Utvikling i risikonivå – norsk sokkelfase 4

Presentasjon 23. april 2004

Utvikling i risikonivå - målsetning

Ptil skal gjennom prosjektet ’utvikling i risikonivå - norsk sokkel’ utvikle og anvende måleverktøy som viser utviklingen av risikonivået på norsk sokkel.

Bidra til å identifisere områder som er kritiske for arbeidsmiljø og sikkerhet

Sette fokus på industriens oppfølging av trender og analyser

Næringen

Aktører i prosjektet

Ptil

HMSfaggruppe

Sikkerhets-forum

FageksperterAktive bidragsytere

ReferansegruppePartssammensatt

Data / informasjon/kunnskap

Modell

• Analyse• Kvalitetssikring

DATAINNSAMLING•Hendelsesdata•Dybdeintervjuer•Spørreundersøkelser

Risikoutvikling, status og trender

Ressurser

Metoder

Hovedelementer i fase 4

Kvantitative elementer Oppdatert hendelsesrelaterte indikatorer med informasjon fra 2003 Videreført vurdering av barrieres effekt på storulykkesrisiko Samlet inn data relatert til indikatorer for støyeksponering og styring av

kjemisk arbeidsmiljø Oppdatert trender for alvorlige arbeidsulykker med data for 2003

Kvalitative elementer Gjennomført og vurdert intervjuer med et begrenset antall nøkkelinformanter Gjennomført spørreskjemaundersøkelse

Eksponeringsdata

0,4

0,5

0,6

0,7

0,8

0,9

1,0

1,1

1,2

1,3

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003

Akt

ivit

etsn

ivå,

rel

ativ

t

Ant prod.innretn

Arb.timer, prod.

Produsert volum

Ant prod.brønner

Ant km rørledn

0,4

0,6

0,8

1,0

1,2

1,4

1,6

1,8

2,0

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003

Akt

ivit

etsn

ivå,

rel

ativ

tAnt f lyttb.innretn

Arb.timer, f lyttb.

Ant letebrønner

Storulykkesindikatorer

Indikatorer relatert til hendelser - DFUer (Definerte Fare- og Ulykkessituasjoner)

DFUene som benyttes i prosjektet er kjente i industrien DFU1 – ikke antent HC lekkasje DFU2 – antent HC lekkasje DFU3 – brønnspark / tap av brønnkontroll ……

Prosjektet samler inn data relatert til 21 DFUer

11 av DFUene regnes å ha storulykkespotensial 10 av disse danner basis i en storulykkesindikator Helikopterhendelser betraktes separat

Registrering av DFUer - alle innretninger(ikke helikopter)

0

20

40

60

80

100

120

140

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003

An

tall

DF

Uer

Evak/mønstr

Skade underv.inst

Lekk underv.inst

Konstr.skade

Koll feltrel fart

Drivende gjenst

Skip på koll.kurs

Annen brann/ekspl

Kick

Antent HC lekk

Ikke-ant HC lekk

Hydrokarbonlekkasjer

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

50

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003

År

Anta

ll le

kkas

jer >10 kg/s

1-10 kg/s

0,1-1 kg/s

Lekkasjer > 0,1 kg/s, DFU1, ikke normalisert

0

10

20

30

40

50

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Int

År

An

tall

he

nd

els

er

Lekkasje over 1kg/s, DFU1, ikke normalisert

0

2

4

6

8

10

12

14

16

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Int

ÅrA

nta

ll h

end

else

r

Alle lekkasjer over 0,1 kg/sReduksjon størst under 1 kg/sLite trolig at underrapportering spiller særlig rolle

Bare lekkasjer > 1 kg/s

Hydrokarbonlekkasjer – flere detaljer

0,0

0,1

0,2

0,3

0,4

0,5

0,6

0,7

0,8

0,9

1,0

Operatør1

Operatør2

Operatør3

Operatør4

Operatør5

Operatør6

Operatør7

Operatør8

Operatør9

Lek

kasj

e p

er i

nn

retn

ing

sår

> 1 kg/s

0,1 - 1 kg/s

•Forskjellene mellom høyeste og laveste er statistisk signifikante

•Forskjelle er de samme om kun lekkasjer >1kg/s betraktes

Hydrokarbonlekkasjer – norsk britisk sokkel

•Nordlige del av sokkelen•Høyere per innretning per år på norsk sokkel•Tidligere stor forskjell i trender•Ikke lekkasjer over 1 kg/s i nordlige del av UK sektor i 2001 og 2002 (2003 ikke tilgjengelig)

0

5

10

15

20

25

30

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003

År

Ant

all l

ekk.

per

100

pla

tf.år

Norsk, nordlig del

Britisk, nordlig del

Lekkasjer > 1 kg/s

Hydrokarbonlekkasjer - reduksjoner

Sommeren 2003 tok vi et initiativ mot industrien med tanke på å identifisere tiltak for å redusere det relativt høye antall hydrokarbonlekkasjer på norsk sokkel

OLF har som oppfølging av dette initiativet igangsatt et prosjekt hvor målsetningen er å redusere antall hydrokarbonlekkasjer med 50% innen utgangen av 2005 (målt mot gjennomsnittet 2000-2002)

De enkelte operatørselskapene har, i tillegg til å delta aktivt i OLF prosjektet, iverksatt egne tiltak

OLF prosjektet har klare paralleller til et prosjekt på bristisk sokkel som har hatt en god effekt.

Antente hydrokarbonlekkasjer

Ingen antente lekkasjer > 0,1 kg/s i perioden 1996-2003 (totalt 251 lekkasjer > 0,1 kg/s)

Representerer 100% suksess av en viktig barriere

Brønnspark / tap av brønnkontrollANTALL KICKS - LETEBORING

0

2

4

6

8

10

12

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003

ÅRSTALL

AN

TA

LL

ALVORLIG G G

GRUNN GASS

HØY RISIKO

ALVORLIGE

REGULÆRE

ANTALL KICKS - PRODUKSJONSBORING

0

5

10

15

20

25

30

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003

ÅRSTALL

AN

TA

LL

GRUNN GASS

HØY RISIKO

ALVORLIGE

REGULÆRE

0

5

10

15

20

25

30

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003

Årstall

An

tall

brø

nn

sp

ark Barentshavet

Norskehavet

Gullfaks / Statf jord / Snorreområdet

Oseberg/Trollområdet

Friggområdet

Sleipner / Balderområdet

Ekofiskområdet

Brønnspark/tap av brønnkontroll

Brønnspark, leteboring, DFU3, normalisert mot antall brønner boret

0

5

10

15

20

25

30

35

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Int 96-02

År

Rel

ativ

ris

iko

ind

ikat

or

Brønnspark, produksjonsboring, DFU3, normalisert mot antall brønner boret

0

5

10

15

20

25

30

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Int 96-02

År

Rel

ativ

ris

iko

ind

ikat

or

Klart økende trend for produksjonsboring

Ingen signifikant endring for leteboring

Skip på kollisjonskurs

0

5

10

15

20

25

30

35

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003

Flyttbar innretn

NUI

Kompleks

FPU

Fast produksjon

0

5

10

15

20

25

30

35

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003

Pass skip, koll.kurs

Ant innretn overvåket fraSandsli

•Trolig betydelig underrapportering før 1998/99•H7 & B11 holdt utenfor•DFU regnes med konstant bidrag til totalindikator

Kollisjoner med feltrelatert trafikk

Sammendrag DFU7, Feltrelatert kollisjon

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003

Flyttbar innretn

NUI

Kompleks

FPU

Fast produksjon

Sammendrag DFU7, Feltrelatert kollisjon, bare alvorlige

0

1

2

3

4

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003

Flyttbar innretn

NUI

Kompleks

FPU

Fast produksjon

•Mange hendelser når alle kollisjoner inkluderes•Få alvorlige hendelser•Sterk økning, primært for flyttbare innretninger, i 1999-2000•Tilsvarende sterk reduksjon i 2001 - 2003

Skade på bærende konstruksjoner og maritime systemer

•Til og med 2002: Økende tendens, særlig for flyttbare innretninger•Halvering i 2003, for lite data til å gi signifikans•Ingen grunn til underrapportering

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003

Flyttbar innretn

NUI

Kompleks

FPU

Fast produksjon

Sammendrag DFU8, skade på bærende konstruksjon, 'major' hendelser, normalisert

manntimer

0,0

5,0

10,0

15,0

20,0

25,0

30,0

35,0

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Int 96-02

Totalindikator – storulykker - produksjon

Basert på observasjoner, uttrykker ikke risikonivå eksplisitt

Størst bidrag fra hydrokarbonlekkasjer og brønnspark i 2003

Bidraget fra skip på kollisjonskurs er satt konstant i hele perioden

Produksjonsinnretninger, alle DFUer, normalisert manntimer

0

20

40

60

80

100

120

140

160

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Int

ÅrR

ela

tiv r

isik

oin

dik

ato

r

Vekting ut fra potensialet for å gi omkomne

Totalindikator – storulykker - flyttbare

Brønnspark og skade på bærende konstruksjoner utgjør det største bidraget i 2003

Bidraget fra skip på kollisjonskurs er konstant i hele perioden

Den økende trenden fram til 2002 er brutt i 2003

Flyttbare innretninger, alle DFUer, normalisert manntimer

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Int

ÅrR

elat

iv r

isik

oin

dik

ato

r

Vekting ut fra potensialet for å gi omkomne

Hovedinntrykk - storulykkesrisiko

Produksjonsinnretninger De fleste indikatorer viser en reduksjon eller et stabilt nivå. Antall brønnspark ifm

produksjonsboring stiger Totalindikatoren viser en klar nedgang i 2003, men ikke statiskisk signifikant

Redusert antall HC lekkasjer bidrar sterkt Størst bidrag fra hydrokarbonlekkasjer og brønnspark

Flyttbare innretninger Ingen storulykkesindikatorer viser en økning Totalindikatoren viser en klar reduksjon i 2003 etter en periode med en jevnt stigende

trend Brønnspark og skade på bærende konstruksjoner utgjør det største bidraget i 2003

Indikatorer relatert til helikopterrisiko

Helikopter

Risikoindikatorene er utviklet i samarbeid med Luftfartstilsynet og helikopteroperatørene på norsk sokkel

Indikatorene er basert på føringene gitt i NOU 2002:17 del 2 (helikoptersikkerheten på norsk kontinentalsokkel)

3 hendelsesindikatorer og 2 aktivitetsindikatorer

Indikatorene dekker hele transportsyklusen

Helikopterhendelser

Luftfartsulykke HML

Luftfartshendelse HML

Driftsforstyrrelse HML

Øvrige avvik HM

Hendelsesindikator 1

Hendelsesindikator 2

Hendelsesindikator 3 tilsvarerhendelsesindikator 1 samt hendelserNår helikopteret er parkert

Normalisering basert på: •Flytimer•Personflytimer

KlassifiseringAlvorlighetsgrad

HelikopterhendelserHendelsesindikator 1

0

2

4

6

8

10

12

14

16

1999 2000 2001 2002 2003

Ant

all Luftfartshendelse H

Luftfartshendelse M

Driftsforstyrrelse H

HelikopterhendelserHendelsesindikator 1

0,0

5,0

10,0

15,0

20,0

25,0

1999 2000 2001 2002 2003 Int

Ant

all/

1.00

0.00

0 pe

rson

flytim

er

HelikopterhendelserHendelsesindikator 2 – antall hendelser

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

1999 2000 2001 2002 2003

Ant

all Skytteltrafikk

Tilbringertjeneste

HelikopterhendelserHendelsesindikator 2 - normalisert

0

50

100

150

200

250

300

350

400

1999 2000 2001 2002 2003

Ant

all/

1,00

0,00

0 pe

rson

flytim

er

Skytteltrafikk

Tilbringertjeneste

HelikopterhendelserHendelsesindikator 3

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

20

Ankomst Avgang Parkert Underveis

Ant

all Luftfartshendelse H

Luftfartshendelse M

Driftsforstyrrelse H

Aktivitetsindikator 1Tilbringertjeneste

0

10000

20000

30000

40000

50000

60000

70000

80000

1999 2000 2001 2002 2003

0

100000

200000

300000

400000

500000

600000

700000

800000

F lytimer

P ersonflytimer

Aktivitetsindikator 2Skytteltrafikk

0

2000

4000

6000

8000

10000

12000

1999 2000 2001 2002 2003

0

20000

40000

60000

80000

100000

120000

F lytimer

P ersonflytimer

Barrierer - storulykker

Barrierer – effekt på storulykkesrisiko

Indikatorer etablert med tanke på å måle effekten av barrierer på storulykkesrisiko Denne type indikatorer er ’proaktive’ ettersom de sier noen om fremtidige

muligheter for å unngå ulykker og/eller begrense skadene Startet opp som en pilotstudie i fase 3, videreført i fase 4 Vurderingen har basis i:

Innsamling av barrieredata fra operatørene (pålitelighets- / test data) Samtaler med utvalgte personer hos operatør Vurdering av OD/Ptils tilsyn relevant for barrierer

Indikatorene har basis i lekkasjer i prosessanlegget Barrierer for å hindre tenning Barrierer for å redusere utslipp Barrierer for å hindre eskalering Barrierer for å hindre omkomne

Andel feil for utvalgte barriereelementer

0,00

0,01

0,02

0,03

0,04

0,05

0,06

Branndet. Gassdet. Stigerørs-ESDV

Ving ogmaster vent.

DHSV Isolering medBOP

Deluge ventil Starttest

An

del

fei

l

VSKTB krav og antall øvelser

0

10

20

30

40

50

60

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø ÅA

AA

BA

CA

DA

EA

FA

GA

H AI

AJ

AK

AL

AM

AN

AO AP

AQ

AR

AS

AT

AU

AV A

AX

AY

AX A

AØ

AÅ

BA

BB

BC

BD

BE

BF

BG

BH BI

BJ

BK

BL

BM

BN

BO BP

BQ

BR

BS

BT

BU

BV

BW BX

BY

BZ

An

tall

Ant mønstr. øvelser Antall tester som har møtt VSKTB krav

Oppsummering testdata

Det er noen innretninger som viser gjennomgående ’dårlige’ resultater fra tester av sikkerhets systemer, og dette gjelder for alle eller de fleste systemer som testes.

Motsatt finnes det et antall innretninger som viser gjennomgående bedre resultater fra testing av sikkerhets systemer, og dette gjelder for alle eller de fleste systemer som testes.

Indikatorer relatert til fallende gjenstander

Fallende gjenstander – rapporterte hendelser

0

50

100

150

200

250

300

1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003

Ant

all

Normalt rapporterte hendelser

RNNS rapporterte hendelser

Fallende gjenstander – bemanning i området gjenstanden faller

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

200

Ingen En Flere Ukjent

Bemanning i området

Ant

all

2002

2003

Fallende gjenstander fordelt på energiklasser

0

20

40

60

80

100

120

(0-10 J ) (10-100 J ) (100-1k J ) (1k J -) Ukjent

Ant

all

2002

2003

Fallende gjenstander - frekvente barrierebrudd

0

10

20

30

40

50

60

Abeidsorganisasjon Ergonomi-mangelfull teknikk Arbeidspraksis/ individsfaktor Arbeidsmiljø

2002

2003

INTERVJUER

RNNS FASE 4

Intervju med Sikkerhetsforums medlemmer RNNS fase 4 Sikkerhetsforum har tidligere d.å. fått presentasjon av hovedpunkter

fra intervjurunden

Dette vektlegges på pressekonferansen: RNNS, Sikkerhetsforum og Samarbeid for Sikkerhet avgjørende for godt

samarbeidsklima mellom partene Samarbeidet og tilliten mellom partene er bra, men uenighet om enkeltsaker

RISIKOINDIKATORER FOR STØYEKSPONERING OG STYRING AV KJEMISK ARBEIDSMILJØ

Risikoindikatorer for arbeidsmiljøStøy Indikatoren bygger på støyeksponering for utsatte grupper Støyeksponering er et direkte uttrykk for risiko for hørselsskader Indikatoren suppleres med data som er knyttet til selskapets evne til å få fram

støyreduserende tiltak Risikoindikatoren omfatter ikke alle grupper med høy støyeksponering. Det er

flere entreprenørgrupper som også har stor belastning.

Kjemisk arbeidsmiljø

Innenfor kjemisk arbeidsmiljø er det valgt to indikatorer: En indikator er rettet mot kjemikaliespekterets fareprofil En styringsindikator som gir et bilde av selskapenes system og evne til å

håndtere risiko

75,0

80,0

85,0

90,0

95,0

100,0

105,0

Pro

se

sso

pe

rtør

De

kksa

rbe

ide

r

Ma

k., In

str, A

uto

m.

Ma

skin

ist/m

oto

rma

nn

Bo

red

ekk-,

hje

lpe

arb

eid

er

Tå

rnm

an

n

Rig

gm

eka

nik

er

Su

m a

lle g

rup

pe

r

Stillingskategori

dB

Faste nye innretninger

Faste eldre innretninger

Flyttbare innretninger

Gjennomsnitt

Forskriftskrav 12t normert ekvivalentnivå

Gjennomsnittlig støyeksponering

Støy – resultat og vurdering Det er rapportert data fra 29 innretninger, 17 faste og 12 flyttbare. Til sammen

utgjør dette 920 personer. Gjennomsnittlig støyeksponering for de 920 personene er 89,2 dBA, som

ligger betydelig over forskriftskravet på 83 dBA. Nivåene er gjennomgående høyere for flyttbare innretninger enn for faste. Samlede resultatene viser at store arbeidsgrupper i petroleumsvirksomheten

til havs eksponeres for høye støynivå og at risiko for å utvikle støybetingede hørselsskader er betydelig.

Resultatene samsvarer i stor grad med Ptils tidligere erfaringer. Dette samsvarer også godt med resultatet i spørreskjemaundersøkelsen

Oppfølging av støy

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Det er etablert forpliktende plan forstøyreduksjon

Plan for støyreduksjon er konkretisert ifysiske tiltak

Tiltak er gjennomført i tråd med plan Plan har risikobasert tilnærming

Faste nye innretninger

Faste eldre innretninger

Flyttbare innretninger

Flere selskaper har ikke har etablert tiltaksplaner for risikoreduksjon, til tross for store overskridelser av støyeksponeringskrav.

Det er for flyttbare innretninger i større grad etablert og fulgt opp tiltaksplaner enn for produksjonsinnretninger.

Dette skyldes trolig det forbedringsarbeid som gjennomføres på de flyttbare innretningene for å oppnå samsvarsuttalelse (SUT-ordning)

Oppfølging av støy eksponering

Indikatorer for kjemisk arbeidsmiljøIndikatorer for kjemikaliespekterets fareprofil Antall kjemikalier pr innretning som har et høyt og nærmere definert farepotensial Antall kjemikalier som er erstattet med mindre farlige kjemikalier

Styringsindikator Har selskap gjennomført vurdering før kjemikaliet tas i bruk Gjennomfører selskap risiko- og tiltaksvurdering av kjemikalier de har i bruk

Kjemisk arbeidsmiljø – resultat og vurderingDet er rapportert data fra 15 faste og 9 flyttbare innretninger.

Indikatorer for kjemikaliespekterets fareprofil Innrapporterte data viser at det er stor variasjon mellom selskapene når det gjelder

antall kjemikalier i bruk, dette gjenspeiler i noen grad innretningstype og aktivitet på innretning.

Forholdet mellom totalt antall kjemikalier og antall med høyt farepotensial varierer fra 10 - 30%.

Totalt er det rapportert 108 substitusjoner med helsefaregevinst i 2003 Gjennomførte tilsyn innen kjemikaliestyring indikerer at selskapene arbeider mer

systematisk med substitusjon innenfor ytre miljø sammenlignet med helse- og arbeidsmiljø.

Styringsindikator Stor variasjon mellom selskaper og innretninger hvorvidt de tilfredsstiller kriteriene

for kjemisk risikostyring. Dette er i samsvar med Ptils erfaringer fra tilsynsaktivitet. De siste årene har flere selskaper utviklet og etablert ulike verktøy for kjemisk

risikostyring. Slike verktøy er for flere selskap under implementering, og det forventes en positiv utvikling med hensyn til styring av kjemisk risiko.

Det er vanskelig å gi en samlet vurdering av risikonivå på grunn av stor variasjon i

datagrunnlag. Det er likevel klart at mange selskap har et betydelig forbedringspotensial

når det gjelder systematisk og aktivt tilnærming til risikovurderinger og oppfølging av

kjemisk arbeidsmiljø.

Kjemisk arbeidsmiljø – resultat og vurdering

Alvorlige arbeidsulykker

Dødsulykker

Det har ikke inntruffet dødsulykker innen vårt forvaltningsområde i 2003

En person omkom som følge av en alvorlig personskade på kranfartøyet Saipem 7000, mens fartøyet ventet på å utføre oppgaver ved Vigdis-feltet. Denne ulykken ligger utenfor Petroleumstilsynets forvaltningsområde.

Alvorlige personskader per million arbeidstimer produksjonsinnretninger

0,00

0,50

1,00

1,50

2,00

2,50

3,00

3,50

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Int

Alv

orl

ige

skad

er p

er m

illio

n a

rbei

dst

imer

Alvorlige personskader per million arbeidstimer flyttbare innretninger

0,00

0,50

1,00

1,50

2,00

2,50

3,00

3,50

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Int

Alv

orl

ige

skad

er p

er m

illio

n a

rbei

dst

imer

Alvorlige skader per mill arbeidstimer på produksjons- og flyttbare innretninger fordelt på funksjon

0,00

0,50

1,00

1,50

2,00

2,50

3,00

3,50

4,00

4,50

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003

Alvorlige skader per mill. arbeidstimer

Administrasjon

Boring / brønnoperasjoner

Forpleining

Drift / vedlikehold / konstruksjon

TOTALT

Alvorlige skader per mill arbeidstimer boring og brønn operasjoner på produksjons- og flyttbare innretninger

0,00

1,00

2,00

3,00

4,00

5,00

6,00

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003Alvorlige skader per mill. arbeidstimer

Boring / brønn flyttbare

Boring / brønn faste

TOTALT

Spørreskjemaundersøkelsen 2001 - 2003

Om spørreskjemaundersøkelsene

Formål Beskrive ansattes opplevelse av HMS tilstanden og HMS innsatsen Bidra til å forklare og supplere resultater fra andre deler av prosjektet Beskrive endringer i ansattes opplevelse av HMS tilstanden overtid for blant annet å se

effekten av ulike tiltak som gjennomføres Innhold

Demografiske data (kjønn, alder , stilling , selskap, innretning, skiftordning , ansiennitet, beredskapsfunksjoner, lederansvar, tillitsverv)

HMS tilstand og arbeid på innretningen. Forutsetninger for sikker arbeidsutførelse, atferd av betydning for HMS, forhold som påvirker HMS og HMS innsatsen

Vurdering av ulykkes risiko, opplevelsen av fare ved ni ulike ulykkes scenarier Rekreasjonsforhold på innretningen, hvile og restitusjonsforhold Fysisk og psykisk arbeidsmiljø og arbeidstid Helse og sykdom

Om spørreskjemaundersøkelsene

2001 Alle som reiste ut i en ca 2 ukers periode: 3310 svar sendt inn svarprosent 50-55 % Utvalget er demografisk representativ for alle deler av næringen For lite utvalg for nedbryting og analyse av ulike grupper på enkelt installasjoner

2003 Alle som reiste ut i løpet av 6 ukers periode: 8.567 svar sendt inn – svarprosent ca

50% Utvalget er demografisk godt representativ for alle deler av næringen Generelt godt utvalg for analyse på enkelt installasjoner Lagt til rette for at alle selskap som ønsker det kan få egne data slik at de kan se effekt

av egen innsats og vurdere behovet for spesifikke tiltak Selskapene får egne resultater levert samtidig med at hovedrapporten legges frem Det er lagt vekt på å rapportere endringer fra 2001 til 2003

Resultater HMS tilstand og HMS arbeid - Positive utsagn

Størst forbedring innen følgende områder Bemanning er tilstrekkelig til å ivareta HMS på en god måte (64% enige i 2003

mot 55% i 2001 ), men fortsatt relativ lav andel som er enige Risikofylte arbeidsoperasjoner blir alltid nøye gjennomgått før de påbegynnes

(94% enige i 2003 mot 89% i 2001) Mine kolleger stopper meg dersom jeg arbeider på en usikker måte (83%

enige i 2003 mot 78% i 2001) Informasjon om uønskede hendelser blir effektivt benyttet for å hindre

gjentakelser (81% enige i 2003 mot 73% i 2001) Systemet med arbeidstillatelser blir alltid etterlevd (78 % enige i 2003 mot

74% i 2001)

Resultater HMS tilstand og HMS arbeid - Negative utsagn

De største forbedringer har skjedd innen kommunikasjon mellom meg og kolleger svikter ofte slik at farlige situasjoner kan oppstå

(5% enige i 2003 mot 36% i 2001) Jeg diskuterer helst ikke HMS-forhold med min nærmeste leder (6% enige i 2003 mot

27% i 2001) Jeg er av og til presset til å arbeide på en måte som truer sikkerheten (13% enige i 2003

mot 39% i 2001). Jeg tviler på at jeg klarer å utføre mine beredskapsoppgaver i en krisesituasjon (6 %

enige i 2003 mot 22% i 2001) Stor økning i andel som mener at ulike prosedyrer på ulike innretninger kan være en

trussel mot sikkerheten er økt fra 43 % til 67 % 49% som er helt eller delvis enige i at mangelfullt vedlikehold har ført til dårligere

sikkerhet (uendret fra 2001) 40 % som fortsatt er helt eller delvis enige i at hensynet til produksjonen i praksis går

foran hensynet til HMS (nedgang i andel som er helt enige fra 2001)

Resultater opplevd risiko

Mindre endringer i positiv retning for alle Brann, alvorlige arbeidsulykker og gasslekkasjer oppleves som farligst Sabotasje/terror og sammenbrudd i bærende konstruksjoner/tap av flyteevne

oppleves som minst farlig Helikopterulykke og utblåsing sammen med utslip av giftige gasser/stoffer og

kjemikalier ligger midt på treet. Størst endring i positiv retning for brann, alvorlig arbeidsulykke, gasslekkasje

og helikopter ulykke

Resultater fritid og rekreasjonsforhold offshore

Generelt en forbedring fra 2001 til 2003

Mat/drikke, renhold/orden og treningsmuligheter er det som ansatte er mest fornøyd med

Det er mest misnøye med temperatur, luftkvalitet og støy

Blant de som nesten alltid deler lugar er 66 % som er misfornøyd eller svært misfornøyd med lugar forholdene

Blant de som nesten aldri deler lugar er det 6 % som er misfornøyd eller svært misfornøyd med lugar forholdene

Resultater fysisk og psykososialt arbeidsmiljø

Generell er det en forbedring fra 2001 til 2003

Mest misnøye er det med støy (31%), arbeid i forkjærte stillinger (21%), temperatur (18%) værbeskyttelse (15%)

Minst misnøye er det med Renhold/orden (5%) Skiftordningen (9 %)

Det psykososiale arbeidsmiljøet blir vurdert positivt av de aller fleste, spesielt samarbeidsforholdene på arbeidsplassen, minst jobbtrygghet og utviklingsmuligheter

Nytt for 2003 - Restitusjon og hvile

De fleste sover godt når de er offshore, men de som opplever mye støy eller må dele lugar med andre har dårligst søvnkvalitet

Av de dem som alltid/nesten alltid må dele lugar med andre når de skal sove, er 33% uenig i utsagnet "Jeg føler meg tilstrekkelig uthvilt når jeg er på jobb".

Blant dem som aldri/nesten aldri må dele lugar med andre når de skal sove, sier kun 13 % seg uenig i samme utsagn.

Det er altså en klar sammenheng mellom hvor uthvilt offshoreansatte føler seg på jobb og graden av lugardeling.

Arbeidstid

Nytt for 2003

Lengden på oppholdsperioden71 % var offshore i 14 dager på siste tur

16 % var offshore i mindre enn 14 dager på siste tur

13 % var offshore i mer 14 dager på siste tur

Overtid 78 % arbeidet overtid på siste tur, 1,3% arbeidet mer enn 50 timer overtid på

siste tur 14,5% svarte at de hadde jobbet mer enn 16 timer i løpet av et døgn en eller

flere ganger i løpet av det siste året

Helse og sykdom

26 % har vært borte fra arbeid pga egen sykdom det siste året (liten økning)

Av disse var var 35% borte i 14 dager eller mer (liten økning)

31 % rapporterer at fraværet helt eller delvis forårsaket av arbeidssituasjonen (liten reduksjon)

Symptomer/plager siste 3 måneder i prosent

•Symptom/plage 2001 2003

Muskel-/skjelettlidelser 36,5 39,0

Hudlidelser 22,6 21,6

Svekket hørsel 15,7 17,8

Allergiske reaksjoner/overfølsomhet** 14,6 14,7

Psykologiske plager (angst, depresjon) 7,6 7,6

Hjerte-/karlidelser 1,5 1,7

Øresus* 20,6

Plager i luftveiene* 17,1

Hovedkonklusjon - spørreskjemaundersøkelsen

Det er skjedd en betydelig forbedring på de aller fleste områder fra 2001 til 2003

Mest markant er forbedringen vedrørende opplevelsen av HMS arbeidet på egen arbeidsplass

Fortsatt et stort forbedringspotensial på mange områder spesielt på mer overordnede prioriteringer i HMS arbeidet

En relativ stor andel ansatte opplever symptomer/lidelser som kan ha sammenheng med varige eksponeringer i arbeidsmiljøet

Det er en klar sammenheng mellom graden av lugardeling og hvor uthvilt den ansatte føler seg på jobb

Videre arbeid med spørreskjema

8 operatørselskap og 4 boreentreprenører har bestilt rapport som de får i dag

Sannsynlig at flere vil gå videre med flere analyser

Ingen andre entreprenører har bestilt rapporter

Mange sammenhenger i materialet er ikke analysert Flere forskningsinstitusjoner innen Petroleum HMS programmet har fått tilgang til data

fra 2001 og ønsker å følge opp med data fra 2003 Det gjenstår fortsatt noe arbeide i prosjektet med splitting av materialet på ulike

grupper (vil bli lagt ut på www.ptil.no) Vil bli brukt aktiv av Ptil i foredrag/møter og ifm med prioritering av tilsynsaktiviteter Vurderer å se nærmere på sammenhenger mellom spørreskjema og ulike

hendelsesindikatorer

15 installasjoner med høyest svarprosent

Balder

Bideford Dolphin

Draugen

Frigg-QP

H-7

Jotun A

Norne

Oseberg Øst

Scarabeo 5

Troll B

Ula

West Venture

Åsgard A

Åsgard B

Åsgard C

Forslag til videreføringfase 5

Videreføring – fase 5

Videreføre hovedaktivitetene i fase 4, unntatt spørreskjemaundersøkelsen

Videreutvikle modellen for analyse av barrierers effekt på storulykkesrisiko, blant annet ved innsamling av data for flere barriereelementer og mer detaljert analyse av de enkelte elementene

Vurdere alternative metoder med tanke på å identifisere bakenforliggende årsaker relatert til opplevd risiko m.m. basert på informasjon innhentet i spørreskjemaundersøkelsen i fase 2 og 4

Takk for oppmerksomheten

Rapportene finnes på www.ptil.no