35
UDK i Norge Miriam Bakkeli om resultater fra bacheloroppgaven våren 2010 Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

UDK i Norge

  • Upload
    phila

  • View
    60

  • Download
    0

Embed Size (px)

DESCRIPTION

UDK i Norge. Miriam Bakkeli om resultater fra bacheloroppgaven våren 2010. Bacheloroppgaven om UDK. Små avklaringer UDK = Universell desimalklassifikasjon UDK= alle versjoner av klassifikasjonsskjemaet Oppgavens mål øke kunnskapen om praktisk bruk av UDK i Norge - PowerPoint PPT Presentation

Citation preview

Page 1: UDK i Norge

UDK i Norge

Miriam Bakkeli om resultater fra bacheloroppgaven våren 2010

Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Page 2: UDK i Norge

Bacheloroppgaven om UDK

• Små avklaringer– UDK = Universell desimalklassifikasjon– UDK= alle versjoner av klassifikasjonsskjemaet

• Oppgavens mål– øke kunnskapen om praktisk bruk av UDK i Norge

• Oppgaven er (dessverre) klausulert– vitenskaplige prosesser for å oppnå pålitelige og

reflekterte resultater ble vektlagt mer enn estetikk• God veileder i Marit Kristine Ådland, HiO

Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Page 3: UDK i Norge

Metode• Spørreundersøkelse – 65 spørsmål– hele populasjonen i base Bibliotek

http://www.nb.no/baser/bibliotek/avansert.html

• 64 bibliotek per januar 2010, 63 bibliotek per mai 2010

• Svarprosent 55 %!– normalt 30-40%

• 35 svar = enestående. Undersøkelsen var på 12 A4-sider…

• Mulige svakheter– mange forbehold… Gir allikevel entydige resultater

Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Page 4: UDK i Norge

Litt om UDK og UDCC• Litteratur om UDK– relativt lite om praktisk bruk

• Klassifikasjonsskjemaet– UDK har trekk fra flere skjematyper• enumerative trekk (opprinnelig oversettelse av DDC)• analytisk-syntetisk (framgangsmåten)• fasettert (Ranganathan arbeidet med UDK)

• UDCC + utgivere = sant– UDC Consortium; en redningsaksjon på 90-tallet• vedlikehold, revisjon og utstedelse av lisenser

– Master reference file 68 000 innførsler

Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Page 5: UDK i Norge

UDK-versjoner…

• Minst 25 versjoner av UDK i bruk– 23 bruker kun en versjon• 5 respondenter bruker kun spesialskjema

– Fagspesifikke utvidelser av UDK

– 11 bruker flere versjoner

• Dette viser noe av mangfoldet til UDK• Vinner’n; Høyest hyppighet – 19 av 34 enheter:

Universella decimalklassifikationen: svenska förkortade upplagan (1977)

Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

!!!!!

Page 6: UDK i Norge

…UDK-versjoner…10. Hvilken utgave av klassifikasjonsskjemaet UDK blir brukt per i dag? Tittel Utgitt Kortform Språk Sum av

brukereUtgaver av UDKUDC Online (Universal Decimal Classification) - BS 1000 eng 5UDC Complete Edition (standard edition) 2005 BIP 0017:2006 eng 5Universal decimal classification: abridged edition 2003 PD 1000:2003 eng 2Universal Decimal Classification: international Medium Edition 1993 BS 1000M:1993 eng 6Universella decimalklassifikationen: svenska förkortade upplagan 1977 - swe 19Universella decimalklassifikationen: svensk elektronisk utgåva 2003 - swe 1Dezimalklassifikation: internationale mittlere Ausgabe 1985 - ger 1Universal Decimal Classification: international Medium Edition 1989 BS 1000M:1998 eng 2Universal Decimal Classification: international Medium Edition 1985 BS 1000M:1985 eng 1Spesialutgaver som benyttes aleneEn spesialutgave av UDK som er uspesifisert - - - 1FIAF classification scheme for litterature on film and television / Michael Moulds, 2nd ed. 1992 - eng 1UDK for arkeologisk og kulturhistoriske museumsbibliotek / Riksbibliotektjensten, 3.rev.utg. 1986 - - 2Universal Decimal Classification: for use in polar libraries / SPRI, 4th ed. 1994 - eng 1Spesialutgaver sammen med andre utgaverUDC: special subject edition for nuclear science and technology / FID 351 1964 - - 1UDC 57: biological sciences in general: virology, microbiology /FID 1979 - - 1UDC 614: public health and hygiene: accident prevention / FID 1990 BS 1000[614]:1990 - 1UDC 621.3: electrical engineering / FID 1975 - - 1UDC 621.3: electrical engineering / FID 1989 BS 1000[621.3]:1989 - 1Global Forest Decimal Classification ? - - 1Universal Decimal Classification: architecture, english full ed. 1975 BS 1000[72]:1975 - 1Universal Decimal Classification: physical planning, english full ed. 1976 BS 1000[71]:1976 - 1UDK-tabeller / Norsk sjøfartsmuseum, 4.rev. utg. 1982 - nob 1Emneordslister sammen med andre utgaverNTUB emneordsliste til UDK; TEKORD 3

Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Tabellen viser UDK-mangfoldet:

Page 7: UDK i Norge

…UDK-versjoner

• Eldre utgaver– flere enheter bruker ikke siste reviderte utgave…• eksempel: Universal Decimal Classification:

International Medium Edition– aktiv bruk av 1998-, 1993- og 1985-utgave hos 7 enheter– UDC Online i elektronisk format oppdateres jevnlig og tilsvarer

medium-utgaven, bare 5 brukere

• Digitalt eller trykt– 6 av 34 anvender digital utgave; 14 %• for de svenske utgavene

– trykt utgave 19, bare én enhet bruker digital utgave (2003)

Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Page 8: UDK i Norge

Språk i UDK…

• Ingen dyptgående analyse av språk– bestemt ut fra tittel og andre kilder

• Hovedsakelig skandinavisk og engelsk– 24 engelske versjoner– 20 svenske versjoner– 3 norske versjoner

• Engelsk er offisielt arbeidsspråk for UDK• Norge; utbredt bruk av UDK som er tilpasset

det norske skriftspråket!

Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Page 9: UDK i Norge

11. Om det hadde eksistert en norsk oversettelse av den UDK-utgaven dere bruker; tror du ditt bibliotek hadde brukt den norske utgaven istedenfor?

Alternativ Antall

Ja 20

Nei 7

Vet ikke 7

n 34

…Språk i UDK…

• Ønskes det en norsk oversettelse av UDK?– Urealistisk spørsmål… Altfor mange versjoner…• 20 av 34 ønsker norsk oversettelse

• 14 av disse 20 bruker per i dag svensk utgave (multilingual - skandinavisk)

Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Page 10: UDK i Norge

… Språk i UDK

• svensk/skandinavisk utgave fra 1977– Hvorfor ønsker hele 14 av 20 en norsk

oversettelse av denne?• foretrekker de norsk som arbeidsspråk?• ønsker de en oppdatering av den 33 år gamle utgaven?

Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Page 11: UDK i Norge

Norge som UDK-nasjon

• Norge er ingen stor nasjon, ei heller når det gjelde UDK

2004 100Jan 2010 64Mai 2010 63Endring i 2010 skyldes sammenslåing av bibliotek

• En nedadgående trend for UDK i hele verden

Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Page 12: UDK i Norge

Bibliotektyper…

• UDK brukes av ”fag- eller vitenskaplige bibliotek”!– 17 av 34 kun dette svaralternativet– samtlige enheter oppga en kombinasjon hvor

”fag- eller vitenskaplige bibliotek” inngår– ca 45 % oppfatter seg selv som komplekse

bibliotek• Eksempel; FAGBIBLIOTEK / VITENSKAPLIGE BIBLIOTEK og

BEDRIFTSBIBLIOTEK og MUSEUMSBIBLIOTEK

Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Page 13: UDK i Norge

…Bibliotektyper• Kursiverte svaralternativer har ikke verdi

Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Page 14: UDK i Norge

Hovedgrunner til bruk av UDK

• Ikke prekodede alternativer… deres tanker– ”Dekker faget best” (18)– ”Tradisjon” (13)– tilsvarer 60 %

• Noen utsagn var negative…– men bare tre enheter har;• tanker om eller konkrete

planer om å bytte– Sammenslåing (2), Mer kompatibelt med andre (1)

Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

65. Hva er hovedgrunnen til at dere bruker UDK

som klassifikasjonsskjema?

Begrunnelse Antall

Dekker faget best 18

Tradisjon 13

Mulighet for mange fasetter 5

Kostbart eller vanskelig å bytte 4

Mer spesifikk enn DDK 3

Høyt nivå av presisjon 2

Best for fagbibliotek, anbefalt 2

Mye brukt blant liknende bibliotek 1

Nyttig med internasjonalt 1

Ikke besvart 1

Page 15: UDK i Norge

Fagområder…

Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

• ”Hvilke fagfelt tilhører hoveddelen av deres samling?”

- 26 av 34 respondenter oppgir flere verdier

Page 16: UDK i Norge

…Fagområder

• Resultatliste;1. 33 ”stemmer” ; 5-gruppa (naturvitenskap)2. 31 ”stemmer”; 6-gruppa (teknologi, industri,

medisin)3. 15 ”stemmer” 3-gruppa (sosialfag)4. 11 ”stemmer” 7-gruppa (kunst, underholdning,

sport, fritid)– overraskende! Høyere rangering av 7-ern enn

hva UDK- litteraturen forteller• flere enheter har samlinger innen arkitektur og film

Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Page 17: UDK i Norge

Norsk praksis, sted før tid?

• Lærebøkene sier ”Norsk praksis= sted før tid”• Dette klarte dessverre ikke undersøkelsen å

avdekke– Feilkilder:• Flere enheter oppgir at de følger standard

siteringsorden og bekrefter samtidig norsk praksis, altså det motsatte…• Missforhold mellom bruk av hjelpetabeller og

bekreftelse av norsk praksis. De brukte ikke tabeller for sted og tid…

Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Page 18: UDK i Norge

UDK-notasjon og hylleoppstilling

• UDK er unikt– svært spesialiserte og kompliserte emner• UDK er derfor et gjenfinningsverktøy!

• UDK til hylleoppstilling?– Et samstemt JA! • 60 % ”Hele UDK-nummeret”• 30 % ”Ofte hele, men ikke alltid

• UDK-notasjonen er ikke nødvendigvis brukervennlig…

Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Page 19: UDK i Norge

Emnegjenfinning på hylla…

Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Page 20: UDK i Norge

…Emnegjenfinning på hylla

• Primærmetode emnegjenfinning på hylla– UDK?– Skilting?

• Feilkilder:– selv bibliotekarer har vanskeligheter med

forståelsen av UDK, og særlig ved spontan browsing på hylla

– min påstand; brukerne finner ikke emne på hylla gjennom UDK, men eksemplarer

Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Page 21: UDK i Norge

Emnegjenfinning i katalogen…

Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Page 22: UDK i Norge

…Emnegjenfinning i katalogen…

• 29 % klassifiserer hele samlingen etter UDK– Primærmetode emnegjenfinning i katalogen• Emneord (27)• Fritekst (7)?• UDK (6)

– overraskende! Bibliotekarer?

• UDK er søkbart hos 30 av 34• Enhetene; ”publikum bruker ikke UDK i søk”• Én enhet har veiledning for UDK-søk, men ikke

lett tilgjengelig for brukeren…

Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Page 23: UDK i Norge

…Emnegjenfinning i katalogen

• 68 % klassifiserer ikke hele samlingen etter UDK– primærmetode blant disse enhetene er Emneord

(13) og Fritekstsøking (11)

• Altså; emneord er uansett betraktet som den primære emnegjenfinningsmetoden i katalogen!

Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Page 24: UDK i Norge

Klassifikasjon…

• Mål av arbeidsinnsats ift klassifikasjon– Bygging av numre• Hovednumre• Hjelpetabeller

– Andre faktorer• Grundighet• Spesifisitet

Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Page 25: UDK i Norge

…Klassifikasjon…

Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

22. Hvordan tildeler dere UDK-numre til dokumenter? (ranger de metodene dere anvender fra 1 og inntil 5 (1 er oftest og 5 er mest sjelden))

Hovedmetode for Klassifisering

Sekundær metode for klassifisering

Den tredje metoden for klassifisering

Antall Antall Antall

KLASSIFISERER SELV 30 4 0 HENTER/IMPORTERER POSTER FRA ANDRE BIBLIOTEK 4 19 4 FORMALISERT SAMARBEIDER MED ANDRE BIBLIOTEK 0 1 2 FØLGER ANBEFALINGER FRA FORLAG 0 3 4 KJØPER POSTER 0 0 0

Page 26: UDK i Norge

…Klassifikasjon…

• Alle klassifiserer noe selv!– Hovedmetode;• 30 klassifiserer selv• 4 henter/importerer poster

– Sekundær metode;• 4 klassifiserer selv• 19 henter/importerer poster

• Henter/importerer poster; de tilpasser UDK-nr• Dette vitner om ressursbruk

Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Page 27: UDK i Norge

…Klassifikasjon…

• Flere hint om ressursbruk– 28 enheter bruker flere hovednumre• kun 5 bruker konsekvent ett hovednummer

– bruk av generell hjelpetabeller• 22 av 34 ”Alltid, konsekvent brukt” eller ”Hver gang det

trengs”• 5 svarer ”Ofte”

– bruk av spesiell hjelpetabell• 15 av 34 ”Alltid, konsekvent brukt” eller ”Hver gang det

trengs”

Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Page 28: UDK i Norge

…Klassifikasjon…

• Hjelpetabeller– alle er i bruk– men; forskjellig utvalg av hjelpetabeller i ulke

versjoner av UDK – mange kombinasjoner

• gjenspeiler lokale behov

• Fordeling av bruk generelle hjelpetabeller;– Sted(31), Form(25), Person(17), Språk(15), Tid(9),

Etniske og nasjonale grupper(9), Materiale(8), Synspunkt(6), Relasjoner med mer(6), Egenskaper(5)

Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Page 29: UDK i Norge

…Klassifikasjon…

• Syn på egen praksis mht grundighet– ”UDK uttrykker alle de fleste aspekter ved

dokumentet” (14)– ”UDK uttrykker kun de aspektene som er vesentlig

for samlingen” (16)

• Mitt inntrykk er at 30 av 34 gir uttrykk av at de utøver en balansert grundighet i samlingen

Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Page 30: UDK i Norge

…Klassifikasjon…

Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

• Syn på egen praksis mht spesifisitet– ”Utrykker klassifikasjonsnummeret emnet for

dokumentet så spesifikt som mulig?”• ”Hver gang det er mulig” 44% • ”Ofte, men ikke alltid” 47 %

• 91 % av enhetene uttrykker spesifisiteten i dokumentet ”ofte” eller ”hver gang”.

• Igjen; vitner om ressursbruk

Page 31: UDK i Norge

…Klassifikasjon

Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

• Mål av arbeidsinnsats ift klassifikasjon– Bygging av numre

• Hovednumre• Hjelpetabeller

– Andre faktorer• Grundighet• Spesifisitet

• Undersøkelsen viser at enhetene antakeligvis legger store ressurser i klassifikasjonsarbeidet

• MEN; søking skjer på emneord, ”leting” på UDK…

Page 32: UDK i Norge

Emneord

• Trøst å få…– 32 av 34 indekserer i tillegg (94 %)• emnegjenfinning i katalog skjer ofte via Emneord

– 68 % bruker et kontrollert vokabular

• Utbredt bruk av indeksering ved siden av klassifikasjon– retter opp stemoderlig behandling av UDK-søking

Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Page 33: UDK i Norge

Konklusjon…

• Undersøkelsen avdekker to sett opplysninger:– Fakta om UDK i Norge både nyheter og stadfesting • hvilke versjoner og språk• hvilke del av samlingen klassifiseres og indekseres

– hvordan er praksisen• Emnegjenfinning• hylleoppstilling• begrunnelse for UDK og framtidsplaner• med mer… (mye mer…)

– Overraskende funn• det går klart fram hva UDK egentlig brukes til…

Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Page 34: UDK i Norge

…Konklusjon

Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

• Jeg ser at det legges betydelige ressurser i klassifikasjon ved de norske UDK-bibliotekene.

• De er faglig ”flinke” ut fra det de har svart til meg • I tillegg indekserer også bibliotekene. Undersøkelsen

avdekker ikke hvor ”flinke” de er til det.• Etter hvordan emnegjenfinningen foregår på hylla og i

katalogen, kan jeg se at UDK er en hyllesignatur!• Det er sannsynligvis mye ressurser og

klassifikasjonsinnsats som går med til å skape denne hyllesignatur. Det gir en hylleoppstilling som er uhyre komplisert og vanskelig å forstå for publikum

Page 35: UDK i Norge

Takk for meg

• Spørsmål?

Miriam Bakkeli, masterstudent ved HiO -selvfølgelig innen bibliotek- og informasjonsvitenskap

[email protected] [email protected]

Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011