Figur 1Privat bilde

2017

Søgård, Bjørn Ivar og

Bjørn Olav Flaashet

HiOA 2017

30.10.2017

Oppgave 16 YF/PF Tverrfaglig undervisningsoppgave

innen dybde og ny teknologi

1

1 INNHOLDSFORTEGNELSE

2 Innledning ........................................................................................................................... 2

3 Ny teknolog innen eget fagfelt. ........................................................................................... 3

3.1 Forklaring nye MIG/MAG-sveisemaskiner ................................................................. 3

3.2 Film om nye typer MIG/MAG-sveisemaskiner ........................................................... 4

4 Planlegging ......................................................................................................................... 4

4.1 Mål ............................................................................................................................... 4

4.1.1 Læreplanmål for faget produksjon TIP Vg1 ........................................................ 5

4.1.2 Læreplanmål for faget dokumentasjon og kvalitet TIP Vg1 ................................ 5

4.1.3 Læreplanmål for faget Tekniske tjenester TIP Vg1 ............................................. 5

4.2 Rammer ....................................................................................................................... 6

4.3 Læreforutsetninger: ..................................................................................................... 6

4.4 Læreprosess /Arbeidsmåter ......................................................................................... 6

4.5 Vurdering: .................................................................................................................... 7

4.5.1 Vurderingskriterier for læreplanmål i produksjon VG1 TIP ................................ 8

4.5.2 Vurderingskriterier for læreplanmål i tekniske tjenester VG1 TIP ...................... 9

4.5.3 Vurderingskriterier for læreplanmål i dokumentasjon og kvalitet VG1 TIP ..... 10

5 Gjennomføring av undervisnings økt ................................................................................ 10

6 Refleksjon og forankring av eget læringsutbytte i emne 3000 ......................................... 11

7 Kilder ................................................................................................................................ 12

8 Vedlegg ............................................................................................................................. 13

8.1 Vedlegg 1 PowerPoint til undervisningen ................................................................. 13

8.2 Vedlegg 2 Kontrollspørsmål. Dekkgassveising ....................................................... 18

2

2 INNLEDNING

I denne oppgaven skal vi planlegge en læringsaktivitet hvor eleven er aktivisert minst en halv

dag. Det er krav om at vi skal ta for oss ny teknologi innen eget fagfelt. Til daglig underviser

vi på TIP Vg1 og Arbeidsmaskiner Vg2 på Jønsberg VGS.

Det vi skal lage er en læringsaktivitet som omhandler elektroniske/helautomatiske

sveisemaskiner, og hvor fordelaktig det er å kunne det grunnleggende om eldre

sveisemaskiner.

Denne oppgaven har vi delt på IKTipraksis.no

3

3 NY TEKNOLOG INNEN EGET FAGFELT.

Oppgaven har krav om at vi skal ta for oss (ny) teknolog innen eget fagfelt. Vi ser at ny

teknologi fører til stor forbedring innen mange tekniske maskiner som vi får kjøpt i dag. Vi

ser også at den teknologien virker som en «sovepute» for elevene vi underviser - (det er bare å

trykke på noen knapper, uten at de har noen kunnskap om hva som skjer).

Vi har tenkt å fordype oss innen moderne sveisemaskiner. Den teknologien som i dag blir

benyttet i sveiseautomater(mig/mag) er for så vidt ikke ny teknologi, men den er ny i

forbindelse med sveiseapparater. Denne teknologien forenkler i stor grad sveiseapparatets

innstilinger noe som fører til at sveiseren har større sjans for å lykkes i arbeidet, særlig innen

autoindustrien hvor man ikke har mulighet for å prøve/feile uten å ødelegge bilen eller

chassiset man skal sveise (moderne biler i størst grad). Problemet med dette i skolebruk kan

være at elevene som har lært seg å bruke disse, har utfordringer med å bruke maskiner som

ikke har samme enkle innstillinger. De moderne sveisemaskinene innstilles på tykkelse av det

vi skal sveise, og eleven får til en «proff» sveis med en gang. Disse maskinene er det ikke

mange som har enda, derfor må vi lære elevene å stille inn maskiner som ikke har denne

automatikken. Ved å kunne å stille inn et apparat utfra mange parametere vil eleven også

lettere forstå hva som påvirker sveisen, i alle fall i noe større grad enn ved

forhåndsprogrammerte maskiner. Det vi vil lære elevene er å bruke den moderne «nye»

teknologien for så å lære den teknologien de vil møte ute som lærling/arbeidsplasser.

3.1 FORKLARING NYE MIG/MAG-SVEISEMASKINER De nye sveisemaskinene er levert med Synergisk MIG/MAG-sveising med Puls.

Sveisemaskinen tilpasser seg farten på trådmatingen med spenningen og andre parametere

som justerer seg automatisk. Dette gjør det enkelt å finne sveiseverdiene hvor kun et ratt

betjenes. Vi kan velge om vi vil justere strømmen, eller om vi velger materialtykkelsen på det

vi skal sveise. På disse maskinene ligger det forut-innstilte synergikurver som er lagret i

«hjernen» til sveiseapparatet, for å få til den mest optimale sveisen. Det er forskjellige

tilsettingsmaterialer fra leverandørene, så man trenge å gjøre noen justeringer på

lysbuespenningen for å få et optimal resultat. Derfor må vi også lære den gamle metoden

(justere inn trådmating og strømstyrke)

4

3.2 FILM OM NYE TYPER MIG/MAG-SVEISEMASKINER For å få en bedre forståelse for dette har vi laget en info video:

https://youtu.be/2goDLmQnHYg

4 PLANLEGGING

Vi benytter den didaktiske relasjonsmodellen i denne oppgaven. Vi synes at modellen tvinger

frem en helhetlig tankegang og forskjellige variabler i undervisning. Dette med tanke på

differensiert opplæring i henhold til læreforutsetning, vurdering, klasseledelse til enkeltelever,

eller didaktisk tilnærming av fagstoffet. Disse variablene er spesielt viktige for oss som

profesjonsutøvere.

Figur 2Den didaktiske relasjonsmodellen (Wikipedia, 2017)

4.1 MÅL Hensikten med denne undervisningen er å:

Bruke ny teknologi i en sveise-maskin for så å finne ut hvordan det fungerer på eldre-

sveisemaskin som vi tror elevene vil møte ute på mange arbeidsplasser i mange år

framover.

Eleven skal få en dypere kjennskap til trå mating og strømstyrke på en sveisemaskiner

som ikke har elektroniske programmer systemer innebygd.

Eleven skal få en forståelse om at det er bra å lære seg at matehastigheten på

trådmateren som henger sammen med sveisestrømmen. Dette for at bue-spenningen

5

må være riktig i forhold til matehastigheten, disse må ha en relasjon sammen for å gi

en stabil lysbue for så å få en god/riktig sammenføyning.

Elevene skal lære å justere inn en eldre type maskin ved å bruke dagens ny teknologi.

4.1.1 Læreplanmål for faget produksjon TIP Vg1

velge utstyr og arbeidsmetoder ut fra arbeidsoppgaver, standarder og prosedyrer

utføre arbeid etter regler for helse, miljø og sikkerhet og foreta risikovurderinger

velge sammenføyningsmetode og utføre sammenføyninger i henhold til

arbeidsoppgaver og materialtype

bearbeide materialer i henhold til arbeidsoppgaver

beskrive egenskapene og bruksområdene til materialene som er brukt i

arbeidsoppgaver, og beskrive alternative materialvalg (Udir, 2016)

4.1.2 Læreplanmål for faget dokumentasjon og kvalitet TIP Vg1

søke etter nødvendig informasjon for å kunne utføre arbeidsoppgaver

vise til regelverk og standarder som er relevant for arbeidet

vurdere eget arbeid i henhold til planer, tegninger, beskrivelser og standarder

forklare sertifikatkrav som kan regulere arbeidsutførelse innen teknikk og industriell

produksjon (Udir, 2016)

4.1.3 Læreplanmål for faget Tekniske tjenester TIP Vg1

bruke verktøy og utstyr i henhold til lover og forskrifter

foreta risikovurderinger i forhold til helse, miljø og sikkerhet

velge riktig håndverktøy og utstyr for service, vedlikehold og reparasjoner

demontere og montere maskinelementer og utstyr som er relevant for arbeidsoppgaver

planlegge og gjennomføre forebyggende vedlikehold på maskiner og utstyr

etterse og vedlikeholde verktøy og instrumenter (Udir, 2016)

6

4.2 RAMMER

I denne oppgaven benytter vi oss av verksted som er lagt til rette for kognitiv opplæring samt:

Toppmoderne sveise-maskiner fra Migatronic 273i med puls

3 Stk Esab Mag C251

1 Stk Esab Mig C340 PRO

Interaktiv tavle

Egenutviklet Power Point

Elever har pc og skrivesaker og de får bruke mobiltelefonen som kamera

4.3 LÆREFORUTSETNINGER:

7 elever. Alle gutter

Elevene er tatt inn for å gå på liten gruppe med noe tilrettelagt undervisning. Det er

utarbeidet IOP for elevene med de går for karakterer i faget. Dvs at de følger ordinær

læreplaner.

Bra sosialt miljø, vi kjenner elevene godt og har jobbet opp en god relasjon til alle

elevene i klassen, noe vi synes er det viktig i en slik klasse. Det er en god kjemi

mellom lærere og elever.

Alle elever har bestått sikkerhet og HMS opplæring

Noen av elevene har gode læreforutsetninger til å forstå praktiske oppgaver, noen har

IOP (individuell opplæringsplan)

4.4 LÆREPROSESS /ARBEIDSMÅTER Deduktiv arbeidsmetode

1. Del 1 er en forelesning med bruk av PowerPoint med en dialogisk fremføring, der vi

går i gjennom det vesentlige med det som omhandler sammenføyning, metode

MIG/MAG-sveising. Her bruker vi 2 økter

2. Del 2 er gruppearbeid som omhandler kontrollspørsmål fra side 172 fra boka

Produksjon.(Andersen, 2012) Spørsmålene blir lagt ut på ITS Learning, for enkelt å gi

en god tilbakemelding til elevene. Tid 2 økter

7

3. Del 3 blir en praktisk øvelse på verkstedet. Alle må prøve å sveise og regulere inn ny

og gammel MIG/MAG sveisemaskin. Her får elevene mulighet til å teste/forske på

den beste sveisemetoden for tynn plate sveis(kalsveisemetode). Elevene skal bruke 1.5

mm plate og lage en kilsveis på 250 mm med riktig a-mål. Tid 4 økter.

4. Del 4 blir en oppsummering av det vi har fått til. Elevene må forklare hva de har fått

ut av det å prøve og feile - med moderne og standard sveisemaskiner. Vi avslutter med

egenutviklet Kahoot om sveising. Tid 2 økter.(Her bruker vi gjerne spørsmål de har

fått fra før)

4.5 VURDERING: Det vil gjøres en kontinuerlig vurdering av elevenes arbeid i denne læringsprosessen, samt

innleveringer av det elevene har produsert. Her skal vi bruke «prøve/feile» som en metode.

Her vil vi finne ut av hva som er riktig eller galt, eleven for en god forståelse med det å stille

inn sveisemaskiner. Elevene må dokumentere hvorfor det gikk galt, og hvorfor det gikk riktig

i form av innlevering av bilder og tekst. Vi vil praktiserer en formativ vurdering og legger til

rette for en fremover melding, som er en tilbakemelding som overgis personlig ved en

utviklingssamtale. «Vurdering skal bidra til økt motivasjon og bedre innsikt i eget

læringsarbeid. Alle elever har behov for informasjon om sitt faglige arbeid og veiledning i

hvordan det kan forbedres for å bli motivert til ytterligere innsats» (Sylte, 2013)

8

Vi velger å bruke vurderingskriterier som finnes på Ndla.no

4.5.1 Vurderingskriterier for læreplanmål i produksjon VG1 TIP

Kompetansemål

Kjennetegn på lav

måloppnåelse

(karakter 2)

Kjennetegn på

middels måloppnåelse

(karakter 3−4)

Kjennetegn på høy

måloppnåelse

(karakter 5−6)

Velge utstyr og

arbeidsmetoder ut

fra arbeidsoppgaver,

standarder og

prosedyrer

Gjenkjenne og forklare

bruken av de vanligste

håndverktøyene og

verktøymaskinene i

faget

Kunne velge

hensiktsmessig verktøy,

utstyr, arbeidsmetoder

og standarder ut fra

arbeidsoppgave

Kunne velge

hensiktsmessig

verktøy, utstyr,

arbeidsmetoder og

standarder ut fra

arbeidsoppgave samt

begrunne valg av

verktøy, utstyr,

arbeidsmetoder og

standarder

Utføre arbeid etter

regler for helse, miljø

og sikkerhet og

foreta

risikovurderinger

Kunne velge riktig

personlig verneutstyr ut

fra de

arbeidsoppgavene som

skal utføres

Risikovurdere et arbeid

og velge riktig

verneutstyr ut fra dette

Risikovurdere et

arbeid og ut fra

risikovurderingen

eliminere

faremomenter slik at

ulykker ikke skal

forekomme

Velge

sammenføyningsmeto

de og utføre

sammenføyninger i

henhold til

arbeidsoppgaver og

materialtype

Forklare de vanligste

sammenføyningsmetod

ene

Beherske de vanligste

sammenføyningsmetod

ene og velge

sammenføyningsmetod

e ut fra materialer

Velge

sammenføyningsmeto

de ut fra materialer.

Begrunne sine valg

og utføre

sammenføyningen så

delen tilfredsstiller

produsentens krav

Bearbeide materialer

i henhold til

arbeidsoppgaver

Velge

bearbeidingsmetode for

de vanligste

materialene. Ha

oversikt over de

vanligste

bearbeidingsmetodene

Velge, utføre, beskrive

og forstå bruken av de

vanligste

bearbeidingsmetodene

etter enkle

arbeidsbeskrivelser og

på bakgrunn av

materialet i bruk

Velge, utføre,

beskrive og forstå

bruken av

bearbeidingsmetoder

etter sammensatte

arbeidsbeskrivelser

og på bakgrunn av

materialet i bruk

Beskrive

egenskapene og

bruksområdene til

materialene som er

brukt i

arbeidsoppgaver, og

beskrive alternative

materialvalg

Ha oversikt over de

vanligste materialene,

deres egenskaper og

bruksområder

Beskrive de vanligste

materialenes

egenskaper og

bruksområder. Forstå

bruken av materialer til

produksjon etter

arbeidsbeskrivelser

Forstå bruken av

materialer til

produksjon etter

sammensatte

arbeidsbeskrivelser

(Ndla.no, 2017)

9

4.5.2 Vurderingskriterier for læreplanmål i tekniske tjenester VG1 TIP

Kompetansemål

Kjennetegn på lav

måloppnåelse

(karakter 2)

Kjennetegn på middels

måloppnåelse

(karakter 3−4)

Kjennetegn på høy

måloppnåelse

(karakter 5−6)

Bruke verktøy og

utstyr i henhold

til lover og

forskrifter

Gjøre rede for lover

og forskrifter for de

verktøyene og det

utstyret du bruker

Kunne tolke og forstå de

lover og forskrifter som

gjelder for de verktøyene

og det utstyret du bruker

Kunne tolke og

forstå lover og forskrifter

som gjelder for de

verktøyene og det utstyret

du bruker. Kunne bruke

verktøy og utstyr i henhold

til lover og forskrifter

Foreta

risikovurderinger

med tanke på

helse, miljø og

sikkerhet

Vite om HMS-

regler og kunne

påpeke

faremomenter som

kan skape

arbeidsulykker og

skader på personer

og utstyr

Kunne utføre et arbeid

etter HMS-regler og kunne

påpeke og forebygge

faremomenter,

arbeidsulykker og skader

på personer og utstyr

Utføre arbeidsoppgaver

etter regler for HMS og

foreta risikovurderinger

med tanke på yrkesskader

og miljø

Velge riktig

håndverktøy og

utstyr for service,

vedlikehold og

reparasjoner

Forklare bruken av

de vanligste

håndverktøyene og

det vanligste

utstyret

Kunne velge

hensiktsmessig

håndverktøy og utstyr ut

fra arbeidsoppgaven

Kunne velge

hensiktsmessig

håndverktøy og utstyr ut

fra arbeidsoppgaven.

Kunne begrunne valg av

verktøy, utstyr,

komponenter og

arbeidsmetoder

Demontere og

montere

maskinelementer

og utstyr som er

relevant for

arbeidsoppgaver

Gjøre rede for de

maskinelementer og

det utstyret som er

relevant for

arbeidsoppgaven

Demontere og montere

maskinelementer/maskiner

etter ulike

arbeidsoppgaver

Demontere og montere

maskinelementer/maskiner

etter sammensatte

arbeidsoppgaver og

forklare komponentenes

oppbygning og virkemåte

Planlegge og

gjennomføre

forebyggende

vedlikehold på

maskiner og

utstyr

Finne fram til og

lese

serviceinstruksjoner

i en

reparasjonshåndbok

eller liknende

Kunne utføre periodisk og

forebyggende vedlikehold

av maskiner og utstyr i

henhold til instruksjoner

Kunne planlegge og utføre

periodisk og forebyggende

vedlikehold av maskiner

og utstyr med

risikovurdering

Etterse og

vedlikeholde

verktøy og

instrumenter

Finne fram og lese

serviceinstruksjoner

for aktuelle verktøy

og instrumenter

Kunne utføre periodisk og

forebyggende vedlikehold

av verktøy og instrumenter

i henhold til instruksjoner

Kunne planlegge og utføre

periodisk og forebyggende

vedlikehold av verktøy og

instrumenter. Kunne

risikovurdere, teste og

eventuelt justere

(Ndla.no, 2017)

10

4.5.3 Vurderingskriterier for læreplanmål i dokumentasjon og kvalitet VG1 TIP

Kompetansemål

Kjennetegn på lav

måloppnåelse

(karakter 2)

Kjennetegn på

middels

måloppnåelse

(karakter 3−4)

Kjennetegn på høy

måloppnåelse

(karakter 5−6)

Søke etter nødvendig

informasjon for å

kunne utføre

arbeidsoppgaver

Søke etter

nødvendig

informasjon med

veiledning

Søke etter nødvendig

informasjon og bruke

informasjonen for å

kunne utføre

arbeidsoppgaven

Søke etter nødvendig

informasjon samt bruke

og tolke informasjon for

å kunne utføre

arbeidsoppgaver

Vise til regelverk og

standarder som er

relevante for arbeidet

Vise til regelverk

og standarder som

brukes i industrien

Finne fram og vise til

aktuelle regler og

standarder for

arbeidsoppgaver

Finne fram aktuelle

regler og standarder for

arbeidsoppgaver samt

bruke og følge disse

Vurdere eget arbeid i

henhold til planer,

tegninger, beskrivelser

og standarder

Gjøre rede for

viktigheten av

vurdering av eget

arbeid

Utføre enkle

vurderinger av egne

arbeidsoppgaver

Vurdere eget arbeid i

henhold til planer,

tegninger, beskrivelser

og standarder

Forklare sertifikatkrav

som kan regulere

arbeidsutførelse innen

teknikk og industriell

produksjon

Gjøre rede for

sertifikatkrav innen

teknikk og

industriell

produksjon

Beskrive sertifikatkrav

og ulike metoder for

sertifisering innen

teknikk og industriell

produksjon

Beskrive, forklare og

vurdere sertifikatkrav

og ulike metoder for

sertifisering i henhold

til arbeidsoppgaver

(Ndla.no, 2017)

5 GJENNOMFØRING AV UNDERVISNINGS ØKT

Gjennomføringen av undervisningsøkten fungerte godt. Elevene fulgte godt med, og ny

teknologi virket spennende for de. Litt utfordrende var det å få de til å forstå at vi må lære oss

et «gammelt» apparat i tillegg, de mente at vi ikke hadde behov for det så lenge det fantes

maskiner hvor vi ikke behøver å tenke selv i så stor grad. Så lenge man har fokus på å lære de

grunnleggende sveiseteori så tror vi de vil kunne tilegne seg denne forståelsen. Det som etter

hvert viste seg var at de med høyest interesse etterstrebet å kopiere den synergiske maskinens

egenskaper på en eldre manuell maskin. Prosessen gav også de som føler at de ikke har

behersket sveising en ny giv, da de plutselig klarte å sveise korrekte strenger umiddelbart. Her

så vi også nok en grunn til at det er lurt å ha denne teknologien tilgjengelig for å kunne

differensiere vanskelighetsgraden ift. elevenes utgangspunkt. Alt i alt virket det som om

elevene hadde et godt fokus på sveising, og det å skape litt debatt rundt hvilken teknologi man

mener er best gjorde at vi fikk engasjert flere. Det dukket også opp kunnskaper hos elevene

11

som vi ikke visste at de hadde tilegnet seg gjennom denne prosessen, noe som gir oss et bedre

vurderingsgrunnlag videre.

6 REFLEKSJON OG FORANKRING AV EGET LÆRINGSUTBYTTE I EMNE 3000

I denne oppgaven har vi hatt fokus på teknologi innen eget fagområde, og laget en

undervisnings økt hvor vi har fått implementert både elementære VG1 læreplanmål, og vi har

fått vist frem hvordan teknologi benyttes i sveiseindustrien. I tillegg har vi fått

dybdekunnskap om bl.a synergiske sveiseprogrammer, pulssveising og hvilke produsenter

som fokuserer på hva innen denne teknologien. Dette gjør at oppgaven er forankret i

læringsutbyttebeskrivelsen ved at vi både har tilegnet oss kunnskaper om teknologi innen eget

fagfelt, og hvordan denne påvirker yrkesutøvelsen. Dette har også elevene våre fått opp

øynene for. Vi har skapt grobunn for ferdigheter hvor vi med hjelp av de yrkesdidaktiske

prinsippene kan involvere elevene til å konkretisere læringsinnholdet, reflektere rundt dette,

og se verdien av innholdet. I tillegg har vi fått dypere innblikk i et fagområde,

dybdekompetansen er utviklet. Det har også vært en god erfaring rundt tilegnelsen av generell

kompetanse knyttet til didaktisk arbeid, vi kan se tilbake på gjennomføringen av

undervisningsøkten og trekke konklusjoner som gir oss en generelt bedre forståelse av

didaktiske virkemidler og implementeringen av disse i yrkesutøvelsen og yrkesfaglærer-

rollen. Vi føler også at vi har klart å utvikle et undervisningsopplegg som vekker elevenes

evne til å kritisk vurdere valg av metoder til bruk i yrkesutøvelsen, og vi har laget ei økt som

skaper stor relevans til teknologiske fokusområder innen sveisefaget. Dette har vi fått til uten

å favne så bredt at elevene ikke klarer å henge med, d.v.s de har hatt muligheten til å jobbe

fokusert med noe de har kjennskap til og samtidig fått breddeinnsikt i hvilken teknologi som

finnes og at teknologi de kjenner igjen også benyttes i yrkesutøvelsen. Alt i alt synes vi dette

har vært en god og lærerik prosess både for oss som yrkesfaglærere, og for våre elever.

12

7 KILDER

Andersen, J. K. (2012). Produksjon : faktabok (2. utg., bokmål. ed.). Oslo: Gyldendal

undervisning.

Ndla.no. (2017). Vurderingskriterier for læreplanmål VG1 TIP. Retrieved from

http://ndla.no/nn/node/74364?fag=35

Sylte, A. L. (2013). Profesjonspedagogikk : profesjonsretting/yrkesretting av pedagogikk og

didaktikk. Oslo: Gyldendal akademisk.

Udir. (2016). Læreplan i felles programfag i Vg1 teknikk og industriell produksjon (TIP1-01).

Oslo: Udir.no Retrieved from https://www.udir.no/kl06/TIP1-01.

Wikipedia. (2017). Didaktisk relasjonstenkning. Retrieved from

https://no.wikipedia.org/wiki/Didaktisk_relasjonstenkning

13

8 VEDLEGG

8.1 VEDLEGG 1 POWERPOINT TIL UNDERVISNINGEN

Lysbilde 1

Lysbilde 2

14

Lysbilde 3

Lysbilde 4

15

Lysbilde 5

Lysbilde 6

Lysbilde 7

16

Lysbilde 8

Lysbilde 9

Lysbilde 10

17

Lysbilde 11

Lysbilde 12

18

8.2 VEDLEGG 2 KONTROLLSPØRSMÅL. DEKKGASSVEISING 1 Hva menes med dekkgassveising?

2 Hva er det som skiller MIG-sveising og MAG-sveising fra hverandre?

3 Hvordan blir tilsett materialet tilført ved MIG-sveising og MAG-sveising?

4 Nevn noen dekkgasser som brukes ved MAG-sveising.

5 Hvilken funksjon har dekkgassen ved MIG- og MAG-sveising?

6 Bruker vi den samme dekkgassen når vi sveiser vanlig konstruksjonsstål, og når vi

sveiser aluminium?

7 Må vi bruke sveisemaske når vi sveiser MIG/MAG, eller kan vi bruke sveisebriller?

8 Forklar hva kortbuesveising og spraybuesveising er.

9 Vil du bruke kortbuesveising eller spraybuesveising når du skal sveise en 8 mm plate?

10 Hvilke materialer egner MAG-sveising seg best til?

11 Hvilke helseskader kan økt ozoninnhold i sveiserøyken føre til?

12 Hva er buespenning?

13 Hvordan blir trådmatingshastigheten regulert?