Utvalg: Undersøkelse taushetsplikt Innholdsfortegnelse · Utskrift fra Lovdata - 25.09.2017 10:47 Lov om taubaner (taubaneloven) Side 5 Lov om taubaner (taubaneloven) §11 Dato 22.05.2017

Utskrift fra Lovdata - 25.09.2017 10:47

Side 1

Utvalg: Undersøkelse taushetsplikt

Innholdsfortegnelse

Lov om fornøyelsesinnretninger (tivoliloven) §11 .................................................................... 4

Lov om taubaner (taubaneloven) §11 ......................................................................................... 5

Lov om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) §3-1, §3-9 ................................................ 6

Lov om posttjenester (postloven) §30 ........................................................................................ 7 Lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) §8-6, §9-6, §9-7, §16-2 ........... 8 Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) §17, §26 ...... 11 Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) §15,

§26 ............................................................................................................................................ 13 Lov om rituell omskjæring av gutter §3 ................................................................................... 15

Lov om stillingsvern mv. for arbeidstakere på skip (skipsarbeidsloven) §11-3 ...................... 16 Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn

(diskrimineringsloven om etnisitet) ......................................................................................... 17

Lov om bustøtte (bustøttelova) §8c .......................................................................................... 19 Lov om arbeidstvister (arbeidstvistloven) §23, §54 ................................................................. 20

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) §12-1

.................................................................................................................................................. 21

Lov om fornybar energiproduksjon til havs (havenergilova) §10-4 ........................................ 22 Lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) §23,

§35, §47, §62, §69 .................................................................................................................... 23

Lov om vergemål (vergemålsloven) §46.................................................................................. 26 Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) §44 .......... 27

Lov om utvalg som skal undersøke forhold knyttet til at personer med kjent psykisk lidelse

har tatt liv §4 ............................................................................................................................ 28 Lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) §13-2 ............................................................ 29

Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) §5 ..................................................... 30 Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven) §31 ................ 31 Lov om utvalget for gjennomgang av stortingspensjoner §4 ................................................... 32 Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) §1-9 ....................... 33 Lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven) §7, §35, §49 .................. 34

Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) §77, §134 ...... 36

Lov om toll og vareførsel (tolloven) §12-1, §12-6, §12-7, §12-8, §12-9 ................................. 38

Lov om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) §3-4, §10-9, §13-4, §15-6 ....................... 42 Lov om regulerte markeder (børsloven) §14 ............................................................................ 44

Lov om eiendomsmegling §3-6 ................................................................................................ 45 Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) [NAV-

loven] §7 ................................................................................................................................... 46 Lov om kosmetikk og kroppspleieprodukt m.m. (kosmetikklova) §17 ................................... 47


Side 2

Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) §8-6, §22-12, §7-3, §8-5 ............. 48

Lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) §3-2 ........... 51 Lov om barnehager (barnehageloven) §20 ............................................................................... 52

Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) §2a-4, §5-1, §6-2,

§7-2, §8-3, §14-12b, §18-2 ....................................................................................................... 53 Lov om varsling, rapportering og undersøkelse av jernbaneulykker og jernbanehendelser m.m.

(jernbaneundersøkelsesloven) §8a, §17, §23 ........................................................................... 57 Lov om straff (straffeloven) §209, §211 .................................................................................. 59

Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) §4-6, §7-6 .................... 61 Lov om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven) §14 ................................................. 63 Lov om ordning med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsloven) §7 .................... 64 Lov om Riksrevisjonen §15 ..................................................................................................... 65 Lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger

(konkurranseloven) §27, §27a .................................................................................................. 66 Lov om Innovasjon Norge §27, §35 ......................................................................................... 68

Lov om frittståande skolar (friskolelova) §7-3......................................................................... 70 Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) §2-9, §4-13 ............................................... 71 Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere

(introduksjonsloven) §21 .......................................................................................................... 73

Lov om alternativ behandling av sykdom mv. §4 .................................................................... 74 Lov om burettslag (burettslagslova) §7-15, §13-1 ................................................................... 75

Lov om bustadbyggjelag (bustadbyggjelagslova) §5-25, §12-1 .............................................. 76 Lov om behandlingsbiobanker (behandlingsbiobankloven) §16 ............................................. 78 Lov om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven) §8-1, §8-4 ............ 79

Lov om helseforetak m.m. (helseforetaksloven) §5, §37a ....................................................... 81 Lov om elektronisk signatur (esignaturloven) §11................................................................... 83

Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell [dyrehelsepersonelloven] §20 .................... 84 Lov om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven) §14 ........................................ 85 Lov om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven) §7 .................................. 86

Lov om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m.

(voldsoffererstatningsloven) §14 .............................................................................................. 88

Lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) §6-3 .................................. 89

Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) §3, §45 ...................... 90 Lov om betalingssystemer m.v. §6-2 ....................................................................................... 92 Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) §21, §26, §29 ............................................ 93 Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) §3-6 ...................... 95 Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) §1-6 ... 96

Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) §6-1 .............................. 97 Lov om revisjon og revisorer (revisorloven) §6-1 ................................................................... 98 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) §15-1 ................... 100 Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) §12 ........................................... 101 Lov om familievernkontorer §5, §5a, §8 ................................................................................ 102

Lov om innførsle- og utførsleregulering §2 ........................................................................... 103

Lov om folketrygd (folketrygdloven) §21-1 .......................................................................... 104

Lov om formidling av landsdekkende postsendinger (postloven). §13, §24 ......................... 105 Lov om statlig naturoppsyn (naturoppsynsloven) §6 ............................................................. 106 Lov om politiet (politiloven) §17f, §24, §24d ........................................................................ 107 Lov om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-kontrolloven)

§9 ............................................................................................................................................ 109 Lov om vern mot smittsomme sykdommer [smittevernloven] §2-2, §7-6 ............................ 110


Side 3

Lov om sjøfarten (sjøloven) §202, §480 ................................................................................ 112

Lov om Enhetsregisteret §22 .................................................................................................. 114 Lov om autorisasjon av regnskapsførere [regnskapsførerloven] §10 .................................... 115

Lov om luftfart (luftfartsloven) §12-7, §12-11, §13a-2 ......................................................... 116 Lov om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m.

(jernbaneloven) §3e, §6a, §11 ................................................................................................ 119 Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. (allmenngjøringsloven) §9 .............................. 121 Lov om legemidler m.v. (legemiddelloven) §30 .................................................................... 122

Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) §78 ............................................ 123 Lov om barneverntjenester (barnevernloven) §6-7, §7-16 ..................................................... 124 Lov om forsøk i offentlig forvaltning §4 ............................................................................... 126 Lov om tvangsfullbyrdelse (tvangsfullbyrdelsesloven) §2-6 ................................................. 127 Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven) §44 ............................. 128

Lov om ekteskap [ekteskapsloven] §26 ................................................................................. 129 Lov om forsikringsavtaler (forsikringsavtaleloven) §18-1 .................................................... 130

Lov om yrkesskadeforsikring [yrkesskadeforsikringsloven] §9 ............................................ 132 Lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikkloven) §2-4, §5-1 .................. 133 Lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) §160 ................................................. 134 Lov om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) §93b, §100a, §106a, §107i,

§117, §118, §119, §120, §121, §124, §125, §130a, §161a, §170, §202g, §208a, §210c, §216i,

§216m, §234a, §239d, §242, §396 ......................................................................................... 135

Lov om barn og foreldre (barnelova) §50 .............................................................................. 148 Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) §14, §85 ..................... 149 Lov om sterilisering [steriliseringsloven] §11 ....................................................................... 151

Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) §11 ............... 152 Lov om svangerskapsavbrudd [abortloven] §11 .................................................................... 154

Lov om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) §29 ........................................ 155 Lov om atomenergivirksomhet [atomenergiloven] §53 ......................................................... 156 Lov om folkeregistrering [folkeregisterloven] §13 ................................................................ 157

Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) §13, §13e, §13f ............ 158 Lov om anke til Trygderetten (trygderettsloven) §34 ............................................................ 160

Lov om avgift til statskassen på inngangspenger til forestillinger og framvisninger m.v. §6 161

Lov om vegtrafikk (vegtrafikkloven) §48 .............................................................................. 162 Lov om vegar (veglova) §11 .................................................................................................. 163 Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) §39c ................................................ 164 Lov om tilsynet med finansforetak mv. (finanstilsynsloven) §7 ............................................ 165 Lov om oppfinnelser av betydning for rikets forsvar §2, §7 .................................................. 167

Lov om Norges Krigsskaderåd §4 .......................................................................................... 169 Lov om fiendegods [fiendegodsloven] §4 .............................................................................. 170 Lov om tinglysing [tinglysingsloven] §34a ........................................................................... 171 Lov om rettergangsmåten i riksrettssaker [riksrettsrettergangsloven] §17 ............................ 172 Lov om Svalbard [Svalbardloven] §32 .................................................................................. 173

Lov om domstolene (domstolloven) §33b, §63a, §128, §218, §225, §227, §238 .................. 174

Instruks for Regjeringen §7 .................................................................................................... 179

Militær Straffelov §69 ............................................................................................................ 180 Kongeriket Noregs grunnlov §30 ........................................................................................... 181


Lov om fornøyelsesinnretninger (tivoliloven)

Side 4

Lov om fornøyelsesinnretninger (tivoliloven) §11

Dato 22.05.2017 nr. 30

Departement Samferdselsdepartementet

Sist endret

Publisert

Ikrafttredelse 01.07.2017

Endrer LOV-1991-06-07-24

Rettsområde HMS og beredskaps- og sikkerhetsrett ► Samfunnssikkerhet

Kultur, idrett og underholdning ► Underholdning

Kunngjort 22.05.2017

Korttittel Tivoliloven

Kapittel 3. Varslingsplikt, rapportering og taushetsplikt

§ 11. Taushetsplikt

Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for tilsynsmyndigheten, har taushetsplikt etter forvaltningsloven om

det de får kjennskap til under utføring av arbeidet eller tjenesten. Forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 6

gjelder likevel ikke.

Personer som nevnt i første ledd har i tillegg taushetsplikt om alle opplysninger som er innrapportert etter §

10. Dette gjelder ikke dersom tungtveiende offentlige hensyn tilsier at opplysningene bør kunne gis videre, eller

opplysningene er nødvendige for å forklare årsaken til en ulykke eller hendelse.

Taushetsplikt etter første og andre ledd er ikke til hinder for at opplysningene bringes videre i den grad den

som har krav på taushet samtykker, eller dersom opplysningene har statistisk form eller de er alminnelig

tilgjengelig andre steder.

Opplysninger som er taushetsbelagt etter andre ledd, kan gis videre til utenlandske og internasjonale

myndigheter og organisasjoner når dette følger av internasjonale avtaler som Norge har inngått.

Opplysninger som tilsynsmyndigheten mottar i medhold av § 10, kan ikke brukes som bevis i en senere

straffesak mot den som har gitt opplysningene.

/pro#reference/lov/1967-02-10/§13b

/pro#reference/lov/2017-05-22-30/§10




Lov om taubaner (taubaneloven)

Side 5

Lov om taubaner (taubaneloven) §11

Dato 22.05.2017 nr. 29


Sist endret

Publisert


Endrer LOV-1912-06-14-1, LOV-1959-10-23-3, LOV-1993-06-11-100

Rettsområde Transport og kommunikasjoner ► Transport


Korttittel Taubaneloven

Kapittel 3. Varslings-, rapporterings- og taushetsplikt


Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for tilsynsmyndigheten, har taushetsplikt etter forvaltningsloven om

det de får kjennskap til under utføring av arbeidet eller tjenesten. Forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 6

gjelder likevel ikke.

Personer som nevnt i første ledd har i tillegg taushetsplikt om alle opplysninger som er innrapportert etter §

10. Dette gjelder ikke dersom tungtveiende offentlige hensyn tilsier at opplysningene bør kunne gis videre, eller

opplysningene er nødvendige for å forklare årsaken til en taubaneulykke eller taubanehendelse.

Taushetsplikt etter første og andre ledd er ikke til hinder for at opplysningene bringes videre i den grad den

som har krav på taushet samtykker, eller dersom opplysningene har statistisk form eller er alminnelig


Opplysninger som er taushetsbelagt etter andre ledd, kan gis videre til utenlandske og internasjonale


Opplysninger som tilsynsmyndigheten mottar i medhold av § 10, kan ikke brukes som bevis i en senere

straffesak mot den som har gitt opplysningene.






Lov om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven)

Side 6

Lov om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) §3-1, §3-9

Dato 27.05.2016 nr. 14

Departement Finansdepartementet

Sist endret LOV-2017-06-21-86

Publisert I 2016 hefte 7


Endrer LOV-1980-06-13-24

Rettsområde Skatte- og avgiftsrett ► Skatteforvaltning

Kunngjort 27.05.2016 kl. 14.00

Korttittel Skatteforvaltningsloven - sktfvl

Kapittel 3 Taushetsplikt

§ 3-1. Hovedregelen om taushetsplikt

(1) Enhver som har eller har hatt verv, stilling eller oppdrag knyttet til skattemyndighetene, skal hindre at

uvedkommende får adgang eller kjennskap til det vedkommende i sitt arbeid har fått vite om noens formues-

eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold. Den som tiltrer verv,

stilling eller oppdrag, skal gi skriftlig erklæring om at vedkommende kjenner og vil overholde taushetsplikten.

(2) Taushetsplikten omfatter ikke

a) innholdet i skattelister som etter § 9-7 skal legges ut til alminnelig ettersyn, eller senere endringer i disse

b) opplysninger om at en næringsdrivende er eller ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, etter forenklet

registreringsordning for merverdiavgift eller i medhold av særavgiftsloven

c) registreringspliktig statsstøtte etter lov 27. november 1992 nr. 117 om offentlig støtte § 2 a.

0 Endret ved lov 20 des 2016 nr. 120.

Kapittel 3 Taushetsplikt

§ 3-9. Overført taushetsplikt

Hvis opplysninger gis i tilfeller som nevnt i §§ 3-2, 3-3, 3-5, 3-6 eller 3-8, til noen som ikke selv har

taushetsplikt etter annen lov, eller til Finansdepartementet, gjelder taushetsplikten etter § 3-1 tilsvarende for den

som får opplysningene. Den som gir opplysningene, skal samtidig gjøre oppmerksom på dette. Opplysningene

kan likevel brukes til det formålet som begrunnet at de ble gitt.

/pro#reference/lov/2016-05-27-14/§9-7

/pro#reference/lov/1992-11-27-117/§2a

/pro#reference/lov/2016-12-20-120








Lov om posttjenester (postloven)

Side 7

Lov om posttjenester (postloven) §30

Dato 04.09.2015 nr. 91


Sist endret LOV-2017-02-09-41 fra 01.07.2017


Ikrafttredelse 01.01.2016, Kongen bestemmer

Endrer LOV-1996-11-29-73

Rettsområde Transport og kommunikasjoner ► Post

Kunngjort 04.09.2015 kl. 15.15

Korttittel Postloven

Kapittel 3. Generelle bestemmelser


Tilbyderen og enhver som utfører arbeid eller tjeneste for tilbyderen, plikter å bevare taushet om informasjon

som vedkommende gjennom sin virksomhet får kjennskap til. Taushetsplikten gjelder også etter at

vedkommende har avsluttet arbeidet eller tjenesten. Taushetsplikten gjelder informasjon om:

1. avsender og mottakers bruk av posttjeneste,

2. avsender og mottakers forretningsmessige eller personlige forhold og

3. innhold i postsending.

Informasjonen kan ikke, utover lovlige behandlingsformål, nyttes i egen virksomhet.

Tilbyderen plikter å gjennomføre tiltak for å hindre at uvedkommende får kjennskap til informasjonen.

Taushetsplikten er ikke til hinder for at informasjon etter første ledd nr. 1 og 2 gis til annen myndighet i

medhold av lov eller etter fullmakt gitt i medhold av lov. Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at politiet

undersøker om postsending inneholder narkotika, eksplosiver, utgangsstoffer for eksplosiver eller radioaktivt

materiale uten å åpne den. De som foretar slike undersøkelser, har taushetsplikt etter første ledd når det gjelder

forhold som ikke angår oppdraget.

Adresseinformasjon, jf. § 37, som er gradert etter beskyttelsesinstruksen, er underlagt taushetsplikt.

Adresseinformasjon som er gradert «strengt fortrolig», skal ikke utleveres til andre enn Folkeregisteret og skal

ikke utleveres etter tredje ledd.

Brudd på taushetsplikten straffes etter straffeloven §§ 209 og 210.

Myndigheten kan gi forskrift om taushetsplikt og om unntak fra taushetsplikt.




Lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven)

Side 8

Lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) §8-6, §9-6, §9-7, §16-2

Dato 10.04.2015 nr. 17





Endrer LOV-1961-05-24-1, LOV-1961-05-24-2, LOV-1988-06-10-40, LOV-1996-12-06-

75,

Rettsområde Bank, finans og regnskapsrett ► Banker

Bank, finans og regnskapsrett ► Betalingsformidling

Bank, finans og regnskapsrett ► Forsikring

Kunngjort 10.04.2015 kl. 16.00

Korttittel Finansforetaksloven

Kapittel 8. Generalforsamling, styrings- og kontrollorganer mv.

II. Styret

§ 8-6. Styrets oppgaver og tilsynsansvar

(1) Forvaltningen av foretaket hører under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten,

herunder påse at kravene til organisering av foretaket og etablering av forsvarlige styrings- og kontrollsystemer

blir etterkommet.

(2) Styret skal fastsette planer og budsjetter for foretakets virksomhet. Styret skal også fastsette retningslinjer

for virksomheten, herunder regler om taushetsplikt for opplysninger om foretaket og dets virksomhet.

(3) Styret skal holde seg orientert om foretakets økonomiske stilling og plikter, og påse at dets virksomhet,

regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal minst én gang hvert kvartal

ha møte med revisor uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen er til stede, med mindre annet

fastsettes i instruks for styret. Revisorloven § 2-3 annet ledd, tredje ledd nr. 1 til 3 og fjerde ledd gjelder

tilsvarende.

(4) Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og foretakets virksomhet for øvrig. Styret skal fastsette

instruks for den daglige ledelse, og sørge for at daglig leder regelmessig gir styret underretning om foretakets

virksomhet, stilling og resultatutvikling.

(5) Styret iverksetter de undersøkelser det finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver. Styret skal

iverksette slike undersøkelser dersom dette kreves av ett eller flere av styremedlemmene.



Side 9

Kapittel 9. Tillitsvalgte og ansatte

I. Alminnelige regler

§ 9-6. Taushetsplikt om kundeforhold mv.

(1) Ansatte og tillitsvalgte i et finansforetak plikter å hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til

opplysninger om kunders og andres forretningsmessige eller personlige forhold som de under utførelsen av sitt

arbeid eller verv for foretaket blir kjent med, med mindre de etter lov eller forskrifter gitt med hjemmel i lov

enten har plikt til å gi opplysninger eller er gitt adgang til å gi ellers taushetspliktbelagte opplysninger.

Tilsvarende gjelder enhver som utfører oppdrag for et finansforetak, selv om vedkommende ikke er ansatt i

foretaket. Når særlige hensyn tilsier det, kan Finanstilsynet helt eller delvis oppheve taushetsplikten.

(2) Taushetsplikt etter første ledd er ikke til hinder for at opplysninger utleveres etter skriftlig samtykke fra de

som har krav på taushet.

Kapittel 9. Tillitsvalgte og ansatte

I. Alminnelige regler

§ 9-7. Taushetsplikt om finansforetaket

(1) Ansatte, tillitsvalgte og enhver annen som utfører oppdrag for foretaket, plikter å følge styrets retningslinjer

om taushetsplikt for opplysninger om foretaket og dets virksomhet. Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak helt

eller delvis oppheve taushetsplikten i enkelttilfeller.

(2) Taushetsplikten medfører ingen begrensning i den plikt til å gi opplysninger som følger av bestemmelse gitt

i eller i medhold av lov.

Kapittel 16. Forholdet til kunder, markedsføring mv.

§ 16-2. Finansforetaks taushetsplikt, behandling av kundeopplysninger mv.

(1) Et finansforetak plikter å hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til opplysninger om kunders

og andres forretningsmessige eller personlige forhold som foretaket mottar under utøvelsen av virksomheten,

med mindre foretaket etter lov eller forskrifter gitt med hjemmel i lov har plikt til å gi opplysninger eller er gitt

adgang til å gi ellers taushetspliktbelagte opplysninger. Når særlige hensyn tilsier det, kan Finanstilsynet helt

eller delvis oppheve taushetsplikten.

(2) Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at en person som har taushetsplikt etter § 9-6, gis de

opplysninger om kunders forhold som den ansatte eller tillitsvalgte har behov for ved utførelsen av sine




Side 10

arbeidsoppgaver for finansforetaket. Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at opplysninger utleveres etter

skriftlig samtykke fra den som har krav på taushet.

(3) Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at et finansforetak i særlige tilfelle gir et annet

finansforetak opplysninger som foretaket har mottatt under utøvelsen av virksomheten, dersom:

a) formålet er å avdekke eller motvirke økonomisk kriminalitet eller annen alvorlig kriminalitet,

b) formålet er å gjennomføre kundeoppdrag og oppgjør av krav fra eller mot kunder, eller annen berettiget

ivaretakelse av finansforetakets eller dets kunders interesser, eller

c) det er nødvendig å meddele opplysninger om kunders helseforhold og andre personopplysninger til annet

finansforetak, unntatt når annet følger av bestemmelser i personopplysningsloven.

Utlevering av opplysninger etter første punktum kan bare skje i henhold til styrevedtak.

(4) Et finansforetak skal ha kontrollordninger for å sikre at kundeopplysninger blir behandlet på en betryggende

måte, og at uvedkommende ikke får tilgang eller kjennskap til opplysningene.

(5) Departementet kan gi forskrift om utlevering av opplysninger.

0 Endres ved lov 9 des 2016 nr. 88 (ikr. 1 okt 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 718). Endres ved lov 16 juni 2017 nr. 47 (ikr. 1 nov 2017

iflg. res. 16 juni 2017 nr. 766).


/pro#reference/forskrift/2017-06-09-718




Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven)

Side 11

Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) §17, §26

Dato 20.06.2014 nr. 43

Departement Helse- og omsorgsdepartementet




Endrer LOV-2001-05-18-24

Rettsområde Forvaltnings- og kommunalrett ► Statistikk. Registrering

Helse- og omsorgsrett ► Pasientrettigheter

Helse- og omsorgsrett

IKT- og medierett ► Personopplysninger

Kunngjort 20.06.2014 kl. 15.50

Korttittel Helseregisterloven - hregl

Kapittel 3. Alminnelige bestemmelser om behandling av helseopplysninger


Enhver som behandler helseopplysninger etter denne loven, har taushetsplikt etter helsepersonelloven §§ 21

flg. Andre som får adgang eller kjennskap til helseopplysninger fra helseregistre, har samme taushetsplikt.

Kapittel 5. Tilsyn og sanksjoner

§ 26. Tilsynsmyndighetene

Datatilsynet fører tilsyn med at bestemmelsene i loven blir fulgt og at feil eller mangler blir rettet, jf.

personopplysningsloven § 42. Dette gjelder ikke for tilsynsoppgaver som påligger Statens helsetilsyn eller

Fylkesmannen etter helsetilsynsloven.

Tilsynsmyndighetene kan kreve de opplysninger som trengs for at de kan gjennomføre sine oppgaver.

Tilsynsmyndighetene kan, som ledd i sin kontroll med at lovens regler etterleves, kreve adgang til steder hvor

det finnes helseregistre, helseopplysninger som behandles elektronisk og hjelpemidler for slik behandling av

opplysninger. Tilsynsmyndighetene kan gjennomføre de prøver eller kontroller som de finner nødvendig, og

kreve bistand fra personalet på stedet i den grad dette må til for å få utført prøvene eller kontrollene.

Retten til å kreve opplysninger, eller tilgang til lokaler og hjelpemidler i medhold av andre og tredje ledd,

gjelder uten hinder av taushetsplikt.


Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven)

Side 12

Tilsynsmyndighetene og andre som utfører tjeneste for tilsynsmyndighetene, har taushetsplikt etter § 17.

Taushetsplikten omfatter også opplysninger om sikkerhetstiltak.

Avgjørelser som Datatilsynet fatter etter denne bestemmelsen eller etter §§ 7, 25, 27, 28 eller 29, kan

påklages til Personvernnemnda.

Kongen kan gi forskrift om unntak fra første til fjerde ledd av hensyn til rikets sikkerhet. Kongen kan også gi

forskrift om dekning av utgiftene ved kontroll. Skyldige bidrag til dekning av utgiftene er tvangsgrunnlag for

utlegg.








Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven)

Side 13

Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) §15, §26

Dato 20.06.2014 nr. 42









Kunngjort 20.06.2014 kl. 15.50

Korttittel Pasientjournalloven

Kapittel 3. Taushetsplikt, innsynsrett og rett til å motsette seg behandling av

helseopplysninger


Enhver som behandler helseopplysninger etter denne lov, har taushetsplikt etter helsepersonelloven §§ 21 flg.

Andre som får adgang eller kjennskap til helseopplysninger fra et behandlingsrettet helseregister, har samme

taushetsplikt.

Kapittel 5. Tilsyn og sanksjoner

§ 26. Tilsynsmyndighetene

Datatilsynet fører tilsyn med at bestemmelsene i loven blir fulgt og at feil eller mangler blir rettet, jf.

personopplysningsloven § 42. Dette gjelder ikke for tilsynsoppgaver som påligger Statens helsetilsyn eller

Fylkesmannen etter helsetilsynsloven.

Tilsynsmyndighetene kan kreve de opplysninger som trengs for at de kan gjennomføre sine oppgaver.

Tilsynsmyndighetene kan, som ledd i sin kontroll med at lovens regler etterleves, kreve adgang til steder hvor

det finnes helseregistre, helseopplysninger som behandles elektronisk og hjelpemidler for slik behandling av

opplysninger. Tilsynsmyndighetene kan gjennomføre de prøver eller kontroller som de finner nødvendig, og

kreve bistand fra personalet på stedet i den grad dette må til for å få utført prøvene eller kontrollene.

Retten til å kreve opplysninger eller tilgang til lokaler og hjelpemidler i medhold av andre og tredje ledd

gjelder uten hinder av taushetsplikt.


Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven)

Side 14



Avgjørelser som Datatilsynet fatter etter denne bestemmelsen eller etter §§ 27, 28 eller 29, kan påklages til

Personvernnemnda.

Kongen kan gi forskrift om unntak fra første til fjerde ledd av hensyn til rikets sikkerhet. Kongen kan også gi

forskrift om dekning av utgiftene ved kontroll. Skyldige bidrag til dekning av utgiftene er tvangsgrunnlag for

utlegg.






Lov om rituell omskjæring av gutter

Side 15

Lov om rituell omskjæring av gutter §3

Dato 20.06.2014 nr. 40


Sist endret



Rettsområde Helse- og omsorgsrett ► Helsepersonell


Strafferett ► Alminnelig strafferett

Strafferett ► Utenfor straffeloven

Kunngjort 20.06.2014 kl. 15.50

Korttittel Lov om rituell omskjæring av gutter

§ 3. Virkeområdet - forholdet til andre lover

Loven gjelder den som tilbyr eller utfører rituell omskjæring i riket.

Ved utførelse av rituell omskjæring kommer helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven til

anvendelse så langt de passer. Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2 kommer ikke til anvendelse.

Pasientskadeloven gjelder ved utførelse av rituell omskjæring.

Kongen kan gi forskrift om at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen, og kan fastsette

særlige regler under hensyn til de stedlige forholdene.

/pro#reference/lov/1999-07-02-63/kap2


Lov om stillingsvern mv. for arbeidstakere på skip (skipsarbeidsloven)

Side 16

Lov om stillingsvern mv. for arbeidstakere på skip (skipsarbeidsloven) §11-3

Dato 21.06.2013 nr. 102

Departement Nærings- og fiskeridepartementet



Ikrafttredelse 20.08.2013, 01.01.2014

Endrer LOV-1975-05-30-18

Rettsområde Arbeidsrett

EU/EØS-rett ► Arbeids- og sosialpolitikk

Transport og kommunikasjoner ► Skipsfart

Kunngjort 21.06.2013 kl. 15.35

Korttittel Skipsarbeidsloven

Kapittel 11. Informasjon og drøfting

§ 11-3. Fortrolige opplysninger

Dersom virksomhetens behov tilsier at bestemte opplysninger ikke bør gis videre, kan rederiet pålegge

arbeidstakernes representanter og eventuelle rådgivere taushetsplikt. Arbeidsgiver kan i særlige tilfeller unnlate

å gi informasjon eller gjennomføre drøfting dersom det på det aktuelle tidspunktet åpenbart vil være til

betydelig skade for virksomheten at opplysningene blir kjent.


Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet)

Side 17


Dato 21.06.2013 nr. 60

Departement Barne- og likestillingsdepartementet




Endrer LOV-2005-06-03-33

Rettsområde Arbeidsrett ► Likestilling og diskriminering

Internasjonal rett ► Folkerett

Internasjonal rett ► Konvensjoner. Overenkomster

Samerett ► Diskriminering

Kunngjort 21.06.2013 kl. 15.35

Korttittel Diskrimineringsloven om etnisitet

Vedlegg 2. Internasjonal konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering (norsk oversettelse)

Del II

Art 14. 1. En konvensjonspart kan på ethvert tidspunkt erklære at den anerkjenner komiteens myndighet til å

motta og behandle henvendelser fra enkeltpersoner eller grupper av enkeltpersoner under dens jurisdiksjon som

hevder å være offer for denne konvensjonsparts krenkelse av noen av de rettigheter som er angitt i denne

konvensjon. Komiteen skal ikke motta noen henvendelse som berører en konvensjonspart som ikke har avgitt

en slik erklæring.

2. En konvensjonspart som avgir en erklæring i samsvar med nr. 1 i denne artikkel, kan opprette eller utpeke et

organ innenfor rammen av sin interne rettsorden med myndighet til å motta og behandle klager fra

enkeltpersoner og grupper av enkeltpersoner under denne parts jurisdiksjon som hevder å være offer for en

krenkelse av en rettighet angitt i denne konvensjon, og som har uttømt andre lokale rettsmidler som er til

rådighet.

3. En erklæring avgitt i samsvar med nr. 1 i denne artikkel, og navnet på det organ som er opprettet eller utpekt

i samsvar med nr. 2 i denne artikkel, skal av den berørte konvensjonspart deponeres hos De forente nasjoners

generalsekretær, som skal oversende kopier til de øvrige konvensjonsparter. En erklæring kan på ethvert

tidspunkt trekkes tilbake ved underretning til Generalsekretæren, men slik tilbaketrekning skal ikke berøre

henvendelser som allerede er forelagt komiteen.

4. Det organ som er opprettet eller utpekt i samsvar med nr. 2 i denne artikkel, skal journalføre klagene, og

bekreftede kopier av journalen skal hvert år sendes Generalsekretæren via egnede kanaler, men innholdet skal

ikke offentliggjøres.



Side 18

5. Dersom klageren ikke oppnår en tilfredsstillende ordning gjennom det organ som er opprettet eller utpekt i

samsvar med nr. 2 i denne artikkel, skal han eller hun ha rett til å bringe saken inn for komiteen innen seks

måneder.

6.

a) Komiteen skal i fortrolighet gjøre den konvensjonspart som sies å ha brutt en bestemmelse i denne

konvensjon, kjent med enhver henvendelse den har fått oversendt, men identiteten til vedkommende

enkeltperson eller gruppe av enkeltpersoner skal ikke oppgis uten vedkommendes uttrykkelige samtykke.

Komiteen skal ikke motta anonyme henvendelser,

b) Innen tre måneder skal mottakerstaten gi komiteen en skriftlig forklaring eller uttalelse som bringer klarhet

i saken, og eventuelt angi hvilke tiltak den har truffet for å rette på forholdet.

7.

a) Når komiteen behandler en henvendelse, skal den ta i betraktning alle opplysninger den har fått fra den

berørte konvensjonspart og fra klageren. Komiteen skal ikke behandle en henvendelse fra en klager uten å

ha forvisset seg om at vedkommende har uttømt alle interne rettsmidler som er til rådighet. Denne regelen

skal likevel ikke gjelde når anvendelsen av rettsmidlene tar urimelig lang tid,

b) Komiteen skal sende sine eventuelle forslag og anbefalinger til den berørte konvensjonspart og til klageren.

8. Komiteen skal i sin årlige rapport ta inn et sammendrag av slike henvendelser, og eventuelt et sammendrag

av forklaringer og uttalelser fra de berørte konvensjonsparter og av sine egne forslag og anbefalinger.

9. Komiteen skal ha myndighet til å utføre de oppgaver som er omhandlet i denne artikkel først når minst ti

konvensjonsparter er bundet av erklæringer avgitt i samsvar med nr. 1 i denne artikkel.


Lov om bustøtte (bustøttelova)

Side 19

Lov om bustøtte (bustøttelova) §8c

Dato 24.08.2012 nr. 64

Departement Kommunal- og moderniseringsdepartementet




Endrer LOV-2009-05-29-30

Rettsområde Pensjons- og trygderett

Kunngjort 24.08.2012 kl. 13.40

Korttittel Bustøttelova

Kapittel I. Bustøtte

§ 8 c. Innhenting av opplysningar frå tredjeperson

Kommunen, Husbanken eller særskilt utpeika einingar kan påleggje alle som kan ha informasjon som er

eigna til å belyse saka, å gje opplysningar som er nødvendige for å avdekkje eller avgrense urettmessig

utbetaling av bustøtte. Vilkåret er at det ligg føre ein rimeleg grunn til mistanke om at det er skjedd eller vil

skje urettmessig utbetaling av bustøtte. Opplysningar kan krevjast også om andre enn mottakaren av bustøtte.

Reglane om informasjonsplikt i personopplysningsloven § 20 gjeld for opplysningar som er henta inn etter

paragrafen her, men den registrerte har først krav på informasjon når kontrollen er ferdig utført. Den som blir

pålagd å gje opplysningar eller innsyn i dokument m.m. i medhald av paragrafen her, skal gjere det utan hinder

av teieplikt. Helseopplysningar som ligg under teieplikt i helsepersonelloven, kan ikkje hentast inn etter denne

føresegna. Den som blir pålagd å gje opplysningar eller innsyn i dokument, pliktar å gjere dette utan

godtgjering. Reglane om bevisfritak i tvisteloven §§ 22-8 og 22-9 gjeld tilsvarande.

0 Føyd til med lov 19 juni 2015 nr. 69 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 665).





Lov om arbeidstvister (arbeidstvistloven)

Side 20

Lov om arbeidstvister (arbeidstvistloven) §23, §54

Dato 27.01.2012 nr. 9

Departement Arbeids- og sosialdepartementet




Endrer LOV-1927-05-05-1

Rettsområde Arbeidsrett ► Arbeidsforhold. Sysselsetting

Arbeidsrett ► Arbeidstvister

Arbeidsrett ► Tariffavtaler

Kunngjort 27.01.2012 kl. 15.40

Korttittel Arbeidstvistloven - arbtvl

Kapittel 3. Mekling


(1) Meklingsmøtene skal holdes for lukkede dører.

(2) Enhver som deltar i meklingen, plikter å bevare taushet om det som er fremkommet hvis ikke mekleren

tillater offentliggjøring.

(3) Taushetsplikten gjelder ikke ved forklaringer for Arbeidsretten.

(4) Mekleren har ikke vitneplikt for Arbeidsretten om forhold fremkommet under meklingen.

Kapittel 4. Arbeidsretten

§ 54. Offentlighet og innsynsrett

(1) Rettsmøtene er offentlige hvis ikke retten bestemmer noe annet. Dørene skal lukkes når forhandlingene

omfatter forretnings- eller foreningshemmeligheter eller annet som ikke uvedkommende bør få kunnskap om.

(2) Enhver som har vært til stede under forhandlinger for lukkede dører, plikter å bevare taushet om det som er

fremkommet under forhandlingene, hvis ikke retten tillater offentliggjøring.

(3) Bestemmelsene i tvisteloven kapittel 14 om offentlighet og innsynsrett gjelder tilsvarende så langt de

passer.


Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)

Side 21

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) §12-1

Dato 24.06.2011 nr. 30


Sist endret LOV-2016-06-17-45 fra 01.07.2017, LOV-2017-06-16-53 fra 01.07.2017


Ikrafttredelse 01.01.2012, 01.07.2012, 01.04.2014, 01.01.2016

Endrer LOV-1982-11-19-66, LOV-1991-12-13-81

Rettsområde Helse- og omsorgsrett ► Kommunehelsetjeneste


Kunngjort 24.06.2011 kl. 14.50

Korttittel Helse- og omsorgstjenesteloven - hol

Kapittel 12. Forskjellige bestemmelser

§ 12-1. Taushetsplikt

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid etter denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til

13 e. Overtredelse straffes etter straffeloven § 209.

Taushetsplikten gjelder også fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel

og arbeidssted. Opplysning om oppholdssted kan likevel gis når det er klart at det ikke vil skade tilliten til

helse- og omsorgstjenesten å gi slik opplysning.

Opplysninger til andre forvaltningsorganer etter forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6 kan bare gis når dette er

nødvendig for å bidra til løsning av oppgaver etter loven her, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller

alvorlig skade for noens helse.

Dersom et barns interesser tilsier det, kan Fylkesmannen eller departementet bestemme at opplysninger skal

være undergitt taushetsplikt selv om foreldrene har samtykket i at de gjøres kjent.

0 Endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

/pro#reference/lov/1967-02-10/§13e



Lov om fornybar energiproduksjon til havs (havenergilova)

Side 22

Lov om fornybar energiproduksjon til havs (havenergilova) §10-4

Dato 04.06.2010 nr. 21

Departement Olje- og energidepartementet




Endrer LOV-1990-06-29-50

Rettsområde Energirett ► Fornybar energi

Kunngjort 04.06.2010 kl. 14.15

Korttittel Havenergilova - havenl

Kapittel 10. Ymse føresegner

§ 10-4. (Opplysningsplikt)

Alle som eig eller driv verksemd omfatta av denne lova pliktar uavhengig av reglar om teieplikt å gje

departementet dei opplysningane som er nødvendige for å utøve mynde etter denne lova, og for å ta vare på

Noreg sine internasjonale plikter.

Informasjonsplikta omfattar òg opplysningar og statistikk av teknisk karakter knytt til utbygging, drift og

produksjon, og ressurs- eller miljøtilhøve av interesse for departementet.

Departementet kan gje forskrifter om opplysningsplikt, teieplikt og om utlevering av opplysningar. Det gjeld

òg forskrifter om kva slag opplysningar ansvarlege etter denne føresegna pliktar å innhente og å sitje inne med.


Lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven)

Side 23

Lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) §23, §35, §47, §62, §69

Dato 28.05.2010 nr. 16

Departement Justis- og beredskapsdepartementet



Ikrafttredelse 01.07.2014, 13.09.2013, 27.09.2013, 01.01.2016, Kongen bestemmer

Endrer LOV-1971-06-11-52

Rettsområde Familie-, person- og barnerett ► Personrett. Personvern

Forvaltnings- og kommunalrett ► Statistikk. Registrering

Forvaltnings- og kommunalrett ► Politi

Kunngjort 28.05.2010 kl. 13.50

Korttittel Politiregisterloven

Kapittel 6. Begrensninger i taushetsplikten

§ 23. Omfanget av taushetsplikten

Enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste eller arbeid for politiet eller påtalemyndigheten, plikter å hindre at

andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om

1. noens personlige forhold, eller

2. tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av

konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den opplysningen angår.

Taushetsplikten gjelder også for opplysninger som det ut fra hensynet til etterforskningen i den enkelte sak,

hensynet til spanings- og etterretningsvirksomheten eller hensynet til politiets operative virksomhet og

organiseringen av denne er nødvendig å holde hemmelig. Begrensningene i taushetsplikten i § 22 og §§ 24 til

34 kommer bare til anvendelse så langt de passer.

Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Opplysninger som

nevnt i paragrafen her kan heller ikke utnyttes i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.

Taushetsplikten gjelder også overfor andre i politiet og påtalemyndigheten, med mindre § 21 kommer til

anvendelse.

For taushetsplikt i tilknytning til kommunikasjonskontroll gjelder straffeprosessloven kapittel 16a.

Kapittel 6. Begrensninger i taushetsplikten







Side 24

§ 35. Pålegg om taushetsplikt

Politiet eller påtalemyndigheten kan pålegge taushetsplikt når mottaker får opplysninger undergitt

taushetsplikt i forbindelse med at de uttaler seg til eller på annen måte bistår politiet eller påtalemyndigheten.

Det samme gjelder når fornærmede, etterlatte og deres representanter får opplysninger undergitt taushetsplikt,

jf. § 25 første ledd.

Politiet eller påtalemyndigheten kan pålegge enhver som utfører tjeneste eller arbeid for statlig eller

kommunalt organ, taushetsplikt om opplysninger som nevnt i § 23 annet ledd når organet mottar opplysninger

som er taushetsbelagt i henhold til denne loven.

Brudd på taushetsplikten etter første og annet ledd straffes etter straffeloven § 209 dersom vedkommende er

gjort oppmerksom på at overtredelse kan få slik følge. Vedkommende myndighet skal sørge for at

taushetsplikten og straffetrusselen blir kjent for dem den gjelder, og kan kreve skriftlig erklæring om at de

kjenner og vil respektere reglene.

0 Endret ved lover 21 juni 2013 nr. 82 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 27 sep 2013 nr. 1132 som endret ved res. 13 des 2013 nr. 1449), 11 des

2015 nr. 98 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 11 des 2015 nr. 1438).

Kapittel 7. Vandelskontroll og attester

§ 47. Taushetsplikt for mottaker av opplysninger om vandelskontroll

Enhver som mottar opplysninger i vandelskontroll som nevnt i §§ 38 til 45 skal hindre at uvedkommende får

adgang eller kjennskap til opplysninger i vandelskontrollen.

Brudd på taushetsplikten etter første ledd straffes etter straffeloven § 209, dersom mottaker av opplysningene

er gjort oppmerksom på at overtredelse kan få slike følger.

0 Endret ved lov 11 des 2015 nr. 98 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 11 des 2015 nr. 1438).

Kapittel 10. Meldeplikt og tilsyn

§ 62. Taushetsplikt og politiattest

Personer som gjennom tilsyn får tilgang til opplysninger underlagt taushetsplikt etter § 23, er underlagt

samme taushetsplikt.

Det kan kreves uttømmende og utvidet politiattest for personer som skal utføre tilsyn.

0 Endret ved lov 20 juni 2014 nr. 47 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 792). Endres ved lov 21 juni 2017 nr. 94 (ikr. fra den tid

Kongen bestemmer).

Kapittel 12. Forskrifter

§ 69. Forskrifter

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler til gjennomføring av denne lov, herunder om

1. nærmere avgrensning av lovens virkeområde, jf. § 3, og at loven kan komme til anvendelse for andre enn






















Side 25

politi og påtalemyndighet,

2. særregler for behandling av opplysninger i straffesaker,

3. samtykke, jf. § 2 nr. 7,

4. hvilke opplysninger som kan behandles etter §§ 5 og 64,

5. gjennomføring av tidsbegrenset unntak, jf. §§ 8 og 65,

6. registrene som nevnt i kapittel 3, herunder hvilke opplysninger som kan behandles,

7. informasjonssikkerhet ved behandling av opplysninger etter denne lov, jf. § 15, herunder nærmere regler

om organisatoriske og tekniske sikkerhetstiltak, og hvem som er behandlingsansvarlig for de ulike

behandlingene,

8. internkontroll, jf. § 16,

9. tilgang, herunder til formål som nevnt i politiregisterloven § 29, og hvem som har tjenestemessig behov for

opplysninger, jf. § 21,

10. utlevering av ikke-verifiserte opplysninger, jf. § 27,

11. gjennomføring av bestemmelsene om utlevering og taushetsplikt, jf. kapittel 5 og 6,

12. bruk og utstedelse av politiattest, herunder

a) bruk av politiattest i særlige tilfeller, jf. § 38,

b) anmerkning av verserende saker, jf. § 41 nr. 2,

c) om hvordan fornyet vandelskontroll skal gjennomføres, jf. § 43,

d) at politiattest kan utstedes før vilkårene for å få politiattest er oppfylt, hvordan søkere skal identifisere

seg, hvor søknad om politiattest skal fremsettes, hvordan forsendelse av attester skal foregå dersom de

ikke sendes direkte til søkeren, saksbehandlingstid for behandling av politiattester og krav til

oppbevaring av politiattester, jf. §§ 44 og 47,

13. straffattest, jf. § 46, og akkreditering, jf. blant annet § 64 tredje ledd nr. 4,

14. hvem som har rett til informasjon og hvordan informasjon skal gis, jf. § 48,

15. hvordan innsyn skal gjennomføres, jf. § 49,

16. når og hvordan retting, sperring og sletting skal gjennomføres, jf. §§ 50 og 51,

17. oppbevaring og bruk av sperrede opplysninger, jf. § 52,

18. når skriftlig utlevering kan unntas, dersom dette antas å kunne misbrukes, jf. § 54,

19. hvem som er klageorgan for avgjørelsene som er gjenstand for klage, jf. § 55, og nærmere regler om

behandlingen av klager som gjelder brudd på taushetsplikten, jf. § 55 første ledd nr. 2,

20. unntak fra forvaltningsloven kapittel VI og saksbehandlingsregler i klagesaker, jf. § 55,

21. anvendelsen av behandlingsreglene i straffeprosessloven kapittel 31 i saker om erstatning som nevnt i § 56

tredje ledd,

22. hva meldingen skal inneholde, om unntak fra meldeplikt og forenklet meldeplikt, jf. § 57,

23. ansvarsfordelingen av tilsynsmyndighet etter § 58 mellom Datatilsynet og andre kontrollorganer, som har

tilsynsmyndighet fastsatt i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov,

24. saksbehandlingsregler i forbindelse med kontroll etter §§ 59 og 60.

Kongen kan videre i forskrift gi nærmere regler om behandling av opplysninger som følger av konvensjoner

mv. som nevnt i § 22 annet ledd.

0 Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 82 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 27 sep 2013 nr. 1132 som endret ved res. 13 des 2013 nr. 1449). Endres

ved lov 21 juni 2017 nr. 94 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer).






































Lov om vergemål (vergemålsloven)

Side 26

Lov om vergemål (vergemålsloven) §46

Dato 26.03.2010 nr. 9




Ikrafttredelse 01.07.2013, 05.04.2013

Endrer LOV-1898-11-28, LOV-1927-04-22-3

Rettsområde Familie-, person- og barnerett ► Barn og foreldre

Familie-, person- og barnerett ► Rettslig handleevne. Vergemål

Kunngjort 26.03.2010 kl. 15.30

Korttittel Vergemålsloven - vgml

Kapittel 6. Vergens utførelse av vergeoppdraget

§ 46. Taushetsplikt for oppnevnt verge

En oppnevnt verge plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han eller hun får vite som ledd i

vergeoppdraget om noens personlige forhold eller om tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts-

eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den

opplysningen angår. Taushetsplikten gjelder også etter at vergeoppdraget er avsluttet. Vergen kan heller ikke

utnytte slike opplysninger i egen virksomhet eller tjeneste eller i arbeid for andre.

Opplysningen om at en person er satt under vergemål, er ikke underlagt taushetsplikt. Det samme gjelder

opplysningen om at vedkommende er oppnevnt som verge, og opplysninger om rammene for vergeoppdraget.

Hvis den som er satt under vergemål, ikke selv kan gi uttrykk for sitt syn, gjelder ikke taushetsplikten overfor

vedkommendes ektefelle, samboer, barn, barnebarn, foreldre og søsken i større utstrekning enn det som må

antas å være etter hans eller hennes ønske. Taushetsplikten viker for opplysningsplikt og meldeplikt med

hjemmel i lov. Forvaltningsloven § 13 annet ledd første punktum og § 13 a gjelder tilsvarende.

/pro#reference/lov/1967-02-10/§13a


Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven)

Side 27

Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) §44

Dato 18.12.2009 nr. 131






Pensjons- og trygderett ► Utenfor folketrygdloven ► Sosiale tjenester

Kunngjort 18.12.2009 kl. 14.20

Korttittel Sosialtjenesteloven - sotjl

Kapittel 5. Saksbehandlingen


Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for kommunen etter denne loven, har taushetsplikt etter

forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Overtredelse straffes etter straffeloven § 209.


og arbeidssted. Opplysning om en tjenestemottakers oppholdssted kan likevel gis når det er klart at det ikke vil

skade tilliten til kommunen.

Opplysninger til andre forvaltningsorganer, jf. forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6, kan bare gis når dette er

nødvendig for å fremme kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningens oppgaver, eller for å forebygge

vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse.

Dersom et barns interesser tilsier det, kan fylkesmannen eller departementet bestemme at opplysninger skal

være undergitt taushetsplikt, selv om foreldrene har samtykket i at de gjøres kjent.

0 Endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015). Endres ved lov 16 juni 2017 nr. 45 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer).






Lov om utvalg som skal undersøke forhold knyttet til at personer med kjent psykisk lidelse har tatt liv

Side 28

Lov om utvalg som skal undersøke forhold knyttet til at personer med kjent psykisk lidelse har tatt liv §4

Dato 19.06.2009 nr. 73


Sist endret


Ikrafttredelse 19.06.2009 - 30.06.2012, 01.07.2009

Endrer LOV-1999-07-02-64

Rettsområde Helse- og omsorgsrett ► Psykisk helsevern

Kunngjort 19.06.2009 kl. 16.45

Korttittel Lov om undersøkelsesutvalg, psykiske lidelser

§ 4. Taushetsplikt

Medlemmene av utvalget og enhver som utfører tjeneste eller arbeid for utvalget har taushetsplikt etter

reglene i forvaltningsloven av 10. februar 1967 §§ 13 til 13 f.

Når personer som nevnt i første ledd mottar opplysninger som er undergitt strengere taushetsplikt enn det

som følger av forvaltningsloven, skal tilsvarende strenge taushetsplikt gjelde.

Personer som nevnt i første ledd har taushetsplikt om opplysninger som er fremkommet under forklaring for

utvalget etter § 2.

Taushetsplikt som nevnt i andre og tredje ledd er ikke til hinder for at opplysningene bringes videre i den

grad den som har krav på taushet samtykker, dersom opplysningene gis i statistisk form, eller dersom de er

alminnelig tilgjengelig andre steder.

Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet og etter at utvalget

har avsluttet sin virksomhet.

/pro#reference/lov/1967-02-10/§13

/pro#reference/lov/1967-02-10/§13f



Lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)

Side 29

Lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) §13-2

Dato 19.06.2009 nr. 58




Ikrafttredelse 01.01.2010, 01.01.2011

Endrer LOV-1969-06-19-66

Rettsområde Skatte- og avgiftsrett ► Merverdiavgift

Kunngjort 19.06.2009 kl. 16.45

Rettet 03.01.2017 (§ 11-1 første ledd)

Korttittel Merverdiavgiftsloven - mval

Kapittel 13. (Opphevet ved lov 27 mai 2016 nr. 14)

§ 13-2. (Opphevet ved lov 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531).)

0 Endret ved lover 11 des 2009 nr. 129, 25 juni 2010 nr. 44, 24 juni 2011 nr. 26, 24 juni 2011 nr. 27 (ikr. 1 juli 2011), opphevet ved lov

27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531).











Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova)

Side 30

Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) §5

Dato 19.06.2009 nr. 44







Kunngjort 19.06.2009 kl. 16.45

Korttittel Krisesenterlova

§ 5. Teieplikt

Alle som utfører teneste eller arbeid etter denne lova, har teieplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Brot

på teieplikta straffast etter straffeloven § 209.

Teieplikta gjeld også fødestad, fødselsdato, personnummer, statsborgarforhold, sivilstand, yrke, bustad,

arbeidsstad og andre opplysningar som kan røpe at nokon har vore i kontakt med tilbodet.

Opplysningar til andre forvaltningsorgan, jf. forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6, kan berre givast når dette er

nødvendig for å fremme oppgåvene til kommunen etter denne lova, eller for å førebyggje vesentleg fare for liv

eller alvorleg skade på helsa til nokon.





Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven)

Side 31

Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven) §31

Dato 06.03.2009 nr. 11





Endrer LOV-1985-05-24-28, LOV-2003-06-20-41



Bank, finans og regnskapsrett ► Revisjon

EU/EØS-rett ► Finansielle tjenester

Transport og kommunikasjoner ► Post

Kunngjort 06.03.2009 kl. 13.45

Korttittel Hvitvaskingsloven - hvvl

Kapittel 6. Avsluttende bestemmelser

§ 31. Kontrollutvalget for tiltak mot hvitvasking

Kontrollutvalget for tiltak mot hvitvasking (Kontrollutvalget) skal føre kontroll med:

1. Økokrims behandling av opplysninger mottatt etter § 18,

2. Økokrims pålegg og godkjenninger etter § 19 første ledd, og

3. Økokrims håndtering av opplysninger etter § 29.

Kontrollutvalget skal bestå av minst tre medlemmer som oppnevnes av Kongen. Dessuten oppnevnes ett eller

flere varamedlemmer. Lederen for utvalget skal oppfylle de krav som stilles til høyesterettsdommere.

Kontrollutvalgets medlemmer har taushetsplikt om det de får vite i utøvelsen av sitt verv.

Økokrim skal gi Kontrollutvalget de opplysninger, dokumenter mv. som Kontrollutvalget finner nødvendig

for sin kontroll. Når Kontrollutvalget krever det, har Økokrims tjenestemenn plikt til å forklare seg overfor

Kontrollutvalget uten hensyn til taushetsplikt.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om oppgavene og saksbehandlingen til

Kontrollutvalget.





Lov om utvalget for gjennomgang av stortingspensjoner

Side 32

Lov om utvalget for gjennomgang av stortingspensjoner §4

Dato 17.10.2008 nr. 79


Sist endret




Stats-, statsforfatnings- og statsborgerrett ► Stortinget

Kunngjort 17.10.2008 kl. 15.35

Korttittel Stortingspensjonsutvalgsloven

§ 4. Taushetsplikt

Medlemmene av utvalget for gjennomgang av stortingspensjoner og enhver som utfører tjeneste eller arbeid

for utvalget har taushetsplikt etter reglene i forvaltningsloven av 10. februar 1967 §§ 13-13f.


Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)

Side 33

Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) §1-9

Dato 27.06.2008 nr. 71




Ikrafttredelse 01.07.2009, 01.07.2010, 01.01.2013

Endrer LOV-1985-06-14-77

Rettsområde Forvaltnings- og kommunalrett ► Offentlige reguleringer

Kunngjort 27.06.2008 kl. 14.40


Korttittel Plan- og bygningsloven - pbl

Første del: Alminnelig del

Kapittel 1. Fellesbestemmelser

§ 1-9. Forholdet til forvaltningsloven og klage

Forvaltningsloven gjelder med de særlige bestemmelser som er gitt i denne loven.

Det kan i byggesaken ikke klages på forhold som er avgjort i bindende reguleringsplan, ved dispensasjon

eller i tidligere vedtak i byggesaken, og hvor klagefristen for disse vedtakene er utløpt. Dersom det finnes

hensiktsmessig, kan klagen realitetsbehandles i stedet for å avvises.

Berørt statlig organ, herunder Sametinget, regionalt organ og kommune kan påklage enkeltvedtak etter loven

dersom vedtaket direkte berører vedkommende myndighets saksområde. Dette gjelder likevel ikke i plansaker

der vedkommende myndighet er gitt anledning til å fremme innsigelse.

Enhver har rett til dokumentinnsyn etter offentleglova og miljøinformasjonsloven og har hos vedkommende

myndighet krav på å gjøre seg kjent med alternative utkast til planer etter denne lov, herunder dokumenter som

ligger til grunn for planutkastene med de unntak som følger av § 13 eller §§ 20 til 26 i offentleglova.

Departementet er klageinstans for enkeltvedtak etter denne lov.

0 Endret ved lover 8 mai 2009 nr. 27, 20 juni 2014 nr. 52 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 6 feb 2015 nr. 91).





Lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven)

Side 34

Lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven) §7, §35, §49

Dato 20.06.2008 nr. 44





Rettsområde Helse- og omsorgsrett

Skoler, universiteter og forskning ► Helseforskning

Kunngjort 20.06.2008 kl. 14.40

Korttittel Helseforskningsloven - hforsknl

Kapittel 2. Krav til organisering og utøvelse av medisinsk og helsefaglig forskning

§ 7. Taushetsplikt

Enhver som får tilgang til helseopplysninger og andre personopplysninger som blir behandlet i et

forskningsprosjekt skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysningene.

Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for den som de direkte gjelder eller

utleveres når mottaker har rettslig grunnlag for å få opplysningene utlevert, jf. § 13.

Kapittel 7. Forskning på helseopplysninger

§ 35. Adgang til bruk av helseopplysninger som er innsamlet i helse- og omsorgstjenesten til forskning

Den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk kan bestemme at helseopplysninger kan

eller skal gis fra helsepersonell til bruk i forskning, og at det kan skje uten hinder av taushetsplikt. Det samme

gjelder opplysninger innsamlet i helse- og omsorgstjenesten. Dette kan bare skje dersom slik forskning er av

vesentlig interesse for samfunnet og hensynet til deltakernes velferd og integritet er ivaretatt. Den regionale

komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk kan sette vilkår for bruken. Reglene om taushetsplikt

etter § 7 gjelder tilsvarende for den som mottar opplysningene.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om bruk av taushetsbelagte opplysninger i forskning.

0 Endret ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).






Lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven)

Side 35

Kapittel 9. Tilsyn

§ 49. Tilsynsmyndighetenes taushetsplikt





Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven)

Side 36

Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) §77, §134

Dato 15.05.2008 nr. 35





Endrer LOV-1988-06-24-64

Rettsområde Utlendingsrett

Kunngjort 15.05.2008 kl. 13.10

Rettet 03.01.2017 (§ 62 bokstav f)

Korttittel Utlendingsloven - utlendl

Kapittel 10. Organisering av utlendingsmyndighetene

§ 77. Utlendingsnemnda

Utlendingsnemnda avgjør som et uavhengig organ de sakene som er lagt til den i § 76 første og tredje ledd.

Utlendingsnemnda ledes av en direktør som må fylle kravene til dommere. Direktøren beskikkes på åremål

av Kongen i statsråd for seks år. Gjenoppnevning kan foretas for én periode.

Utlendingsnemnda skal videre ha nemndledere som må fylle kravene til dommere. De beskikkes av Kongen i

statsråd.

Utlendingsnemnda skal ha nemndmedlemmer oppnevnt av Kongen i statsråd etter forslag fra det

departementet som har hovedansvaret for utlendingsforvaltningen, Utenriksdepartementet, Norges

Juristforbund og humanitære organisasjoner. Medlemmene oppnevnes for fire år. Gjenoppnevning kan foretas

én gang. Vervet er frivillig. Suppleringer i løpet av perioden foretas av departementet etter forslag fra de samme

instansene. Departementet kan løse et nemndmedlem fra vervet dersom medlemmet ikke har overholdt sin

taushetsplikt, grovt har krenket andre plikter som følger av vervet eller selv ber om det. Kongen kan gi nærmere

regler ved forskrift.

Nemndas møter foregår for lukkede dører. Enhver som deltar ved behandlingen av sak for nemnda har

taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Overtredelse straffes etter straffeloven § 209.

0 Endret ved lover 13 apr 2012 nr. 15 (ikr. 1 mai 2012 iflg. res. 13 apr 2012 nr. 327), 21 juni 2013 nr. 92 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 13 des

2013 nr. 1497), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).










Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven)

Side 37

Kapittel 14. Særskilte regler for saker som berører grunnleggende nasjonale

interesser eller utenrikspolitiske hensyn

II. Saksbehandlingen i domstolen

§ 134. Den særskilte advokatens rolle

Dersom det er oppnevnt særskilt advokat for utlendingen, skal vedkommende gjøres kjent med de

opplysninger og bevis som føres etter samtykke i henhold til tvisteloven § 22-1 annet ledd, jf. § 133 første ledd,

og ivareta utlendingens interesser i forbindelse med rettens behandling av disse. Retten bestemmer hvordan den

særskilte advokaten skal få tilgang til de graderte opplysningene.

Den særskilte advokaten skal varsles om alle rettsmøter som avholdes i saken, og har rett til å være til stede

under hele rettsmøtet.

Den særskilte advokaten skal bevare taushet om innholdet i opplysninger som nevnt i første ledd, om det som

kommer frem under behandlingen av opplysningene, og om den delen av rettens dom hvor opplysningene

refereres. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet oppdraget.

Kongen kan gi nærmere regler i forskrift.

0 Tilføyd ved lov 21 juni 2013 nr. 92 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1497).





Lov om toll og vareførsel (tolloven)

Side 38

Lov om toll og vareførsel (tolloven) §12-1, §12-6, §12-7, §12-8, §12-9

Dato 21.12.2007 nr. 119





Endrer LOV-1966-06-10-5

Rettsområde Skatte- og avgiftsrett ► Toll

Kunngjort 21.12.2007 kl. 15.45

Korttittel Tolloven - toll

Kapittel 12. Særlige forvaltningsregler


(1) Enhver som har eller har hatt verv, stilling eller oppdrag knyttet til tollforvaltningen, skal hindre at

uvedkommende får adgang eller kjennskap til det vedkommende i sitt arbeid har fått vite om noens formues-

eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold. Taushetsplikten er ikke

til hinder for at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter. Den som tiltrer

verv, stilling eller oppdrag skal avgi skriftlig erklæring om at denne kjenner og vil overholde taushetsplikten.

(2) Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at opplysninger gis:

a) til offentlig myndighet som kan ha bruk for dem i sitt arbeid med toll, skatt, avgifter, trygder, tilskudd eller

bidrag av offentlige midler,

b) til offentlig myndighet for bruk i forbindelse med håndheving av lovgivningen om inn- og utførsel av varer,

regnskapsplikt og regnskapsførere, revisjonsvesen, valutaregulering eller aksjeselskaper, eller som

reviderer offentlig virksomhet, samt til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet til bruk for tilsynsformål,

c) til offentlig myndighet for bruk til statistikkformål,

d) til offentlig myndighet når det er nødvendig for å innhente ytterligere opplysninger,

e) til offentlig oppnevnt granskningskommisjon,

f) til politi, påtalemyndighet eller skattemyndighet i forbindelse med samarbeid med sikte på å bekjempe,

hindre og undersøke overtredelser av tollovgivningen. Utenfor tollmyndighetenes forvaltningsområde kan

opplysninger gis dersom det er grunn til å undersøke om noen forbereder, begår eller har begått en handling

som kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder. På samme vilkår som i annet punktum kan

opplysninger også gis til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

g. til Økokrim etter anmodning grunnet i en melding om en mistenkelig transaksjon gitt i medhold av

hvitvaskingsloven.

h) til andre ifølge lovpåbud som fastsetter eller klart forutsetter at taushetsplikten ikke skal være til hinder for

å gi opplysningene, eller

i) i forbindelse med utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov 6. juni 1997 nr. 35 om

Oppgaveregisteret.




Side 39

(3) Departementet kan uten hinder av første ledd godkjenne at opplysninger gis til forskningsformål i samsvar

med forvaltningsloven § 13 d.

(4) Hvis opplysninger gis med hjemmel i annet ledd eller tredje ledd, til noen som ikke selv har like streng eller

tilsvarende taushetsplikt etter annen lov, gjelder taushetsplikten etter første ledd tilsvarende for den som får

opplysningene. Den som gir opplysningene skal samtidig gjøre oppmerksom på dette. Opplysningene kan

likevel brukes til det formål som begrunnet at de ble gitt.

(5) Forvaltningsloven §§ 13 til 13 e gjelder ikke som utfyllende bestemmelser for taushetsplikten etter denne

paragraf.

(6) Informasjonsutveksling med fremmed stat eller til organisasjon på mandat fra De forente nasjoner (FN) som

Norge har akseptert som offentlig myndighet, er ikke omfattet av denne bestemmelse.

(7) Registreringspliktig statsstøtte etter lov 27. november 1992 nr. 117 om offentlig støtte § 2 a kan

offentliggjøres uten hinder av taushetsplikten.

0 Endret ved lover 9 mai 2008 nr. 32, 11 des 2009 nr. 126, 25 juni 2010 nr. 42, 24 juni 2011 nr. 25, 29 mai 2015 nr. 36 (ikr. 29 mai 2015

iflg. res. 29 mai 2015 nr. 553), 10 juni 2016 nr. 24 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 10 juni 2016 nr. 619).


§ 12-6. Undersøkelser mv. i antidumpingsaker

(1) Klage over dumpingimport skal rettes til departementet, og vedlegges nødvendig bevismateriale. Vedtak om

ileggelse av antidumpingtiltak og midlertidige tiltak skal bare treffes etter forutgående formelle undersøkelser.

Innledning og avslutning av slike undersøkelser skal departementet kunngjøre, og berørte parter skal orienteres.

Departementet kan som ledd i saksforberedelsen, innhente råd fra et særlig oppnevnt utvalg, og overlate til

andre tilsyns- eller kontrollmyndigheter å foreta undersøkelser.

(2) Undersøkelsene skal umiddelbart innstilles dersom det ikke foreligger tilstrekkelige bevis, der

dumpingmarginen er minimal, eller volumet er ubetydelig. De berørte parter skal gjøres kjent med de

opplysninger som er fremlagt, og gis anledning til å legge frem ytterligere bevismateriale som måtte ha

relevans. Undersøkelsene skal normalt være avsluttet innen ett år, og i alle tilfeller innen 18 måneder etter at de

er igangsatt.

(3) Opplysninger overgitt undersøkelsesmyndighetene under forutsetning om fortrolighet, skal undergis

taushetsplikt så langt annet ikke følger av lov.

(4) Departementet kan gi forskrift om saksbehandling i dumpingsaker etter denne paragraf, herunder om

undersøkelsesprosedyrer, notifikasjon, kunngjøring og iverksettelse av vedtak om antidumpingtiltak og om

betaling og tilbakebetaling.


§ 12-7. Undersøkelser mv. i subsidiesaker

(1) Klage over subsidiert import skal rettes til departementet og vedlegges nødvendig bevismateriale. Vedtak

om ileggelse av utjevningstiltak og midlertidige tiltak skal bare treffes etter forutgående formelle undersøkelser.













Side 40

Innledning og avslutning av slike undersøkelser skal departementet kunngjøre, og berørte parter skal orienteres.

Departementet kan som et ledd i saksforberedelsen innhente råd fra et særlig oppnevnt utvalg, og overlate til


(2) Undersøkelsene skal umiddelbart innstilles dersom det ikke foreligger tilstrekkelige bevis, dersom

subsidieandelen er minimal, eller volumet er ubetydelig. De berørte parter skal gjøres kjent med de

opplysninger som er fremlagt, og gis anledning til å legge frem ytterligere bevismateriale som måtte ha

relevans. Undersøkelsene skal normalt være avsluttet innen ett år, og i alle tilfeller innen 18 måneder etter at de

er igangsatt.



(4) Departementet kan gi forskrift om saksbehandling i subsidiesaker etter denne paragraf, herunder om

undersøkelsesprosedyrer, notifikasjon, kunngjøring og iverksettelse av vedtak om utjevningstiltak, og om

betaling og tilbakebetaling.


§ 12-8. Undersøkelser mv. i beskyttelsestiltakssaker

(1) Beskyttelsestiltak kan iverksettes bare etter forutgående formelle undersøkelser. Innledning og avslutning

av slike undersøkelser skal kunngjøres av departementet, og det samme gjelder iverksettelse av

beskyttelsestiltak, sammen med opplysninger om omfang og periode vedtaket gjelder for. Fra kunngjøring til

iverksettelse skal det gå minst to dager.

(2) Departementet kan som ledd i saksforberedelsen innhente råd fra et særlig oppnevnt utvalg, og overlate til




(4) Departementet kan gi forskrift om undersøkelse og saksbehandling i saker om beskyttelsestiltak etter denne

paragraf, herunder om undersøkelsesprosedyrer, notifikasjon, kunngjøring og iverksettelse av vedtak om tiltak

og om betaling og tilbakebetaling.


§ 12-9. Undersøkelser mv. i beskyttelsestiltakssaker for landbruksvarer

(1) Særlige beskyttelsestiltak for landbruksvarer kan iverksettes bare etter forutgående formelle undersøkelser.

Innledning og avslutning av slike undersøkelser skal departementet kunngjøre, og det samme gjelder

iverksettelse av slike beskyttelsestiltak, sammen med opplysninger om omfang og periode vedtaket gjelder for.

Fra kunngjøring til iverksettelse skal det gå minst to dager.



(3) Departementet kan gi forskrift om undersøkelse og saksbehandling i saker om særlige beskyttelsestiltak

etter denne paragraf, herunder om undersøkelsesprosedyrer, notifikasjon, kunngjøring og iverksettelse av

vedtak om tiltak og om betaling og tilbakebetaling.



Side 41

0 Endret ved lov 12 des 2008 nr. 102 (ikr. 16 jan 2009 iflg. res. 16 jan 2009 nr. 49).




Lov om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven)

Side 42

Lov om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) §3-4, §10-9, §13-4, §15-6

Dato 29.06.2007 nr. 75




Ikrafttredelse 01.11.2007, 01.01.2008, 01.11.2008, 16.03.2009

Endrer LOV-1997-06-19-79

Rettsområde Bank, finans og regnskapsrett ► Børs- og verdipapir


Selskaper, fond og foreninger ► Fond


Rettet 03.01.2017 (EØS-rettsakter tilføyd).

Korttittel Verdipapirhandelloven - vphl

Del 2. Generelle bestemmelser

Kapittel 3. Generelle atferdsbestemmelser

§ 3-4. Taushetsplikt og tilbørlig informasjonshåndtering

(1) Den som har innsideinformasjon må ikke gi slike opplysninger til uvedkommende.

(2) Den som har innsideinformasjon plikter i sin behandling av slike opplysninger å utvise tilbørlig aktsomhet,

slik at innsideinformasjonen ikke kommer i uvedkommendes besittelse eller misbrukes. Utsteder av finansielle

instrumenter og andre juridiske personer som regelmessig er i besittelse av innsideinformasjon, skal ha rutiner

for sikker behandling av innsideinformasjon.

Del 3. Verdipapirforetak

Kapittel 10. Verdipapirforetaks virksomhet mv.

I. Generelle bestemmelser


Lov om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven)

Side 43

§ 10-9. Taushetsplikt for verdipapirforetak og dets ansatte

(1) Ansatte, tillitsmenn og personer med bestemmende innflytelse i verdipapirforetak har taushetsplikt om det

de under sin virksomhet får kjennskap til om andres forhold, med mindre annet er bestemt i lov eller forskrifter

gitt med hjemmel i lov.

(2) Første ledd gjelder tilsvarende for enhver som utfører arbeid for verdipapirforetaket, selv om vedkommende

ikke er ansatt i foretaket.

Del 4. Verdipapiroppgjøret

Kapittel 13. OTC-derivater, sentrale motparter og transaksjonsregistre

§ 13-4. Organisering av sentral motpart

(1) En sentral motpart skal organiseres som et allmennaksjeselskap.

(2) Departementet kan i forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra denne bestemmelsen.

0 Endret ved lover 20 juni 2014 nr. 29 (ikr. 1 jan 2015 iflg. forskr. 18 des 2014 nr. 1713), 16 des 2016 nr. 91 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 9

juni 2017 nr. 717).

Del 5. Tilsyn, sanksjoner mv.

Kapittel 15. Tilsyn

§ 15-6. Finanstilsynets taushetsplikt

(1) Finanstilsynets styremedlemmer og tjenestemenn, herunder personer som nevnt i finanstilsynsloven § 2

femte ledd, har taushetsplikt etter finanstilsynsloven § 7 første ledd.

(2) Gir kontrollen grunn til å anta at noen er eller vil bli påført tap som følge av at bestemmelser i lov eller i

medhold av lov ikke er overholdt, kan Finanstilsynet underrette vedkommende om forholdet.

(3) Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for Finanstilsynet eller departementet, har taushetsplikt overfor

uvedkommende om opplysninger som omhandler tiltak og sanksjoner for overtredelse av bestemmelser i

kapittel 3, 4, 5 eller 13 i loven her, dersom offentliggjøring av opplysningene kan skape alvorlig uro på

finansmarkedene eller påføre de berørte parter uforholdsmessig stor skade.

0 Endret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 20 juni 2014 nr. 29 (ikr. 1 juli 2014 iflg. vedtak

26 juni 2014 nr. 866), 16 des 2016 nr. 91 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 717).















Lov om regulerte markeder (børsloven)

Side 44

Lov om regulerte markeder (børsloven) §14

Dato 29.06.2007 nr. 74





Endrer LOV-2000-11-17-80




Korttittel Børsloven

Kapittel 3. Organisasjonsform, organer mv.


(1) Tillitsvalgte, ansatte og revisor ved regulert marked plikter å hindre at noen får adgang eller kjennskap til

det som de i sitt arbeid får vite om andres forretningsmessige eller personlige forhold med mindre annet følger

av denne eller annen lov. Vedkommende må heller ikke gjøre bruk av slike opplysninger ved

ervervsvirksomhet eller ved kjøp og salg av finansielle instrumenter. Bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 13a

til 13e får tilsvarende anvendelse.

(2) Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har sluttet i tjenesten eller vervet.

(3) Taushetsplikt etter første og annet ledd i denne bestemmelse er ikke til hinder for at opplysninger gis

tilsynsmyndighetene.

(4) Departementet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak gjøre unntak fra taushetsplikten overfor annet regulert

marked, verdipapirregister, sentral motpart, og utenlandske tilsynsmyndigheter.






Lov om eiendomsmegling

Side 45

Lov om eiendomsmegling §3-6

Dato 29.06.2007 nr. 73




Ikrafttredelse 01.01.2008, 01.07.2011, departementet bestemmer.

Endrer LOV-1989-06-16-53

Rettsområde Fast eiendoms rettsforhold ► Eiendomsmegling


Korttittel Eiendomsmeglingsloven - emgll

Kapittel 3. Nærmere krav til virksomheten


Foretak og advokater som driver eiendomsmegling, jf. § 2-1, ansatte og tillitsvalgte, samt andre personer med

tilknytning til slike virksomheter, skal bevare taushet overfor uvedkommende om det de under utførelsen av sitt

arbeid eller verv får vite om noens personlige forhold eller drifts- og forretningsforhold.



Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) [NAV-loven]

Side 46

Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) [NAV-loven] §7

Dato 16.06.2006 nr. 20





Endrer LOV-2005-06-17-61


Forvaltnings- og kommunalrett ► Offentlig forvaltning

Pensjons- og trygderett


Korttittel NAV-loven

Kapittel 2. Arbeids- og velferdsetaten

§ 7. Taushetsplikt

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for Arbeids- og velferdsetaten etter denne loven, har taushetsplikt

etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Taushetsplikten gjelder også fødested, fødselsdato, personnummer,

statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bosted og arbeidssted. Bestemmelsene i forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6

gjelder ikke. Det kan bare gjøres unntak fra taushetsplikten når dette følger av bestemmelsene i andre til femte

ledd eller av andre bestemmelser gitt i eller i medhold av lov.

Opplysninger om en person kan brukes ved formidling av arbeid eller ved gjennomføring av

arbeidsmarkedstiltak. Videre kan en brukerkontakt som nevnt i folketrygdloven § 15-12 femte ledd få oppgitt

navn og adresse på enslige forsørgere som mottar overgangsstønad innenfor brukerkontaktens virkeområde.

Opplysninger til andre forvaltningsorganer kan gis når det er nødvendig for å fremme Arbeids- og

velferdsetatens oppgaver, for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade på noens helse eller for å

hindre at noen urettmessig får utbetalt offentlige midler eller unndrar midler fra innbetaling til det offentlige.

Departementet kan bestemme at opplysninger kan utleveres til offentlige myndigheter i andre tilfelle enn

nevnt i tredje ledd når det er godtgjort at opplysningene er nødvendige for at disse myndighetene skal kunne

løse pålagte offentlige oppgaver. Dette gjelder likevel ikke opplysninger om etnisitet, politisk eller religiøs

oppfatning, helseforhold, misbruk av rusmidler eller seksuelle forhold.

Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for utveksling av informasjon som forutsatt i lov 6. juni

1997 nr. 35 om Oppgaveregisteret eller annen utlevering av opplysninger til forvaltningsorganer som har

hjemmel til å kreve opplysninger uten hinder av taushetsplikt.

0 Endret ved lov 16 jan 2009 nr. 5 (ikr. 1 jan 2009, se dens VIII).







Lov om kosmetikk og kroppspleieprodukt m.m. (kosmetikklova)

Side 47

Lov om kosmetikk og kroppspleieprodukt m.m. (kosmetikklova) §17

Dato 21.12.2005 nr. 126





Endrer LOV-1933-05-19-3

Rettsområde EU/EØS-rett ► Helse


Næringsrett ► Handel og tjenester


Korttittel Kosmetikklova

Kapittel III. Avsluttande føresegner

§ 17. Personregister

For å sikre at føresegner gitt i eller i medhald av denne lova blir etterlevde, kan tilsynsorganet opprette

personregister med nødvendige opplysningar om verksemder det fører tilsyn med.

For å sikre at føresegnene i denne lova blir følgde, kan tilsynsorganet innhente informasjon til register som

nemnt i første ledd, også informasjon frå eksisterande register.

Departementet kan gi forskrifter om nærmare reglar for slike register, mellom anna krav til konfidensialitet

og utlevering av opplysningar.


Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven)

Side 48

Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) §8-6, §22-12, §7-3, §8-5

Dato 17.06.2005 nr. 90





Endrer LOV-1915-08-13-6

Rettsområde Sivil- og straffeprosess ► Sivilprosess/tvisteloven


Korttittel Tvisteloven - tvl

Annen del - Mekling og avklaring

Kapittel 8. Mekling og rettsmekling i de alminnelige domstoler

II Rettsmekling

§ 8-6. Bevisforbud og taushetsplikt

(1) Partene kan verken i samme eller annen sak gi parts- eller vitneforklaring om det som kom fram under

rettsmeklingen. De er likevel ikke avskåret fra å gi opplysninger om konkrete bevis som det ble opplyst om, og

som ikke er kommet fram på annen måte, eller om forslag til minnelig løsning som er protokollert etter § 8-5

femte ledd. De skal i annen sammenheng bevare taushet om forhold som ble meddelt under forutsetning om

taushet.

(2) Rettsmeklere og andre enn de som omfattes av første ledd, plikter å bevare taushet om det som foregikk

under rettsmeklingen. De kan likevel forklare seg om en avtale er i samsvar med det partene var enige om

under rettsmeklingen.

Femte del - Bevis

Kapittel 22. Bevisforbud og bevisfritak

§ 22-12. Taushetsplikt og lukkede dører




Side 49

(1) Når et bevis omhandlet i dette kapittel føres med vedkommendes samtykke, skal retten pålegge de

tilstedeværende taushetsplikt, hvis ikke samtykket bestemmer noe annet. Har retten pålagt taushetsplikt, skjer

muntlig forhandling om beviset for lukkede dører.

(2) Blir beviset ført i henhold til pålegg fra retten, kan retten pålegge taushetsplikt og bestemme at muntlig

forhandling om beviset skal skje for lukkede dører. Det samme gjelder hvor retten ikke har fritatt for bevisplikt

etter § 22-5 annet ledd, § 22-8 annet ledd eller § 22-9 tredje og fjerde ledd.

0 Endret ved lov 22 apr 2016 nr. 3 (ikr. 22 apr 2016 iflg. res. 22 apr 2016 nr. 407).


Kapittel 7. Utenrettslig mekling

§ 7-3. Gjennomføringen av meklingen

(1) Parten skal delta i meklingen selv eller være representert ved en person med fullmakt til å inngå avtale om

minnelig løsning.

(2) Mekleren skal følge partenes avtale om framgangsmåten for meklingen så langt det gir en forsvarlig

behandling.

(3) I mangel av avtale om framgangsmåten bestemmer mekleren denne i samråd med partene. Det kan holdes

møter med partene hver for seg eller samlet. Mekleren skal opptre upartisk og virke for en minnelig løsning.

Mekleren kan sette fram forslag til løsning og gi uttrykk for styrke og svakhet i partenes rettslige og faktiske

argumentasjon.

(4) Det skal føres en protokoll over meklingen som viser hvem som deltar. Avgis det forklaring fra

utenforstående, skal det angis hvem det er. En part som setter fram et forlikstilbud, kan kreve dette protokollert.

(5) Meklingen avsluttes ved at det inngås minnelig avtale, ved at mekleren erklærer at videre mekling anses

uhensiktsmessig, eller ved at en eller begge parter erklærer at de ikke ønsker fortsatt mekling. Det skal angis i

protokollen at meklingen er avsluttet.

(6) § 8-6 om bevisforbud og taushetsplikt etter rettsmekling gjelder tilsvarende for utenrettslig mekling etter

dette kapittel.


Kapittel 8. Mekling og rettsmekling i de alminnelige domstoler

II Rettsmekling

§ 8-5. Saksbehandlingen og innholdet i rettsmekling

(1) Rettsmeklingen foregår utenfor rettsmøter. Rettsmekleren bestemmer framgangsmåten i samråd med

partene. Det kan holdes møter med partene hver for seg eller samlet.









Side 50

(2) Partene skal møte selv under rettsmeklingen og kan ha med prosessfullmektig.

(3) Rettsmekleren skal opptre upartisk og søke å klarlegge partenes interesser i tvisten med sikte på en minnelig

løsning. Rettsmekleren kan peke på forslag til løsning og drøfte styrke og svakhet i partenes rettslige og

faktiske argumentasjon.

(4) Rettsmekleren bestemmer om, og i tilfelle i hvilket omfang, bevisføring skal skje under rettsmeklingen.

Bevisføring finner ikke sted uten samtykke av partene og den som i tilfelle skal legge fram bevis eller gi

forklaring.

(5) Rettsmekleren fører en protokoll for rettsmeklingen som skal angi domstolen, tid og sted for meklingsmøtet,

sakens nummer, mekler, partenes og prosessfullmektigenes navn, om partene møter personlig, og eventuelt

hvem som møter for dem. Det skal angis om det er avhørt vitner eller sakkyndige, og hvem det er. En part som

setter fram et forlikstilbud, kan kreve dette protokollert. Protokollen inngår i sakens dokumenter.

(6) Kommer partene til enighet, kan forliket inngås som rettsforlik, som skal føres inn i protokollen for

rettsmeklingen. For øvrig gjelder § 19-11 annet til fjerde ledd tilsvarende.



Lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven)

Side 51

Lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) §3-2

Dato 17.06.2005 nr. 67




Ikrafttredelse 01.01.2009, 01.01.2008

Endrer LOV-1952-11-21-2

Rettsområde Skatte- og avgiftsrett ► Skattebetaling


Rettet 16.01.2017 (§ 16-51 overskrift)

Korttittel Skattebetalingsloven - sktbl

Del I. Innledende bestemmelser

Kapittel 3. Saksbehandling


(1) De regler om taushetsplikt som gjelder ved fastsetting av de enkelte skatte- og avgiftskrav, gjelder ved

innkreving av slike krav tilsvarende for enhver som har verv, stilling eller oppdrag knyttet til denne loven.

(2) Restanselister eller utdrag av slike lister skal ikke på noen måte gjøres offentlig tilgjengelig.


Lov om barnehager (barnehageloven)

Side 52

Lov om barnehager (barnehageloven) §20

Dato 17.06.2005 nr. 64

Departement Kunnskapsdepartementet




Endrer LOV-1995-05-05-19


Skoler, universiteter og forskning ► Barnehager


Korttittel Barnehageloven - bhl

Kapittel VI. Forskjellige bestemmelser


For virksomheter etter denne lov gjelder reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven §§ 13 til 13f

tilsvarende.



Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)

Side 53

Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) §2a-4, §5-1, §6-2, §7-2, §8-3, §14-12b, §18-2

Dato 17.06.2005 nr. 62





Endrer LOV-1977-02-04-4

Rettsområde Arbeidsrett ► Ansettelse. Avskjed. Oppsigelse

Arbeidsrett ► Arbeidsforhold. Sysselsetting

Arbeidsrett ► Arbeidsmiljø

Arbeidsrett ► Arbeidstvister

Arbeidsrett ► Likestilling og diskriminering

Arbeidsrett ► Offentlige tjenestemenn


HMS og beredskaps- og sikkerhetsrett ► Helse, miljø og sikkerhet


Rettet 14.07.2005 (§ 8-2 - paragrafnummeret)

Korttittel Arbeidsmiljøloven - aml

Kapittel 2 A. Varsling

§ 2 A-4. Taushetsplikt ved varsling til offentlig myndighet

(1) Når tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter mottar varsel om kritikkverdige forhold, plikter

enhver som utfører arbeid eller tjeneste for mottakerorganet å hindre at andre får kjennskap til arbeidstakers

navn eller andre identifiserende opplysninger om arbeidstaker.

(2) Taushetsplikten gjelder også overfor sakens parter og deres representanter. Forvaltningsloven §§ 13 til 13 e

gjelder ellers tilsvarende.

0 Tilføyd ved lov 16 juni 2017 nr. 42 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 752).

Kapittel 5. Registrerings- og meldeplikt, produsentkrav mv.

§ 5-1. Registrering av skader og sykdommer







Side 54

(1) Arbeidsgiver skal sørge for registrering av alle personskader som oppstår under utførelse av arbeid. Det

samme gjelder sykdom som antas å ha sin grunn i arbeidet eller forholdene på arbeidsplassen.

(2) Registeret må ikke inneholde medisinske opplysninger av personlig karakter med mindre den

opplysningene gjelder har samtykket. Arbeidsgiver har taushetsplikt om opplysninger om personlige forhold i

registeret.

(3) Registeret skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet, verneombud, bedriftshelsetjeneste og

arbeidsmiljøutvalg.

(4) Arbeidsgiver skal føre statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom etter nærmere retningslinjer

fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, jf. folketrygdloven § 25-2 første ledd.

0 Endret ved lov 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).

Kapittel 6. Verneombud

§ 6-2. Verneombudets oppgaver

(1) Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet skal

se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til

arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt i samsvar med bestemmelsene i denne lov.

(2) Verneombudet skal særlig påse:

a) at maskiner, tekniske innretninger, kjemiske stoffer og arbeidsprosesser ikke utsetter arbeidstakerne for

fare,

b) at verneinnretninger og personlig verneutstyr er til stede i passende antall, at det er lett tilgjengelig og i

forsvarlig stand,

c) at arbeidstakerne får den nødvendige instruksjon, øvelse og opplæring,

d) at arbeidet ellers er tilrettelagt slik at arbeidstakerne kan utføre arbeidet på helse- og sikkerhetsmessig

forsvarlig måte,

e) at meldinger om arbeidsulykker mv. i henhold til § 5-2 blir sendt.

(3) Blir et verneombud kjent med forhold som kan medføre ulykkes- og helsefare, skal verneombudet straks

varsle arbeidstakerne på stedet, og arbeidsgiveren eller dennes representant skal gjøres oppmerksom på

forholdet dersom verneombudet selv ikke kan avverge faren. Arbeidsgiveren skal gi verneombudet svar på

henvendelsen. Er det ikke innen rimelig tid tatt hensyn til meldingen, skal verneombudet underrette

Arbeidstilsynet eller arbeidsmiljøutvalget.

(4) Verneombudet skal tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for

arbeidsmiljøet innenfor ombudets verneområde, herunder etablering, utøvelse og vedlikehold av virksomhetens

systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. § 3-1.

(5) Verneombudet skal gjøres kjent med alle yrkessykdommer, arbeidsulykker og tilløp til ulykker innenfor sitt

område, om yrkeshygieniske rapporter og målinger, og om eventuelle feil og mangler som er påvist.

(6) Verneombudet skal gjøre seg kjent med gjeldende verneregler, instrukser, pålegg og henstillinger som er

gitt av Arbeidstilsynet eller arbeidsgiveren.

(7) Verneombudet skal delta ved Arbeidstilsynets inspeksjoner i virksomheten.

(8) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om verneombudets virksomhet, og om ombudets

taushetsplikt. I reglene kan fastsettes at verneombudet skal utføre oppgaver som er tillagt arbeidsmiljøutvalget i

henhold til § 7-2, når virksomheten ikke har slikt utvalg. Myndigheten til å treffe vedtak etter § 7-2 fjerde ledd

tredje punktum og femte ledd, kan ikke tillegges verneombudet.









Side 55

Kapittel 7. Arbeidsmiljøutvalg

§ 7-2. Arbeidsmiljøutvalgets oppgaver

(1) Arbeidsmiljøutvalget skal virke for gjennomføring av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten.

Utvalget skal delta i planleggingen av verne- og miljøarbeidet, og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår

arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd.

(2) Arbeidsmiljøutvalget skal behandle:

a) spørsmål som angår bedriftshelsetjeneste og den interne vernetjeneste,

b) spørsmål om opplæring, instruksjon og opplysningsvirksomhet i virksomheten, som har betydning for

arbeidsmiljøet,

c) planer som krever Arbeidstilsynets samtykke i henhold til § 18-9,

d) andre planer som kan få vesentlig betydning for arbeidsmiljøet, så som planer om byggearbeider, innkjøp

av maskiner, rasjonalisering, arbeidsprosesser, og forebyggende vernetiltak,

e) etablering og vedlikehold av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. § 3-1,

f) helse- og velferdsmessige spørsmål knyttet til arbeidstidsordninger.

(3) Utvalget kan også behandle spørsmål om arbeidstakere med redusert arbeidsevne, jf. § 4-6.

(4) Utvalget skal gjennomgå alle rapporter om yrkessykdommer, arbeidsulykker og tilløp til ulykker, søke å

finne årsaken til ulykken eller sykdommen, og se til at arbeidsgiveren treffer tiltak for å hindre gjentakelse.

Utvalget skal i alminnelighet ha adgang til Arbeidstilsynets og politiets etterforskningsdokumenter. Når

utvalget finner det nødvendig, kan det vedta at undersøkelser skal foretas av sakkyndige eller

granskingskommisjon som utvalget oppnevner. Arbeidsgiveren kan uten ugrunnet opphold forelegge vedtaket

for Arbeidstilsynet til avgjørelse. Utvalget skal gjennomgå alle rapporter om yrkeshygieniske undersøkelser og

måleresultater. Før utvalget behandler rapporter som nevnt i dette ledd, skal medisinske opplysninger av

personlig karakter tas ut av rapportene, med mindre den opplysningen gjelder, samtykker i at de legges fram for

utvalget.

(5) Hvis arbeidsmiljøutvalget finner det påkrevet for å verne arbeidstakernes liv eller helse, kan utvalget vedta

at arbeidsgiveren skal gjennomføre konkrete tiltak til utbedring av arbeidsmiljøet, innenfor rammen av

bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov. For å klarlegge om det foreligger helsefare, kan utvalget

også vedta at arbeidsgiveren skal utføre målinger eller undersøkelser av arbeidsmiljøet. Utvalget skal sette en

tidsfrist for gjennomføringen av vedtaket. Hvis arbeidsgiveren ikke finner å kunne gjennomføre utvalgets

vedtak, skal spørsmålet uten ugrunnet opphold forelegges for Arbeidstilsynet til avgjørelse.

(6) Arbeidsmiljøutvalget skal hvert år avgi rapport om sin virksomhet til virksomhetens styrende organer og

arbeidstakernes organisasjoner. Direktoratet for arbeidstilsynet kan gi nærmere regler om årsrapportens innhold

og utforming.

(7) Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om utvalgets virksomhet, herunder regler om

saksbehandlingen og om taushetsplikt for utvalgets medlemmer.

0 Endret ved lover 15 des 2006 nr. 69 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1406), 15 juni 2007 nr. 21.

Kapittel 8. Informasjon og drøfting

§ 8-3. Fortrolige opplysninger









Side 56

(1) Dersom virksomhetens behov tilsier at bestemte opplysninger ikke bør gis videre, kan arbeidsgiver pålegge

tillitsvalgte og eventuelle rådgivere taushetsplikt. Taushetsplikten gjelder også etter utløpet av vedkommendes

mandatperiode.

(2) Arbeidsgiver kan i særlige tilfeller unnlate å gi informasjon eller gjennomføre drøfting dersom dette på det

aktuelle tidspunkt åpenbart vil være til betydelig skade for virksomheten.

(3) Virksomhetens tillitsvalgte eller en femdel av arbeidstakerne kan bringe tvist om arbeidsgivers beslutning

etter første og andre ledd inn for Bedriftsdemokratinemnda. Tvist kan ikke bringes inn etter at opplysningene

beslutningen gjelder er blitt offentlig kjent. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om

nemndas myndighet og saksbehandling i tvister etter denne paragraf.

Kapittel 14. Ansettelse mv.

§ 14-12 b. Opplysningsplikt og innsynsrett ved leie av arbeidstaker fra bemanningsforetak

(1) Ved leie av arbeidstaker skal innleier gi bemanningsforetaket de opplysninger som er nødvendige for at

bemanningsforetaket skal kunne ivareta kravet om likebehandling i § 14-12 a.

(2) Bemanningsforetaket skal, når arbeidstaker ber om det, gi de opplysninger som er nødvendige for at

arbeidstaker skal kunne vurdere om egne lønns- og arbeidsvilkår oppfyller kravet om likebehandling i § 14-12

a.

(3) Bemanningsforetaket skal, når innleier ber om det, dokumentere hvilke lønns- og arbeidsvilkår som er avtalt

med arbeidstaker som leies ut til innleier.

(4) Innleier skal, når tillitsvalgte hos innleier ber om det, dokumentere hvilke lønns- og arbeidsvilkår som er

avtalt mellom innleid arbeidstaker og dennes arbeidsgiver.

(5) Plikten til å gi opplysninger etter tredje og fjerde ledd gjelder bare vilkår som nevnt i § 14-12 a første ledd.

Bemanningsforetak, innleier og tillitsvalgte som mottar opplysninger i medhold av bestemmelsen her, har

taushetsplikt om opplysningene. Opplysningene kan bare benyttes til å sikre eller undersøke overholdelse av

kravet om likebehandling i § 14-12 a eller til å oppfylle plikter etter bestemmelsen her.

(6) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om innsynsrett, opplysningsplikt og taushetsplikt etter

denne paragraf, samt om taushetsplikt for innleide arbeidstakere. Departementet kan i forskrift også gi regler

om eventuell bruk av rådgivere og taushetsplikt for disse.

0 Tilføyd ved lov 22 juni 2012 nr. 33 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 607).

Kapittel 18. Tilsynet med loven

§ 18-2. Beskyttelse av kilder

(1) Når Arbeidstilsynet får melding om forhold som er i strid med loven, plikter enhver som utfører arbeid eller

tjeneste for Arbeidstilsynet å hindre at andre får kjennskap til melderens navn eller andre identifiserende

opplysninger om melderen.

(2) Taushetsplikten gjelder også overfor den anmeldte. Forvaltningsloven §§ 13 til 13 e gjelder ellers

tilsvarende.


/pro#reference/lov/2005-06-17-62/§14-12a











Lov om varsling, rapportering og undersøkelse av jernbaneulykker og jernbanehendelser m.m. (jernbaneundersøkelsesloven)

Side 57

Lov om varsling, rapportering og undersøkelse av jernbaneulykker og jernbanehendelser m.m. (jernbaneundersøkelsesloven) §8a, §17, §23

Dato 03.06.2005 nr. 34





Endrer LOV-1993-06-11-100

Rettsområde EU/EØS-rett ► Transport

Transport og kommunikasjoner ► Jernbane


Korttittel Jernbaneundersøkelsesloven

Kapittel III. Rapportering og innsamling av opplysninger om jernbaneulykker og

jernbanehendelser mv.

§ 8 a. Taushetsplikt

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for den som driver jernbanevirksomhet, har taushetsplikt etter

forvaltningsloven om det de får kjennskap til i forbindelse med undersøkelser og rapportering av ulykker og

hendelser etter loven her.

Personer som nevnt i første ledd, har i tillegg taushetsplikt om alle opplysninger som er innrapportert i

medhold av § 8 og om opplysninger som er fremkommet under forklaring for undersøkelsesmyndigheten etter

§ 14. Dette gjelder ikke dersom tungtveiende offentlige hensyn tilsier at opplysningene bør kunne gis videre

eller opplysningene er nødvendige for å forklare årsaken til en jernbaneulykke eller jernbanehendelse.

Taushetsplikt som nevnt i annet ledd, er ikke til hinder for at opplysningene bringes videre i den grad den

som har krav på taushet samtykker forutsatt at opplysningene har statistisk form eller de er alminnelig


0 Tilføyd ved lov 16 des 2016 nr. 102 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1589).

Kapittel IV. Undersøkelse av ulykker og hendelser mv.







Lov om varsling, rapportering og undersøkelse av jernbaneulykker og jernbanehendelser m.m. (jernbaneundersøkelsesloven)

Side 58

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for undersøkelsesmyndigheten har taushetsplikt etter

forvaltningsloven om det som de får kjennskap til under utførelsen av sitt arbeid. Forvaltningsloven § 13b

første ledd nr. 6 gjelder likevel ikke.


som følger av forvaltningsloven, skal tilsvarende strenge taushetsplikt gjelde, med mindre tungtveiende

offentlige hensyn tilsier at opplysningene bør kunne gis videre eller opplysningene er nødvendige for å forklare

årsaken til jernbaneulykken eller jernbanehendelsen.

Personer som nevnt i første ledd har i tillegg taushetsplikt om alle opplysninger som er innrapportert i

medhold av § 8, og opplysninger som er fremkommet under forklaring for undersøkelsesmyndigheten etter §

14. Dette gjelder ikke dersom tungtveiende offentlige hensyn tilsier at opplysningene bør kunne gis videre eller

opplysningene er nødvendige for å forklare årsaken til en jernbaneulykke eller jernbanehendelse.

Taushetsplikt som nevnt i annet og tredje ledd er ikke til hinder for at opplysningene bringes videre i den grad

den som har krav på taushet samtykker, dersom opplysningene har statistisk form, eller dersom de er alminnelig


Opplysninger som er taushetsbelagt etter tredje ledd kan gis videre til utenlandske og internasjonale


Kapittel V. Tilsynsmyndighetens bruk av opplysninger mv.


Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for tilsynsmyndigheten har taushetsplikt etter reglene i § 17 så langt

de passer.







Lov om straff (straffeloven)

Side 59

Lov om straff (straffeloven) §209, §211

Dato 20.05.2005 nr. 28




Ikrafttredelse 01.10.2015, 07.03.2008

Endrer LOV-1902-05-22-10

Rettsområde Strafferett


Korttittel Straffeloven 2005 - strl. 2005

Annen del. De straffbare handlingene

Kapittel 21. Vern av informasjon og informasjonsutveksling

§ 209. Brudd på taushetsplikt

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som røper opplysning som han har taushetsplikt om i henhold til

lovbestemmelse eller forskrift, eller utnytter en slik opplysning med forsett om å skaffe seg eller andre en

uberettiget vinning.

Første ledd gjelder tilsvarende ved brudd på taushetsplikt som følger av gyldig instruks for tjeneste eller

arbeid for statlig eller kommunalt organ.

For den som arbeider eller utfører tjeneste for et statlig eller kommunalt organ, rammer første og annet ledd

også brudd på taushetsplikt etter at tjenesten eller arbeidet er avsluttet.

Grovt uaktsom overtredelse straffes på samme måte.

Medvirkning er ikke straffbar.

0 Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

Annen del. De straffbare handlingene

Kapittel 21. Vern av informasjon og informasjonsutveksling

§ 211. Brudd på taushetsplikt for enkelte yrkesgrupper



Lov om straff (straffeloven)

Side 60

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes prester i statskirken, prester eller forstandere i registrerte

trossamfunn, advokater, forsvarere i straffesaker, meklingsmenn i ekteskapssaker, og disses hjelpere, som

uberettiget røper hemmeligheter som er betrodd dem eller deres foresatte i anledning av stillingen eller

oppdraget.




Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Side 61

Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) §4-6, §7-6

Dato 01.04.2005 nr. 15





Endrer LOV-1986-07-11-53, LOV-1995-05-12-22

Rettsområde Skoler, universiteter og forskning ► Universiteter og høyskoler


Rettet 15.09.2016 (§ 10-2)

Korttittel Universitets- og høyskoleloven - uhl

Del I. Fellesbestemmelser

Kapittel 4. Studentenes rettigheter og plikter

§ 4-6. Studentenes taushetsplikt

En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de

regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde. Institusjonen skal utarbeide

taushetsplikterklæring som må underskrives av de studenter dette er aktuelt for.

Del I. Fellesbestemmelser

Kapittel 7. Diverse bestemmelser

§ 7-6. Forholdet til annen lovgivning

(1) Bestemmelsene om taushetsplikt i forvaltningsloven §§ 13 til 13e gjelder for universiteter og høyskoler.

(2) Avgjørelse om generell godkjenning etter § 3-4, godskriving og faglig godkjenning etter § 3-5, opptak av

studenter etter §§ 3-6 og 3-7, rett til å gå opp til eksamen etter § 3-10, rett til utsatt eksamen etter § 4-5,

annullering av eksamen eller prøve etter § 4-7, bortvisning og utestenging etter §§ 4-8 til 4-10, tvungen

avslutning av doktorgradsutdanning etter § 4-13 og klage over formelle feil ved eksamen etter § 5-2, regnes














Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Side 62

som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det samme gjelder vedtak om sensur etter § 3-9 og klage på

karakterfastsetting etter § 5-3.

(3) Universiteter og høyskoler skal regnes som offentlige organer etter lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling

mellom kjønnene (likestillingsloven) § 21.

0 Endret ved lov 20 juni 2014 nr. 55 (ikr. 1 aug 2014 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 817).








Lov om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven)

Side 63

Lov om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven) §14

Dato 10.12.2004 nr. 76





Endrer LOV-1947-06-27-9



Korttittel Arbeidsmarkedsloven

Kapittel 6. Saksbehandlingsregler

§ 14. Generelle saksbehandlingsregler

Forvaltningsloven gjelder med de særregler som er fastsatt i loven her.





Lov om ordning med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsloven)

Side 64

Lov om ordning med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsloven) §7

Dato 02.07.2004 nr. 64






Helse- og omsorgsrett ► Legemidler. Apotek



Korttittel Sprøyteromsloven

§ 7. Forholdet til helsepersonelloven

Helsepersonelloven gjelder for personalets yrkesutøvelse i sprøyteromsordningen.

Helsepersonelloven § 4 er ikke til hinder for at helsepersonell kan utføre de oppgaver som etter regler gitt i

eller i medhold av loven her er lagt til personalet i sprøyteromsordningen.

0 Endret ved lover 17 des 2004 nr. 91 (ikr. 17 des 2004 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1671), 15 juni 2007 nr. 34, 19 juni 2009 nr. 69 (ikr. 17

des 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 1797).







Lov om Riksrevisjonen

Side 65

Lov om Riksrevisjonen §15

Dato 07.05.2004 nr. 21




Ikrafttredelse 01.07.2004, 01.01.2005

Rettsområde Bank, finans og regnskapsrett ► Revisjon



Korttittel Riksrevisjonsloven - rrevl

Kapittel 4. Riksrevisjonens saksbehandling mv. Allmennhetens innsynsrett


Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for Riksrevisjonen, plikter å hindre at andre får adgang eller

kjennskap til det han eller hun i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om forhold av personlig

karakter eller opplysninger om drifts- eller forretningshemmeligheter.

Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han eller hun kan

heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i første ledd i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.

For øvrig gjelder bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 13 a til 13 f så langt de passer.

Uten hinder av bestemmelsen i første ledd kan Riksrevisjonens tjenestemenn, etter beslutning av

Riksrevisjonens leder, avgi forklaring og legge fram dokumentasjon vedrørende revisjonsoppdrag til politiet

når det er åpnet etterforskning i straffesak. Riksrevisjonen kan videre underrette politiet dersom det i

forbindelse med revisjonen kommer fram forhold som gir grunn til mistanke om at det er foretatt en straffbar

handling. Riksrevisjonen kan også samarbeide med andre offentlige kontrollmyndigheter dersom det er aktuelt.

Underretning kan gis selv om revisjonen ikke er avsluttet og uten at forholdet er meddelt revidert virksomhet

eller overordnet departement.

Ved anvendelse av bestemmelsene i tvistemålsloven § 204 nr. 2 og straffeprosessloven § 118 gis samtykke av

Riksrevisjonens leder.



Lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven)

Side 66

Lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) §27, §27a

Dato 05.03.2004 nr. 12





Endrer LOV-1993-06-11-65

Rettsområde Forbruker-, kjøps- og konkurranserett ► Konkurranse

Kunngjort

Rettet 24.11.2015 (et for og et og for mye i § 25 (3))

Korttittel Konkurranseloven - krrl

Kapittel 6. Saksbehandling ved undersøkelser og kontroll

§ 27. Taushetsplikt om kilders identitet og skylderklæringer i lempningssøknader og forliksinnlegg

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for konkurransemyndighetene, har taushetsplikt om identiteten til

foretak eller person som gir tips om overtredelse av § 10 eller § 11. Taushetsplikten gjelder også overfor sakens

parter og deres representanter. Anmodning om påbud om opphør etter konkurranseloven § 12 omfattes ikke av

taushetsplikten.

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for konkurransemyndighetene, har taushetsplikt om opplysninger

som har sin opprinnelse i erklæringer fra et foretak om dets viten om en overtredelse av § 10 og foretakets egen

delaktighet i overtredelsen, og som er utarbeidet spesielt med det formål å oppnå lempning, eller som ledd i

forliksforhandlinger etter § 29 a.

For øvrig gjelder reglene i forvaltningsloven §§ 13 til 13 e tilsvarende så langt de passer.

0 Endret ved lover 17 des 2004 nr. 100 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1683), 20 juni 2008 nr. 43 (ikr. 1 juli 2008 iflg. res. 20

juni 2008 nr. 630), 14 juni 2013 nr. 35 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 633), 15 apr 2016 nr. 2 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17

juni 2016 nr. 671).

Kapittel 6. Saksbehandling ved undersøkelser og kontroll

§ 27 a. Innsyn i opplysninger undergitt taushetsplikt

Part eller partsrepresentant som blir gjort kjent med opplysninger som nevnt i § 27 annet ledd, har

taushetsplikt om opplysningene og kan bare bruke dem så langt det er nødvendig for å ivareta partens interesse

i saken.



















Lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven)

Side 67

Enhver med rettslig interesse i en avsluttet sak om overtredelse av § 10, § 11 eller pålegg etter § 12, skal også

gis innsyn i opplysninger som er undergitt lovbestemt taushetsplikt, med mindre innsyn vil virke urimelig

overfor den opplysningene gjelder. Retten til innsyn gjelder ikke opplysninger underlagt taushetsplikt etter §

27. Blir det krevd innsyn i taushetsbelagte opplysninger etter dette ledd, skal de som har krav på taushet,

varsles og gis en frist til å uttale seg om spørsmålet. Avslag på krav om innsyn kan påklages til

Konkurranseklagenemnda. Reglene i forvaltningsloven kapittel VI gjelder tilsvarende.

0 Tilføyd ved lov 14 juni 2013 nr. 35 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 633), endret ved lover 15 apr 2016 nr. 2 (ikr. 1 juli 2016

iflg. res. 17 juni 2016 nr. 671), 15 apr 2016 nr. 2 (ikr. 1 apr 2017 iflg. res. 24 mars 2017 nr. 376).













Lov om Innovasjon Norge

Side 68

Lov om Innovasjon Norge §27, §35

Dato 19.12.2003 nr. 130





Rettsområde Næringsrett ► Industri

Selskaper, fond og foreninger

Kunngjort

Korttittel Lov om Innovasjon Norge

Kapittel 5. Habilitet, taushetsplikt m.m.


Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for selskapet har taushetsplikt om det han eller hun i forbindelse med

tjenesten eller arbeidet får kjennskap til om andres forretningsmessige eller private forhold med mindre han

eller hun etter lov har plikt til å gi opplysningene.

Taushetsplikten gjelder ikke meddelelser som styret eller noen som har fullmakt fra styret gir på vegne av

selskapet til eierne.

Taushetsplikten er ikke til hinder for

1. at opplysningene som ledd i selskapets behandling av enkeltsaker gjøres kjent for finansinstitusjoner og

andre aktører undergitt lovbestemt taushetsplikt,

2. at opplysningene brukes for å ivareta selskapets kreditorinteresser,

3. at opplysningene meddeles selskapets offentlige oppdragsgivere og andre offentlige myndigheter, når dette

er påkrevd for å ivareta disse organers plikt etter lov, forskrift eller instruks til å føre kontroll med

selskapets offentlige midler,

4. at opplysningene brukes for å anmelde eller gi opplysninger om lovbrudd til påtalemyndigheten eller

vedkommende kontrollmyndighet når det finnes nødvendig av allmenne hensyn,

5. at opplysningene brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, for eksempel når de er

alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder, eller

6. at opplysningene brukes i utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om

Oppgaveregisteret.

Når det finnes rimelig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser, kan det bestemmes at

opplysninger i det enkelte tilfelle kan eller skal gis til bruk for forskning uten hinder av taushetsplikt.

Bestemmelsene i forvaltningsloven § 13 d andre og tredje ledd og § 13 e kommer til anvendelse så langt de

passer.

Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at opplysninger kan utleveres til utenforstående etter skriftlig

samtykke fra den opplysningene gjelder.

/pro#reference/lov/1967-02-10/§13d



Lov om Innovasjon Norge

Side 69

Taushetsplikt etter denne bestemmelsen gjelder også for en eier, oppdragsgiver eller andre offentlige

myndigheter som mottar opplysninger fra selskapet, og enhver som utfører tjeneste eller arbeid for disse.

0 Endret ved lover 9 jan 2009 nr. 4 (ikr. 1 jan 2010), 28 feb 2014 nr. 4 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 28 feb 2014 nr. 218), 17 juni 2016 nr. 72

(ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 685).

Kapittel 7. Regnskap, revisjon, gransking, oppløsning og avvikling

§ 35. Gransking

En eier kan i foretaksmøtet fremsette forslag om gransking av selskapet eller nærmere angitte forhold

vedrørende forvaltningen av det eller dets regnskap.

Forslaget kan fremsettes på et ordinært foretaksmøte eller på et ekstraordinært foretaksmøte der det fremgår

av innkallingen at sak om slik gransking skal behandles.

Beslutning om granskning krever tilslutning av minst en tiendedel av de avgitte stemmene.

Den som på vegne av eierne forestår gransking, har rett til å foreta de undersøkelsene i selskapet som finnes

nødvendig, og kan i denne forbindelse kreve nødvendig bistand av selskapet. Den som forestår gransking, kan

av styret, administrerende direktør og enhver ansatt eller tillitsvalgt i selskapet, kreve enhver opplysning om

selskapets forhold som granskingen gjør nødvendig. Den som på vegne av eierne foretar granskingen har

taushetsplikt etter samme regler som gjelder revisorer, jf. revisorloven § 6-1.

0 Endret ved lover 9 jan 2009 nr. 4 (ikr. 1 jan 2010), 25 mars 2011 nr. 7 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 25 mars 2011 nr. 321), 17 juni 2016 nr.

72 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 685).













Lov om frittståande skolar (friskolelova)

Side 70

Lov om frittståande skolar (friskolelova) §7-3

Dato 04.07.2003 nr. 84





Endrer LOV-1985-06-14-73

Rettsområde Skoler, universiteter og forskning ► Skoler. Privatskoler

Kunngjort

Korttittel Friskolelova - frskol

Kapittel 7. Diverse

§ 7-3. Teieplikt

Reglane om teieplikt i forvaltningslova gjeld ved behandling av saker etter denne lova.


Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven)

Side 71

Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) §2-9, §4-13

Dato 04.07.2003 nr. 83




Ikrafttredelse 25.07.2003, 01.11.2004

Rettsområde EU/EØS-rett ► Informasjonssamfunnet

EU/EØS-rett ► Justis og innenriks

IKT- og medierett ► Telekommunikasjon

Kunngjort

Rettet 22.03.2017 (EØS-henvisning)

Korttittel Ekomloven - e-koml

Kapittel 2. Generelle bestemmelser


Tilbyder og installatør plikter å bevare taushet om innholdet av elektronisk kommunikasjon og andres bruk av

elektronisk kommunikasjon, herunder opplysninger om tekniske innretninger og fremgangsmåter. De plikter å

gjennomføre tiltak for å hindre at andre enn de som opplysningene gjelder får anledning til selv å skaffe seg

kjennskap til slike opplysninger. Opplysningene kan heller ikke utover lovlige behandlingsformål nyttes i egen

virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre, med unntak av statistiske opplysninger om nettrafikk som er

anonymisert og ikke gir informasjon om innretninger eller tekniske løsninger.

Taushetsplikt etter første ledd gjelder også for enhver som utfører arbeid eller tjeneste for tilbyder av

elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste, installatør, teknisk kontrollorgan eller myndigheten, også etter

at vedkommende har avsluttet arbeidet eller tjenesten.

Taushetsplikten er ikke til hinder for at det gis opplysninger til påtalemyndigheten eller politiet om

avtalebasert hemmelig telefonnummer eller andre abonnementsopplysninger, samt elektronisk

kommunikasjonsadresse. Det samme gjelder ved vitnemål for retten. Taushetsplikten er heller ikke til hinder

for at opplysninger som nevnt i første ledd gis til annen myndighet i medhold av lov.

Anmodning fra påtalemyndigheten eller politiet om opplysninger som omhandlet i tredje ledd skal

etterkommes med mindre særlige forhold gjør det utilrådelig.

Myndigheten kan gi forskrifter om taushetsplikt, om unntak fra taushetsplikt ved effektiv ruting av trafikk,

om omfanget av unntaket etter tredje ledd og opplysningsplikten etter fjerde ledd.

Annen lovbestemt taushetsplikt gjelder i tillegg til denne paragrafen.

0 Endret ved lov 14 juni 2013 nr. 54 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 618). Endres ved lov 15 apr 2011 nr. 11 (ikr. fra den tid

Kongen bestemmer).





Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven)

Side 72

Kapittel 4. Tilgang mv.

§ 4-13. Taushetsplikt ved tilgang og samtrafikk

Enhver tilbyder plikter å bevare taushet om opplysninger som mottas fra annen tilbyder før, under eller etter

forhandlinger om tilgangs- eller samtrafikkavtaler. Slik informasjon skal heller ikke brukes innad i egen

virksomhet til annet enn det informasjonen var forutsatt brukt til ved avgivelsen av informasjonen.

0 Tilføyd ved lov 11 jan 2008 nr. 2 (ikr. 15 jan 2008 iflg. res. 11 jan 2008 nr. 8).




Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven)

Side 73

Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) §21

Dato 04.07.2003 nr. 80




Ikrafttredelse 01.09.2003, 01.09.2004


Skoler, universiteter og forskning ► Skoler. Privatskoler

Utlendingsrett

Kunngjort

Korttittel Introduksjonsloven

Kapittel 5. Saksbehandlingsregler m.m.

§ 21. Forholdet til forvaltningsloven

Forvaltningsloven gjelder med de særregler som er fastsatt i loven her.

Som enkeltvedtak etter denne lov regnes avgjørelser om

a) tildeling av introduksjonsprogram, introduksjonsstønad og opplæring i norsk og samfunnskunnskap,

b) vesentlig endring av individuell plan,

c) stansning av introduksjonsprogrammet eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap for den enkelte,

d) permisjon,

e) trekk i introduksjonsstønaden med 50 prosent eller mer av en enkelt utbetaling, og som minst tilsvarer 1/12

av folketrygdens grunnbeløp.

Kandidater til å motta tjenester etter denne loven regnes ikke som parter i samme sak. Det kan ikke klages

over at en annen har fått ytelsen.

0 Endret ved lov 11 mars 2005 nr. 13 (ikr. 1 sep 2005 iflg. res. 11 mars 2005 nr. 228), endret paragrafnummer fra § 17.




Lov om alternativ behandling av sykdom mv.

Side 74

Lov om alternativ behandling av sykdom mv. §4

Dato 27.06.2003 nr. 64





Endrer LOV-1936-06-19-9




Kunngjort

Korttittel Alternativ behandlingsloven - albhl

§ 4. Taushetsplikt

Bestemmelsene om taushetsplikt i helsepersonelloven §§ 21 til 25 gjelder tilsvarende for andre enn

helsepersonell som utøver alternativ behandling, så langt de passer.



Lov om burettslag (burettslagslova)

Side 75

Lov om burettslag (burettslagslova) §7-15, §13-1

Dato 06.06.2003 nr. 39




Ikrafttredelse 01.01.2004, 01.03.2004, 15.08.2005, 01.07.2006

Endrer LOV-1960-02-04-2

Rettsområde Fast eiendoms rettsforhold ► Borettslag. Boligbyggelag

Selskaper, fond og foreninger ► Samvirkeforetak

Kunngjort

Korttittel Burettslagslova - brl

Kapittel 7. Generalforsamlinga

VI Gransking

§ 7-15. Avgjerd i tingretten

(1) Tingretten skal ta til følgje eit krav etter § 7-14 andre ledd dersom retten meiner at det har rimeleg grunn.

(2) Før det blir teke avgjerd i saka, skal retten gi laget, og i tilfelle den granskinga elles vil omfatte, høve til å

uttale seg.

(3) Retten skal oppnemne ein eller fleire granskarar. Det som er fastsett om revisor i revisorloven §§ 4-1 til 4-7

og § 5-2 tredje ledd, gjeld tilsvarande for granskarane. Dei har teieplikt etter same reglar som revisor.

(4) Retten skal fastsetje godtgjersle for granskarane. Kostnadene ved granskinga skal berast av laget. Retten

kan fastsetje at laget skal deponere ein høveleg sum på førehand.


§ 13-1. Teieplikt

(1) Tillitsvalde, forretningsførar og tilsette i eit burettslag skal hindre at uvedkomande får tilgang til det dei har

fått kjennskap til i verksemda i laget om personlege tilhøve. Teieplikta gjeld ikkje når inga rettkomen interesse

tilseier at opplysningane skal haldast hemmelege.

(2) Brot på teieplikta kan straffast med bøter. Medverknad blir ikkje straffa.

0 Endra med lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).






Lov om bustadbyggjelag (bustadbyggjelagslova)

Side 76

Lov om bustadbyggjelag (bustadbyggjelagslova) §5-25, §12-1

Dato 06.06.2003 nr. 38




Ikrafttredelse 15.08.2005, 01.01.2004, 01.03.2004

Endrer LOV-1960-02-04-1

Rettsområde Anskaffelser, avtaler, bygg og entrepriser ► Boligoppføring

Fast eiendoms rettsforhold ► Borettslag. Boligbyggelag

Selskaper, fond og foreninger ► Samvirkeforetak

Kunngjort

Korttittel Bustadbyggjelagslova - bbl

Kapittel 5. Generalforsamlinga

VII Gransking

§ 5-25. Avgjerd i tingretten

(1) Tingretten skal ta til følgje eit krav etter § 5-24 andre ledd om gransking dersom retten meiner at det har

rimeleg grunn.

(2) Før det blir teke avgjerd i saka, skal retten gi laget, og i tilfelle den granskinga elles vil omfatte, høve til å

uttale seg.

(3) Retten skal oppnemne ein eller fleire granskarar. Det som er fastsett om revisor i revisorloven §§ 4-1 til 4-7

og § 5-2 tredje ledd, gjeld tilsvarande for granskarane. Dei har teieplikt etter same reglar som revisor.

(4) Retten skal fastsetje godtgjersle for granskarane. Kostnadene ved granskinga skal berast av laget. Retten

kan fastsetje at laget skal deponere ein høveleg sum på førehand.


§ 12-1. Teieplikt

(1) Tillitsvalde, dagleg leiar og tilsette i eit bustadbyggjelag skal hindre at uvedkomande får tilgang til det dei

har fått kjennskap til i verksemda i laget om personlege tilhøve. Teieplikta gjeld ikkje når inga rettkomen

interesse tilseier at opplysningane skal haldast hemmelege.

(2) Brot på teieplikta kan straffast med bøter. Medverknad blir ikkje straffa.





Lov om bustadbyggjelag (bustadbyggjelagslova)

Side 77

0 Endra med lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).



Lov om behandlingsbiobanker (behandlingsbiobankloven)

Side 78

Lov om behandlingsbiobanker (behandlingsbiobankloven) §16

Dato 21.02.2003 nr. 12






Skoler, universiteter og forskning ► Helseforskning

Kunngjort

Korttittel Behandlingsbiobankloven - biobl



Helsepersonellovens bestemmelser om taushetsplikt gjelder tilsvarende for alle som oppretter, oppbevarer,

bruker eller på andre måter forvalter eller arbeider ved en biobank.


Lov om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven)

Side 79

Lov om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven) §8-1, §8-4

Dato 05.07.2002 nr. 64




Ikrafttredelse 05.07.2002, 01.01.2003


Bank, finans og regnskapsrett ► Obligasjoner

Kunngjort

Korttittel Verdipapirregisterloven - vprl

Kapittel 8. Taushetsplikt og innsynsrett mv.


Tillitsvalgte, ansatte og revisor i et verdipapirregister plikter å hindre at noen får adgang eller kjennskap til

det som de i sitt arbeid får vite om noens forretningsmessige eller personlige forhold, hvis ikke noe annet følger

av denne eller annen lov. Det samme gjelder andre som utfører arbeid eller oppdrag på vegne av et

verdipapirregister.

Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten, oppdraget eller vervet.

Kapittel 8. Taushetsplikt og innsynsrett mv.

§ 8-4. Forskeres taushetsplikt

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid i forbindelse med forskning som et verdipapirregister i medhold av §

8-3 første ledd har gitt opplysninger underlagt taushetsplikt til, plikter å hindre at andre får adgang eller

kjennskap til disse opplysningene.

Opplysningene kan bare brukes til forskning og i samsvar med opplyst formål og de vilkår som måtte være

fastsatt etter § 8-3 annet ledd.

Taushetsplikten er ikke til hinder for

1) at opplysningene gjøres kjent for dem som opplysningene direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning

de som har krav på taushet samtykker,

2) at opplysningene brukes når behovet for beskyttelse må anses ivaretatt ved at de gis i statistisk form, eller

ved at individualiserende kjennetegn utelates på annen måte.





Lov om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven)

Side 80

Verdipapirregisteret skal før utlevering av opplysningene gjøre mottakerne av opplysningene kjent med

taushetsplikten og straffebestemmelsen i § 10-4 annet punktum. Verdipapirregisteret kan kreve skriftlig

erklæring om at mottakerne av opplysningene kjenner og vil overholde reglene.

Kongen kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i paragrafen her.

0 Tilføyd ved lov 11 apr 2014 nr. 12 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 11 apr 2014 nr. 547), tidligere § 8-4 endret paragrafnummer til § 8-6.





Lov om helseforetak m.m. (helseforetaksloven)

Side 81

Lov om helseforetak m.m. (helseforetaksloven) §5, §37a

Dato 15.06.2001 nr. 93




Ikrafttredelse 01.01.2002, 01.07.2001

Rettsområde Helse- og omsorgsrett ► Helseforetak

Selskaper, fond og foreninger

Kunngjort

Korttittel Helseforetaksloven - hfl

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

§ 5. Forholdet til annen lovgivning

Forvaltningsloven gjelder for foretakenes virksomhet. I saker om ansettelse, oppsigelse eller andre

personalsaker kommer likevel bare forvaltningslovens kapittel 2 og 3 til anvendelse. Departementet er

klageinstans for enkeltvedtak truffet av foretakene, når ikke særskilt klageinstans er fastsatt i lov eller forskrift.

Departementet kan gi forskrift om hvem som skal være klageinstans for enkeltvedtak fattet av foretakene.

Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister og lov 4. mars 1983 nr. 3 om statstjenestemenn m.m.

gjelder ikke for foretak.

Konkurs og gjeldsforhandling etter konkursloven kan ikke åpnes i foretak. Foretakenes eiendeler kan ikke

være gjenstand for utlegg eller arrest.

Foretakene regnes som offentlige organer etter lov 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv § 2 bokstav g.

0 Endret ved lov 19 mai 2006 nr. 16 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1118).

Kapittel 8. Daglig leder

§ 37a. Internrevisjon

De regionale helseforetakene skal etablere en uavhengig og objektiv internrevisjon.

Internrevisjonen skal gjennom en systematisk og strukturert metode og avgivelse av bekreftelse bidra til

forbedringer i risikostyring, internkontroll og virksomhetsstyring. Internrevisjonen skal rapportere funksjonelt

til styret og administrativt til daglig leder. Internrevisjonen skal også omfatte helseforetakene som det regionale

helseforetaket eier, og inngåelse og oppfølging av avtaler med andre tjenesteytere.

Internrevisjonen skal gjennomføres i henhold til anerkjente standarder og løpende følge virksomheten.

/pro#reference/lov/1967-02-10/kap2







Lov om helseforetak m.m. (helseforetaksloven)

Side 82

Internrevisjonen kan, uten hinder av taushetsplikt, kreve enhver opplysning, redegjørelse eller ethvert

dokument og foreta de undersøkelser som den finner nødvendig for å gjennomføre oppgavene. Opplysningene

skal så langt det er mulig gis uten individualiserende kjennetegn. Reglene om taushetsplikt gjelder tilsvarende

for den som mottar opplysningene.





Lov om elektronisk signatur (esignaturloven)

Side 83

Lov om elektronisk signatur (esignaturloven) §11

Dato 15.06.2001 nr. 81





Rettsområde IKT- og medierett ► Elektronisk handel. E-signatur


IKT- og medierett ► Telekommunikasjon

Kunngjort

Korttittel Esignaturloven - esignl

Kapittel III. Krav til utstedere av kvalifiserte sertifikater

§ 11. Krav til produkter og systemer

Utstedere av kvalifiserte sertifikater skal bruke pålitelige produkter og systemer som er beskyttet mot

endringer, og som gir teknisk og kryptografisk sikkerhet i understøttende prosesser.

Kravene i første ledd skal anses oppfylte dersom sertifikatutsteder benytter seg av produkter og systemer som

er godkjent av et organ i henhold til § 9 første og annet ledd, eller er i samsvar med standarder fastsatt av

Europakommisjonen etter § 9 tredje ledd.

Sertifikatutsteder skal iverksette tiltak mot forfalskning av sertifikatene. Dersom sertifikatutsteder fremstiller

signaturfremstillingsdata, skal utstederen garantere fortroligheten av disse dataene under

fremstillingsprosessen.




Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell [dyrehelsepersonelloven]

Side 84

Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell [dyrehelsepersonelloven] §20

Dato 15.06.2001 nr. 75

Departement Landbruks- og matdepartementet



Ikrafttredelse 01.01.2002, 15.08.2005

Endrer LOV-1948-12-10-3


Landbruk, jakt og skogbruk ► Dyrevern. Veterinær

Kunngjort

Korttittel Dyrehelsepersonelloven

Kapittel 3. Dyrehelsepersonells plikter og rettigheter

§ 20. Hovedregel om taushetsplikt

Dyrehelsepersonell og deres medhjelpere skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger som

han eller hun har fått i sin virksomhet om

1. noens personlige forhold eller

2. driftsmessige forhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den

som opplysningene angår.

Vedkommende kan heller ikke utnytte slike opplysninger i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for

andre.

Også enhver annen som omhandles i denne lov, har taushetsplikt om opplysninger nevnt i første ledd, i den

grad vedkommende har fått kjennskap til opplysningene gjennom dyrehelsepersonell.


Lov om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven)

Side 85

Lov om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven) §14

Dato 15.06.2001 nr. 53




Ikrafttredelse 01.01.2003, 01.01.2009

Rettsområde Erstatnings- og forsikringsrett ► Person- og pasientskadeerstatning


Kunngjort

Korttittel Pasientskadeloven - passkl

Kapittel 3. Behandlingen av krav

§ 14. Forholdet til forvaltningsloven og offentleglova

Forvaltningsloven og offentleglova gjelder for virksomheten til Norsk Pasientskadeerstatning. Som

enkeltvedtak anses avgjørelse om erstatning skal ytes, avgjørelse om erstatningens størrelse, avgjørelse om

delutbetaling samt avgjørelse om advokatbistand etter § 11.

0 Endret ved lov 19 mai 2006 nr. 16 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1118).





Lov om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven)

Side 86

Lov om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven) §7

Dato 18.05.2001 nr. 21





Endrer LOV-1958-12-12-7

Rettsområde Sivil- og straffeprosess ► Straffegjennomføring

Kunngjort

Korttittel Straffegjennomføringsloven - strgjfl

Kapittel 2. Administrative bestemmelser mv.

§ 7. Saksbehandlingsregler

Forvaltningsloven gjelder med følgende unntak:

a) Domfelte, innsatte eller tilsatte i kriminalomsorgen kan ikke være fullmektig for en person som er under

straffegjennomføring eller innsatt etter denne loven.

b) Saksbehandlingen kan være muntlig når tidsmessige grunner gjør det nødvendig. Det gjelder også for

vedtaket og underretningen om vedtaket til domfelte eller innsatte.

c) En part har ikke krav på innsyn i et dokument som inneholder opplysninger som det av hensyn til en annen

person må anses utilrådelig at parten får kjennskap til. Parten har heller ikke krav på å gjøre seg kjent med

opplysninger i et dokument dersom innsyn er utilrådelig på grunn av sikkerhetsmessige hensyn, eller av

hensyn til etterforskning av straffbare forhold.

d) Det kan gjøres unntak fra plikten til å begrunne vedtak etter forvaltningsloven § 24 hvis begrunnelsen vil

røpe opplysning som er unntatt fra adgangen til innsyn etter bokstav c.

e) Klagefristen i saker etter denne loven er 7 dager. Dette gjelder ikke saker om reaksjon på brudd etter § 40

første til og med sjette ledd og § 58 første ledd. I slike saker er klagefristen 48 timer.

f) Beslutning om å fremme sak for retten etter § 44 annet ledd, § 58 annet ledd eller straffeloven § 39 første

og annet ledd kan ikke påklages. Det samme gjelder beslutning om innsettelse i fengsel etter § 11.

g) Kriminalomsorgsdirektoratet og regionalt nivå kan, selv om fristene i forvaltningsloven § 35 tredje ledd er

overskredet, av eget tiltak omgjøre et vedtak som er fattet av underordnet instans til skade for domfelte

eller innsatte hvis særlige grunner tilsier det.

h) Enhver som er tilsatt i eller utfører tjeneste eller arbeid for kriminalomsorgen, har taushetsplikt om det

vedkommende i forbindelse med tjenesten får vite om forhold av betydning for sikkerheten i fengslene og i

forbindelse med gjennomføringen av straff utenfor fengslene.

i) Taushetsplikt er ikke til hinder for at kriminalomsorgen gir opplysninger som nevnt i § 16 syvende ledd, §

20 annet ledd, § 36 tredje ledd, § 40 siste ledd, § 42 sjette og syvende ledd og straffeloven § 45 sjette ledd,

til den fornærmede i straffesaken eller dennes etterlatte.













Lov om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven)

Side 87

0 Endret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 29 juni 2007 nr. 83 (ikr. 1 nov 2007 iflg. res. 12 okt

2007 nr. 1138), 17 des 2010 nr. 85 (ikr. 17 des 2010 iflg. res. 17 des 2010 nr. 1668), 14 juni 2013 nr. 44, 28 feb 2014 nr. 3, 9 mai 2014

nr. 16 (ikr. 9 mai 2014 iflg. res. 9 mai 2014 nr. 625), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).















Lov om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. (voldsoffererstatningsloven)

Side 88

Lov om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. (voldsoffererstatningsloven) §14

Dato 20.04.2001 nr. 13






Erstatnings- og forsikringsrett ► Skadeserstatning

Kunngjort

Korttittel Voldsoffererstatningsloven - voerstl

Kapittel 3. Saksbehandling m.m.

§ 14. Saksbehandlingsregler

Forvaltningsloven gjelder når ikke annet fremgår av loven her.

Skadevolderen anses ikke som part i saken om det skal ytes erstatning til søkeren.

Avgjørelsen av saken utsettes inntil en eventuell straffesak mot skadevolderen er endelig avgjort. Det samme

gjelder dersom det er reist sivil sak med krav om erstatning fra skadevolderen. Unntak fra dette kan gjøres i

særlige tilfelle.

Erstatningen utbetales når det er truffet vedtak om at erstatning skal ytes. Dersom søknaden foreløpig ikke

kan avgjøres av grunner som ikke skyldes søkeren, kan det utbetales forskudd i den utstrekning det finnes

rimelig.

Det kan i særlige tilfelle bestemmes at en part skal få dekket utgifter til innhenting av erklæringer fra lege,

tannlege, psykolog og lignende.

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om saksbehandlingen.

0 Endret ved lover 21 des 2007 nr. 125 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1576), se dens II, 30 mars 2012 nr. 14.





Lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven)

Side 89

Lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) §6-3

Dato 23.06.2000 nr. 56





Endrer LOV-1955-12-02-2

Rettsområde HMS og beredskaps- og sikkerhetsrett ► Beredskap


Kunngjort

Korttittel Helseberedskapsloven - hlsberedskl


§ 6-3. Forholdet til forvaltningsloven

Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker gjelder for behandling av saker etter denne

lov, med mindre noe annet er bestemt i eller med hjemmel i lov. Under krig eller ved kriser eller katastrofer i

fredstid kan forhåndsvarsel til sakens parter unnlates dersom forhåndsvarsel kan medføre at saken forsinkes på

en uheldig måte. Kongen kan bestemme at vedtak etter denne lov ikke kan kreves grunngitt og ikke skal kunne

påklages under krig eller ved kriser eller katastrofer i fredstid.

/pro#reference/lov/1967-02-10


Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven)

Side 90

Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) §3, §45

Dato 14.04.2000 nr. 31





Endrer LOV-1978-06-09-48



Kunngjort

Korttittel Personopplysningsloven - popplyl

Kapittel I. Lovens formål og virkeområde

§ 3. Saklig virkeområde

Loven gjelder for

a) behandling av personopplysninger som helt eller delvis skjer med elektroniske hjelpemidler,

b) annen behandling av personopplysninger når disse inngår eller skal inngå i et personregister og

c) alle former for kameraovervåking, slik dette er definert i § 36 første ledd.

Loven gjelder ikke behandling av personopplysninger som den enkelte foretar for rent personlige eller andre

private formål.

Kongen kan gi forskrift om at loven eller deler av den ikke skal gjelde for bestemte institusjoner og

sakområder.

Kongen kan gi forskrift om særskilte former for behandling av personopplysninger, og om behandling av

personopplysninger i særskilte virksomheter eller bransjer. For behandling av personopplysninger som ledd i

kredittopplysningsvirksomhet kan det i forskrift gis bestemmelser bl.a. om hvilke typer opplysninger som kan

behandles, hvilke kilder personopplysninger kan hentes fra, hvem kredittopplysninger kan utleveres til og

hvordan utleveringen kan skje, sletting av kredittanmerkninger og taushetsplikt for de ansatte i

kredittopplysningsbyrået. Det kan også gis regler om at loven eller enkelte bestemmelser gitt i eller i medhold

av den skal gjelde for behandling av kredittopplysninger om andre enn enkeltpersoner.

0 Endret ved lover 9 jan 2009 nr. 3, 20 apr 2012 nr. 18 (ikr. 20 apr 2012 iflg. res. 20 apr 2012 nr. 335).

Kapittel VIII. Tilsyn og sanksjoner






Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven)

Side 91

§ 45. Taushetsplikt for tilsynsmyndighetene

For ansatte i Datatilsynet, medlemmer av Personvernnemnda og andre som utfører tjeneste for

tilsynsmyndighetene gjelder bestemmelsene om taushetsplikt i forvaltningsloven §§ 13 flg. Taushetsplikten

omfatter også opplysninger om sikkerhetstiltak, jf. § 13.

Datatilsynet og Personvernnemnda kan uten hinder av taushetsplikten etter første ledd gi opplysninger til

utenlandske tilsynsmyndigheter når det er nødvendig for å kunne treffe vedtak som ledd i tilsynsvirksomheten.



Lov om betalingssystemer m.v.

Side 92

Lov om betalingssystemer m.v. §6-2

Dato 17.12.1999 nr. 95



Publisert





Kunngjort

Korttittel Betalingssystemloven

Kapittel 6. Øvrige bestemmelser


Ansatte og tillitsvalgte i en institusjon som omfattes av denne lov, har taushetsplikt med hensyn til

opplysninger de får om andres forretningsmessige eller private forhold, med mindre annet følger av lov.

Tilsvarende gjelder andre som utfører oppdrag for institusjonen.

Taushetsplikten er ikke til hinder for at styret eller noen som har fullmakt fra styret gir andre

finansinstitusjoner opplysninger som er mottatt i egenskap av operatør.

0 Endret ved lov 4 juni 2010 nr. 20 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 4 juni 2010 nr. 771), endret paragrafnummer fra § 5-2.




Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

Side 93

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) §21, §26, §29

Dato 02.07.1999 nr. 64



Publisert

Ikrafttredelse 01.01.2001, 14.04.2000, Kongen bestemmer


Helse- og omsorgsrett ► Helseforetak

Helse- og omsorgsrett ► Helsepersonell

Kunngjort

Korttittel Helsepersonelloven - hpl

Kapittel 5. Taushetsplikt og opplysningsrett

§ 21. Hovedregel om taushetsplikt

Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller

sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.


§ 26. Opplysninger til virksomhetens ledelse og til administrative systemer

Den som yter helsehjelp, kan gi opplysninger til virksomhetens ledelse når dette er nødvendig for å kunne gi

helsehjelp, eller for internkontroll og kvalitetssikring av tjenesten. Opplysningene skal så langt det er mulig, gis

uten individualiserende kjennetegn.

Ved samarbeid om behandlingsrettede helseregistre etter pasientjournalloven § 9 kan slike opplysninger også

gis til ledelsen i samarbeidende virksomhet.

Den som yter helsehjelp, skal uten hinder av taushetsplikten i § 21 gi vedkommende virksomhets

pasientadministrasjon pasientens personnummer og opplysninger om diagnose, eventuelle hjelpebehov,

tjenestetilbud, innskrivnings- og utskrivningsdato samt relevante administrative data.

Reglene om taushetsplikt gjelder tilsvarende for personell i pasientadministrasjonen.

0 Endret ved lov 20 juni 2014 nr. 43 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1732).





Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

Side 94


§ 29. Opplysninger til forskning mv.

Departementet kan bestemme at opplysninger kan eller skal gis til bruk i forskning, og at det kan skje uten

hinder av taushetsplikt etter § 21. Til slikt vedtak kan knyttes vilkår. Reglene om taushetsplikt etter denne lov

gjelder tilsvarende for den som mottar opplysningene.

Departementet kan delegere myndigheten etter første ledd til den regionale komiteen for medisinsk og

helsefaglig forskningsetikk.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om bruk av taushetsbelagte opplysninger i forskning.

Departementet kan i forskrift regulere helsepersonells rett til utlevering og bruk av taushetsbelagte

opplysninger til andre formål enn helsehjelp, når pasienten har gitt samtykke. Det gjelder formål som

forsikring, kredittinstitusjoner o.l.






Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven)

Side 95

Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) §3-6

Dato 02.07.1999 nr. 63



Publisert

Ikrafttredelse 01.01.2001, 01.07.2001

Rettsområde Helse- og omsorgsrett ► Pasientrettigheter

Kunngjort

Rettet 02.11.2016 (§ 2-7)

Korttittel Pasient- og brukerrettighetsloven - pbrl

Kapittel 3. Rett til medvirkning og informasjon

§ 3-6. Rett til vern mot spredning av opplysninger

Opplysninger om legems- og sykdomsforhold samt andre personlige opplysninger skal behandles i samsvar

med gjeldende bestemmelser om taushetsplikt. Opplysningene skal behandles med varsomhet og respekt for

integriteten til den opplysningene gjelder.

Taushetsplikten faller bort i den utstrekning den som har krav på taushet, samtykker.

Dersom helsepersonell utleverer opplysninger som er undergitt lovbestemt opplysningsplikt, skal den

opplysningene gjelder, så langt forholdene tilsier det informeres om at opplysningene er gitt og hvilke

opplysninger det dreier seg om.


Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven)

Side 96

Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) §1-6

Dato 02.07.1999 nr. 62



Publisert

Ikrafttredelse 01.01.2001, 01.07.2001, 01.01.2002

Rettsområde Helse- og omsorgsrett ► Psykisk helsevern

Kunngjort

Korttittel Psykisk helsevernloven - phvl

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser


For behandlingen av saker etter loven her gjelder forvaltningsloven. Forvaltningsloven § 12 gjelder likevel

bare der dette er uttrykkelig nevnt.



Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven)

Side 97

Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) §6-1

Dato 02.07.1999 nr. 61


Sist endret LOV-2016-05-20-10 fra 01.11.2016, LOV-2016-06-17-48

Publisert

Ikrafttredelse 01.01.2001, 01.07.2001

Rettsområde Helse- og omsorgsrett ► Helseforetak

Helse- og omsorgsrett ► Helsepersonell

Helse- og omsorgsrett ► Kommunehelsetjeneste

Kunngjort

Korttittel Spesialisthelsetjenesteloven - sphl

Kapittel 6. Taushetsplikt, opplysningsplikt og veiledningsplikt


Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for helseinstitusjon som omfattes av denne loven, har taushetsplikt

etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e.

Taushetsplikten gjelder også pasientens fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand,

yrke, bopel og arbeidssted. Opplysning om en pasients oppholdssted kan likevel gis når det er klart at det ikke

vil skade tilliten til helseinstitusjonen. Opplysning om en pasients navn, transportbehov og om pasienten skal

betale egenandel og eventuelt beløpet kan gis til transportør i forbindelse med transport etter § 2-1a første ledd

nr. 6.

Opplysninger til andre forvaltningsorganer etter forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6 kan bare gis når dette er

nødvendig for å bidra til løsning av oppgaver etter denne loven, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller

alvorlig skade for noens helse.

0 Endret ved lover 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), endret paragrafnummer fra § 7-1, 18 des 2009 nr.

137 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1583).









Lov om revisjon og revisorer (revisorloven)

Side 98

Lov om revisjon og revisorer (revisorloven) §6-1

Dato 15.01.1999 nr. 2



Publisert


Endrer LOV-1964-03-14-2

Rettsområde Bank, finans og regnskapsrett ► Revisjon

Kunngjort

Korttittel Revisorloven - revl

Kapittel 6. Revisors taushetsplikt og opplysningsplikt

§ 6-1. Revisors taushetsplikt

Revisor og revisors medarbeidere har taushetsplikt om alt de under sin virksomhet får kjennskap til med

mindre annet følger av lov, eller den opplysningene gjelder har samtykket til at taushetsplikten ikke skal gjelde.

Revisor og revisors medarbeidere kan ikke utnytte slike opplysninger i egen virksomhet eller i tjeneste eller

arbeid for andre.

En revisor som foretar kontroll av en annen revisors revisjonsoppdrag, kan i forbindelse med denne

kontrollen gis opplysninger og dokumentasjon uten hinder av den andre revisorens taushetsplikt etter første

ledd. Taushetsplikten etter første ledd gjelder tilsvarende for den revisoren som foretar kontrollen.

Bestemmelsen i første ledd er ikke til hinder for at en revisor som reviderer årsregnskap for et datterselskap,

et tilknyttet selskap eller en felleskontrollert virksomhet gir nødvendige opplysninger til den revisor som

reviderer årsregnskap for morselskapet, et selskap med betydelig innflytelse eller deltakere som kontrollerer

virksomheten.

Uten hinder av bestemmelsen i første ledd eller avtalt taushetsplikt kan revisor avgi forklaring og fremlegge

dokumentasjon vedrørende revisjonsoppdrag eller andre tjenester til politiet når det er åpnet etterforskning i

straffesak. Revisor kan videre underrette politiet dersom det i forbindelse med revisjonsoppdrag eller andre

tjenester fremkommer forhold som gir grunn til mistanke om at det er foretatt en straffbar handling.

Taushetsplikten gjelder også etter at oppdraget er avsluttet.

Departementet kan gi forskrift om unntak fra taushetsplikten overfor revisortilsyn i annen stat når den

revisjonspliktige har utstedt omsettelige verdipapirer som er opptatt til handel på et regulert marked i

vedkommende stat eller inngår i konsern som utarbeider konsernregnskap som er underlagt revisjonsplikt i

vedkommende stat.

Departementet kan ved enkeltvedtak eller forskrift nekte revisorer eller revisjonsselskaper å utlevere

informasjon om sin virksomhet eller om sine klienter til utenlandske revisortilsynsmyndigheter dersom det er

nødvendig for å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser.

0 Endret ved lover 19 juni 2009 nr. 60 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 706), 4 juni 2010 nr. 20 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 4 juni

2010 nr. 771).







Lov om revisjon og revisorer (revisorloven)

Side 99


Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)

Side 100

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) §15-1

Dato 17.07.1998 nr. 61



Publisert

Ikrafttredelse 27.11.1998, 01.08.1999, skoleåret 1999/2000

Endrer LOV-1969-06-13-24, LOV-1974-06-21-55, LOV-1980-05-23-13, LOV-1986-05-

09-19

Rettsområde Skoler, universiteter og forskning ► Skoler. Privatskoler

Kunngjort

Rettet 17.08.2016 (§ 3-1)

Korttittel Opplæringslova - oppll

Kapittel 15. Bruk av forvaltningslova. Opplysningsplikt m.m.

§ 15-1. Bruk av forvaltningslova

Forvaltningslova gjeld for verksemd som etter lova her blir driven av forvaltningsorgan, med dei særreglane

som er fastsette i lova her.

Reglane om teieplikt i §§ 13 - 13e i forvaltningslova gjeld òg for private skolar godkjende etter § 2-12 i lova

her.

0 Endres ved lov 16 juni 2017 nr. 63 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 757).




Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven)

Side 101

Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) §12

Dato 20.03.1998 nr. 10

Departement Forsvarsdepartementet


Publisert Avd I 1998 Nr. 5


Rettsområde HMS og beredskaps- og sikkerhetsrett ► Samfunnssikkerhet

Kunngjort

Korttittel Sikkerhetsloven

Kapittel 4. Informasjonssikkerhet

§ 12. Plikt til å beskytte sikkerhetsgradert informasjon

Enhver som får tilgang til sikkerhetsgradert informasjon som ledd i arbeid, oppdrag eller verv for en

virksomhet, plikter å hindre at uvedkommende får kjennskap til informasjonen. Taushetsplikten gjelder også

etter at vedkommende har avsluttet arbeidet, oppdraget eller vervet. Sikkerhetsgradert informasjon skal bare

overlates til personer som har tjenstlig behov for tilgang til den. Taushetsplikten er likevel ikke til hinder for at

sikkerhetsgradert informasjon blir gitt til andre når dette har særskilt hjemmel i lov eller i generell forskrift

fastsatt av Kongen.

Kongen gir nærmere regler om håndteringen av sikkerhetsgradert informasjon, herunder om journalisering,

oppbevaring, forsendelse og tilintetgjøring. Kongen kan også gi regler om plikt til å legge forholdene til rette

for at sikkerhetsgradert informasjon er korrekt, fullstendig og tilgjengelig.


Lov om familievernkontorer

Side 102

Lov om familievernkontorer §5, §5a, §8

Dato 19.06.1997 nr. 62






Familie-, person- og barnerett ► Barnevern

Familie-, person- og barnerett ► Ekteskap og samboerskap (husstandsfellesskap)

Kunngjort

Korttittel Familievernkontorloven

§ 5. Taushetsplikt

Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for et familievernkontor har taushetsplikt etter helsepersonelloven §§

21 og 23 med mindre noe annet fremgår av loven her.

Overtredelse av taushetsplikt etter denne bestemmelsen kan straffes etter straffeloven § 209.

0 Endret ved lover 15 juni 2001 nr. 38 (ikr. 1 sep 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 613), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

§ 5 a. Taushetsplikt og opplysningsplikt ved mekling

Den som foretar mekling etter lov om ekteskap § 26 og barneloven § 51 og § 61 første ledd nr. 2 har

taushetsplikt om det som kommer fram om personlige forhold i forbindelse med oppdraget. §§ 6, 7, 9 og 10 i

loven her gjelder tilsvarende.

0 Tilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 38 (ikr. 1 sep 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 613), endret ved lov 20 juni 2003 nr. 40 (ikr. 1 apr 2004

iflg. res. 20 juni 2003 nr. 728).

§ 8. Forskning og statistikk

Departementet kan bestemme at opplysninger kan eller skal gis til bruk for forskning og statistikk, og at det

kan skje uten hinder av taushetsplikt. Opplysningene skal gis uten individualiserende kjennetegn.

Til vedtak som nevnt i første ledd kan knyttes vilkår. Den som mottar opplysningene har taushetsplikt og

straffansvar etter denne lov.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om bruk av taushetsbelagte opplysninger i forskning og statistikk.

0 Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 38 (ikr. 1 sep 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 613).













Lov om innførsle- og utførsleregulering

Side 103

Lov om innførsle- og utførsleregulering §2

Dato 06.06.1997 nr. 32

Departement Utenriksdepartementet




Rettsområde Forvaltnings- og kommunalrett ► Offentlige reguleringer

Næringsrett ► Inn- og utførsel

Kunngjort

Korttittel Innførsle- og utførslereguleringslova

§ 2. Alle plikter å gje vedkomande departement dei opplysningane dette krev å få for å gjennomføre

føresegnene i lova. Vert det kravt, plikter vedkomande å leggja fram rekneskapsmateriale, forretningspapir og

andre dokument som departementet meiner har vekt for saka. Trengst det, kan departementet setja politiet til å

granska slikt materiale.

Når departementet har fastsett det, kan offentlege styresmakter som fastset eller krev inn skatt, avgift eller

toll, få løyve til å gjera seg kjende med dei opplysningar som vert gjevne etter denne lova.

Så langt tenesteskyldnad ikkje er til hinder, skal alle teia med det dei fær kjennskap til i yrket sitt etter denne

lova. Forvaltningslova § 13 til § 13e gjeld ikkje her.

0 Endra med lov 17 juli 1998 nr. 56 (ikr. 1 jan 1999).




Lov om folketrygd (folketrygdloven)

Side 104

Lov om folketrygd (folketrygdloven) §21-1

Dato 28.02.1997 nr. 19






Kunngjort


Korttittel Folketrygdloven - ftrl

Del VII. Forvaltningsmessige bestemmelser

Kapittel 21. Saksbehandling i trygdesaker. Anke- og klagebehandling m.m.


Forvaltningsloven gjelder med de særlige bestemmelser som er gitt i dette kapitlet.


Lov om formidling av landsdekkende postsendinger (postloven).

Side 105

Lov om formidling av landsdekkende postsendinger (postloven). §13, §24

Dato 29.11.1996 nr. 73



Ikrafttredelse Kongen bestemmer

Endrer LOV-1928-06-08-2, LOV-1952-07-04-3, LOV-1959-10-23-3, LOV-1974-12-20-

68, LOV-1981-05-22-25, LOV-1992-06-05-51

Gjelder for Norge


Journalnr

Korttittel Postloven


Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for en postoperatør har varig taushetsplikt om det vedkommende

gjennom virksomheten får kjennskap til om postsendingers avsendere, mottakere og innhold.

Taushetsplikten gjelder ikke når det er plikt til å gi opplysninger etter bestemmelse i lov.

Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at politiet undersøker om postsending inneholder narkotika uten å

åpne den. De som foretar slike undersøkelser har taushetsplikt etter første ledd når det gjelder forhold som ikke

angår oppdraget.

§ 24. Straffansvar

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i § 4, § 6 og § 7 eller forskrifter gitt med hjemmel i

disse, eller medvirker hertil, straffes med bøter eller med fengsel i inntil tre måneder, dersom forholdet ikke går

inn under noen strengere straffebestemmelse. Det samme gjelder for den som forsettlig eller uaktsomt overtrer

bestemmelsene i § 13. Overtredelse av denne lovs § 4, § 6 og § 7 påtales ikke av det offentlige uten begjæring

fra departementet.


Lov om statlig naturoppsyn (naturoppsynsloven)

Side 106

Lov om statlig naturoppsyn (naturoppsynsloven) §6

Dato 21.06.1996 nr. 38

Departement Klima- og miljødepartementet




Rettsområde Miljøvern, natur og friluftsliv ► Naturmangfold/naturfredning

Kunngjort

Korttittel Naturoppsynsloven

§ 6. Oppsynets taushetsplikt

Enhver som utfører oppsynstjeneste etter loven her, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e.

Oppsynspersonell har også taushetsplikt om sårbart natur- og kulturmiljø med særlig verneverdi som de får

kjennskap til i sitt arbeid, med de begrensninger som følger av forvaltningsloven §§ 13 a til 13 e.

Ved utøvelse av begrenset politimyndighet har oppsynspersonell i tillegg den taushetsplikt som gjelder for

slik myndighetsutøvelse.

0 Endret ved lov 14 juni 2013 nr. 49, endret paragrafnummer fra § 5.





Lov om politiet (politiloven)

Side 107

Lov om politiet (politiloven) §17f, §24, §24d

Dato 04.08.1995 nr. 53







Kunngjort

Korttittel Politiloven - politil

Kapittel IIIa. Politiets sikkerhetstjeneste. Organisering, oppgaver og forebyggende

bruk av tvangsmidler

§ 17 f. Bruk av opplysninger som er innhentet med forebyggende tvangsmidler

Alle skal bevare taushet om at det er begjært eller besluttet bruk av tvangsmidler etter § 17 d, og om

opplysninger som fremkommer ved bruk av tvangsmidlet. Det samme gjelder andre opplysninger som er av

betydning for forebygging eller etterforsking, og som man blir kjent med i forbindelse med bruken av

tvangsmidlet eller saken.

Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene brukes

a) som ledd i å forebygge et straffbart forhold som nevnt i § 17 b første ledd,

b) som ledd i etterforsking av et straffbart forhold som nevnt i § 17 d første ledd, herunder som ledd i avhør av

de mistenkte,

c) som bevis for en terrorhandling, jf. straffeloven §§ 131, 133 og 134,

d) for å forebygge at noen uskyldig blir straffet,

e) for å forhindre en alvorlig straffbar handling som kan krenke andres liv, helse eller frihet, eller

f) for at Politiets sikkerhetstjeneste kan utlevere opplysninger til Etterretningstjenesten dersom det er

nødvendig for forebyggelses- og sikkerhetsmessige formål.

Alle skal bevare taushet overfor uvedkommende om opplysninger om noens private forhold som de blir kjent

med i forbindelse med bruken av tvangsmidler.

0 Tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 87 (ikr. 5 aug 2005 iflg. res. 5 aug 2005 nr. 849), endret ved lover 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015),

16 juni 2017 nr. 59 (ikr. 16 juni 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 783). Endres ved lov 15 apr 2011 nr. 11 (ikr. fra den tid Kongen

bestemmer).

Kapittel IV. Politiets administrasjon og personale

/pro#reference/lov/1995-08-04-53/§17d

/pro#reference/lov/1995-08-04-53/§17b











Lov om politiet (politiloven)

Side 108


For politiets behandling av opplysninger til politimessige formål, jf. politiregisterloven § 2 nr. 13, gjelder

taushetsplikten i kapittel 5 og 6 i politiregisterloven. For politiets øvrige virksomhet gjelder forvaltningsloven

§§ 13 til 13 f med de tillegg og begrensninger som følger av paragrafen her.

Taushetsplikten gjelder for enhver som utfører tjeneste eller arbeid for politiet. Politiet kan pålegge personer,

private institusjoner og andre offentlige organer taushetsplikt når det innhentes opplysninger med hjemmel i §

14 d eller dersom reell identitet til en person som benytter fiktive personopplysninger, er eller vil bli avslørt.

Forvaltningsloven § 13 a nr. 1 gjelder ikke for opplysninger som kan skade politiets arbeid med å forebygge

eller avdekke lovbrudd eller opprettholde ro og orden dersom de blir gjort kjent.

Taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 er ikke til hinder for at opplysninger fra politiets

forvaltningsvirksomhet og sivile gjøremål gjøres kjent for andre tjenestemenn i politiet og påtalemyndigheten i

den utstrekning tjenestemessige behov tilsier det, med mindre formålet med behandlingen av opplysningene er

begrenset i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov.

0 Endret ved lover 21 mars 2003 nr. 18 (ikr. 1 apr 2003 iflg. res. 21 mars 2003 nr. 358), 20 des 2002 nr. 107 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19

des 2003 nr. 1613), 21 juni 2013 nr. 82 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 27 sep 2013 nr. 1132 som endret ved res. 13 des 2013 nr. 1449).

Kapittel IVa. Politihøgskolen. Organisasjon, oppgaver, opptak, utvisning mv.

§ 24d. Alminnelige tjenesteregler, edruelighet, bierverv og taushetsplikt

Bestemmelsene i alminnelig tjenesteinstruks for politiet gitt i medhold av § 29 gjelder for studenter ved

Politihøgskolen så langt de passer. Tilsvarende gjelder denne lovs bestemmelser om edruelighet og

taushetsplikt. Når politimyndighet er tildelt av stedlig politimester, kan politimesteren nekte studenten bierverv

som åpenbart er uforenlig med utøvelsen av politimyndighet.

0 Tilføyd ved lov 2 juli 2004 nr. 60 (ikr. 2 juli 2004 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1066).

















Lov om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-kontrolloven)

Side 109

Lov om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-kontrolloven) §9

Dato 03.02.1995 nr. 7





Rettsområde Stats-, statsforfatnings- og statsborgerrett ► Forsvaret



Kunngjort

Korttittel EOS-kontrolloven

§ 9. Forklaringer og møteplikt mv.

Enhver plikter etter innkalling å møte for utvalget.

Klagere og andre privatpersoner i partsliknende stilling kan på ethvert trinn i saken la seg bistå av advokat

eller annen fullmektig i den utstrekning det kan skje uten at graderte opplysninger derved blir kjent for

fullmektigen. Samme rett har ansatte og tidligere ansatte i forvaltningen i saker som kan ende med kritikk mot

dem.

Alle som er eller har vært i forvaltningens tjeneste har forklaringsplikt for utvalget om alt de har erfart i

tjenesten.

Pliktmessig avgitt forklaring må ikke foreholdes noen eller fremlegges i retten i straffesak mot avgiveren uten

dennes samtykke.

Utvalget kan begjære bevisopptak etter domstolloven § 43 annet ledd. Tvisteloven §§ 22-1 og 22-3 gjelder

ikke. Rettsmøtene skal være lukket og forhandlingene holdes hemmelige. Forhandlingene holdes hemmelige

inntil utvalget eller vedkommende departement bestemmer annet, jf. §§ 11 og 16.

0 Endret ved lover 19 juni 2009 nr. 87, 21 juni 2017 nr. 95 - tidl. § 5. Se noten til § 1.








Lov om vern mot smittsomme sykdommer [smittevernloven]

Side 110

Lov om vern mot smittsomme sykdommer [smittevernloven] §2-2, §7-6

Dato 05.08.1994 nr. 55





Endrer


Kunngjort

Korttittel Smittevernloven - smvl

Kap. 2. Informasjon til smittede personer, unntak fra taushetsplikt, meldinger og

varsler

§ 2-2. Enkelte unntak fra taushetsplikt

Når det er overveiende sannsynlig at det er eller har vært fare for overføring av en allmennfarlig smittsom

sykdom fra en smittet person, og det av hensyn til smittevernet er behov for å gi opplysninger underlagt

taushetsplikt, skal legen så langt råd er, søke å oppnå medvirkning eller samtykke fra den smittede slik at

nødvendige opplysninger kan bli gitt.

Er det ikke mulig å oppnå tilstrekkelig medvirkning eller samtykke fra den smittede, kan det gis opplysninger

om smittestatus og andre helt nødvendige opplysninger uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Legen kan gi

opplysningene til

a) helsepersonell som har ansvar for oppfølging av pasienten eller som har ansvar for at annet personell, andre

pasienter eller besøkende ikke smittes, når det er overveiende sannsynlig at helsepersonellet, pasientene

eller de besøkende er i fare for å få overført en allmennfarlig smittsom sykdom,

b) annen lege i sammenheng med smitteoppsporing etter § 3-6,

c) den som med overveiende sannsynlighet er i fare for å få overført en allmennfarlig smittsom sykdom,

d) den som med overveiende sannsynlighet har vært i fare for å få overført en allmennfarlig smittsom sykdom,

når opplysningene kan motvirke at sykdommen blir overført til andre, eller er avgjørende for å kunne

begynne medisinsk behandling av den smitteutsatte, eller

e) den som med overveiende sannsynlighet har vært i fare for å få overført en allmennfarlig smittsom sykdom

fordi den smittede har opptrådt klanderverdig.

Dersom faren for overføring etter bokstav c er overhengende og innlysende, skal opplysningene gis, med

mindre legen vet at en annen lege gir opplysningene eller at opplysningene allerede er kjent for dem som skal

ha dem.

Er legen i tvil om opplysninger bør gis etter andre ledd, kan legen forelegge spørsmålet for kommunelegen til

uttalelse. Nekter legen å gi opplysninger, kan den som ønsker opplysninger etter andre ledd, eller

kommunelegen forelegge spørsmålet for fylkesmannen, som kan bestemme at opplysningene skal gis.



Lov om vern mot smittsomme sykdommer [smittevernloven]

Side 111

Når opplysninger gis med hjemmel i andre ledd, skal legen informere den smittede skriftlig om at

opplysningene er gitt.

Når vilkårene i første og andre ledd er oppfylt, kan en tannlege, jordmor eller sykepleier gi nødvendige

opplysninger til den smittede personens lege eller til kommunelegen.

Helsepersonell som mottar opplysninger etter denne paragrafen, har samme taushetsplikt som den som gir

opplysningene.

Når det er nødvendig for iverksetting av tiltak eller for oversikt og kontroll i forbindelse med smittsomme

sykdommer, kan kommunelegen, fylkesmannen, Helsedirektoratet, Statens helsetilsyn og Folkehelseinstituttet

kreve opplysninger fra offentlige kilder eller privat helse- og omsorgstjeneste uten hinder av lovbestemt

taushetsplikt. Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet kan i en smittesituasjon behandle opplysninger samlet

inn etter dette ledd i samsvar med helseberedskapsloven § 2-4.

0 Endret ved lover 21 des 2001 nr. 119 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524), 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29

aug 2003 nr. 1092), 24 juni 2011 nr. 29 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 24 juni 2011 nr. 637), 22 juni 2012 nr. 46, 18 des 2015 nr. 121 (ikr. 1

jan 2016), 3 mars 2017 nr. 8 (ikr. 3 mars 2017 iflg. res. 3 mars 2017 nr. 242).

Kap. 7. Administrative organer og deres myndighet

§ 7-6. Smittevernnemndas sammensetning

Smittevernnemnda settes sammen etter reglene i barnevernloven § 7-2.

Før det blir oppnevnt utvalg, jf. første ledd, skal det innhentes forslag fra fylkesmannen og de regionale

helseforetakene.

Smittevernemndas medlemmer og sekretariat har taushetsplikt i samsvar med bestemmelsene i

helsepersonelloven kapittel 5.

0 Endret ved lover 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29

aug 2003 nr. 1092), 17 juni 2005 nr. 65 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 614), 1 des 2006 nr. 65 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 30

nov 2007 nr. 1348).























Lov om sjøfarten (sjøloven)

Side 112

Lov om sjøfarten (sjøloven) §202, §480

Dato 24.06.1994 nr. 39



Publisert


Rettsområde Transport og kommunikasjoner ► Skipsfart

Kunngjort

Korttittel Sjøloven - sjøl

Del III. Ansvar

Kapittel 10. Ansvar for skade ved oljesøl

II. Ansvar og erstatning etter reglene i den internasjonale konvensjon 1992 om

erstatningsansvar for oljesølskade (1992-ansvarskonvensjonen) og den internasjonale

konvensjon 1992 om opprettelse av et internasjonalt fond for erstatning av oljesølskade

(1992-fondskonvensjonen) m.m.

§ 202. Avgifter til Det internasjonale erstatningsfond (1992) og Det internasjonale tilleggsfond (2003)

Den som på norsk territorium i kalenderåret mottar mer enn til sammen 150000 tonn råolje eller tunge

fyringsoljer eller tunge destillater som definert i 1992-fondskonvensjonen artikkel 1 paragraf 3, skal betale slike

avgifter til Det internasjonale erstatningsfond (1992) som fondets organer gyldig fastsetter, og stille slik

sikkerhet for avgifter som måtte bli bestemt. Departementet avgjør om noen som står i nært interessefellesskap

med annen mottaker her i riket, er avgiftspliktig etter 1992-fondskonvensjonen artikkel 10 paragraf 2. Det

kvantum olje som er nevnt i første punktum, omfatter olje som sjøveis transporteres i eller til Norge, og olje

som kommer til Norge på annen måte, men har vært transportert sjøveis til en stat som ikke har sluttet seg til

1992-fondskonvensjonen, og derfra transporteres til Norge uten omlasting i mottaksanlegg i en annen stat som

har sluttet seg til 1992-fondskonvensjonen.

Den som på norsk territorium i kalenderåret mottar mer enn til sammen 150 000 tonn råolje eller tunge

fyringsoljer eller tunge destillater som definert i 2003-tilleggsfondprotokollen artikkel 1 paragraf 7, jf. 1992-

fondskonvensjonen artikkel 1 paragraf 3, skal betale slike avgifter til Det internasjonale tilleggsfond (2003)

som fondets organer gyldig fastsetter, og stille slik sikkerhet for avgifter som måtte bli bestemt. Første ledd

annet og tredje punktum gjelder tilsvarende, men slik at henvisningen til 1992-fondskonvensjonen skal leses

som henvisning til 2003-tilleggsfondprotokollen.

Den som på norsk territorium mottar olje som nevnt i første og annet ledd, plikter å gi opplysninger om

mottatt kvantum etter forskrifter fastsatt av departementet.

Med de begrensninger som følger av gjøremål etter loven, skal alle bevare taushet om det de får kunnskap om

i medhold av denne paragraf, for så vidt angår opplysninger om tekniske innretninger og fremgangsmåter samt


Lov om sjøfarten (sjøloven)

Side 113

drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn

til den opplysningen angår.

0 Endret ved lover 17 mars 1995 nr. 13 (ikr. 30 mai 1996), 27 feb 2004 nr. 10 (ikr. 3 mars 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1714).

Del V. Sjøulykker

Kapittel 18. Undersøkelse av sjøulykker, sjørettsskjønn og skipsbøker

II. Undersøkelse av sjøulykker


Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for undersøkelsesmyndigheten har taushetsplikt etter

forvaltningsloven om det som de får kjennskap til under utførelse av sitt arbeid. Når taushetsbelagte

opplysninger mottas fra noen som etter norsk lov har en strengere taushetsplikt enn det som følger av

forvaltningsloven, skal tilsvarende strenge taushetsplikt gjelde for personer nevnt i første punktum, med mindre

tungtveiende offentlige interesser tilsier at opplysningene bør kunne gis videre eller opplysningene er

nødvendige for å forklare årsakene til ulykken.

0 Endret ved lov 7 jan 2005 nr. 2 (ikr. 1 juli 2008 iflg. res. 23 feb 2007 nr. 226).







Lov om Enhetsregisteret

Side 114

Lov om Enhetsregisteret §22

Dato 03.06.1994 nr. 15




Ikrafttredelse 01.03.1995, 01.01.1997


Kunngjort

Rettet 19.11.2014 (begrepet enkeltpersonforetak i § 4 annet ledd)

Korttittel Enhetsregisterloven - enhregl

Kapittel 6. Utveksling og avgivelse av opplysninger.

§ 22. Innsyn - utlevering av opplysninger.

Tilknyttet register og offentlige myndigheter har rett til å få tilgang til opplysninger registrert i

Enhetsregisteret til bruk i deres virksomhet.

Enhver har rett til å få tilgang til og utskrift av opplysninger registrert i Enhetsregisteret, og elektronisk kopi

av dokumenter registrert i registeret. Dette gjelder likevel ikke fødselsnummer og D-nummer.

Kredittopplysningsforetak som har konsesjon fra Datatilsynet for lagring av fødselsnummer og D-nummer til

internt bruk, kan likevel etter avtale godkjent av Datatilsynet få tilgang til slike numre.

Papirkopier skal bekreftes å være «rett kopi», med mindre rekvirenten gir avkall på bekreftelsen. Utsendelse

av elektroniske dokumenter skal skje ved hjelp av en metode for å autentisere avsender og for å sikre

dokumentet mot endring, dersom rekvirenten ber om det.

Sammenstilling av opplysninger om person kan bare gis når det gjelder personens registrerte tilknytning til

næringsvirksomhet.

Departementet gir regler om hvordan opplysningene skal gjøres tilgjengelige, og kan bestemme at det skal

betales gebyr for tjenestene.

0 Endret ved lover 18 feb 2005 nr. 10 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 18 feb 2005 nr. 148), 30 juni 2006 nr. 58 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 30 juni

2006 nr. 878).







Lov om autorisasjon av regnskapsførere [regnskapsførerloven]

Side 115

Lov om autorisasjon av regnskapsførere [regnskapsførerloven] §10

Dato 18.06.1993 nr. 109



Publisert Avd I 1993 715


Rettsområde Bank, finans og regnskapsrett ► Regnskap

Kunngjort

Korttittel Regnskapsførerloven

§ 10. Regnskapsførers taushetsplikt

Regnskapsfører og regnskapsførers medarbeidere har taushetsplikt om alt de under sin virksomhet får

kjennskap til med mindre annet følger av eller i medhold av lov, eller den opplysningene gjelder har samtykket

til at taushetsplikten ikke skal gjelde. Regnskapsfører og regnskapsførers medarbeidere kan ikke utnytte slike

opplysninger i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.

En regnskapsfører som foretar kontroll av en annen regnskapsførers regnskapsføreroppdrag, kan i forbindelse

med denne kontrollen gis opplysninger og dokumentasjon uten hinder av den andre regnskapsførerens

taushetsplikt etter første ledd. Taushetsplikten etter første ledd gjelder tilsvarende for den regnskapsfører som

foretar kontrollen.

Uten hinder av bestemmelsen i første ledd kan regnskapsfører gi opplysninger og dokumentasjon til ny

regnskapsfører når denne regnskapsføreren ber om dette og dette har betydning for regnskapsføreroppdraget.

Taushetsplikt etter første ledd eller avtalt taushetsplikt er ikke til hinder for at regnskapsfører kan avgi

forklaring og fremlegge dokumentasjon vedrørende regnskapsføreroppdrag eller andre tjenester for

1. domstol, eller

2. politiet når det er åpnet etterforskning i en straffesak.

Regnskapsfører kan videre underrette politiet dersom det i forbindelse med regnskapsføreroppdrag eller andre

tjenester fremkommer forhold som gir grunn til mistanke om at det er foretatt en straffbar handling.

Taushetsplikten gjelder også etter at oppdraget er avsluttet.





Lov om luftfart (luftfartsloven)

Side 116

Lov om luftfart (luftfartsloven) §12-7, §12-11, §13a-2

Dato 11.06.1993 nr. 101




Ikrafttredelse 01.04.1994, 01.04.1996

Endrer


Transport og kommunikasjoner ► Luftfart

Kunngjort

Rettet 23.09.2016 (kunngjøring av forordninger ved F16.09.2016 nr. 1088)

Korttittel Luftfartsloven - luftl

Første del. Sivil luftfart

Kapittel XII. Varsling, rapportering og undersøkelse av luftfartsulykker og

luftfartshendelser m.m.

D. Undersøkelse av ulykker og hendelser mv.


Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for undersøkelsesmyndigheten, har taushetsplikt etter

forvaltningsloven om det de får kjennskap til under utførelsen av sitt arbeid.



offentlige hensyn tilsier at opplysningene bør kunne gis videre eller er nødvendige for å forklare årsaken til

luftfartsulykken eller luftfartshendelsen.

Personer som nevnt i første ledd har i tillegg taushetsplikt om opplysninger nevnt i

undersøkelsesforordningen artikkel 14. Domstolenes rett til å frigi opplysninger i medhold av

undersøkelsesforordningen artikkel 14 nr. 3 er begrenset til de tilfellene som er nevnt i § 12-8.

Opplysninger mottatt fra utenlandske og internasjonale myndigheter og organisasjoner som jobber med

flysikkerhet, er taushetsbelagte etter reglene i tredje ledd så langt de passer.

Taushetsplikt som nevnt i annet til fjerde ledd er ikke til hinder for at opplysninger som har statistisk form,

eller som er alminnelig tilgjengelig andre steder, bringes videre hvis dette er forenlig med

undersøkelsesforordningen. Det samme gjelder i den grad den som har krav på taushet om opplysningene,

samtykker til at opplysningene bringes videre.

Opplysninger som er taushetsbelagte etter tredje ledd, kan gis videre til utenlandske og internasjonale

myndigheter og organisasjoner når dette følger av internasjonale avtaler eller forpliktelser. Det samme gjelder




Side 117

når opplysningene er av vesentlig betydning for slike myndigheter eller organisasjoner, og vedkommende organ

er underlagt taushetsplikt av minst samme omfang som undersøkelsesmyndigheten.

Brudd på taushetsplikt etter denne paragrafen er straffbart etter straffeloven § 209.

0 Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 35 (tidligere § 12-2), endret ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).


Kapittel XII. Varsling, rapportering og undersøkelse av luftfartsulykker og

luftfartshendelser m.m.

E. Luftfartsmyndighetens arbeid med å forebygge ulykker basert på rapporterte

opplysninger mv.


Enhver som utfører tjeneste eller arbeider for luftfartsmyndigheten, har taushetsplikt etter forvaltningsloven

om det de får kjennskap til under utførelsen av sitt arbeid.



offentlige hensyn tilsier at opplysningene bør kunne gis videre, eller opplysningene er nødvendige for å forklare

årsaken til en luftfartsulykke eller luftfartshendelse.

Personer som nevnt i første ledd har i tillegg taushetsplikt om alle opplysninger som er innrapportert i

medhold av rapporteringsforordningen artikkel 4 og 5. Dette gjelder ikke dersom tungtveiende offentlige

hensyn tilsier at opplysningene bør kunne gis videre, eller opplysningene er nødvendige for å forklare årsaken

til en luftfartsulykke eller luftfartshendelse, og det ikke strider mot noen bestemmelser i

rapporteringsforordningen å gi opplysningene videre.

Opplysninger mottatt fra utenlandske og internasjonale myndigheter og organisasjoner som jobber med

flysikkerhet, er taushetsbelagte etter reglene i tredje ledd så langt de passer.

Taushetsplikt som nevnt i annet til fjerde ledd er ikke til hinder for at opplysninger som har statistisk form,

eller som er alminnelig tilgjengelig andre steder, bringes videre hvis dette er forenlig med

rapporteringsforordningen. Det samme gjelder i den grad den som har krav på taushet om opplysningene,

samtykker til at opplysningene bringes videre.

Opplysninger som er taushetsbelagte etter tredje ledd, kan gis videre til utenlandske og internasjonale


når opplysningene er av vesentlig betydning for slike myndigheter eller organisasjoner, og vedkommende organ

er underlagt taushetsplikt av minst samme omfang som luftfartsmyndigheten.

Brudd på taushetsplikt etter denne paragrafen er straffbart etter straffeloven § 209.

0 Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 35, endret ved lov 17 juni 2016 nr. 75 (ikr. 1 juli 2016).







Side 118


Kapittel XIII a. Håndheving, tvangsmulkt, overtredelsesgebyr, innkreving mv.

§ 13 a-2. Taushetsplikt

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et organ som er tildelt myndighetsoppgaver i eller i medhold av

denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven om det som de får kjennskap til under utførelse av sitt

arbeid.

Opplysninger som er taushetsbelagte etter første ledd, kan gis videre til utenlandske og internasjonale


når opplysningene er av vesentlig betydning for slik myndighet eller organisasjon, og vedkommende organ er

underlagt taushetsplikt av minst samme omfang som det organet som gir opplysningene fra seg. Bestemmelsen

her gjelder ikke opplysninger som mottas i henhold til reglene i kapittel XII.

0 Tilføyd ved lov 10 aug 2012 nr. 63.

/pro#reference/lov/1993-06-11-101/kapxii



Lov om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven)

Side 119

Lov om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) §3e, §6a, §11

Dato 11.06.1993 nr. 100






Transport og kommunikasjoner ► Jernbane

Kunngjort

Korttittel Jernbaneloven - jbl

Kapittel IA. Fører og annet personell ved jernbane mv.

§ 3 e. (Krav til leger og psykologer mv.)

Tilsynsmyndigheten kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om godkjenning av leger og psykologer som

skal vurdere om personell nevnt i § 3 d første ledd, oppfyller de kravene til helse, fysisk og psykisk skikkethet

som er gitt med hjemmel i § 3 d.

Personer med godkjenning etter første ledd plikter uavhengig av annen lovpålagt taushetsplikt å rapportere til

tilsynsmyndigheten om forhold som er av betydning for å oppnå eller inneha godkjenning etter § 3 d. Enhver

som utfører tjeneste eller arbeid for tilsynsmyndigheten og som i slike tilfeller mottar eller behandler

opplysninger som er undergitt strengere taushetsplikt enn det som følger av forvaltningsloven, er underlagt

tilsvarende strenge taushetsplikt.

0 Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 107 (ikr. 19 juni 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 687), tidligere § 3 e endret paragrafnummer til § 3 g.

Kapittel II. Godkjenningsordninger, tillatelser m.v.

§ 6 a. (Sikring mot tilsiktede uønskede handlinger)

Departementet kan fastsette forskrift om sikring mot tilsiktede uønskede handlinger, herunder bestemmelser

om kriseledelse, om taushetsplikt og om hvilke virksomheter som skal omfattes av forskriften.

0 Tilføyd ved lov 19 juni 2015 nr. 80 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 700).









Lov om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven)

Side 120

Kapittel IV. Administrative bestemmelser

§ 11. (Tilsyn mv.)

Departementet eller den myndighet som departementet bestemmer, fører tilsyn med at bestemmelser gitt i

eller i medhold av loven overholdes. Den myndighet som Kongen bestemmer, fører tilsyn etter § 11 b.

Enhver skal etter pålegg fra tilsynsmyndigheten gi de opplysninger den krever for å utføre sine oppgaver.

Tilsynsmyndigheten kan bestemme i hvilken form opplysningene skal gis.

Tilsynsmyndigheten skal til enhver tid ha uhindret adgang til ethvert sted som omfattes av loven. En

representant for virksomheten har rett til, og kan pålegges, å være til stede under tilsynet. Tilsynsmyndigheten

kan likevel bestemme at representanter for virksomheten ikke skal være til stede ved intervjuer av

arbeidstakere. Det samme gjelder hvis tilstedeværelsen ikke kan skje uten vesentlig ulempe, eller hvis formålet

med tilsynet kan settes i fare.

Alle som utfører tjeneste eller arbeid for tilsynsmyndigheten, har taushetsplikt om innholdet i dokumenter

som inneholder meldinger, tips eller lignende om lovbrudd, og om opplysninger om slike dokumenter, når slik

informasjon kan bidra til å identifisere avsenderen. Taushetsplikten gjelder også overfor den som

opplysningene omhandler. Slik taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysningene bringes videre dersom

særlige grunner tilsier det.

Tilsynsmyndigheten kan gi pålegg om korrigerende tiltak.

Tilsynsmyndigheten kan påby stans av driften helt eller delvis når sikkerhetsmessige hensyn krever det. Om

nødvendig kan den kreve politiets hjelp til å gjennomføre påbudet.

Departementet kan videre tilbakekalle tillatelse gitt i medhold av loven ved brudd på vilkår eller krav som er

satt for virksomheten.

Uten hinder av lovbestemt taushetsplikt kan tilsynsmyndigheten og politiet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet,

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap eller tilsvarende myndigheter gjensidig og etter forespørsel

utveksle de opplysninger som er nødvendige for å sikre jernbanen mot tilsiktede uønskede handlinger.

0 Endret ved lover 15 juni 2001 nr. 84, 19 juni 2009 nr. 107 (ikr. 19 juni 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 687), 19 juni 2015 nr. 80 (ikr. 1

juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 700), 16 des 2016 nr. 101 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1591), 16 des 2016 nr. 102 (ikr. 1

jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1589).












Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. (allmenngjøringsloven)

Side 121

Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. (allmenngjøringsloven) §9

Dato 04.06.1993 nr. 58







Kunngjort

Korttittel Allmenngjøringsloven

§ 9. Saksbehandling

For Tariffnemndas behandling av saker etter loven gjelder lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i

forvaltningssaker, likevel slik at opplysning av saken kan foregå i høringsmøter. Kongen kan gi nærmere regler

om saksbehandlingen i Tariffnemnda, herunder regler som fraviker forvaltningslovens regler.

0 Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 42 (ikr. 1 sep 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 841), endret paragrafnummer fra § 6.

/pro#reference/lov/1967-02-10




Lov om legemidler m.v. (legemiddelloven)

Side 122

Lov om legemidler m.v. (legemiddelloven) §30

Dato 04.12.1992 nr. 132





Rettsområde Helse- og omsorgsrett ► Legemidler. Apotek

Kunngjort

Korttittel Legemiddelloven

Kap. IX. Forskjellige bestemmelser.

§ 30. Enhver som i medhold av stilling eller verv etter loven får kjennskap til drifts- eller

forretningshemmelighet skal med de begrensninger som følger av hans gjøremål etter loven, tie med det han

slik får vite. Ingen må i ervervsvirksomhet gjøre bruk av det han slik får vite. Taushetsplikten gjelder også etter

at vedkommende har sluttet i stillingen eller vervet. Departementet kan samtykke i unntak fra taushetsplikt etter

denne bestemmelse når sterke samfunnsmessige hensyn taler for at opplysningene gis. Taushetsplikten skal

likevel ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om

Oppgaveregisteret. Forvaltningslovens §§ 13-13e gjelder ikke.

0 Endret ved lov 6 juni 1997 nr. 35 (ikr. 1 nov 1997).



Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)

Side 123

Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) §78

Dato 25.09.1992 nr. 107



Publisert I Nr. 19


Rettsområde Forvaltnings- og kommunalrett ► Kommuner og fylkeskommuner

Kunngjort

Korttittel Kommuneloven - koml

Kapittel 12. Internt tilsyn og kontroll. Revisjon.

§ 78. Revisjon

1. Revisjon av kommunal og fylkeskommunal virksomhet skal skje i henhold til god kommunal revisjonsskikk.

2. Revisjonsarbeidet skal omfatte regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon.

3. Kommunestyret eller fylkestinget avgjør selv om kommunen eller fylkeskommunen skal ansette egne

revisorer, delta i interkommunalt samarbeid om revisjon, eller inngå avtale med annen revisor. Vedtaket treffes

på grunnlag av innstilling fra kontrollutvalget.

4. Kommunestyret eller fylkestinget velger selv revisor. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra

kontrollutvalget.

5. Kommunens eller fylkeskommunens revisor skal rapportere resultatene av sin revisjon og kontroll til

kontrollutvalget.

6. Revisor kan hos kommunen eller fylkeskommunen, uten hinder av taushetsplikt, kreve enhver opplysning,

redegjørelse eller ethvert dokument og foreta de undersøkelser som revisor finner nødvendige for å

gjennomføre oppgavene.

7. Revisor har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e.

8. Departementet kan gi forskrifter om revisjon.

0 Tilføyd ved lov 12 des 2003 nr. 113 (ikr. 1 juli 2004 iflg. res. 18 juni 2004 nr. 915), endret ved lov 19 des 2014 nr. 92 (ikr. 1 jan 2015

iflg. res. 19 des 2014 nr. 1731).







Lov om barneverntjenester (barnevernloven)

Side 124

Lov om barneverntjenester (barnevernloven) §6-7, §7-16

Dato 17.07.1992 nr. 100



Publisert I Nr. 15


Endrer LOV-1953-07-17-14

Rettsområde Familie-, person- og barnerett ► Barnevern

Kunngjort

Korttittel Barnevernloven - bvl

Kapittel 6. Generelle saksbehandlingsregler.

§ 6-7. Taushetsplikt.

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, en institusjon, et senter for foreldre og barn

eller et omsorgssenter for mindreårige etter denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e.

Overtredelse straffes etter straffeloven § 209.


og arbeidssted. Opplysning om en klients oppholdssted kan likevel gis når det er klart at det ikke vil skade

tilliten til barneverntjenesten, institusjonen eller senteret for foreldre og barn å gi slik opplysning.

Opplysninger til andre forvaltningsorganer, jf. forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6, kan bare gis når dette er

nødvendig for å fremme barneverntjenestens, institusjonens, senteret for foreldre og barns eller omsorgssenteret

for mindreåriges oppgaver, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse. Også

yrkesutøvere i medhold av helsepersonelloven kan gis opplysninger etter denne bestemmelsen. Uten hinder av

taushetsplikt skal barneverntjenesten av eget tiltak gi opplysninger til helse- og omsorgstjenesten i kommunen

når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende

sannsynlig at barnet vil bli født med skade, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3. Også etter pålegg fra de

organer som er ansvarlige for gjennomføringen av helse- og omsorgstjenesteloven, plikter barneverntjenesten å

gi slike opplysninger.

Er et barn bortført fra barnevernet, skal barnevernstjenesten gi opplysninger til myndighetene i barnets

oppholdsstat, med mindre det ikke er forsvarlig eller til barnets beste.

Dersom et barns interesser tilsier det, kan fylkesmannen eller departementet bestemme at opplysninger skal

være undergitt taushetsplikt, selv om foreldrene har samtykket i at de gjøres kjent.

0 Endret ved lover 23 juni 1995 nr. 41 (ikr. 1 jan 1996), 30 mai 2008 nr. 36 (ikr. 1 juli 2008 iflg. res. 30 mai 2008 nr. 517), 19 juni 2009

nr. 45 (ikr. 1 juli 2009 og 1 jan 2010 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 874), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252),

19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 18 des 2015 nr. 126 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1625).














Lov om barneverntjenester (barnevernloven)

Side 125

Kapittel 7. Saksbehandlingsregler for fylkesnemnda

§ 7-16. Lukkede dører

Fylkesnemndas møter holdes for lukkede dører.

Nemnda kan likevel, når partene begjærer det eller samtykker, og nemnda finner dette ubetenkelig, beslutte at

møtet skal holdes helt eller delvis for åpne dører.

På samme vilkår som i annet ledd kan nemnda beslutte at

a) bestemte personer med tilknytning til en part, eller i opplæringsøyemed, kan overvære forhandlingene, og

b) bestemte personer kan overvære forhandlingene og rådslagningsmøtet i forskningsøyemed.

Alle tilstedeværende har taushetsplikt og referatforbud med mindre nemnda bestemmer noe annet.

0 Tilføyd ved lov 1 des 2006 nr. 65 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1575).




Lov om forsøk i offentlig forvaltning

Side 126

Lov om forsøk i offentlig forvaltning §4

Dato 26.06.1992 nr. 87



Publisert I 1992 Nr. 13


Rettsområde Forvaltnings- og kommunalrett ► Offentlig forvaltning

Kunngjort

Korttittel Lov om forsøk i offentlig forvaltning

§ 4. Begrensninger i adgangen til å drive forsøk

Kongen kan ikke godkjenne forsøk med avvik fra

a) kommunelovens grunnleggende bestemmelser om organisering av virksomheten i kommuner og

fylkeskommuner

b) forvaltningslovens saksbehandlingsregler

c) saksbehandlingsregler i annen lovgivning, når bestemmelsene er gitt av hensyn til enkeltpersoners

rettssikkerhet, og Kongen ikke finner at dette hensyn ivaretas minst like godt ved den framgangsmåte det

søkes om samtykke til.

Godkjenning kan ikke gis når dette vil innebære innskrenking av rettigheter eller utvidelse av plikter som

enkeltpersoner har etter gjeldende lovgivning.


Lov om tvangsfullbyrdelse (tvangsfullbyrdelsesloven)

Side 127

Lov om tvangsfullbyrdelse (tvangsfullbyrdelsesloven) §2-6

Dato 26.06.1992 nr. 86



Publisert I 1992 Nr. 13


Rettsområde Tvangsfullbyrdelse

Kunngjort

Rettet 08.02.2017 (§ 11-16)

Korttittel Tvangsfullbyrdelsesloven - tvangsl

Første del. Innledning

Kapittel 2. Namsmyndighetene

I. De alminnelige namsmyndighetene

§ 2-6. Taushetsplikt i saker for namsmannen

Om taushetsplikt for namsmannen og andre som utfører tjeneste eller arbeid for namsmannen gjelder

domstolloven § 63 a tilsvarende.


Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven)

Side 128

Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven) §44

Dato 15.05.1992 nr. 47



Publisert I Nr. 9


Rettsområde Landbruk, jakt og skogbruk ► Jakt og innlandsfiske

Kunngjort

Korttittel Lakse- og innlandsfiskloven - laksfl

Kapittel IX. Kontroll og oppsyn. Registrering. Oppgaveplikt.

§ 44. Oppgaveplikt.

Den som i året har fisket anadrome laksefisk skal sende skriftlig oppgave over fangsten til bruk for den

offentlige statistikk.

Ved leie av fiskerett, eller kjøp av fiskekort i vassdrag plikter fiskeren å gi oppgave over fangsten til den som

eier fiskeretten. Den som eier fiskerett er pliktig til å gi melding innen en nærmere fastsatt frist.

Registrering av redskap etter § 43 skal som hovedregel nektes når fangstoppgave ikke er innsendt. I vassdrag

eller deler av vassdrag hvor skriftlig oppgave over fangsten ikke innleveres, skal det som hovedregel unnlates å

åpne for fiske etter anadrome laksefisk.

Departementet gir nærmere bestemmelser om oppgaveplikten, frister og hvem oppgavene skal sendes til.

Departementet kan gjøre denne paragraf gjeldende for fiske etter innlandsfisk.

Opplysninger gitt i medhold av denne bestemmelse er underlagt taushetsplikt. Dette gjelder ikke for

utveksling av slike opplysninger mellom organer som er en del av den offentlige fiskeforvaltningen, jf. § 6,

eller mellom lokale fiskeforvaltningsorganer, jf. § 25, og offentlige fiskeforvaltningsorganer. I vassdrag med

fellesforvaltning skal forvaltningens styre ha adgang til all fangstinformasjon, og kunne benytte denne i

forvaltningen.








Lov om ekteskap [ekteskapsloven]

Side 129

Lov om ekteskap [ekteskapsloven] §26

Dato 04.07.1991 nr. 47





Rettsområde Familie-, person- og barnerett ► Ekteskap og samboerskap (husstandsfellesskap)

Kunngjort

Korttittel Ekteskapsloven - el

Del I. Inngåelse og oppløsning av ekteskap.

Kapittel 5. Behandlingen av saker om oppløsning av ekteskap og om separasjon.

§ 26. Mekling m v.

Ektefeller med felles barn under 16 år, skal i saker om separasjon og skilsmisse etter §§ 20 og 22 møte til

mekling før saken bringes inn for retten eller fylkesmannen, jf § 27. Formålet med meklingen er å komme fram

til en avtale om foreldreansvaret, samværsretten eller om hvor barnet eller barna skal bo fast, hvor det legges

vekt på hva som vil være den beste ordningen for barnet/barna. Barneloven §§ 52 til 54 gjelder tilsvarende.

Departementet fastsetter ved forskrift nærmere regler om hvem som kan foreta mekling etter første punktum,

og om godkjenning av slike instanser.

Mekling etter første ledd kreves ikke når saken allerede er brakt inn for retten med påstand om skilsmisse

etter § 23 eller oppløsning etter § 24. Mekling og orientering er heller ikke nødvendig når sak reises av vergen

etter § 28 andre ledd.

Ektefellene plikter å møte personlig dersom ikke tvingende grunner er til hinder for det. Når mekling har vært

forsøkt, skal det gis en bevitnelse om dette. Departementet fastsetter ved forskrift nærmere regler om unntak fra

plikten til å møte til mekling. Departementet fastsetter også regler om vilkårene for at det kan gis bevitnelse om

at mekling er forsøkt.

Den som foretar mekling, har taushetsplikt om det som kommer fram om personlige forhold i forbindelse

med oppdraget. Lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer §§ 6, 7, 9 og 10 gjelder tilsvarende.

Departementet kan gi nærmere regler om meklingens innhold, og om innkallingen og fremgangsmåten.

0 Endret ved lov 20 juni 2003 nr. 40 (ikr. 1 apr 2004 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 728).















Lov om forsikringsavtaler (forsikringsavtaleloven)

Side 130

Lov om forsikringsavtaler (forsikringsavtaleloven) §18-1

Dato 16.06.1989 nr. 69



Publisert ISBN 82-504-1492-6


Endrer LOV-1930-06-06-20

Rettsområde Bank, finans og regnskapsrett ► Forsikring

Erstatnings- og forsikringsrett ► Ansvarsforsikringer

Erstatnings- og forsikringsrett ► Livsforsikring

Erstatnings- og forsikringsrett ► Skadeforsikring

Kunngjort

Korttittel Forsikringsavtaleloven - fal

Del B. Avtaler om personforsikring (personforsikringsdelen).

Kapittel 18. Erstatningsoppgjør, foreldelse m v.

§ 18-1. (opplysningsplikten ved erstatningsoppgjøret)

Den som vil fremme krav mot selskapet, skal gi selskapet de opplysninger og dokumenter som er

tilgjengelige for ham eller henne, og som selskapet trenger for å kunne ta stilling til kravet og utbetale

forsikringsbeløpet.

Dersom selskapet ber om samtykke til innhenting av taushetsbelagte opplysninger fra en tredjeperson, skal

samtykket begrenses til det som trengs på hvert trinn i saken. Samtykket skal oppfylle kravene i

personopplysningsloven § 2 nr. 7.

Selskapet skal på forespørsel gi den som fremmer krav, innsyn i opplysninger om saken og medisinske

vurderinger det har utarbeidet eller innhentet i saken, med mindre det er påkrevd å hemmeligholde

opplysningene eller vurderingene av hensyn til forebygging, etterforskning, avsløring og rettslig forfølgning av

straffbare handlinger.

Den som ved skadeoppgjøret gir uriktige eller ufullstendige opplysninger som han eller hun vet eller må

forstå kan føre til at det blir utbetalt erstatning han eller hun ikke har krav på, mister ethvert erstatningskrav mot

selskapet etter denne og andre forsikringsavtaler i anledning samme hending. Dersom forholdet bare er lite

klanderverdig, bare angår en liten del av kravet eller dersom det ellers foreligger særlige grunner, kan han eller

hun likevel få delvis erstatning. § 13-13 gjelder tilsvarende.

I tilfeller som nevnt i fjerde ledd kan selskapet si opp enhver forsikringsavtale det har med vedkommende

med en ukes varsel. § 12-4 tredje ledd første, annet og fjerde punktum gjelder tilsvarende.

0 Endret ved lov 27 juni 2008 nr. 65 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 750), 19 juni 2009 nr. 77.






Lov om forsikringsavtaler (forsikringsavtaleloven)

Side 131


Lov om yrkesskadeforsikring [yrkesskadeforsikringsloven]

Side 132

Lov om yrkesskadeforsikring [yrkesskadeforsikringsloven] §9

Dato 16.06.1989 nr. 65






Erstatnings- og forsikringsrett ► Skadeserstatning

Kunngjort

Korttittel Yrkesskadeforsikringsloven - yforsl

Kapittel 2. Yrkesskadeforsikring.

§ 9. Registreringsplikt, innsynsrett.

Forsikringsgiverne skal registrere krav som følge av yrkesskade og yrkessykdom. Offentlige myndigheter,

arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner kan kreve innsyn i registeret for bruk i skadeforebyggende arbeid.

Kongen kan gi nærmere regler om registreringen, herunder om at opplysninger av personlig karakter ikke skal

registreres, og om taushetsplikt overfor andre enn dem som etter annet punktum har innsynsrett.


Lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikkloven)

Side 133

Lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikkloven) §2-4, §5-1

Dato 16.06.1989 nr. 54



Publisert I Nr. 12



Kunngjort

Korttittel Statistikkloven - statl

Kapittel 2. Offisiell statistikk.

§ 2-4. Taushetsplikt.

(1) De som utfører arbeid eller tjeneste for et organ som forbereder eller utarbeider offisiell statistikk, plikter å

hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til det de under forberedelsen eller utarbeidelsen av en

statistikk får vite om personlige forhold, drifts- eller forretningsforhold, eller tekniske innretninger og

fremgangsmåter. Taushetsplikten gjelder bare de opplysninger som er hentet inn med sikte på utarbeidelse av

offisiell statistikk.

(2) Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet arbeidet eller tjenesten. Vedkommende kan

heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf i egen virksomhet eller i arbeid eller tjeneste for

andre.

(3) Forvaltningsloven §§ 13 til 13 e kommer ikke til anvendelse.

Kapittel 5. Andre bestemmelser.

§ 5-1. Straff.

(1) Overtredelse av § 2-2 eller vedtak med hjemmel i § 2-2 om oppgaveplikt, av § 2-5 om bruk av opplysninger

eller av § 2-6 om offentliggjøring av opplysninger, kan straffes med bøter, med mindre overtredelsen faller inn

under strengere straffebestemmelser.

(2) Brudd på taushetsplikt eller på vilkår etter § 2-5 kan straffes etter straffeloven § 209.

0 Endret ved lover 20 juli 1991 nr. 66, 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).










Lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven)

Side 134

Lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) §160

Dato 08.06.1984 nr. 58





Rettsområde Konkurs, gjeld og pant ► Gjeldsforhandling. Konkurs

Konkurs, gjeld og pant ► Gjeldsordning

Kunngjort

Korttittel Konkursloven - kkl

Tredje del. Fellesregler for gjeldsforhandling og konkurs.

§ 160. Taushetsplikt.

Medlemmer av gjeldsnemnda, bostyreren, medlemmer av kreditorutvalget, revisor, medhjelpere og tilsyn

samt deres funksjonærer eller hjelpere skal i den utstrekning det er forenlig med bobehandlingen bevare taushet

om det de under utførelsen av sine verv har fått kjennskap til om skyldnerens personlige forhold. De skal også

bevare taushet om det de har fått kjennskap til om andres personlige forhold, i den utstrekning skyldneren ville

ha hatt taushetsplikt om dette i medhold av lov.

Overtredelse av taushetsplikten straffes som bestemt i straffeloven § 209.

0 Endret ved lover 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).





Lov om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven)

Side 135

Lov om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) §93b, §100a, §106a, §107i, §117, §118, §119, §120, §121, §124, §125, §130a, §161a, §170, §202g, §208a, §210c, §216i, §216m,

§234a, §239d, §242, §396

Dato 22.05.1981 nr. 25





Rettsområde Sivil- og straffeprosess ► Straffeprosess/straffeprosessloven

Kunngjort

Rettet 17.06.2003 (leddinndeling § 242a), 09.08.2016 (§ 200 a, § 202 b, § 202 c, § 216 a,

§ 222 d).

Korttittel Straffeprosessloven - strpl

Annen del. Partene.

Kap 8 a. Fornærmede og etterlatte

§ 93 b. Fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat skal varsles om rettsmøter under etterforskingen

gjennom bistandsadvokaten, jf. § 243 annet ledd. Om varsel til hovedforhandling gjelder reglene i § 275.

Fornærmede som fremmer krav etter § 428, innkalles til hovedforhandlingen som part.

0 Tilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (ikr. 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).

Annen del. Partene.

Kap 9. Forsvareren.

§ 100 a. Når retten behandler en sak etter §§ 200 a, 202 a annet ledd, 202 c, 202 e, 208 a, 210 a, 210 c, 216 a,

216 b, 216 m, 216 o, 242 a, 264 sjette ledd, 267 første ledd tredje punktum eller § 292 a, skal den straks

oppnevne offentlig advokat for den mistenkte. Advokat skal oppnevnes selv om den mistenkte allerede har

forsvarer. Advokat skal likevel ikke oppnevnes etter bestemmelsen her i saker etter § 242 a, § 264 sjette ledd

eller § 267 første ledd tredje punktum, jf. § 264 sjette ledd, der påtalemyndigheten ikke motsetter seg at den

siktedes forsvarer får innsyn i opplysningene mot å bli pålagt taushetsplikt, og forsvareren mottar

opplysningene. Retten skal på samme måte oppnevne offentlig advokat for den mistenkte dersom det er begjært








/pro#reference/lov/1981-05-22-25/§202c

/pro#reference/lov/1981-05-22-25/§202e






/pro#reference/lov/1981-05-22-25/§216m

/pro#reference/lov/1981-05-22-25/§216o











Side 136

at forsvarer ikke skal opplyses om vitnets navn eller gis andre opplysninger som kan føre til at vitnets identitet

blir kjent, jf. § 130 a tredje ledd fjerde punktum.

Advokaten skal vareta den mistenktes og eventuelle tredjepersoners interesser i forbindelse med rettens

behandling av begjæringen. Samme advokat skal så langt det er mulig oppnevnes ved begjæring om forlengelse

av bruken av tvangsmidler og ved begjæring om andre tvangsmidler mot mistenkte som nevnt i første ledd.

Advokaten skal gjøres kjent med begjæringen og grunnlaget for den, har etter anmodning krav på innsyn i

sakens dokumenter med de begrensninger som følger av §§ 242 og 242 a, har krav på varsel til og

tilstedeværelse under rettsmøte til behandling av begjæringen og har rett til å uttale seg før retten treffer

avgjørelse. Påtalemyndigheten skal fremme begjæring om forlengelse så tidlig at advokaten kan få varsel senest

dagen før rettsmøtet holdes. Advokaten kan anke rettens kjennelse. Kapittel 26 gjelder så langt reglene passer.

Advokaten må ikke sette seg i forbindelse med den mistenkte. Advokaten skal bevare taushet om

begjæringen, om opplysninger som kommer frem under behandlingen av begjæringen og om rettens beslutning.

Beslutter retten bruk av et tvangsmiddel, gjelder taushetsplikten til advokaten også opplysninger som kommer

frem ved bruk av tvangsmidlet.

Retten kan ved kjennelse beslutte at en advokat som er oppnevnt etter denne bestemmelsen, ikke kan opptre

som forsvarer senere i saken. Forbudet gjelder frem til mistenkte gjennom dokumentinnsyn får de samme

opplysningene som forsvareren.

0 Tilføyd ved lov 3 des 1999 nr. 82 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 des 1999 nr. 1202), endret ved lover 28 juni 2002 nr. 54, 30 aug 2002 nr.

67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 9 mai 2003 nr. 30, 17 juni 2005 nr. 87 (ikr. 5 aug 2005 iflg. res. 5 aug 2005 nr. 849),

10 des 2010 nr. 76 (ikr. 10 des 2010 iflg. res. 10 des 2010 nr. 1574), 21 juni 2013 nr. 86 (ikr. 13 sep 2013 iflg. res. 13 sep 2013 nr.

1078), 17 juni 2016 nr. 54 (ikr. 17 juni 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 668). Endres ved lov 15 apr 2011 nr. 11 (ikr. fra den tid Kongen

bestemmer).

Annen del. Partene.

Kap 9. Forsvareren.

§ 106 a. Forsvareren eller andre som utfører tjeneste eller arbeid for forsvareren eller et advokatkontor denne er

tilknyttet, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i straffesaker får vite om:

1) noens personlige forhold, eller

2) tekniske innretninger og framgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av

konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.

Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene brukes i den utstrekning det er nødvendig for å ivareta

klientens tarv i saken.

Overtredelse av taushetsplikten etter første ledd kan straffes etter straffeloven § 209.

0 Tilføyd ved lov 21 juni 2013 nr. 86 (ikr. 13 sep 2013 iflg. res. 13 sep 2013 nr. 1078), endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt

2015).

Annen del. Partene.



























Side 137

Kap 9 a. Bistandsadvokaten.

§ 107 i. Bistandsadvokaten eller andre som utfører tjeneste eller arbeid for bistandsadvokaten eller et

advokatkontor denne er tilknyttet, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i straffesaker

får vite om:


2) tekniske innretninger og framgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av


Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene brukes i den utstrekning det er nødvendig for å ivareta

klientens tarv i saken.

Overtredelse av taushetsplikten etter første ledd kan straffes etter straffeloven § 209.

0 Tilføyd ved lov 21 juni 2013 nr. 86 (ikr. 13 sep 2013 iflg. res. 13 sep 2013 nr. 1078), endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt

2015).

Tredje del. Bevis.

Kap 10. Vitner.

§ 117. Retten må ikke ta imot vitneforklaring om noe som holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet eller

forhold til fremmed stat, hvis ikke Kongen gir tillatelse.

Dersom ikke tillatelsen bestemmer noe annet, skal vitnesbyrdet bare meddeles retten og partene i møte for

stengte dører og under pålegg om taushetsplikt.

Tredje del. Bevis.

Kap 10. Vitner.

§ 118. Uten samtykke fra departementet må retten ikke ta imot forklaring som vitnet ikke kan gi uten å krenke

lovbestemt taushetsplikt han har som følge av tjeneste eller arbeid for stat eller kommune. Tilsvarende gjelder

for vitne som har taushetsplikt som følge av tjeneste eller arbeid for familievernkontor, tilbyder av

posttjenester, tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller elektronisk kommunikasjonstjeneste,

elektronisk kommunikasjonsinstallatør, eller statens lufthavnselskap. Samtykke kan bare nektes om

åpenbaringen vil kunne utsette staten eller allmenne interesser for skade eller virke urimelig overfor den som

har krav på hemmelighold.

Etter en avveining av hensynet til taushetsplikten og hensynet til sakens opplysning, kan retten ved kjennelse

bestemme at vitneforklaring skal gis selv om samtykke er nektet, eller at vitneforklaring ikke skal mottas selv

om departementet har samtykket. Før retten tar slik avgjørelse, skal den gi departementet anledning til å

redegjøre for grunnene for sitt standpunkt. Denne redegjørelsen skal meddeles partene.

Regelen i § 117 annet ledd gjelder tilsvarende.

0 Endret ved lover 24 juni 1994 nr. 45 (ikr. 1 nov 1994), 22 nov 1996 nr. 67 (ikr. 1 des 1996), 30 apr 1999 nr. 25, 15 juni 2001 nr. 38












Side 138

(ikr. 1 sep 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 613), 13 des 2002 nr. 85 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 13 des 2002 nr. 1498), 4 juli 2003 nr. 83

(ikr. 25 juli 2003 iflg. res. 4 juli 2003 nr. 879), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26

jan 2007 nr. 3, 4 sep 2015 nr. 91 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 4 sep 2015 nr. 1027).

Tredje del. Bevis.

Kap 10. Vitner.

§ 119. Uten samtykke av den som har krav på hemmelighold, må retten ikke ta imot forklaring av prester i

statskirken, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, advokater, forsvarere i straffesaker,

meklingsmenn i ekteskapssaker, leger, psykologer, apotekere, jordmødre eller sykepleiere om noe som er

betrodd dem i deres stilling.

Det samme gjelder underordnede og medhjelpere som i stillings medfør er kommet til kunnskap om det som

er betrodd de nevnte personer.

Forbudet faller bort når forklaringen trengs for å forebygge at noen uskyldig blir straffet.

Dersom ikke den som har krav på hemmelighold samtykker i at avhøringen foregår offentlig, skal

forklaringen bare meddeles retten og partene i møte for stengte dører og under pålegg om taushetsplikt.

0 Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 71.

Tredje del. Bevis.

Kap 10. Vitner.

§ 120. Uten samtykke av den som har krav på hemmelighold, må retten ikke ta imot forklaring om innholdet

av forhandlinger eller forklaringer som en domstol med hjemmel i lov har pålagt de tilstedeværende taushet

om.

Reglene i § 119 annet og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Tredje del. Bevis.

Kap 10. Vitner.

§ 121. Selv om forholdet ikke går inn under § 119, kan retten frita et vitne for å svare på spørsmål om noe som

er blitt betrodd det under sjelesorg, sosialt hjelpearbeid, medisinsk behandling, rettshjelp i medhold av

















Side 139

domstolloven § 218 annet ledd eller liknende virksomhet. Vitnet kan i alle tilfelle kreve at forklaring om disse

forhold bare skal meddeles retten og partene i møte for stengte dører og under pålegg om taushetsplikt.

0 Endret ved lover 4 juli 1991 nr. 44, 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr.

3.

Tredje del. Bevis.

Kap 10. Vitner.

§ 124. Et vitne kan nekte å svare på spørsmål når det ikke kan svare uten å åpenbare en forretnings- eller

driftshemmelighet.

Retten kan likevel pålegge vitnet å forklare seg når den etter en avveining av de stridende interesser finner det

påkrevd. I så fall kan retten bestemme at forklaringen bare skal meddeles den selv og partene i møte for stengte

dører og under pålegg om taushetsplikt.

Tredje del. Bevis.

Kap 10. Vitner.

§ 125. Redaktøren av et trykt skrift kan nekte å svare på spørsmål om hvem som er forfatter til en artikkel eller

melding i skriftet eller kilde for opplysninger i det. Det samme gjelder spørsmål om hvem som er kilde for

andre opplysninger som er betrodd redaktøren til bruk i hans virksomhet.

Samme rett som redaktøren har andre som har fått kjennskap til forfatteren eller kilden gjennom sitt arbeid

for vedkommende forlag, redaksjon, pressebyrå eller trykkeri.

Når vektige samfunnsinteresser tilsier at opplysningen gis og den er av vesentlig betydning for sakens

oppklaring, kan retten etter en samlet vurdering likevel pålegge vitnet å oppgi navnet. Dersom forfatteren eller

kilden har avdekket forhold som det var av samfunnsmessig betydning å få gjort kjent, kan vitnet bare når det

finnes særlig påkrevd pålegges å oppgi navnet.

Når svar gis, kan retten beslutte at det bare skal gis til retten og partene i møte for lukkede dører og under

pålegg om taushetsplikt.

Bestemmelsene i paragrafen her gjelder tilsvarende for kringkastingssjef og for medarbeidere i kringkasting

eller annen medievirksomhet som i hovedtrekk har samme formål som aviser og kringkasting.

0 Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, lov 4 juni 1999 nr. 37 (ikr. 1 juli 1999 iflg. res. 4 juni 1999 nr. 567), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan

2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.














Side 140

Tredje del. Bevis.

Kap 10. Vitner.

§ 130 a. I saker om overtredelse eller forsøk på overtredelse av straffeloven §§ 101 til 109, 131, 133, 134, 139,

157, 159, 232 første og annet ledd, 233, 257, 274, 275, 291, 294, 328, 330, §§ 332, 335, 337 og 340, jf. 232

første og annet ledd, og §§ 332, 335, 337 og 340, jf. 328, kan retten etter begjæring fra statsadvokaten ved

kjennelse bestemme anonym vitneførsel når det om vitnets identitet blir kjent, kan være fare

a) for et alvorlig lovbrudd som krenker livet, helsen eller friheten til vitnet eller til noen vitnet står i et slikt

forhold til som nevnt i § 122, eller

b) for at muligheten for et vitne til å delta skjult i etterforskningen av andre saker av den art som er nevnt

foran blir vesentlig vanskeliggjort.

Anonym vitneførsel kan besluttes bare dersom det er strengt nødvendig og det ikke medfører vesentlige

betenkeligheter av hensyn til den siktedes forsvar.

Anonym vitneførsel kan gå ut på ett eller flere av følgende tiltak:

a) at vitnets navn ikke opplyses,

b) at det ikke gis andre opplysninger som kan føre til at vitnets identitet blir kjent, eller

c) at det settes i verk fysiske eller tekniske tiltak for å holde vitnets identitet hemmelig.

Dommere, lagrettemedlemmer, aktor, forsvarer eller advokat oppnevnt etter § 100 a og bistandsadvokat skal

opplyses om vitnets navn og gjøres kjent med andre forhold som er av betydning for saken. Opplysningene skal

likevel ikke gis til forsvareren dersom han motsetter seg det. Dersom det foreligger et særlig behov for å

begrense kretsen av personer som kjenner vitnets identitet, kan retten etter begjæring fra statsadvokaten

bestemme at lekdommere, lagrettemedlemmer, bistandsadvokat eller forsvarer ikke skal opplyses om vitnets

navn eller gis andre opplysninger som kan føre til at vitnets identitet blir kjent.

De som får opplysninger etter tredje ledd, plikter å bevare taushet om alle opplysninger som kan føre til at

vitnets identitet blir kjent. Avslår retten begjæringen om anonym vitneførsel, faller taushetsplikten bare bort når

det er klart at påtalemyndigheten likevel vil føre vitnet under full identitet, jf. § 130. Polititjenestemenn som

kjenner vitnets identitet, har tilsvarende taushetsplikt.

En avgjørelse under saksforberedelsen av om anonym vitneførsel skal tillates, treffes i lagmannsretten av tre

fagdommere. I tingretten tar rettens leder avgjørelsen. Har statsadvokaten begjært at lekdommerne ikke skal

opplyses om vitnets navn eller gis andre opplysninger som kan føre til at vitnets identitet blir kjent, treffes også

avgjørelse under hovedforhandling av fagdommerne alene.

En kjennelse som tillater anonym vitneførsel, skal angi det saksforholdet som retten har funnet bevist som

grunnlag for avgjørelsen. Retten skal også opplyse de grunner den har lagt vekt på ved avgjørelsen av om

vilkårene i bestemmelsen her er oppfylt.

Retten kan beslutte at en person som nevnt i tredje ledd annet punktum skal forlate rettssalen under

behandling av en begjæring om anonym vitneførsel, dersom statsadvokaten har begjært at vedkommende ikke

skal opplyses om vitnets navn eller gis andre opplysninger som kan føre til at vitnets identitet blir kjent. Dette

gjelder likevel bare i den utstrekning det er nødvendig for å forhindre at vitnets identitet blir kjent. Ved

behandling av begjæring om anonym vitneførsel under saksforberedelsen gjelder § 284 første ledd annet

punktum tilsvarende.

Dersom en kjennelse som tillater anonym vitneførsel omgjøres, kan vitnet ikke føres under full identitet, jf. §

130, med mindre vitnet samtykker til det.

0 Tilføyd ved lov 28 juli 2000 nr. 73 (ikr. 1 aug 2001 iflg. res. 6 juli 2001 nr. 756), endret ved lover 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002

iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 9 mai 2003 nr. 30, 17 juni 2005 nr. 87 (ikr. 5 aug 2005 iflg. res. 5 aug 2005 nr. 849), 17 juni 2005 nr.

90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 7 mars 2008 nr. 5 (ikr. 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars

2008 nr. 242), 21 juni 2013 nr. 86 (ikr. 13 sep 2013 iflg. res. 13 sep 2013 nr. 1078), 9 mai 2014 nr. 16 (ikr. 9 mai 2014 iflg. res. 9 mai

2014 nr. 625), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015). Endres ved lov 16 juni 2017 nr. 58 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer).



















































Side 141

Tredje del. Bevis.

Kap 13. Personundersøkelse og rettspsykiatrisk undersøkelse

§ 161 a. Når siktede var under 18 år på handlingstidspunktet, kan det, på samme vilkår som i § 161 første ledd,

foretas en personundersøkelse for mindreårige. Dersom det tas ut tiltale mot den mindreårige, skal slik

personundersøkelse alltid foretas før saken pådømmes, med mindre det er åpenbart unødvendig eller saken

gjelder ikke-vedtatte forelegg og påtaleunnlatelser som bringes inn for retten.

Det skal foretas en ny personundersøkelse dersom det har gått mer enn ett år fra personundersøkelsen ble

foretatt til saken pådømmes, eller dersom barnets personlighet, livsforhold eller fremtidsmuligheter vesentlig er

endret.

Kriminalomsorgens behandling av personopplysninger ved personundersøkelsen reguleres av

straffegjennomføringsloven kapittel 1 a, jf. personopplysningsloven. Politiets behandling av

personopplysninger ved personundersøkelsen, herunder sletting av slike personopplysninger, reguleres av

politiregisterloven.

Opplysningene i personundersøkelsen skal bare meddeles retten og partene i møte for stengte dører og under

pålegg om taushetsplikt.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om innholdet i og gjennomføringen av personundersøkelsen.

0 Tilføyd ved lov 20 jan 2012 nr. 6 (ikr. 20 jan 2012 iflg. res. 20 jan 2012 nr. 41), endret ved lov 21 juni 2013 nr. 82 (ikr. 1 juli 2014 iflg.

res. 27 sep 2013 nr. 1132 som endret ved res. 13 des 2013 nr. 1449).

Tredje del. Bevis.

Kap 13. Personundersøkelse og rettspsykiatrisk undersøkelse

§ 170. Personundersøker eller sakkyndig må ikke overfor uvedkommende røpe noe han under sitt arbeid får

vite om private forhold.

Brudd på taushetsplikten straffes som bestemt i straffeloven § 209.


Fjerde del. Tvangsmidler

Kapittel 15 b. Båndlegging av formuesgoder.










Side 142

§ 202 g. Påtalemyndigheten kan pålegge andre enn dem som er nevnt i § 122 første og annet ledd å yte

nødvendig bistand for å båndlegge et formuesgode. Er det aktuelt å begjære utsatt underretning etter § 202 e

annet ledd, kan påtalemyndigheten pålegge andre enn dem som er nevnt i § 122 første og annet ledd å bevare

taushet om beslutningen om å båndlegge formuesgodet inntil utsatt underretning blir gitt. Når taushetsplikten

har opphørt, skal påtalemyndigheten snarest mulig varsle den som har fått slikt pålegg.



Kap 16. Beslag og utleveringspålegg.

§ 208 a. Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling som etter loven

kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan påtalemyndigheten beslutte at underretning om beslaget

til den mistenkte eller andre som rammes av beslaget, kan utsettes for inntil 8 uker, dersom underretning vil

være til vesentlig skade for etterforskningen i saken eller en annen verserende sak om en lovovertredelse hvor

det kan besluttes utsatt underretning, eller hensynet til politiets etterforskningsmetoder eller omstendighetene

for øvrig gjør det strengt nødvendig. I saker om overtredelse av straffeloven kapittel 17 kan retten ved

kjennelse på samme vilkår beslutte at underretning kan utsettes ytterligere for inntil 6 måneder om gangen.

Tilsvarende kan retten i andre saker beslutte at underretning kan utsettes ytterligere for inntil 8 uker om gangen.

Dersom etterforskningens art eller andre særlige omstendigheter tilsier at fornyet prøving etter 8 uker vil være

uten betydning, kan retten beslutte at underretning kan utsettes i inntil 4 måneder. § 196 gjelder tilsvarende.

Underretning skal senest gis når tiltale tas ut eller saken er henlagt og fristen etter § 75 annet ledd første

punktum har gått ut. Retten kan likevel bestemme at underretning kan unnlates helt dersom saken henlegges og

underretning vil være til vesentlig skade for fremtidig oppklaring av saken eller etterforskning av en annen sak

om en lovovertredelse hvor det kan besluttes utsatt underretning, eller hensynet til politiets

etterforskningsmetoder eller omstendighetene for øvrig gjør det strengt nødvendig. § 216 e annet ledd, § 216 f

annet ledd og § 216 j sjette ledd første til fjerde punktum og syvende ledd gjelder tilsvarende.

Når tidsfristen for utsatt underretning er utløpt og ikke forlenget, skal den mistenkte og andre som rammes av

beslaget, underrettes om kjennelsen, om beslaget og om retten etter § 208 til å kreve brakt inn for retten

spørsmålet om beslaget skal opprettholdes.

Retten kan ved kjennelse pålegge besitteren å bevare taushet overfor den mistenkte om begjæringer og

beslutninger etter denne bestemmelsen og om beslaget. Når særlige grunner tilsier det, kan slikt pålegg også gis

til andre. Pålegg om taushetsplikt kan likevel ikke gis til noen som er nevnt i § 122 første eller annet ledd.

Når politiet ber om rettens samtykke etter denne bestemmelsen, gjelder § 216 d annet ledd tilsvarende.

Dersom det ved opphold er fare for at etterforskningen vil lide, kan ordre fra påtalemyndigheten tre istedenfor

kjennelse av retten, men ikke ut over 24 timer. § 197 tredje ledd og § 216 d gjelder tilsvarende.

0 Tilføyd ved lov 3 des 1999 nr. 82 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 des 1999 nr. 1202), endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 17

juni 2016 nr. 54 (ikr. 17 juni 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 668).







/pro#reference/lov/1981-05-22-25/§216f

/pro#reference/lov/1981-05-22-25/§216j













Side 143


Kap 16. Beslag og utleveringspålegg.

§ 210 c. Påtalemyndigheten kan beslutte at underretning til den mistenkte om utleveringspålegg etter § 210 b

kan utsettes for inntil 8 uker, dersom underretning vil være til vesentlig skade for etterforskningen i saken eller

en annen verserende sak om en lovovertredelse hvor det kan besluttes utsatt underretning, eller hensynet til

politiets etterforskningsmetoder eller omstendighetene for øvrig gjør det strengt nødvendig. I saker om

overtredelse av straffeloven kapittel 17 kan retten ved kjennelse på samme vilkår beslutte at underretning kan

utsettes ytterligere for inntil 6 måneder om gangen. Tilsvarende kan retten i andre saker beslutte at underretning

kan utsettes ytterligere for inntil 8 uker om gangen. Dersom etterforskningens art eller andre særlige

omstendigheter tilsier at fornyet prøving etter 8 uker vil være uten betydning, kan retten beslutte at

underretning kan utsettes i inntil 4 måneder.

Underretning skal senest gis når tiltale tas ut eller saken er henlagt og fristen etter § 75 annet ledd første

punktum har gått ut. Retten kan likevel bestemme at underretning kan unnlates helt dersom saken henlegges og

underretning vil være til vesentlig skade for fremtidig oppklaring av saken eller etterforskning av en annen sak

om en lovovertredelse hvor det kan besluttes utsatt underretning, eller hensynet til politiets

etterforskningsmetoder eller omstendighetene for øvrig gjør det strengt nødvendig. § 216 e annet ledd, § 216 f

annet ledd og § 216 j sjette ledd første til fjerde punktum og syvende ledd gjelder tilsvarende.

Når tidsfristen for utsatt underretning er utløpt og ikke forlenget, skal den mistenkte underrettes om

kjennelsen og om det som er utlevert.

Retten kan ved kjennelse pålegge den som utleveringspålegget retter seg mot, å bevare taushet overfor den

mistenkte om begjæringer og beslutninger etter denne bestemmelsen og om de ting som gis til politiet. Når

særlige grunner tilsier det, kan slikt pålegg også gis til andre. Pålegg om taushetsplikt kan likevel ikke gis til

noen som er nevnt i § 122 første eller annet ledd.

§ 216 d gjelder tilsvarende.

0 Tilføyd ved lov 3 des 1999 nr. 82 (ikr. 15 okt 2000 iflg. res. 22 sep 2000 nr. 958), endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015),

17 juni 2016 nr. 54 (ikr. 17 juni 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 668). Endres ved lov 15 apr 2011 nr. 11 (ikr. fra den tid Kongen

bestemmer), endrer paragrafnummer til § 210 f.


Kap 16 a. Avlytting og annen kontroll av kommunikasjonsanlegg

(kommunikasjonskontroll)

§ 216 i. Alle skal bevare taushet om at det er begjært eller besluttet kommunikasjonskontroll i en sak, og om

opplysninger som fremkommer ved kontrollen. Det samme gjelder andre opplysninger som er av betydning for

etterforskningen, og som de blir kjent med i forbindelse med kontrollen eller saken. Taushetsplikten er ikke til

hinder for at opplysningene brukes

a) som ledd i etterforskningen av et straffbart forhold, herunder i avhør av de mistenkte,

b) som bevis for det straffbare forholdet som begrunnet kontrollen,

c) som bevis for et annet straffbart forhold som etter sin art kunne ha begrunnet den form for

kommunikasjonskontroll som opplysningene stammer fra,

d) som bevis for et annet straffbart forhold som etter sin art ikke kunne ha begrunnet den form for

kommunikasjonskontroll som opplysningene stammer fra, såfremt slik bruk etter sakens art og forholdene



/pro#reference/lov/1981-05-22-25/§216f












Side 144

ellers ikke vil være et uforholdsmessig inngrep, og oppklaring av forholdet uten bruk av opplysningene i

vesentlig grad ville ha blitt vanskeliggjort. Er det andre forholdet påtalt som en overtredelse som kunne ha

begrunnet den form for kommunikasjonskontroll som opplysningene stammer fra, eller belyser

opplysningene også et straffbart forhold som etter sin art kunne ha begrunnet slik kontroll, kan

opplysningene uansett brukes som bevis,

e) for å forebygge at noen uskyldig blir straffet,

f) for å avverge en straffbar handling som kan medføre frihetsstraff,

g) for å gi opplysninger til kontrollutvalget,

h) for å gi underretning etter § 216 j, eller

i) for at Politiets sikkerhetstjeneste kan utlevere opplysninger til Etterretningstjenesten dersom det er

nødvendig for forebyggelses- og sikkerhetsmessige formål.

§ 216 a annet ledd gjelder tilsvarende.

Alle skal bevare taushet overfor uvedkommende om opplysninger om noens private forhold som de blir kjent

med i forbindelse med kommunikasjonskontrollen.

0 Tilføyd ved lov 5 juni 1992 nr. 52, endret ved lover 13 mai 1994 nr. 11, 3 des 1999 nr. 82 (ikr. 15 okt 2000 iflg. res. 22 sep 2000 nr.

958), 21 juni 2013 nr. 86 (ikr. 13 sep 2013 iflg. res. 13 sep 2013 nr. 1078), 17 juni 2016 nr. 54 (ikr. 17 juni 2016 iflg. res. 17 juni 2016

nr. 668), 16 juni 2017 nr. 59 (ikr. 16 juni 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 783).


Kap 16 b. Annen avlytting av samtaler ved tekniske midler

§ 216 m. Retten kan ved kjennelse gi politiet tillatelse til å foreta annen hemmelig avlytting enn

kommunikasjonsavlytting ved tekniske midler (romavlytting) når noen med skjellig grunn mistenkes for en

handling eller forsøk på en handling som rammes av

a) straffeloven §§ 131 eller 134,

b) straffeloven § 275,

c) straffeloven §§ 232 annet ledd eller 328, jf. § 79 bokstav c.

Romavlytting kan besluttes selv om straff ikke kan idømmes på grunn av bestemmelsene i straffeloven § 20

første ledd. Det gjelder også når tilstanden har medført at den mistenkte ikke har utvist skyld.

Tillatelse til romavlytting kan bare gis dersom det må antas at avlytting vil være av vesentlig betydning for å

oppklare saken, og at oppklaring ellers i vesentlig grad vil bli vanskeliggjort.

Tillatelse til romavlytting kan bare gis for sted hvor det må antas at den mistenkte vil oppholde seg. Tillatelse

til avlytting av offentlig sted eller annet sted som er tilgjengelig for et større antall personer, kan bare gis når

det foreligger særlige grunner. Det samme gjelder ved avlytting av sted hvor advokat, lege, prest eller andre

erfaringsmessig fører samtaler av svært fortrolig art eller av redaksjonslokale eller tilsvarende sted hvor

redaktør eller journalist fører samtaler av yrkesmessig art, såfremt vedkommende ikke selv er mistenkt i saken.

Romavlytting må innrettes slik at den i minst mulig grad fanger opp samtaler hvor den mistenkte ikke er part.

Når retten ikke bestemmer noe annet, kan politiet foreta innbrudd for å plassere eller fjerne utstyr som er

nødvendig for å gjennomføre avlyttingen.

Bestemmelsene i §§ 216 d til 216 k gjelder tilsvarende, likevel slik at rettens tillatelse ikke kan gis for mer

enn to uker om gangen og etterfølgende underretning gis til mistenkte og den som har rådigheten over det

stedet som avlyttes.

0 Tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 87 (ikr. 5 aug 2005 iflg. res. 5 aug 2005 nr. 849), endret ved lover 21 juni 2013 nr. 85 (ikr. 21 juni



















/pro#reference/lov/1981-05-22-25/§216k






Side 145

2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 687), 21 juni 2013 nr. 86 (ikr. 13 sep 2013 iflg. res. 13 sep 2013 nr. 1078), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt

2015), 17 juni 2016 nr. 54 (ikr. 17 juni 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 668).

Femte del. Saksbehandlingens enkelte ledd.

Kap 18. Etterforsking.

§ 234 a. Når vilkårene i § 130 a første og annet ledd er oppfylt, kan retten etter begjæring fra politimesteren

ved kjennelse bestemme anonym vitneførsel for politiet. § 216 d annet ledd gjelder tilsvarende så langt det

passer.

Anonym vitneførsel kan gå ut på

a) at det ikke opplyses om navnet på en av politiets kilder eller informanter eller gis andre opplysninger som

kan føre til at kildens eller informantens identitet blir kjent, eller

b) at det ikke opplyses om navnet på en person som har forklart seg for politiet eller gis andre opplysninger

som kan føre til at personens identitet blir kjent.

§ 130 a tredje ledd annet og tredje punktum samt fjerde og sjette ledd gjelder tilsvarende når retten behandler

en begjæring om bruk av anonyme vitner etter bestemmelsen her.

Et avhør som nevnt i annet ledd bokstav b kan ikke brukes som bevis i retten hvis retten finner at vilkårene i

§ 130 a første og annet ledd ikke lenger er oppfylt. § 130 a tredje ledd annet og tredje punktum og fjerde ledd

gjelder tilsvarende så langt de passer dersom avhøret brukes som bevis i retten.

Kongen kan gi nærmere forskrift om bruk av anonyme vitner for politiet, herunder om taushetsplikt og om

oppbevaring av opplysningene.

0 Tilføyd ved lov 28 juli 2000 nr. 73 (ikr. 1 aug 2001 iflg. res. 6 juli 2001 nr. 756), endret ved lov 9 mai 2003 nr. 30.



§ 239 d. Tilrettelagte avhør skal følges av

a. vitnets bistandsadvokat og

b. siktedes forsvarer, dersom siktede er varslet om avhøret, så fremt det kan skje uten at det er til skade eller

fare for vitnet eller etterforskingen.

Tilrettelagte avhør kan følges av

a. representant fra barnehuset,

b. representant fra barnevernstjenesten i saker der det straffbare forholdet gir grunn til bekymring for barnets

omsorgssituasjon,

c. vitnets verge,

d. ytterligere representanter for påtalemyndigheten eller politiet og

e. andre avhørsleder mener det er hensiktsmessig at følger avhøret.
















Side 146

Representanter som nevnt i andre ledd bokstav b, c og e skal likevel ikke følge avhøret dersom avhørsleder

kommer til at hensynet til vitnet eller etterforskingen taler mot det.

Forsvarer, vitnets bistandsadvokat, politietterforsker og påtalejurist kan, før eller under avhøret, fremme

forslag om spørsmål til vitnet. Det samme gjelder bistandsadvokater til andre vitner i saken dersom avhørsleder

mener det er hensiktsmessig. Avhørsleder avgjør om spørsmålene skal stilles. Forsvarers spørsmål skal tillates

stilt, med mindre hensynet til vitnet klart taler mot det. Avhørsleder avgjør også andre spørsmål om

gjennomføringen av avhøret.

Avhørsleder kan pålegge de tilstedeværende taushetsplikt om opplysninger som fremkommer i avhøret.

0 Tilføyd ved lov 4 sep 2015 nr. 87 (ikr. 2 okt 2015 iflg. res. 18 sep 2015 nr. 1065).



§ 242. Mistenkte, hans forsvarer, fornærmede, etterlatte i lovbestemt rekkefølge og bistandsadvokaten skal på

begjæring gis adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter såfremt det kan skje uten skade eller fare for

etterforskingens øyemed eller for tredjemann. Innsyn i opptak, notater og andre dokumenter som inneholder

opplysninger om eller fra bruk av tvangsmidler som nevnt i §§ 200 a, 202 a, 202 b, 202 c, 202 e, 208 a, 210 a,

210 c, 216 a, 216 b, 216 m og 222 d kan også nektes dersom innsyn kan skade etterforskingen av andre saker.

Offentlig forsvarer kan ikke nektes adgang til dokumenter som fremlegges eller har vært fremlagt i rettsmøte,

unntatt rettsmøte som holdes for å avsi kjennelse etter tredje ledd. Disse regler gjelder likevel ikke dokumenter

som bør holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet eller forhold til fremmed stat.

Mistenktes forsvarer kan gis innsyn selv om mistenkte nektes innsyn etter første ledd. I så tilfelle plikter

forsvareren å bevare taushet om opplysningene han får innsyn i.

Er det begjært anonym vitneførsel, jf. §§ 130 a eller 234 a, kan mistenkte eller fornærmede ikke få innsyn i

opplysninger som kan føre til at vitnets identitet blir kjent. Avslår retten begjæringen, gjelder reglene i første

ledd likevel bare dersom påtalemyndigheten fører vitnet under full identitet, jf. § 130. Forsvareren kan anke et

avslag om innsyn etter første punktum på den siktedes vegne.

Blir adgang til dokumentene nektet, kan spørsmålet kreves avgjort ved kjennelse av retten.

Når det er flere mistenkte i en sak, gjelder retten for den enkelte mistenkte og hans forsvarer til å gjøre seg

kjent med sakens dokumenter, ikke dokumenter som bare gjelder andre mistenktes forhold.

Mistenkte har rett til å gjøre seg kjent med dokumenter fra andre saker i den utstrekning de er av betydning

for avgjørelsen av skyld- eller straffespørsmålet i mistenktes sak.

Den som har fremmet et sivilt krav i saken skal på begjæring gis adgang til å gjøre seg kjent med sakens

dokumenter i den utstrekning det er nødvendig for at han skal kunne ivareta sine interesser i saken, og så fremt

det kan skje uten skade eller fare for etterforskingens øyemed eller for tredjemann.

Kongen kan gi forskrifter om hvordan dokumentene skal gjøres tilgjengelig etter denne paragraf.

0 Endret ved lover 3 des 1999 nr. 82 (ikr. 15 okt 2000 iflg. res. 22 sep 2000 nr. 958), 28 juli 2000 nr. 73 (ikr. 1 aug 2001 iflg. res. 6 juli

2001 nr. 756), 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 2 juli 2004 nr. 61 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 2 juli 2004

nr. 1065), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 7 mars 2008 nr. 5 (ikr.

1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242), 21 juni 2013 nr. 82 (ikr. 13 sep 2013 iflg. res. 13 sep 2013 nr. 1078), 21 juni 2013 nr. 86 (ikr.

13 sep 2013 iflg. res. 13 sep 2013 nr. 1078), 9 mai 2014 nr. 16 (ikr. 9 mai 2014 iflg. res. 9 mai 2014 nr. 625).









































Side 147

Sjette del. Rettsmidler.

Kap 27. Gjenåpning

§ 396. Kommisjonens medlemmer og andre som handler på vegne av den, kan ikke delta i behandlingen av en

sak når personen ville ha vært ugild som dommer etter reglene i domstolloven §§ 106-108.

Har noen tidligere handlet i saken for eller på vegne av kommisjonen, er vedkommende ugild bare dersom

vilkårene i domstolloven § 108 er oppfylt.

De øvrige reglene i domstolloven kapittel 6 gjelder tilsvarende så langt de passer.

Kommisjonens medlemmer og andre som handler på vegne av den, har taushetsplikt etter reglene i

domstolloven § 63 a.

0 Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 63 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 21 nov 2003 nr. 1359).




Lov om barn og foreldre (barnelova)

Side 148

Lov om barn og foreldre (barnelova) §50

Dato 08.04.1981 nr. 7






Familie-, person- og barnerett ► Barnevern

Kunngjort

Korttittel Barnelova - bl

Kapittel 7. Sakshandsaminga i saker om foreldreansvar, flytting med barnet ut av

landet, kven barnet skal bu fast saman med og samvær

I. Innleiande føresegner

§ 50. Teieplikt

Den som meklar etter § 51 og § 61 første stykket nr. 2 har teieplikt om det som kjem fram om personlege

forhold i samband med oppdraget. Lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer §§ 6, 7, 9 og 10 gjeld

tilsvarande.

Den som gjer teneste etter § 61 første stykket nr. 1, 3, 4 eller 7 har teieplikt om det som kjem fram om

personlege forhold i samband med oppdraget. Han kan utan hinder av teieplikta gje oppdragsgjevar dei

opplysningar han har fått i samband med oppdraget. Lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer §§ 6, 7, 9

og 10 gjeld tilsvarande.

Den som gjer tjeneste etter § 61 første stykket nr. 5 har teieplikt om det som kjem fram om personlege

forhold i samband med oppdraget. Retten kan oppheve teieplikta etter krav frå advokaten eller representanten.

0 Føyd til med lov 20 juni 2003 nr. 40 (ikr. 1 apr 2004 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 728).

















Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Side 149

Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) §14, §85

Dato 13.03.1981 nr. 6





Rettsområde Forurensninger, klima og utslipp ► Forurensninger


Miljøvern, natur og friluftsliv ► Naturmangfold/naturfredning

Kunngjort

Korttittel Forurensningsloven - forurl

Kap. 3. Tillatelse til virksomhet som kan volde forurensning. Konsekvensanalyser.

§ 14. (utredningen er offentlig)

Når utredningen etter § 13 foreligger, har enhver rett til å gjøre seg kjent med den hos den meldepliktige eller

vedkommende forurensningsmyndighet. Forurensningsmyndigheten kan bestemme at deler av utredningen skal

være offentlig før hele utredningen foreligger.

Opplysninger som forurensningsmyndigheten har taushetsplikt om etter forvaltningsloven § 13 flg., kan

holdes tilbake også av den meldepliktige. Det samme gjelder opplysninger som går inn under offentleglova §§

20 og 21.

Bestemmelsen i offentleglova § 30 om hvordan dokument skal gjøres kjent og i § 32 om klage over

avgjørelse om ikke å gjøre det tilgjengelig, gjelder både når krav om offentlighet av konsekvensanalyse rettes

til forurensningsmyndigheten og til den meldepliktige. Klage over avgjørelse truffet av den meldepliktige går

til forurensningsmyndigheten.

0 Endret ved lover 15 apr 1983 nr. 21, 19 mai 2006 nr. 16 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1118).

Kap 11. Administrative bestemmelser. Forholdet til forvaltningsloven.

§ 85. (forholdet til forvaltningsloven og tjenesteloven)

Forvaltningsloven gjelder med de særlige bestemmelser som er gitt i loven her.

Departementet er klageinstans over vedtak truffet av Miljødirektoratet. Miljødirektoratet er klageinstans over

vedtak truffet av fylkesmannen. For vedtak truffet av kommunen gjelder forvaltningsloven § 28 annet ledd,

med unntak av vedtak etter § 47 hvor fylkesmannen er klageinstans. Departementet kan fastsette en annen









Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Side 150

klageinstans enn det som følger av dette ledd og hvem klage over vedtak truffet av privat rettssubjekt skal gå

til.

Forurensningsmyndigheten kan gi utfyllende forskrifter om saksbehandlingen av søknader etter § 11,

herunder om hvem søknaden skal forelegges for, kunngjøring av søknader og tillatelser og om betaling av

kunngjøringen.

Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingsregler til utfylling av reglene i tjenesteloven for søknad

om tillatelse etter kap. 3, herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av fristoverskridelse. Unntak fra

tjenesteloven § 11 annet ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder

hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser.

0 Endret ved lover 15 apr 1983 nr. 21, 12 juni 1987 nr. 70, 17 mars 1989 nr. 11, 14 juni 1991 nr. 30, 21 juni 1996 nr. 36, 19 juni 2009 nr.

103 (ikr. 28 des 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 672), 14 juni 2013 nr. 52, 14 juni 2013 nr. 48 (ikr. 1 juli 2013). - Delvis ikr., se § 89

med note.















Lov om sterilisering [steriliseringsloven]

Side 151

Lov om sterilisering [steriliseringsloven] §11

Dato 03.06.1977 nr. 57






Kunngjort

Korttittel Steriliseringsloven - sterill

Kap. IV. Forskjellige bestemmelser.

§ 11. (taushetsplikt).

Steriliseringsrådet og steriliseringsnemnda har uten hinder av bestemmelser om taushetsplikt krav på å få

opplysninger om søkerens helse- og sosialforhold. Samme krav har lege som mottar begjæring etter § 2.

Enhver som deltar i behandlingen av saker etter denne lov, plikter å bevare taushet om det vedkommende får

kjennskap til om noens personlige forhold.

Overtredelse av taushetsplikten straffes etter straffelovens § 209 selv om vedkommende ikke er offentlig

tjenestemann.





Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven)

Side 152

Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) §11

Dato 11.06.1976 nr. 79





Rettsområde Erstatnings- og forsikringsrett ► Produktansvar

EU/EØS-rett ► Handelsforenklinger

EU/EØS-rett ► Tjenester og etablering

Forurensninger, klima og utslipp ► Forurensninger


Næringsrett ► Handel og tjenester

Kunngjort

Korttittel Produktkontrolloven - prodktrl

§ 11. Taushetsplikt.

Med de begrensninger som følger av vedkommendes gjøremål etter loven, skal enhver bevare taushet om det

han under utføring av tjeneste eller arbeid etter loven får kjennskap til om produktets sammensetning,

egenskaper, produksjonsmetoder, forskningsresultater, planer, prognoser, forretningsmessige analyser og

berekninger og forretningshemmeligheter ellers som andre foretak vil kunne utnytte til sin egen drift til skade

for det foretaket som har gitt opplysningen. Opplysningene kan heller ikke utnyttes i vedkommendes egen

virksomhet.

Taushetsplikten er ikke til hinder for at det gis opplysninger om produkts virkning som nevnt i § 1 og om

nødvendig en forklaring av årsaken til denne, samt opplysninger om forholdsregler for å hindre eller redusere

virkninger som nevnt i § 1.

Taushetsplikten skal heller ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i

lov om Oppgaveregisteret.

På samme måte og med tilsvarende begrensninger gjelder taushetsplikt for det noen under utføring av

gjøremål etter loven får kjennskap til om forbrukertjenester og tjenesteytende virksomhet.

Offentlig organ som definert i miljøinformasjonsloven § 5 første ledd, kan kreve at den som gir informasjon

til organet, eller som et krav om informasjon berører, skal identifisere hvilken del av informasjonen som det vil

være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde, og gi en begrunnelse for dette.

Før opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt utleveres i medhold av § 11 annet ledd, skal den

opplysningene gjelder, gis anledning til å uttale seg innen en passende svarfrist.

Dersom organet vil utlevere informasjon som er underlagt lovbestemt taushetsplikt, skal den som

informasjonen gjelder, varsles om det. Avgjørelsen om utlevering kan påklages etter reglene i

miljøinformasjonsloven § 15. Klagen har oppsettende virkning.

0 Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 68, 6 juni 1997 nr. 35 (ikr. 1 nov 1997), 9 mai 2003 nr. 31 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 5 des 2003 nr.









Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven)

Side 153

1431).



Lov om svangerskapsavbrudd [abortloven]

Side 154

Lov om svangerskapsavbrudd [abortloven] §11

Dato 13.06.1975 nr. 50






Kunngjort

Korttittel Abortloven - abl

§ 11. Nemndene (jf. §§ 7 og 8) kan uten hinder av lovbestemt taushetsplikt innhente opplysninger om kvinnens

helse-, sosial- og trygdeforhold, forutsatt at kvinnen har samtykket i det.

Enhver som deltar i behandlingen av saker etter denne lov, plikter å bevare taushet om det vedkommende har

fått kjennskap til.

0 Endret ved lov 8 mai 2009 nr. 25 (ikr. 15 feb 2010 iflg. res. 29 jan 2010 nr. 73).






Lov om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova)

Side 155

Lov om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) §29

Dato 06.06.1975 nr. 29




Ikrafttredelse

Rettsområde Skatte- og avgiftsrett ► Eiendomsskatt

Kunngjort

Korttittel Eigedomsskattelova

8. kapitlet. - Ymse føresegner.

§ 29. Forvaltningslova gjeld for førehaving av eigedomsskattesaker med dei særskilde reglane som er gitt i

denne lova.

Reglane i skatteforvaltningsloven kapittel 3 om teieplikt gjeld på tilsvarande måte for tenestemenn og

nemndmedlemmer som er med på å skriva ut eigedomsskatt i staden for reglane om teieplikt i forvaltningslova.

Forvaltningslova § 11 d andre ledd andre punktum gjeld ikkje for tenestemenn som tar del i synfaring i

samband med taksering.

Forvaltningslova § 24 gjeld ikkje for den årlege utskrivinga av eigedomsskatt.

Forvaltningslova § 25 gjeld ikkje for vedtak om takst eller overtakst. I staden for gjeld eit krav om stutt

grunngjeving for avgjerda.

Spørsmålet om dekning av sakskostnader blir avgjort av eigedomsskattekontoret når klagenemnda har endra

eit vedtak til gunst for skattytar. Avgjerda kan klagast inn for klagenemnda.

0 Endra med lover 13 juni 1980 nr. 25, 22 juni 2012 nr. 44 (f o m skatteåret 2013), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai

2016 nr. 531).







Lov om atomenergivirksomhet [atomenergiloven]

Side 156

Lov om atomenergivirksomhet [atomenergiloven] §53

Dato 12.05.1972 nr. 28



Ikrafttredelse 01.07.1973, 04.12.1974

Rettsområde Energirett ► Atomenergi

Kunngjort

Korttittel Atomenergiloven - atomenl

Kapittel IV. Forskjellige bestemmelser.


Med de begrensninger som følger av denne lov plikter enhver å bevare taushet om det vedkommende i

stillings medfør etter loven får kjennskap til om

a) tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av

konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår, eller

b) detaljerte beskrivelser av atomanlegg, og detaljerte opplysninger om tiltak for fysisk beskyttelse av

atomanlegg eller atomsubstans, og detaljerte opplysninger om transport av atomsubstans, som om de ble

kjent, ville kunne skade sikkerheten ved atomanlegg, øke faren for tyveri eller ulovlig spredning av

nukleært materiale eller teknologi, eller øke faren for sabotasje, terrorhandlinger eller spionasje.

Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Vedkommende kan

heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf, i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for

andre.

For øvrig gjelder bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 13-13 f så langt de passer.

Taushetsplikten etter første ledd skal ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som

forutsatt i lov om Oppgaveregisteret eller som følger av internasjonale forpliktelser.

Opplysninger om utslipp og fare for utslipp skal være offentlige.

0 Endret ved lover 6 juni 1997 nr. 35 (ikr. 1 nov 1997 iflg. res. 10 okt 1997 nr. 1088), 12 apr 2002 nr. 9 (ikr. 1 juli 2002 iflg. res. 12 apr

2002 nr. 356). Endres ved lov 15 juni 2007 nr. 37 (se denne for ikrafttredelse).








Lov om folkeregistrering [folkeregisterloven]

Side 157

Lov om folkeregistrering [folkeregisterloven] §13

Dato 16.01.1970 nr. 1








Kunngjort

Korttittel Folkeregisterloven

Kap. III. Taushetsplikt, bruk av registrenes opplysninger, straffebestemmelser

m.v.

§ 13. Enhver som i stillings medfør eller som i medhold av denne loven eller bestemmelser gitt i medhold av

loven, har høve til å gjøre seg kjent med opplysninger i folkeregisteret om noens private forhold, er pliktige til å

bevare taushet om det han får kjennskap til. Som private forhold regnes ikke en persons fulle navn, fødested,

fødselsdato og personnummer, adresse og eventuell dødsdato med mindre slike opplysninger kan røpe et

klientforhold eller andre forhold som må anses som personlig. Etter begjæring fra personer og private

institusjoner kan skattekontoret bestemme at opplysning om sivilstand, ektefelle, barn og foreldre i særlige

tilfelle kan unntas fra taushetsplikt. Et avslag kan påklages til Skattedirektoratet av den som har satt frem

begjæringen.

Opplysninger nevnt i første ledd som det ikke gjelder taushetsplikt for, kan utleveres til personer og private

institusjoner når opplysningene er nødvendige for å ivareta lovmessige rettigheter eller plikter. Til sosiale

organisasjoner kan utlevering av opplysninger nevnt i foregående punktum også finne sted når det foreligger

anbefaling fra kompetent kommunal eller statlig myndighet og opplysningene er ønskelige av hensyn til

realisering av organisasjonens ideelle formål. Det kan stilles vilkår for utlevering av opplysninger etter de

foregående punktum. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om i hvilken utstrekning begjæring om

utlevering av opplysninger som nevnt i dette ledd skal etterkommes.

Tjenestemenn som i stillings medfør har adgang til folkeregisteret, skal ved tiltredelsen underskrive erklæring

om taushetsplikt. Forvaltningsloven § 13 til § 13 e gjelder ikke.

0 Endret ved lover 16 mai 1991 nr. 18, 15 mai 1992 nr. 44, 21 mai 1993 nr. 48, 15 des 2006 nr. 74 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 7 des 2007

nr. 1371).









Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

Side 158

Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) §13, §13e, §13f

Dato 10.02.1967





Rettsområde Forvaltnings- og kommunalrett ► Offentlig forvaltning

Kunngjort

Korttittel Forvaltningsloven - fvl

Kapittel III. Almindelige regler om saksbehandlingen.


Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller

kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om:


2) tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av


Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand,

yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må

anses som personlige. Kongen kan ellers gi nærmere forskrifter om hvilke opplysninger som skal reknes som

personlige, om hvilke organer som kan gi privatpersoner opplysninger som nevnt i punktumet foran og

opplysninger om den enkeltes personlige status for øvrig, samt om vilkårene for å gi slike opplysninger.

Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han kan heller ikke

utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.

0 Tilføyd ved lov 27 mai 1977 nr. 40, endret ved lov 11 juni 1982 nr. 47.


§ 13 e. (forskeres taushetsplikt).

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid i forbindelse med en forskingsoppgave som et forvaltningsorgan har

støttet, godkjent eller gitt opplysninger undergitt taushetsplikt til, plikter å hindre at andre får adgang eller

kjennskap til:

1. opplysninger undergitt taushetsplikt som forskeren får fra et forvaltningsorgan,




Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

Side 159

2. opplysninger som i forbindelse med forskningsarbeidet er mottatt fra private under taushetsløfte, og

3. opplysninger som gjelder personer som står i et avhengighetsforhold til den instans (skole, sykehus, anstalt,

bedrift, offentlig myndighet m.m.) som har formidlet deres kontakt med forskeren.

Opplysningene kan bare brukes slik det er nødvendig for forskingsarbeidet og i samsvar med de vilkår som

måtte være fastsatt etter § 13 d annet ledd. Skal resultater av forskingsarbeidet publiseres eller brukes på annen

måte, gjelder § 13 a nr. 1 og 2 tilsvarende.

Brudd på taushetsplikten eller på vilkår etter § 13 d annet ledd, straffes etter straffelovens § 209.

Departementet eller vedkommende forvaltningsorgan skal gjøre forskeren og hans medarbeidere kjent med

taushetsplikten og straffebestemmelsen, jfr. også § 13 c første ledd.

0 Tilføyd ved lov 27 mai 1977 nr. 40, endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).


§ 13 f. (bestemmelser om taushets- og opplysningsplikt m.m. i andre lover).

Dersom noen som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, er pålagt taushetsplikt ved

bestemmelse i annen lov, forskrift eller instruks av hensyn til private interesser, gjelder §§ 13 til 13 e som

utfyllende regler når ikke annet er bestemt i lov eller i medhold av lov.

Bestemmelse i annen lov om rett eller plikt til å gi opplysninger begrenser ikke lovbestemt taushetsplikt, med

mindre vedkommende bestemmelse fastsetter eller klart forutsetter at taushetsplikten ikke skal gjelde.

0 Tilføyd ved lov 27 mai 1977 nr. 40, endret ved lov 16 mai 1986 nr. 21.


/pro#reference/lov/1967-02-10/§13a







Lov om anke til Trygderetten (trygderettsloven)

Side 160

Lov om anke til Trygderetten (trygderettsloven) §34

Dato 16.12.1966 nr. 9






Sivil- og straffeprosess ► Sivilprosess/tvisteloven

Kunngjort

Korttittel Trygderettsloven - trrl



(1) Enhver som i medfør av stilling eller verv etter loven får kjennskap til private forhold eller en virksomhets

innretninger eller forretningsforhold som ikke er alminnelig kjent, plikter å bevare taushet om det

vedkommende har fått kjennskap til, med mindre annet følger av stillingen eller vervet.

(2) Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke i tilfelle hvor allmenne interesser tilsier at opplysninger gis, og

departementet samtykker i det. Forvaltningsloven §§ 13 til 13 e gjelder ikke.

0 Endret ved lov 18 des 2015 nr. 105 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1581).





Lov om avgift til statskassen på inngangspenger til forestillinger og framvisninger m.v.

Side 161

Lov om avgift til statskassen på inngangspenger til forestillinger og framvisninger m.v. §6

Dato 10.06.1966 nr. 3



Publisert

Ikrafttredelse

Rettsområde Kultur, idrett og underholdning ► Musikk og teater

Skatte- og avgiftsrett

Kunngjort

Korttittel Lov om avgift på forestillinger m.v.

§ 6. Enhver som ved oppkreving og kontroll etter loven får kunnskap om drifts- eller forretningshemmeligheter

eller andre forhold som ikke er alminnelig kjent, skal bevare taushet om dette overfor uvedkommende. Han må

heller ikke gjøre bruk av slike opplysninger i sin ervervsvirksomhet.


Lov om vegtrafikk (vegtrafikkloven)

Side 162

Lov om vegtrafikk (vegtrafikkloven) §48

Dato 18.06.1965 nr. 4



Publisert

Ikrafttredelse 01.07.1965, 23.04.1967

Rettsområde Transport og kommunikasjoner ► Veitrafikk

Kunngjort

Korttittel Vegtrafikkloven - vtrl

Kap. VII. Undersøkelse av trafikkulykker mv.


Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for undersøkelsesmyndigheten, har taushetsplikt etter

forvaltningsloven om det som de får kjennskap til under utførelsen av sitt arbeid. Forvaltningsloven § 13b

første ledd nr. 6 gjelder likevel ikke.



offentlige hensyn tilsier at opplysningene bør kunne gis videre eller opplysningene er nødvendige for å forklare

årsaken til trafikkulykken eller trafikkuhellet.

Personer som nevnt i første ledd har i tillegg taushetsplikt om alle opplysninger som er fremkommet under

forklaring for undersøkelsesmyndigheten etter § 47, med mindre tungtveiende offentlige hensyn tilsier at

opplysningene bør kunne gis videre eller opplysningene er nødvendige for å forklare årsaken til trafikkulykken

eller trafikkuhellet.

Taushetsplikt som nevnt i annet og tredje ledd er ikke til hinder for at opplysningene bringes videre i den grad

den som har krav på taushet samtykker, dersom opplysningene har statistisk form, eller dersom de er alminnelig


0 Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 36 (ikr. 1 sep 2005 iflg. vedtak 30 juni 2005 nr. 748).





Lov om vegar (veglova)

Side 163

Lov om vegar (veglova) §11

Dato 21.06.1963 nr. 23





Rettsområde Transport og kommunikasjoner ► Veitrafikk

Kunngjort

Korttittel Veglova - vegl

Kap. II. Vegstyremaktene.

§ 11. For forvaltningsavgjerder etter denne lova gjeld reglane i forvaltningslova.

Vegdirektoratet er klageinstans for vedtak gjort av eit statleg utbyggingsselskap for veg dersom ikkje anna

følgjer av tredje ledd. Departementet kan i forskrift gi føresegner som fråvik føresegna i første punktum.

Fylkesmannen er klageinstans i avkjørslesaker for riksvegar.

0 Endra med lover 19 juni 1969 nr. 54, 1 mars 1996 nr. 11 (ikr. 1 mai 2000 iflg. res. 7 apr 2000 nr. 317), 7 apr 2000 nr. 21 (ikr. 1 mai

2000 iflg. res. 7 apr 2000 nr. 318), 16 des 2016 nr. 100 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1606).









Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven)

Side 164

Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) §39c

Dato 12.05.1961 nr. 2

Departement Kulturdepartementet



Ikrafttredelse

Rettsområde Immaterialrett ► Opphavsrett

Kunngjort

Korttittel Åndsverkloven - åvl

3. kapittel. Opphavsrettens overgang

Avregning og kontroll

§ 39c. Avhenger opphavsmannens vederlag av erververens omsetning, salgstall e.l., kan opphavsmannen kreve

at det skjer avregning minst én gang i året. Opphavsmannen kan likeledes kreve at hver avregning følges av

fyldestgjørende opplysninger om de forhold som har ligget til grunn for vederlagsberegningen.

Opphavsmannen kan kreve at erververens regnskaper, bokføring og lagerbeholdning, samt attestasjoner fra

den som har utnyttet verket, stilles til rådighet for en av opphavsmannen oppnevnt statsautorisert eller registrert

revisor. Revisoren skal opplyse opphavsmannen om riktigheten av den avregningen som er foretatt, og om

eventuelle uregelmessigheter ved den, men for øvrig har han taushetsplikt om alle andre forhold som han blir

kjent med ved gjennomgangen.

Bestemmelsene i denne paragraf kan ikke fravikes til skade for opphavsmannen.

0 Tilføyd ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (ikr. 30 juni 1995). Sml. tidligere § 35.




Lov om tilsynet med finansforetak mv. (finanstilsynsloven)

Side 165

Lov om tilsynet med finansforetak mv. (finanstilsynsloven) §7

Dato 07.12.1956 nr. 1







Bank, finans og regnskapsrett ► Børs- og verdipapir

Bank, finans og regnskapsrett ► Forsikring

Bank, finans og regnskapsrett ► Regnskap

Bank, finans og regnskapsrett ► Revisjon

Kunngjort

Korttittel Finanstilsynsloven - finanstll

§ 7. Tilsynets styremedlemmer og tjenestemenn, herunder personer som nevnt i § 2 femte ledd, har

taushetsplikt overfor uvedkommende om det som de får kjennskap til i sitt arbeid om en kundes forhold. De må

heller ikke gjøre bruk av det i ervervsvirksomhet. Taushetsplikten etter denne bestemmelse og

forvaltningslovens bestemmelser gjelder ikke overfor Norges Bank, andre EØS-staters sentralbanker eller

tilsynsmyndigheter som fører tilsyn som nevnt i § 1, herunder Den europeiske sentralbank, Den europeiske

banktilsynsmyndighet, Den europeiske tilsynsmyndighet for forsikring og tjenestepensjoner, Den europeiske

verdipapir- og markedstilsynsmyndighet, Det europeiske råd for systemrisiko og EFTAs overvåkingsorgan.

Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at Finanstilsynet gir opplysninger til børs med tillatelse etter lov 29.

juni 2007 nr. 74 om børsvirksomhet m.m. § 4, verdipapirregister med tillatelse etter lov 5. juli 2002 nr. 64 om

registrering av finansielle instrumenter § 3-1 eller sentral motpart med tillatelse etter lov 29. juni 2007 nr. 75

om verdipapirhandel § 13-1 om forhold som er nødvendig for utførelsen av disse institusjonenes lovbestemte

oppgaver. Departementet kan gi regler om at taushetsplikten ikke skal gjelde overfor tilsynsmyndigheter fra

annet enn EØS-land når disse fører tilsyn som nevnt i tredje punktum. Departementet kan gi nærmere regler om

Finanstilsynets utveksling av opplysninger med de myndigheter og organer taushetsplikten ikke gjelder overfor.

Taushetsplikt etter denne bestemmelsen og forvaltningslovens bestemmelser gjelder også for personer og

institusjoner utenfor Finanstilsynet som mottar opplysninger underlagt lovpålagt taushetsplikt fra

Finanstilsynet.

Tilsynets styremedlemmer og tjenestemenn må ikke være ansatt eller ha lønnet arbeid i eller være med i

styre, representantskap eller tilsvarende organ i noe foretak som er under tilsyn.

Tilsynets styremedlemmer og finanstilsynsdirektøren skal gi melding til departementet om lån som er

innvilget av et foretak under tilsyn, herunder filialer av utenlandske foretak. Tilsynets styremedlemmer og

finanstilsynsdirektøren skal gi melding til departementet om kausjon som de stiller for lån gitt av et foretak

under tilsyn, herunder filialer av utenlandske foretak. Tilsynets tjenestemenn skal gi tilsvarende melding om lån

og kausjon til direktøren for Finanstilsynet. Styremedlemmene, varamedlemmene og tilsynets direktører skal

etter nærmere regler gitt av Kongen i forskrift, gi opplysninger om egen handel med finansielle instrumenter og

om de kundeforhold de inngår med foretak som er underlagt tilsynet.










Lov om tilsynet med finansforetak mv. (finanstilsynsloven)

Side 166

Tilsynets styremedlemmer og tjenestemenn kan ikke eie aksjer i eller andeler utstedt av foretak som er under

tilsyn. Det samme gjelder adgangen til å eie derivater og andre rettigheter til finansielle instrumenter utstedt av

foretak under tilsyn. Departementet kan dispensere fra forbudet.

Kongen kan i forskrift fastsette forbud mot eller andre begrensninger i adgangen for tilsynets tjenestemenn til

å erverve eller avhende obligasjoner, aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter notert på norsk børs eller

autorisert markedsplass, eller derivater eller andre rettigheter til slike. Bestemmelsene kan også gjelde handler i

fremmed navn og regning. Det kan også gis bestemmelser om ansattes plikt til rapportering av transaksjoner i

finansielle instrumenter til Finanstilsynet eller departementet, herunder om erverv og avhendelser hos

personlige nærstående som nevnt i aksjeloven § 1-5 annet ledd. Rapporteringsplikt knyttet til personlige

nærstående kan også omfatte finansielle instrumenter utstedt av institusjoner under tilsyn, eller derivater til

slike.

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder tilsvarende for styrets varamedlemmer, observatører og

observatørers stedfortredere.

0 Endret ved lover 18 juni 1971 nr. 74, 7 juni 1985 nr. 47, 16 mai 1986 nr. 21, 17 juni 1988 nr. 58, 20 des 1993 nr. 140 (ikr. 1 jan 1994),

20 des 1996 nr. 89, 19 juni 1997 nr. 79 (ikr. 1 des 1997), 5 juli 2002 nr. 64 (ikr. 1 jan 2003 iflg. forskr. 20 des 2002 nr. 1627), 20 juni

2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 4 mars 2005 nr. 11 (ikr. 4 mars 2005 iflg. res. 4 mars 2005 nr. 201), 10 juni

2005 nr. 43 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 16 des 2005 nr. 1526), 29 juni 2007 nr. 75 (ikr. 1 nov 2007 iflg. res. 29 juni 2007 nr. 752), 19 juni

2009 nr. 60 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 706), 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 4 juni

2010 nr. 20 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 4 juni 2010 nr. 771), 11 apr 2014 nr. 12 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 11 apr 2014 nr. 547), 20 juni

2014 nr. 29 (ikr. 1 juli 2014 iflg. vedtak 26 juni 2014 nr. 866), 10 apr 2015 nr. 17 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 10 apr 2015 nr. 350), 16 des

2016 nr. 91 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1607). - Jf. EØS-avtalen vedlegg IX nr. 1 (dir 2009/138 art. 64 til 70), nr. 14 (dir

2006/48 art. 44-52), nr. 30 (dir 2009/65 art. 102) og nr. 31ba (dir 2004/39 art. 54).





































/pro#reference/eu/32009l0138





Lov om oppfinnelser av betydning for rikets forsvar

Side 167

Lov om oppfinnelser av betydning for rikets forsvar §2, §7

Dato 26.06.1953 nr. 8

Departement Forsvarsdepartementet




Rettsområde Immaterialrett ► Industrielt rettsvern

Immaterialrett ► Patent

Stats-, statsforfatnings- og statsborgerrett ► Forsvaret

Kunngjort

Korttittel Lov om forsvarsviktige oppfinnelser

§ 2. Hemmeligholdelse av forsvarsviktig oppfinnelse.

Oppfinnelse som gjelder krigsmateriell eller som for øvrig har direkte betydning for rikets forsvar må ikke

gjøres kjent for andre enn de i § 3 nevnte myndigheter dersom oppfinnelsen ikke allerede er alminnelig kjent.

Oppfinner eller rettighetshaver må ikke på annen måte enn nevnt i § 3 foreta seg noe i hensikt å utnytte

oppfinnelsen, eller noe som kan vanskeliggjøre forføyninger i henhold til § 6. Kongen fastsetter hva som i

forhold til denne bestemmelse skal anses for krigsmateriell, og hvilke oppfinnelser som skal anses for å ha

direkte betydning for rikets forsvar.

Forbudet opphører å gjelde for en oppfinnelse når Kongen bestemmer det, men ikke senere enn 4 måneder

etter at saken har vært forelagt for myndighetene i samsvar med reglene i § 3, jfr. dog tredje ledd. Dersom det

på grunn av særlige forhold anses nødvendig, kan Kongen før fristen utløper forlenge den med inntil 3

måneder. Rettighetshaveren skal straks varsles om slik forlengelse.

Er det truffet forføyning etter § 6 eller beslutning om hemmeligholdelse etter § 7, må oppfinnelsen ikke

gjøres kjent så lenge Kongen ikke bestemmer noe annet.

§ 7. Hemmelig patent mv

Kongen kan bestemme at patentsøknad på oppfinnelse som går inn under denne lov, skal holdes hemmelig og

at patentet i tilfelle skal meddeles som hemmelig. Hemmelige patenter innføres ikke i patentregisteret. De

innføres i stedet i et eget register som ikke er tilgjengelig for allmennheten. Patentloven §§ 19 til 25 gjelder

ikke. Så lenge patentsøknaden eller patentet holdes hemmelig, betales ikke årsavgift etter patentloven §§ 8 og

40. Kongen kan innen utløpet av patenttiden bestemme at oppfinnelsen skal holdes hemmelig også en nærmere

fastsatt tid etter at patentet er trådt ut av kraft.

Kongen kan oppheve bestemmelse truffet i henhold til første ledd. Patentsøknaden, eller patentet, skal

deretter behandles etter patentloven på vanlig måte i den utstrekning det ikke allerede er gjort. Søknadens

dokumenter blir tilgjengelige for enhver i overensstemmelse med patentloven § 22. Det som her er fastsatt,

gjelder også når hemmelig patent er trådt ut av kraft uten at fortsatt hemmeligholdelse er bestemt. Årsavgift,

svarende til vedkommende avgiftsår, betales fra og med avgiftsåret etter det avgiftsår hvori melding om










Lov om oppfinnelser av betydning for rikets forsvar

Side 168

opphevelsen innkommer til Patentstyret. Årsavgifter forfaller ikke i noe tilfelle før to måneder etter at

Patentstyret har gitt søkeren eller patenthaveren underretning om at hemmeligholdet er opphevet. Reglene om

meddelelsesavgiftens størrelse og betaling fastsettes av Kongen.

Kongen kan under forutsetning av gjensidighet treffe overenskomst med fremmed stat om at patentsøknader

på oppfinnelser som er av betydning for vedkommende stats forsvar og som inngis i Norge av noen bosatt i den

fremmede stat, på anmodning i hvert tilfelle fra kompetent myndighet i denne stat skal holdes hemmelig, og at

patent i tilfelle meddeles som hemmelig patent.

0 Endret ved lover 15 des 1967 nr. 9, 24 mai 1985 nr. 30, 22 des 1995 nr. 82 (ikr. 1 jan 1997 iflg. res. 20 des 1996 nr. 1153).






Lov om Norges Krigsskaderåd

Side 169

Lov om Norges Krigsskaderåd §4

Dato 06.07.1951 nr. 4




Rettsområde HMS og beredskaps- og sikkerhetsrett ► Beredskap


Kunngjort

Korttittel Lov om Norges Krigsskaderåd

§ 4. Offentlige og private krigsskadeinstitusjoner som er i virksomhet her i landet skal innen 3 måneder etter

regnskapsårets utløp sende Krigsskaderådet årsregnskap og melding om sin virksomhet. For øvrig kan rådet

kreve de opplysninger fra krigsskadeinstitusjoner, vanlige trygdelag og offentlige myndigheter og institusjoner

som det anser påkrevd for løsningen av sine oppgaver.

Får rådet opplysninger om drifts- eller forretningshemmeligheter eller andre forhold som ikke er alminnelig

kjent, plikter medlemmene og i tilfelle rådets personale, med de begrensninger som følger av deres gjøremål

etter loven, å bevare taushet om det opplyste.


Lov om fiendegods [fiendegodsloven]

Side 170

Lov om fiendegods [fiendegodsloven] §4

Dato 15.12.1950 nr. 4



Publisert

Ikrafttredelse

Rettsområde Fast eiendoms rettsforhold ► Ekspropriasjon

Fast eiendoms rettsforhold ► Tinglysing. Registrering


HMS og beredskaps- og sikkerhetsrett ► Beredskap


Kunngjort

Korttittel Fiendegodsloven

§ 4. Alle som skuldar pengar eller andre ytingar til fienden eller som eig, sit inne med, forvarar, råder over eller

har tilsyn med fiendegods, pliktar å melda dette til Direktoratet for fiendegods på den måten og innan den frist

som direktoratet fastset. Det same gjeld alle som styrer eller er med i styringa av norske selskap eller andre

føretak som fienden har part i. Direktoratet kan med ålmenne reglar eller serleg føresegn gjera unnatak frå

meldeplikta.

Direktoratet kan gjera etterrøkjingar til å få oversyn over fiendegods. Med tilføre av dette kan det krevja

opplysning av offentlege og kommunale styre-makter, einskildmenn og institusjonar. Det kan og krevja å få

granska registrerte rekneskapsopplysninger, rekneskapsmateriale, forretnings-, styre- og møtebøker og andre

dokument og bøker. Er det turvande kan det krevja å få sjå over verde eller stader der det finst verde. Politiet

skal hjelpa til med slike etterrøkjingar, når direktoratet krev det. Direktoratet kan gjeva tingretten pålegg om å

registrera og om det trengst forsegla fiendegods i vedkomande domssokn. Den lovsette teiingsskyldnaden for

offentlege tenestemenn, bankar, sakførarar, meklarar og andre fritek ikkje frå plikt til å gjeva melding eller

opplysningar etter denne lova eller føresegner som er gjevne med heimel i den.

Alle som i tenesta får opplysningar etter denne paragrafen, skal så langt det ikkje strider mot tenesteplikta,

teia heilt med det som dei har fått vita. Dei må ikkje i si næringsverksemd gjera bruk av løynhaldne driftsgreier

eller framgangsmåtar, som dei på denne måten har fått kjennskap til.

0 Endret ved lover 17 juli 1998 nr. 56 (ikr. 1 jan 1999), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).





Lov om tinglysing [tinglysingsloven]

Side 171

Lov om tinglysing [tinglysingsloven] §34a

Dato 07.06.1935 nr. 2





Rettsområde Fast eiendoms rettsforhold ► Tinglysing. Registrering

Kunngjort

Korttittel Tinglysingsloven - tingl

Kapitel 4. Tinglysing som ikke gjelder fast eiendom.

§ 34 a. For utleggspant gir registrering i Løsøreregisteret bare rettsvern når det følger av panteloven kapittel 5.

Departementet kan i forskrift gi regler om sletting fra registeret av utleggspant som ikke får rettsvern ved

registreringen.

Departementet kan gi forskrift om hvilke opplysninger som skal tas inn i registeret når utleggstrekk og

beslutninger om intet til utlegg skal registreres i Løsøreregisteret etter tvangsfullbyrdelsesloven §§ 7-21 og 7-

25. Departementet kan i forskrift fastsette at kortvarige utleggstrekk ikke skal registreres.

Opplysninger om utleggstrekk og beslutninger om intet til utlegg kan bare gis til advokater,

finansinstitusjoner, inkassobyråer, kredittopplysningsbyråer, samt offentlige myndigheter med taushetsplikt

etter forvaltningsloven eller annen lov. Opplysningene kan bare gis ut skriftlig.

Løsøreregisteret skal av eget tiltak slette registreringen av et utleggstrekk når trekkperioden er utløpt.

Registreringer av beslutninger om intet til utlegg skal slettes tre år etter at utleggsforretningen ble avholdt.

Departementet kan i forskrift gi regler om det nærmere tidspunktet for slettingen.

0 Tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 89 (ikr. 1 mars 2008 iflg. res. 15 feb 2008 nr. 136).






Lov om rettergangsmåten i riksrettssaker [riksrettsrettergangsloven]

Side 172

Lov om rettergangsmåten i riksrettssaker [riksrettsrettergangsloven] §17

Dato 05.02.1932 nr. 2



Publisert

Ikrafttredelse

Rettsområde Stats-, statsforfatnings- og statsborgerrett ► Statsforfatningen

Kunngjort

Korttittel Riksrettergangsloven - riksrgl

Kapitel 2. De enkelte ledd i rettergangen.

§ 17. Når Riksretten er trådt sammen, avgir de av Stortinget valgte medlemmer skriftlig dommerforsikring etter

reglene i domstolloven § 60, for så vidt de ikke tidligere har avgitt slik forsikring. Om forsikringens innhold

gjelder de samme regler som for utnevnte dommere. Det personale som tjenestegjør ved retten, avgir skriftlig

forsikring etter reglene i domstolloven § 141 om at de vil bevare taushet om forhandlinger som besluttes holdt

hemmelig.

Derefter retter presidenten spørsmål til rettens medlemmer, anklageren, den anklagede og forsvareren, om der

for nogen dommer antas å foreligge nogen ugildhetsgrunn, idet presidenten samtidig uttrykkelig gjør

opmerksom på, at domstolslovens § 111 også gjelder for Riksretten. Anklageren og forsvareren får i tilfelle

adgang til å uttale sig hver to ganger før spørsmålet om ugildhet blir avgjort. Den anklagede har adgang til å

uttale sig ved siden av forsvareren.

0 Endret ved lover 7 apr 1995 nr. 15 (ikr. 7 apr 1995 iflg. res. 7 apr 1995 nr. 286), 30 mars 2007 nr. 13.





Lov om Svalbard [Svalbardloven]

Side 173

Lov om Svalbard [Svalbardloven] §32

Dato 17.07.1925 nr. 11



Publisert

Ikrafttredelse

Rettsområde Svalbard og biland ► Generelt

Svalbard og biland ► Lokalstyre

Kunngjort

Korttittel Svalbardloven - svalbl

5te kapitel. Longyearbyen lokalstyre

§ 32. Forvaltningsloven og offentleglova gjelder tilsvarende for Longyearbyen lokalstyre som for kommunene.

0 Tilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 66 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 695), endret ved lov 19 mai 2006 nr. 16 (ikr. 1 jan 2009

iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1118).






Lov om domstolene (domstolloven)

Side 174

Lov om domstolene (domstolloven) §33b, §63a, §128, §218, §225, §227, §238

Dato 13.08.1915 nr. 5





Rettsområde Sivil- og straffeprosess ► Domstolloven

Kunngjort

Korttittel Domstolloven - dl

Kapittel 1 A. Den sentrale domstoladministrasjonen

§ 33 b. Forvaltningsloven og offentleglova gjelder for domstoladministrasjonens virksomhet. Klageinstans for

direktørens vedtak er styret og for styrets vedtak Kongen i statsråd.

Styret har tilsettingsmyndighet for domstoladministrasjonens stillinger. For lederstillinger utenom stillingen

som domstoladministrasjonens direktør, avgir direktøren forslag. For andre stillinger avgis innstillingen fra et

innstillingsråd etter tjenestemannsloven. Styret kan delegere til direktøren å foreta ansettelser.

Når styret er tilsettingsmyndighet, skal minst to representanter for de ansatte i domstoladministrasjonen tiltre

styret. Dette gjelder også når styret behandler slike saker som nevnt i tjenestemannsloven §§ 8 til 10 og §§ 12

til 17 nr. 3.

Styret fastsetter eventuell stillingsinstruks for direktøren og instruks for saksbehandlingen i

domstoladministrasjonen.

0 Tilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 aug 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 619), endret ved lov 19 mai 2006 nr. 16 (ikr. 1 jan 2009

iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1118).

3dje kapitel. Dommere og rettens øvrige embets- og tjenestemenn.

§ 63a. Dommere og andre som utfører tjeneste eller arbeid for et dommerkontor plikter å hindre at andre får

adgang eller kjennskap til det de i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om:


2) tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av


Forvaltningsloven §§ 13 til 13 e og straffeloven § 209 får tilsvarende anvendelse.









Side 175

Paragrafen her gjelder ikke for noe som er kommet frem i et rettsmøte eller en rettsavgjørelse.

Taushetsplikten gjelder heller ikke om det som er framkommet i de deler av et saksdokument som

allmennheten kan gis innsyn i etter reglene i tvisteloven kapittel 14.

0 Tilføyd ved lov 16 mai 1986 nr. 21, endret ved lover 4 juni 1999 nr. 37 (ikr. 1 sep 2001 iflg. res. 6 juli 2001 nr. 755), 17 juni 2005 nr.

90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

7de kapitel. Rettsmøter, rettsspråk, rettsferier og forsikring.

§ 128. Når et rettsmøte holdes for lukkede dører, og retten finner at sakens opplysninger helt eller delvis av

særlige grunner bør holdes hemmelig, inntil videre eller for bestandig, gir den ved kjennelse de tilstedeværende

pålegg om det. Ved muntlige forhandlinger om bevisavskjæring av opplysninger som nevnt i

straffeprosessloven § 216 i første ledd tredje punktum bokstav d første punktum, jf. § 216 m sjette ledd, skal de

tilstedeværende bevare taushet om det som fremkommer der, frem til det eventuelt avsies kjennelse som tillater

opplysningene ført som bevis.

0 Endret ved lover 27 juni 1986 nr. 48, 4 juni 1999 nr. 37 (ikr. 1 sep 2001 iflg. res. 6 juli 2001 nr. 755), endret paragrafnummer fra § 130,

21 juni 2013 nr. 86 (ikr. 13 sep 2013 iflg. res. 13 sep 2013 nr. 1078).

11te kapitel. Om rettshjelpvirksomhet og advokater.

I. Rettshjelpvirksomhet

§ 218. Den som vil utøve rettshjelpvirksomhet, må ha bevilling som advokat etter § 220. Med

rettshjelpvirksomhet menes ervervsmessig eller stadig yting av rettshjelp.

Fra bestemmelsen i første ledd første punktum gjelder følgende unntak:

1. Den som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, men ikke har advokatbevilling, kan

yte rettshjelp.

2. Den som har bevilling som statsautorisert revisor eller er registrert som revisor, kan bistå med utferdigelse

av skattemeldinger, skatteklager og andre henvendelser til skattemyndighetene.

3. Den som har tilfredsstillende utdannelse innen spesielle rettsområder kan av Tilsynsrådet for

advokatvirksomhet gis tillatelse til å yte rettshjelp på området. Når særlige grunner foreligger, kan

Tilsynsrådet gi tillatelse til spesielle rettshjelptiltak.

4. Kongen fastsetter ved forskrift i hvilken utstrekning og på hvilke vilkår utenlandske advokater skal ha

adgang til å yte rettshjelp.

Den som yter rettshjelp etter annet ledd, dennes ansatte og andre hjelpere har plikt til å bevare taushet overfor

uvedkommende om det de i forbindelse med rettshjelpvirksomheten får vite om noens personlige forhold eller

drifts- og forretningsforhold. Dette gjelder ikke dersom ingen berettiget interesse tilsier taushet.

Den som yter rettshjelp etter annet ledd kan ikke yte rettshjelp under rettergang med mindre vedkommende

har rett til å være prosessfullmektig eller forsvarer i medhold av lov eller etter særskilt tillatelse fra retten i den

enkelte sak.


















Side 176

Rettshjelp kan ytes av enhver i den utstrekning rettshjelpen er nødvendig for å yte god og fullstendig hjelp i

annen virksomhet. Slik rettshjelp kan også ytes uten tilknytning til oppdrag innen hovedvirksomheten. Fjerde

ledd gjelder tilsvarende.

Rettshjelp kan dessuten ytes av stat og kommune.

0 Tilføyd ved lov 4 juli 1991 nr. 44, endret ved lover 27 nov 1992 nr. 113 (ikr. 1 jan 1994), 11 juni 1993 nr. 83 (ikr. 1 aug 1993), 1 sep

1995 nr. 60 (ikr. 1 jan 1997), 5 sep 2003 nr. 91 (ikr. 1 mars 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1118), 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006

iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901), 30 juni 2006 nr. 51 (ikr. 30 juni 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 771), 15 jan 2010 nr. 2 (ikr. 1 mars 2010

iflg. res. 15 jan 2010 nr. 33), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531).


II. Advokater

§ 225. Tilsyn med advokaters virksomhet føres av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Tilsynsrådet fører også

tilsyn med selskaper som driver annen advokatvirksomhet enn nevnt i § 233 første ledd bokstav a.

Tilsynsrådet ledes av et styre på tre medlemmer. Styrets leder skal være en advokat. Et medlem skal være

registrert eller statsautorisert revisor. Medlemmene og varamedlemmer oppnevnes av Kongen.

Dersom noen som Tilsynsrådet fører tilsyn med, har opptrådt i strid med regler gitt i eller i medhold av denne

eller annen lov, kan Tilsynsrådet meddele vedkommende en irettesettelse. I alvorlige tilfeller kan Tilsynsrådet

meddele vedkommende en advarsel. Finner Tilsynsrådet at det bør treffes vedtak etter § 219 tredje ledd eller §

230, fremmer det forslag om det overfor Advokatbevillingsnemnden.

Avgjørelser truffet av Tilsynsrådet etter §§ 218, 220, 221, 223, 228 eller 233 eller etter forskrift gitt i

medhold av § 219 første ledd tredje punktum, § 220 femte ledd eller § 235 annet ledd, og som er til ugunst for

den det retter seg mot, kan påklages til Advokatbevillingsnemnden. For øvrig kan avgjørelser truffet av

Tilsynsrådet ikke påklages. Søksmål mot avgjørelser truffet av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, reises mot

staten ved Tilsynsrådet for advokatvirksomhet.

Advokat som utøver advokatvirksomhet i eget navn plikter å betale bidrag til Tilsynsrådet. Kongen fastsetter

bidragets størrelse. Kongen kan dessuten fastsette at selskaper som driver annen advokatvirksomhet enn nevnt i

§ 233 første ledd bokstav a, skal betale eget bidrag til Tilsynsrådet. Skyldig bidrag er tvangsgrunnlag for utlegg.

Kongen kan gi forskrift om plikt for advokater til å holde Tilsynsrådet orientert om advokatvirksomheten.

Kongen kan også gi forskrift om plikt for advokater til å gi Tilsynsrådet innsyn i registrerte

regnskapsopplysninger og regnskapsmateriale, bøker og forretningspapirer og til å gi opplysninger til

Tilsynsrådet. Slike forskrifter kan gis også direkte for selskaper som driver annen advokatvirksomhet enn nevnt

i § 233 første ledd bokstav a.

Kongen gir nærmere regler om Tilsynsrådets virksomhet og administrasjon.

Forvaltningsloven gjelder for Tilsynsrådets virksomhet.

0 Endret ved lover 1 feb 1936 nr. 1, 26 nov 1954 nr. 1, 4 des 1964 nr. 2, 25 mai 1973 nr. 27, 1 sep 1995 nr. 60 (ikr. 1 jan 1997), 17 juli

1998 nr. 56 (ikr. 1 jan 1999), 28 apr 2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366), 20 juni 2014 nr. 29 (ikr. 1 juli 2014 iflg.

vedtak 26 juni 2014 nr. 866).











































Side 177


II. Advokater

§ 227. Disiplinærmyndighet overfor advokater utøves av Disiplinærnemnden. Disiplinærnemnden skal bestå av

fem medlemmer: en dommer som leder, to advokater og to medlemmer som ikke er advokater eller dommere.

Medlemmene og varamedlemmer oppnevnes av Kongen.

Om habilitet for medlemmene av disiplinærnemnden gjelder domstolloven § 106 og § 108. Om taushetsplikt

for nemndens medlemmer og andre som utfører arbeid eller tjeneste for nemnden gjelder forvaltningsloven §

13 tilsvarende.

Klager over at en advokat har opptrådt i strid med god advokatskikk eller for øvrig i strid med denne eller

annen lov, kan bringes inn for Disiplinærnemnden. En advokat som har opptrådt i strid med god advokatskikk

eller for øvrig i strid med denne eller annen lov, meddeles en irettesettelse eller kritikk. I alvorlige tilfeller kan

vedkommende meddeles en advarsel. Disiplinærnemnden kan også behandle klager fra klienter som ikke får

tilbake salær etter avgjørelser truffet av andre disiplinærorgan. Finner nemnden at det bør treffes vedtak etter §

230, fremmer den forslag om det overfor Advokatbevillingsnemnden.

Dersom nemnden finner at en advokat har krevd et for høyt salær, fastsetter den hva som er et rimelig og

nødvendig salær. Nemnden kan pålegge en advokat som har mottatt for høyt salær, å betale det overskytende

tilbake. Dersom en klage fører frem, kan nemnden pålegge advokaten å erstatte klagerens saksomkostninger for

nemnden. Pålegg etter dette ledd er tvangsgrunnlag for utlegg.

Kongen gir nærmere regler om Disiplinærnemndens virksomhet og administrasjon og om behandlingen av

disiplinærsaker. Kongen kan gi regler om rett for nemnden til å kreve at en klage først blir behandlet i

eventuelle andre disiplinærorganer. Kongen kan videre gi regler om avvisning av saker fra Disiplinærnemnden

samt om rapporteringsplikt for Disiplinærnemnden til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet.

Advokat som utøver advokatvirksomhet i eget navn, plikter å betale bidrag til Disiplinærnemnden. Kongen

fastsetter bidragets størrelse. Skyldig bidrag er tvangsgrunnlag for utlegg.

Disiplinærnemndens vedtak kan ikke påklages. Søksmål mot avgjørelser truffet av Disiplinærnemnden, reises

mot staten ved Disiplinærnemnden.

0 Endret ved lover 1 feb 1936 nr. 14 (tidligere § 223), 4 des 1964 nr. 2, 22 mai 1981 nr. 27, 1 sep 1995 nr. 60 (ikr. 1 jan 1997), 28 apr

2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366).

Kapittel 12. Om klage- og disiplinærordning for dommere

§ 238. Tilsynsutvalgets avgjørelser om disiplinærtiltak er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Forvaltningsloven og offentleglova gjelder for Tilsynsutvalgets saksbehandling med de særregler som følger av

denne paragraf og § 239.

En part har rett til å forklare seg muntlig for Tilsynsutvalget. Dette gjelder likevel ikke dersom utvalget finner

det åpenbart unødvendig av hensyn til sakens opplysning. Når utvalget finner at det vil være av vesentlig

betydning for sakens opplysning, kan utvalget pålegge en part å avgi forklaring for utvalget. Utvalget kan

bestemme at partsforklaring gis ved fjernavhør.

Tilsynsutvalget kan bestemme at det skal foretas avhør av vitner og at vitneforklaring gis ved fjernavhør.

Bestemmelsene i tvisteloven om vitneplikt og vitneførsel gjelder så langt de passer.

Tilsynsutvalget treffer sine vedtak i møte. For at utvalget skal være vedtaksført, må alle medlemmer være til

stede. Møtene holdes for lukkede dører. Når det holdes muntlige forhandlinger og utvalget finner det forsvarlig














Side 178

av hensyn til sakens parter, kan utvalget bestemme at forhandlingene skjer for åpne dører. I særlige tilfelle kan

utvalget behandle saken skriftlig.

Reglene i kapittel 6 om habilitet gjelder tilsvarende for medlemmene av Tilsynsutvalget.

Tilsynsutvalget kan gi utvalgets leder eller et annet av utvalgets medlemmer myndighet til

1. å avvise en klage når det ikke foreligger klageadgang etter loven her

2. å avgjøre en klagesak når klagen er åpenbart ubegrunnet.

Tilsynsutvalgets vedtak i disiplinærsaker er offentlige i anonymisert form.

0 Tilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421), endret ved lover 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008

iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 19 mai 2006 nr. 16 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1118).









Instruks for Regjeringen

Side 179

Instruks for Regjeringen §7

Dato 23.03.1909

Departement Statsministerens kontor

Sist endret FOR-1969-12-05

Publisert

Ikrafttredelse

Rettsområde Stats-, statsforfatnings- og statsborgerrett ► Statsforfatningen

Kunngjort

Korttittel Regjeringsinstruksen

§ 7.

1. Statssekretæren opbevarer rikets segl og er ansvarlig for, at det ikke uten behørig bemyndigelse blir påtrykt

noget dokument. Han har å utferdige og parafere alle akter, bestallinger m.v. som underskrives av Kongen eller

av den Midlertidige Regjering, samt å innestå for, at disse akter m.v. er i overensstemmelse med de falne

resolusjoner eller de lovbestemmelser efter hvilke dokumentene er utferdiget.

2. Fremdeles påligger det statssekretæren som chef for Statssekretariatet:

a. Å opbevare de protokoller som omhandles i § 4 nr. 3-7. De almindelige statsrådsprotokoller skal han la

innbinde i kronologisk orden og oversende til Stortinget. De hemmelige statsrådsprotokoller over

diplomatiske saker og militære kommandosaker skal forbli under statssekretærens personlige forvaring,

inntil de kan sendes til den ved Grunnlovens § 75 f. anordnede særlige komité av Odelstinget.

b. Å motta og åpne alle innløpende saker, forsåvidt de ikke har utskrift til et bestemt departement, og

oversende dem til rette vedkommende.

c. Å påse, at alt stoff som skal tas inn i Lovtidendens første avdeling, snarest mulig føres inn av tidendens

redaktør.

d. Å la føre fornødne journaler og fortegnelser over de ekspedisjoner og akter som passerer Statssekretariatet

eller der utferdiges, samt kopibok for utgående brev.

e. Å avgi til ethvert departement, ethvert for sitt vedkommende, meddelse om de beslutninger som er fattet av

Kongen eller den Midlertidige Regjering samt, såfremt beslutningen avviker fra vedkommende

departements innstilling, grunnene for den trufne avgjørelse overensstemmende med hvad der i så

henseende er tilført statsrådsprotokollen.

f. Å paase, at Statssekretariatets tjenestemenn nøie overholder sine plikter såvel med hensyn til tjenesten som

like overfor almenheten.




Militær Straffelov

Side 180

Militær Straffelov §69

Dato 22.05.1902 nr. 13



Publisert

Ikrafttredelse

Rettsområde Stats-, statsforfatnings- og statsborgerrett ► Forsvaret

Strafferett ► Utenfor straffeloven ► Militær strafferett

Kunngjort

Korttittel Militær Straffelov - milstrl

Anden Del. Militære Lovbrud.

7de Kapitel. Lovbrud med Hensyn til særegne Tjenestepligter og den militære

Orden.

§ 69. Den, som uden skjellig Grund aabenbarer, hvad der i den militære Tjenestes Medfør er blevet ham

betroet eller ved Lov eller anden gyldig Bestemmelse er betegnet som Tjenestehemmelighed, straffes med

Arrest eller Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 6 Aar.

Denne Bestemmelse kommer til Anvendelse ogsaa paa den, der efter at være fratraadt Tjenesten forbryder sig

som anført med Hensyn til, hvad han under denne har faaet vide.




Kongeriket Noregs grunnlov

Side 181

Kongeriket Noregs grunnlov §30

Dato 17.05.1814


Sist endret FOR-2016-06-10-615 fra 24.05.2016

Ikrafttredelse

Endrer

Rettsområde Stats-, statsforfatnings- og statsborgerrett ► Grunnloven


Kunngjort

Korttittel Grunnlova - Grl. - nynorsk

B. Om den utøvande makta, om kongen og den kongelege familien og om

religionen

§ 30.

I statsrådet blir det ført protokoll over alle saker som blir behandla der. Dei diplomatiske sakene som

statsrådet vedtek å halde løynde, blir førte inn i ein særskild protokoll. Det same gjeld dei militære

kommandosakene som statsrådet vedtek å halde løynde.

Kvar den som sit i statsrådet, har plikt til å seie si meining med frimod. Kongen har plikt til å høyre den, men

kan ta avgjerd etter eige omdømme.

Meiner nokon medlem av statsrådet at avgjerda til kongen strir mot statsforma eller lovene i landet, har ho

eller han plikt til å ta kraftig til motmæle og skrive si meining i protokollen. Den som ikkje har protestert såleis,

blir rekna for å ha vore samd med kongen og er ansvarleg for det, slik som det sidan blir fastsett, og Stortinget

kan setje vedkommande under tiltale for Riksretten.

0 Endra med grunnlovsvedtak 24 mars 1911, 20 feb 2007 kunngjort med res. 30 mars 2007 nr. 364, 27 mai 2010 kunngjort med res. 18

juni 2010 nr. 823, 6 mai 2014 kunngjort med res. 9 mai 2014 nr. 613.





Documents

Utvalg: Undersøkelse taushetsplikt Innholdsfortegnelse · Utskrift fra Lovdata - 25.09.2017 10:47 Lov om taubaner (taubaneloven) Side 5 Lov om taubaner (taubaneloven) §11 Dato 22.05.2017