaksenopplæring:Utvikling, rekruttering og deltakingSigvart Tøsse, Vaksenopplæringsinstituttet (VOX)

Vaksenopplæring er vorte karakterisertsom eit skyggeutdanningssystem (Nord-haug, 1991) som er ekstremt uoversiktlegog uklårt. Det er oftast omtala som eitfelt, men liknar meir eit ope landskap,eller eit "moorland", seier den engelskeforskaren Richard Edwards (1997).

Det uklåre speglar seg av i ein mangfaldigomgrepsbruk, ulike formål, mange tilby-darar og andre aktørar og at vaksenopp-læring er noko som går føre seg på fleirearenaer og gjeld alle nivå. Vaksenopplæ-ring let seg ikkje fange inn gjennom einsamlande og allmenn godteke definisjon.Her vil eg argumentere for at feltet måforståast gjennom ein historisk analyse avoppfatningar, tiltak/aktivitet og politikk.

Artikkelen vil i del I kort ta opp utvik-lingstrekk etter 1960 og vise at vaksen-opplæring har vore og er eit prosjekt medfleire ulike formål. I del II vil eg gå inn pårekruttering og deltaking med særleg vektpå folkeopplysande organisasjonar ogstudieforbund.

I. Vaksenopplæring som ut-dannings- og opplæringsfelt:Utviklingstrekk 1960-2002

Folkeopplysning og folkeleg kultur-arbeidVaksenopplæringa i Noreg, som i Nordenelles, er forankra i folkeopplysningstradi-sjonen. Folkeopplysning var eit felt forfrivillige organisasjonar som dreiv eitfolkeleg kulturarbeid. Staten gav frå1880-åra støtte til kveldsskolar og folke-opplysande foredrag, og frå 1935 tilskotttil bøker i studieringar. Men først etter2. verdskrig vart det frivillige studiearbei-det eit statleg ansvar og inkorporert ioffentleg politikk – symbolisert gjennomopprettinga av Statens Folkeopplysnings-råd i 1946. Administrativt vart områdetlagt inn under Kontoret for kunst ogkulturarbeid i Kyrkje- og undervisnings-departementet.

Da ein regjeringskomité i 1958 fekk tiloppdrag å greie ut om organisering ogstøtte til "det frivillige opplysnings- ogkulturarbeid", var feltet framleis oppfattasom eit folkeleg kulturarbeid. Menarbeidarrørsla hadde i 1950-åra byrja åbruke omgrepet vaksenopplæring, og

Vaksenopplæring: Utvikling, rekruttering og deltaking Utdanning 2003

176

dette slo igjennom i 1960-åra. Omgreps-skiftet fortel om nye formål og funksjo-nar.

Ein andre sjanse til utdanningInnstillinga frå komiteen kom i 1960,men vart aldri teken opp i Stortinget.Departementet ville vurdere vaksenopp-læringa i ein vidare samanheng, og i St.prp. nr. 92 Om voksenopplæring (1964–1965) argumenterte statsråd HelgeSivertsen for å engasjere skoleverket ivaksenopplæringa. Programerklæringa i1965 var å byggje opp vaksenopplæringsom eit eige felt likestilt "med annenutdanning". Dette feltet måtte inkluderealle arenaer og former som vaksne nyttafor å lære, og proposisjonen slo fast somprinsipp at

"alle skal få adgang til å dokumenteresine kunnskaper og ferdigheter, uav-hengig av på hvilken måte de harskaffet seg kunnskaper".

Det politiske løftet var å gi vaksne einandre sjanse til utdanning og skape rett-ferd på etterskott. Staten gikk inn medauka tilskott og dekte om lag halvpartenav utgiftene til lærarløn i studieringar ogkveldskurs. I prinsippet skulle skoleverketta seg av all undervisning med sikte påfullstendige eksamenar, medan arbeids-området til organisasjonane var den"interesseskapende, yrkesorienterende oghobbypregede virksomhet". Regjeringaplanla å opprette særskilde landsdelssko-lar for vaksenopplæring, men det vartseinare berre fire "vaksengymnas". Menetter at det frå 1968 vart opna for å taexamen artium og grunnskole gjennomdeleksamenar, engasjerte organisasjonaneseg i auka grad i eksamensretta undervis-ning. For mange vaksne tydde dette at deifekk ein lettare utdanningsveg og størrereelle moglegheiter til å kombinere skole-gang med jobb eller heimearbeid.

Tilbakevendande opplæringFolkeopplysning var knytt til allmennut-danning, men St. prp. nr. 92 inkluderteogså yrkesretta formål i omgrepet vaksen-opplæring. Proposisjonen definerte det som

"all allmennutdannende opplæring ogyrkes- og fagopplæring som voksnesøker å skaffe seg etter å ha vært ute iarbeidslivet en tid".

Denne tydinga slo gjennom internasjonalti omgrepet "recurrent education", somsærleg OECD gjorde til eit slagord. Tanke-gangen var å spreie utdanning ut overheile livet og veksle mellom fritid, arbeidog utdanning. Denne forståinga medførteat ein også tenkte på vaksenopplæringsom etterutdanning, noko Ottosenkomite-en tok opp (særleg i Innstilling 4, 1969).Spørsmålet om utdanningspermisjonarkom på dagsorden. ILO vedtok alt i 1965ein resolusjon om lønna utdanningsper-misjon, men ILO-konvensjonen frå 1974om Paid Educational Leave fekk ikkjetilslutning frå Stortinget. Både dettespørsmålet og prinsipperklæringa omdokumentasjonsretten vart verandeuløyste til nye utdanningspolitiske initia-tiv vart tekne i 1990-åra.

Vaksenopplæring som verkemiddel iøkonomisk politikkI tillegg til å trekkje inn skoleverket varformålet med St. prp. nr. 92 å gi vaksen-opplæring ein funksjon i arbeidet forajourføring, yrkeskvalifisering og omsko-lering av arbeidstakarane. Samfunnsut-viklinga prega av skjerpa internasjonalkonkurranse, framvekst av nye storemarknadsdanningar, og ikkje minst tek-nologisk utvikling med rasjonalisering,automasjon og strukturendringar, tvangfram yrkesretta vaksenopplæring. I dennesituasjonen, sa St.prp. 92:

"er yrkesopplæringen for voksne blitt etmeget viktig virkemiddel til å løse


177

økonomiske og sosiale problemer. Ved ålegge forholdene til rette for yrkesopp-læring for voksne kan en øke tilgangenpå kvalifiserte folk og lette omstillingeni de enkelte næringer og yrker. Dennevoksenopplæringen er også et viktigledd i arbeidet for å bedre arbeidskraft-ens geografiske mobilitet og er med åløse sysselsettingsvansker i distriktene."

Bak desse formuleringane skimtar vipåverknaden frå humankapitalteorien, ogdepartementet tala om utdanning som"lønnsom investering". Arbeidsdirektora-tet prøvde å rekne ut arbeidskraftreserva-ne i samfunnet, og pedagogane tala isame ånd om kunnskapsreservane. For ånyttiggjere seg desse reservane måtte einbåde byggje ut skoleverket og satse påvaksenopplæring, særleg av dei lågtutdanna. Vaksenopplæring dreia bort fråkulturarbeid og allmennutdanning (edu-cation) til opplæring (training) og omsko-lering (retraining).

Vaksenopplæring for sosial endring,likestilling og demokratiseringUtviklinga i 1970-åra kom på fleire vis tilå leggje ein kritisk dempar på human-kapitaltenkinga og vekstfilosofien. Miljø-spørsmål, utjamning, likestilling og de-mokrati vart sette på dagsordenen, ogmange understreka igjen sambandetmellom vaksenopplæring og kultur. Densåkalla nye kulturpolitikken snudde ompå det tradisjonelle kravet om demokrati-sering av kulturen til å tale om "verkelegkulturelt demokrati". Det tydde å "priori-tere trivsel og personleg utfalding høgareenn maksimal produksjon og distribusjonav kulturtilbod" (St. meld. nr. 8, 1973-4).Kulturmeldingane utvida kulturomgrepetog oppvurderte eigne aktivitetar hos folki forhold til konsum og spreiing av fin-kultur.

Da statsråd Bjartmar Gjerde la fram einlovproposisjon om vaksenopplæring i1975, sa han at målet var å "omformesamfunnet". Utsegna er eitt av fleireuttrykk for eit radikalisert arbeidarpartietter folkeavrøystinga om EF i 1972.Partiet sette i gang undersøkingar avmakt og levevilkår som dokumenterte atformell likestilling ikkje sikra likskap ogat utdanning faktisk reproduserte ulik-skap (NOU 1976:46). Vaksenopplæringskulle vere eit mottiltak for å snu denneutviklinga og minske klasseskiljet ogkulturkløfter, forklarte Einar Førde idebatten om lova. Regjeringa ville "brukevoksenopplæring som virkemiddel i dengenerelle likestillingspolitikk" (Ot. prp.nr. 7, 1975-76). Vaksenopplæring vart detsiste store prosjektet til sosialdemokra-tiet, som Stein Ørnhøi ironisk uttrykte deti 1991.

I lov om vaksenopplæring frå 1976 vartfølgjeleg likestilling i "adgang til kunn-skap, innsikt og ferdigheter" sett opp somhovudmål. Politikarane vona særleg åutjamne utdanningskløfta mellom ungeog eldre, mellom kjønn og mellom ulikegeografiske område. Ved å heve dengenerelle tilskottssatsen frå 65 til 80prosent, ville regjeringa også utjamneøkonomiske uliksskapar. Lova opna for ågi særlege tilskott til funksjonshemma,personar med svak førstegongsutdanningog personar med spesielle familieplikter.

Lova omfatta både yrkesopplæring somlekk i arbeidsmarknadspolitikken ogintern bedriftsopplæring, men departe-mentet ville "prioritere med sikte på åbidra til livslang læring uten spesielltanke på utdanningens yrkesmessigekompetanse eller økonomiske nytte".Vaksenopplæring skulle "hjelpe den enkel-te til et mer meningsfylt liv" (§ 1 i lova),og Arbeidarpartiet stod fram som fremste


178

forsvararen av dei folkeopplysande orga-nisasjonane og av vaksenopplæring som"del av vårt allmenne kulturliv". Deiandre partia la meir vekt på vaksenopp-læring som "supplement til de øvrigeutdannelsestilbud". Organisasjonane sittarbeid på feltet skulle vere av "utfyllendekarakter", og dei åtvara mot å la vaksen-opplæringa utvikle seg til eit eige, paral-lelt undervisningssystem i konkurransemed det ordinære skoleverket (Innst. S.nr. 327, 1980 – 81). Følgjeleg gjekk ar-beidarrørsla inn for å leggje oppgåveneadministrativt inn under kulturstyra ikommunane, men den "logiske konse-kvens" for Høgre og dei andre partia varå leggje hovudansvaret til skolestyra.

Vaksenopplæring som sosialpolitikk,yrkeskvalifisering eller utvikling foralle?Likskapsmåla viste seg utopiske. GreteKnudsen innrømde i 1981 at det var ein"lang veg å gå når det gjelder likestilling iadgang til kultur og utdanning" (Fakke-len, nr. 6-7, 1981). Da Arbeidarpartiet lafram St. meld. nr. 72 (1980-81) Om lovom voksenopplæring, summerte SteinØrnhøi opp resultatet slik:

"Voksenopplæringa bidrar med andreord til å forsterke og til dels utvideulikheter i samfunnet – ulikheter mel-lom sosiale grupper, mellom menn ogkvinner, mellom unge og eldre og mel-lom distrikter. Vi har altså fått påvist enstor avstand mellom Stortingets ogRegjeringens mål for voksenopplæringaog de faktiske virkninger av loven"(St. forh. 1980-81, 7c, s. 3.951).

Høgreregjeringa greip fatt i dette og villei si melding (St. meld. nr. 43, 1984 – 85)omprioritere ressursane til fordel forsvakstilte grupper. Men motivet for om-prioritering var også økonomisk. Forarbeidsløysa hadde no meldt seg, og

utgiftene auka raskt til sysselsetjingstiltakog AMO-kurs. Høgre gjekk derfor prinsi-pielt inn for å gi grunnleggjande, nyttigeog yrkesretta kurs større tilskott enn"kurs som i utpreget grad er knyttet tilfritidssysler og hobbies".

Men fleirtalet på Stortinget gjekk imot åredusere vaksenopplæring til sosialpoli-tikk og elles prioritere det yrkesretta. Fordet første meinte mange at nyttesynet varfor snevert og feilaktig. For det andre varvaksenopplæring framleis "kulturreising"(Guttorm Hansen) og "kilde til personligvekst og utvikling" (Ragnhild QuesethHaarstad). For det tredje hadde lova settdei individuelle behova i sentrum, og detvar i og for seg ikkje noko negativt trekkved studiearbeidet at dei med høg utdan-ning deltok relativt meir enn dei med lågutdanning. "Vaksenopplæring skal gjemenneskeleg vekst og utvikling for deimange og ikkje berre vere retta mot deisvakaste gruppene", sa Mons Espelid (St.forh. 1984-85, 7c. s. 5.089).

Livslang og livsvid læringI 1970 vart livslang læring eit internasjo-nalt slagord med stor gjennomslagskraft.Det var for lengst klårt at grunnutdan-ning ikkje strakk til for resten av livet, ogomgrepet livslang læring retta merksem-da klårare mot at læring skjedde, og varnødvendig, i alle livsfasar. Det livslangeperspektivet kom også til å utvide områ-det for vaksenopplæring i breidde ognivå. Folkeuniversitetet starta opp medeksamensretta universitetssirklar ogstudieringar på høgre nivå. AOF og andreorganisasjonar fann ein ny marknad i åarrangere aktivitets- og opplæringstilbodfor eldre. Folkehøgskolane arrangertekortkurs for eldre, og to skolar vart rein-dyrka pensjonistskolar. I andre land komsåkalla U-3 universitet for eldre(University of the Third Age), det første i


179

Frankrike i 1973. Tiltak for eldre ogstudieringar på høgre nivå kom inn somsærskilde postar på vaksenopplærings-budsjettet, men det var noko politiskusemje om prioriteringa. Høgresida ipolitikken la mest vekt på førstegongsut-danninga og argumenterte med at ei godgrunnutdanning la det beste grunnlagetfor livslang læring. Venstresida oppvur-derte i større grad etterutdanninga.

Andre område som til dømes tillits-mannsopplæringa kom inn på statsbud-sjettet frå 1967, og i 1970-åra vart ar-beidsmiljøopplæring "et nasjonalt omfat-tende voksenopplæringsprogram" somfram til 1980 engasjerte 120 000 perso-nar (Rønning, 1985). Den viktigasteutvidinga var at læring i arbeidslivet vartdefinert som vaksenopplæring, og lovaopna for statstilskott til bedriftsinternopplæring.

Vaksenopplæring vart altså både livslangog livsvid. Til det livsvide må vi leggje tiluformell læring, informal learning, som eruorganisert og oftast utilsikta. Lovkomi-teen (NOU 1972:41) inkluderte denneuformelle læringa og tenkte særleg påden læringa som skjer gjennom bruk avmassemedia. Omkring 1970 var det storevoner til den pågåande utbygginga avskolekringkasting og fjernsynsundervis-ning, og Bargemutvalet var "overbevistom at disse media kan stimulere og effek-tivisere … (voksenopplæringen) i en slikgrad at man kan være fristet til å brukeordet revolusjonere" (St. meld. nr. 84,1970-71). Suksessen med Open Universityi England, oppretta i 1969, gav grunn tiloptimisme til å utnytte massemedia iulike former for kombinasjonsundervis-ning. Men etter den første veksten avprogram og kursdeltaking knytt til radio-og fjernsynsprogram, minka aktiviteten islutten av 1970-åra. NRK vart oppteken

av geografisk utbygging av nettet ogoppstart av fleire kanalar, og vaksenopp-læringa fekk ikkje den merksemda somBargemutvalet og den etterfølgjandestortingsmeldinga håpte på. Men nokreprogramseriar som engelskkurset Start,vart ein stor suksess, og ein TV-serie omHagen vår i 1975 vart til dømes sett av640 000 personar.

Seinare har datarevolusjonen aktualisertandre former for uformell og fleksibellæring. Etterspørselen har retta seg motformell og kompetansegivande opplæ-ring, men den uformelle læringa blirframleis vurdert som viktig. Det uformel-le har fått fornya merksemd gjennomomgrepet realkompetanse, og St. meld.nr. 42 (1997-98) Kompetansereformeninkluderte både "formell utdanning så velsom uformell læring gjennom arbeid ogandre aktiviteter" i omgrepet livslanglæring.

Vaksenopplæring som etter- ogvidareutdanningLivslang læring var først assosiert medvaksenopplæring, men det livslangeperspektivet kom til å gjennomsyre allutdanningstenking og fekk konsekvensarfor reformene på alle nivå. I staden vartvaksenopplæringa omtala som etter- ogvidareutdanning, til dømes i Ottosenkomi-téeen sine innstillingar (1966-69) ompostgymnasial utdanning. Etter- ogvidareutdanning vart oftast knytt tilyrkesrelatert utdanning, slik som detengelske omgrepet "further education".Det vart i etterkrigstida særleg nytta omden yrkesretta college-utdanninga ogstod til å byrje med i ein viss motsetnadtil "adult education". Men ut på 1990-taletser ein det brukt om alle typar av "conti-nuing education" og "further", "continu-ing" og "adult" vart nytta mest om kvar-andre (Fieldhouse, 1996). I Norge vart


180

etter- og vidareutdanning langt på vegkonkurrerande til omgrepet livslanglæring og "med en vid forståelse av kom-petansebegrepet vil voksenopplæring ogetter- og videreutdanning ses på somlikeartede begreper og ha omtrent sammemeningsinnhold", heitte det i NOU1993:6 (vedlegg 6).

Det var særleg arbeidarrørsla som revita-liserte denne språkbruken. LO lanserteein "Handlingsplan for etter- og videreut-danning" og tok opp kravet om rett tilutdanningspermisjon i arbeidstida. Etterframlegg frå Øystein Djupedal (SV) i1995 (Dok. nr. 8:71, 1994-95) sette såregjeringa ned eit offentleg utval (Buer-utvalet) for å greie ut spørsmålet om eietterutdanningsreform. Regjeringa badogså utvalet ta opp dei to uløyste spørs-måla om lovfesta rett til etter- og vidare-utdanning og dokumentasjon av realkom-petanse. Innstillinga kom hausten 1997og vart lansert som eit grunnlag for "enhelhetlig etter- og videreutdanningspoli-tikk" (NOU 1997:25). Regjeringa følgdeopp relativt raskt og la fram St. meld. nr.42 (1997 – 98) Kompetansereformen islutten av mai 1998.

Kompetanseutvikling for å møteinternasjonale og globale utfordringarI mandatet for Buerutvalet er etter- ogvidareutdanning, vaksenopplæring ogkompetanseutvikling sidestilte omgrep.Kompetanse i ulike samansetjingar vartflittig brukt frå slutten av 1980-talet, ogkunnskap og kompetanseutvikling var deisentrale omgrepa i utdanningsreformenetil Arbeidarpartiet med Gudmund Hernessom arkitekt. I St. meld. nr. 43 (1988-89)Mer kunnskap til flere tok Hernes ut-gangspunkt i at ein stod overfor kunn-skapssamfunnet:

"Kunnskap kommer til å bety stadigmer. Framgangen for landet blir i større

grad enn før bestemt av hvor mye visatser på å vinne, bruke og formidlekunnskap. … Kunnskapsutvikling er enforutsetning for å styrke norsk øko-nomi, sikre full sysselsetting, få tileffektive omstillinger og skape grunn-lag for ny virksomhet i arbeidslivet. …I økonomisk forstand har utdanning enstrategisk betydning for vår verdi-skaping."

Kva utdanning hadde å seie for økono-mien var"gjenoppdaget" (Eide, 1996),men i første rekkje var det "internasjona-liseringa av konkurransen i arbeidslivet"som grunngav behovet for "ny kompetan-se hos arbeidsstokken" (NOU 1992:26).Dette omsynet flytta perspektivet fråindividet til samfunnet: Medan lov omvaksenopplæring hadde som mål å "hjel-pe individet til et mer meningsfylt liv",hadde reformpolitikken til Hernes sommål å "hevde Norge i den internasjonalekonkurranse i næringslivet" (St meld. nr.43, 1988-89).

Buerutvalet og meldinga om kompetan-sereforma forsterka det globale omsynet.Internasjonalisering og globalisering stilte"næringslivet overfor en helt ny konkur-ransesituasjon", heitte det i NOU1997:25. Ny kompetanse, "omstillings-kompetanse", vart det strategisk viktige iglobaliseringsprosessen som vart tolkasom ein prosess der verda smelta samantil ein felles marknad prega av beinhardkonkurranse. "Berre ved å liggje i frontnår det gjeld kompetanse kan vi sikre eingod konkurranseposisjon og auke verdi-skapinga", sa t.d. statsråd Lilletun i stor-tingsdebatten. Men konkurransen av-skaffa den tradisjonelle førestellinga omvaksenopplæring som ein frivillig aktivi-tet, for som Grete Knudsen (DNA) sa istortingsdebatten vart det å "lære helelivet … en nødvendighet enten en ser


181

dette fra bedriftens side, eller fra denenkeltes side – ellers vil en bli akterut-seilt" (St. forh. 1998-99, bd. 7, s. 1.570).

KompetansereformaDa Djupedal bad regjeringa om å greie utspørsmålet om ei etterutdanningsreform,knytte han utdanning til livskvalitet,velferd og demokrati og hevda at aukatilgang til etterutdanning ville "sikre ossmot et nytt klasseskille mellom de somhar og ikkje har utdanning og kompetan-se" (Dok. nr. 8:71, 1994-95). Men Buerut-valet vurderte etter- og vidareutdanningsom tiltak for eit "kompetansemessig løfti norsk arbeidsliv" – eit parallelt uttrykktil det svenske Kunskapslyftet - og stor-tingsmeldinga slo fast at "arbeidslivetsdefinerte behov skal stå sentralt". Refor-ma, sa Arbeidarpartiets saksordførar, varikkje ei velferdsreform eller ei "tradisjo-nell utdanningsreform, men …(ei)arbeidslivsreform".

Ein kritikk mot Kompetansereforma,særleg frå nokre studieforbund, var at hoikkje gjaldt heile vaksenopplæringsfeltet.Ankepunktet var særleg at arbeidsplassog klasserom var utpeikt som så sentralearenaer for kompetanseutvikling at andrearenaer mista sin posisjon og verdi. Eiinnvending og frykt, særleg frå Frem-skrittspartiet, var at statsstøtte til dettekompetanseløftet kunne gå ut over skole-verket. Det var likevel stor politisk kon-sensus om hovudideane. Også dennereforma var sett inn i eit livslangt lærings-perspektiv, og heile folket var målgruppa.Det var brei semje om å heve kompetan-senivået for dei med minst grunnutdan-ning. 1,1 million vaksne i alderen 20-66år mangla "fullverdig" vidaregåandeopplæring, ifølgje Statistisk sentralbyrå(SSB) (St. prp. nr. 1, 1998 – 99), ogBuerutvalet viste til at Norsk Galluphadde kome fram til at om lag 265 000

personar ønskte å fullføre vidaregåandeopplæring. Innføring av rettar, motiveringog tilrettelegging av undervisning fordesse gruppene stod derfor sentralt, ogpå denne bakgrunnen kunne DNA og SVhevde at reforma oppfylte deira krav omtiltak for å "hindre et klassedelt sam-funn". Mellompartia delte same trua på atetter- og vidareutdanning var "viktigvirkemiddel for å utjevne ulikheter isamfunnet" (Innst. S. nr. 78 (1998-99).

Eit sentralt punkt var spørsmålet omdokumentasjon av realkompetanse. Om-grepet hadde utgangspunkt i prinsipper-klæringa frå 1965, gjenteke i § 3 i lovafrå 1976, som sa at alle vaksne skulle fåhøve til å dokumentere sine "kunnskaperog ferdigheter på alle nivåer og områder idet offentlige utdanningssystem". Mensaka hadde vorte liggjande og vart hellerikkje løyst med det utvalet som regjeringasette ned i 1980-åra (NOU, 1985:26).Omgrepet realkompetanse vart tolkaulikt, men essensen var at arbeidslivserfa-ring og anna erfaring og kompetansetileigna utanom formell skolegang skulletelje med i tillegg til formell utdanning oggje grunnlag for inntak til studiar, avkor-ting av studiar og dokumentasjon avjobbkvalifikasjonar. Gjennom verdsetjingav realkompetanse vil vi få "et nytt ogutvidet kunnskapsbegrep" og innføring aveit "nytt menneskesyn" sa talsmenn fråSV.

DNA og SV var alt i alt mest nøgd medresultatet, og kompetansereforma – sliksom Lov om vaksenopplæring tidlegare –stod altså fram som eit sosialdemokratiskprosjekt som var kjempa fram mot skepsisog motstand frå høgresida i politikken.Ideane samsvarte med det som interna-sjonalt i 1990-åra stod fram som dentredje vegs politikk under førarskap avstatsmenn som Tony Blair og Gerhard


182

Schröder og sosiologen Anthony Giddens.For Giddens hadde utdanninga sin verdi"in cultivating initiative and responsibi-lity". Utdanning kunne hjelpe folk tilgjere effektiv bruk av samfunnsgode, ogstyrkte fridomen til å realisere seg sjølv,velje livsstil og bestemme over livet sitt. Istaden for den tidlegare frykten for atutdanning reproduserte ulikskap, framhe-va Giddens "equality of opportunity"(Giddens, 2000). Derfor kunne kravet fråBlair om utdanning, meir utdanning ogenda meir utdanning innpassast som leddi eit kjent og akseptert sosialistisk frigje-ringsprogram som SV overtok i 1990-åra.Torbjørn Jagland hadde påpeikt dette sliki 1996:

"Kunnskapens økende betydning førermed seg grunnleggende forandringar.Den nye maktkilden er ikkje lengerpenger i hendene på et fåtall, men demanges kunnskap".

Strevet for meir utdanning vart ledd iklassekampen. For i "vårt kunnskapssam-funn", sa ein samla stortingskomité, "vilarbeidstakerne selv eie det viktigsteproduksjonsmidlet – sin egen kompetan-se" (Innst. S. nr. 78, 1998-99). Følgjelegvar det god sosialistisk politikk å styrkearbeidaren si makt over dette produk-sjonsmidlet og støtte den moderne tekno-logiske utviklinga som avskaffa tradisjo-nelle utdanningsmonopol og gjordekunnskap lettare tilgjengeleg for alle. Slikkunne etter- og vidareutdanningsreformaframstillast som "en sentral del av åvidereutvikle solidaritetsalternativet"(Reidun Gravdahl, DNA), og noko somgav "den enkelte økte muligheter i etarbeidsliv i forandring, både for øktsamfunnsengasjement og større trygghetog tilfredshet i arbeidssituasjonen" (fleir-talet i stortingskomiteen).

Men til skilnad frå 1970-åra var det ingensom snakka om vaksenopplæring sompotensial for sosial endring eller foromforming av samfunnet. Tvert imot varføremålet å tilpasse seg til den internasjo-nale og globale konkurransen og einmarknad som ikkje kunne styrast avpolitikken. Politikarane si oppgåve, saTrond Giske, var å "sørge for at etterut-danningen er i takt med og tilpasset detarbeidsliv som etterspør den". Politikkenmåtte kombinere sosial solidaritet medein dynamisk økonomi, som Giddensuttrykte det (2000). Føresetnaden for eitgodt resultat av kompetansereforma erderfor "gjensidig respekt og gode relasjo-ner mellom arbeidstaker og arbeidsgiver",heiter det frå Forum for kompetanseut-vikling (KUF, 2001).

Resultat av kompetansereformaKompetansereforma er den hittil størsteoffentlege satsinga på vaksenopplæringsidan innføring av lova i 1976 og er ennoikkje pr. 2003 sluttført. Tiltaka er lanserteunder stikkorda Ny sjanse og Ny kompe-tanse og kan summerast opp slik:• Regjeringa signaliserte i 1999 at ho

ville løyve 400 millionar kroner til eitkompetanseutviklingsprogram (KUP)for å utvikle marknaden for etter- ogvidareutdanning. Fram til 2003 er detløyvd 250 millionar kroner til 600prosjekt, og 25 millionar i 2003 tilspreiing av resultat og erfaringar fråprogrammet.

• Eit sentralt mål i reforma var å heveutdanningsnivået for dei med minstgrunnutdanning, og ved endringar iopplæringslova er det innført individu-ell rett for alle til grunnskoleopplæringog vidaregåande opplæring. Deltakingahar gått ned til slik førstegongsopplæ-ring, men det er mangelfull statistikkog kunnskap om deltakinga, korleisretten blir praktisert i kommunar og


183

fylke og behovet i framtida. Det er igang prosjekt for å styrke dette kunn-skapsgrunnlaget.

• Retten til utdanningspermisjon stodogså sentralt, og ved endringar iarbeidsmiljølova er det innført rett tilinntil tre års utdanningspermisjon påvisse vilkår.

• Spørsmålet om dokumentasjon avrealkompetanse vart overlate til eit eigeprosjekt som la fram sluttrapport i2002. Oppgåva vart søkt løyst gjennomei rekkje utviklingsprosjekt der om lag22 000 personar deltok i ulike ordnin-gar. Inntak til vidare studium på bak-grunn av dokumentert realkompetanseer sett i gang, og arbeidet for å imple-mentere eit system for dokumentasjons-ordningar held fram (Realkompetanse-prosjektet 1999-2002. Sluttrapport,2002).

• Kompetansereforma har elles ført tilendringar for Statens lånekasse, i Skat-telova når det gjeld skattefritak forutdanning i arbeidsforhold og for detoffentlege utdanningssystemet når detgjeld å opprette og nedlegge studietil-bod og krevje inn eigenbetaling avetterutdannningar.

II. Tilbydarar, læringsarenaer ogdeltakarar

Lov om vaksenopplæring og seinaredokument har peikt ut skoleverket, frivil-lige organisasjonar, fjernundervisningsin-stitusjonar og arbeidslivet som dei sentra-le aktørane i vaksenopplæringa. I tilleggkan nemnast ei aukande mengd av priva-te kursarrangørar som tilbyr vaksenopp-læring, men den private kursmarknadenhar verken kome med i offentlege bud-sjett eller i statistikk. Denne har vi følgje-leg lite faktakunnskap om, og her skal vikort sjå på dei viktigaste offentleg støttaområde eller arenaer med særleg vekt påopplysningsorganisasjonane.

SkoleverketTilskott til vaksenopplæring i skoleverketkom inn på statsbudsjettet frå slutten av1960-talet og omfatta vanleg og særskildtilrettelagt førstegongsopplæring ogspesialundervisning på grunnskolenivå.Til vaksenopplæringa i skoleverket kan viher òg rekne korte kurs ved folkehøgskol-ane og etter- og vidareutdanning veduniversitet og høgskoler. Vaksenopplæ-ringsstatistikken for 1975 – 76 registrertei alt 55 800 deltakarar i skoleverket, ogtalet vart dobla fram til 1984-1985 (SSBUtdanningsstatistikk. Voksenopplæring).

Frå 1984 har dei statlege tilskotta tilførstegongsopplæring gått inn i ramme-overføringane til kommunar og fylke, ogjamførbar statistikk er mangelfull. Detgjeld mellom anna grunnskoleopplæringsom er eit kommunalt ansvar, men harogså vorte arrangert av organisasjonar. I1980-åra vart det registrert 6 000-8 000kursdeltakarar1 i ordinær grunnskoleun-dervisning og om lag like mange deltaka-rar i spesialundervisning på området tilgrunnskolen. Behovet for ordinær grunn-skoleundervisning har minka i seinare år,medan talet på deltakarar i spesialunder-visning har i 1990-åra lege mellom 5 000og 9 000 deltakarar.

Behovet for vidaregåande opplæring erstørre, og vaksne har delteke i ordinæreklasser, følgd særskilde opplegg vedvidaregåande skolar og "vaksengymnas",eller teke vidaregåande opplæring gjen-nom studieforbund, ressurssenter, brev-skolar, private gymnas eller andre privateinstitutt. I ordinær undervisning ervaksne definert som personar over 20 år,og i 1992-93 var det 43 300 vaksne iordinære klasser. Talet minka sterkt etterinnføring av Reform94, og delen av vak-sne elevar minka frå 21 prosent av alle i1993/94 til 11-12 prosent i slutten av


184

1990-åra. Dei eldre valde i større enngrad enn yngre yrkesretta opplæring,måtte stille bak køa av 16-19-åringar medutdanningsrett og takka ofte nei når deiikkje fekk førsteønsket oppfylt (Annfeltog Engesbak, 1997; Engesbak, Finbak ogTønseth, 1998). Men nedgangen varttruleg noko oppvegd av fleire deltakararpå den eksterne kursmarknaden. Perso-nar over 25 år med lang arbeidspraksiskunne dessutan gå opp til fagprøve sompraksiskandidat etter noverande § 3-5 iOpplæringslova, og talet steig til rekord-arta 23 263 praksiskandidatar i 1998-99.Sidan har talet minka, men regjeringa hargått inn for å vidareføre ordninga ei tidframover.

I folkehøgskolen har deltakarane eit vidtaldersspenn, men det er først og fremstkortkursa frå tre dagar til 16,5 veker viher vil rekne som vaksenopplæring. Kort-kursverksemda auka i 1980-åra, og i1987 utgjorde denne 18 prosent av dentotale aktiviteten. I 1990-åra har talet påkortkurselevar variert mellom 15 000 og19 000 deltakarar. Slik som på hovudkur-set er fleirtalet kvinner (omkring 63prosent), og vel tredjeparten av deltakar-ane er over 60 år. Om lag halvparten avkursa varer frå tre til sju dagar, og tredje-parten av deltakarane i 2001 valde kursinnafor emnegruppa estetiske fag oghandverksfag (St.prp. nr. 1; SSB Aktuellutdanningsstatistikk).

I høgre utdanning er alle vaksne om einnyttar alderskriteria. Gjennomsnittsalde-ren har vore stigande, og i slutten av1990-åra var fjerdeparten av registrertestudentar over 30 år. Mange av dessehadde tidlegare vore yrkesaktive, oghøgre utdanning for desse var altså tilba-kevendande utdanning, noko som fell innunder vanlege definisjonar av vaksenopp-læring. Men vi reknar vanlegvis berre

etter- og vidareutdanning som vaksen-opplæring. Databasen for høgre utdan-ning registrerer deltakarar i etter- ogvidareutdanning ved universitet og høg-skolar, og kjem fram til 80 000-90 000deltakarar på slutten av 1990-talet. (Sta-tistikken er noko mangelfull da alle insti-tusjonane ikkje er med.) Dei fleste avdesse deltok i etterutdanning som erdefinert som kurs som ikkje gir formellkompetanse. Vidareutdanning i dennestatistikken er oftast spesialisering ellerpåbygging av ei grunnutdanning.

ArbeidsmarknadsopplæringDeltakinga på AMO-kurs har svinga medsituasjonen på arbeidsmarknaden, menhar dei siste tjue åra utgjort ein betydelegdel av vaksenopplæring når det gjelddeltakarar og ikkje minst undervisnings-omfang sidan desse kursa kan vare opp til38 veker. Dei statlege utgiftene til ar-beidsmarknadsopplæringa er også storeog var i byrjinga av 1990-talet fem gon-ger det totale budsjettet til vaksenopplæ-ring (når vi ser bort frå rammeoverførin-gar til fylke og kommunar og folkehøg-skolen). Talet på deltakarar kom i denneperioden opp i 60 000 årleg, men minkatil det halve etter som situasjonen påarbeidsmarknaden betra seg mot sluttenav 1990-talet.

FjernundervisningFor mange brevskolar eller fjernundervis-ningsinstitusjonar var stordomstida 1970-åra og tidleg på 1980-talet. Frå slutten av1980-talet fekk desse færre deltakarar, ogdet vart også færre institusjonar med retttil statstilskott. I 1990 fullførte 87 000deltakarar - noko som tilsvarte 30 000personar - men berre 33 000 i 2001.Tendensen har gått mot lengre og meirtidkrevjande studiar på høgre nivå ogvidaregåande skolenivå, og sju av tideltakarar følgde i 2001 kurs som førte


185

fram til ein offentleg eksamen (St. prp.nr. 1, 2002 – 03). Framleis er ordinærbrevinnsending den vanlege kommunika-sjonsforma og vart nytta av vel 80 pro-sent av deltakarane i 2001.

Opplæring av framandspråklegeAuka tal innvandrarar, flyktningar ogasylsøkjarar melde seg frå 1970-åra medbehov for opplæring, særleg i norskspråk. Frå først av gikk løyvingar til desseinn under dei særlege tilskotta til gruppersom fall inn under § 24 i lova, men vartfrå 1983-84 skilt ut i eige kapittel. Bud-sjettposten auka og utgjorde i 2001 60prosent av det totale vaksenopplærings-budsjettet. Veksten er eit produkt av bådeauka innvandring og den offentlegestøttepolitikken som frå 1998 er lagt omfrå timebasert til nivåbasert undervisning.Det siste inneber at deltakarar med behovkan får meir undervisning enn før. Statis-tikken på dette området er mangelfull ogusikker, og registrerte årlege deltakarar i1990-åra har variert mellom 17 300(1991) og 37 600 (1999). Men talet påpersonar registrert på ein viss dato i året,ligg langt under desse tala. Utviklinga deisiste åra ser slik ut:

Vaksenopplæring i arbeidslivetLov om vaksenopplæringa omfatta ogsåbedriftsintern opplæring, men offentlegetilskott til slikt kom aldri opp i storesummar. Langt meir vart gitt til tillits-mannsopplæring, men statstilskottet fallbort på 1980-talet. Tillitsmannsopplæringså vel som arbeidsmiljøopplæring har ihovudsak vorte finansiert av Opplysnings-fondet mellom LO og NHO. Men dettotale talet på deltakarar er ukjent. Detgjeld også personalopplæringa i offent-lege og private føretak. Men vi veit at denbedriftsinterne opplæringa har stortomfang, og data frå Eurostat i 1999 visteat 81 prosent av norske føretak (som varmed i undersøkinga) hadde tilbod omopplæring. 53 prosent av dei tilsettedeltok i eitt eller fleire kurs. Desse føre-taka nytta 1,7 prosent av lønskostnadenetil opplæring (SSB Aktuell utdanningssta-tistikk, 2002). Totalt vart det i 1990-årarekna med at næringslivet investertemellom 12 og 18 milliardar kroner iopplæring og kompetanseutvikling (NOU1997:25).

Opplysningsorganisasjonar og studie-forbundVaksenopplæring som folkeleg kulturar-beid var forankra i det norske organisa-sjonslivet. Det frivillige studiearbeidetfekk etter krigen auka offentleg støtte, oglova i 1976 utforma klåre reglar for ågodkjenne dei organisasjonane som fekkrett til statstilskott. Men i tillegg til deivel 40 som etter kvart fekk tilskottsrett,fanst det òg andre organisasjonar somdreiv ei eller anna form for kursverksemdog studiearbeid. Både organisasjonanemed og utan tilskottsrett har drive ei vissstudieverksemd utan statsstøtte. Sam-nemnda for studiearbeid rapporterte i1970- og 1980-åra at vel 10 prosent avsamla studietimetal var utan statstilskott.Den registrerte veksten i vaksenopplæring

Tabell 1. Opplæring for innvandrarar, flyktnin-gar og asylsøkjarar. 1996-2000. Del-takarar og undervisningstimar1996 1997 1998 1999 2000

Deltakarargjennomåret ..... 22 300 22 000 29 000 37 600 28 100Personarper1. des. . 13 500 11 300 17 300 22 800 21 900Under-visnings-timar ... 572 700 556 800 673 700 916 100 1 074 200

Kjelde: Aktuell utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå(SSB).


186

reflekterer følgjeleg at fleire organisasjo-nar og aktivitetar oppfylte vilkåra forstatstilskott, men inkluderer altså ikkje alllokal aktivitet som gjekk føre seg utanstatsstøtte. Departementet støtta ei utvik-ling der opplysningsorganisasjonanegjekk saman om å danne studieforbund,og frå 1992 vart kravet at desse måttevere medlem i eit godkjent studieforbundfor å få statstilskott. I 2002 var det 22slike studieforbund med til saman 430medlemsorganisasjonar.

Organisasjonane driv i hovudsak vaksen-opplæring som kveldsskole, studieringmed eller utan lærar og ymse kurs. Iframstillinga her nyttar eg kurs om allstudieaktivitet. Til å byrje med komstudietiltak ned i ni timar med i statistik-ken. Men frå 1980 må eit kurs eller einstudiering ha minst fem deltakarar og 12undervisningstimar for å få statstilskott.

DeltakingSom venteleg auka deltakinga kraftigetter innføringa av lova i 1977. Lovarbei-det skapte ein "forventningseksplosjon"om vekst gjennom større statlege tilskott,og den største veksten skjedde året førlova tok til å gjelde. Økonomiske inn-strammingar og tak på tilskotta etter1978 stansa så veksten. Deltakartaletauka likevel til 1981-82 på grunn av avfleire song- og musikkurs og kulminertemed 930 000 deltakarar. Så kom ned-gangstida med eit førebels botntal i 1986-87 (683 000 deltakarar). Budsjettet aukai etterfølgjande år, og deltakartalet stabi-liserte seg i neste tiårsperiode på vel700 000 deltakarar. Etter 1997 er tenden-sen færre deltakarar. Men 2002 visteigjen ein oppgang som har si årsak ikraftig tilvekst av deltakarar i song- ogmusikkopplæring. Utviklinga i fireårs-periodar er vist i tabell 2.

Dette rekrutteringsmønsteret er resultatbåde av etterspørsel og tilbod. Vaksen-opplæringspolitikken med automatisketilskott la opp til at etterspørselen ogmarknaden skulle styre. Men dette stimu-lerte nettopp tilbydarsida. Organisasjon-ane bygde ut det lokale organisasjons-apparatet og vart verkeleg landsomfat-tande. AOF til dømes hadde foreiningareller kontor i eit fåtal kommunar i byrjin-ga av 1960-talet, men var etablert i 290kommunar i 1975 og dekte 90 prosent avbefolkninga. Staten gav ekstra tilskott tilstudiekonsulentar og administrasjon, ogdei store studieforbunda bygde opp eiheilt profesjonell studieverksemd. Utbyg-ginga av tilbodet og heving av den gene-relle tilskottssatsen kan forklare mykje avveksten. Men nedgangen etterpå harfleire årsaker. For å forklare denne, går egi det følgjande inn på emnestatistikken.

EmnevalEi samanlikning av emnefordelinga påslutten av 1970-talet og 20 år seinareviser følgjande:

Eg har her gått inn i den detaljerte emne-statistikken 1978-1980 for å gjere den

Tabell 2. Kurs, timetal og deltakarar i opplys-ningsorganisasjonar (avrunda tal).1969-2002

Kurs Timetal Deltakarar

1969 ............. 19 870 568 000 210 0001973 ............. 30 860 847 000 374 0001976-1977 .... 47 820 1 300 000 567 0001980-1981 .... 89 390 2 416 000 902 0001984-1985 .... 73 530 2 057 000 747 0001988-1989 .... 72 330 2 001 000 745 0001993 ............. 71 640 2 063 000 744 0001997 ............. 64 360 1 909 000 712 0002001 ............. 54 530 1 681 000 614 0002002 ............. 52 180 1 729 900 667 700

Kjelde: Voksenopplæring 1969-1974, Utdanningsstatistikk.Vaksenopplæring, 1974-1985; St. prp. nr. 1 i perioden, KUFVoksenopplæring i Norge, 1994-1997 og Aktuell utdannings-statistikk, 1998-2002, Statistisk sentralbyrå (SSB) .


187

mest mogleg samanliknbar med 1990-åra. Statistikken har elleve emnegrupper,men musikk og song er her skilt ut fråemnegruppa Estetiske fag m.m. For åminske utslaget av tilfeldige variasjonar,har eg rekna ut gjennomsnittet for to år,1978-1980 og 1998-1999.

Vi ser her i tillegg til total nedgang storeendringar i emneval, og eg vil peike påfire grunnar:1. Nokre emne har auka talet på deltaka-

rar sidan slutten av 1970-åra, og delskan dette forklarast som resultat avtilbodsstrukturen. Fleire deltakarar imusikk- og songopplæring er eit klårteksempel på det. Tilsvarande er ogsåauken av deltakarar i naturbruk,økologi- og miljøvernfag eit resultat avorganisasjonsutbygginga til Bygde-folkets studieforbund. Dette studiefor-bundet har retta seg etter behovet formellom anna sertifiseringskurs som

jegerprøva og sertifisering og bruk avplantevernmiddel.

2. Ein annan viktig grunn til endringaneer eit skifte i preferansar og behov. I1978/79 var det 57 000 deltakarar påkurs i engelsk, men i 2002 berre4 600. Etter 2000 har spansk overtekesom det mest populære framand-språket, og spanskkursa i 2002 rekrut-terte mest dobbelt så mange deltaka-rar som engelskkursa. Totalt har pro-sentdelen av deltakarar i språkopplæ-ring gått ned frå 11 prosent i 1978-80til 3 prosent i 2002. Det reflekterer eitauka utdanningsnivå og at skoleverkethar dekt større delar av behovet forgrunnleggjande språkopplæring. Mestslåande er nedgangen i deltakingunder hovudemnet estetiske fag,handverksfag, dans og sport, det vilseie dei tradisjonelle kulturberandekursa som er knytte til fritid og hobby-interesser. Størst prosentvis nedgang

Tabell 3. Deltaking etter emne i toårsperiodane 1978-1980 og 1998-1999 og 2002

1978-1980 1998-1999 2002

Deltakarar Prosent Deltakarar Prosent Deltakarar Prosent

Totalt ...................................... 769 000 101 680 000 99 667 700 100

1. Språk ................................. 85 000 11 29 000 4 23 800 32. Musikk og song ................. 74 000 10 194 000 28 238 500 353. Estetiske fag, handverksfag,

dans, sport ......................... 194 000 25 79 000 12 71 600 114. Humanistiske fag,

trus- og livssynsfag ............. 44 000 6 49 000 7 51 600 85. Samfunnsfag ..................... 86 000 11 28 000 4 25 400 46. Organisasjons- og leiingsfag 90 000 12 118 000 17 111 100 177. Økonomi og IKT-fag .......... 50 000 6 39 000 6 26 800 48. Helse-, sosial- og idrettsfag. 46 000 6 62 000 9 58 000 99. Samferdsels- og kommuni-

kasjonsfag ......................... 20 000 3 15 500 2 10 100 110. Realfag, industrifag og

tekniske fag ....................... 30 000 4 17 500 3 14 300 211. Naturbruk, økologi-,

miljøvern- og friluftsfag ...... 22 000 3 42 500 6 32 500 512. Tenesteyting og servicefag . 28 000 4 6 500 1 3 900 1

Kjelde: Utdanningsstatistikk. Voksenopplæring 1978/79 og 1979/80 og Aktuell utdanningsstatistikk 1999-2002, Statistisksentralbyrå (SSB).


188

sidan slutten av 1970-talet finn vi ikurs i folkedans, tekstilkurs (til dømesvevkurs, sykurs) og fotokurs. Kurs imaskinskriving har forsvunne. På denandre sida har interessa auka forhelse- og sosialfag, og også skoleringog opplæring i organisasjonsarbeid ogleiingsfag, har styrkt stillinga si.

3. Ein tredje grunn til dei observerteendringane er at andre tilbydarar,særleg private, har kapra kundane. I1978 var det 22 000 deltakarar i trim-og kroppsøvingskurs, 20 år seinare erdesse emna forsvunne frå statistikken.Men dei mange nye private trim- oghelsestudioa rekrutterer mange tuse-nar. Eit anna område er bruk av IKTsom mange får opplæring i på skoleneller gjennom private, kommersiellefirma. Økonomi- og IKT-fag rekrutter-te berre halvparten så mange deltaka-rar i 2002 som i slutten av 1970-åra.

4. For det fjerde kan deltakinga ogsåvere påverka av endringar i tilskotts-og subsidiesystemet. Løyvingane vartreduserte og tilskottsatsane sett nedpå 1980-talet. Departementet reknada med at den statlege delen utgjorde"vanligvis 15–30 prosent av totalkost-nadene". Samtidig var det klåre indi-kasjonar på at den tradisjonelle vak-senopplæringa utvikla seg i retning"kompetansegivende opplæring" og attilboda var blitt meir "markedsorien-tert" (St. meld. nr. 43, 1988 – 89). Deter rimeleg å tru at når eigenbetalingaaukar, set deltakarane strengare kravtil kvalitet, utbytte og praktisk nytte.Nedgangen tyder på at opplysnings-organisasjonane tapte terreng i denneutviklinga.

I fjernundervisninga var det få hobbykursog kultur- og fritidsprega kurs att i mark-naden, observerte departementet i 1992(St. prp. nr. 1, 1992 – 93). Men emne-

statistikken til studieforbunda gir ikkjegrunnlag for å hevde at dette også gjelddeira tilbod og at organisasjonane si rollesom kulturberarar er over. Ein stor del ertypiske kulturberande kurs der deltakar-ane er motiverte ut frå interesser som deinyttar fritida til. Gamle og nye undersø-kingar tyder på at også det sosiale utbyt-tet er ein medverkande og viktig grunnfor mange til å delta. Trass i den påvistenedgangen i deltaking på estetiske/kulturelle fag (utanom musikk), hand-verksfag og samfunnsfag, ser vi eit stabiltmønster. Dei fire første hovudemna –språk, musikk, estetiske fag, handverks-fag, humanistiske fag, trus- og livssynsfag– rekrutterer som før om lag halvpartenav alle deltakarane. Likeeins har sam-funnsfag, organisasjons- og leiingsfag velfemteparten av deltakarane, slik som islutten av 1970-åra.

Studiearbeid med og utan lærarStudiearbeid med lærar fekk i 1960- og1970-åra relativt god utteljing i statstil-skott, og bruken av lærar auka. I AOF tildømes følgde 94 prosent av deltakarane i1977 ein studiering eller kveldsskole medlærar. Men etter dei økonomiske inn-strammingane frå 1978 – 79 med kravom billegare studieformer, skjedde einmassiv overgang til studieringar utanlærar. I første halvdel av 1980-talet dreivtredjeparten av studieringane utan lærar,og 12 prosent av resten (1984/85) gjordeberre delvis bruk av lærar i opplæringa.Denne utviklinga snudde først på 1990-talet. Noko av forklåringa ligg i støttesys-temet, for frå 1993 vart tilskottet pr. timemed lærar fastsett til 1,5 gonger tilskottetpr. time utan lærar (St. prp. nr. 1, 1995 –96). I slutten av 1990-talet var 20 prosentav kurstimane utan lærar. Men i 2001 og2002 var det igjen ein viss auke i kurs-timar utan lærar, slik at det sjølvstyrte


189

studiearbeidet utan lærar framleis ervanleg.

Men det er stor skilnad mellom studiefor-bund i bruk av studieformer. Dei småpolitiske studieforbunda til KristeligFolkeparti, Senterpartiet og Venstre drivstudiearbeidet hovudsakleg utan lærar.Fremskrittspartiet og Høyres studiefor-bund har lærar på mest all kursverksemd.I studiearbeidet på bygdene i regi avBygdefolkets Studieforbund er omkring40 prosent av studietimane utan lærar.Bruken av lærar varierer dessutan mel-lom fylke og varierer etter emne. Studiarinnafor hovudemna samfunnsfag, huma-nistiske fag, trus- og livssynsfag haddeomkring 30 prosent av studietimane utanlærar i 2001 og 2002, men i språkfag,samferdsels- og kommunikasjonsfag erlærar det vanlege (SSB Aktuell utdan-ningsstatistikk).

Meir bruk av lærar heng saman med attendensen har gått mot lengre kurs (frå28 timar i gjennomsnitt i byrjinga av1980-talet til 33 timar i 2002) og fleiredeltakarar pr. kurs (frå 10 personar på1980-talet til 13 personar i 2002).

NivåFrå 1998 fekk studieforbunda krav om åplassere alle kurs på nivå og har prøvd åetterkome dette. Men kriteria for nivå-plassering er vanskelege å praktisere, ogstudieforbunda legg ulike skjønsmessigevurderingar til grunn for nivåplassering.

Følgjande tabell viser derfor ikkje denreelle utviklinga, men syner kor langtstudieforbunda er komne i arbeidet mednivåplassering.

I 2001 var om lag 40 prosent av studieak-tiviteten på grunnskolenivå, 32 prosentpå vidaregåande-skole-nivå og 9 prosentpå høgre universitets- og høgskolenivå.Men framleis var 110 000 deltakarar, 18prosent av alle, plassert på uoppgitt nivå.Arbeidet med å nivåplassere kurs synest åha stoppa opp i 2002 da mest halvpartenav kursa ikkje er plasserte på nivå.

Arbeidets lange armNasjonalt som internasjonalt har det vorepåvist ein klar trend i vaksenopplæringamot yrkes- og arbeidslivsretta utdanning.Tilbydarane rapporterer samstemt aukaetterspørsel etter yrkesnyttig opplæringsom gir formell kompetanse. Vaksenopp-læring som ein andre sjanse til allmenn-utdanning har kome i bakgrunnen. Vi kanføre utviklinga tilbake til humankapitaltenkinga på 1960-talet, og tidsnytteun-dersøkinga (1971 – 72), levekårsundersø-kinga (1979) og arbeidsmiljøundersøkin-ga (1979) tydde på at den bedriftsinterneopplæringa auka i samfunnet. Meissner(1971) viste til korleis arbeidet var i ferdmed å påverke innhaldet i fritida og kalladette effekten av arbeidets lange arm.Habermas utvikla tesen om systemetskolonisering av livsverda.

Tabell 4. Deltakarar fordelte på nivå. 1998-2002

I alt Grunnivå Vidaregåande nivå Høgre nivå Uoppgitt nivå

1998 ........... 681 359 177 165 206 694 47 829 249 6711999 ........... 681 845 224 980 241 637 41 910 173 3182000 ........... 666 729 228 019 242 622 55 364 140 7242001 ........... 614 356 250 071 198 389 54 899 110 9972002 ........... 667 727 181 459 139 450 32 804 314 014

Kjelde: Aktuell utdanningsstatistikk 1999-2002, Statistisk sentralbyrå (SSB).


190

Ei spørjeundersøkinga mellom eit repre-sentativt utval av befolkninga (15–75 år)i 1977 - 78 viste likevel at fleirtalet avalle deltakarar i vaksenopplæringa haddeteke kurs som var karakteriserte somgenerelle, hobby- eller fritidsorienterte.Nokre hadde delteke i fleire typar kurs,men fordelinga var slik at 11 prosenthadde delteke i arbeidsrelaterte kurs og15 prosent i generelle, hobby- og fritids-retta (Skaalvik og Knudsen, 1979).

Men i 1980-åra dreia vaksenopplæringafor alvor mot det yrkesretta. Levekårsun-dersøkinga 1987 som gjaldt kalenderåret1986, viste eit heilt anna mønster enn detSkaalvik og Knudsen fann for åra 1977-78. Undersøkinga stilte spørsmål omdeltaking i yrkesopplæring og vaksenopp-læring til eit representativt utval av per-sonar mellom 16 og 74 år og fekk følgjan-de prosentfordeling:

Levekårsundersøkinga viste auka delta-king i vaksenopplæring sidan 1978, menauken hadde utelukkande gått i retningav yrkesretta opplæring. Det var tre-firegonger så mange som deltok i yrkesrettaopplæring som i reine fritidskurs. Meste-parten av opplæringa var truleg betalt avarbeidsgivaren.

Grunnen til denne dreiinga heng samanmed den auka arbeidsløysa i 1980-årasom naturleg nok førte til større behovfor yrkeskvalifiserande opplæring. Men

det var også ein effekt av den teknologis-ke utviklinga. EDB-revolusjonen var igang og skapte ein ny opplæringsmark-nad som stimulerte til veksten av privateskolar. Denne utviklinga fekk også organi-sasjonane merke. Etterspørselen ettertradisjonelle og fritidsretta kurs minka,medan kurs under emnet økonomi ogEDB auka med 50 prosent frå 1981 til1984 (Setsaas, 1985 og 1986).

Ei ny undersøking som Norsk vaksenpe-dagogisk forskningsinstitutt gjorde i 1996stadfesta det nye rekrutteringsmønsteret.Undersøkinga var tilpassa spørsmåla somSkaalvik og Knudsen hadde stilt i 1978,og viste at den totale deltakinga i vaksen-opplæringa hadde auka med 50 prosentpå 20 år. Auken var særleg stor i delta-king på arbeidsrelaterte kurs, men ogsåfleire deltok i andre typar kurs. Totaltfanga undersøkinga opp at 40 prosent avvaksne mellom 16 og 79 år hadde deltekei vaksenopplæring over ein toårsperiodefrå mai 1994 til mai 1996 (Skaalvik ogEngesbak, 1996). Tabellen nedanforsamanstiller desse to undersøkingane.

Tala frå 1994-1996 demonstrerte denklåre forskyvinga over mot arbeidsrelater-te kurs som tidlegare var påvist frå 1980-talet. Tendensen var også den same iførstegongsutdanninga. Færre søkte seginn på allmennfag, og midt på 1990-taletvar over 80 prosent av søknadene tilvidaregåande opplæring retta inn motyrkesfag.

Tabell 5. Deltaking i vaksenopplæring. 1986.Prosent

Prosent

Yrkesopplæring, kurs og vidareutdanningi arbeidstida .............................................. 19Yrkesopplæring, kurs og vidareutdanningutanom arbeidstida ................................... 10Ikkje-yrkesretta vaksenopplæring; fritidskurs,brevkurs og studiering ............................... 8

Tabell 6. Deltaking i arbeidsrelatert og generell/fritidsorientert vaksenopplæring. 1978og 1996. Prosent

Tidsrom Alder Arbeids- Gene- Totalfor del- relaterte relle, del-taking kurs hobby- taking

og fritids-orienterte

1978 . 1 ½ år 15–75 11 15 241996 . 2 år 16–79 30 21 40


191

Trenden heldt fram, viste ei ny undersø-king i 1999 (Skaalvik, Finbak og Ljosland,2000). Først og fremst hadde den totaledeltakinga auka. Av eit representativtutval av personar i alderen 18–79 årsvarte 70 prosent at dei hadde delteke iei eller anna form for opplæring ellerutdanning dei siste tre åra. Undersøkingaskilde mellom allmenndannande, yrkes-retta og fritidsorienterte kurs og stadfestaat dei yrkesretta kursa dominerte vaksen-opplæringsfeltet.

Som i 1996 viste undersøkinga i 1999 atfor fleirtalet av kursdeltakarane varhovudmotivet yrkesrelatert; å kvalifisereseg betre i arbeidet eller kvalifisere segfor ein ny arbeidssituasjon. For nokre –7-8 prosent – var deltakinga også resultatav tvang. Men 20 prosent grunngav ogsådeltakinga med lærelyst, interesse forfaget eller emnet, at dei ville utvikle segeller få større sjølvtillit. Desse faktoranebetydde noko meir for kvinner enn menn,og var dei avgjerande grunnane for pen-sjonistane til å gå på kurs. Dei var ogsådominerande motiv for deltakarane påhobby- og fritidskurs.

Undersøkingane i 1990-åra viste at sværtmange kurs var arrangerte av arbeidsgje-var og gjekk føre seg i arbeidstida. Kon-klusjonen er følgjeleg at "mye av voksen-

opplæringen i dag faktisk skjer som be-driftsintern opplæring" (Skaalvik ogEngesbak, 1996) og at føretaka er dendominerande aktøren i dagens vaksen-opplæring.

Skeiv rekrutteringAlle studiar av rekruttering og deltaking ivaksenopplæring har påvist ei tydelegskeiv rekruttering. Her skal vi trekkjefram korleis deltakinga har variert medkjønn, alder, utdanning og bustadregion.

KjønnKvinnene er i fleirtal i det frivillige studie-arbeidet, og utgjorde i 1970-åra omkring60 prosent av alle. Seinare minka pro-sentdelen av kvinner noko og har i detseinare tiåret ligge stabilt omkring 56prosent. Kvinnene dominerer særleg ikurs som er karakteriserte som hobby- ogfritidsretta, og statistikken viser stortkvinnefleirtal på kurs i estetiske fag,humaniora og allmenne fag. Men dei er imindretal i yrkesretta utdanning ogintern bedriftsopplæring. Levekårsunder-søkinga i 1987 viste at 15 prosent avkvinnene fekk yrkesretta opplæring iarbeidstida mot 23 prosent av mennene(Gooderham og Lund, 1990). Desseskilnadene var framleis markerte midt på1990-talet, men den siste undersøkinga i1999 tyder på at tendensen går motutjamning mellom kjønna. Derimot komdet fram at skilnadene mellom menn ogkvinner varierte med alder og utdan-ningsnivå. Mest markert var at lågtutdan-na kvinner var klårt underrepresentertemellom deltakarane fram til 60-åralde-ren, medan eldre kvinner var meir aktiveenn menn med same utdanning(Skaalvik, Finbak og Ljosland, 2000).

AlderTidsnytteundersøkinga i 1971-72 visteminkande deltaking i vaksenopplæring alt

Tabell 7. Deltakarar på ulike typar kurs. 1996-1999. Prosent av utvalet (N =1 836)

Type kurs Delt. i prosentav utvalet

Allmenndannande kurs (ikkje rettamot yrke eller hobby/fritid) ................. 12Yrkesretta kurs (relevans for noverandeeller framtidig arbeid) ......................... 60Hobby- og fritidskurs (knytt tilrekreasjon eller eigen fritidsaktivitet) .. 18Andre kurs (som ikkje let seg plasserei dei tre første kategoriane) ................ 11

Kjelde: Skaalvik, Finbak og Ljosland, 2000, s. 16.


192

frå 30-årsalderen. Skaalvik og Knudsenkom i 1978 fram til at nedgangen setteinn først frå 40-årsalderen. Dei nye re-krutteringsundersøkingane ved Norskvaksenpedagogisk forskningsinstitutt i1996 og 1999 viste at aldersfordelingavar noko endra sidan slutten av 1970-talet. Deltakinga hadde vorte større ialdersgruppa 40-60 år, og særleg mellomhøgtutdanna minka ikkje deltakinga føretter 60-årsalderen. Nedgangen startaaltså på høgre alderstrinn enn før, ogkarriereutviklinga for dei mest utdannaheld fram til 60-årsalderen. Først frå 60-årsalderen sank deltakarprosenten under50, viste tala frå 1996-99. Men deltakingi arbeidsrelaterte kurs minka raskare medalder for dei lågt utdanna.

UtdanningMeir urovekkjande for utdanningspoliti-karane var at både norsk og internasjonalforsking påviste at vaksenopplæringaforsterka utdanningskløfta i staden for åminske skilnadane. Tidsnytteundersøkin-ga i 1971 viste at berre 4 prosent av deimed folkeskole (7 år) som høgste utdan-ning deltok i vaksenopplæring mot 25prosent av dei som hadde gymnasutdan-ning. Denne skeive fordelinga vart stad-festa av undersøkinga til Skaalvik ogKnudsen i 1978. Personar med lita utdan-ning – som var den fremste målgruppa ivaksenopplæringa – deltok desidertminst. Eit anna funn var at yrkesaktivedeltok meir enn personar utan lønnaarbeid. Generelt viste det seg at utdan-ning, yrkesaktivitet og fritidsaktivitethadde kumulative effektar på deltakinga ivaksenopplæringa (SSB Voksenopplæring1969-74). Det same kom fram ved under-søkingane i 1996 og 1999. Begge vistestigande deltaking med utdanningsnivåpå alle typar kurs med unntak av deiallmenndannande. Det var i 1996-99 tregonger så mange høgtutdanna (universi-

tet/høgskole) som deltok i yrkesrettakurs som dei med lågutdanning (grunn-skole). Denne tendensen var særleg sterkfor personar over 60 år. I aldersgruppa60-66 år deltok 58 prosent av høgtutdan-na i yrkesopplæring mot berre 15 prosentav personar med grunnskole som høgsteutdanning. Denne skeive rekrutteringa iforhold til utdanningsnivå, som har vorepåvist innafor vaksenopplæring frå deiførste rekrutteringsstudiane, gjeld altsåframleis og er eit av dei stabile trekka.Frå slutten av 1970-åra har tre gonger såmange frå det høgste utdanningsnivåetdelteke i yrkesretta opplæring som arbei-darar med berre grunnskoleutdanning.Dei har òg dobbelt så stor deltakarfre-kvens i fritids- og hobbyretta vaksenopp-læring. Vi samanstiller fire undersøkingari følgjande tabell:

GeografiEit mål for vaksenopplæringa var også åmedverke til geografisk utjamning avutdanningsgode og gjere opplæring til-gjengeleg uavhengig av kvar ein budde.Men Levekårsundersøkingane i 1983,1987 og 1991 viste alle at deltaking iyrkesopplæring tenderte til å auke med

Tabell 8. Deltaking etter utdanningsnivå fordeltpå arbeidslivsretta og fritidsrettavaksenopplæring

1977-1978 1986 1994-1996 1996-1999

Ar- Fri- Ar- Fri- Ar- Fri- Ar- Fri-beid tid beid tid beid tid beid tid

Grunnskole 10 13 20 7 12 11 25 13Vidaregåandeskole ......... 25 20 30 6 30 22 63 17Høgskole/universitet . 31 28 56 9 48 28 75 23

Kjelde: Skaalvik og Knudsen, 1979; Levekårsundersøkelsen(LKU) 1987; Skaalvik og Engesbak, 1996; Skaalvik, Finbak ogLjosland, 2000. I LKU 1987 er utdanningskategorianeufaglærte, faglærte og funksjonærar på høgre nivå.


193

urbaniseringsgrad. Deltaking i utdanningog opplæring har generelt vist seg å vererelativt høg i lokalsamfunn med godtutbygd næringsliv, høg sysselsetting ogandre lokale/kommunale ressursar. Langeavstandar til skole og andre service-institusjonar fungerer som barrierar for ådelta. Mange av faktorane samvarierer ogforsterkar kvarandre. At deltakarfrekven-sen går ned til meir avsides personanebur, heng saman med at også utdannings-nivået minkar med avstanden til folkesen-tra (Knudsen og Skaalvik, 1979; Nord-haug, 1981; SSB Voksenopplæring 1969-74).

Deltaking er eit produkt av både etter-spørsel og tilbod. Det er grunn til å tru attilbydarane i ein etterspørselsstyrt mark-nad vil handle etter marknadsretta prin-sipp og satse der det er lettast å få i gangtiltak. Satsinga vil oftast kome der det erbygd opp tilbod og lokal administrasjonfrå før, og der det finst mange "ressurs-sterke" kundar (Nordhaug, 1981). Re-krutteringa vil altså auke på slike stader.Men ved at aktiviteten auka, førte lova tilei "betydelig utjamning", hevda Sosialtutsyn i 1980. Det vart størst vekst i taletpå deltakarar i utkantfylke (Sogn ogFjordane, Nord-Trøndelag, Finnmark ogOppland) og minst vekst i Oslo og Akers-hus. I Sogn og Fjordane deltok 47 prosentav innbyggarane over 15 år i registrertvaksenopplæring i byrjinga av 1980-talet.I Akershus berre 26 prosent (SSB Utdan-ningsstatistikk. Vaksenopplæring 1981/82). Men målt etter variasjonsbreiddaauka samtidig ulikskapane mellom fylka.Ei undersøking av deltaking på kommu-nenivå fann heller inga påviseleg utjam-ning mellom tettbygde og grisgrendtestrok (Nordhaug, 1981). Spørsmålet omdet skjedde ei utjamning kan dessutandiskuterast fordi folk i Akershus og Oslokunne velje mellom mange tilbod. I Sogn

og Fjordane var det derimot få mogleg-heiter utanom kursa til opplysningsorga-nisasjonane. Relativt liten deltaking ifrivillig studiearbeid i sentrale strok, kantruleg forklarast med større konkurransemed andre typar aktivitetar. Ein viktigeffekt som likevel talar for hypotesen omutjamning, er at talet på kommunar medsvært liten aktivitet (under 10 prosentdeltakarar av alle vaksne) vart på to årredusert frå 27 prosent til 9 prosent. Sjølvom utjamningseffekten var tvilsam, had-de det auka aktivitetsnivået "trukket´bunnen´ med seg" (Nordhaug, 1981).

Etter 1982 har utviklinga reversert medtilbakegang i alle fylke unnateke Oslo nårdet gjeld deltaking i vaksenopplæring iregi av organisasjonar og studieforbund.På dette området har variasjonsbreiddamellom fylka minka, men framleis i 2002har studieforbunda flest deltakarar iforhold til innbyggjarar over 14 år i fylkesom Nord-Trøndelag (25 prosent), Sognog Fjordane (24 prosent) , Nordland (24prosent) og Troms (23 prosent). Men vihar ikkje utarbeidd statistikk for dentotale deltakinga i vaksenopplæring ifylka, og det er truleg framleis slik atpersonar i sentrale strok har størst tilbodpå yrkesretta vaksenopplæring. Der harvaksenopplæringskurs også større kon-kurranse med andre aktivitetar som krevtid og pengar. Om geografiske skilnaderhar minka, er derfor uvisst.

SluttkommentarArtikkelen har drøfta utviklinga innaforvaksenopplæringa i nyare tid og gitt eitoversyn over ulike område som feltetdekkjer. Det går fram at feltet er uover-siktleg og har mangelfull statistikk. Vimanglar svært mykje på oversikt ogkunnskap om den yrkesretta og bedrifts-interne opplæringa som faktisk er dendominerande når det gjeld deltaking og


194

ressursbruk. Eit problem som gjeld deitala for deltaking som er presenterte her,er at deltakarar ikkje tyder det same somperson. Statistikken registrerer personenpå kvart kurs han eller ho deltek i, mentalet på personar er ukjent og i beste fallusikkert. Statistikken gir heller ikkje godnok presentasjon av aktørane og tilbyda-rane ved at kursa varierer svært mykjemed omsyn til omfang, lengd, kvalitet ogandre faktorar som avgjer utbytte, resul-tat og nytte for deltakar og samfunn.Vaksenopplæringsinstituttet opprettarderfor ei eiga analyseavdeling i 2003 forå analysere utviklinga på feltet gjennomeksisterande data og ved å skaffe framnye data og meir kunnskap.

Note1 St. prp. nr. 1. Kursdeltakar tyder deltakar i eitt

undervisningsfag, altså ikkje personar.

ReferansarAnnfelt, Trine og Heidi Engesbak (1997):Tilgjengelighet og innhold for voksne ivideregående. Trondheim: NVI.

Eide, Kjell (1996): Samfunnsendring oglivslang læring. I Sigvart Tøsse (red.): Fralov – til reform. Trondheim: NVI.

Edwards, Richard (1997): ChangingPlaces? London: Rutledge.

Engesbak, Heidi, Liv Finbak og ChristinTønseth (1998): På rett vei, uten rett.Trondheim: NVI.

Fakkelen nr. 6-7, 1981.

Fieldhouse, Roger and Associates (1997):A history of Modern British AdultEducation. Leicester: National Institute ofAdult Continuing Education.

Giddens, Anthony (2000): The Third Wayand its Critics. Polity Press.

Gooderham, Paul N. og Jørgen Lund(1990): Voksenopplæring uten styring(?).Trondheim: NVI.

Jagland, Torbjørn (1996): Utdanning –en lønnsom investering. I Sigvart Tøsse(red.): Fra lov – til reform. Trondheim:NVI.

KUF (1992): Hva er voksenopplæring?

KUF (1994, 1995, 1996 og 1997): Voksen-opplæring i Norge, 1994 – 97.

KUF (2001): Handlingsplan 2000 – 2003Kompetansereformen.

Meissner, M. (1971): The long arm of thejob: a study of work and leisure. IIndustrial relations 10.

Nordhaug, Odd (1981): Statens finansier-ing av voksenopplæring: Fordelingspolitis-ke virkninger. Trondheim: NVI.

Nordhaug, Odd (1991): The ShadowEducational System. Norwegian UniversityPress.

NOU 1972:41: Vaksenopplæring for alle.

NOU 1976:46: Utdanning og ulikhet.

NOU 1985:26: Dokumentasjon av kunn-skaper og ferdigheter.

NOU 1992:26: En nasjonal strategi for øktsysselsetting i 1990-årene.

NOU 1993:6: Aktiv arbeidsmarkeds-politikk.


195

NOU 1997:25: Ny kompetanse.

Ot. prp. nr. 7 (1975 – 76): Om lov omvoksenopplæring.

Realkompetanseprosjektet 1999 – 2002 – imål eller på startstreken? Sluttrapport(2002). Oslo: VOX.

Rønning, Wenche M. (1985): Arbeids-miljøopplæringen sløsing eller utvikling avressurser? Trondheim: NVI.

Setsaas, Ragnhild (1985): Voksenopp-læring i fritida: Deltakelse og rekruttering.Trondheim: NVI.

Setsaas, Ragnhild (1986): Deltakelse ogrekruttering i et femårsperspektiv. I Jør-gen Lund og Ragnhild Setsaas (red.):Voksenopplæring i søkelyset. Trondheim:NVI.

Skaalvik, Einar og Knud Knudsen (1979):Deltakelse i voksenopplæring. Trondheim:NVI.

Skaalvik, Einar og Heidi Engesbak(1996): Selvrealisering og kompetanseut-vikling. I Sigvart Tøsse (red.): Fra lov – tilreform. Trondheim: NVI.

Skaalvik, Einar, Liv Finbak og OleHalvard Ljosland (2000): Voksenopp-læring i Norge ved tusenårsskiftet.Trondheim: NVI.

Statistisk sentralbyrå (1969-74):Voksenopplæring.

Statistisk sentralbyrå (1974-85):Utdanningsstatistikk. Voksenopplæring.

Statistisk sentralbyrå (1980): Arbeids-miljø.

Statistisk sentralbyrå (1980): Levekårs-undersøkelsen.

Statistisk sentralbyrå (1980): Sosialtutsyn.

Statistisk sentralbyrå (1998-2002):Aktuell utdanningsstatistikk.

St. meld. nr. 84 (1970 – 71): Om under-visning i radio og fjernsyn m.v.

St. meld. nr. 8 (1973 – 74): Om organise-ring og finansiering av kulturarbeid.

St. meld. nr. 72 (1980 – 81): Om lov omvoksenopplæring.

St. meld. nr. 43 (1984 – 85): Om voksen-opplæring. En del prinsipielle spørsmål ogprioriteringer.

St. meld. nr. 43 (1988 – 89): Mer kunn-skap til flere.

St. meld. nr. 42 (1997 – 98): Kompetan-sereformen.

St. prp. nr. 92 (1964 – 65): Om voksen-opplæring.

Sigvart TøsseCand.philol., forskar ved Vaksenopp-læringsinstituttet, forskingsavdelinga iTrondheimE-post: [email protected]

Documents

Vaksenopplæring: Utvikling, rekruttering og deltaking · Vaksenopplæring for sosial endring, likestilling og demokratisering Utviklinga i 1970-åra kom på fleire vis til å leggje