0

Uefa trener-A lisens.

Sigurd Rushfeldt.

Hvordan bli en god målscorer.

1

Innholdsfortegnelse:

Side 0: Forside. Side 1: Innholdsfortegnelse. Side 2: Innledning og metodevalg. Side 3: Oppbygging av oppgaven og problemstillinger. Side 4: Begrepsavklaring. Side 5: Bakgrunn for foredraget. Side 7-30: Avslutninger. Presentasjon av foredrag. Side 31: Læringsteori. Side 32: Kognitiv og sosial læringsteori. Side 33: Læring i et sosialt-kognitivt perspektiv og selvregulerende læring. Side 36: Drøfting. Side 41: Konklusjon. Side 43: Sammendrag. Side 44: Litteraturliste.

2

Innledning.

Jeg har i denne oppgaven tenkt å skrive om avslutninger i fotball. Avslutninger i fotball er et stort tema, så her er det viktig med klare avgrensninger. Som spiss på rimelig høyt nivå gjennom tjue år, fra 1991 til 2011, har jeg samlet mye erfaring om temaet og reflektert (og trent) mye på det jeg mener er viktig for å bli en god avslutter. I tillegg ønsker jeg som hoveddel i oppgaven, å drøfte om det å bli en god og stabil målscorer er trenbart eller ikke, evt i hvor stor grad det er trenbart. Alternativet er at det å være eller bli en god målscorer er noe man har eller ikke har, altså en egenskap som i liten grad er trenbart. Det fins sterke synspunkter for begge alternativene . Oppgaven blir todelt der jeg i første del presenterer mine egne erfaringsbaserte syn på det å bli en god avslutter. Her vil jeg bruke et foredrag om avslutninger som jeg har arbeidet med gjennom mange år som grunnlag. Andre del blir en drøftingsdel der hovedproblemstillingen er om det å bli en god målscorer kan læres, evt i hvor stor grad det er trenbart. Her vil jeg bruke anerkjente læringsteorier som grunnlag for drøftingen. Det blir dermed også to problemstillinger i oppgaven: Hva som er viktig for å bli en god avslutter, og om dette kan læres? Den første problemstillingen er som sagt i stor grad erfaringsbasert kombinert med mye fakta og statistikk, mens den andre problemstillingen har en mer teoretisk tilnærming.

Metode. Første del av oppgaven er en blanding av egne erfaringer og meninger og baserer seg i stor grad på egne opplevelser fra fotballbanen. Jeg har i tillegg studert alle mine mål på video slik at dette ikke bare er synsing fra min side. Det er en kombinasjon av fakta/statistikk og meninger knyttet til fakta, altså både kvalitativ og kvantitativ metodebruk. En annen del av datainnsamlingen gjelder for fire toppklubber i Europa, (Manchester United, Manchester City, Barcelona og Real Madrid) pluss fra de beste målscorerne fra Premier League. Dette er basert på videobilder og statistikk hentet fra diverse pålitelige kilder. Her er det snakk om kvantitativ datainnsamling der man selvfølgelig da mangler tankene bak situasjonene og målene som har blitt scoret. I og med at tallmaterialet er såpass stort vil det likevel gi et godt grunnlag å jobbe videre med. Selve drøftingsdelen av oppgaven av oppgaven baserer seg på anerkjente læringsteorier. Slike læringsteorier er ofte knyttet til skole og undervisning, men er like aktuelt på andre områder i samfunnet. Jeg vil forsøke å knytte egne erfaringer og tallmateriale opp mot disse teoriene i drøftingsdelen av oppgaven.

3

Det var ellers svært vanskelig å få tilgang til noen av videoene fra gammelt av, men med noen få unntak har jeg fått tak i alle egne scoringer slik at alle tall som presenteres i den delen av oppgaven baserer seg på fakta. Scoringene fra de andre fire klubbene fikk jeg ordnet på dvd, der gikk jeg gjennom hver enkelt scoring og registrerte det jeg var ute etter. Noen av scoringene kunne det være tvil om, feks om det var selvmål noen ganger.

Oppbygging av oppgaven og problemstillinger:

Jeg har alltid vært veldig bevisst på hva jeg mener fungerte for meg selv som spiss og målscorer, og har alltid prøvd å jobbe systematisk med å utvikle meg for å bli en bedre avslutter. I den forbindelse har jeg lagd et foredrag der jeg går inn på hvilke sider jeg mener er viktige i så måte. Jeg velger å bruke og presentere hele foredraget her, der jeg, etter min mening, går gjennom de viktigste punktene for å bli en god målscorer. For å beholde helheten i mine tanker om det å score mål , og fordi flere av punktene henger sammen, velger jeg å presentere hele foredraget i denne oppgaven. De fleste av punktene kommenterer jeg ganske kort i etterkant, mens tre av hovedpunktene blir tillagt spesielt stor vekt. Dette fordi det er tre særdeles viktige punkt for meg, og fordi disse tre punktene vil bli grundigere diskutert i drøftingsdelen av oppgaven. En stor del av dette foredraget er som sagt erfaringsbasert, men jeg har også prøvd å underbygge mine synspunkter med statistikk og videobilder. Foredraget vil også danne grunnlaget for diskusjonsdelen i denne oppgaven. Jeg blir ikke å benytte meg av videobilder i denne sammenhengen, selv om jeg i det opprinnelige foredraget har videobilder knyttet til hvert punkt for å illustrere poengene. Første problemstilling er dermed hva som er spesielt viktig for å bli en god avslutter og målscorer. Her vil det nevnte foredraget forhåpentligvis gi svar på det. Den andre problemstillingen i oppgaven er spørsmålet om det å bli en god avslutter er trenbart. Her vil jeg bruke noen læringsteorier for å belyse temaet ytterligere. En ting er å vite fakta og se hva som fungerer i praksis, noe helt annet er hvordan man kan trene på det for eventuelt å bli bedre. Mange hevder at det å være en god avslutter i stor grad er medfødt og dermed lite trenbart. Det mener ikke jeg. I denne delen vil jeg presentere noen

4

læringsteorier som kan belyse problemstillingen godt og som dermed danner grunnlaget for resten av oppgaven. Diskusjonsdelen av oppgaven blir å knytte «funnene» og mine personlige meninger sammen med de læringsteoretiske teoriene, der jeg spesielt går i dybden på en teori. Jeg hevder at det å bli en god avslutter, eller en bedre avslutter i stor grad er trenbart, og dermed noe alle lag og offensive spillere burde trene mye på. Hvilke konsekvenser kan det gi for det daglige treningsarbeidet for en spiss, for et angrepsledd eller for et lag? Er det verdt å investere mye tid i dette.

Begrepsavklaring:

Jeg snakker mye om “det å bli eller være en god målscorer”. Nå vil vel strengt tatt alle som har lagd ett mål kunne kalle seg målscorer, men det jeg legger i målscorer-begrepet er en person som over tid scorer mye mål. I boken «Ferdighetsutvikling i fotball» blir begrepet scoringsferdighet innført, definert som «evnen til å få ballen over mållinja»(side 236). Jeg vil også tilføye evnen til å komme seg til sjanser som like viktig og noe som må være med når det er snakk om gode målscorere. Det å være en god målscorer handler dermed om to ting: evnen til å komme til målsjanser og effektiviteten. Det nytter ikke og bare være flink til å få ballen over streken hvis det skjer for sjelden! Begrepet læringsteori eller læring blir ofte definert på forskjellige måter ut fra hvilket syn man har på læring. Et mellomstandpunkt som Ivar Bråten innfører i boken «Læring, i sosialt, kognitivt og sosialt-kognitivt perspektiv» er å definere læring som «at mennesker utvikler eller konstruerer forståelse på ulike områder og øker sin kompetanse til å gjøre ting som de ønsker eller trenger å gjøre». (side 12) I denne sammenhengen er det viktig at begrepet læring settes i sammenheng med praktisk fotball. Det jeg legger i begrepet læring i denne sammenhengen er at man kan se en prestasjonsforbedring over tid hos den enkelte spiller, det vil si en varig utvikling av ferdigheten ”å score mål”. Da er det også viktig å være klar over at ferdigheter innen fotball er så mangt, og omfavner både fysiske, tekniske, taktiske, psykologiske og sosiale ferdigheter. Noe er utvilsomt viktigere enn annet når det gjelder å score mål. Dette kommer jeg tilbake til i diskusjonsdelen av oppgaven.

5

Bakgrunn for foredraget:

I det nevnte foredraget tar jeg for meg 14 punkter som jeg anser som spesielt viktig for en god målscorer. Viktig å nevne er at disse punktene ikke bare er synsing fra min side, selv om det er mine egne erfaringer og meninger som ligger til grunn. Jeg har samlet svært mye statistikk fra egen karriere og gått gjennom samtlige av mine egne scoringer på toppnivå for å kunne kategorisere og systematisere scoringene og hva som kjennetegner dem. Til grunn ligger rundt 300 mål fra den norske, spanske og østeriske eliteserien samt cupen i de nevnte landene. Også europacupmål og landslagsmål er med i statistikken. Jeg har ikke tatt med de første rundene i cupen, fordi jeg regner en del av disse målene som «utypiske» for toppnivå.(feks . kamper der vi vant med 7-8 mål eller mer). Jeg har også gått gjennom mange misbrukte sjanser på video og sett på hva som kjennetegner typiske mislykkede avslutninger. Her har jeg ikke oversikt nok til å gi nøyaktige tall på misbrukte sjanser og grunnen til det er rett og slett at jeg ikke har tilgang til alle bomskuddene. For det er mange. Imidlertid er det visse fellestrekk som går igjen også der. I tillegg til egne erfaringer og statistikker har jeg også samlet en del andre statistikker fra andre ligaer for å kunne sammenligne egne funn og meninger med internasjonale fakta. Jeg har samlet data fra sesongen 2011-2012 for Manchester United, Manchester City, Barcelona og Real-Madrid, der jeg har gått gjennom alle scoringene deres i ligaen gjennom hele sesongen. Tilsammen er det ca 400 scoringer, noe som gir et godt sammenligningsgrunnlag med tanke på egen statistikk og meninger. Hensikten med å sammenligne data fra disse toppklubbene var for å «teste» egne teorier og meninger opp mot de aller beste i verden. Scores mål på samme måte i Spania og England som i Norge, er det forskjell på toppspisser og topplag i verden kontra en pensjonert spiss fra Vadsø osv? Jeg har også sett spesielt på de to som etter min mening er de beste avslutterne i verden idag, Messi og Ronaldo. Det er viktig å lære fra de beste. Tallmaterialet viser overraskende få forskjeller for hvordan mål scores og bekreftet i stor grad det jeg i utgangspunktet mente. Nå er det slik at det ikke hadde vært så veldig viktig hva jeg hadde ment hvis alle andre data og fakta hadde vist en annen virkelighet. Hvis alle tall fra de nevnte toppklubbene hadde gått mot mine meninger og tall, så ville det vært svært vanskelig å kunne forsvare foredraget. Nevnte foredrag er bygd opp slik at jeg tar for meg konkrete avslutningstips. Hvert «tips» er illustrert med videoklipp av typiske situasjoner. I tillegg er mange av punktene godt underbygd med statistikk. I denne oppgaven kan jeg ikke gå like grundig inn på alle punktene, så derfor velger jeg å fokusere mest på noen få. Jeg ønsker å utdype spesielt tre punkter som jeg synes er spesielt viktig å fokusere på, og som dermed blir grunnlag for

6

drøftingsdelen i oppgaven. Disse tre punktene er: “det å avslutte fort”, «16 meteren» og “det å ha en plan”. Dette kommer jeg tilbake til senere. Viktige spørsmål for meg er: fra hvor scores målene og hvordan scores målene, spesielt med tanke på antall touch eller hurtig avslutning. Dette ønsker jeg å belyse fordi dette vil få stor betydning for hvordan man legger opp avslutningstreningen, og om dette i det hele tatt er trenbart. Det vil ikke minst være av stor betydning for hvordan en spiss eller potensiell målscorer skal opptre på banen. Hvor på banen scores de fleste målene og hvor mange touch brukes blir sentralt i problemstillingen. Nå er det ikke nødvendigvis slik at alle mål som scores på ett touch er en hurtig avslutning, men som vi senere skal se er det helt klare tendenser til at de fleste målene scores hurtig på en touch nær målet. Gjennomgangen av foredraget ser jeg på som svaret på min første problemstilling om hva som er viktig for å bli en god avslutter.

7

8

9

10

Som vi ser scores de aller fleste målene på ett touch, og hele 83% av målene til topplagene scores på ett eller to touch. Det betyr ikke nødvendigvis at alle avslutningene kommer superraskt, men en avslutning på første touch er som regel en rask avslutning. Enkelte toppspisser som Rooney og Ronaldo scoret henholdsvis 85 prosent og 74 prosent av målene på første touch (inkl. straffespark). Selv en spiller som Messi scorer godt over femti prosent av målene på første touch, mens totalen for de fire toppklubbene ligger på cirka 65 prosent. Egne tall av nesten 300 scoringer viser samme den tendensen. Sytti prosent av mine egne scoringer kommer på første touch, mens hele 85 prosent kommer på første eller andre touch. Like interessant er å se på diverse misbrukte sjanser i kampene. For egen del er det stor overvekt av misbrukte sjanser på grunn av at jeg brukte for lang tid i avslutningsøyeblikket. Man sier gjerne at man har bedre tid enn man tror i avslutningene, men for egen del er erfaringen helt motsatt. Noe av det sikreste vi også kan si om fremtidens fotball er at tempoet blir høyere og høyere og at dermed spissene får dårligere og dårligere tid foran mål. Det vil derfor være svært viktig for en god avslutter å ha et godt og raskt avslutningsreportoar der spilleren behersker typiske situasjoner som oppstår foran mål. Det er selvsagt situasjonsavhengig hvordan man prioriterer å avslutte, men jeg bruker å si at dersom du er usikker på om du har god eller dårlig tid foran mål så har du sannsynligvis dårlig tid. For egen del er det overvekten av misbrukte målsjanser på grunn av nøling eller et ekstra touch svært stor i forhold til de misbrukte sjanser der jeg faktisk hadde bedre tid.

11

12

Det å ha en plan, dvs å ha faste avslutningsalternativer, er det andre punktet jeg vil ta med i drøftingsdelen av oppgaven. Det har for meg vært et særdeles viktig prinsipp i min karriere og sannsynligvis det jeg konkret har lagt mest vekt på under egentreningene. Jeg mener det er en stor fordel at man har en plan eller ide om hva man skal gjøre i de forskjellige avslutningssituasjonene man oftest havner i løpet av en kamp eller sesong. Selv om ingen situasjoner nødvendigvis er helt lik, vil de fleste situasjoner være gjenkjennbare for en spiss. Det vil da være en stor fordel å vite hva man bør gjøre og hva som fungerer i den aktuelle situasjonen i avslutningsøyeblikket. Hvis man har en plan og nok kunnskap og erfaring over hva som virkelig fungerer vil man da også være mer bestemt og kunne avslutte fortere. Man snakker ofte om å være kald og rolig i selve avslutningen, og det er utvilsomt viktig. Min påstand er at man ikke kan være kald og sikker i avslutningen hvis man ikke vet hva man skal gjøre og ikke har vært i lignende situasjoner tidligere. I psykologien er det et kjent prinsipp at usikkerhet oppstår når man blir stilt ovenfor nye og ukjente situasjoner. Dette vil også gjelde i fotballsammenheng og det er ikke tilfeldig at de beste spissene har en mye høyere utnyttelsesgrad på målsjanser enn andre på laget. De beste spissene har vært flere ganger i lignende avslutningssituasjoner og vet dermed hva som fungerer og hvordan man bør avslutte. Mens en forsvarsspiller sjelden er alene med keeper og dermed sjelden får trent på slike situasjoner, vil det for en spiss ofte være en kjent situasjon fra trening og kamp. Derfor vil det også være svært viktig å bygge seg opp et godt reportoar og gode alternativer for de mest typiske avslutningssituasjoner som ofte oppstår i kamp. Det er dette avslutningstrening etter min mening i størst grad handler om. Jeg har i foredraget tatt med noen typiske eksempler fra egen karriere, men her er det selvfølgelig viktig for den enkelte spiller å finne sine egne spesialiteter og teknikker som passer best for vedkommende. Alle har forskjellige styrker og svakheter og “planen” bør utformes ut fra det. Det fins mange effektive og forskjellige måter å score mål på!

13

Et annet viktig punkt for en avslutter er å være bestemt nok før og under en målsjanse. Svært mange misbrukte sjanser kommer på grunn av at spilleren enten ombestemmer seg i avslutningsøyeblikket eller at spilleren er usikker på hva han skal gjøre. Dette henger også sammen med punktet om å avslutte fort nok. Er du bestemt nok og vet hva du skal gjøre kommer avslutningen gjerne raskere. Jeg er svært opptatt av tidsaspektet i avslutningssituasjoner. Egen erfaring viser at som spiss og målscorer er tempoet, dvs den tiden man har til disposisjon i forskjellige situasjoner, den største utfordringen for å ta nye utviklingssteg som avslutter. Tiden man har til rådighet på høyere nivå er liten, noe som stiller store krav til raske og gode avslutninger. Evnen til å utvikle tempoet i spillet er etter min mening noe av det viktigste for å kunne ta nye steg i fotballkarrieren. Dette gjelder også for spisser eller målscorere.

14

Et annet sentralt punkt for en god avslutter er hvor flink man er til å bevege seg foran

mål. Det viktigste for den potensielle målscorer er å komme seg fri fra forsvarer og

komme seg i farlige scoringsposisjoner.

Jeg har selv som spiss hatt noen prinsipper når det gjelder bevegelse foran mål. Noe

av det viktigste og mest effektive er å forsøke å komme på blindsiden til forsvarer.

Hvis man er i front på forsvarer ved innlegg gjør man oppgaven mye lettere for

forsvarer i og med at han kan ha kontroll både på ball og motspiller. Ved å holde seg

på blindsiden lengst mulig er sjansen stor for at forsvarer mister oversikten over

innløp. Forsvarer har en tendens til å bli ballfokusert og dermed miste kontrollen på

motspiller.

Samme prinsippet gjelder også ved og aldri bli stående med markering. Det er lett for

de forsvarende å ta ut spisser som blir stående i ro i feltet. Svært viktig er det derfor å

holde seg i bevegelse og gjerne ute av synet til de som skal markere.

Med ”u-løp fella” mener jeg at for mange trenere og spillere er for opptatt av å ta for

eksempel bueløp eller v-løp av prinsipp og ikke nødvendigvis av behov. Jeg mener

det er feil å ta et ”u-løp” bare for løpet sin egen del når det ikke er nødvendig. Det er

minst to årsaker til det. For det første skaper det ofte misforståelser i spillet, men det

15

viktigste er at det i et avslutningsøyeblikk når man for eksempel må rygge for og nå

et innlegg, er veldig mye vanskeligere å få til en god avslutning. Det er mye lettere å

avslutte et innlegg der man løper rett frem og kan konsentrere seg hundre prosent om

ballen. ”U-løp” eller bueløp skal gjøres når det er hensiktsmessig!

Dette er etter min mening viktige prinsipper, spesielt ved innleggs situasjoner. Siden

det scores svært mye mål etter innlegg er dette viktig å ta med seg i kampsituasjoner.

Hele 37 % av målene til de fire toppklubbene kom etter innlegg, mens enkelte spisser

scorer rundt halvparten av målene etter innlegg, bla meg selv og Rooney. Uten

sammenligning for øvrig..

Dette punktet bør være en selvfølge for alle målscorere, men har er det mange som slurver. Det er fullt mulig å gjøre det til en vane å gå på mulige returer. Belønningen vil komme i form av scoringer i løpet av en sesong. Ca ti prosent av egne mål kommer etter returer, det betyr ca tretti mål i løpet av karrieren. Det er ofte lettkjøpte mål og noe som er lett å gjøre noe med.

16

Dette er noe som jeg ofte tar opp med unge spillere. Unge spillere har en tendens til å

ville skyte så hardt som mulig i alle avslutningssituasjoner. Jeg pleier å si at jo

nærmere mål eller keeper man er, jo mer fornuftig er det å bruke presisjon, noe som

gjerne betyr en innsideavslutning. Dette handler i stor grad om sikkerhet og hva som

gir størst mulighet til å score. Nær keeper vil en godt plassert innsideavslutning som

oftest være nok til å score, og det er en mye tryggere måte å avslutte på.

Jeg brukte selv ofte 16 meter linja som referanse. Innenfor 16 meteren og nær keeper

kan det være fornuftig å satse på sikkerhet istedenfor kraft og dermed mindre

presisjon. Fra lengre hold er man som oftest avhengig av å øke avslutte med større

kraft.

17

Dette punktet er det eneste jeg føyde til etter at jeg begynte å studere egne mål på video. Det var påfallende hvor mange mål som kom etter at jeg enten klarte å rive meg løs i feltet eller brukte litt ekstra krefter og tøffhet mot forsvarer. Som jeg nevnte tidligere er det svært viktig å aldri bli stående i ro og med markering i feltet. Av og til må man også bruke muskler eller litt smartness for å komme seg fri. Holdning i feltet blir sjelden slått ned på. Punktet om å ville score handler i stor grad om at man jobber nok med å komme i farlige scoringsposisjoner foran mål. Det har lenge irritert meg at når fotballmiljøet snakker om spisser som jobber hardt, så er det nesten utelukkende returløp man snakker om. Minst like viktig, og etter min mening mye viktigere, er det at en spiss eller potensiell målscorer tar de riktige offensive løpene. Mye handler om å ta de ekstra meterene og kraftfulle bevegelsene for å komme i den posisjonen som man tror vil være mest målfarlig. Mange løp vil da være “forgjeves”, men over tid vil dette gi uttelling. En spiller som Ronaldo som ofte blir kritisert for å jobbe dårlig for laget er alltid med foran motstandermålet, ofte etter tunge løp fra dypet. Han er sannsynligvis den spilleren på Real Madrid som jobber hardest offensivt for laget.

18

19

Figuren på forrige side viser en oversikt over fra hvor på banen jeg har scoret mine

mål. Som vi ser kommer de aller fleste målene fra innenfor 16 meteren, og svært

mange nært mål. Dette er avgjørende for både posisjoneringen for en potensiell

målscorer og for hvordan en avslutningstrening bør legges opp. Av mine mål er hele

94 prosent blitt lagd innenfor 16 meteren, mens hele 75 prosent er lagd innenfor 11

meter! Dette er, som vi skal se på de neste sidene, ikke unikt for bare for meg.

Gjennomsnittet for klubbene jeg har undersøkt og gjennomsnittet for de beste

målscorerne i Premier League gjennom tidene ligger på ca 15 prosent scorede mål

utenfor 16 meter streken.

Verdt å merke seg er at også spillere som Ronaldo og Messi scorer de aller fleste av

målene sine nært mål. Disse to spillerne blir gjerne forbundet med henholdsvis

langskudd og dribleserier (noe de er svært gode på og jevnlig lager mål på). Det man

imidlertid sjelden nevner om disse to beste målscorerne i verden i dag er at de også er

best på å score de såkalte lette målene, dvs avslutninger på ett touch fra 11 meter og

nærmere. Dette er begge to eksepsjonelt gode på, og det er først og fremst her de er

mye bedre enn sine spisskonkurrenter. En veldig liten andel av deres mål kommer på

lange dribleserier eller langskudd! Det som også er verdt å merke seg med Messi og

Ronaldo er at det er de to som har flest avslutninger i La Liga, med Ronaldo klart på

topp. Begge er altså veldig flink til å komme til målsjanser eller avslutninger. (se

statistikk neste side).

Oversikten på de neste sidene gir et godt bilde på hvor mål scores fra og det vil

naturligvis gi konsekvenser for hvor en potensiell målscorer bør befinne seg når en

potensiell målsjanse er under oppseiling. Det gir også store konsekvenser for hvordan

man bør trene på avslutninger.

20

21

Oversikt over tidenes

toppscorere I Premier League.

22

23

24

Resultatet av datainnsamlingen (og egen erfaring) går i korte trekk ut på at de aller fleste målene scores innenfor 16 meteren, og så mye som 2 av 3 mål innenfor 11 meteren. Svært mange mål scores nært målet, selv om det fins unntak blant spillere. En del spillere med ekstremt god skuddfot scorer en del fra utenfor 16 meteren, mens andre typiske målscorere nesten utelukkende scorer målene sine innenfor 16 meteren. Med disse faktaene er det jo naturlig å spørre hvordan man da skal trene avslutninger. Min klare mening på det er at man må trene på det man vil bli god til! Konsekvensen av at de fleste målene scores nær mål på ett touch er at da må man trene på akkurat det. Den klassiske «avslutningsøvelsen» der 7-8 personer står på rekke midt utenfor 16 meteren og spiller vegg med trener og skyter, er veldig lite relevant. Det er viktig å ha et godt skudd og man blir selvfølgelig bedre også av en slik øvelse, men relevansen i forhold til kampdimensjonen er lav. Øvelser der avslutningen kommer fra 11 meteren feks etter innlegg fra siden er mye mer kamplik. De fleste situasjoner innenfor 16 meteren er kamprealistisk, og alle slike avslutningsøvelser bør ha en «stress» dimensjon over seg, dvs at man må venne seg til å avslutte fort.

25

For å bli god nok til å beherske forskjellige former for avslutning trenger man mye repetisjoner. Jeg mener all avslutningstrening trenger to ulike aspekter, der det ene er masse repetisjoner, og der det andre er kamplike situasjoner der øvelser blir utført i fullt tempo.

Et enkelt prinsipp for en angriper er å prøve å holde farta i en mot en situasjoner. En forsvarsspiller ønsker i utgangspunktet å sinke angriper slik at han kan komme i bedre posisjon eller få hjelp fra medspillere. Angriper har de beste kortene når han kommer i stor fart og i tillegg kommer seg innenfor 16 meteren. Å møte angrepsspillere i stor fart er alltid vanskelig å forsvare seg mot. Innenfor 16 meteren må også forsvarer være forsiktig pga av straffetrusselen, dvs at det gir bedre arbeidsvilkår for angriper.

26

Jeg mener det er viktig å signalisere og kommunisere med ballfører at man vil ha ballen. Her er det selvsagt viktig at man signaliserer kun de gangene det er hensiktsmessig å gjøre det. Ofte er det situasjoner i spillet der ballfører kun kan slå etter stemmen og dermed kan slå blindt fra pressede situasjoner. I tillegg er det veldig bra for innlegger å ha noe å sikte på i feltet slik at innlegget ikke bare blir løftet inn i feltet uten mål og mening. Hvis innlegger får et signal om at angriper ønsker ballen er det også mye lettere å få til et mer presist innlegg. Dette er også i stor grad en relasjonell ferdighet der det kan være svært mye å hente for alle parter ved rett bruk av kommunikasjon.

27

Dette er noe som sannsynligvis blir viktigere og viktigere i moderne fotball. Spillere som besitter spisskompetanse og ferdigheter i en mot en situasjoner blir bare viktigere og viktigere. I dagens fotball er det en stor fordel å kunne dra av og passere en motspiller, og dette er noe alle offensive spillere bør kunne. Å klare å utnytte sine kvaliteter er selvfølgelig alltid viktig, og det å søke til de situasjoner man er god til bli en oppgave både for trener og den enkelte spiller. “Godfot-teorien” til Nils Arne Eggen er velkjent og har med rette oppnådd stor anerkjennelse og trenger ingen nærmere presentasjon her.

28

Et psykologisk viktig aspekt ved å skulle være en potensiell målscorer over tid, er

evnen til å takle bommer og misbrukte sjanser. Vi vet at de beste spissene i verden

maksimalt scorer på en av to sjanser i gode perioder, mens det er vanlig å regne med

at et lag scorer på en av tre til en av fire sjanser, litt avhengig av hvordan man teller

sjanser. Poenget her er å understreke at alle spisser i perioder opplever ”måltørke” og

perioder med mange misbrukte muligheter. Det kan være tøft å takle disse periodene

med stort press fra omgivelsene og seg selv. Jeg skal her nøye meg med og bare si at

hver enkelt spiller (og trener) må finne sine måter å takle disse periodene på. Skal

man bli en stabilt god målscorer over tid er det helt avgjørende at man er dyktig til å

takle disse periodene som alltid vil komme.

29

Mitt siste punkt er å treffe mål! Det er selvfølgelig logisk at man må treffe mål for å score, men poenget er at dette gir en del konsekvenser for hvordan avslutte og ikke minst hvordan man skal trene. Mitt poeng er at det er viktig å legge inn “sikkerhetsmargin” i avslutningene og tenke hva som gir størst mulighet for mål. På samme måte som at mange spesielt unge spillere ønsker å skyte hardest mulig, er det mange spillere som ønsker å lage finest mulig mål. Det er mye sikrere og gir en mye større uttelling over tid og feks sikte en halv meter fra stanga på et nærskudd eller evt plassere ballen rett utenfor rekkevidde for keeper. Å legge inn sikkerhetsmargin betyr gjerne i praksis å bytte ut noen flotte mål med enda flere ikke fullt så flotte mål. Valget bør være enkelt for den som vil bli toppscorer. Viktig er det også i trengte situasjoner nært mål og få avgårde en avslutning. Jeg bruker å si at tåskudd er helt greit om situasjonen tilsier det. Nær mål og nær keeper er det lite som skal til for å få ballen over streken.

30

Noe som også er viktig når vi snakker om avslutninger er det å ha et godt

avslutningsreportoar. Jeg mener det er viktig å kunne avslutte fort og godt på de

forskjellige mulighetene som byr seg, og jeg har tidligere snakket varmt om det å

være allsidig. Det mener jeg fortsatt er viktig, men det betyr ikke det samme som at

man må være like god med begge bein og i tillegg en god hodespiller. Det kan tvert

imot se ut som om at det å være ekstremt god med en fot, eks Messi og Shearer, kan

være vel så effektivt som å ha to tilnærmet like gode føtter.

Det viktigste ikke om man har to gode skuddbein, men at man har et reportoar til å

kunne løse de avslutningsmuligheter som kommer. Det fins som sagt mange

forskjellige måter å score mål på, og så lenge man scorer har man aldri gjort noe feil.

Det er utvilsomt bra å kunne heade ballen i mål fra seks meter, men om trening på det

over tid gir flere mål enn å prioritere annen form for avslutningstrening er jeg usikker

på. Statistikken viser at det kan være vel så bra å inneha (og dermed prioritere i

treningsarbeidet) ekstremkvaliteter. Likevel er det også her store forskjeller blant

typiske målscorer.

31

Læringsteori:

For å prøve å besvare spørsmålet om i hvor stor grad det er trenbart å bli en god avslutter kan det være interessant å knytte målscoreregenskaper til tradisjonell læringsteori. Spørsmålet blir rett og slett om det er mulig å «lære» å bli en god avslutter, eller om det er noe som i stor grad er medfødt (slik som feks hurtighet). Mange hevder «toppscoreregenskaper» er noe man har, dvs et instinkt eller medfødt «teft», som man dermed må ha for å være god til å score mål. Jeg mener derimot at målscoreregenskaper i stor grad er trenbart og ønsker å knytte evnen til å LÆRE å score mål sammen med anerkjente læringsteorier. Dette vil jeg gjøre slik at innholdet i oppgaven blir noe mer enn bare synsing og personlige meninger fra min side. Det er lett å kvantifisere tallmateriale om fra hvor mål scores, antall touch osv, og ut fra det trekke fakta. Langt verre er det å slå fast noe sikkert når det gjelder kvalitative undersøkelser. Anerkjente læringsteorier kan hjelpe arbeidet vesentlig og eventuelt gi egne meninger større tyngde.

Det fins som sagt ulike måter å forstå begrepet «læring» på. Grovt sett fins det to ulike retninger innen læringsteori: det kognitive og det sosiale.

32

Kognitiv læringsteori:

Å ha et kognitivt læringsperspektiv betyr at man ser på læring som en mental prosess der hvert enkelt individ er hovedaktøren i alle læringsprosesser. Individet mottar og bearbeider selv informasjon og inntrykk, som etterhvert blir til ny kunnskap, altså læring. Kognitiv læring vektlegger individets evne til selv å omforme inntrykk og situasjoner til ny kunnskap. Etablerte «sannheter» i et samfunn blir dermed ikke nødvendigvis til ny kunnskap hos det enkelte individ så sant det ikke stemmer overens med vedkommendes eget mentale kart og overbevisning. Generelt må man si at temaet kognitiv læring er et stort og komplisert felt der det finnes flere forskjellige retninger og meninger innen forskningen. Det vil bli altfor omfattende å gå i detalj på dette i denne oppgaven. Det de fleste imidlertid synes å være enige om, og som også er avgjørende for læring i fotballen, er det “ at sjansen for læring og hukommelse stiger med graden av bevisst oppmerksomhet som informasjonen skjenkes”. (Bråten, side 111). Det betyr med andre ord at læring skjer best ved høy grad av konsentrasjon!

Sosial læringsteori:

Det å ha et sosialt læringsperspektiv betyr at man i stor grad ser på omgivelsene rundt hvert enkelt individ som avgjørende for all type læring og tilegning av ny kunnskap. Det betyr at man ser på samfunnet som en viderefører av gammel kunnskap til nye generasjoner, og legger mye mindre vekt på egne kognitive prosesser rundt læring. Det er med andre ord helt avgjørende hvordan omgivelsene rundt en er og opptrer for hva og hvordan man lærer. Med et slikt læringssyn innen fotballen vil dette være av avgjørende betydning for hvordan utviklingen av enkeltspillere vil skje på et lag. Et dårlig treningsmiljø med dårlige vaner vil feks bli overført til den nye generasjonen fordi unge spillere “lærer” av omgivelsene rundt. Viktig å understreke i denne sammenheng er at selv om kunnskapen i stor grad blir sett på som overføring av kjent kunnskap, vil det også kunne skje en viss utvikling i miljøet. Uten å gå for dypt inn i teorien hevder en av pionerene innen denne tenkningen, Vygotsky, at det i tillegg til læring av gammel kunnskap også ligger til rette for nytenkning og utvikling. Vygotsky bruker begrepet «den nærmeste utviklingssone» om forhold som vi ikke mestrer helt men som er innen rekkevidde. Det vil si at med kyndig hjelp og egen basis og

33

erfaringer ligger også alt til rette for en forsiktig utvikling av ny kunnskap, og ikke bare en tilegnelse av gamle etablerte sannheter. (Bråten, side 48).

Læring i et sosialt-kognitivt perspektiv og selvregulerende læring.

Som vi har sett kan læring i grove trekk deles i to hovedretninger innen psykologien/læringsteorier. I denne oppgaven ønsker jeg å benytte meg av en retning innen læringsteorien som kalles «selvregulert læring». Dette er en teori som har sitt utspring ut fra en kombinasjon av de nevnte to hovedsynene innen læringsteori, og som har vokst fram som et aktivt forskningsfelt innen sosial-kognitiv teori de siste tiårene. (Bråten, side 22) En av hovedpersonene bak denne teorien er amerikaneren Albert Bandura, som i tillegg til å benytte denne teorien innen skole, også behandler temaer som feks idrett i sitt arbeid. Dette gjør denne teorigrenen spesielt interessant for meg. Selvregulært læring vektlegger viktige sider både fra den sosiale og den kognitive retningen innen læringspsykologien. Det er en dynamisk tilnærmingsmåte å tenke læring på, der man både lærer fra omgivelsene, der man selv påvirker omgivelsene og der man også bruker sine egne mentale kart og erfaringer til å omsette ytre og indre påvirkninger til nyttig læring. Individet selv har altså en sentral plass i læringsprosessen. Et annet og svært viktig aspekt innen denne tenkningen er at man også vektlegger motivasjon og målsetninger hos den enkelte som helt sentrale elementer i læringsprosessen. Dette anser jeg selv som svært viktig innen all form for læring, og er en grunnene til at jeg ønsker å benytte meg av denne teorien i drøftingsdelen av oppgaven. Uten mål og ambisjoner innen fotballen anser jeg det som svært vanskelig å utvikle seg nevneverdig som fotballspiller, det være seg som målscorer eller keeper. Bandura mener også at selve kjernen for i det hele tatt å anstrenge seg for å oppnå noe, er at man har troen og et ønske om at det er mulig å oppnå sine mål gjennom sine handlinger. Det er i hans teori altså en stor grad av motivasjon og realistiske læringsmål som ligger til grunn for en god læring.

34

Et annet viktig aspekt ved denne teorien er holdningen om at innsats nytter! Gode selvregulerende elever eller fotballspillere har en holdning om at innsats over tid er helt essensielt for at man skal lykkes i å bli bedre. Ivar Bråten skriver: «Dersom selvregulert læring skal utvikles hos elever eller studenter, er det trolig ingen vei utenom en systematisk og langvarig innsats, både fra de som underviser og fra de lærende selv». (Bråten, side 186). Han understreker også at dette ikke bare gjelder i skolen og undervisning, men vel så mye i andre yrker og sider av samfunnet. Selvregulært læring bærer altså med seg viktige sider av både kognitiv og sosial teori med hensyn til læring. Et sentralt punkt innen denne teorien er at: «menneskelig agens dreier seg om å kunne handle annerledes enn det omgivelsene dikterer; omgivelsene er altså slett ikke noe vi uunngåelig må innordne oss eller rette oss etter». (Bråten, side 22) Av dette forstår vi at selvregulært læring i stor grad vektlegger individets evne til selv å påvirke læringen og dermed utviklingen av ny kunnskap. Det er også viktig å understreke at selv om selvregulært læring vektlegger individets selvstendighet, er det ikke uvesentlig hva samfunnet rundt individet representerer. Hvert enkelt individ blir påvirket og påvirker det sosiale nettverket rundt en, og dermed også måten å tenke og lære på. Det er altså en dynamisk prosess som hele tiden er under utvikling og påvirkning. Det vil være svært viktig innen en læreprosess i fotballen hvordan lagkamerater oppfører seg og agerer, men vel så viktig er hvordan du selv er. Som et siste og viktig punkt innen selvregulært læringsteori vil jeg nevne hvordan to sentrale aktører innen denne teoriretningen, Barry J. Zimmermann og Paul R Pintrich, ser for seg hvordan læringen helt konkret foregår.

35

De deler selve læreprosessen inn i tre faser:

1.) Aktivering og planlegging

2.) Strategibruk og viljestyring

3.) Refleksjon og reaksjon

Den første fasen i en læreprosess er aktivering og planlegging. Hvis vi holder oss til fotballen kan det være noe så enkelt som å planlegge en hel fotball økt, tiden man skal bruke, hva man skal gjøre, målsetninger for økta og aktivering av kunnskap og motivasjon. Med aktivering av kunnskap mener jeg feks å bruke kunnskap om feltet til å planlegge hva som er hensiktsmessig å trene på. Vil du feks trene på avslutninger er det også veldig viktig at man vet hva som er viktig å trene på, feks fra hvor scores målene. Andre fase med strategibruk og viljestyring betyr i praksis selve gjennomføringen av fotballøkta som er planlagt. Hukommelse, gjennomføring uten distraksjoner, oppmerksomhet, konsentrasjon og evt overvåking/samarbeid med en kyndig trener er stikkord i denne sammenheng. Tredje fase vil som overskriften antyder handle om refleksjon og reaksjon. Etter endt fotball økt evaluerer men hva som gikk bra eller dårlig, hva man bør forandre på, hva man bør forsterke osv. Det betyr i praksis at man etter en fotball økt ikke er ferdig med treningen. For å få en best mulig læringseffekt av treningen er det viktig å reflektere over økten og eventuelt reagere på ting man vil forandre på. Hvis man ikke reflekterer over økta er man heller ikke i stand til å videreutvikle seg og forandre på ting. Dvs at man kan komme til å gjøre samme feil om og om igjen. Selv om alt dette kan høres veldig teoretisk ut og langt fra det de fleste opplever som relevant i fotballhverdagen, er min påstand at det faktisk er slik mange gode fotballspillere bevisst eller ubevisst jobber. Spesielt i en egentreningsøkt består gangen i at man planlegger, gjennomfører og evaluerer. Kvaliteten på læringen og dermed utbyttet av økta, vil ut fra teorien om selvregulert læring avhenge av hvor flink man har vært i de nevnte tre faser! Dette stemmer også veldig godt overens med egen erfaring fra feltet.

36

Drøfting.

Som jeg sa innledningsvis er hovedproblemstillingen om man kan lære å bli en god målscorer. Det fins innen fotballen ulike meninger om det å bli eller være en god målscorer er trenbart eller ikke. Enkelte hevder at det å være en god målscorer er et instinkt eller ferdighet man har med seg i spillet og som dermed i liten grad er trenbart. Jeg vil her ta utgangspunkt i noen av mine egne punkter som jeg mener er viktig for å bli en god målscorer og drøfte i hvor stor grad dette er trenbart sett i tilknytning til nyere læringsteori. Som sagt finnes det forskjellige syn på dette området. Jeg har lyst å trekke frem tidenes beste hockey-spiller, Wayne Gretzky, som et eksempel på en som mener at alt er ekstremt trenbart. I boken «A Peter Gzowski Reader» sier Gretzky selv at han ikke hadde noe særskilt talent. Alt han oppnådde var gjennom hardt og metodisk arbeid, der han feks studerte puckens bevegelser gjennom en kamp i timevis sammen med sin far. På den måten lærte han seg blant annet hvor pucken oftest befinner seg gjennom en vanlig hockeykamp. Dette mente han økte hans spilleforståelse og ga han en fordel til å kjenne igjen typiske mønstre og situasjoner som ofte oppstår. Han konkluderer selv med at «det er kun trening» som gjorde han til den hockeyspilleren han ble. (oversatt av nettavisen 19 okt 2012) Han sier videre at han sikkert har brukt like mye tid til å studere hockey som en medisin student har brukt til å studere medisin. Gretcky står den dag i dag med 61 rekorder i verdens beste hockeyliga, NHL, og han er den eneste spilleren som har gjort over 200 målpoeng i NHL på en sesong. Dette har han til gjengjeld gjort fire ganger og er også med det tidenes mestscorende i ligaen. Gretzky er et typisk eksempel på at innsats over tid nytter! Hvis vi følger tenkningen innen selvregulert læring er han åpenbart meget bevisst på planlegging og aktivering av kunnskap samt evaluering. Uten at det kommer fram så mye om den selve aktive treningsinnsatsen i intervjuet, vil den også sannsynligvis være meget god, gitt interessen og motivasjonen han viser for å bli bedre. Med en slik innstilling ligger alt til rette for en god utvikling, der selvfølgelig talent og fysiske egenskaper også vil spille inn på hvor langt man kan nå.

37

Mitt eget syn på dette spørsmålet er at veldig mye er trenbart og at det meste kan læres så sant forholdene, motivasjonen og gjennomføringskraften er til stede. Det er også etter mitt syn svært viktig at motivasjonen er stor nok og at ønsket om å bli bedre(lære) er genuint. Dette trekkes også frem i teorien om selvregulert læring som et grunnleggende premiss for at en utøver (eller skole-elev) skal oppleve fremgang. I tillegg mener jeg at gjennomføringskraft er et svært viktig punkt i alle læringsprosesser. Det er mitt inntrykk at dette er et undervurdert punkt innen både trening og læring. I toppidrett handler det i dag om å flytte grenser og dermed må enkeltutøvere “tåle å ha det vondt” i perioder. Dette er også noe selvregulert læring trekker frem som noe grunnleggende viktig for å oppnå fremgang. «Gjennomføring uten distraksjoner» er et annet uttrykk for gjennomføringskraft og er en viktig premiss for at læring skal kunne skje. Motivasjon og gjennomføringskraft er to grunnpilarer innen all form for læring og fremgang. Et av de viktigste punktene jeg har i mitt foredrag når det gjelder å score mål er det å være til stede og posisjonere seg rett innenfor 16 meteren. På samme måte som Gretzky mener han økte spilleforståelsen og målteften med å studere puckens bevegelser under en kamp vil det samme kunne gjelde innen fotballen. Det vil ifølge selvregulert læringsteori være fullt mulig å lære seg hvor det er mest hensiktsmessig å plassere seg for å score mål. Et godt utgangspunkt i fotball er å sørge for at man er innenfor 16 meteren der målene scores. Det vil feks være svært viktig å vite for en målscorer hvor mål oftest scores fra! Hvis vi bruker plansjene fra de fire toppklubbene som et utgangspunkt ser man at de aller fleste målene scores fra kort hold. De aller fleste målene scores altså innenfor 16 meteren og hele to av tre mål scores innenfor 11 meter! En midtbanespiller som ønsker å score flere mål bør derfor sannsynligvis først og fremst sørge for å være mer inne i farlig sone for å øke scoringsstatistikken sin. Man fremhever ofte Messi og Ronaldo som de to beste målscorerne i verden, og da er det gjerne snakk om Ronaldos langskudd og Messis driblerier. Slik scorer de også en del mål. Likevel er det som vi har sett kun en liten del av deres samlede antall mål. Ronaldo scoret på fem virkelige langskudd i forrige sesong av totalt 46 mål i serien , mens Messi lagde seks eller syv av sine totalt 50 mål i serien etter typiske dribleserier. Dette er høye tall for begge to på sine spesialferdigheter, men faktum er at det vi forbinder med Messi og Ronaldo ser vi ganske sjelden komme frem i kamp og ende med mål. Det Messi og Ronaldo er bedre på enn noen andre, og som vi sjelden snakker om, er at de begge er ekstremt god å komme til sjanser og omsette de i mål fra kort hold! De scorer begge mer mål enn noen andre fra kort hold og gjerne på ett touch! Ingen scorer flere mål enn de to på de såkalte «lette

38

scoringene». Dette i hovedsak, i tillegg til deres ekstremferdigheter på skudd og dribling, gjør dem til verdens beste målscorere i dag. Messi scorer nesten åtte av ti mål innenfor 11 meter, mens Ronaldo kun scorer 15 % av målene utenfor 16 meteren til tross for kanskje verdens beste skuddfot. Samlet sett for fire av de beste lagene i verden scores ca 86% av målene innenfor 16 meteren i forrige sesong, mens to av tre mål scores innenfor elleve meter. . Dette samsvarer godt med statistikken for toppscorerne i Premier League fra hvor målene scores fra. Poenget med disse faktaene er at gjennom kunnskap som man benytter seg av under trening og planlegging har man i følge selvregulert læringsteori en god plattform for videre læring. I dette konkrete eksemplet om fra hvor målene scores vil man ifølge teorien ha et godt utgangspunkt for læring gjennom riktig planlegging av en treningsøkt, selve gjennomføring av økta der man blant annet legger kjent kunnskap til grunn og til slutt refleksjon og evaluering etter endt økt. Hvis du vet hvor målene scores fra planlegger du også økta slik at det er de kamplike situasjonene du trener på, i dette tilfellet avslutninger som ofte oppstår i kamp. En avslutnings økt der man ønsker å fokusere på dette viktige punktet og ønsker å oppnå en læringseffekt på dette området bør derfor bygges opp etter disse prinsippene. Man planlegger økta ut fra kunnskap om hvor målene scores fra, sørger for at motivasjon og ytre forhold ligger til rette, man gjennomfører økta med konsentrasjon og man evaluerer og reflekterer etter endt økt. Ut fra teorien om selvregulert læring vil det i dette tilfellet skje en læring der læringseffekten bestemmes av hvor dyktig man er i de forskjellige fasene. Læringen er en dynamisk prosess der man selv er hovedaktør, men også blir påvirket av en evt trener og medspillere/motspillere. I og med at selvregulert læring har elementer i seg fra både sosial og kognitiv læringsteori vil en ung spiller feks kunne lære mye fra en eldre rutinert (og dyktig) medspiller. Ved å se på andre og lære fra dem er som kjent det sentrale i sosial læringsteori. Å komme oftere i riktig scoringsposisjon er utvilsomt noe en potensiell målscorer kan lære seg og er etter min mening det letteste å gjøre noe med på kort sikt. Et annet punkt i mitt avslutningsforedrag som er godt dokumentert (men likevel omdiskutert) er punktet om å avslutte fort. Ut av alle mine egne scorede mål i karrieren er hele syv av ti mål blitt scoret på ett touch, mens kun15 prosent av målene ble scoret etter tre touch eller mer. Tall for de fire toppklubbene i forrige sesong viser mye av det samme, 65 prosent av målene blir scoret på første touch. En spiller som Ronaldo scoret 74 prosent

39

av sine mål på første touch, mens Rooney scoret hele 85 prosent av målene på første touch. Dette betyr som sagt ikke nødvendigvis at alle avslutningene måtte skje fort, men tendensen er klar. Tesen om at «man har bedre tid enn man tror» stemmer iallfall ikke for egen del, og jeg mener at statistikken som viser at en så stor del av målene scores på første touch bekrefter dette. I dagens fotball går alt fortere og fortere og man får mindre tid i avslutningsøyeblikket. Det er soleklart at dette er noe man kan trene på. Ren ferdighetstrening når det gjelder avslutningsteknikk er selvfølgelig svært viktig, men like viktig er innstillingen og holdningen til avslutningene. Hvis vi holder oss til vår læringsteori vil mye av det vi så på i forrige punkt gå igjen, men i tillegg vil prinsippet om langvarig systematisk arbeid være spesielt viktig på dette området. Mens forrige punkt i stor grad handlet om å vær på rett plass til rett tid noe som i stor grad er en mental sak, vil dette punktet i større grad handle om å bli teknisk god nok på selve avslutningene. Det betyr at det er langvarig innsats både fra den lærende og de som eventuelt skal lære fra seg som blir det sentrale i denne sammenhengen. Mange læringsteorier eller psykologiske teorier har etter min mening en tendens til å bli vel teoretiske og dermed vektlegge det praktiske arbeidet for lite! Selvregulert læring vektlegger i stor grad selve arbeidet som må gjennomføres for å oppnå ønsket effekt. Som tidligere nevnt fremhever Bråten at det sannsynligvis ikke er noen vei utenom langvarig og systematisk arbeid for å få en god læringseffekt. Dette tror jeg er et riktig bilde også innen fotballen, og et synspunkt de fleste fotballspillere og fotballtrenere er enige om. Hvor god den enkelte kan bli til å avslutte fort og effektivt er dermed et spørsmål om flere faktorer. En del fysiske og mentale begrensninger er selvsagt til stede hos alle, men i prinsippet er det i følge teorien store muligheter å bli bedre for samtlige så lenge en del andre viktige forutsetninger er til stede. Punktet om å ha en plan er også et svært viktig punkt for meg. Jeg mener det er viktig og til god hjelp i en avslutningssituasjon at man vet hva man skal gjøre i visse gitte situasjoner. Det vil være vanskelig å ha detaljerte planer for alle tenkelige scenarioer, men mange situasjoner ligner på hverandre og er sammenlignbare. Veldig mange spolerte målsjanser kommer pga nøling eller at avslutter ombestemmer seg rett før avslutningen. Dette er noe man etter min mening har gode muligheter å trene på og med god effekt. I følge selvregulert læringsteori vil man også på dette punktet kunne oppnå stor læringseffekt med rett tilnærming. Ved å eksempelvis benytte seg av

40

erfaring fra andre, statistikk, egne erfaringer, keepers erfaring osv går det an å lage seg mange effektive «kjøreregler» for de fleste typer avslutninger. Med et utgangspunkt i egne styrker og svakheter vil det være fullt mulig å lage seg et effektivt avslutningsrepotoar på situasjoner som ofte oppstår i kamp. Ved igjen å benytte seg av kunnskap fra seg selv og andre, planlegge treningsøkter, gjennomføre med konsentrasjon og deretter evaluere vil det også her foregå en kontinuerlig læringsprosess. Med teorien som utgangspunkt er det igjen viktig å fremheve den systematiske jobbingen og innsatsen. Dette er ikke noe man lærer seg over natten, men er til gjengjeld veldig trenbart og utvikling vil skje med rett påvirkning. Generelt om alle disse tre punktene kan man si at den aktuelle utøver må sette seg ned og definere hva han vil bli bedre på (mål), planlegge ved å benytte seg av eksisterende kunnskap, gjennomføre trening med konsentrasjon og til slutt evaluere. Det vil være viktig å sette seg mål slik at treningen styres mot noe. Gjeldene kunnskap er også viktig å benytte seg av slik at man kan starte treningen fra et så høyt nivå som mulig. Deretter må man systematisk planlegge treningene. Selve gjennomførelsen er kanskje det viktigste, og uten en stor grad av tilstedeværelse og konsentrasjon vil det være svært vanskelig å oppnå stor fremgang eller god læring. Evalueringen og eventuelle tilbakemeldinger er også svært viktig og gjør dette til en prosess der man hele tiden vil se en utvikling. Viktig å understreke er at hvis det slurves på noen av områdene i denne prosessen vil læringseffekten minske. Hvis man kombinerer de tre punktene om å avslutte fort, det å komme seg i de posisjonene målene oftest scores fra og det å ha en plan, vil man ha et godt utgangspunkt for videre arbeid. Læringseffekten og læringsmulighetene vil i følge teori og egen mening være til stede, dog kreves det stor egeninnsats og konsentrasjon. I tillegg vil det hjelpe godt på å ha kyndige og dyktige medhjelpere. Det å ha et godt treningsmiljø der mange ønsker å utvikle seg vil i følge teorien virke positivt inn, gitt vektleggingen av motivasjon til egentrening og omgivelsenes påvirkningskraft.

41

Konklusjon: Det viktige i disse eksemplene er å påvise at det i følge selvregulert læringsteori i stor grad er trenbart å bli god til å score mål. Det vil være noe som er mer trenbart, men viktige sider hos målscoreren vil ifølge teori og egen erfaring være svært trenbart. En del åpenbare begrensninger slik som feks hurtighet og høyde vil gjøre det vanskelig å bli ekstremt god på enkelte ting. Det som imidlertid er viktig å understreke er at man skal forsøke å bli best mulig ut fra eget potensiale, og ut fra teorien om selvregulert læring og de muligheter for enkeltindivider som ligger her, er det ingen tvil om at muligheten for fremgang og læring er meget god på nær sagt alle områder som avslutter. Det må likevel ligge en del premisser i bånn, slik som en sterk motivasjon og et reelt ønske om å bli bedre. Det er heller ikke slik at for å bli en god avslutter så må du være god på alt. Det er en fordel å være hurtig og ha to gode skuddbein, men det er ikke avgjørende for å score mye mål. Tidenes toppscorer i Premier League, Alan Shearer scorte kun 19 av 260 mål med venstre fot, mens Messi i 2011/2012 sesongen kun scoret ett mål på hodet. (av 50 seriemål). Det vil derfor være svært gode muligheter for nær sagt alle typer spillere å utvikle bedre målscorer-egenskaper, fordi det fins mange måter å bli god på. Forskjellige spillertyper har forskjellige sterke sider. Jeg påstår at hvis man er flink nok til å komme i riktig posisjon foran målet er allerede mye av jobben gjort. Deretter handler mye om å øke effektiviteten foran mål. Hovedarbeidet for en som vil bli en god målscorer blir dermed som punkt en å komme seg til sjanser, og som punkt to å være så effektiv som mulig. Begge deler er veldig trenbart. Det handler om målsettinger, motivasjon, kunnskap, gjennomføringskraft, konsentrasjon, gode hjelpere og riktige refleksjoner og reaksjoner.

42

Avslutningsvis vil jeg si at jeg ser på meg selv som en praktiker innen fotball. Det må aldri bli slik at en læringsteori bestemmer retningen på all fotballtrening. Derimot ser jeg helt klart nytten av å også bruke deler av denne teorien, som i stor grad springer ut fra læring på andre områder i samfunnet, som et suplement til fotballens praktiske karakter. Ut fra teorien om selvregulert læring er det helt klart ideer å ta til seg for fotballtrenere og spillere, og selv om jeg personlig aldri har trent eller lagt opp min treningshverdag ut fra teoretiske kriterier ser jeg at jeg i praksis har levd etter mange av disse ideene. Man skal også være klar over at all form for teori-bygging tar sikte på å forklare eller forenkle virkeligheten, slik at teori skal stemme overens med virkeligheten. Mange innen fotballen er redd for å bli for «teoretiske» og det er utvilsomt et poeng som trener å være i stand til å formidle sine budskap og tanker på et språk og på en måte som alle forstår. En stor utfordring blir derfor som trener å klare å bake inn sin pedagogikk og psykologi i en praktisk treningshverdag. Derfor blir det også ekstremt viktig at hoveddelen av læringen skjer ute på banen i praktiske forståelige former, der hver utøver har mulighet til å prøve og feile, samt å få tilbakemeldinger fra trener og medspillere. Konklusjonen på siste problemstilling er iallfall klar: Det er fullt mulig å lære seg å bli en god målscorer og dette er i stor grad trenbart.

43

Sammendrag av Sigurd Rushfeldt UEFA trener A

oppgave.

Hvordan bli en god målscorer.

Jeg har i denne oppgaven fokusert på to hovedtemaer. Det første er i stor grad

erfaringsbasert og dreier seg om hva jeg mener er viktig å fokusere på for å bli en god

og stabil målscorer. I den forbindelse har jeg samlet alle egne scoringer på dvd og

systematisk gått gjennom målene for å finne ut hva som er spesielt viktig med tanke

på avslutninger. I tillegg har jeg samlet masse statistikk fra internasjonal fotball for å

kunne sammenligne tall (og meninger) med de beste målscorerne i verden. Oppgaven

bygger derfor på både mye fakta i kombinasjon med egne erfaringer og meninger.

Første del av oppgaven er bygd opp slik at jeg presenterer mine viktigste prinsipper

eller tips for å bli en god avslutter i sammen med faktatall og kommentarer.

Som del to i oppgaven drøfter jeg i hvor stor grad det er trenbart å bli en god

målscorer. Det fins de som hevder at målscorer egenskaper i stor grad er et instinkt

eller noe medfødt. Det betyr følgelig at dette i liten grad er trenbart. Enten ”har” man

det eller så har man ikke det. Likeledes fins det synspunkter på det motsatte, dvs at

dette i stor grad er trenbart. Som det klart kommer frem i oppgaven heller jeg mot

alternativ to.

I drøftingsdelen benytter jeg meg av anerkjente læringsteorier basert på forskning.

Dette gjør jeg for å få en dypere forståelse for begrepet læring og for å belyse trening

i fotball og avslutninger fra et annet perspektiv enn bare det vanlige erfaringsbaserte.

Vi er mange innen fotballen som mener og synser mye om trening, så jeg tror det kan

være sunt å se på trening eller læring fra et litt annet perspektiv.

Litteraturliste:

- Ivar Bråten (red) Læring i sosialt, kognitivt og sosial-kognitivt

perspektiv.

Cappelen akademisk forlag 2002.

- Aksel Bergo, Pål Arne Johansen, Øyvind Larsen, Andreas

Morisbak: Ferdighetsutvikling i fotball, handlingsvalg og handling.

Akilles Oslo 2003.

- Wikipedia.

- Diverse videomateriale.