Utforskning Av Nordnorske Etnolekter

Utforskning av nordnorske etnolekter

i et faghistorisk lys

Av Hilde Sollid

Norsk dialektforskning kom for alvor i gang i andre halvdel av 1800-tallet, men ikke fr p 1980-tallet ble de nordnorske talemlene somhar utvikla seg i nr kontakt med kvensk og samiske sprk, gjenstandfor mer systematisk forskning. Denne artikkelen drfter hvorfor det toks lang tid fr man kom i gang med utforske disse norske etnolek-tene. Noe av forklaringa m skes i det faktum at etnolektene har opp-sttt i kjlvannet av sprkskifteprosesser i perioden 18501950 (Bull1991, Sollid 2005). Etnolektene var dermed ikke aktuelle for utforsk-ning i den norske dialektologiens spede begynnelse. Et hovedpoeng idenne artikkelen er at etnolektene heller ikke ble utforska etter hvertsom de utvikla seg til bli mer stabile varieteter. For forklare denneobservasjonen belyses faghistoria til norsk dialektforskning i lys avIrvine & Gals (2000) teori om sprkideologi og sprklig differensie-ring.*

1 Innledning

Den nordnorske sprkhistoria er prega av omfattende sprkkontakt mellom norsk,kvensk1 og samiske sprk2, og ut fra de historiske kildene som finnes, kan vi si atsprklig mangfold preger Nord-Norge. Folk med ulike sprk har levd side om side,noen som ensprklige, andre som flersprklige. Fram til midten av 1800-tallet veks-ler det hvordan samfunnet forholder seg til dette mangfoldet, noe vi blant anna kanse ut fra den posisjonen som samiske sprk hadde under misjonsvirksomheta fra1700-tallet (Brstad Jensen 2005). Fra 1850-tallet fram til 1940-tallet er det imidler-tid kulturell og sprklig ensretting som er siktemlet for den norske politikken.Resultatet av den offisielle assimilasjonspolitikken er omfattende sprkskifteproses-ser der norsk overtar som hovedsprk p steder og i domener der kvensk og samisktidligere var hovedsprk. Fra 1960-tallet blir imidlertid innstillinga til minoritets-sprkene endra, og arbeidet med revitalisere kvensk og samiske sprk tar til, jf.Huss (1999), Lindgren (2005).

147Maal og Minne 2 (2009): 147169

Ulike former for sprkkontakt preger alts historia, og fra sprkkontaktforsk-ninga kjenner vi til at sprkkontakt fr konsekvenser p alle niver i de involvertesprkene, jf. for eksempel Bergsland (1992), Lane (2006), Sollid (2005). I denneartikkelen skal jeg sette skelys p utforsking av norske taleml i sprkkontaktom-rder i et faghistorisk perspektiv.

I norsk dialektologi har de norske talemlene i Nordland, Troms og Finnmark iliten grad har vrt gjenstand for systematisk gransking, jf. Bull (1986), Pedersen(2000). Ett tegn p dette er at Nord-Norge ikke er med p dialektkartene i Larsens(1897) dialektgeografiske utgreiing. At Nord-Norge ikke er med p dialektkart, blirviderefrt til nye generasjoner, og for eksempel Christiansen ([1946] 1976) utelaterNord-Norge p det dialektkartet som skal vise den geografiske utbredelsen av pala-talisering, som jo er et sentralt dialekttrekk i nordnorsk. Christiansens kart er i nesteomgang reprodusert i Helleland & Papazian (1981), Papazian & Helleland (2005)og Sandy (1996).3 Videre har Helleland & Papazian (1981: 57) gtt s langt som til si at Finnmark ikke har noen egen dialekt, og i den grad det blir brukt dialekt iFinnmark, er det i hovedsak den samme som i Troms. I rettferdighetens navn skri-ver Papazian & Helleland (2005: 127) at det er sm dialektforskjeller i omrdet, ogat det finnes f skarpe sprkgrenser og mest gradvise overgangar med mykje varia-sjon. Dette er imidlertid passende som generell beskrivelse for norske taleml i all-mennhet, og formulert om Troms og Finnmark underslr formuleringa den opplevdeforskjellen mellom troms- og finnmarksml.

Den behandlinga som nordnorske taleml fr i nyere introduksjonsbker til nor-ske taleml, er tankevekkende bde med hensyn til den plassen sprkutviklinga iNord-Norge har ftt i den kollektive hukommelsen om norske taleml, og srligmed tanke p den manglende oppmerksomheta sprkkontakten mellom norsk,kvensk og samisk har ftt i den norske dialektforskninga. Sprsmlet jeg stiller idenne artikkelen, er derfor hvorfor det norske talemlet i nordnorske sprkkontakt-omrder i lang tid er blitt oversett i norsk dialektforskning.4

I denne artikkelen bruker jeg begrepet etnolekt for omtale det norske talemleti sprkkontaktomrdene i Nord-Norge. Dette begrepet brukes om taleml som mar-kerer sprkbrukere som medlemmer av en gruppe som opprinnelig brukte et annasprk. Disse varietetene har spor etter sprkskiftet i alle deler av sprket, jf. Bull(1991) og Clyne et al. (2002), Sollid (2009, under utg.). Jeg kommer tilbake til etno-lektbegrepet i punkt 6. Frst skal jeg presentere Irvine & Gals (2000) teori omsprklige ideologier og sprklig differensiering (punkt 2). Deretter gr jeg nrmereinn p det teoretiske og metodiske rammeverket som har prega norsk dialektforsk-ning fram til 1970-tallet (punkt 3). Her presenterer jeg ogs tre aktrer som nyanse-rer bildet av norsk dialektforskning. Videre drfter jeg de konsekvensene av forsk-ningspraksisen i dialektologien fr for de nordnorske etnolektene (punkt 4), oghvordan vi kan definere en brytningstid for norsk talemlsforskning fra 1970-tallet(punkt 5). Til slutt ser jeg nrmere p utfordringer for dagens forskning p nordnor-ske etnolekter (punkt 6), fr jeg oppsummerer artikkelen (punkt 7).

HILDE SOLLID

148

2 Et sprkideologisk rammeverk

Den norske dialektforskninga ble profesjonalisert i en periode da den overordnapolitiske mlsettinga var bygge nasjonen Norge etter unionsopplsninga med Dan-mark i 1814. Viktige prosesser i denne politikken dreier seg om differensieringmellom Norge og nabolandene p den ene sida og om dyrke fram det norske innadi Norge p den andre. Som vi skal se, fikk disse prosessene betydning for dialekt-forskninga, og jeg har valgt bruke Irvine & Gals (2000) teori om sprklig differen-siering og sprkideologi for belyse forskning p de nordnorske etnolektene i et fag-historisk perspektiv.

En sprkideologi er et system av forestillinger om sprk som er rdende i enbestemt samfunnsgruppe til en bestemt tid. Irvine & Gal (2000: 37) skriver at ensprkideologi oppstr ved at bruken av et bestemt lingvistisk element (for eksempelet sprk) blir en indikator for bestemte sosiale identiteter og sprkbruksaktiviteter.Sprkbrukere legger ofte merke til, rasjonaliserer og rettferdiggjr eksistensen avslike lingvistiske indikatorer, og dermed skapes sprkideologier som har til hensikt forklare kilden til og meninga med sprklige forskjeller.

Aktrene i et sprksamfunn rammer inn sine oppfatninger om sprk gjennomsprkideologier, og lar ideologiene gjelde for sprk, folk og begivenheter. Utgangs-punktet mitt er at ogs enhver dialektforsker, bevisst eller ubevisst, er posisjonert iforhold til rdende sprkideologier. Ideologiene virker inn p de problemstillingenevi formulerer, de dataene vi konsulterer, de teoriene vi velger forst vre problem-stillinger ut fra, og de lsningene p sprksprsml i samfunn som forskerne enga-sjerer seg i.5

2.1 Tre semiotiske prosesserIrvine & Gal (2000) peker ut tre semiotiske prosesser som de mener gjr seg gjel-dende i ideologier knytta til studier av sprklig variasjon fra ulike deler av verden:ikonisering (iconization), fraktal rekursivitet (fractal recursivity) og utvisking(erasure). Irvine & Gal (2000) drfter disse begrepene ved hjelp av eksempler psprklig differensiering fra Sr-Afrika, Senegal og Makedonia. For illustrere de treprosessene skal jeg bruke eksempler fra Norge.

Ikonisering defineres som a transformation of the sign relationship between lin-guistic features (or varieties) and the social images with which they are linked(Irvine & Gal 2000: 37). Transformasjonen av forholdet mellom sprklige elementog et bestemt sosialt bilde er et resultat av gjentakelser, og relasjonen mellom detsprklige og det sosiale utvikler seg til bli fast eller ikonisk slik at det sprkligeframstr som inherent eller intimt forbundet med det sosiale. Det sprklige elemen-tet kan nrmest vise det sosiale forholdets indre natur eller essens. Det sprkligeelementet blir alts gjennom denne prosessen en konvensjonell del av det sosiale for-holdet som det ikke stilles sprsml ved. Et norsk eksempel p dette kan vre for-holdet mellom sprk og nasjonalitet, og vi kan si at det norske sprket er iboende i

UTFORSKNING AV NORDNORSKE ETNOLEKTER I ET FAGHISTORISK LYS

149

det vre norsk. Dette forholdet har utvikla seg gjennom nasjonsbyggingsproses-sen, og er n udiskutabelt for eksempel i det norske skolesystemet der norsk erhovedsprket og ogs blir hovedsprket for de som har et anna morsml enn norsk.6

Fraktal rekursivitet beskrives som en prosess der en motsetning mellom to sprk-lige elementer som finnes p ett omrde, overfres til et anna: Fractal recursivityinvolves the projection of an opposition, salient at some level of relationship, ontosome other level (Irvine & Gal 2000: 38). Opposisjonen kan vre for eksempelmellom to sprk eller to dialekter, og poenget her er alts at motsetninga mellomdisse sprklige elementene overfres mellom for eksempel tidsepoker eller steder.Eira & Stebbins (2008: 19) nevner stamtremodellen som et eksempel p fraktalrekursivitet. I denne modellen er alts ett sprk opphav til nye sprk, og denne linjafra opphav til nydannelser kan vre en brukbar referanse til store sprkfamilier somindoeuropeisk. Dersom stamtremodellen brukes p andre sprkfamilier som ikkeinngikk i modellen da den ble laga, vil dette vre et eksempel p fraktal rekursivitet.Eira & Stebbins (2008) hevder imidlertid at modellen ikke kan brukes p enmeningsfull mte p mindre, isolerte sprk, fordi relevante data ikke er tilgjengelig.Eira & Stebbins (2008) bruker smalgyax, et minoritetssprk i Canada, som eksem-pel. Et anna eksempel er forholdet mellom norsk og kvensk. Dette forholdet kan idag beskrives som asymmetrisk, bde ut fra antall sprkbrukere, bruksomrder ogstatus. Dersom vi projiserer dagens asymmetriske relasjon til gjelde ogs for 1700-tallet, blir dagens motsetning modell for hvordan vi forstr forholdet mellom norskog kvensk i fortiden, og vi kan si at opposisjonen gjentas som et rekursivt mnster.

Den tredje semiotiske prosessen er utvisking, som innebrer en forenkling avkompleksiteten i det sosiolingvistiske feltet. Forenklinga har som flge at sprkbru-kere, aktiviteter eller andre sosiolingvistiske fenomen som i utgangspunktet tilhrerfeltet, blir utviska eller marginalisert. Irvine & Gal (2000: 37) skriver: Erasure isthe process in which ideology, in simplifying the sociolinguistic field, renders somepersons or activities (or sociolinguistic phenomena) invisible. Forhold som ikkepasser inn, blir alts forbigtt eller bortforklart. Ett eksempel p dette kan vre detoffisielle bildet av det samiske som har vokst fram i Norge. De kulturelle symbolenesom str i sterkest kontrast til det norske, skaper et hegemoni der noe er mer samiskenn noe anna. Eksempler p slike symbol er reindrift, lavvo, kofter og joik (Olsen1997). En konsekvens av dette hegemoniet er at samer som ikke passer inn i hoved-bildet, kommer i skyggen av det offisielle bildet av samisk, enten det dreier seg omsamer p kysten av Nord-Troms og Finnmark som ikke lever som reindriftssamer(Olsen 1997), eller srsamer som befinner seg langt unna kjerneomrdene i indreFinnmark (Johansen 2006, Mhlum 2007).

2.2 To sprkideologier i NorgeDet er srlig to overordna sprkideologier som har ftt innflytelse p granskinga avnorske taleml. Den frste ideologien springer ut av nasjonalromantikken og nasjons-byggingsprosessen etter unionsopplsningen med Danmark i 1814. I dette nasjons-

HILDE SOLLID

150

byggingsprosjektet var mlet skape nasjonal enhet blant anna gjennom differen-siering srlig i forhold til Danmark, men ogs i forhold til andre nasjoner. Norgeskulle anses som et selvstendig land, og denne holdninga fikk konsekvenser formange omrder i samfunnet. Ett viktig tema i denne sammenhengen er behovet foret nasjonalt skriftsprk. Det ble lansert flere lsninger p hvilket skriftsprk Norgeskulle ha, og uavhengig av hvilken lsning en s for seg, utvikla ideen seg om nnasjon ett sprk til en ikonisk kobling mellom ett sosialt fenomen (n nasjon) ogett sprklig element (ett sprk). I denne koblinga ligger det et grunnlag for en sprk-lig ideologi i Norge som innebar en bestemt form for sprklig standardisering oghomogenisering. Ideologien ga ogs grunnlag for en sprklig purisme der fremmedeelement skulle ut av sprket eller fornorskes.

Nasjonsbyggingsprosjektet dreide seg ikke bare om differensiering i forhold tilvre naboland, men ogs om konsolidering og homogenisering innad i Norge. Idenne forstelsesramma har fornorskningspolitikken i forhold til samer og kvenersin raison dtre. I praksis innebar denne politikken at de i Norge som hadde kvenskeller samisk som morsml, mtte lre seg norsk. Vi kan med andre ord si at fornor-skingspolitikken viser et rekursivt mnster som springer ut fra en bestemt opposi-sjon mellom norsk og dansk, og mlsettinga var utviske ikke-norske element fradet sosiolingvistiske bildet av Norge.

Sprkideologien retta mot de kvenske og samiske minoritetene som springer utav nasjonsbyggingsprosjektet, vedvarte fram til andre verdenskrig, og selv om vikan si at standardisering fortsatt var et viktig ideal p 1950-tallet, ble det problema-tisk vedlikeholde opposisjonen mot fremmede element i etterkant av andre ver-denskrig. Den offisielle politikken mot kvener og samer var i ferd med snu, og detvar en generell radikalisering p ulike samfunnsomrder. Fra 1960-tallet vokser detfram en ny sprkideologi i Norge og andre vestlige land som handler om ta varep det sprklige mangfoldet. Den nye sprkideologien kan ses p som en reaksjonmot tidligere generasjoners homogenisering og standardisering. Slagordet Snakkdialekt, skriv nynorsk er fra den norske dialektblgen p 1970-tallet, og i denneperioden blir for eksempel dialektbruk i radio mer vanlig, jf. Nesse (2008).

Ideologien om sprklig mangfold gjelder imidlertid ikke bare dialekter; fra 1960-tallet ser vi ogs flere eksempler p politisk vilje til sprklig og kulturell revitalise-ring blant kvener, samer og tornedalinger i Nord-Skandinavia (Huss 1999). Ogsrevitaliseringsprosessene innad i minoritetene blir prega av gruppekonsolidering, ogdet er interessant se disse prosessene i lys av Irvine & Gals (2000) teori. Helt kortkan vi si at vi i disse revitaliseringsprosessene kan se en ikoniseringsprosess mellomsprk (kvensk/samisk) og sosial gruppe (kvener/samer), men i disse minoritetene erdet samtidig mulig vre kven/same uten kunne kvensk/samisk. Vi kan ogs seen form for rekursivitet ved at det hegemoniske forholdet som finnes mellom skriftog tale i Norge og andre vestlige land, gjentas i de kvenske og samiske revitalise-ringsprosessene. Utvikling av et skriftsprklig standardsprk blir med andre ord sen-tralt i kulturer der talesprket tradisjonelt er det viktigste kulturbrende sprklige


151

elementet. Ovenfor var jeg ogs inne p at det finnes en form for utvisking innad idet samiske samfunnet ved at grupper av samer som ikke passer inn i hovedbildet avdet samiske, kommer i skyggen av dette offisielle bildet.

Tilbake til de nordnorske etnolektene m det legges til at sprkideologiene iNorge er beskrevet ut fra et overordna, politisk niv, og at forskninga er anse somen del av dette makronivet. P andre niv, for eksempel i et lite lokalsamfunn iNord-Troms, kan det alltid finnes opposisjon mot den overordna ideologien, oggjennom dette finnes det alternative sprkideologier. Hva politikere og opinionsdan-nere p makroniv argumenterer for, trenger med andre ord ikke vre i samsvar medde sprkideologiene som finnes p gruppe- eller individniv. Forelpig finnes detingen studier som systematisk tar for seg de lokale sprkideologiene i Nord-Norge,men Johansen (2009) gir et godt bilde av kompleksiteten i forholdet mellom makro-og mikroniv med hensyn til sprkskifte og sprkbevaring i Manndalen i Givu-otna/Kfjord i Nord-Troms.

Bull (1986), Jahr (1993) og Longum (1989) poengterer at norsk dialektologi ognordisk sprkvitenskap har inngtt som en viktig del av nasjonsbyggingsprosjektet.I dette prosjektet var dialektene srlig godt egna fordi dialektene kunne vise forbin-delseslinjer tilbake til den norske storhetstida fr unionen med Danmark. Ivar Aasenvar en viktig premissleverandr for denne typen dialektforskning, og forbindelsenmellom nasjonsbygging og dialektforskning er srlig pfallende blant de forskernesom frte arven etter Aasen videre.

I det flgende skal vi g nrmere inn p hvordan den norske dialektforskningakan beskrives som vitenskapelig praksis, og hvilke konsekvenser den rdende sprk-ideologien kom til f. Sprsmlet er alts hvorfor de nordnorske etnolektene ikkevar interessante for de toneangivende forskerne.

3 Tradisjonell norsk dialektologi som ikoniseringsprosess

Ute i Europa blomstra dialektologien fra 1850-tallet, og det frste dialektgeografiskeprosjektet starta i Tyskland i 1876 og var leda av Georg Wenker. I Norge hadde detfra 1600-tallet vrt en del leksikografisk arbeid, men Ivar Aasen var sentral med hen-syn til etableringa og profesjonaliseringa av dialektologien i andre halvdel av 1800-tallet. Aasens prosjekt var imidlertid primrt skape et enhetlig norsk skriftsprk,ikke kartlegge geografisk utbredelse av dialekttrekk. Blant de frste dialektologeneregnes derfor Johan Storm, Marius Hgstad og Amund B. Larsen (Jahr 1996).

Vi kan sprre om geografisk avstand bidro til nedprioritere nordnorske taleml,alts at Nord-Norge var for langt unna Det Kongelige Frederiks Universitet i Chris-tiania (Universitetet i Oslo fra 1939) der mye av forskninga foregikk. Sprsmlet omgeografisk avstand er imidlertid underordna det faktum at arvtagerne etter Aasenkom til dominere dialektforskninga ut over 1900-tallet. Ett eksempel p dennedominansen er at utlysninga av professoratet i landsmlet og dets dialekter som

HILDE SOLLID

152

Marius Hgstad ble tildelt i 1899. I denne sammenheng er Jahrs (1996: 89) beskri-velse av nynorsk sprkforskning interessant:

Nynorsk sprkforskning blir etter dette den forskningsaktiviteten som med for-ankring i mlreisingsideologien til Ivar Aasen tok sikte p beskrive norsk sprkhistorisk, dialektologisk og som skriftnorm, uten at det blei tatt noe som helsthensyn til at det ogs fantes en muntlig og skriftlig riksml/bokmls-tradisjon ilandet.

Jahr (1996: 97) skriver ogs: Programmets ml var behandle norsk som et helt uteget sprk uavhengig av de nordiske grannesprka []. Srlig var motsetninga tildansk viktig []. Forskere som Marius Hgstad, Gustav Indreb, Olav T. Beito ogSigurd Kolsrud regnes til denne retninga, mens Johan B. Storm og Amund B. Lar-sen faller utenfor.7

Det er alts ingen tvil om at n bestemt dimensjon dominerer dialektforskninga,og de politiske prosessene og datidens overordna sprkideologi bidro til ikonise-ringsprosessen mellom et avgrensa utvalg norske dialekter (sprklig element) og dennorske dialektforskninga, som alts var en del av nasjonsbyggingsprosjektet (sosialtelement). De nordnorske etnolektene er ikke med i denne ikoniske koblinga, og fore-lpig kan vi konkludere med at resultatet er en utjamning av kompleksiteten i detsosiolingvistiske bildet av Norge. Dette kommer vi tilbake til under punkt 4. Frstskal vi imidlertid se p hvordan teoriene og metodene i dialektologien bidro til atnoen dialekter var innenfor forskningsfeltet, mens andre falt utenfor.

3.1 Det teoretiske grunnlagetOm det teoretiske grunnlaget for dialektologien skriver Mhlum (1996: 196) at dia-lektologene har drevet en dataorientert forskningspraksis der akkumuleringen avstore mengder empiriske data synes ha vrt et ml i seg selv og der samtidigignoreringen av teoretiske overbygninger til tider har vrt nrmest total. Det erlikevel ikke slik at en forsker kan g ut i verden og gjre systematiske observasjo-ner av sprk uten ha en teori om sprk. At teoretiske refleksjoner ikke kommer tiluttrykk i de aktuelle publikasjonene, betyr derfor ikke at forskninga er teorils.Grammatikker over latin ble modeller for hvordan det norske materialet skullebeskrives (noe Iversen 1918 betrakta som en tvangstrye), og i dette komparativeperspektivet ligger det ogs en teori om at de lingvistiske kategoriene i latin og norsker sammenliknbare strrelser. Det teoretiske grunnlaget kommer videre til uttrykkdels gjennom ordvalg og korte kommentarer, og dels gjennom de valgte metodene,og n i etterkant kan vi utlese mer om teoriene enn det som faktisk str skrevet, jf.ogs Wiggen ([1995] 2007) om Amund B. Larsens teorier og metoder.

Jahr (1996: 90) argumenterer for at samlebegrepet junggrammatikk kan omfatteden tradisjonelle dialektologien i Norge, primrt fordi vi i begge tilfellene har gjre med deskriptiv, historisk og komparativ vitenskap. Mhlum (1999) beskriver


153

hvordan junggrammatikerne ute i Europa betrakta de sentrale unntakslse lydlovenesom i en fysiologisk sfre. I norsk og nordisk dialektforskning ble imidlertid disselydlovene ansett for vre psyko-sosialt betinga mekanismer. Mhlum (1999: 28)skriver:

Innenfor denne tradisjonen har derfor den dialektgeografiske variasjonen i ikkeliten grad blitt relatert til kulturhistoriske og demografiske forhold, kanskje sr-lig innenfor de norske dialektologmiljene. Dermed har en ogs pnet opp forden forstelsen at isoglosser i realiteten m betraktes som et resultat av differen-sieringen mellom ulike sosiale fellesskap, mer enn som en konsekvens av ukjentefysiologiske krefter og mekanismer.

For flge opp Mhlums beskrivelse kan vi si at dialektforskerne (med viktige unn-tak) i neste omgang var mest opptatt av de sprklige fellesskapene som i minst gradhadde blitt pvirka av dansk eller andre sprk, og dette ga igjen grunnlag for en dif-ferensiering som gikk ut p skille mellom de hjemlige norske fellesskapene og defremmede unorske. Stamtremodellen sttta dette sprksynet, og modellen gjorde detteoretisk og metodologisk forsvarlig knytte band fra dagens dialekter til den gam-melnorske tida uten integrere sprk- og dialektkontakt i beskrivelsen.

3.2 Den metodiske praksisenTo metodiske prinsipper bygger opp om det ikoniske forholdet mellom en bestemttype dialekter og forskningspraksisen innen norsk dialektforskning. Det frste meto-diske prinsippet gjelder hvilke sprksamfunn forskerne valgte for sine studier. INorge var de sprkforskerne som fulgte i Aasens fotspor, mest opptatt av stabilebygdesamfunn som hadde sine rtter i bondekulturen, og som ikke hadde hatt formye kontakt med andre samfunn.

Nr det gjelder Nord-Norge, beskte Aasen Helgeland i 1846, og der haddeAasen et rikt utbytte for sitt prosjekt skape et nytt norsk sprk. Da Aasen beskteTroms i 1851, fant han en del interessante ord, men ellers var det f grammatiskeobservasjoner som bidro til prosjektet hans. Karlsen (1997: 110) skriver: I paktmed eit bilete som blei skapt allereie p Aasens tid, var det ikkje i Nord-Noreg einventa finne dei banda som kunne dokumentere linjene attende til gammalnorsktid.

Pedersen (1997) viser at Aasen i Nord-Norge for en stor del mtte tilflyttere fraSr-Norge. Ut fra dette er det grunn til anta at den lokale nordnorske befolkningahar kommet til orde primrt gjennom tilflytternes observasjoner. Den skjeve opp-fatninga om at nordnorske dialekter er mindre interessante, ser dermed ut til vreen oppfatning fra 1800-tallet som for det frste er basert p de mlsetningene somAasen hadde for sitt hovedprosjekt, og som for det andre er basert p indirekte rap-portering fra tilflyttere.

Det andre metodiske prinsippet i norsk dialektologi gjelder informantutvalget.

HILDE SOLLID

154

Ikke alle typer informanter var aktuelle for dialektologene. Vi har sett at Aasenbrukte indirekte rapportering i Nord-Norge. Hovedinntrykket er likevel at dialekto-logenes informanter skulle vre stabile sprkbrukere som ikke var pvirka av andretaleml og som hadde levd i ett sprkmilj hele livet (Vens 1991). Storm (1884)peker p at dialektologer kan f verdifulle opplysninger fra informanter som frabarnsben av kan snakke en dialekt som sitt morsml, og han nevner spesielt bnder,soldater, seminarieelever og lrere. Poenget var alts brukte informanter somkunne dialekten.

3.3 Tre alternative forskerstemmerSelv om arven etter Aasen kom til prege norsk dialektforskning, har andre aktrerbidratt med andre perspektiver, som nyanserer bildet av dialektforskninga. Tre avdisse skal vi se nrmere p i det flgende.

Norvegia skulle vre et populrvitenskapelig tidsskrift der innholdet skullevre avhandlinger om norske dialekter, dialektprver, folkeviser, folkesagn, eventyr,ordsprk, seder og livsvilkr og liknende. Det frste nummeret av tidsskriftet Nor-vegia kom i 1884, og her skriver Storm (1884: 78) flgende:

Det, som altsaa for Sprogforskningen nu staar paa Dagsordenen, er den systema-tiske Dialektforskning (Dialektologi), hvorved enhver Dialekteiendommelighedkommer i Betragtning og innordnes som Led av det hele. Der trnges selvstn-dige, videnskabelige Fremstillinger af de enkelte Dialekter og Dialektgrupper,deres indbyrdes Forhold og historiske Udvikling. Det gjlder for enhver Eien-dommelighet saavidt muligt at faa bestemt dens Udbredelse og Grnser. Detgjlder ikke blot at udfinde, hvor meget der i hver Dialekt er bevaret af detgamle, men ogsaa at udforske, hvorledes det nye har udviklet sig.

Storm setter ogs opp en progresjon, og vil frst flge endringene i rom, og deretterstudere sprkets historie. Storm (1884: 1011) skriver videre:

Alle Dialekter har sin Interesse, de mest forandrede, forvanskede og blandedesaavel som de mest alderdommelige, gte og rene. Ingen Dialekt er for ringe ogubetydelig til at kunne medtages i vore Studier, naar den kun innordnes paa sinPlads i Systemet.

Storm nevner ikke Nord-Norge spesifikt i innledninga, men ut fra formuleringenekunne de nordnorske etnolektene etter hvert ha funnet veien inn i tidsskriftet p liklinje med for eksempel dialektene p Finnskogen. I bind 2 av Norvegia har Matson(1908) en artikkel i fire deler med bde dialektprver og tradisjonsstoff fra Solr.Matsons artikkel er ikke en analyse av de sprklige resultatene av sprkkontaktenmellom norsk og finsk i omrdet, men artikkelen inviterer til en slik studie. I dennesammenhengen er det interessant at tidskiftet Norvegia gir s stor plass til en sprk-


155

kontaktvarietet, og det bryter med det inntrykket som er skapt om at norsk dialekto-logi ikke var interessert i sprkkontakt.

I denne sammenheng m ogs Amund B. Larsen trekkes fram som en alternativforskerstemme (Wiggen ([1995] 2007). Helt kort kan vi si Larsens forskningsinte-resser spenner fra dialekten i Solr, til inndeling av norske dialekter, til norskebyml.8 I Solr er kontakten mellom skogfinner og nordmenn vel kjent, og det fin-nes et par referanser til denne kontakten i Larsens avhandling (Larsen 1894: 38, 68).Selv om dette bare er to eksempler fra ei hel avhandling, viser de at Larsen ikkeovers den sprkkontakten som var p Finnskogen.

Enda mer nrliggende er det trekke fram Ragnvald Iversen som heller ikkeovers den sprkkontakten som fantes i hans sprksamfunn.9 I Iversens (1913)avhandling om taleml p Senja presenteres historiske og naturgivne betingelserfor Senjen-maalets utvikling. Han skriver blant anna om hvordan handels- ognringsforhold med norske og svenske forbindelser har virka utjevnende og uni-formerende (Iversen 1913: 2), slik at den sprklige avstanden mellom nordnorskedialekter er mindre enn man kunne vente i forhold til den geografiske avstandenmellom dem. Nr det gjelder sprkkontakt, peker Iversen (1913) p at etnografiskeforhold har virka i ei anna retning enn dialektkontakten. Kontakten med kvenene ogsamene har vrt mer fast, og folkegruppene har blanda seg (Iversen 1913: 4):

Som ventelig var, har nordlndingen ikke i aarhundreder kunnet omgaaes dissefremmede og hre deres sprog bli talt, uten at ogsaa hans eget maal i nogen montok farve av det. Disse fremmede maal var nu likevel saa grundforskjellige frahans eget, at han ikke hadde let for at opta former, ord eller vendinger fra dem.Men deres melodi og deres rytme, deres tonefald og tonelag klang saa ofte og saalnge i hans re, at de tilsidst, skjnt uten hans vilje eller vitende, gled overogsaa i hans tale. Det er netop paa dette omrde vi kan konstatere paavirkningenfra kvnsk og lappisk i nordlndingens maal.

Iversen (1913: 5) kommenterer ogs et psykologisk moment:

Det er en almindelig erfaring dernord, at der kvner og nordmnd bor sammen,der lrer ikke kvnerne sig at tale norsk (av egen drift), men nordmndene lrerfort at maalberge sig paa kvnsk. Langs russegrnsen er forholdet akkurat detsamme. Det er et sterkt drag i nordlndingens lynde som syner sig i dette. Hanstaar ikke sta paa sit eget, han hnger ikke haardnakket ved det gamle. Derforhar han ogsaa saa lidet av gammel arv i maal og minder, derfor vet han ogsaa saalidet om tten sin.

Utdragene viser at Iversen er oppmerksom p og kommenterer hvordan nordlen-dingene kunne pvirkes av kvensk og samisk. Det er ogs interessant se at nord-mennene lrte kvenenes sprk. Iflge Helge Stangnes, som har studert Iversens

HILDE SOLLID

156

avhandling nrmere, bruker ikke Iversen samiske informanter til tross for at hanoppsker samiske bygder p Senja (personlig kommunikasjon 2003). I gjennom-gangen av lydsystemet i dialekten viser Iversen bare til gammelnorsk og andre nor-ske dialekter som referansepunkt, og det er ingen henvisninger til sprkkontakten iden lingvistiske analysen. Vi kan si at Iversen var observant i forhold til sprkkon-takten p Senja, men idealene for framstilling av dialektene var ikke egna til inklu-dere sprkkontakten i den sprklige analysen.

4 Hva s med etnolektene i Nord-Norge?

Ut fra det som er sagt under punkt 3, kan vi si at det oppsto et ikonisk forholdmellom en bestemt type norske dialekter og den norske dialektforskninga. I denneprosessen er det noen dialekter og noen dialekttrekk som skilles ut som spesieltinteressante, og som leverer argumenter til nasjonsbygginga og til den rdendesprklige ideologien om at en nasjon skal ha et nasjonalsprk som i minst mulig gradbrer i seg fremmede element.

Det er et paradoks som flger profesjonaliseringa av den norske dialektforsk-ninga mot slutten av 1800-tallet. Dialektologien bidrar til verdsette mangfoldet ide norske dialektene, og norske taleml fikk hyere status for eksempel i skolesam-menheng. Odelstingsvedtaket fra 1878 om at undervisninga s vidt mulig br foregp brnenes eget talesprog, kom inn i normalplanen for skolen i 1879. Som kon-trast til dette ble Norges offisielle minoritetspolitikk mer konsekvent, og mlet medpolitikken var sprklig og kulturell assimilasjon der kvensk og samisk mtte vike fornorsk. Minoritetspolitikken var srlig aktuell for Troms og Finnmark, der det bledefinert mange overgangsdistrikter, men ogs i Nordland var det kulturelle mangfol-det stort, jf. Evjen & Hansen (2008). Nordland inngr ikke i fokusomrdet for for-norskingspolitikken, trolig fordi kvensk og samisk allerede var p vikende frontmange steder i omrdet.

Hva ble konsekvensen for det vrige sprkmaterialet i Norge som ikke inngikk idet ikoniske forholdet mellom dialektene og dialektforskninga? Fra mlstriden iNorge vet vi at det danske mtte ut av skriftsprket, dansk pvirkning p norsk varuinteressant som forskningstema, og bokmlet var med f unntak perifere tema fornorske forskere. Videre er det relevant ta med at Knud Knudsen argumenterte ppedagogisk grunnlag for en mer hjemlig ortografi (om enn basert p en dansk-pvirka varietet), og de sprklige resultatene av kontakten med nedertysk ble un-ska i skriftsprket. Alt dette peker i retning av utvisking av variasjon i det sprkligematerialet og i det sosiolingvistiske feltet som var i Norge i andre halvdel av 1800-tallet.

Hva s med etnolektene i Nord-Norge? Nr en skal vurdere om de nordnorskeetnolektene er utviska fra den norske dialektforskninga, er det viktig vre presismed hensyn til hvilken tidsperiode en snakker om, og hvilken kontaktsituasjon endrfter. Kildegrunnlaget for norsk, kvensk og samisk sprkkontakt er sparsommelig,


157

og det er vanskelig oppn et hyt presisjonsniv bde nr det gjelder de sosialekontekstene for sprkkontakten og resultatene av kontakten. S langt har vi litekunnskap om hvor og nr kontakten begynte og hvilken karakter sprkkontaktenhadde. F kilder betyr likevel ikke at vi kan avvise at sprkkontakt har funnet sted,og vi kan heller ikke avvise at sprkkontakten kan ha gitt konsekvenser for det nor-ske talemlet. Vi m derfor s langt nye oss med sette opp kvalifiserte hypoteserp grunnlag av det vi p den ene sida vet om resultater av sprkkontakt i andresammenhenger, og det vi p den andre sida vet om norsk, kvensk og samisk histo-rie, og de konsekvensene av kontakten som vi i dag kan observere. Det er ikke mittml gi en uttmmende utgreiing om sprkkontakten her, og jeg nyer meg med trekke fram ett perspektiv i denne kontakthistoria som er srlig relevant med hen-syn til etnolektene: sprkskifteperspektivet.

4.1 Etnolekter og sprkskifterSprkskifte innebrer kort sagt at ett sprk overtar som hovedsprk p bekostningav et anna hos sprkbrukere, p steder og i domener. Slike sprkskifter har skjeddbde i de kvenske miljene i Nord-Norge, de skogfinske miljene p stlandet, og i de samiske miljene i Nord-Norge og srover til Elg og sterdalen i Hed-mark.

Vi vet alts at det har skjedd sprkskifter, men kunnskapen om hvordan sprk-skiftene har skjedd p individniv, er begrensa.10 Det vi vet om sprkskifteproses-sene, dreier seg primrt om den statlige politikken og hvordan skolene ble brukt ifornorskningas tjeneste, og dette er tilstrekkelig for sette opp hypoteser om utvik-linger i det norske talesprket i kjlvannet av sprkskifteprosessene. Dette kommervi straks tilbake til.

Frst skal vi komplisere bildet ytterligere ved ta med at det kan vre vanske-lig dokumentere eventuelle kontaktfenomener i norske taleml, blant anna fordibruk av sprkkontaktfenomen i det norske talemlet kan vre en del av en inngrup-pepraksis, alts at sprkbrukerne har flere kontaktfenomen i sitt talesprk nr sam-talepartneren tilhrer samme gruppe, og frre nr de snakker med andre. Forelpigfinnes det lite systematisk kunnskap om dette, men anekdoter fra ulike sprksam-funn i Nord-Norge indikerer at en slik praksis forekommer.11 Ei anna rsak kan vreat slike kontaktfenomener ikke ndvendigvis har etniske assosiasjoner i dag, og atde kan ha blitt en integrert del av de norske dialektene p en slik mte at den norskedialektforskninga ikke har hatt behov for ta stilling til sprkkontakt som forklaringfor utviklinga av fenomenene. En tredje rsak kan vre at de norske dialektene sometablerte seg i kjlvannet av sprkskifteprosessene, for eksempel i Nordland, harutvikla seg i nrt samspill med den overordna sprkideologien om homogeniseringog standardisering, og at det har vrt sterk motstand mot sprkkontaktfenomener inorsken. Det betyr i s tilfelle at selv om de lingvistiske forholdene ligger til rettefor etablering av sprkkontaktfenomener fra kvensk/samisk i norsk, s har de sosi-ale forholdene bidratt til at sprkkontaktelementene er utjamna.

HILDE SOLLID

158

Det var mange lokalsamfunn i Nord-Norge der det ikke ble snakka norsk p dettidspunktet da dialektologien blomstra opp p slutten av 1800-tallet. I Troms oppstoetnolektene etter sprkskifteprosessene ut over 1900-tallet (Bull 1991, Sollid 2005).Det fantes norske enklaver for eksempel i Bardu og Mlselv som potensielt varinteressante for dialektologene (Mhlum 1997, 2007), men ogs her var det ensamisk befolkning (Olsaker 1994).

Samtidig som denne offisielle fornorskingspolitikken var gjeldende, gikk Nord-Norge inn i en omfattende moderniseringsprosess, og i denne situasjonen ble kvenskog samisk gjerne forbundet med tradisjon og stagnasjon, mens norsk var sprket forframtida. Ett eksempel p denne koblinga finner vi i Sappen i Nordreisa, der lrernep begynnelsen av 1900-tallet gikk aktivt inn for overbevise foreldrene om at barnaburde lre seg norsk for sikre sin framtid, jf. Sollid (2005). Slik sett ble foreldrenessprkvalg gjort i dialog med den holdninga som skolen og dermed myndighetenerepresenterte. I tillegg var skolen en viktig sprklringsarena for barna, og korrektnorsk var et uttalt ml. Sist men ikke minst var dannelsesfasen av etnolekten i Sap-pen prega av at voksne sprkbrukere lrte seg norsk som andresprk, blant anna for fremme barnas norske sprkutvikling.

Sprkkontakt, flersprklighet og andresprksinnlring var verken forsknings-tema i den tidlige fasen av dialektforskninga, eller i andre sprkdisipliner p sluttenav 1800-tallet, og dette kan bidra til forklare hvorfor de nordnorske flersprkligeomrdene ikke var interessante for datidens sprkforskere. Det er imidlertid viktig merke seg at heller ikke nr etnolektene stabiliserte seg ut over 1900-tallet, ble de endel av forskningsfeltet. Det er derfor et sentralt poeng her at selv ikke nr befolk-ninga blir ettsprklig norsk i lpet av f generasjoner, ble deres norske talesprkgjenstand for utforskning av dialektologene.

For forst dette gir Irvine & Gals (2000) teori om ikonisering interessante per-spektiver. Den semiotiske prosessen som frst har etablert et ikonisk forhold mellombestemte typer dialekter og dialektforskninga, har i neste omgang bidratt til at detikke stilles sprsml ved den ikoniske koblinga, og de varietetene som ikke ble defi-nert innafor prosjektet i begynnelsen, blir vrende utenfor. Resultatet er en ideo-logisk basert marginalisering, som ogs har gitt et bestemt verdihierarki mellomnorske dialekter. Som vi har sett tidligere, ble bestemte deler av den norske kultur-historia og bestemte demografiske forhold verdsatt, mens andre deler ble nedvur-dert. Gjennom fornorskingspolitikken ble de kvenske og samiske omrdene vurdertsom overgangsomrder der etnisk homogenisering var mlsettinga, og samtidigfalt disse kontaktomrdene utenfor den tradisjonelle dialektologiens forsknings-fokus. Dermed har statens politikk p makroplan vrt med p nedvurdere sprk-kontakt som fenomen, og sprkkontaktvarietetene forble uinteressante i forsknings-sammenheng. I dette ligger det en verdivurdering av de norske dialektene og sprk-kontaktomrdene som har fulgt dialektologien ogs etter at nasjonsbyggingsprosjek-tet var gjennomfrt. Ikke fr p 1980-tallet fikk sprkkontaktvarieteter som kunnevise en mer heterogen nasjonalhistorie, mer oppmerksomhet.


159

5 Brytningstid

Utforskning av norske kontaktvarieteter krever en annen teori om forholdet mellomsprk og samfunn enn det den tradisjonelle norske dialektologien hadde tilby. Enslik teori vil mtte ta hensyn til at det finnes andre mulige rtter og nringskil-der for de norske dialektene, og det m vre en teori som bygger inn sprklig varia-sjon i sitt fundament. Slike teorier begynte komme ute i Europa og USA etterandre verdenskrig, og Einar Haugen og Uriel Weinreich ga ut viktige arbeider omsprkkontakt p 1950-tallet. En kunne tro at nyorienteringa etter andre verdenskrigville inspirere dialektforskere i Norge, men til tross for de nye trendene fungerteparadigmet forskningsmessig konserverende. Dialektologien ble da ogs kritisert avblant andre Oskar Bandle og Einar Haugen for ha stagnert (Jahr 1996).

Haugen og Weinreich var pionerer innen sprkkontaktforskninga, og fra 1960-tallet fr sosiolingvistikken fotfeste. I Norden fikk srlig Labovs variasjonsling-vistikk gjennomslag, og i Sverige starta det interessant nok et strre prosjekt omsprket i Tornedalen p slutten av 1960-tallet (Loman 1974). Hansegrd (1968)representerer startskuddet for halvsprklighetsdebatten, som ble en ekstra inspira-sjonskilde til nye studier av sprkkontakt og andresprkinnlring. I Norge kom detdefinitive gjennombruddet for sosiolingvistikken p 1970-tallet, og gjennombruddetfrer frst og fremst til nye bymlsstudier i Oslo, Trondheim, Bergen, og Stavanger.Arven etter Amund B. Larsen ble alts ivaretatt.

Overgangen fra dialektologi til sosiolingvistikk er trolig en forutsetning for at denordnorske sprkkontaktvarietetene etter hvert fr forskernes interesse. N er detikke entydig hva som er forskjellen mellom dialektologisk og sosiolingvistisk forsk-ning, og Mhlum (1996) vektlegger at det finnes bde kontinuitet og brudd mellomdisse retningene. Dersom vi gr ut ifra at det finnes et fokusskifte, bidrar sosioling-vistikken til at forskere interesserer seg for en annen type dialektvariasjon, sprk-kontakt, andresprkinnlring, andre typer sprksamfunn og andre informanter. For-skerne stiller med andre ord nye forskningssprsml.

Nesheim (1952) er tidlig ute med interessante observasjoner i en kort artikkel omsamisk og norsk i Lyngen i Nord-Troms, og her stilles det opp interessante hypote-ser for utviklinga av det norske talemlet i dette sprkkontaktomrdet. P 1970-tal-let ble det skrevet to hovedfagsoppgaver om norske dialekter i Finnmark (Paulsen(1971) om Sr-Varanger og Hatlebrekke (1976) om Vads byml). Det definitivegjennombruddet for forskning p sprkkontakt mellom norsk, kvensk og samiskesprk kommer p 1980-tallet, jf. Bull (1991, 1992), Bull et al. (1986), Hoel [1984],Junttila (1988), Pedersen (1988). Den frste doktoravhandlinga basert p en nord-norsk kontaktvarietet kom i 2003, og er publisert i Sollid (2005).

Noe av utfordringa for de frste forskerne p feltet, var hvilket begrep som kunnevre dekkende for sprkkontaktvarieteten. P folkemunne ble det for eksempelsnakka om kvenske, mens forskerne fortsatte snakke om dialekter. Dialekt-begrepet var imidlertid nrt knytta til den tradisjonelle dialektologien og arvegod-

HILDE SOLLID

160

set fra denne forskningsaktiviteten var problematisk. Det er interessant se hvordanLorentz (1982: 145) omdefinerer dialektbegrepet for gi det et innhold som er meranvendelig p sprkkontaktvarieteter:

Ein blandingsdialekt som lyngsmlet kan ikkje i alle drag frast attende til gam-malnorsk det er det forresten f eller ingen dialektar som kan men opphavettil lyngsmlet er sprklig sett akkurat like respektabelt som opphavet til andredialektar.

Jahr (1984, [1986] 2008) bruker begrepene Sami Norwegian og Finnish Norwe-gian, Hoel [1984] bruker norsk dialekt med samisk substrat. Inspirert av Carlock& Wlck (1981) lanserer Bull (1991) begrepet etnolekt. Bull (1997) er et viktigbidrag til denne begrepsdebatten. I dag er etnolektbegrepet i bruk i Norge bdeinnen forskninga p de gamle kontaktsituasjonene, jf. for eksempel Bull (2006),Johansen (2008), Johansen (2009) og Sollid (2009, under utg.), og innen forskningap de nye kontaktsituasjonene i multietniske urbane milj, jf. Svendsen & Ryne-land (2008). Jeg kommer tilbake til etnolektbegrepet under punkt 6.

For oppsummere kan vi si at 1970-tallet er en brytningstid med hensyn til dia-lektologi og sosiolingvistikk, og fra 1980-tallet blir ogs de nordnorske kontaktvari-etetene gjenstand for mer systematisk utforskning. I denne frste fasen av utforsk-ninga var den labovske sosiolingvistikken en viktig teoretisk forankring, oghovedfokuset var dokumentere spor etter sprkkontakt i det norske talemlet, ogdrfte hvordan pvirkninga kan ha skjedd. Gjennom alle disse forskningsbidragenehar det skjedd en viktig redefinering av det norske forskningsfeltet knytta til norsketaleml, og vi kan si at det ikoniske forholdet mellom en bestemt type dialekter ognorsk dialektforskning er brutt.

6 Utfordringer for dagens forskning p nordnorske etnolekter

Redefineringa av den norske dialektforskninga gir nye utfordringer, og med ut-gangspunkt i Irvine & Gal (2000) vil jeg argumentere for at fundamentet for denvidere forskninga er den sosiolingvistiske kompleksiteten som den tidlige dialekt-forskninga ikke var interessert i. Ett grep for fremme fokusskiftet i forskninga pnordnorske taleml, er ta i bruk etnolektbegrepet, jf. Bull (1991), Sollid (underutg.). Etnolektbegrepet i seg selv er ikke tilstrekkelig for lfte fram kompleksite-ten, og det kan i likhet med andre lekt-begrep kritiseres blant anna for vre essen-sialiserende og utjamnende, jf. Eckert (2008), Jaspers (2008). Etnolektbegrepet hjel-per oss likevel til stille nye forskningssprsml, og for drfte hvilke nye sprsmlsom kan vre aktuelle, skal vi se nrmere p definisjonen av etnolekter i Clyne etal. (2002: 133): Ethnolects are varieties of a language which mark speakers asmembers of ethnic groups which originally used another language. Such varietiesmay be phonologically, lexically, morphosyntactically, and/or prosodically marked.


161

Denne definisjonen sier alts bde noe om den historiske konteksten for etnolekten,og om lingvistiske og funksjonelle forhold. Alle disse aspektene ved definisjonen errelevante for de nordnorske etnolektene.

6.1 Historisk, lingvistisk og funksjonell kontekstNr det gjelder den historiske konteksten, er det p det rene at de norske talemlenei sprkkontaktomrdene i Nord-Norge har utvikla seg i nr sammenheng medsprkskiftene i regionen, jf. punkt 4 over. Sprkskifteprosessene i landsdelen fort-satte langt ut over 1900-tallet, og ikke fr p 1960-tallet finner vi en mer positivholdning til det flerkulturelle Nord-Norge. Revitaliseringa av kvensk og samisksprk og kultur starta p 1960-tallet, og det er en god del sprkbrukere som fr kunsnakka norsk, som i dag lrer seg kvensk og samisk. Holdningsendringa kom etterhvert ogs til inkludere det norske talemlet. Erfaringene fra Nord-Troms viser atnedvurdering av eget taleml erstattes med stolthet og positiv offentlig tematiseringav sprkkontakten i det norske talemlet, jf. Johansen (2009: 17677).

Ut fra det faktum at store deler av befolkninga har skifta hovedsprk, er etnolekt-begrepet passende. Analytisk sett vil derfor etnolektbegrepet inkludere sprkligepraksiser fra sprkbrukere som har ulikt forhold til bde sprkskiftene og sprkligrevitalisering. Bde folk som er ettsprklig norske i en flersprklig familie, folk somlrer seg kvensk/samisk i voksen alder, og folk som er ettsprklig norske i en norsk-sprklig familie i et flersprklig nrmilj kan ha etnolekttrekk i sine talesprk.

Lingvistisk sett kan det norske talemlet som oppsto etter sprkskifteprosessene,karakteriseres som innlrervarieteter i den frste fasen. Etnolektene har med andreord bde norske trekk (for eksempel genusmarkering i nominalfraser) og trekk somhar sin opprinnelse i andresprkstilegnelse og mtet mellom norsk/kvensk/samisk(for eksempel genusblanding i nominalfraser og lite bruk av femininum som gram-matisk genus).12 Eksempler p etnolekttrekk fra Sollid (2005) er frstestavelses-trykk i ord som permisjon og privatskogen,13 manglende inversjon i deklarativersom Da vi vaks opp, det fltes jo trygt, og genus- og numerusblanding som i det derstorslettingan. Den fonologiske og grammatiske variasjonen var betydelig i dannel-sesfasen, men etter hvert som flere vokste opp med denne norske varieteten som sittmorsml, har det skjedd en utjamningsprosess, og Sollid (2005) viser at nr det gjel-der leddstilling i talemlet i Sappen, er det typiske etnolekttrekk som jamnes ut. Detfinnes likevel sprklige trekk som knytter varietetene til sprkmtet mellom norskog kvensk, jf. ogs Bull (1991, 1992, 1995), Hoel [1984], Johansen (2009), Junttila(1988).

S langt kan vi observere bde slende sprklige likheter og interessante for-skjeller mellom samfunnene. I den videre forskninga vil det blant anna vre inter-essant se mer systematisk p hvilke lingvistiske trekk som jamnes ut og hvilke someventuelt str igjen etter den frste dannelsesfasen, og hvordan forholdet mellometnolekttrekk og ikke-etnolekttrekk i ulike kontaktsituasjoner er. For svare pdenne typen sprsml er det en farbar vei se p hver enkelt kontekst som unik og

HILDE SOLLID

162

p denne mten forst den (sosio)lingvistiske kompleksiteten i hvert enkelt sprk-mte, jf. ogs Tabouret-Keller & Le Page (1985). Dette kommer vi tilbake til neden-for.

Clyne et al. (2002) peker ogs p et funksjonelt innhold i etnolektbegrepet, somgr ut p at etnolekten markerer sprkbrukeren som medlem av en etnisk gruppe. Vivet lite om p hvilke mter dette faktisk forholder seg for de nordnorske sprkbru-kerne, men her som andre steder vil det vre viktig skille mellom selvidentifika-sjon og ekstern identifikasjon. Vi vet likevel at sprkbrukerne har mange ulikesprklige livshistorier, og at det for eksempel finnes sprkbrukere med kvensk/samisk bakgrunn som ikke har etnolekttrekk i sine taleml, og at det finnes sprk-brukere med norsk bakgrunn som har etnolekttrekk. Utforsking av det funksjonelleperspektivet m med andre ord dreie seg om hvilken sosial betydning etnolekttrek-kene har i dag, og ogs inkludere andre sosiale tilhrigheter (for eksempel stedstil-hrighet).

6.2 Individuell variasjonUt fra den forskninga som foreligger s langt, vet vi at Nord-Norge som sosioling-vistisk felt er svrt komplekst, og dersom vi bruker Irvine & Gals (2000) begreper,kan vi si at det er fare for at forskninga igjen kan komme til utviske variasjonen idette feltet. Dette er en utfordring for forskninga, og vi trenger derfor bygge oppetnolektbegrepet og formulere forskningssprsml p en slik mte at den individu-elle variasjonen og dynamikken bde med hensyn til sprklige fenomen og etniskidentifikasjon, blir framtredende, jf. Eckert (2008), Sollid (under utg.). En trengermed andre ord en forskningspraksis som bygger inn denne kompleksiteten i sitt teo-retiske fundament, og nyere sosiolingvistisk sprkkontaktforskning er n relevantteoretisk inspirasjonskilde. I denne forskninga er utgangspunktet den individuellesprkbrukeren og idiolekten, jf. Eckert (2008), Schilling-Estes (2004) og Tabouret-Keller & Le Page (1985), og idiolekten blir i neste omgang sett i sammenheng medde variasjonsmnstrene som finnes p et mer overordna niv i samfunnet. Allesprkbrukere har sprklige element som knytter han/henne til ulike sosiale grupperog til ulike sprklige sosialiseringsprosesser. En sprkbruker snakker med andre ordikke bare etnolekt, men har og bruker mange ulike sprklige ressurser som viserulike sosiale tilhrigheter (for eksempel alder, sted og kjnn), og som gir rom forsprklige forhandlinger og akkommodasjon.

Idiolekten er alts et idiosynkratisk sprksystem bestende av ulike subsystemsom har sine funksjoner knytta til ulike sosiale kontekster. For sprkbrukere med likbakgrunn kan subsystemene vre relativt like, men vi kan ikke a priori g ut ifra atde er det, blant anna fordi den sprklige sosialiseringa kan vre ulik. Det er ogsviktig ta med at ett sprklig trekk kan ha ulike sosiale funksjoner avhengig av densosiale konteksten. De ulike sosiale funksjonene kan komme til uttrykk gjennombruk eller ikke-bruk av trekket, eller gjennom ulik frekvens i ulike kontekster, jf.Schilling-Estes (2004).


163

En metodisk konsekvens av dette er studere individenes variasjon i ulike sosi-ale kontekster. Gjennom utforske den sosiolingvistiske kompleksiteten p individ-niv og sammenlikne ulike individer i ulike kontekster vil det kunne vokse fram nyegeneraliseringer omkring sprkforholdene i Nord-Norge.

Individperspektivet gjr dialektologiens sprsml om geografisk diffusjon min-dre aktuelt. Det er selvsagt interessant utforske etnolekttrekks utbredelse, mendette sprsmlet er ikke motivert av en teori om geografisk diffusjon. Motivasjonenfor dette sprsmlet er hvorfor etnolektbrukere p ulike steder med mer eller min-dre lik sosial bakgrunn har sprklige likhetstrekk, alts hvorfor vi for eksempelfinner manglende inversjon i deklarativer bde i etnolektene i Nord-Troms (Sollid2005), Midt-Troms (Hoel [1984]) og i multietnolekter i skandinaviske storbyer(Svendsen & Ryneland 2008).

7 Avslutning

Irvine & Gals (2000) teori om sprklig differensiering og sprkideologi viser segsom et fruktbart rammeverk for drfte hvorfor de nordnorske etnolektene ikke blegjenstand for vitenskapelig utforskning i den tradisjonelle norske dialektologien. Iden tidlige fasen av norsk dialektforskning var den rdende sprkideologien knyttatil sprklig standardisering og homogenitet, og i denne fasen oppsto det et ikoniskforhold mellom bestemte norske dialekter og dialektforskninga. Dette ikoniske for-holdet bidro til at etnolektene falt utenfor forskningas interessefelt, sammen medandre sprklige element som ble definert som ikke-hjemlige. Dette kan ses som etrekursivt mnster, og konsekvensen av denne forskningspraksisen er marginalise-ring av en bestemt type norske taleml og et verdihierarki der de nordnorske etno-lektene har hatt en relativt lav prestisje, bde blant nordmenn generelt og blant fors-kere.

bruke etnolektbegrepet slik det er skissert her, bidrar til fokusere p proses-ser knytta til det sprklige og kulturelle mangfoldet som finnes i det nordlige land-skapet, og vi formulerer vre forskningssprsml i trd med dette mangfoldet. Vispr ikke bare etter arven fra gammelnorsk, men ogs etter sporene fra sprkkontak-ten med kvensk og samisk. Dette er et viktig perspektivskifte.

Noter* Takk til Anne Brautaset, se Mette Johansen, Endre Mrck, Aud-Kirsti Pedersen, Lars S.

Vikr og en anonym leser for gode innspill til denne artikkelen. Eventuelle feil og mangler ermitt ansvar.

1 Kvenene er etterkommere etter migranter fra Nord-Finland og Nord-Sverige som slo seg nedi Nordland, Troms og Finnmark srlig fra slutten av 1600-tallet. Kvenene fikk status somnasjonal minoritet i 1998. I 2005 fikk kvensk status som eget sprk. Kvenbegrepet er samti-dig omdiskutert, og noen foretrekker begreper som norskfinsk eller finsktta. Jeg velger idenne artikkelen bruke kvenbegrepet som samlebegrep.

HILDE SOLLID

164

2 Det er vanlig regne med 11 samiske sprk: akkala-, kildin-, kemi-, ter-, enare-, skolte-, ume-,pite-, nord-, lule- og srsamisk. I Norge finnes i hovedsak nord-, lule- og srsamisk, og spr-kene knyttes primrt til Finnmark i nord og srover til Hedmark. I denne artikkelen bruker jegbegrepet samiske sprk som et samlebegrep, foruten i de tilfeller der det er viktig presiserehvilket samisk sprk det er snakk om.

3 I denne sammenhengen er Skjekkeland (2005) et viktig unntak.4 Den srsamiske bosetninga strekker seg fra sndre del av Nordland og s langt sr som til

Hedmark, og i s mte er det relevant inkludere hele det srsamiske omrdet i denneutgreiinga. Nr jeg likevel velger fokusere p Nord-Norge, er det fordi de norske dialektenei Trndelag og Hedmark har ftt betydelig oppmerksomhet i den norske dialektforskninga.Utfordringa er derfor i strre grad diskutere om sprkkontakt kan gi en utfyllende forkla-ringer p sprkutviklinger som s langt er forklart med sprkinterne forklaringer, jf. Kus-menko & Riessler (2000), Sollid (2002).

5 Eira & Stebbins (2008) drfter hvordan ulike aktrer (bde lingvister og ikke-lingvister) i sam-funnsorienterte sprkprosjekt (for eksempel revitaliseringsprosjekt) kan ha ulike standpunkt.De argumenterer for at hver aktr forholder seg til sin egen gruppes narrativer. De ulike nar-rativene representerer kontinuitet og gir i neste omgang aktrens argumenter i sprksprsmlautentisitet og gyldighet. Ikke sjelden er det uenighet mellom de ulike aktrene, og et kjerne-sprsml er hvem som har rett og hvem som har rettigheter til definere bde sprsml og ls-ninger i sprkprosjektet. Dette er et relevant perspektiv i en kritisk drfting av den norske dia-lektforskninga, men jeg gr ikke nrmere inn p dette temaet her.

6 Dette gjelder ikke elever som flger lreplanen i samisk som morsml. Mlet om at norsk skalvre skolens hovedsprk, kommer til uttrykk blant anna ved at elever med andre morsml ennnorsk og samisk ikke har rett til tilpassa opplring i norsk eller morsmlsopplring etter at deer blitt s flinke i norsk at de kan flge all fagopplring p norsk, jf. 28 i opplringslova.

7 Jahrs kategorisering er ikke uproblematisk. Vens (1998) peker blant anna p at skillet mellomnynorske og ikke-nynorske dialektologer ikke lar seg gjennomfre nr vi bruker teoretiske ogmetodiske argument. I lys av Irvine & Gals (2000) teori er det ogs verd bemerke at en slikkategorisering i neste omgang kan bidra til at forskere som faller utenfor definisjonen, margi-naliseres og dermed utelukkes fra definere og nyansere fagfeltet.

8 Nettopp Larsens forskningsinteresser gjr at han ikke blir innstilt til professoratet han skte pi 1899. Bedmmelseskomiteen foretrakk Marius Hgstad framfor Larsen fordi man mente atHgstad bedre forente professoratets innhold: landsmlet og dets dialekter (Jahr 1996).

9 Hallfrid Christiansen og Kre Elstad er ved siden av Ragnvald Iversen sentrale forskere pnordnorske dialekter, men heller ikke deres forskning dreide seg om de nordnorske etnolek-tene. Christiansen samla inn materiale fra Lyngen i Nord-Troms, men dette arbeidet er upubli-sert. Hun hadde skriftlige opplysninger fra informanter fra Alta, Gamvik, Hasvik, Kvalsund(Finnmark) og Kfjord (Troms). I rsberetningen til NAVF i 1957 forteller hun at hun harsnakka med en gammel mann fra Srreisa (Troms) som hadde fleire samiske kriterier i sittnorske taleml: sammenblanding av grammatiske kjnn, ukorrekt uttale av de norske okklusi-vene, en litt rar r, og noe av samisk tonefall, selvsagt ogs ust bruk av ordaksentene. De toyngste generasjoner derimot talte rent norsk ml, i det minste de enkeltpersoner, som jeg komp talefot med. Dette gir en pekepinn for fremtiden (sitert etter Karlsen 1997: 112).

10 Mhlum (2007) henviser for en stor del til nordnorske forhold (i praksis Troms og Finnmark)under fornorskingsperioden for beskrive konteksten for den srsamiske situasjonen.

11 En same fra Senja fortalte at mannens foreldre etter hans oppfatning hadde flere samiske trekki det norske talesprket nr de snakka med andre samer, og frre slike trekk nr de snakka mednordmenn.

12 Verken kvensk eller samisk har grammatisk genus.13 Trykk p frste stavelse finner vi igjen i stlandsk og trndersk, men da med tonem 2, og det


165

er ikke vanlig regne frstestavelsestrykk i disse dialektene som etnolekttrekk. I nordnorskeetnolekter brukes derimot tonem 1, i den grad en kan skille mellom tonemer i det hele tatt, etsprsml som ikke er fullt ut avklart. Der er det alts ingen tvil om at frstestavelsestrykk eret kontaktfenomen. Frstestavelsestrykk er med andre ord et godt eksempel p at et fenomenhar ulikt opphav og ogs ulik sosial mening i ulike dialekter. Framtidige underskelser vil gioss mer kunnskap om likheter og ulikheter i realiseringa av frstestavelsestrykk i ulike dialek-ter.

Litteraturliste

Bergsland, Knut. 1992. Language contacts between Southern Sami and Scandinavian. I Lang-uage contact. Theoretical and Empirical Studies, ed. E. H. Jahr, 515. Berlin, New York: Mou-ton de Gruyter.

Brstad Jensen, Eivind. 2005. Skoleverket og de tre stammers mte. Troms: Eureka.Bull, Tove 1986. Gransking av nordnorsk ml. Nordlyd 12: 5693.. 1991. Sprklig identitet i ei nordnorsk fjordsamebygd. Danske folkeml 33: 2335.. 1992. A contact feature in the phonology of an northern Norwegian dialect. I Language

Contact. Theoretical and Empirical Studies, ed. E. H. Jahr, 1736. Berlin, New York: Moutonde Gruyter.

. 1994. Sprkskifte og sprkbevaring blant norske kystsamar. I Dialektkontakt, sprkkon-takt och sprkfrndring i Norden, red. U. B. Kotsinas & J. Helgander, Meddelanden frnInstitutionen fr nordiska sprk vid Stockholms universitet (MINS) 40, 12939. Stockholm:Stockholms universitet.

. 1995 Language maintenance and loss in an originally trilingual area in North Norway.International Journal of the Sociology of Language 1151995: 12534.

. 1997. Dialektomgrepet og dialektologien i hve til sprkkontaktvarietetar og beskri-velsen av dei. I Nordiska dialektstudier, utg. M. Reinhammar, 5562. Uppsala: Sprk ochfolkminnesinstitutet.

. 2006. Sprkkontakt, etnolekt og asymmetriske maktforhold. Norsk p samisk grunn.Nordand 1/1: 3750.

Bull, Tove, Jorid Hjulstad Junttila & Aud-Kirsti Pedersen. 1986. Nominalfrasen i skibotnmlet iTroms. Norsk Lingvistisk Tidsskrift 1/2: 6071.

Carlock, Elizabeth & Wolfgang Wlck. 1981. A method for isolating linguistic variables: TheBuffalo ethnolects experiment. I Variation Omnibus, ed. D. Sankoff & H. Cedergren, 1724.Edmonton: Linguistic Research.

Christiansen, Hallfrid. [1946] 1976. Norske dialekter. [Oslo]: Tanum-Norli.Clyne, Michael, Edina Eisikovits & Laura Tollfree. 2002. Ethnolects as in-group varieties. I Us

and Others. Social identities across languages, discourses and cultures, ed. A. Duszak,13357. Philadelphia: John Benjamins Publishing Company.

Eckert, Penelope. 2008. Where do ethnolects stop? International Journal of Bilingualism 12:2542.

Eira, Christina & Tonya N. Stebbins. 2008. Authenticities and lineages: revisiting concepts ofcontinuity and change in language. International Journal of the Sociology of Language 189:130.

Evjen, Bjrg & Lars Ivar Hansen. Red. 2008. Nordlands kulturelle mangfold. Etniske relasjoner ihistorisk perspektiv. Oslo: Pax forlag.

Hansegrd, Nils-Erik. 1968. Tvsprkighet eller halvsprkighet? Stockholm: Aldus/Bonniers.Hatlebrekke, Hildur. 1976. Sprkforhold i Vads by med srlig vekt p sterke verb. Upubl. hoved-

fagsoppgave, Universitetet i Trondheim.

HILDE SOLLID

166

Helleland, Botolv & Eric Papazian. 1981. Norsk taleml. Oslo: NRK.Hoel, Thomas. [1984]. Orientering om prosjektet Sprkforhold blant samer i Troms. Troms:

Talemlsarkivet, Universitetet i Troms.Huss, Leena. 1999. Reversing Language Shift in the Far North. Linguistic Revitalization in Nor-

thern Scandinavia and Finland. Uppsala: Actas Universitatis Upsaliensis.Irvine, Judith T. & Susan Gal. 2000. Language Ideology and Linguistic Differentiation. I Regi-

mes of Language. Ideologies, Politics, and Identities, ed. P. V. Kroskrity, 3583. Santa Fe, NewMexico: School of American Research Press,.

Iversen, Ragnvald. 1913. Senjen-maalet. Lydverket i hoveddrag. Kristiania: I kommisjon hos JacobDybwad.

. 1918. Syntaksen i Troms byml. En kort oversigt. Kristiania: Bymaalslagets forlag.Jahr, Ernst Hkon. 1984. Language contact in Northern Norway. Acta Borealia 1: 10312.. [1986] 2008. Language contact in Northern Norway. Adstratum and substratum in Nor-

wegian, Sami an Finnish of Northern Norway. I Sprkhistorie og sprkkontakt. LanguageHistory and Language Contact, red. G. Wiggen, T. Bull & M. Aamodt Nielsen, 97108. Oslo:Novus forlag.

. 1993. Forklaringsmodeller i nyere norsk sprkhistorie. I Sprk och social kontext, red.A. M. Ivars et al., 12136. Helsingfors: Institutionen fr nordiska sprk och nordisk litteraturvid Helsingfors universitet.

. 1996. Nynorsk sprkforskning en historisk oversikt. I Studies in the development oflinguistics in Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden, red. C. Henriksen, E. Hovd-haugen, F. Karlsson & B. Sigurd, 84101. Oslo: Novus forlag.

Jaspers, Jrgen. 2008. Problematizing ethnolects: Naming linguistic practices in an Antwerpsecondary school. International Journal of Bilingualism 12: 85103.

Johansen, Inger. 2006. Det er ikkje eit museumssprk det har noko med framtida gjera. Eisosiolingvistisk undersking av revitaliseringa av srsamisk. Upubl. masteroppgave, Instituttfor nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU.

. 2008. Det er ikkje berre berre koma her snakke samisk, liksom. Barrieren mangeunge srsamar opplever mot bruke srsamisk. Mlbryting 9: 11125.

Johansen, se Mette. 2009. Velkomment te vres Norge. En kvalitativ studie av sprkbytte ogsprkbevaring i Manndalen i Givuotna/Kfjord. Oslo: Novus forlag.

Junttila, Jorid Hjulstad. 1988. Sprkval og sprkbruk i Skibotn. Kven forstr kven? Upubl. hoved-oppgave i nordisk sprk, Institutt for sprk og litteratur, Universitetet i Troms.

Karlsen, Knut E. 1997. Hallfrid Christiansen. Nordnorsk sprkforskar mellom to tradisjonar. Eifaghistorisk utgreiing med vekt p Gimsy-mlet. Upubl. hovedoppgave i nordisk sprk,Institutt for sprk og litteratur, Universitetet i Troms.

Kusmenko, Jurij & Michael Riessler. 2000. Traces of Smi-Scandinavian contact in Scandina-vian dialects. I Languages in contact, ed. D. Gilbers, J. Nerbonne & J. Schaeken, 20924.Amsterdam, Atlanta GA: Rodopi.

Lane, Pia. 2006. A Tale of Two Towns. A Comparative Study of Language and Culture Contact.Dr. art.-dissertation, Faculty of Humanities, University of Oslo.

Larsen, Amund B. 1894. Lydlren i den solrske Dialekt isr i dens Forhold til Oldsproget. Kris-tiania: Grndahl og Sns Bogtrykkeri.

. 1897. Oversigt over de norske bygdeml. Kristiania: H. Aschehoug & Co.s forlag.Lindgren, Anna-Riitta. 2005. Om truede sprk og sprklig emansipasjon p Nordkalotten. I Mot

rikare ml tr. Festskrift til Tove Bull, red. G. Alhaug, E. Mrck & A.K. Pedersen, 14155.Oslo: Novus forlag.

Loman, Bengt. Utg. 1974. Sprket i Tornedalen. Lund: CWK Gleerup Bokfrlag.Longum, Leif. 1989. Norsk som forsknings- og studiefag: historiske perspektiver, aktuelle utfor-

dringer. Oslo: LNU.


167

Lorentz, Ove. 1982. Verknader av fleirsprklegheit p sprket og sprkbrukaren. I Nordnorsk.Sprkarv og sprkforhold i Nord-Noreg, red. T. Bull & K. Jetne, 13455. Oslo: Det NorskeSamlaget.

Matson, Ole. 1908. Fra Solrs Finskog. Norvegia, 1908: 2238, 98120, 190224, 25680.Mhlum, Brit. 1996. Norsk og nordisk sosiolingvistikk en historisk oversikt. I Studies in the

development of linguistics in Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden, ed. C. Henrik-sen, E. Hovdhaugen, F. Karlsson & B. Sigurd, 175224. Oslo: Novus forlag.

. 1997. Dialekter i Mlselv og Bardu. Mlselv Mllag: Moen.. 1999. Mellom Skylla og Kharybdis. Forklaringsbegrepet i historisk sprkvitenskap. Oslo:

Novus forlag.. 2007. Konfrontasjoner. Nr sprk mtes. Oslo: Novus forlag.Nesheim, Asbjrn. 1952. Samisk og norsk i Lyngen. I Sameliv 1952: 12329.Nesse, Agnete. 2008. Bydialekt, Riksml og Identitet Sett fra Bod. Oslo: Novus forlag.Olsaker, Karl Magnor. 1994. Streiftog gjennom den samiske historia i Bardu og Mlselv fram til

1940. I Samer i Senja. Fra gammel og ny tid, 13148. Silsand: Senja og Omegn Samefor-ening.

Olsen, Kjell. 1997. Utfordringer og reorientering i forstelsen av det samiske. Norsk antropolo-gisk tidsskrift 8/341997: 23143.

Papazian, Erik & Botolv Helleland. 2005. Norsk taleml Lokal og sosial variasjon. Kristiansand:Hgskoleforlaget.

Paulsen, Kjell-Arthur. 1971. Litt om det norske sprket i st-Finnmark tidligere og i dag. Kortoversikt over lydverk og formverk i Sr-Varanger dialekten. Upubl. hovedfagsoppgave, Uni-versitetet i Oslo.

Pedersen, Aud-Kirsti. 1988. Stadnamnln: fonologi og ortografi i lydlig lnte stadnamn med eitoversyn over fonologien i norsk p Skibotn og i Kvenangsbotn. Upubl. hovedoppgave i nor-disk sprk, Institutt for sprk og litteratur, Universitetet i Troms.

. 1997. Ivar Aasen og Nord-Noreg. I Kvinneforskermaraton V, utg. Senter for kvinneforsk-ning og kvinner i forskning, 95103. Troms: Universitetet i Troms.

. 2000. Norsk taleml i eit sprkkontaktomrde mlfreprve fr Skibotn. Talatrosten 34:2036.

Sandy, Helge. 1996. Taleml. Andre utgave. Oslo: Novus forlag.Schilling-Estes, Natalie. 2004. Constructing ethnicity in interaction. Journal of Sociolinguistics

8/2: 16395.Skjekkeland, Martin. 2005. Dialektar i Noreg. Tradisjon og fornying. Kristiansand: Hyskolefor-

laget.Sollid, Hilde. 2002. Syntaktiske konstruksjoner med nordlig utbredelse. I MONS 9. Utvalgte

artikler fra Det niende mtet om norsk sprk, red. I. Moen, H. Gram Simonsen, A. Torp & K.I. Vannebo, 22129. Oslo: Novus forlag.

. 2005. Sprkdannelse og -stabilisering i mtet mellom kvensk og norsk. Oslo: Novus for-lag.

. 2009. Etnolekter i Norge. I De mange sprk i Norge. Flersprklighet p norsk, red. T.Bull & A. R. Lindgren, 15362. Oslo: Novus forlag.

. Under utg. Nordnorske etnolekter. Speculum Boreale.Storm, Johan B. 1884. Indledning. Norvegia 1884: 518.Svendsen, Bente Ailin & Unn Ryneland. 2008. Multiethnolectal facts and functions in Oslo,

Norway. International Journal of Bilingualism 12: 6383.Tabouret-Keller, Andre & Robert B. Le Page. 1985. Acts of identity. Creole-based approaches to

language and ethnicity. Cambridge: Cambridge University Press.Vens, Kjell. 1991. Ml og milj. Innfring i sosiolingvistikk eller sprksosiologi. Tredje utgve.

Oslo: Novus forlag.

HILDE SOLLID

168

. 1998. Liner og band. Om metodar i norsk mlfregransking. I Ml og Middel i nordisksprkvitskap. Artiklar fr ein dugnad i faghistorie under Mte om norsk sprk 7 i Trondheim21. november 1997, HBO-rapport 4/1998, red. K. E. Karlsen, 6986. Bod: Hgskolen iBod.

Wiggen, Geirr. [1995] 2007. Amund B. Larsen som sosiolingvist. I Norm og variasjon utvalgtesprkstudier 19742005, red. E. H. Jahr og P. Trudgill, 15877. Oslo: Novus.

Hilde SollidUniversitetet i TromsInstitutt for sprkvitenskap9037 [email protected]


169

Documents

Utforskning Av Nordnorske Etnolekter